Digitaliseringsstrategi for Helse – sosial og omsorgstjenestene

2015–2018 HSO i Drammen kommune

2

Sammendrag

Norske kommuner står ovenfor en demografisk utvikling, blant annet blir det flere eldre i befolkningen. Med bakgrunn i denne utviklingen og ulike nye reformer, får kommunene en økende por-tefølje av oppgaver. Dette fordrer å tenke nytt, finne nye løsninger og å få nye løsninger nyttiggjort. Med bakgrunn i dette er denne digitaliseringsstrategien og tilhørende handlingsplan for Helse-, sosial og omsorgstjenestene er utarbeidet.

Strategien konkretiserer hva som menes med velferdsteknologi, hvorfor slik teknologi bør tas i bruk og den gir et bilde av status og fokusområder. Handlingsplanen tar opp i seg disse fokusom-rådene og sier noe om mål, strategier og tiltak.

3

Innhold

Sammendrag ………………………………………………………………………… 2

Innledning …………………………………………………………………………… 4

Hva er velferdsteknologi? …………………………………………………………… 4

Hvorfor velferdsteknologi? …………………………………………………………… 5

Status digitalisering og velferdsteknologi i Helse – sosial og omsorgstjenestene … 5

Fokusområder ……………………………………………………………………… 6

Digitaliseringsstrategi for Helse – sosial og omsorgstjenestene har følgende fokusområder: ……………………… 6

1. Informasjon, opplæring og holdningsendring ………………………………… 7

2. Infrastruktur, drift og arbeidsprosesser…………………………………………… 8

3. Teknologi som virkemiddel ……………………………………………………… 9

4. Arbeidsformer og tjenestedesign …………………………………………………10

5. Kunnskapsutvikling og nye løsninger ……………………………………………11

Innledning

Ved å integrere IT løsninger og velferdsteknologi i hel-se, sosial og omsorgstjenestene kan vi gjøre det mulig å gi tjenester til flere og sørge for tjenester med høy kvalitet i en fremtid med knapphet på helsepersonell. Det kan også danne grunnlag for nye og mer fleksible tjenester som møter innbyggernes behov for individuell tilpasning.

Digitaliseringsstrategi for Helse – sosial og omsorgstje-nestene bygger på Digitaliseringsstrategi for Drammen kommune som har fokus på hvordan IT kan forenkle tilgangen til informasjon og tjenester og dermed bidra til at vi jobber smartere. Formålet med velferdsteknolo-gi er at den tas i bruk for å understøtte gode og trygge tjenester.

Bystrategien frem mot 2036 sier at Drammen skal være en foregangskommune innen velferdsteknologi. Det er vedtatt i budsjett- og økonomiplan 2014–2017 og 2015–2018 en satsning på og investering i velferds-teknologi, med målsetning om at velferdsteknologi skal være et integrert virkemiddel i tjenesten.

Velferdsteknologi skal understøtte oppgaver og proses-ser som brukere, pårørende og medarbeidere har nytte av. Vellykket implementering er ikke er et spørsmål om teknologiske løsninger alene, men i stor grad hvordan tjenesten innrettes for å nyttiggjøre seg teknologien.

Hva er velferdsteknologi?

Bruk av velferdsteknologi fører til økt selvstendighet og mestring og kan forebygge behov for mer omfattende tjenester. Velferdsteknologi er spesielt rettet mot perso-ner med ulike kroniske sykdommer eller funksjonsned-settelser. Velferdsteknologi kan fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.

Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier ut fra hvilke brukerbehov teknologien skal møte.1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi. Teknologi som

skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen.

2. Kompensasjons- og velværeteknologi. Teknologi som kompenserer for funksjonssvikt og teknologi som gjør hverdagslivet mer trygt, sikrere og mer komfortabelt – f.eks. styring av lys og varme.

3. Teknologi for sosial kontakt. Teknologi som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, f.eks. videokommunikasjon.

4. Teknologi for behandling og pleie. Teknologi som bidrar til at mennesker mestrer egen helse, f.eks. ved kronisk lidelse. Automatisk måling av blods-ukker, blodtrykk er eksempler på slike tekniske hjelpemidler.

Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferds teknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å for-bedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tje-nestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i man-ge tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon

(NOU 2011-11: Innovasjon i omsorg)

4

Hvorfor velferdsteknologi?

Samveis er Helsedirektoratets logo og paraply for alle aktiviteter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Dagens tjenesteinnretning og omfang innen helse – og omsorgstjenestene beskrives blant annet i NOU 2011-11 Innovasjon i omsorg som ikke bærekraftig med tan-ke på økonomi og tilgang på arbeidskraft. Utvikling av velferdsteknologiske løsninger må også ses i sammen-heng med all annen utvikling av teknologi og løsnin-ger innen alle bransjer og tjenester. Det som vil være sentralt innen Helse-, sosial og omsorgstjenester er å utvikle og ta i bruk teknologi som svarer til behovene. Behovene må ses i sammenheng med:

• Nasjonale reformer setter krav til fremtidens tjenester

• Endringer i alderssammensetning i samfunnet

• Nye yngre brukergrupper med andre behov og preferanser

Disse behovene kan løses ved effektiv utnyttelse av de samlede ressursene og gjennom nyskaping. Velferds-teknologi sees på som et av flere virkemiddel i denne sammenhengen.

Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av fore-stillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.

Kåre Hagen, NOU 2011-11: Innovasjon i omsorg

Status digitalisering og velferdsteknologi i Helse – sosial og omsorgstjenestene

Drammen kommune deltar som en av 34 ressurskom-muner i Nasjonalt program for utvikling og implemen-tering av velferdsteknologi. Programmet er kalt Samveis og er i regi av Helsedirektoratet.

Bakgrunnen for Drammen kommunes deltakelse er at HSO siden 2009 har deltatt i flere prosjekter knyttet til bruk av velferdsteknologi og har vært aktive i utprøving av nye løsninger.

Forutsetning for kommunens involvering i prosjektene er at velferdsteknologi skal oppleves som nyttig for bruker, pårørende og ansatte.

Digitalisering i HSO innebærer satsing på infrastruktur, velferdsteknologi, e-læring, styringsinformasjon og kommunikasjonsverktøy. Utviklingsenheten Skap gode dager har ansvar for å definere løp for implemente-ring og organisering av prosjekter, gevinstrealisering, kompe tansebehov og rutiner.

Utprøving, utvikling og anskaffelser av velferdsteknologi koordineres fra Skap gode dager.

Eksempler på hvem HSO samarbeider med om velferdsteknologi:

SINTEF, Arena Helseinnovasjon, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Lyse og EB, Safecall, D-IKT, Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Helsedirektoratet, KS, KS KommIT, Universitetet i Agder, Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, Senter for omsorgs-forskning, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Husbanken, NAV Hjelpemiddelsentral, Vestregionen, andre kommuner

5

6

Fokusområder

Fokusområdene i digitaliseringsstrategi for Helse – so-sial og omsorgstjenestene er basert på nasjonale og lokale føringer. Til hvert område er det knyttet mål, stra-tegier og tiltak.

Digitaliseringsstrategi for Helse – sosial og omsorgstjenestene har følgende fokusområder:

1. Informasjon, opplæring og holdningsendring 2. Infrastruktur, drift og arbeidsprosesser3. Teknologi som virkemiddel4. Arbeidsformer og tjenestedesign5. Kunnskapsutvikling og nye løsninger

7

1. Informasjon, opplæring og holdningsendring

Velferdsteknologi er etter hvert et kjent begrep, men mange trenger mer kunnskap om muligheter, produk-ter og løsninger som kan tas i bruk. Det er stor bred-de i begrepet velferdsteknologi. Det kan dekke alt fra enkle produkter som brukeren selv kan anskaffe, via smarthusteknologi til avanserte tekniske hjelpemidler som kommuniserer med omverdenen. Stortingsmelding 29 (2012-2013), Morgendagens omsorg, slår fast at kommunene har et ansvar for å drive informasjons-arbeid for innbyggerne. Dette gjelder rådgivning om

tilgjengelig teknologi for privatmarkedet, tilskudd – og søknadsordninger via andre aktører som eksempelvis Husbanken og NAV hjelpemiddelsentral og velferdstek-nologi som kan leveres som hjelpemiddel eller del av en kommunal tjeneste. Drammen kommunes Temaplan for helse, sosial og omsorg sier også at det skal gis informasjon om ordninger for boligtilpasning og tilret-telegging for etablering av ny teknologi i eget hjem.

Mål Strategi Tiltak

Innbyggere og medarbeidere i Drammen kommune benytter digi-tale løsninger og velferdsteknologi for å fremme trygghet, mestring og aktivitet

Kompetentgjøre innbyggere, sam-arbeidspartnere og medarbeidere

• Løpende oppdatert oversikt over tilgjengelig teknologi

• Formidle mulighetene som ligger i velferdsteknologi

• Etablere arenaer for demonstra-sjon og utprøving, både et fast sted og i ordinær virksomhet

• Gi opplæring som trygger brukerne og medarbeidere i å bruke teknologi

• Ta i bruk nye og digitale læringsformer

• Dele og reflektere over bruker – og medarbeidererfaringer

8

2. Infrastruktur, drift og arbeidsprosesser

Ved innføring av velferdsteknologi vil behovet for sikker drift øke. Det er nødvendig å vite at teknologien virker til enhver tid og at alarmer og kommunikasjon ivare-tas på en sikker måte. Dette krever døgnkontinuerlig overvåking og oppfølging. Sikker drift innebærer også at det foreligger system for brukerstøtte og beredskap, og at personvern ivaretas. Ved innføring av teknologi stilles det også krav til ny kompetanse i helse – og om-sorgstjenestene og et tettere samarbeid mellom teknisk personell og helsepersonell.

Infrastruktur er en sentral faktor i skalering av velferd-steknologi. Med infrastruktur menes i denne sammen-hengen den tekniske infrastrukturen som fiberlinjer, net-tilgang og oppbygging av systemer. Mange løsninger skal kunne kommunisere med omverdenen enten via varsel, tale eller bildeoverføring. Det stilles også krav til at denne kommunikasjonen i stor grad må være sikker.

Mål Strategi Tiltak

Infrastruktur ligger til rette for im-plementering av velferdsteknologi

Effektive digitale løsninger som setter innbyggerne i stand til å kom-me i kontakt med helse, sosial og omsorgstjenesten

Drammen kommune anvender tekno logi som er brukervennlig, sikker og effektiv

Velferdsteknologi og digitale ar-beidsverktøy understøtter arbeids-prosesser, øker kvalitet i tjenesten og frigjør tid til brukerkontakt

Internettilgang til alle

Digitalt innbyggerkontakt og gode selvbetjeningsløsninger

Velferdsteknologi som tas i bruk i stor skala skal være utprøvd og driftssikker Etablere systemer og løsninger sørger for at medarbeidere har rett informasjon til rett tid (beslutnings-støtte, kvalitet og effektivitet)

• Utbygging av trådløse nett til alle tjenestesteder

• Kartlegging av internettdekning hos innbyggerne og dialog med leverandører av internett og mobilnett

• Delta aktivt i sentral gjennomfø-ring av Rett på Nett og SvarUT

• Utføre risikovurderinger av ulike teknologiske løsninger

• Rutiner for dokumentasjon, beredskap og oppfølging

• Utbredelse av hensiktsmessige digitale arbeidsverktøyr

9

3. Teknologi som virkemiddel

De fleste ønsker å bo hjemme og være selvstendige i eget liv. En måte å møte dette behovet på er å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. En forutsetning er at teknologien oppleves som nyttig og trygg.

Helse direktoratet skriver i Fagrapport om implementering av velferdsteknologi at et av områdene kommunene har et særskilt ansvar for er en tilbyderrolle av behovsprøvde tjenester der velferdsteknologi inngår.

Mål Strategi Tiltak

Innbyggerne i Drammen kommune opplever at velferdsteknologi bidrar til selvstendighet i eget liv der de bor

Start smått skaler raskt

Forbedret tilgang på hjelpemidler

Rett teknologi til rett person

• Velferdsteknologi prøves ut i småskala, med utvidelse av løsninger som gir gevinster f or brukerne og tjenesten

• Bidra til økt informasjon om og tilgjengelighet på tekniske hjelpemidler

• Kartleggingsverktøy for å avdekke brukernes individuelle behov

• Samarbeid med NAV Hjelpe-middelsentral og leverandører for tilpasset teknologi til den enkelte

10

4. Arbeidsformer og tjenestedesign

Innføring av velferdsteknologi bør skje parallelt med endringer i organisering og innretning av tjenestene. For å hente ut gevinster av velferdsteknologi bør det også foretas endringer i hvordan tjenestene arbeider og leverer tjenester. Helsedirektoratet anbefaler (2014) at alle norske kommuner kommer i gang med planleg-gingen av overgang fra analoge til digitale trygghetsa-larmer. Det legges vekt på at denne overgangen bør være ferdigstilt innen utgangen av 2018. Bakgrunnen er nedbyggingen av det analoge telenettet. Ved over-gang til digitale løsninger anbefaler Helsedirektoratet at kommunene ivaretar hele kommunikasjonskjeden rundt trygghetsalarmer. Det pekes også på mulighetene som åpner seg for å ta i bruk andre teknologiske løs-ninger som kan sende varsel til tjenesten. Helsedirekto-ratet har varslet at de i løpet av 2015 vil komme med anbefalinger til hvordan kommunene bør organisere

alarmmottak fra digitale trygghetsalarmer og velferds-teknologi. Det foregår arbeid på nasjonalt nivå med å ta frem anbefalinger til standarder og IT-arkitektur. En av disse er at Norge skal benytte Continua som ram-meverk for arkitektur og standarder til datautveksling mellom velferdsteknologiske løsninger og nasjonale IT-komponenter. For å hjelpe kommuner og næringsliv med tilpasning til anbefalingen opprettes Continua Ser-vice Center Norway i 2015.

«Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologi-en bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering»

Dorthe Kusk, Region Syd-Danmark (2010)

Mål Strategi Tiltak

Tydelig og uttalt organisering av arbeidet knyttet til digitalisering og velferdsteknologi

Velferdsteknologi er implementert som en del av tjenesten

Overgang fra analoge trygghetsa-larmer til digitale trygghetstjenester er gjennomført

Trygg bruk av teknologi for innbyg-gerne gjennom døgnkontinuerlig oppfølging av teknologiske løsnin-ger

Alle løsninger som skaleres er av-klart i forhold til: • Gevinstrealisering• Finansiering • Anskaffelsesprosess • Arbeidsformer• Tjenestedesign

Løsninger i tråd med gjeldende na-sjonale anbefalinger og standarder

Etablere system for håndtering av varsler og overvåking av teknologi

Tydeliggjøre myndighet og ansvar fra overordnet nivå og ut i organi-sasjonen

• Politisk avklaring på valg av løsninger og finansiering av drift

• Ta i bruk verktøy for gevinst-realisering

• Gjennomføre innovative anskaff-elser

• Tildeling og evaluering av teknologiske løsninger som del av tjenesteforløp

• Det settes ned prosjekt med formål å etablere digitale trygghetstjenester

• Utrede mottakssenter for Drammensområdet

11

Mål Strategi Tiltak

Kunnskap styrker aktørene i tjenesten og bidrar til næringslivs-utvikling

Helse, sosial – og omsorgstjenesten aktiverer og nyttiggjør seg av kunnskap

Drammen kommune skal støtte opp om forskning og utvikling knyttet til digitalisering, velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon

HSO er oppdatert på utvikling innen digitalisering og velferdstek-nologi og sikrer læringsutbytte

Videreføre og videreutvikle samar-beid med etablerte og nye partnere

Trippel helix, flerpartssamarbeid med utdanningsinstitusjoner, forsknings – og kompetansemiljøer og lokalt næringsliv

Delta i prosjekter for å utvikle gode løsninger og tjenester

Følgeforskning i utvalgte utprøvin-ger og prosjekter

Aktivt oppsøke foregangsmiljøer nasjonalt og internasjonal

5. Kunnskapsutvikling og nye løsninger

Det er behov for kunnskap om hva som fremmer og hemmer bruk av velferdsteknologi, og hva som opple-ves nyttig både for brukere, pårørende, medarbeidere

og kommunens ledelse. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi legger vekt på at kommunene skal ta ansvar for en pådriverrolle i utviklingsarbeid.

Skap gode dagerAdresse: Wergelandsgate 13, 3019 Drammen

E-post: skapgodedager@drmk.noTelefon: 415 88 170