Gud forlater ikke en «døende kirke»

Side 4-6

Irak

Nr 8

September 2011

DørerÅpne

Åpne Dører har flyttet. Ny adresse er: Magnus Barfotsvei 7, 4633 Kristiansand. Nytt telefonnummer: 38 11 14 00

Den kjente kristne forfatteren og forkyn-

neren, Henri Nouwen, har skrevet ei

svært tankevekkende bok om kristent leder-

skap. Boken bærer tittelen «In the name of

Jesus» og har sin bakgrunn i hans egne erfa-

ringer som prest for mentalt handikappede i

l’ Arche Community i Toronto. Et av kapitlene

i boken har som overskrift: «Fristelsen til å

være relevant». Her skriver han bl.a.: «Jesu

første fristelse var å være relevant: Å gjøre

steiner til brød. Hvor ofte har jeg ikke ønsket

at jeg kunne gjøre dette … Er vi ikke nettopp

kalt til å hjelpe folk, gi føde til de hungrige?

… Er vi ikke kalt til å gjøre noe som kan bety

en forskjell for deres liv? Jesus ble konfron-

tert med de samme spørsmål, men da han

ble utfordret til å demonstrere sin kraft som

Guds sønn gjennom en relevant oppførsel, å

gjøre steiner til brød, proklamerte han: ’Det

står skrevet: Mennesket lever ikke av brød

alene, men av hvert ord som går ut av Guds

munn.’ (Matt 4,4).»

I festtaler og lederartikler, ikke minst innen-

for den moderne kirkeveksttenkning,

blir det stadig påpekt vår tids behov for «å

gjøre kirken relevant for kirkefremmede

mennesker». Hva mener man med det? En

tolkning kan være vårt behov for både å

kjenne Skriften, de mennesker og den tid

Ordet skal forkynnes inn i. Dog synes det

for meg at man ofte legger noe langt mer i

utsagnet, nemlig at den kristne forsamling

må tilpasse seg slik at «opplegget fungerer

Åp

ne

Dø

rer B

lad

et

Fristelsen til åvære relevant

«Den som gifter seg med tidsånden, blir tidlig enke.» - Wigen

«Vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.»

- 2 Kor 13,8

Åpne Dørers målsetting er å styrke og ut ruste kristne brødre og søstre som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å være med på å oppfylle misjonsbefalingen. Vårt oppdrag er å:

• Skaffe til veie bibler og kristen littera tur, støtte kristen mediemisjon, lære opp nasjonale kristne ledere og yte humanitær hjelp.

• Forberedeogutrustekristnesombori truede og ustabile land til å stå fast i troen når de møter forfølgelse og lidelse.

• Kalleogutrustekristneidenfrieverdentilå identifisere seg med trossøsken som blir forfulgt, og til aktivt å støtte og be for dem .

Bibelen sier: Om ett lem lider, da lider alle lemmene med (1 Kor 12,26a).

Open Doors InternationalGrunnlegger: Broder Andreas Intern. leder: Jeff Taylor

Åpne Dører NorgeAdresse: Magnus Barfotsvei 7 4633 Kristiansand

Telefon: 38 11 14 00 Telefax: E-post: norway@od.orgInternett: www.opendoors.no

Gen. sekr.: Stig Magne HeitmannInform. ansv.: Eivind Flå

Styreleder: Kristine EikenRevisjon: PricewaterhouseCoopers ASKontonr: 3060.07.70000 og 3060.07.46444Trykk: Kristiansand Trykkeri AS

Bladet Åpne DørerRedaktør: Eivind FlåOpplag: 16 700 ISSN 1504-8985

E-post til områdeledereØst-Finnmark: ost-finnmark@od.orgTrondheim: trondheim@od.orgBergen: bergen@od.orgOslo: oslo@od.orgRogaland: rogaland@od.orgHaugaland: haugaland@od.orgMøre: molde@od.orgKristiansand: kristiansand@od.orgWomen to Women: kvinner@od.orgÅpne Dører Ung: ung@od.org

Åbne Døre Danmark Postadr.: Postboks 1062 7500 HolstebroTelefon: (0045) 9740 7781 E-post: denmark@od.org

Open Doors Sverige Postadr.: Box 48 701 40 ÖrebroE-post: sweden@opendoors.org

Open Doors Island (samme adresse som i Norge)Islandsk giro: 0528.26.077777

Åpne Dørers kontorer verden over:Australia, Brasil, Canada, Danmark, Filippinene, Frankrike, Indonesia, Italia, Sør-Korea, Malaysia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Singapore, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tyskland og USA. Forsidebilde: Jente fra Irak

for alle». Budskapet skal på denne måten «bli

mer spiselig» for verden. Hvor man tidligere

understrekte at den troendes forsamling

er de helliges samfunn, blir det fokusert på

behovet for å ha det hyggelig.

Det er grunn til å understreke at vi som

kristne er kalt til å være et annerledes

folk. Det greske ordet for menighet er ekk-

lêsía, og betyr «utkalt». Som Guds barn er vi

kalt ut fra verden for å tilhøre Kristus. Dette

betyr at livet får en ny retning – mot strøm-

men og tidsånden. Det er derfor en stor

forskjell mellom det å gjøre seg kjent med

den tid vi lever i, og det å følge de tanker og

det levesett som preger den. Saken er den at

Guds sanne folk til alle tider og på alle steder

har kommet i en dyp konflikt med tidsånden.

De forfulgte kristnes erfaringer taler med all

tydelighet om at dette er sant. Kristne over

hele verden opplever økende forfølgelse

fordi de ikke vil bøye seg for, eller tilpasse

seg, forførelsen. De oppleves irrelevante og

som fremmedelementer i sine omgivelser,

men de lever «relevant» i åndelig betydning.

Vi ser en parallell til dette i Daniel 3. Her

leser vi om Daniels venner som ble straf-

fet med å bli kastet i den brennende ildov-

nen fordi «de ikke var relevante nok» i møte

med sine omgivelser. De nektet å bli «baby-

lonisert» og tilbe billedstøtten av gull som

ble reist i Duradalen. Som følge av at de sto

imot forførelsen, opplevde de forfølgelsen.

Men midt i forfølgelsen ble de på forunderlig

vis fridd ut av ildovnen gjennom forløsning.

David skriver ca 500 år før dette skjedde,

i Salme 34,20: «Mange er den rettferdiges

ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.»

Jeg synes det er gripende å lese den

berømte boken «Jeg våget å kalle ham

far», som omhandler den pakistanske kvin-

nen Bilquis Sheik. Her står det så fint og til

ettertanke om henne i forordet: «Hun hadde

en underlig følsomhet overfor denne ver-

dens ånd.» Tenk om dette også kunne bli

sagt om oss. Saken er i alle fall at vi som Guds

barn har grunn til å være på vakt mot verden.

I Rom 12,2 står det: «Og skikk dere ikke lik

denne verden [dvs. denne verdens tidsånd],

men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes,

så dere kan dømme om hva som er Guds

vilje: det gode, det som han har behag i, det

fullkomne.»

Den sanne Guds menighet kjennetegnes

først og fremst ved at den lytter intenst

til hva Gud har sagt i sitt ord, og bøyer seg

for dette budskap. I Joh 10,27 lyder det:

«Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og

de følger meg.» ’Den bibelsk relevante kirke’

er den kirke som innretter sin virksomhet i

tråd med Apg 2,42: «De holdt urokkelig fast

ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved

brødsbrytelsen og ved bønnene.»

Det tales i dag mye om behovet for å

være tidsaktuell, men det viktigste er

likevel om forkynnelsen er evighetsaktuell.

Det er slett ikke sikkert at de spørsmål og

svar som Skriften reiser, er i overensstemmel-

se med hva folk flest ønsker å høre, men det

er like fullt hva vi trenger å høre. Det vil aldri

bli populært å tale om synd og nåde, dom og

frelse, men dette utgjør likevel en hovedsak i

det bibelske budskap. Synden og Guds dom

over synden lar seg ikke avvikle, selv om det

såkalt moderne menneske synes å mene at

det ikke er tidsaktuelt.

Kirken blir først relevant i bibelsk mening

når den våger å stille spørsmålet om

hvor mennesker skal bo i evigheters evighet.

Da blir det nødvendig å peke på de to veier,

på forskjellen mellom rett og galt og alvoret

i det å være en evighetsvandrer. Den kjente

forkynneren David Wilkerson, som i april

døde i ei trafikkulykke, holdt en gang en tale

over emnet: «Hva skjer når pastoren slutter

å tale om synd?» Svaret er at man da får en

verdsliggjort kirke. Kanskje vil en slik kirke bli

populær og oppleves relevant for de såkalt

kirkefremmede, men den vil være en falsk

kirke, uten kraft, lys og salt.

Til ettertankeav Eivind Flå

Informasjonsleder i Åpne Dører

Kristne over

hele verden

opplever økende

forfølgelse fordi

de ikke vil bøye

seg for, eller til-

passe seg, forfø-

relsen. De opp-

leves irrelevante

og som frem-

medelementer i

sine omgivelser,

men de lever

«relevant» i

åndelig betyd-

ning.

3

Hvordan ville det være ikke å kunne åpne vinduet når det er varmt uten å frykte for hva som da ville skje? Eller ikke å tørre å sette seg i bilen og kjøre til et super-marked? Helt alminnelige dagligdagse situasjoner, men for kristne i Irak kan de få katastrofale følger. Deres liv handler nå om å overleve. På grunn av det brutale og voldelige samfunnet de lever i, vet de ikke lenger hva det vil si å ikke være redd. For å gi irakiske kristne et etterlengtet pusterom yter Åpne Dører krisehjelp nett-opp i dette kriserammede landet.

IrakGud forlater ikke en «døende kirke»

Ute i gangen ser vår medar-

beider Jana (pseudonym) et forel-

sket par. De utveksler lange blikk og sitter

for tett inntil hverandre til bare

å være venner. Ved siden av dem sitter

et foreldre-par. De

deler et måltid

med sine barn. Ikke noe uvanlig – inntil et av barna stiller spørsmålet: «Mor, er det trygt å være her?»

Med ett rykkes vi tilbake til vir-keligheten. Spørsmålet punkterer illusjonen om en normal situasjon. Spørsmålet skjærer i hjertet på moren Mahtab. På dette stedet, hvor hun og familien mottar krise-hjelp, er de forholdsvis trygge. Men hun kan ikke love sin lille datter at tingene ikke vil gå galt igjen i morgen eller dagen etter. Dette er virkeligheten for kristne i Irak. Et liv med dødstrusler, angrep og – sta-dig friskt i minnet – et gisseldrama

i ei kirke i Bagdad.Mahtab og familien hennes bor

i nærheten av kirken hvor terroris-ter forårsaket et blodbad i oktober 2010. 58 kristne ble drept, 70 ble såret. Ingen fra Mahtabs familie var i kirken da dette skjedde. «Jeg hørte og forsto straks at noe frykte-lig hendte. Det var panikk i gaten. Jeg så mennesker flykte for å redde sitt liv,» sier Mahtab.

Selv om de ikke var øyenvitner til gisseltakingen, var Mahtab og hennes familie virkelig traumati-sert. Det stedet hvor de trodde de var i sikkerhet, nemlig inne i kirken,

viste seg ikke lenger å være et trygt tilfluktssted. Mahtab så de blodige veggene. Hun dro til sykehuset for å trøste de kristne. Hun så ansikte-ne hvor desperasjon og fullstendig fortvilelse kunne leses. Hun visste at disse menneskene var villige til å dra så langt bort som mulig. Og hun fikk rett. Av de kristne som overlevde gisseltakingen, forlot nesten alle landet.

Ingen fremtidMange irakiske kristne overveier ikke lenger om det finnes en frem-tid for dem i deres eget land. De lever fra minutt til minutt. Mahtab og hennes mann har til tider også overveid å forlate Irak. Alt med-fører bekymringer. Skal de åpne vinduet? Ja, da må Mahtabs mann først undersøke om det finnes en bombe i vinduskarmen. Bilen blir også omhyggelig inspisert dersom de ønsker å kjøre et sted. Paranoia?

Nei, Mahtab og familien har hatt rikelig med opplevelser av at ting har gått galt for dem og omkring dem. På tross av den svært vanske-lige situasjonen har de truffet et bevisst valg om å bli boende i Irak.

«Dette er mitt land, det er her jeg hører til. Selv om de er fast bestemt på å utrydde kirken, blir jeg værende. Som kristne er vi en del av dette landet. Vi har vært med på å bygge opp Irak,» sier Mahtab. En modig bekjennelse, men på samme tid ubeskyttet. Man kan vanskelig si at hundre-tusener av kristne som valgte å flykte fra landet de seneste årene, valgte feil, selv om de kanskje følte det samme som Mahtab.

Bli eller flykte?Ifølge Mahtab er hennes kjærlig-het til sitt folk stor, og den enorme usikkerheten som er forbundet med å leve som flyktning i et frem-

med land, er fortsatt altfor stor og overveldende.

«Å flykte betyr at man ikke len-ger har noen status, til tross for at noen kristne er svært godt utdan-net. Å flykte betyr også arbeids-ledighet, ingen kirke og ingen venner,» forklarer Jana. «Det er også andre sider som overbeviser folk som Mahtab om å bli i landet. De kjenner et sterkt bånd til andre kristne som velger å bli i Irak. Som de gjenværende kristne ønsker de å være legemliggjørelsen av Guds kirke.» Det er overfor disse kristne Åpne Dører ønsker å være til hjelp. «Styrk den rest som er i ferd med å dø» (Åp 3,2). Og for å støtte disse kristne som er igjen i Irak, yter Åpne Dørers medarbeidere krise-hjelp og praktisk omsorg.

Alltid på vaktVed starten av dette året reiste Mahtab og hennes familie til et

5

IrakLeder: Statsminister Nouri al-MalikiBefolkning: 30,7 millioner Omkring 330 000 kristne. Flere mener det er under 200 000Hovedreligion: IslamStyreform: Parlamentarisk demokrati

fokus IRAK

trygt sted for å få krisehjelp for alle de traumatiske opplevelsene de har gjennomgått. Her fikk de lov til å fortelle historiene sine, og de fikk hjelp til å håndtere sine følelser. «Alt det grusomme disse men-neskene har sett, vil aldri bli slettet fra deres minne,» sier Jana. «De er alltid på vakt. Dette blir tydelig når de kommer for å motta krisehjelp.»

Det er håp om legedomGjennom et forløp av gruppeterapi og annen individuell terapi prøver Jana, andre terapeuter og pleieper-sonell å hjelpe de kristne. Kreative aktiviteter hjelper også de troende til å forstå sine følelser. Mye kom-mer frem gjennom slike aktiviteter, som for eksempel: «Hvordan vil du illustrere hva et trygt sted er for deg?» De fleste av tegningene har blod og kanoner som et element. Volden har etset seg inn i deres minne. Lidelsen og smerten er dyp. En lysstråle er et annet element som ofte forekommer i tegningen, eller en hånd som løfter figurene på arket i sikkerhet. «I hver fortel-

ling dukker det opp noe om Gud,» sier Jana. «De prøver å beskrive hvordan de klynger seg til Ham, og hvordan de har innsett at Han er med dem.»

Gud er i IrakDet at Gud er med, får Jana til å fortsette med dette arbeidet og å bli i Irak. «Situasjonen synes så håpløs. Etter noen få intensive dager vinker du enda en gang farvel til en gruppe kristne. Jeg kjenner meg så liten og maktesløs i slike øyeblikk. Hjalp vi dem nok? Jeg vet ikke. Men Gud er i Irak. Han er sammen med dem, og det kjen-ner de også. Denne vissheten gir oss håp..»

«Jeg er så takknemlig for at jeg får mulighet til å vandre noen skritt sammen med disse mennes-kene, legge en arm om skuldrene deres og la dem fortelle sine histo-rier. Hvorfor må disse menneskene gjennomleve så sterk forfølgelse? Det kan jeg ikke gi noe svar på,» sier Jana.

Mahtab forventer heller ikke

å få svar på dette. Det er nok at det finnes mennesker som bryr seg om henne, respekterer henne og gir henne lov til bare å være et menneske. «Vi trodde at vi sto helt alene med alt dette,» sier hun. «Takk for at dere kom for å se til oss, lytte til oss og hjelpe oss.» (OD)

1. september - Be om at den irakiske regje-ringen må bli i stand til å gjenopprette en situasjon med fred uten å begrense kirkens frihet. Bønneord: Joh 14,27.

2. september - Be at om kristne, som er blitt fordrevet på grunn av vold, kan finne et sted å slå seg ned slik at de ikke behøver å forlate Irak. Bønneord: 2 Sam 22,3.

3. september - Be om at barn, som har mis-tet sine foreldre, får den omsorgen de har behov for. Bønneord: Sak 7,10.

4. september - Skolene vil starte opp igjen i september. Be for de kristne elevene og læ-rerne i farlige deler av Irak at de må være trygge når de vender tilbake til skoler og universiteter. Bønneord: Salme 143,10.

5. september - Be om at barn som har del-tatt på kristne sommerleirer eller andre ak-tiviteter, får anledning til å avlegge sterke og berørende vitnesbyrd for sine klasseka-merater. Bønneord: Ordsp 14,25.

6. september - Be for kristne kurs som vil starte igjen etter den varme sommeren. Disse kursene inneholder kristen undervis-ning, bibelsk opplæring og traumebehand-ling. Be om at kursene kan være utviklende og forvandle liv. Bønneord: Pred (Fork) 8,1.

7. september - Be Herren om utrustet le-derskap ved landets skoler og universiteter, spesielt i utfordrende områder. Til gjen-oppbyggingen av landet trengs det unge, godt utrustede og utdannede mennesker. Bønneord: 1 Tess 5,11.

Riv ut bønnekalenderen og legg den i Bibelen eller andaktsboka

Vi ønsker å velsigne andre organi­sa sjoner som er med på å utbre evangeliet – både hjemme og ute. Husk også på disse i dine bønner.

«La ikke den undertrykte gå bort med skam. La den elendige og fattige prise

ditt navn!»Salme 74,21

7

8. september - Takk Herren for de mange troende i Irak som aldri har sluttet å fortelle andre om Jesus. Be også for radioarbeidet som har vært en velsignelse for flere byer, inkludert Bagdad, gjennom disse van-skelige årene. Dette gjelder også kristent satellitt-TV, som blir sett av mange mennes-ker som har vanskeligheter med å komme til kirken.Bønneord: 1 Krøn 16,24.

9. september - Minst 2 000 iranske kristne har vært fanget i en bølge av arrestasjo-ner, harde forhør og forvaring det siste halve året. Heldigvis er mange av dem satt fri. Pris Herren for deres løslatelse! Be Gud om at de må få kjenne en legen-de og gjenopprettende berøring av Jesus. Bønneord: Ordsp 4,20-22.

10. september - Takk Herren for løslatel-sen av Arash Kermanjani og hans kone Arezough Teimouri, og også Sonya Avane-sian, kona til Vahik Abrahimian. Selv om Vahik enda er fengslet, er vi takknemlige for løslatelsen av disse tre. Be om at de må heles fra de fysiske og psykiske sår som er påført dem. Bønneord: Salme 17,2.

11. september - Be for Vahik Abrahamian og andre fanger i Iran. Be om at Gud stad-fester i deres hjerter at Han er Herrenes Herre og at Han alltid er med dem, selv om de er sperret inne og avskåret fra kontakt med sine omgivelser. Be om at fangenes nærvær må være til hjelp for vaktene og andre fanger. Bønneord: 1 Tim 6,14-15.

Be hver dag...Bønnekalender

Irak

Iran

12. september - Be for ektefeller og barn av kristne som er arrestert. Be om at ektefellene vil klare å takle tapsfølelsen og isolasjonen og at de må komme over alle fornærmelser fra politiet og andre angripere. Be om at bar-na må beskyttes fra langvarig følelsesmes-sig skade og at de får kjenne og erfare Guds kjærlighet. Bønneord: 2 Sam 22,33.

13. september - Be om at troende i husme-nighetene ikke må vakle av frykt i denne perioden med ekstra press på kristne, og at de må få kjenne Jesu nærvær hver dag. Bønneord: Fil 4,5.

14. september - Be om en trygg og sik-ker distribusjon av bibler, kristne bøker og materiell. Takk Herren for dem som står ansvarlig for dette arbeidet. Be om deres beskyttelse og om at Gud må vise og legge til rette for nye områder de skal nå ut til. Bønneord: 1 Krøn 4,10.

15. september - Motløshet vokser og sprer seg på grunn av det islamske styresettet, spesielt i den yngre generasjonen. Det er en stor hunger etter De gode nyhetene. Be om Guds beskyttelse og ledelse for kristne som deler evangeliet. Bønneord: Ordsp 25,25.

16. september - I Iran er mer enn 40 millioner innbyggere under 25 år (av en befolkning på 74 millioner). Mange unge mennesker i Iran er motløse og skuffet. De kjenner det som om de ikke har noen fremtid. Be for de unge i Iran. Bønneord: Salme 119,9.

17. september - Når kristne blir avslørt og arrestert, må de gjennomgå en frykte-lig ildprøve, som inneholder harde for-hør, vold og tortur. Be om at de kristne må holde ut og at Guds herlighet må vise seg tydelig i disse mørke situasjonene. Bønneord: Dan 3,24-25.

18. september - Be for Åpne Dørers kon-takter, som distribuerer mat og kristent materiell. Be om at de ikke blir oppdaget, men kan være i stand til å utføre sitt ar-beid, slik at de kan brødfø den nordko-reanske kirken både fysisk og åndelig. Bønneord: Joh 6,33.

19. september - Be om at kristne i innflytel-sesrike posisjoner ikke blir oppdaget. Be om at de må være villige til å lære fra Bibelen og bruke sin posisjon til utbredelse av Guds rike. Bønneord: Salme 119,60.

20. september - Kristne i Nord-Korea ber om forbønn for håp. De sier: «Folk flest lever i den ytterste fortvilelse. Vi prøver å se på Je-sus. Bare Han kan redde oss fra fortvilelsens mørke skyer.» Bønneord: Salme 9,19.

21. september - Be om at studiebiblene, som er distribuert gjennom Åpne Dører, når trygt frem til de regionene hvor be-hovet er størst. Det har hendt flere gan-ger at kontaktpersoner måtte erstattes av sikkerhetsgrunner og at leveringene derfor har blitt forsinket eller hindret. Bønneord: Salme 72,3-4.

22. september - For å kunne holde følge med den siste utviklingen i kirken i Kina, må Åpne Dører utvide sin kapasitet. Be om at Herren legger til rette for at vi finner gode kinesiske samarbeidspartnere. Bønneord: Jes 54,2.

23. september - Ei kinesisk forbønnsgruppe fra Hainan-provinsen rapporterer om høy husmenighetsaktivitet med omkring 1 000 omvendelser i måneden. Takk Gud for den gode innhøstingen og be om at kirken må stå sammen i å nå ut til Hainan-folket, så vel som til turister som også trenger å høre De gode nyhetene. Bønneord: Salme 126,5.

Be hver dag...Bønnekalender

Nord-Korea

Kina

24. september - Selv om mange bhu-tanesere lengter etter disippelskap og bibelundervisning, finnes det kun en liten håndfull lokale kristne ledere til å fylle dette behovet. Be Herren om å reise opp ledere som er åndelig grunn-festet og utrustet med gaver til å under-vise. Bønneord: Hos 6,2.

25. september - Kvinnelige troende i Bhutan trenger å innse sin bibelske rol-le og potensial til å tjene Guds menig-het. Analfabetisme og sosiale fordom-mer er to hindringer. Be Gud om å åpne opp veier for disse kvinnene til å heve seg over diskriminering og å lære seg lese- og skriveferdigheter. Bønneord: Salme 25,5.

26. september - Kristne på landsbyg-da, som har gjort sin tro offentlig kjent, blir ofte sett på som en forbannelse og drevet bort. De lokale har tendenser til å klandre dem for alle ulykker som fin-ner sted, som f.eks. naturkatastrofer. Be om Guds beskyttelse og hjelp for Hans barn som lever på slike steder. Bønne-ord: Salme 5,13.

27. september - To «Stå Sterke i Stormen»-seminarer vil bli holdt på Sumatra og Øst-Java denne måne-den. Be om visdom for dem som skal undervise og om at deltakerne kom-mer med et lærevillig hjerte. Be også om godt vær gjennom hele seminaret. Bønneord: Ordsp 10,25.

28. september - Å samle kristne ar-beidere fra muslimsk bakgrunn til fel-lesskap og utveksling av erfaringer på

ei øygruppe, er vanskelig. Men det er enda vanskeligere for disse troende å legge av seg sin mistenksomhet over-for hverandre. Be om at Guds kjærlig-het må seire over ulikheter og tidligere fornærmelser. Bønneord: 1 Pet 4,8.

29. september - Edi (pseudonym for en kristen med muslimsk bakgrunn) ber om at en muslimsk slektning skal få oppleve Guds fred. Åpne Dører møtte ham under en samling for tro-ende på Java i mars, hvor fire tidlige-re muslimer ble døpt. Be om at disse troende får være kanaler for Guds kjærlighet og frelse til sine familier. Bønneord: Jes 38,17.

30. september - Be for alle som arbeider på Åpne Dører- kontoret i Kristiansand, og for våre områdeledere. Be også om at stadig flere vil være villige til å fun-gere som Åpne Dører-kontakter i sine lokale menigheter. Bønneord: Judas 20.

9

Hjemmefronten

Be om fred for

Jerusalem! La det

gå dem vel som

elsker deg! Salme 122,6

Besøk våre INNHOLDSRIKE hjemme sider på

Internett:

www.opendoors.no

Nytt stoff til inspirasjon, takk og forbønn blir lagt ut

regelmessig.

Ord om bønn«Når du ber, er det bedre at ditt hjerte er uten ord enn at dine ord er uten hjerte.»

John Bunyan

Bhutan

Indonesia

«I dag lever vi ikke for i dag. I dag lever vi for i morgen.» Dette er et av de slagordene den nordkoreanske regjeringen brukte på 90–tallet for å gi håp og tro til befolkningen. Men ettersom årene kom og gikk, kom aldri i morgen.

Brevene ssom Åpne Dører mottar fra nord-koreanske hemmelige kirkeledere maler et meget dystert bilde av et land uten fremtidsutsik-ter. På en måte, liksom sine lands-menn, fokuserer de kristne også på morgendagen. Bortsett fra at deres morgen begynner i Joh 14, hvor Jesus sier at Han vil gjøre i stand et sted for dem som følger Ham.

Satellittbilder kan avsløre nye atomkraftverk i Nord-Korea og spore militære bevegelser. TV-kanaler rapporterer om aktuelle begivenheter og viser alle parader. Men de kan ikke vise hva som rører seg i det gjennomsnittlige nord-koreanske hjerte og sinn. Tilbedelse av staten skjer fortsatt offentlig, men det er svært få men-nesker som fremdeles tror på løftet om et kommunistisk paradis, der staten tar seg av alle og alle tar seg av staten. Snarere avslører brev som Åpne Dører mottar fra nord-koreanske kristne, tydelig hvordan

de egentlig opplever hverdagen i landet sitt.

«Folket tror ikke lenger på lederne,» skriver en kristen leder. «Hele samfunnet er ødelagt av regjeringen og omdannet til et levende helvete. Vi kan ikke lenger forvente noe av far og sønn [pre-sident Kim Jong-Il og Kim Jong-Un], og i det private er folk meget kritiske.»

En annen kristen tilføyer: «Matrasjonene er stoppet helt opp på grunn av den store nedgangen i risproduksjonen. Selv arbeiderne får ikke sin lønn, og bøndene får kun små porsjoner med ris. Vi er midt i den verste situasjon noen-sinne. Folket har gitt opp sine forventninger til regjeringen og kjemper nå for å finne måter å overleve på.»

Det eneste Åpne Dører kan gjøre, er å hjelpe de kristne med de mest basale behov for å holde dem i live, og samtidig mobilisere kirken rundt om i verden til å be for disse skjulte kristne. I et brev skriver en kristen: «Det berører meg sterkt når jeg tenker på all den bønn og støtte vi mottar fra hele verden. Som David sa i Salme 8,4: «Hva er da et menneske, at du kommer ham i hu, en menneske-sønn, at du ser til ham!»

Selv i disse mørke tider vokser Guds rike i Nord-Korea, skriver flere kristne. «Tusen takk for deres enga-sjement og hengivenhet overfor de troende. Vi kunne ikke ha kommet så langt som vi har, uten hjelp fra våre utenlandske brødre og søstre. Hver eneste bok vi har mottatt er blitt brukt effektivt. De styrker de troende og hjelper oss med å utføre Guds arbeid. Bøkene er som kjære medpassasjerer på en meget ensom vei.»

Livet er fortsatt veldig vanske-lig for alle nordkoreanske kristne. Mennesker dør av sult og sykdom. Hvert år blir kristne arrestert, tor-turert, sendt til arbeidsleirer eller henrettet. Det ser ut som om mor-gendagen aldri kommer. Men krist-ne kan gjøre én ting som de fleste andre nord-koreanere ikke kan. Når mørket omgir dem, ser de opp mot himmelen. De vet at deres himmel-ske Far våker over dem.

«Det finnes muligheter for at vi faller ned i fortvilelsens avgrunn dersom vi kun ser på virkeligheten rundt oss,» skrev en kristen. «Men Jesus frelser oss fra den. Vi forsø-ker å være konstruktive, uansett hvilken situasjon vi står overfor. Vi vil vandre mot den evige himmel, hvor Jesus har gjort i stand et sted for oss.» (OD)

Jesus frelser nord-koreanske kristne fra fortvilelse

Forfulgtmen ikke glemt

KinaPastor Zhang RongliangÅpne Dører har over lengre tid oppmuntret og

støttet pastor Zhang Rongliang og kona hans, Chen Hongxian. Pastor Zhang ble arrestert uten tiltale i desember 2004, i Henan-provinsen i Kina. Dette var imidlertid ikke første gang Zhang var i kontakt med myndighetene. Huskirkelederen er blitt arrestert fem ganger tidligere og har til sammen allerede tilbrakt 14 år i fengsel. Første gang han ble arrestert, var i 1974. Da tilbrakte han 7 år i en arbeidsleir etter å ha blitt dømt for å være en «kontrarevolusjonær under dekke av religiøs aktivitet.»

Myndighetene har også satt søkelyset på Zhang sine to sønner, som er ledere i huskirken. Den ene var pastor, og den andre var lekmannsleder. Men etter at deres far ble arrestert, er de blitt over-våket av politiet og er blitt tvunget til å gå i skjul. Kona Chen blir også holdt under oppsikt. Før og etter at hun besøkte sin mann, blir hun forhørt. Politiet spør stadig om hvorfor hun ikke ber sønnene sine komme hjem. Hun må være veldig forsiktig når hun tar kontakt med sønnene sine. Chen bor nå alene som følge av at myndig-

hetene følger så strengt med på hverdagen hennes. For deres sikker-hets skyld, har Chen flyttet for å unngå videre trøbbel for

dem.

Pastor Zhang har gjennom de siste årene i fengsel fortsatt sin pre-stegjerning. Han fortsetter å vitne for sine med-fanger og får lede mange til Kristus. Zhang sier selv: «Noen av mine cellekamerater er tidligere høyt dekorerte embetsmenn [på regjeringsnivå]. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få muligheten til å snakke med dem om Kristus og huskirke-bevegelsen i timer, ja, til og med dager i strekk. Hjertene deres var harde, men de er blitt myke og er nå villige til å ta imot Jesus som sin personlige frelser. Det er grunnen til at jeg er her!»

11

Når du sender et brev/kort:

• Regn med at brevet/kortet blir sensurert.

• Skriv ikke noe som kan oppfattes som kritikk av

myndighetene i landet.

• Fortell at du ber for dem.

• Bruk gjerne et fargerikt postkort.

• Send brevet/kortet i en lukket konvolutt.

• Skriv kortfattet – og helst på engelsk.

• Unngå ordet “islam” i brev til muslimske land.

• Skriv gjerne navnet ditt og hvilket land du er fra,

men ikke din fulle adresse.

• Nevn ALDRI organisasjonen Åpne Dører!

Oppmuntring

Fargerike postkort og korte

brev er best. Du kan for eksem-

pel skrive et bibelvers og minne

om at du ber for dem.

Send brevet til:

Pastor Zhang Rongliang

c/o Åpne Dører

Magnus Barfotsvei 7

4633 Kristiansand

Zhang Rongliang og kona Chen

om forfulgte kristne

Nytt 40

10

Kampen for å være en kristen– Kirken i Somalia: Under jorden, men i live

Åpne Dører retter regelmessig sin oppmerksomhet mot land på Forfølgelseslisten

som kanskje ikke er så godt kjent. Denne gangen er vi i Somalia, hvor et stort

antall ledere for husgrupper mottar opplæring fra Åpne Dører. Somalia er på

femte plass på lista over de land i verden hvor kristne blir mest forfulgt for sin tro.

Somalia - I mer enn 20 år har landet ligget i ruiner, bokstavlig talt. I mangel av en funksjons-dyktiig regjering vokser ruinene i Somalia dag for dag. Landet er i stor grad dominert av muslimske ekstremister som krever at alle skal adlyde islam. Men fremdeles finnes det også i dette landet mennesker som følger Jesus Kristus, til tross for motstanden. Innimellom holdes det hemmelige gudstjenester og møter hvor de kristne kan møte hverandre. Disse møtene er til stor styrke og en kilde til glede for de kristne. For å oppmuntre og veile-de lederne for disse møtene, tilbyr Åpne Dører jevnlig opplæring og undervisning.

På et trygt sted i området møtes Åpne Dørers medarbeidere sammen med grupper av ledere. Der mottar de bibelundervisning. De gir videre sin nye lærdom til andre kristne. For kristne i Somalia

er det umulig å kunne ta med seg en Bibel til et møte. Dersom mus-limske ekstremister oppdager at du bærer med deg en Bibel, risike-rer du å bli henrettet på stedet. Det skjer heller ikke ofte at somaliske kristne får anledning til å møte hverandre. Dette betyr også at disse opplæringsmøtene er en god mulighet til å få vite litt om hvor-dan livet er i Somalia. Historiene til noen av dem som har deltatt på kurset, Ahmed, Ramima og Abdi Mohammed, gir et godt bilde av livet og troen til somaliske kristne.

I hemmelighetAhmed er en av lederne med et spesielt vitnesbyrd. Han kom til tro på Jesus da han var student. «I hemmelighet deltok jeg på et bibelkurs som ble holdt av en av mine lærere. Gjennom dette stu-diet ble jeg interessert i Bibelen, og jeg lengtet etter å lære mer om

Jesus Kristus. Ikke lenge etter ble jeg en etterfølger av Jesus. Da bor-gerkrigen brøt ut for 22 år siden, ble jeg helt isolert fra andre kristne. Til tross for de triste omstendig-hetene ønsker jeg sterkt å møte andre kristne for å kunne være Kristi menighet sammen.»

Gave fra GudRamima er ei ung kvinne som ikke tillater seg selv å bli slått ut når hun møter tilbakeslag. «Jeg var på utkikk etter kristne som jeg kunne bygge opp et fellesskap sammen med, slik at jeg kunne vokse i troen. Under denne letingen arbeidet jeg på et sykehus hvor jeg kom i kontakt med noen utenlandske nonner. Siden det var for farlig å møte hverandre i løpet av dagen, møttes vi i hemmelighet om kvelden og natten. Da snakket vi sammen om Gud og jeg lærte mye av dem. Dessverre var det slik at

10

xx

13

lederen for sykehuset ikke stolte på mitt vennskap med dem, og jeg ble forflyttet. Heldigvis kjente jeg meg ikke motløs. Jeg visste at min tro på Jesus var en gave fra Gud. På min nye arbeidsplass fikk jeg møte noen skjulte kristne. Å møtes og å være sammen med dem gir meg håp.»

En sjokkerende oppdagelseAbdi vokste opp som muslim. Han studerte til og med ved en lokal koranskole. «Jeg kjente Koranen fra perm til perm. Likevel innså jeg at jeg manglet noe veldig viktig. Jeg var på leting etter sannheten. Jeg dro og besøkte min onkel, som var lærer ved en katolsk skole. Vi diskuterte Bibelen og kristendom-men. Onkelen min snakket stadig om Jesus Kristus, og hungeren og lengselen vokste i mitt hjerte. Han fortsatte utrettelig å fortelle meg om Jesus og den kristne troen. Etter tre måneder bestemte jeg meg for å flytte til onkelen min og bo hos ham. Jeg ønsket sterkt å

lære mer om Jesus. Kort tid etter dette bestemte jeg meg for å bli en etterfølger av Jesus.»

Abdis onkel døde, og familien gjorde den sjokkerende oppda-gelsen at onkelen var en kristen. Alle de kristne bøkene hans ble brent. «Fra det øyeblikket var jeg helt alene,» sier Abdi. «Jeg dro for å lete etter andre kristne. Så møtte jeg en mann som bokstavelig talt vandret rundt på gatene og gjorde klart overalt at han var en kristen. Myndighetene hadde erklært ham mentalt forstyrret og lot ham være i fred.»

«Jeg fulgte etter denne man-nen hjem for å se om han var en kristen. Jeg hvisket til ham at jeg var ’familie’. Mannen responderte ikke i det hele tatt. Men jeg fort-satte, og til slutt ble vi gode ven-ner. Mannen viste seg ikke å være mentalt forstyrret i det hele tatt, men han brukte dette for å kunne være i stand til å proklamere Guds Ord åpent. Sammen har vi bygget opp et nettverk av skjulte troen-

de.» I år 2000 ble denne mannen drept av ekstremister. Med dette mordet mistet Abdi en god venn og lærer. Men han har nå møtt andre kristne og er selv leder for en gruppe troende.

BønneemnerKristne i Somalia trenger desperat våre bønner. Vil du stå sammen med oss i bønn for dem?• Be for (unge) ledere som Abdi, Ahmed og Ramima, som regelmes-sig mottar opplæring fra Åpne Dører. Gjennom dette blir de utstyrt med mye bibelkunnskap. Be om at de får muligheter til å dele denne kunnskapen.• Be for nye kristne som ennå ikke har kontakt med andre trossøsken. Be om at de må bli styrket i tro og utholdenhet.• Be om muligheter for kristne til å møtes i trygghet for å støtte og styrke hverandre. (OD)

Vi besøker bl.a. disse stedene i september:Søn 11. sept Karmøy, Norheim kirke, Insp.samling kl 19.00 Man 12. sept Karmøy, Jesuskvinner kl 19.00Man 12. sept Hurdal, Gå ut-senteret kl 12.00 Fre 16. sept Kristiansand, Voie kirke kl 19.30Fre 23. sept Ålgård, Stå sterke i stormen-seminar kl 19.00Lør 24. sept Ålgård, Stå sterke i stormen-seminar kl 11.00 Søn 25. sept Ålgård, Kristkirken kl 11.00 Tir 27. sept Lillesand, Normisjon kl 19.30 Tor 29. sept Forsand, Bedehuset kl 19.30

For flere møter, se: www.opendoors.no

Åp

ne

Dø

rer

Bla

det

FiskebryggaKristiansand

Tlf. 38 12 24 40Fax 38 12 24 56

Siv. ing. Jan Helge Viste - mobil: 909 25 977

www.silas.as

Postboks 1622 Lundsiden4688 Kristiansand S.

Holte Eiendom

Urs Wenk-Wolff Fiolinmaker

Prof. Dahls gt. 24, 0260 Oslo

Telefon: 22 55 20 03 – Mobil: 980 10 243

Hjemmefronten

Børge Dahlstrøm, 4580 Lyngdal Tlf: 38344508 / 95481665

Ønsker dere besøk fra

Åpne Dører i deres

menighet? Ta kontakt

med kontoret i

Kristiansand, så vil vi for-

søke å legge inn besøk i reiseruten.

Telefon:38 11 14 00

E-post:norway@

od.org

Adopsjon av sau. Salg av livdyr, ull, skinn og kjøtt. Grønn omsorg/ inn på

tunet.

www.fjeldgard.no Tlf: 958 34 122 eller

917 98 655

Tlf: 905 50 940e-post: htaraldsen@gmail.com

Verv en ny abonnent til Åpne Dører-bladet16.700 holder nå Åpne Dører-bladet, men vi har et sterkt ønske om å nå lenger ut. Vi ber deg om å hjelpe oss med å finne nye abonnenter. Bladet er gratis. Har du aktuelle navn, så ring oss på telefon: 38 11 14 00 eller send e-post: norway@od.org. Du kan også fylle ut talon-gen og sende den til: Åpne Dører, Magnus Barfotsvei 7, 4633 Kristiansand. Husk å spørre personen før du sender inn navn!

Navn _______________________________________________________

Adresse _____________________________________________________

______________________________________________________________

E-post ______________________________________________________

Barstølveien 174636 Kristiansand

Telefon: 38 05 63 00

Gunnar BerlandGynekolog/fastlege

Kvam Legesenter - MoldeTlf: 71 21 54 50

www.kvamlegesenter.no

15

Hjemmefronten

15

Omfanget av en krig blir ofte målt i antall døde. Det finnes likevel en annen gruppe ofre som ikke nevntes så ofte. Denne gruppen kan best beskrives som «de etterlatte». Menn, kvinner og barn som våkner opp hver dag med knuste hjer-ter fordi de har mistet sine kjære. De voldelige opplevelsene er for alltid inngravert i deres sinn. Hver dag går de omkring anspent og lyttende for å forsikre seg om at de ikke hører de sinte massene nærme seg i det fjerne.

I Nigeria er det offisielt ikke krig. Likevel drepes mange mennesker hvert år som følge av anti-kristen vold. Åpne Dører vil ikke glemme de etterlatte. Dette er grunnen til at vi blant annet arrangerer reiser til ulike områder i Nigeria, og sammen med frivillige fra vestlige land arrange-rer vi barneleirer der. Forrige gang Åpne Dører arrangerte en slik leir i Nigeria kom det hundre-vis av barn, mange flere enn forventet. De sang, danset, spilte spill og lyttet til bibelhistorier.

Fremfor alt fikk de den oppmerksomhet som de alle lengter så sterkt etter.

Medarbeiderne våre og alle de frivillige fikk ta del i barnas glede, men også i deres sorg. Jenta på bildet har mistet flere av sine familiemedlem-mer. Ansiktet hennes er preget av fortiden. En annen jente gjemte seg sjenert bak en av våre frivillige. «Min mor og søster lever ikke lenger,» var det eneste hun sa. De ble sittende under et tre i en time.

Det er bruk for mange frivillige i arbeidet vårt. Om det er på barneleir i Nigeria, som kurér til et muslimsk land eller som deltaker på en ung-domstur til Kina. Vi har bruk for din hjelp både her i Norge og rundt omkring i verden. Våre brø-dre og søstre trenger din forbønn, ditt engasje-ment og din støtte. Takk for at du vil stå sammen med og støtte våre forfulgte trossøsken i mange land!

«Min mor og søster lever ikke lenger»

«GLED DERE

MED DE GLADE,

GRÅT MED DE

GRÅTENDE» – Rom 12,15

Vil du støtte Åpne Dørers arbeid blant undertrykte

og forfulgte kristne?

Bruk vedlagte giro.

Gavegiro: 3060 07 70000

Irak: På 1990-tallet var det drøyt 800 000 kristne i Irak. Ingen kan i dag si med sikkerhet hvor mange kristne som er igjen i landet etter den voldsomme nedgan-gen i kristne de seneste årene. Noen hevder at det nå bare er omkring 200 000 kristne tilbake i Irak.

I løpet av de siste par årene har volden mot de kristne i form av drap og vold tiltatt sterkt. Det fant sted mange angrep på kristne i Mosul under slutt-spurten av valget i mars 2010, noe som førte til utvandring av kristne til landsbyer på Ninevesletten. Angrep på kirkebygninger og kristne institusjoner økte også i andre halvår av fjoråret. I oktober 2010 ble minst 58 kristne drept og mange såret i et bombeangrep mot en kirke i Bagdad.

Telefon: 38 11 14 00 • E-post: norway@od.org • www.opendoors.no

Åpne Dører støtter forfulgte kristne i omkring 60 land. Gavene vi mottar denne måneden, vil bli benyttet der behovet er størst. Hjertelig takk for all forbønn og støtte!

PS: Dersom du ønsker å støtte kristne i et bestemt land, skriver

du landets navn på giroen og setter strek over tallene i

KID-feltet nederst til venstre på giroen.

De kristne flykter fra Irak