Obligatorisk oppgave 2/3:

GREI i praksis- del 2 av rapp0rt om evaluering

av pedagogisk nettsted.

AvHildegunn HolmbakkenEva Lisa Ørvik

Høyskolen i Vestfold1. april 2004

1

Innledning

Denne rapporten er en fort-settelse av rapporten omevaluering av det pedago-giske nettstedet GREI.

GREI er utviklet av tekstlabved UiO, med støtte fraLæringssenteret, og er lagetpå grunnlag av VISL, som eret prosjekt ved syddanskuniversitet i Danmark. Deter viktig for VISL at alle -uansett språk - kan gå innpå en hvilken som helstVISL-side for å spille spilleller bygge trær på ett avord. Derfor er de fleste lede-tekster på engelsk.

GREI/VISL er spesielt tilpas-set elever fra 5. klasse påbarnetrinnet og til og med 3.klasse på videregående.

VISL er tilgjengelig på 22språk. Ledetekstene på inn-gangssidene og på de flesteav spillene er derfor engelsk,og den grammatiske termi-nologien er felles.

Vi har hatt praksis vedLangesund Barneskole, i 7 c -og fått anledning til å testeut GREI praksis over en 4ukers periode. I denne rap-porten vil vi se nærmere påbruken av GREI, hvordan ele-vene opplevde programmetog hvordan vi opplevde pro-grammet. Vår erfaring meddette nettstedet, er at dethar et stort potensiale.

Setningene som skal analy-seres er dessuten aktuelle,og kjent fra bl.a Harry Potter,fotball osv f.eks:«Harry pilte frem og tilbake»

«Du sa ikke det magiskeordet»«Ronaldo scoret begge RealMadrids mål»

L97 og IKT. I den generelledelen av L97 omtales infor-masjonsteknologi i flerekapitler, og helt fra 2. klasseskal barn bruke data somverktøy. Ikke helt enkelt medtanke på hvilke økonomiskerammer de fleste skoler sit-ter med.

Barn og Data - ja, det er fali´det, vil mange si. Spesieltmange i vår generasjon. Vihar sett på ulike sider, bådefor og imot - og hvorfor deter viktig for barn å lære data.Nyere undersøkelser viser atde «digitale barna», er langtmer aktive og ute i friluftenn mange andre. Les mer!

GREIer et grammatikkspill utvik-let av syddanske universite-tet i Danmark - VISL. GREI ergratis, lett tilgjengelig og girindirekte læring i noe som iutgangspunktet er omtrentlike gøy som brøk og geome-tri!

Vi har fulgt en 7. klasse,observert bruk av «spillet»,hatt en spørreundersøkelseførst, og sett hvordan dataappellerer til noen, men ikkealle. Spillet som er oversatttil norsk av Universitet iOslo, er et utrolig godt ognyttig verktøy i MILL - spesi-elt siden skolenes tommepengekasse ikke tillater inn-kjøp av dyr, pedagogisk pro-gramvare. Ikke minst er detpå barnas premisser.

VISL - inngangsport

GREI - inngangsport

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1

Innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 2

GREI -et dataspill for nesten alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 3

Vårt møte med GREI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 4

Vi ordner og planlegger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 5

Din erfaring med data (den første spørreunders.) . . . . . . . . . . . . . . . . .s 6

L 97, IKT og TPO -3 sider av samme sak? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 7

Barn & Data - det er fali´det . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 9

Bronfenbrenner, Bruner, Mead & Dewey - de gamle gutta . . . . . . . .s. 11

Tøffe gutter og seriøse jenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 12

«Så spør jeg deg igjen» (siste spørreunders.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 13

Våre observasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 14

Helt til slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 16

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 17

Vedlegg

Innholdsfortegnelse

2

VISL er et dansk prosjektsom hittil har laget gram-matikkspill og andre grama-tikkaktiviteter for 22 språk.

Gjennom GREI-prosjektethar tekstlaboratoriet utvik-let de norske sidene hosVISL ved å finne frem til oganalysere et stort antall fer-diganalyserte setninger forbokmål og nynorsk.

Setningene brukes til analy-ser og spill. GREI prosjektethar også laget norske lede-tekster og kommentarer påVISL. GREI sidene er dessu-ten utviklet slik at VISLsidene får en norsk inn-gangsport med norsk bru-kerveiledning.

I GREI prosjektet har tekst-laboratoriet samarbeidetmed tre lærere og deresklasser i 2003:

adjunkt Anne Marie Heiaasved Tåsen Barneskole

adjunkt Ellinor Sevaldsonved NordbergUngdomsskole

lektor Karl-Eirik Kvalved Fagerborg v.g. skoleAlle har deltatt i diskusjoner

og møter. Dessuten hartekstlaboratoriet og lærerebesøkt VISL prosjektet iOdense. Lærerne har ogsåbrukt de norske VISL sidenei sine klasser.

GREI består av flere forskjel-lige spill og vanskelighets-grader. Det er spill med ord-klasser, setningsanalyser ogsetningsanalyse med trær.

Sett fra lærerens perspektivI klasserommet er det lære-ren som har den overordne-de kontrollen og oversikt.Denne kontrollen er imidler-tid ikke tilstede ved bruk avpedagogisk programvare.

I praksis vil dette si, at lære-ren overlater ansvaret foropplæringen, til de somutvikler programmet. Sidenlærerne er voksne, og ikke ervokst opp data på sammemåte som elevene, kan detav til å se ut som lærere erlitt ukritiske i sitt valg avpedagogisk programvare.Regner med at det er «bra»,uten å ha den nødvendigekompetansen og innsiktenfor å vurdere kritisk. (Cookm.fl -Interaktive barn i klas-serommet, s. 94 -97)

Lærere vet mye mer omundervisning enn utviklingav pedagogisk programvare,og lærere er også kjent medden enkelte elevs læringsbe-hov, og læringsstil som erhensiktsmessig (Gardner,Thomas - MI).

Vi skulle ønske større fokuspå en grundig opplæring iprogrammene i Office pak-ken (word, excel, powerpoint). Dette er programvaresom mange voksne ikkebehersker fullt ut, og somelevene vil ha utrolig stornytte av, i studiesammen-heng og senere jobb.

Barn er ofte svært dyktigemed spill, men kjenner sjel-den til alle mulighetene iword. Word er et programmed mange, gode mulighe-ter der annen pedagogiskprogramvare mangler -enten av økonomiske årsa-ker eller mangel på internetttilgang. Det er en kjenns-gjerning at skolene slitermed dårlig økonomi, og der-for ikke kan velge blant dedyreste, og kanskje besteprogrammene.

I så måte er Word med sine

funksjoner, f.eks. lyd (krevermikrofon), et meget nyttigverktøy. Dette krever litt for-arbeid av læreren,men erfullt ut en god løsning forlæring, spesielt ved stave-problemer. (A.V. Karlsen -HiVe 2004).

Å lære å bruke word på enhensiktsmessig måte, bli kri-tisk til lay out, lesbarhet ogbruk av luft vil være nyttigeerfaringer som kan gjøreelevene bevisste i forholdhva som ser bra ut og hvasom er lett å lese.

GREI/VISL svært egnet til åbruke tverrfaglig (f.eks.norsk/engelsk). En annenhelt unik mulighet, er detteat det er tilgjengelig på 22språk, og det vil være til storhjelp for barn som kommerfra andre land.

Interaksjon barn-datama-skin er god, og vi tenker atselv om det tar litt tid for ossvoksne å komme inn i meny-er osv, virker det som om ele-vene forstod dette utroligraskt.

Barnas verden, ikke vår...

GREI- et dataspill for nesten alle

3

Litt av et nettsted, tenkte vi.

Uoversiktlig, stort og van-skelig - i alle fall med engang.

Vi brukte endel tid på åsette oss inn i hvordan GREIfungerte, forkortelser ogkoder. Det er helt avgjø-rende for veileder å leselærerveiledningen, skrive utforkortelser og sette seg inni spillene selv, før vedkom-mende introduserer elevenefor GREI.

Vi valgte å lage gramma-tikkskjema for elevene påforhånd. Dette var til storhjelp for de. En idé er at dekan være med å lage detteselv, men det kreves da noemer tid.

Når vi først hadde blittkjent og orientert oss, blealt mye lettere. Vi har selvlært mye om ordklasser, påen indirekte måte. Morsommåte å lære på, også forvoksne.

I den første rapporten har viallerede evaluert program-met, så vi går ikke nærmereinn på de forskjellige ele-mentene. Begge rapportenemå seés i sammenheng,hvorav denne siste er enkort evaluering av GREI ipraksis.

Vårt møte med GREI varvanskelig og krevende, mennår vi først kom inn i det,opplevde vi at det var så bar- at vi gjerne ville jobbevidere med det og undersø-

ke om elevene synes detsamme.

Det har vært en spennendeerfaring, ikke minst å opple-ve at det vi leste om når detgjelder barn og IKT - stem-te.

Vårt møte med GREI(http://www.tekstlab.uio.no/GREI-portal.htm)

4

Hildegunn synes det var helt GREI(T)

Eva Lisa ble meeeeeget frustrert

Vi hadde praksis vedLangesund barneskole ogundersøkte med vår øvings-lærer, Hans-Christian Meenom det lot seg gjøre å prøveut GREI med elevene som viskulle være hos. Forslagetble godt mottatt og vi fikkhelt frie hender.

Så vi gikk i gang med plan-leggingen.

Det første vi da undersøktevar om hvor mange data-maskiner det var på skolenog om det var bredbånd påskolen.

Langesund Barneskolehadde 16 datamaskiner pådatarommet og alle varkoblet opp på bredbånd.Dette var fint, tenkte vi,men fant så ut at på 10 avmaskinene var ikke «java»installert. De var så gamleat det lot seg heller ikkeinstallere, Neivel, da haddevi 6 datamaskiner igjen ogfikk klare oss med de.Java, må som nevnt væreinstallert for at GREI skalfungere. En mangel at detteikke opplyses om tydeligere.

Vi planla å dele klassen i to,og det ble en gruppe med10 elever og en gruppe med9 elever.

Vi fikk mulighet til å bruke 3timer hver uke i 4 uker. De 3siste timene på torsdagetter storefri. Vi skulle laelevene spille like lenge ogbytte etter halvgått tid. Desom ikke spilte GREI, haddenorsk med de andre lærer-studentene.

I forkant av GREI-prosjektethadde vi selv spilt spillenemye og evaluert dem. Vibestemte oss for å se nær-mere på to av spillene:«Shooting Gallery» og«Space Resque», som inne-holder læring om ordklasserog setningsanalyse.

Elevene skulle få spille«Shooting Gallery» de 2 før-ste torsdagene og «SpaceResque» de 2 siste torsda-gene. Intensjonen vår var åobservere og finne ut hvaelevene syns om disse spil-lene. Vi ville prøve ut omdette var en bra arbeidsmå-te, for å lære om ordklasserog setningsanalyse.

Vi var også opptatt av hvor-dan gruppesammenset-ningene fungerte. Spesieltgjaldt dette gutter og jentersammen, eller hver for seg.

Vi har med stor interesselest boka "IKT i klasserom-met" av Cook og Finlayson.Boka tar for seg utfordring-er rundt det å grupperebarn rundt en datamaskin.

Vi ønsket å se nøyere på omkjønn/data hadde noensom helst betydning.

Observasjoner vi ønsket ågjøre var:

• Gutt – jente samarbeid

• Gutt – gutt samarbeid

• Jente – jente samarbeid

Det vi så, var oppsiktsvek-kende. Se nærmere på disseobservasjonene under :«Tøffe gutter og seriøse jen-ter»

Vi ønsket også å observerehvordan elevene mestretgrammatikken, og om desyns spillene var gøy.

I forkant utførte vi en spør-reundersøkelse om erfa-ringene med data og spill. Ietterkant hadde vi en spør-reundersøkelse om eleveneserfaringer med GREI.

Resultatene av disse ernevnt senere i rapporten.

Vi ordner og planlegger

5

Elevene i 7 c spiller GREI

Space Resque var spennende for noen...

Vi testet ut GREi på 7. trinnet, ved Langesund Barneskole. Vi haddedenne spørreundersøkelsen i forkant, for å kartlegge barnas erfa-ring med data. Etter endt periode med uttesting (4 uker), hadde vien nye undersøkelse som gikk på om barna selv synes de haddelært noe, og om de foretrakk denne måten å lære grammatikk på.

Her er noen tall fra den første undersøkelsen:

Av de spurte var 11 jenter og 4 gutter.

Vi spurte:1. Har du/dere data hjemme?

Av totalt 15, var det så mange som svarte ja:Jenter: 10Gutter: 3

2. Bruker du tekstbehandling?Av totalt 15, var det så mange som svarte ja:Jenter: 6Gutter: 1

3. Bruker du regneark, powerpoint e.l.?Av totalt 15, var det så mange som svarte ja:Jenter: 7Gutter: 1

4. Vi spurte hva slags spill de likte å spille på data.The Sims: 9 jenter

1 gutt

Kampspill 7 jenter3 gutter

Action 7 jenter4 gutter

Adventure 7 jenter3 gutter

5. Hvilket forhold har du til data, PS1/2 ol. ?

Nyttig 5 jenter1 gutt

Gøy 9 jenter4 gutter

Kjedelig 0 jenter0 gutter

Passe 2 jenter0 gutter

6. Hvor ofte bruker du elektroniske spill?Hver dag 4 jenter

3 gutter3-7g/uka 3 jenter1g/uka 4 jenter

1 guttSjeldnere 2 jenter

Siden antall elever (15) var så lavt, blir det ikke den helt store sta-tistikken, men gir oss et lite bilde på hvilke erfaringer de har meddata, og hvor ofte de spiller/bruker det.

Av 15 spurte har hele 13 data hjemme, av disse bruker 8 data hvereneste dage. I skolen bruker de det ca. 1 gang i mnd. 13 elever synesdata er gøy, og 6 synes det er nyttig. Vi ser også at så mange som7 bruker tekstbehandling, og 8 bruker powerpoint og regneark.

Vi var overrasket over at så mange brukte programmer som wordo.l., siden dette er veldig nyttige programmer å kunne.

At så mange elever har data hjemme, og bruker data daglig, vil irealiteten si at erfaring med data/IKT skjer hjemme, og pr. idagikke ser ut til å bli brukt mye som arbeidsmåte i denne klassen.

6

Din erfaring med data(første spørreundersøkelse fra GREI i praksis)

Jentene samarbeid - guttene konkurrerte...

I full konsentrasjon med setningsanalyse«Space Resque»

I generell delen av L97 omta-les informasjonsteknologi iflere kapitler.

I kapitlet Det arbeidendemenneske, finner vi etavsnitt om teknologi og kul-tur, som forteller om de for-skjellige sidene ved teknolo-giens historie og densbetydning for samfunnetsutvikling. Det er en vesentligdel av allmenndannelsen åkjenne vår teknologiske arv.(L97 s 26-27).

Bruk av IT og Internett blirstadig mer utbredt i vårhverdag. I kapitlet om Detmiljøbevisste menneskeleser vi om teknologiensutvikling og miljø. Der leg-ges det vekt på samspilletmellom økonomi, økologi ogteknologi.(L97 s. 45-48)

I delen om prinsipper og retningslinjer underLæremidler finner vi infor-masjonsteknologi omtalt iet avsnitt. (L97 s 78-79).Opplæringa skal medverketil at elevene utvikler enkompetanse som er knyttettil kunnskap om, innsikt i ogholdninger til utviklingen avinformasjonssamfunnet oginformasjonsteknologien.

At de har evne til å kunnenytte elektroniske hjelpe-midler og medier kritisk ogkonstruktivt og som praktiskredskap i arbeidet med fag,temaer og prosjekter. Detlegges også vekt på at bådejenter og gutter likeverdigstimuleres til å benytteinformasjonsteknologi .Utviklingen på dette områ-det går raskt, og at en lokaltmå finne fram til løsningersom gir rom for utprøving,utveksling av erfaringer ogoppfølging på tvers avfagene.

Læreplaner for fag inngårinformasjonsteknologi somen naturlig del av de ulikelæreplanene.Informasjons-teknologi finner vi i de flestefag og på alle hovedtrinn. Vivelger her å bare nevnenoen.

Småskoletrinnet

Norsk, Mål for småskoletrin-net, 1 - 4. klasse, Lese og skri-ve:"Dei skal bli fortrulege med åbruke informasjonsteknolo-gi." ( L97 s. 116)

Norsk, Hovedmomenter, 2.klasse, Lese og skrive:"Leike på datamaskin, skriveog teikne." ( L97 s. 118)

Matematikk,Hovedmomenter, 2. klasse,Tall:"gjøre utregninger ved hjelpav lommeregneren og foreksempel dataprogrammer."(L97 s. 159)

Mellomtrinnet:

Norsk, Mål på mellomtrin-net, 5 –7. klasse,Lese og skrive:"Elevane skal ha kjennskap tilskriftlege massemedium ogutvikle dugleik i å bruke elek-troniske medium." ( L97 s.121)

Norsk, Hovedmomenter, 5.klasse, Lese og skrive:"Lære tekstbehandling i til-knyting til skriving av eignetekstar og øve på tastatur-bruk." ( L97 s. 122)

Samfunnsfag, Mål formellomtrinnet, 5 – 7. klasse,Geografi - omverda vår:"Elevane skal lære å brukekart og gjerne nytte infor-masjonsteknologi der det ertil praktisk hjelp." (L97 s. 181)

Engelsk, Hovedmomenter, 6.klasse, Bruk av språket:"prøve seg på ulike måter åskrive på, f eks skriving somprosess, og bruke informa-sjonsteknologi og medier"(L97 s. 229)

L 97, IKT og TPO -3 sider av samme sak?

7

Heimkunnskap,Hovedmomenter, 5.-7. klas-se, Forbruk og ansvar:"arbeide med begreper knyt-tet til lommepenger og spa-ring og bli bevisst om egetforbruk, f eks ved å sette oppet enkelt budsjett ved hjelpav informasjonsteknologi."(L97 s. 256)

Ungdomstrinnet:

Norsk, Mål for ungdomstrin-net, 8-10. klasse, Lese ogskrive:"Dei skal kunne søkje infor-masjon ved hjelp av ulike til-gjengelege informasjonskjel-der som til dømes bibliotek,arkiv og informasjonstekno-logi." (L97 s. 125)

Norsk, Hovedmomenter, 9.klasse, Lese og skrive:"bruke datanett til kontaktmed elevar i andre nordiskeland, vere med i diskusjons-grupper. Gjere seg nytte avinformasjonssøking, syste-matisering og lagring av inn-henta materiale." ( L97 s. 127)

Kunst og håndverk,Hovedmomenter, 8. klasse,Bilde – bildekunst, todimen-sjonal form:"få erfaring med bruk av fotoog video og eksperimenteremed skanning og enkel data-manipulasjon med utgangs-punkt i egne tegninger ogfoto og i egen dekor." (L97 s.201)

Natur- og miljøfag,Hovedmomenter, 9. klasse,Mangfoldet i naturen:"bli kjende med omgrepetbiologisk mangfald, drøftekorleis menneskelege akti-vitetar kan endre tilhøva i eitøkosystem og konsekvensarog interessekonfliktar i høvetil bruk av naturressursar, tildømes ved hjelp av datan-ett." (L97 s 216)

Opplæringen av informa-sjonsteknologi skal skjegjennom hele grunnskolen,men med ulik fokus på deulike trinnene. Det omfatteralt fra lek med mus og tasta-tur til å se hvordan de virkertil utforsking av ulike pro-grammer som tekstpresen-tasjon og datakommunika-sjon."Opplæringa skal medverke

til at elevane utviklar kunn-skap om, innsikt i og hold-ningar til utviklinga av infor-masjonssamfunnet oginformasjonsteknologien"(L97, s. 82). Opplæringen skalforberede for allsidig, livs-lang læring og for framtidigvirke i familie, arbeidsliv ogsamfunn.

Våre tanker:Oj, dette er ufattelig mangeord, tenker vi. Det haddevært utrolig flott om det varrealistisk. Med ett gikk detopp for oss begge, hva somer den egentlige lærepla-nen.

Vi har begge fått en aha-opplevelse i praksis om hvaskjult læreplan, taus kunn-skap og skolekode faktiskbetyr. Vi har vært utroligheldige, og hatt praksis vedLangesund Barneskole, ogdenne skolen er liberal,utadvendt og åpen for denye ideéne.

Ledelsen er en delaktig,arbeidende ledelse som erengasjert i skolehverdagen .De hadde en inkluderendeholdning overfor oss stu-denter, og vi fikk rikelig ognyttig informasjon.

Ikke minst har de et data-rom, som tidvis er beman-net - og de har bredbånd!Jippi! Vi møtte en øvingslæ-rer som ga oss mye spille-rom, og som hadde en fan-tastisk ro som gjenspeiletseg på en rolig, trygg klasse.Det var et godt sted å være.

Vi skulle ønske enhver stu-dent fikk lov til å være på enslik skole, i en sånn klasse ogmed en øvingslærer som erusedvanlig rolig og inneharen faglig trygghet. Ikkeminst tenker vi at hans roli-ge vesen, som ikke lot segstresse av noe som helst, måpåvirke elevene i stor grad.På lik linje som det påvirketoss studenter.

Denne skolen hadde stiftetbekjentskap med GerdSøndenå Fredheim ved flereanledninger, og det komtydelig til syne i arbeid medtankekart, styrkenotat ogmatematikk i farger.

L 97 fortsetter...

8

Tar barn skade av å spilledataspill?

Forsker Petter B. Brandzæg iSINTEF, sier at den norskebarndommen er fremdelesmindre digital enn vi iutgangspunktet hadde for-ventet. Det mest overras-kende de oppdaget var at 40prosent av barna i liten gradbenytter seg av medietek-nologien.

Barna bruker også data for-skjellig, det er stor forskjellpå bruken for jenter og gut-ter. Undersøkelsene viser atguttene er mer teknologiinteresserte enn jentene ogforskerne mener gutteneslekekultur ligger bak deresfascinasjon for spill og tek-nologi, mens jentene fore-trekker rollespill eller brukerdataen til noe nyttig. Mer ålese om undersøkelsen fin-nes på:http://www.nova.no/publis/rapport/2004/Rapp1-04.pdf

Undersøkelser viser at data-bruken blant barn stjelerkun tid fra tv og liknendeaktiviteter. Digitale barnleker fremdeles. Toril Grandeskriver i Dagbladet 28. febru-ar 2004 en artikkel om

undersøkelsen "En digitalbarndom?" som er et samar-beid mellom Universitetet iOslo (Psykologisk instituttog Institutt for kulturstudi-er), SINTEF og NOVA, der for-skere har kartlagt bruken avny medieteknologi hos nor-ske skolebarn fra sju til tolvår.

Ifølge undersøkelsen viserdet seg at de ivrigste IT-barna er sosiale og aktive.Den aktiviteten som liderunder økt databruk, ser ut tilå være tegning og maling.

Et tankekors er at skoletretteelever ofte velger teknologisom valgfag, og at resultatetvar at alle bråkmakere og«halvkriminelle» gutter nes-ten uten unntak velger tek-nologi. (Ulvehøy, G. «Jegintelligent? Ja!», s. 11).

Som han sier: Hvordankunne det ha seg at ungemennesker som var flinke if.eks. matematikk, kunnevære ekstremt dårlige ispråk? Var det sosialtbetinget, kjønnsbetinget,skyldtes det kulturell bak-grunn? Nei, det er helt tyde-lig at ulike mennesker harulike sterke sider! Og dette,

mine damer og herrer - erMI, eller opplæring for alle -eller hva heter det egentlig?

I følge Gideon Zlotnik,Overlege i psykiatri, og UffeVoldum, avdelings sykeplei-er, ved barnepsykiatriskavdeling i Glostrup,Danmark, er det ikke skade-lig for barn å spille dataspill,men da i kontrollerte nor-mer. I 10 år har de benyttetdatamaskiner i samværetmed barna. De har oppda-get at barna ved avdelingenfungerer bedre når de sitterved datamaskinen.

Gideon Zlotnik sier at data-spill blir av mange fordømtsom fordummende ogavstumpende, noe som girøyeskader, hjerneskader ogalt mulig annet som er ska-delig. Han sier også atmange voksne forsøkerdirekte å begrense spilling-en, kanskje til og med åstanse den helt.

Han helt rett i mange voks-nes begrensning av data-bruk, men så feil -så feil! Skaldu bli virkelig god på enting, må du få lov til å øve,øve, øve...! Hva er vel bedreenn å bli god til å bruke et

spill, beherske det, passerevanskelige nivåer - og værefornøyd? Det handler ommestring. Mestring er ikkebare fotball, det er helt indi-viduelt. Tenk bare på de somikke er så fysisk sterke.

Denne instillingen om«begrensning» har ingen-ting med kvaliteten på data-spillene å gjøre. Det har der-imot noe å gjøre medavstanden mellom kvinnersog menns forskjellige psyko-logi. Det er ofte de sammekvinnene som vil forby gut-tene å leke "farlige" leker,som å klatre i trær, som harvanskelig for å se noe posi-tivt og konstruktivt i at gut-tene er så gale etter data-spill. Og det er synd forbarna, synes han.

Han ser at data er en sværtpositiv måte å komme innbak fasaden, å trenge inn tilbarnet på. Den får dem til åføle seg trygge og ha langtmindre prestasjonsangst.Zlotnik har over tid sett atbarn som både er språklig,motorisk og intellektuelttilbakestående fungerermye bedre ved bruk av data-maskin.

Barn & Data - det er fali´det

9

Med saks, penn og papir...

...eller i intens konsentrasjon foran datamaskinen. Alt til sin tid.

Dette gjelder også for van-lig utviklet barn. Det som erviktig er at barna ikke alltidsitter alene med datamaski-nen, og at de voksne invol-verer seg i hva barnet gjørpå maskinen. I de senereårene har det jo også duk-ket opp mange dataspillmed både action og læring.(Grünbaum, 1998 s. 81 – 82)

Skolen og IKTSkolen er den første instan-sen som skal lære barna åbruke digitale medier på ennyttig måte. Skolen har enstor utfordring å lære barnatil å bruke disse mediene.Det forutsetter også atlærerne er åpne for dette ogtilpasser undervisningen tilden enkelte elev.

Skolen bør også ha nytt ogoppdatert utstyr, noe få sko-ler har i dag med sine småressurser. De fleste av ele-vene har ofte nyere, merrelevant utstyr hjemme.Likevel behøver ikke detvære et hinder, vi har sett atdu kan gjøre utrolig myekjekt og lærerikt med bare«Word» tilgjengelig.

Når elevene kommer tildatamaskinene åpnes det

en hel verden for dem, ogdet er da viktig at lærere haren viss oversikt over hvabarna benytter seg av medi-ene.

Vår viktigste oppgave somveivisere i www, er å væregode filtere for elevene. Visehvor det finnes gode nett-steder, og vise hvordan søkepå en fornuftig måte, slik atde ikke havner inn på sidermed grovt pornografisk inn-hold.

Det er en god idé for lærere(og andre) å sette seg inn i«Søkemotorenes hemmelig-het, Larsen Ernst»

Som med tv har også barnsdatabruk blitt livlig disku-tert og gjenstand formange voksnes bekymring.(Evenshaug/ Hallen,2001:228). "Barna trengervoksne som kan veilede dem- også i cyberspace"(Evenshaug/Hallen,2000:260). Dataspill sominneholder mye vold kangjøre barna mer aggressive.Dataspillene i seg selv skaperingen nye problemer innenvold og falske idealer. Disseproblemene finnes alleredeinnen andre medier.

Uansett hva man måttemene om utviklingen av tek-nologien, er og vil barn værebrukere av dataspill, TV,Internett, SMS og annenelektronikk. Det er en del avbarns hverdag, og har aldrivært en del av vår - før i vok-sen alder. Verdt å tenke over.

Mange tankerVi oppdager i vår tørste jaktetter spennende stoff, bådepå biblioteket, på nettet, iaviser og artikler at det er ethav av definisjoner, mening-er og tanker om dette.Nysgjerrigheten og frustra-sjonen vokser.

Det blir mer og mer tydeligfor oss at dette er et dilem-ma. Vi ser at det blir ufatte-lig mange dilemmaer, somhindrer at ting blir optimalt.Det kan være seg alt fra etis-ke dilemma (du kan vel ikkesi alt til en kollega?), til øko-nomiske dilemma i forholdtil IKT - og alt imellom der.Og, nettopp fordi vi nord-menn er så fordømt høfligeog veloppdragne, og såproppfulle av hensyn, lar vivære å si noe som enkeltekanskje ikke liker.

Dette skaper mange dilem-maer for oss, og det blir merog mer tydelig for oss hvasom menes med dilemma.

For som Ibsen sier:Norge er et fritt land, befol-ket av ufrie mennesker».

Er det så sikkert at alt er såvalgfritt og at vi kan fålæring inn på «vår» måte?Når vi vet at veggene i enkel-te skoler er gjennomsyret avet konservativt syn, og atforandringer faktisk er uøn-sket.

Barn & Data forts...

10

Alle lærer ikke på sammemåte, og ikke alle represen-terer sine kunnskaper på likmåte. (De gamle gutta ogMI er helt på samme kurs!)

Bruner legger stor vekt pådet konkrete og visuelleminnet i forhold til lærings-prosessen. De indre forestil-lingene som elevene dannerseg ved hjelp av konkretene(en rød, gammel, liten bil),blir etter hvert ledsaget avspråklige eller matematiskesymboler.

Bruner delte forskjelligemåter å «huske» på i trenivåer: (Imsen 1999, s.133)Noe som vi kan sammenlig-ne i forhold til MI der vi vetat elever har styrken sin iforskjellige intelligenser.

Enaktiv nivå: Det dreier segher om kunnskap som erlagret i form av handling,det vil si det barnet kanutføre selv.Eksempel: "Ola" kan væresterk i matte, men ikke ipraktiske fag. "Lise" slitermed teoretiske fag, mens ipraktiske fag har hun ingenproblemer.Ikonisk nivå: Her gjelder detkunnskap om omverdenen i

form av bilder, det vil si bar-net ser det visuelt.Eksempel: "Knut" er ikke godnår det gjelder lesing ogskriving. Men når det gjelderå beskrive steder og byg-ninger er han i sitt ess.

Symbolsk nivå: Det er kunn-skap som vi koder inn i etsymbolsystem, det vil si detbarnet lærer gjennom ordog knytter det til det harinni hode fra før.Eksempel: "Hildegunn" slitermed matematikken, menforstår alt mye bedre når"Ali" forklarer tegnene mednoe hun kan fra før.

Denne oppfatningen støttesogså av Piagets stadieteori.Samhandlingen er viktig fordannelsen av de kognitiveskjemaene. Piaget hevderogså at elevene må opp-muntres til å finne ut mestmulig selv (små forskere).Han så på oppgaven til lære-ren som en "oversetter" avinformasjonen av lærestof-fet til den enkelt elevs nivå.Han mente at elevene ikkekunne motta passivt menselv måtte konstruere sinkunnskap. (konstruktivisme)

.

Bronfenbrenner (kjekk kar)med sin økologiske miljø-modell viser hvordan perso-ner blir påvirket av de for-skjellige systemene, framikronivå (familie, skole,venner) til makronivå (sosi-alvesen, skolevesen). (Imsen,1999, s.338)

Hver elev har sine erfaringer,sine tanker og sine reak-sjonsmønstre som de bring-er med seg inn i samhand-ling med lærere og medele-ver. Vi må bygge broermellom de ulike arenaenebarnet lever i. Vi er omgitt avteknologi til enhver tid ogIKT bør brukes som et hjel-pemiddel i skolehverdagen,som det gjøres i alle andredeler av samfunnet. Lærereog elever må derfor lære åbruke det. Dette er et abso-lutt krav dersom eleveneskal rustet opp til nyttigesamfunnsborgere som detstår i L 97.

Meads speilingsteori er sær-lig relevant, fordi vi brukerhverandre som "speil" for åavlese andres reaksjoner påoss selv.( Imsen, 1999 s.136)Etter andres reaksjoner kanvi justere vår egen adferd.Inkludering og ekskludering

er en del av sosialiserings-prosessen, det vanlige vilvære en veksling mellomdisse. Mange elever brukerallerede mye IKT hjemme,det ville være absurd å nektedem å bruke de mulighe-tene dette gir i skolesam-menheng. Vi kan jo ikkesinke dem i deres utvikling.Informasjonsteknologi er iferd med å revolusjonereindustrisamfunnet å skapeet informasjonssamfunn,som et speilbilde av sam-funnet må skolen være endel av dette.

John Dewey hevder at barnabsolutt lærer best ved"learning by doing-meto-den" og innenfor IKT får ele-vene selv være aktive underlæring, noe som både støt-tes opp og er et krav i L97.

Bronfenbrenner, Bruner, Mead & Dewey(de gamle gutta...)

11

Hvis vi setter elevene pent på rad og rekke.... (ro og orden)

...de skulle bare visst hvordan det egentlig er.

Gutter og jenter har ulikeformål ved bruk av data-maskin.

Vi leser i boken «IKT og til-passet opplæring, Brøyn ogSchultz, 1999», og vi harvalgt å sitere dette direkte,fordi det er så treffende.

«Vi har erfart at jentene harmye mindre selvtilitt ennguttene. Kan guttene alt desnakker om, eller bløffer de?Det er ikke bare snakk om åbeherske datamaskinene,men hele denne guttever-den er full av språklige koder- bits og bytes, megahertz,ram og rom pluss mangeflere. Av ulike grunner erdette guttenes verden.Guttene opptrer ofte somverdensmestre når de ser endatamaskin. De bløffer ogsåoss lærere. Spesielt kvinneli-ge lærere blir «opplært»med vanskelige ord - da gut-tene er spesialister på ting

de har lært av pappa - ogpappa kan jo mye mer ennkvinnelige lærere, ikke sant?Dette hører også jentene, oghvis de kvinnelige lærerneikke beviser at de skjønner,så skjønner jo jentene atdette er en gutteting somjenter ikke vil klare å forståsom voksne engang.»

Det som er spennende meddette, er at vi må være klarover at gutter og jenter harforskjellige formål ved brukav IKT. Ikke forskjellige forut-setninger, men de jobber påulike måter. For oss ble dettehelt tydelig da vi testet utGREI i praksis.

Gutter har et mye tydeligerekonkurranseinstinkt i seg,mens jentene jobber mermålrettet og løste oppga-vene de ble bedt om - gjernei samarbeid. Jenter må fåbruke IKT på sine egne pre-misser og på sin egen måte,

og guttene må få bruke IKTpå sin måte. Vi må være klarover denne forskjellen, ellerser faren stor for å bli over-kjørt av små «guttedataver-densmestere».

Gruppe sammensetning

Å plukke ut barn som skalsamarbeide i små grupperved datamaskin, er langt franoen enkel prosess.

Vi erfarte tydelig at gutterog jenter ved samme data-maskin fungerte svært dår-lig. Det ble slik som det stodi litteraturen vi hadde lest.Guttene konkurrerte og dehadde et utfordrende språk,som «jeg vedder på at duikke klarer å....», og «mine erbedre en dine». Jentene der-imot, kom med støttendebemerkninger og samarbei-det om å løse oppgaven påen fornuftig måte. Jentene

hadde gode kommentarersom «det var virkelig bra!»,og «det var en god idé» osv.«IKT i klasserommet, Cook &Finalyson, 2003»

Tøffe gutter og seriøse jenter

12

Etter å ha brukt GREI, 3 timer pr. uke i 4 uker, spurte vi igjen. I peri-oden hadde eleven fått valget mellom to forskjellige spill. Det enevar «Shooting Gallery», som er et spill hvor du skyter ned ordklas-se. Det andre var «Space Resque», som er et setningsanalyse spill.Alle elevene spilte begge spillene.

Her er noen av spørsmålene:

1. Hvilket spill likte du best?Av totalt 17 (10 jenter og 7 gutter), ble fordelingen slik:

Shooting Gallery Jenter: 6Gutter: 3

Space Resque Jenter: 4Gutter: 5

2. Hvilket spill klarte du best?

Shooting Gallery Jenter: 8Gutter: 7

Space Resque: Jenter: 2Gutter: 0

3. Har du spilt noen av spillene hjemme?Jenter: 3Gutter: 0

4. Tror du at du lærte mer om ordklasser når du spilte spillene, enn om du jobbet med vanlige skolebøker?

Jenter: 5Gutter: 2

På slutten av spørsmålene hadde vi satt inn 10 setninger, alle hen-tet fra spillene. Elevene skulle analysere setningene.

Mer en 90% hadde helt riktig på å plassere subjekt og verb. Merenn 70% hadde klart å plassere objekt. Bare noen få(færre enn15%) klarte å skille på direkte og indirekte objekt og adverbial.

Vi observerte flg da barna begynte å spille GREI første gangene:

- nesten alle måtte ha hjelp for å finne subjekt og verb- alle måtte ha hjelp for å finne adverbial, direkte objekt

og indirekte objekt.

Vårt lille resonnement er at de fleste har lært mye av spillene, ogde har helt klart blitt mye flinkere til å finne verb og subjekt, og seat et subjekt kan være flere ord. F.eks.: «Den jamrende enken», athele dette er subjektet, klarte nesten alle.

Vi tror at dette er en arbeidsmåte som treffer flere enn ordinærgrammatikkundervisning. Spillene appellerer til barns vinn/spillinteresse - og det var viktig for alle å komme på rankinglista. Detvar helt klart den største motivasjonsfaktoren. På denne måtenkunne de spille mot hverandre, på hver sin maskin.

Et flott pedagogisk program, som absolutt bør brukes - spesieltsiden det er gratis, og er på 22 språk.

Vi leste i boken IKT i klasserommet (Cook D. m.fl 2003) om grupperog sammensetning. Det var med stor undring vi observerte at altstemte i praksis. Når elevene skulle jobbe med GREI, så vi at når 2gutter satt sammen konkurrerte de, og når 2 jenter satt sammenså samarbeidet de. Vi fikk meget raskt et klart bilde på hvem somvi ikke kunne plassere sammen, og at flere gutter på rad ble veldigurolig.

Enkelte jobbet best alene, og andre jobbet best sammen. Spillet erlagt opp slik at begge deler fungerer deler fungerer veldig godt.

Så spør jeg deg igjen...(siste spørreundersøkelse fra GREI i praksis)

13

Observasjsoner knyttet tilbruk av GREI, i 7c over 4torsdager.

Torsdag 12.02.04Første dag med GREI forelevene. Det viste seg atdet kun var 6 av maskinensom hadde java installert avde 16 maskinene skolen harpå datarommet. De reste-rende 10 maskinen var sågamle at det ikke lot seginstallere java på dem.

Vi delte elevene inn i togrupper på 9 elever i hver.Halve klassen først og såbytte til halve klassen etter-på. De som ikke var på data-rommet, hadde norsk medLisbeth og Linda. Siden vibare hadde 6 maskiner,medførte dette at noenmåtte spille sammen.

Vi valgte da med vilje 3 somkunne spille alene, 1 gruppemed gutt – gutt, 1 gruppejente – jente, og 1 gruppejente – gutt. På forhåndhadde vi stilt inn alle maski-nene på GREI sin hovedsideog så slapp vi dem inn.

De fikk bare spille ShootingGallery denne dagen. Dehadde 45 minutter å spille

på, før de måtte bytte medden andre halve klassen. Viforklarte litt i forkant hvadette dreide seg om og såfikk de prøve selv. Erfarte daat med en gang de kom innpå datarommet ble de litekonsentrerte på oss og villebare starte.

Vi ba dem også lese bruks-anvisningen, men det vardet få som gjorde. Debegynte å spille med engang. Med en gang de sattfast ville de ha hjelp. Vi gikkrundt og hjalp dem. Det før-ste vi fikk dem til å gjøre davar å lese bruksanvisningen.Da gikk det mye bedre. Dekom raskt inn i dette spilletfølte vi.

Vårt beviste valg av de små-gruppene var å observeresamarbeidet mellom gutt –gutt, jente – jente og jente –gutt. Generelt var alle inter-essert i spillet, men vi opp-daget samarbeidsproble-mer spesielt i gruppen jente– gutt. Der tok gutten sty-ringen og jenta satt vedsiden av og så på. Her fikk videm til å bytte etter hvert10 minutt. I gruppen gutt –gutt konkurrerte guttenemot hverandre og var opp-

tatt av å slå hverandre enstund, etter hvert gikk delitt lei og satt å surra en del.Gruppa jente – jente jobbetveldig bra og samarbeidetog hjalp hverandre.

Etter 45 minutter byttetdisse elevene med de reste-rende elevene som haddehatt norsk. Elevene ville ikkeslutte spille, noe de høylyttforklarte. Denne gangen lotvi elevene velge å gruppereseg selv. Det endte med 1gruppe med 3 gutter og 1gruppe med 2 jenter og 4elever som spilte alene. Vigjorde som sist forklarte litti forkant og de kunne star-te.

Erfarte det samme igjen, deleste ikke bruksanvisningenog begynte å spørre omhjelp. Vi gikk rundt og fikkdem til å lese den og dekom i gang. Dette var sistetime på skolen den dagen,noe vi merket at elevene varslitne og trøtte.

Det ble en del surring påden gruppa med gutteneog noen av de som spiltealene satt bare å skøyt nedalt som kom over skjermen.Etter hvert som timen ble

slutt var det flere som ikkeville slutte å spille, så vi trordet fenget elevene. Vi opp-levde ikke noen feil medspillet denne første gangen,men det var mye forvirringrundt det å komme igang åspille. Vi benyttet ikkemuligheten til å gjøre spil-let lettere denne gangen.Vår erfaring fra dennedagen var at det burde værtmer opplysning om at demåtte lese bruksanvisning-en og spillet fenget barnaog det å komme på spillelis-ta var stort.

Torsdag 26.02.04Dette er andre gangen medGREI og klassen ble delt ihalv som sist. Eva Lisaobserverer og noterer, jeggår rundt og hjelper ele-vene. Vi spiller fortsatt bareShooting Gallery og elevenehar litt problemer med åkomme i gang. De må få enliten repetisjon på hva detgår ut på.

Etter hvert kommer de igang og det går greit. Detvirker som de nå jobberbedre og de vet hva dettegår ut på. De får spille somsist og skal bytte etter 45minutter. Gruppene er litt

Våre observasjoner

14

styrt denne gangen også ogvi observerer det sammesom sist med samarbeidet igruppene. Opplever dennegangen at spillet hengerseg opp og samme setningkommer noen ganger etterhverandre.

Noen får ikke registrertpoengene sine. Dennegangen kan elevene styrevanskelighetsgraden ved åtaste inn ABM i en rute fårde taster play. Opplystedette høyt og skrev det påtavla. Men det viser seg atde ikke har fått det med segog taster abm med småbokstaver. Da gjelder ikkevanskelighetsgraden. Hvisde taster ABM får de ikkeskrive navnet sitt på spille-lista etter spillet og dettevill alle elevene for det erstas å komme på spillelista.Noen velger allikevel å trenepå spillet på ABM som erdet letteste nivået.

Når 45 min er gått og deskal bytte vil de ikke stoppeå spille. Det viser seg at dettar litt tid før de kommerinn i spillet, men når deskjønner opplegget syns dedet er morsomt. Vi har lagetet grammatikk-kart som vi

deler ut for hjelp til elevene,det bruker de flittig. Vi troruten den hadde det blitt forvanskelig i starten.Observerte også i dag at deer slitne når siste time kom.

Torsdag 4.03.04Gruppene ble delt som før ihalve klassen. Observerte idag at vi måtte forklareenkelte elever som ikke hus-ket hvordan det fungerte.En elev husket ikke noe hvadet gikk ut på.

Jeg gikk rundt å forklartedet til elevene og Eva Lisaobserverte og noterte. Vihadde på forhånd bestemthva vi skulle se etter. Blantannet på gruppesammen-setningen, igjen observertejeg at grupper med gutt –gutt konkurrerte, og jente –gutt der ble jenta sidesatt.

Jentene var de som var besttil å samarbeide sammenog de tok hensyn og hjalphverandre. Denne gangenskulle vi spille Space Recue,det syns mange var vanske-lig å komme inn i. Noenprøvde og andre ville spilleShooting Gallery og det vargreit. De elevene som kominn i spillet syns det var

skikkelig moro. Erfaringenvår er at dette er et spillsom det kan være litt van-skelig å forstå med en gang,men når en er kommet igang og skjønner gangen eren hekta. De fleste spiltemed ABM, den letteste nivå-et til å begynne med. Etterhvert gikk de over til å ikkevelge noen vanskelighets-grad, for da fikk de skrevetseg inn på spillelisten etter-på.

Torsdag 11.03.04Klassen ble delt som deandre gangene. Halve klas-sen først og bytte etter 45minutter. I dag var det noenelever som var hjemme fraskolen, så det ble nesten enmaskin til hver.

I dag prøvde alle SpaceResque og som sist trengteenkelte litt hjelp for åkomme i gang med spillet.Det som gjør det vanskeliger å huske hva en skal tastepå for å sende ut skip, velgeordklasse, bytte setning osv.I tillegg det å finne ut hvaordklasse det er. Dette sliterelevene med fra gang tilgang. Men vi må si at vi harmerket stor forbedring pådisse 4 gangene. Observerer

at de ikke alltid trengergrammatikk arket før definner ordklassen. Mangevet det med en gang. Etterhvert fikk elevene velge omhvilket av de to spillene deville spille. Ca. halvpartenspilte det ene og de andrespilte det andre.

Opplevde en del feil på spil-lene i dag. Samme setningkom gang på gang og ele-vene måtte gå ut av spillet,for så begynne på nytt. Detvar ikke populært for desom hadde fått mye poeng.Vi gikk rundt å hjalp de ogspurte noen muntligespørsmål.Har du spilt dette på enmaskin hjemme? Syns du at du har lært merom ordklasser?

Det var bare 1 som haddespilt hjemme, for mangehadde ikke mulighet påspille mye på Internett.Mens alle syntes de haddelært noe, uten å jobbe hardtfor det. De hadde jo barespilt og lekt!

observasjoner forts...

15

Det har vært et spennendeprosjekt å jobbe med. My e nyttfor oss, mange innfallsvinkler -og vi har lært mye. Spennendeå erfare at det vi leste i littera-turen stemte i praksis.

GREI kan være en arbeidsmåtesom passer deg, eller kanskjeikke. Som Bruner mente medsine tre nivåer, at alle lærer ikkepå samme måte, og ikke allerespresenterer sine kunnska-per på samme måte.

Ikke barn av regnbuen, menbarn av dataverden. Barn ogdata hører sammen i dagenssamfunn, og IKT er en naturligdel av barns hverdag. Dette eren arbeidsmåte som barn erkomfortabel med.Arbeidsmåten bør brukes ienda større grad enn idag. Detbør fokuseres at elevene lærerseg tekstbehandling tidlig,dette vil de ha nytte av resten

av livet. Det finnes veldigmange gode pedagogisk pro-grammer, som kan tilpasses idet uendelig. Det er synd atikke det blir brukt i enda størregrad.

De gamle gutta var ikke heltjordet. Gode, relevante teoriersom vi kan støtte oss til åbruke. Vi er spesielt glad iDewey og Bronfenbrenner.

Aktivitet

Rolle Relasjon

Denne trekanten til Uri B., blehelt tydelig for oss i gruppe-sammensetning ved uttestingav GREI. Vi må møte barna på

deres arena - som er data, og vikan ikke sinke dem i deresutvikling - men gi støtte ogvære en «oversetter» av infor-masjonen til den enkelte elevsnivå. Vi må la eleven selv kon-struere sin kunnskap.Uansett hvilken «intelligens»du har, om du er global (uroligog spiser hele tiden) eller ana-lytisk (sitter helt stille og ermett & fornøyd), så finnes deten arbeidsmåte som kan frem-me din læring.

Konklusjonen er at ingen erlike, og flere arbeidsmåter børbrukes. Dette er ikke noe nytt,vi har da alle visst at vi alle erforskjellig. Poenget er at det erfokus på det - og det er bra.Hadde det bare vært sånn nårvi var små, hadde vi kanskjesluppet unna vår matteskrekk,som sitter risset inn i sjelen vår.

«En mor er en person som serat bare er fire kakestykker tilfem personer, og som resoluttbemerker at hun aldri har liktkake»

Helt til slutt

16

Brøyn, T. og Schulz, J.H. (1999)IKT og tilpasset opplæring,TANO Aschehough, Oslo

Cook, D m.fl. (2003): IKT i

klasserommet, Gyldendal Norsk

Forlag, Norge,

Evenshaug, O. og Hallen, D.(2001) Barne- ogUngdomspsykologi. Gyldendal,Oslo

Grundbaum, P.(1998), Barn ogdata, TANO Aschehough, Oslo

Imsen, G.(1999) Elevens verden,TANO Aschehough, Oslo

KUF. (1996): Læreplanverket

for den den 10-årige grunnsko-

len. Nasjonalt læremiddelsen-

teret, Oslo

Larsen, E. (2001), Søkemotorens

hemmeligheter, IJ forlaget,

Kristiansand

Ulvehøj, G. (2002): Jeg intelli-

gent? JA, Libretto Forlag,

Norge

Prosjektsøknad

Tema om pedagogisk program-

vare av Asgjerd Vea Karlsen,

HiVe 2003/04.

http://www.hf.uio.no/tekstlab/

prosjekter/GREI-

soknad_laringss.htm

http://www.hf.uio.no/tekstlab/

prosjekter/GREI.htm

http://www.nova.no/publis/rap-port/2004/Rapp1-04.pdf

«Digitale barn leker best»,

Torill Grande, Dagbladet 28.

februar 2004 s. 54

Litteraturliste -

17

Din erfaring med data

Kjønn jente gutt

Har du/dere datamaskin hjemme? JA NEI

Har du/dere andre elektroniske spill hjemme? PS1/2 XBoxGameboy Annet

Hvor ofte bruker du elektronisk spill? Hver dag 3-7 g/uka1 g/uka Sjeldnere

Bruker du tekstbehandling? JA NEI

Bruker du regneark,power point e.l.? JA NEI

Bruker du data på skolen? JA NEI

Hvor ofte bruker du data på skolen? 1 g/uka 1 g/mndSjeldnere

Hva slags spill liker du å spille på The Sims o.l. Actiondatamaskin, PS1/2, XBox o.l? Kampspill Adventure

Hvilket forhold har du til data, PS1/2 o.l.? Nyttig GøyKjedelig Passe

Nevn 3 spill/programmer som DU liker BEST!

1.2.3.

Har du brukt web kamera, JA NEICD brenner, dig.video o.l.?

Takk fo

r hjelp

en!

vedl

egg

2Fø

rste

spør

reun

ders

økel

se ti

l GRE

I

Så spør jeg deg....

1. Gutt Jente

2. Alder

3. Har dere datamaskin hjemme? Ja Nei

4. Hvilket spill likte du best? Shooting Gallery Space Resque

5. Hvilket spill klarte du best? Shooting Gallery Space Resque

6. Hva spilte du mest? Shooting Gallery Space Resque

7. Hvilket spill fikk du flest poeng i? Shooting Gallery Space Resque

8. Har du spilt Shooting Gallery eller Space Resque hjemme? Ja Nei

9. Lærte du noe grammatikk? Ikke så mye Litt Ganske mye

10. Lærte du mer om ordklasser når du spilte Space Resque eller Shooting Gallery enn når du jobbet med vanlige skolebøker? Ja Nei

11. Var det vanskelig medengelsk i spillene? Ja Litt Nei

12. Synes du spillene var vanskelig? Ja Litt Nei

13. Opplevde du dataproblemernår du spilte? Ja Nei

14. Følte du at at det ble lettere åspille fra gang til gang? Ja Litt Nei

15. Var det vanskelig med de engelskeordene for verb (nouns),subjekt osv.? Ja Litt Nei

16. Har du forslag til forbedringer? Ja NeiHvis ja, hvilke

17. Her kommer en liten test, for å se hva dere husker!Sett riktig ordklasse over ordet/ordene (subjekt, verb, adverbial, direkte objekt osv)

Ronaldo scoret begge Real Madrids mål

Gøran eller Morten må gjøre det

Vi utvikler et intelligent kamera

Nå fosset tårene nedover ansiktet

Sendte du de levende barna en invitasjon til dødsensdagsselskapet

Vi har hatt en supersesong i år

Roney tok Premier League med storm sist sesong

Gimle og Oslo Queens skal spille i den danske ligaen

Den jamrende enken kom fra Kent

Hunden skal ha mat og rent vann...takk for hjelpen, du er GREI!

vedlegg 2Siste spørreundersøkelse til GREI