INNSPILL TIL GRØNN SIKKERHETSPOLITIKK

I FORBINDELSE MED UTVIKLING AV NYTT ARBEIDSPROGRAM I MILJØPARTIET DE GRØNNE

Fra temautvalg for forsvars- og sikkerhetspolitikk nedsatt av sentralstyret desember 2016

I

  2

Forsvarsutvalget ble oppnevnt av MDGs sentralstyre, og har hatt følgende mandat:

Tryggleikssituasjonen for Noreg er i endring, både gjennom endringar i trusselbilete knytt til terror, gjennom at Russland har innteke ei meir aggressiv utanrikspolitisk haldning og gjennom at dette også har medført eit kaldare tilhøve mellom Russland og andre europeiske land. Samstundes har Noreg delteke militært i fleire internasjonale militære operasjonar, med intervensjonen i Libya og deltaking i innsats mot piratverksemd i Adenbukta som døme. Temagruppa vert bedne om å kartleggja sentrale spørsmål og dagsaktuell politisk usemje i høve forsvars- og tryggleikspolitikk, og føreslå standpunkt for Dei Grøne med utgangspunkt i prinsipprogrammet. Utvalet vert bede om å sjå på finansiering av det norske forsvaret, særleg knytt til nordområda. Vidare vert utvalet bede om å vurdera norsk deltaking i operasjonar utanlands, og kva retningsliner Miljøpartiet Dei Grøne bør basera seg på i høve slike, med tanke på grunnleggjande grøne mål om å fremma menneskerettar, fred og ikkje-valdelege løysingar, og med omsyn til sentrale folkerettslege prinsipp, inkludert R2P. Her vert det også synt til prinsipprogrammet. Utvalet skal leggja fram sine vurderingar og tilrådingar skriftleg for programkomiteen innan 15. mars 2016.

Forsvarsutvalget har av tidsbegrensende årsaker holdt seg til å besvare disse spørsmålene, og har i for liten grad fått behandlet enkelte av dem. Vi oppfordrer programkomiteen i sitt videre arbeid til å se nærmere på disse komplementerende punktene:

• Samfunnssikkerhet og beredskap, Heimevernet og Sivilforsvaret

• Langtidsplanen for Forsvaret

• Internasjonalt sikkerhets- og justissamarbeid (Politiets omverdenanalyse og PSTs ugraderte trusselvurdering er gode kilder)

• Samarbeid med Russland om håndtering av radioaktivt avfall i nord (Natur og Ungdom og Bellona kan gi innspill)

• Stortingsmeldinga om sjøsikkerhet som skal komme våren 2016

• Grenseoppgangen mellom politioperasjoner og militære operasjoner. Forsvarets operasjoner av mer sivil art (fiskerioppsynbistand). I bistandssammenheng er sivilt-militært samarbeid med på å svekke humanitære organisasjoners sikkerhet. Det trenger ikke å være tilfelle i andre sivile sammenhenger. Denne diskusjonen har utvalget ikke hatt tid til å gå i dybden på.

Utvalget har bestått av Herdis Sigurgrimsdottir, Christian Holmboe Ruge, Ingemar Moen, Kjartan Sverdrup og Marion Godager Tveter (leder). Vi har i tillegg innhentet innspill fra ressurspersoner i partiet.

  3

Innledning Norge trenger et forsvar som skal verne om vår suverenitet, vårt demokrati og vår frihet, og som skal beskytte liv, naturressurser og livsgrunnlag. Som en liten stat er Norge avhengig av en organisert internasjonal rettsorden og et kollektivt forsvarssamarbeid, basert på FN-pakten, folkeretten og norsk medlemsskap i NATO. Medlemsskapet i NATO må forvaltes aktivt, og Norge må jobbe for et NATO som fokuserer på kjerneoppgaven: Bevare medlemslandenes frihet og sikkerhet, fremme demokrati og så langt mulig gjøre dette gjennom politiske og diplomatiske løsninger. Militære løsninger må kun benyttes når politiske virkemidler ikke er effektive eller hensiktsmessige. Det norske forsvaret skal være i stand til å bidra til å opprettholde og forsvare våre verdier med kapasitet og kompetanse gjennom internasjonale operasjoner, primært sanksjonert av FN. Målrettet sivil konflikthåndtering vil i mange tilfeller kunne hindre væpnet konflikt og spare menneskeliv, samfunnsstrukturer, natur og artsmangfold. Trusselbildet det norske samfunnet står overfor er sammensatt, og ikke lenger entydig militært fra andre stater. Internasjonal organisert kriminalitet, som menneske- og varesmugling, grov miljøkriminalitet og plyndring av naturressurser, ekstremisme, cyber-angrep og væpnede ikke-statlige grupper, som opererer både internasjonalt og nasjonalt utgjør samlet og hver for seg trusler mot Norge som kommer i tillegg til mulige trusler fra andre stater. Grenseoppgangen mot kriminalitetsbekjempelse og det sivile samfunn må likevel opprettholdes. For å lykkes med dette er Forsvaret avhengig av et godt samarbeid med andre aktører, ikke minst politiet. Norge er i en unik posisjon i Arktis, med store havområder under vår jurisdiksjon, viktige isfrie leder og utbredt kommersiell virksomhet gjennom skipsfart og fiske. 80 prosent av skipsfarten i Arktis går gjennom norske farvann. Bærekraftig og fredelig utvikling i Arktis er sentralt for Miljøpartiet De Grønne. Norge har vært et foregangsland i å innføre internasjonale forbud mot klasevåpen og landminer. En tilsvarende innsats bør legges inn i arbeidet for et forbud mot kjernevåpen og mot autonome våpensystemer. Maskiner kan ikke utøve skjønn, ha samvittighetskvaler eller oppdage faktorer man ikke hadde tenkt over på forhånd. Kjernevåpen utgjør en eksistensiell trussel mot mennesker og miljø som vi kjenner det, og bør forbys på linje med andre masseødeleggelsesvåpen. Forsvarets organisasjon, finansiering og prioriteringer Miljøpartiet De Grønne vil: Sørge for en økonomisk bærekraftig finansiering av Forsvaret, noe som innebærer økte budsjetter på prioriterte områder og en langsiktig finansieringsmodell. Som grunnprinsipp vil vi opprettholde en reell evne til militært forsvar av norsk sjø-og landterritorium fra eksterne militære trusler, slik at tap av menneskeliv og naturressurser minimeres fram til NATO-støtte realistisk kan forventes å komme. I tillegg vil vi:

● Jobbe for forutsigbar langsiktig finansiering av Forsvaret. ● Styrke Kystvakta, både i forsvaret av norske ressurser og av sårbare miljøer langs kysten og i

Arktis. ● Jobbe for at Norge går i forkant for full implementering av Polarkoden. ● Opprettholde Norges ambisjon om å være verdensledende innenfor planlegging, koordinering

og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene, og jobbe for at nødvendige samarbeidsavtaler er på plass.

● Bidra til at Forsvarets organisering og ressursbruk på best mulig måte samkjøres med organisering og ressursbruk i tilstøtende sivile etater.

  4

● Styrke Sivilforsvarets evne til å respondere i kriser og unntakssituasjoner i Norge, og bygge kompetanse og kapasitet innen miljøinnsats og fredelig konfliktløsning.

● Utrede muligheten for en alternativ førstegangstjeneste innenfor Sivilforsvaret, for unge som på frivillig basis ønsker å bidra til felleskapet, men som av ulike grunner ikke ønsker å gjøre det i militæret.

● Jobbe for en kjønnsnøytral profesjonalisering av Forsvaret, gjennom blant annet å fjerne verneplikten

● Bygge videre på Forsvarets likestillingsarbeid både i egen organisasjon og i internasjonale operasjoner, herunder NATO, med vekt på oppfølging av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325, og støtte tiltak for å øke andelen kvinnelige soldater.

● Støtte omfattende folkerettsopplæring for alt norsk militært personell som skal tjenestegjøre utenlands.

● Vurdere videre F-35 kjøp og innkjøp av militært utstyr generelt etter hvorvidt utstyret er tilpasset norske forsvarsinteresser og bidrar til et sammensatt og robust nordisk forsvarssamarbeid

● Arbeide for å styrke våpenhandelsavtalen ATT, blant annet gjennom å sikre at norske våpenprodusenter ikke skal ha anledning til å inngå salgskontrakter med stater som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd.

● Stille krav om sluttbrukererklæring ved alt salg av militært materiell fra Norge, uavhengig av hvem det selges til.

● Stille krav om at nybygg Forsvarsbygg setter opp skal være BREEAM-NOR-sertifisert. ● Styrke Cyberforsvaret og arbeid med bedret cybersikkerhet

Norge i verden Miljøpartiet De Grønne vil:

● Styrke det internasjonale samfunnets evne til å løse konflikter med politiske virkemidler, samt FNs evne til å handle etter FN-paktens kapittel 7.

● Støtte norsk deltagelse i internasjonale militære operasjoner sanksjonert av FN. I de tilfeller der FNs Sikkerhetsråd er ute av stand til å respondere på en omfattende humanitær krise, bør Norge arbeide aktivt , etter prinsippet om beskyttelsesansvar (R2P), for å finne alternativer som ivaretar internasjonale rettsprinsipper og humanitærrett, med dialog, politisk og økonomisk press og militær maktbruk som aktuelle virkemidler. Norsk bruk av militærmakt utenfor landets grenser må alltid forankres i Stortinget.

● Arbeide for at FN og FNs fredsbygging, fredsbevaring og humanitære hjelp i større grad skal bidra til konfliktforebygging.

● Arbeide for at FN og FNs fredsbygging, fredsbevaring og humanitære hjelp reduserer sitt eget økologiske fotavtrykk og i større grad bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling og konfliktreduserende naturressursforvaltning gjennom sine operasjoner

● Støtte en reform av FNs Sikkerhetsråd der representativiteten og legitimiteten styrkes. ● Styrke det norske bidraget til sivil overvåking av internasjonale konfliktsituasjoner, i og utenfor

FN (som for eksempel OSSE, TIPH). ● Bidra til at alle FN-soldater i operasjoner Norge deltar i får grundig folkerettslig opplæring,

herunder i internasjonal humanitær rett, Sikkerhetsrådsresolusjon 1325, menneskerettighetene og Barnekonvensjonen.

  5

● Opprettholde norsk medlemskap i NATO. Norge bør aktivt arbeide for at forsvarsalliansen holder seg innfor kjerneoppdraget om samarbeid for militært forsvar av medlemmenes territorium, framfor ”out-of-area”-operasjoner, og at alliansen ikke bidrar til å øke spenningen i Europa. Norge må også jobbe for at NATO-samarbeidet ikke skal basere seg på bruk av kjernevåpen.

● At Norge bidrar til å dempe det geopolitiske spenningsnivået med aktiv og åpen kommunikasjon, informasjonsdeling og dialog. Norge bør følgelig også jobbe for at NATO proaktivt bruker diplomati og dialog der dette er mulig og hensiktsmessig.

● I konfliktområder bør militære ressurser ikke brukes til bistand av sivil natur, men sivil bistand bør etterfølge militært engasjement. I konfliktområder hvor Norge har militære ressurser, skal norsk støtte til humanitær hjelp, utviklingsbistand, demokrati- og menneskerettighetsarbeid kanaliseres gjennom ikke-militære aktører. Bistandsmidler skal ikke brukes for å oppnå militær gevinst.

● At Norge ikke beslutter å engasjere seg militært i en konfliktsone uten å kunne basere dette på solid landkunnskap. Lokalbefolkningens behov skal være førende når beslutninger tas og strategier formes.

● At det skal utarbeides en helhetlig nasjonal strategi for internasjonal konflikthåndtering ved hjelp av norske sivile og militære ressurser. Strategien skal ta høyde for militærmaktens begrensninger, spesielt i oppdrag som handler om komplekse samfunnsendringer, og skal legge rammen for norsk deltakelse i internasjonale operasjoner.

● Arbeide for et internasjonalt forbud mot kjernevåpen, på linje med forbudene mot andre masseødeleggelsesvåpen.

● Arbeide for et internasjonalt forbud mot autonome våpensystemer og styrke det internasjonale samarbeidet mot masseødeleggelsesvåpen.

● Kreve at det i forbindelse med fremtidige stortingsmeldinger om eksport av forsvarsmateriell offentliggjøres en oversikt der avslåtte lisenssøknader listes opp med konkret henvisning til hvilke kriterier som er anvendt som begrunnelse for avslaget.

● Jobbe for at norske våpenprodusenter ikke skal ha anledning til å inngå salgskontrakter med stater som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd.

● Styrke nordisk forsvarssamarbeid ytterligere, med fortsatt informasjonsdeling, øvelser og samarbeid om utvikling og innkjøp av utstyr. Der mulig, skal nordiske utstyrsleverandører velges.

● At Forsvaret skal ta alle mulige skritt for å redusere sitt miljøavtrykk i alle ledd av driften og aktivitetskjeden.

● Norge bør arbeide for å styrke det internasjonale rettsvernet for naturen gjennom å aktivt delta i folkerettsutviklingen om ”ecocide”, og gjennom å arbeide for opprettelsen av en internasjonal avtale om særskilt vern for sårbar natur i krig.

● Støtte ratifisering av Haagkonvensjonens andre protokoll om kulturminnevern i krig. Merk: Dette punktet utgår hvis protokollen ratifiseres som planlagt sommeren 2016.

  6

Russland og nordområdene Miljøpartiet De Grønne vil:

● Aktivt benytte medlemskapet i Arktisk råd til å arbeide for internasjonale forpliktelser til å hindre negative miljø- og klimakonsekvenser av økt aktivitet i Arktis etter hvert som isen smelter, herunder all petroleumsutvinning, og vektlegge dette også i samarbeidet med observatørlandene

● Arbeide for at FN-prosessen med avklaring av enkeltstaters rettigheter til kontinentalsokkelen i Arktis ikke fører økt militært nærvær i regionen.

● Utrede konsekvensene både militært og miljømessig ved seiling gjennom sørøstpassasjen ● Styrke Norges evne til å samarbeide om og utvikle bærekraftighet i Arktis, der forskning,

militære virkemidler og miljøkrav forenes for en forsiktig og bærekraftig utvikling i nord. ● Arbeide for felles øvelser i arktiske strøk og strategisk planlegging ut fra Norges unike

posisjon, med våre nærmeste allierte og i NATO. ● Styrke utveksling av informasjon og felles overvåking av nordområdene, også i en NATO-

kontekst. ● Opprettholde og styrke Barentssamarbeidet, og sørge for at resultatene i større grad gjøres

kjent i norsk offentlighet ● Arbeide for å sikre fortsatt internasjonal støtte for Svalbardkonvensjonen, og styre norsk

svalbardpolitikk på måter som bidrar til dette. ● Bygge videre på mangeårig norsk erfaring og kompetanse som finnes for samhandling med

Russland, slik at innhenting og deling av informasjon kan bidra til avspenning, og hindre misforståelser.

● Bygge videre på mangeårig norsk grensesamarbeid med Russland, der den norske Grensekommissæren fortsatt skal ligge under Politidirektoratet, og fortsette samarbeidet om militære inspeksjoner.

● Aktivt arbeide bredt og innenfor ulike sektorer for å videreutvikle forholdet til Russland og opprettholde tilliten mellom nabolandene.

● Opprettholde et tydelig nasjonalt militært nærvær i Finnmark med reell evne til forsvare norsk territoriell suverenitet.

● Videreføre tidligere selvpålagte begrensinger på NATO-nærvær nær den russiske grensen, samt fortsette politikken overfor Russland i Barentsregionen på måter som bidrar til å opprettholde den norsk russiske-grensen som et suverenitetsmessig avklart, rettstyrt og fredelig område.