HJEMS J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

3/17

Øst-EuropaSJØMANNSPRESTEN MØTER

STUDENTER PÅ NETT

Las VegasPENSJONERTE KAPTEINER

I ØRKENEN

DubaiOVERNATTING

UNDER STJERNENE

Sjelens veiHANNE KRISTIN ROHDE OM SMERTE, TILGIVELSE

OG DEN GODE KRAFTEN

FASTE SPALTER / Leder (3) / Aktuelt (4) / Min jobb (18) / Mitt hjem (25) / Hverdag (26) / Ettertanke (34) / Premiekryssord (35) / Møte med … (36) / Folk (40) / Sjømannskirken & jeg (40) / Velkommen hjemom (57)

TENNESSEE

RIO DE JANEIRO

25

30

8

18LANZAROTE

3/17innhold

Illus

tras

jon:

Ras

mus

Juu

l

MØTER FOR LIVET DE FØRSTE TEGNENE på våren florerer rundt oss. Årets første uteservering, solen som bryter gjennom skylagene og lukten av blomster etter en lang vinter. Med våren kommer også muligheter. Mange synes det er befriende å ta en skikkelig vårren-gjøring, forberede hus og sjel på lengre, lysere dager utover sommeren. Andre har tankene rettet mot høsten, de ulike ret-ningene livet kan ta, mulighetene som står klare for å bli grepet.

Vi reiser aldri helt tomhendt, hverken på ferie eller på flyttefot. I kofferten tar vi med oss minner, forventninger og bekym-ringer. Sjømannskirkens prester for stu-denter har som oppgave å møte norske studenter i utlandet. Det kan det være betryggende å vite. Når alvoret setter inn, når man skal prestere, lære, få minner for livet. Da kan det være godt å ha en god samtalepartner.

Relasjoner til andre mennesker er levende og inneholder rom for endring, utforskning og påfyll. I boken Bli lykkeli-gere skriver professor i psykologi Espen Røysamb om hva som karakteriserer lyk-kelige mennesker. Gode sosiale relasjoner, bruke tid og energi på venner, familie og parforhold, være til stede i hverdagsøye-blikkene, samt evne til takknemmelighet er blant kjennetegnene. Våre egne følelser overføres enklere til andre mennesker enn en forkjølelse. Det er det viktig å huske på i en travel hverdag.

MARTE KVAM EIDE

FUNGERENDE REDAKTØR

FASTE SPALTER / Leder (3) / Aktuelt (4) / Min jobb (18) / Mitt hjem (25) / Hverdag (26) / Ettertanke (34) / Premiekryssord (35) / Møte med … (36) / Folk (40) / Sjømannskirken & jeg (40) / Velkommen hjemom (57)

OKPO

ØST-EUROPA

8

29

et hjem hjemmefralangt

FOR SYVENDE GANG ble ski-VM arran-gert i Lahti, Finland. Sjømannskirken har lange tradisjoner med å være til stede på store internasjonale idrettsarrangementer.

– Sjømannskirken begynte med fenome-net «idrettskirke» i forbindelse med store idretts-arrangementer allerede under OL i Atlanta i 1996. Siden den gang har vi vært nærværende, særlig under vinter-OL og ski-VM, sier prosjektleder Martin Alvsvåg som var til stede under VM i Lahti sammen med Jan Stellef Rønningen.

Med Norge i kjent stil på medaljetoppen med hele syv gull-, seks sølv- og fem bron-sjemedaljer under årets ski-VM var stem-ningen upåklagelig og det anslås at omtrent 5000 nordmenn tok turen til Lahti for å følge Norges utøvere.

– Det var et imponerende engasjement, mange hadde reist langt. En god blanding mennesker, inkludert sjøfolk. Men de har en ting til felles, at de er fryktelig skiinte-ressert, sier Alvsvåg.

– Dette er også å være kirke i verdens hverdag. Blant annet arrangerte vi en

norsk VM-kveld i samarbeid med Marit Bjørgens fanklubb, med hyggelig program, vafler og kaffe.

Antall nordmenn i Lahti gjorde at det ikke var grunnlag for å ha en egen VM-kirke, som i Falun for to år siden.

– Vår rolle i Lahti var å være der og være synlig. Vår tilstedeværelse representerer en trygghet hvis noe skulle skje, sier Alvs-våg som legger til at de har gode samar-beidspartnere.

– Vi har knyttet sterke bånd til sponso-rer og Skiforbundet, i tillegg til tett sam-arbeid med reiseoperatører. Vi har ofte også et nært samarbeid med en lokal kirke, norsk utenrikstjeneste og norske medier, sier Alvsvåg. Sannsynligvis vil Sjømanns-kirken også være til stede under OL i Sør-Korea i 2018, men det er foreløpig usikkert hvor mange nordmenn som kommer til å ta den lange turen til Korea.

Til ski-VM i Seefeld i Østerrike om to år er det ventet svært mange nordmenn og håpet er at Sjømannskirken kan ha en egen VM-kirke der.

Innsatsen fra frivillige erhelt avgjørende for driftenav sjømannskirkene. I fjorble det utført mer enn 68 500frivillige arbeidstimer.

aktuelt

«Vår tilstedeværelse representerer en trygghet hvis noe skulle skje»

VM-JUBELSjømannskirken var på plass under ski-VM i Lahti.

68 570

4 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Jan

Ste

llef R

ønn

ing

en

FORNYELSE u Etter nesten 60 år er rør, elektrisitet og annen infra-struktur ved Sjømannskirken i København klar for utskifting og forbedring. Takket være søknader til tre ulike fond i 2016 har det blitt bevilget penger til oppgradering av sjømannskirken.

– Budsjettrammen er på i overkant av 10,5 millioner kroner. Målet er å få kirken renovert og fornyet til 60-års jubileet 23. november 2018, sier sjømannsprest og daglig leder Pål Kristian Balstad.

– Sjømannskirken er et vakkert bygg med en tydelig og tidstypisk karakter. Forny-elsen skal ta utgangspunkt i det uttrykket kirken har som et sosialt møtested der norsk kultur løftes frem, og hvor det blir feiret gudstjeneste og andre kirkelige handlinger, sier Balstad.

København

Påsken står for tur og Sjømanns-kirkene i hele verden markerer

høy tiden på ulik vis. Flere arrange-rer gudstjenester, påskeegg-jakt

og påskelunsj. For fullt program se sjomannskirken.no

Sjømannskirkens Martin Alvsvåg møtte mange skiglade nordmenn under herrestafetten.

NY VIGSEL I KIRKENu Et stort flertall i Kirkemøtet vedtok 30. januar en ny vigselsliturgi som ønsker likekjønnede par velkommen til å gifte seg i Den norske kirke. Sjømannskirken følger Den norske kirkes ordning.

– Det betyr i praksis at homofile og lesbiske nå kan gifte seg i mange av våre sjømannskirker rundt om i verden. Her er imidlertid noen forbehold på grunn av lokale lover og regler som Sjømannskirken må forholde seg til, sier general-sekretær Ørnulf Steen.

For mer informasjon om vigsel i den enkelte kirke sjomannskirken.no/bryllup

HJEM 5

Sjømannskirken på Mallorca har en inter-essant historie synes Kjell Bertel Nyland.

MALLORCA VAR DEN første, og i mange år også den største, charterdestinasjo-nen for norske turister på 1980-tallet. Palme helgen 8.–9. april i år markerer Sjø-mannskirken at det har gått 30 år siden etableringen på øya i 1987. Det var deri-mot ikke bare lett å skulle vende blikket mot turismen for sjømannskirken.

– Det var ikke alle som syntes det var en god idé og det var stor debatt i krets-Norge om vi skulle gjøre noe i Syden, sier tidli-gere generalsekretær Kjell Bertel Nyland som for tiden er vikarprest på øya.

I over 120 år hadde sjøfolkene vært mål-gruppen for sjømannskirken. Nå skulle

Vårmarked har gjort inntog på flere sjømannskirker verden over. Vafler, underholdning, salg av håndarbeid og en rekke andre produkter står på programmet.

aktuelt

Egne lokaler til de ungeSJØMANNSKIRKEN i Torrevieja får i løpet av våren nye ungdomslokaler i kirken. Det er den gamle vaktmesterleiligheten som nå bygges om til kombinert kontor for barne- og ungdomsarbeidet og ungdoms-lokale. Arbeidet er godt i gang og mange foreldre og pensjonister har involvert seg i dugnadsarbeid for å realisere prosjektet.

– Ungdommene er veldig engasjerte. De har laget skisser for hva de ønsker loka-lene skal brukes til og hva som trengs av utstyr. De har bakt kjeks som de har solgt til inntekt for prosjektet og deltatt på male-arbeidet. Engasjementet har vært upåkla-gelig, sier sjømannsprest Arnfinn Eng.

– Vi gleder oss til lokalene står ferdige. Forhåpentligvis vil vi kunne ta de i bruk etter påske, men takterrassen blir nok klar først til høsten.

Lokalene skal etter planen bestå av et oppholdsrom med muligheter for film-kvelder, en takterrasse for grillkvelder, samt en ungdomskafe med enkel mat servering.

Foto

: Cam

illa

Hau

gse

th H

oe

m/V

ikin

gp

ost

en

TANKEN OM NYE MÅLGRUPPER Det er 30 år siden den første «Sydenkirken» ble til.

6 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Sin

e Fu

ller

STORT SAVNu Elisa Stokka (52) blir sjømannsprest og daglig leder ved Sjømannskirken på Mallorca i april. Etter over fire år som sjømannsprest for studenter i USA, Canada og Mexico forlater hun leilighe-ten i New York. Det går ikke ubemerket for seg.

– Det er med et tungt hjerte at vi ser deg forsvinne videre til solskinnsfylte Mallorca, skriver Hedda Gudim på vegne av ANSAs hovedstyre på ANSA-bloggen.

Mange i organisasjonen har latt seg berøre av Elisa Stokka og har skrevet sine egne hilsener på bloggen.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle treffe noen som deg i løpet av mine studieår i Vancouver. Jeg var forberedt på at nå var det bare å stå på egne ben, her var det ingen støtte å få. Men så feil kan man altså ta, skriver Erika Vartdal.

– Kjenner jeg Sjømanns-kirken rett så vil det komme en ny kvalitetsprest å glede seg til. Riktignok er det ingen tvil, Elisa Stokka, deg vil vi aldri glemme, avslutter Truls Chris-tian Lømo.

KONFIRMANTER PÅ NETTu Sjømannskirken opplever at stadig flere norske menigheter tar i bruk konfirma-sjonsundervisningen på nett gjennom opplegget nettkonfirmant.no

– Det siste året har det vært en menighetsvekst på formidable 71 prosent, sier konsulent i Norgesarbeidet Knut Erik Skarpaas.

– Vi opplever det som et godt og velfungerende tilbud for konfirmanter. Menig-hetene bruker dette veldig ulikt – noen bruker det på de få som av ulike grunner har mye fravær eller vanskelig for å delta, mens andre bruker det på alle sine 209 konfirmanter som hovedsakelig tar undervisningen på den måten.

man altså ta vare på andre målgrupper også.– Charterturer til Syden hadde et preg av

luksus over seg, noe helt annet enn livet til havs. Det ble sagt at turistene, de måtte klare seg selv, sier Nyland.

I dag er Mallorca en kirke med et sam-mensatt og variert behov, preget av års-tidene: langtidsturisme over flere måneder på vinterstid, bryllupssesong om våren og sommeren, samt en tilstrømning av unge nordmenn på ferie i sommermånedene.

– Men det som er viktig å huske på, og det som ble fokusert på i 1987, er at alle men-nesker har de samme behovene. Uansett om vi er sjøfolk eller turister, har vi alle behov for å bli sett, noen å snakke med og få trøst i vanskelige tider, sier han.

I påskehelgen blir det innsettelse av ny sjømannsprest, Elisa Stokka. Tidli-gere generalsekretær Halfdan Bondevik skal holde festtale om hvordan det hele begynte.

New York

Sjømannskirken i Singapore har meldt om stor oppmerksomhet etter nyhetsbrevet om «Unngå

familiekrise i utlandet». Gjennom frivillig medarbeider og familie-

terapeut, Marianne Løkling, tilbys samtaler og terapi

til familier.

HJEM 7

Følg Hilde Sirnes gjennom tre dager i Øst-Europa der hun oppsøker studenter på deres hjemmebane.

TEKST HILDE SIRNES OG MORTEN OPEDAL FOTO MORTEN OPEDAL

PÅ NETTMED STUDENTENE

Hei Hilde. Jeg skulle gjerne pratet litt med deg. Kan vi møtes et sted?

Selvfølgelig Passer det å møtes på Starbucks om 1 time?

HOVEDSAKEN PREST FOR STUDENTER

(1) På reise får Sirnes ofte forespørsler om

flere samtaler med studenter.

(2) Sjømannspresten bygger relasjoner under en middag

sammen med Andreas Vegsund Gimnes (26), Malene Augustiin (25)

og Invild Skjerping Dahl (28) (t.h).

(3) Sirnes og nest-lederen i ANSA

Ungarn, Kim Andrè Myhrvold møtes regel-messig i Budapest for

å prate om kommende arrangementer og

studentlivet.

Jeg har en darlig dag på grunn av angst – kan vi møtes på hybelen?

Ja, det kan vi!

1

3

2

10 HJEM

1MARS Det er en relativt mild vårdag i Budapest. Sjømanns-

prest Hilde Sirnes har nettopp landet i den ungarske hovedstaden. Dette er sjette gangen hun besøker byen siden hun begynte i jobben for litt over et år

siden. Ved hjelp av Facebook og kontaktpersoner i studentorga-nisasjonen ANSA har Sirnes fylt opp dagen med flere møter.

Deilig å få bevege seg etter flyturen! De to kaféavtalene ligger omtrent 30 minutters gange fra hverandre, og det gir en god times prat på hvert sted og samtidig en tenkepause for meg mellom sam-talene. Det ble mye tårer i begge samtalene, men vi sitter heldigvis innerst i de ulike lokalene og er dermed skjermet. Studentene er vel-dig flinke til å finne gode treffpunkt – lommekjent som de er.

Når disse samtalene er ferdige sjekker jeg telefonen igjen, og ser at de tre andre som også ønsket treff har kommet med forslag om tid og sted. I begynnelsen av min tid som sjømannsprest for studenter gjorde det meg urolig at avtaler ikke var på plass før samme dag. Men, siden studentene er så lett å nå på Messenger og dagene deres ofte også endres med tanke på hvem de skal lese sammen med og når, ordner avtaler seg alltid. Det er sjeldent at min dag er på plass før tidligst dagen før.

For at jeg skal kunne klare å gjøre jobben min, så er det viktig at jeg møter studentene der de er slik at de føler seg mest mulig kom-fortabel. Det betyr at jeg er på nattklubber, kafeer, skoler og hybler. Jeg har jo ingen kirke. Så kirken er der vi møtes og det synes jeg er en utrolig fin tanke.

RELASJONSBYGGING. Neste møte på agendaen er med nestlede-ren i ANSA Ungarn, Kim Andrè Myhrvold, som studerer psykologi og er med på arrangeringen av Karpe Diem-konsert neste kveld.

– Sjømannskirkens tilbud er veldig bra og jeg forstår godt nyt-ten av disse møtene og samtalene. Når man flytter til utlandet mister man et ressursnettverk som familie og venner som gjør at studentene kan komme i en sårbar situasjon, sier Myhrvold.

Disse studentene sliter for tiden med autorisasjon og det å få godkjent studiet sitt i Norge når de er ferdige. Jeg lurer på hvordan studentgruppen har det og hvor mye uro det skaper midt i studie-hverdagen. Han forteller også om det store vorspielet som holdes i kollektivet hans, der jeg og over hundre andre er invitert i forkant av konserten i morgen. Utrolig fin måte for meg å treffe så mange samlet før konserten, og det aner meg at det blir veldig trangt om faktisk alle inviterte takker ja!

Ser mens vi prater at studenten som jeg skal møte kl. 17 melder meg at dette er en dårlig dag og mye angst – kan vi møtes hjemme på hybelen slik at vedkommende slipper gå ut?

Etter flere møter nærmer klokken seg 20. Dagen avrundes med middag med ANSA sitt lokalstyre.

– Så hyggelig at du kunne komme, sier medisinstudent Ingvild Skjerping Dahl (28) når Sirnes ankommer restauranten.

Dahl og de to andre studentene Malene Augustin (25) og Andreas Vegsund Gimnes (26) er naturlige kontaktpersoner for Sirnes. De er alle svært takknemlige for tilbudet Sjømannskirken gir og skryter av hvordan Sirnes kommer i kontakt med studentene.

– Det er enkelt å komme i kontakt med Hilde. Hun har vært vel-dig flink til å oppdatere Facebook og du finner henne der studen-

HJEM 11

HOVEDSAKEN PREST FOR STUDENTER

tene er. I settinger hvor man kanskje ikke tradisjonelt sett ville forventet å møte en prest. Hun er også flink til å vise at det handler om det menneskelige og bare spørre «Hvordan går det? Trenger du noen å prate med?», sier Gimnes.

Stemningen i den ungarske restauranten er god. De er de eneste kundene denne onsdagskvelden og samtalene flyter godt.

Det er jo bare så utrolig hyggelig å møte disse ambisiøse, kreative, morsomme og flotte studentene. For meg er det svært viktig å ha slike møter med ANSA-representanter, de er en essensiell del av mitt arbeid fordi de gir meg en inngangsbillett inn til store grupper studenter.

Jeg stuper i seng etter å ha sjekket morgendagens gjøremål. Besø-ket i ambassaden kl. 14 og treff på studentenes faste pub der billet-tene hentes kl. 12, er noen oppsatte tider. Så fylles det opp med sam-taler rundt disse. Og ikke minst tre vorspiel – hvordan rekke det? Jeg sovner før den utfordringen er på plass …

2MARS Selv om det ble en nokså sen natt kvelden før, er ikke

Sirnes av typen som liker å ligge i sengen til langt på dag. Snarere tvert imot. Med alarmen satt til kl. 06 gjør sjømannspresten seg klar for en joggetur. Av og

til får hun også med seg studenter på denne turen, men denne gan-gen var det kanskje noe tidlig for de fleste soveglade studentene.

Budapest har et herlig løpeområde og for meg å besøke joggeløypa på øya Margit er et fast ritual. Joggeturene gir meg så mye energi og ro. Får tenkt på dem jeg nettopp har pratet med, og sortert egne tanker og bekymringer. At sola skinner og Budapest våkner til liv mens jeg springer forbi er herlig.

Idet jeg kommer inn døra på hotellet ringer en student på Face-Time som jeg har snakket med før. Denne gangen handler det om kjærlighet. Jeg tar meg tid til å snakke, selv med travelt program.

Jeg har samtaler om stort sett alt. Alt fra enkel prat om for eksem-pel hvordan studiene går til det litt mer vanskelige som ensomhet, fortvilelse over stryk på eksamen, spiseforstyrrelser, kjærlighets-sorg, dødsfall … Det sterkeste i enhver samtale er når du merker en ubeskyttet ærlighet. Man blir ganske liten når man skal formidle til en fremmed at man ikke har det bra.

Mange av studentene jeg prater når jeg er ute på reise, har jeg jevnlig kontakt med via mobil, Facebook og FaceTime. Sosiale medier har gjort det mye enklere for meg å gjøre jobben min, spe-sielt når det gjelder oppfølging av samtaler. Av og til så lurer jeg på hvordan de tidligere prestene klarte seg uten mobil.

Fra kafé til bar og fra bar til ambassade reiser Sirnes rundt i Budapest. Hun kikker på klokken og ser at det kan bli svært utfor-drende å rekke tre vorspiel før Karpe Diem-konserten i kveld. Rundt 900 norske studenter har kommet for å se den populære norske gruppen. Det ser ikke ut til å bli en tidlig kveld for sjø-mannspresten denne natten heller.

Jeg hadde ingen anelse om at det skulle være så mange studen-ter fra andre studiesteder som jeg kjenner som var på konserten. Det ropes «Hilde, hei der er jo studentpresten vår» fra overalt, og mange klemmer og selfies tas. Jeg får til og med forespørsel om å vie et forelsket par til neste år og jeg lurer nesten på om han fridde på selve konserten! Vi synger «Bli som meg, bli som meg» og jeg kan ikke fatte at jeg kan ha en så fantastisk jobb … Festfylte kvelder med

I en pause under et ANSA-arrangement i Riga benytter Sirnes anledningen til å slå av en prat med studentene.

12 HJEM

PREST FOR STUDENTER

Fem prester for studenter har som hovedoppgave å møte norske studenter i utlandet

– på pub, kafé, nattklubb eller i en kirke

Én prest i Australia/New Zealand, én i Nord-Amerika

og tre i EuropaHilde Sirnes har ansvaret for

studenter i Latvia, Polen, Romania, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Kroatia og ØsterrikeI 2016 møtte de over 24 800

studenter verden over

HJEM 13

HOVEDSAKEN PREST FOR STUDENTER

Gleder meg til å se deg igjen

1

Hei Hilde! Ser frem til å prate med deg igjen. Forrige samtale var veldig verdifull for meg, og for det er jeg takknemlig

14 HJEM

masse latter og løye, og dagene fylt med samtaler og bekjentskaper som når helt inn i hjertet. Tårer og latter og fremtidshåp. Landet vårt er heldig som får hjem alle disse fantastiske ungdommene i krevende jobber i våre ulike lokalsamfunn. For en skatt!

Jeg har nye telefonnummer lagret og ser også at et par meldinger på Messenger er kommet inn i løpet av kvelden: «Når kommer du til Budapest neste gang? Rakk deg ikke på grunn av prøve og mye lesestress akkurat disse dagene – har du tid til en prat på telefon?»

3MARS Alarmen uler høyt fra mobilen. Etter bare noen timer

med søvn våkner Sirnes opp i leiligheten sin i Buda-pest. I dag har hun et fly å rekke, reisen går videre til Riga, Latvia.

Et surt og kaldt vær ligger over hovedstaden denne dagen. Taxien suser gjennom de smale brosteinsgatene før den stopper utenfor hotellet. Her skal sjømannspresten være med på fagdag, i regi av ANSA, og holde kommunikasjonskurs for medisinstu-denter. Hun skal også få et gjensyn med en student som hun hjalp gjennom en tung periode for noen måneder siden.

Studenten, som har hatt flere samtaler med Sirnes, tok kontakt for første gang med et ANSA-arrangement i fjor.

– Det var veldig fint å få snakke med Hilde, lufte tanker og følel-ser. Hun reflekterte over det jeg fortalte henne, og ga meg god respons, forteller studenten som ønsker å være anonym.

– Du kan kontakte henne for hva som helst, om det er at du har hjemlengsel, stresser over arbeidsmengde, eller mer alvorlige ting som depresjon eller sorg. Det jeg også tror er veldig viktig å få frem er at dette ikke nødvendigvis er et religiøst tilbud. Jeg er ikke reli-giøs, og ville kanskje rynket på nesen hvis noen fortalte meg at jeg skulle gå og snakke med en prest. 

BRED ERFARING. Det er fint å få være en samtalepartner når noen sliter. Å dele det som er vondt letter som regel på presset selv om ingen ny løsning er på plass. Det er å gi omsorg og være der er vik-tig. Man kan selv kjenne sorg når noen har det vanskelig, og gjerne selv også bli lei seg på deres vegne. Det hender jeg også får tårer i øynene. Det å føle at noen bryr seg er bedre medisin enn perfekte svar og råd. Ofte er det gjennom å prate at studentene selv finner første skritt på veien videre.

Sirnes har bred erfaring i feltet og har ti års erfaring som familie terapeut, i tillegg til flere år som sjømannsprest og syke-husprest. Hun lærte mye om mennesker i krise under oppholdet Bangkok/Pattaya under Tsunamien i Thailand i 2004, og i New Orleans da hun kom i oppbygningsfasen året etter den forferde-lige orkanen Katrina i 2005.

Jeg trives godt med å bygge håp for mennesker. Det er vanvittig fint å møte studenter i utlandet. Det jeg synes er fantastisk er at studentene i hvert landområde blir stolte av sin sjømannsprest. De kan for eksempel si at «Den studentpresten er vår». Det er så herlig – nesten som vi er en familie!  Og også den fantastiske blandingen av humor og alvor daglig i jobben.

Det er utrolig viktig at Sjømannskirken møter studenter. Jeg liker veldig godt den kirketenkningen om at vi vil være en oppsøkende kirke som møter mennesker der de er. 

(1) På vei hjem fra et møte plinger mobiltelefonen nok en gang.

(2) Matthiaskirken i Budapest er et av de mange vakre severdig-hetene i Øst-Europa.

(3) Sjømannspresten møter studentene der de er. Her sammen med Malene Augustin på en bar i Budapest.

2

3

HJEM 15

HOVEDSAKEN PREST FOR STUDENTER

Storbritannia 5 077

Danmark 2 774

USA 2 096

Polen 1 614

Ungarn 1 004

PÅ TOPPMEST POPULÆRE LAND FOR GRADS-STUDENTER5

Kilde: Lånekassen

TAKKNEMLIG ANSA – Sjømannsprestene gjør et imponerende arbeid.

DET SIER Ole Kristian Bratset (24) i ANSA (Association of Nor-wegian Students Abroad). Han ble valgt til president for ANSA i fjor sommer etter å ha vært aktiv i organisasjonen som student i Edinburgh siden 2012.

Samarbeidet mellom ANSA og Sjømannskirken har pågått siden prestetjenesten for studenter startet i 1980. Bratset har selv truffet Hilde Sirnes, og flere av Sjømannskirkens andre sjø-mannsprester, og ser behovet.

– Som student i utlandet så kan avstanden til Norge forsterke ulike problemer og det er ikke alltid like lett å prate om dette til personer som ikke snakker ditt eget morsmål, sier Bratset.

Norske studenter i utlandet kan oppleve mange vanskelige situ-asjoner. Skolesystemene er annerledes. Det kan være vanskeligere med språk enn de hadde sett for seg. Hjemlengsel og ensomhet. Listen er lang.

– Jeg tror at noe av det viktigste Hilde og de andre prestene gjør er å delta på ulike arrangementer sammen med studentene. Dette gjør at de blir en naturlig del av det sosiale som igjen gjør at studentene føler at de kjenner dem og kan stole på dem. Det gjør at terskelen for å ta kontakt med sjømannsprestene er svært lav, mener Bratset.

Han ser at det totale antallet studenter i utlandet øker, men at det øker i takt med det totale antallet studenter i Norge.

– Jeg tror at folk studerer i utlandet fordi de ønsker impulser de ikke kan få i sine egne hjemland. De ønsker opplevelser og erfa-ringer som utvikler dem og former dem for resten av livet og dette kan de oppnå gjennom å komme seg ut av komfortsonen ved å reise til et nytt land og få vennskap på tvers av landegrenser, sier Bratset.

Foto

: Mar

tin B

rats

et

16 HJEM

NORSKE STUDENTER I UTLANDET

POPULÆRE STUDIEFAG I UTLANDET

Illus

tras

jon:

Ras

mus

Juu

l

I fjor reiste 25 350 norske studenter utenlands for å studere. De siste årene

har det totale antallet studenter i utlandet økt hvert eneste år. Storbritannia har

flest studenter på heltid, mens de mest populære landene for delstudier er

USA og Australia.

Kilde: Lånekassen

HELSE- OG SOSIALFAG

ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE FAG

SAMFUNNSFAG OG JUS

HUMANIST/ ESTETISK FAG

0

5000

4000

3000

2000

1000

HJEM 17

18 HJEM

HJEMLENGSEL0/4

SAVNER MINSTSnø og kulde

SAVNER MESTLyse sommernetter

GØRILD HAVRE VIL GJERNE SKRIVE BOK OM ØYA I SITT HJERTE.

Vertinnen på vulkanøya

/ min jobb /

GØRILD HAVREAlder 60 år 

Sivilstatus SingelFra Oslo

Jobb Vertinne og gjeste-koordinator på Casas

Heddy, Lanzarote

TEKST OG FOTO MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN

– Hvordan er livet ditt her på Lanzarote?– Livet er veldig mye jobben min. Det har blitt en livsstil. Men det er helt fint. Jeg ville aldri trivdes med en ni til fire-jobb.

– Hva førte til at du begynte å jobbe i utlandet?– Tilfeldigheter. Noen foreslo at jeg kunne bli reiseleder og jeg grep sjansen. Jeg hadde tenkt å være ute en sesong eller to, men plutse-lig har det blitt 36 år. Da jeg var 24 år begynte jeg som miniklubbleder på Rhodos og har ellers vært reise-leder både der, i Italia og her på Lan-zarote.

– Hvordan ser en vanlig arbeids­uke ut for deg?– Å være vertinne er en veldig vari-ert jobb, som inneholder mye hygge-lig gjestekontakt. Jeg møter gjestene på flyplassen, kjører utflukter, gjør romfordeling, er «problemløser», har kontakt med gruppeledere før og under oppholdet og planlegger ukeprogram i samarbeid med akti-vitetsledere. En del kontorarbeid hører også med, samt alt uforutsett som dukker opp.

– Hva er det viktigste du har lært av å bo her?– Jeg har blitt mye mer tolerant og er opptatt av å tilpasse meg den

kanariske kulturen. Samtidig er jeg veldig opptatt av å ta vare på mine gamle norske verdier.

– Lengter du til Norge?– Noen ganger savner jeg de norske lyse sommernettene, men jeg har aldri savnet Norge som sådan. Jeg kan lengte hjem til noe jeg går glipp av fordi jeg er langt borte, som for-skjellige familiebegivenheter.

– Hvilket forhold har du til Sjø­mannskirken?– Jeg har sittet i Kirkerådet i mange år, så jeg har tett tilknytning til kir-ken. Jeg synes det er helt fantastisk at Sjømannskirken er her på Lanza-rote. Det skaper en trygghet for meg og alle andre nordmenn på øya.

– Hvilket råd vil du gi andre som drømmer om en karriere i utlan­det? – Gjør det! Man angrer sjelden på noe man har gjort, men angrer kanskje på at man ikke gjorde det, når sjansen var der. I tillegg vil jeg anbefale folk å ikke bare være med nordmenn når man først flytter ut.

– Hva gjør du om ti år?– Min drøm er å ha et hus på landet her på Lanzarote, gjerne med esel, høner og kaniner.  Og kanskje får jeg skrevet boken jeg ønsker å skrive om «Mitt Lanzarote».

HJEM 19

For noen innebærer påsken kirkebesøk og meditasjon over de dramatiske dagene i den kristne tro, for andre er påsken

ens betydende med fjellet, skiturer, sjokolade og krim. Hvorfor er det slik?

TEKST MARTE KVAM EIDE ILLUSTRASJON RASMUS JUUL

TID FOR PÅSKE

or krimforfatter Jørn Lier Horst (47) er det spenningen på skjær-torsdag og påfølgende langfredag som griper interessen i påske-historien. Kvelden før Jesus blir henrettet deler han sitt siste måltid med disiplene, påskemåltidet som skulle bli den første nattverden.

Ifølge Johannesevangeliet var det på skjærtorsdag at Jesus vasket disiple-nes føtter, men det hintes også om svik: «Dere er rene – men ikke alle». For han visste hvem som skulle forråde ham. (Joh 13,11). Det var en forræder blant dem, men hvem?

– Dette er et klassisk krimplot, det lukkede rom-mysteriet fra den bri-tiske gullalderen for krim, med Agatha Christie og Conan Doyle, sier Horst.

– En av Christies mest kjente noveller er «Tre blinde mus», som er grunnlaget for verdens mest spilte teaterstykke, Musefellen: Uvær har fanget en gruppe mennesker med ulik bakgrunn på en gammel herregård, samtidig som en morder har rømt fra et nærliggende fengsel. Så blir en av de tilstedeværende drept, og de resterende forstår at den rømte morderen er blant dem.

VERDENS MEST KJENTE JUSTISMORD. – Det er neppe noen bevisst refe-ranse fra Agatha Christie til det siste måltid, men begge steder er det en forræder til stede. Hun har forøvrig også en bok med tittelen 13 til bords. Helt siden Det siste måltid har 13 vært ansett som én for mange ved bordet, og ifølge folketroen er det et varsel om at én i selskapet vil dø før året er omme. Tallet tretten oppfattes fremdeles som et ulykkestall, sier han.

I Bibelen blir Jesus arrest, idømmelse og lidelse beskrevet. Han ble uskyldig dømt av Pontius Pilatus til fordel for morderen Barabbas etter press fra folket.

– I dag kan vi trekke paralleller til den populære True Crime-sjangeren, mener Horst.

– Dokumentarer og gjenfortellinger av virkelige drapssaker og forbry-telser er blitt den nye internasjonale trenden innen krimsjangeren – ikke minst når det kommer til saker der personer har blitt feilaktig og falskt anklaget, slik Jesus jo ble.

Ifølge Horst er denne trenden samfunnskritisk og viser en, for mange, ukjent side av rettssystemet.

– Mange av true crime-suksessene fra de senere årene har hatt et klart kritisk blikk på påtalemyndigheter og rettsvesen. Boken om Birgitte Tengs-saken og Scandinavian Star-ulykken, eller Netflix-serien Making a Murderer, for å nevne noen eksempler. Hypotesen der er at noen av dem som er ment å skulle forvalte rettferdigheten i vårt samfunn, har sviktet på det groveste. Noen har løyet, blitt enøyde eller blinde, vært feige og unn-vikende. Parallellene til Jesu lidelseshistorie er mange, argumenterer han.

«Dette er et klassisk krimplot, det lukkede

rom-mysteriet fra den britiske gullalderen»

JØRN LIER HORST KRIMFORFATTER

HJEM 21

PÅSKEHØYTIDEN I DAG

ed forskningsfelt som folkereligiøsitet, religion og populærkultur, er professor Anne Kathrine Kalvig interessert i hva den folkelige forståelsen av påske egentlig er.

– Dette med høytider, tradisjoner og feiringer er noe ganske rotete, for å si det litt uærbødig! Med det mener jeg at slike store, religiøst-kulturelle kompleks består av mye forskjellig – en blanding av religiøst gods, eldre tradisjoner og det sosiale. For påsken sin del, er det nok et tydeligere skille mellom den sekulære påsken og den kristne påsken, sier Kalvig.

– Påsken er i teologisk forstand en større høytid enn jula. I folkelig for-stand er det gjerne omvendt. Påske har på norsk beholdt sitt navn fra bibelsk, hebraisk, med jødenes pesach som utgangspunkt. På engelsk og tysk er Easter og Ostern relatert til en angelsaksisk og germansk gudinne, Eastre/Ostara, som representerer liv, fruktbarhet og lys.

SPRÅKLIGE VENDINGER. – Den høydramatiske påskefortellingen i Bibelen er en av kjernefortellingene i vår kultur, enten man er personlig troende eller ei, sier hun.

– Ulike religioners fortellingsstoff har jo ofte en større rekkevidde enn bare i gudstjenlig eller kultisk sammenheng. Hele idékomplekset om synd, sonoffer, frelse, nåde og oppstandelse inngår i kulturens store vev, selv om man skulle ta aktivt avstand fra disse ideene. Gjennom påskefortellingen er de til stede slik også bibelstoff kan inngå i språklige vendinger. Her har vi kjente formuleringer som å toe sine hender, før hanen galer, judaskyss, et kors å bære og så videre, sier professoren.

Ifølge Kalvig er det også mange symboler og referanser i markeringen av påsken som ikke har noe med den kristne påsken å gjøre.

– Som kjent sier Bibelen ingenting om påskeharer, gulfarge, påskeliljer, egg eller kyllinger. Dette er kulturelle symbol med eldre opphav i vårt kulturområde, eller fra andre områder. Solfargen gul, nytt liv i form av det sterke symbolet egg og haren som fruktbarhetssymbol peker alle i retning av at påsketid er en tid for markering av at livskreftene vender fullt til-bake i vår del av verden. I kristen sammenheng er det jo også dette som er Guds lovnad til menneskene gjennom Jesu soningsoffer – frelse fra synd og et håp om evig liv, sier Kalvig.

«Den høydramatiske påske fortellingen i Bibelen er en av kjerne-fortellingene i vår kultur»ANNE KATHRINE KALVIG PROFESSOR I RELIGIONSVITENSKAP

22 HJEM

ørsteamanuensis og forsker Anders Martin-sen underviser til daglig etikk, religion og filosofi på barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus og har under-

søkt om barnehagene er flinkere til å ta julen inn enn påsken.

– Påsken i barnehagen handler mest om påske-kyllinger og påskeegg. Det er lite kristendom. Mitt argument er at barna bør vite hvorfor vi har en påsketid, den er innskrevet i kalenderåret og det er en viktig tid i Norge, sier han.

– Den kristne påsken er vanskelig å formidle uten at det kristne budskapet er med. Teologiske spørsmål som: hvorfor måtte Jesus dø, hva er betydningen av oppstandelsen og så videre er jo helt sentrale. Påsken er også mer komplisert fordi den har større innslag av vold. Palmesøndag er kanskje lett å markere, men korsfestelsen er ikke det, argumenterer Martinsen.

KRISTEN POPCORN-ACTION. Påskedagen er den viktigste dagen i den kristne kirke. Jesus står opp fra de døde, og det feires hver søndag i gudstjenes-ten. «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa.» (Matt 28, 5–6). Den tomme gra-ven er beviset på at Gud har oppreist Jesus fra de døde, at Jesus lever og at dødens makt er brutt.

– Uavhengig av om man tror på oppstandelse eller ikke har vi del i den samme kulturen, derfor er påskens plass i barnehagen med Jesu død og opp-standelse berettiget på grunn av en historie som har formet samfunnet vi lever i. Det er sikkert like morsomt å gå i 17. mai-tog uten kunnskap om hvor-for. Likevel kan vi tenke at det har en egenverdi i å forstå hvorfor. At denne tradisjonen binder oss sammen, sier religionsforskeren.

Ifølge Martinsen finnes det mange referanser til Jesus i populærkulturen, særlig fremhever han superheltfilmer.

– De har sin porsjon popcorn-action. Super-mann har flere paralleller til Jesus; så mange at flere Supermann-filmer bevisst trekker paralleller mellom Jesus og mannen av stål. Filmselskapet Warner lagde til og med promo-materiale spesielt myntet på den kristne delen av de amerikanske kinogjengerne. Forskerdelen av meg synes dette er veldig fascinerende, men tilbake til barne-hagebarna som nok er for små til å se Supermann red de verden for n’te gang, er poenget at de gis noen nøkler til å forstå kulturen som omgir dem, avslut-ter Martinsen.

«Palmesøndag er kanskje lett å markere, men

korsfestelsen er ikke det»ANDERS MARTINSEN RELIGIONSFORSKER

HJEM 23

PÅSKEHØYTIDEN PRESTENS PREKEN

BERIT BJØRNERUDSJØMANNSPREST OFFSHORE

– Livet og påsken har mye til felles. De er begge fylt av kontraster. Vi vet ikke

hva som venter rundt neste sving. Liv og død, mellom disse to ytterpunktene skal vi leve. Slik er også påske en fortettet fortel-ling om mørke og lys. Vi møter forvent-ning, skuffelse, sorg og mismot, men også undring, oppstandelse, jubel og livsglede. I møte med påskens fortellinger ser jeg for meg løvetannen! Den lærer meg noe om både livet og påsken der den sprenger seg opp gjennom den nylagte asfalten, som en gul protest mot kreftene som vil holde den nede. Den utskjelte løvetannen peker på Jesus som ikke lot seg over-manne, men som vant over dødskreftene. Livet vant. Og midt i dette livet skal vi få leve!

PERNILLE ASTRUPPREST I NETTKIRKEN

– Stå opp fra graven? Syyyykt usannsynlig! Den oppgitte konfirmanten

som sa det, har rett. Alle kan se forskjellen på en død og en levende kropp, og vi har til gode å se døde reise seg fra graven. Underet vi hver vår ser i naturen, med nytt liv som velter frem, bringer ikke våre døde tilbake uansett hvor mye vi lengter. Allikevel pynter både troende og tvilere med egg til påske. Egget er et urgammelt symbol og markerer nytt liv. På den andre siden av eggets skjøre skall, finnes liv vi ikke ser. Omtrent sånn erfarer jeg det hver gang hjerter møtes i Nettkirken og nytt håp blir vekket i et menneskes liv.

Påskeforkynnelsen i Nettkirken handler håpet om lys og ny vår. Håpet om dager som er gode og en smerte som er til å bære. Samt det store håpet om at det bortenfor dødens skjøre hinne, finnes liv og en kjærlighet som bærer oss nå og alltid.

HANNE MARIE FROSTLIDSJØMANNSPREST MIAMI – Appelsin, korsfestelse og Kvikk Lunsj. Påsken er et sammensurium av ulike

tradisjoner, og nordmenns ferievaner står i sterk kontrast til den kirkelige påske-høytiden. Det er jo heller ikke til å stikke under stol at det kan være mer fristende å sitte i solveggen på hytta enn det er å være i kirken på langfredag. Går det an å gjøre begge deler? Jeg tror det, fordi livet selv er kontrastfylt. Den kristne påskefei-ringen er årets mest spesielle høytid: Hvor man vandrer inn i det ytterste mørket ved Jesu korsfestelse og vi blir reist opp med Kristus første påskedag. Budskapet er at Gud elsker det skapte. Gud elsker deg og meg og oss. La oss derfor verdsette livet og kose oss med Kvikk Lunsjen og appel-sinen. God påske!

HVA BETYR PÅSKEN I DAG? Vi har spurt sjømannsprestene om deres syn på den viktige høytiden.

PÅL KRISTIAN BALSTADSJØMANNSPREST KØBENHAVN

– Påsken er som en påskeskitur i fjellet. Noen ganger i solskinnsvær,

andre ganger med storm og frost. Når vi legger ut på påsketuren er det fint å ha med seg fjellvettreglene, de hjelper oss til å ta vare på oss selv og andre. Følger vi ikke dem er det lett å gå seg vill.

En påsketur i fjellet er litt som påske-fortellingen. Skituren er som en vand-ring gjennom livet hvor vi møter både motstand og medgang. Været omkring og i oss er også skiftende. Målet er både vandringen og det å komme hjem igjen. «Påske er hele livet på en uke» sa Karsten Isachsen en gang. Påske er nåde som bærer hele livet mitt, ved at Jesus døde og oppstod for meg. Og deg! Han står med åpne armer og ønsker oss velkommen inn på hytta etter en lang livsvandring. Inn i varmen, gleden og fellesskapet.

LENA REBEKKA RISNESSJØMANNSPREST SVEITS– Mange virker å tro at en som har vært prest i snart ti år, har funnet svaret

på mange av de store spørsmålene. For meg er det stikk motsatt. I løpet av årene, gjennom all menneskelig erfaring jeg selv har gjort og ikke minst det jeg har hørt andre fortelle om, har spørsmålene blitt flere og svarene mindre skråsikre. Men er det én ting jeg har blitt mer sikker på enn noe annet, er det det at våre dager er i Guds hånd. Våre liv er gjemt hos Gud, den korte tid vi er her sammen og all den andre tiden vi ikke kjenner. Dette er påskens evangelium: Frykt ikke mere! Evig er Han med! Troens øye ser det: Han gir liv og fred! Gud bærer dine lidelser, all din sorg og smerte. Gud vil gi deg liv og fred.

24 HJEM

Fotballen er hovedgrunnen til at jeg er i USA og

fotballskoene er en naturlig stor del av

livet mitt.

Min klesstil er typisk norskeuropeisk. En fargerik skjorte, slips, nøytral blazer

og skinny jeans er favorittantrekket, men valg av klesstil kommer ofte an på

humøret og dagsformen.

Etter at jeg flyttet til Amerika har min stolthet av å være norsk økt. Flagget

på veggen er av stor betydning for meg og minner meg på hvor

jeg kommer fra.

En stor lidenskap for og dyktighet i fotball brakte Andreas Mulelid Kvam (22) til Tusculum College i Tennessee for tre år siden. Her spiller han fotball på profesjonelt nivå kombinert med studier i økonomi.

/ mitt hjem /

GreenevilleANDREAS

MULELID KVAMSTUDENT

HJEM 25HJEM 25

SAN PEDRO/LAS VEGAS De to norske kap-teinene, Ola Harsheim og Reidulf Maa-len, har tilbrakt flere tiår til havs og som gode venner. Gjennom årene har de besøkt mange sjømannskirker i verden og fulgt utviklingen fra gullalderen for sjøfolk til nedbemanning i moderne tid.

– Forholdet til Sjømannskirken har alltid vært spesielt, men organisasjonen og drif-ten har forandret seg radikalt, det pleide å være fullt av sjøfolk og det er det jo ikke lenger dessverre. Den nye måten å drive Sjømannskirken på er særpreget av opp-søkende arbeid, sier kaptein Harsheim.

Harsheim har vært «bonde til havs» siden 1959, mens Maalen begynte å seile utenriks i 1961. Begge er pensjonerte men fortsatt aktive i ulike prosjekter. Historier fra ulike kirkebesøk har de mange av, et av høydepunktene var da kaptein Maalen giftet seg med sin kone Terry i Sjømanns-kirken i San Pedro. Kaptein Harsheim var selvsagt også med på feiringen.

Diakonal medarbeider i Sjømannskir-ken i San Pedro, Marianne Umwiza Tofte, forteller at det var de to kapteinene som tok initiativet til besøkene.

– De kom en del til Sjømannskirken i San Pedro og inviterte oss til å komme på besøk, forteller hun. Dette er bakgrun-nen for at tre medarbeidere tar turen fra Sjømannskirken i San Pedro til Las Vegas for å besøke de to kapteinene, samt andre nordmenn som også er bosatt i området.

– Det er fint for familiene våre å lære å kjenne kirken og det som kirken står for. Det har stor betydning for oss, forklarer kaptein Harsheim som bakgrunn for invi-tasjonen.

– Vi tenkte at det måtte være hyggeligere å møtes i et privat hjem de gangene sjø-mannskirken var på besøk, så vi ble enige om å ha disse møtene annenhver gang hos oss, sier kaptein Maalen.

– Vi har litt servering og prøver å gjøre det så hjemmekoselig som mulig. Ved siste besøk ble det servert norsk bacalao.

Tofte legger ikke skjul på hvor takknem-lig hun er for at besøkene blir så godt til-rettelagt.

– De har vært utrolig gjestfrie og åpent opp sitt hjem for oss. Vi har hatt mellom 12 og 16 nordmenn samlet, noe som har skapt et større norsk fellesskap, forteller hun.

hverdag

«Forholdet til Sjømannskirken har alltid vært spesielt»

FRA HAV TIL ØRKENPensjonerte kapteiner bosatt i ørkenen får besøk av Sjømannskirken.

Visste du at Bibelen inneholder 1346 kapitler som tilsvarer 740 000 ord? Ifølge Bibelselskapet tar det om lag 50 timer å lese hele bibelen.

26 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Te

rry

Maa

len

NØDHJELP I LOMMAu Det kan være lurt å ha Sjømannskirkens egen nødnummer app til akutte situasjoner på utenlandsopphold.

– Appen er like mye en forberedelse til utlandet for å vite hvem du skal kontakte hvis noe skulle skje. Den har vært nyttig i situasjoner der folk har gått seg bort eller trengte å ringe forsikringsselskapet, UD eller beredskapstelefonen til Sjømannskirken, sier beredskaps-rådgiver Kjersti Helland.

Appen ble lansert i 2013 og har blitt lastet ned over 28 500 ganger.

Paris

Håndballforbundet donerte en signert spillerdrakt fra det norske

herrelandslaget i håndball til Sjømannskirken i Paris som startet

en auksjon til inntekt for kirken. Vinnerbudet var på 1100 kroner.

Marianne Umwiza Tofte og Cathrine Haerum Chiaro fra Sjømannskirken i San Pedro besøker de to kapteinene i ørkenen.

GIVERKAMPANJEu Kirkens kjøkken pusses opp av stab og frivillige. Gammel innredning får nytt liv og blir supplert med ny.

– Kjøkkenet forbedres etter beste evne ut fra tilgjengelig ressurser, både arbeidskraft og økonomi. Vi gleder oss til å ønske velkommen på kjøkken-visning om ikke lenge, sier daglig leder og sjømannsprest Ola Johannes Jordal.

De som er med på den lokale arbeidsdugnaden tar del i alt fra montering av skap, maling og vasking. Bidrags-ytere fra nært og fjernt bidrar økonomisk til renoveringen av kjøkkenet ved å kjøpe alt fra skap til skuffer – og får dem oppkalt etter seg.

– Dette har skapt stort enga-sjement på vår Facebook-side, der de nye «medeierne» blir presentert. Folk bidrar med både smått og stort, alle monner drar, sier Jordal.

HJEM 27

Spennende ørkentur for store og små. Diakonal medar-beider Sindre Hågensen delte en vakker overnatting i ørkenen sammen med de andre delta-gerne.

hverdag

PraktikantsamlingTORREVIEJA Praktikanter fra Sjømanns-kirkene i Pattaya, Berlin, Paris og Køben-havn var på samling ved Sjømannskirken i Torrevieja i mars for å få et større innblikk i sjømannskirkens arbeid. I løpet av det ukelange besøket deltok de blant annet på konfirmantundervisning, ungdoms-klubb og besøk på aldershjem.

– Noe av det kjekkeste ved å være praktikant er varierte oppgaver og erfa-ringer i et spennende og utfordrende miljø, sier Anne Eltervåg som er praktikant i Sjømannskirken i Pattaya.

– Mye av hverdagen er å snakke med mennesker som kommer innom kirken. Selv de dagene man føler man ikke strekker helt til, så er det godt å se at de tingene man klarer betyr noe for andre og hvor mye de andre betyr for meg, sier hun.

Praktikantordningen ble opprettet i 2016 og til høsten vil nye praktikanter sendes ut til de ulike stasjonene.

«Hvorfor fortalte du meg ikke at slektningene dine skulle komme på besøk i ferien?»

DUBAI Fra 10.–11. mars arrangerte Sjø-mannskirken i Dubai overnattingstur til Liwa-ørkenen. Totalt deltok 45 personer på turen. Den yngste deltageren var bare ti måneder gammel.

– Vi reiser på ørkentur slik at nordmenn kan bli kjent med hverandre, samtidig som vi kan gi dem en mulighet til å se og oppleve landet, sier diakonal medarbeider Sindre Hågensen.

– Dette er en aktivitet som favner alle som bor her, uansett alder. For enkelte er det det første møtet med Sjømannskirken, for andre er det den eneste aktiviteten de er med på. Vi mener en slik tur skaper samhold, og vi blir kjent med folk og de med hverandre.

Foto

: Eli

Mar

ie F

arst

ad J

ohn

sen

MAGISK OVERNATTING Naturopplevelse utenom det vanlige.

© Glasbergen.com

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

28 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Dag

A. E

keb

erg

/Tha

iland

s T

ide

nde

TRADISJONSRIK MATOKPO Sjømannskirken i Okpo ligger på øya Geoje helt syd i Sør-Korea. Byen er bygget opp rundt to av de store skips-verftene her, DSME-verftet og Samsung Heavy Yard.

Mange norske firmaer, hovedsakelig oljerelaterte, har prosjekter ved disse verftene og det har vært stor aktivitet i mange år. I løpet av fjoråret ble mange prosjekter avsluttet og aktiviteten er dalende. Flere prosjekter skal avsluttes sommeren 2017.

Sjømannskirken i Okpo har som oppgave å være binde-leddet mellom de norske arbeiderne med familier som bor her over lengre tid, og hjemlandet. Vi skal være «et hjem der ute». Vi kan tilby et sosialt treffsted med aktiviteter både for små og store. Vi tilbyr norsk tradisjonsrik middag, som fårikål og raspeballer, siste torsdag i måneden. Dette er populært og kan trekke 20 til 30 middagsgjester hver gang. Ukens høydepunkt er nok grøten på lørdager, besøkstallet kan da komme opp mot 50. Dette tallet var absolutt noe høyere for et år siden, så vi kan nok si at nedgangen i antall nordmenn på prosjekter, merkes også hos oss.

I Okpo finnes mange mulig-heter for fritidsaktiviteter. Det er godt tilrettelagt med oppmerkede turstier i naturen, og spesielt til de mange fjell-toppene rundt byen og på øya Geoje.

Postkort

Flere sjømannskirker har arrangert filmkvelder med den populære

filmen «Kongens nei» som gikk på kino i Norge i fjor. Den kritikerroste

filmen handler om de tre mest dramatiske døgnene

i Norges historie i april 1940.

Avstanden fra Sjømannskirken til Liwa-ørkenen er 388 km én vei, hvorav de siste 17 km i sanden. Deltagerne ble fordelt på 16 biler og takket være frivillig innsats fra tre erfarne ørkenkjørende nordmenn ble kolonnen loset trygt inn og ut av ørkenen.

– Denne turen er ikke noe man gjør på egenhånd, forklarer Hågensen.

– Man er avhengig av andres hjelp om man kjører seg fast i den myke ørkensan-den, noe som ofte skjer.

Vel fremme kunne deltagerne nyte omgivelsene.

– Å være på en slik øde plass, uten støy og lys er spesielt for oss som bor i en hektisk by som Dubai. Ørkenen er vakker, og det er en stor naturopplevelse, og veldig ulikt hva vi er vant med fra Norge, sier han og beskriver en magisk natt.

– Solnedgangen gjør at fargene i ørken-sanden skifter, og fullmånen sørget for god sikt også midt på natten.

I år er det 15 år siden Sjømannskirken i Kobe ble solgt.

2002

PER INGE HERNERDAGLIG LEDER

HJEM 29

KJERKA 2016

Alle

foto

: Sjø

man

nski

rke

n

1625BESØK

I OL-KIRKEN

ÅRSRAPPORT TALLENES TALE

Året som gikk i tall og bilder.

30 HJEM

34 750MØTER

OFFSHORE

702 346MØTER MED MENNESKER

25 209MØTER MED

BARN OG UNGE

1471SOSIALSAKER

3630SYKEBESØK

HVOR KOMMER PENGENE FRA?

Privatpersoner 33 mill.

Staten 92 mill.

Sjømannskirkene 56 mill.

Annet 14 mill.

Kurs 2 mill.

Næringslivet 35 mill.

HJEM 31

et ble sjømannskirker i Syden, kirke på internett og sjømannsprester for stu-denter og offshore. Samtidig minket det med skip og sjøfolk slik at det ble færre besøk om bord. Men det hadde dannet seg et verdigrunnlag de første årene som godt kan kalles «dekk og

dørk», for det var der vi tilegnet oss dem. Dette syn-tes å følge med over i de nye arbeidsoppgavene.

GENERASJONER AV INNFLYTELSE. Sjømennene er et ærlig folkeferd som gir klar beskjed når det er noe de reagerer på. Sjømannskirkene har lyttet og just-ert kursen når de følte det var riktig. Gjennom dette samspillet vokste det fram en grunntone som har pre-get sjømannskirkene siden. Takhøyde og toleranse, ekthet og troverdighet ble kjennemerker for arbeids-formen «dekk og dørk».

Misjonskvinnene var også med å skape dette grunn-laget. Det var deres egne sønner og ektemenn det gjaldt. Foreningsarbeidet ble preget av en varme som spredte seg ut til sjømannskirkene og til sjøfolkene som kom dit. Sjøfolkene merket dette på mange måter, blant annet ved julegavene som ble sendt ut fra foreningene. I tillegg bad ildsjelene for sjømanns-kirkene. Korte, enkle bønner uten de mange ord.

Sjømannskirkens medarbeidere var selvsagt også med å forme «dekk og dørk». Utsendingene var glade i mennesker og fant seg godt til rette med den arbeids-formen som dette representerte. Mange la ned en stor innsats. Klara Breivik, for eksempel, som i 37 år var husmor ved Sjømannskirken i New York. Hun ble alle sjøfolks «tante Klara». Johan Nilsen må også nevnes. Han var sjømannsprest i nesten 50 år. På en stillfaren måte møtte han sjøfolkene med omsorg og omtanke.

OPPSØKENDE OG GJESTFRIHET. For omtrent 40 år siden begynte nedgangen i norsk skipsfart. Antall norske skip og norske sjøfolk avtok og flere sjømanns-kirker ble nedlagt. Samtidig oppstod flere nye arbe-

idsfelt, men den samme arbeidsformen fortsatte. Et særpreg ved «dekk og dørk» er den oppsøkende virk-somheten: å møte folk der de er, ombord i skipene, på plattformene, studieplassene og kontorene. Sjømanns-kirken presset seg ikke på, men kom på en hensyns-full måte og avtalte gjerne på forhånd – der det var naturlig. Den oppsøkende arbeidsformen bygde broer. Det ble lettere å ta kontakt når man var blitt kjent.

Men det å ha et sted å invitere folk til, har også vært en del av Sjømannskirkens arbeidsmåte. Gjest-friheten er et sentralt begrep. Kirkene ble «et hjem borte fra hjemmet», og søkte derfor å skape trygghet, nærhet og varme. For mennesker i kriser var dette avgjørende. Sjømannskirken utgjorde for dem et hel-bredende miljø. Dette har vi mange eksempler på fra ulike sjømannskirker, ikke minst fra den i Phuket som var pårørendesenter i ett år etter tsunamien i 2004.

Å ta vare på folk på denne måten, er diakoni på sitt beste og en sentral del av det å være kirke. Også forkynnelse og menighetsbygging hører med til våre kirkelige oppgaver. Her har Sjømannskirken fun-net en måte å være på som samsvarer med sjøfolkets ærlighet og varhet. Det er lite plass til religiøse former som kunne inspirere til hykleri. Heller en ærlig tviler enn kunstig fromhet.

VIDEREFØRE ARVEN. Sjømannskirkene i både Miami og New Orleans har alterbilde av Peter som kjempet i bølgene og Jesus som kom til han og ble hans berging. I San Francisco finner vi det samme motivet, men der ser vi bare Jesus i bølgene. Det er som om han kom-mer til den enkelte som er i kirken. Min erfaring er at sjøfolket kjenner seg igjen i disse bildene. Slik Peter gjorde det, kan vi alle la Jesus få reise oss opp og stille våre stormer.

Vi har fått en verdifull arv fra de som var før oss i Sjømannskirken. Med stolthet og glede skal vi få ta vare på denne arven. Og så skal vi få gi den til dem som kommer etter oss – slik at de kan føre Sjømannskirken videre på «dekk og dørk».

PÅ DEKK OG DØRK I mer enn hundre år var dekk og dørk sentrale gulv for Sjømanns-

kirkens virksomhet. Så kom også andre gulv inn i bildet.

TEKST RUNE BIRKELAND FOTO ØYVIND H. SÆTHRE

ÅRSRAPPORT UTVIKLINGEN

32 HJEM HJEM 33

I år feirer vi at det er 500 år siden reformasjonen tok til. Da skrev den tyske munken

Martin Luther sitt protestbrev mot den kirkelige avlatshandelen. Reak-sjonene som fulgte ga støtet til en teologisk og politisk omveltning.

En ofte gjentatt påstand er at Luther talte for mye om synd og skyld, og at det har preget kristentroen i de protestantiske kirkene helt frem til i dag. Det lutherske menneskesynet får mennesker til å dyrke sin syndige natur i stedet for å bli frie mennesker. Nei, vi skal ikke føle at vi har noen skyld, blir det sagt.

Men når vi låner penger i en bank, slipper vi ikke så lett. Det hjelper ikke at man overfor banken påstår at man ikke føler at man skylder banken noe. Nei, skyld kan være høyst reelt.

Og det er ikke bare penger man kan skylde, man kan skylde hverandre hjelp, omsorg, tid og kjærlighet.

Påsken er beretningen om hvordan Gud ved Jesu død og oppstandelse legger grunnlaget for at vi kan bli gjeld- og skyldfrie: Paulus skriver at Jesus slettet gjeldsbrevet mot oss da

han naglet det til korset. Om kvelden på oppstandelses-

dagen, kom Jesus til sine disipler og sendte dem videre med ordene: «Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt». (Joh 20,23)

De fleste av de bønnene vi leser i Fadervår, har paralleller i samti-dens jødiske bønner. Det er bare én bønn som er helt annerledes enn de bønnene man kjente, og det er ordene: Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. I lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren utdyper Jesus hva denne bønnen betyr. Vi får høre om en tjener som skylder sin konge en vanvittig stor sum, men som får alt tilgitt. Men når denne tjeneren senere treffer på en som skylder ham en stor sum penger, så får han ham kastet i fengsel. Da kongen får høre det, er det slutt på å la nåde gå for rett, og tjeneren må betale tilbake alt han skylder.

Skal vi bli tilgitt, må vi selv være villige til å tilgi. Så enkelt – og noen ganger så vanskelig.

Fastholde synd?DET ER IKKE LETT Å FÅ TILGIVELSE UTEN Å SELV TILGI ANDRE.

/ ettertanke /

BJØRN OLAV BØE

SJØMANNSPREST FOR STUDENTER

Foto

: Tat

iana

Vav

riko

va/P

exe

ls

34 HJEM

SEND INN OG VINN TRE BLINK-LODD

LØSNINGSORD:

NAVN:

ADRESSE:

Send løsningsordet innen 8. mai 2017 til: HJEM, Sjømannskirken, Nedre Slottsgate 4, 0157 OSLO eller til: hjem@sjomannskirken.no

Vinnere av Kryssord 2/17: Kristin Tveikra Aarø, Molde / Tor Erik Nilsen, Stavsjø / Gunnhild Misund, Porsgrunn Løsningsgate: Enten går det bra eller så går det over

premiekryssord

HJEM 35

Jurist. Politileder. Foredragsholder. Krimforfatter. Feminist. Beskrivelsene står i fleng når Hanne Kristin Rohde skal presenteres.

TEKST MARTE KVAM EIDE FOTO TROND HEGGELUND

egntunge, grå skyer preger Oslo en mandag ettermiddag. Hanne Kristin Rohde (55) har funnet et koselig bord i bibliotekskroken i Dagligstuen på Continental. Hun bestiller grønn te og sin favoritt, linsekake. Mange

av oss har sett Rohde på nyhetene, der hun har for-midlet opplysninger om utviklingen i politietterfors-kninger. Hun har fremstått som trygg og modig. Men det har ikke alltid vært slik.

– Jeg husker veldig godt følelsen av å være bitteliten, sier Rohde og tenker tilbake på aller første gangen hun satte fot i retten som politifullmektig.

SMERTELIG INNTRYKK. Etter 25 år sa Rohde opp stil-lingen i politiet sommeren 2014 etter langvarig syke-fravær. I dag er hun krimforfatter og foredragsholder på heltid.

– Hvilket preg sitter du igjen med etter årene i politiet? – Det er mange straffesaker som har gjort sterkt og

sårt inntrykk på meg. Jeg husker barn som har blitt mishandlet og drept, pårørende av personer som har blitt drept. Jeg husker det uvirkelige av at det ble lagt et terroravsnitt til seksjonen for volds- og seksual-forbrytelser som jeg ledet. Dette skjedde i Norge. Det var vi som skulle etterforske det. Jeg husker Sigrid-saken, som kommer til å smerte meg resten av livet. Det intense håpet vi hadde om å finne henne, sier Rohde og forteller at hun hvert år tenner et lys på dagen, 5. august, da 16-åringen forsvant.

– Det handler om respekt, sier hun og tar en pause. – Jeg tenner et lys fordi det minner meg om at livet

er veldig skjørt. Det handler om at livet ikke bare skal

rase forbi. Øyeblikkene er viktige å fange. – Du har stått i mange ulike mediekjør i din karriere.

Hva har vært vanskeligst å snakke om?– Voldtekt og ansvar. Hvem er det som har ansvaret

for at situasjonen blir farlig? Det er noe med å gjøre det tydelig at vi lever i et samfunn med kriminalitet, med noen røde soner som kan gjøre oss mer utsatt, sier 55-åringen og tar en slurk av teen før hun fortsetter.

– Men å ha manglende ressurser til å gjøre den job-ben du er satt til å gjøre, det er det verste. Det er mye verre enn å vite at nå har vi gjort alt vi kan, men vi greide det ikke likevel.

TILGIVELSE. – Du har opplevd flere høyprofilerte politi-etterforskninger. Kan alt tilgis?

– Å tilgi, er et fryktelig vanskelig ord, spesielt i drapssaker og seksualovergrep. Jeg er tilhenger av at det meste skal tilgis, ellers så kommer ikke mennesket seg videre. Det som ikke kan tilgis er at vi ikke gjør nok for holdningsskapende arbeid. Jeg har blitt tøffere til å gå inn og korrigere: Sånn snakker vi ikke om eller til kvinner, sånn snakker vi ikke om eller til barn. Dette fleiper vi ikke med. Vi må være konstruktive, snakke med barna våre og våre venners barn. Hva har du lov til å gjøre mot andre? Å lære barna empati og impuls-kontroll er uhyre viktig.

– Så langt har du skrevet tre krimromaner. Hvordan finner du inspirasjon?

– Hverdagslivet inspirerer meg mest. Jeg vil ta opp samfunnsaktuelle temaer, ting som opptar meg og provoserer meg. Hemsedal-saken opprørte meg vel-dig og det vitner om kjønns- og voldsproblematikker

DEN MENNESKELIGE KRAFTEN

MØTE MED … HANNE KRISTIN ROHDE

«Jeg tenner et lys for å minne om at livet er

skjørt»

HJEM 37

som fremdeles eksisterer i samfunnet. Jeg jobber på en helt annen måte nå enn i politiet. Å jobbe med en krimbok, da går det i hodet hele tiden. Men fordi jeg også holder foredrag får jeg tvungne pauser. Det er vel-dig gøy og veldig nødvendig.

– Du holder mellom 80–100 erfaringsbaserte fore-drag i året, hva er noe av det viktigste du formidler?

– Det er noen som tror at du må være stjerne på alt for å lede noen, men det er egentlig helt motsatt. Da jeg stod i det verste av det verste på jobben hadde jeg ikke bruk for ledelsesteori. Da hadde jeg bruk for meg. Hvem er Hanne Kristin nå? Det handler ikke om å være perfekt, men det handler om selvinnsikt og selv-utsikt og evne til selvregulering. Alle kan bli den beste utgaven av seg selv, jeg har også noe å lære bort. Det har blitt mitt livsmotto.

EN SJELELIG KRAFT. – Du har selv opplevd å ha en van-skelig leder. Hvordan taklet du det?

– Da det stod i som verst tilbake i 2006 innså jeg at jeg bare hadde to muligheter. Den ene var å slutte, den andre var å bli værende og vokse på erfaringen. Jeg hentet frem en slags urkraft og tenkte «det kom-mer aldri til å bli bedre, men jeg skal klare å takle det bedre», sier Rohde.

– En urkraft? – Ja, jeg tror veldig sterkt på den menneskelige kraf-

ten i oss. Den sjelelige, spirituelle kraften som er mye sterkere enn tankene. Jeg har en sterk tro på at uan-sett hvilke følelser vi opplever, om det er svik eller aggresjon, er vi egentlig vår egen herre. Jeg må selv ta ansvar for å komme meg ut av gjørma – og så må jeg godta at jeg kan behøve tid for å komme til hektene.

Denne sjelelige kraften er noe Rohde stadig kom-mer tilbake til. En kraft fra universet som gir henne en spesiell utstråling på scenen, som gjør at hun snakker fra hjertet og sjel.

– Er det noe du opplever som en religiøs kraft?

HANNE KRISTIN ROHDEAlder 55 år 

Sivilstatus Gift, to sønner (+ tre bonus-

sønner) og katten SmuleFra Nordberg, OsloJobb Krimforfatter og foredragsholder.

Tidligere seksjonsjef for Seksjon for volds- og

seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt.

38 HJEM

– For meg: Nei. Men jeg tror det er noe som er større enn oss. Jeg tror vi har en sjel og jeg er veldig inter-essert i å utvikle min sjelelige kraft. Dersom jeg bare fokuserer på intellektet føler jeg meg innsnevret, begrenset. Dersom jeg utelukkende fokuserer på viten-skap, mister jeg noe viktig på livsveien. Jeg pleier å si til barna mine, det er noe som er større enn dere, ikke glem det. Jeg vet ikke hva det er, men vær nysgjerrig.

MØTET MED SNÅSAMANNEN. – Du har selv opplevd en uforklarlig healing av Snåsamannen Joralf Gjerstad som kurerte din sønn. Hvorfor gjorde denne opplevel-sen så sterkt inntrykk på deg?

– Det var en opplevelse som er vanskelig å sette ord på. Det var som å være i et annet univers. Han var så klarsynt og hadde en veldig helende effekt, sier hun og konstaterer.

– Når folk spør meg «Tror du virkelig på Snåsaman-nen du som er politi» pleier jeg å si, nei jeg tror ikke

på ham. Jeg har opplevd ham. Jeg har kjent på den energien. Han gjør noe som vitenskapen burde vært nysgjerrig på. For meg er han et bevis på at det finnes energier vi ennå ikke har definert. Jeg vil ha «den gode kraften» som han snakker om. Et univers med sjeler, krefter og energier. Mer enn det trenger jeg egentlig ikke vite. For meg er ikke dette religion, men energier. Fenomenalt spennende rett og slett!

Rohde skjenker i mer te. Samtalen kretser rundt religion, de ulike bokstavtro tolkningene og disku-sjonene de har skapt i samfunnet.

– Hva er det som er viktig for din spirituelle utvikling?– Jeg er opptatt av å finne sjelens vei. Noen vil kan-

skje si at jeg ikke har skjønt at da er jeg religiøs, men jeg vil være fri og jeg vil gjøre godt. Den gylne regel er en rettesnor. Å være opptatt av hva andre mennesker føler, ikke gå inn for å såre noen. Empati står i fokus.

FINNER ROEN. Hun pleier ikke gå i kirken i Norge, men besøker ofte kirkebygg når hun er på reise i utlandet.

– Har du lyst til å besøke en sjømannskirke? – Om anledningen byr seg så ja, jeg er nysgjerrig!

Sjømannskirken virker som et sted for fellesskap. Hadde jeg selv bodd i utlandet ville jeg garantert også oppsøkt norske miljøer i tillegg til det lokale. Jeg synes det er helt naturlig at man søker sammen og feirer 17. mai sammen for eksempel. Det er veldig koselig å se hvordan man gjør det andre steder i verden, sier hun.

– Jeg er opptatt av å beholde en tradisjon, være bevisst på hvor jeg kommer fra, ta vare på røttene mine. Jeg kan absolutt se behovet som nordmenn i utlandet kan ha for å finne det norske og snakke med noen på sitt eget morsmål. Jeg skulle ønske at flere husket på det når minoriteter trenger sitt fellesskap her i Norge.

– Det er ikke lenge til påske. Prøver du å løse påske-krimmen?

Rohde ler lett og lenge før hun svarer. – Nei, egentlig ikke. Jeg koser meg veldig med påske-

krim i lenestolen med Anton Berg marsipanegg, men jeg vil bare bli underholdt. For å være helt ærlig så er jeg en skikkelig sofagris! Når jeg ligger i sofaen med en god bok, med mannen, barna mine og katten Smule i nærheten, da finner jeg ro.

w – Jeg vil pirke på alt det som ikke er bra i samfunnet vårt, skjære litt i Norges hjerte gjennom krim-litteraturen, sier Rohde.

MØTE MED … HANNE KRISTIN ROHDE

Hvis jeg utelukkende fokuserer på vitenskap, mister jeg noe viktig

på livsveien

HJEM 39

Ivar Skippervold er nysgjerrig på sin egen og andres tro.

TRO I ENDRING Forfatter og sogneprest i Den norske kirke Ivar Skippervold.

ETTER TIÅR på reisefot antar Ivar Skipper-vold (68) at han har besøkt i gjennomsnittet en sjømannskirke i året. «Kirkemusikerens Torbjørn Egner» har hatt en variert karri-ere, men religion har alltid stått sentralt.

– I mars kom boken din «Tro møter tro» der du ikke bare snakker om din egen tro, men også om andres tro?

– Jeg ville undersøke hva som har skjedd med min egen tro. Ethvert liv er i endring. Det er også troslivet. I dag tror jeg ikke som da jeg var barn og ungdom. I møte med ny kunnskap og andre trostradisjoner har det skjedd en endring hos meg. Mitt gudsbilde har blitt større, troen på vedtatte dogmer mindre, og det å bli kjent med andre per-spektiver enn mitt eget viktigere.

– I 2016 vant du Brobryggerprisen for inn-satsen med å bygge dialog og forståelse mel-lom ulike grupper av mennesker. Hva kan vi lære av hverandre?

– Vi må innse at det ikke er farlig å ha en dialog og få nye synspunkter. Det er ikke farlig å forandre seg i jakten etter det gode.

folk

PÅ SJØMANNSKIRKETURNÉDE TO MUSIKERNE Emilie Vasseljen Storaas (25) på vokal og Kjetil André Mulelid (26) på piano utgjør visejazz-gruppen Kjemilie. Duen fra Trondheim la i mars ut på sjømannskirketurné i Europa.

– Vi ser hvor mye sjømannskirkene betyr for de som bor i utlandet, og at det er et flott samlingssted. For oss har det vært et veldig hyggelig møte, og vi ser fram til framtidige besøk ved sjømannskirker rundt i verden, sier musikerne.

Begge har bakgrunn fra jazzlinja i Trond-heim og henter inspirasjon fra salmetradi-sjonen og improvisasjon.

– Vi opplever at alle kirkene er veldig imøtekommende, åpne og lydhøre for musikken vår. Det har vært en sann glede å reise rundt og spille på kirkene. Vi har møtt så utrolig mange hyggelige og hjelp-somme folk!

Sjømannskirken & jeg

«Alle føler seg fri til å være den samme personen når de kommer inn i denne kirken som de er når de forlater den»VICKY APOSTOLOPOULOS FRIVILLIG I SJØMANNSKIRKEN I LONDON

Foto

: He

nrik

Fjø

rto

ft

40 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Fæ

dre

land

sve

nne

n

u Det er sikkert en spesi-ell konfirmant-leir i London. Sjømannskirken er en meget anstendig organisasjon. Samti-dig er det kjekt å få se litt annet enn religionsutførelse i Norge.BERNT IVAR HARRANG

u Artig å lese om Sjømanns-kirken i Hamburg. Min far jobbet der som sjømannsprest fra -71 til -72, før vi flyttet til Philadelphia, og jeg lærte å gå i kirken i Hamburg. Fikk mange fine bekjentskap gjennom tida vi hadde i Sjømannskirkens regi.ANNE GRO HALLINGSTAD

u Neste gang jeg besøker Gran Canaria skal jeg besøke dere. Jeg beundrer den jobben dere gjør rundt om i verden. Dere er bare fantas-tiske.ELDBJØRG KARIN WARHUUS

u Så heldige vi er som får Elisa her på Mallorca. Vi skal ta vel imot henne og ta godt vare på henne. Traff Elisa i februar og hun gjorde et uslettelig godt inntrykk. LILLY MOE

OMDØMMEHÅNDTERING FOR SJØMANNSKIRKENu Snåsa-prest Ole Vinter har skrevet masteroppgave om Sjømannskirken og omdømmehåndtering for UiT, Norges arktiske universitet.

– Jeg har sett på hvordan Sjømannskirken på forskjellige måter presen-terer «seg selv» i offentligheten, og hvordan dette fungerer som et identi-tetsuttrykk. Omdømmehåndtering er både aktuelt og relevant for en kirkelig organisasjon. Samtidig er det viktig at de ikke prøver å være noe annet enn de er. Konklusjonen er at det en kirkelig organisasjon kommuniserer alltid må være forankret i dens tros- og verdigrunnlag, sier Vinter.

Vi må komme til en sannhet og enighet i eget liv. Vi kan ikke leve i konstant konflikt med oss selv eller andre. En stadig økende oppfatning om at vi har nok med oss selv, det er en farlig tendens, synes jeg.

– Hva opplever du er din viktigste oppgave som sogneprest i møte med andre mennes-ker?

– Å bekrefte folks tro. Mennesker har et personlig forhold til Gud. Her synes jeg Sjømannskirken er viktig, ved å møte folk

slik folk er, ikke ut i fra egne forventninger. – Hvordan vil du beskrive ditt eget forhold

til Sjømannskirken?– Jeg husker godt mitt aller første møte

med Sjømannskirken. Det var i Hamburg da jeg var 19 år gammel. Etter det har det blitt mange besøk i sjømannskirker ver-den over i forbindelse med reiser, konser-ter og 17. mai-feiringer. Sjømannskirken, slik jeg opplever det, ser hele mennesket: ånd, sjel og kropp, avslutter han.

Facebook

Under årets Seatrade Cruise Global har Sjømannskirken i Miami fått Moods of Norways vaffeljern

sponset av Geirangerfjord og Ålesundsregionens havnevesen.

Nå blir det både hjerte- og traktorvafler fremover.

facebook.com/sjomannskirken

HJEM 41

Terje Stenholt har hatt mange samtaler over en kopp kaffe på skipsbesøk.

ETABLERINGEN AV Sjømannskirken i Aber-deen er Terje Stenholt (53) stolt av å ha vært med på. Nå er det andre utfordringer som kirkeverge i Hobøl Kirkelige Felles råd som står for tur.

– Jeg er heldig som har fått jobber med mye mangfold, det trives jeg med, sier Terje som startet i sin nye jobb i Norge i begynnelsen av mars.

I over tre  år har verdens største havn for nordmenn i utlandet vært basen for 53-åringen. Han har drevet kirken sammen med kona Astrid Stenholt som nå blir værende i Aberdeen som daglig leder.

– Da vi først kom til Aberdeen var det gullalder både på land og sjø. Nå er det andre tider. Det er klart at det former sam-talene vi har hatt med sjøfolkene om bord på båtene, det har vært mange krevende samtaler. Folk er redde for å miste jobben, og bærer med seg mye usikkerhet og tvil.

Før Aberdeen jobbet Terje og Astrid i Sjømannskirken i Rotterdam i tre år før de hadde noen år i Norge.

– Jeg fikk et utbrudd av «Sjømannskirke-kløa». Jeg ville reise ut igjen, sier Stenholt og ler.

HUSKER DU?u «Den verste byen i verden» kalte skandinaviske sjøfolk Buenos Aires på slutten av 1800-tallet. Med leseværelset plassert midt i havnekvarteret Boca, tok Sjømannskirken opp kampen mot de mange havnekneipene og bordel-lene som omgav lokalet på alle kanter. Buenos Aires bød på en fremmed kultur i forhold til hva sjømennene var vant med fra Europa og USA, og få behersket språket. Utenom Sjømannskirken var det få andre steder norske sjøfolk kunne få hjelp. Sjømannskirken ble etablert i 1888, kirken ble solgt i 1978 og fortsatte en stund som besøksstasjon før den til slutt ble revet.

folk

hjemutFra småbruk til storbyI FEBRUAR flyttet Anette Haug Thyve (37) fra et småbruk i Oppdal til leilighet i Stock-holm sammen med mann og to barn på 2 ½ og 4 ½ år.

– Den største overgangen for oss er overgangen fra å bo på et lite sted til å bo i en storby. Barna er vant til å løpe fritt rundt. Nå må aktiviseringen planlegges i mye større grad. Så langt har det vært kjempefint å være her, og vi tar utfordrin-gene litt som de kommer, sier Thyve som er ansatt som vertskap ved Sjømanns-kirken i Stockholm.

– Min mor er oppvokst i samme område som sjømannskirken ligger, så jeg var her mye som liten og har en god relasjon til Sverige.

37-åringen, som har jobbet i mange år som forsker, kommer fra vikarstilling som trosopplæringsmedarbeider for Oppdal og Lønset menigheter.

– Det var mye organisering av frivillige i min tidligere jobb, og det tror jeg nok det vil bli etter hvert i denne jobben også. Men det jeg gleder meg mest til er å jobbe med mennesker, fylle hverdagen med menings-fulle oppgaver som gjør godt for både andre og meg selv, sier hun.

VELKOMMEN

Foto

: Sjø

man

nski

rke

ns a

rkiv

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

NY JOBB I NORGE «Sjømannskirke-kløa» har stilnet for denne gang.

42 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Dag

Fo

lke

stad

Etableringsåret i Aberdeen bød på mange utfordringer, de fleste av byråkra-tisk og praktisk natur.

– Det første året handlet mest om å komme inn i rutiner og bli kjent i miljøet samt å få alt på plass. Det var mye å sette seg inn i og en del frustrasjon. Men vi fikk mye støtte fra organisasjonen og ledelsen. Jeg opplevde mestring når ting falt på plass og det var deilig å kunne fokusere mer på våre oppgaver som oppsøkende kirke i år to.

Stenholt er ikke i tvil om betydningen det har at Sjømannskirken fremdeles går på skipsbesøk.

– Den første kjærligheten, til sjøfolk, den er det viktig å ivareta! Vi har tid til å sitte der på båten en times tid for å snakke med de som vil det over en kopp kaffe. Det handler om roen det bringer med seg å sette seg ned for en kopp, det sier at nå har vi tid til hverandre, tid til å snakke. Det er en viktig del av det å treffe mennesker, sier Stenholt.

Har du lyst til å feire 17. mai i utlandet? Sjømannskirkene verden

over marker nasjonaldagen med god stemning, tog, mat og leker for små og store. Se sjomannskirken.no

for fullt program på de ulike stasjonene. SVERIGE

Anette Haug Thyve (37), Flateby, er ansatt som vertskap ved Sjømannskirken i Stockholm. Hun kommer fra stillingen som trosopplæ-

ringsmedarbeider for Oppdal og Lønset menigheter. Hans Edvard Thyve (40), Oppdal, er ansatt i en deltidsstilling som diakonal medarbeider på samme sted. Han kommer fra en stilling som vikarlærer.

MALLORCAElisa Stokka (52), Oslo, er ansatt som sjømannsprest og daglig leder

ved Sjømannskirken på Mallorca. Hun har de fire siste årene vært sjømannsprest for studenter i USA, Canada og Mexico.

NORGEEspen Inge­brigtsen (52) er ansatt som regionleder med fagansvar for

trosopplæring i den nye uten-landsavdelingen ved hoved-kontoret i Bergen. Han kom fra stillingen som leder for Norgesarbeidet i Sjømanns-kirken.

Petter Skants (63) er ansatt som regionleder i den nye uten-landsavdelingen

ved hovedkontoret i Bergen. Han vil ha ansvar for bered-skap, næringsliv, ambule-rende tjenester, Aberdeen og Familie veiviseren. Han kom fra stillingen som leder for bered-skapsavdelingen i Sjømanns-kirken.

av HJEM-leserne mener HJEM er nødvendig for å holde seg orientert om Sjømannskirken.

72 Nytt om navn%

HJEM 43

TIDENES EKSTRAJOBB ER LEDIG!Vi jakter på Brunostambassadøren 2017. Jobben består i å reise, oppleve og dele historier om brunost med hele verden. Alle som bor utenlands og er like glade i eventyr som i brunost, oppfordres til å søke!

Slik søker du på stillingen: Del brunost med noen som aldri har smakt det før, og vis oss hva de synes.Bruk #brunostambassador. SØK INNEN 21. APRIL. Full stillingsutlysning fi nnes på brunost.com

SNART KOMMER DET EN NY AMBASSADØR TIL BYEN!

Følg jakten på brunostambassadøren på @brunostambassadorFølg jakten på brunostambassadøren på @brunostambassadorFølg jakten på brunostambassadøren på @brunostambassador

www.havila.no

H-vinduet Fjerdingstad har et bredt sortiment som passer til ulike stilarter, enten du har et moderne funkishus eller et mer klassisk og tradisjonelt hus. Se mer på fjerdingstad.no

Kvalitet i generasjoner

Vindu mot verden

Sjomannskirken_87x122.indd 1 27.04.2016 12.32

Kristen-Norges eget forsikringsselskap

HAR DU FYLT 60 ÅR OG SLUTTET TJENESTEN TIL SJØS? Da har du kanskje rett til...

• sjømannpensjon hvis du har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder

• etengangsbeløp hvis du ikke har nok fartstidsmåneder til å få

sjømannspensjon, men har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder

Det gjelder visse unntak for den som har ytelser som ufør eller som AFP-pensjonist.

For nærmere opplysninger kontakt:

Pensjonstrygdenforsjømenn,www.pts.noPostboks8143Dep,N-0033OsloTelefon:22358900E-post:post@pts.no

HAR DU FYLT 60 ÅR OG SLUTTET TJENESTEN TIL SJØS? Da har du kanskje rett til...

• sjømannpensjon hvis du har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder

• etengangsbeløp hvis du ikke har nok fartstidsmåneder til å få

sjømannspensjon, men har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder

Det gjelder visse unntak for den som har ytelser som ufør eller som AFP-pensjonist.

For nærmere opplysninger kontakt:

Pensjonstrygdenforsjømenn,www.pts.noPostboks8143Dep,N-0033OsloTelefon:22358900E-post:post@pts.no

HAR DU FYLT 60 ÅR OG SLUTTET TJENESTEN TIL SJØS? Da har du kanskje rett til...

• sjømannpensjon hvis du har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder

• etengangsbeløp hvis du ikke har nok fartstidsmåneder til å få

sjømannspensjon, men har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder

Det gjelder visse unntak for den som har ytelser som ufør eller som AFP-pensjonist.

For nærmere opplysninger kontakt:

Pensjonstrygdenforsjømenn,www.pts.noPostboks8143Dep,N-0033OsloTelefon:22358900E-post:post@pts.no

HAR DU FYLT 60 ÅR OG SLUTTET TJENESTEN TIL SJØS? Da har du kanskje rett til...

• sjømannpensjon hvis du har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder

• etengangsbeløp hvis du ikke har nok fartstidsmåneder til å få

sjømannspensjon, men har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder

Det gjelder visse unntak for den som har ytelser som ufør eller som AFP-pensjonist.

For nærmere opplysninger kontakt:

Pensjonstrygdenforsjømenn,www.pts.noPostboks8143Dep,N-0033OsloTelefon:22358900E-post:post@pts.no

HAR DU FYLT 60 ÅR OG SLUTTET TJENESTEN TIL SJØS? Da har du kanskje rett til...

• sjømannpensjon hvis du har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder

• etengangsbeløp hvis du ikke har nok fartstidsmåneder til å få

sjømannspensjon, men har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder

Det gjelder visse unntak for den som har ytelser som ufør eller som AFP-pensjonist.

For nærmere opplysninger kontakt:

Pensjonstrygdenforsjømenn,www.pts.noPostboks8143Dep,N-0033OsloTelefon:22358900E-post:post@pts.no

Sjekk din fartstid, se dine rettigheter og

søk om pensjon på: www.pts.no

Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.

www.dno.no

Phot

o: H

ans

Fred

rik A

sbjø

rnse

n

Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.

www.dno.no

Phot

o: H

ans

Fred

rik A

sbjø

rnse

n

Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.

www.dno.no

Phot

o: H

ans

Fred

rik A

sbjø

rnse

n

DNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.

Leading the wayDNO is an Oslo-listed, Middle East and North Africa focused, oil and gas company holding stakes in 18 licenses in various stages of exploration, development and production both onshore and offshore in the Kurdistan Region of Iraq, the Republic of Yemen, the Sultanate of Oman, the Emirate of Ras Al Khaimah, the Tunisian Republic and Somaliland.

www.dno.no

Phot

o: H

ans

Fred

rik A

sbjø

rnse

n

Tlf.: +47 55 39 46 60 Fax: +47 55 39 46 61 www.eurosupply.no

Supplier of Provisions and Bonded goodsto offshore and Maitime industry

Export of Norwegian Foods

FASTE LAVE PRISER!

www. lampemagasinet.no for butikkoversikt!

Norges lavpriskjede innen belysning

Direkte fra fabrikk gir lave priserStort utvalg

1499

HAAKON VIIS GT. 1, 0161 OSLO, NORWAYPHONE: +47 23 11 82 70

WWW.BLYSTAD.NO – WWW.OHT.NO

Oslo Maskinistforening Arbinsgt. 1 0253 Oslo

arne blystad as

HAAKON VIIS GT. 1, 0161 OSLO, NORWAYPHONE: +47 23 11 82 70

WWW.BLYSTAD.NO – WWW.OHT.NO

www.turner-ecs.comwww.turner-ecs.com BUSINESS PARTNER

www.varhaugs-maritime.no

Large selection of Woodward exchange governors and actuators.

Varhaugs Maritime Diesel AS – Stavangerveien 28 – 4313 Sandnes – NorwayTel.: +47 51 60 55 50 – postmaster@varhaugs-maritime.no

www.turner-ecs.comwww.turner-ecs.com BUSINESS PARTNER

www.varhaugs-maritime.no

Large selection of Woodward exchange governors and actuators.

Varhaugs Maritime Diesel AS – Stavangerveien 28 – 4313 Sandnes – NorwayTel.: +47 51 60 55 50 – postmaster@varhaugs-maritime.no

www.turner-ecs.comwww.turner-ecs.com BUSINESS PARTNER

www.varhaugs-maritime.no

Large selection of Woodward exchange governors and actuators.

Varhaugs Maritime Diesel AS – Stavangerveien 28 – 4313 Sandnes – NorwayTel.: +47 51 60 55 50 – postmaster@varhaugs-maritime.no

wintershall.no

WE MAKE THINGS HAPPEN

www.solvangship.no

Fred. Olsen & Co.

Offshore boring Cruise Fornybar energi

www.deepseasupply.no

NORTH SEA SHIPPING

5437 Finnås, Norway, E-mail: post@neptunmaritime.no

www.neptunmaritime.no

KORREKTURDato: 13-04-2012

For:MAGNARKontaktperson:

Merket:

Ordre / Best.nr:107612

Art.nr.: : RM6BAntall : 1Farge : SORT

Intern søkebenevnelse:AABREK

Vennligst les korrekturen nøye ! Rettelser må noteres tydelig.Godkjent korrektur gir ikke grunnlag for reklamasjon.

KORREKTUR RETURNERES TIL AVSENDER.

Korrektur godkjent

Kan settes i produksjon med rettelser

Ønsker ny korrektur

Dato: Sign:

www.breivik-as.no M O N G S T A D

Dataloy Specification Logo with Slogan

Color Specification

RGB: 223 / 16 / 120CMYK: 0 / 93 / 13 / 0 PMS: Rubine Red U

Complete Software for IntegratedChartering and Vessel Operations

dataloy-systems.com

Flyplassveien 411, 5258 BlomsterdalenTelefon: 55 98 19 10 – Fax: 55 98 19 11

e-post: post@asphaugmaskin.nowww.asphaugmaskin.no

Sandnes: 51 66 52 40 | Stavanger: 51 55 95 40 www.barokkfrisor.no

Ster

ke in

teri

ørop

plev

else

r.....

.

- et interiørhus utenom det vanlige...

Opp

legg

, pro

duks

jon

og d

istr

ibus

jon:

Agd

erpo

sten

Try

kk A

S

Annonsebilag

om ikke så lenge ...HØYTID i det gamle verkstedet

l mØblerl belYsnIngl TeksTIlerl TapeTerl puTerl mYke pleDDl fIne gaverl spennenDe DesIgn l sTemnIngl sTerke InTerIØr- opplevelser

www.barbu-interiorhus.no

JulejazzLørdag 27. og søndag 28. november. Kl. 13 - 16Musikk v/espen Larsen, rasmus Solem og tom rudi torjussen.Lokale utstillere.

Foto

: Aril

d D

e La

nge

Nils

en

TLF: +47 473 03 334www.kro-ma.no

Tlf: 51 71 90 00 www.kallesten.no

MacGregor_logo_with_grey_customer_promise_CMYK.indd 1 02/07/2015 13:58:49

MAS Marinus Aquaservice AS M/S Restless Ocean Hammaren 12 5427 Urangsvåg ____________________________________________________________________________________________________

Møretrygd Gjensidig Forsikring – forsikring med lokal forankring Ansvarlig redaktør: Bjørn H. Bakke bjorn.harald.bakke@moretrygd.no Internett: www.moretrygd.no firmapost@moretrygd.no

Nr. 48 – Desember 2014

November 2013

Positiv utvikling i Møretrygd Innen landbasert forsikring ligger vi an til en omsetning på ca kr 57-58 mill ved årsskiftet. Den positive utviklingen i selskapet fortsetter med vekst innen landbasert forsikring og relativt lite skader innen både sjø og land. Porteføljen innen landbasert forsikring var pr. 30.9. på kr 54,4 mill og innen sjøforsikring stabil på rundt kr 88 mill. Landbasert antas å komme opp på nærmere kr 57 mill ved utløpet av året. Skadebildet innen landbasert er veldig bra, nede på under 50% skade og sjøforsikring ligger i overkant av 50%.

Sjøforsikring 2015 Nordisk Sjøforsikringsplan av 2013 ble innført for alle fartøy over 15 meter fra 1.1.2013 og der er ikke forslag om endringer i vilkårene for 2015. Planen vil bli revidert i løpet av 2015 med virkning fra 1.1.2016. Det blir innført en ny klausul for kjøle og fryseanlegg med freon som kjølemedium. Assurandørens ansvar begrenses til kostnadene ved å reparere tilbake til samme stand som før skaden. Det betyr at en evt. ombygging til ammoniakk eller andre kjølemedium ikke vil være dekket. For ansvarsforsikring (P&I) øker de lovfestede ansvarsgrensene (globalbegrensningen) for alle fartøy til minimum kr 62 mill. fra 8. juni 2014,

dette gjør at forsikringssummene må justeres for å fange opp hele eller deler av det økte ansvaret. Selv om ansvarsgrensen øker, vil dette på kort sikt trolig ikke føre til vesentlig endrede erstatningsutbetalinger.

Kostnadene ved å reparere har økt de siste årene, men på grunn av gunstig skadeforløp har Møretrygds resultater innenfor sjøforsikring vært godt. Styret har derfor vedtatt å ikke gjennomføre generelle premieøkninger innenfor sjøforsikring for 2015. Vi har gjennomført forhandlinger med Gjensidige om premien for pakkeforsikring for 2015 og har oppnådd en reduksjon på ca. 6% fra 2014. Premien er på linje med andre tilbud i markedet. Styret har vedtatt en premierabatt for sjøforsikring på 12,5% til direkte kunder. Dette er på samme nivå som for fjoråret. Landbasert forsikring 2015 Der er ingen vesentlige endringer av vilkårene fra 2014 til 2015. Fullverditakstene og innbosummene økes med indekser beregnet av Statistisk Sentralbyrå. Fra 1.1.2015 økes bygningsindeksen med 6,6% og innboindeksen med 2,2%. For maskiner og utstyr i næringslivet økes indeksen med 1,3 %.

www.fitjar-kraftlag.no

ENTREPRENØRFORENINGEN BYGG OG ANLEGG EBA VESTENFJELSKE

www.krsbm.no – Tlf. 38 05 81 00Du finner oss på Andøya

www.norskeherrer.no

Petter Kielland StangSiv.ing. (Tekna) Bedr.øk. (BI)

Shipping Consultantemail: p.stang@outlook.com

ANALYTICAL APPLICATION SERVICES

Cruise på Sognefjorden - Flåm GudvangenTlf. + 47 913 02 150 - www.brand.no

www.sg-as.no

RUNWAY SWEEPERS | SNOW BLOWERS

ØvERAASEN Airport EquipmEnt

www.overaasen.no

HILLERENPROSJEKTERING AS

Wirtgen Norway AS - Tlf 33 78 66 00www.wirtgen-group.com/norway

Telefon: 51 70 97 20 • www.svithun-elektro.no

Elektrikerne kommer fra:Pantone 109C 0 / M 10 / Y 100 / K 0

Pantone BlackC 0 / M 0 / Y 0 / K 100

www.sotra.net

Bjørn Einar Romøren LimitedTostrup Terrasse 3 A

0271 OSLO

S. Børresen Invest ASKidingstadveien 44

4160 FINNØY

Drøbak Mek Verksted ASOsloveien 7

1440 DRØBAK

Sølv Gruppen ASPostboks 94

3321 VESTFOSSEN

Advokatfirma Helliesen & Co ASNedre Strandgate 274005 STAVANGER

ALFA OLIS GASS & VVS ASEnsjøveien 70655 OSLOwww.alfaolis.no

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

Austevoll Bygg ASindreholmen 435392 STOREBØ

Apt Bygg ASThorvald Meyersgate 600552 OSLO

AS MYRE REDSKAPSSENTRALBolstads vei 238430 MYRE

AS Ragnar KarlsenRøldalsv 17/195750 ODDA

AS Snertingdal AutoSnertingdalsv 17412838 SNERTINGDALwww.snertingdal.auto.no

Cflow Fish Handling ASHolsneset 256030 LANGEVÅGwww.cflow.no Mail: office@cflow.noTlf. +47 70 19 59 00

Backe Østfold ASRosenborgveien 31630 Gamle Fredrikstadwww.backe.no

Brødr. Selvik AS P.B. 2174201 SAUDA

BYGG PROSJEKT ASPostboks 53 Fantoft5899 BERGEN

Dieselgrossisten ASHelgelandsmoen Næringspark3512 HØNEFOSSDieselpumper og injektorertil alle bilmerkerwww.dieselgrossisten.no

Champion Tankers ASTveitaråsvegen 125232 Paradis

CHEVRON PRODUCTS SCANDINAVIA ABPostboks 4450213 OSLO

Dahl Rammeservice ASStrandgata 1355527 HAUGESUNDwww.dahl-rammeservice.no

Davo ASAuglendsdalen 81F4017 STAVANGER

Eidshaug Rederi ASEidshaug7940 OTTERSØY

Drønen Havfiske AsPB 1975 Nordnes5817 BERGEN

DynatecRakkestadv.11814 ASKIM

Eides Rederi ASEidet8409 GULLESFJORD

Evensen & Bjerke AksjeselskapGrinidammen 101359 EIKSMARKA

Ekstern Regnskap ASPostboks 2449991 BÅTSFJORD

Elto Regnskap ASStorebotn Næringspark 72 C5300 KLEPPESTØ

Eros ASKeiser Wilhelmsgt. 236003 ÅLESUND

Eureka Pumps ASPostboks 2291326 LYSAKER

Finnøy Fiskeriselskap ASIndustriveien 196487 HARØY

FLORØLANDETS TRANSPORTARBEIDERLAG LOSSE OG LASTEPostboks 4896901 FLORØ

FRIISCO BILSKADESENTER ASIndustrivegen 18657 MOSJØEN

Førde Vulk ASHalbrendsøyra 96800 FØRDETlf. 57 83 08 00www.fordevulk.com

HTH KJØKKEN TRONDHEIM ASHaakon Viis gate 11 B7041 TRONDHEIMwww.hth.no

Grieg Alex BirgerRieber Mohns vei 25231 PARADIS

H. OLSEN TRANSPORT ASNordre Rising veg 93716 SKIEN

Harma Holding ASp.b 1888, Vika0124 OSLO

Holgersen Bygg ASGamle Kongeveg 167601 LEVANGER

Justnes ASiaksess AsLangryggveien 1498430 MYRE

INGEBRIGTSEN REGNSKAP ASTrondheimsvegen Jessheim 125C2070 RÅHOLT

Johnsen & Bergman Eftf ASPostboks 1241309 RUD

Joker TomrefjordFjordvegen 4456393 TOMREFJORD

Kolnes Maskin ASPostboks 1014096 RANDABERG

Jæren TreteknikkKalbergveien 14355 KVERNALAND

Kallebergs Tekstiltrykk og Plastproduksjon ASKvalamarka 215514 HAUGESUND

Karl Botolfsen Vvs AS Postboks 164 8376 LEKNES

Landmåler Sør ASP. B 7274666 KRISTIANSAND S

Kongsberg Trafikkskole ASSkolegt 173611 KONGSBERG

Kreativ Elektro Askim ASHovsveien 81831 ASKIM

Kverneland Næringspark ASKvålkroken 44323 SANDNESwww.kverneland-næringspark.no

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

Lyngdal Inn A/SRom4580 LYNGDAL

Lindrup Martinsen ASFr Nansens plass 6A9008 TROMSØ

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

Åsgreina Byggassistanse AsGimilvegen 112033 ÅSGREINA

Øytank Bunkerservice ASSkjong6050 VALDERØYA

Øyen Transport ASTransportveien 172640 VINSTRA

Vold Regnskap AS Snekkerveien 104321 SANDNES

Vik Elektro ASTrohaugen6393 TOMREFJORD

Vetlesen Stillas ASAmtmand Aalls gate 783716 SKIEN

Vestport ASPostboks 525559 SVEIO

Vebjørn Strømsnes AS 6089 SANDSHAMN

TUPPERWARE - MARITA ALNÆS ASPostboks 1245876 BERGEN

Trondheim Og Omegn BoligbyggelagC/O Fakturamottak .P.B 4393 Vika 8608 MO I RANA

Treprosjekt ASIndustrivegen 44353 KLEPP STASJON

Torbjørn Helland Maskin ASKråkefjellveien 74370 EGERSUND

Thorstvedt Industriservice ASpostbokst 1204096 RANDABERG

TERJE AUSTAD ASJoa alle 44050 SOLA

Tannlegehuset ASNattlandsv. 76 d5094 BERGEN

Tannlege Inger Hattestad HenriksenKirkevegen 2301383 ASKER

Takstingeniør/Byggmester Jan Frode Larsen AS5852 BERGENTlf. 975 90 093www.byggmester-jfl.no

T. Fjeld Biltransport ASTuverudstien 183400 LIER

Steinvender AS Postboks 1695 Vika 0120 OSLO

Sped Trans ASTitangata 131630 GAMLE FREDRIKSTAD

Skogeng Consulting ASStrømsborgveien 17 A0287 OSLO

Skan El ASLerstadvegen 5456018 ÅLESUND

Sjohav ASPB. 285484 SÆBØVIK

Salatmestern AS Pancoveien 16 1624 GRESSVIK

RØRTEK ASPostboks 51546021 ÅLESUND

Rønning Elektro ASZetlitzveien 24017 STAVANGER

RETURA IR ASRusservegen 107651 VERDAL

Rema 1000 ÅgotnesSkjærgårdsvegen 1384 v/Rema 10005363 ÅGOTNES

REGNSKAPSRINGEN SOON ASPostboks 341556 SON

Ravndal Forskaling ASSoltunvegen 14120 TAU

Randen & Hubert ASStansev. 110975 OSLO

Qrm ASKlauvsteinen 1575146 FYLLINGSDALENwww.qrm.as

Petter J. Rasmussen ASRådgivende ingeniører og arkitekterDikterveien 8, 5538 Haugesundwww.petter-rasmussen.noTELEFON: 48 311 311

Partrederiet Johrema ANSHammaren 255398 STOLMEN

OSV SIVERTSEN ASGamleveien 14018 STAVANGER

Oslo Låsservice ASCaspar Storms vei 160664 OSLOwww.oslolasservice.no

OK Regnskap ASPb 1385721 DALEKVAM

Nærøysund Aquaservice ASSmevika7900 RØRVIKwww.naqua.no

Nyborg AS6230 SYKKYLVEN

NORD NORSK SPEDISJON ASPostboks 3218504 NARVIK

Nesvik Consulting ASSkansegata 7b7014 TRONDHEIM

MosserødhjemmetPlutosvei 243226 SANDEFJORD

Molvik Grafisk ASHardangerveien 745224 NESTTUN

Micronova ASPostboks 5431503 MOSS

Masvindi ASSlettevegen 114352 KLEPPE

Marinelektronikk AsP.B 55346024 ÅLESUND

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

FØLG

SJØMANNSKIRKENPÅ SOSIALE MEDIER

@sjomannskirken

For mer informasjonsjomannskirken.no/costadelsolelcampanario@sjomannskirken.notlf. 55 55 22 56

SOMMERGLEDE PÅ COSTA DEL SOL

Fly direkte til Malaga fra Gardermoen, Torp, Stavanger, Bergen og Trondheim

SJØMANNSKIRKEN INVITERER deg til et trivelig opphold i trygge og flotte om­givelser. Vi holder til i Calahonda, mellom Fuengirola og Marbella, og her kan du bo på vårt gjestehus «El Campanario» med god norsk frokost inkludert i prisen.

BESTILL OPPHOLD for juli og august nå! Ta med hele familien, så spanderer vi en grillkveld ved bassenget

BRASIL

RIO DE JANEIRORua Caio Mário 400, Gavea Rio de Janeiro Tlf. +55 2137951932 rio@sjomannskirken.no

BELGIA

ANTWERPEN Indiestraat 61 2000 Antwerpen Tlf. +32 32321900 belgia@sjomannskirken.no

BRUSSEL 2 Chausseé de Charleroi B-1420 Braine-l’Alleud Tlf. +32 23875650 belgia@sjomannskirken.no

DANMARK

KØBENHAVN Ved Mønten 9 2300 København S Tlf. +45 325711 03 kobenhavn@sjomannskirken.no

ENGLAND

LONDON 1 St. Olav’s Square, Albion Street Rotherhithe Tlf. +44 2077403900 london@sjomannskirken.no

EMIRATENE

DUBAI Oud Metha Road Dubai Tlf. +971 43370062 dubai@sjomannskirken.no

FRANKRIKE

PARIS 74, Route de Montesson 78110 Le Vesinet Tlf. +33 967250729 paris@sjomannskirken.no

KYPROS

AYIA NAPA Nissi avenue 68 CY-5343 Ayia Napa Tlf. +35 723722798 ayia.napa@sjomannskirken.no

NEDERLAND

ROTTERDAM Westzeedijk 300 3016 AP Rotterdam Tlf. +31 104365123 rotterdam@sjomannskirken.no

SKOTTLAND

ABERDEEN 41 Regent Quay Aberdeen AB11 5BE Tlf. +44 7808080646 aberdeen@sjomannskirken.no

SPANIA

ALBIR-VILLAJOYOSA C: Mart 8, El Albir 03581 Alfaz del Pi Playa Tlf. +34 966867474 albir@sjomannskirken.no

COSTA DEL SOL El Campanario, Avda del Cortijo 3 Sitio de Calahonda Tlf. +34 952939800 elcampanario@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

AMBULERENDE SJØMANNSPRESTER

AFRIKAKnut LyngsethTlf. +47 902 34 201kly@sjomannskirken.no

ASIASteinar RishaugTlf. +47 977 35 544sri@sjomannskirken.no

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. + 61 421356501klt@sjomannskirken.no

FILIPPINENEEspen Feilberg Jacobsen Tlf. +47 991 07 224efj@sjomannskirken.no

SØR-AMERIKAAnne NetlandTlf. +47 984 80 492ane@sjomannskirken.no

ØVRIGE LAND OG BYERKontakt hovedkontoretTlf. + 47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no

SJØMANNSPRESTER FOR STUDENTER

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. +61 421356501klt@sjomannskirken.no

EUROPA VEST (Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Spania, Frankrike, Sveits og Italia)Bjørn Olav BøeTlf. +47 950 50 684bob@sjomannskirken.no

EUROPA ØST (Latvia, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Østerrike, Romania og Bulgaria)Hilde Sirnes Tlf. +47 976 02 531hsi@sjomannskirken.no

STORBRITANNIA OG IRLANDIngrid ImsTlf. +44 7951945280iim@sjomannskirken.no

USA, CANADA OG MEXICOElisa StokkaTlf. +1 6462919739est@sjomannskirken.no

SPANIA

GRAN CANARIA Calle La Lajilla 18 E-35120 Arguineguin, Gran Canaria Tlf. +34 928735246 grancanaria@sjomannskirken.no

LANZAROTE Calle Anzuelo 50, Puerto del Carmen, 35510, Lanzarote Tlf. +34 928515561 lanzarote@sjomannskirken.no

MALLORCACarrer Mar Carib 4 07181 Palmanova Tlf. +34 630878344 mallorca@sjomannskirken.no

SINGAPORE

SINGAPORE 300 Pasir Panjang Road Singapore 118640 Tlf. +65 67757835 singapore@sjomannskirken.no

SVERIGE

STOCKHOLM Stigbergsgatan 24 116 28 Stockholm Tlf. +46 855600344 stockholm@sjomannskirken.no

SVEITS

GENÈVE 17–19, Rue de la Servette 1201 Genève Tlf. +41 793423172 sveits@sjomannskirken.no

TYRKIA

ALANYACumhuriyet Mahallesi, Yaşar Doğu Cad. 43 A. 07400 Alanya Tlf. +90 5350138610 alanya@sjomannskirken.no

TYSKLAND

BERLIN Landhausstrasse 26–28 D-10717 Berlin Tlf. +49 3086495911 berlin@sjomannskirken.no

HAMBURG Ditmar-Koel-Strasse 4 D-20459 Hamburg Tlf. +49 403609780 hamburg@sjomannskirken.no

USA

NEW YORK 317 East 52nd Street New York Tlf. +1 2123190370 newyork@sjomannskirken.no

SAN FRANCISCO2454 Hyde Street San Francisco Tlf. +1 4157756566 sanfrancisco@sjomannskirken.no

SAN PEDRO 1035 South Beacon Street San Pedro Tlf. +1 3108326800 sanpedro@sjomannskirken.no

OFFSHOREGRUPPEN

STATFJORD A, B OG C, TROLL A, B OG C, OSEBERG ØST OG SØRBerit Bjørnerud Tlf. +47 976 74 660bbj@sjomannskirken.no

BRAGE, DRAUGEN, SLEIPNER A OG B, DRAUPNER, ALVHEIM, GUDRUN OG GINA KROGH Annstein Lothe Tlf. +47 482 61 832alo@sjomannskirken.no

EKOFISK KOMPLEKS, EKOFISK KILO, TOR, ELDFISK A, B OG B-11, GOLIAT OG EDVARD GRIEGGunnar Mathisen Tlf. +47 977 49 089gma@sjomannskirken.no

GULLFAKS A, B OG C, VESLEFRIKK, NORNE, SKARV OG AASTA HANSTEEN Kontakt Hovedkontoret Tlf. +47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no

HEIDRUN, KRISTIN, HEIMDAL, BALDER, RINGHORNE, JOTUN A, KNARR, IVAR AASEN OG GJØAAnnette Tronsen Spilling Tlf. +47 958 86 525ats@sjomannskirken.no

OSEBERG FELTSENTER, OSEBERG C, GRANE, NJORD, KVITEBJØRN, VISUND, ÅSGARD A OG BHans-Jørgen Svartvasmo Tlf. +47 410 34 654 hjs@sjomannskirken.no

SNORRE A OG B, HEIMDAL, ULA OG VALHALL, MARTIN LINGE OG GYDATim G. Engelsvold Tlf. +47 904 78 922tge@sjomannskirken.no

BESØKSTJENESTE OFFSHOREFLÅTENOle Dagfinn Sky Tlf. +47 975 24 831ods@sjomannskirken.no

Morten Høst Tlf. +47 905 01 507mho@sjomannskirken.no

Frank T. Skofteland Tlf. +47 404 37 265fts@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

NORGE

HOVEDKONTORET Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet Postboks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: +47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no www.sjomannskirken.no

S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

ANSVARLIG REDAKTØRMarte Kvam Eide

REDAKSJONInge MørlandMorten OpedalMari-Louise Uldbæk Stephan

DESIGNLyche Design

TRYKKHBO trykk AS34 000 eksemplarer 7 utgivelser i året

RIS, ROS ELLER TIPS+47 22 47 86 84hjem@sjomannskirken.no

ABONNEMENT+47 55 55 22 52 servicepost@sjomannskirken.no

ANNONSER+47 51 89 30 55salg@sjomannskirken.no

COVERHanne Kristin Rohde vil skrive bøker om det som ikke fungerer i samfunnet. Foto: Jeton Kacaniku

UTGIVERSjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. Bladet ble første gang utgitt i 1865 under navnet Bud & Hilsen.

TORREVIEJA C/Ravel 4, La Siesta 03184 Torrevieja Tlf. +34 966789296 torrevieja@sjomannskirken.no

TENERIFE Don Antonio 6, Calle Juan XXIII 19 Los Cristianos, Tenerife Tlf. +34 617160984 tenerife@sjomannskirken.no

SØR-KOREA

OKPO 5–1, 2 Gil Okpo Daechepro Geoje City, Gyeongnam Tlf. +82 1051816051 okpo@sjomannskirken.no

THAILAND

PATTAYA 162/50 Moo 10, Thappraya rd. Soi 7 Banglamung, Chonburi 20260 Tlf. +66 851357755 pattaya@sjomannskirken.no

USA

HOUSTON 4309 Young Street Pasadena Tlf. +1 2819988366 houston@sjomannskirken.no

MIAMI 2950 S Flamingo Road Davie Tlf. +1 9545333521 miami@sjomannskirken.no

NETTKIRKENÅpen for alle – alltidwww.nettkirken.nonettpresten@nettkirken.no

+47 951 19 181 u Sjømannskirkens døgnåpne beredskaps-telefon for nordmenn i utlandet

velkommen hjemom – verden rundt

FORKLARING

Internett

Rullestol

Basseng

Overnatting

Butikk

RING HJEMu Alle sjømannskirker har IP-telefon slik at du kan ringe gratis til alle fasttelefoner i Norge

Hold deg oppdatert sjomannskirken.no

Enkelte sykehus i utlandet tar litt bedre vare på pasientene enn andre

Vi vet hvilkeEuropeiske Reiseforsikring vet hvem som kan gi den beste hjelpen – uansett hvor du og din familie befinner dere i verden. Vi har en egen, oppdatert database med mer enn 60.000 leger og sykehus over hele verden. Vi vet hvem som er godt kvalifisert og hvem du skal holde dere unna. Derfor kan dere føle dere trygge med oss.

europeiske.no

7058

8_0

Inho

use

NO

Avsender: Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN, Norway