Programevalueringav

Erfaringsbasert masterprogram ihelseadministrasj on

Høst 2003 - Våren 2008

Institutt for helseledelse og helseøkonomiDet medisinske fakultet,Universitetet i Oslo

0

Forord .......................................................................................................................................................... 2Studieprogrammets historikk ...................................................................................................................... 3Oppbygning og struktur .................................................. I 3Mål for EMA og for de enkelte emnene......................................................................................................4

Overordnet mål for EMA, beskrevet i programplanen ............................................................................ 4Mål for de enkelte emner.........................................................................................................................4Målet for De valgfrie emnene (redusert fra 10 til 5 stp) ......................................................................... 5

Vurdering ...............................................:............................................................................................. 5Undervisnings- og vurderingsformer .......................................................................................................... 6

Undervisningsformene ............................................................................................................................ 6Vurdering ............................................................................................................................................. 6

Vurderingsformer, evaluering av studentene .......................................................................................... 6Vurdering ............................................................................................................................................. 7

Undervisningsfasiliteter ............................................................................................................................... 7Lokalene ..................................:............................................................................................................... 7

Vurdering............................................................................................................................................. 8Lærerressurser ......................................................................................................................................... 8

Vurdering ............................................................................................................................................. 8Administrative ressurser .......................................................................................................................... 8

Vurdering ............................................................................................................................................. 8Universell utforming og tilrettelegging for funksjonshemmede studenter .............................................9

:Vurdering.............................................................................................................................. 9Internasjonalisering .......................................... .............................................. ..................................... 9

Vurdering ............................................................................................................................................. 9Læringsmiljø og programtilhørighet ........................................................................................................... 9

Vurdering ............................................................................................................................................. 9Søkerne ........................................................................................................................................................ 9

Vurdering ...........................................................................................................................................10Gjennomstrømning og karakterfordeling ..................................................................................................10

Vurdering ...........................................................................................................................................11Endringer av EMA, basert på erfaringer og evalueringer .........................................................................11

Vurdering ...........................................................................................................................................12Spørreundersøkelse blant tidligere studenter ved EMA ............................................................................13

Utvikling over tid :...........................................................................................................................15Fritekstkommentarer .........................................................................................................................15Konklusjon og vurdering ........... ........................................................................................................15

Hva er det viktig å fokusere på i framtiden ......................SWOT-analyse av EMA våren 2009 .....................................................................................................16

Studentenes kvalitet og rammevilkår ................................................................................................16Ressurssituasjonen for masterprogrammet ........................................................................................16Endringer i studieprogrammets innhold og organisering ..................................................................17

Sammenfattende begrunnelse for programmets videreføring ...................................................................17Vedlegg 1: Programplan ved opprettelse av EMA 2003 ...........................................................................18Vedlegg 2: Oversikt over masteroppgaver opptak fra 2003 -2007 ........................................................... 21

1

Forord

Det er nå over fem år siden det første kullet ble tatt opp til det erfaringsbaserte masterprogrammet ihelseadministrasjon. Denne egenevalueringen presenterer erfaringer fra denne perioden og gir en samletframstilling av evalueringer som har blitt foretatt. Hensikten er å gi en framstilling av svakheter ogstyrker ved programmet, peke på forhold som har blitt utbedret, samt å gi begrunnelsene for disseendringene. Evalueringen summeres opp i en SWOT-analyse. Deretter gjøres det en vurdering avprogrammets utfordringer og framtid med konklusjon om hvorvidt studieprogrammet bør fortsette.

Evalueringen baserer seg på tall fra studentdatabasen, karakterstatistikk, midtveisevalueringer ogsluttevalueringer samt samtaler med programledere og studiekonsulent. Det er også gjort enspørreundersøkelse til tidligere studenter (jan. 2009). Det er tatt utgangspunkt i malen for periodisk

programrapport.

I perioden fra 2003 til dd. har det vært tre forskjellige programledere; professor Terje P Hagen, professorOle Berg og fra 2008 Olaf Aasland. Derfor har instituttlederen tatt på seg hovedansvar for å skrive

evalueringen.

Oslo, Febr. 2009

Grete BottenInstituttleder

2

Studieprogrammets historikkHøsten 2003 erstattet Det erfaringsbaserte masterprogrammet i helseadministrasjon (EMA) det tidligereKandidatstudium i helseadministrasjon (etablert i 1986). Begrunnelsen var ny struktur i høyereutdanning. De vesentligste endringene besto i at alle kurs ble omgjort til emner med spesifisertestudiepoeng, og det ble krav om en 30 stp masteroppgave for å oppnå en mastergrad. Strukturen oghovedelementene i kandidatstudiet ble beholdt.

Formålet med både kandidatstudiet og det nye EMA-programmet er å utdanne ledere for helsesektoren.Programmet gir en bred kunnskapsplattform i ledelsesfag og i økonomiske fag, samtidig somhelsesektorens særpreg vektlegges, dvs. dens normative og faglige forankring og kultur,institusjonshistorie, juridiske rammebetingelser. Drivkrefter i utviklingen av det medisinske tilbudet ogav behov og etterspørsel etter helsetjenester blir også vektlagt.

Programmet er satt sammen for å gi studentene den kunnskapsbasen en leder og saksbehandler ihelsesektoren trenger, samt for å kunne spesialisere seg ytterligere ved å skrive en masteroppgave ihelseledelse og helseøkonomi.

Oppbygning og strukturLedelse (inklusive ledelsespsykologi), helseøkonomi (inklusivt bedriftsøkonomi), helsepolitikk/policyog medisinsk planlegging og evaluering utgjør grunnpilarene i programmet. I tillegg er det undervisningi helserett og metode (både kvantitativ og kvalitativ).

Undervisningen starter i midten av august med daglig undervisning fra kl 9.00-15.00. Denne intensiveundervisingen varer til slutten av november. Etter det er det satt av tid til hjemmeeksamen.

Det meste av den formelle undervisningen skjer i dette første semesteret. I emnet samfunnsmedisininnleveres eksamensbesvarelsene i vårsemesteret med registrering i det semesteret. For metode ogledelsespsykologi er undervisningen delt mellom høst- og vårsemester med eksamen i vårsemesteret. Itillegg må studentene bestå eksamen i to valgfrie emner (a 5 stp) som tilbys i vårsemesteret. Tabell 1 viseroppbyggingen av programmet.

Tabell 1: Oversikt over oppbygging av EMA (etter 2004)

3. semester HADM4501 - Masteroppgave i helseadministrasjon

HADM4001 -2. semester

HADM4401 -Samfunnsmedisin

HADM4102 -Ledelsespsykologi

Metode ogstatistikk

Valgfrittemne

Valgfrittemne

HADM4101 -k HADM4301 -

semester1 HADM4201 - Helseø onomi og helsepolitikk. Ledelse Helserett

10 studiepoeng 10 studiepoeng 110 studiepoeng

3

Mål for EMA og for de enkelte emnene,

Det erfaringsbasene masterprogram i helseadministrasjon (EMA) skal formidle og utvikle kunnskap omog forståelse for ledelse av helsetjenesten. Målgruppen er leger, annet helsepersonell og andreinteresserte som ønsker å lære mer om ledelse av helsetjenester og som sikter mot en lederstilling ihelsetjenesten.

Studiet er tverrfaglig og trekker veksler på mange disipliner: statsvitenskap, samfunns- ogbedriftsøkonomi, psykologi, medisin, statistikk, sosiologi og jus. Studiet er intensivt med variertearbeidsformer: forelesninger, gruppeprosesser og rollespill, seminarer og presentasjoner, foredrag frasentralt plasserte aktører i helsevesenet og ekskursjoner til inn- og utland.

Studentene har ulik faglig bakgrunn og til dels lang erfaring fra forskjellige institusjoner og nivåer inorsk helsevesen; fra utkantkommuner til regionsykehus, fra offentlig forvaltning til farmasøytiskindustri. Studentenes varierte bakgrunn skaper et dynamisk kunnskapsmiljø. Det legges vekt på å giundervisningen en sosial ramme med nær kontakt mellom studenter og mellom lærere og studenter.

Overordnet mål for EMA , beskrevet i programplanen"Gjennom studiet skal studentene få kunnskap om ledelse samt motivasjon og ferdigheter til ledelse ihelsesektoren. Ut fra denne målsetningen søker studiet å gi bedre forutsetninger for å:

• forstå grunnlaget for endringer i befolkningens bruk av helsetjenester• forstå og analysere utviklingen av helsesektoren og dens Tevilkår• vurdere kvalitet og effektivitet i helsesektoren• forstå betydningen av hensiktsmessig-ressursbruk og teknikker for å oppnå dette• lede utviklings- og omstillingsprosesser i helsetjenesten• selv kunne gjøre undersøkelser og kartlegginger av for eksempel organisatoriske forhold,

kvalitet, behov og etterspørsel og ressursbruk i helsetjenesten"

Mål for de enkelte emnerMålet for Ledelse og organisasjon (10 stp)"Studentene skal gjennom dette emnet få kunnskap om ledelse av helsevesenet som helhet og om ledelseav institusjoner og deler av institusjoner. De skal også utvikle forståelse for hvordan kunnskapene kanomsettes til praksis".Mer informasjon om emnet finnes på : http://www.uio.no/studier/emner/medisin/helseadni/HADM4101/

Målet for Samfunnsmedisin (5 stp , senere utvidet til 10 stp)"Studentene skal gjennom emnet tilegne seg innsikt i det faglige grunnlaget for planlegging avhelsetjenester samt evaluering og kvalitetsvurdering av helsetjenestens virksomhet". Emnet haddeopprinnelig 5 stp, men er utvidet til 10 stp (mer om det senere).Mer informasjon om emnet finnes på: http://www.uio.no/studier/emner/medisin/helseadm/HADM4401/

Målet for Helseøkonomi og helsepolitikk (15 stp)"Studentene skal gjennom emnet få innsikt i hvordan økonomisk tenkemåte kan bidra til å forklarefenomener i helsevesenet og forbedre beslutningsgrunnlaget for bruk av ressurser i helsevesenet".Mer informasjon om emnet finnes på: http://www.uio.no/studier/emner/medisin/helseadm/HADM4201/

4

Målet for Helserett (5 stp)"Studentene skal gjennom emnet ha tilegnet seg innsikt i juridisk metode og kunnskaper innenhelseretten og tilgrensende områder".Mer informasjon om emnet finnes på: http://www.uio.no/studier/emner/medisin/helseadmHADM4301/

Målet for Ledelsespsykologi (5 stp)"Gjennom emnet i ledelsespsykologi skal studentene primært bli seg bevisst hvordan de, med deegenskapene de har, fungerer og kan fungere som ledere og som medlemmer av team".Mer informasjon om emnet finnes på: http://www.uio. oo/studier/emner/medisin/helseadm/HADM4102/

Målet for Metode"Studentene skal gjennom dette emnet får innsikt i vitenskapsteori og oppbygning av vitenskapeligeresonnementer, kjennskap til ulike studiedesign og innføring i bruk av ulike metoder. Emnet skal giforutsetninger for å planlegge et forskningsprosjekt. Dette innebærer å formulere problemstilling oghypoteser, utvikle design, samle inn relevante data samt analysere og drøfte resultatene".Mer informasjon om emnet finnes på: http://www.uio.no/studier/emner/medisin/helseadm/HADM4001/

Målet for De valgfrie emnene (redusert fra 10 til 5 stp)"Studentene skal ved å fordype seg i et tema få mer innsikt i spørsmål og oppgaver de står overfor i sittarbeid som leder innen helsetjenesten".

Emnene vil variere noe fra år til år, eksempler på emner er:• Kvalitet i helsetjenesten

http://www.uio.no/studier/emner/medisin/helseadm/HMED4101/• Kostnad/nytte-analyser:

http://www.uio.no/studier/emner/medisin/helseadm/HOKON4102/• Finansieringsordninger:

http://www.uio.no/studier/emner/medisin/helseadm/HLED4102/• Health communication:

http://www.uio.no/studier/emner/medisin/helseadm/HLED4404/• Ledelse med kasuistikk:

http://www.uio.no/studier/emner/medisin/helseadm/HLED4103/• Komparativ helsepolitikk (arrangeres som en studietur):

http://www.uio.no/studier/emner/medisin/helseadm/HMED4102/

Vurdering

I malen for periodisk programevaluering står det at programmets mål skal vurderes i forhold tilsamfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse og i forhold til måloppnåelse, formulering av måleneog målenes hensiktsmessighet.

Behovetfor ledelse i helsesektoren understrekes gjentatte ganger av helsemyndighetene og av ledere isektoren . EMA gir erfarne fagfolk i helse jenesten mulighet til å dyktiggjøre seg innenfor ledelse. Det eruten tvil behovfor den kompetanse som EMA gir i samfunnet og i arbeidslivet.

Programmet legger betydelig vekt på personlig utvikling av studentene gjennom undervisningen iledelse, særlig den del av ledelsesundervisningen som omfattes av emnet ledelsespsykologi. Utstrakt

5

bruk av faste grupper med mye gruppearbeid bidrar også til personlig utvikling av studentene. Atprogrammet er erfaringsbasert gjør at interaksjon og utvikling mellom studentene klart bidrar til

personlig utvikling og læring.

Undervisnings - og vurderingsformer

UndervisningsformeneUndervisningen er ikke formelt obligatorisk, men den legges opp slik at studentene selv synes den er såverdifull at de møter opp. Gjennomgående er det nær 100 % oppmøte.

Det benyttes en rekke undervisningsformer; kateterforelesninger, gruppearbeid med muntligepresentasjoner, ekskursjoner, rollespill, skriftlige innleveringer og studentpresentasjoner. Innenforledelsespsykologi er det mer prosesspreget undervisning med gruppedynamikk, rollespill og case.Studentene deles inn i fire grupper. Inndelingen skjer som en del av undervisningen i ledelsespsykologi.Gruppene er selve kjernene i studentenes arbeid og de spleises særlig godt sammen i

ledelsespsykologien.

Det typiske opplegget i høstsemesteret er forelesninger fra 9.15-12.00, dernest gruppeoppgave fram tilpresentasjon fra kl 14.00 - 15.00. Innenfor ledelsespsykologi varer undervisningen fra 9.00-19.00.

Det arrangeres flere ekskursjoner til ulike steder i helsetjenesten (for eksempel Helsetilsynet,Helsedirektoratet, Hetse SørØst, Legevakten; Modum Bad) eller-til aidre.institusjøner (for•eksempel

Stortinget) hvor ledere presenterer seg selv som ledere.

Et par dager om høsten er satt av til temaundervisning hvor et tema belyses med utgangspunkt i ulikefag. Hvilke temaseminarer det er, vil variere noe fra år til år. Det er og lagt inn to treningsseminarer ihøstsemesteret, ett i medieopptreden og ett i forhandlinger . Begge ledes av erfarne fagfolk på området,

og hver enkelt student far prøvd seg i henholdsvis TV-opptreden og som forhandler.

Vårsemesterets valgfrie emner (a 5 stp) har komprimert undervisning slik at det er forenlig med å være

deltidsstudent. Emnet "komparativ helsepolitikk" gjennomføres som en studiereise for å få enkomparativ forståelse av helsetjenesten. Ansvar for studieturene er i stor grad overlatt til studentene,men en emneansvarlig sørger for kvalitet i det faglige programmet.

Instituttet har i liten grad tatt i bruk IT som læringsverktøy på EMA og det har ikke vært lagt til rette forat studentene aktivt kan bruke web og utveksling av e-postbrev i sin læring og kommunikasjon med

hverandre.

VurderingUndervisningen er krevende og utfordrende for både studenter og lærere. Til tross for det ergjennomgående både lærere og studentene svært godt fornøyd med undervisningsformene. Det er enutfordring å ta i bruk moderne IT i undervisningen og i kommunikasjonen med studentene og mellom

studentene.

Vurderingsformer, evaluering av studenteneDa kandidatstudiet ble etablert i 1986 ble det valgt å ha hjemmeeksamen, ofte slik at studentene selvskulle velge en situasjon fra egen arbeidsplass som de så skulle belyse og drøfte ut fra en gitt

6

oppgavetekst. Denne eksamensform har fatt meget god evaluering av studentene og den ble beholdt ogsåda kandidatstudiet ble omformet til EMA.. For alle fag, bortsett fra metode, arrangeres hjemmeeksamenover noen dager. For metode er det mappeevaluering basert på flere innleveringer. Lærerne girindividuell tilbakemelding på eksamensbesvarelsene.

Midt i semesteret skal studentene skrive en semesteroppgave. De trekker lodd om hvilket av de trehovedfagene (ledelse, helsepolitikk/økonomi og samfunnsmedisin) de skal skrive innenfor. Det gisindividuell tilbakemelding både på innhold og framstilling av oppgaven.

På alle eksamener gis karakteren Bestått/Ikke bestått. Besvarelsene bedømmes av faglæreren som girindividuell tilbakemelding. Masteroppgaven bedømmes av en ekstern sensor, og det holdes enavsluttende muntlig eksamen.

Alle besvarelser innleveres i papirformat med kandidatnummer for å bevare anonymitet. Det gistilbakemelding til kandidatene hvor det brukes nummer. Studiekonsulenten har nøkkel mellom nr. ognavn og sender ut kommentarene..

Vurdering

Det er stor ti^edshet med eksamensformen blant studentene. Også lærerne er jevnt over godt fornøydmed denne eksamensformen, selv om rettingen er tidkrevende.

Ordningen har et problem ved at studentene kan samarbeide for tett. Det gis tydelig beskjed om atsamarbeid om selve skrivingen, ikke er akseptabelt, og vil føre til stryk. De som retter oppgavene blirinformert om dette. Et annet problem med hjemmeeksamen er plagiering fra web. Foreløpig har vi ikkebenyttet elektronisk innlevering med mulighet til å sjekke dette ved å bruke ' fuskeprogram ", men vi hardet under vurdering. Inntrykket er at plagiering ikke er et problem ved hjemmeeksamen, sidenoppgavene ofte er formulert slik at kopiering fra web ikke er relevant.

Det har vært diskutert om det er ønskelig å bruke et gradert karaktersystem. Ved å veie ekstraarbeidetopp mot den nytte vi mener en slik gradering vil ha for denne studentgruppen, har vi valgt å beholdeordningen med karakterene Bestått/Ikke bestått. Den tydelige individuelle tilbakemelding på eksamengir studenten selv informasjon om svake og sterke sider i besvarelsen.

Undervisningsfasiliteter

LokaleneUndervisningen foregår i relativt nye, pene lokaler i Forskningsveien 2B. Rommene er en del avUniversitetets undervisningsrom ved Rikshospitalet. Det betyr at ansvar for vedlikehold, renhold etc kanvære noe uklar i visse situasjoner i og med at UiO ikke betjener disse lokalene.

All undervisningen foregår i området der de fleste lærere har sitt kontor. De fire gruppene har hvert sittfaste grupperom med PC og muligheter til å oppbevare bøker etc. Grupperommene fungerer også somleserom, da det ikke er lesesaler for disse studentene, bortsett fra noen arbeidsplasser i"bibliotekområdet". Det er ikke trådløst nett i området.

7

VurderingLokalene er pene og hensiktsmessige. Nærhet mellom lærere og studenter oppleves gjensidig som bra. Åha undervisningen der lærere holder til, befordrer godt kontakt mellom lærere og studenter.

Innredningen i undervisningsrommene er noe nedslitt, og det hadde vært ønskelig med muligheter til åoppgradering. Det er ønskelig med trådløst nett slik at studentene lettere kan bruke sin bærbare PC.

LærerressurserLærerne som underviser på EMA underviser også på de to andre studieprogrammene ved HELED.Veteranene fra 1986, særlig professor Ole Berg, har også. etter 2003 vært en krumtapp iledelsesundervisningen og vært programleder i store deler av perioden. Også i de andre emnene har detvært prioritet å tilby undervisning fra erfarne og kjente forskere.

Det som særpreger lærerne i EMA er at de er blant Norges mest kjente forskere innenfor forskning påhelsetjenesten, for eksempel professor Terje Hagen, professor Jon Magnussen og professor Olaf GjAasland. Studentene verdsetter høyt den gode innsikt lærere har i utfordringene i helsetjenesten, somlærerne i sin undervisning belyser gjennom samfunnsvitenskapelig teori. Den tette kontakten mellomlærere og studenter er faglig berikende for hele læringsmiljøet.

Budsjettsituasjonen ved Med Fak har ført til knapphet på midler til vitenskapelige stillinger. Det gjør atvi ikke har hatt mulighet til å fornye og utvide den vitenskapelige staben så mye som vi hadde ønsket.

Men i tillegg til ansatte i vitenskapelige stillinger er det behov for en del timelærere da HELED ikke har

ressurser til (eller ønsker om) å bygge opp de fag det undervises i som forskningsområde ved instituttet.Dette gjelder framfor alt helserett, ledelsespsykologi og regnskap. Dessuten er det behov for ekstraressurser til mediatrening, øvelser i forhandlinger, ekskursjoner etc. Det betyr at EMAs kvalitet eravhengig av en noe bredere økonomisk ramme enn studieprogram som ikke er erfaringsbasert fordi dethar både kunnskapsformidling og lederutvikling som målsetning.

VurderingLærersituasjonen er god, men sårbar. Undervisningen er krevende og lærere med mye erfaring fraforskning på helse fenestens kompleksitet og innsikt i dens kultur, er verdifullt, for ikke å si nødvendig,for god kvalitet i undervisningen. Det hadde vært ønskelig med større rammer slik at en kunne planleggelærersituasjonen noe bedre på lengre sikt. Dette er til dels en kostnadskrevende undervising med størrebehov for driftsmidler enn i mer ordinære studieprogram

Administrative ressurserDet er en studiekonsulentstilling knyttet spesifikt til EMA. Denne studiekonsulenten har erfaring fratiden med kandidatstudiet og har ført videre en serviceorientering til studentene som er verdifull ogbidrar til trivsel blant studentene.

VurderingServicenivået til studentene er bra og studentene rapporterer at de er godt fornøyd med det.

8

Universell utforming og tilrettelegging for funksjonshemmede studenter

Institutt for helseledelse og helseøkonomi lever opp til UiOs handlingsplan for funksjonshemmedestudenter. I undervisningslokalene og grupperommene for EMA-studentene er det lett tilgang medrullestol (en rullestolbruker har vært student) og studentene kan få direkte adgang fra garasje via heis.Det er opprettet en kontaktperson for studenter med funksjonshemming og vi er i dialog med densentrale rådgivingstjenesten i konkrete saker når det er nødvendig.

Vurdering

Det er utmerkede muligheter for funksjonshemmede i denne studentgruppen.

Internasjonalisering

Det er lite relevant med utenlandsopphold for denne gruppen studenter siden læringen foregår innad ikullet. Etter søknad er det mulig å få godkjente studiepoeng fra andre læresteder som erstatning forvårens valgfrie emner, for eksempel fra Nordiska Hålsovårdshogskolan i Guteborg. Svært få har benyttetseg av denne muligheten.

VurderingDet er lite aktuelt med internasjonal studentutveksling for denne studentgruppen.

Læringsmiljø og programtilhørighetLæringsmiljøet på EMA preges av en meget sterk kullfølelse og stor interaksjon mellom lærere ogstudenter. Den sterke kullfølelse (og gruppefølelse) skapes gjennom den intense undervisningen omhøsten med utstrakt bruk av gruppearbeid og sammensveising gjennom gruppeprosesser iledelsespsykologiemnet. "Bli-kjent" seminar i begynnelsen av semesteret, ekskursjoner og studietur tilutlandet bidrar til samholdet. Mange av studentene danner i løpet av høsten nettverk som får varigkarakter og har jevnlige møter lenge etter avsluttet studium.

Det er en aktiv alumniforening (Norsk forum for helseledelse ), som årlig arrangerer et stort faglig møtehvor mange av de tidligere studenter deltar . Nylig er dette forum blitt en del av alumninettverket ved

UiO.

VurderingStudentmiljøet er meget godt og danner grunnlag for varig nettverk mellom mange studenter.Alumniforeningen er høyt verdsatt blant tidligere studenter.

SøkerneHelt fra kandidatstudiet (ettårig) ble etablert i 1986 har det vært betydelig interesse for studiet. Men datiden ble utvidet til 1 '/2 år ved omformingen til EMA i 2003, opplevde vi at interessen ble noe mindre.Vi antar dette har sammenheng med lengden og krav til oppgave og at det samtidig begynte å bli andretilbud for lederutdanning i helsetjenesten. Særlig kom det færre søkere fra leger. En grunn ersannsynligvis også at det har blitt vanskeligere å få permisjon med opprettholdt lønn.

Det har hele tiden vært ønsket at studentgruppen har variert bakgrunn. I stor grad har dette lykkes, menandelen sykepleiere har økt noe siden 2003, mens andelen leger har avtatt. Antallet søkere fra de øvrigehelsepersonellgrupper og andre som arbeider innen helsesektoren, har vært nokså konstant, med en vissvariasjon fra år til år. En oversikt over antall søkere er vist i tabell X

9

abell 2: Oversikt over antall søkere til EMA.

Opptaksår Antall søkere Antall deltatt2003-04 47 31*

2004-05 45 28*

2005-06 54 30

2006-07 57 28

2007-08 59 25

2008-09 76 34

* en student trakk seg pga sykdom.

VurderingStudentenes varierte bakgrunn er i hovedsak positiv for læringsmiljøet. EMA har en viss konkurranse fraandre lederutviklingsoppleggfor helsetjenesten. Men søkertallet har hvert år vært tilstrekkelig til å få engod studentgruppe.

Vinteren 2007/2008 bestemte vi oss for å være mer aktive i markedsføring til blant annet sykehusene.Det ser rit tiln ha gitt en viss suksess (jfr. søkertall og at nedgang i andel leger ser ut til å ha snudd):Vinteren 2008/09 hur vi foi tsutt denne aktive iiiui•I,:edsføringtzteri'

Det benyttes kun karakter bestått/ikke bestått. Karakterfordelingen (Ikke beståttBestått/) er vist i tabell3. Tallene er ikke helt overensstemmende med antall studenter. Det skyldes blant annet at studenter meddokumentert metodekunnskap blir fritatt. Noen av dem som styrker melder seg opp igjen neste år. Foreksempel i ledelsespsykologi meldte de to som strøk (de leverte ikke) i 2004 seg opp neste år, en bestoheller ikke da. For noen emner inngår eksterne deltagere i tallene.

Tabell 3. Fordeling av karakterene Ikke bestått/Bestått i de enkelte fa for studenter tatt opp 2003-2007.Eksamen 2003 2004 2005 2006 2007

Ledelse 1/29 1/27 0/30 0/28 0/25

Ledelsespsykologi 2/28 2/30 1/30 0/28 0/25

Samfunnsmedisin 1/30 2/26 1/29 1/28 1/25

Økonomipolitikk 1/30 1/27 1/30 1/28 1/24

Helserett 1/29 0/28 2/31 2/27 0/26

Metode 0/20 1/24 0/30 2/24 0/26

EMA forutsetter at studentene har erfaring fra arbeidslivet og i praksis er de knyttet til det. Å væretilbake på en ofte travel arbeidsplass etter høstsemesteret gir mange problemer med å få satt av tid til å

10

skrive ferdig sin masteroppgave. Det er adgang til å være deltidsstudent i de to siste deler av studiet, ogmange benytter seg av det. Samlet studietid kan være fire år, men med mulighet til å søke forlengelse.

Praktisk talt alle fullfører 60 stp. I perioden med opptak fra 2003-07 er det 52 studenter som har fullførtsin mastergrad. Svært få har fullført innen normert tid, gitt at en er heltidsstudent. Tabell 4 viser antallsom har fullført. For de to første kullene var det ved utgangen av 2007 vel 50% som hadde fullført.

Tabell 4. Antall som har fullført sin mastergrad ut fra opptaksår, og inntil høsten 2008.

Oppnådd Innen '/2 Innen 12 Innen 24 Innen 36 Mer enn Totalgrad per år* mnd. mnd . mnd. 3 åropptaksår

N %

2003 2 9 1 4 16 51

2004 2 1 7 2 3 15 53

2005 2 3 2 1 8 27

2006 5 1 6 13 462**

2007*Normert tid for heltidsstudent** Under bedømming

Hvor mange studenter som kommer til å fullføre masterprogrammet med en masteravhandling, erusikkert . Men mange er fremdeles registrert som studenter ved at de benytter tilbudet om å væredeltidsstudent . Antall registrert studenter med opptak 2003 -2007 ~ME-HELAD i FS- språk) er45. Dette er studenter som ikke har fullført graden og som aktivt registrerer seg som deltidsstudenter.Mange av disse arbeider med å skrive sin masteroppgave , mens andre er mer passive studenter.

Vurdering

Det er lite stryk til eksamen. Fullføring av mastergraden er et problem som vi ikke har funnet noen godløsning på. Vi har under jevnlig vurdering om det skal innføres "et diplom i helseadministrasjon "forstudenter som tar 60 stp, men ikke skriver sin oppgave (mer under mulige framtidige endringer).

Endringer av EMA , basert på erfaringer og evalueringerDa programplanen ble formulert, bygde den på det tradisjonelle kandidatstudiet som hadde sin historie(fra 1986) og som årlig hadde fått positiv evaluering. 12003 ble opplegget laget mye etter den gamlemalen med en undervisningsintensiv høst, to valgfrie emner i vårsemesteret (10 stp) og en

masteroppgave.

I all hovedsak har programmet fortsatt slik det ble formulert i programplanen fra 2003. Men det er gjortnoen endringer. De kan i hovedsak sies å være av teknisk karakter, slik at det blir mer overensstemmelsemellom undervisningsmengden/pensum og studiepoeng. Endringene ble gjort fra studieåret 2004 ogskjedde etter evalueringer og i samråd med studentene. Endringene består i:

11

• De valgfrie emner i vårsemesteret er redusert til 5 stp. Dette er mer i overensstemmelse medemnenes omfang og svarer mer til studentenes muligheter, gitt at de fleste studentene er tilbake i fullstilling.

• Helsepolitikk/økonomi er utvidet til 15 stp. Det svarer mer til emnets innhold og er et svar påstudentens ønske om mer av disse fag.

• Samfunnsmedisin er utvidet til 10 stp og eksamensinnlevering er flyttet. til vårsemesteret , mens allundervisning er beholdt i det intensive høstsemesteret.

Av andre endringer (ikke nevnt i studieplanen) kan nevnes• Tid til hjemmeeksamen er redusert noe for å gi mer tid til undervisning og lesing• Det tilbys flere 5-stp emner siden dette nå kan samkjøres med valgfrie emner på Det internasjonale

masterstudium i Health Economics, Policy, and Management• Det er gjort noen endringer i pensum og balansen mellom fagene, svarende til studiepoengene i

fagene.

Målformuleringene er behold, men noen målformuleringer kan språklig være endret på web da vi harhatt en gjennomgang og oppdatering av presentasjonen der.

I tillegg har det fra 2007 vært lagt mer vekt på markedsføring av studietilbudet, særlig overforarbeidsgivere.

lit' ►'Studiets karakter gir fin interaksjon mellom lærere og studenter og det er jevnlig evaluering. Bortsett frade.,endringene som ble gjort etter det første året, har det ikke vært etterlyst andre store endringer. Andremulige ønsker om endring som ikke kan gjennomføres med dagens ressurssitti joh;°`blir nevnt senere.

12

Spørreundersøkelse blant tidligere studenter ved EMA

I januar 2009 ble det gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse (Questback) til studenter fra kullene17 til 21, dvs. perioden 2003 til 2008, til sammen 150 studenter. 18 kom i retur pga. mangelfull ti-postadresse, 88 svarte (svarprosent på 66,7 (88/132). Svarfordeling på profesjonskategorier og kull var:

Kull 17 Kull 18 Kull 19 Kull 20 Kull 21 Total

Leger 10 7 9 7 4 37Sykep leiere 1 4 6 6 10 27Andre 3 5 2 7 7 24Total 14 16 17 20 21 88I gruppen "Andre" er det bl.a. økonomer, bioingeniører og fysioterapeuter. Vi spurte om henholdsvispersonlig og faglig utbytte av studiet som helhet, samt hvert enkelt av fagene ledelse, økonomi,samfunnsmedisin, ledelsespsykologi, statistikk og metode og helserett. Dessuten spurte vi om i hvilkengrad EMA-studiet hadde hatt betydning for videre yrkeskarriere. På de første åtte spørsmålene skulle detangis et svar fra 1 (svært dårlig) til? (svært bra), og tilsvarende på karrierespørsmålet, fra 1 (i liten grad)til 7 (i stor grad).

I rapportering av svarmønstrene vil det bli benyttet såkalte fiolin-plot, som er en avansert form av box-plot. Fordi svarfordelingen på spørsmålene ikke alltid er parametrisk er det mer naturlig å rapporteremed median og percentiler. På fiolin-plottet representerer den røde prikken medianen, og den tykke, blåvertikale streken går fra 25 til 75 percentilen. Den gule figuren angir hvordan responsene er fordelt langsskalaen fra 1 til 7.

Figur 1 . Faglig utbytte av studiet og de forskjellige fagene det blir undervist

7.0 -,

5.0 ^

3.0-I

T

1.0i Q2a Q3a Q4a Q5a Q6a Q7a Q8a

Q2a studiet som helhet, Q3a ledelse, Q4a økonomi, Q5a samfunnsmedisin, Q6a ledelsespsykologi, Q7a statistikk og metode,Q8a helserett.

13

Figur 2 . Personlig utbytte av de forskjellige fagene det blir undervist i

02 Q3 Q5 Q6 Q7 Q8

-2studi s elhet. Q3 ledelse, Ø Økonomi,Q5 samfiuuismedisin, Q6 ledelsespsykologi, Q7 statistikk og metode, Q8helserett

Kommentar: Respondentene gir studiet gjennomgående god evaluering, med medianverdier mellom 4og 6 på en syvpunkts skala. For noen fag (ledelse, samfunnsmedisin og ledelsespsykologi) er detpersonlige utbytte angitt noe høyere enn det faglige.

Figur 3. Studiets betydning for videre yrkeskarriere fordelt på tre profesjonsgrupper

7 .0 1

5.0 1

^

1 Lege 2 Sykepleier 3 Annet

Som vist på figur 3 angir også de fleste at studiet har hatt positiv betydning for videre yrkeskarriere(skala fra 1 = i liten grad til 7 = i stor grad), sykepleierne og de andre yrkesgruppene noe mer ennlegene. Forskjellene er ikke statistisk signifikante.

14

Utvikling over tidUtviklingen over tid er vist i figur 4. Som det fremgår er trenden i fornøydhet nokså stabil, med en vissøkning i personlig utbytte. Dette kan skyldes at studieprogrammet er blitt bedre eller at synet påpersonlig utbytte avtar over tid.

Figur 4 Oppfatninger om personlig og faglig utbytte av studiet over tid

7.0

5:0

Kull 17 Kull 18 Kull 19 Kull 20 Kull 21

2a Studiet som helhet, personlig

Kull 17 Kull 18 Kuli 19 Kuli 202b Studiet som helhet , faglig

Kull 21

Fritekstkommentarer35 av de 88 respondentene hadde også gitt fritekstkommentarer på slutten av spørreskjema. Disse varogså stort sett positive, med enkelte praktiske råd om hvordan undervisningen kunne forbedres. Flerenevnte at vektingen mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste er noe skjev, meduforholdsmessig stor vekt på spesialisthelsetjenesten. Men faktisk kommer flertallet av studentene fraspesialisthelsetjenesten, bl.a. fordi det synes å være vanskeligere å få permisjon i primærhelsetjenesten.

Konklusjon og vurderingEn elektronisk spørreundersøkelse til EMA-studentene fra perioden 2003 til 2008 med en svarprosent på67, viser at studentene gjennomgående er svært fornøyd med studiet og det utbytte de har hatt, både

faglig og personlig. Undersøkelsen gir oss dessuten gode innspill til forbedringer, men kommentarerviser at det er noe problematisk å ha en studentgruppe med så bred bakgrunn og fra så ulike ståsted ihelse fenesten.

15

Hva er det viktig å fokusere på i framtidenSom bakgrunn for å vurdere EMAs framtid og utvikling gjøres det innledningsvis en oppsummering av

vurderingene i form av en SWOT-analyse.

MOT-analyse av EMA våren 2009

Strengths

•dyktige læreregode og motiverte studenterbra opptaksprosedyrergodt studiemilj øgod alumniforeningnær kontakt med det utøvendehelsevesenet godt og allsidig forskningsmiljø innenledelse, helseøkonomi/politikk ogsamfunnsmedisin

Weaknesses• lite modernisert mht IT• lite ressurstilgang mht undervisning,

veiledning• for stør.avestgighet av lærere som snart

går av• for lav fullføringsgrad blant studentene

Opportunities• stort fokus på ledelse i helsetjenesten• muligheter for tettere samarbeid med

arbeidsgiverne, både om lederutviklingog arbeidsgiverrelevant forskning --> blien aktiv samarbeidspartner forarbeidsgiverne

Threats• utsatt rekrutteringssituasjon, pga

travelhet og stram økonomi hos mange

• flere konkurrenter, bl.a. med mermodulbasert undervising

I videre arbeid med å bedre studiets kvalitet og relevans bør det ut fra de vurderinger som er gjort,arbeides med noen utfordringer:

Studentenes kvalitet og rammevilkår• Samarbeid med arbeidsgivere for å identifisere de gode studentene og gi dem mulighet til å fullføre

studieprogrammet. Dette har vært et tema helt fra kandidatstudiet startet opp i 1986, men vi har ikkefått det til så godt som vi har ønsket. De siste to årene har vi intensivert markedsføring direkte motarbeidsgivere og vi bruker tidligere studenter aktivt i markedsføringen.

• Som en del av samarbeidet med arbeidsgivere har vi også framhevet at det gir mulighet til å gjøreanalyser av tema som arbeidsgiver kan ha behov for. Dette mener vi kan være en mulighet sommange tjener på, studentene får rammer for å fullføre sin grad, arbeidsgiver får i samarbeid medHELED analysert spesifikke problemer og ansatte ved HELED far økt sitt kjennskap tilhelsetjenesten og kan utvikle sin forskning og forskningssamarbeid.

Ressurssituasjonen for masterprogrammet

.• Å veilede 60 nye masterstudenter (30 på EMA og 30 på IMA) hvert år, er krevende. Samtidig skalhvert nytt kull få god undervisning og oppmerksomhet fra lærere. Det er opplagt at studiekvalitetenog gjennomstrømning ville blitt forbedret dersom det var flere til å ta deler av undervisningen ogsærlig til å veilede. I evaluering fra studentene påpekes særlig ønsket om flere veiledere.

16

• Flere av lærerne er rundt 65 år og det er en stor utfordring å finne dedikerte lærere som kan erstattedisse framover.

• Det er også viktig å ha nok ressurser slik at dette programmet kan bli et reelt ledelsesprogram. Detkrever mer ressurser enn et ordinært masterprogram.

Endringer i studieprogrammets innhold og organisering

• Det har gjentatte ganger værtytret ønske om å ha undervisningen mer modulbasert, og evt nettbasert,i stedet for et intensivt sammenhengende høstsemester. Dette har vært vurdert flere ganger oppgjennom tidene. Svaret har for oss hver gang vært at vi ikke ønsker å utvikle studiet i en slik retningda vi mener den intensive interaktive høsten er en viktig del av læringen og nettverksbyggingen.

• Vi har et klart ønske om å benytte nettbasert undervisning/kommunikasjon med studentene mer,særlig slik at studentene kan kommunisere bedre med hverandre og med lærere. Utfordringen er herå finne tid og ressurser.

• Hovedrammen i opplegget er bra, men utfordrende da studentens har så ulik bakgrunn. Det er ikkelett ut fra evalueringer og kandidatundersøkelsen å finne entydige signaler om hva bør endres. Men ietterkant av programevalueringen (intern og ekstern) vil vi gå gjennom opplegget for å identifiserehvilke endringer som er mest relevante.

• Eksamensformen og vurderingen bør fortsette. Vi har ingen ønsker om å gå bort fra hjemmeeksamenda det er en del av selve pedagogikken. Karakterbruken bestått/ikke bestått er under løpendevurdering. Mer bruk av internett for innlevering bør innføres da det kan gjøre det lettere å sjekke forskrivesamarbeid og fusk.

Sammenfattende begrunnelse for programmets videreføring

Gjennom over 20 år har nåværende Institutt for helseledelse og helseøkonomi gjennomførtforskningsbasert undervisning i ledelse av helsetjenesten. EMA tar utgangspunkt i at helseprofesjonertrenger mer kunnskap om helsetjenesten og mer innsikt i ledelse for å kunne være aktører i å lede den.Dette utgangspunktet kan sies å ha vært en suksess med god tilbakemelding fra tidligere studenter ominnhold og gjennomføring av undervisningen. Dette avspeiler seg også i de posisjoner tidligere studenterhar i dagens helsevesen hvor tidligere studenter (inklusivt studenter fra det tidligere kandidatstudium ihelseadministrasjon) har ledende stillinger på alle nivå og i mange deler av helsetjenesten. Slik sett harstudiet og instituttet vært en viktig rekrutteringsarena for ledere i helsetjenesten.

Ledelse, vidt forstått, har fatt stadig mer oppmerksomhet i helsevesenet. Det reflekterer at ledelse ses påsom viktigere. Den tiltagende spesialisering har skapt økende samordningsutfordringer (dagenshelseminister taler derfor om en samhandlingsreform), altså et økende behov for ledelse. Den dramatiskeutvikling, spesielt av tilbudssiden, men også mer krevende etterspørrere, har gjort at helsevesenet ikkebare absolutt, men også relativt, blir stadig mer kostbart. Det har igjen skapt behov for effektivisering,altså ledelse. Det er all grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette og at ledelse derfor vil bli enstadig mer avgjørende faktor for hvor godt vårt helsevesen fungerer. For å møte de krav"ledelsesrevolusjonen" skaper, trenges både lederutdannelse, lederutvikling og ledelsesrelatertforskning. Vårt institutt var det første akademiske miljø i Norge som tok opp denne utfordringen. Vi børfortsette å være det ledende akademiske miljø for utdannelse og forskning for ledelse og tilbyutdanningsprogram for helsetjenestens ledere. Det medisinske fakultet ved UiO bør også se det som enspesiell utfordring å ha et slikt miljø. Den akademiske ledelsesutdannelse og - forskning bør skje i nærkontakt med de medisinske og øvrige helsefaglige miljøer.

17

Vedlegg 1: Programplan ved opprettelse av EMA 2003

MÅL FOR BESKRIVELSE AV MASTERPROGRAMMER UTENSTUDIERETNINGER, ELLER FOR STUDIERETNINGERINNENFOR ET MASTERPROGRAM

1. Navn Erfaringsbasert masterstudium i helseledelse

2. Beskrivelse Studiet skal formidle og utvikle kunnskap om, innsikt i og forståelse for ledelse avhelsetjenesten. Programmet er en tilpasning av programmet for "Kandidatstudiet ihelseadministrasjon" (etablert i 1986) til den n e strukturen.

3. Kompetansemål Gjennom studiet skal studentene få kunnskap om ledelse samt motivering ogferdigheter til ledelse i helsesektoren. Ut fra denne målsetningen søker studiet å gibedre forutsetninger for å:3 forstå grunnlaget for endringer i befolkningens bruk av helsetjenester3 forstå og analysere utviklingen av helsesektoren og dens rammevilkår3 vurdere kvalitet og effektivitet i helsesektoren3 forstå betydningen av hensiktsmessig ressursbruk og teknikker for å oppnå dette3 lede utviklings- og omstillingsprosesser i helsetjenesten3 selv kunne delta i undersøkelser og kartlegging av for eksempel organisatoriske

forhold, kvalitet, behov og etterspørsel og ressursbruk i helsetjenesten

4. Involverte enheter Undervisning ide obligatoriske emnene vill sin helhet b i gitt ved Senter forhelseadministrasjon. De to valgfrie emnene i det andre semesteret kan tas ved andre

5. Opptakskrav Opptaksgrunnlaget er minimum fullført bachelorgrad eller cand.mag. grad.Utdanningsbakgrunnen kan være helsefaglig, samfunnsvitenskapelig, juridisk elleradministrativ. Det kreves minst 3 års yrkeserfaring fra helsetjenesten. Ved opptaklegges det vekt på å få en variert sammensatt studentgruppe.

6. Rekrutterings- Studiet vil særlig rekruttere studenter som er cand.med., har sykepleiegrad ellergrunnlag andre helsefaglige grader eller ulike videregående utdanninger innenfor

samfunnsfag. Erfaring med kandidatstudiet har vist at det er et solidrekrutteringsgrunnlag for et studium i ledelse, tilpasset studenter med erfaring frahelsetjenesten.

7.Opptaksrammer Det tas opp 30 studenter årlig, minimumsrammen er 20 studenter.. Studiestruktur Struktur i den erfaringsbaserte master aden

1. semester 2. semester 3. semesterLedelse 10 poeng

Ledelses- 5 poeng_psykologi

Helsepolitikk/ 10 poenghelseøkonomiHelserett 5 poengSamfunns- 5 poengmedisin

Metode 5 poengValgfritt emne 10 poengValgfritt emne 10 poeng

Masteroppgave 30 poeng

18

Studiet er normert til 90 studiepoeng, 30 poeng hvert semester.

Første semester er felles for alle studentene. Det andre semesteret har noe fellesundervisning (ledelsespsykologi og metode). Det består for øvrig av 2 valgfrieemner a 10 studiepoeng. I tredje semester arbeider studentene med å fullføre sinmastero ave.

9. Masteroppgave Masteroppgaven skal ha et omfang på 30 studiepoeng.

10. Det erfaringsbaserte masterstudiets tema har meget stor oppmerksomhet iArbeidslivsrelevans helsetjenesten. Det bygger på det tidligere kandidatstudiet i helseadministrasjon, et

studium som har opparbeidet stor respekt i og relevans for helsesektoren.Studentene har på forhånd erfaring fra helsesektoren, og mange vil ha permisjon oggå tilbake til sin stilling, eventuelt til en ny stilling. Søknad og opptak vil skje isamspill med den utøvende helsetjenesten slik at en sikrer god kontakt medarbeidsgiversiden.

11. Den første del av studiet (40 poeng) er obligatorisk og den åpner heller ikke forInternasjonalisering studenter som ikke er tatt opp på masterprogrammet. Den delen av studiet som

inneholder valgfrie emner kan tas andre steder, også i utlandet. De valgfrie emnenesom arrangeres i regi av programmet vil kunne tilbys på engelsk slik at det åpner forinternasjonal deltagelse. De valgfrie emnene kan etter nærmere spesifiserte kravogså tas av studenter fra andre masterstudier.

12. Deltidsstudier Etter den obligatoriske delen på 40 studiepoeng er det mulig å være deltidsstudentog bruke inntil 3 år på fullføring av studiet.

13. Overgangs- Dette masterstudiet bygger på det tidligere kandidatstudiet som gir en kandidatgradordninger som har hatt to veier til fullføring, enten via en spesialoppgave (omfang ett

semester) eller via tre valgfrie emner med to semesteroppgaver som til sammen haret omfang av ett semester. De som allerede har fullført sin kandidatgrad, vil ikkekunne få den konvertert den til en mastergrad gjennom et tillegg. Studenter som ertatt opp på kandidatstudiet, men som ikke har fullført graden, vil kunne fullføre etterden ordningen som gjaldt da de begynte sitt studium. Men de vil også få tilbud om åkonvertere til det nye masterstudium under forutsetning at de tar to valgfrie emner a10 studiepoeng samt skriver en masteroppgave av omfang 30 studiepoeng. Alletilfredsstiller kravet om minst tre års praksis.

14. Fellesemner Vi vil samordne emnetilbudet med senterets andre mastergrad i helseledelse oghelseøkonomi. Det kan også bli aktuelt å samordne de valgfrie emnene med valgfrieemner i maste ro ammene i sykepleievitenskap og i helsefa itenska .

15. Emneoversikt Obligatoriske emner vil bygge på samme emner som det nåværendekandidatstudium, men de poengberegnes og grupperes noe annerledes.

Obligatoriske emner i første semester

3 Ledelse 10 poeng3 Helseøkonomi og helsepolitikk 10 poeng3 Helserett 5 poeng

19

3 Samfunnsmedisin 5 poeng

Obligatorisk emne i annet semester vil være:

3 Ledelsespsykologi 5 poeng3 Metode 5 poeng

Valgfire emner i annet semester vil være:

3 2 emner a 10 poeng innenfor de tema som inngår i studiet. Disse emnene vilsamordnes med emner på det ordinære masterstudium i helseledelse oghelseøkonomi.

Obligatorisk arbeid i tredje semester vil være:

3 Masteroppgave 30 poeng

Oppgavene vil ligge innenfor de tema som inngår i den øvrige del av masterstudiet.

Vedlagt følger beskrivelse av de ulike emner. De valgfrie emner vil utformes som et=- -- dre-studietilbiRL e egne og andres) og de er ikke

beskrevetnærmere. ^-^16. Faglige ressurser De faglige ressurser er allerede tilgjengelig ved det tilbudet som senteret har. Studiet

Tiar ui erv snmgs tikader ved sen%ret= og de-=er-Tagt i dewplaner idet er ikkesannsynlig at dette tilbudet vil kreve ekstra ressurser ut over dagenskandidatstudium fordi det allerede arrangeres valgfrie emner og fordi mange skriveroppgave under veiledning. Det vil dessuten etter hvert skje en samordning medmasterstudiet i helseledelse og helseøkonomi slik at ressurser kan utnyttes av flerestudenter.

17. Økonomiske Et problem med erfaringsbaserte mastergrader der studentene i hovedsak harressurser permisjon fra arbeidsstedet kan være muligheten til sluttføring av studiet pga

arbeidsoppgaver. Å modernisere og utvide kandidatstudiet med beregning avstudiepoeng vil sannsynligvis gi bedre synliggjøring av gjennomføringen av studiet.Dersom alle fullfører 40 studiepoeng, 80 % tar 60 studiepoeng og 50 % fullfører alle90 studiepoengene, vil senteret årlig få en samlet uttelling på 2130 studentpoeng.Med dagens budsjettmodell der grunnenhetene får 18.000,- pr. 60 avlagtestudiepoeng, vil dette gi senteret en inntekt i studiepoengmidler på ca. 640.000,-årlig mot dagens ca. 150.000,-. Studiet vil medføre et økt behov forveiledningskapasitet, men utgiftene til dette vil ikke overskride inntektene. Ettersomde to valgfrie emnene i det andre semesteret samkjøres med masterstudiet ihelseledelse og helseøkonomi kan man anta at de reduserte kostnadene som følge avdette går opp i opp med de økte kostnadene knyttet til veiledning. Omlegging til enerfaringsbasert mastergrad vil derfor bidra til et bedre fmansieringsgrunnlag forstudiet.

20

Vedlegg 2 : Oversikt over masteroppgaver opptak fra 2003 -2007Antall som har fullført sin mastergard er noe større da noen oppgaver er samarbeid mellom to studenter.

• FRA HJERTEBRO TIL KLINIKK

• Den åndelige dimensjon ved legegjerningen ut fra et Kristent menneskesyn• Keisersnitt på eget ønske: Bruk av keisersnitt i et samfunnsmedisinsk perspektiv• Asperger syndrom og psykiske lidelser: Komorbiditet, differensialdiagnostikk og

psykofarmakologisk behandling

• Problemstillinger ved etablering av nye medisinske behandlingsmetoder i Norge: Parenteralantibiotika behandling utenfor sykehus

• Brukererfaringer som kvalitetsindikator ved en psykiatrisk subakutt post: Rapport fra et kliniskkvalitetsutviklingsarbeid

• Hva mener pasientene og hva tror de ansatte? en bruker- og kvalitetsutviklingsstudie ompasienttilfredshet

• Har innføring av elektronisk innsendelse av sykmeldinger og legeerklæringer bidratt til å økekvaliteten på trygdeetatens tjenester?

• Legemiddelbruk i helseforetakene: Riktig kostnadseffektiv bruk av kjemoterapi i alle helseforetak --et realistisk mål?

• Mentale helseproblemer hos medisinstudenter og leger: Erfaringer fra et tiltak ved Universitetet iBergen med mulig forebyggende effekt

• Utvikling-av- spesialisthelsetjenesten og hvordan Norges EU-r ttede avtaler kan påvirke

(myndighetenes handlefrihet innen) helsesektoren

• LEDELSE PÅ SYKEHJEM: Nye utfordringer?• MR til Helse Finnmark HF - faglig begrunnet, politisk ønsket og økonomisk forsvarlig?• En prosessevaluering av målinger av objektive kvalitetsindikatorer på sykehjem i Oslo kommune• Eldre pasienter med brudd: Årsaker til og konsekvenser av ulike helse- og omsorgstilbud etter

sykehusinnleggelse• Tilsyn - en akseptert og virkningsfull aktivitet? En kvalitativ og kvantitativ vurdering av tilsyn med

26 fødeinstitusjoner• SKKL -- en bedrifts historie• Eldre og legemidler: Polyfarmasi og informasjon• Rett til nødvendig helsehjelp• Lovverkete og praktiseringen av dette ved de psykiatriske poliklinikker ved Akershus

Universitetssykehus• Koronar MSCT-angiografi som diagnostisk verktøy på et norsk lokalsykehus• Fremveksten av en supplerende helsetjeneste? Det private helseforsikringsmarkedet er i sterk vekst -

- dette samtidig som det offentlige helsetilbudet aldri har vært mer omfangsrikt.• The Quality of Internationally Trained Medical Doctors. An empirical study of the skills of

internationally trained medical physicians after their authorization in Norway. An approach to aid inthe integration of foreign-trained physicians into the Norwegian workforce

• Ortopedisk kirurgi mot år 2030: A future so bright you will need sunglasses?• Collaborating for excellence: Crossing borders: The processes of a Russian-Norwegian transnational

academic partnership• Mot et nytt sykehus i Østfold: Organisasjonsutvikling og gevinstuttak

21

• Vil innføring av et ressursallokeringsprogram i Bærum kommunes ambulerende tjeneste føre tilbesparelser?

• Utdanning av legespesialister i Helse Midt -Norge. Kostnader og kvalitet• Reflekterer dagens fordeling av ressurser mellom distriktspsykiatriske sentra i Oslo variasjonen i

ressursbehovet? En studie av 591 henvisninger og årsregnskapene fra fire DPS i Oslo• Pasienterfaringer ved planlagte tarmoperasjoner , Akselerert Recovery versus konvensjonelt

behandlingsopplegg• Samhandling i helsetjenesten : Likeverd og dialog• Korridorpasienter i sykehus : Evaluering av tiltak ved St Olavs Hospital 2002-2006• FIKK VI SOM FORTJENT ? En gjennomgang av lover og forskrifter som regulerer adgangen til

tvungen behandling av personer med alvorlige spiseforstyrrelser . Jfr ny § 4-4 b i psykiskhelsevernloven

• REHABILITERING ETTER HJERNESLAG : En studie av rehabiliteringstilbudet ved alders- ogsykehjem i Hedmark fylke

• FRITT SYKEHUSVALG -- KJEKT Å HA: Hvordan fungerer egentlig sykehusvalg ispesialisthelsetjenesten?

• Reparasjon eller produksjon? Organisering, ledelse og koordinering i sykehusets "maurtue"• FRA KLINIKK TIL BUTIKK : Fysioterapi som handelsvare i helseforetaket?• Behandlingstilbudet til pasienter med psykiske lidelser og samtidig rusmisbruk i akuttpsykiatriske

avdelinger for voksne--- QPPFØLf'rIhl AV_SYKEFRAVÆR : balansere mellom inkludering , ivaretakelse og krav

ofCare inZ'irenerar^^`^• Improvrog Decisionmaking about Prescriptions and QualityProcess Evaluation of the Prescription Peer Academic Detailing (Rx-PAD) Project

+ ENHETLIG-LEDELSE VED AN= t r .^,^^-T ^,s^zdan_ n ammet ' ledelse_på avdelingsnivå , hvordan den todelte ledelsen fungerer på seksjonsnivå , og hvordan de toledelsesformene fungerer sammen. Fordeler og ulemper ved å gjøre organiseringen enhetlig påseksjonsnivå

• En evaluering av primær PCI tilbudet ved Helse Stavanger HF• Organisering av norske intensivenheter : Er det sammenheng mellom organisasjonsform og

effektivitet?• Sosiale helseforskjeller som tema i norsk politikk : Fra økende bevisstgjøring til bredt anlagt

stortingsmelding• EN ANALYSE AV EN LEDERS MULIGHTETEROG BEGRENSNINGER I UTFORMING AV

REKRUTTERING OG KOMPETANSEUTVIKLING VED MIKROBIOLOGISKE AVDELINGERI OFFENTLIGE SYKEHUS

• Tiltak som fremmer pasientsikkerhet: -- en litteraturstudie• Etablering av referanselaboratorium for et utvalgt område innen medisinsk biokjemi -- muligheter og

utfordringer• Ledelse av pleie- og omsorgsvirksomheter i kommunal sektor: Strategier for å møte omsorgsbølgen• Forvaltning av medisinsk-teknisk utstyr (MTU): En analyse av kapitalkostnadene og

forvaltningskostnadene knyttet til MTU• Forbruk og kostnader av antiepileptika i Norge i perioden 2004 - 2007• Hva gjør vi med barna? Barn av psykisk syke foreldre , en ledelsesutfordring?• Hva sparer vi til? I: Effekter av sykehussammenslåing på Sørlandet , Gjennomgang etter 5 år som ett

helseforetak II: Sammenligning med to andre fusjonerte helseforetak

22