HEISMONTØREN...Heismontøren nr. 2 - 1991 Side 2 HLF har i samme brevet også avslått å støtte vårt krav om rullerende permitteringer istedenfor oppsigelser. Denne holdningen

Nr. 2 - 1991HEISMONTØREN

S

M

A

L

H

E

I

S

Side 2Heismontøren nr. 2 - 1991

HLF har i samme brevet også avslått åstøtte vårt krav om rullerendepermitteringer istedenfor oppsigelser.Denne holdningen hos HLF blir totaltuforståelig når de ikke en gang ervillige til å samarbeide for mer arbeidtil bransjen. Så lenge det finnes et stortpotensiale til å hente fram og skaffemer arbeid kan vi ikke godta HLFsavslag på vårt krav om rullerendepermitteringer. Vi vil derfor omnødvendig slåss mot nye oppsigelserog for vår moralske rett til rullerendepermitteringer.

NHOs utspill er lite å bli Glad over..

Hos ledelsen i NHO er budskapet tildet norske folk at vi må akseptereenda dårligere levestandard hvisnasjonen skal “overleve”. Vi har detrett og slett for godt. Ikke bare hararbeidsfolk lønn når de er syke, menlærlingene er til og med så frekke at devil ha lønn når de jobber også. Endaverre er det at folk i distriktene er såstore på det at de ønsker arbeid i dethele tatt. Karl Glad ønsker således nedmed arbeidstakernes lønn, ned medfolks velferdsordninger, ned medoffentlig sektor, ned med distriktene.Stort sett består ikke budskapet fraden kanten av annet enn at alt måbygges ned.

Resultatet har blitt en kraftigomfordeling av samfunnets ressurserfra vanlige folk til kapitalen. Påstandenfra den kanten var at lønnsmoderasjonville skape flere arbeidsplasser. Etter4 år med lønnsmoderasjon og kraftigekutt i folks levestandard har resultatetkun blitt en formidabel eksplosjon iarbeidsledigheten.

Hva ønsker

egentlig

heisleverandørene...

HEISMONTØREN

NR. 2OKTOBER 1991ÅRGANG 23

Medlemsblad og talerørfor Heismontørenes FagforeningUtkommer 6 ganger årlig

Redaktør: VIDAR NORDBØ

Redaksjonell adresse:"Heismontøren"Heismontørenes FagforeningStorgt. 38, 0182 Oslo 1Tel: (02) 20 82 82Tel: (02) 42 21 10Fax: (02) 36 13 55

Sats, lay-out, foto: HMF© HMF 1991Trykk: Falch HurtigtrykkOpplag: 820Redaksjonen avsluttet:14. oktober 1991Neste nummer: ultimodesember, flytende deadline.

I juni i år sendte foreninga skriftlig eninvitasjon til HLF om et samarbeid forå hente fram og skaffe mer arbeid tilbransjen. Svaret fra HLF har nåkommet men svarbrevet er langtfrastilet i noen positiv tone. Det åpnerdesverre ikke for de helt storefeiltolkninger når HLF skriver: “Vårforening er ikke villig til å gå inn pånoe formalisert samarbeid i de enkeltesaker”. Selv om HLF signaliserer atde eventuelt ønsker å "koordinere ogsamkjøre" sine utspill er ikke dettehva man kan forventeavHeisleverandørene. Så lenge HLF ikkeønkser å forplikte seg til noe som helster jeg redd for at innsatsen og dermedresultatet blir for dårlig.

Et samarbeid mellom organisasjoneneom arbeidsskapende tiltak vil gi storemuligheter for høy sysselsetting ibransjen framover. Men det er førstgjennom systematisk arbeid at vi fårmyndighetene til å bevilge nødvendigemidler til å installere heiser ieksisterende bebyggelse slik at eldreog uføre kan bli boende lengrehjemme. Videre er det først og fremstvi i bransjen som kan sørge for at de 10000 heiseierne som ikke har detnødvendige ettersynet av heisene ogsom ikke følger forskriftene. Det erogså en rekke andre felter som vilkunne gi mer arbeid, men det kommerikke av seg selv.

Innhold:

Leder ............................................. 2Nytt fra styret ............................... 3Kongelig Res. ............................... 4Jubileumsfesten ...........................5AMO-kurs ..................................... 5Forsikring ..................................... 6Finn Stenbraaten:-praktisk jobbhenting .................. 9Solgte anlegg ............................... 10Smalheis; pilotprosjekt ............... 10Norsk Heiskontroll 5 år .............. 12Rapportering av ulykker .............13Områdeoversikt NHK .................. 13Ulykke på Lillestrøm ................... 13Arbeidsulykke på Postgiro ......... 14Til Praha-og den tapre soldat Svejk ...........15Vår historie - del 2 ...................... 16Diktspalte ..................................... 20Drammen ...................................... 2120 Spørsmål ................................. 22Lærlingeside ................................ 22Telefonliste klubbledere-og heisfirma ................................. 23

Forsidebildet: Gjengit t med t i l latelse fraNews&Views, Kones In-HouseMagazine nr. 2 - 1991. Heis nr. 200fra firmaet Liftin heises på plass iGøteborg i løpet av ett kvarter. Denble satt i drift samme dag. Noe å 9. oktober 1991, John


Lærlingelønn

Styret i HMF behandlet på møte 13/8arbeidsminister Tove Strand Gerhard-sens forslag om å senke lærlingeløn-ningene.

I et brev fra foreninga til Statsrådenheter det blant annet atHeismontørenes Fagforeningoppfatter statsrådens forslag som etkraftig overtramp og som et angrep påfagbevegelsens frie forhand-lingsrett.Vi aksepterer ikke lønns-nedslag somet virkemiddel for å øke sysselsettingaog krever følgende:

Øk offentlig virksomhet for å bedresysselsettinga blant lærlinger.

Sørg for at lærlingene har en ord-ning som sikrer opplæring også iperioder med lite arbeidsoppdrag.

Kalt inn på teppet til HLF

Gjennom forbundet ble foreninga ogKoneklubben innkalt til et møte i HLF2.september i år. Grunnen var påståtteulovlige dagmøter i foreninga ogKoneklubben.

Fra foreningas og forbundets side hev-det vi i henholdt til Hovedavtalens atdet ikke fantes noen bestemmelsersom regulerte når fagforeninger kunneavholde sine medlemsmøter.Hovedav-talens bestemmelser på detteområdet regulerer kun forholdet mel-lom klubb og bedrift.

Heismontørenes Fagforening var der-for i sin fulle rett når vi innkalte tildagmøte i Oslo 13.juni i år. HLFsrepresentanter gjorde sitt beste for åhevde et annet syn, men måtte medgiat vi forsåvidt hadde rett. Men HLFhevdet videre med henvisning til Ho-vedavtalen at de klubbtillitsvalgtemåtte være flinkere til å avtale medbedriften sin når slike møter var påtrappene og at den enkelte bedriftkunne nekte sine ansatte å møte i fag-foreningsmøter i arbeidstiden.

I følge de opplysningene foreningafikk av forbundet på dette møtet harkgl.res. utvalget enstemmig, inkludertNELFOs representant, besluttet ålegge vekk “Clemetrapporten” forgodt. Dette betyr at heisfaget blirvurdert på lik linje med de andreelektrofagene.Utvalget har planer omå besøke Brussel og Berlin for å skaffeinformasjon om hvordan tingeneforholder seg i Europa. Framdriften iutvalget blir slik at de vil legge framsin innstilling i løpet av året. Det ervidere enighet i utvalget om å beholdekgl.res., men at den ikke må værediskriminerende overfor de andrelandene innenfor EØS-området.Ny medlemsbedrift i HLF

HK-Service i Bergen har nylig meldtseg inn i NHO-organisasjonen HLF.HK-Service arbeider nå på dispensa-sjon da tidligere heisinstallatør SteinKnutsen nylig har brutt ut av firmaetog dannet egen bedrift med 1 fastansatt heismontør, som tidligere ogsåvar ansatt hos HK-Service.

Nye firma i Bergen

Firmaet Stein Knutsen blir siste nyeskudd på stammen i bransjen i Bergen,etter at Scan Heis ble opprettet i1990, av Atle Helland, opprinneligStahl-ansatt. Scan Heis ansatte i tilleggen heismontør i vår. I tillegg harMunch to mann i arbeid med heis.Felles for disse tre firma er at depresser prisene kraftig i området rundthansabyen, sies det på informert hold.

Konferanser i NEKF

Foreninga sender 2 representanter tilforbundets såkalte“Europakonferanse” som holdes påHamar 21. - 23.oktober.

Foreninga sender også 2 representantertil forbundets såkalte “Landstariffkon-feranse” som avholdes i Tromsø i tids-rommet 13. - 17.november. Her vilomtrent 150 tillitsvalgte innen for-bundets private sektor møte.

Nytt fra styret

Imidlertid uttrykte en av HLFs repre-sentanter noe tørt at de neppe kunne siopp alle sine ansatte hvis klubbenoverså bedriftens eventuelle påleggom ikke å møte på foreningasdagmøter. Den påstanden lot imidlertidforeninga stå ukommentert.

Nordisk heiskonferanse

Styret arbeider som kjent med å få tilen Nordisk heiskonferanse for fagor-ganiserte heismontører. I Sverige ogDanmark er heismontørene noensteder organisert gjennommetallforbundet og andre stedergjennom el.forbundet.

Vi har fått positiv tilbakemelding frade respektive foreningene i Danmarkog Sverige på HMFs initiativ til sam-arbeid i Norden/Skandinavia. Det vilbli et felles planleggingsmøte mellomorganisasjonen i løpet av oktober/no-vember. Den endelige datoen for selvekonferansen vil bli avgjort på dettemøtet.

Clemetrapporten lagt vekk

Foreninga ble 20.september innkalttil et informasjonsmøte i NEKF omarbeidet i det nye Kongeligresolusjons-utvalget i regi avKommunaldep. Som kjent ernestlederen i NEKF, AndersKristoffersen, forbundets representanti dette utvalget.


Nytt fra styret forts......

Kongelig resolusjon

Tre av de oppsagte har anket oppsi-gelsene inn for retten, men disse sakeneer trukket. Klubben i Bergen vil denærmeste ukene kjøre en interndiskusjon for se om det er mulig å slåtilbake mot ledelsens knallharde linje.

Kone skulle ha 4 permitterte i Oslo og1 oppsagt i Bodø. Klubben avverget isiste øyeblikk permitteringene i Oslo.Ifølge bedriftens egne bemanningspla-ner vil det trolig bli varslet ytterligerepermitteringer i Oslo utover høsten,stigende til i overkant av tyve mannnærmere jul. Klubben arbeider hardtfor å skaffe arbeid som kan reduseredette tallet. Det vil ikke være aktueltmed permitteringer i andre avdelin-ger.

Ameco har en situasjon som er pregetav fortsatt uavklarte spørsmål mellomklubben og ledelsen i synet på hvordanarbeidssituasjonen kan takles.

områder kommer opp.

Ved å velge en slik strategi, samles alti det utvalg vi har oppnevnt for åarbeide med slike spørsmål. NEKFdrøftet dette inngående før vi besluttetå følge en slik linje. Problemet vi stooverfor var ikke at det kunne kommeen heismontør inn i referansegruppa.Problemet var at alle NEKFsfaggrupper ville kunne kreve detsamme.

For øvrig kan vi opplyse at det er torepresentanter i fagutdanningsutvalgetmed gr. L-sertifikat, en deltaker medgr. A-sertifikat, og en medheissertifikat. I sum dekker disse etnokså vidt felt.

Vi håper med dette å ha avklart enmisforståelse, i hvertfall den om at“dette er et brudd på den godesamarbeidsviljen som bleheismontørene og forbundet til del på

landsmøtet til NEKF høsten 1990”.

Anders Kristoffersen.

Under denne tittel informerte“Heismontøren” om nåsituasjonen fordet utspillet som er bedre kjent som“Clemet-rapporten”. Artikkelen erkorrekt bortsett fra avslutningen. Slikdette framstilles, kan en leser få detinntrykk at NEKF nå har faltheismontørene i ryggen og ikke lengervil samarbeide.

Det som har skjedd, er at forbundethar satt inn betydelige ressurser for ålegge “Clemet-rapporten” død. Dethar skjedd.

Videre har vi, etter vedtak i landsmøtet,medvirket til at det er oppnevnt etoffentlig utvalg for å vurdere “heleelektrobransjen”. Det har også skjedd.

Situasjonen nå er dermed et “felleseie”og ikke et problem som kun berørerheisfaget.

Når NEKF kun fikk en representant iutvalget, ble dette løst ved atnestlederen fikk oppdraget, nettoppfor å markere samholdet mellom alleNEKFs yrkesgrupper. Dette er enmeget viktig markering.

Når det gjelder oppnevning avreferansegruppe, framstilles dette noeskjevt i over nevnte artikkel. Det erikke oppnevnt en egenreferansegruppe. Av de samme årsakersom er nevnt vedrørenderepresentasjon i utvalget, ble detbesluttet at det allerede oppnevntefagutdanningsutvalget skulle væreet slikt organ. Dette utvalget er avlandsstyret satt til å ivareta NEKFstotale utdanningspolitikk, uansettfaggruppe. Ved å velge en slik løsning,markeres ytterligere samlingen av alle.I tillegg er det såvel opplyst som vedtattat de berørte enkeltgrupper blir tattmed i den videre behandling når deres

Permitterte og oppsagte

Thyssen har to montører utleid tilNor Heis i Oslo i en periode fram motjul. I tillegg ble 4 permittert i uke 36,2 i uke 37, og 9 vil bli permittert i uke41 pluss ytterligere 2 i uke 42. Alle iOslo, og alle på 5 ukerspermitteringsperioder. I Stavangerpermitterte bedriften 1 mann i uke 38,mens 3 mann er varslet permittert iuke 43 pluss ytterligere en mann i uke44, alle på 5 ukers permitterings-perioder. Deretter er situasjonen usik-ker, men det er ingen tegn til snarligbedring av arbeidssituasjonen påThyssen.

bla om.......Access har fortsatt en permittert ogen oppsagt, henholdsvis Hamar ogTrondheim, begge hjelpere.

Melbye har permittert en montør iOslo

Stahl har pr i dag 4 permitterte og 5oppsagte, herav en permittert i Sta-vanger og en oppsagt i Bergen, restenOslo.

De resterende bedriftene har fore-løpig nok å gjøre.

Spesialheiser inn i nye bygg?

I Kontrollrådet for heis er man blittinformert om at KAD har åpnet for atdet skal gis tillatelse til å montere spe-sialheiser inn i nye bygg inntil 4 etg.,begrenset til boliger.

De skal kun tillates i boliger, inntil 4etg. Det vil si der hvor dagens regelverkikke krever heis. (BF:87 41.44). Disseheisene må ikke forveksles medsmalheiser. Det som fraviker fra van-lige konvensjonelle heiser er plasse-ringen av motoren (Skrueheisen)

Kontrollrådet har fått i mandat avByggteknisk etat å utarbeide krav/re-gler til disse heisene.

Regler for dette er under utarbeidelse.Det som er klart er at disse heiseneskal fulldimensjoneres ( Heisene skaldimensjoneres og beregnes med hen-syn til sikkerheten etter standardeneNS 3801 eller NS-EN 81-2.Hastigheten maksimeres til 0,3 m/s.Aktuelle heistyper: Skrueheiser, styrtkjedeheis, hydrauliske heiser og tau -drivskiveheis.

Det er i dag montert 36 slike heiser pådispensasjon (I hovedsak på Klemets-rud i Oslo).

Landsråd og halvårsmøte

Landsrådsmøte blir avholdt i Osloden 3. og 4. november. Halvårsmøtevil bli arrangert på ettermiddagenden 4. november. Forslag som ønskestatt opp på halvårsmøtet må værestyret i hende senest 29. oktober.

LBL


Jubileumsfesten“Mimrestund”

Det har gått en stund siden vi hevetglassene for oss selv og foreningens 60årsjubileum. Men det forhindrer ikke atdet kan settes ned noen ord somoppsummering.

I den offisielle festkomiteen var det trestykker, en av disse ble pekt ut som “leder”.Det å fungere som leder for en slikoppgave fungerer ikke perfekt, fordi vi varlike avhengig av hverandre hele tiden, helttil siste hånd på verket var lagt. Oppgaverble fordelt, men på grunn av det storearbeidspresset og den korte tiden måtte vioverlappe hverandre så godt som mulig.Dette gikk bra, vi er jo tross alt medlemmerav samme forening og har samme“interesser”.

Festkommiteen bestod av: Jan Leirvåg -Ameco, Lasse Lehre - Ameco, og RuneLarsen - Reber.

Som sagt var det mye forberedelser for enslik fest, det var jo hele 802 stykker.Hotellrom, festsalen(e), musikk, kelnere,for ikke å snakke om konferansieren. Detvar jo et kapittel for seg selv, men det gikkmeget bra. Det hvilte et stort ansvar påkonferansieren’s skuldre som skulle guideover 800 gjennom denne festen. Oppgaventok Erik Kristiansen fra Hed.Opp. medknusende, over-bevisende ro, og med sinvanlige store selvtillit. I hvertfall viste hanalt dette utad. Han bestod altså med glans!Underholdningen sto våre kollegaer fraSkien for med selvkomponert oppsett.

Taler manglet det ikke på, de fleste av våreinviterte gjester ville si oss noen ord, noenhistoriske, og noen for framtiden.

Som lederen, John Walderhaug, sa i sintale, så var dette vår fest, din og min. Deter alle vi som er HMF, det er vi som kandrive foreningen videre mot nye mål,sammen. Fellesskapet er en vesentlig tingfor våre 60 år som forening, og fellesskapetmå gå videre. Og da betyr dette nyejubileumsfester! Det betyr også nyeoppgaver for kommende festkommiteer,kanskje med de samme folkene, for vi varstolte over den jobben vi gjorde sammensom tok mange kvelder og helger - takk tiloss!

Vi opplevde en “bommert”, som vi ikkekan lastes for, nemlig at deltagerne ble delti to saler. Vi er de første til å beklage dette- men skjedd er skjedd!

Godt nytt tiår ønskes fra 60 års-festensfestkomite!

Rune

AMOKURSFor permitterte eller arbeidsløse kan det være aktuelt å søke seginn på kurs, både for å lære noe nytt, og for å unngå for myelediggang. Det offentlige har ved fylkesarbeidskontorene lister overkurs man har rett til å delta på. Disse kursene kalles AMO-kurs.Mens man går på disse kursene, beholder man rett til dagpengersamtidig som det offentlige dekker reise- og oppholdsutgifter iforbindelse med kurset, skattefritt. Kursene arrangeres rundtomkring i landet, og man kan søke på kurs andre steder enn ihjemfylket.

Det bli avholdt prøver underveis, og man får utstedt kursbevis.

Det fins svært mange kurs i AMO-regi, og det ikke lett å få oversiktover tilbudet, men den enkelte kan få opplysninger om tilbudeneved sitt arbeidskontor. Det er ikke mulig å forhåndspåmelde seg,selv om man vet at man vil bli permittert.

I prinsippet kan man som arbeidssøkende velge fritt på de kurs deter plasser på, hvis man fyller opptakskravene. Kursene er ordnetetter faggrupper. For vårt fag fins det i øyeblikket ingen AMO-kurs. Men for gruppen elektrofag fins det en del kurs, hvoropptakskravene er fagbrev i ett av elektrofagene, f.eks. gruppe Leller heismontør.

Det er ikke dermed sagt at det vil være bortkastet å søke seg inn påandre kurs, som f.eks. vaktmesterkurs o.l. Tilbudet er stort, og detburde være noe å finne for de aller fleste, ihvertfall for de som kantenke seg å skaffe seg tilleggskompetanse innen et annet fagområde.

Kursene er beskrevet i egen fagplan, kalt blokkvis etterudanning ielektrofag, utgitt av Kirke- og undervisningsdepartementet. Dennefagplanen er delt i to trykksaker, som kalles F-2161/82, og F-2892M-1 og M-2. Fagplanene har vi på foreningskontoret i Oslo.

I og med at det ikke fins egne kurs for heismontører, har en gruppei foreninga sett på innholdet i ovennevnte fagplaner. Kursene ser uttil å være nyttige, og spenner over mange fagområder. Den enkeltebør se på kurstilbudet utfra egne ønsker og interesser. Men av dekurs som ligger nærmest heisfagets behov, vil vi nevne Maritimeanlegg, elektriske installasjoner i EX-områder (eksplosjonsfarligeområder) og svakstrømsanlegg.

Kursene er stort sett delt opp i blokker av 1 ukes varighet. Man kanta grunnblokk 1 i en permitteringsperiode, og så fortsette på blokk2 seinere osv. Desverre vil det ikke bli avholdt særlig mange kurs igrunnblokkene i ovennevnte kurs i høst. Det beste kurstilbudet vilkanskje være på AMO-senteret på Stord, som arrangerer tre kurs iEX -grunnblokk 1 i månedene november og desember i år.

Det er dessverre ikke mulig å gjøre noe for å bedre kurstilbudet fori år, da midlene er oppbrukt. Men for neste år kan det være aktueltå søke om egne AMO-kurs for heismontører. I tillegg vil det kanskjekomme nye tilbud om omskolering på AMO-kurslista, f.eks. fraelektriker gruppe L til automatiker, og svakstrøm. Avklaring omkurstilbudet for neste år vil finne sted i løpet av oktober, da nesteårs statsbudsjett skal behandles.

Det kan være aktuelt å tilby AMO-kurs også på HeisbransjensUtdanningssenter (HBU) neste år, hvis det offentlig bevilger midlertil det, og hvis styret for HBU går inn for det. Avgjørelsen vil velavhenge av ønske og behov...


enkelte bedrifter tegnet andreforsikringer for sine ansatte. Dette kandu undersøke nærmere hos dinklubbformann eller ved å ta kontaktmed bedriften, f.eks. vedpersonalsjefen, som skal gi degnærmere informasjon.

KOLLEKTIVHJEM

I tillegg til å være en standard Hjem-forsikring, noe vi skal komme tilbaketil i et annet nummer av Heismontøren,omfatter Kollektiv Hjem også en livs-og ulykkesforsikring. Denne utgjør enutbetaling på kr. 30.000,- ved 100%invaliditet ved ulykke, og kr. 5.000,-ved død som følge av ulykke.

LOs FRITIDS-FORSIKRING

Denne forsikringen vil ved 100%invaliditet som følge av ulykke i fritidengi en utbetaling på kr. 150.000,- ogdekning for behandlingsutgifter somfølge av ulykke på inntil kr. 15.000,-.Ved dødsfall som følge av ulykke ifritiden utbetales kr. 10.000,- dersomvedkommende ikke er gift, har samboereller livsarvinger. I motsatt fall, altsåhvis vedkommende er gift, har samboereller livsarvinger, utbetales kr.100.000,- ved død som følge av ulykke.

LOs GRUNN-FORSIKRING

Dette er en gruppelivsforsikring somfor en gangs skyld gjelder død uansettårsak. Utbetalingen er ikke så stor; kr.5.000,- ved død men dersomforsikringstakeren har ektefelle/samboer økes beløpet med et tillegg påkr. 14.000,-, og dersom han eller hunhar barn økes beløpet med et tillegg påkr. 4.000,- pr. barn.

Denne forsikringen er den eneste av deher omtalte som også gjelder forektefelle/samboer med etforsikringsbeløp på kr. 6.000,- ved død,uansett årsak.

KOLLEKTIV

livsforsikring som sletter gjeld og giret visst økonomisk bidrag til etterlatte.Denne kan godt være tegnet kollektivt,som f.eks. Samvirke Gf 52.

Dessuten bør alle sikre seg økonomiskhandlefrihet ved invaliditet. Å bli uførkan i seg selv være en tragedie, somblir langt større dersom man i tilleggkommer i økonomisk uføre. Dessverrehar vi lest altfor mange avisoppslagom den stadig vanskeligere situasjonuføretrygdede opplever i dagensnedskjæringstider. En størreforsikringsutbetaling kan gi degmuligheten til å fortsette å bo hjemme,ha en god levestandard, reise, og påmange måter opprettholde en bralivskvalitet selv etter en full eller delvisinvalidisering.

Noe som svært få er klar over er at kun8% av dødsfall for menn i alderen 30 -40 år skjer som følge av ulykke (Dettetallet er noe usikkert). Som vi skalkomme inn på vil de aller færrestekollektive livsforsikringer gjennomjobb/fagforening gi rett til utbetalingdersom dødsårsaken ikke er ulykke,men for eksempel en sykdom som kreft.En forsikring som gir utbetaling vedinvaliditet og død uansett årsak kantegnes av den enkelte. OgsåHeismontørenes Fagforening kantegne dette kollektivt, i form av f.eks.

en uførekapitalforsikring, som girutbetaling ved arbeidsuførhet,uansett årsak. En slik forsikring kantas opp til diskusjon f.eks. på nesteårsmøte, og ifølge Samvirke kanpremien bli relativ lav, i området kr.100,- pr. medlem ved enforsikringssum på 3 gangergrunnbeløpet, dvs. kr. 106.500,- (pr.dags dato).

Den enkelte bør også vurdere å tegneegen pensjonsforsikring, da det i detsiste har vært reist tvil om folketrygdensbetalingsevne i framtida. Det finnesen vrimmel av tilbud på ulikepensjonsforsikringer, og det kan værevanskelig å si hvilke som er bra ellerom det lønner seg å tegne slikforsikring.

Gjennom ditt medlemskap iHeismontørenes Fagforening har duautomatisk del i ovennevntegruppelivsforsikring Gf 52, samtkollektiv Hjemforsikring. Da HMF erinnmeldt i NEKF, elektrikerforbundet,har vi gjennom forbundet også del iLOs grunnforsikring og LOsfritidsforsikring.

Kontingentfritak, skatt ogforsikring

Alle disse forsikringer fortsette å løpeuten avbrudd også for arbeidsløse ogpermitterte uten at de må betale premietil foreninga i form av kontingent ellerpå noen annen måte, så lenge manfortsatt er medlem i HMF.

Videre er gruppelivsdelen avovennevnte fradragsberettiget i dinpersonlige selvangivelse, noe som bliroppgitt med beløp hvert år i denneavis.

Som forsikringstaker i SamvirkesKollektiv Hjem - forsikring vil du ogsåha rett til rabatt på andre forsikringer iSamvirke, dersom du etter eget ønskevil tegne personlige forsikringer derog bli såkalt Helkunde.

Forsikring hosarbeidsgiver

I tillegg skal alle som har etansettelsesforhold etter norsk lov væreforsikret hos arbeidsgiveren. Denneforsikringen skal minst dekkeinvalidisering og død som følge avulykke i arbeidstiden, samtyrkessykdom. Forsikringssummen kanvariere fra bedrift til bedrift, og noenheisbedrifter har også tegnet denne tilå gjelde 24 timer i døgnet. I tillegg har

Da forrige nummer av Heismontørenble sendt ut, fulgte blant annet tosmåhefter fra Samvirke forsikring.Disse inneholder vilkår for kollektivgruppelivs og ulykkesforsikring (kaltSamvirke Gf 52), som er inngåttmellom HMF og Samvirke, og ble sistforandret i september 1990.

Vilkårene er ikke akkurat egnet somsengelektyre, men bør leses. Denneartikkelen må betraktes somsupplerende informasjon til de utsendtevilkårene.

Samvirke opplyser at det fra og medneste årsskifte (og deretter hvert år isamsvar med ny lovgivning) vil blisendt ut forsikringsbevis til den enkelteder forsikringens pålydende og hvemden gjelder skal stå.

Hvorfor forsikre seg ?

Når folk får mindre å rutte med, er detkanskje fristende å kutte ned på utgiftersom forsikringspremier. Det kan viseseg å være lite klokt dersom man blirutsatt for en ulykke eller skade.Generelt bør alle som harforsørgelsesbyrde i form av samboer/kone og barn sørge for en personlig

Forsikring


ULYKKESFORSIKRINGSDELEN

Ved 100% invaliditet som følge avulykke utbetales 9,8 gangergrunnbeløpet i folketrygden (somreguleres jevnlig, og for tiden, fra 1.mai 1991, er kr. 35.500,-).Forsikringssummen er således nåetter siste automatiske regulering kr.347.900,-.

Med ulykke forstås en ytre påvirkning,her siteres fra forsikringsvilkårenesparagraf 6.1: “..med ulykkesskademenes skade på legemet forårsaket aven plutselig ytre begivenhet -ulykkestilfelle - som inntreffer iforsikringstiden. Skade på sinnet, f.eks.sjokk, regnes ikke som ulykkesskademed mindre det ved sammeulykkestilfelle er oppstått fysisk skadesom medfører livsvarig ogerstatningsmessig invaliditet..”

Forsikringen dekker ikke f.eks. skadersom skyldes uaktsomhet, selvpåvirkedeulykker eller forsettlige skader(avhuggede fingre med forsett o.l.)

Dersom det oppstår tvil om ulykkensinvaliditetsgrad kan Samvirke utsetteutbetalingen 1 år, men aldri lenger enn2 år. Skulle det fortsatt være tvil,etterbetales en delutbetaling, og etter 3år ytes restansen opp til full utbetaling.Etter denne tid kan ytterligereskadeerstatning ytes for såkaltefølgeskader.

BEHANDLINGSUTGIFTER

I tillegg kommer en noe mindre kjentrett til erstatning forbehandlingsutgifter som følge avulykkesskade med øvre grense inntil5% av forsikringssummen, dvs. kr.17,395,-. Dette kan gjelde utgifter vedbehandling hos tannlege, fysioterapeut,kiropraktor og tilknyttede reise ogoppholdsutgifter. Dette er ment somen komplettering av folketrygden, ogdet settes krav at behandlingen måvære forordnet av lege som mottaroffentlig støtte. Behandling i utlandetdekkes ikke. Så hvis du i bilulykkef.eks. pådrar deg en whiplash-skadeog innrapporterer ulykken til Samvirkevia HMF kan du når følgeskadenmelder seg f.eks. ett år etterpå gå til enoffentlig godkjent lege (men ikke tilf.eks. Ring-senteret) og få forordnetbehandling. Selv om du av denne legef.eks. blir forordnet behandling hosikke offentlig godkjent kiropraktor vildu allikevel få dekketbehandlingsutgiftene. Poenget her er

at den lege som henviser viderebehandling skal være godkjent.Samvirke forbeholder seg retten til åforordne annen lege, ogbehandlingsutgiftene må godkjennesav Samvirke hvis man forventer at devil overstige kr. 5.000,-.

SKADEMELDING

Det er svært viktig at du snarest melderfra og sørger for at rett skademeldingblir sendt Samvirke gjennom HMFdersom du blir utsatt for en ulykke,også mindre ulykker som du menerkan gi skade på et senere tidspunkt.Ulykken vil da være registrert hosSamvirke og dette vil lette dine krav påf.eks. refusjon av behandlingsutgifter.Disse kravene må imidlertid settes framsenest 2 år etter skadedato. Kravenekan også eventuelt framsettes overforLOs fritids-forsikring, se ovenfor underdette avsnitt.

GRUPPELIVS-FORSIKRING

GF 52Denne gjelder for alle nåværendemedlemmer av HeismontørenesFagforening, og nyinnmeldtemedlemmer som er helt arbeidsdyktige(ikke syke), og løper fram tilmedlemskapet i foreninga opphørereller til den dag vedkommende fyller70 år, men allikevel ikke senere enndet tidspunkt han eller hun mottar helalderspensjon fra folketrygden.

Forsikringen gjelder ikke for ektefelleeller samboer.

Forsikringen gjelder 24 timer i døgnetog uansett hvor man befinner seg påulykkestidspunktet.

Forsikringen kan ikke overdras,pantsettes eller på annen måte stillessom sikkerhet for gjeld.

LIVSFORSIKRINGSDELEN

Ved død uansett årsak uansetttidspunkt eller sted utbetales 3 gangergrunnbeløpet i folketrygden, for tidenkr. 106.500,-. (Automatisk regulertmed grunnbeløpet i folketrygden)

Det eneste unntak her er områder derdet foregår krigshandlinger.

Utbetalingen vil uten forsinkelseutføres så snart gyldig dødsattest erankommet forsikringsselskapet.

Utbetalingen skjer til ektefelle, ellersamboer, dersom du har barn medsamboer. Hvis ikke krevesdokumentasjon fra folkeregisteret på2 års botid for at samboeren skal ha retttil utbetaling.

Fra og med 1990 utbetales allegruppelivsforsikringer i henhold til lov(også den du har gjennom jobben)automatisk til samboer/ektefelle utenå gå gjennom dødsbo, mensindividuelle livsforsikringer du måtteha tegnet i tillegg kan begunstigessamboer. Dette kan være viktig forsamboere, da du ellers kan risikere atsistnevnte utbetaling går inn i boet, ogeventuelt settes på sperret konto tillivsarvinger.

For ordens skyld skal her nevnes atseparert ektefelle ikke har rett tilforsikringsbeløpet i samsvar med arve-og skifterettslige regler.

KONTAKTPERSONI HMF

For de forsikringer som er tegnetgjennom fagforeningen kan videreopplysninger hentes hos samtskade og ulykkesmeldinger gjøresgjennom HMFs kontaktperson forforsikringer:

Thor Utvik

tel. (02) 20 82 82(02) 42 21 10

som kan påtreffes på ovennevntetelefon

hver tirsdag kl. 8 - 15

eller du kan legge igjen beskjedtil ham ellers i uka. Videre kan dusende brev til Thor, eller om dethaster sende en

telefax på tel (02) 36 13 55.

For mer generelle opplysningerkan man også godt ta direktekontakt med Samvirke.

VN

Forsikring


Tabell over livs- og ulykkesforsikringer

Forsikring

Utbetaling ved Maksimalutbetaling tildekning avutgifter tilmedisinskbehandling

eget dødsfall ektefelleeller

samboersdødsfall

egen skade som medfører100 % invaliditet

som følge av ulykke av enannen

årsak ennulykke

uansett årsak som følge av ulykke av enannen

årsak ennulykke

som følge avulykke

i arbeidstid i fritid i arbeidstid i fritid

LOs fritidsforsikring(enslige)

- 10.000 - - - 150,000 - 15.000

LOs fritidsforsikring(tillegg for

gifte/samboende ellerlivsarvinger)

- 90.000 - - - - - -

LOs grunnforsikring 5.000 5.000 5.000 - - - - -

LOs grunnforsikring(tillegg for

ektefelle/samboende)

14.000 14.000 14.000 6.000 - - - -

LOs grunnforsikring(tillegg pr. barn)

4.000 4.000 4.000 - - - - -

Kollektiv Hjem 5.000 5.000 - - 30.000 30,000 - -

Samvirke Gf 52 106.500 106.500 - - 347.900 347.900 - 17.395

Eksempler påforsikringsutbetaling

Sum forsikringsutbetaling,enslige

116.500 126.500 5.000 - 377.900 427.900 0 32.395

Sum forsikringsutbetaling,gifte eller samboende

130.500 230.500 19.000 6.000 377.900 427.900 0 32.395

Sum forsikringsutbetaling,gifte eller samboende med

3 barn

142.500 242.500 31.000 6.000 377.900 427.900 0 32.395

Forsikring på jobben. Fyllut selv

Privat forsikring. Fyll utselv

Sum forsikringer. Fyll utselv

Notater:


Finn Stenbraaten er en av veteranene i bransjen. Han har ide siste 35 år vært ansatt som heismontør hos Kone i Oslo.Finn er en av flere montører som har vært svært aktiv ijobbhentingsarbeidet på Kone. Særlig har hans praktiskeerfaring kommet til nytte. Det er ingen overdrivelse å si atdet har blitt mange, og ofte større jobber i hans fotspor.Derfor har vi tatt et intervju med han, for å spre tanker ogideer til hvordan man kan gå fram ute hos kunden. Det finsselvfølgelig sikkert også mange andre gode “jobbhentere”i bransjen. I de kommende nummer av Heismontøren vil vikomme tilbake med stoff i en fast jobbhentingsspalte, derandre kan komme til orde.

- Hva er den viktigste personlige egenskapen når du skalsnakke med kunden for å få satt i gang arbeid?

- Det viktigste er, sier Finn, mens han intenst stirrer på deggjennom de to-delte brillene sine og trekker et dypt drag avrøyken, - det viktigste er..at du forstår helheten av en heis.Du som fagmann, montør, må ta deg tid til å gå grundiggjennom heisen, se sammenhengen...Man skifter ikke låsi 4. eller 5. etasje, når det er noe galt med låsbanen ! (Finnser litt strengt på meg mens han snakker med en bestemt ogoverbevisende stemme. Man får umiddelbart lyst til å væreenig med fyren..)

- Ja, dette er vel greit. Men hva gjør du konkret når dukommer ut på en jobb, heisen står osv. ?

- Da går jeg alltid først innom kunden. Og her er det viktigå få tak på rette person ! Enten vaktmester, gårdsbestyrereller gårdeier, alltid en av disse tre..og presenterer meg førjeg går igang. Så er det å finne feilen, og underveis må jegjo gjerne en tur ned i sjakta, opp på heistaket og andresteder. Da ser jeg på maskinen, lytter for å høre etter slageller rumlelyder når heisen går, ser og hører i sjakta,kjenner etter om det er løse føringer, styresko osv. osv. Pådenne måten danner jeg meg et helhetsbilde av heisen. Herdrar jeg nytte av erfaring og kunnskap, for å sortere ut hvasom må gjøres med heisen. Som sagt: Er låsbanen defekt,er strakstiltaket å skifte denne. Men i tillegg har jegobservert at det er noe galt med maskinen - og må finne uthva det er.Så kommer den vanskelige delen: Er denne maskinen verdtå reparere, eller er det lønt å reparere den ? Her er du somfagmann suveren. Du må gjøre opp din egen vurdering, oghvis du er i tvil kan du jo innhente nødvendig assistanse fra

andre montører.

I det ovennevnte eksemplet vil strakstiltaket som nevntbestå i bytte av låsbane. Hvis jeg i tillegg skal foreslå andreutbedringer, gjør jeg meg opp en mening før jeg går tilbaketil kunden. Dette må være helt klart... - I det øyeblikk jegsom fagmann står og snakker med kunden, som ikke erfagmann, vil min sikkerhet, at jeg vet hva jeg mener omsaken, skape tillit. Kunden, igjen vil jeg understreke at manikke må gå utenom enten vaktmester, gårdsbestyrer ellergårdeier, er ofte skeptisk til forslag om utbedringer..”mener dette nødvendig da ?” er noe man ofte får som førstereaksjon. Da er det jeg inviterer vedkommende på befaringfor å vise og peke på de ting jeg har snakket om. Det gjørjeg ganske tidlig i praten. Men igjen tilbake til dette medhelheten i heisen - er det verdt å selge mere i forhold til åsette igang en ombygning ? Dette er veldig viktig å se foross. Hvis man f.eks. ser at bremsebanda er slitte, ogforeslår å bytte dem, vil jo det arbeidet innebære at manofte må demontere deler av maskinen. Da kunne det jovære aktuelt å ta en overhaling av maskinen i sammeslengen, hvis det er tiden for det..Poenget her er å tenkeframover og være ansvarsbevisst. Vi som montører harinngangsbilletten, i tillitsforholdet til kunden, en stor fordelframfor en eventuell selger, som står der med slips ogdress, kun for å selge.

- For øvrig tror ikke jeg vi skal blande oss inn i størreombygninger - det får vi overlate til selgerapparatet. Typiskeeksempler på arbeid som er blitt avtalt på stedet erfotocellejobber, maskinoverhaling eller skifte o.a. Vi vetjo at det går mange gamle heiser rundt omkring, og at mander lett vil finne mye nødvendig utbedrings- ellermoderniseringsarbeid.

- Hva med den indre stemmen som sier “Dette blir fordyrt..stakkars kunde..” ?

- Det presset blir borte når du 6 av 10 ganger får en hyggeligrespons tilbake. Det er gjennom kontakt med kunden, bådefør og etter en reparasjonsjobb, du får opparbeidet ettillitsforhold, noe som igjen øker trivselen. Det er absoluttviktig at du liker jobben. Jo bedre det går, jo mer interessantblir jobben. Her er det viktig at firmaet gir tilbakemeldingtil montøren om hvordan det gikk med tilbudet på f.eks.ombygning. Vi lærer alle ved å prøve, og våge å åpne ossfor kunden. Men igjen; bakgrunnen for å tørre er først og

fremst at den jobben vi har gjort er fagmessig og godtutført.

FINNSTENBRAATEN

- praktisk jobbhenting


12345678901234567890123456789012345678901234567890123456789012345678901234567890123456789012345678901234567890123456789012345678901234567890123456789012345678901234567890123456789012345678901234567890123456789012345678901234567890123456789012345678901234567890

HEISBRANSJENtall pr.1. september 1991, talliparantes oversikt 30.sept. 1990.

Antall

Reber SchindlerHeis A/S 115 (169)Kone A/S 52 (97)Stahl A/S 45* (30)ThyssenA/S 25* (25)Ameco A/S 55* (123)Access A/S 53* (68)Erling StormA/S 12 (4)Melbye 0 (0)HK- Service 0 (?)Sanne 24 **UNI Heis A/S 5 **NOR Heis A/S 12 **Oslo Heisbedrift 2 **Hansen & Bj. 0 **Bedrifter merket** (24)Sum total 400 (540)

Tall merket * er anslag.Dette er en økning på 125heiser siden 1.7.1991. Forut-setter vi at salget ut året blirtilsvarende (ca. 62 heiser pr.mnd), vil totalen for året bli648 heiser.

SolgteAnlegg

Antall solgte anlegg

1

10

100

1000

Reber Kone Stahl Thyssen Ameco Access Erling Storm

30.9.19901.9.1991

SmalheisPilotprosjekt:Obos byggersmalheiser påMarmorberget

Smalheisen, som produkt, harfortsatt ikke blitt en salgssuk-sess. Tar man markedspro-gnoser fra Byggforsk på alvor,som antyder et behov istørrelsesklassen 12.000 smal-heiser i Norge, vil det værenokså innlysende at noe er galt.

Sammenlikner man med Sve-rige, er en av de største for-skjellene at det offentlige deryter (eller har inntil nylig ytet)støtte til 2/3 av kostnadene.Den svenskefinansieringsmodellen er be-grunnet med økonomiske inn-sparinger på helse&sosialbud-sjettet i eldreomsorgen, ved atde eldre kan bo lenger hjemme.En liknende ordning er ennåikke innført i Norge, ei hellerforeslått over neste års stats-budsjett. Imidlertid er det påtrappene med en omlegging avHusbankens regelverk som kangjøre det mer gunstig enn i dagå låne til f.eks. smalheis i eksisterende bygg.

Det er derfor kanskje ikke så rart at det ikke bygges så mange smalheiser iNorge som i Sverige. En annen årsak kan ligge i kostnadene. Med så få enhe-ter, og derav små produksjonsserier, blir nesten alle smalheisene å regne sompilotprosjekter med risiko for kostnadsoverskridelser og tekniske problemerved tilpasning. Det viser seg at kostnadsoverslagene inklusiv byggearbeiderligger tett oppunder eller på høyde med standardheiser. Imidlertid må dettilføyes at selve heisen som produkt er prisgunstig. De bygningsmessigearbeidene utgjør over halvparten av totalkostnadene eksklusiv prosjekteringog saksbehandling hos entreprenør. For en gangs skyld kan ikke heismontøreneklandres for å ta ut mye i lønn. Lønnsandelen vår på smalheisen er naturlig

nok forsvinnende liten, de kortemontasjetider og prefabrikering tatt ibetraktning.

Men hvis markedet tar seg opp og detblir økende kompetanse og konkur-ranse vil det vel også være mulig å fåtotalentreprisene noe gunstigere. I dager det stort sett Access og ErlingStorm som er hovedaktører på dettemarkedet, mens flere andre firma kantenkes å seile opp etterhvert.

Borettslaget Marmorberget, som be-finner seg på Lambertseter i Oslo, ble

Tove Karlsen,vedlikeholdsavdelingen i OBOS


bygd i perioden 1952 - 54, og bestårav 537 leiligheter. Disse ligger i 24blokker på 3 - 5 etasjer, samt enhøyblokk på 9 etasjer. Høyblokka ernaturligvis utstyrt med heis.

I prosjekteringsperioden var det ogsåplanlagt å sette inn heis i en del avlavblokkene, men dette utgikk dakostnadene dengang ble vurdert somfor store. Det er nå 48 oppganger somikke har heis.

På Marmorberget oppsto interesse forheis, da en god del av beboerne nå erover 60 år. Det ble satt igang enspørreundersøkelse blant en del avandelshaverne for å kartlegge beho-vet og interessen for heis. Undersø-kelsen ble gjennomført med støtte frasosialdepartementet og ble utført avAdaptas (konsulentbyrå) ved siv.ing.Olav Rand Bringa i samarbeid medLambertseter bydelsforvaltning. For-valtningen ønsket å legge til rette forat beboerne kunne bo hjemme sålenge som mulig, også på grunn av etfaktisk underskudd på eldreboliger ibydelen.

26% av beboerne uttrykte behov forheis. Dette var hovedsaklig de eldrebeboerne. 40% antar at de vil få behovfor heis i fremtiden. 36% kan tenkeseg å betale høyere husleie for å fåheis, og flest ønsker å betale mellom100 og 200 kr./mnd. for dette. 56%vurderer det som uinteressant å få heisi oppgangen. Likevel vil 75% brukeheisen dersom den hadde eksistert.

Prisen på heisen, og det utslaget dennemåtte gi for økt husleie, er den beten-keligheten flest har.

Ellers gjelder usikkerheten om hvor-dan trapperommet blir seende ut, ogom heisen kan transportere store tingsom bårer og pianoer.

Styret i borettslaget og OBOS vedli-keholdsavdeling på Etterstad vedTove Karlsen har stått forforprosjektering av to smalheiser.Disse vil bli ansett som reellepilotprosjekt for en stor del avboligsamvirket i Norge, og skal vitippe, tror vi at prosjektet vil bli fulgtmed argusøyne fra mange hold. Tilsyvende og sist er det beboerne somavgjør om prosjektet skal igangsettes.I borettslag har generalforsamlingenden øverste myndighet. Det holdesvanligvis en generalforsamling i året.I mellomtiden drives laget av styret,da særlig ved leder/formann i laget.Det vil derfor trolig bli innkalt til ek-straordinær generalforsamling i løpet

av høsten. Byggearbeidene vil dermed kunne startes ved årsskiftet.På finansieringssiden har Oslo kommune blitt forespurt om deltakelse,

men det forrige byrådet avslo. Etter valget, som ga “sosialistisk” flertall i kom-munestyret, har det blitt gitt signaler fra Arbeiderpartiet og SV om at de vil senærmere på kommunal deltakelse. Staten har også gitt avslag ved Sosialde-partementet og KAD. Imidlertid har det blitt bevilget støtte fra Sosialdeparte-mentet til utredningsarbeid.

Finansieringen kommer i stedet i sin helhet fra Husbanken, som bevilget350.000 i direkte støtte og 1,5 millioner i lån, såkalt utbedringslån på sosialtgrunnlag. Tilsagnet på dette lånet kunne gis da en stor del av beboerne varover 60 år, og boligene var over 30 år. Tilbakebetalingen følger den vanligerentetrappen i Husbanken stigende fra 6% opp til 10,5%. Dersom lånet kunskal betjenes av husstandene i de to oppganger som får heis, vil det føre til enhusleieøkning på ca kr. 500,- pr. mnd.

Dette kan for en del pensjonerte beboeres vedkommende dekkes gjennom bo-støtte. Ett av vilkårene for bostøtte er at den går til Husbankfinan-sierte boliger.Allikevel kan det synes som kostanden vil bli det avgjørende punkt. Ett alter-nativ kan være å dele belastningen på hele borettslaget, men det er opp tilgeneralforsamlingen. Et viktig poeng her er selvfølgelig at kostnaden tildels

oppveies av faktisk verdiøkning på boliger i oppganger med heis. Man fårmed andre ord igjen både ved salg av bolig, og gjennom daglig bruk av heisen.


Den 1. oktober 1991 er det 5 år sidenRoar Østbye ble ansatt for å starte opp-byggingen av Norsk Heiskontroll(NHK). (Egentlig er 5 årsdagen forNHK 1. august 1992 ). Daglig lederRoar Østbye, som har ledet virksomhe-ten fra sin spede begynnelse, har gjen-nom ansvarsbevisst og samvit-tighetsfullt arbeid klart å skape en solidkontrollinstans med faglig tyngde. Noemange av oss montører har fått oppleve,er de skjerpede krav til sikkerhet ogoppfyllelse av forskrifter som kom ikjølvannet av at NHK kom inn ikommune etter kommune. Med andreord kan det med rette sies at i mangekommuner danner NHK en milepæl iden tekniske og sikkerhetsmessigestandarden på heiser. Og det er helt itråd med hva HMF satte som kravdengang NHK ble til virkelighet somfølge bl.a. av våre aksjoner.

Østbye har siden oppstarten hatt langearbeidsdager, fra de tidlige morgentimertil langt på kveld. Oppgavene er mange,og spenner over et vidt felt. Østbye le-der NHK i 6 områder med 15 kontrol-lør-er og inspektører. NHK omsetter nåfor ca. 12 millioner i året, ogvirksomheten går i balanse. Med andreord ser det ut til at NHKs prispolitikk vilbli liggende fast. På tross av økte utgif-ter har prisene ikke blitt endret sidenoppstarten, med unntak av en nylig inn-ført rabatt for periodisk kontroll på ste-der med flere heiser på samme adresse.I høst har NHK ansatt to nye kontrollø-rer, en i Buskerud og en i Østfold. - Jeger godt fornøyd med innsatsen, samar-beidet og det faglige nivået blant minemedarbeidere, men vårt mål er selvsagtalltid å bli bedre, sier Østbye.

- Det er en viss usikkerhet knyttet til ådrive NHK, sier Østbye. - Vi kan aldrivite hvor mange kommuner som til en-hver tid vil fortsette å stå tilsluttet oss.Imidlertid, kommer det flere kommunertil, vil vi få behov for flere kontrollører.Det er pr. dags dato de to største byenesamt en del kommuner på Nord-Jærenmed Stavanger som den største av disse,som fortsatt er utenfor NHK. Muligensvil Oslo kommunes ansettelsesstopp ogderav følgende underbemanning iheiskontrollen, medføre at de vil fore-spørre oss om å avhjelpe dem med denløpende periodiske kontroll i byen, deren del av heismassen nå har passertmaksimumsintervallet på 2 år siden for-

rige kontrollbesøk. NHK er beredt til åtre inn i denne oppgaven dersom Oslokommune er interessert i dette.

Personalet ved NHK blir jevnlig holdtajour med løpende endringer i regelver-ket og vi anstrenger oss på å dekke øv-rige behov med etterutdanning gjennomseminarer og kurs, sier Østbye, som le-der og utarbeider av Østbye. Det opp-står allikevel tvil om tolkningen av stan-dardene NS 3801 og NS-EN 81-2 medtilliggende forskrifter. NHK vil i størregrad innføre rutiner på å løse dissespørsmål sentralt og derved sikre enenhetlig anvendelse av regelverket forlandet. Mangelen på dette har tidligere,ikke minst i forbindelse med pålegg omfotoceller i døråpning, skapt hodebrybåde for heis-bedrifter og -eiere, med etutall forskjellige tekniske og funksjons-messige varianter. Med de nye rutineneer det håp om at tolkningene vil bli merensartet.

Mens vi er inne på dette, nevner Østbyeat han syns det burde arrangeres et årligseminar for bransjen, der en kunnedrøfte ulike faglige saker, så som nyttinnen forskrifter og veiledninger,tekniske og produktmessige nyheterinnen bransjen og ikke minst ulykkes-statistikk og -forebyggende tiltak for ånevne noe. God idé, håper noen leserdette...

Videre er Østbye enig i at forståelsen avog kjennskapet til regelverket, som erkoblingen mellom forskrifter , veiled-ning og standarder for heis, blantheismontørene kunne vært bedre, sær-lig etter at de nye forskriftene ble inn-ført1/7 1987. - Det var mye lettere å lære ogkjenne innholdet av de gamle Oslo-for-skriftene. Men dette kan man jo ogsårette opp ved å avholde kurs...har ikkedere et senter der det holdes slikekurs?...Ballen sparkes videre til styretfor Heisbransjens Utdanningssentersom etter sigende visstnok har et sliktkurs på trappene.

Som omtalt i en annen artikkel i dettenummer av Heismontøren, er NHKogså pålagt å føre et ulykkesregister forheis og rulletrapp (+rullende fortau). -Det er overraskende mange ulykker pårulletrapper, sier Østbye og fortsetter; -på tross av at rulletrappleverandørenei Norge holder et sikkerhetsmessig ogfaglig høyt nivå. Et foreløpig estimat

viser rundt 150 småulykker de siste 3 år.Den dominerende personskade erklemskade på utsatte kroppsdeler somfot, arm, fingre osv. Det er også påfal-lende at skader skjer på barn helt ned i2-årsalderen. Det har også skjedd alvor-lige ulykker, blant annet en dødsulykkepå rulletrapp. På Triaden kjøpesenterfalt den 13. oktober 1990 en gutt på 10år baklengs over håndlist ned på gulveti etasjen under. - Ulykken kunne værtunngått ved en avskjerming utover ba-lustraden på rulletrappen, sier Østbye,og legger til: Det er mulig at det vil bliinnført for periodisk kontroll på rulle-trapper også, slik vi idag har på heiser.Dette spørsmålet har våre myndigheternå oppe til vurdering.

NHK har løpende dialoger med sinesøsterorganisasjoner i de øvrige nor-diske land i form av et INSTA-samar-beid. Som den øverste representant forfaginstansen innen heis får Østbye sta-dig henvendelser og tekniske forespørs-ler fra ulike hold. Dessuten skal NHK isamsvar med statuttene bistå NorgesByggstandardiseringsråd medutarbeidelse og revisjon av standarderfor heiser o.l., både nasjonale, euro-peiske og internasjonale. Dette infor-masjonsområdet er særdeles viktig forNHK, da vi på denne måte alltid får desiste tekniske informasjoner, tanker ogideer i det europeiske miljø (CEN).

Han har fått en krevende jobb, men deav oss som kjenner Østbye, vet at hansetter pris på utfordringer. - Men, somjeg har påpekt overfor styret i NHK, ogsom det har forståelse for, er jobben somleder for NHK nå blitt så arbeidskre-vende at en fagteknisk personlig sekre-tær hadde vært ønskelig. Imidlertid erdette et problem med den styringsstruk-turen NHK har, og den usikkerhetensom ligger i oppslutningen frakommunene. Som kjent hjemler statut-tene for NHK at 3/4 av styret inklusivstyreformannen velges av og fra NBRsstyre (Norges Byggstandardiserings-råd), og 1/4 av styret velges av og fra detfast ansatte kontrollpersonalet. Styrethar således etter statuttene et særlig øko-nomisk ansvar og tar naturlig mergenerelle og noe mindre faglig basertebeslutninger enn et alternativt styre sam-mensatt med større andel fagekspertiseville ha gjort.

Vi får håpe at styret snarlig finner enløsning på dette og unngår å trekke for

store veksler på ressurspersonenØstbye. Til slutt vil “Heismontøren”

Norsk Heiskontroll 5 år!


OMRÅDEOVERSIKTNORSK HEISKONTROLL

OMRÅDE 1FINNMARK Peder Høgheim ............................. mobiltel efon ..... 090-12 230TROMS Jan Kåre Larsen ............................ ——”—— ......... 090-12 801NORDLAND

Adresse (kontor):Postboks 8581, 80523 Bertnes ..... 081-15 902

OMRÅDE 2NORD-TRØNDELAG Roger Langlo ................................ ——”—— ......... 090-28 630SØR-TRØNDELAG Rolf Galgerud ................................ ——”—— ......... 090-29 602MØRE OG ROMSDAL Per W. Svendahl ........................... ——”—— ......... 090-36 664

Adresse (kontor):Postboks 1429, 7002 Trondheim .. 07-51 03 20

OMRÅDE 3SOGN OG FJORDANE Einar Sjødin .................................. ——”—— ......... 090-58 373HORDALAND Harald Thunold ............................. ——”—— ......... 090-59 374ROGALAND

Adresse (kontor):Postboks 2501 Kronstad, .............. 05-29 79 015022 Bergen

OMRÅDE 4VESTFOLD Inge Apneseth ............................... ——”—— ......... 094-53 084AUST-AGDER Jürgen Findorff ............................. ——”—— ......... 094-71 304VEST-AGDERTELEMARK

Adresse (kontor):Lyngbakken Tekniske Senter, ....... 03- 59 58 22 3900 Porsgrunn

OMRÅDE 5HEDMARK Anker Ingebretsen ......................... ——”—— ......... 094-92 294OPPLAND Jan Erik Jønsberg .......................... ——”—— ......... 094-93 119BUSKERUD Knut Østmo ................................... ——”—— ......... 031-31 382

Adresse (kontor):Postboks 529, 2301 Hamar ........... 065-27 388

OMRÅDE 6AKERSHUS Arne Tyrihjel ................................. ——”—— ......... 030-41 490ØSTFOLD Odd A. Erikstad ............................ ——”—— ......... 030-41 492

Jonny Myhrer ................................ ——”—— ......... 031-31379

Adresse (kontor):Flåtestadvn. 3, 1415 Oppegård ..... 02-99 20 05

à jour pr. 20. september 1991 (NHK).

Rapportering avulykkerI byggeforskriftenes reviderte veiled-ning av 1/1 1991, kap. 18:421, kalt“Rett og slett” står det : Ulykker medheis skal alltid meldes til bygnings-rådet. Dessuten er det ønskelig atmelding gis til Norsk Heiskontroll,som vil føre landsomfattende registerog statistikk som vil gi grunnlag forsenere tiltak, bl.a. for å bedresikkerheten.

Denne formuleringen medfører atrapporteringsplikten er rettet tilbyningsrådet som første instans, ogikke til faginstansen Norsk Heiskon-troll (NHK). Dette er en svakhet i om-talte veiledning, og gir en mangelfullhjemmel for ulykkesregistrering iNHK.

I tillegg er det mye som tyder på at etstørre antall ulykker fortsatt ikke blirrapportert. Informasjoner om ulykkersom er meget viktig kommer til NHKfra mange hold - det lokale politikam-mer, heisbedrifter, heismontører, byg-ningsråd o.a. I tillegg har Oslo kom-munale heiskontroll rutiner på innrap-portering, mens de aller fleste øvrigekommunale kontrollinstanser fortsattsjelden gir slik melding. Det er ialt 13kommuner som fortsatt står utenforNHK og anvender egne kontrollører.Disse er i hovedsak Oslo, Bergen, ogen del kommuner på Nord-Jæren.Norsk Heiskontrolls egne kontrollørerhar nå fått egne rutiner for ulyk-kesrapportering, noe som gir en merensartet og fullstendig informasjon.Ved besiktigelse av ulykkesstedet tarNHK i henhold til ovennevnte veiled-ning alltid kontakt med representantfor lokal myndighetsinstans, det vil sibygningsråd.

VN

oppover ca. 3 meter. Heisen har tostopp, mellom perrongen og enundergang som er beregnet forbenyttelse av personalet ved NSB ogfunksjonshemmede. Heisen har enhastighet oppover på 0,44 m/s. Heisenvar hverken utrustet med stoldør ellerbevegelig terskel. Foto-cellene idøråpningen står 35 cm over gulvet,men de virker kun for å hindredørlukning ved ut og innpassering ietasjen. Det viser seg at dørhåndtaket

Ulykke på Lillestrømstasjon

Den 14. august i år fikk en gutt på 8år ødelagt en storetå etter en ulykke ien vare - personheis på stasjonen. Hei-sen, som var på vei oppover, er utstyrtmed innvendige innfelte håndtak pådoble fløydører. Gutten fikk foten inni håndtaket i 1. etasje og denne blesittende fast mens heisen fortsatte

ikke tilfredsstiller de nye forskrifteneskrav til bredde, og ulykken kunne værtunngått dersom bredden hadde værtmindre slik at foten ikke hadde kunnetkomme inn i håndtaket.

De nye forskriftene var ikke gjort gjel-dende for eldre heisanlegg ved tidli-gere kontroller, men nå har kundenfått pålegg om å sette inn forotcellerog blende håndtakene på det enedørflaket i begge etasjer med frist på

4 år.

VN


Arbeidsulykke på Postgiro i Oslo:

Heismontørskadd

Den 27/9 1991 var Jan Andersen, enheismontør ansatt ved ReberSchindler Heis A/S i gang med åhenge opp talje for arbeid med heis.Da det ikke fantes egnet stikkontaktfor elektrotalja i maskinrommet,valgte montøren å kople talja inn påsikringselementene for angjeldendeheis (380 V). Sikringsele-mentene vargjort spenningsløse, da montørenskulle koble. Han satt på gulvet ogkoblet, og idet ledning nr. 2 skullekobles inn, smalt det. Stikk-flamme(lysbue) slo ut fra skapet og forbrantmontørens hender og ansikt. Det erikke konstatert varig skade på synet.

Jan Andersen fotografert etter ulykken

De forankoplede sikringselementer som dannet kort-slutningsvern hadde en merkeverdi på 600 Ampere , noe som kangi en teoretisk kortslutningsstrøm på opptil 10.000 Ampere avhengig av forholdene.

Det viste seg i ettertid at det var andre sikringselementene i skapet, som satt ovenfor de montøren koblet på, (se bildetunder) som hadde blitt kortsluttet. Disse elementene var koblet på en annen måte og gikk direkte inn på tilførselsskinnene.Den direkte årsak til det som skjedde, er idag ikke klarlagt. Montørens verktøy var i allefall ikke årsaken, da hverkenpoliti eller E-verket kunne påvise noen kortslutningsmerker på verktøyet. Skapet var sterkt skadd av brannen somfulgte kortslutningen. Imidlertid bør man huske på at når varmegang oppstår i en terminering vil ledningsklemmeneutvide seg og muliggjøre løse ledninger, som igjen fører til økt motstand og større varmeutvikling. Dette fenomenet ergodt kjent blant servicemontører og kan forebygges ved at man samvittighetsfullt etterstrammer rekkeklemmene vedservicebesøk.

Det var fem andre til stede i maskin-rommet da dette hendte. Noen tok segav den skadde og noen slukket bran-nen i skapet. Brann-slukningsapparatsto på stedet og var i stand. Dette vi-ser også hvor viktig det er å ikke værealene på slike jobber, og hvor fort enulykke kan oppstå.

VN/AMU i HMF

Bildet til høyre viser en rekonstruk-sjon av ulykken i maskinrommet påPostgirobygget


Endelig forlater vi den nazi-infisertejernbane-stasjonen Lichtenberg, ogsetter kurs mot Praha, byenes by.Jeghopper over tollbetjentene på togetsom vekker oss midt på natta under hylog skrik, sjekker passene våre ogpasser på å gi oss en bot og inkasserersamtidig en tsjekkisk pengesum somvi i all troskyldighet har veksla til oss iBerlin, fordi vi trodde at det måtte mangjøre, og det syntes bankfolka i Berlinvar lurt, for da blei de kvitt noentsjekkiske penger som de igjen ikkehadde bruk for. Man lærer så lenge manlever.

I Praha blir man tatt vare på før mansetter foten på perrongen, for da stården blide drosjesjåføren med armeneåpne og de forskjellige vekslekursenehengende som en kassalapp fra EPAut av munnen og venter på oss. Det erbare å trå til. Veksling i bilen og rakavägen til nærmeste hotell.

Ut på byen med et par oppstrammerebak brystbeinet og et litt salig flir ommunnen, føler man seg lettere rådvill.Vi styrer skrittene mot der hvor folketstår. Bom. Det var bare en lang kø forå kjøpe bananer. Litt lengre bort ståren enda lengre kø og denne køen varlike lang hele uka vi var i Praha, seintsom tidlig, masse unger og voksne.Stille sto de der og flytta seg uendeliglangsomt framover, og “bare” for åkomme inn på en Lego-utstilling fraDanmark. Sånne køer har det ikke værti Oslo siden en 1. april i femtiårene, daen avis meldte at det var gratis utdelingav rødvin på Vinmonopolet. Køer ogstor trengsel var noe en skulle merkeframover. Etter fløyelsrevolusjonenhvor grensene blei åpna har turistene,spesielt tyskere, velta innover landet.For hvem lar seg vel ikke friste av rygg-sekker til under 100 kroner,slalomstøvler til 70, 1 kilo koteletter(svin) til 10, en halvliter pils fra kr 1,20og oppover ? Men siden i våres harmarkedsøkonomien tatt igjen for ossdette billige landet. Månedslønnen varfor et halvt år siden kr. 800,- så om denogså har stigi, veit jeg pr. idag ingen-ting om.

I forrige artikkel lovte jeg dere Mozartshår, Europas eldste øl-hall og russiskehamburgere. Mozarts hår ligna veldigpå håret til vaktmannen i museet, ølet iølhallen smakte ikke noe godt, ogMcDonalds har ingenting å frykte fraRusslands hamburgerkjøkken.

Til Praha og den tapre soldat Svejk

Bokspalte: “Den tapre soldat Svejk”av Jaroslav Hasek. Forfatteren holdt til på en øl-hall som heter U Kalicha (bil-det). Et besøk på dette stedet er nesten verdt hele turen. Her blei blant annetromanen om den utrolig enfoldige soldaten Svejk til. Soldaten som skulle ut iførste verdenskrig. På biblioteket får du tak i bøkene (2 bind). Historiene omSvejk stopper litt brått i annet bind, for da dør Hasek på grunn av et litt forstort inntak av alkohol. Det sies at han drakk 34 halvlitere øl pr. dag + noe annet.Bøkene om Svejk er klassikere. Utrolig morsomme, og anti-autoritære og anti-krigerske. God bok.

Jan Leirvåg

imellom tilspisses en aning. Sovjetssvar på McDonalds skal forbigås i allstillhet. Det tsjekkiske kjøkkenettilfredsstiller en hvilken som helstsbuk. Alle veit at pilsen kommer fraPlzén. Men at tsjekkerne lånte bortnavnet Budovar som blei tilBudweiser, verdens størsteølprodusent er ikke så kjent. Tsjek-kerne vil ha navnet tilbake, noe somvirker ikke helt enkelt å få til.

Liker man storbyferie er Praha mittførstevalg. Byen har mange navn. Denmagiske by. Byenes by. Byen med denstore himmelen. Byen med de 100 tårnosv. osv. Høres den ikke enorm ut ?For å få mest ut av en tur til et fremmedsted, lønner det seg å lese litt påforhånd.Da får man et lite forsprang,og mere ut av turen. En bok om Prahasom anbefales på det varmeste er ClasThors (svensk): “Praha - den magiskastad.” Forlag: Ordfronts Förlag,Stockholm.

P.S.: Hvor mitt neste reisebrev kom-mer ifra avhenger av dere. Send bi-

drag, store eller små. Jeg står ikatalogen.....

Mozarts museum var fint, men det erjo ikke det eneste museumet i byen.Byen oser av kultur. Det ligger som lagpå lag. Det er ikke mange byer hvor enmerker det kulturelle så sterkt som her.Roma har noe av det samme. Hele byener som et stort museum.

Se på kartet fra eldre tider (rundt f.eks.30-årskrigen), og en skjønner jo atPraha alltid har liggi i hjertet av begi-venhetene i Europa. Kort vei til Sovjet,kort vei til Tyskland, Østerrike osv.Bøhmen skulle man tro lå i Tyskland,men er i dag tsjekkisk. Det blir vel ikkelenge til før vi får høre omløsrivningskrav fra delstater somBøhmen, Slovakia og Tsjekko. Øl-haller, kaféer, restauranter er det flustmed. Det eneste problemet er at du måvite hvor de ligger. Vi kunne gå oppog ned ei gate, hvor det ifølge kartetskulle ligge en så og så berømtrestaurant. Vi fant dem til slutt, pro-blemet var at det fantes omtrent ikkenoe reklameskilt, el.l. som fortalte atvi var kommet fram til rett sted. Ikkenoe stort problem, men når man er tørst,sulten og sliten kan tonen ektefeller


- DE SISTE 20 ÅR

Ved Terje Skog

KAMP MELLOMTO LINJER

Hva skreiv jeg i forrige artikkel? Enkort oppsummering: I 1976 fikk for-eningen en ny type ledelse. En ledelsesom sto for en grunnleggendeanderledes politikk enn hva ledelsen iden “tradisjonelle” AP-dominerte fag-bevegelse gjorde. Og den sto for enanderledes politikk enn den "ansvar-lige opposisjonen" i LO, som sværtmange tillitsvalgte i foreninger ogklubber var preget av. En ledelse som

DEL 2

sto på kamplinja, som det heter i ter-minologien. En type ledelse som varpå frammars i mange foreninger ogklubber. Hvorfor skjedde dette?

De indre forholdene i foreningen lå tilrette for at en slik endring kunne skje.De ytre forholdene, dvs. situasjonen isamfunnet, påvirket disse indre kref-tene slik at de fikk sin utløsning. Deytre forholdene var omtrent de sammefor rørleggerne og andre uten at det re-sulterte i ny ledelse. De indreforholdene var annerledes hos dem.

Noen stikkord om de ytre forholdene:det var en økende radikalisering i sam-funnet pga. USA’s krig mot Vietnam,Kina framsto som en fornuftig vei å gåsom erstatning mot de vestlige kapita-listiske landene og diktaturene i Sovjetog Øst-Europa, EF-kampen (EEC somdet het den gangen), økende misnøyemed LOs slappe tariffpolitikk, flereulovlige streiker o.l.

Noen stikkord om de indre forholdene:vi hadde en ærerik og kampfylthistorie, foreninga var fra starten iopposisjon til LO-ledelsen, streiken i1974 hadde ryddet vekk den siste rest

av tiltro til AP-lederne/sosialdemokratene i fagbevegelsen, vihadde sterke personligheter somrepresenterte kamplinja mens de somvar lojale mot sosialdemokratene varsvært dårlig representert i foreningenvår, vedkommende som satt som lederav foreningen under streika i 1974hadde inntatt standpunkter som gjordeham uaktuell som fortsatt leder, og detfantes på det aktuelle tidspunktet helleringen klare kompromisskandidatersom kunne kle ledervervene.

En glemt del avhistorienDenne artikkelen handler om den kam-pen som oppsto i foreningen i tida frahøsten 1976 til høsten 1978 om hvilkenfaglig/politisk linje som skulle følgesframover. Temaet er kontroversielt.Undertegnede var nyvalgt leder av for-eninga på den tida, og sto med beggebeina midt i fatet. Jeg var sterkt enga-sjert i kampen og forsvarer i hovedsakde standpunkter jeg inntok den gangen.Innholdet i denne artikkelen bærer der-for preg av å være min subjektive opp-fatning av historia. Dette er derfor ikkeen såkalt objektiv og nøytral framstil-ling. Andre har sikkert en annen opp-fatning om temaet. Håper de griperpennen fatt. Desto flere syn på bordet,desto klokere blir vi.

Dette er, for de fleste, en mindre kjentdel av foreningens historie. Foreningenhadde ca. 270 medlemmer på den tida.Noen har falt fra og andre har sluttet.Nå er vi i underkant av 700. Det storeflertallet av dagens medlemmer harm.a.o. ikke selv opplevd de tumultenesom var dengang. Det snakkesdessuten lite i foreningen om hva somskjedde i denne tida. En av grunneneer sikkert de ubehageligheter som trossalt fulgte med i kampens hete. Det følesderfor litt vondt for mange å “rippe”opp i dette. Noen vil sikkert hevde atdet er unødvendig å lage så mye ut av


denne perioden og stillerspørsmålstegn ved hva som erhensikten.

Det er klart det er mer behagelig å lakontroversielle spørsmål ligge uberørt.Men jeg kan ikke dele synet om at deter unødvendig å diskutere denne his-toria. Betydningen av de endringer somskjedde i foreningen er undervurdert,etter min mening. Grunnlaget for denforeningen vi har i dag ble lagt dengangen, er min påstand. Jeg vil gå sålangt som å hevde at hadde en annenlinje vunnet fram, ville våre arbeids-vilkår sett ganske anderledes ut i dag.Jeg tror det er noe å lære av historia.

Interne kamper ikketil å unngåFra begynnelsen til slutten av 70-åravar en tid med store kamper og internstrid i fagbevegelsen. De motsetningersom utspant seg i samfunnet som helhetrådet også i fagbevegelsen. Det varikke noe særegent for vår forening åha alvorlige uenigheter. Det spesiellefor oss og noen andre foreninger ogklubber var at de radikale, de som vari opposisjon til forbunds- og LO-toppene, vant fram og blei sittende vedroret. Helt konkret tilspisset konfliktenseg i vår forening ved førstehalvårsmøte etter valget av nytt styrei 1976. Det var en ny konflikt i 1978.I den siste var forbundet primus motor.

Like så viktig som å huske at dette varen tid med mye ståhei i fagbevegelsener det å være klar over at den nye radi-kale opposisjonen som vokste fram blemøtt med ikke så reint lite udemokra-tiske metoder. Ikke minst innad i fag-bevegelsen var hetsen og ureinsligemetoder fra toppenes side velbrukt.

Metodene hadde rett og slett innholdav Øst-europeisk karakter. I flere for-eninger fikk enkeltpersoner sitt med-lemsskap suspendert fordi de gauttrykk for andre oppfatninger enn denledelsen hadde. De som eventuelt vari streik ble utsatt for trusler og fikk enskyllebøtte uten like. Avisene yndet åspre både usakligheter og usannheter.Det ble kalt kupp og gjort forsøk påomvalg når et flertall av de 1000frammøtte personene på medlemsmøtei Jern og Metall i Oslo valgte radikalerepresentanter til LO-kongressen i1977, i motsetning til om valget haddeblitt avviklet slik det “alltid gjorde”med 200 medlemmer til stede. Men deville til gjengjeld valgt “ordentlige”folk. Et annet eksempel på hvor langtenkelte forbund gikk i sin iver etter åknekke all opposisjon var Norsk Kom-muneforbund. De gikk til det drastiskeskritt å avsette styret i en forening(SEF) og overtok kartotek og kassefordi foreningen hadde støttet en såkalt“ulovlig” streik. I stedet satte de innsine egne håndplukkede folk. Toppenav kransekaka var at den aktuellestreiken ble dømt lovlig i Arbeidsrettennår den kom opp der seinere.

Denne situasjonen innebar at vår egenforening, som alle andre, på mangemåter var i en tvangssituasjon. Vi måtteta standpunkt til en lang rekke alvorligeproblemstillinger. Vi kunne ikke meldeoss ut av de begivenhetene som omgaoss. Vi måtte gjøre et valg. Skulle vistøtte de som ble urettferdig behandlet,skulle vi støtte de som gjennomførterettferdige streiker til tross for at de varulovlige, skulle vi være med i kritikkenav LO-ledelsen for den politiske linjede sto for? Det er en illusjon å tro at vikunne opptre såkalt “nøytralt”. Det åikke ta standpunkt i en sånn turbulenttid var i virkelighetens verden å tastandpunkt.

Det var m.a.o. en komplisert situasjonå hanskes med. I tillegg var medlem-mene en sammensatt gruppe medmange forskjellige synspynkter(gudskjelov). På den ene sida ønsketflertallet en annen politikk enn den LO-ledelsen forfektet. På den andre sidavar hetsen mot de som stod for enkamplinje svært sterk, hvor bl.a. AKP-spøkelset aktivt ble trukket fram somskremsel. Det har alltid vært en effektivmåte å splitte på å sette ubehageligemotstandere i samme bås som små oglite populære bevegelser. Vi haddealtså et styre og mange medlemmersom stod for en kamplinje. Vi haddemedlemmer som ønsket seg noe annetenn LO-ledelsen, men som var redd forå bli slått i hartkorn med AKP. Mendenne sammensetningen av medlem-

mene er ikke tilstrekkelig for å få enopprivende diskusjon. Det var ytterli-gere to faktorer som var avgjørende.Foreningen hadde en politisk og aktivfløy som var dønn uenig i styrets linje,og denne fløya hadde talspersoner somvar i stand til å bære fram budskapet.

Det var ingen medlemmer på dettetidspunktet som sto fram og forsvarte/forfektet den politiske linja til toppenei LO. Blant de som representerte densåkalte “kamplinja” må Leif Johannes-sen nevnes spesielt, foruten at de haddesine talsmenn gjennom bl.a. Erik Kris-tiansen, Kåre Sanden og undertegnede,som alle satt i foreningsstyret og alleunntatt Kåre var medlemmer av RVeller AKP. De som ledet an i kritikkenav styret var Rolf Galgerud og HenningSolhaug som var ansatt på Hansen &Bjørnerød samt Trond Greni som varsekretær i foreningen. Alle var med-lemmer av NKP. Her var det sterke per-sonligheter på begge sider, og de somkjenner disse folka veit at de er i standtil å “si hva de mener”, for å si det sånn.

Selv om disse personene var medlem-mer av de nevnte partier ble ikke kam-pen av den grunn en kamp for eller motdisse partiene, selv om kritikernedelvis gjorde forsøk på det, etter minmening, ved stadig å trekke fram AKPi debatten. (Det kommer jeg tilbake tillenger ned.) Kampen dreide seg i allhovedsak om hva slags politisk linjeforeningen skulle velge framover, omvi skulle utvikle oss til en sjølstendig,

bla om....


kampvillig og kritisk forening eller omvi skulle være en ansvarlig opposisjonsom føyde oss pent inn i folden når detkom til stykket. Det var m.a.o. en kampsom i høyeste grad angikk allemedlemmer og ikke bare noen få.

Med denne konstellasjonen av for-skjellige synspunkter i foreningen som

jeg har beskrevet over, og en rekke kon-troversielle problemstillinger, som blekastet på bordet, var det ikke til å unngåat vi fikk politiske kamper.

Kampanje motstyretAngrepene mot det nye styret fra de“ansvarlige” lot ikke vente på seg. Al-lerede under forberedelsene til førstehalvårsmøte ble kritikken reist medbrask og bram. Gjennom “Heis Nytt”,som medlemsbladet het den gangen,var det skarpe innlegg og heftige dis-kusjoner.

Styrets linje kom til uttrykk i konkretesaker bl.a. gjennom støtte til SEF ogandre tillitsvalgte som ble utsatt fortrakasseringer fra toppledelsen i fag-bevegelsen. Rettferdige streiker somOdda-streiken og Linjegods-streikenble støttet. Det ble markert uenighetmed LO-toppen og forbunds-ledelseni deres ukritiske loyalitet til AP og forderes behandling av tariffoppgjørene.Og styret satte i verk en mer aktiv ogagressiv fagbeskyttelsespolitikk og gauttrykk for en forsiktig kritikk avfagetaten (NVE).

Hva gikk kritikken mot styret ut på?Rolf Galgerud skrev i “Heis Nytt” at“foreningen gjøres om til noe som

Henning Solhaug polemiserte i et inn-legg i “Heis Nytt”, med tittelen “Er vårforening et parti?”, mot splittelses-makerne i et bestemt parti.

Styret begikk noen feil ved bl.a. å tastandpunkt til enkelte kontroversiellesaker uten på forhand å diskutere dettegodt nok blant medlemmene. Dettegjorde kritikken mot styret lettere.

Kritikken som ble reist var lite konkret.Det var sparsomt med eksempler påhvilke faglige saker som ble forsømt.Det var dessuten ikke helt uproblema-tisk å spille på “ikke-politikk”linja.Personene som sto i bresjen for kritik-ken var som nevnt politisk aktive folk,ingen var i tvil om at LO sentralt enga-

sjerte seg i politiske spørsmål - og opp-fordret i sitt handlingsprogram fagfo-reninger til å gjøre det, og RolfGalgerud hadde selv sittet som lederi foreningen og vært pådriver i åengasjere foreningen politisk, somf.eks. mot USA i Vietnam, motmedlemsskap i EF, støtte til Chile,aksjoner mot innføring av moms o.l.Kjerna i saken var at de var forpolitikk, men en annen.

HalvårsmøtetDet var jo ikke slik at det nye styretvar innsatt av Gud i et embete for evigtid. Det satt ikke i en keiserlig gullstolsom forhindret det fra å bli kastet. Jegminner om at det hadde hatt kort tid påseg til å vise om det var dugandes ogundertegnede satt med argusøyne rettetmot seg som nyvalgt leder. Jeg blevalgt, etter forslag fra Kåre Sanden,men hvor en tredjedel av detilstedeværende medlemmene avholdtseg fra å stemme. Hva resultatet villebli på halvårsmøtet var det ingen gitt åsi på forhand. Situasjonen var spent.

Over halvparten av medlemmene iOslo møtte fram på halvårsmøtet.Klubben på Hansen & Bjørnerødvedtok en sterk fordømmelse av styret.Rolf Galgerud la fram et forslag tilvedtak som viste tommelen ned forstyrets virksomhet (sitert tidligere) ogsom i stor grad ville svinebinde styretsframtidige handlefrihet.

Styret skulle “avvise aksjoner somikke har sitt utgangspunkt eller har enmassiv oppslutning fra store deler avfagbevegelsen”, het det.

De som tipper at temperaturen var høypå møtet og gemyttene boblet, tipperrett. Møtet varte godt utover kvelden.

likner en partiorganisasjon, at en rekkeav de saker som trekkes fram, og måtende legges fram på, er egnet til åframelske uenigheter mellommedlemmene, og at de saker somkommer fra regjering eller LOforhåndsdømmes til alltid å stå imotsetning til våre interesser”. Detteførte dermed til, het det videre i inn-legget “at de faglige saker ikke får entilfredsstillende behandling, at storegrupper av medlemmer føler seg såprovosert at de faktisk oveveier åmelde seg ut, at samholdet og respektenfor foreningen minker blantmedlemmene - og dermed styrkenoverfor arbeidsgiverne, og at indirektesettes hele fagets framtid på spillgjennom en svekking av foreningen.”

Dette var ikke snaue påstander. Kriti-kerne hadde på sett og vis et gunstigutgangspunkt. Å forandre en forening,slik styret så det som sin oppgave ågjøre, samtidig som du er utsatt for envoldsom hets, er ikke en enkel match.Medlemmene vil ofte føle det som merbehagelig om foreningen er som alleandre. I tillegg er det jo faktisk sånn atde fleste er lært opp til ikke å bry segom politikk, heller ikke forenings-politikk. Kritikerne spillte bevisst pådette ønsket fra de mange i foreningensom hevdet at vi ikke skulle drivepolitikk, i tillegg til at de, som nevnt,aktivt brukte AKP som spøkelse idebatten.

Rolf Galgerud skrev videre at med etslikt utgangspunkt som medlemmenei AKP hadde “kunne spørsmålet om en-het bare bli enhet med seg selv - i kampmot alle andre enn de som godtarAKP’s linje”. Og i forslaget hanfremmet til vedtak på halvårsmøtet hetdet at “møtet vil peke på de negativesider av den form for solidaritetsarbeidvår fagforening har drevet. Ved stadigå slutte seg til aksjoner/streiker o.l.hvor AKP enten fra starten harinitiativet, eller som de har klart åklistre seg opp til ved sitt støttearbeid.Et støttearbeid som er lagt opp slik atall støtte til aksjonene/streikene ogsåmå oppfattes som støtte til AKP. Vedat vår forening aktiviserer seg i alleslike situasjoner, og bare i disse, festerdet falske og feilaktige bildet seg: atHeismontørenes Fagforening støtterAKP.”


Det endte uavklart, ingen avgjørelsefalt. Det blei vedtatt å innkalle til nytt,ekstraordinært, halvårsmøte en månedseinere.

Dette ekstraordinære halvårsmøtet bleført i samme “gemytlige” tone som påordinært halvårsmøte. Forslaget fraRolf Galgerud ble avvist med 30 mot22 stemmer. Det var ca. 80 medlemmertil stede.

Etter denne seansen avtok kritikkenmot styret sterkt. I tida som fulgte bleen rekke gode avtaler innført. Vi fikkny akkordliste som ga mer penger. Detble gjennomført kurser i hele landet forå skoleres i denne nye lista. Det ble inn-ført garantert minstelønn på flere avbedriftene, bilgodtgjørelsen ble kraftigbedret og servicelønna ble “hyggelig”.Videre ble alle de uorganiserteheismontører (det var faktisk en del avde, både på Mellby i Oslo og en rekkesteder rundt i landet) organisert. Og detble gjort et banebrytende arbeid i å av-dekke ulovlig heisarbeid. Pga. alt detteopparbeidet styret seg raskt en sterk til-lit blant medlemmene.

Den sterkeste kritikken mot styret pådenne tida, altså etter halvårsmøtet,gikk på dets forhold til NVE. Styrethadde, som skrevet tidligere, avdekketen rekke ulovlige montasjearbeider. Vikritiserte NVE for at de var forlemfeldige overfor slike ulovligheter.Denne kritikken overfor NVE skaptelitt turbulens. “Vi måtte være forsiktigemed slik kritikk. Det kunne sette faget

på spill”. Denne innvendingen, fra RolfGalgerud, falt ikke i god jord, og detble ikke store bølgene.

Men høsten 1978 blåste det opp pånytt. Det ble en kamp mellomforeningen på den ene sida ogforbundet og Rolf Galgerud på denandre. Medlemmene sto samlet og varikke delt i to fløyer, som i 1976.

Forholdet tilforbundetForholdet mellom foreningen og for-bundet var i utgangspunktet ikke detbeste etter streika i 1974. Den generellesituasjonen i fagbevegelsen satte ogsåsitt preg på dette forholdet. Det skullebli flere konflikter mellom oss og for-bundet framover. Denne første tar jegopp her fordi den på en måte markererslutten på den indre kampen i forenin-gen. De andre “disputene” vi har hatt

med forbundet tar jeg opp i en seinereartikkel.

Det var først og fremst på tre områdervi markerte stor uenighet med forbun-det. Det var om den tariffpolitiske linja,på fagbeskyttelsesspørsmålet og ispørsmålet om medlemsdemokratiet.

Medlemmene i LO, klubber og foren-inger krevde større innflytelse på deavgjørelser som ble tatt. Særlig tilspis-set dette seg ved tariffoppgjørene. LOgjennomførte såkalte samordna opp-gjør og avgjorde på den måten lønns-tilleggene på topplan. Når regjeringavedtok lønnsstopp i 1978 kom det ikkeet pip i protest fra LO. Men det var enAP-regjering som fattet vedtaket, så daså. Vårt eget forbund klarte ikke å gjøreannet enn å logre for regjeringaspolitikk. Når det gjaldt fagbeskyttelsenviste NVE svakheter. Det godkjentenoen dispensasjoner som det ikketrengte å gjøre, og det strammet ikketilstrekkelig inn overfor de som begikkulovligheter. Men det verste var vårteget forbunds passive holdning til slikesaker. Papirene ble liggende langt nedei dype skuffer. Konkrete saker ble ikkefulgt opp. Vi valgte våre egne veier,

og det ble et haraball på spørsmålet omå følge den såkalte tjenestevei.Forbundet var dessuten svært såforsiktige, for å si det pent, med å tråkkeNVE på tærne. Når det gjaldtdemokratiet kritiserte vi forbundet forå se på medlemmene som ei mjølkekuog ikke som en ressurs. Byråkratietsvulmet opp i forbundet med flere hel-tidsansatte og derpå økende kontingentframfor styrking av grunnplanet.

Forbundet tråkkerpå demokratietDet var på forbundets landsmøtet i1978 konflikten mellom oss ogforbundet toppet seg. Ved valg avrepresentanter i landsstyret visteforbundsledelsen hvor høyt deverdsatte demokratiet. Vedtektene sierat heismontørene og alle andredistrikter skal være representert i lands-styret. Foreningen vår hadde behandletdette på forhånd og gjort en enstemmiginnstilling på hvem dette skulle være.Men landsmøtet kunne ikke ta slikesmålige hensyn. Her skulle det velgesfolk som gikk i takt, sa forbundetsleder. Og valgets lodd falt på RolfGalgerud. Vedkommende var selv tilstede på landsmøtet i kraft avrepresentant i landsstyret fra forrigeperiode (1974). Han var aktivt med idebatten på landsmøtet med støtte tilforbundsledelsen. Det ene argumentetverre enn det andre ble brukt mot oss.Vi var udemokratiske selv og kunnederfor ikke regne med å bli behandletpå annen måte. Vi var fullstendigudugelige i ledelsen av foreningen. Detvar mange uorganiserte heismontører,fikk vi høre. Valgkomiteens formannkunne bl.a. “opplyse” at en heismontøri Trondheim hadde valgt å søke råd ien konkret sak hos elektrikernesforening framfor hos heismontørene,og i Tromsø var det også en heismontørsom ikke var organisert, hadde enannen delegat hørt. Opposisjonenskulle for all del ikke inn i landsstyret.

Saken ble ikke nådig mottatt i foren-ingen. Rolf Galgerud, som lot segvelge, ble sterkt kritisert og fikkadvarsel på et fullsatt medlemsmøte.Forbundet på sin side truet oss medeksklusjon hvis vi nektetvedkommende å stille pålandsstyremøtene. Foreningen valgteå ikke drive konfrontasjonen for langt.Vi overlot til vedkommende selv ågjøre som han hadde samvittighet til.Han ble sittende i landsstyret utperioden, fire år.

Denne hendelsen illustrerer noe av detstørste problemet i norsk fagbevegelse.Framfor å ta politiske uenigheter opptil debatt og utvikle diskusjoner for åoppnå framgang er det viktigere med100% lojalitet. Demokratiet settes utenskrupler til side for å holde på dennelojaliteten.

Begivenheten markerte punktum forden store striden i foreningen om hvil-ken linje som skulle følges i det fag-

lige arbeidet. Historia viser, etter minmening, at medlemmene valgte rett.


MYLLARGUTEN

Han står på gulvet, lyttende og bøyet,vendt innover og lutet mot seg selv -og krum av vellyst, vèk i vadmelstøyet.Nu hender det! det store som han ventet:en dråpe løsner i ham - dypt og vâkt,et drypp av lyd i ham som blir til elv,en røst som nynner i ham, fjernt og svakt -,så løfter han forsiktig instrumentet.Og det gjør ondt et sted. Men så med ettstår Guden hastig opp i ham og synger.

Og mannen stivner til, blir strak og rettog alt omkring ham gynger, gynger -,og noe snur seg i ham og foryngertil en bjerkeli av unge trær,til furumoer og til vann og sten,til vind og sommernatt og korn og jord,og mannen taper langsomt hvem han er.

Og langsomt blir han helt til stemmebåndog helt til fiolin og helt til hånd,mens Guden i Ham vokser og blir storog stemmer på og brenner under huden.Og så, helt uventet, blir to til èn!og denne ene, èneste, er Guden!!

Og nu kan Guden strekke seg og leog danse, springe, svinge seg i lystog synge om et land av bare sanger!Men mannekroppen krymper seg og lallerog hulker salig inn mot Gudens brysti deres felles paradis av klanger -,til Gude-favnen slipper, og han fallerog ligger lenge som et hugget tre.

Jens Bjørneboe er for mange forfatteren som eruløselig knyttet til rykter om et liv med alkohol og allverdens utskeielser. Sjøl la han heller ikke videreskjul på at forholdet hans til alkohol var spesielt, noevi kan se i diktet “Farvel - bror Alkohol”, som stodi Dagbladet året før han døde. Men det er ikkeBjørneboe sitt forhold til alkohol som gjorde ham tilen stor forfatter. I romaner som “Jonas”, “Før hanengaler” og trilogien om bestialitetens historie møter vien engasjert forfatter som kunne skrive spennendeom aktuelle problemstillinger. Bjørneboe stod iopposisjon til den gjengse holdninga i samfunnet i desakene han engasjerte seg i, og dette bidro nok endeltil ryktene omkring personen Bjørneboe. Han er nokmindre kjent som lyriker, selvom han skrev en rekkedikt gjennom forfatterskapet. I språket, for ikke å sisproget, var Bjørneboe like konservativ som han varradikal i meninger. Riksmålet lå han nok nærmest,men heller ikke her holdt han seg til “normalen”. Hangjorde om skrivemåten på ord hvis det var nødvendigog avviste enhver kritikk med at Shakespeare skrevnavnet sitt på 24 forskjellige måter. Endel av diktenetil Bjørneboe har Anne Grete Preus satt musikk til oggitt ut på en plate som heter “Fullmåne”. Bra musikktil bra tekster og en fin måte å bli kjent med diktenetil Bjørneboe. Bjørneboe hadde også et forhold tilmusikk, noe som dette utvalgte diktet viser:

Diktspalte

ved Per Arne Olaussen


10 heisene, som går over 17 etasjer,skal utføres i løpet av ett år medbyggestart våren 1992. Det er altsånok arbeid i bransjen i Drammen - påtross av at det der som ellers i landetikke er mye nybygg. Det er ingengrunn til å tvile på at Reber vil bli nødttil å hente hjelp fra sine andreavdelinger i landet.

I 1976 ble alle heismontøreneorganisert, og i 1982 ble avdelingDrammen i HeismontørenesFagforening stiftet. I år er det HenrikWergeland fra Kone som er formanni avdelingen, og i styret sitter ogsåArnfinn Ustad og Jan Erik Berge,begge fra Reber.

Avdelingen har godt besøk påmedlemsmøter, som holdes omtrentannenhver måned. En av sakene somhar skapt debatt er HMFs organisa-sjonsstruktur, særlig stemmerett påårsmøtet i HMF. Wergeland har blantannet skrevet et innlegg i Heis-montøren om dette. Dette har da ogsåført til at drammenserne blir innkalt tilmedlemsmøter i Oslo. Avdelingen harkontor i Folkets Hus, som deles mednoen andre foreninger, mensmedlemsmøtene holdes i RødeKors-huset.

Avdelingen har også vært aktiv ikampen for sikre heiser. Etter atDrammen Kommune i mange år haddebrukt en privatkonsulent, Finn Strøm,som heiskontrollør er kommunen fra

Heismontørenes Fagforening avdelingDrammen teller 20 mann. Reber har 9montører, Kone 6 montører og 1hjelper, mens Thyssen har en montørog en hjelper. Stahl har nå bare enmontør ansatt på Hønefoss, etter at enhjelper ble oppsagt i år. For tiden erdet ingen lærlinger i Drammen.

Avdelingen er stor i utstrekning;montørene har oppdrag fra Aurland(Sogn) i vest til Bærum i øst, fraValdres i nord til Notodden i sør.Allikevel er det mest arbeid iDrammensdistriktet, og antall reise-dager ligger et sted rundt 10% ivanlige år. De største kundene erDrammen og Lier kommune. Det ermye å gjøre på service, Reber har 4mann fast på service, mens Kone harserviceoppdrag til ca. 2 mann. Rebervar først ute med avdeling i Drammenfra 1960, mens Kone eta-blerte seg i1977, Stahl i 1979 (på Hønefoss) ogThyssen kom med i 1986.

Den store boligbygginga foregikk iårene 1971-75 og siden kombyggeboomen i 1985-88. Det storespørsmålet det siste halve året har værthvilket firma som ville fåmoderniseringen av Drammensykehus.

Reber fikk oppdraget, som er stipulerttil opp mot 10 årsverk. Arbeidet på de

januar 1990 tilsluttet NorskHeiskontroll (NHK), mye takket væreguttas innsats. I over ett år ble firmaetFinn Strøm boikottet ved overleveringav nyanlegg. Dette ingeniørfirmaet,som driver kon-sulenttjenester forelektro og heis, ble dannet av FinnStrøm, som tidligere har vært ansatthos Wisbech. Men til kontrollarbeidetpå heis ble det benyttet teknikere ogingeniører uten tilfredsstillendeopplæring og kvalifikasjoner i dennesammenheng. Drammen og Buskerudkontrolleres fra i år av Knut Østmo,tidligere an-satt ved Reber Drammen.

Translyft og flere andre firma har ogsåforsøkt å montere/operere ulovlig iområdet, men etter aksjoner er dennevirksomheten forsøkt slått tilbake. I1985-86 var avdelingen svært aktiv iforbindelse med slike anlegg på CC,Protan Fagertun pluss en Sanne-heispå Åssiden og en i Holmestrand.Samtlige av disse anleggene er nårevet og ny forskriftsmessig heis er sattinn, eller de er ombygd/ underombygning. I 1987 ble det solgt treTranslyft-heiser i Drammensområdetvia agentur ved DrammenTruckservice. Disse heisene ble førstoppdaget i 1989/90. Disse heisene ermeldt til NHK og er midlertidigavstengt.

VN

DrammenDrammen


20 spørsmål

1. Hvem er dette ?2. Hvor gammel er den eldste lovsamling ?3. Hvem har fått flest dommer ?4. Hva betyr det greske ordet hydro ?5. Hvor lå det eldste universitet ?6. Når fikk Norge sitt første universitet ?7. Hva er en my (µ) ?8. Hva var de høyeste byggverk inntil middelalderen ?9. Hvor høyt er Empire State Building ?10. Når demonstrerte Elisha Graves Otis fangapparatet forførste gang i New York ?11. Er pinnsvinet et pattedyr ?12. Hvilket romskip passerte Saturn i 1980 ?13. Hvilket land stammer flyet “Fokker Friendship” fra ?14. Hva heter releet som trekker dersom både sikkerhet ogdørkontakter er hele på Kones relekjedeheiser ?15. Og tilsvarende på Stahls heiser ?16. Hva heter Norges minste fugleart ?17. Hvilken hovedfunksjon har milten ?18. Hvilken sørlandsby var lenge Norges største sjøfartsby ?19. Hvor mange transistorer er det i en Motorola 68040-prosessor ?20. Når var Kåre Sanden formann i HeismontørenesFagforening ?

1. Nils J. Sætre, direktør på Stahl.2. Ca. 4.000 år, fra dynastiet Ur i det nåværende Irak.3. Tommy Johns (Australia); han fikk nesten 3.000 dommerfor drukkenskap.4. Vann5. I Fez i Marokko ble det opprette et universitet ca. år3.500 før Kristus.6. I 1811 i Oslo.7. Bokstav i det greske alfabet, forkortelse for mikro.8. Pyramidene i Egypt.9. 381 meter.10. I 1850.11. Ja.12. Voyager 1.13. Nederland.14. 444.15. T (for TÜR, tysk ord, betyr dør)16. Den produserer hvite blodlegemer.18. Arendal.19. 1,4 millioner.20. Fra 1/1 1976 til årsmøtet 1976.

Svar:

Poengskala:1-5 .... Du er ikke særlig kunnskapsrik. Ta lærlingeskolen på nytt.6-8 .... Du kan ihvertfall noe.9-11 .. Omtrent midt på treet. Øv litt mer.12-15 Slett ikke dårlig.16-19 Meget bra.20 ..... Du er kunnskapsrik !

Lærlingeside


KLUBBLEDEREFirma Avdeling ___________ Navn _______________________ Adresse __________________________ Tel privat/personsøker

Access Hamar _____________ Erik Kristiansen ______________ St. Olavsgt. 62, 2300 Hamar _________ 065 24199

Ameco Oslo ______________ Ole Snarud __________________ Brinken 101, 2050 Jessheim _________ 06 972594 / 096 67909

Hansen & Bjørnerød

Oslo ______________ Per Høgberg _________________ Erlendsv. 7, 0669 Oslo ______________

Kone Oslo ______________ Bjørn Magnus Eggen __________ Vestbyvn. 64A, 1914 Enebakk _______ 09 924664/ 096 37068

Melbye Oslo ______________ Kjell S. Deglum ______________ Nesv. 33, 2080 Eidsvoll _____________ 06 964332

Nor Oslo ______________ Dagfinn Damm _______________ Rødovre vei 20B, 1472 Fjellhamar ____ 02 972339

Oslo Heisbedrift

Oslo ______________ Kjell Harald Hellerud _________ Jacobine Ryesv. 6, 0987 Oslo ________ 02 107085/ 096 79062

Reber Hovedtillitsmann ____ Rune Larsen _________________ Helsetlia 23, 1353 Bærums Verk _____ 02 511452/ 096 22088

Sanne Oslo ______________ Arild Schøne ________________ Selmersgt. 16, 3000 Drammen _______ 03 837809

Ålesund ___________ Roger Taylor ________________ Korsvika 35, 6006 Ålesund __________ 071 26744

Stahl Oslo ______________ Odd M. Pedersen _____________ Prost Petersensv. 7, 2020 Skedsmokorset06 879491

Bergen ____________ Tommy Thomassen ___________ Barlivn. 38, 5033 Fyllingsdalen ______ 05 161963

Storm Oslo ______________ Frank Bratten ________________ Trondheimsv. 51B,0560 Oslo ________ 02 674569

Thyssen Oslo ______________ Atle Skaug __________________ Stikkvn. 6A, 0967 Oslo _____________ 02 760354/ 096 98011

Uni Oslo ______________ Erik Herseth _________________ Slattum Terasse 43D, 1480 Slattum ____________ 02 779546/

096 47214

TELEFON OG ADRESSELISTE OVER

HEISFIRMA

Access______ Hovedkontor ________ Postboks 424, 2301 Hamar ______________________________ 065 30144

_____________ Oslo ________ Hvamsvingen 10, 2013 Skjetten _____________________________ 06 841630

Ameco _____ Hovedkontor ________ Postboks 160, 2301 Hamar ______________________________ 065 33000

_____________ Oslo ________ Prof. Birkelandsv. 24 C, 1081 Oslo _______________________ 02 320688

Erling Storm _____________________ Postboks 6283, Etterstad, 0603 Oslo ______________________ 02 644430

Hansen&Bjørnerød _______________ Akersgt. 65, 0180 Oslo _________________________________ 02 205906

HK-Service ______________________ Salhusvn. 259, Salhus __________________________________ 05 190340

Kone ______ Hovedkontor ________ Postboks 57, Korsvoll, 0808 Oslo ________________________ 02 233188

Melbye _________________________ Haslevangen 45c, 0580 Oslo_____________________________ 02 641164

NorHeis ________________________ Ole Deviksvei 4, 0666 Oslo _____________________________ 02 713960

Oslo Heisbedrift __________________ Postboks 61, Abilsø, 1105 Oslo __________________________ 02 740625

Reber ______ Hovedkontor ________ Postboks 126, 4701 Vennesla ____________________________ 042 55311

_____________ Oslo ________ Ringnesvn. 19, 0978 Oslo _______________________________ 02 103505

Sanne ______ Hovedkontor ________ Bullsgt.12, 6000 Ålesund _______________________________ 071 25465

_____________ Oslo ________ Høybråtenvn. 40, 1086 Oslo _____________________________ 02 211849

Scan Heis _______________________ Gyldenprisvn. 16, 5037 Solheimsvik ______________________ 05 343220

Stahl ______ Hovedkontor ________ Postboks 280, 5051Nesttun ______________________________ 05 102425

_____________ Oslo ________ Maridalsvn. 271, 0872 Oslo _____________________________ 02 238210

Thyssen _____ Hovedkontor ________ Postboks 32, Risløkka, 0516 Oslo ________________________ 02 650290

Retur:.HeismontørenesfagforeningStorgt. 380182 Oslo 1

C

Documents

HEISMONTØREN...Heismontøren nr. 2 - 1991 Side 2 HLF har i samme brevet også avslått å støtte vårt krav om rullerende permitteringer istedenfor oppsigelser. Denne holdningen