Årsberetning 2011

} Rekordår for skogkultur

} Høye massevirkepriser gjennom hele året

} Satser på kompetansetjenester innenfor skjæringspunktet mellom jus, økonomi og skogfag

} Kr 10 i etterbetaling på tømmer11

Innholdsfortegnelse

3 Hovedtall

Styrets beretning:

4-5 Virksomheten

6-7 Tømmeromsetning

8-9 Skogproduksjon

10 Industri

11 Eiendomsrådgivning

12-14 Næringspolitikk

15-16 Organisasjon og informasjon

17-18 Bedriftsorganisasjonen og økonomi

19 Utsikter 2012

20-29 Regnskap

30-31 Statistikker

32 Tillitsvalgte

33-38 Skogeierområdenes aktivitetsrapport

Førtrykk: Typisk Bjørseth AS. Trykk: RK Grafisk. Der annet ikke er nevnt er bildene fra Glommens fotoarkiv.

3

2011 2010

Virkesomsetning

Totalt tømmerkjøp i 1.000 m3 1.055 1.061

Herav tømmerkjøp fra andelseiere i 1.000 m3 849 842

Tømmeromsetning i mill. kroner 490 474

Leverandører, antall 1.535 1.539

Gjennomsnittsleveranse pr leverandør i m3 687 689

Tjenester

Adm. av skogsdrifter i 1.000 m3 843 831

Adm. skogsdrift og kultur i mill. kroner 143 127

Andelseiere

Andelseierer, antall 2.489 2.544

Skogeierområder (skogeierlag), antall 6 6

Andelseiernes produktive skogareal i 1.000 daa 5.561 5.616

Ansatte

Antall 49 46

Økonomi

Driftsinntekter, mill. kroner 687 636

Driftsresultat, mill. kroner 7,4 7,4

Finansresultat, mill. kroner 16,2 8,5

Ordinært resultat før skatt, mill. kroner 15,1 5,9

Etterbetaling, mill. kroner 8,5 5,0

Egenkapitalandel, % 86 86

Hovedtall 2011

MORSELSKAPET

4

Visjon:

Med kjærlighet til naturen og mennesket i sentrum skal vi

sammen skape større verdier.

Virksomhetsidé:

Vi er andelseiernes eget redskap for å utvikle størst mulig

arealnytte.

Glommen Skog BA ble etablert i 1903 og er i dag en av Norges ledende

leverandører av tømmer til skogindustrien. Glommen eies av 2.500 skog -

eiere i Hedmark, har 49 ansatte og nær 700 mill. kroner i årlig omsetning.

Glommens formål er å sikre grunneierretten og skogeiernes lønnsomhet.

Virksomheten omfatter tømmeromsetning, skoglig tjenesteyting, rådgiv-

ning, næringspolitikk og investeringer i skogindustri. Virksomheten pre-

ges av meningsfylte oppgaver, en sunn økonomi og et godt arbeidsmiljø.

Dette er Glommens strategiområder for 2011–2015:

S K O G P R O D U K S J O N

Med skogproduksjon mener vi den skogbehandlingen som påvirker

volum- og kvalitetsproduksjon av tømmer på skogarealene.

Glommen skal i strategiperioden bidra til å øke volum og kvalitet i eiernes

skogproduksjon ved å;

• Etablere tynningskapasitet tilsvarende 35 % av total virkesomsetning.

• Etablere kapasitet til å utføre ungskogpleie på minimum 30.000 daa

pr år.

• Etablere kapasitet til å kunne plante 3,0 millioner planter pr år.

• Bidra til forsyning av foredlet plantemateriale tilstrekkelig til å dekke

andelseiernes behov.

• Etablere kapasitet til å gjennomføre markberedning på minimum

20.000 daa pr år.

• Bidra til å redusere elgens beitetrykk om vinteren til et bærekraftig

nivå.

• Bidra til at det sikres best mulig offentlige rammebetingelser.

T Ø M M E R O M S E T N I N G

Med tømmeromsetning mener vi hogst, transport, skogsbilvegbygging,

vedlikehold og salg av tømmer.

Glommen skal i strategiperioden bidra til at andelseierne oppnår den beste

lønnsomheten i sine avvirkninger gjennom følgende prioriteringer;

• Tilby tilstrekkelig avsetning av tømmer.

• Ved å være en forutsigbar samarbeidspartner for skogsentreprenørene

skal vi tilby tilstrekkelig avvirkningskapasitet.

• I sum oppnå de beste tømmerprisene.

• Sikre den mest verdifulle økonomiske utnyttelsen av tømmeret.

• Arbeide med en kontinuerlig effektivisering av avvirkning, transport

og administrasjon.

• Tilby rådgivning og operativ bistand for å sikre høyest mulig

kost/nytteeffekt av skogsbilveginvesteringene.

• Arbeide for best mulig rammebetingelser i verdikjeden.

I N D U S T R I

Med industri mener vi virksomheter som mottar og foredler tømmer.

Som aktiv eier i tremekanisk industri skal vi bidra til at det utvikles en

norsk industri med en betalingsevne på høyde med de beste i Europa, og

med en foredlingskapasitet stor nok til å dekke våre andelseieres behov

for avsetning av sagtømmer. Dette skal løses ved å;

• Utvikle industribedrifter som er ledende mot definerte ferdigvare -

markeder.

• Etablere eierallianser med felles mål og tilstrekkelig kapitalbase som

gir en langsiktig eierstruktur.

E I E N D O M S R Å D G I V N I N G

Med eiendomsrådgivning mener vi rådgivning i skjæringspunktet

mellom arealbruk, eiendomsrett, økonomi og jus.

Glommen skal;

• Tilby rådgivning styrt av hva som gir grunneier den beste løsningen.

• Bidra til at grunneierrettigheter ivaretas.

Ø K O N O M I

Med Glommens økonomi menes de økonomiske rammer og

målsettin ger som er styrende for virksomheten.

• Organisasjonens produktivitet skal kontinuerlig bedres.

• Andelslaget skal i strategiperioden styrke sin egenkapital med

minimum kr 100 mill. som beredskap til å gjennomføre strategiske

investeringer.

• Den delen av andelslagets overskudd som ikke tillegges egenkapitalen

for å møte framtidige utfordringer, skal utbetales som eierutbytte i

form av avkastning på andelskapitalen og etterbetaling på samhandel.

S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 1

Virksomheten

5

6

Med tømmeromsetning mener vi salg av tømmer, hogst

og transport.

I 2011 kjøpte Glommen 1.055.000 m3 tømmer direkte fra skogeiere.

Dette er omtrent det samme som i 2010.

Glommens heleide datterselskap Nordisk Tre AS bidro i tillegg med en

tømmeromsetning på 162.000 m3 gjennom sine forvaltningsavtaler med

Statskog SF og Forsvaret.

En kald vinter med moderate snømengder medførte en høy avvirkning

gjennom 1. halvår. Forholdene lå godt til rette for avvirkning av skogtyper

med stor massevirkeandel og dette ble godt utnyttet. I 3. kvartal var det

unormalt mye nedbør og driftsforholdene frem mot elgjakta ble vanske-

lige, avvirkning og tømmerleveranser ble lavere enn normalt. Aktiviteten

normaliserte seg først igjen mot slutten av året.

Omsetningen ble i 2011 litt høyere i Region Nord enn året før, mens den

ble litt lavere i Region Syd.

Den sterke markedsutvikling for cellulose og kartong fra 2010 fortsatte

inn i 2011. Det var i begynnelsen av året også en viss forhåpning om en

bedring for avispapir. Etterspørselen etter massevirke var usedvanlig stor

og prisene økte betydelig ved inngangen til 2011. Den nominelle prisen

for massevirke furu i 2011 ble den høyeste noensinne og prisen for gran-

slip ble på nivå med den høyeste prisen som tidligere var oppnådd.

Prisene holdt seg gjennom hele året. Mot slutten av året kom det signa-

ler om en svekkelse av den sterke treforedlingskonjunkturen, spesielt for

cellulose. Södra stoppet like før årsskiftet produksjonen på Tofte og vars-

let en lengre markedsstopp for å stanse lageroppbyggingen av cellulose.

I desember varslet NSI at deres papirfabrikk Follum ville bli nedlagt i løpet

av vinteren 2012.

Trelastlagrene viste mot slutten av 2010 en økende tendens. Den lave

etterspørselen etter trelast i Europa som ble etablert under finanskrisen i

2008/2009, ble kun delvis kompensert ved økt salg til Nord-Afrika og

Kina. Det relativt høye prisnivået for sagtømmer i 2010 skapte ubalanse

mellom tømmer- og trelastmarked. En betinget optimisme om bra aktivi -

tet i hjemmemarkedet, begrenset dog prisnedgangen for sagtømmer ved

inngangen til året. Gjennom 2011 økte trelastlagrene, og ved inngangen

til 4. kvartal ble sagtømmerprisene redusert ytterligere. Lønn som hets -

utvikling for sagbrukene var dårlig, og det spredte det seg en generell

pessimisme vedrørende trelastmarkedets utvikling. Mot slutten av året ble

det kjent at Södra Timber hadde kjøpt sagbruket Romerike Trelast og der-

med etablert seg med trelastproduksjon i Norge.

Tømmeromsetning

S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 1

7

G J E N N O M S N I T T S T Ø M M E R V E R D I T I L S K O G E I E R

2007 2008 2009 2010 2011

Gjennomsnitt tømmerverdi totalt,

kr/m3 381 370 316 371 378

Gjennomsnitt sagtømmerpris inkl.

spesialtømmer og utlegg, kr/m3 516 475 411 485 460

Gjennomsnitt sagtømmerstokk, m3 0,168 0,164 0,171 0,174 0,176

Gjennomsnitt massevirke inkl.

energivirke og gjerdestolper, kr/m3 225 264 226 244 300

Massevirke andelen av gran og furu 45,8 % 48,4 % 49,5 % 45,9 % 49,6

Verdiene i tabellen er gjennomsnitt totalt for Glommen som følge av tre-

slagsfordeling, sortimentsfordeling, og størrelsen på gjennomsnitts sag-

stokk. Furuandelen var på 34 %. Dette var omtrent som gjennomsnittet i

de foregående år.

Spesialtømmerandelen av sagtømmer furu ble i 2011 på 32.200 m3

(17 %) mot 38.500 m3 (21 %) i 2010. Nedgangen hadde sin årsak i to

forhold. Etterspørselen etter laftetømmer var blitt lavere enn under den

store lafteaktiviteten gjennom 2000-tallet. Eksporten av ledningsstolper

til Nord-Afrika stoppet i 1. halvår opp som følge av urolighetene i disse

viktige markeder for nordiske stolper. Stolpeprodusenten ScanPole Norge

AS måtte derfor redusere sitt mottak av stolper betydelig. ScanPole Norge

AS ble på begynnelsen av 2011 kjøpt av den finske stolpeprodusenten

Mononen OY. De varslet at stolpeproduksjonen på Ilseng skulle opprett-

holdes på tidligere nivå, når markedssituasjonen i Nord-Afrika ble normal.

N O R D I S K T R E A S

Nordisk Tre AS (eierandel 100 %) har sin virksomhet innen skogforvalt-

ning, tømmerom setning, annen skoglig tjenesteyting samt utleie av

arbeidskraft til skogkulturarbeider. Fra 1. januar 2011 var det oppstart av

den nye avtalen på forvaltningsoppdraget for Statens skogeiendommer i

Trøndelag og på Østlandet. Den nye forvaltingsavtalen medførte en

omsetningsøkning i selskapet, fra kr 87 mill. i 2010 til kr 105 mill. i 2011.

Tømmer om set nin gen i selskapet var i 2011 på 162.500 m3. Utleie av uten-

landsk arbeidskraft til skogkulturarbeider lå på samme nivå som i 2010.

A V V I R K N I N G S T J E N E S T E R

Glommen hadde i 2012 driftsledelse av 843.000 m3 i sluttavvirkning, luk-

kede hogster og tynning. Dette utgjør en andel på 80 %, det høyeste som

noen gang er registrert. 143.000 m3 (17 %) av det vi har hatt driftsledelse

på er første gangs tynning, noe som er på nivå med 2010. Drifts prisen

økte med 2,5 % i fra 2010 til 2011.

Våre samarbeidende entreprenører har også i år bidratt med avvirkning

overfor Nordisk Tre AS i Østlandsområdet. Dette volumet utgjør i størrel-

ses orden 100.000 m3.

S T O R M E N D A G M A R

Glommen skaffet seg tidlig et godt overblikk over skogskadene etter stor-

men Dagmar andre juledag. I romjula ble det foretatt overflyging fra Elve -

rum og sørover til Varaldskogen. Det var i området Elverum-Kongs vin ger

at skadene var størst og Glommen startet umiddelbart med å omdispo-

nere sin entreprenørkapasitet for å ta hånd om mest mulig vindfall -

tømmer. Rett på nyåret ble det invitert til et åpent møte på Norsk Skog -

museum for å belyse de mange spørsmålene som dukker opp i kjølvan-

net av en stormfelling.

Foto: Jon Arn

e Bo

rg Eng

ø

8

Med skogproduksjon mener vi den skogbehandlingen sompåvirker volum- og kvalitetsproduksjon av tømmer på skog-arealene.

S K O G K U LT U R

Vi har i 2011 hatt 57 personer i arbeid med planting, ungskogpleie og for-

håndsrydding. Skogkulturarbeiderne kommer i hovedsak fra Polen og

Ser bia. Grundig opplæring og erfaring gir resultater i felt, i tillegg til at

sesongarbeiderne har opparbeidet seg gode lokalkunnskaper.

Samlet har Glommen ungskogpleid og forhåndsryddet nesten 35.000

daa, resultatet er «all time high». Dette er interessant sett i lys av at tal-

lene fra skogfondsregnskapet viser en liten nedgang i vår geografi. Innen

ungskog pleie er prisen pr daa redusert med 6 % sammenliknet med året

før. Årsaken er at vi nå kommer tidligere inn med tiltaket. Når ungskogen

ikke er for høy blir også tjenesten billigere.

Utførte arbeider 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Markberedning, daa 11.500 5.800 8.500 7.700 9.600 11.300

Plantesalg, mill. stk 1,709 2,000 2,243 2,185 1,764 2,186

Plantearbeide, mill. stk. 1,137 1,492 1,640 1,712 1,437 1,774

Ungskogpleie, daa 9.500 24.200 25.000 26.200 22.450 26.200

Forhåndsrydding, daa 3.200 6.700 6.300 7.180 8.700

Skogeiers kostnad 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Markberedning, kr/daa 170 187 196 204 212 266

Plantesalg, kr/stk 1,72 1,72 1,75 1,76 1,77 1,77

Plantearbeide, kr/stk 1,82 2,09 2,51 2,62 2,55 2,47

Ungskogpleie, kr/daa 312 312 364 351 354 331

Forhåndsrydding, kr/daa 188 253 291 275 256

M I L J Ø S E R T I F I S E R I N G I G L O M M E N

Miljøsertifisering er en forutsetning for videresalg av tømmer til industri-

en. Miljøsertifisering er også viktig for å dokumentere at vi utøver et

bære kraftig skogbruk som har aksept i samfunnet. På lik linje med det

øvrige skogbruket i Norge er Glommen derfor miljøsertifisert.

Gjennom miljøsertifisering dokumenterer vi et bærekraftig skogbruk, der

vi tar hensyn til miljøet. Oppgaver skogeier er pålagt med bakgrunn i

miljø sertifiseringen er:

• Sikre at all aktivitet på eiendommen blir gjennomført iht. Norsk PEFC

Skogstandard.

• Gjennomføre og ivareta miljøregistrering på eiendommen.

• Dokumentere miljøhensyn som blir tatt under avvirkning.

G L O M M E N S M I L J Ø P O L I T I K K

Vår miljøpolitikk er utarbeidet av styret og omfatter hele bedriften. Glom -

men vil gjennom sin virksomhet bidra til at skogeierne vi kjøper tømmer

fra driver et bærekraftig skogbruk som aktivt utnytter skogens potensial

som fornybar ressurs, bevarer det biologiske mangfoldet og ivaretar skog-

og utmarksarealenes betydning for kultur, miljø og friluftsliv.

I Glommens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser

gjennomføres på en slik måte at miljøet ivaretas. Glommen vil dokumen-

tere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre

omgivelser.

Glommen vil arbeide aktivt med å formidle kunnskap om miljøspørsmål

til skogeierne.

For å realisere dette vil vi i vår virksomhet:

• Følge gjeldende lover og forskrifter.

• Følge Levende Skog standard fra 2006.

• Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring

av miljøarbeidet ved å sette tydelige mål, og etterse at disse nås.

• Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO-14001.

N Y M I L J Ø R E V I S O R

En sertifisering innebærer at et eksternt kontrollorgan må inn og «se oss

i kortene». Fram til 2011 har Glommen benyttet seg av Nemko Certifi -

cation til denne tjenesten. Nemko ga i 2010 beskjed om at de ville av vikle

sitt engasjement knyttet til skogsertifisering. Sammen med All Skog, Nor -

tømmer og Nordisk Tre AS har Glommen nå valgt Intertek som ny serti -

fiseringsbedrift. Intertek er et internasjonalt selskap som er store på serti-

fisering og har en stor markedsandel i det svenske skogbruket.

Revisjon med Intertek ble gjennomført høsten 2011 med svensk revisor.

Gjennomgang av rutiner, dokumenter og besøk av gjennomførte aktivi te-

ter i Åmot og Grue ble foretatt. Intertek var tilfreds med vårt miljø arbeid.

Det ble ikke avdekket avvik knyttet til besøkte aktiviteter. Tre mindre avvik

ble avdekket i vårt miljøstyringssystem. Avvikene er lukket og nytt sertifi-

kat fra Intertek er utstedt.

I N T E R N R E V I S J O N

Intern revisjon er den kontrollen som vi selv utfører på avvirkningsopp-

drag, skogkulturoppdrag og miljøstyringssystemet. For 2011 er revisjonen

spisset spesielt inn mot områder som er spesielt viktig for oss å ha fokus

på. Dette er avvirkning hvor det blir avvirket inn mot nøkkelbiotoper og

avvirkning hvor det skal settes igjen kantsone mot vann, vassdrag og myr.

Skogproduksjon

S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 1

9

Det er gjennomført 50 internrevisjoner knyttet til avvirkning. Det ble av -

dekket to tilfeller der mindre områder av nøkkelbiotoper var rørt. Dette

forteller oss at vi fortsatt må ha fokus på dette området.

N Ø K K E L B I O T O P E R I G R U E

Det er gjennomført ny skogbruksplanlegging på Grue østside i 2010. Her

fikk Glommen tilbakemelding fra takstutvalget om at 48 nøkkelbiotoper

mer eller mindre var berørt av hogst. I alle tilfellene hadde Glommen

miljø avtale med skogeier. Det ble satt i gang et omfattende arbeid for å

få kartlagt forholdet. Kartleggingen viste at avvikene i 29 % av tilfellene

skyldes hogst gjennomført før skogeier fikk informasjon om at nøkkel bio -

toper var registrert. Feilaktig kartfesting av nøkkelbiotoper var årsaken i

42 % av tilfellene. Denne feilen skyldes at det ikke er brukt GPS verken

ved registrering av nøkkelbiotopene eller ved innmerking av nøkkelbiotop

før hogst. Gjennomgangen viste til slutt at fem nøkkelbiotoper var hogd.

Det er funnet erstatningsområder for disse. Nøkkelbiotoper som er for-

skjøvet er blitt omfigurert.

N O R S K P E F C S K O G S T A N D A R D

Miljø- og friluftsorganisasjonene trakk seg i juni 2010 fra samarbeidet om

Levende Skog og Rådet for Levende Skog. De ba samtidig om at skog-

bruket ikke brukte navnet Levende Skog i sin omtale av PEFC-sertifise-

ringen.

Med bakgrunn i bruddet, har rådet for PEFC Norge overtatt flere av de

arbeidsoppgaver som tidligere lå til rådet for Levende Skogs. Nytt navn på

«Levende Skog standard» er Norsk PEFC Skogstandard.

10

Med industri mener vi virksomheter som mottar og foredler

tømmer.

B A K G R U N N O G H E N S I K T

Skognæringens produkter selges i et marked hvor prissettingen blir påvir-

ket av internasjonale markeder, samtidig som alle innsatsfaktorene er

underlagt oljenasjonens høye kostnadsnivå. Skal vår næring oppnå den

samme lønnsomheten som aktørene i andre land må vi i alle ledd være

smartere, mer effektive og mer innovative. Skogeierorganisasjonens hen-

sikt med sine engasjement i norsk skogindustri har alltid vært forankret i

målet om å bidra til at det i Norge utvikles en industri med god inter -

nasjonal konkurransekraft. Industrien er grunnleggende for den etter-

spørselen og verdien vi kan oppnå for råvarene fra skogen. Framtidig

avsetning og verdi av våre skogsråvarer kan som hoveddel aldri bli basert

på salg til industrier utenfor Norge. I disse markedene vil vi alltid ha en

kostnadsulempe i forhold til lokale leverandørene.

Våre engasjement i skogindustri har i de siste ti årene dreid fra trefored-

ling til tremekanisk industri. Årsakene var at eierengasjement i trefored-

ling av en størrelse som gir innflytelse på selskapenes utvikling krever til-

gang på en høyere egenkapital enn det som var innen rekkevidde for vår

organisasjon. Samtidig så vi tidlig at den for skogen meget viktige tre-

lastindustrien var på veg inn i en større strukturell endring. Driverne i

denne utviklingen har vært og er;

• Byggevarehandelen konsolideres mot færre og større aktører både

nasjonalt og internasjonalt.

• Tilgang til kapital og kompetanse framstår som stadig større begrens-

ninger for selskapene.

• Innovasjonsbehovet for å forsvare og forsterke treets posisjon mot

andre materialer er økende.

Alle disse faktorene driver utviklingen mot større selskapsdannelser hvor

gevinsten er økt evne til å møte disse utfordringene.

Denne utviklingen har kommet lang i Norge. I dag representerer de tre

største trelastselskapene ca 80 % av all norsk trelastproduksjon, de to

største drøyt 70 %, og den største – som er Moelven Industrier ASA – ca

40 %. På 90-tallet representerte til sammenligning de tre største ca 45 %

av all norsk produksjon. Vi mener det er helt sentralt at vi som leveran-

dører er i posisjon til å påvirke denne industriens videre utvikling.

S E L S K A P S K O M M E N T A R E R ( T I L K N Y T T E D E S E L S K A P E R )

Moelven Industrier ASA (25,1 %)

Selskapets virksomhet er delt inn i divisjonene Moelven Byggsystem,

Moelven Wood og Moelven Timber. Driftsresultatet for konsernet ble kr 13

mill. (kr 243 mill.), og er ikke tilfredsstillende. Byggemarkedet i de deler av

verden som har den største andelen tre som byggemateriale utviklet seg

negativt gjennom året. Dette presset trelastprisene ned til et nivå hvor

bruttomarginene for produksjon av trelast rettet mot eksportmarkedene

ble presset ned til et meget lavt nivå. Denne utviklingen rammet Moelven

Timber og driftsresultatet ble negativt med kr 53 mill., en ned gang fra fjor-

året på kr 147 mill. Moelven Wood er rettet mot byggevarehandelen og

har merket en svekkelse i sine markeder – særlig i Dan mark – og har redu-

sert sitt driftsresultat med ca kr 49 mill. Byggdivisjonen har en positiv utvik-

ling, men årsresultatet belastes med nedskrivninger på enkeltprosjekter

innen elektrovirksomheten. Samlet økte konsernet sin omsetning til kr

8.059 mill. (kr 7.184 mill.). Investeringene økte til kr 386 mill. (kr 258 mill.).

Alvdal Skurlag AL (36 %)

Selskapets virksomhet er rettet inn mot leveranse av trelast til byggevare-

handelen og prosjektmarkedet. For å tilpasse seg disse markedene er det

de siste årene gjennomført omfattende nyinvesteringer i oppgradering av

høvleri, fingerskjøtanlegg, og anlegg for oljebehandling av trelast til eks-

teriørformål. Parallelt med dette er selskapets markedsorganisasjon for-

sterket. Selve sagbruket ble i 2010 besluttet avviklet da en ikke fant det

økonomisk forsvarlig å fortsette. Selskapet oppnådde i 2011 en omset-

ning på kr 114 mill. (kr 118 mill.), og et økonomisk resultat før skatt på

kr 7,7 mill. (kr 11,6 mill.). Egenkapitalandelen er 62 % (59,9 %).

Materialbanken AS (43 %)

Selskapet er rettet inn mot markedet for tradisjonsbruk av tre, i hovedsak

restaurering av eldre bygninger og leveranser til nye prosjekter. I de siste

par årene har leveranser av elementbygg av laftetømmer hovedsakelig til

landbruket vokst til å bli et nytt stort produkt. Det største enkeltproduk-

tet er trelast av furu kjerneved. Selskapets omsetning økte til kr 31 mill.

(kr 25,3 mill.). Det økonomiske resultatet før skatt kr 0,745 mill.

(kr 0,012 mill.). Egenkapitalandelen ble 26,2 % (27,7 %).

Industri

S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 1

1500

1700

1900

2100

2300

2500

2700

2011201020092008200720062005

Svenske sagbruks oppnådde trelastpriser på eksport, SEK/m3

11

Eiendomsrådgivning

Med eiendomsrådgivning mener vi rådgivning i skjærings-

punktet mellom arealbruk, eiendomsrett, økonomi og jus.

Glommen startet opp produktområdet rådgivning ved starten av 2011 og

bedriften kan med dette levere kompetansetjenester innenfor skjærings-

punktet mellom jus, økonomi og skogfag.

Det er gitt bistand overfor grunneiere ved ulike samferdselstiltak. Avdelin -

gen bisto også grunneiere som er berørt av etableringen av Regionfelt

Østlandet i jordskiftets kontrollskjønn. Ellers ble det utført tjenester ved

opprettelse av naturreservater.

G E N E R A S J O N S S K I F T E

Mange av Glommens andelseiere har et behov for bistand vedrørende

generasjonsskifte. Gjennom 2011 bisto avdelingen i flere generasjons-

skifter på store og små eiendommer. Her kan Glommen nå tilby en kom-

plett tjeneste ved at man også har apparat til å bistå med alle skogtje-

nester.

K O N S E S J O N , B O P L I K T, F R A D E L I N G

Regelverket rundt fradelinger, boplikt og konsesjon er komplisert og end -

rer seg hele tiden. Glommen sitter på oppdatert kunnskap om dette og

har bistått i flere saker innenfor dette sakskomplekset. Erfaringen er at

det ofte har mye å si at slike saker oversendes til besluttende myndighe-

ter på rett måte for å kunne få gjennomslag for den omsøkte løsningen.

V E R D S E T T I N G

Glommen påtar seg nå ordinære takseringsoppdrag av landbrukseien-

dom mer. Ved at man har erfaring i alle delene av vårt område og kjenner

både markedet for tømmer og eiendommer, er Glommen godt kvalifisert

til å avgi slike verdivurderinger.

K O N K U R R A N S E F O R T R I N N

I løpet av året er det opparbeidet et godt samarbeid internt i Glommen

der skogbrukslederne og rådgiverne er kjent med hverandres kompetan-

se og utveksler informasjon og oppdrag. Dette er et tilbud som ingen av

Glommens konkurrenter disponerer og gir selskapet et klart konkurranse -

fortrinn.

Vi ser også at det er synergier mellom rådgivning og næringspolitikk. Ved

å arbeide med flere fagområder innenfor landbruket blir man sterkere på

næringspolitiske problemstillinger. Det er grunn til å anta at dette kan

gjøre Glommen tydeligere og mer synlig i næringspolitikken fremover.

S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 1

12

Næringspolitikk

Næringspolitikk omfatter alle de tiltak og aktiviteter som er

med på å påvirke de rammer som skognæringen arbeider

innenfor.

S A M F E R D S E L

Nasjonal Transportplan (NTP) rulleres hvert fjerde år. I 2012 skal planen

rulleres på nytt for perioden 2014–2023. For skognæringen, som er en av

landets største transportbrukere, er denne planen viktig for å få prioritert

utbygging av veg og jernbane på en måte som gir skogsektoren økt kon-

kurransekraft. For å finne de riktige prioriteringene og å nå våre målset-

tinger er det viktig ikke å stå alene, men å samarbeide med andre. Det

forklarer bakgrunnen for Glommens engasjement i samferdselsspørsmål i

samarbeid med andre aktører som Jernbaneforum Røros- og Solørbanen,

Transportfellesskapet Østlandet (TFØ), NHO Innlandet med flere.

V E G

Utbyggingen av E6 fra Dal til Kolomoen nådde en milepæl da parsellen

Dal–Minnesund ble åpnet i november 2011. For skognæringen er et godt

vegnett viktig ikke bare for transport av tømmer inn til bedriftene, men

også for bedriftenes tilgang til markedet. I så måte er kvaliteten på veg-

nettet av stor betydning for treindustrien i Hedmark. For Glommen er det

da viktig at utbyggingen av E6 fortsetter, sammen med videre arbeid på

Rv 2 og Rv 3. En utfordring framover vil også være å sikre kvaliteten på

Fylkesvegnettet etter at ansvaret for dette ble overtatt av fylkeskommu-

nene i 2010. I forbindelse med denne nødvendige utbyggingen av veg-

nettet er det imidlertid ett tankekors at den utstrakte bruken av bom-

pengefinansiering påfører næringsliv og privatpersoner store kostnader.

I 2010 ble det fremmet forslag om høydebegrensning på lastebiler på 4,0

meter. Forslaget ble begrunnet med tilpasning til EUs regelverk. En under-

lig be grunnelse når vi vet at det ikke er en slik begrensning i for eksem-

pel Sverige. Forslaget utløste store protester fra transportnæringen gene-

relt og skognæringen spesielt. Myndighetene tok til fornuft og trakk for-

slaget i 2011.

S K O G S B I LV E G E R

I Glommens strategi for 2011–2015 er skogbilveger er prioritert område.

Det ble derfor i 2011 søkt om midler fra Skogtiltaksfondet til et forpro-

sjekt «Skogsbilveier i de tradisjonelle skogstrøk – trenger vi et løft?»

Bakgrunnen for prosjektet er at man i mange områder ser at mer inten-

siv bruk av skogbilvegene gjennom hele året og tyngre og lengre vogn-

tog, stiller andre krav til kvaliteten på vegene i dag enn det som ble lagt

til grunn da de ble bygd. Dette gjør at kravene til vedlikehold øker uten

at dette alltid tas hensyn til. En slik utvikling er svært uheldig og Glommen

ønsker med dette forprosjektet å avdekke dagens kvalitet på vegnettet

sett opp mot dagens og morgendagens transportbehov. Samtidig er det

en kjensgjerning at kompetansen på vegbygging og vegvedlikehold er

bygd ned i forhold til tidligere. Det er derfor ønskelig å beskrive eksiste-

rende kompetanse innen fagfeltet skogsbilveger og å avdekke eventuelle

nye kompetansebehov.

J E R N B A N E

Jernbanens betydning for Glommens virkesleveranser har blitt ytterligere

understreket gjennom 2011 med de utfordringene norsk massevirke -

indu stri står overfor, og som nedleggelsen av Follum fabrikker på

Hønefoss er et eksempel på. Det jobbes derfor med oppgradering av ter-

minalene og utbygning av krysningsspor langs Røros- og Solørbanen og

over noe tid er det et mål at hele banestrekningen elektrifiseres. En elek-

tri fisering vil være et betydelig løft for transporten langs banen, samtidig

som det vil gi en økt fleksibilitet i det norske jernbanenettet. Noe erfarin -

gene fra 2011 viser med flere tilfeller der Dovrebanen har vært stengt på

grunn av ras og avsporinger.

R O V D Y R

I 2010 ble Hedmarksplattformen for en ny rovviltpolitikk utarbeidet i sam-

arbeid med jord- og skogbruksorganisasjonene i Hedmark, Hedmark

Jeger- og Fiskerforbund og Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk. Formålet var

å påvirke Stortingsbehandlingen av nye bestandsmål for ulv og bjørn.

På mange måter var dette samarbeidet vellykket ettersom flere av kravene

ble etterkommet;

Ulv

• Grenseflokkene skal innarbeides i bestandsmålet om tre årlige

ynglinger

Bjørn

• Bestandsmålet reduseres til 13 årlige ynglinger

• Antallet hannbjørner skal reduseres

Generelt

• Det skal åpnes for nødverge på hund

• Det skal bli enklere å ta ut rovdyr som gjør skade på tamdyr

• Det skal bli enklere å ta ut rovdyr som oppholder seg utenfor

rovdyrsonene

• Sterkere regional styring i rovviltpolitikken

S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 1

13

Det er ikke gitt at endringene i rovviltpolitikken vil dempe alle konflikter,

men det er et lite skritt i riktig retning. Når det gjelder ulveforvaltningen

ønsker regjeringen og Stortinget et sterkere samarbeid med Sverige i

årene som kommer. Det vil gjelde bestandsregistrering, fordeling av

grense flokker og ikke minst bestandsmål. Videre ønsker regjeringen en

evaluering av ulvesonen. Forvaltningen av ulv vil med andre ord bli et

tema også de nærmeste årene.

H J O R T E V I LT

Etter avslutningen av prosjektet Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hed -

mark i 2010 nedsatte Glommens tillitsvalgte et nytt utvalg som har som

formål å realisere målsettingen om en rettighetshaverstyrt, næringsbasert

og bærekraftig hjorteviltforvaltning. Utvalget har pekt på at for å nå mål-

settingen om en bærekraftig forvaltning er det essensielt å ha entydig og

korrekt informasjon om elgens beitegrunnlag i vinterleveområdene. Det

ble derfor mot slutten av 2011 fremmet en prosjektsøknad til Skog tiltaks -

fondet og Fylkesmannen i Hedmark om finansiering av et prosjekt med

den hensikt å utvikle beitetaksering av vinterbeitene for elg til et mer

enhetlig «produkt» som i sterkere grad enn i dag dekker forvaltningens

behov for nøyaktige registreringer som er sammenlignbare i rom og tid.

Både Skogtiltaksfondet og fylkesmannen har sagt seg villige til å støtte

prosjektet som vil ha oppstart tidlig i 2012.

I løpet av 2011 har forskriftene for jakttider, jaktutøvelse og hjorteviltfor-

valtning vært på høring. Glommen har i sine høringsuttalelser lagt vekt på

å få til en så lang jakttid som mulig, samt å understreke rettighetshaver-

nes forvaltningsrett- og ansvar.

S K O G F O N D

Bruken av skogfond økte fra kr 87 til 90 mill. i 2011 i forhold til 2010.

Dette er positivt og er med på å understreke betydningen av ordningen

for skogeierne. Det var en betydelig økning i skogkulturaktiviteten i

Hedmark. Nivået på vegvedlikehold har også holdt seg oppe og har lig-

get på om lag kr 20 mill. siden omleggingen av ordningen, med skatte-

fordel også på vedlikehold av skogsveger. Vedlikehold av skogsvegene er

hardt tiltrengt og det er å håpe at flere skogeiere benytter skog fonds ord-

ningen til dette tiltaket.

Innestående skogfond økte med kr 22 mill., 11 %, fra 2010 til 2011,

mens avvirkningen økte med 7 %. Økningen i avvirkning forklarer noe av

økningen av innestående skogfond, men ikke alt. Aktiv bruk av skog-

fondsmidlene skaper både arbeidsplasser i øyeblikket og et godt grunn-

lag for framtidig skogproduksjon.

Bruk av skogfond i Hedmark 2009–2011

Tiltak 2009 2010 2011

Skogkultur 51.521.761 49.721.750 54.269.063

Skogbruksplaner 2.901.248 7.452.671 5.579.956

Skogsveger m/skattefordel 20.382.070 21.606.558 21.754.021

Skogsveger u/skattefordel – – –

Bioenergiformål – 1.977 235.433

Andre formål 8.221.114 8.167.908 8.300.804

Sum forbruk 83.026.193 86.950.864 90.139.278

Innestående per 31.12. 182.670.648 205.759.598 227.423.983

14

F R I V I L L I G V E R N A V S K O G

Frivillig vern innebærer at grunneier tilbyr myndighetene et område for

fred ning. Under forutsetning av enighet om erstatning og fredningsbe-

stemmelser, blir området fredet som naturreservat etter naturmangfold-

loven.

Ved utgangen av 2011 er sju områder på til sammen ca 49.000 daa total-

areal fredet gjennom ordningen med bistand fra Glommen. Dette utgjør

ca 31.500 daa produktiv skog og involverer 32 skogeiere.

Ingen områder ble fredet i vår geografi i 2011. Det er gjennomført for-

handlinger med Staten vedrørende utvidelse av Ledsageren naturreservat

i Stor-Elvdal, Drevdalen i Trysil, Hanestadvola–Klølsjøen i Rendalen/Stor-

Elvdal, Nordteigen og Ytterøya i Elverum. Videre er det sendt tilbud om

åtte nye områder i 2011. Dette er Tegninga i Rendalen, Tanarkjølen og

Jukulen i Åmot, Hakaskallen i Elverum, utvidelse av Skorbekklia i Trysil,

Igletjern–Rismyra og Mørkåa i Nord-Odal og Risbergsmarka i Våler.

Områdene som er tilbudt i 2011 utgjør ca 29.000 daa totalareal. Av dette

er anslagsvis 19.000 daa produktiv skog. 18 skogeiere er involvert.

Det blir for tiden tilbudt flere områder enn det årlig blir bevilget penger

over statsbudsjettet til å frede. Dette gir seg utslag i at det kan ta noe

lengre tid fra det er gjennomført forhandlinger om erstatning til endelig

vedtak om fredning blir gjort.

N A S J O N A L P A R K E R O G L A N D S K A P S V E R N -O M R Å D E R

Sølen landskapsvernområde i Rendalen ble fredet i februar. Her har vi av -

holdt grunneiermøte og meldt inn krav om erstatning for de grunneierne

som har ønsket dette. Det har ikke startet noen forhandlinger om erstat-

ninger. Forslaget om opprettelse av Fulufjellet nasjonalpark og Fregn

natur reservat øst for Ljøra i Trysil ligger fortsatt i Miljøverndepartementet

i påvente av endelig vernevedtak.

Erstatningsoppgjørene for Rondane–Dovrefjell-området er i prosess.

Glom men har sammen med Mjøsen og bondelagene i Hedmark og Opp -

land bidratt med informasjon og formidlet juridisk bistand til de som har

ønsket det i forbindelse med krav om erstatning.

R E G I O N A L P L A N E T T E R P L A N - O G B Y G N I N G S L O V E N

Fylkestingene i Hedmark og Oppland har vedtatt regional plan for

Rondane–Sølnkletten-området. Formålet med planen er å ta vare på vill-

reinen gjennom bærekraftig bruk av områdene. Med en slik plan blir

plan- og bygningsloven brukt som verneplan uten at det utløser noen rett

til erstatning. Dette er en problematisk konstruksjon. Planen er i seg sjøl

ikke rettslig bindende, men gir så klare føringer til kommunenes areal-

planlegging at arealbruken likevel blir som om områdene er vernet.

Planen ble til gjennom en omfattende prosess der det har vært egne

prosesser i alle 16 berørte kommuner med deltagelse også fra grunn eier -

siden. Fylkesmennene har levert innsigelse fordi de mener at planen ikke

tar nok hensyn til villreininteressene. Planen ligger nå i miljøverndeparte-

mentet for endelig avgjørelse. Dette er statlig overstyring av en bred lokal

prosess og det er en reell fare for at grunneierinteressene i enda større

grad blir overkjørt.

K U R S A K T I V I T E T

Det er gjennomført tre Levende skog-kurs i skogeierområdene Trysil vass -

draget, Solør og Vinger-Odal med til sammen ca 35 deltakere.

V I N D K R A F T

Vindkraft kan bli et område som bidrar til økt avkastning på andelseier-

nes arealer. Dette har aktualisert seg gjennom innføringen av grønne ser-

tifikater. Glommen har bistått grunneiere med organisering og forhand-

linger med Austri Vind i Raskiftet vindkraftverk i Åmot/Trysil. Vi har også

vært kontaktledd mellom grunneiere og utbygger i et vindkraftprosjekt i

Nord-Odal.

15

Organisasjon og informasjon

Virksomhetsområde organisasjon og informasjon

omfatter andelslaget og dets eiere, samt intern og ekstern

informasjonsvirksomhet.

S K O G E I E R O M R Å D E N E

2011 var det første hele driftsåret for skogeierområdene. Den nye organi -

sasjonsmodellen ble evaluert i høstmøtet. Tilbakemeldingene var i hoved-

sak positive. Konstruksjonen oppleves som god. Det var gode til bake -

meldinger på Glommens administrasjon som sekretariat, antall skogeier-

områder oppfattes som riktig, antall tillitsvalgte oppleves som tilstrekke-

lig og informasjonen som gis i møtene med tillitsvalgte oppfattes som

konstruktiv innsikt i organisasjonen. Rapport fra aktivitetene i de seks

skogeierområdene på side 33–38.

Fordeling av årsmøterepresentanter i 2011

Antall Volum 2006–2010 Tillitsvalgte iandelseiere fra andelseiere skogeierområdet

Glommen Skog Nord-Østerdal 566 195.483 4

Glommen Skog Midt-Østerdal 252 549.984 4

Glommen Skog Sør-Østerdal 374 789.106 6

Glommen Skog Trysilvassdraget 281 492.597 4

Glommen Skog Solør 455 1.044.116 7

Glommen Skog Vinger og Odal 715 1.001.887 8

Sum totalt 2.643 4.073.173 33

V Å R E A N D E L S E I E R E

Antall andelseiere viser en svak nedgang fra 2.544 i 2010 til 2.489 i 2011.

Dette er en uønsket utvikling, og det vil bli arbeidet mer aktivt framover

for å snu denne trenden.

S E R V I C E A V G I F T

Serviceavgiften for 2011 ble i årsmøtet i 2010 vedtatt uendret. Dette

innebærer en fast del pr andelseier på kr 500, i tillegg betales kr 36 pr

obligatoriske andel. I 2011 ble det innbetalt kr 2,69 mill. i serviceavgift fra

andelseierne.

F O R M E L L E O G U F O R M E L L E M Ø T E A R E N A E R

Andelseiermøter

Det ble avholdt andelseiermøter i alle skogeierområder i løpet av mars

måned. Hovedoverskriftene, foruten årsberetning og valg av årsmøte -

repre sentanter, var tømmermarked, markedsutsikter, priser og avsetning.

Selv om ikke Oslo-skogeierne har den samme formelle rollen som andels-

eiermøtene har vi lang tradisjon for å avholde et tilsvarende møte hvor

det velges to observatører for denne gruppen.

Årsmøte

Årsmøtet ble avholdt 14. april på Terningen Arena. I tillegg til de formelle

sakene blir det lagt vekt på å finne fram til fagtemaer som kan skape blest

om møtet. I år orientert Ola Børke fra Austri Vind om arbeidet med å kart-

legge mulige områder for bygging av vindmølleparker, og Yngve Holth,

leder av Glommens rådgivningsavdeling, holdt et innlegg om skatte mes-

sige hensyn ved generasjonsskifte.

S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 1

16

Skogkvelder og fagarrangement

Gjennom året er det arrangert flere regionale fagdager og skogkvelder.

Det enkelte arrangementet er omtalt under skogeierområdenes rapporter

på side 33–38. For å gi disse arrangementene et lokalt preg er det er de

tillitsvalgte i skogeierområdene som kommer med innspill til fagtema og

innhold, og som står for møteledelse.

Møte med statsråd Lars Peder Brekk

Drøyt 100 skoginteresserte hadde møtt fram på et åpent fagarrangement

på Skotterud sensommeren i 2011 hvor landbruks- og matminister Lars

Peder Brekk var hovedinnleder. En engasjert og direkte statsråd oppfor-

dret skognæringen til å være langt mer offensive i sin markedsføring av

det han omtalte som verdens beste produkt. – Dere har et framtidsrettet,

moderne og klimamessig riktig produkt. Sørg for å gjøre forbrukerne

opp merksomme på det, var noe av budskapet hans. Øvrige innledere var

Bjarne Hønningstad, adm. dir. i Moelven Wood, Leif Brodén, VD og kon-

sernsjef i Södra, Leif Arve Ulfsbøl, disponent i Eidskog Stangeskovene og

Helge Urstrømmen, disponent Glommen Skog. Møtet ble ledet av Carl

Astrup, skogeier i Våler.

Høstmøte

Hver høst har Glommen hatt som tradisjon å invitere sine tillitsvalgte til

høstmøte. Årets møte ble lagt til Trysil 23. og 24. november. Dette er et

arbeidsmøte preget av gjensidig informasjon hvor styret og administra-

sjonen rådfører seg med tillitsvalgte i ulike saker.

S A M V I R K E L O V E N

Da Glommen og de andre skogeierforeningene endret selskapsform til

andelslag i 2006, ble dette gjennomført som en konsekvens av at man

visste at det ville komme en ny lov om samvirkeforetak ganske snart.

Begrunnelsen for å endre selskapsform før loven ble vedtatt var at man

på den måten ville forsøke å påvirke lovens innhold. Loven ble endelig

vedtatt i 2007 og det ble gitt en frist fram til 1. januar 2013 for allerede

etablerte samvirkeforetak å tilpasse seg den nye loven.

Et utvalg nedsatt av styret har i 2011 arbeidet med å tilpasse Glommens

vedtekter til loven. Det er særlig begrensningen i mulighetene til forrent-

ning av andelskapitalen og utbetaling av utbytte til andelseierne som ikke

er i tråd med forventningene. Loven gir heller ikke mulighet til å gjennom-

føres fondsemisjoner til fordel for andelseierne. Konsekvensen av dette er

at samvirkeloven med dagens utforming begrenser mange av de økono-

miske mulighetene som mange så mulighet for ved endringen av sel-

skapsform i 2006.

V A L G K O M I T É

Glommen legger stor vekt på å legge til rette for at valgkomiteens arbeid

skal bli så godt som mulig. Valgkomiteens innledet sitt arbeid med et

møte/kurs for alle medlemmene i den sentrale og de lokale komiteene.

Kurset ble avholdt på Borgheim i oktober.

I N F O R M A S J O N

Nytt magasin – Skog

I løpet av høsten 2011 ble skogeiersamvirkets nye informasjonsstasing

lansert i form at et modernisert magasin tilpasset en ny medievirkelighet.

Magasinet som har fått navnet Skog, kommer med åtte utgaver årlig. Per

Skaare ledet skogeierandelslagenes felles informasjonsprosjekt.

Glommen Nytt

Etter hvert som arbeidet med en felles informasjonskanal tok form ble det

også klart at hvert av andelslagene hadde behov for å adressere sine

andelseiere spesielt. Resultatet er blitt et fire siders innstikk som utgis som

et bilag til Skog. Glommen Nytt utgis åtte ganger årlig.

SMS-varsling

Glommen har tatt i bruk SMS-varsling for lettere å informere sine andels -

eiere om ulike arrangementer. SMS-varslingen ble første gang brukt for å

minne om skogkveldene i november, og vi mener at vi på denne måten

vil bedre servicen overfor andelseierne.

17

P E R S O N A L – H E L S E , M I L J Ø O G S I K K E R H E T

Glommen har de siste årene vært tilsluttet bedriftshelsetjenesten ved

Medi3 Innlandet AS. Avtalen omfatter en årlig helsesjekk for alle ansatte.

I tillegg utarbeider legesenteret en årlig rapport basert på intervjuer med

de enkelte ansatte om hvordan de opplever arbeidsforholdene i bedriften.

Denne rapporten er en del av beslutningsunderlaget for hvilke forbed -

rings tiltak Glommens arbeidsmiljøutvalg ønsker å iverksette det enkelte

år. I Glommen er gjennomsnittlig ansiennitet 16 år og gjennomsnitts alde-

ren på 50,8 år.

S Y K E F R A V Æ R

Sykefraværet var på 4,68 % i 2011 mot 2,07 % i 2010. Av sykefraværet

representerte sykemeldt fravær 4,3 % og egenmeldt fravær 0,38 %. Det

var i 2011 ingen alvorlige skader eller ulykker.

Glommen er en IA-bedrift (et inkluderende arbeidsliv) hvor målsettingen

blant annet er å redusere sykefraværet og å hindre at ansatte faller ut av

arbeidslivet. Glommen har derfor tilbudt sine ansatte å delta på et «frisk-

livsprosjekt» som har som mål å bedre helsen gjennom økt kunnskap og

oppfølging innen fysisk aktivitet og riktig kosthold.

L I K E S T I L L I N G

Glommen har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestil-

ling mellom kvinner og menn. Av 49 ansatte er 7 kvinner. Av våre 33

tillitsvalgte i skogeierområdene er 9 kvinner, i styret er 2 av de 6 års møte-

valgte medlemmene kvinner.

H E D R E T F O R L A N G O G S O L I D I N N S A T S

Fem medarbeidere ble feiret med gullklokke og en ble tildelt Norges Vels

medalje for henholdsvis 25 og 30 års fartstid i Glommen i 2011. Over -

rekkelsen fant sted under Glommens julelunsj for ansatte og styret den

16. desember. De fem som ble hedret med gullklokke var skogbruks leder

Ola Delviken (Kongsvinger), markedssjef Mads Jensen, logistikk leder Tom

Kristiansen, skogbruksleder Kjell Ivar Iversen (Grue) og skogbruksleder

Ingar Brennodden (Rendalen). Skogbruksleder Edward Johannessen (Elve -

rum) ble overrakt Norges Vels medalje.

Bedriftsorganisasjonen og økonomi

S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 1

Skogbruksleder Edward Johannessen i Elverum blir overraktNorges Vels medalje av disponent Helge Urstrømmen.

18

O R G A N I S A S J O N S - O G P E R S O N A L E N D R I N G E R

Øyvind Sørlie ble ansatt som skogbruksleder i Trysil/Engerdal etter Even

Ifarnes som gikk over i annen stilling i Glommen. Øyvind Sørlie tiltrådte

stillingen 1. januar 2011.

Terje Hammer er ansatt som ny skogbruksleder i Elverum. Han etterfulg-

te Roy Arne Martinsen som er utlånt til Nordisk Tre AS. Terje Hammer til-

trådte stillingen 17. mars.

I Eidskog har Jan Enderud fungerte som skogbruksleder fram til 1. juni,

da Trond Fjeld ble ansatt som ny skogbruksleder. Jan Enderud fortsetter i

sin stilling som skogbrukslederassistent i distriktet.

Håkon Skaraberget ble 1. mai ansatt som ny regionsjef i Region syd i

Glom men. Daværende regionsjef, Christian Svenkerud, gikk fra samme

dato over i stillingen som skogkonsulent.

Glommens skogsjef gjennom mange år, Mads Jensen, sa høsten 2011

opp sin stilling for å starte egen virksomhet. Mads Jensen fungerte i stil-

lingen som markedssjef fram til Håkon Bakken ble ansatt ved juletider.

Håkon Bakken tiltrer som markedssjef 1. mars 2012.

Organisasjonssjef Per Skaare ble i høst ansatt i stillingen som skogsjef

med ansvaret for den operative delen av virksomhetsområde skog.

Område Rådgivning ble i løpet av året slått sammen med næringspolitikk.

Yngve Holth leder avdelingen som inkluderer næringspolitisk rådgiver Jo

Petter Grindstad og næringspolitisk rådgiver Lars Ole Rundfloen.

Sekretariatet for eierorganisasjonen sammen med informasjon er skilt ut

som egen avdeling og ledes av Merete Haagenrud.

Ø K O N O M I

Konsernets morselskap, Glommen Skog BA, hadde i 2011 en omsetning

på kr 687 mill., mot kr 636 mill. i 2010. Årsaken til denne økningen skyl-

des høyere tømmerpriser og tjenestesalg. Driftsresultatet ble kr 7,3 mill.

(kr 7,4 mill.). Etter kostnadsføring av styrets forslag om at det for andels-

eiernes tømmerleveranser i 2011 skal gis et pristillegg på kr 10 pr m3 –

samlet kr 8,49 mill. (kr 5,05 mill.) – blir driftsresultatet negativt med kr -

1,14 mill. (kr 2,4 mill.). Finansresultatet ble kr 16,2 mill. (kr 8,5 mill.).

Økningen skyldes økt mottatt aksjeutbytte, mottatt konsernbidrag fra

datterselskap og salgsgevinster på aksjer. Finansresultatet påvirkes nega-

tivt ved at det er avsatt for tap i tilknytning til det tidligere datterselska-

pet Glåmdal Tre AS på kr 2,4 mill., samt kr 4,4 mill. i nedskrivning av

aksjene i Foran AS samt avsetning for potensielle tap på lån med ikke til-

fredsstillende sikkerheter. Morselskapet hadde pr 31.12.11 en egenkapi-

talandel på 86,4 %. I konsernregnskapet er Nordisk Tre AS det eneste

datterselskapet som blir konsolidert (100 %). Selskaper hvor eierandelen

er større enn 20 % og vår innflytelse ikke betraktes som bestemmende

behandles som tilknyttede selskaper og vår andel av det enkelte selskaps

økonomiske resultat er tatt inn i konsernresultatet. Resultatet i det enkel-

te datter- og tilknyttede selskap er vist i note 8. Konsernets årsresultat ble

et underskudd på kr 28,4 mill. (kr 44,5 mill.). Konsernets egenkapital er

kr 565,5 mill., og egenkapitalandelen 86,6 % (87,6 %).

Styret vurderer likviditeten i konsernet som tilfredsstillende da omløps -

midlene på kr 178 mill. skal ses i forhold til en samlet kortsiktig gjeld på

kr 85 mill. Konsernets kredittrisiko er i hovedsak knyttet til at tømmer-

kundene ikke får økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Denne

risikoen begrenses gjennom bruk av bankgarantier for mellomværende,

samt en løpende kontroll av omfanget av mellomværende mot de enkelte

kunder. Konsernet har en begrenset valutarisiko da det meste av inntek-

ter og kostnader er i norske kroner.

Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et korrekt bilde av Glommens

stilling ved årsskiftet. Det framlagte konsernregnskapet og balanse gir

etter styrets oppfatning en fyllestgjørende informasjon om driften av an -

dels laget og konsernet. I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift

lagt til grunn. Etter styrets vurdering er det ikke inntrådt forhold etter

regnskapsårets utgang som er av betydning ved bedømmelsen av års-

regnskapet for andelslaget og konsernet.

D I S P O N E R I N G A V Å R E T S R E S U LT A T

Et av andelslagets viktigste oppgaver er å arbeide for økt pris og avset-

ning på andelseiernes tømmer. Som et redskap for å påvirke dette har

den norske skogeierorganisasjonen lang tradisjon i å utøve innflytelse

gjen nom eierengasjement i skogindustrien. Styret har de siste årene lagt

til grunn at slike eierengasjement ikke skal være belånt, samt at andels -

laget til enhver tid skal ha finansiell handlefrihet til å kunne delta i nye

engasjement og å kunne delta med kapital i allerede eksisterende eier -

engasjement når dette blir vurdert som hensiktsmessig ut fra våre mål

med eierskapet. Bakgrunnen for dette synet på krav til egenkapital ligger

i at de fleste deler av skogindustrien er sterkt syklisk og hvor den finansi-

elle soliditet i en lavkonjunktur lett kan bli en kritisk faktor. Styret er til-

freds med andelslagets solide egenkapital som skaper en stabil plattform

i skiftende økonomiske konjunkturer.

Årsresultatet i morselskapet viser et overskudd etter skattekostnad på

kr 13 mill. (kr 9,2 mill.) før årsoppgjørsdisposisjoner. Styret foreslår at

kr 2,0 mill. betales som avkastning på innskutt andelskapital. Det er lagt

til grunn at ordinær andelskapital forrentes med gjennomsnittlig NIBOR 3

måneders rente for 2011 tillagt 1 %, totalt 3,88 %. For tilleggskapital

betales ytterligere 1 % rente, totalt 4,88 %. Avkastningen på an dels kapi-

talen på kr 2,0 mill. dekkes gjennom årets overskudd. Egen kapitalen i

andelslaget blir etter dette kr 505,8 mill. (kr 495,3 mill.).

19

Året som har gått har blitt kjennetegnet av lav økonomisk vekst i Europa,

Nord-Amerika og Japan. Mye av svekkelsen har blitt kompensert av fort-

satt stor vekst i økonomier, som i Kina, India og Nord-Afrika. Disse mega-

trendene er viktige for oss skogeiere fordi markedene for tømmerets slutt-

produkter har sterk sammenheng med den generelle økonomiske

utviklin gen i verden. Vi legger til grunn at den generelle økonomiske

utviklingen i 2012 langt på veg vil være den somme som i 2011.

Dette innebærer at de produktene som baseres på massevirke vil ha en

svak positiv utvikling – bortsett fra papir som tvinges tilbake i forhold til

elektroniske medier. I 2011 fikk vi beslutningen om at Norske Skog Follum

skulle stanse produksjonen. Dette er en direkte konsekvens av at papir-

forbruket går tilbake. Det vi skal merke oss er at dette bortfallet i forbruk

nærmest umiddelbart ble overtatt av andre massevirkekjøpere. Dette er

massevirkeforbrukere som arbeider i andre produktområder hvor de ser

vekstmuligheter og derfor vil sikre seg økte andeler av massevirkeutbudet

som grunnlag for økt produksjon. Skulle det oppstå at mer treforedlings-

kapasitet blir avviklet i Norge, tror vi også disse frigjorte tømmervolumene

raskt blir overtatt av andre forbrukere.

Trelastmarkedet har etter finanskrisen vært svakt. Årsaken er at det stør-

ste trelastforbruket er i de land hvor den økonomiske svekkelsen har vært

sterkest. Konsekvensen av dette er at trelastbransjen i Europa og Nord-

Amerika de senere årene har hatt en betydelig overkapasitet. Tre last -

prisenes utvikling vil derfor stå og falle med bransjens evnet til å beregne

sin produksjon. Vi har ikke tillit til at bransjen klarer denne oppgaven og

forventer derfor et svakt trelastmarket helt fram til byggeaktiviteten i de

store treforbrukende deler av verden igjen skyter fart.

Samlet forventer vi et 2012 hvor det er full avsetning, massevirkepriser

over siste 10-års gjennomsnitt og sagtømmerpriser som under vinteren vil

være lavere enn 2011, men muligheter for prisløft mot sommer og høst.

På slutten av 2011 ble det gjennomført en omlegging av den administra-

tive organiseringen i Glommen. Vi forventer at dette vil bedre vår mål-

oppnåelse og gi våre leverandører en opplevelse av bedret service.

Styret vil rette en stor takk til andelseiere, tillitsvalgte, ansatte og s am -

arbeidspartnere for innsatsen i 2011.

Elverum, den 7. februar 2012

Styret

Mikael Løken Egil Magnar Stubsjøen Børre Rogstadkjærnet Maren Kværness Halberg Marit Astrup

Terje Austad Tom Kristiansen Even Ifarnes Helge UrstrømmenDisponent

Utsikter 2012

S T Y R E T S B E R E T N I N G 2 0 1 1

20

Resultatregnskap 2011Alle tall i 1.000 kr

2010 2011 Note 2011 2010

Driftsinntekter

501.069 535.543 Salgsinntekter 562.520 541.839

127.900 144.767 Salg av varer og tjenester 172.483 152.190

7.097 6.932 Andre driftsinntekter 6.932 7.160

636.066 687.242 Sum driftsinntekter 9, 17 741.935 701.189

Driftskostnader

467.747 499.878 Vareforbruk 9 524.849 507.778

117.349 133.242 Innkjøpte varer og tjenester 156.475 135.488

27.694 29.958 Lønn og sosiale kostnader 3, 4, 5 34.643 33.355

871 905 Ordinære avskrivninger 6, 7 1.860 1.800

14.938 15.910 Andre driftskostnader 5 16.826 15.636

628.598 679.893 Sum driftskostnader 734.653 694.057

7.468 7.349 Driftsresultat I, før etterbetaling samhandel 7.282 7.132

5.052 8.495 Etterbetaling samhandel 12 8.495 5.052

2.415 (1.146) Driftsresultat II (1.213) 2.080

Finansinntekter og -kostnader

6.477 21.715 Aksjeutbytte 0 910

0 917 Inntekter på investeringer i datterselskap 9 0 0

0 0 Resultatandel i tilknyttede selskap 8 (19.948) 41.279

1.733 1.745 Rente- og obligasjonsinntekter 1.799 1.755

585 1.580 Gevinst ved aksjesalg 1.580 585

556 1.450 Renteinntekter finansielle omløpsmidler 1.450 556

378 6.801 Nedskrivning/tap av finansielle anleggsmidler 5.601 378

451 467 Annen rentekostnad 468 453

0 (3.918) Verdiendring finansielle omløpsmidler (3.918) 0

8.522 16.221 Resultat finansinntekter og -kostnader (25.106) 44.254

10.937 15.076 Ordinært resultat før skattekostnad (26.320) 46.333

1.677 2.072 Skattekostnad på ordinært resultat 15 2.075 1.858

9.260 13.003 Ordinært resultat (28.395) 44.475

9.260 13.003 Årsresultat 13 (28.395) 44.475

Disponeringer

7.411 10.996 Overført fra/til annen egenkapital (30.402) 42.626

1.849 2.007 Avsatt utbytte andelseiere 2.007 1.849

9.260 13.003 Sum disponert (28.395) 44.475

MORSELSKAPET KONSERNET

21

Balanse 2011Alle tall i 1.000 kr

MORSELSKAPET KONSERNET

31.12.10 31.12.11 EIENDELER Note 31.12.11 31.12.10

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler0 0 Utsatt skattefordel 14 66 690 0 Goodwill 7 4.581 5.4970 0 Sum immaterielle eiendeler 4.647 5.566

Varige driftsmidler20.841 20.843 Tomter og bygninger 6, 11 20.843 20.841

39 163 Maskiner og anlegg 6, 11 252 39423 291 Driftsløsøre og inventar 6, 11 304 450

21.303 21.297 Sum varige driftsmidler 21.399 21.330

Finansielle anleggsmidler1.111 1.111 Aksjer i datterselskaper 8 0 0

376.744 375.884 Investering i tilknyttet selskap 8 430.608 501.30015.833 8.300 Investering i aksjer og andeler 8 8.300 15.83316.398 10.187 Andre langsiktige fordringer 16 10.187 16.529

410.086 395.482 Sum finansielle anleggsmidler 449.095 533.663

431.389 416.779 Sum anleggsmidler 475.141 560.559

Omløpsmidler

6.454 5.438 Varer 2 5.438 6.454

Fordringer13.499 23.754 Forskudd til tømmerleverandører 23.754 13.499

269 195 Mellomværende konsernselskap 9 0 064.021 61.317 Kundefordringer 67.882 69.713

6.617 4.087 Andre kortsiktige fordringer 5.934 6.95884.406 89.353 Sum fordringer 16 97.570 90.169

35.557 48.088 Markedsbaserte aksjer og obligasjoner 8 48.088 35.557

18.531 25.780 Bankinnskudd, kontanter o.l. 13 27.156 21.621

144.947 168.659 Sum omløpsmidler 178.252 153.801

576.335 585.438 SUM EIENDELER 653.393 714.359

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital

Innskutt andelskapital37.177 37.132 Obligatorisk andelsinnskudd 37.132 37.17712.072 11.614 Tilleggsandelsinnskudd 11.614 12.072

49.249 48.746 Sum innskutt andelskapital 14 48.746 49.249

Opptjent egenkapital446.071 457.022 Annen egenkapital 14 516.773 576.590

495.320 505.768 Sum egenkapital 14 565.519 625.839

Gjeld

Langsiktig gjeld3.678 3.070 Pensjonsforpliktelse 4 3.070 3.678

3.678 3.070 Sum langsiktig gjeld 3.070 3.678

Kortsiktig gjeld38.652 30.988 Leverandørgjeld 37.232 42.919

1.700 1.900 Betalbar skatt 15 1.900 1.9062.968 3.038 Skyldig offentlige avgifter 3.613 3.327

15.675 15.492 Spareinnskudd andelseiere 15.492 15.6751.849 2.007 Utbytte til andelseiere 2.007 1.8495.052 8.495 Etterbetaling til andelseiere 8.495 5.052

11.439 14.680 Annen kortsiktig gjeld 16.065 14.113

77.336 76.600 Sum kortsiktig gjeld 11 84.804 84.841

81.015 79.670 Sum gjeld 87.874 88.520

576.335 585.438 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 653.393 714.359

Elverum, den 7. februar 2012

Styret

Mikael Løken

Egil Magnar Stubsjøen

Børre Rogstadkjærnet

Maren Kværness Halberg

Marit Astrup

Terje Austad

Tom Kristiansen

Even Ifarnes

Helge UrstrømmenDisponent

22

KontantstrømoppstillingAlle tall i 1.000 kr

2010 2011 2011 2010

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

15.990 15.075 Resultat før skattekostnad (26.320) 51.385

(1.787) (1.872) Periodens betalte skatter (2.079) (1.814)

871 905 Ordinære avskrivninger 1.860 1.800

0 (1.579) Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler (1.579) 0

(556) 3.918 Verdijustering finansielle omløpsmidler 3.918 (556)

0 6.800 Nedskrivning av anleggsmidler/omløpsmidler 5.601 0

(4.105) 1.015 Endring i beholdninger 1.015 3.961

(25.194) 5.907 Endring i kundefordringer og andre fordringer 3.584 (10.640)

13.414 (14.610) Endring i leverandørgjeld og annen gjeld (13.704) 10.090

380 (608) Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn/utbet. i pensjonsordn. (608) 380

0 0 Endring tilknyttede selskaper 41.322 (35.576)

0 6.828 Endring i andre tidsavgrensningsposter 6.828 (9.802)

(987) 21.779 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 19.838 9.228

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

(146) (899) Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (1.013) (187)

32.945 9.126 Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 9.127 31.765

(35.426) (16.790) Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (16.449) (35.426)

(2.627) (8.563) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (8.336) (3.848)

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

8.124 0 Nettoendring ved fusjon 0 0

3.670 1.450 Økning av annen kortsiktig gjeld 1.450 0

541 0 Innbetaling av andelskapital 0 541

(1.547) (183) Utbetalinger ved nedbetaling av gjeld (183) (1.547)

(5.106) (6.730) Utbetaling av utbytte/etterbetalinger (6.730) (5.106)

0 (504) Utbetaling av andelskapital (504) 0

0 0 Netto endring i kassekreditt 0 (4.039)

5.682 (5.967) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (5.967) (10.151)

2.068 7.249 Netto endring i bankinnskudd 5.535 (4.771)

16.463 18.531 Beholdning av bankinnskudd ved periodens begynnelse 21.621 26.392

18.531 25.780 Beholdning av bankinnskudd ved periodens slutt 27.156 21.621

MORSELSKAPET KONSERNET

23

Noter til regnskapetAlle tall i 1.000 kr

Note 1: Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og note - opplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk gjeldende pr 31. desember 2011.

Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper. Transaksjoner regnskaps-føres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Eiendeler/gjeld som knyt- ter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balan-se dagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Andre eiendeler er klassi-fisert som anleggsmidler. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjelds-poster. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner ogandre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form.Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres.

K O N S O L I D E R I N G S P R I N S I P P E R

Konsernregnskapet viser virksomheten til morselskapet Glommen Skog BA og detsdatterselskaper og tilknyttede selskaper som en økonomisk enhet, basert på regn-skapsprinsipper som beskrevet nedenfor. Selskapenes interne transaksjoner, gevins -ter og mellomværender er eliminert i konsernregnskapet.

Konsernbalansen pr 31.12. omfatter de aksjeselskaper der Glommen Skog BA selveller gjennom datterselskaper eier 50 % eller mer av aksjene og har bestemmendeinnflytelse. Konsolider ingen er foretatt etter oppkjøpsmetoden. Kjøpte datterselskaperregnskapsføres i konsern regn skapet basert på morselskapets anskaffelseskost. An -skaf felseskost tilordnes identi fiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som opp -føres i konsernregn skapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell mer verdieller mindreverdi utover hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeldbalanseføres som goodwill. Merverdier i konsernregnskapet avskrives lineært over deoppkjøpte eiendelers for ventede levetid. Selskaper som er innarbeidet er Nordisk TreAS med eierandel på 100 %.

Med tilknyttede selskap menes selskap der konsernet har eierandel større enn 20 %, hvorinvesteringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor konsernet ikke har en be -stemmende innflytelse. Tilknyttede selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden i kon-sernregnskapet. Konsernets andel av resultatet i et tilknyttet selskap er basert på resultatetter skatt i det tilknyttede selskapet med fradrag for eventuell avskrivninger på merver-dier som skyldes at kostpris og eierandelene var høyere enn den ervervede andel av bok-ført egenkapital. I resultatregnskapet er andel av resultatet i tilknyttede selskap vist underfinansposter. I balansen vises eierandelen i tilknyttede selskap under anleggsmidler.

R E G N S K A P S P R I N S I P P E R F O R V E S E N T L I G E R E G N S K A P S P O S T E R

Inntektsføringstidspunkt / kostnadsføringstidspunkt / sammenstillingInntekt for varer eller tjenester resultatføres når den er opptjent eller levert. For iden-ti fiserte tapsprosjekter, foretas det avsetning for hele det forventede tapet. Utgiftersammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan hen-føres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når depåløper. Vesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenheng med denordinære virksomheten, klassifiseres som andre driftsinntekter og -kostnader.

Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler / ordinære avskrivningerVarige driftsmidler og immaterielle eiendeler balanseføres og avskrives over forven- tet levetid. Direkte vedlikehold kostnadsføres løpende under driftskostnader, menspåkostninger eller forbedringer tillegges kostpris og avskrives i takt med kostprisellers. Avskrivninger er klassifisert som ordinær driftskostnad.

Utgifter til forskning og utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres enfremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eien-deler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført forskning ogutvikling avskrives lineært.

Finansielle eiendelerAksjer og andeler med et strategisk langsiktig eie er klassifisert som anleggsmidler.Andre aksjer og andeler er klassifisert som omløpsmidler. Aksjene er vurdert til lav -este verdi av kostpris og virkelig verdi (markedsverdi) på balansedagen. Finansielleomløpsmidler vurderes til virkelig verdi. Urealiserte kurstap kostnadsføres og ureali-serte kursgevinster inntektsføres under fin an sielle poster. Obligasjoner og langsik tigefordringer er ført opp i regnskapet til kost pris, eventuelt til virkelig verdi når verdi -nedgangen ikke er av forbigående art.

BeholdningerBeholdninger av skog- og kulturtjenester er vurdert til tilvirkningskost. Tømmer -be holdningen er vurdert til kostpris. Kostpris for tilvirkede tjenester er direkte inn- kjøps kostnader, direkte lønn samt andel av indirekte tilvirkningskostnader, menskost pris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostprissolgte varer med tillegg av nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk.

FordringerFordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap.

Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnadSelskapet er pliktig til å ha pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.Selskapet har to kollektive pensjonsordninger for sine ansatte i et livsforsik ringssel-skap, en ytelsespensjon og en innskuddspensjon. Ytelsespensjon har i hovedbeting-elsene 30 års opptjening, 66 % av pensjonsgrunnlag, livsvarig, pensjon i for hold tilpensjonsgrunnlaget 1. januar det året man fyller 67 år. Innskuddspensjon er av hengigav innskuddsnivå, avkastning og alder. Årlig sparebeløp blir avsatt på hver ansatt ettermaksimale innskuddssatser, 5 % av lønn mellom 1–6 G og 8 % mellom 6–12 G.Pensjonens løpetid bestemmes individuelt, minimum 10 år fra 67 år. Alle pensjons-ytelser samordnes med forventede ytelser fra folketrygden. Pr 31.12.11 har ordning-ene 52 medlemmer, hvorav 34 på ytelsespensjon og 18 på innskuddspensjon.

Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplanene, kostnadsføres idet året planendringen oppstår. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene somskyldes endringer i og avvik mot beregningsfor utsetningene (estimatendringer),kostnadsføres over fem år. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnadfratrukket estimert avkastning på pensjons midlene, korri gert for fordelt virkning avendringer i estimater og pen sjonsplaner, klassi fi seres som ordinær driftskostnad, oger presentert sammen med lønn og andre ytelser.

Selskapet deltar i LO/NHO-ordningen som innebærer at alle ansatte kan velge å gåav med førtidspensjon fra og med 62 år. Denne ordningen ble i februar 2010 ved-tatt avviklet og det var kun mulig å gå av medførtidspensjon etter den gamle ord-ningen fram til 31.12.2010. Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det eta-b lert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikkeen førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordi-nære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og medfylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeidfram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsord-ning, og finansieres gjennom premier somfastsettes som en prosent av lønn. Fore -løpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelseog midler i ordnin -gen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasertpensjons-ordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretasi regnskapet. Det er betalt kr 486.000 til AFP-ordningene i 2011.

Utsatt skatt og skattekostnadUtsatt skatt/skattefordel beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellomregnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Vedberegningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderesmot hverandre innenfor samme tidsintervall. Visse poster vurderes likevel særskilt,herunder merverdier ved oppkjøp og pensjonsforpliktelser.

ValutaValutatransaksjoner bokføres til transaksjonskurs. Balanseposter omregnes til valuta -

kurs ved årsskiftet.

KontantstrømoppstillingKontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.

24

2010 2011 Lønnskostnader 2011 2010

19.521 22.004 Lønn 25.910 24.131

2.833 3.103 Arbeidsgiveravgift 3.485 3.322

2.223 1.554 Pensjonskostnader 1.611 2.296

1.964 2.155 Andre godtgjørelser 2.485 2.408

1.153 1.142 Annen personalkostnad 1.152 1.198

27.694 29.958 Lønnskostnader 36.643 33.355

41 44 Antall årsverk 59 59

MORSELSKAPET KONSERNET

Note 3: Lønn og sosiale kostnader

2010 2011 Periodens pensjonskostnader 2011 2010

862 1.029 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 1.029 862

1.428 1.145 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 1.145 1.428

(1.490) (1.325) Avkastning på pensjonsmidler (1.325) (1.490)

400 624 Resultatført virkning av estimatavvik 624 400

138 147 Administrasjonskostnader 147 138

1.338 1.620 Netto pensjonskostnad 1.620 1.338

MORSELSKAPET KONSERNET

Note 4: Pensjoner

2010 2011 Avstemming av pensjonsordningenes 2011 2010

finansierte status pr 31.12. mot beløp i balansen

(31.698) (34.691) Beregnede pensjonsforpliktelser inkl. (34.691) (31.698)fremtidig lønnsregulering

27.948 30.954 Pensjonsmidler til markedsverdi 30.954 27.948

1.581 2.496 Ikke resultatførte estimatavvik 2.496 1.581

(2.169) (1.241) Netto finansiert pensjonsforpliktelse (1.241) (2.169)

(1.509) (1.829) Avsetning egenfinansiert pensjonsforpl. (1.829) (1.509)

(3.678) (3.070) Totalt balanseført forpliktelse (3.070) (3.678)

MORSELSKAPET KONSERNET

2010 2011 Økonomiske forutsetninger 2011 2010

3,80 % 3,30 % Diskonteringsrente 3,30 % 3,80 %

4,00 % 4,00 % Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning 4,00 % 4,00 %

3,75 % 3,75 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,75 % 3,75 %

4,60 % 4,80 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,80 % 4,60 %

MORSELSKAPET KONSERNET

2010 2011 Varer 2011 2010

6.454 5.438 Lager handelsvarer 5.438 6.454

6.454 5.438 Sum varer 5.438 6.454

MORSELSKAPET KONSERNET

Note 2: Varer

Årets innbetaling til innskuddsbasert ordning utgjør 440 for selskapet og 497 for konsernet, og er

utgiftsført under lønnskostnader med tillegg av arbeidsgiveravgift.

Av samlet varelagerverdi er 4.729 vurdert til anskaffelseskost, mens 709 er nedskrevet til virkelig verdi.

25

Daglig leder Styreleder Øvrig styre Tillitsvalgte

Ytelse til ledende personer

Lønn 1.075 242 277 345

Ytelser til pensjonsforpliktelser 578 0 0 0

Annen godtgjørelse 12 4 146 420

Sum ytelse til ledende personer 1.665 246 423 765

Note 5: Ytelser og andeler til ledende personer

Tomter og Maskiner Løsøre Sum Sum Tomter og Maskiner Løsøre Sum Sumbygninger og anlegg og inventar pr. 31.12.11 pr. 31.12.10 bygninger og anlegg og inventar pr. 31.12.11 pr. 31.12.10

38.278 2.084 4.682 45.043 44.897 Anskaffelseskost 01.01. 38.278 2.084 4.723 45.084 44.897

686 186 27 899 146 Tilgang kjøpte/fusjonerte driftsmidler 686 300 27 1.013 187

0 0 0 0 0 Avgang 0 0 0 0 0

38.964 2.270 4.709 45.942 45.043 Anskaffelseskost 31.12. 38.964 2.384 4.750 46.097 45.084

(17.437) (2.045) (4.260) (23.742) (22.870) Akkumulerte avskrivninger 01.01. (17.437) (2.045) (4.275) (23.756) (22.870)

(685) (62) (158) (905) (871) Årets avskrivninger (685) (87) (171) (944) (885)

0 0 0 0 o Akk. ord. avskr. for utrangerte driftsmidler 0 0 0 0 0

(18.122) (2.107) (4.418) (24.647) (23.741) Akkumulerte avskrivninger 31.12. (18.122) (2.132) (4.446) (24.699) (23.755)

20.842 163 291 21.296 21.303 Balanseførte verdier 31.12. 20.842 252 304 21.398 21.330

25–30 år 3–10 år 3–10 år Økonomisk levetid 25–30 år 3–10 år 3–10 år

lineær lineær lineær Avskrivningsplan lineær lineær lineær

588 585 Leie av anleggsmidler 1.215 585

MORSELSKAPET KONSERNET

MORSELSKAP

MORSELSKAPET

KONSERNET

Note 6: Varige driftsmidler

Goodwill Goodwillpr. 31.12.11 pr. 31.12.10

Anskaffelseskost 01.01. 13.562 13.562

Tilgang/avgang driftsmidler 0 0

Anskaffelseskost 31.12. 13.562 13.562

Akkumulerte avskrivninger 01.01. (8.065) (7.150)

Årets avskrivninger (916) (915)

Akkumulerte avskrivninger 31.12. (8.981) (8.065)

Sum balanseførte verdier 31.12. 4.581 5.497

Økonomisk levetid 10 år 10 år

Avskrivningsplan lineær lineær

KONSERNET

Note 7: Immaterielle eiendeler

Ytelser revisor

141 Ordinær revisjon 195

40 Andre tjenester 47

181 Sum ytelser revisor 242

Tittel Antall andeler

Andeler eid av ledende personer

Helge Urstrømmen Disponent 60

Mikael Løken Styreleder 130

Egil Magnar Stubsjøen Nestleder 9

Børre Rogstadkjærnet Styremedlem 102

Maren Kværness Halberg Styremedlem 80

Marit Astrup Styremedlem 83

Terje Austad Styremedlem 120

Even Ifarnes Styremedlem 39

MORSELSKAPET

Daglig leder har ordinære oppsigelsesvilkår til fylte 62 år. Det erskrevet en egen avtale som regulerer arbeidsforholdet til dagligleder fra 62 år til han fyller 67 år. Hvis daglig leder går av med pen-sjon i denne perioden, vil han i tillegg motta pensjon fra GlommenSkog BA. F.o.m. 2007 setter selskapet av 240 pr år, med tillegg avarbeidsgiveravgift. Beløpet indeksreguleres og tilføres renter til -svarende spareinnskudd for andelseiere. Avsetningen dekker avtaltpensjonsutbetaling på avtalen med daglig leder f.o.m. 2019.

Tallene vedrørende fusjonerte selskap og solgte datterselskap er regulerte i tallene pr 01.01.

Goodwill er avskrevet over forventet inntjeningsperiode 10 år.

MORSELSKAPET

26

Datterselskap Forretnings- Eierandel Kostpris Bokført verdi Årsresultat Egenkapitalkontor i % 31.12.11 2011 31.12.11

Aksjer

Nordisk Tre AS Elverum 100,0 % 1.111 1.111 642 1.576

Sum 1.111 1.111

Note 8: Aksjer og andeler i datterselskap, tilknyttede selskaper m.v.

KONSERNETMORSELSKAPET

MORSELSKAPET/KONSERNET

Tilknyttede selskaper Forretnings- Eierandel Kostpris Bokført verdi Bokført verdi Utbytte 2011 Andre endr. Tilg./avg. Resultatand. Bokført verdi Goodwillkontor i % 31.12.11 01.01.11 i konsern i året 2011 31.12.11 31.12.11

Aksjer

Moelven Industrier ASA Ringsaker 25,1 % 358.719 366.872 480.493 (21.116) (33.187) 0 (16.277) 409.912 16.659

Foran AS Oslo 46,7 % 3.224 2.024 3.445 0 (3) 0 (2.802) 639 0

Alvdal Skurlag AL Alvdal 36,2 % 4.556 5.566 15.462 (574) 583 304 2.017 17.791 0

Materialbanken AS Røros 42,9 % 1.296 1.296 1.616 0 25 36 235 1.911 0

Transportfellesskapet Østlandet AS Ringsaker 25,0 % 126 126 284 (25) 26 0 71 355 0

Sum 367.921 375.884 501.300 (21.715) (32.556) 340 (16.756) 430.608 16.659

Avskrivning goodwill og tilbakeført intern fortjeneste (3.192)

Resultatandel tilknyttede selskaper (19.948)

Goodwill kommer fra aksjekjøp i Moelven Industrier ASA og avskrives over økonomisk levetid på 10 år. I 2011 er goodwill avskrevet med 3,3 mill. kr,

opprinnelig goodwill var på 33,33 mill. kr.

Etter fusjon med Glommen Fond i 2010 er aksjene i tilknyttede selskaper som ble innfusjonert fra datterselskapet tatt inn i selskapets balanse etter reglene i

fusjonsstandarden. Dette utgjør forskjellen mellom kostpris og bokført verdi for Moelven Industrier ASA og Alvdal Skurlag AL.

Aksjer og andeler i andre foretak Antall Balanseført Kostpris Markedsverdieierandeler verdi 31.12.11

Markedsbaserte aksjer og obligasjoner

Pareto Aktiv 3.422,93 12.151 15.000 12.151

Pareto Høyrente 34.777,98 35.937 35.000 35.937

Sum 48.088 50.000 48.088

Eierandel Balanseførti % verdi 31.12.11

Andre aksjer/andeler

Foran Real Estate 8 % 7.533

SIA Forestate 3 % 293

Skogbrukets Konferansesenter AS 4 % 148

Skogdata AS 6 % 63

Cambi Bioenergi AS 50 % 0

Mistralaft AS 10 % 110

Tretorget AS 9 % 100

Skoginvest AS 25 % 25

Øvrige foretak 28

Sum 8.300

Note 9: Transaksjoner med selskaper i samme konsernFORDRING GJELD SALG KJØP MOTTATT KONS.BIDRAG

2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010

Nordisk Tre AS 194.612 268.549 0 0 1.998.498 3.367.170 48.542.761 19.537.835 917.378 0

27

I konsernet er det ikke gjeld som forfaller mer enn 5 år etter balansedagen.

Det er ingen pantsatt gjeld i morselskapet eller i konsernet.

Note 11: Pantsatt gjeld og bokført verdi pantsatte eiendeler

2010 2011 Garantiansvar 2011 2010

12.205 23.305 Annet 23.305 12.205

12.205 23.305 Sum garantiansvar 23.305 12.205

MORSELSKAPET KONSERNET

Note 10: Garanti og kausjonsansvar

2010 2011 Bankinnskudd 2011 2010

1.802 1.951 Bundne bankinnskudd 2.096 1.858

16.729 23.829 Andre bankinnskudd 25.060 19.763

18.531 25.780 Sum bankinnskudd 27.156 21.621

0 0 Ubenyttet trekk på kassekreditten 0 0

MORSELSKAPET KONSERNET

Note 13: Bankinnskudd

Andelskapital Annen egenkapital Sum egenkapital Andelskapital Annen egenkapital Sum egenkapital

49.249 446.071 495.320 Egenkapital pr 01.01. 49.249 576.590 625.839

(503) 0 (503) Endring andelskapital (503) 0 (503)

0 13.003 13.003 Årets resultat 0 (28.395) (28.395)

0 (45) (45) For lite avsatt etterbet. 2010 0 (45) (45)

0 (2.007) (2.007) Avsatt utbytte 0 (2.007) (2.007)

0 0 0 Direkte EK-føring tilkn. selsk. 0 (29.370) (29.370)

48.746 457.022 505.768 Sum 48.746 516.773 565.519

MORSELSKAPET KONSERNET

Note 14: Egenkapital

Glommen Skog er deltaker i Oppgjørs- og driftskredittordningen for landbruket, og er derved

forpliktet til å dekke vår andel av eventuelt fremtidige tap som måtte oppstå innenfor den gjeldende

ordning. Det har ikke vært noen regnskapsmessige tap på driftskredittordningen i 2011.

Note 12: Endring av presentasjonVi har endret på presentasjonen av vårt resultatregnskap. Etterbetaling samhandel er flyttet fra

årsoppgjørsdisposisjoner til egen post etter driftsresultat 1. Vi mener at dette gir en bedre fremstilling

av posten, da etterbetaling er en del av prisen på vårt tømmerkjøp og hører hjemme under driftsresul-

tat. Resultatregnskapet for 2010 er også omarbeidet slik at vi får sammenlignbare tall.

Selskapet eller konsernet har ingen kassakredittavtale.

28

2010 2011 Grunnlag utsatt skattefordel 2011 2010

Midlertidige forskjeller:

0 (1.774) Varelager (1.774) 0

290 0 Aksjer 0 290

(1.706) (4.337) Fordringer (4.537) (1.906)

(4.417) (4.218) Anleggsmidler (4.254) (4.463)

5.471 4.377 Gevinst og (taps)konto 4.377 5.471

(3.678) (3.070) Pensjonsmidler/-forpliktelser (3.070) (3.678)

(73.981) (61.068) Skattemessig framførbart underskudd (61.068) (73.981)

(942) (1.238) Regnskapsmessige avsetninger (1.238) (942)

(14.845) (14.845) Ubenyttet godtgjørelse (14.845) (14.845)

(93.808) (86.173) Sum midlertidige forskjeller (86.409) (94.054)

(26.266) (24.128) Utsatt skattefordel (24.194) (26.335)

26.266 24.128 Ikke balanseført utsatt skattefordel 24.128 26.266

0 0 Netto utsatt skattefordel (66) (69)

10.938 15.075 Resultat før skattekostnad (26.320) 46.333

0 0 Eliminering i konsern 41.379 (34.795)

(69) (17.337) Permanente forskjeller (17.311) (26)

(8.415) (2.726) Anvendt framførbart underskudd (2.726) (8.415)

(2.454) 4.988 Endring i midlertidige forskjeller 4.978 (2.359)

0 0 Sum 0 738

Årets skattekostnad

0 0 Skatt på inntekt 0 206

1.700 1.900 Skatt på formue 1.900 1.700

(23) 172 For mye (-)/ for lite (+) avsatt i fjor 172 (23)

1.677 2.072 Sum 2.072 1.884

0 0 Endringer utsatt skattefordel 3 (26)

1.677 2.072 Sum skattekostnad 2.075 1.858

MORSELSKAPET KONSERNET

Note 15: Skatter

2010 2011 2011 2010

84.706 90.653 Brutto kortsiktige fordringer 99.070 90.669300 1.300 Avsetning til tap på fordringer 1.500 500

84.406 89.353 Kortsiktige fordringer netto 97.570 90.169

16.398 13.287 Langsiktige fordringer 13.287 16.5290 3.100 Avsetning til tap på fordringer 3.100 0

16.398 10.187 Langsiktige fordringer netto 10.187 16.529

13.626 10.172 Fordringer som forfaller senere enn 1 år 10.172 13.626

MORSELSKAPET KONSERNET

Note 16: Fordringer

2010 2011 2011 2010

621.513 674.792 Norge 729.486 686.636

14.553 12.449 Sverige 12.449 14.553

636.066 687.241 Sum 741.935 701.189

MORSELSKAPET KONSERNET

Note 17: Fordeling av driftsinntekter etter geografiske markeder

Utsatt skattefordel er ikke balanseført i GlommenSkog BA da det ikke forventes tilstrekkelig skatte -pliktig overskudd i overskuelig framtid til å nyttig-gjøre fordelen. Selskapet er omfattet av fritaks-modellen og aksjeutbyttet m.m. er ikke skatte-pliktig inntekt.

Framførbart underskudd er i 2011 korrigert med10.187 på grunn av endret ligning tidligere år.

Lån til ansatte utgjør 1,8 mill. kr pr 31.12.2011.Disse nedbetales over 5 år. Renten skal ligge 3 %under normrenten, dog minimum 2 %.

29

Revisors beretning

30

Statistikker

MASSEV IRKE SAGTØMMER SPES IALTØMMER

Kommune Gran Furu Gjerdestolper Lauv Biovirke Gran Furu Gran Furu

Røros 0 203 0 0 0 0 475 0 125    

Os 0 1 359 0 0 0 0 1 093 0 158      

Folldal 0 3 297 0 0 0 2 3 314 0 212          

Alvdal 1 468 7 351 629 414 0 1 367 6 094 0 710            

Tynset 7 820 4 725 216 939 0 5 751 5 032 188 572            

Tolga 55 2 238 0 254 0 8 2 615 0 1 154            

Glommen Skog Nord-Østerdal 9 343 19 172 844 1 607 0 7 127 18 624 188 2 931              

Rendalen 11 159 11 362 3 222 216 74 8 238 9 210 0 1 804              

Stor Elvdal 24 247 10 964 914 2 234 186 24 996 15 896 34 1 652            

Glommen Skog Midt Østerdal 35 407 22 326 4 136 2 450 259 33 234 25 106 34 3 456              

Engerdal 1 110 1 825 0 0 0 474 2 234 0 483            

Trysil 45 533 24 986 1 470 719 91 25 948 13 939 48 3 623              

Glommen Skog Trysilvassdraget 46 643 26 811 1 470 719 91 26 422 16 174 48 4 106              

Åmot 20 717 6 656 1 033 851 411 20 309 6 817 94 1 337            

Elverum 40 543 12 743 1 306 1 063 570 43 907 18 546 121 2 619            

Glommen Skog Sør-Østerdal 61 260 19 398 2 340 1 914 982 64 216 25 363 215 3 956            

Våler 26 937 8 905 1 660 1 957 629 27 045 10 938 90 2 262              

Åsnes 30 847 15 223 2 107 778 933 37 316 25 529 154 6 250              

Grue 16 980 5 272 631 825 633 21 842 9 337 22 2 436            

Glommen Skog Solør 74 765 29 400 4 398 3 560 2 195 86 203 45 803 266 10 947              

Eidskog 14 810 4 981 620 389 730 15 581 6 315 0 2 037            

Sør-Odal 26 572 5