Har det noen hensikt å planlegge?

Dialogseminar Åre 15. – 16.02.06 – Roald Huseth, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Har det noen hensikt å planlegge?

Har det noen hensikt å planlegge?


Handlingsromfor lokal

planlegging

Globalisering

Nasjonal politikk


Lovgrunnlaget

Plan- og bygningslovens §20 om kommune-planlegging

Kommunelovens §44 om økonomiplan


Pbl §20-1 Langsiktig del

Mål for utviklingen av kommunen og retningslinjer for sektorenes planlegging

Arealdel Kortsiktig del

Samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år

Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den.


Kommunelovens §44

Kommunestyret skal vedta rullerende økonomiplan en gang i året.

Planen skal omfatte minst de fire neste budsjettår

Planen skal omfatte hele virksomheten, være realistisk ogoversiktlig

Planen skal være i balanse for hvert enkelt år (§60b)


PlanstatusSamfunnsdelLevanger - kommuneplan 1998-2010 (Levanger – triveligst i Trøndelag) vedtatt 25.06.98Verdal - ikke funnet i fylkesmannens arkiv…

ArealdelLevanger – 27.09.00Verdal – 25.03.1996 (nb! ikke holdbare bestemmelser ifht spredt utbygging)

ØkonomiplanOK


Kommuneplanens samfunnsdel GPP eller utviklingsverktøy?


Visjon trøndersk landbruk

Tenkeloft Trøndersk Landbruk?!

VISJON

trøndersk landbruk

- livsglede og verdiskaping


Deltakere på Tenkeloftet


• Fylkesmannens landbruksavdeling, S-T og N-T• Fylkeskommunen, S-T og N-T• Bondelaget, S-T og N-T• Bonde- og småbrukarlaget, N-T og S-T• Stortings- og fylkespolitikere, S-T og N-T• Norsk senter for bygdeforskning• Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning• Gilde Bøndernes Salgslag• Tine Midt-Norge• SND N-T og S-T• SpareBank 1 Midt-Norge


UtviklingTrøndersk Landbruk


STRATEGISKE TILTAK

STRATEGI

HOVEDMÅL 2015

S WO T

S WO TMuligheter

Nye næringer og mangfold Økt verdiskaping av mat og fiber Kulturlandskapet som ressurs Øke andel av volumproduksjonen Mer samarbeidstiltak Styrke kompetansen og motivasjonen Nyskapingspotensialer hos kvinner Billigere drifts- og bygningsløsninger Utnytte gitte konsesjonsgrenser

Sterke sider Godt produksjonsmiljø Store jord, skog og utmarksressurser Relativt store bruk Sterk stilling i opinion og politisk miljø Solid tradisjon og væremåte Produksjon av kvalitetsråvarer Sterke foredlingsbedrifter

Svak økonomi og kapitalbase Sårbar for endringer i rammebet. Stort investeringsbehov Lite koordinert veiledningsapparat Varierende kompetansenivå Lite mulighetsorientert Lite risikovillig

Trusler

Svake sider

Nedbygging grensevern Reduksjon pris/budsjettstøtte Svekket produksjonsmiljø Redusert politisk støtte Taper markedsandeler Bortfall av fraktutjevning Lav avvirkning i skogbruket ”Vente og se” - holdning

Et gladere og mer motivert landbruksmiljø Økt verdiskapning av landbrukets samlede ressurser Utvikle landskap, kultur og identitet som øker bolyst Styrking av konkurransekraften

Øke andel av volumproduksjonen Øke mangfold og omfang av produkter, tjenester

og produksjonsmåter Videreutvikle trøndersk matkultur Satse på kompetansehevning og bedriftsutvikling Utvikle allianser, nettverk og arbeidsfellesskap

VISJON Trøndersk landbruk

-livsglede ogverdiskaping

Strategi Aktuelle tiltaksområderØke andel av Offensivt utnytte rommet i konsesjonsgrenser og markedvolumproduksjon Satsing innenfor de tunge geografiske fagmiljø (grønt, svin, fjørfe)

Satsing på faglig og økonomisk utvikling innenfor en variert struktur i melkeproduksjonØke mangfold og Grønn Omsorg, Gård-skole/barnehage og Bygdeservice i alle kommuner omfang av produkter, Stimulere til flere foredlere av mat og fibertjenester og Stimulere til volumvekst hos noen småskalaprodusenterproduksjonsmåter Øke andelen økologisk produksjon

Utrede mulighetene i kystlandbruket (Kystbonden)Utnytte det økonomiske potensialet ved utleie av ledig bygningsmasse Videreutvikle skog- og utmarksbaserte produkter og tjenesterUtvikle totalleverandører av biobasert komfort (fjernvarmeanlegg)

Videreutvikle Utvikle ulike trønderske matkonsept (samspill produsent, foredler, kokk, historie, kultur, m.m.)trøndersk matkultur Utnytte mulighetene for regional merkevare

Arrangere Trøndersk MatfestivalMellomstore og store foredlere utfordres til produktutvikling

Satse på Bedrifts- og egenutviklingsprogram (for eksempel Bygdekompasset)kompetanseheving Bevisstgjøre produsentene på verdien av erfarings- og kunnskapsutveksling og bedriftsutvikling Styrke etterutdanningstilbudet i næringen

Stimulere til mer samordnet veiledningstjenesteStyrke samspillet mellom kompetanseinstitusjonene i Trøndelag"Det gode eksempel" - kåring av månedens landbruksoptimist

Utvikle allianser, Styrke arbeidsfellesskap og beredskapsordninger mellom bøndernettverk og Etablere klynger og produsenteide selskap for å ta ut større del av verdikjedenarbeidsfellesskap Etablere et bredt fagforum for trøndersk mat og drikke

Videreføre Tenkeloft Trøndersk Landbruk - Styrke samhandlingen mellom landbruk og reiselivsnæring


Kommuneplanens kortsiktige del og økonomiplanen er to sider av samme sak



Historisk oversikt kommunene i Nord-Trøndelag Underskudd og evt økende underskuddUnderskudd dekkes opp

Tabellen viser akkumulerte regnskapsresultater fra 1991-2002 Friskmeldt økonomiBeløpet er målt i prosent av totale eksterne driftsinntekter slik at kommunene er sammenlignbare Frisk økonomiAkkumulert regnskapsresultat = mindreforbruk(overskudd) minus merforbruk(overskudd)

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Steinkjer 1,8 1,0 -0,4 0,3 -0,9 -1,9 -0,4 -0,2 0,1 0,5 0,1 -0,3

Namsos 0,2 -0,7 -1,3 -0,6 0,0 -1,8 -0,5 -0,8 0,5 0,3 0,4 0,0

Meråker -13,7 -12,8 -10,9 -7,5 -2,3 -0,3 1,1 2,0 0,0 0,0 1,1 ..

Stjørdal 4,5 2,2 0,1 0,8 0,9 0,2 0,4 0,1 0,5 0,0 0,6 0,0

Frosta 2,7 2,8 3,3 1,6 0,7 0,6 1,4 -0,6 -0,2 0,2 0,0 0,0

Leksvik 1,2 0,4 0,3 0,7 1,5 0,0 2,0 1,5 -0,9 -2,1 -1,0 0,3

Levanger -1,6 -4,8 -7,6 -5,0 -3,8 -0,6 -1,4 -7,0 -7,7 -8,0 -4,6 -2,9

Verdal 0,7 0,8 -1,0 -0,9 -1,9 -5,2 -2,2 -2,0 -2,0 -3,7 -5,4 -4,0

Mosvik 0,9 1,4 1,3 2,3 0,6 0,5 2,1 -0,3 0,0 0,0 -3,2 -2,5

Verran -10,0 -13,3 -7,5 -5,9 -6,1 0,0 0,0 -4,2 -5,8 -3,2 -2,3 -3,0

Namdalseid 0,5 -3,0 -0,3 3,5 4,4 0,7 0,1 -4,7 -3,6 -3,4 -2,0 0,4

Inderøy -1,0 -1,4 -3,9 -3,1 -4,0 -5,0 -2,6 -2,6 -2,8 -1,1 0,1 2,5

Snåsa -1,9 -1,8 -1,2 0,3 0,4 -0,8 -0,1 -0,5 -1,7 mangler 0,0 ..

Lierne -1,6 -1,5 1,1 1,3 1,4 -0,2 0,8 0,0 0,0 0,2 0,4 1,2

Røyrvik 0,2 2,1 5,4 0,0 1,7 1,3 0,9 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0

Namsskogan 2,9 4,0 3,7 0,7 0,1 0,1 2,0 5,6 5,8 1,7 0,0 2,1

Grong 2,7 1,4 1,1 0,6 0,8 0,1 2,2 0,1 0,1 0,8 -1,1 -3,2

Høylandet 0,0 1,7 1,0 1,4 0,6 0,6 -0,4 -1,3 1,4 0,0 1,5 ..

Overhalla -0,6 1,3 1,6 2,4 2,8 0,0 0,0 1,1 2,1 1,9 1,0 2,0

Fosnes -0,5 1,0 4,0 1,5 0,0 0,4 2,1 2,0 0,2 -1,1 1,4 ..

Flatanger -5,1 -5,9 -2,4 -4,3 -6,9 -2,7 0,0 0,0 0,0 0,0 -4,8 ..

Vikna -0,3 -0,1 -1,0 -1,5 0,1 -2,5 -1,3 -0,4 2,9 0,0 -0,6 ..

Nærøy -1,5 -2,8 -2,2 -0,8 0,6 0,5 2,8 2,6 1,1 0,9 0,1 0,0

Leka 0,1 -1,4 -2,8 0,9 1,5 3,8 -2,3 2,4 3,6 -1,7 -0,4 0,1SUM FYLKET 0,0 -1,0 -1,7 -1,0 -0,8 -1,2 -0,2 -1,1 -1,0 -1,4 -1,1


Økonomisk krisehandtering: Typiske stadier

Ignorer problemet

Bagatelliser problemet

Skjer ned på vedlikehaldet

Fram med ostehøvelen

Staten har ansvaret!

..så tiltakene utsetter vi..

Prioritering er uunngåeleg

Foredrag: Prof. Baldersheim, UiO


FUNN

Det hjelper på økonomistyringaat rådmannen tar grep

Og det hjelper endå meirat politikarane tar grep

Baldersheim forts:


Felles eierskap og felles løft for lokalsamfunnet eller indre stridigheter og omkampdemokrati


Hvorfor margin? KS sier det er nødvendig pga formuesbevaring Rådgivningsselskaper sier det gir en sunnere

økonomi FM NTR sier minimum 2%

Dekker normale underskudd Hindre ”brannslukking” Sikre jevn tjenesteproduksjon Langsiktig balanse gir mest penger til å produsere

tjenester Hard underskuddsdekning utfordrer lovens minimum


Kommuneplanens arealdel §20-4 Byggeområder Landbruks-, natur- og friluftsområder Områder for råstoffutvinning Båndlagte områder Bruk og vern av vassdrag og sjøområder Viktige ledd i kommunikasjonssystemet


Over 1 million dekar dyrka og dyrkbar jord er omdisponert i Norge de siste 50 årene…

Vi kan ikke omdisponere 2 millioner da jord hvert 100-år framover… !

…tid for nytenking…

Utviklingstrekk som skaper bekymring

Norges areal i %

3 %

22 %

75 %

Jordbruksareal i drift

Skog

Annet


Tilsvarer 1615 fotballbaner !

Nord-Trøndelags landareal, % totalt landareal 20777 km2

4 %3 %

12 %

12 %

69 %

Jordbruksareal i drift

- H-bonitet

- M-bonitet

- L-bonitet

Annet arealOmdisponert dyrka og dyrkbart areal

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

jordlov (disp§7)

pbl (arealplan/regplan)

60 fotballbaner!


LMDs 3 nasjonale mål St.prp.nr.1 (2004-2005):

Omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010

Spesielt verdifulle kulturlandskap skal dokumenteres og få en særskilt forvaltning innen 2010

Områder som gror igjen med skog må skjøttes, for næringsbruk og rekreasjonsverdi

Kommunene har en nøkkelrolle !!!


Jordvern: Bekymret for jordvernet

Jordvern: - Det blir bygd alt for mye på dyrkajord, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen, som nå vil vurdere å styrke innsigelsesretten i kommuneplaner.

Jordvern var tema da landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen hadde møte med representanter fra Rogaland. Landbruksdirektør Jon Ola Syrstad og leder i fylkeslandbruksstyret, Helge Braut, presenterte de spesielle utfordringene deler av fylket har med jordvern og behov for utbyggingsområder.

Styrke innsigelsesretten- Stortinget har vedtatt å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord innen 2010. Det er et stykke til vi er der, sier landbruks- og matministeren, og viser til at han nå vurderer å styrke innsigelsesretten i kommuneplaner på landbruksområdet. - For å styrke jordvernet er det nødvendig å heise den nasjonale målsettingen høyt, sier Terje Riis-Johansen.


Norheimsund i Kvam kommune i Hordaland

Konsentrasjon av bebyggelse i tettstader er det normale i det kontinentinentale EuropaDette er ein liten landsby i Skottland, omringa av jordbruks-land


klare og langsiktige grenser mellom byen og LNF-områder

utnytt fortettingspotensialet og allerede omdisponerte arealer, før en evt. vurderer nye arealer, vend pila innover

høg utnyttingsgrad langsiktig byutvikling styres mot de minst verdifulle

arealene – langsiktig utviklingsretning/grønn strek sikre grønnstruktur og biologisk mangfold

Gode og sentrale planleggingsprinsipper

Documents

Har det noen hensikt å planlegge?