”Fra synd, fra sorg, fra fare”: Forebygging av seksuelle krenkelser

”Fra synd, fra sorg, fra fare”: Forebygging av seksuelle

krenkelser

RESTART Reimunn Førsvoll 04.03.2008

Ålgård bedehus: Forebygging av seksuelle krenkelser

SEKSUALITET

Seksualitet er Å få lov å ha egne seksuelle følelser

(”kropp”) Å få lov å ha egne verdier (”hode”) Å ha kontrollen slik at en kan leve ut

disse følelsene og verdiene i likeverdige seksuelle forhold (”hode” og ”kropp” fungerer sammen)



SEKSUELLE OVERGREP

Seksuelle overgrep er å bli fratatt kontrollen over egen

kropp å bli fratatt kontrollen over egne

verdier (”hode”) å bli fratatt kontrollen over, og troen

på egne følelser og verdier. Samarbeidet mellom ”hode” og ”kropp” er brutt. De lever nå hver sitt liv



ULIKE TYPER OVERGRIPEREBRUKER ULIKE ”VERKTØY”

Sosiopaten Tar kontroll med fysisk eller psykisk makt og vold som verktøy

Relig. fanatiker Tar kontroll med religiøs fanatisme/ ”åndelighet”/”ledelse” som verktøy

Seks. Forbryt. Tar kontroll med ”seksualitet” som verktøy



ULIKE ”VERKTØY” FOR FELLES BEHOV: Å FÅ

KONTROLL

VOLD: Vold er godt!

FANATISME: Å være Gud er godt!

SEKSUALITETSex er godt!



NOVA-UNDERSØKELSENhøsten 2007 6 land: Norge, Sverige, Estland, Litauen,

Polen og Nordvest-Russland Elever 17-19 år gamle Norge: 4900 elever 17-19 år fra 67

videregående skoler Spørsmålet: ”Har du vært utsatt for noe av

det følgende mot din vilje?” med 6 påfølgende eksempler på seksuelle hendinger fra blotting og beføling til samleie



NOVA: OVERGREP 1

22% av jentene har vært utsatt for seksuell krenkelse

8% av guttene har vært utsatt for seksuell krenkelse

Bare 1% har vært utsatt for overgrep av en nær slektning

Som regel er det en ung gutt som forgriper seg på en ung jente



NOVA: OVERGREP 2

Gjennomsnittsalder ved første overgrep: 14 år for jentene 15 år for guttene

Nesten halvparten av overgrepene mot jentene i tenårene blir begått av en ca fem år eldre gutt



NOVA: OVERGRIPER 1 For jentenes vedkommende: Nesten alltid

en gutt eller mann For guttenes vedkommende: Overgriper er

like ofte en kvinne som en mann Sjansen for å utsatte andre for seksuelle

krenkelser øker betraktelig for dem som selv har vært utsatt for overgrep

9% av norske gutter og 1,5% av norske jenter hadde overtalt, presset eller brukt vold for å få noen til å utføre seksuelle tjenester



OVERGRIPER 2Psykolog Thore Langfeldt: Halvparten av dem som begår

voldtekt er selv ofre for voldtekt 25% av mannlige voldteksforbrytere

er misbrukt av mor Gutter som misbrukes av far føler ofte

at de må beskytte mor – men innerst inne føler de at det burde ha vært omvendt. Dette skaper stor aggresjon



OVERGRIPER 3Psykolog Thore Langfeldt: Når mor er misbruker, oppleves sviket

som enormt og raseriet blir enda større Er både mor og far overgripere, får den

utsatte enda større problemer Overgrep er tabu, men jenter snakker

lettere om dette enn gutter Gutter våger sjelden å fortelle om

overgrep før etter flere år i terapi



”GROOMING” 1

1. Utplukking av ofre2. Oppbygging av tillit

1. - Oppbygging av tillit i forhold til den utsatte

2. - Oppbygging av tillit i forhold til utsattes omsorgspersoner og nettverk

3. ”Referansegruppe”4. Overflødiggjøring av, og

isolasjon fra, eget nettverk5. Rollebytte



”GROOMING” 2

6. Økende grad av hemmeligholdelse

7. Tre skritt fram og to tilbake8. Trusler og vold9. Alminneliggjøring og

legalisering av overgrepene10. Overføring av ansvar11. Overvåking og avhengighet12. Full kontroll



Hvem somhelst

Sårbarhet

Seksuellovergriper

Hemmelig-hetsholdelse

Offer/Utsatte

+

+

+

=

HVEM RAMMES AV SEKSUELLE OVERGREP?



























HVA AVGJØR GRADEN AV SKADER ETTER SEKS.OVERGR? Grad av sårbarhet (alder, avhengighet,

hjelpetrengende) Grad av svik Varigheten (viktigere enn hyppigheten) Grad av hemmeligholdelse Typen overgrep Bruk av vold, tvang og trusler Den utsattes psykiske tilstand før

overgrepene



HVORFOR SIER IKKE DEN UTSATTE FRA?

Hel eller delvis fortrengning Redsel for hva som kan komme fram om

en begynner å rote i det Redsel for ikke å bli trodd Tror at seinvirkningene er ”slik jeg er” Redsel for å ødelegge andres liv.

Problemer med å holde fast på at skaden skjedde da overgrepet ble begått, ikke når det blir kjent

Det er egentlig min skyld det som skjedde



SENVIRKNINGER 1 Senvirkninger er ikke sykdom! Senvirkninger er normale reaksjonen på det

å ha vært utsatt for unormale påkjenninger. Senvirkninger er blåmerker etter overgrep Senvirkninger er falsk skam- og skyldfølelse

som må omformes til sorg

Samtidig blir overgrepene ofte fortrengt eller bagatellisert.



SENVIRKNINGER 2PROBLEMET:

”Hodet” kan glemme alt, ”kroppen” glemmer ingen ting!

KONSEKVENS: Den utsatte ser ikke sammenhengen mellom overgrepene og det han/hun sliter med

KONKRETE UTSLAG: Fysiske plager Psykiske plager Sosiale plager



SENVIRKNINGER 3

Følelsen av ensomhet Følelsen av å være unormal og

redsel for å ”klikke” Kontrollfrik: Livredd for å miste

kontrollen! ”Alltid skjer det noe med meg!” Følelsen av å være skitten



SENVIRKNINGER 4 Spiseproblemer Søvnproblemer Konsentrasjonsproblemer Voldtekt av følelseslivet

Perverse bilder og følelser i kroppen ”Hode” og ”kropp” lever hver sitt liv Redsel for besettelse

Seksuelle problemer Rusproblematikk



SENVIRKNINGER 5 Senvirkninger er et forsøk på å

gjenvinne den kontrollen en selv ble fratatt

Den mest destruktive senvirkningen for utenforstående er når den utsatte begår overgrep mot andre

Hvem som helst er ikke, eller kan ikke utvikle seg til en spaltet overgriper



KONSEKVENSER AV SENVIRKNINGENE

Selvskading Lege og tannlegeskrekk Ofte store problemer ved svangerskap,

fødsel og barsel Hypnose-effekten: Stadig utsatt for nye

overgrep Faller bort Skoleproblemer Adferdsproblemer



VEIEN OG GRØFTENE Barns forhold til voksne Forhold til tillit Forhold til kropp og seksualitet Forhold til renslighet Forhold til redsel Forhold til å vise sinne og sterke følelser Forhold til aktivitetsnivå Forhold til mat Forhold til religion Forhold til svangerskap



HVEM ER JEG? Det typiske svaret: ”Jeg vet ikke!” Hodet og kroppen lever hver sine liv

hos meg. Jeg har ikke kontroll!” IKKE RART: Hode og kropp har skilt

lag! HVEM ER DU DA? Du er den du

ØNSKER å være, men ikke får til å være! Det som ødelegger er overgrepene.





FYSISKE LIDELSER Lidelse nr.1: Ryggplager eller

isjias (61,5%-33,6%)

Lidelse nr.2: Migrene eller hyppig hodepine

(48,6%-24,6%) Lidelse nr.3 Fordøyelsesplager

(47,7%-18,1%) Lidelse nr.4: Smerter i hofter

eller bekken (44%- 19,2%)

Lidelse nr.5: Stadig gjentatte infeksjoner

i øre, nese, hals eller bihuler (37,6%- 14,7%)

Lidelse nr.6: Underlivssmerter (35,8%- 5,6%)

Lidelse nr.7: Brystsmerter (34,8%- 2,2%)

Lidelse nr.8: Gjentatte urinveisinfeksjoner

(33%- 12,6%) Lidelse nr.9 Eksem eller annen

hudlidelse (31,2%-18,6%)

Lidelse nr.10: Kjevesmerter eller

kjevesperre (26,6%- 4,6%)

Lidelse nr.11: Stadig sure oppstøt eller magesår (25,7%-

6,1%) Lidelse nr.12: Kroniske magesmerter

(22%-2,9%) Lidelse nr.13: Underlivsinfeksjoner

(20,2%-8,1%) Lidelse nr.14: Fibromyalgi (14,7%-

3,3%) Lidelse nr.15: Kronisk bekken-

løsnin (11,9%-1,7%) Lidelse nr.16: Problemer med å få

barn (11%- 7,6%) Lidelse nr.17: Celleforandring på

livmortappen (10,1%-7,2%)

Lidelse nr.18: Sykdommer i munnhulen (8,2%-0,5%)

Lidelse nr.19: Astma (7,4%-5,6%) Lidelse nr.20: Whip-lash (nakkesleng)

(5,5%-1,9%)

Lidelse nr.21: Hjerteinfarkt (1,8%-0,2%)

Lidelse nr.22: Kreft (0%-1,3%)







KONTROLLGRUPPE UTSATTE Samliv Seksualliv Samliv Seksualliv



SAMLIVSBRUDD SEX-TVANG, PROSTITUSJON ETC



ALKOHOLMISBRUKMEDISINBRUK Kontrollgruppe Utsatte Kontrollgruppe Utsatte



NARKOTIKA Cannabis Tyngre stoffKontrollgruppe Utsatte Kontrollgruppe Utsatte





KRISTEN TRO OG GUDSBILDE

Samlet Åkra Stavanger

før og etter overgrep



HVORDAN GJENOPPRETTE TAP AV KONTROLL?

Ved tap av kontroll vil alle forsøke å gjenvinne kontroll på en eller annen måte.

I overgrepsøyeblikket kan det være ved å dissosiasjon: ”Hodet” flykter og bare kroppen blir igjen.

I ettertid: Ulike mestringsstrategier eller seinvirkninger



NØDUTGANGENENØDUTGANGER FOR Å UNNGÅ PANIKK: Rus Selvskading (inkluderer spiseforstyrrelser) SelvmordMULIGHETEN FOR BRUK AV NØDUTGANGER

ER FOR MANGE UTSATTE FORUTSETNINGEN FOR Å OVERLEVE

Ingen gir frivillig avkall på redningsvesten som ikke kan svømme!



FØLGEN AV BRUK AV NØDUTGANGER

Skyldfølelse Skam Smerte Avvisning Fordømmelse Straff Avhengighet



OVERGREP? ER DET SANT?? ER DET MULIG?? At det kan skje overgrep kan nok hende.

MEN KAN DET HA SKJEDD HER – OG VÆRE BEGÅTT AV EN PERSON VI MENER Å KJENNE GANSKE GODT?

HVORDAN ER DE SKRUDD SAMMEN SOM KAN GJØRE SLIKE FORFERDELIGE TING MOT ANDRE MENNESKER?

ER DE UDYR ULIKE OSS ANDRE – ELLER??



GRUNNPRINSIPPER FOR MØTE MED UTSATTE

LA DEN UTSATTE FÅ BEHOLDE KONTROLLEN

VÆR IKKE “EKSPERT” TRO PÅ DEN UTSATTE OG IKKE

RELATIVISERE ANSVARET VÆRE KRITISK FØR EN HAR HELE

HISTORIEN OG ER PÅ VEI UT AV ROMMET VÅG Å HØRE HELE HISTORIEN GRAFS IKKE I HISTORIEN UT FRA EGNE

BEHOV IKKE END OPP MED ET NYTT OVERGREP



TYPISKE UTFORDRINGER I SJELESORG-ROMMET

”Det var nok en menig med det” ”Alt tjener den til gode som elsker

Herren” ”Dette var ille. Men nå må du tilgi og

komme deg videre. Ellers kan ikke Gud tilgi deg!”

”Du må ikke bli bitter!” Å være synder i ”tanker, ord og

gjerninger”



SPESIELLE REGLER FOR SJELESORG-ROMMET MISBRUK IKKE BIBEL OG BØNN STOPP IKKE HAT, BITTERHET OG

SINNE KREV IKKE TILGIVELSE There can be no healing without

justice-making, and justice-making requires courage” (Rev. M. Fortune)

En menighet kan ikke være ”nøytral”



TILGIVELSE

Tilgivelse er umulig uten at der er noen som tar det hele og fulle ansvar og ber om tilgivelse!

Det er ubibelsk å kreve tilgivelse av den som ligger nede!

Ikke en gang Jesus kunne tilgi mens han var ydmyket og maktesløs!











LITTERATUR Anstorp/ Hovland, Indrebø/ Torp: ”Fra skam til

verdighet” (Universitetsforl. 2003) Reimunn Førsvoll: ”Fra synd, fra sorg, fra fare:

Seksuelle overgrep i kirke og samfunn”. (Verbum forlag 2003)

Maja Thune: ”Pille Trille Karusell” (Lanser forlag 2004)

Margrete Wiede Aasland: ”Si det til noen - en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge”. Høyskoleforlaget, 2004

Tormod Kleiven: Når den utsatte blir usynlig Mette Sundt Gundersen: ”Det skal ikke hende:

Grenseoverskridelser og seksuelle overgrep i terapi



HVOR KAN JEG HENVENDE MEG?

Lokale hjelpeinstanser innenfor psykiatrien

Hjemmesiden til FMSO: www.fmso.no

E-mail: [email protected] Hjemmeside:

http://home.lyse.net/forsvoll Telefon: 90106688

Documents

”Fra synd, fra sorg, fra fare”: Forebygging av seksuelle krenkelser