Naturmangfoldets plass i byplanleggingen Kommentar Hege Hofstad CIENS-frokostmøte 14.nov. 2013
Presenter
Presentation Notes
Forskningsrådsprosjekt som tar opp nettopp naturmangfoldets plass i byplanleggingen
Fokus
• Hvordan brukes virkemidlene i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven i konkrete planprosesser?
• Evner byutviklingen å ta hensyn til verdifulle naturtyper?
• Hvilket kunnskapsgrunnlag benyttes i planleggingen?
Presenter
Presentation Notes
De spørsmålene jeg har lyst til å løfte fram i lys av de innledningene vi nå har hørt er: Hvordan brukes virkemidlene i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven i konkrete planprosesser? Evner byutviklingen å ta hensyn til verdifulle naturtyper? Hvilket kunnskapsgrunnlag benyttes i planleggingen? Dette belyses i et pågående forskningsrådsprosjekt som NIBR leder
SUSPLAN • Fortetting/knutepunktsutvikling
– Forener økonomiske, sosiale, klima- og miljømessige hensyn i en og samme modell
– Uheldige bieffekter: Nedbygging av grønne områder og redusert bokvalitet
• Prosjektet studerer: Hvordan håndteres motstridende hensyn i fortettingsprosesser?
– Hvilke hensyn vinner frem? – Hvordan ivaretas svake hensyn: Biodiversitet/ ”det grønne”, sosial
fordeling av bokvalitet? – Oppleves planinstrumentene som gode redskap i dette? – Medvirknings- og kunnskapsaspektet sentralt
Presenter
Presentation Notes
Utgangspunktet for prosjektet er den kompakte bymodellen som har blitt rådende i mange land, deriblant Norge. Den er en vinn-vinn modell ved at den forener: Økonomisk vitalisering av bysentra og høyere utnyttelse (urbane kvaliteter) Klima- og miljøvennlige løsninger gjennom polysentrisk knutepunktsutvikling (10-minuttersbyen) Økt sosial interaksjon og fellesskap som følge av at flere mennesker virker og bor samme sted Men samtidig ser vi at modellen også har uheldige bieffekter: Redusert tilgang til rekreasjonsarealer – særlig i de største tettstedene (SSB 2009) Nedbygging av grønne områder Kine Thoren: fra 1994-2006: Netto frafall 4470 dekar grønne arealer i Oslo Bokvalitet: det bygges mindre trangere og mørkere. Og det er i hvilken grad og på hvilke måter planleggingen evner å ta hensyn til biomangfold og sosiale effekter av fortettingen
De viktigste planredskapene for å sikre blågrønn struktur, biologisk mangfold og sosiale hensyn i fortettingsprosesser
96
93
88
94
9
24
28
11
15,3
7
19
27
6
88
90
68
68
83
27
33
33
43
70
75
82
85
88
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Boligsosial handlingsplan
Kommuneplanens økonomiplan/…
Kommuneplanens samfunnsdel
Folkehelseplan
Hensynsoner
Konsekvensutredninger
Områdereguleringer
Arealformål grønnstruktur
Kommuneplanens arealdel
Blå-grønn struktur Biologisk mangfold Sosiale hensyn
Presenter
Presentation Notes
Vi har spurt norske kommuneplanleggere i hvilken grad ulike planer og planredskaper er egnet til å ivareta blant annet biodiversitet og blågrønn struktur. Resultatene viser at: Kommuneplanens arealdel – oppleves som et svært viktig redskap for å sikre blågrønn struktur og biodiversitet, det er ingen overraskelse. Også planredskapene som er ment å ivareta naturmangfoldet, arealformål grønnstruktur og hensynssoner, blir ansett som viktige redskap for å sikre blågrønn struktur og biodiversitet. Videre ser vi at det nye planinstrumentet områdereguleringer oppleves som et viktig redskap for å sikre grønnstruktur og biodiversitet, noe også konsekvensutredninger gjør. Det som er mer overraskende er at hele 43 prosent oppgir at folkehelseplan er et viktig redskap for å sikre blågrønn struktur. Her er det den blågrønne strukturens betydning som rekreasjonsområde som har vunnet fram. Det mest overraskende funnet er likevel kommuneplanens samfunnsdel. Denne skal jo ideelt sett ivareta alle hensyn – og peke på ønsket utvikling fremover. Likevel oppleves den først og fremst å være et nyttig redskap for å ivareta sosiale hensyn – og i mye mindre grad være viktig for å ivareta grønnstruktur og biodiversitet.
Betydningen av kunnskap – og bruken av den
Presenter
Presentation Notes
Naturmangfoldloven peker ut naturtyper og prioriterte arter som skal hensyntas i planprosesser. Et viktig premiss for at slik kunnskap skal kanaliseres inn i planprosesser er imidlertid at konsekvensutredninger og lignende baserer seg på registreringer av disse kvalitetene. Det er ikke alltid tilfellet. I en studie av planleggeres faglige diskurs finner Saglie og Falleth at det er liten oppmerksomhet om bevaring av grøntområder. Dette er tydelig i to plansaker i Oslo der hvilken kunnskap en baserer seg på får stor betydning for oppmerksomheten om naturmangfoldskvaliteter.
Hvor ble kunnskap om naturmangfold av i planlegging etter PBL?
Case 1 : Oslo Cancer Cluster Innovation park – To prosesser for kunnskapsinnhenting om naturmangfold i KU og
naturtypeinventering PÅ SAMME AREAL
Ekspert Kunnskap
KU Betalt, bestilt av utbygger, godkjent av PBE (program MD)
Landskapsarkitekt/ arborist
Praktisk kunnskap om trærs overlevelse nær byggegrop
DN handlingsplan -naturmangfold og ”second opinion” Betalt, bestilt av DN/ bymiljøetaten
Biolog Kartlegging: kalklindeskog; hule eiker; 7 rødlistede arter
Presenter
Presentation Notes
Case: Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark skal kombinere næring, utdanning og forskning i fysisk integrasjon med Ullern videregående skole og i umiddelbar nærhet til kreftklinikken Radiumhospitalet og Institutt for kreftforskning. Et Columbi-egg ifølge Bård Folke Fredriksen. I konsekvensutredningen som ble gjort som en del av REGULERINGSPLANEN utført av PBE– la man vekt på praktisk kunnskap om trærs overlevelse nær byggegrop. Men senere, i byggesaken, ble en oppmerksom på at naturmangfoldet var utelatt, og det ble iverksatt nok en kunnskapsinnhenting (etter initiativ av DN og bymiljøetaten). Denne ble gjennomført av en biolog – som dokumenterte to prioriterte naturtyper på samme areal + 7 rødlistede arter. Caset illustrerer betydningen av hvilken kunnskap som kanaliseres inn i planprosessen og at planavdelingen ikke hadde tilstrekkelig oppmerksomheten om naturmangfoldet.
Grøntplan for Oslo plan vs biologisk kunnskap
• Naturbasen – verktøyet for planlegging av naturmangfold ikke benyttet som kunnskapsgrunnlag
• I stedet PBEs kunnskapsbase valgt som kunnskapsgrunnlag
Presenter
Presentation Notes
Det samme illustreres i Oslos grøntplan – som ennå ikke er vedtatt - Naturbasen – verktøyet for planlegging av naturmangfold ble ikke benyttet som kunnskapsgrunnlag I naturbasen registreres og verdisettes naturtyper, dyr, sjeldne og truede arter i tråd med naturmangfoldloven I stedet ble PBEs kunnskapsbase valgt som kunnskapsgrunnlag – her opererer en med grovere naturkategorier: vann, skog, trær, plen, eng, etc. Det disse eksemplene illustrerer er at planleggere og biologer/natur- og miljøsiden vektlegger ulikt og at dette får betydning for oppmerksomheten om naturmangfoldet Mens planleggere har behov for grovere kategorier som kan skraveres på kart og vise eiendomsforhold for eksempel Har natur- og miljøsiden behov for mer detaljert kunnskap om naturkvaliteter og verdier.
Betydningen av lokal mobilisering
• Lokale organisasjoner og grupper bidrar med naturkunnskap som kanaliseres inn i planprosesser
(Falleth og Saglie 2010, Hofstad 2013)
Presenter
Presentation Notes
I flere case der vi har studert byutviklingsprosesser ser vi at lokale organisasjoner og grupper bidrar med kunnskap om naturmangfoldet som går inn som et kunnskapsgrunnlag i planprosesser.
Spinkel institusjonalisering?
• Er det for liten oppmerksomhet om naturmangfold blant planleggere et generelt problem?
• Avhengig av lokal mobilisering? • Regjeringens fokus på planeffektivitet og
Jeg mener derfor det er grunn til å spørre seg: Er for liten oppmerksomhet om naturmangfold blant planleggere et generelt problem? Er naturmangfoldet avhengig av lokal mobilisering og kunnskapsinnhenting for å vinne fram i planprosesser? Fylkesmannen er en viktig aktør når det gjelder vern om naturmangfoldet – med regjeringens fokus på planeffektivitet og færre innsigelser: Fylkesmannens miljøvernavdeling svekket innflytelse? Med dette takker jeg for meg og imøteser en god diskusjon nå i etterkant.
