Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Helsesektorens involvering i arbeid med forebygging av kjønnslemlestelse og tilbud om helsehjelp i 30 land
+ Forebygging og informasjon om helsehjelp til berørte i
Norge R. Elise B. Johansen (PhD. Medisinsk antropologi)
Deklarasjoner, veiledning og planer om KLL
• 1979: VHO deklarasjon mot
• 2001: VHO klinisk veiledning og policy for helsepersonell
• 2008: FN statement
• 2008: Verdens HelseForsamling
• 2010: FN Strategi mot medikalisering
• 2016: WHO policy mot KLL
• 2018: Klinisk veiledning
• 2016-18: ICD-koder
Veiledning fra VHO
5 Norske Handlingsplaner
• 2001-2003:KLL
• 2008-2011: KLL
• 2012: KLL
• 2013-2016: KLL +TVE
• 2017-2019: KLL + TVE + SoS Kontroll
2
Metoder
Helsepolitikk i 30 land:
• Spørreskjema sendt til 60 land: 32 KLL praktiserende land + 28 diaspora I 2016. Svar fra 30 land. Dobbeltsjekke data ved intervju på telefon.
De 30 svarlandene
Opprinnelsesland Migrasjonsland
Burkina Faso Iran Australia Italia Sverige
Egypt Kenya Belgia
Nederland
Sveits
Etiopia Mali England Norge Tyskland
Gambia Sierra Leone Finland
Portugal
USA
Ghana Somaliland Frankrike Saudi Arabia
Østerike
Sudan Hellas
Slovakia
Irland Spania
1. Nasjonal strategi
? Finnes, det, blir den implementert, er den finansiert, finnes det systemer for koordinering, er det etablert systemer for oppfølging og evaluering
• 24 land hadde en policy, hvorav 20 helt eller delvis implementer
• 19 hadde etablert system for koordinering, og 13 hadde allokerte ressurser
• Dårligste var oppfølging og evaluering, bare 11 land
• Fire opprinnelsesland og fire migrasjonsland hadde mer eller mindre alt på plass: Burkina Faso, Kenya, Mali og Sudan + Frankrike, Irland, Nederland og Norge
4.1 Hvem gir informasjon og hjelp til hvem når
Sted/Gruppe Overføringsflyktninger Asylsøkere Felles, familiegjeforente, andre
Utlandet Intervju (UDI) Intervju (IMDi) Kulturorientering (IOM)
NA
NA
(kan gjelde barn i hjemlandet)
Ankomst/ Transittmottak
NA
Registreringsintervju (NOAS) Asylintervju (UDI/politi)
NA
Mottak NA Informasjonsprogram (Mottak/Frivillige organisasjoner)
NA
Kommune Kommunale flyktningteam
Helseundersøkelse (lege) Introduksjonsprogram (lærer)
Skole (helsesøsterx3)+ seksualundervisning (lærer, helsesøster, MSO/Sex & samfunn) Fastleger? Fysioterapeuter?
Svangerskapsomsorg (jordmor) Fødsel (jordmor/gynekolog)
Helsestasjon for barn (helsesøster)
Fylke Spesialklinikk for kvinner med kjønnslemlestelse (gynekolog/jordmor)
Flyktningeleir (x3)
Asylsøkere (x2)
Mottak (0-1)
Returnerte
Introduksjons-program (1)
Familiegjenforente Norskfødte
Svangerskap og fødsel (?)
Helsestasjon (?)
Barn/seksualundervisning
Skolen (x 3)
Spesialklinikker (?)
8 ganger 0 ganger
2. Opplæring om KLL i helsefaglige utdannelser
• Opplæring i helseutdanningene: I bare 15 land var dette rutine, herunder 8 opprinnelsesland og bare 7 migrasjonsland. I 9 land mer tilfeldig. • Varierende innhold: primært grunnleggende fakte om KLL. Lite om forebygging
og helsehjelp for komplikasjoner etter KLL.
• Andre yrkesgrupper som barnevern, sosionomer, fysioterapeuter, lærere, psykologer, andre – ukjent om og hva de har av opplæring.
2 KLL i helsefaglige utdanninger i Norge
Fagutdanning Antall spurt Antall svar Ja- har
undervisning
Nei – har ikke
undervisning
Sykepleier 20 13 5 8 (7?)
Helsesøster 7 6 6 0 (1?)
Jordmor 5 3 3 0 (2?)
Medisin 5 5 3 2
Totalt 37 27 17 10 (10?)
Helsepersonells plikter for informasjon, avverging og rapportering
• Plikt til å gi informasjon i bare 8 land, og bare eksil-land. Plikt til å melde for å avverge i 19 land (3/16) og rapportering til barnevern eller politi hvis gjort i 16 land (2/14).
• Ulik balansegang mellom lover om KLL, beskyttelse av barn, og taushetsplikt. Ofte uklare retningslinjer.
• Ved mistanke eller kunnskap om planlagt KLL – hva er Helsepersonells plikt og rett?
• Ved mistanke eller kunnskap om KLL er gjennomført – Hva er helsepersonells plikt og rett?
Tilbake til Kahoot! Siste to spørsmål
Etisk dilemma i de land der man har plikt til å avverge eller rapportere, men ikke til å opplyse
Det er et etisk dilemma at HP har plikt til å avverge i 15 land, plikt til å melde i 14 land, men bare I 8 land har de plikt til å informere.
Ingen opprinnelsesland er det plikt å informere.
3
8
9
9
1 Opprinnelseland: Plikt til åavverge eller melde, menikke plikt til å informere
Opprinnelsesland: HP haringen plikter
Migransjonsland: Plikt til åmelde, men ikke åinformere
Migrasjonsland: Plikt til årapportere og plikt til åinformere
Migransjonsland: Ingenplikter
3. Forbud mot å utføre kjønnslemlesetelse for helsepersonell – såkalt medikalisering
Omskjæring av mindreårige
Omskjæring av voksne
Reinfibulasjon
Opprinnelsesland 6 6 3
Migrasjonsland 18 16 13
Totalt 24 22 16
4. Tilgang til helsetjenester etter KLL
Former for helsehjelp
Land
Defibulasjon Rekonstruksjon
av klitoris
Seksuell
rådgivning
Psykologisk
rådgivning
Opprinnelsesland 8 3
2 2
Migrasjonsland 18 10 11 11
Total 26 13 13 13
5. Medisinske koder ICD - (International Classification of Diseases)
• Kan gi økt kunnskap, letter forskning og oppfølging .
• ICD er et internasjonalt kodesystem utviklet av Verdens
Helseorganisasjon. Norsk oversettelse og bruk forvaltes av
Helsedirektoratet.
• Inntill nylig ingen ICD-10 på KLL, så Norge hadde tilplasset
egne, som ble brukt litt varierende over landet, men mest
på voksne og på spesialklinikkene.
• En foreløpig ICD kode på KLL “Z91.7: Personal history of
female genital mutilation” kom våren 2016 (ICD-10). Var
ukjent på norske sykehus høsten etter. Usikker på
implementeringspraksis.
• Nye koder kommer med ny ICD versjon nr. 11. Finnes I beta-versjon klar for oversettelse.
http://apps.who.int/classifications/icd10/browse/2016/en#/Z91.7
4.Medisinsk registrering og koding
• International Classification of Diseases – ICD-10
• Ansvarlig: Verdens Helseorganisasjon
• Norske tilpassede koder • Z90.7: Gynekologisk kode – tap av genitalia (brukes oftest på voksne) • S38.2: Traumatisk amputasjon av eksterne genitalia (brukes oftest på
barn) • 034.7: Obstetrisk kode. Omsorg for og behandling av mor ved
patologisk tilstand i ytre kvinnelige kjønnsorganer og perineum.
• ICD-10 fra 2016 • Z91.7 Opplysning om kjønnslemlestelse i egen sykehistorie
5. Medisinske koder(ICD eller nasjonale)
• Bare 13 av 30 land hadde koder, og bare to brukte dem systematisk. Men ingen av disse var opprinnelsesland.
Konklusjon
• Policies fantes I 24/30 land, men mange manglet finansierg, 11 hadde ikke noe system for koordinering og oppfølging og 13 manglet rutiner for evaluering
• KLL I Helsepersonell-utdanningen var best i opprinnelsesland
• Rtuiner og regler for forebygging, avverig og informasjonsformidling var bedre I migrasjonsland
• Avverging og rapportering kan være en etisk utfordring som krever mer diskusjon og avklaring – Internasjonalt og I Norge
• Tilgjengelighet av helsehjelp varier. Det er spesielt mangle på psykologisk og seksuell rådgiving, bl.a. I Norge der det overhodet ikke finnes.
• Bruk av koder er begrenset. Ingenting kodes I opprinnelsesland, og bare to land bruker det systematisk I migrasionsland.
• I Norge har man tilpassets lacking with no such in COO, and only used systematically in 2 COM
Forebygging og informasjon om helsehjelp til berørte bosatt i Norge
Metode
• Dybde-intervjuer 46 tjenesteytere
• Deltagende observasjon i settinger der kjønnslemlestelse var fokus (undervisning, konferanser og møter) .
• Kartlegging av undervisning om KLL i helseutdanninger ved spørreskjema til 37 utdanningsinstitusjoner for sykepleiere, jordmødre, helsesøstre og leger.
• 2014-2016.
Målsetting 1: Forebygging
a) Informasjon om lovforbudet Noe preventiv effekt i opprinnelsesland.
Kan få konsekvenser for oppholdstillatelse
b) Informasjon om helseskader Utfordring at ulike konsekvenser av ulike typer
Infibulasjon versus «sunna»
Skremme
a) Eksisterende tilbud Deinfibulasjon • Nyankomne skeptiske • Ugifte skeptiske • Tilgjengelighet og pris • Hemmelighold
Målsetting 2: Helsehjelp
Små steder store spørsmål
• Bosettingspolitikken sprer flyktninger over hele landet
• Åpen dør – godt tilbud
• Ildsjeler gjør godt arbeid, men kan brenne ut
• Mindre steder har færre ressurser
• Mindre erfaring, mindre nettverk, mindre opplæring
• Taushetsplikten oppleves å hindre samarbeid og koordinering
Er dagens informasjonsformidling tilpasset eksisterende kunnskap og endring og hjelp?
Hva vi vet er viktig
• Trygge rammer
• Tid til refleksjon
• Grupper • Delt på kjønn og alder + felles
• Innhold i informasjon • Kulturelle perspektiver,
menneskerettigheter, kjønnsroller, barneoppdragelse
Rammer rundt dagens informasjon
• Asylsøkeprosessen
• Fellesundervisning (Skole, intro.kurs) • Risiko for stigmatisering • Kort og overfladisk undervisning
• Mange korte informasjonspunkter
• Gruppeundervisning ikke system, bare avgrensede prosjekter
• Innhold i informasjon • Lov
• Helseskade • Helsehjelp
Visuelle virkemidler
• Speil, bilder, illustrasjoner
• Tabu og engstelse eller redskap til forståelse, brobygging og innsikt
Anbefalinger for tjenesteyterne
• Inn i relevante utdanninger • Lege (+ allmenn og barneleger),
sykepleier, jordmødre, helsesøstre, fysioterapeuter, psykologer og psykiatere
• Gjennomgang av dagens undervisning
• Kulturkompetanse
• Visuelle virkemidler
• Kvinner kontroll over egen kropp
• Utarbeide fagplaner • Kulturkompetanse og mot
• Videreutdanning og oppdatering
• Tydeligere ansvarfordeling og samarbeid • Ikke tenke at noen andre tar det
• Koding og registrering må styrkes
• Skape nettverk og møtesteder, også med brukergrupper
• Samarbeid med brukergrupper
Anbefalinger for tjenesteyterne
• Inn i relevante utdanninger • Lege (+ allmenn og barneleger),
sykepleier, jordmødre, helsesøstre, fysioterapeuter, psykologer og psykiatere
• Gjennomgang av dagens undervisning
• Kulturkompetanse
• Visuelle virkemidler
• Kvinner kontroll over egen kropp
• Utarbeide fagplaner • Kulturkompetanse og mot
• Videreutdanning og oppdatering
• Tydeligere ansvarfordeling og samarbeid • Ikke tenke at noen andre tar det
• Koding og registrering må styrkes
• Skape nettverk og møtesteder, også med brukergrupper
• Samarbeid med brukergrupper
Hva lært – hva bør gjøre videre
• www.metometer.com