Helsetilbudet i et samfunnsperspektiv 2020

Noen innspill til styrets diskusjon om ”Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv 2020”

Styremøte 3/12-09

1. Våre nye samarbeidspartnere

2. Behovet for forebyggende arbeid

3. Helsetilbudet som et velferdsgode

4. Den norske utfordringen

Helsetilbudet i et samfunnsperspektiv 2020

1. Våre nye samarbeidspartnere

• ”Miljøutfordringer, fattigdom og helseproblemer påvirker vår virkelighetsoppfatning og utarbeidingen av innenriks-og utenrikspolitikk. Omfanget av utfordringene på alle disse tre områdene og forbindelsene mellom dem krever ny politisk analyse og modige tiltak.

• Mitt viktigste budskap til dere er at vi kan oppnå reelle resultater hvis vi kan oppheve grensene mellom ulike sektorer.

• Vi ser et behov for å inkludere andre enn helseministre, medisinske institusjoner og helsesektoren generelt i denne kommunikasjonen ”.

(Jonas Gahr Støre,State of the Planet-konferansen,New York mars 2008)

• Sykehusene – ” fra religiøse overlægestyrtehospitaler til høyspesialiserte klinikker” 1900 –2000

Til 2020

• Fra legemakt til pasientmakt

• Fra internfokus til samhandlingsfokus

• Fra knapphetsgode til velferdsgode

• Fra ”stat i staten” til del av velferdsstaten

1. Våre nye samarbeidspartnere

• Vi kan se utviklingen på Øya !

1. Våre nye samarbeidspartnere

• Samhandlingsreformen betoner behovet for nært samarbeid i hele behandlingskjeden og for aktiv pasientmedvirkning.

• Vi må i økende grad ta vår del av ansvaret ikke bare for selve sykehusbehandlingen, men de tiltak som skal til for å føre pasienten tilbake til jobb/ ”meningsfullt liv”.

1. Våre nye samarbeidspartnere

Hvordan samarbeide ?

• Hvordan skal HMN i planperioden skape forståelse for samhandlingsbehovet i egen organisasjon ?.

• Hvordan sette oss i førersetet for å skape velfungerende samarbeidsarenaer med kommuner, arbeidsliv, utdanningsorganisasjoner og våre brukere?

Eller mer konkret: Har vi tatt innover oss at i dette fremtidsperspektivet kan vi ikke ”vinne” alene?

2. Forebyggende arbeid

Da leserne av British Medical Journal, nylig ble spurt om hva de anså som den viktigste medisinske utviklingen siden tidsskriftet startet i 1840, kåret de offentlig renhold og kunnskapen om rent vann og fjerning av søppel og kloakk som vinnere.

2. Vi vet at det virker

• WHO har anslått at 80% av forekomsten av hjerteinfarkt, 90% av diabetes type-2 og over 30% av forekomsten av kreft kan forebygges eller utsettes med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner.

• 20-40% av barns uhelse kan forklares ut i fra foreldrenes sosiale posisjon.

(Små och fattiga, Vibeke Bing)

2. Hvordan få mer fokus på forebyggende arbeid?

• Helsetjenesten betyr mye for at den syke skal bli frisk, men lite for at den friske skal forbli frisk.Skal vi endre pådet?

• Er forebyggende arbeid så viktig at det bør overtas av andre slik at vi unngår at de friske må konkurrere med de syke ?

Konkret: Bør vi i planperioden velge ut noen satsningsområder – eks. fedme og ”barns uhelse” og sammen med kommunene lage evaluerbare forebyggingsstrategier?

3. Helsetilbudet som et velferdsgode

Noen provoserende utsagn til ettertanke:

• Truer velferden velferdsstaten?• Sykehusene som velferdsstatens gjøkunge-

helseimperialismen ?• Flere fødetilbud eller flere lærere –hva gir mest helse?• Hvordan skal vi klare å prioritere mellom

velferdsgodene når helsetjenesten ikke klarer sine interne prioriteringsutfordringer?

3. Hva er velferdsgode ”godt nok”?

2003 – 2008:

• Realveksten (eksklusive nye oppgaver) i somatikken er på11.5 % og i psykiatrien på hele 19.9 %

• Primærhelsetjenesten utenom pleie og omsorg bruker under 15% av de totale utgifter til helsetjenesten og mindre enn en fjerdedel av det som går til spesialisthelsetjenesten.

3 Gjør vi de friske syke?

• Skal vi følge WHO sine nye grenser for hva som er høyt blodtrykk > 140/90, vil 6 av 10 nordmenn over 40år eller ca 1mill få en hypertensjonsdiagnose.

• Skal vi følge norske retningslinjer for hva som er høyt kolesterol og la de som er over grensen, få en legekontroll årlig, vil vi trenge 600 nye fastleger for bare denne jobben.( Prof. Irene Hetlevik Okt 2009)

)

4. Den norske utfordringen

HELSEMOD (SSB):• 2004: ca 230.000 årsverk i helse og omsorgssektoren

• 2025: estimert etterspørsel i denne sektoren ca 390.000 årsverk,

• 2025: vi vil trenge 160.000 nye årsverk hvis vi ikke endrer oss

Total tilgang på nye årsverk på landsbasis frem mot 2025 er 350.000 årsverk. Dette betyr at 44 % av den nye arbeidsstokken går til helse og omsorgssektoren.

Dette er selvfølgelig verken mulig eller ønskelig !

Noen konkrete utfordringer - vaktordninger

Eks :

En moderne fødeavdeling krever:- vaktteam for jordmor- vaktteam gynekolog- vaktteam for anestesilege- vaktteam for anestesisykepleier- vaktteam operasjonssykepleier- vaktteam for billeddiagnostikk- vaktteam for laboratoriefag- (muligens etter hvert også for pediater)

I dag har HMN 7 fødeavdelinger og 1 fødeklinikk .

Mange av våre vaktordninger opprettholdes gjennom brudd påvernebestemmelsene og ca 1/3 av all legelønn går med til å finansiere vakt. Hva med et forventet krav om seksdelte vaktordninger for leger?