Glimt nr. 4 - 2011

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

NR. 4 - desember 2011

www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

PAIN PROPOSAL RAPPORT - NORSK

Hjelp...

...kanværeetgodtalternativ!

Kontakt oss for medlemskap i dag!

Hjelp...

...kanværeetgodtalternativ!

Det nærmer seg jul igjen. Julen innebærer jo så forskjellige minner for den enkelte av oss. Måtte dem som leser dette bli fylt av gode minner og positive opplevelser, og måtte de av dere som sliter hardt med smerter, allikevel kunne få en god og koselig julefeiring. Nå når det nærmer seg slutten av året, er det naturlig at vi ser fremover mot nye muligheter. Og at 2012 må bli et godt år for oss med kroniske plager.

26. oktober arrangerte Pfizer åpent møte om kroniske smerter i Oslo. De som ble invitert til møte var personer med kroniske smerter, pårørende, helsepersonell og de som ellers var inter-essert i temaet. Det møtte opp over 100 personer for å høre på foredrag av leger, pasient og vår forening. Foreningens leder Sigurd Seim holdt blant annet foredrag om hvor viktig aktør foreningen er i Norge. I denne utgaven av Glimt kan dere lese mer om om den norske rapporten Pain Proposal. Rapporten fokuserer på hvordan kroniske smerter behandles her til lands, og den har blitt utviklet sammen med eksperter som Harald Breivik og Per Egil Haavik.

Igjen vil vi i foreningen minne på dere som har flyttet og som har endret adresse i løpet av 2011. - Meld adresse endring til oss slik at vi kan nå ut med informasjon, samt vårt medlems-blad. Ta kontakt med oss, kontaktinformasjon finner dere bakerst i bladet eller du kan gå inn på vår nettside for adresse-endring.

Neste utgave av Glimt kommer ut i mars, og har dere noe stoff til bladet som er av interesse for andre, så ta kontakt med redaksjonen. Ellers vil jeg ønske alle våre lesere og bidrags-ytere som har sendt innlegg til bladet gjennom det siste året, en riktig god jul og et godt nytt år!

Med vennlig hilsen Frode Tangedahl Strømø

3www.kroniskesmerter.no • Glimt 4/2011

Sentralstyreleder: Sigurd SeimNestleder: Hildur LarsenSekretær: Åse Skarde HøilandKasserer: Birger AamAnsvarlig redaktør: Frode T. StrømøGrafisk design: Frode T. StrømøTrykk: UnitedPress TrykkeriOpplag: 1500Forsidefoto: Yaymicro.comAnnonsesalg: Kontakt redaksjonen

Annonser: Redaksjonen kan være behjelpelig med grafisk produksjon av annonser. Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artik-kelens innhold.Innlegg og artikler sendes i digitalt format til redaktøren.

Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

Innhold:

Norsk rapport: Pain Proposal

Medlemsbladet Glimt utgis av:Foreningen for kroniske smertepasienterPostbok 154 Nesttun, 5852 BergenMobil: 55 91 13 41/ 970 03 332Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.no

3 Redaktørens hjørne4 Leders spalte6 TEMA: Pain Proposal rapport14 Litteratur16 Aktuelt17 Leserbrev20 Smerteklinikker i Norge 22 Glimt fra lokalavdelingene28 Matoppskrift30 Humorsiden31 Kryssord32 FKS styre og lokallag

Følg oss på:

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

http://twitter.com/kroniskesmerter

Ansvarlig redaktørFrode T. Strømø

Månedens ordtak:Livet er like umåtelig stort og dypt som stjernenes av-grunn over oss. Vi kan bare se inn i det gjennom et lite kikkehull - vårt eget personlige liv. Franz Kafka

Leder i FKSSigurd Seim

4 Glimt 4/2011 • www.kroniskesmerter.no

Kjære venner i Adventstiden!

Bergen, den 11. desember 2011!

Hva er Advent og Adventstiden?Advent er ventetiden før jul. Ordet advent betyr egentlig Herren kom-me, og har blitt brukt som navn for denne ventetiden helt siden slutten av 400-tallet. Første søndag i ad-vent, markerer begynnelsen på kir-keåret, denne faller alltid mellom 27. november og 3. desember.I protestantiske og katolske kirker varer adventstiden 4 uker mens det i den reformerte kirken i Nederland og den anglikanske kirken ikke mar-keres noen advent. I ortodokse kir-ker varer advent 6 uker.

Adventstiden er også forbundet med faste. Ca. år 480 ble det bestemt at hver mandag, onsdag og fredag i ad-vent skulle man faste. Dette for å si-kre åndelig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. Mange katolske land praktiserer fremdeles fastereglene. I protestantiske land har ikke reglene hatt stor betydning siden 1500-tallet. I det norske bondesamfunnet var det likevel innskjerping på kostholdet i ukene før jul.

Noen steder i Norge startet tiden med måtehold den 23. november, som er St. Clements dag, Det var en regel om at fra nå av og frem til jul skulle barna få mindre mat, slik at de ville bli ekstra glade over den fete

maten i julen. Blant fastematen sto fisk høyt – det er kanskje derfor vi fortsatt ser at det er høysesong for lutefisk på norske restauranter i ad-ventstiden.

Advent i våre dager!I våre dager kan advent likevel ikke sies å være preget av måtehold. De mange julebordene som bugner av mat og drikke har ført til at advent snarere har blitt en tid for fråtsing. Adventstiden brukes til storstilt shopping av julegaver. I advent er butikkene ofte søndagsåpne og man-ge shoppingsentre har svært lange åpningstider og det er ikke uvanlig med nattåpne butik-ker. Mange baker jule-kaker og å går på julekonserter eller juleforestillinger. Mer eller mindre preger tidspresset oss – uten at en del av oss ikke vet hva enn skal oppnå. Er vi blitt noe gla-dere og lykkeligere på grunn av det??? Ja? Nei?

Rett nok er mange av oss mer sosial i desember. Er vi mer sosial med dem som vi allerede omgås med? Eller omgås vi de som føler seg ensom, forlatt, ikke god nok, og som ikke

når opp til det materielle jaget i jule-tiden?

Etter den tragiske hendelsen som skjedde i Norge i sommer, så var det flere av våre gode menneskekjenne-re i landet som uttalte at noe av det fine i det tragiske - var at Nordmenn hadde stoppet opp og oppdaget at de hadde følelser!

Kanskje det er følelser vi søker spe-sielt i denne tiden. Tid for seg selv, Tid til refleksjon, Tid til livsglede, Tid for hverandre, Tid for omsorg og varme … osv. Hvis det er det – så gjør det da! Kanskje vi kunne dele

dette med de men-nesker som faller utenfor fellesskapet.

Når jeg feirer jule-kveld med min fa-milie – vil det samti-dig være noen men-nesker i vår forening som føler at ensom-heten er ekstra sterk, smertene er ekstra intense, sorg over å

være alene eller å ha tapt helse er å kjenne på. Paradokset er at samtidig som juletiden er inkluderende – så er den også iskaldt ekskluderende.La oss i FKS hjelpe hverandre med å være ekstra synlige likemenn i denne høytiden. La oss slå et slag for


Behandlingsreiser til utlandet er evaluertSintef har på oppdrag fra Helsedirek-toratet evaluert ordningen med be-handlingsreiser til utlandet. FFO og flere av våre medlemsorganisasjoner har bidratt i arbeidet. ffo.no

Smånotiser

Ny leder i Unge funks-jonshemmedePå generalforsamlingen til Unge funksjonshemmede 5. og 6. novem-ber ble Anne Kathrine Wexels Wold valgt til ny styreleder. Hun tar over ledervervet etter Adrian Tollefssen. Ny nestleder i styret er Mads Andre-assen. ffo.no

De fleste saker som meldes inn til landets Pasient- og brukerombud han-dler om spesialisthelsetjenesten. Nå etterlyses flere saker fra pasienter, brukere og pårørende som tar for seg kritikkverdige forhold i kommunenes helse- og sosialtjeneste. ffo.no ■

Bruk ditt Pasient- og brukerombud!

Hvordan gi alle et godt botilbud?FFO har hatt boligmeldingen NOU 2011:15 Rom for alle på høring. I vårt høringssvar er vi svært positive til ut-valgets forslag om endringer i låne- og tilskuddsordningene. Dette vil gjøre at økonomisk svakstilte funksjonsh-emmede og kronisk syke for første gang kan bli innlemmet i målsetnin-gen om at flest mulig skal eie sin egen bolig. ffo.no

- Ekstremt viktig at vi lykkes!Regjeringens jobbstrategi stod på dagsorden da arbeidsminister Hanne Bjurstrøm innledet på FFOs Kongress 26. november. Hun viste til en god prosess om strategien de to siste årene hvor hun blant annet har samarbeidet nært med FFO, som i sin tid lanserte ideen om en egen jobbstrategi. ffo.no

Annonsering?Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

at et menneske du kjenner føler seg bruklig, velkommen og verdsatt. In-viter en som strever inn i høytiden, og del den med vedkommende.

Vi i FKS kan ha et hjerterom for nettopp dem – ved å sende dem en god tanke, ta en telefon, besøke en som strever eller invitere en ekstra inn i vår julefeiring.La julen være preget av Raushet, Hjerterom, Respekt og Inkludering.

Med disse tanker og på vegne av Sentralstyret ønsker jeg alle

En God og Hjertevarm Jul og Et Godt Nytt År 2012.

Hilsen Sigurd Seim.FKS, Landsleder.

Advent av Inger Hagerup

Et dikt til refleksjon og ettertanke!

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede.Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned. For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred

på denne lille jord, hvor menneskene bor.

1

Bedre håndtering av kronisk smerte – i dag og i framtiden

Norway


TEMA - PAIN PROPOSAL RAPPORT, NORSK


Pain Proposal er et intiativ på europeisk nivå, støttet og initiert av Pfizer (unrestricted fund) og utarbeidet av en gruppe europeiske eks-perter innen feltet kronisk smerte.



Pain Proposal rapport - norsk

Bedre håndtering av kronisk smerte - i dag og i framtiden

26. oktober arrangerte Pfizer åpent møte om kroniske smerter hvor personer med kroniske smerter, pårørende, helsepersonell eller interessert i temaet var invitert.Det møtte opp over 100 personer for å høre på foredrag av lege, pasient og pasientforening.

ForordDer finnes ingen entydig definis-jon av kronisk smerte og det har lenge vært vanskelig å fastslå hvor utbredt problemet er. Men nyere anslag viser at omkring hver femte person i den voksne, europeiske befolkningen lider av kroniske smerter. Enkeltindivider, pårørende, helsevesenet og stor-samfunnet betaler en høy pris for dette. (1) Men likevel har ikke kro-nisk smerte blitt prioritert på lik linje med andre helseproblemer av samme betydning.

Kronisk smerte kan beskrives som «en smerte som har vart lenger enn en sykdom eller skade vanligvis ville brukt på å leges», og i mangel på andre kriterier beregnes det til å være 3–6 måneder. (2) Vurdering og behandling av kronisk smerte hører ikke inn under en enkelt medisinsk disiplin, og derfor blir veien mot en korrekt diagnose og tilfredsstillende behandling ofte oppstykket, vanskelig og kostbar.Pain Proposal-prosjektet ble opprettet for å prøve å skape en kon-sensus, et enhetlig syn på hvilke konsekvenser kronisk smerte har for de europeiske landene. Man ønsket også å vise at der er data som gir god grunn til øyeblik-

kelig handling for å endre mangler i styring og behandling av kronisk smerte og å vise hvordan pasienter med kronisk smerte kan behandles på en mer effektiv måte enn i dag. Dette initiative har samlet ekspert-er i kronisk smerte fra hele Europa slik at de har kunnet dele kunnskap og erfaring, og vist til gode eksem-pler på organisering og behandling fra de enkelte land.På den måten har man vært i stand til å legge frem gode og konstruk-tive forslag til veien videre.

Denne rapporten fokuserer på hvordan kronisk smerte behan-dles i Norge, og den har blitt utviklet sammen med følgende eksperter som deltar i Pain Pro-posal-prosjektet:

Harald Breivik,Professor (em)Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus, Riks- hospitalet, Avdeling for smertebe-handling

Per Egil Haavik,Seksjonsoverlege, Smerteklinik-ken, Stavanger Universitetssjuke-hus

Kroniske smerter i Norge i 2010Nye data for 2010* viser følgene kroniske smerter har for enkelt-mennesker, både profesjonelt og privat, mens de strever med å få riktig behandling for smertene de lider av, eller en diagnose. Dataene viser også at helsepersonell trenger mer støtte og undervisning i be-handling av kronisk smerte.

Mennesker med kronisk smerte venter i årevis på å få en dia-gnose• Nesten halvparten (44%) av kro-nisk smertelidende måtte vente i over et år på en diagnose• 65% sier at de ikke får god nok behandling for smertene

Når kroniske smertepasienter ikke får tilfredsstillende behan-dling, kan det få følger for ar-beidsevnen deres• 2/3 sier at arbeidssituasjonen de-res er direkte påvirket av de kro-niske smertene, og i gjennomsnitt er 1/3 av de som lider av kroniske smerter, ikke i stand til å jobbe• Selv når de kan jobbe, føler smer-telidende at den kroniske smerten hindrer dem i å utføre jobben deres 30% av tiden


Til tross for smertetilstanden ønsker mennesker med kroni-ske smerter å jobbe og å bidra til samfunnet• 90% har et sterkt ønske om å være en aktiv samfunnsdeltaker• Nesten en femdel av smerteli-dende er red for å miste jobben på grunn av smertene, og halvparten er redd for at smerten vil hindre dem i å utvikle karrieren

Kronisk smerte påvirker forhold og privatliv• 4/10 av kronisk smertelidende mener at det har en negativ virkning på familie og venner, og over en tredel føler at de er blitt isolert på grunn av smertene

Pas opplever at andre kan ha en negative holdning til kroniske smerter• 4/10 mener at andre tviler på at smertene deres er ekte• 7/10 føler at det er manglende bevissthet om kroniske smerter, og 1/3 er blitt beskyldt for å bruke smerte som en unnskyldning for ikke å jobbe

Allmennleger trenger mer op-plæring i kronisk smerte• 1/3 av legene som var med i un-dersøkelsen, føler seg trygge på hva de skal gjøre hvis en pasient fremdeles klager over smerter et-ter behandling• 8 av 10 leger vil gjerne ha mer opplæring, særlig i behandlingen av kroniske smerter og retning-slinjer for videre henvisning og behandling

* Pfizer chronic pain study, September, 2010

SammendragNorge ligger på smertetoppen i Europa. Det er dokumentert i fire større undersøkelser at 30% av den norske befolkningen lider av kroniske smerter. (3) Av de med plagsomme og langvarige smerter har kun 8% vært hos spesialist i håndtering av kroniske smerter. (4) Konsekvensene er store både for pasientenes livskvalitet (5) og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.(6)

Kronisk smerte – prevalens og konsekvenserTall fra en stor europeisk under-søkelse (7) viser at 30% av den nor-ske befolkningen lider av moderate til sterke kroniske smerter. Tre an-dre norske rapporter har lignende funn. (8) Til sammenligning er tal-lene for Sverige og Danmark om-kring 20%. (9) På Island er det over 30% som lider av kroniske smerter (Gunnarsdottir S et al Scan J Pain 2010;1(3).

«Så mye som halvparten av uførhetstilfellene i Norges skyldes kroniske smertelidelser.» (Folkehelserapporten 2010)

De vanligste årsakene til kronisk smerte er muskel- og skjelettsyk-dommer. Det er flest kvinner som lider av kroniske smerteprob-lemer. Dette øker til over 40% ved 60–70-årsalderen, og de er også i større grad uføretrygdede og syke-meldte pga kroniske smerter uten alvorlig bakenforliggende sykdom. (10) Kroniske smerter fører også ofte til dårligere psykisk helse. Angst, depresjon, søvnplager og suicidaltanker er ofte knyttet til vedvarende smerteproblemer. (11) Så mange som 28% av pasienter

med kroniske smerter er blitt diag-nostisert med depresjon, (12) og det er trolig en av de viktigste risiko-faktorene for psykiske plager. (13) Helserelatert livskvalitet er like dårlig eller dårligere hos pasien-ter med kroniske smerter som hos kreftpasienter i livets sluttfase. (14)

Oppfordring til handling• Øke bevisstheten om kronisk smerte som helseproblem• Øke kunnskapen i befolkningen, blant helsepolitikere, administra-tive organer og helsepersonell• Bedre samarbeidet mellom førstelinjehelsetjenesten og spesi-alisttjenesten• Bedre finansieringen av smerteklinisk virksomhet.

Norske nøkkeltallProsentandel av den voksne norske befolkningen som lider av kroni-ske smerter 30%.

Andel av pasienter med langvarige smerter som har vært til utredning/behandling hos smertespesialist 8%.

Prosentandel av kroniske smerte-pasienter som mener de lider av depresjon pga sine smerter 28%.

Antall timer undervisning i behan-dling av kroniske smerter for me-disinstudenter ved norske univer-sitet utenom NTNU i Trondheim. De har i alt 36 timer, færre enn 10.

(Tall fra Survey of chronic pain in Europe, Breivik et al, 2006 P. Borchgrevink ; H. Breivik, person-lig meddelelse)



Kronisk smerte i helsesystemet: smertebehandling og retningslinjer

SmertebehandlingDe fleste pasienter med smerter går først til fastlegen. Smertekon-sultasjoner står for over 50% av alle besøk hos fastlegen (15). Ofte sendes pasienten videre til spesial-isthelsetjenesten og organspesiali-ster for å finne bakenforliggendeårsak. Det er først i tredje runde at pasienten henvises til en tverrfa-glig smerteklinikk. Tverrfaglige smerteklinikker kan ha anestesio-log, nevrolog, psykiater, psykolog, revmatolog, spesialist i allmen-nmedisin, og andre relevante le-gespesialister, fysioterapeuter og spesialsykepleiere knyttet til sta-ben.

I en undersøkelse hadde bare 8% av pasienter med moderate til sterke kroniske smerter vært til en smertespesialist. (16) Manglende tilgjengelighet og manglende kapasitet ved smerteklinikkene er et stort problem (17), og kon-sekvensene er dels feilbehandling og ofte overforbruk av unødven-dige undersøkelser, dyre inngrep og medisiner. Disse midlene kunne ha blitt brukt til effektiv behandling av sterkt lidende pasi-enter med sammensatte kroniske smertetilstander.

Manglende spesialistutdannelse, manglende undervisning om smerte i spesialistutdannelser og lite undervisning på de fleste me-disinstudiene er noen av årsakene til at kompetansenivået gener-elt sett er lavere enn ønsket blant norske leger. Ved medisinstudiene i Norge undervises det ca. 6–10

timer i behandling av kroniske smerter. Et unntak er NTNU i Trondheim der studentene får i alt 37 timer i løpet av studiet. Inter-essen for et frivillig tilbud til stu-dentene i Oslo fra høsten 2010 har vært stor, og viser at det er økende oppmerksomhet rundt dette fag-feltet blant medisinstudentene.

Smertespesialist er ingen formelt godkjent spesialitet i Norge, og dermed kan hvem som helst åpne en ”smerteklinisk” praksis. Fordi HOD og legeforeningen er svært restrictive med etablering av nye subspesialiteter, er ideen om «kom-petanseområder» innen ulike spe-sialiteter mer realistisk. «Kom-petansekrav» i smertebehandling har fungert utmerket i Finland i mange år, mens Sverige har en egen subspesialitet i smertebehan-dling (algologi). I begge nabolan-dene våre er det derfor formelle krav til utdanning og erfaring for å kunne bli godkjent av helsemyn-dighetene som specialist i håndter-ing av pasienter med langvarigesa-mmensatte smertetilstander.

Et krav om «spesiell kompetanse i smertebehandling» i Norge ville, som i Finland kunne gjelde for leger fra ulike hoved spesialiteter, basert på erfaringsbasert op-plæring og kurs. Dermed vil man kunne få en faggruppe med tver-rfaglig bakgrunn, som vil kunne fungere som et godt tilbud og som et kvalitetsmål for alle som vil drive avansert , effektiv behan-dling av pasienter med langvarige smertetilstander. Et utmerket ut-danningstilbud har eksistert i 10 år på Nordisk basis, arrangert som en to-årig utdannelse i regi av Scan-dinavian Society of Anaesthesiol-

ogy and Intensive Care Medicine.

RetningslinjerDen norske legeforening har gitt ut «Retningslinjer for smertelin-dring» (18), som omhandler alle typer smerte, deriblant også be-handling av kroniske smerter. (19) I og med at de ikke er utgitt av et myndighetshavende organ, blir de fulgt i varierende grad. Det er øn-skelig at slike terapianbefalinger blir utgitt av Helse- og Omsorgs-departementet og Helsedirektora-tet slikat man kan sette krav til at retning-slinjene følges. Statens legemid-delverk ga i 2002 (oppdatert 2008) ut en «Terapianbefaling: Bruk av opioider ved behandling av non-maligne smertetilstander». (20) Den gir klare retningslinjer for bruk av opioider både for førstelin-jehelsetjenesten og spesialister.

1 av 10 er uføretrygdet i Norge. I halvparten av tilfellene er år-saken kronisk smerte

Muskel- og skjelettlidelser med smerter utgjorde 40% av fraværsdager som ble dekket avfolketrygden i 2009

I gjennomsnitt er kroniske smertepasienter i full- eller del-tidsjobb sykemeldt 11 dager iløpet av et halvår

25% av kroniske smertepasien-ter har mistet jobben på grunn av smertetilstandenTall fra Folkehelserapporten 2010 og Survey of chronic pain in Eu-rope 2006

Kronisk smerte i et politisk og helseøkonomisk perspektiv


Flere undersøkelser og doktorgrad-er fra Danmark (21), konkluderer med at behandling ved tverrfaglige smerteklinikker er den mest ef-fektive måten å behandle kroniske smerter på. I forhold til behandling hos allmennlege fører det til re-dusert forbruk av helsetjenester og gir best livskvalitet for pasienten.

«Behandling og oppfølging ved den tverrfaglige smerteklinikken ved Rigshospitalet i København sparer storsamfunnet mer enn det dobbelte av hva det koster å holde smerteklinikken i gang, samtidig som pasientenes livskvalitet bed-res betydelig.»

Lignende undersøkelser mangler i Norge. For å skape større engasje-ment omkring kronisk smerte og å få til endringer på helsepolitisk nivå, trenger vi data som viser den samfunnsøkonomiske gevinsten ved bedre smertebehandling.En av årsakene til at kroniske smertepasienter havner langt nede på listen når pengene i helsebud-sjettene skal fordeles, er at denne type behandling gir dårlige inntek-ter for sykehusene. Finansieringen av behandlingen av akutte helsetil-stander er høyere enn finansier-ingen av behandling av kroniske, sammensatte smertetilstander ved de tverrfaglige smerteklinikkene. Et sykehus med sparekniven på strupen vil dermed lett velge bort denne type ressurskrevende (i form av personell med spesialkunnskap) behandling. Dette fører til en ab-surd situasjon hvor det som sam-funnsmessig er god helseøkonomi, er ulønnsomt og dårlig økonomi for sykehusene.

Det er ikke nok at politikerne krev-

er satsing på behandling av kronisk smerte uten at det følges opp med øremerkede midler.

LovgivningPasientrettighetslovenI 1999 kom pasientrettighetsloven som gir rett til behandling hvis en person lider av helsetilstand som er så alvorlig at den vil føre til tidlig død eller redusert livskvalitet hvis den ikke behandles, dersom det finnes effektiv og kostnadseffektiv behandling. Men loven ble håndhe-vet ulikt fra landsdel til landsdel. I 2009 ble det utarbeidet en nasjonal veileder for kroniske smertetil-stander. Den viser hvem som skal prioriteres ved smerteklinikker og hva som er en akseptabel ventetid. Den varierer fra 2 uker for svært alvorlige, subakutte smertetil-stander til 16 uker for kroniskesmertetilstander med mindre al-vorlig prognose. Det vanlige har vært at slike pasienter må vente i et par år og mer. Disse nasjonale retningslinjene har enda ikke ført til dramatiske endringer:Pasienter med langvarige smer-tetilstander venter fremdeles lenge på å komme til vurdering på en tverrfaglig smerteklinikk. Dette fører til ventelistebrudd pga kapa-sitetsmangel. Men det synes også å føre til manipulasjon av prosessen slik at en pasient ikke får tildelt rettighetene fordi den som vurder-er henvisningen kan si at det ikke finnes effektiv behandling. Dette vil skjule et behov for større og bedre tilbud til pasienter med sam-mensatte og invalidiserende smer-tetilstander. Når smerteklinikkene er få, fører det til at mange smerte-pasienter får svært lang reisetid. Slike pasienter trenger flere kon-sultasjoner, og for en som lider av

kroniske smerter kan det dermed bli et stort problem å kunne dra til smerteklinikken.

Refusjon av dyre medisiner til kroniske smertetilstanderI 2008 sendte Helse- og omsorgs-departementet ut forslag til nye refusjonsregler for utgifter til legemidler for smertebehandling. Norsk smerteforening ga sterk støtte til forslaget slik at en mer rettferdig refusjon av legemidlertil behandling av kronisk smerte kunne komme i stand. (23) Dette førte til et nytt punkt i blåreseptordningen: «Kroniske, sterke smerter», som har gjort det enklere å få refundert utgifter til smertelindrende legemidler. Men det må søkes spesielt om refusjon av denne typen legemidler. For de mest kostbare medikamentene kreves der spesialistsøknad, og da søknadene behandles ulikt fra region til region fører dette til at pasienter som ofte lider under dårlig økonomi kan få avslag på søknader som burde ha blitt god-kjent.

Hovedutfordringer - Hva må endres?

Øke kunnskapsnivået - Økt fokus på kronisk smerte for medisinstudenter.

Øke kunnskapsnivået - Økt fokus på kronisk smerte in-nenfor spesialistutdanning, særlig allmennmedisin, men alle spesi-alistutdanninger må kunne mer om problemene omkring kronisk smerte.



Manglende formelle krav til ”smertespesialister” - Opprette formelle kompetan-sekrav for de som vil behandle pasienter med sammensatte langvarige smertetilstander.

Manglende samarbeid mellom spesialist og fastlege - Bedre samarbeid mellom spe-sialister og fastleger omkring pasienter med sammensatte og langvarige smertefulle helsep-roblem, vil frigjøre midler som brukes på unødvendige og dyre undersøkelser pga manglende kompetanse hos fastleger.

Øke antall tverrfaglige smerteklinikker - Bedre finansiering av smerte-klinikkvirksomhet og krav om at alle sykehus med primærfunk-sjon bør ha et smertemedisinsk tilbud, og alle sentralsykehus og regionsykehus bør ha tverrfaglige klinikker.

Hva fungerer godt?Pasientrettighetsloven fra 1999 og de nasjonale veilederne fra 2009 for iverksetting av loven, gir smertepasienter lovfestet rett til behandling innen 16 uker. Hvis dette følges opp i praksis vil det representere et stort fremskritt. I tillegg til at pasientene kan kom-me fortere til dersom det finnes smerteklinikk med adekvat til-bud, har veilederne også gjort det enklere for smerteklinikkene å prioritere pasienter med ret-tigheter. Imidlertid fører ikke disse forbedringene automatisk til økt kompetanse eller større kapa-sitet ved smerteklinikkene. Bedre ordninger for refusjon av smerte-

medisin er også et fremskritt, men rettighetsvurdering og rett til re-fusjon av dyre medisiner vurderes fremdeles ulikt rundt om i Norge.Generelt kan man si at det norske helsevesen har et godt fastlegesys-tem. Et førstelinjesystem som fun-gerer, er et godt utgangspunkt for å bedre samarbeidet mellom spesi-alister og allmennpraktikere.

«Et bedre samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjen-esten er ønskelig, og ville ført til at mange pasienter får raskere hjelp og diagnose.» (P.E. Haavik, Pain proposalkonferansen, Brussel, 2010)

Der har skjedd positive endringer på dette området de siste årene, og på lenger sikt er der grunn til å håpe på en bedre situasjon for dem som lider av kroniske smerter.

Hva haster?Det er et stort behov for norske data som bekrefter at smerteklin-isk behandling er samfunnsøko-nomisk lønnsomt. Norsk Smer-teforening (NOSF) har startet et nasjonalt prosjekt for å dokumen-tere effekten av smerteklinisk virksomhet. Godt dokumenterte samfunnsøkonomiske argumenter er nøkkelen til en reell satsing med øremerkede midler som vil gjøre det lønnsomt for helseforetakene å satse på smerteklinikker. Økt oppmerksomhet og kunnskap vil være drivkraften for å få i stand endringer på alle nivå.

Oppfordring til handling• Øke bevisstheten om kronisk smerte som helseproblem• Øke kunnskapen i befolkningen, blant helsepolitikere, administra-

tive organer og helsepersonell• Bedre samarbeidet mellom førstelinjehelsetjenesten og spes-ialisttjenesten• Bedre finansieringen av smerteklinisk virksomhet

Referanse1 Breivik H, Collett B, Venta-fridda V, Cohen R, Gallacher D,. Survey of chronic pain in Europe: Prevalence, impact on daily life,and treatment. European J Pain 2006;10:287-333;2 Smith et al. (1999) Chronic Pain in Primary Care. Family Practice 16 (5) 475-4823 Rustøen T, Wahl AK, Hanes-tad BR et al. Prevalence and characteristics of chronic pain in the general Norwegian popula-tion. Eur J Pain 2004:8:555-65.; Breivik H, Collett B, Ventafridda V, Cohen R, Gallacher D,. Sur-vey of chronic pain in Europe: Prevalence, impact on daily life, and treatment. European J Pain 2006;10:287-333; Nielsen CS. Prevalence of chronic pain in Norway. Presentation at the Norwegian Pain Society scien-tific meeting; 2008; Landmark T, Borchgrevink P, Romundstad P, Dale O. Leisure time physical activity and reports of pain in the general population. Presented at the Congress of the European Federation of IASP-Chapters, Lis-bon, Portugal, August 2009. Eur J Pain. 2009;[Supple Abstract].4 Breivik et al 20065 Chronic non-malignant pain pa-tients report as poor health-related quality of life as palliative cancer patients. Fredheim OM, Kaasa S, Fayers P, Saltnes T, Jordhøy M, Borchgrevink PC. Acta Anaesth Scand. 2008;52:143-8)


6 Economic evaluation of multi-disciplinary pain management in chronic pain patients: a qualitative systematic review. Thomsen AB, Sørensen J, Sjøgren P, Eriksen J. J Pain Symptom Manage. 2001 Aug;22(2):688-98. Review.7 Breivik et al 20068 Rustøen et al 2004, Landmark et al 2009, Folkehelserapporten 20109 Epidemiology of chronic pain in Denmark: an update. Sjøgren P, Ekholm O, Peuckmann V, Grøn-baek M. Eur J Pain. 2009Mar;13(3):287-9210 Folkehelserapporten, 201011 Folkehelserapporten, 201012 Breivik et al 200613 Folkehelserapporten, 201014 Chronic non-malignant pain patients report as poor health-related quality of life as pallia-tive cancer patients. Fredheim OM, Kaasa S, Fayers P, Saltnes T, Jordhøy M, Borchgrevink PC. Acta Anaesth Scand. 2008;52:143-8)15 Folkehelserapporten 201016 Breivik et al 200617 http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/

status_for_samarbeidsprosjek-tet_riktigere_prioritering_i_spesialisthelsetjenesten_pr_april_2010__71388418 http://www.legeforeningen.no/asset/42585/1/42585_1.pdf19 Breivik H, Kvarstein G. Smerte som helseproblem. Tidskr Nor Legeforen 2005;125:280720 Terapianbefaling: Bruk av opi-oider ved langvarige, non-maligne smertetilstander) Statens legemid-delverk, http://www.slv.no/upload/Terapianbefaling%20-%20bruk%20av%20opioder.pdf)21 Becker N. Chronic non-ma-lignant pain patients treated in a Danish Multidisciplinary Pain Center. PhD-thesis, Faculty ofHealth Sciences, University of Copenhagen, 1999. Thomsen AB, Sørensen J, Sjøgren P, Eriksen J. Economic evaluation of multi-disciplinary pain management in chronic pain patients. A qualita-tive systematic review. J Pain Symptom Manage Vol. 22: 688-698, 2001. Eriksen J. Long term/chronic non-cancer pain. Epide-miology, health-care utilization,socioeconomy and aspects of treatment. Thesis for Doctor of

Medical Sciences Degree. Faculty of Health Sciences, University of Copenhagen, 2004. Sjøgren P. Cognitive function in cancer and chronic non-malignant pain patients. Thesis for the Doctor of Medical Science degree, Faculty of Health Sciences, University of Aarhus, 2006.22 Breivik, H, (2007-2009) Smer-telig og kostbart – Helseøko-nomiske aspekter av langvarig smerte. Masteroppgave ihelseøkonomi og ledelse, Univer-sitetet i Oslo23 Norsk Smerteforening.no, rapport fra styret til general-forsamling: http://norsksmerte-forening.no/documents/RapportFraStyretTilGeneralFors-am2009.pdfDate of Preparation: August 2011 E2011-1241

(Gjengitt med tillatelse fra Pfizer).


LITTERATUR

Mindfulness i hverdagenMindfulness handler om å være til-stede i sitt eget liv, og møte motgang på en positiv måte! "Mindfulness i hverdagen" er en etterlengtet in-troduksjon til hvordan vi kan være mer tilstede og oppmerksomme i vårt

eget liv for å øke livskvalitet og få det bedre med oss selv. I boken forklar-er forfatteren hva mindfulness er og hvorfor det kan være så sunt å bli mer "våken" i hverdagen, og om hvordan vi kan fjerne stressfaktorer, forebygge depresjoner og også mestre angst. Å leve i en roligere og mer harmonisk hverdag. Det handler om å møte ut-fordringer på en oppmerksom og god måte. Gjennom konkrete og praktiske øvelser gir boken deg de nødvendige verktøyene du trenger for å håndtere hverdagen, ta kloke valg og nyte livet som det er, her og nå! Ikke lev i for-tiden eller i fremtiden. Ikke tenk på hva som har skjedd eller skal skje; lev livet nå!

Frisk og kronisk sykEt psykologisk perspektiv på kronisk sykdom av Elin Fjerstad

Hvordan oppleves det å ha en sykdom som aldri går over, og hvordan lever en best mulig med de utfordringene det innebærer? Hvordan balanserer man mellom det å være syk og frisk på samme tid? I denne boken rettes søkelyset mot de psykologiske aspektene ved kronisk somatisk sykdom.

Forfatteren kombinerer en grun-dig gjennomgang av forskning med teoretiske bidrag fra blant annet ut-viklingspsykologi, positiv psykologi og kognitiv psykologi. Boken bidrar til å gjøre psykologisk teori anven-delig og tilbyr leseren konkrete verk-tøy til bruk i samtaler med både barn og voksne med kroniske sykdommer.

Boken er skrevet for alle helsear-beidere som møter pasienter med kro-nisk sykdom, og for studenter innen-for helsefag som psykologi, medisin,

sykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Den som selv er kronisk syk, eller er pårørende, trenger den samme kunns-kapen. For hvordan holde seg så frisk som mulig, og hva slags hjelp trenger en for å få det til?

Forfatter: Elin FjerstadForlag: Gyldendal norsk forlagUtgivelsesår: 2010304 sider1. utgaveBokmålISBN/EAN: 9788205402355

Kr. 349,-

Undertittel: å leve livet nåForfatter: Rebekka Th. EgelandForlag: PantagruelFormat: PocketSpråk: Norsk (bokmål) Utgitt: 2010Antall sider: 221Opplag: 1 (2010), Vekt i gram: 200ISBN10: 8279004467ISBN13: 9788279004462

Fås kjøpt på Tanum.no

Kr. 113,- (Veil. pris 129,-)



Redaksjonen ønsker alle dere lesere og bidragsytere

en riktig god jul og et godt nytt år!

Vi samler våre venner på Facebook, og ønsker alle våre venner en fredfull jul

og et godt nytt år!

Følg oss på Facebook:


AKTUELT

Føler smerten på kroppenSmerte behandles så effektivt vi kan, samtidig som det forskes på hvordan smerte kan be-handles enda bedre. Et ting forskerne lurer på er hvorfor opplevelsen av smerte varierer så mye fra person til person. Og hvem tåler smerte best, menn eller kvinner?

Smerte er per definisjon en sub-jektiv opplevelse, sier professor Audun Stubhaug, leder for Avdel-ing for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus og internas-jonalt anerkjent smerteforsker. - Det er både anatomiske, fysiolo-giske og psykologiske grunner til at samme tilstand kan oppleves helt forskjellig av to mennesker. For eksempel er menstruasjons-smerter noe de fleste kvinner kan leve med, men noen kan få deler av livet ødelagt dersom de ikke får tilstrekkelig hjelp mot smertene. Det er viktig å ha respekt for disse store forskjellene i smerteopplev-else og gi individuelt tilpasset hjelp mot plagene, påpeker Stubhaug.

Menn tåler mestProfessoren leder for tiden verdens største undersøkelse av smerteføl-somhet. Over 11 500 personer i Tromsø har hatt hånden i isvann for forskerne, for så å beskrive smerten på en skala fra 0-10 (bil-det).

- Når vi måler smertefølsomheten ser vi alltid at noen ikke syns det gjør vondt i det hele tatt, mens andre beskriver forsøket som det vondeste de har vært med på noen-sinne. I Tromsø-undersøkelsen ser vi også at over 80 prosent av men-nene klarte å holde hånden i kaldt-vann i halvannet minutt, mens bare 65 prosent av kvinnene klar-er det samme. Dette er også som

forventet, da forskning entydig viser at menn tåler mer smerte enn kvinner, på tross av myten om at kvinner tåler mest grunnet erfar-ingene med fødselssmerten, påpe-ker forskeren. Smerteforskningen er i samarbeid med Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Folkehelseinstituttet og flere andre institusjoner i utlandet.

Smerte krymper hjernen Formålet med forskningsprosjek-tet er blant annet å kunne forutsi hvem som er i risikogruppen for å utvikle langvarige plager etter for eksempel en operasjon. For legene, og ikke minst for pasientene, vil det være særdeles nyttig å på forhånd vite hvem som er i risikosonen for å utvikle slike plager. Disse kunne da fått individuelt tilpasset og mål-rettet behandling for å forebygge og behandle eventuelle langvarige smerteplager.

- Smerte påvirker hjernen. Langvarig smerte fører til struk-turelle endringer i hjernen. Hjern-en blir rett og slett så opptatt med smerten at det blir mindre igjen til andre ting. Dette passer med det mange smertepasienter opplever; at det er vanskelig å fungere på andre områder hvis sterke smert-er får overtaket. Forandringene i hjernen reverseres heldigvis når smertene forsvinner, for eksempel etter en vellykket hofteproteseop-erasjon, forklarer Stubhaug.

Tverrfaglig samarbeid Avdeling for smertebehandling er integrert i hele Oslo univer-sitetssykehus, med tett samar-beid mellom ulike faggrupper og legespesialiteter. Tilbudet ved avdelingen omfatter blant annet smerteutredning, medikamentbe-handling, fysikalsk behandling, nervestimulering samt smerteskol-er og kognitive behandlingstilbud.

- Det tverrfaglige samarbeidet er umåtelig viktig. Behandlingen er verktøy for å gi pasienten kon-trollen over egen situasjon. For å lykkes med det må helsepersonel-let snakke sammen rundt pasient-en, og unngå at pasientene sendes fra avdeling til avdeling. Det har vi gode muligheter til å få til i Oslo universitetssykehus, sier professor Audun Stubhaug.

Kilde: oslo-universitetssykehus.no


enter har de samme preferanser og ønsker som vi som er i pensjoni-stalderen har. Hva må vi tilby som får medlemmer og smerteinteres-serte opp fra godstolen og ut til et foreningsmøte. Det blir større og større bruk for oss og for vårt frivil-lige arbeid, men vi må være villige til å omstille oss. Det viktigste må jo være at en høy andel av de som lever med kroniske smerter finner det nyttig å komme i kontakt med vår forening. Er vårt tilbud interes-sant nok, blir de også medlemmer.

Dere som har sagt dere villig til å lede FKS videre må også være vil-lige til å transformere aktiviteten dit potensielle medlemmer av i dag ønsker at driften skal skje. Dere må være villige til å bruke mye av deres fritid. Det blir ikke mye be-taling i kroner og ører, men dere vil garantert få godt betalt i form av takknemlighet og i form ved at dere ser mennesker som etterhvert fungerer bedre enn tidligere.

Takk for at dere stiller opp for oss andre og for hele fellesskapet. Uten dere finnes det ikke noe FKS.

Mvh,Dag

Tiden springer i vei i et tempo jeg nesten ikke greier å følge og plut-selig oppdager jeg jo at det er på høy tid å skrive og så sende en liten hilsen til dere som brenner av engasjement for vår lille forening med ønsker til både dere og også til medlemmene dere har ansvar for - et antall som dessverre ikke stiger nevneverdig.

Jeg ønsker dere alle en varm julefei-ring fyllt av Fred og Kjærlighet der jaget etter pakker blir enn morsom biting, men der julens budskap om fred på jord blir det som samler til handling og der nyttåret blir brukt til å få jorda tilbake på de skinner klimaforskere mener er den eneste holdbare for at bl.a. store land ikke skal forsvinne i havets dyp og der mange dyrearter forsvinner fordi deres leveforhold er ødelagt gjen-nom vannenes øking på mer enn 2 meter og der enkelte land også vil forvinne i dypet - min skolevei, min hage og mitt barndomshjem alt forsvinner i vannmassene.

Verdens ledere må våkne og innse at denne forandringen er det vi, menneskene, som har ansvaret for og uten en samlet innsats har vi sviktet vår oppgave som har vært å overlevere jorden i like god skikk

som da vi kom inn i den.Så håper jeg at dere som ledere av den foreningen vi alle er så glade i klarer å sette sammen interessante programmer og får bekjentgjordt disse for potensielt nye medlem-mer slik at vi kan vokse litt etter litt. Vi ser jo at med en dobling av medlemsstokken, vil våre syns-punkter ha en langt større effekt på beslutninger som tas i FFO.

Jeg håper videre at FKS starter opp igjen sitt arbeid med smertepoli-tiske spørsmål i nær kontakt med Stortingets helsekomite, helsedep-artementet, helsedirektoratet, hel-setilsynet og NAV-systemet og ikke minst bygge opp en nær kontakt medjournalister med helsespørsmål som arbeidsområde.

Det må utarbeides strategier på hvordan vår stemme kan bli hørt og brukt i utredningsarbeidet. FKS må bli en helt naturlig samspiller i alle saker som har med smertepoli-tikk å gjøre. Dette var en kontakt vi var i ferd med å oppnå, men som så av ulike grunner ble nedprioritert slik at man nå må begynne helt fra bunnen igjen. En annen viktig opp-gave er å finne ut hvilke aktiviteter medlemmene ønsker seg. Det er ikke sikkert at yngre smertepasi-

En liten jule og nyttårshilsen

LESERBREV - er du engasjert? debattsugen eller har du meninger?Her kan du skrive og sende ditt innlegg til vårt medlemsblad Glimt. Dette er plassen for deg som har noe du vil dele med andre.

Send leserbrev til: [email protected] emnefeltet med "leserbrev".Alle innlegg må skrives under med fullt navn.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og/eller forkorte innlegg.Eventuelle foto eller illustrasjoner i god kvalitet kan sendes som vedlegg. Rettighetene til bildene må være avklart.Ansvarlig redaktør har en suveren rett til å avgjøre hva som skal komme på trykk i sin publikasjon.

LESERBREV


Risikofaktorer for langtidssykmelding med muskel- og skjelettdiagnoser

Mange i yrkesfør alder blir uføre og avhengige av sosiale stønader på grunn av muskel- og skjelett-lidelser.

Hvem rammes? Det er flere med lav utdanning enn høy som rammes av muskel- og skjelettlidelser, og det er flere kvinner enn menn som får syke-fravær eller innvilget uførepensjon med disse lidelsene.

Rundt 13 prosent av kvinnene i undersøkelsen og 9 prosent av mennene hadde opplevd minst en lengre sykefraværsperiode (8 uker eller mer) grunnet muskel- og skjelettlidelser. Diagnoser relatert til nakke og overkropp stod for ca 30 prosent av diagnosene, for beg-ge kjønn.

Ryggproblemer var en større di-agnosegruppe for menn enn for kvinner, og dette bekreftes også i andre studier. Kvinner og menn mellom 40 og 45 år hadde en til-nærmet 50 prosent større risiko for et langtidsfravær med muskel- og skjelett diagnose enn de på 30 år.

Menn mer sårbare for arbeids-faktorer Et særlig interessant funn er at flere av jobbeksponeringene i stu-dien hadde større betydning for langtidssykmelding for menn enn for kvinner. For menn med skiftar-

beid var risikoen for langtidssyk-melding mer enn fordoblet.

Lav autonomi i jobben og innfly-telse over hvordan arbeidet legges opp var sterkt assosiert med syke-fravær. Også dette slo sterkere ut for menn enn for kvinner. Menn med fysisk hardt arbeid eller ar-beid som krever mye gåing og løfting hadde en firedoblet risiko for langtidsfravær, mens for kvin-ner gav dette en fordoblet risiko.

Et interessant funn er at menn er mer sårbare for arbeidsmiljø-faktorer som tungt fysisk arbeid og skift- og nattarbeid når det gjelder risiko for langtidssyke-fravær. Dette utfordrer den gjel-dende sårbarhetshypotesen; at lik eksponering for de samme fak-torene har større effekt på kvinner enn menn som et resultat av biolo-giske (hormonelle og fysiologiske) eller andre individuelle faktorer.

Studien baserer seg på selvrapp-orterte arbeidsmiljøfaktorer til-koblet registerbaserte utfallsmål på sykefravær. Tradisjonelt har kvinner en tendens til å overrapp-ortere egne plager, mens menn gjerne gjør det motsatte. Ved å kontrollere disse subjektive da-taene mot en mer objektiv faktor, sykepenger, som er blitt gjort i denne studien, får en muligens et mer korrekt bilde.

Resultatene tyder på at det er mye å hente, både samfunnsøkonomisk og helsemessig, ved å utvikle bed-re tilrettelegging på arbeidsplassen for de med fysiske arbeidsmiljø-belastninger.

Lite utdanning er lik høy risiko Undersøkelsen viser en økt helserelatert seleksjon ut av ar-beidslivet, spesielt for mennesker med lav sosioøkonomisk status. For begge kjønn hadde gruppen med lavest utdanningsnivå høyest risiko for å utvikle langtidssyke-fravær med muskel- og skjelett di-agnose, og størst var risikoen for lavt utdannede menn.

Den laveste utdanningskategorien (fullført grunnskole) hadde åtte ganger så stor risiko hos menn og fire ganger så stor risiko for kvin-ner for fravær sammenlignet med den høyest utdannede gruppen (universitetsutdanning).

Kilde: stami.no

AKTUELT

Muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til både langvarig sykefravær og uføre-pensjon i Norge. En ny studie fra STAMI peker på betydningen av arbeidsmiljøet for langtids-fravær med disse lidelsene.


Jyri Manninen, professor i vok-sen- og videreopplæring ved Uni-versitetet i Øst-Finland, har spurt 1840 av en million som deltok i voksenopplæring i 2005, om hva de fikk ut av opplæringen.

Svarene var klare: I tillegg til å ha lært en ferdighet eller fått ny kunnskap, sier deltakerne at de føler seg bedre, både mentalt og fysisk, og at aktiviteten gir dem større styrke i hverdagen.

Forskerne spurte etter utbytte på mange områder: Frivillighet og medborgerskap, velvære, kunns-kap og ferdigheter, arbeid og inntekt, og sist, men ikke minst: Motivasjon for å lære. Og det er kanskje her de klareste tallene kommer:

Ny adresse?

Har du skiftet/eller skal du skifte adresse, bosted-adresse, e-postadresse eller kanskje nytt telefonnum-mer?

Ta kontakt med foreningen. Vi vil nemlig svært gjerne nå dere med informasjon.

Annonsering?Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

Vi tar kroniske smerter på alvor!

Meld deg inn som medlem i dag,

send sms kodeordet NYMEDLEM FKS

TIL 1963

Voksenopplæring gir motivasjon, kunnskap og velværeFinske forskere har nå bevist det: Voksne som deltar i opplæringstiltak blir mer motiverte, får økt velvære og ditto kunnskap!

- 93 prosent av deltakerne sier at det å delta på kurs ga mer motivas-jon for å lære. Veldig mange sa de også hadde fått nye kunnskaper og ferdigheter

- 88 prosent hadde fått økt velvære

- 33 prosent hadde kjent positive effekter i forhold til jobb og inntekt

Vi som jobber med voksenopp-læring peker gjerne på alle de gode effektene av læring.

Her får vi en solid bekreftelse fra forskningen: De kursene staten, Vox og FS støtter gir godt utbytte og mer livskraft. At så mange som en tredjedel i tillegg sier de merker forskjell på jobb og lønn etter kurs er mer enn vi hadde forventet.

Så derfor: Kurs i vei, det løn-ner seg! Resultatet av denne undersøkelsen ble presentert på Læringsdagene for voksne, som VOFO arrangerte i oktober.

Kilde: funkis.no


SMERTEKLINIKKER I NORGE

Navn: Smerteenheten, Sykehuset Telemark HFPostadresse: Smerteenheten, Sykehuset Telemark, 3710 SkienTelefon: 35 00 39 73Nettside: http://www.sthf.no

Navn: Smerteklinikken, Aker universitetssykehus HFPostadresse: Smerteklinikken, Aker universitetssykehus HF, 0514 OsloTelefon: 22 89 44 80Nettside: http://www.aus.no

Navn: Smerteklinikken, Akershus UniversitetssykehusPostadresse: Smerteklinikken, Akershus Universitetssykehus HF, 1478 LørenskogTelefon: 02900Nettside: http://www.ahus.no

Navn: Smerteseksjonen, Sykehuset Østfold HFPostadresse: Smerteseksjonen, Sykehuset Østfold HF, postboks 16, 1603 FredrikstadTelefon: 69 86 00 00Nettside: http://www.sykehuset-ostfold.no

Navn: Smerteseksjonen Nordlandssykehuset, BodøPostadresse: Nordlandssykehuset Bodø, Smerteseksjonen, 8092 BodøTelefon: 75 53 46 06Nettside: http://www.nordlandssykehuset.no

Navn: Smerteklinikken, Nordlandssykehuset VesterålenPostadresse: Nordlandssykehuset Vesterålen, Smerteklinikken, 8450 StokmarknesTelefon: 75 42 40 00Nettside: http://www.nordlandssykehuset.no

Navn: Smerteklinikken, UNNPostadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge HF, postboks 100, 9038 TromsøTelefon: 77 62 60 00Nettside: http://www.unn.no

Navn: Smerteklinikken, Sykehuset Innlandet HF, HamarPostadresse: Sykehuset Innlandet Hamar, Smerteklinikken, Serviceboks, 2326 HamarTelefon: 06200Nettside: http://www.sykehuset-innlandet.no

Navn: Senter for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs HospitalPostadresse: Smertesenteret, Erik Jarlsgt 10, St. Olavs Hospital HF, 7006 TrondheimTelefon: 73 86 87 66Nettside: http://www.stolav.no

Navn: Smerteklinikken, RikshospitaletPostadresse: Smerteklinikken, Rikshospitalet, 0027 OsloTelefon: 23 07 00 00Nettside: http://www.rikshospitalet.no

Navn: Smertepoliklinikken TønsbergPostadresse: Poliklinikk for smertebehandling, Sykehuset i Vestfold HF, Postboks 2168, Postterminalen, 3103 TønsbergTelefon: 33 34 22 10Nettside: http://www.siv.no

Navn: Smerteklinikken, Haukeland UniversitetssykehusPostadresse: Smerteklinikken, Haukeland universitetssykehus, postboks 1, 5021 BergenTelefon: 55 97 40 11Nettside: http://www.helse-bergen.no

Navn: Smerteklinikken, Sykehuset Buskerud HFPostadresse: Smerteklinikken, Sykehuset Buskerud HF, Dronninggt. 28. 3004 DrammenTelefon: 32 80 30 00Nettside: http://www.sykehuset-buskerud.no

Navn: Smerteklinikken, Blefjell sykehus HFPostadresse: Smerteklinikken, Blefjell Sykehus HF, postboks 10, 3612 KongsbergTelefon: 32 72 59 45Nettside: http://www.blefjellsykehus.no

Navn: Smerteklinikken Stavanger UniversitetssykehusPostadresse: Stavanger Universitetssjukehus, - Helse Stavanger HF, postboks 8100, 4086 StavangerTelefon: 51 51 81 10Nettside: http://www.helse-stavanger.no

Navn: Smertepoliklinikken, Haugesund sjukehusPostadresse: Smertepoliklinikken, Haugesund sjukehus, postboks 2170, bedriftspostkontoret, 5504 HaugesundTelefon: 52 73 26 50Nettside: http://www.helse-fonna.no

Navn: Smerteklinikken, Molde SjukehusPostadresse: Smerteklinikken, Molde Sjukehus, Parkvn. 84, 6407 MoldeTelefon: 71 12 00 00Nettside: http://www.helsenr.no

Navn: Smertemedisinsk Institutt (SMI), OsloPostadresse: SMI, Majorstuveien 38, 0367 OsloTelefon: 23 33 42 50Nettside: www.smertemedisinskinstitutt.no


Gjennom Grasrotandelen fra Norsk Tipping, kan du støtte oss uten at det koster deg noe!

Tilknytt oss som din grasrotmottaker, så mottar vi 5 prosent* av ALT du spiller for.

Du kan tilknytte oss hos kommisjonæren, via grasrotandelen.no eller på norsk tipping mobilspill!

Les mer på grasrotandelen.no

Støtt oss med DIN Grasrotandel!

*For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax.


GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

Helsereise til Makarska Riviera

FKS Stavanger, Sandnes lokalavdeling

TEKST: ERIK SØRBY

Makarska-rivieraens drama-tiske kystlinje og turkisblå hav lokker besøkende fra alle verdenshjørner. Denne gangen var det 9 medlemmer fra FKS avd. Stavanger/Sandnes og om-egn som ble ”lokket” på årets helsereise, som i år var lagt til Makarska Riviera i Kroatia. - Dette var etter alles mening et

fantastisk reisemål.

Vi hadde to alternativer. To uker med avreise 3. september, eller en uke med avreise 10. september. Vi var kun to som valgte to uker, og vi angret ikke et sekund på denne avgjørelsen. Etter en uke møtte vi resten av deltagerne på hotellet, med velkomstdrink i glasset. Ho-

tellet hadde en bra standard med en fantastisk utsikt, Makarskas høyeste med 10 etasjer bare for å nevne det. På godværsdager var det utsikt over til Italia.

To deltagere hadde valgt et annet hotell. Dette var leiligheter, så mu-lighetene til et eget kosthold var større, men utsikten noe begrenset.


Vi bodde 20 meter fra stranden, bare avskilt av promenaden hvor alle turistene var ute hele døgnet, - ingen biltrafikk, bare bølgeskvulp og en avslappende atmosfære.

Temperaturen vi var forespeilet var på ca. 20-25 grader, men her ble det skikkelig skivebom. Ste-det med 275 soldager i året, fikk vi derimot opptil 30-35 grader og skyfri himmel hver dag. – Du ble ikke avkjølt i Adriaterhavet, bare våt – fantastisk. Strendene var jo litt spesielle, vår strand (hotellets) var lagt med tilkjørt sand. Dette vaskes vekk etter hvert, så stren-dene bestod for det meste av runde småstein. Da passet det best å gå med badesko.

Bak rivieraen sto det mektige fjell-massivet Biokovo seg som en trygg favn rundt de vakre turiststedene. Den tette pinjeskogen strekker seg helt ned til stranden, og ovenfor skaper de hvite fjelltoppene en

kraftig kontrast mot den blå him-melen. På de grønne åssidene var det olivenlunder og vinavlinger, og her vokste også alle slags krydder som laurbærblad og rosmarin.

Det var noen som meldte seg på busstur til Dubrovnik. Dette ble en litt tøff opplevelse, med 3,5-4 timer i buss hver vei i den var-men var ikke bare behagelig, men byen var jo helt spesiell. Byen er blitt tatt veldig godt vare på, når man tenker på all uro og krig som har vært i dette området. Her har Kroatene gjort en kjempeinnsats. Det var ingenting som tydet på at landet gjennom mange år hadde hatt uroligheter. Alt var velstelt og befolkningen vi var i kontakt med var gjestfrie. Heller ikke påtren-gende når det gjaldt handel, bare høflige.

Det var også noen som tok turen over til den kjente turistøya Hvar. Dette er en spesiell plass i den

kroatiske skjærgården og som er utpekt til en av verdens 10 vakreste øyer av prestisjefylte Conde Nast Traveller. På øya blomstrer lav-endelen i begynnelsen av juli, og farger hele øya i sin karakter-istiske lilla farge. Dette har gitt Hvar tilnavnet lavendeløya. Den herlige stemningen kompletteres av de mange pinjetrærne og pittor-ske stenmurer som synes å være overalt.

Dagstur der vi kunne nyte den dei-lige kroatiske maten og god vin fristet til gjentagelse. Dette var en kjempeopplevelse, og alle som var med syntes det hadde vært en giv-ende tur, og vi hørte ingen som sa at reisemålet ikke kunne gjentas i vår forening.

Kunne dette være et av Sentralsty-rets valg av helsereiser for fram-tiden? Kort flytid (2,5 time) og man kunne bestemme maten og drikken selv til gunstige priser.

Da FKS Sentralstyre besluttet å ta et hvileår mens de undersøkte alternative reisemål for foreningens be-handlingsreiser tok osloavdelingens styre et initiativ og planla et lokalt behandlingsreiseopplegg for sine medlemmer i 2011.

Reisekomiteen hadde positiv informasjon om et hel-se/behandlingsreiseopplegg i regi av FysiAkos fysio-terapiklinikk ko-lokalisert i Aparthotellet La Colina i Albir på Costa Blanca-kysten.

Det ble derfor opprettet kontakt med Miriam Kristi-ansen, som tilrettelegger helse og fritidsreiser til Al-bir, og som er eier og har det daglige ansvarlig ved klinikken.

Tilbudet vi mottok viste stor fleksibilitet og styret be-sluttet å godta opplegget.

Lørdag 8. oktober reiste 16 av våre medlemmer med SAS fra Gardermoen til Alicante, en flytur på 3 timer og 40 minutter – unnagjort på vel 3 timer takket være gunstige høyere luftstrømmer. Denne innsparing ble dessverre spist opp av bagasjebåndet i Alicante som hadde en av sine dårlige dager. Iht kjentfolk i områ-det var dette visst ikke uvanlig at bagasjebåndet her hadde startproblemer.

Liv Grethe fra SMIL (norsk turarrangør) ventet imid-lertid tålmodig på oss med egen buss, og etter en 40 minutters ”omvisning langs kystveien” ankom vi ho-


TEKST: FINN CORNELIUSSENFOTO: CORNELIUSSEN/SÆTRE


Behandlingsreise til Albir i Spania

FKS Oslo lokalavdeling


Aparthotell La Colina

tellet der vi fikk tildelt innkvartering.

Leilighetene på LaColina var lyse og trivelige med to soverom, stue og kjøkkeninnredning med mulig-het for egen mattilberedning, aircondition, norske TV kanaler, telefon og internettopplegg. Aparthotell-opplegget ga muligheter for å innta ønskede måltider i hotellets restaurant til gunstige priser. Hotelleierne Antonio Suárez og svenskfødt Ingrid Nordin var me-get koselige mennesker som gjorde alt for at gjestene skulle trives. De fleste ansatte snakker engelsk og ”skandinavisk”.

FysiaKos hadde et omfattende tilbud for fysioterapi-, akupunktur- ,opptrening med instruktør og velvære-behandling i tillegg til innendørs boblebad og opp-varmet lite basseng. Nytt av året var opprettelse av Fysiakos Omsorgsttjeneste som også tilbyr hjemme-sykepleie og hjemmehjelp med 24 timers vakttelefon.

Klinikken har i dag 8 fysioterapeuter samt massa-sjeterapeut, fotterapeut og 2 SPA terapeuter som i hovedsak betjener norske kort- og langstidsgjester i området. Fysioterapibehandlingen er, etter henvis-ning fra lege, NAV-godkjent og utgiftene dekkes av HELFO.

Tilbakemeldingen fra våre medlemmer som benyttet


seg at klinikkens tjenester var svært positiv – bl.a. fikk en av ”pasientene” med en epikrise og anbefalin-ger til videre behandling hjemme som i ettertid ble fulgt av norsk fysioterapeut opp med meget tilfreds-stillende resultater.

I vårt programtilbud inngikk en dags guidet utflukt med Liv Grethe og Kjartan fra turarrangøren SMIL til Valencia med besøk i museene for kunst og viten-skap, byvandring og omvisning i byens imponerende domkirke, samt lunch og en rundtur på innsjøen Al-bufera.

Neste ettermiddag var det byvandring i Altea’s gam-leby med Ålesunder og restaurantvert Åge etterfulgt av middag på uteterrassen med utsikt over hele Altea og Albir på hans førsteklasses etablisement, Casa Vi-tal.

Fredag kveld var det lagt opp til restaurantbesøk med fem retters middag og et gigantshow av verdensklasse på Benidorm Palace, nabobyen til Albir.

Et besøk på sjokoladefabrikken VOLOR i Villa Jojosa uken etter var en meget lærerik og velsmakende opp-levelse, særlig i showrommet der det, foruten utsalg til rabatterte priser, var fri tilgang til smaksprøver fra produksjonen. Omvisningen ble fulgt opp med

Domkirken i Valencia Cruise på Albufera


GLIMT FRA LOKALAVDELINGENEGLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

”privat” omvisning med spansk/finsk/norske Gunnar som guide gjennom Benidorm og opp i høydene som omkranset byen - et fantastisk kikk for ”oss fire hel-dige”. En ettermiddagsutflukt med buss opp i fjellene til museums- og turistlandsbyen Guandalest onsdag avsluttet fellesutfluktene. I tillegg var det lagt opp til to grill-arrangementer på terrassen og flere fellesmid-dager i restauranten. Albir/Altea Beach ligger flott og lunt til omkranset av høye fjell og ”byene” er kjent for sitt gode og helsebringende klima. I forhold til de mer ørkenlignede forholdene mellom flyplassen i Ali-cante og Benidorm er Albir/Altea-området fantastisk grønt og frodig.

Å vandre rundt i gatene, ta en tur på markedet eller på beachen føles nesten som å være i Norge da an-nethvert menneske her snakker norsk pga de mange fastboende og langstidsferierende nordmenn.

De tilmålte 14 dagene med behagelige sommertemp-

eraturer i oktober ble godt utnyttet med turer – med og uten leiebiler –, lange avslappende timer med ba-ding og soling på beachen 400 meter nedenfor hotel-let, markedsdager (uten pruting) og vaffelspising på den norskdrevne bok-kafeen.

Siste fredag var det stor avskjedsmiddag på hotellet med gaveoverrekkelse og mange godord til vår emi-nente leder/reiseleder med takk for et alle tiders opp-legg. Under avskjeden lørdag ble vi vinket av gårde av ”samlet” hotell med hotellvert Antonio i spissen med ønske om velkommen tilbake.

Motorveien mellom Albir og Alicante er rask og fin, men med en nytilsatt sjafør som ”glemte” avkjøringen til flyplassen resulterte i en betraktelig ekstra sving på drøye halvtimen, noe som resulterte i tidsnød og visse problemer under innbooking på flyplassen – noe som igjen førte til at en i vår gruppe ble stående igjen pga overbooking. Personen, som fikk et ekstradøgn på hotell i Alicante og fly etterfølgende dag, fikk ut-betalt kompensasjon fra SAS for ulempen.

Middag på terrassen

Kokken og Vera ble gode venner

Takk for turen

Avskjedens time mens vi venter på bussen


Sentralstyret i Foreningen for kroniske smertepasienter ønsker alle lesere

og venner av vår forening, en god adventstid,

en fredfull jul og et riktig godt nytt år.


Urtestekt kalkunfilet på julevis

Foto: matprat.no

MATOPPSKRIFT - JULEMAT

Server kalkunskiver på en seng av rødkål og pynt fatet med friske fikener og skinnfrie appelsinbåter.

Ingredienser1 stk kalkunfilet, ca. 1500 g (med skinn)1 ss frisk rosmarin1 ss frisk timian1 ss frisk estragon1 ss frisk kruspersille2 ss smeltet smørca. ½ ts saltca. ¼ g pepper Rødkål:1 stk rødkål1 stk syrlig eplelitt smørvannsukker, salt og pepperpresset saft av 1 stk appelsin , evt. sitron1 stk frisk fiken i biter

Slik gjør du1. Bind opp kalkunfileten slik at den får jevnere form og penere skiver. Krydre fileten og stek den pent gyllenbrun i smør på alle sider.

2. Dryss over hakkede urter. Bruk dem du liker selv. Klapp urtene litt inn og legg fileten i en ildfast form. Stek fileten i ovn ved 180 °C i ca. 50 minutter eller til steketer-mometeret viser 68 °C. La fileten hvile i minst 15 minutter før den skjæres opp.

3. Skjær kål i tynne strimler og eple i mindre biter. Fres kål og eple lett i smør og hell på vann og appelsin-/si-tronsaft. Kok kålen mør. Smak til med ørlite sukker evt. salt og pepper. Bland inn biter av fiken. Server de saft-ige kalkunskivene på en seng av rødkål og pynt fatet med friske fikener og skinnfrie appelsinbåter.

Porsjoner 8


I samarbeid med

Frivillighet Norge

og Idretts-forbundet

Hjelp oss å VERVEgrasrotgivere

*For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax.

Alle som spiller hos Norsk Tipping kan være med å støtte oss – uten at det koster dem noe ekstra.

Gjennom Grasrotandelen går 5 prosent* av spilleinnsatsen direkte til oss. Dette går ikke utover premien eller vinner-sjansene deres.

Spre det glade budskap – fortell alle du kjenner om at de kan støtte oss via Grasrotandelen.

Alt de må gjøre er å gå til kommisjonæren og si hvem de vil støtte. De kan også tilknytte oss på grasrotandelen.no eller viaMobilspill hos Norsk Tipping.

Les mer på grasrotandelen.no

Scandic Hotels(avtalekode D000004481).For bestilling benytt www.scandichotels.no eller tlf.: 23 15 50 00

Choice Hotels(avtalekode CH146600).For bestilling benytt [email protected] tlf.: 22 33 42 00

Thon Hotels(avtalekode FFO).For bestilling [email protected] tlf.: 23 08 02 00

For mer informasjon: Les mer om hotellavtalene på www.ffo.no (under Samarbeidspartnere i venstremenyen på startsiden).

Hvordan booke hotell?

God tilgjengelighet til hotellene er ett av FFOs mål med avtalene.

Kontaktperson for avtalene i FFO er Cato Lie, tlf.: 96 62 27 28 og e-post: [email protected]

FFO har avtale med Scandic Hotels, Choice Hotels og Thon Hotels. Prisene vi oppnår er svært gunstige.FFOs medlemsorganisasjoner og organisasjonsledd kan benytte seg av hotellavtalene ved alle typer møter.

For å oppnå de beste betingelsene lønner det seg å booke tidlig og i perioder med lavt belegg. Vi anbefaler dere å benytte hotellenes egne bookingsystemer.

Siden Foreningen for kroniske smertepasienter er under FFO gjelder også dette hotellopphold i privat regi, foretatt av organisasjonenes enkelmedlemmmer og ansatte.

Har DU noen gode historier eller noen vitser, send dem til redaksjonen: [email protected] eller brevpost:Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund

Humor

Lett

MiddelsSudoku

5 46

8 6 4 58 1

9 4 6 23 5 4 1 62 9 5 8

5 14 9 2

8 3 61 7 5

4 84 5

2 5 9 8 11

8 1 7 97

7 9 5 2 6

... Det finnes ikke bevis på at det er farlig å bade rett etter man har spist.

...Slipper man en rosin i et glass med champagne, vil den kontinuerlig sprette opp og ned.

...En regndråpe faller med 29 km. i ti-men.

...Man kan ikke rape i rommet. Det er ingen tyngdekraft som skiller luften fra væsken.

...Et gjennomsnittsmenneske ler 10 ganger om dagen.

Visste du at

Hvis man er støl i huden kan man bare smøre seg med tigerbalsam. Den virker fort, for moset tiger er ganske sterkt. (Hege, 6 år)

Pappaen min er veldig glad i meg. Han er så glad i meg at han skriker til meg i butikken. (Stine Marie 6 år)

Gullkorn fra barnemunn

JulehandelDamen var på et kjøpesenter for å kjøpe julegaver, og ekspeditøren spurte:- Ønsker De å betale kontant eller med kort?- Kontant, svarte damen.- Jeg kjøper av prinsipp aldri med kort.Det fikk en mann ved siden av til straks å spør:- Kunne De tenke deg at bli min kone?


Siden

På jobb igår?- Hvorfor var du ikke på jobben i går?- Jeg kom meg ikke ut.- Hvorfor ikke?- Julen sto for døra!

Julen kan ikke reddes- Julen kan ikke reddes nå!- Jo da, jeg ringer en av mine venner.- Hva kan han gjøre da?- Han kan kle seg ut som deg og redde jula.- Vil ikke barna bli lei seg hvis de finner det ut?- Tror ikke alle barn at julenissen er tjukk da?- Hmmm... Godt poeng.

JulegavenEn far spurte sin datter, hva hun ønsket seg i julegave. – En lillebror, svarte piken. Til alt hell skjedde det, at moren nettopp julaften kom hjem fra sykehuset, hvor hun hadde født en liten gutt, så alle var glade. Året etter spurte faren igjen piken, hva hun ønsket seg i julegave, og hun svarte: – Tja, hvis det ikke er alt for vanskelig og hardt for mor, så vil jeg gjerne ha en ponni.

JulestemningDet luktet deilig julemat. Huset var vasket og julepynten hengt opp. Juletreet sto stivpyntet i stua og alle barna hadde fått på seg penklærne. Mor åpnet vinduet og lyden av kirkeklokker fylte hele rommet. Da kom minstemann løpende og ropte:- Jippi! Nå kommer is-bilen!


TRE PREMIER FOR RIKTIG KRYSSORDLØSNING: Vi trekker tre vinnere som får 3 Flaxlodd hver. Send oss en epost eller et postkort med løsningen til redaksjonen innen 12. februar 2012. Løsningen sendes via epost til [email protected] eller i brevpost til Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund. Husk å skriv ditt navn og adresse også.

Kryssord4/2011

ENGELEN

ENE-STÅENDE

GUSTEN

UNDER-SØKELSE

LIMBÅND

JUL ERTID FOR

.......

HØYTID

STAT

TURBIN-TANKER

FLUOR

ROMER-TALL (50)

VEL-STÅENDE

LADY

BAKESTIL JUL

SUGE

LIND-GREN-FIGUR

LEDIG

BORD-PYNT RØRE DRETT

SKOGS-VEI

SUM TIPPE ARTE

ETSE SENERE

KNA

MANNS-NAVN

ART. AGITA-SJON

SMERTE

SLEMT

DRIV-STOFF

LYKKE DANS FASE

SPORTFOR-

NEMMET

LAGE NYEINDIVIDER

INNEN

ID EST

SVIMMEL

VEI-DEKKET

HØST-FENOMEN

FALLERNEDBØR

MORO

PÅ FLY INORGE

YTRET

VOKSE

LITENGUD

FUGLER

BLIR DETMED MERSUKKER

BRA

SVARORD

KALDSAK

MORENE

ÅPNESTIL JUL

PUSSE

RØYK-STUE

GNOMEN

SINT

DET VIL SI

UBØYE-LIG

PÅ PÅENGELSK

ALV

BLOMST-ER-

STAND(OMV.)

FOR-ANDRER

DYR

TØRKE

DUMKNISE

LOKK

MANNS-NAVN

KARET

KOS

LEVERNORSKBAND

TO LIKE

VI SPISERGOD ...TIL JUL

OSEAN

LYD-PINNE

CENTI-LITER

3,14

KJÆRE-STE

FORANKART

52UKER

JEVN ENCAPRINO

LENGDE-MÅL

Heldige vinnere av Kryssord 2-3/2011 er: Karin Irene Lofsberg, 3080 Holmestrand - Svein A. Berntsen, 4620 Kristiansand - Terje D. Tellefsen, 3331 Skotselv.

Løsn

ings

ord

krys

sord

nr.

2-3/

2011

: VVi

nyt

er h

østv

ære

t i sk

ogen

.

FKS lokalavdelinger

FKS sekretariatetPostboks 154 Nesttun, 5852 BergenMobil: 55 91 13 41/ 970 03 332Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.no

RETURADRESSE: FKSPostboks 154 Nesttun,5852 Bergen


Neste nummer av Glimt kommer mars 2012- SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 12. FEBRUAR 2012

Glimt redaksjonenAnsvarlig Redaktør: Frode Tangedahl StrømøWergelandsgate 12, 5531 HaugesundMobil: 46 76 89 44Epost:[email protected]

FKS sentralstyre 2011 - 2013

Styreleder: Sigurd SeimMyravegen 1, 5231 ParadisTlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332Epost: [email protected]

Nestleder: Hildur LarsenLeiteveien 3, 5550 SveioTlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276Epost: [email protected]

Sekretær: Åse Skarde HøilandRamslandssmauet 2, 4014 StavangerTlf.: 977 62 022Epost: [email protected]

Kasserer: Birger AamHolan 22, 4370 EgersundTlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918Epost: [email protected]

Styremedlem: Inger Britt KjærlandFjellvegen 25, L. 507, 5532 HaugesundTlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575Epost: [email protected]

Styremedlem: Frode T. StrømøWergelands gate 12, 5531 HaugesundTlf.: 467 68 944Epost:[email protected]

Styremedlem: Andor Helge SagstadKopervikgate 3 B, 5529 HaugesundTlf.: 906 90 893Epost: [email protected]

Varamedlem 1: Reidun WestergrenToftelandsvegen 2, 4640 SøgneTlf.: 905 45 078Epost: [email protected]

Varamedlem 2: Åse HagenAuglendsveien 7B, 4021 Stavanger Tlf.: 408 45 915Epost: [email protected]

Varamedlem 3: Rita Lill StoråsEdderdunvegen 301, 9013 TromsøTlf: 77 69 91 08/992 75 863Epost: [email protected]

Avdeling Tromsø og omegn:Leder: Ellinor OsPostadr.: Boks 2216, 9268 TromsøTlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.org

Avdeling Bergen og omegn:Leder: Turid Leganger, Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 UlsetTlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78Epost: [email protected]øksadr.: Johan Hjortsvei 48, 5081 Bergen

Avdeling Egersund og omegn:Leder: Birger Aam Postadr.: Holan 22, 4370 EgersundTlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18Epost: [email protected]

Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn:Leder: Åse HagenPostadr.: Auglendsveien 7B, 4021 Stavanger Mobil: 40 84 59 15, Mobil (FKS): 90 67 08 39Epost: [email protected]

Avdeling Haugesund og omegn:Leder: Kari J. SolåsPostadr.: Postboks 311, 5501 HaugesundTlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19Epost: [email protected]

Avdeling Kristiansand og omegn:Leder: Leni Irene Borø, Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 SøgneTlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47Epost: [email protected]

Avdeling Østfold:Leder: Jorunn ArnesenPostadr.: Boks 227, 1620 GressvikTlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56Epost: [email protected]

Avdeling Oslo og omegn:Leder: Marit Grønhaug SætrePostadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 OsloTlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96Epost: [email protected].: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 OsloTlf.: 94 88 46 42, Epost: [email protected]: www.smerter.org

GrasrotmottakereOrg. nr. for Grasrotandelsmottakere:FKS Bergen og omegn : 983543553FKS Haugesund og omegn : 979698690FKS Stavanger og omegn : 984228813FKS Oslo og omegn : 983983219


Documents

Glimt nr. 4 - 2011