173
EliSABETH ELLINGSEN .. KiRSTI MAC DONALD ARBEIDSBOK Nursk og sam fUll nskllnnska p for voksne innvandre're 1 I l

Her på berget - Arbeidsbok

Embed Size (px)

Citation preview

EliSABETH ELLINGSEN .. KiRSTI MAC DONALD

ARBEIDSBOK

Nursk og sam fUll nskllnnska p for voksne innvandre're

1

I l

I:1;\tvL'vl

Tryk.k UW_i

Innhold

Lamjet i nord

2 Et Ht~rkulture1t samfunn

J .Hvordan lever vi?

,~ Utdanning

:; i'l,liljø og klim'ttrrw.~d

li Hdse

'7 Den eldste historien

il L\iHddd:tlder og d:m,ketid

f} lSOO--raller

10 Noen uor~kt' kunstnere

I l De siste hlmdn' ;u'ene

J' Al'bcidsl.iv

LI PoHdske fOt-hold

14 II!lernasjollal,~ fnrhuJ.d

OVl~rsjkt over grmnmatiske emne!'

:>

. .:0

48

59

69

93

104

ID

130

142

152

164

173

L;,,~y';;::':r~, {~~l),,·e r:

I~") :~,J~(>r lI1Jl<JldJJi::r 'analt>

.r~Aey"CD

(~!J. (n .inncboltJ.fr i,n\~.ividnt;;lt. Ih: k_HU h~)r('

for \'olc!n{"~ iru'lv-.,iTldrc[(, Ih~t

et visst voblrdLlr i norsk og ";0111 har

D,;ttt: er en

fn tebtene i Lllike """,.",~.,,,. lvliikt er ,It fi:)[1ll. ,"g linak. det

dreie.r 'Seg 0111 ternacr ,;orn Ja:',rt

di."\kuu~rj-

fli!' kw',;deltlll<crne kan brukt, dr;l1

,dv. Læreren bruk:: dell

kln S(;ff fl''i nCL1SreCkl h",rn"hcr'·t'I{glC:1nr,f:li'[j

har et kiart svar. Elevene bn

Norge på kartet

1 Hva vet dere om Norge?

lhilke land Jhl1k,: hav

Norge til? lJh:nJ()J

L:mdN er ddt inlJ i 10 H.t'or mang" ;n.,d .. ",nTC"'p

J-hrilke

') Vokabular

over fire hundre

Il ng: Il

il Du md få t:\1, j fkre folk ul ,kne ;1I benkt: h DClmå

;1 Kan dll fcrtelh: meg: 1n,t om hva aru,kkelen handk] Oln'

h :K.:.t1'l du gi [neg en

Det Cl' jJli gnmn dV lwr.

h

b For en fiJJ strand J Fimwb der

OTJltrent det samme.

b Der.: er der. nest tynnest bwk1. i li LD opa.

b De er

6

l: per

Det -kulle bli

O!U ViUrf::l·c.(1. ()rn SOJnrn{;ren tJt';t

rdir del er k"1,.[,,

bøst

De baserer seg på å bli ferdig nå

Han står i kø for å få billetter til konserten

Hun sover ikke så godt ........ Prn .. ~ .. .

~e.tI~ Substantiv og adjektiv. Bøyning i kjønn og tall

De fleste substantiv og adjektiv bøyes slilc

Entall en mørk kveld ei stor vindmølle et aktuelt område et kjedelig bilde et vakkert land et gammelt hus men: en liten nasjon

Flertall mørke kvelder store vindmøller aktuelle områder kjedelige bilder vakre land gamle hus

små nasjoner

Om flertallsformen ·vakre og gamle: Se side 26.

5 Substantiv og adjektiv

Hvordan vil du bøye ordene nedenfor i entall og flertall? Sett inn riktig artikkel.

(kald) (dag)

(kjølig) (årstid)

(høy) (fjell)

(fredelig) (land)

(sterk) (havstrøm)

(ganunel) (kart)

(usikker) (turist)

(snørik) (vinter)

(mild) (sommer)

1 • Landet I nord

,'iOHt

[.'t:n. sorn bhr spurL, (ki:kc~r

sror?

l~tndct

,kn 'cl' lav

Nei" det er skin(Tlt.

rnil.d?

dCll er

det er nytr

L"

Er brcrl:

I_,::- det er V5tL

,~

Kjente turiststeder

Sju "HDmen grupper og Hnll 111 hvur hildene [r;L Hal dere be.,økr l1nell ,tV ,;redcJH::? Hvilke '1\ ,redene vil dere aUer helst n:ise dl :1nbd,de til andre tl.lri"t,,6 llvJ vil d"re

<.b? Er d"t noen sredl:r dere ikke ni r,'IS'; tir

slik som:

fllt'lu:r ~11 Eru';, )lUit

mi hr-til, ;' telt

bor vi:

til

J<:II

i bestemt fmrn

J !)estcrnt forrn t;fu:lc'r :;orn /\,lwb-ln-,r \r.år i bt',:srernr {c.rO!

f(h'.:tU ~n.)lJst~H.trjv' i he.~lelut· foxu};

:ircl be;'Jttn1t ~,Irt.ikkel for;Ji.1

form

øysamfunn langt ute i havet

,~r over

uor.ikh

freUIU1ecbrtf:1

etter 1".""'''~~J.''<a min ifltiJ~ke EU1Jjlie

l tander j nord

De hat et nytt "ktruitetshus.

Bikk unge og voksne skal bruk~

På bfecn ,itter det mange

drikker co1.n ng pJ'<II"r med hverandre

1";'11' vimerfh:ket er over, kornrrwr der en

l·Iu(\ reiset' ofte til Indi:) i ..

har ei

l Ien.nes hen t te etter

l.'~ øya S1::1r der. en

De vil besøh, øy ,le,

Adjektiv - komp,nativ og superlativ

KO!l.1parati·v bruker vi nal' vi etUT GJmertind<:u.

Snpedativ bmker vi om. den ,mn har 1:JlCS! ~v en ."' .... " .. " ,. Hvilke:t fjell I~r

Galdlwpiggen er det

stor lang

10 Adjektiv

bestemt t';l(]U;

.. dn hoye.bre.fjellet·· (le

kVUlparativ .superlativ

større sto1'51:

inn l riktig fonn.

Hal de' barn enn dere? Ja. De. har

trærne

og vi lur lO.

EIvem t!X l familien) Oklebr, H.:lD er llesu,n 90 ;\1'.

Hvilken by Cl'

Er ttmp,>.ramren .. i dag ,"on i for i

du

'i2

dn er

bil er

Hun bOl pii ,IVli,

Hun

i\l.ullimn

" f'UC'f

til teksh"'n

ho

(':nTl br(m~!1 dill? Vi hke Vi er

eHe: ikh:,

ii" ,j ulhake til1wJia~

bor vi: Hokksund .- en småby i Sør-Norge

13 Vokabular

sarnn\cn to og [O 'iLk at di:H ene er

oppzau (:rv)

A:

c.l'.

A.o H,iI' hun hjemmefl\l"

def.. 13: Ja. Hun drotJl London l septerllber. Hun har visst renkt

A Så spennende' IJun har alltid v.ert ei jente. Hva hl:n ILoIldon?

n. J)' Hun hur fatt jobb i en

milj øpolJ tiB: ..

ti: Nettopp. lIml er s5 ung, og

13;

A: Ikke

på egen h:\ud.

linn har jo aUnd vær~

en stor for

synes ikke (?tr

, Kom ntf Datt~n di må bi luv til ij

er klar over det. Jeg bare ,,:; av hvor(Lm lnu) har del.

Det som subjekt

Vi bruker olæ det som

Når det' Der bor

fkt gjelder fflr eksempel:

sdr i llbesterm fonn: var ute i gatene.

UH',.."""",,, er en lDfil1ltiv eIkr en Der vaI lut.

må Rvtte, er Det er vanlig at ki.)tmu·jl:'

14 Det som subjekt

OU1 tj"J med det: SOUl

sammen to og ro. fh:kk over . ul v"llStre..

[kt kom IJ1ange innv·,tndrere pil murct. Det et 1:(;15 p:l

vært; "ktiv. Det <;]" .klart at du ,;elv rml

1 - Landet j nord

15 Begynn setningene med det

Å komme ut i naturen er godt. Det er godt å komme ut i naturen.

At det blåser hele tida, gjør ingenting.

Å komme fra Teheran var en stor overgang.

At min søsters familie bodde her, var viktig for oss.

Å bo i en småby kan være vanskelig for mange.

Uttrykk for nåtid og fortid

Presens uttrykker vanligvis nåtid: Det bor cirka 8000 i Hokksund.

Preteritum forteller om noe som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortida: I 1866 kom jernbanen til Hokksund. I Teheran (dvs.: Da vi bodde i Teheran) var det folk ute i gatene både natt og dag.

Presens perfektum forteller også om fortida, både når tidspunktet er ubestemt: Han har Jobbet med flerkulturelle ungdommer.

- og når handlingen eller situasjonen som startet i fortida, strekker seg inn i nåtida (og kanskje også framtida): Han har bodd halve livet i Norge (og bor her ennå). (Se også side 83.)

16 Nåtid og fortid

Sett inn riktig form av verbet til venstre. Sett inn subjektet og adverbet på riktig plass.

han-kom Han kom til Norge for mer enn 20 år siden.

han- bo Først .. ... på asylmottak,

det - er men etter et år .................... .. . ....... naturlig å flytte til Hokksund,

konas familie - bo fordi ,. .. ........... der.

han - føle seg I dag .. . hjemme her.

14

1- Landet l nord

han-savne Likevel " ... . Iran noen ganger.

det- er Han husker at " ......... " ...... mye mer liv i Teheran,

det - er - ofte og at .... ......... folk ute i gatene sent på kvelden.

... i Hokksund i 20 år, han- bo Nå ...

han - synes og ... "" at

byen - forandre seg

han - få 12006 ....

...... mye på disse årene .

. . en pris fra Drammens Tidende.

. ... fordi han-motta Den ..

han - være - alltid .................... engasjert i innvandrerspørsmåL

17 Skriftlig oppgave

Ta deg tid til en eventyrferie rundt i Norge. Her er det mange muligheter.

Du kan for eksempel bli med en av våre busser på en femdagerstur fra de

brede bygdene i Gudbrandsdalen til trange fjorder og mektige fjell på

Vestlandet, ~ kan også anbefale en tur med hurtigruta fra Bergen i sør til

Kirkenes i n<~rd. Hurtigruta er en unik turistattraksjon. Den er både et

ruteskip og et viktig transportmiddel som anløper faste steder langs hele

kysten. Som passasjer om bord får du oppleve fjorder og fjell, brusende

fossefall.og midnattssola i det bøye nord - samtidig som du får se byer,

. småsteder og fiskevær langs kysten på nært hold. Unn deg en ny

()ppleveIse!

Dette er et ~tdrag fra en turistkatalog fra Norge. Tenk deg at du skal drive litt turistreklame for et land du kjenner godt. Skriv og fortell hva dette landet har å by turister. Skriv på en slik måte at folk fm- lyst til å feriere der.

2 Fortell om en reise du har gjort eller har lyst til å gjøre. Fortell hva som gjorde inntrykk på deg - natur, klima, kultur, historiske steder, andre severdigheter, spesielle opplevelser og så videre.

15

1 - Landet i nord

18 B- og v-lyden Lærer-cd

a Gjenta ordparene.

bar -var bor - hvor bære -være båt - våt

b Les ordene og setningene. Gjenta etter cd-en.

ikke bo oljeboring nordover om vinteren

19 B- og p-lyden

Det bør ikke bo folk her. De starter oljeboring i nord. Det varme vannet føres nordover. Hvor kaldt er det om vinteren?

Lærer-cd

Gjenta ordene og setningene.

bor noen bor Noen bor om bord i båtene.

både både - og De har både bil og egen bolig.

politisk politisk parti Hvilket politisk parti stemmer du på?

person åpen person Han er en åpen og engasjert person.

20 Ordenstall Lærer-cd

Lærer-cd

Les svarene høyt. Deretter gjentar du svarene som blir lest på cd-en. Prøv å få din egen uttale lik den du hører. Hør først på eksempelet.

a Svar med dato og måned.

16

Eksempel: Når er det eksamen? (4.06)

Når er Norges nasjonaldag? (17.05) Når begynte du å jobbe? (21.08)

Svar: Fjerde juni

Nar skal du ha l'ecie? Når ,bl den: (i' ] 1) ~'lrår er ft:-:Heni

h Bruk <mlcll8nd.l p,j måneden når du SY;lrer.

Nilr dro de:;

2'1 Tall

Les nilr du hører t;Jllet til p:l1stre,

er 3(;8 km/.

22 Adjektiv. Uttrykk for størrelser

ur m,~d ordene i parentes ng le, hdc Set:Ulllgr::fI nar du horer raUet ril vew;;tre,Hø1' på

(6 lT1eter)

"2 (6 nJ(~rf:,r)

([200 merer)

(11,iOO (. (ti muer)

(2 meter) il (i)

Brt,dd, Il

10 lH(:ter)

cm.)

'J.f;:r·rn~ er fl lnett~r l-luset Cl'

er

Landet er Ca " l{u!l1.JTiet er '"

Skiene er ne"ieH '" Veien el

Elva er '" er,

Cln)

;netcr)

2 S (2 år)

:1:3 .AdjektiV<n

SV;,T rncd

25 Turister i Norge

t-Iør P~1 og

i forhold til i 2 O!)'" :

!. lorhold tlJ1rer.

5l(:tt.ei:

~E;if.ca \.~r

bare, n,Ulnf:ne ei" CfLO

rnOL%J.tte flør p':\

btJr.'

rned biJ

Hvor Jnomgc" av kOHllTlt,r

26 Hvilket land komrner pt:H'sonene frefl

Sc,ks personer foncHer litt fra ~1!1e l.md. Hvilke land korn.ITlcr dl' fTa? N'ltcr npp.lysllinger mens du bører og ,,·a.rene

Person I kormner fra Person -+ kmmner fra

Person') h"lllTICl fra .

P(TSUli 3 kon:nn e l fr;, Person (, kmmm:r fnr

,f, Vokabular

ETan har lett for :fhHl er:

Hu" arbl::ider }·IIJe, <:..r~ a)

rrllfi E[ul)

'lldri orD h3.n raencr der h;)!)

retlektert

dx (l..rn r; 'l et. c) h111tJSllik

i orden,

finJleT Jld.d pi\ not morsornL n.nderholdcl1de

Cl konekt

dIt:; mener det .rflOL;:ltte.

3 Vokabular

H:

13: N«~n bva "')'T,es do Ofn 1',aboen deres;' Han var da

.\: Fr du

hJr kontakt med andre.

B: Nel da: Han er h'ln: .

Nasjonalitetsord

bvor

person engel.sknlaJlIl

s,mHlkll ro Oji; 1:0, ::lik at den ent er

')ynt~S

.ujjektiv engelsk

dnikke

navnet på bndet: skriYc:s nwd stor boksr.w. ,"IW"Uvt:l G.r ikke -t j intetkjønn.

4 Nasjonalitetsord

ord

lVhlria komma fra Hun likel be:;t mat, dc:rfm

drar hun ofte Sa1l1111eIl med :Indre .

restaurant.. I s"rnm/;r ska.! de besøkt: et :ilott.

Afril~~l

A'l'l ~\illi:rika

r;'~l (J,iidcXle 'Sarnrnt::fi Cl <1<::' Hva t.:lm

de? Brek

· 1 llUI var h:<11 p:l fe.rie i .

{j~', -..:r:.; ptr:~oncnc Bruk t:llJtaslcn. j hVil ;libcidcr de rHtd~ riva type ':1

ir:llOlJHm til

l1Enk'SJisk ll'ii:.ll'sk ~Hnt~rikr]n:;ll

aUDtraJsk

nnpnhiv

hm tasix:iti

p

Vaner og tradisjoner

6 Sett inn riktig preposisjon

Depekte, .. . noen av feilene i oppgaven.

Han tok .............. seg jakka og gikk ut .

De var sterkt preget ...

Hun oppfordret ham ..

.. ulykken.

.. å si sannheten.

Hva har du dårlig samvittighet.. . ... ?

Ungdommen haringen respekt ................ de eldre.

Han ringte bare for å slå .............. en prat.

7 Vokabular - leserbrev fra en eldre mann

Velg passende ord og sett dem inn i riktig form i leserbrevet under.

',' '2 , Et flerkulturelt samfunn

annerkdes - gjelde - nøye seg (med) - oppfordre - oppføre (seg) - peke (På) - pt1virke - respekt/en -samme - takknemlig - uhøflig - (være) preget (av)

"

Ungdommen nå til dags! De rar alt de ........

ikke .......................................................... .

ingen ..... ~ ............................ for eldre. Nei, det var .

.. på, men likevel er de

. .. er de også, og har , . .................... da jeg

var ung. Da ble vi ..................................... til å reise oss for eldre på bussen, og vi

var ........... , ......................... av den oppdragelsen vi fikk hjemme. Ingen hadde råd

til å kjøpe alt mulig. Vi gikk i de ..................................... klærne hele året, og ,

med lite når det .................................... luksus og god mat.

............................ de unge i dag? Foreldrene?

Antakeligvis ikke. Tv? Ja, der lærer de i alle fall ikke hvordan de bør

........................................... seg!

il Verb 09 substantiv

}Jvilh:t ::.ub.suntiv

ikke pe,nc

~I Antonymer

Hl Vokabular

.iVlan ekler landf,t inl:!

de å

fikk IkLe

rn.ed

sam'flmn?

Han er Høn Cl'

til

ff:,lrrn,

mellom paft.ene.

der.

og

Felle,. st:lr bare furan et sl1bstami" i ubestemt form, Ordet VilHf Feltes

glO n.r I 1JiIIl$ii 1

Sr.ml1fte stiir foran ',l1hstantiv i hadt~ ubest.emt og bestemt forn1. Ordet betyr ,]1 noe er likt eller ideutisk, Ill.en ntt)l1

at man deler det; SII1Jl'i'lte kan. ikke

11 Felles eller samme'?

med hverandre og hadde

De bor pJ hver sm byhd, lll",fl med

det

like Of! har de

ge'l-'ISf.:t:

.... øk!)1lorni,

bad,

';om du. brukte i

:(.. ·_,tt HerRllllllrelt $ÆlmfU,Hj;

Mannen mi.!1 sitte)' i den , .. lCllf:':i\:olen kveld dTer kvdd og "er pil tv,

var er og Danmark

lJ""'"F\1.\e.J:''''' pil 'c~· Elf baTe ,e j'Jbestenll; form og .. nei bestemt form; ". musikeren" .musikere " musikerne

,c2'>nl)Sitaf:llTV pild ug en dd hankjmw.sord P'] -er blir tJ.1J.kket santmen l flertall, møbelet _. møhler·· rnoble-i1f

teatre' d teiner -_. teatre/le

inn riktig form av til venstre

t},l

Både {~ren

r{r~n bOf j

,'30HII11t:r

Er

C' ;;ulteUl en sell':,il..ktr pe"j\\Il

'13 Substantiv og

(natt)

(tre!

{JODen)

mer

(]ppf:Cavcr n.!.11ng~ t-nliru: b~irfl

selvsikre pLJ'.soner

cL:. v.i var

og tøtn:r.

artikkel.

flertall

:,[1.

14 Stedspreposis.joner: i eller Pi.~?

Hvor bor de:; .l

[hor bor ,ki'

H\f()f bor de' ~Ir(Jndheim

Hvor hor de?

Hvor bor de)

lVIøre· og Homsda.l

Hvor bor de)

Hvor hor de? V":'itbn,j"t

Hvor bor de,) Sørl.aJ)Jel

.Hvor bor de:'

Hvor hor de? landet

15 Vitser

svenska har .i mange ilr hi/tJlt smil hurnorisn!>[(c historier vltser om hverandre. narr ,1V hverandre, og poengene eT som enkle. Iler er noen

.. fi:, du jmmdill1

ham en

Vel du hva $mf/ Jllu pd df .\L'ens!æ """Abi",·.zll·m·:n,'<'

Ali/x 8 Il,itllg a:

-. r~ t du h/Or.ian· du Du .I"()ifmmer ned til

ti simlte ttlZ :,uetlSk-IIv/it? og .tøm,

dele til. aIHlre lund sorn !()rtdler vltSf:!' om hverandre: Husker den! noen av

vlrsem;;'

befolkningsgruppe

ncJt'flfnr.

telt cd.

som, vu.lnm:r

1/' Verb

Ar.

ri I)

He

ert

'18 Spørsmål til teksten

Hv,1 er gnlJIIKll ril detC

koo:sekvrusetJ

19 Skriftlig oppgave

d(Jl'i. og Ola Nordmann" FOft.ell _. hmnimstisk- hvurdaJI dn meUl.,r .K~n og Oh J'.Jmdmann scr ut og oppfører seg

Fondlom en Hva

Skriv om 1.'11

Skrivet

Hva er et referat'?

tTadi~ion i dnr hjemhniL II ni ldrer man:' Hvordan kler onIl

rn~i.n?

I ditt UI''''LUd.UU eLler! t:t annet L:ind.

Et referat er \"1\ l~(}rt~re m:g-;rl.n:;; ay t"ck~tt:n bare hlivedin.!lh(ildt~t, del ,:.i! d'2 \tJktig::;te m(lrJh:Ht<:"Ut~, stål' ig"jeJI, 1~()1' Jl sa.rn..n.1f.'nhengen t r.~ft.;tatf.t 51::-,;11 bli !l/ld, al.i'~ dD ~,krit~c o.m t(~lst..;n r,.:;n del og bruKt. dlu('. cgUf" ord.

hard

nord

b tn :):.c.os!: ,'- ~:rd};:;.n .,,- 'lrbe:!d

kultu.r k1.11te.rc b.

!Sil il

Portupi 1(1

r IHlta .1 I 1-'

Danrn:;rk

Nkx.\Co l"l

P()lcn ! S [I)

Ell g::1llg var III asil en ,' .. koloni, ""'" slo sei' ned i derll)'l: Ltndd,

Den .. ,,, .. aJllb::,ssad",æn rdSle­Hun rnøtt" ru , .. i $d~bpeL

FJre ., ..... hf:ntcr oss [1:1

av.. .. :,mlkke! du tHe

sva:rr

23 Preposisjoner

J

4

Samene har bodd hc:r i flue lus~n ål'. ",. ... g'~tJnle Del levde de .

bodde .. ,

bndtk de fleste .... , .. Sl(JCJL

lLi.kc, .. ,kinn,

driver bure 10 % . samene .. rdndriL., (, Nbri l:$ulnc er "~Jl \'lktig tabn;1llll .. ';,UI1eJlic l '/ l-lun vol4:si:f' ' .. nærhet,:u (~ IJ Ult kf)rn kt'IlHakt , .. " Ulike rnnsiltkforrnel"

24 lytteøvelse: Pavh'kningen utenfra

Hor pa UI'I''';Oj.''''I'.'.'' og svar pil

lJ.k.\::.

Pil lwilkt: onu:ader bar dn] :wwcikJn"ke VaTt sH,rt, her i Jnndel:' l'vl:mt'c fOl':,kere mener "t del en rtll:;tl(]111J!,. Hva l11et't'l de med ,.let;

3 11\($1 er (~r<lndiosaj O~{ hv.ilktn !)l:H.US har den: 'I· .På hvilke m3tt:r er n;'nlmenn hlitt påvirln~t av nye imw'lJldrergrupp",r" ~ lIvD! tliitnge Iraw;kmeJlli 11ar konv.;n.cl\ til i"hl!ll i Frankrike) (, Thor m.;1llge f;tnisk l!orsk" har !;ollvt:rrerr: til iS!;{Ill'"

11v3 blir D<:~mr Soln for denne k01JVfrtcl

25 En kirurgvits l ,,"ehd

'IL, ))I.:r"on", fni Ulik<, dekr l:mdt:t [')!'Ldkr Sanlllll': bb:turi,.: Huta derI' hvor pt:I·;(.n 1,2 kommer

kommex fra:

,.

Et samfunn i oppløsning eller et paradis?

1 Hva mangler her?

Mediene gir noen ganger inntrykk ... ,3L ... at det norske samfunnet er ..... i~. .. oppløsning.

Det skrives mye . \

mennesker som er ensomme og har liten kontakt hverandre.

Barna oppfører seg .C})(f, de vil, og de gamle er glemt familien.

den andre siden har FN kåret Norge

fleste undersøkelser viser at folk er ganske fornøyd

verdens beste land å bo ..... L ... , og de

livet sitt. FN legger blant annet vekt

... :::.1. .... at innbyggerne ... ..... il .. et land har gode muligheter å få utdanning .

2 Vokabular

Fyll ut med ord og uttrykk fra teksten, slik at setning a og b betyr omtrent det samme.

a Det kan virke som om samfunnet går i oppløsning.

b Man kan ..

a De føler seg alene.

b De ..

a Barna får dårlig stell.

b Barna ..

a De skal gå fra hverandre.

b De skal

a I tillegg må vi nevne de gamle.

b ....... ,.!.\ ..... ;l:.·::.;:' ... J ... ~:.i.:::, ..

a Det er en suksessrik forestilling.

b Det er en ..

32

. .... samfunnet går i oppløsning.

de gamle!

forestilling.

Infinitiv

Infinitiv ka.11 iHt> vær~ nTb alene j en Atle . pren.:ritnHL Infinitiv bm etter verb i pre$en~ og' prderimm. Etter sk<ll, vil, lilllog bør SI:3f infinitiv vten å:

skal. ~;eg. Vi kan ikke g,i nå.

Ellers har infinitiv stort sett ii fu.ran:

tned å brukes

Dere "r flødt. dl ti Tite!, st:llJe.

Vl bar en jobh " n,;ktcl d(;ln li De ~;jkk til guHsrDeden fut å kJi!pt' ringt'L

3 Sett inn hor eller (iU bo + eventuell preposisjon

I"'-,lå vi i en tre.l'urns

Hvonhn lIker uere

vd

Har du ikke

Vi er nodt

Dette er ,on fLn

Vi Imf ltnkt

vår hul behuv

Hnn trenger ct sted

Viqt'!w:;r 1l\7nne

De flynN .. '

l \.::n :~UJn·c

P,1 landet:

.. l en pi grunn av

i.

i nærh.eten :li< LHniiicn.

nærmere Cmdien .

seg,

"I. Uttrykk med infinitiv

td

ikke:, Il. u:.!.

Pronornenet viser tilb:::ikc 11(;:1'5011'

JH:er Ulf'!, her. [)u 1.i1::er H.!lD lIker "':g br::L Hau bh: he:', \/1 ljker oss I)cre liker den: bel, Dr: hker ;';eg hel.

hell'< er litt.

Bruk -({uten slik sorn i eb:,;elfl'f!fli,t

sarn.rnt:H

fonn

at i.HUl fikk barn,

Sett inn dier .reg l nkllg form.

Ol" og "J(;\I i neste rnånecL

Skal du SH'l.rt

Anja og

Vi har ,:ert .

Singelliv og samliv

6 Perioder, Sett inn riktig ord

70··79,ir Foreldrene hans er i .\",n",n::'h:

3039 :JrVemullna mi et i

50··59 dr !'vlannen ]wII.ne" er .i

ll·· JCI år 11m. 1,1' l

5 i alk Jormcr.

presens preteritum

treffes treftes '(n.Qftte~

presens pedckmm lur har h 'lf truff"s / har ti: t:ftcs har nWt!ts

illed ug tJwte, reta aJl.rid "en: ficllail: '!}lørte lr~H:'ri1:ndJ'e

Ol:e[ J 1 form.

det: sil m;mgf~ bfft'barcr ilD for tida. Der unge

rnenu('sker til eJl det er

8 Vokabular

Flc.i

13,

uke,

ved

første bl.ikk'

og

i hvt:r,mdre.

~! Sett inn

3tor

],9 Dam.

tlL~n fnøtu:' en m:um.

er

3 • Hvordan lever vi?

10 Finn tilsvarende verb

så et liv Folk ...... lenge nå.

et dødsfall Bestemora mi ..... y .. i fjor.

et forslag Hva vil du ...... :::: \. ........... ?

et samvær De liker å ...... :: .. '

en samboer De

et samliv Det er ikke alltid lett å

J Sin peker tilbake på et subjekt i 3. person. Sin bøyes i samsvar med substantivet.

solgte huset sitt. besøkte besteforeldrene sine.

liker bilen sin. Han liker bilen hennes.

kan ikke være i subjektet: og kona hans er sympatiske. (Kona hans er en del av subjektet.) sier at jobben hennes er interessant. (Jobben hennes er subjekt i at-semingen.)

kan bare bruf~s når subjektet og sin viser til samme person:

solgte huset sitt. Men: Jeg kjøpte huset deres. besøkte foreldrene sine. Men: Jeg besøkte foreldrene hans.

11 Fortell om dem

Eksempel: Reidar sier: Jeg skal besøke onkelen min. Han skal besøke onkelen sin.

Reidar sier: - Jeg er veldig glad i kona mi og barna mine.

Han er ..

~7

3 - Hvordan lever vi7

Reidar sier: -Jeg er ikke så fornøyd med bilen min!

Han ..

Reidar sier: - Bilen min er gammel.

Bilen.

Torill sier: - Jeg liker å være sammen med vennene mine.

Hun liker ...

Torill sier: - Vennene mine bor i nærheten.

Vennene.

Torill sier: -Jeg vil selge huset mitt.

Hun ...

12 Possessiver

- Jeg har to barn. Barna mine er voksne nå. Dattera mi bor Bergen, og sønnen min bor i Trondheim. Jeg besøkte sønnen min i forrige uke. Jeg likte godt å passe på barnebarnet mitt, Laura. Hun er det første barnebarnet mitt. I dag har jeg skrevet brev til dattera mi i Bergen. Jeg fortalte henne at jeg ønsket meg flere barnebarn!

Fortell det samme om andre personer. Begynn slik.

Igor har to barn. Barna ... . Ivana har to barn. Barna ... . Vi har to barn. Barna ....

ForanstiIt possessiv

Når possessivet står foran substantivet, må substantivet ha ubestemt form:

våre foreldre min mening

(men: foreldrene våre) (men: meningen min)

Foranstilte possessiver brukes mest i litt formell stil, eller hvis possessivet har trykk.

13 Fyll ut

Eksempel

Mine venner hjalp meg.

Min kone kommer fra Iran.

38

Vennene mine hjalp meg.

. kommer fra Iran.

3,-'Hvordan levervl1

Våre barn er født her.

kommer snart. Foreldrene mine kommer snart.

o "" er interessante. Ideene hennes er interessante.

Min sønn skal begynne på skolen.

Hun savnet sin familie.

,o 0'00 0"'000', skal begynne på skolen.

Hun savnet"

Adjektiv + possessiver

Adjektivet har bestemt fonn sammen med possessivene. (Se også side l O),

t Etterstilte possessiver: , Den nye jobben min, det nye huset vårt, de nye vennene hans.

k Eo: : Foranstilte possessiver: !: o Min nye jobb, vårt nye hus, hans nye venner. t

Ira. ~

14 Gjør om til uttrykk med etterstilt possessiv

min nye bil

vår første sønn

din neste ferie

vårt yngste barn

hennes nye hus

gamle hus

lille leilighet

første barn

hennes store planer

Bltt.imill::stJore innsats

o den nye bilen min

den første sønnen vår

den neste ferien din

det yngste barnet vårt

det nye huset hennes

de gamle vennene hans

det gamle huset deres

den lille leiligheten min

det første barnet mitt

alle de nye vennene mine

alle de store planene hennes

hele den store innsatsen min

39

og

'15 Vok;abuh)r ':;ynunyrnt,r til ordene Ltnder. Cjrd.~-::n<~ f'.lår j de te, første il,/snitte.ne på side lk h~kstbuk;L

.Ed~'l.lk ordet ffa tek.sten i

h~1 viir' f:g't;,n vårt e-get hns

Ti"r i bndcr har

\"årc ~~.tPl{:; F"'f'Tnp,·'

j sin/? egne

k:_irricrc,

" fikk nUJ1 ,

hUT økt mye de liårene,

ut:enJ()T'

.mye tid pJ

du, ,bLi få

IamiEe.

17 Sett inn riktig ord i riktig form

fødseVen føde bli født

Kvinner færre barn enn før.

Det mindre enn to barn per kvinne her i landet.

Hun. ble kjørt til sykehuset like før

Det er færre her nå.

Sønnen min ........ / .. .<.,.,. ....• :, ....... . for to uker siden.

behov/et behøve

De som har

Du

for hjelp, skal få det.

ikke å sitte her alene.

Når du har for det, kan jeg hjelpe deg.

~y ................ for barnehageplasser har økt.

Man ikke så mange plasser før i tida.

18 Kjønnsroller

Kvinnelige skihoppere får ikke lov til ti hoppe i like store bakker som de mannlige.

Sett kryss. Diskuter og begrunn meningene deres. enig uenig

Jenter bør ikke spille fotball. D Gutter må lære å sy på skolen. D D

bør ikke bli jordmødre. D D må få delta i de samme hopprennene som menn. D D

D D bør ha hovedansvaret for små barn. D D har ansvar for å forsørge familien. D D som har små barn, bør ikke jobbe. D D

D D bør ikke ha høye religiøse stillinger. D D

sjefer er bedre enn mannlige. D D forslag: .. D D

·3 • Hvordan lever vi?

41

\,

,1,:1

B:un" hh lwntct j Hnn blir hdundlei

ProbIClllct hle lu:'t. l.Lrnc( bL.: !fhlr lXI

Sett inn VedJf:t riktig form

jnr

:. Jr II J

i'll'.'

J hnnk Ih,cl1

Adjektiv brukt som substantiv

bl:'litemt iJr'fl ungT!

l':'

~n Sett inn adjektivene i riktig 'form

lhn Cl' l,Jin

ubesnnnx

1\

43

11-[ innhuj~.!et

oppgave

du EL:!

24 G- og k-Iyd I ~a:rer-cd

;l Lytt og bryenta.

gang kald

god kontant

glad klage

grad kreve

b Gjenta ordene og setningene. Lcrer-n!

glad gå

Jeg er glad i deg. De er glad i il gå på byen. Det smaker godt. Han er blitt gammel. Bruk kokende vann. De krever bedre forhold. De klaget til kommunen.

godt gammel koke kreve klage hinne Det gjelder både kvinner og menn.

25 Trykk Lærer-cd

a Gjenta disse ordene. Trykk på 1. stavelse.

oppløsning - opptatt - oppføre seg overskrift - overbefolkning - overta urvikling - utdanning - utgjøre omsorg - omtale - omtanke velvære - vellykket - velstående

b Gjenta disse ordene. Trykk pa 2. stavelse.

forventet - forsta - forsvarc - fortjene beholde - betale - begripe - bestcmme

26 Pronomen og possessiver

11m på setningen. Fortell om dem.

I~ærcr-l"(!

Lærer-ni

\'i skal selge huset vart. Vi må hente barna våre.

De skIll selge huset sitt. De ...

Vi skal pusse opp hytta var. \1 må male huset vårt. \'j må bytte ut bilen vår.

De .. . De .. . De .. .

3 - Hvordan lever vi7

45

l,;"

I' IL."

for

:",1. il

(I">

i,

~ \, i

id (:k"-~jll;l"n,

h" [;1 ,le:

:1

b

a h c

a h c

.de H;1r hUll Ilt\I":.'\' lr1vlndien.

!li.m d: r

,lei

('PP il..'ll' ttWl hnf,'r 1'{J("!itd~\,·11.

i\~lI 11UJI !H)rrr ilh:lndl<ii,

k:~".l'>\ (kl '-hl\.. it 'I (~Ii t':' t: { j

'~,I\U' fur',iILl'l \';i; )'\..1..'[

)1"1.,' 1',Jr\f"kcl. \',H nu',!:, k',L'!.

l'il'<" !l\!JJ;,'

D" t'I' lijCllillli: ;,,,, h"lll. t)v tl!~' pJ i·;,d~.~'

4'1

'l Sett ord det!

/ ,;!f W Un9(k)fn~$k\)i0 :~

Grunnskule

tmm

.3 ar

til

!:Hikk,

·"kdmll

'.l:ikllct \lt'rjnt':~k~'r t'l

5 Fyl! ut mød refleksivt pronomen

\ 1

(:n

pa m,mf"e nuter men., .I"

lt'!ed ;.1 hl')Jl,:il"'ntrcrc

ilkcr P;l skoien, og trur:lt de andre d(;;\"'1H~ ugs,j liker

fLl :<kokn.

6 E.nig eUf.Jr uenig?

',h,kn,;bd har" !yre h"rt

,H ckv't:ne :.;iu('r ::-tiUe i titYll.:nc.

nt~ 111~i

;,'ic'n,rt<c m:i LI bnlktr:n:r i <lIk frJ I. !;idS.St:.

'11:'\\'ær( rml~ i ki:lsscmmm<:t.

\"l C \luser hn11..erl

hor ha

d:nh:n,

pc til n'kn til

aktt"jtt:t llvcr

Hva studerer du?

l Preposisjoner

3\ lun I';jr 1.:11

timer.

enig uenig

4 - Utdanning

I lun johher siden studiene.

De kan fil lån, uavhengig foreldrenes okonomi.

11,111 \il ikke ta opp lån il studere.

Det er mulig ungdom il få lån til å utdanning.

.\!an kan f,i lån il studere ved private skoler hvis de er godkjent o staten.

Ordstilling i spørsmål

Rekkefølgen av leddene er ulik i et direkte spørsmål og i et spørsmål SOIll er innordnet i en annen setning:

direkte spørsmål spørrendeleddsettring verb subjekt adverb subjekt adverb

Hvor kommer dere fra? Hvorfor kommer dere ikke?

Bor han ikke her?

8 Spørsmål

Gjm om til direkte spørsmål til en person. Eksempel:

Hun spør hvor vi Hun spør hvorfor vi Hun spør om han

I lun spør hvordan det går med ham. Hvordl/Il gt/r det !/led deg?

lIan spor hva hun driver med. Hva

ikke ikke

verb

kommer fr.a. kommer. bor her.

lian spør når hun blir ferdig. 00 ?

Hun spør hvor han bor. 000 ?

Hun spør hvorfor han ikke vil hli Illusiker. o o 00 o?

Hun spor om han ikke skal hli musiker.

l lun spor om han ikke har johh.

Han spor Olll hun likte seg i Brasil.

Han spor 0111 hun snart blir ferdig.

50

9 Possessiver og pronomen

hnr hi~lnlnt..' hl.I:1 ((Jf'c,jdn·lh: 1.l11nt:,

hhtr tnq.~. hklHi!h:~,

1'(licldrt~rH~ Illine ,tol1"tX LtH:fj,.

\ lqrd int \':~,Ji::r LLl,;rne H1tih.'.

U,H) li )IJtH::: rnr:d studienc rninc.

j,:01h(;ntn.'n: irJ(:t~ hedre,

Universitetene

10 Vc}kabular

'm'll' fl)

,:ld!:!r il

, <_lsi~rt:f\:r)

;',:' :l~ludk)

\I:m

"ne ri studen lI'l

Ik!

I',) !luen "mdilT

H' il1

L:l!l

11 lag adjektiv av tallene

!'\inn'l:,l

,Vlc,lbin Vi d,

Oia, 1'01'

[bn

l.'ult,ld),(;!l"

II,Hl

\lnr:1

Ibil

I Lm

iOl!!

ptf)JJ'r;in IIIH.:!',

illC!' lid,

rn,\a[!t: "ilke "tudi':prognmmH,r,

for

det ,'\,'"ut

de"H IT',' ll.;!',i d:';'llnCll,

hc~tcnll" kr',lv,

korr;\krdCr.

"wdi li Ill,

,llldi"l',

hu Ilandel.

51

4 • Utdanning

S-passiv Vi bruker passiv torm av verbet når vi ikke legger vekt på hvem som handler. Passiv med s bruker vi mye i infinitiv, særlig etter klm, sk{tJ, ma og bØl·. S-passiv brukes også i presens. (Passiv med bli, se side 42.)

Aktiv De skal selge huset. Vi måtte levere bilen på verksted.

Vi bruker s-passiv etter må. De feirer nyttår med fyrverkeri.

De skal selge huset.

12 Gjør om til s-passiv

De ma oppfylle visse krav. Visse krav

Passiv Huset skal selges. Bilen måtte leveres på verksted.

S-passiv brukes etter mao Nyttår feires med fyrverkeri.

Huset skal selges.

De kan sette sammen programmet på ulike måter.

,\lan kan oppnå bachelorgraden på tre år.

,\!an m3 betale tilbake studielånet.

,\hm skal ikke betale tilhake stipendene.

Bor man prioritere kvinnene? Bør

Ilvonlan bruker vi s-passiv?

Hvordan hnycr du verhet legp;e?

52

Det som subjekt i passiv

elkr n,rr i,:1 : uht:!,ktnt j't,rnl, Lill vi ;lktlv (se ~,idt: 13),

lk ';n,dJc"r mye om ..... Det '.miklæ, mvc otfl

l.k til tll' ,kiJIe, EI! nr ';kok hle y,Ttllmlall:t.. '. Ue'l. hle gnmnhgt en m ,kok

13 Gjør om til s-passiv med det som subjekt

til

Ik Du

braklerer.

1.)\, upprcrtci ei nVH '.twliWl1,

Ik \,:ff ny Det hlc

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

14 Fyll ut

'il eler cl' litc>,

lnrwnt<JC C'.\1Bh.H

kf.;ntakt

i m1.mder. F.n

'.mdclltt'!'

15 Sett :nn ord i

1

d,,1

d;;1f ril

H;; Sett inn ordene i fonn

Høgskoler

17 Hvor i landet?

Her er navnet på noen høgskoler rundt om i landet. Sitt sammen i grupper og se hvor mange dere klarer li plassere i riktig fylke.

llogskolen i Akershus .

I {ug'Skolen i Bergen

llogskolen i Bodø

I Iøgskolen i Buskerud

l lngskoIen i Finnmark

I løgskolcn i Lillehammer

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Høgskolen i Sogn og Fjordane

[Iøgskolen i Sør-Trøndelag

lløgskolen i "ICIemark

I Iøgskolen i Tromsø

Høgskolen i Vestfold

lløgskolen i Volda

lløgskolen i Østfold

Høgskolen i Ålesund

4 • utdanning

18 Gjør ferdig setningene, slik at innholdet stemmer med teksten i boka

,v1ange av høgskølene har navn

Opptakskravene til høgskolene

U ndervisningen som høgskolene tilbyr,

For å bli politi

De private høgskolene

.\1<1n kan få studielån for å gå på private høgskoler hvis

55

og h;1P ,·iI .~t!"dorl il.)hhcr' h~Ui h~H'dt,

\lI

tlkkd~

vt'!crlt"jLcr

s;anI5ViH'(:j/i' med innholdet i avisartikkekm

11 Skriftlig oppgave

l·'"ndl Ull; di.ll

\'.lndl 11Iol'd:m

22 Gjenta ordene og setningene

Gkk du: i;:ll':'hr,'rcl' l..:~_s,lInen

Vi [It' Ikk" br"kten:r. ~\.J.1r ,:r del. "h';:UI1Cl\'

23 Gjenta verbene

.24 Gjenta navnene på fagene

1\ ku Il _. f~H'ln:tsi f}josLdt" IlH>disin .- iincrauH" hi~turit' iddli:itnrie~·

2S Refleksive uttrykk

ril n'nSfl\.\ Bn..;k

hkt..: like 'el(

kbre i :,kaffe

ui"cbnne '~cg (\ kuust.:nu erc Sl'g

~ t ;;A:I:F OS.\' P;i ",kolcfL 'I nUl.. fL) (~k(Jh~lL

l fVOl',Lm , "" du .\lIt I)"f " ,," ,'fl

sk,,l .,,,,,. ni

l1i11Vt:r~ltct

;)).;, ,!en ,of'

! lun h:ll' ,bl

unil crSIH:lU. DiCe t:r en bug; iltd:llilling.

4 - Utdanning

26 Spørresetninger l.;l'l"cr-cd

Les eksemplene i p,m.:ntes. I ka sier du' Still sporsI1131 n,ir du horer tallet til venstre.

Eksempel: I (Jeg vil ,'ite hvordan du har det) 2 (Jeg vil dte n.ir du kommer) 3 (Jeg vil \'ite h\·or du bor) -t (Jeg vil vite hva du mener) 5 (Jeg vil vite hvorfor du ikke kommer) fl (Jeg vil vite om du kOl11mer i morgen) 7 (Jeg vil vite om du ofte reiser hjem) Il (Jeg vil vite om du kan hjelpe meg) 9 (Jeg vil vite om du skal Hytte)

I () (Jeg vil vite om du ikke liker hyen)

Du: Ih.'ordl/Il bil,. dll det?

27 Gjør om setningene til setninger med s-passiv

Vi ma betale regningene. Vi må tilbakebetale lånet. Jeg må male badet. De skal ikke betale tilbakt: stipendet. Vi kan tlkse dt.:tte I Vi bør gjøre noe. Kan du rt.:parere tv-en? Skal dere selge hilen?

Regllillgmc må betllle,l', Unet må ....

28 En diskusjon om skolen. Lytteprøve Læ,'cr-cd

f 1m pii diskusjonen og svar på spørsmålene. Skriv svarene på eget ark.

Omtrent hvor gamle er barna til Irina? 2 livilke forskjeller ser hun mellom skolen i i\'orge og skolen i sitt eget hjemland? 3 I I va overrasker hennes mest med skolen her i landet? -t Hvilke fordeler ser Amin med skolesystemet her i landet? 5 Hvordan går det med hans harn på skolen?

29 Litt skolehistorie. Lytteprøve (.'trcr-cd

l lor Il') opplesningen og svar på spnrsmålene. Skriv svarene på eget ark.

:\evn en grunn til ,It det ble innfort skolegang t(,r alle i 1739. 2 :\evn noen grunner til at mange bonder protesterte mot skoleplikt. 3 ~(C\'l1 noen ,}rsaker til at elevene ikke motte opp når læreren kom til bygda. -t lIva var det viktigste innholdet i skolen til å begynne med? 5 H\'()rfor ble det behov !(lr endringer i skolen utover på lHOO-tallet? 6 :\<:vn en t(,rskjell mellom skolen pa hmdet og skolen i by'ene. 7 Ilvordan har skolens mal endret seg?

58

Rapporten som forandret verden

Vokabular

som "l llldll 11:1 h,.tl'

Framtid

P:n::sen,~

Y,ir han

,lt dt: \Cl' Llin

skal + infmltiv bruh:r \'i nih m~l\ lur planlagt eller h.::,t\:!lt( ar lim: "bli D, Jl:ullegge jimn el! ny mppurt \'Jkli7.,

vil .. infinitiv bnl~t;:r ti niu noe ikke (:1 phmlllg1" tm:n n;';ir man 1H.<'\d n:gn(:!" In"d ,Il .Id kan h'tI'I/)Cr,1I1m771Iilfilitsette gkc. I bil .,il dmrføl'l! fif?

komme til :1 '" luf1nitiv bil \,j i,ruke i st(:c!d [or ','it + rmmdtg SP1;ik, rm'u kall gjcm,: ~hiy(:s: f1di'lllrrt~l IU/mm!!,' til ;; J1ige, Ø7'kt'nt'l't kounlitfr fil ,i bre ug,

km +, infinitiv bt'lilcr vi fm cl fortdlt, at noe (:r mulig, m"n at ,kr like"el ikke el' hel! sikkcn~ 1/" )(1 dr kanjot{!frl bli mdtot!l 2 o,~ 4, r gnJi/el' 1twmt'n,

2 lIit, skal, kan, €~lIer kommer til år

! h du Cl ,:n

-. tid

l),n fCTl.d.lcr OfH ;":1" i {on:idz; b f'!'t'i!Yl rappnrten ; 2007, <,Jo

\Jg la ,'j(~g dd nV;).::ret kUDL

:~/~d'f~ t::'trtclltx OH1 i-i~it1(L!l~r;i.rntjd (jg

ut dru han

lin?

det rOl'drh:t: j}g nte,

jOl'

tor

[iii)l.l\.!Ct.

t~n til

:';C-l1t~rt.

i fortida

··.·.···1·.···.·.

f

Andre energiformer

4 Vokabular

;l De

b DI' lur v:q

c DL' 1'1'

rur

i le :'rnes at l;lrhnJker er fnl' t kd"r vll dL',

,l

Il

h Ik [,[uker

De hruk" .. litt

5 Hva heter substantivet?

Verb S\lhsiantiv

t', .rhruke

ht:hol'c

,'rnU:d,

torhrllkvl !ned .W

t;,rhtukel: med 2()

slik :11 de hnJ;.r:r 20 1l1mdre,

so til "pp'

ril, 'Pf>,',lrllllllg,

L);"~ ;,,1D l.t;'LJ,{' uEkv iJi.lvfTh {)~t ;kl !:an \ Ut \l1 t.:!lUHl dt,t

tur !1<1 t' v{iliL Ulen

r)t.: ]Id,\,: vlndtlioHer selv f)!H 'Ik

" I J ~,' j P,t

'- en god

tekst

I 1

1JI1'I l

"L.:r. Sbl \1 !Il.1 ,.Ile

nL

du

Sett jr" hikn og deg en

bli fitlStn:rl uler

Hvis og fordi

Vi innh:da "n :'it't\ung nwd !Jl'l.r dkr ,!t-r.Wrf! når denn.: \.;1 en en funll,>cmiJ1!! for at nOt' "mw!: skill skje: fldr/'t'·HIH/;·,·t hmd otipper Hl mye CO:~. k'll\ dl:f kj'JpC kn,r"r fnl and!'" Lm,.L

Vi .innb!",r en setnmg Rike hmd bIl fort!n.·ll~(,

8 Hvis eller fordi?

I1I;r vi vil t<}rldMc l!I'tJrfor lioe de bar rild til il kj0l'c kvOlet'-

Hind S;llll1lWfI rwdcnfn)" mld ";:'(.\' dkl

I Lm kulH ((lr ,UH. De:l v.lr b·) l,;i h'!l;nc.

I JdJt .)'i'ilt ji!ir'(fI Jet kø pd \ ;,it''Jit'.

r lun il t:r:\tc. PnlllikcrJw hurt'._: ikke l'd iwnnc

}r,"H1'?>$'ht i

,,~,!,!m, ''''-' .• ,,"-:,1;+11

LInd f(n·n)'en.~c:r rril1p~t?

I fW2r Nltl ;'0 oon 10000 ,,' 10 000

'S 000" Hl 000

2 oon, 000

og inntd<t:

(O~lInlipp !",t P"f',01\; 200J. Va,\ligvb rnilløsikke (Or"t~li[lpene dit<?kte, i Slt,det regner rnan M~':9 rraiyj tHna.~lrJ'rH::r.h~ utsHppSlttH,

Hva kan vi gjøre?

Tenkte tilfeller hypoteti~ke utsagn

Et ("nkr ulkile kfJU va;IT I h'j,; Vlim,,, i Lotto. dl jcg n;i~\7 o\er hek \~n.kn. \'" Det ,.r ikk"

Dn\mn In.'11 vil Imdc:rstreke nt: der fok, (ncst<.:n) umulig. t'l1,~r .lr cl", ikke hal ,.l.;jedd. hH! n"m bruke :IV vcrber. lhkk huveJvedJ og bm SLI prc[l:rirum: ['hi, lamt i Luno, ;'i/l" rd:·;e over hd,; venkIL

~\J""n ',inw,<:joIH'r cr klan For ii lmlkrstn,h dnt': hru!':"r n"m !:Ijerne IHclerirul1l ;Il! OlUM" rl'i.\·f, ;,iUt/'Å'ullli j'e;",f, ;'rllnd<ulit bil ru,,/.

Drt 'T ,kruH:d rna,ngc måt,:, " l {VIS 1"1:\ hilalle ;',07 yngre. bildd~

HOL som tI' hypo(,,!3.,k pil. 1;0)' eksempel; bf',f!:,-vlit il ~rlJder(:.

I kil: hadde i),,'fl )fngn:, util,' å studer~. Hvis bi/,lJe ;',irl yngre, J/wfle ;) srudere.

10 Hva kan vi gjøre?

;~t: p:l r(i~,h;n ~1~1 ~jtlt:·i l tcLli L1Uk~1, 1·1 vor lJung'f' un ekre: b,,.-:·

11 Hva ville dere gjøre'?

~pur hVCL!ndrc l I)n r~;\'Jkrc. t..:lkr l.)iru(l:-;jorll;f' Pru\' ci l:Jri,;!t· \'Cccl l,rub: llJih: tidel' 'w \'(:1'1.11:1 ; t"ldldICfI). !~r .. :r t;t' ul noen sjtiA~I~ifHH'r:

l ke! ,ilk' du ;Jer,ilfll du \',1nr fl Iluliillll,:r' l Ln "dk du ! 1I'i! \liie du ! tv:, "11[,, du h,l l Ila lille dll ha

d~T~,onl lIll 1\ nnnt' dcr;;nn .. du h:lddc: \';t:rt

-lcr-,um du h'idde tnJlkr , (:n

6S

oppgave

med i.

l ha l!lerler dll \lill

"1 t(~k~;rh(lk.L 1 Iv;; pn:'~\.:l h~l!l ~t t-'unellt: den intl';j,11H,:rne, !Jg pj h,. ilLL' ln{ttcr Y~lr dt'i'C~', llv.;;ft,'nn

. j fur p:'~

!'\ill'ruk,cn.

15 Setninger

+

li

lO

},h- h,tI"urcn'-Jcr

l h"r[i ,r p:l o:~~~~

Vi In:t :lksiof1l~r\~ ~lt:r~(jD.l

Lk\:'\ci p:' P\,( ~t;.~'lt~~r{~"

Lh~ en ;UHH;'tJ \Ti, kn' . ", pd ~,idetl, "" p'\ '>";S, \'l 'JLI.H,l; lnl;:t! noen ;\\h.ln:,

Ih'\'TdC'I,,,«. \1t del ':1011') L.l ppurtt:n 1·:j[!J": l L~·jf OiH~ ""

16 Lytteprøve

"V:lr;llt.nnatlvcllC nedenl,,!'. Hor der-dIer pil

nlod'; dl::l :1ItlTI1;.1ljvt:'t ')(lin t~r n;UTUC'\L

hkk Ikke <,agt myc', V~fr ikb;.~ l'TlCtl.

kunne' ikke v.erc ril ~\nb.

kbrte ,k·! IU,,,. rniute dun. llkk ILb: luv,

:t lhre il:,r .l" t,l1' "pp h di,e. <: 'lcr ';,1 Inye feiL

;1 FOfcl,!n'l'!e hin iLke hr·,tunr -;',g eim,;' h l'lvi.') l"{'Il"f;,ldrcnc ;~L

C hnr hun :11 !()nohlu;,nt: 'h,Ller IWl1m".

b IZHlu,I\'"Hlfet ko,tt;!' ml'l' cnn "p"rt. c ~Jel hltr rnlndrc kt,~ht,iP;1orf.

a Ofn lP/U

Il fLln lar hlthk ni c l hn V'lU iLke '(ILb.T P;l Inl] fUt! mente.

ul

t)~~ :lJd E itHdt'n rundt

Inl l ;j70 O!; .:{\)-L'

Hvem har ansvar for helsa?

1 Diskuter bildet

2 Vokabular

!tl-:lkco typ" Bm

F!c:n~ og' tiere fl1elllle"kcr

okonornisk ~~rHtte ril

iJ.eke lilhm

hitldre 'li

IHal li '"bl >r>i\~c

k'\.-'(> "lHH.

lit Vi nu pil ,;

l,lir t'lVCT

\UnH ln~lt,

rd"LllIh,en: f"j Jlku!!I)! hel'

ri I

h9

rn:IL

I, I.

.. • .•. ·.1·.·.

~ .

l

li" Hela

4 Sammenlign setningene under. Diskuter forskjeller i betydningen

:1 [}~;t -er ikl<c SLHcns (,ppg:lV{: ;1 \.k:·htt:nl1.rH.~ hvn {'nlk sk.:d b D"t er dtl ikte ,t;lIt;ns ')l'pg',hT \)estC1l1ll": hva folk ',kal c Du \:1' \,:1 ILk" st.lklb ('I'pg';!\,(' :1 hC"t"ll1lllC hver t;,ll; ,1;;11

il Det bt:',l ti b Det. er iu bthl ,l ',w"h"..",,,,

Od cr ,,,el Iksr

a thn cl,] ilke' il [ LlI1 1° ikhe. (- Ibll \'cl i~,b:~

Staten og helsa

5 Vokabular

{;inn ord i td,;")ten SOfl) onHTt.:nt: del S:Hnnlc sorli IJn_\t~lh~ til Venstre'.

Sert order i'l'i; teksten i no i fonn

111nhcl;!iingc'nc er

F,ll dd tonll')

Hun til hJJllrollundcr hel"

ku"t/illd vil nok oh: n' )<;;,

Iltgilh:r bn

litt mer eim 20(lO ITHllhtnkr kroner,

n~}L

ml1 fnl'

nkc med 100% Flik! pa LUlhli

6· Helse

Verb + partikkel

Mange verb kan få tilføyd preposisjoner og adverb og dermed endre betydning.

For eksempel verbet bolde: bolde på (drive med), bolde med (støtte), bolde til (være), bolde opp (slutte), bolde Ilt (orke)

Tilføyelsen av opp gir ofte betydningen at noe er ferdig, slutt.

6 Ut eller opp?

Sett inn Ilt eller opp og diskuter hva setningene betyr.

Sykepleierne sliter seg

I pausen får de knapt tid til å drikke

ka ffen sin og lese

avisen.

Det er ikke alle som holder

;i jobbe full tid.

Ener to :ir ga hun

Sykehuset har hrukt

budsjettet.

å jobbe full tid.

hele

De har sluppet for penger.

De mil regne hvor mye penger de trenger.

De kan ikke si noen ansa tte.

;'I;oen pasienter er blitt skrevet og sendt hjem.

De ma tY"e et skjema.

7 Setninger

Fortsett disse setningene, slik at de gir mening.

De ;,om er syke,

De SOIll ikke arbeider,

J lvis man blir syk,

12

Når antallet eldre oker,

Hvis myndighetene skal skaffe nok folk i helsevesenet,

Årsaksforhold

Helsetninger knyttes sammen av konjunksjoner:

Han var ikke frisk, og han måtte på sykehuset. Han var ikke frisk, så han måtte på sykehuset. Han måtte på sykehuset, for han var ikke frisk.

og adverbialer:

Han var ikke frisk. Deifor måtte han på ~)'kehuset. Han var ikke frisk. Av den grun1J måtte han på ~)'kehus.

Leddseminger innledes av subjunksjoner:

Han måtte på sykehus fordi han ikke var frisk. Han måtte på sykehus på grunn av Ilt han ikke var frisk. Siden han ikke var frisk, måtte han på sykehus.

8 Sett inn så, for eller derfor

Myndighetene bekymrer seg,

Det blir stadig Here eldre,

Det blir stadig Here eldre, og

Utgiftene vil øke i framtida, .

Utgiftene vil øke i framtida,

Utgiftene vil øke i framtida ..

9 Årsaksforhold

utgiftene vil øke i framtida.

utgiftene vil øke i framtida.

vil utgiftene øke i framtida.

det blir stadig Here eldre.

myndighetene er bekymret.

er myndighetene bekymret.

Knytt sammen setningene på så mange mater dere kan.

a Hun vil gjerne hjelpe andre. Hun vil bli sykepleier.

b Han følte seg ikke frisk. Han J..:unne ikke komme på skolen.

73

i· Helse

10 Sett ord på det

Diskuter riguren under. Fortell hva slags hjelp funksjonshemmede og eldre får ifølge tahellen.

Mottakere i 1000

250

200

150

100

50

o

Statistisk' Sentralbyra

Hva slags behandling?

11 Vokabular

a Fyll ut med tilsv;lrende ord.

Verb

lide

avtale

velge

74

• Beboere på institusjon

• Både praktisk hjelp og hjemmesykepleie

Bare hjemmesykepleie

Bare praktisk hjelp

Substantiv

plageln

forebygginglen

tilbud/et

'jiHj\ bnll ti! utt'l1

H.l,] Cl der "om ,b; ',[lUrte

Sl(( ng !n~Hlgc andn.'

iJir. fi,lid,lJ'l(';1I ,lf

12 Årsaksforhold

h,l! ,'11 u',llnn lir"",i!.

O"('!,>i'kt blir LI ,,!;clIde pHlhknJ.

l.eV'cdILrc:n h:!r okt.

!llt.ri li\ s:"\tlltn hi.ln~

ham,

g~l h:lln en ril el

wkdmn, Dd Cl' dilt

he l,,: I.m,i ,IUlleL

en u~,unn li\·~"tii.

b!ant JilDcf Llve Ci,,:'

at du blir Il1dngc !lav eidrc,

,1l dd blJ[' ,; 'ibit(;

75

1

dilemmaer

diagnostisere Hun ventet spent på ."

redusere i kakespisingen!

risikere

Det er nødvendig med en

Han har en økt for å få diabetes.

abortere Hun ville ikke ta

Som hovedverb betyr få ofte motta: Hun fikk et godt råd. Få kan også beskrive en forandring og bety begynne å ha. Sammenlign: De har ferie. De får ferie.

15 Sammenlign setningene

a Jeg har ny fast/ege. b Jeg får ny fastlege.

a Hun hadde feber. b Hun fikk feber.

16 Fyll ut

Jeg

r neste uke vil du .

Hun er redd for å

I går

Har du

Få + infinitiv

a lIun hadde hodepine under konserten. b Hun tIkk hodepine under konserten.

a Hun har hatt kreft. b Hun har fått kreft.

utslett hvis jeg spiser nøtter.

prøveresultatene.

slag.

jeg ny time hos legen.

innkalling til undersøkelse?

Få + infinitiv betyr ofte omtrent 14lov til å, jiJ mulighet til å: Hun fikk: prøve pc-en.

Få høre ogfiJ vite beskriver en overgang fra ikke å vite til å vite: Hun fikk vite at han var syk.

71

du

l Lb .. '

tt}!';;rant

()f\J!-.~nc

h"n'\.

\h.iv: Dl;; !>cndtc I.l! henne.

20 Hj~1lpeverb

Hun

l L!!

21 "rekst

22. Gruppearbeid

I)tTt?, t;r li

,unt. Han

Proven:,nhatem' ble sendt nl. !'elUle. H.\i.n Hkk rihendt pruvnemltatene

opelen 1.'1 kreli: p~

.. d.\Olt etter 12. uke.

f.

hindre ;li UL

rtcHltl :' > åJ'1 cl' og ICVI!.( ikJd~ \klJ han ,i.:!, at hd.lI hd!.:! vi.l lc\'(: kort ('I.{ 111':1:'

ur Di,kut.:t'

6 - Helse

23 Skriftlig oppgave

Er du opptatt av å leve sunt i hn:rdagen? liva gjor du i prabis? 2 Fortell om dine egne erfaringer fra helsevesenet her i landet eller et annet sted.

Skrivet innlegg til en avis der du gir uttrykk for hva myndighetene bor eller ikke bør gjore tilr å få folk til å leve sunnere.

+ Skrivet referat aven av tekstene i dette kapittelet.

24 Trykk Lærer-cd

Gjenta disse ordene med trykk på l. stavelse:

forebygge - foreta - foreskrive ti.>rdel - omsorg - sykmelde - overvektig

Gjenta disse ordene lIled trykk på 2. stavelse:

forsikring - formynder - fordoble - fordele - fornuftig - bemanning - behandling - ernæring _ syndrom - symptom

25 ;- og y- lyd Lærer-ed

Hva het yr disse ordene? Hvilket ord hører dere? Sett kryss.

sy syk skyldes sykle bryst trygge bytte trykk tynn type

si sikh skilles sikle brist trigge bite trikk tinn tippe

i-~yd Hall sikler. y-Ivd HI/li sykle7:

1"CiI" •

80

26 les setningene. Pass pa y-lyden J .• ,', "

[brl \,lr

21 Flere vokaler L.ll\:.-.<I

bLi rn(j[C

bl,,) 11 r;'i te. 1HUnt;

28 Hos legen, Lytteprøve

! horf,,!' li.ar

29 Uttrykk. l.ytteprøve

J lw pli

11t-Ir('i.'''"

\'( . .1 den

fl

il

hj,',:

rLt:n:

J.la.TI.: hloc! ';unn hHd Lcr nær

,kjnn' hb .:dnn !to.)t: tur HIH

il ri·;,

du

~. a Ik gikk h Di; h.!.\;· l;\'tnnCf p" kl (1<1[,'n. c Dt' hddr Ikk<: de:[ de hihhk luver I'n·.

a [[;m viii,; trene. å l Llll h,ll' h IJHn "]m!',, I: :\ mon". c [JUll dn;>, og rrcnre.

a En qJHlerni har h De har Grt stOppet (ltl (; har seg .. ,,:;kl.

h Han er trott. c 11,.1fJ Il'Ir dr,lIt '\n vel.

l) all un kla" I n:H"Il.

Il l hm lll'lren. e l [un fOL'Il!drl't. sP,',,:",!jll1l:lll:

De første innbyggerne

1 Spørsmål til innholdet

liva levde folk av i steinalderen? 2 [lva slags redskaper hadde de? 3 ;\iår kom de furste metallgjenstandene hit til landet? -J. I hor er hronsegjenstandene som er funnet her i landet, laget? 5 Hvorfor tror arkeologene at det fantes en viss rikdom i Norge i hronsealderen? 6 Når kom jernet hit tillands? 7 I Ivilke fordeler hadde jern framfor bronse'

2 Vokabular

Finn uttrykk i teksten som betyr omtrent det samme som det kursiverte.

Det er funnet Jynlige rester etter gamle boplasser. Det fantesfJt'/'e ~vpel' dyr i skogene. Fiske og fangst var en viktig del av dagliglivet. De "bsolutt tidligste metall funnene er ca. -J.OOO år gamle. ;Vlan har funnet mange ulike til/g i g-raver. Bronsevåpen pilJ1'e1' ikke til krig,

3 Fyll ut

intinitiv

vite

V1se

holde

prete, :Ium

steg

levde

,li t

presens perfektum

1<

er/har kommet

har funnet

',. , \

Bruk av preteritum

\'j hruh:r preteritum (ll>l Ilcm!eha j !c.lrtid !lar VI Cl' oppl;HX a\ t'Jrl.;dJ (se

hilder i t1dkL

i tOIT!d, bruk!;;l' vi prct.criuull:

li 111iJlurtf.'t' ,riden.

4 Sett inn preteritum av verbene

ha

[ hunLm

III ed

Ik

Likn d

Bruk: av presens perfektum

Yi bwker presens perfektum om hemle1s;;:r i t'.lrn.d når vi cr uppt,ll:t ,IV konsekvensen ti.)r l<atid,,;

et

Sl\~lnal(leml'''Hleskcr bm' mI) lb".: flgL1rcm:. bcm.l.drer dell"! n,L)

~v verbene til venstre

!iH.d:"

, Lmdct I ":lltH'l\( J 1 (101) jL

1),.\

fornl av substantiv

'\ ' .fH ,,{t':\"l;:ldl.:n"J'i

i Lil\\k:

Passiv, presens perfektum

ii.li'lllU i pC6cm pcrkktuJll, r.kn luna.: funncn, uH:d er " I'crft'ktllln

aktiv

n;u' VI hcskrivn f<:"ultatel ,1.\ <'J'i handling'.

passiv

ttlj';{'l ,:1' rck()l'wrrm~n,

rl\l~ct er hlin rekon,tfCH.:rt. IluSl!! h'll' bliu fd~(msrrm.:rl.

8 {~jør orn til passiv med er + perfektum p<:trtisipp

De ha,.

Del

Derte hus,:,

Vikingtida

9 t~)g spørsmål som passer til svaren(~

~ir ~~ou.

C h,nE det

! utL.mdcr.

ril jurdbruL

l . ~

1.'1 t

21

ci\'('nt:.

Harald Hårfagre samler Norge

Vokabular

l:Lsi~,tcrcr

innviklel

Hjelpeverb i preteritum

,'\lill' \,j iondfL:r (,Ul noe ';ofll skjdt!c i fortida, ;,en i forhold ril ,:1: allm:! tidspunkt i !(}rrid'l, killl vi hruk", former med h)dpcv\:rh", i pn:rcvitmn:

Prest:IIs Pn~tt;;ritum pctfckrum

har ""gt ll:ldde sagt

Prc~\:'i.lS fUfurum; Pn:tl~dtllm fUhlrum:

Pn:l;erin.IlIl pt:!1cktllm bmkc's om nne som h~r 5kjedd j'(l! noe ,um,'\ t f()rti,h: Da kvm nI btldde I.)t.l,~ell akkl!f:ilt

Preteritum futurum bruket om no,;: 30111 skal i [raJlIiJda ... h('tt t1 J fortidd: Da kom til stuPP{:~l('det, ,.klllte hlls~ct1 akkurat

kmn fl/ m"",,""'·"'" d:ku,'tlt ,Wi1t.

skri skulle

Ø7

'.:' 1\\:.'11

h!i

Iw!c

15

disk il~trcr

lige

(\1.1\, I.tf bItt!'

s~~ nerc hle han i Ul

en

11 Sett inn verbene l passiv

01.1\ Ibraldssol1

1fint"on.:

[hm

iiLcr

O!al t.il

blk "pp trtn kult.

7>

og

lhk·!

j dHt

L',.l k,:~l du (,.,n\:lk on"! Il. :\lI

T; ( l iif~n,',t' J ~pk';!

22 Uttale

23 Preteritum

dr;)

dlile slJ '':;cg' ned

Fner )'~lid;l ,k ... D,·

. Dublin. Lk. . .. lunde!.

:t"'lnpi:f.ltltf't'!'l,

~lt',~in.

><lJ~:n ' .. i ;)Ildn: !;HHL

24 Presens pedektum

rncd dl! + pn~:~t;':ns

\·-~t"rc Ihi)l" ',n:l],f:e med Hven,

.\ I hor j ,krive il/kl l hc)rfm

e I·h:l .. (, lC111,c kOlJt!liC iHt:

Iddri llvorftH" nue: li Ik!.: .. I.h<llfor < .... lunn Cl111,i:i

2S Arstall "I

for J 1 qoO jr :lH!<:li.

{t-lllLn:nr HHH; Jf ~ld{~I1.

~t \ l{Ul ktUl ~d' 9.<;tTt,:l j :lt ,?\,q ti h~J knstlis, Den v;lfte i iJfI'llTenl .:.i(J :ir.

91

tll lunerika.

og Snafrid,

1 Vokabular

["01.1

mdlom:l\ lUO(1 og IOfi')

llu.:d

:2 Tekst

,\ 1 iddebl.iercn

:lr ) 0110.

3 Tidsuttrykk

[IOOli i)'J)

\1

DC:l ,',lr rnange ktrb:.r Iwr I bndel

:--'Jnul n()j 111ncnll

llunge

P,l cllc\d1wdrcLlll,:L

i lolvhundn:taJlct.

p:; trt'n .. ;nhundl"c'L.dlet,

i lIortcllhundrcwllct.

lll:lllgc hundre tf<cklrkcr,

rjw:ull f.:\

\ )'-~

i g:.-)!ig,

drar

1Jt med verb i

~-,tcdcne ~1!~L

h:Hl lU\T1L1

6 Preposisjoner

gnmner, ,mdrc

den

Il()(:'n

Svartedauden

1 Vokabular

verb ~ubsi"antiv

dl':lf11ct( ikkien

kOll:-:;:' \.:VL',llt

.10

h St~tt inn ord i

Pc:slcn Velr

Prnn;m: ble ms,ltt tor , hr dt: h,;h:.mdler de

.,

('. f;n:\,t'(

!1ild,t 1.H.HH:.dk: .

il,rd. Ue

hele li.n:\.

9 Sett inn bli i riktig form .. verbet til venstre i presens partisipp

kunne ikke ! Lll!\ICL

ho I hor dcrc

Bii~il

llnll likk

Brøk

taU: cD halv el halvt {\r, io halve halve haln: :tret hahpanien, h~!lvdd/cl1

'v\ sIer og mellom hele t;111 ()g bruk., (,g sub,tamin,t ctt,·" hnlk"n st:lf i !!'utall: ::. 1,1 uke tu og ",i h:ik 'ike,

11. ow. bn sies hAde mt:d onknsr,,1l og grunntall: Ul tn"ljedd ! <:11 lTcdcl, I,:n ~erd,:dd I en l'in:dd,

10 Brøk

lh'flnian ·,i", vi ,kt'

år.

Det c'l vinlt:r da :\1'<'1,

\', hell h.T,c l uL:,

Sonnen er ;..Jf.

j !;

Folk tlL'inc hernte ril kirken .IV det de

91

til teksten

under

unJ.

"-;kikk~'r

fi,kehJn~lcl(';n P'\

l''' 13110 ·r,dicl. "dl h'<lldc,i rundt

',t\' l T:!n:-::afIJdru.iHk~L

17\IO·t,diu.

,.le upp Cl lJurkt:d

<lrd

;;onl

Som-setnillger

danm:i (01 forhund SOOl ble blt 11'lI1satnrhu!l,kl. iDet bk kalt Haa"dIJrbundn.) be,;økte dem som v"r Slnrw:i.. (De var 'lllittcLI

\:rfe "bkh dier eld aven nn""""""

De dannet ,;t forbund som vi k,lner fIansilt'lI-!nmdcoL (Vi bIler dd HansafurlmndeLl Der er et handt.!sfnrbuJld som vi smIkhr ')!lL (Vi sa"kh,r mn det.)

kan del side l 1.0.

'l4 Gjør om det som står i parentes, til som-setning

(Den mJnll1t:l

0)(:' Cf in gil ;\1 tTt'. i Vi rur noen kirt-e.r

(De \J:'i hn·t;llHJre.)

(l lun i,le ikLe ,miner) \'j k:-;tc om en

Oh1v den hellige er <:11

vd ikke ;q~ med ham.) Harald \ M en

Forholdene I Norge dansketida

'15 Preposisjoner

lhnrri,td:.

8 • Middelalder og dansketid

Em betsmcnn styrte kongens vegne.

var det opprør unionen.

Det var angrep noen av kongens folk.

Forholdene bmH.!ene var rdativt gode her i hlmlet.

:\' oen protesterte likt:vcl il være i union.

De arbeidet il opplIIse unionen med Danmark.

En konsehens .IV unionen var at norsk skriftspråk litt

Uttrykk med sett

Formelt sett betyr omtrent når man ser på den formelle siden av det. F017llelt sett var Danmark og Norge likestilte.

litt ble borte.

16 Lag uttrykk med sett og adjektiv av ordene til venstre

form har kongen nå ingen politisk makt.

historie er indianerne de egentlige amerikanerne.

okonomi

logikk

psykologi

17 Uttrykk

er landet inne i en god periode.

kan det være en fornuftig ordning.

var det som skjedde, uheldig.

Sett inn uttrykk fra teksten, slik at de to setningene betyr omtrent det samme.

a De styrte som representanter for kongen.

b De styrte

a Embetsmennene misbrukte sjelden makten.

h li~

a De brukte sin inntlytclse til fordel for nordmennene.

h De brukte sin inntlytclsc nordmennene.

100

I l ! I i I !

I l 1

1 I l j

! J l

I i

1

I l

b

18 Spørsrnål til innholdet

H"l!,!:ln var forhoider. mdl.um D,mrn:lrk (Il;'

pil

Unionen med Danmark tar slutt

19 Fortell det samme med verbet i passiv

Passiv med det som subjekt

Aktiv Passiv

(~ Ft brev hle

Det

,\kdv .Passiv

-..; Det hle sagt ut han ,.kulle: komme.

101

til .

i11n

ril

J\ rl:'t~;lfTL " lin

Ide [ ) lIn t~t[i:t L nd~ l'd~tj tri.: i

23 Brøk

\'j h,lI },,),hl hC:l I , :ir, lur ',,:nter i , nlm',

De Ilkk Iri " Det. er \',1)"1111: der

24 Som-setninger

! Lln "r i~:m ,Jr. [lun er iLke:

flom heter Lu" De bIler h:il1J La';,,;:, Dl' 1,1,1' l'!l;lll~e' bilde'r liV tum, De: s\l:lkkt:r om !J,mL De !testr lll)'e: h:UI1,

De Lir h,illl ufv l'!tul p:i lllL

25 Om 11. mal. Lytteprøve

5 hadde g;lludogl'l lil j

6 .l {vonLll' lr,rillH.!nl ,'eg etlcr den ;indre

26 Karl Johan. Lyttepl'Ø\I€'

l 101' p;1 ug' 1:3 l'Jul,Her. :-.lmv deretter jlfJt'i1 lV_Acdtreki( i h;'ltnricB orn KItt

[Jun <:! hiilt , Lk ioi,hc:r i,

D" h,'.!' ,:n ',(Hill :ii)! fl tr

l k lur elt ,mm ',"ill DL' h,lr ,:n iunll :;0111 '"

fJt.' h~u' t:1"1 -;0011 -;OtH

rk Ul :,onn "om Dl' h.lr en ',I>1l11 Sutll ,

ne hill' en sorm',OIil

De har en "11U];'>!" ..

1)( har <:n "d.1nn ~OiH ,,' ..

ar.

17. mai-talen

1 Et lite dikt

DU VAR VINDEN

Eg er eln båt utan vind. Du var vinden. Var det den leidi eg skulde7 (I~idi: retningen) Kven spør etter leldi når ein har slik vind!

Olav H. Hauge

2 Hva heter det på bokmål?

• Dikteren Olav H. Hauge skriver på nynorsk. Les diktet og strek under ord som er annerledes enn på bokmål. Hva betyr de?

• Snakk om diktet. • Hvilke bilder hruker dikteren tilr il

beskrive «eg» og «du»? • liva slags forhold er det mellom de to?

Sitt sammen i grupper og linn ut hva setningent: betyr på hokmål.

- Kan du hUb"t: meg? - ,VIm. Eg har ei kjensle av at eg har sett deg før.

- Har du høve til å bli med meg? - Sjølvsagt, men ikkje før i neste veke.

- Kva gjer du no? - lkkje så mykje. Eg er pa jobb k'var dag som alle andre.

- Er du nøgd med den nye hustaden din? - Ja, men det er litt keisamt å bu åleine.

Kulturlivet

3 Vokabular

Fyll ut med ord og uttrykk fra teksten, slik at st:tning a og b bt:tyr omtrent det samme.

a I lun ville i~ gifra seg buset etter at de ble skilt.

b llun \'ille huset etter at de ble skilt,

a De slåss for de samme verdiene. ~ ~\ ".

b De filr de samme verdiene.

a Dette liker jeg ikke i det hele tatt!

b Dette 1" sterkt!

104

9 • 11lOO-taliet

a I Ian nektet henne å gå ut så sent.

b Han henne il gå ut så sent.

a Det var hun som begynte å planlegge denne festen.

b Det var hun som denne festen.

a Ulykken hadde absolutt satt sitt preg på ham.

b Han var sterkt ulykken.

Sammensatte substantiv

Mange substantiver satt sammen av to (noen ganger flere) ord. Det siste ordet er hovedo-rdet (og bestemmer hva slags artikkel det sammensatte ordet skal ha), mens det tørste er med på å beskrive hovedordet. Det første ordet kan være et substantiv eller et verb, og noen ganger også et adjektiv eller et adverb:

en sang som passer for barn en sang som forreller om nasjonen

" en barnesang en nasjonalsang

Når det første ordet er et substantiv, må vi noen ganger sette s eller e etter ordet. Vi setter blant annet s etter alle ord som ender på -sjon, -em, -skap, -het, -dom, -tet + mange ord som ender på -ing og -ning:

en kilde til inspirasjon " en inspirasjonslrilde

Vi setter e etter mange enstavelsesord som viser til et flertallbegrep (personer, dyr og planter):

en bok som passer for barn

4 Sammensatte substantiv

Hva betyr substantivene?

et skriftspråk

en uttrykksmåte

en levemåte

en innsamler

'" en barnebok

105

:'i sammensatte $ubstantiv

'i'

til to norske

lur

6 fordi eller derfor?

11'\[( .'-',rJiH. er Jr';.ak;,:,n tIl ;H np\:,

soni cr ktWht:k~TJht:n J\" ar lint ,.J .. jt'f,

pri,kn!m. /~t'rtc hr/I! jldt' ti lesf!>

Hnl(l\1 Hl .. tI D;lnIJl~lrk-

; fl/ifi!!.' /ilU.1

tok

I L:n viii,;

7 Samrnenheng i tekst

III tross h,lX Lfh.kt ro

, "Jr ild:t' [;l.T<'IT!)

KrJl.Hl h~nlHls\:n

lor,.;!.:jdkn Ilh:!lUIil

\ilk

;lV livnr de budde l Lindd

l deLte,

Y:lr mms!

()g til fnnnlan

+

"

h

nasjonalhelt

{)y~:nijntrc

)rdpi lift:fl L: fl ? f{lrl:tjf~' Fr'dll \"'rtt...'\" en tJ,!~~

(LIIll td dp" llt.::) ~

et

Il:",ClL

kulci"ll.

etter denm' rl.lretL

d tel d~tllH> Urrl'H.

11 Verb med seg

:)t'H 1no fc,nn ~h !J~'\t{'IIfUH md lill ilg,;,) ',l'rt<, inn '.llhJd:ter ,ff.

111."(: ut,;ryr.

Hvordnn hJld~

12 Setninger

tTcn.g::.

I lun hår Llt.,.·;ternt sql" I(jf illene

forholdene

>.:

fuler

[1<,;, ikke' cr 'llhid:r i w"m"'I,lllllC::'

l )(:1 \:-..\ HO) d,,! .dlr pv,

l',j. At '0!ier

Ikl

111;~ lut' lin

IlLlrrg'.' l:tr positiv,: til.

Ord for mengder

1'.'or"n ord 'om bli telles" hru!.".:!' \ i.

IlU!r/{i;e

livet! hlllulh:r

Husk: f,ihnkker er i de !1';Sf': riHdl"r flert:

l.itt mat: er rr,er c.fm lill' mat.

15 Ord for mengder

hlanc nrtlcnc I n1l1111JUl og SUl deri! iiln i

I knrf'Jl :;1' dct ';,1

Det ;1\ tida

lh.:t. kum \

ri \ heter 'l t(Jrt c.:i le

Vtdldige ord

Fnr,m ord som n bm ha hruk,,'r vi:

lit)'/: (mer •. mei7)

IIOf arbeid ImkuHld litt, (mmdn: minst) mJl

iI:k,· fl!)/" hi ... l"

111

:;; R

10

D

Sammensatte I/erb

>~licn samnHen:,;Un: v.:rh hin bare ha el\ prepo::isi(j[\ dkr "1 ;h!VCrl; ( .. en partikkel) hlLJll verbet: nppilri:m, (fUai(!,

,\ndre b.u hare lu e:rl pan:ikkd ~:JtCI "The 1:: !.:<IIIl!!IC

En del vi:ril bide ('orem og "ner vab<:t:

"hl fast (M noe t!f

høre til (en mino,itd)

(en u/lion)

uppdra (barna .',me)

bsrsLi at (nue "r g.!ltl nlhor," (en rnmorirt't)

lost: opp v::nlllt. vilOn)

dra opp (\:t: ''''~''I,.U1J!

7 Sammensatte verb

Sdt inn

De har

ble

/ stå opp iler har dft

S"IJ

I på Han h.l\'

innse / inn

ril "n \'I,'IlIynde

rapporten,

Cl'

Ilt" llkk

oppgave

2:0 Uttale I , .• r, i

!1:{:t;{ dl~!! l Ll:';){ Jllid j~ )~(' i c \,'

l)et 'ol '\<',1.1:

;nsplf ,ts;nn"J: .h.k \.;!tU1Td bit:· en

, nd

.... 11. 11\/.

lin n~! vi" hlitt ~~;\r

III "r,Lm !()rhold<.:lw til f h',mhn fi:ircs ,Jen'

,kik'inkll1T,imi; Skdmnkm'l"llIS(:J' (',r

21 Setninger med at og som

Ilind ,:;llmlJC'f1

ril n:n"lT',;', I lnr

iDe ull:;kct ,kL i 7 Ill,li ·,kulle' hli D,: ,";:,ket fli li' /!ltli skulte bli

(De \ i';ste deL ") !Je ri~srl~ .

(Lk hon,' pa :1 Ik hurte p" ,'VI: Il t,\1

iTle: \',jf' kbr u\'('r ,i:L Lk kl1l11h' lI,k", 'ikrin: ned CVC'jll:yrcm:,)

,1 De "lr kbr ()\Cl

I,Furre/km" I!rukre lf!;IlW(

(Hall tok ') r !an

n lan [,;rstd del.

X f-Llfl (Oj1,tu ...

vill\'

22 Lytteprøve: Aret 1884

l J vnr 'tort ,:~\':'dl nou) ~.:o;:t'-li,'.kn~nsc:r r hnnbn V.l l' p" ny

'f r Il ilk" kon"chcnier hadde .:<c\·n noen

(} lh\lnbn '.

ta t)(i.)

, , l mm1H:

,:}Lty (:Lstril iilntckr? Hvor mlntge :;rlldeIllCf\:t[ del i i 1\'\+, og !nvrn "'lr del :iOlH bie s,udvnt:

Amalie Skram - en modig kvinne og forfatter på 1800-tallet

1 Vokabular

a Fp)'] rid,t V,lr d{~t Jli;HltH:n Hil ufl\.krholdt l"':1rJidH:r.

h Fnl' i tida \"Jl \kt nLUlilcn "~~IIl\

a De Ilrbtidvl tur Clt kVi1lIJi.'l 0[: menn "Lnllc bli l1l(~r lik..::;,il,,,,

b Di:

a Dcr hUll ,,1':1', "pprorer nh:g

Il blir

;l l'kr <er Ikl"

b [kl

~ De \dlc ikke hil n()t m,d h"nlH: :i

mellom

h Dl: fra IKnut'.

il De ,irheiLb' for Cl peng"r dl 1'11,\[, kb:I,' U,!; ;1Odn:

b f)i.: ;jrhl~i~l\,.'r hil' j tjen{:

"2 Infinitiv med eller uten a

ljan ,ilk

HU11 hen ikke tid

Cl;: hari!1akkc'l

da def er

3

L l~:

clk'r deu f1':H1"kl,,~ r;lntl:Jt. \'(TLen te ('lIer k:dlt"

- og / verken- ellf'f

(to),

deleT

ingen av dlNYll ingen av dele-ne l Tun lika :lV dno.

dnkkt,T elV dd\~IJ;:,

elkr nH')

j . ~

l l,

,j j

4

! l l

l l

! l

l j i l

l

l

i ,l l l 1 l ,} l 1

I l

1 l

J

1 j l I l

4 Begge to I bt:gge deler

iWel';mdrt, ro

·",111 blir "PUI L.

::; Ingen av dem I ingen av delene

hvt'f;lndrc tti tlg t{L ,~\'>.H· DH:d d'C drlu dILT ,,{lin hlir '.pur!, dl'kli,·!' (";er sl'an:ne

Knut Hamsun

6 Uttrykk med preposisjon og adverb

val' ille kbr

fl

\ lLIl du drouJlllc.:n '.lill hli n;iseJi:der,

./ei! ',I1'"kb:r

\;jople

brllk,:r

har

tn.

'O <

·t ~nfinith' l,,;< !Cl!, lUn kronl'r~

F,~ ., parti;;ipp {;·lr ikkt' kuns.","ntn:u: J11Cg' l d,t,,;ttc

re ..;in f~ Ir~Ht

fti} I.abl. turN Ilen,

I 1

l

, I 1 I

I '\

j l l l l

I l I l l

8 som hjelpeverb

\: \·i ,il gjerne' ',," [dllwn, g, \'1 h.l! ikLc' lid n:l, mUI i H!(,rgt'1i

B: ill hele., Illen

\; .Il' s"'~.ll~\Ln din lIlm

dell

0\; H.lf du Il}

B:

9 Få som hjelpeverb

( :a du her/il" Fihk

Edvard Munch

10 Uttrykk 'for følelser

121

10 w Noen norske kunstnere

11 Verb

Sett inn riktig form av \·erbet.

etterLlte seg Det eneste hun

folge

, var en gammel sofa.

du med i debatten på tv i går?

:-':ei, jeg gidder ikke

Km du

med i ,Ille disse debattene.

meg til stasjonen?

besk,ytte seg I lun tok på seg regnfrakk for

skjelve

bosette seg

l hl(len hans ble rod og hoven tilrdi han ikke

sola p:! tilrhi\nd.

Få se på hendene dine! Du

l Ian badet i det kalde vannet, men etterpå

I ladde den: tenkt

jo!

mot regnet.

mot

han av kulde.

her i landet?

lian pil landsbygda etter :I ha bodd i en storby i

mangc år.

12 Substantiv og verb

a Hvilke verb kan du avlede av substantivene nedentilr?

Substantiv

en oppvekst

en utstilling

et sammenbrudd

en motstand

en motgang

Verb

b Bruk substantivene og verbene i setningene under.

lIan bildene sine, og mange <1V bildel1t.: fortale om den vanskelige

hans.

lIan mutte mye

122

i livet, og til slutt

og hle sendt på sykehus.

han

fll'<l

f iun

Presens ()g perfektum partisipp

Vi presens partisipp n:d ii ~(')/1.dt' ni inrlnitiH,n: <:t. b,JTn. Prestf!s partisipp bn i1J.,t~ h"'ye,;, en SlJlIlolile gutt, et .,mi/mile P:ll·. Pn;<,ens parrislPP h:,r dkti,· betydning . . Et hunl at dn er barn,:! ;a·m

PerfeKtum partisipp cnder [Jaet (vasket) .. / (malt), .-rI (levd), ~.M (l ,odd). l'..'ir ptrfckmm parrioipp ;,Lir fm:m et subsr.l11l'iv i IJc~terl1l fmm dkr i tlewll!, får del -1':

den bokH, mange nbr/mddl: hus. i',lrti,ipp lur lh/.l.ri;· bte!ydning. Dell hoka Hf !:Job er pubIi';Cl'! av lIiW!l

lndn:.

(Les nær mn

1.3 Presens og perfektum partisipp

limTL

i L.lIl fol re scg pcr:-;ol.1c,nc j ro) nnh:f,

t'r

.F.n ene-su:

kCIIl1lIlCn r d rer.

lJcr eli

.li h:m hadde

10 - Noen norske kunstnere

1IIt/1t - 1IIt/leJlde

l [un er

De ga en

" , ,

med øynene lukk.:t og halvåpen munn.

beskrivelse av forholdene.

D<:ferdig bildene skal stilles ut i neste uke.

14 Presens og perfektum partisipp

Sammenlign se01ingene og forklar forskjellene.

a en skremt politimann b en skremmende politimann

a en dømmende person b en domt person

a et avgjørende spørsmål b et avgjort spørsmål

15 «Det er allerede vasketn

Spør hverandre to og to. Den som blir spurt, dekker over svarene.

Skal jeg vaske gulvet? Skal jeg sette på plass stolene? Skal jeg skrive søknaden? Skal jeg legge klærne i skapet? Skal jeg hente ungene? Skal jeg invitere Mark og Liz? Skal jeg betale husleien? Skal jeg låse døra? Skal jeg sende brevet? Skal jeg sy gardinene? Skal jeg skjære opp tomatene? Skal jeg henge opp bildet?

Gustav Vigeland

16 Spørsmål til teksten

IIvordan var Vigeland pa skolen? 2 liva lærer man når man studerer anatomi?

Hvilke likhetspunkter er det mellom Vigeland og Hamsun? 4 Hvem var Brynjulf Bergslien? 5 Hvordan tok Bergslien imot den unge kunstneren? 6 Hva er Vigelandsparken? 7 Hva var det første Vigeland hlget til denne parken? H Hvem har hugget ut skulpturene i Vigelandsparken? 9 Hva skjedde med kunstverkene hans da han døde?

124

L Det er allerede vasket. De er allerede satt pil plass. Den er allerede skrevet. De er allerede lagt i skapet. De er allerede hentet. Dt:: er allerede invitert. Den er allerede betalt. Den er allerede låst. Det er allerede sendt. De er allerede sydd. De er allerede skåret opp. Det er allerede hengt opp.

1 J Vokabular

:)c:fr inn

\He

0i! hadde

18 Vokabular

Hvilb.Tl ,iC ni re utlltrcnr det \JunnL: so1'n d,c >~)ln

Lk Cl ,:; kriti,;ke

h strengt c t"l:.;er stor

a alk b -,bda ,dk c iT'lj :ille rur~trt

-a (·::rel~~r h~tn

Il 11',1f han !U,,' c \ \'Lmglcr lwn Cl 'ited:. [)il;'

c

19 Adjektiv og substantiv

Sen ordene til \1:IEln: lll.n l p.i ',id,' 26,)

hadde han opp noc:n av

1l!5

Lh.:ne

III

Of}! rHh.~.)

:w rned

i/Jf ,l

,\

J:( '!1!'i ;tk L('l\.

!L

Fnn'.!

uke,

,\Id,!

22 Skriftlig oppgave

et bilde ~,v d mal,-,.i <:Iier efl Lunst\'t~rkd dlt.'l t'qj'f!:'il hyurd,U1 du \

23 Uttale: kj-Iyden

ord

med infinitiv

"

P~l H!i},-~

~)1',.K'n sleder

lldfl m,ll:h: ikke i--Llil rc,l,; {~n

l bn \',11' 1"1 fT.!!1villc Han hle

28 Dialoger

Hun bH ikke

:l

h trJ,L

(; kritisk.

a tenk" over h

ti l.lCTU1l'.

Il henne c V:t't'(' l'jli,'.d benne.

,.\ [le fleste forddn:nc\al b De 11e"r" !urddr\~llc V:l)

c Dt't V,lt "rur L!coit.::hct hb1\[ I')rcldn:ne.

F;'in~ll meller ar ;\hrie ,I er blin: mn: bedre, b "r blitt litt IH:driC. l' hlitt

fl a De ,b.1 di~kuterk' ,h;utci(>V(:Jl pa

~lV for

b fIon ",r Ikb·, nJr de :;)';'ll diskulI:re s1ntlel.on:n. c De di"!;U1CrTk' :,kautelov",n pil moi,,! i

:;

fl

a mistet jobbcn :;om il fikk rcprirn;tll(k c fikk Il'),}, ';(lrn

29 lytteøvelse: Om komponisten Edvard Grieg

1101' p~

"\:ir kvde Ldv:mi I hein v;lr ()le Bull' HV;1 Edvard (

·:1 Hu km da l!'1D. var foh" h;m St'i!: ikke helt

fl I hilke r!ld hkk han ;n (lie BulF

'; I.I,'orlo1' :,krl'" Ulll;;,kk ni Prd l hnl' lid bruh,' hem pil

1',\ 11, ml' nut.er :·,:,nrldtlle.idc'(

b

, >

)',:\..

klassekamp

dd

2 Uttrykk med a gi

I:,j melder

5 Ik

fl

:\il

H r (:ln

'J l [Ull h,·,!'

In Vu. du Itv,,: .I kric

:3 Heller

a b

JI1:1ktfn ril

Uvilke :.IV

(lere ",<Inger.

nedcnfor .. lI du Innkc 1

dll rakitT pii ,kline hlu,lc'fl:' Den Cl Il.eli 1m for

;\ furst;i ul;lrematikk,

Dl' eil bel/el' rtrdke /:1/11 d itm tWlll,

0111 kt/Il .Ikke tl'sk, og l\JlI'I l'd/er iH(, t"sJ.::, kiM Ikke jhm.,},;, lam ikki: bellf!:

b h.

Lll

5 substantiv 09

11{}~itt,ll

G Sammensatte ord

ingen .- ikke floen- ingenting - ikke noe

hUl,tll PI! ikk,: /Joen "tilr a[~l\t: el1~'f 1'(>rAn ,;ub5ramh' i tlc:nail, iligc,; ! Ik!.:" Illit" oH'lJfl,mwr lkh fln~ st.JJ "km: dier tl.ran ~Ub'intliti\' SOln ikkt.; kan telleo, ikke (we rnot>I"ll1d

m:i fil<l "kne: er De hørte

Vi mil brukt, iHe IJ/JW ikke flO!':

nilr IHTlem: er phitkt dd :IY Cl ohjekt i med :1) Ikr..: verb: De har ikke k!npt floe. h) \t,rb l' partikkel: Dt: fikk ikke inulJofll. De nkk ikke hm IWI:Il l'tpt":M:nt,mtt!',

... !l:if nJ'(!cn" er objekt dler del. :1\1 d. obiekt i lt:clt!&etJ1in\4er: De fortalte at Je dd,r ,a 1101'1'1. De [,,('tallI! ~H elt' ikh "i w;m ~hjp.

7 Ingen, ikke noen, ingenting eller ikke noe?

lLtn

lIan

ILm

lli

b

, \:

Ik

i),·

!le

ff1:i

B:

Il

1}:

.. k \

LI\:

U,! h._!j

])u

i ):1

. LtllliH.: det de \ llie .

11 • De siste hundre '-

rasjonering/en

vekst/en

kamp/en

samarbeid/et

utbygging/en

forvenrning/en

Mange varer måtte

:--;rye bydeler

Folk

Alle partiene

Det tok tid å

. Mange

fram på denne tida.

for bedre boliger.

velferdsstaten.

at staten skulle bygge barnehager.

Nordmenn på flyttefot

10 Adjektiv

Sett inn adjektivene til venstre i riktig fonn. Noen steder må du sette inn artikkel også.

stor

liten

egen

liten

fersk

vann

varm

liten

lys

smårutet

ulik

smårutet

gammel

flest

liten

ny

Familien Svendsen har flyttet til

Før bodde de på

by i Midt-Norge.

sted ved kysten.

Pappa Svendsen er baker, og han hadde

............. bakeri før de flyttet.

Der kunne man ro kaker og boller.

brød,

Folk elsket .. bollene hallS.

Mamma Svendsen er interessert i tekstiler.

Hjemme hadde hun tøybutikk i kjelleren.

I vinduet hang det

bordet lå det

Da.

konkurs, flyttet mange.

bomullsgardiner, og på

duker i

størrelser .

. dukene hadde hun vevd selv.

filetfåbrikken på stedet gikk

kundene forsvant, og

familien Svendsens inntekter ble for

. Til slutt Hyttet de.

bakeri i byen,

deilig, liten

Nå arbeider Svendsen i

og der baker han. boller.

135

b

h

.\ ,il

1'-".1

len"

i.l!.

13 Gruppearbeid: Spesielle uttrykk

lJ( rnr(.,ldrrfl':· IllCl'kCl

Kall' f:i ';lI:lkb.: H!c,l

11.111 'erl:d;\;c:t hndct p;; 'Hb,!idcrnc

De sukL h:Jkn J1kllul1l !)('in:.1 !(JI'o:\dlll

14 Hva sier han?

Hm ,H

har

hu~ct rnin>,·

Inln

heiler ikke

!+m 'lt

Bl

brukt som substantiv

Ih

:1\

fil \cnsrn:'.

, '.1

';';'1nn,

Lr Lind du hCnjh~r U!~·

fil" kver ti" a\' for

kVHHjt'-j" fordi dt~ h.ltldt.' kl :n~;l,kr: u1I.;d KJn ~,Iil>..l.: {);~ JIujre

11 Trykk

Lku

18 ingen eller ikke noen-?

,'\: <jA ing<n B: Ih,r' fLir d'li IId'l' irr!

:\:Det er :-iOll' Cl'

B: .i hOl;: Fr (kr,.,

\: l", ,>,

,il sn:lk1;" nwd meg. ,\1t:ner du ,11

19 Det + passiv

n1(:'~.f det +

,\: iiker ,n dem, B: L[v~t~; t}:.:t (:~r r;lrr ~lt du

r 101' p:i

A: av dem, 13: Hva; l lar du 'Irkclig,

\: l3: IkJ:'

Il,ir du horer r:l11t:, nI V<:l1stre. Ildr !'CI

lLyC ti'ik ni'

hte illJt.

I f) I)()Onur,] III ,'nn,

Ik,·", , O,!>"O "t 00

:.lf,

talt~ og

Il: 11tH,

J-'r~' 'i:it lk'k~; ilt ILUI ,;kat furLHt' ! 11.1:1 :-.kt";1.1 . ,

[in'bY (i,erhardsen (1897-1981)

n Lytteøvelse: Om jernbane og biltrafikk ' .. d

11<,[ på Ol'. U notater umkneh, Skriv I.krctl.<:r ned dl' ~:I'dt:l1i()r

Iirn",r du <..'l) d,'l u"tall ·,n,dsn:·IYfi sum hlil' n,:\il! i

Ili91 191.'

K.ul

141

Hvorfor arbeider vi?

1 Hva er viktig med jobb?

Sett kryss og diskuter.

For meg er det viktig ii treffe mennesker!

Det er l(Jnn~ som er viktigst! -----.

Jc.:g synes det er viktig å fil hruke cvnc.:nc mine.

Oct cr viktig å gjøre noe for andre.

enig

Oet ma ikke være for slitsomt. _ .. _ ...... ~_._-_ .. .

Annet;

2 Vokabular

Sett inn ord fra teksten i riktig form, slik at a og b betyr omtrent det

a FN har vedtatt at arbeid er en menneskerett.

b F;\I at arbeid er en

a Oet virker som 0111 de Heste ønsker a arbeide.

b De tleste unske il arheide.

a l lun tjener nok til il klare seg.

b Hun tjener til il klare seg.

a Hvorfor ønsker de Heste å jobbe?

b Hva de Heste ønsker il

142

nokså enig uenig

Ibake til jobben

3 Sett irm sik.kf:~r (på) i riktig form

r r dn

Vi \:il

[,1,.:\ el' ikke

i kb;,'

4 Vokabular

tlf fCHI ur',1 eikr )n<.'I:.iJ"JI'(' hvilke

un; det i:r :," J 11ff.

11ldlorn tu fr'te],Jn:, en besr,nilrr 1,:11 Il<.:st.daf, [k di,kw,en.:r hvordcln

at (k'l b'H' loV[(:"IC;, :Jf. f'lre!.\ ha millSt Ul

luh-panen dV Pl!ITllisinnen. Ibn b,H ly~t lil 'l bh hedre med bdnld,

lr ;; 1:1 :Jl1W:U'd hjemme m,:n, barnet er lit,,:, I. bn trur del er ror 1),lrllt:t ,H de bn Ill) e tid S',lrllITlUL P;t rk11 fll:Jten km ild !i.:rtesl

!~)rddr'(:ttl: l j'orholdct til barllet. Ulers bLir det leu I'll'H';\ ,,,(n b,,,renllntT det rmoste,

lkke n"r: mWI Cil p:'llse fr;] joh hen,

fur harn og lllr:.lIom

l.Ian har hdkr

Nlora "YIkS <lt:t er !'tnt .Il hil'en 1:t,.,:!, hvc:rt 1:,1' ,\h:u det rn:i ikke P,l :n den li,hl m.ur:J k,m Vel':1'(' hjemrm: llh'd turneI. tid l11<,J IJ,lrnet,,,lcr elt tlt:!. (:1'

,i ;lI11111<::, og ji,J[ llJ:lng'c vi.l (leI \';tTf,: :1 ,Hum\.: cn.er dl ,.le tdb:lh til jobl.1<'\1, ;\Ll1lf,c ,hm!: (;tt"r c't og encr f"c!.,('!..-n.l"ur ,in ,il hun kunne C<l de!

;;\mrlJl'!\ mnl !"Irnn de ("f,;t<: '), 1.0 rnanc:ckuc Hun h;l!' ihkl' ni :1 ,1;:1 nll."lke ni johb for mot slmt<:n ;1" l JUll t;,retrekkt:f Hl' lell'ell den ;;iSle Jc:lCl1 :11' nal'

bU!l<:1 ~r blitt storr<: og iLke lTt;I'1;;<.:r mtJlsmclk

Bcst.:mom 'yne'i del er [l'C',! :lr llHJr,1 EIr mn. :.i(dn mulig n,:t noe 11<':lt ! ludwldfl Indium 111\\1' ,,);; harn ',om m'l n tid til;1 seg, F,n nunn kall I]"k.::. crst:\t!c

en mor. l hm hor til "g' være Illed p:i [,:JrlH';';ielkl, nWll Ikke h,l !;on.'d:ll1s\;lI' .meBS

arbeid

kl_·-i:.trl ;f rncnn

ril

h:irn',l c:1" :;:[n~'l,

,t::1 ti;} :,k,i ~jg ;.\\

p.l

Det<setningetfutbryting

ne! eri/'ilr t bruker vi (,he lned ulH:~rt'mt . ~(JCH on,!.:...:r

\'i bruker den ka, il fr:unheve ,'l kdd: {1,Jgnn<::]l!; jobber fkst tHlll'f. :> Det er melmene ';mn

8 Gjør om til setning med det som subjekt

F, menn lohber ddud.

Fn dd hinner, il JODbe Uler.

Fksr m.odrc dd'ud.

Kvinnt';c,c: ,it,lod ..

fu.lltid

Sysselsetting

9 Sett inn ordene i riktig form

Skillen fikk h)dp 'l\' en

Del crkonnnel n<:r~.

og5~t -.;ide 1.1), ,l.rheHlstld .

tkst tilntL

i kUllJtltff.llen.

ul !,;OllllI'!Ullcn.

1/,:

!'"kei UppgClvt et tddt t':Jkk ~~\',tl,r.

E{j'k~"jt:' iLt:xu1t';-11\t'f hljr

Livet U' bLin [)"I er eu/do} f"rmeg ,i ra bjl.

j)ell enkelte nl~ L:1 ;Hl"JYilI

Cnkrlie sier ;lt

12 - Arbeidsliv

11 Sammenlign setningene og forklar ulikheter i betydning

a Hun trives sammen med enkelte mennesker. b Hun trives sammen med enkle mennesker.

a l lun er bare interessert i enkle problemer. b Hun er hare interessert i enkelte problemer.

a Det lokale sykehuset kan bare behandle enkle sykdommer. b Det lokale sykehuset kan bare behandle enkelte sykdommer.

12 Fyll ut med enkel eller enkelt i riktig form

På arbeidsplasser er arbeidsmiljøet dårlig.

Ved

De hestilte rom på et

Vi fikk en veldig

Jeg fikk noen

av hotellene i sentrum har man støyproblemer.

hotell nær stranda.

oppgave.

spørsmål.

Den gang nordmenn var emigranter

13 Vokabular

Fyll ut og sett inn et av ordene i setningene under.

Verb

mangle

emigrere

lengte

Det er

som får

Det vlir stor

Substantiv Adjektiv

arbeid/et

skuffet

religiøse

moral/en

på arheidskraft i mange bransjer for tida. M.en det er ikke alle

som de er utdannet til.

fra Europa på 18Q()-tallet. Også fra Norge var det

147

ng av

den

hortt: P~l

fmrn

I \ ~_~

:;um l.:t 'iulhlanu\,

side 1231'

~:Ul11

[1m, iibr ,l \

Ilun illn1;Jltc

16 Vokabular

kr 'IllnJCl ti';lill til

ll{h:'

17 Enig aller uenig?

Vi-;,,]!; luhher P~l<';;~:'Lr ht:dlt for tHCHU t..:nn t~H t.<\iuncr.

\ 'j",,; !uhbcr pJ';ser il\:dr(' for kvinrwr um ti j[' ruenn,

uenig

Les

h

ha. fint. ,\1 n~re LVilH\tT lobbcr ddtid, ,:r laJ.:tlllil.

; ,\ f;l full ·f A

Il Cl' Ct In;tl.

111<.:1\11 ur IUpp:lp,·rm. penn.

23 Lytteprøve

l l ','a c'l' mOI:r,; un,ker nal' det LI \"ttor /l!\',ker hlln dcn I',jsnmgen?

Uu

H\onLm er larens II1JJstilling dl il I.l ':11 st,HTe delilv 4· Fint er dn ':tHll hmdn:r h;un i å t;J en sturre deE'

24 Noen milepæler'" i kvinnehistorien. Lytteprøve

1101' p) l'"

lL.l

-4 .~Oln', 1~)!2,

Bonnc\·ic;

,il du

I) :\:11 11kk li den {'II'SI" pn:sten i.u:r i Llllr.!.:l;: Den !:i)rqi~ lmlwlwn: Fundl 'Hil lWL'Jl milep:clcr nAl' der kV!lllH.:r, ddG\kcisc i .i" ,IHJUI:!).

tSl

Hvorfor kongedømme?

1 Uttrykk

Finn uttrykk i teksten som betyr omtrent det samme som det kursiverte.

lIan ."YIleS det <'1' "iktig .\ snakke tyddig.

I lun pleier il trene hver dllg ..

De t/rbeider bart/to

Læreren bagatelliserer vanskelighetene våre.

lIva gjlJr dl/?

Jeg tror de liker seg her.

2 Preposisjoner

I Iva burde politikerne legge vekt

De er vant å h'l en konge på toppen.

. mange måter kan kongednmmet virke gammeldags.

.\1en mange er det de kongelige driver , viktig.

Når de kongelige viser interesse

De Heste aviser skriver mye

kongestoffet.

Monarki og demokrati

3 Partisipper

en sak, får den ekstra oppmerksomhet.

de kongelige, og noen ukeblad lever nærmest

Erstatt som-semingene med presens eller perfektum partisipp.

Eksempel: en konge som folket har valgt

et symbol som samler befolkningen

et folk som er samlet

regjeringer som skifter

en dronning som regjerer

en sak som er avgjort

152

en folkevalgt konge

4 Vokabular

suhstantiv

pl jlitlkcr/~~n

I'r_lllknkf

l llllillgC bild tj"lUper

~ot'n ~angcr Lir

r)en TloPlk(· h.u

Hvem har makt?

.5 Vokabular

er

\i 'iletmfaT iLke på pcrsom;r, Int fl 11;\ ('l

\ 1cdiL!1t- il:lf ':tor

adj"ku->

d. ... ,nlJhr;lt"-k

\,~r

l/n

~ hUlilrm: med ull_pil!

1; Vokabular

Jll;!!

og regjeringen

ikb: IW4 han ik_kl' ;'(1'01

hu cc P'} hV1Lken bu;}') de k()nHTH~1· HH:tL

;'~;r{~r pit /n-'llkcfi ba',)' j-il sCHtnHlL

P,L

pa

\,d

Fncr hle de

',UN!

hr ikhC

Hun ,d ikLe ti,rteJlc

Ver du

Utbryting

N~\r det er C'f annel ledd ('jln subji.'ktd ~;nm 'tf h'Huhcvcr, hruker VI \anlip;vis ikke JViII:

\i fikk dr i l 'J1J'i. ..... D,'! rm' i f 'JO) vi tikk \:\1' . ','il

VI bru.ker ,la t:t når hoved verb eller hiclpevcrb :Hår i prcscn" tier lill: n;ir hO\'i.'dverb dkr hjdpwt:rh st;;!' i prctnitum.

(S,~ side H5.)

8 Setninger med det

q1!J dl

'IS~;

" t

11 ~l .

politikk(~n

~unien(;:

11. h.t. ~:U ";l~)r.

i kf)lYJlrn.Jl"le(i{' uku·nonlJ.

h'JI .l ~ Lni' .. k:L

den;Jl! ',"cd deT ;,isrc

UnSki.~l ~~l1ll<tr1I(::jdc.

en

Lokalt styre

Perfektum partisipp

Pedi:krurnbnlles IJ1're oom ·f i Henall ogi bbtemt fonn:

er

uueSH'mt form en okt

bestemt form Jt::n nkr.c

et økt pr(,ss ohe:

(kl nkte pres:;':t de okt,?

er ofte j,ltnmCn'"ltt: cl fl}

01:\r partisippene ,dr til pefsom:r. bmkcs (l., ofte Li,; ilUY"tle (pd"~nnCl1t:) klaget ovc:r arhcidsforholdcm:,

'1 Sett ord på det

!'ielltio har spurt 100(1 pef$Qn~f hvordaN de lill plassE're seg pølitisl;. til \leri!i:tr~, til høyre <eUer l sentrum.

• Tt! venstre I sentrum Til høyre

i l'Hh:fl ,,;;nl,tbHllrnUi1CL

sid" JAH),

'l~;i~:~;l' 711 "" , .

Ikke H~:::: .'~ZfJf.~~!t~~~~tiifi~~;J~;l_ 1Q\l

151

13 - Politiske forhold

12 Sett inn perfektum partisipp, eventuelt med artikkel

godkjent De la fram

De presenterte

planer for bygging ;lV et sykehjem.

phmene.

prioritert KOllllllunen må satse på noen oll1rilder.

Bystyret presenterte

Norge fikk

De hadde lIIed seg

Det var mange

Noen av

Partisipper på -et

oppgavene.

konge.

politikere er avhengige av sine velgere.

skal styre på folks vegne.

barnet sitt.

barn på avdelingen.

er trengte ekstra omsorg.

Svake verb som ender på -et i perfektum partisipp, får -etle eller -ete i flertall og bestemt form:

en samlet familie et samlet parti samlede/samlete politikere

den samlede/samlete familien det samlede/samlete partiet de samlede/samlete politikerne

Disse partisippene kan også ende på -fl i alle former: en samla familie den samla familien

Sterke verb som ender på -et i perfektum partisipp, får -ne i flertall og bestemt form:

et stjålet smykke stjålne smykker

158

det stjålne smykket. de stjålne smykkene

13 Gjør om til bestemt form. Bruk -ede i de svake verbene

cn

14 Presens partisipp og perfektum partisipp

A .• ljt'ktiv

i;

under.

Inot i lnallgc Lnd.

'16 Uttrykk med slippe

Iil

lilJe. ikke

I minstrien

17 Enig eller uenig?

lll<~r

heller "nn '.lLd'f.

Un "h,· :dmfuTind ug Elmilh:n ,(HYl h"r

emg uenig

18 Ord og uttrykk fra avistekstene på side 128 i tekstboka

Seu

l lan lur

nI venstre:,

[hu Jllbtcr

R,::iuJt;Hd val ,it h;ln bl;: .lIL,;]!:\'

l bn lur Ik·t:dt det han

I hn h.ll' my.,

I Jan

De

e11 fcn}k-c,TL

hun men,; h;lT;

161

L(l!11.1J....f

[h ·jil\·'.,·H.

l Lill 11:11' i,\n~n

D(~ J, l\ kmid

! iun hkk l);"ir:.' hlil.

! )','1

\l{HldlH~

\"!1 d01U

22. Lytteøvelse

hmdd dum

hrodd dom

hr",] dOlJl

I.kt c'l'

De lur } h ,j ,\;j dUnlrOI,;~r(n:

Dr: l h dt I,))·,

I h.l ru r 1',:111 f~!On:

[,<"It

rud

2.3 Om kriminalitet. Lytteøvelse

liI Vfc' i,fod :~p(Jre ;"tT;: hlid

JUl!'t hr,:! ,[Hint' OfT

l!H[t! hrodd ,pare ;11' (.

! [vdb, .. : InCI1(:T lnannt:n ' .. lI' ;-;:tn:ng'ert' sU";11'1:cr vil ha;

IIviikt Lil

24 Hva mener de? Lytteprøve

I .. \·u p,.) h:mdct.

a l'rcllcn \,11'

b (ikk ikke pn,\cl1. \: kbrtc I'rlIVCI1.

a

h C Der h"r

g\l p~i fi:'stcn. tid t~L

,I

Il i I un slukk,,! Ur,:1l stans, flun hchm.!" ikkt, rI 1!t1ll fikk ikke

nUL

til ii ;.;i nut:,

4 ;.t Lh:t v:tril"!'cr.

I,

Il tn;mge turer. c l~,;:bt'r av f,lg til.

a Unn IIUt: Un, p"ng'U. b l/nn "p\lri~ hv\! hun hur,k 1: [Jml v·i Il (; 11:; til il

\ 'j iII,i !;l dei "pp nltd l'oIHiki.[i'ne ,T irullL [Jet tT .let :-innl besrelnrnt'L

III

tn

Lil"bdjC

,duu

3 Tidsuttrykk

likevel Ikke kbru: :1 t~\ ti.1 [red,

Norge og EU

4 Gruppearbeid

III ilke: LInd er medleni a\ I-',(F i

5 Preposisjoner

Vi h'I1 h,III

, lin OYer Slemle

Fl,

6 Ja eller nei til EU?

Se: p" ":.bld1 p~ ,ide 132 I td:sd,d:J rnorst:.inden' :lV hrukt'T. .I r "'i !ilt'ner du umV U::

iil

til

ikke

i.11

Flerullct ol\skvr altsa ikke :It

bl.mr. anner

I ur dire.k.t:ivcne

~! brukt: dine egne

':'1

L

'I

"

(11)

\1

\, , "i 1\.\11

om lover og regler

("il i~k()ni)J'I'ji\.;k.

L.

1" . Intarnasjonale forhold

savne De sendte ut bilder av den

Hun ble meldt

kvinnen.

gjennom Interpol.

stjele Både smykkene og sølvtøyet ble

Hun hadde heldigvis bilde av de smykkene.

kontrollere Han ·bestemte alt og virket svært

Alle bilene ble

diskriminere Den nye loven kan virke

føler seg.

, men ingenting ble funnet.

og sa re dem som

skrive Den I~Y loven ble vedtatt av EU.

Hun leverte et blind.

Andre internasjonale forbindelser

9 Uttrykk

notat, men det godtok de ikke.

Erstatt det som er kursivert, med uttrykk som blir brukt i teksten.

De medvirket til at problemet ble løst.

lIan har vært involvert i dette arbeidet i flere år.

De ville ikke si hva saken handlet om.

Nå må dere finne en løsning!

Han har forlangt å ja både huset og bilen.

Vi vil ta opp denne saken på neste møte.

'&7

" e,"

, \lHi

med verb og

uL

en annen g~).ng tierl Lil11,11'e g;ing'cn

;1

l('!"

; 1-'1

ni~,:'n Cl'

'lImer ,(,,11 dt:.'( cindre :;;CCdCl

;mdre steder de ;mdre ';wikne

g;·lng,

SlfJl'))rlt~)nl~i:.\ ng'

Sd~/hc~,:r(,Hj!nd·;~sn.;·tt ';',U ~~tt ,1qnffih:llt for

Utviklingssamarbeid

12 Vokabular

Ved)

f,

7

{ :.~)

ne! til Et, :lrg\ITlli.:nt \ Hl"

:\djcktiv

illlf'UI'lt,n

llWJ' l'l"n~eJ' til delte i"rrnjkl,

1M) H.m tok \ :ire p;\ henne og seg S\:len

(t; \c\ Ikke I1\UI' mye du h;)!' lI:nkt lllen :tlk

Ue! er ,l hore' j1;i el1 pnlitiker S\lIn tT

! d,:, hun ·,nakker "m' "klllle: lHbkc Lad,k lin ,lV lh:nncs

tekst

ikke

nI ,l kOl!illh'

oppgave

li'itl'!'fic'tl {)b,'l,'k--:iL'in,

16ft- og øy-lyden

17 Gjenta ordene og setningene

;l\lnL'1

1:1\h-(·

,mll,:r hit! Jndn: t'L1<·,jl.,.'

18 Løst eller fast sammensatt verb?

ill

Il

19 Etter at og etterpå

l:.rrr I iJt ~'.'{J'11C! 1'F

ne nr \ i ,1.1 Il'l , [Yl- L1I1 J'"i',,, liI

ctrVf ',H

dkrp:l

l'k.b.: ,::.11 ,'l/ill _,UL11th I.l ~k(k'lj(: j):i l

l},: h:lt , t:n ,lc'I·,de,

1)<:1 l k(Jntr:tl.:t.:;! oil ;d!c nu '~,HIJJrhcide.

>~{ J!1.t 1\'l'~'l,:ilC ~'lrvr Fl' ,dirL'l.:lj\t:iH ...

I.>':nll" h,:<kllllllCl":1l 1'1 :kb: , nnl"kz: f'l!'hold,

Ik, pmhh·llH.'1 1'<1 Ilml,,! 1 ['Jf

Kan du . ,h:t ,11.1 !!tl',u:r l';l

Ik ilY'lll .. ::,tI, .. ,

l. hill'

hl.:d1l fr,:!) ,eniilul! :H Llrtd1..Jlt: 1.:1' i .,rrid Tnt'tl h\CIJi'ldn:.

1101 dll:

Ilc ( uN! til ;",11;'1./;;'/(/1,

dl' ('f!li,!,J (!il'! Ul .{:{iltlhLa,

f)c IlH.t\l'ar en d(rt:~t{)rdn:, j")(~ j)\'crlt:\U\T dnl t..ltvr;-;uhtt',

e1lcr' at

lli

on, fN

Oversikt over grammatiske emner

Tallene viser til siden der et emne er behandlet.

Adjektiv bestemt form 10,39,157, 158, 168 kjønn og tall 7,26, 168 komparativ 11 superlativ Il adjektiv brukt som substantiv 43, 1+6, H8 nasjonalitetsord 21

Adverb følge, årsak 73, 106 modifiserende adverb 70 motseming 62

Helsetninger det-seminger 13,53,101, H5, 155 spørreseminger 50

Konjunksjoner 62, 73, 118

Kvantorer 111, 118, 133

leddsetninger m-seminger IlO betingelse 63,65 motseming 61 tid 60 årsak, følge 63, 73, 106 spørreseminger 50, 154 som-seminger 99, 110

Nasjonalitetsord

Partisipper bli + presens partisipp 96 presens partisipp 96, 123 perfektum partisipp 120,123,148,157,158

Possessiver 37, 38, 39, 40

Refleksivt pronomen 33

Subjunksjoner 60,62,63,73,99, 106, 110, 154

Substantiv artikkel 56, 148 flertall 7, 25 sammensatte substantiv 105

Tall brøk 97

Tekstbinding 61,63, 73, 106, 110

Verb infinitiv 33, 59, 120 presens 14, 59 presens futurum 59 presens perfektum 14,83,85 preteritum 14, 65, 83 preteritum perfektum 65, 87 preteritum futurum 65, 87 hjelpeverb 59,77,79,87, 120 passiv 42, 52, 53, 79,85, 101 s-verb 35 hypotetiske ut~agn 65 refleksive verb 34 sammensatte verb 72, Il3

Enkeltord annen 168 begge 118 blide-og 118 egen 40 enig 126 enkel/enkelt 146 felles/samme 2 5 fd (verb) 77, 79, 120 heller 131 ingen 118, 133 noe/n 111,133 mange/fd III sett 100 vet'ken - eller 118