1

NR3 2009Et tidsskrift for deg som jobber ved Haukeland universitetssjukehusHaukeland universitetssjukehusHELSE BERGEN

s. 11

s. 3

Best på vaksinasjon

Digital hjerterytme

De ørsmå kjempene

s. 14

2

Debatten rundt influensavaksinen går både i media og på vaktrommene på sykehuset. Vaksine er et viktig tema og det er flott at det snakkes om og infor­meres om vaksiner. Det som er synd, er at noen stiller spørsmål ved om det overhodet har noen hensikt å vak­sinere seg. Det betyr at vi har glemt de fan tastiske fremskritt som folkehelsen har hatt takket være vaksiner. Millioner menneskeliv er spart takket være vak­sinene. De fleste av oss som lever i dag kan ikke huske hvordan det var den gang foreldre levde i frykt for at nettopp deres barn skulle være den neste som fikk polio myelitt, og med død eller alvorlige lammelser som resultat av sykdom­men. Poliovaksinen stoppet smitte­spredningen og sykdommen er så godt som utryddet. Det samme gjelder kopper og alvorlige komplikasjoner etter meslinger. Det som er nærmest oss i tid, er vaksinen som tidlig på 1990­tallet stanset dødsfallene av en viss type infeksjonen blant småbarn i Norge, brått fra et år til det neste.

Vi tar dette for gitt i dag. I debatten om ja eller nei til influensavaksine nå i høst, sier mange at de ikke vil vaksinere seg. De har ikke tro på vaksinen og de mener at kroppen har bedre av å gjennomgå en lett influensa enn å bli vaksinert.Det er ingen dokumentasjon på at kroppen har bedre av å bli immun gjennom å bli smittet enn å la seg vak­sinere.

Vaksine –

Det viktigste argumentet for å la seg vak­sinere, er likevel hensynet til pasi entene og egen familie og vennekrets. For selv om du har helse til å tåle den nye influensaen som er på vei, så vet du ingen ting om hvordan de du har i din nærhet reagerer på å bli smittet av influensa en. Det er i første rekke mennesker i de såkalte risikogruppene som er mest utsatt, det vil si de som allerede har alvorlige sykdommer eller er gravide. Men erfaringene fra land der influensaen har kommet tidligere enn hit til Norge, viser at det ikke bare er per­soner i risikogruppene som dør, men at halvparten av dødsfallene rammer barn og friske, unge mennesker. Vi vet ikke hvem disse blir, men vi vet at vaksine kan forebygge dødsfallene.

Å vaksinere seg er en frivillig sak. Men jeg vil sterkt henstille til alle ansatte i Helse Bergen om å takke ja til tilbudet om vaksine. Som helsepersonell har vi et spesielt samfunnsansvar for å begrense epidemien mest mulig.Si ja til vaksine – av hensyn til pasientene våre og av hensyn til alle de i vår familie og vennekrets som kan vise seg å ikke tåle å bli smittet av årets influensa.

ja eller nei?

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Mona Høgli Redaktør: Linda Hilland Redaksjon: Hilde Sander Meling, Anette Hellstrøm, Linda Hilland og Ole­Christian Amundsen. E­post: info@helse­bergen.no Telefon: 55976000

Grafisk design: Ole­Christian AmundsenAnnonsesalg: Cox BergenTrykk: Grafisk formidling Opplag: 7.000

© Kommunikasjonsavdelingen, Haukeland universitetssjukehus 2009

Haukeland universitetssjukehusHELSE BERGEN

Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage et godt internblad, er vi avhengig av å få vite hva dere lesere synes. Send ros og ris og tips til gode saker til info@helse­bergen.no eller som brev til Kommunikasjonsavdelingen.

God lesning!

Redaksjon

Anette HellstrømJournalist

Mona HøgliAnsvarlig redaktør

Ole-Chr. AmundsenGrafisk / foto

Hilde S. MelingJournalist

Linda HillandRedaktør / journalist

Administrerende direktør Stener Kvinnsland

3

Hjerterytme

Ved hjelp av en hjemme-monitor slipper pasienter med hjertestartere og pacemakere å komme til kontroll på Haukeland. Den kan de ta hjemme i sin egen stue.

Teknologi

Tekst: Linda Hilland

Foto: Ole-Christian Amundsen

i cyberspace

4

Når noe kjennes uvanlig, kan Steinar koble seg opp hjemme. – Det gir meg en ekstra trygghet, sier 25-åringen. Foto: Linda Hilland

– Den fungerer egentlig som en liten mobil telefon, sier Steinar Søvik (25). Han sitter i sofaen hjemme i sin egen stue på Minde. På høyre side av brystkassen ligger en grå liten boks. Steinar trykker på en knapp og kobler opp. Ti minutter senere kan overlege Gaute Vollan sette seg foran datamaskinen på kontoret og analysere Steinars hjerterytme på en nettside.

– Dette er et stort fremskritt innen hjerte­medisin, sier professor Svein Færestrand ved Hjerteavdelingen. Han er leder for pace maker­, ICD (hjertestarter)­ og hjerte­sviktbehandlingen ved sykehuset og leder for pilotstudien som startet ifjor.

Haukeland først utOg mye har skjedd på vel ett år. Så mange som 191 pasienter med hjertestartere benytter seg nå av det in­ternettbaserte systemet CareLink. Haukeland uni­versitetssykehus var det første sykehuset i landet som tok CareLink i bruk, siden har flere kommet etter.

Men tilbake til hjertepasienten vår Steinar. For ett år siden, midt på natten, ”døde” plutselig Steinar på grunn av det som vis­te seg å være en syk hjertemuskel. Rask livreddende førstehjelp av kjæresten og innsatsen fra besluttsomme ambulanse­arbeidere reddet 25­åringen. Som ”plutse­lig død overlever” ble Steinar kjølt ned og lagt i koma for å redusere risikoen for hjerneskade. Steinar kom fra det uten skader og fikk operert inn hjertestarter (ICD). Han er nå i fullt arbeid.

Sjekker teknikk og hjerterytme– Det er veldig enkelt, forklarer Steinar mens han tar frem en liten monitorboks som han kan ta med seg overalt. Inne i boksen ligger en flat antenne som han legger over hjertestarteren utenpå klærne. Så leser boksen dataene, og overfører de

til en server i London. Via en internettside, kan overlege Gaute Vollan logge seg inn og lese av dataene fra Steinars hjertestarter. Vollan kan kon trollere hjertestarterens tek niske funksjoner. For eks­

empel om batterispenningen er høy nok og at ledningene er i orden. Men det viktigste er å sjekke om Steinar har hatt hjerte rytmeforstyrrelser med urytmiske hjerteslag, og om dette har vært så alvorlig at hjerte­starteren har måttet gi et elektrisk støt til hjertet hans.– Dersom alt er ok, sender jeg en tekst­melding til Steinar der han får vite at alt står bra til. Men dersom det er noe galt, ringer jeg han og ber han komme inn til kontroll, forteller Vollan.

TidsbesparerendeCareLink er svært tids­

besparende for pasienter som har lang vei til sykehuset. De kan ta kontrollen selv hjemme, og slipper å reise til Haukeland så ofte som før.– Tenk deg for en revolusjon dette er for en 75 år gammel pasient fra for eksempel Øvre­Årdal. Tidligere har denne konkrete pasienten brukt en hel dag for å komme hit i drosje og bli kontrollert. Nå kan pasienten bare koble seg opp hjemmefra og sende hjerterytmen til oss via internett, sier Volland.

”Et stort fremskritt innen hjertemedisin.

5

”Monitoren gir meg ekstra trygghet.

Steinar Søvik legger monitoren på brystkassen mens overlege Gaute Vollan henter opp nettsidene hvor han kan se på hjerterytmen til Steinar. I bak-grunnen professor Svein Færestrand.

Overlege Gaute Vollan kan se om Steinar har hatt hjerterytmeforstyrrelser med uryt-miske hjerteslag.

Teknologi

Undersøkelser med CareLink fra Finland viser at pasientene sparer betydelig reise­tid, sykehuset bruke mindre penger på pasienttransport, men også legene sparer tid i sin hverdag med dette systemet. – Når jeg har ledig tid, ser jeg på de over­førte rutineavlesningene fra ICD pasi­entene. Jeg bruker da gjerne et kvarter mot at pasienten kommer hit hvor jeg ville ha brukt fra en halvtime til en time på samme kontrollen, sier Vollan.

Ekstra trygghetMen føles dette trygt? At en sitter hjemme og sender hjertesignaler via en server i London?– Hjemmemonitoren gir både min kjæreste og meg ekstra trygghet. Dersom jeg merker noe uvanlig eller føler ubehag, kan jeg når som helst ta en kontroll og sende via internett, sier Steinar.

Færestrand påpeker at pasienten likevel ikke mister alle sine kontroller. En gang i året må de inn for en sjekk av ICD og samtale med lege.

Sender EKGCareLink kan også programmeres til å sende nødvendig informasjon når pasi­enten ligger og sover. Dette skjer auto­matisk og trådløst fra de nyeste hjerte­startermodellene. Dersom pasienten har et anfall med hjerte rytmeforstyrrelse, vil hjertestarteren automatisk sende informasjon til syke­huset inkludert et EKG som viser rytme­forstyrrelsen og nøyaktig tidspunkt for

denne, sier Færestrand.

Forhindre innleggelseHan forteller at Care­Link også kan brukes til å varsle om hjertesvikt­pasienter får for mye væske i kroppen. Væske

i lungene gjør pasientene tungpustet. Dersom dette skjer, vil alarmen i ICD’en gå og data bli overført til Haukeland. Legen kan ta kontakt med pasienten for å høre hvordan det går. Ofte kan væske­mengden i lungene øke før pasienten blir tungpustet.

– Da kan vi ringe pasienten og be han øke

dosen med vanndrivende medisin. Uten alarmen ville en ikke fått varsel om for­verring av hjertesvikten som kan føre til at pasienten må innlegges . CareLink kan altså diagnostisere forverring av hjertsvikt og spare pasienten for både legebesøk og sykehusinnleggelse.

– Dette er fantastisk utnyttelse av avan­sert informasjonsteknologi, sier Færestrand.

• CareLink kan tilbys alle pasienter med pacemaker og hjertestarter av merket Medtronic, men de som har de eldste typene kan ikke benytte seg av dette systemet.

• CareLink er et internettbasert system for å hjelpe pasienter og leger til å overvåke kroniske hjertelidelser hvor hjertestartere (ICD) er implantert hos en pasient

• Systemet gjør behandlende lege i stand til å motta og analysere pasientens data om hjertetilstanden via internett

• Systemet kan forhåndsprogrammeres slik at dataene fra pasienten kan sendes automatisk på angitt klokkeslett og dato og hvis pasienten har hatt rytmeforstyrrelser.

CareLinkFakta

6

operasjonDekker til

7

Prosedyrene har hun i hodet. – Kiserud bruker denne krumme saksen her. Ta også med en sonde.Pasienten har fått bedøvelse av anestesi­legen. Koordinerende sykepleier Aud Karin vasker og desinfiserer området der pasienten skal opereres. – Hun lager et sterilt felt, forklarer Anita mens hun pakker operasjonsområdet inn i en lyseblå steril presenning.Aud Karin har også ansvaret for at pasi­enten skal føle seg trygg.– Det er som regel pasientens første operasjon, mens vi har vært med på flere tusen. Det må likevel ikke bli noen rutinejobb for oss. Pasienten føler seg naturlig nok usikker og sårbar. Derfor må vi se og lytte til pasienten, samtidig som vi gjør henne trygg gjennom våre hand­linger. Derfor forteller vi pasienten hva vi gjør og hvorfor, sier Anita.

Koordinerende sykepleier har også ansvar for hvordan pasienten skal ligge på operasjonsbordet slik at kirurgen får et godt utgangspunkt. Hun må også passe på at pasientens hud og nerver ikke skades på grunn av trykk og strekk. Etter en halv time med forberedelser går døren opp, og inn kommer kirurg Kise­rud.Han setter seg foran pasienten med Anita tett ved sin høyre side. Hun kjenner operasjonsprosedyren, og må hele tiden følge med i det kirurgiske feltet for å være i forkant med å vite hvilket utstyr som skal brukes. Dette er særlig viktig dersom det oppstår situasjoner der øye­blikkelig hjelp kreves.Hun gir Kiserud kniven og smiler bak munnbindet. – Skalpell søster, kan man vel si nå. Men som du ser, så gjør opera­sjonssykepleierne ganske mye mer enn det.

Det klassiske sitatet ”skalpell søster” er definitivt ikke dekkende for den jobben operasjonssykepleier Anita gjør i løpet av en arbeidsdag. – Vi blir omtalt som pasientens hygiene­venn. Etter noen timer sammen med meg vil du nok skjønne hvorfor, sier operasjons sykepleier Anita ved operasjon senheten, gynekologisk sek­sjon, Kvinneklinikken.

Hun tar på seg munnbind. Stikker slanke hender under rennende vann. Hun gnikker armene med såpe helt opp til albuen. Deretter skraper hun under hver negl med en hvit liten plastkniv. Plutselig høres høy piping i korridoren. To opera­sjonssykepleiere snur seg og løper mot utgangen. – Hastekeisersnitt. Har du vakt, må du løpe uansett, for­klarer Anita mens hun tørker hendene sine nøye og tar på seg tynne operasjons­hansker størrelse 6½.

Det er mandag morgen og klokken har så vidt passert åtte. Med en kjapp hoftemanøver trykker Anita på dørknappen til operasjonsstue 3. De oransje dørene åpner seg og Anita går inn. Tar på seg hvite plast hansker størrelse åtte. Deretter lyseblå steril frakk. Pasienten ligger allerede på operasjons­bordet. Hun har Anita hilst på i forkant.

På hver operasjon er det alltid to opera-sjonssykepleiere som jobber sammen. I dag begynner Anita som operasjons­sykepleier i steril assistanse, mens Aud Karin Vatne er såkalt koordinerende

Tekst og foto:

Linda Hilland

operasjonssykepleier. Operasjonen er en fisteloperasjon der målet er å tette igjen en unormal åpning mellom vagina og urinvei.– Jeg har ansvaret for det som er i den sterile sonen under operasjonen, mens Aud Karin går mer ”løs” og skal serve hele operasjonsteamet. Derfor kaller vi henne ”løsgjenger”, forklarer Anita. Ved neste operasjon bytter de roller.Forsiktig pakker Anita ut utstyr fra små stålcontainere. En tynn brun stripe på containeren signaliserer at utstyret er sterilisert. – Den viktigste oppgaven min er å sjekke at alt medisinsk utstyr og instrumenter er komplette og korrekt til denne typen operasjon. Dessuten skal jeg se til at hygien iske prinsipper overholdes, for­klarer Anita.

Pinsetter, sakser, tenger, nåleholdere, knivskaft, sonder, røde gummi pakninger, kompresser med røntgentråd. Alt skal telles både før selve kirurgien starter og

før operasjonsfeltet lukkes. – Den store skrekken er å glemme noe igjen inne i pasienten. Det kan være kompresser eller instrumenter. Derfor er vi ekstremt nøye med å telle. Og

vi har gode kontrollrutiner for å unngå at det skjer. Jeg har heldigvis ikke opplevd dette gjennom mine 20 år som opera­sjonssykepleier. I dag er det kirurg Torvid Kiserud som skal operere. Anita henter frem hans per­sonlige instrumenter. Ikke alle kirurger har det.– Kiserud er landets beste på denne typen operasjoner, påpeker Anita før hun teller videre. Konsentrert og systematisk.

Et grønt laken fungerer som duk på et stålbord. Anita dekker opp til operasjon.

” Har du vakt, må du løpe uansett.

Anita Hatland Simonsen teller aldri bestikket hjemme. Men når hun dekker

til operasjon på jobben teller hun alt. To ganger.

Mitt yrke

Mitt yrke: Operasjonssykepleier

8

- litt mer enn et vanlig apotek

på annen måte.

Kom gjerne innom oss før du reiser hjem fra sykehuset!

bergen@apotekene-vest.no

9

Det er i år 25 år siden Odd Fellow Ordenen startet sitt humanitære arbeid for kreftpasienter på Haukeland.

– Vi gir oss ikke, og satser på 25 nye år, forteller styreleder Arne Rogde. Odd Fellow Sam Prosjekt, som ble stiftet 15. september 1984, er et samarbeid mellom Odd Fellow Ordenen og Kreftavdelingen på Haukeland. Målet bak det humanitære arbeidet er å bidra til å ta vare på pasientgruppens trivsel og velferd gjennom ulike tiltak på Kreftavdelingen. Prosjektet tildeler også midler til andre avdelinger i Helse Bergen som behandler kreft­pasienter. Ved siden av materielle gaver og økonomiske støtte, er Odd Fellow Ordenen sitt arbeid kanskje mest kjent igjennom matserveringen.

Ost, leverpostei og fårepølseNesten 10 liter kaffe traktes, og i under­kant av 150 brødskiver med ost, lever­postei og fårepølse smøres hver dag i Parkbygget. Da matserveringen startet opp i 1987 hadde de frivillige i ordenen

kun fire kvadratmeter til rådighet, men tidligere i år fikk de tildelt nytt lokale. – Her har vi kjøkken, lagerrom, garde robe og toalett samlet på 16 kvadratmeter, forteller Solveig Straume fornøyd mens hun smører brødskiver med brunost, og passer på at tevannet er satt på. Hun er en av totalt 90 pensjonister, både kvinner og menn, som aktivt deltar i prosjektets rullerende vaktordning.

Kaffe? Te?I atriet utenfor kjøkkenet samles flere kreftpasienter, noen alene og noen

sammen med sine pårøren­de, for å få seg en matbit, og hvis de selv ønsker det noen å snakke med.– Vil du ha kaffe eller te?, spør

en smilende Anne Grethe Håland mens hun finner frem plastkopper fra serve­ringsvognen. I tillegg til mat og drikke er hun ikke i tvil om hva som er den siste ingrediensen bak prosjektets suksess: – Vi har tid til å lytte. For mange pasienter blir ventetiden lang, og da kan det hjelpe å ha noen å snakke med. Det ligger mye omsorg i litt mat og en kopp kaffe.

” Vi har tid til å lytte.

Frivillighet

– Enestående tilbud Den uformelle stemningen er til stor glede for pasienter, og pårørende, og det mangler ikke på positive tilbake­meldinger: – Jeg ble veldig overrasket første gang jeg kom opp hit for behandling. Da var jeg langt nede og hadde egentlig nok med meg selv, men så kom det en blid sjel bort og serverte meg en brødskive og noen oppmuntrende ord – så nå kommer jeg innom hver gang, forteller en av de kreftsyke pasientene som er inne for behandling.– Dette er et enestående tilbud! Jeg får ikke fullrost det nok, tilføyer sidemannen.

I anledning jubileet delte Odd Fellow Sam Prosjekt ut 50 000 kr til Medi­sinsk Høyteknologisk Forskningsfond. Pengene går til da Vinci­roboten som blant annet reduserer behandlingstid og minsker postoperative smerter for pasienter med prostata­, underlivs­, urinblære­ og rektumkreft.

25år med omsorg i

en kopp kaffe

Tekst og foto:

Anette Hellstrøm

10

­­

Kjenner du en hverdagshelt?

Godt jobbet!

En som gir litt ekstra av seg selv til glede for pasienter eller kolleger? I hvert nummer av Hospitalet gir vi ”Godt jobbet!”­prisen til en ansatt i Helse Bergen. Prisen består av diplom til å henge på veggen, bilde i Hospitalet og et eksemplar av de svært eksklu sive ”Godt jobbet!”­krusene! Kandidater til ”Godt jobbet!” sendes til info@helse-bergen.no. Vi trenger navn, avdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne med­arbeideren fortjener ”Godt jobbet!”­prisen.

Karina Wallem Hjelpepleier, Lungeavdelingen post 3

Hverdagshelt i 40 år.På lunge post 3 er vi så heldige å ha en ekte hverdagshelt, som vi synes fortjener Godt jobbet­prisen.

9. oktober har hjelpepleier Karina Wallem jobbet 40 trofaste år ved Lungeavdelingen.

Med sin væremåte ivaretar og bryr hun seg om pasienter og personalet på sjeldent vis. Det er alltid trygt å dele vakt med en som har en så unik og lang erfaring. Hun er arbeidsom og aldri borte fra arbeidet. I tillegg har hun i en årrekke pantet alle flaskene som hoper seg opp på en stor avdeling etter arbeidstid. Slik har vi hatt mulighet til å samle penger til gode formål.

Hun er en som alltid tar seg tid til å lytte og som støtter og oppmuntrer oss i en travel hverdag. Vi vet at det er mange med oss som er enig i at Karina gjør Lungeavdelingen til et bedre sted å være.

Mvh alle på lunge 3.

Ut å reise?Ta kontakt med oss på Hurtigruteterminalen

Telefon: 55 54 36 30E-post: bgo@viatravel.no

Besøksadresse: Nøstegaten 30, 5010 Bergen

11

De for tidlig fødtes

Ved første øyekast kan de ørsmå miraklene virke hjelpeløse, men sannheten er at de kommuniserer med oss hele tiden. Vi må bare lære oss å tolke signalene.

talerør

Barn

Tekst: Anette Hellstrøm

Foto: Ole-Christian Amundsen

12

– Han er liten, men han er her, under­streker spesialsykepleier ved Barne­klinikken, Bente Johanne Vederhus. Omringet av tre kuvøser, vasker hun hendene med omhu. Klokken er nærmere ni, og det gjøres klart for morgenstell på nyfødtavdelingen.

Ingen pingleKristoffer var i magen til mamma i bare litt over seks måneder før han ville ut. Fostervann og navlestreng er nå byttet ut med smokk, lue, teppe og slanger. Den lille knerten, som veide under 800 gram da han så dagens lys, er ikke større enn at han akkurat fyller to voksne håndflater. Han er under kontinuerlig oppsyn av både mennesker og elektronikk, og den eneste kontakten han har med omverdenen skjer igjennom fire hull i kuvøsen. Der ligger han, i 34 grader med 70 prosent luft­fuktighet, og venter på å bli stor.

”Stakkars liten” tenker du kanskje – mens du lar øynene dine gli over bildene av det som ligner verdens minste lilletå. Størrelse til tross, han skal ikke under­vurderes. Det er ingen pingle som venter på at lungene, musklene og hjernen skal få vokse seg ferdig. Kristoffer er en tøffing som vet hvordan han skal gi beskjed til de som er rundt ham. Han har et språk. Han forteller hvordan han har det, hva han liker, hva han ikke liker, og hva han trenger for å vokse seg stor. Det eneste han trenger er noen som kan lytte til signalene han gir.

SenskaderI Norge fødes det hvert år omtrent 4 000 barn for tidlig, det vil si mer enn tre uker før termin. Til tross for at overlevelsesratene er gode, har disse barna en høyere risiko enn barn født til termin for å få senskader. Alvorlige hjerneskader, angst, cerebral parese, konsentrasjons­ og at­ferdsproblemer er bare noen av problemstillingene som kan prege livene til for tidlig fødte barn. Forskning viser at den behandlingen som skjer i svangerskapet, under fødselen og av premature barn i nyfødtperioden, er av stor betydning for å unngå kroniske følge­tilstander.

Individuell behandlingDet er gått tre dager siden Kristoffer an­kom den mekaniske livmoren. Her skal han bo en god stund fremover. Han vet ennå lite om hva som skjer rundt ham, men alt er lagt til rette for at opplevelsen skal være så behagelig som mulig for den

lille kroppen.

I dempet belysning og mini malt med støy får han tilførsel av oksygen, næring og medisiner. Den gule luen stikker så vidt opp, og ser man godt etter skimter

man to trøtte øyne under teppet. Pusten er stødig, men ujevn. Inn i gjennom hullene i kuvøsen kommer fire hender. To av dem legger seg for siktig rundt hodet og kroppen til Kristoffer, mens de to andre arbeider med stellet. Hendene tilhører Mona Troland og Bente Johanne

Vederhus. Bleien skal av, og ny skal på. Laken og teppe skal skiftes, og ansiktet skal vaskes. Hjerterytmen til Kristoffer øker. Han er skeptisk til besøket. De uferdige lungene fylles med luft, og ut kommer gråten.

Stressreduserende tiltakVed nyfødtavdelingen på Haukeland benytter man seg av NIDCAP­metoden (Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program). Her står stressreduserende tiltak og barnets indi­viduelle behov i fokus. Forskning viser at denne måten å pleie premature barn på kan føre til raskere vektøkning, tidligere utskrivelse fra sykehuset og bedre gene­rell funksjon de første årene. NIDCAP er med andre ord et omsorgsprogram som er utviklet for å tilpasse miljøet og pleien rundt hvert enkelt for tidlig født barn.– Det handler om dempet belysning, rolige

”Han er liten, men han er her.

Morgenstell: Mona Troland (t.v) og Bente Johanne Vederhus sørger for bleieskift.

13

omgivelser, og et leie som formes som et lite rede i kuvøsen, forklarer Vederhus, før hun fortsetter: – Sterkt lys, støy, lukter, for mye berøring og synsinntrykk kan forårsake unødige stressreaksjoner og ubehag hos barnet. Vi prøver derfor ikke å forstyrre oftere eller lenger enn vi må, og vi prøver å hele tiden ta hensyn til barnets individuelle døgn­rytme.

Lære andre å observereVederhus ble ferdig utdannet NIDCAP­observatør i 2007. Hun er en av to serti­fiserte observatører på avdelingen. Deres oppgave fremover vil være å lære andre å benytte seg av atferdsobservasjoner. Dette skal brukes i arbeidet videre for å enda bedre kunne tilpasse den individu­elle behandlingen av premature barn.– Det handler om umodne, men kompe­tente barn som må tas på alvor. Åndedrett, farge, sirkulasjon, fordøyelse, beveg elser, oppmerksomhet og våkenhetsgrad spil­ler inn. Atferden blir med andre ord bar­

”Det handler om umodne, men kompetente barn som må tas på alvor.

nets talerør. Og gjennom NIDCAP sin observa sjonsteknikk kan vi lære oss til å tolke disse signalene, sier hun.

Familien i sentrumÅ få et for tidlig født barn er som regel en uventet og ofte skremmende hendelse. Barnelege og forskningskoordinator Trond Markestad, be­skriver nok situasjonen best:– Foreldrene blir kastet inn i en ukjent verden med høyintensiv medisin der det altfor lille barnet for­svinner i en skog av teknisk utstyr.

For at foreldrene skal bli så trygge som mulig i sin omsorgsutøvelse av barnet, er en av helsepersonellets viktigste opp­gaver å lære dem barnets språk. – NIDCAP er en familiesentrert metode som betyr at foreldrene deltar aktivt i stellet og omsorgen for barnet. Dette gir gode utviklingsmuligheter for barnet, samtidig som samspillet mellom foreldre og barn også blir bedre, sier Vederhus.

Pulsen til Kristoffer normaliserer seg i det de sterile hendene forlater åstedet.

Han finner igjen tilbake til smokken, og gråten stil­ner. Øyelokkene er tunge. Fargen på huden i ansik­tet nærmer seg rosa, etter å ha vært illrød da den nye bleien skulle på. Om han tenker noe i det øynene glir igjen er det ingen som vet, men det er lett å se at han har funnet drømme­land.

Mekanisk livmor: Med dempet belysning og tilpassede forhold får Kristoffer tid til å utvikle seg ferdig. Quiltteppene er gaver fra Arna, Bergen og Årdal Quiltelag.

Barn

• NIDCAP er i all hovedsak et omsorgsprogram med atferdsobservasjon som hovedelement.

• Programmet er utviklet for å tilpasse miljøet og pleien rundt hvert enkelt for tidlig født barn.

NIDCAPFakta

14

på Sentralblokken1. Skal du vaksinere deg i høst?

2. Hvorfor / hvorfor ikke?

Espen Andre Edvardsen (20), portør

1) Ja, jeg skal vaksinere meg både for sesonginfluensa og svineinfluensa.

2) Først og fremst fordi det for oss er gratis, men også fordi jeg ikke ønsker å smitte andre.

7

På vaksinetoppen– Jeg liker ikke

sprøyter, men det

er verre å bli syk, sier

sykepleier Hege

Cecilie Sørby til

kollega Marianne

Sævik. De jobber

på Medisin 5

vest, posten der

nesten alle velger

å vaksinere seg mot

influensa. Ved Haukeland er det bare er 15 til 20 prosent av de ansatte som vaksinerer seg mot sesonginfluensa. Medisin 5 vest kan skilte med en prosentandel på 85. Hvorfor det?– Først og fremst tror jeg ansatte på posten skjønner hvor syk en pasient kan bli av influensa. Vi har mange risiko­pasienter med svekket immunforsvar innlagt her på posten. Jeg mener det er svært dumt om ansatte som har kontakt med risikogruppene selv skulle stå for smittespredning, sier avdelingssykepleier Beathe Haaland. Hun har problemer med å forstå de som mener kroppen har godt av å gå igjennom en influensa. – Det finnes ikke vitenskapelig dokumenta sjon for dette. Jeg synes det

Tekst: Linda Hilland

Foto: Øyvind Blom

15

TEMAInfluensa

Ӂ vaksinere seg er frivillig.

Henrik Thomassen (22), portør Anita Heier (23), kioskmedarbeider på Narvesen

1) Ja, jeg kommer til å vaksinere meg for begge influensatyper. Det oppfordrer jeg alle andre også til å gjøre.

2) Da slipper jeg å bli syk.

1) Nei, det skal jeg ikke.

2) Jeg føler ikke noe behov for det, og satser på at jeg slipper unna.

er et ganske egoistisk argument. Vi som jobber på syke huset bør tenke på kollektiv beskytt else. For å hindre smittespredning blant de som tåler minst, må vi alle stille opp. Vi bør stå i front for å få andre deler av befolk­ningen til å vaksinere seg, sier hun. Haaland har de siste årene vært en av de første som vaksinerer seg på posten for å gå foran med et godt eksempel. Det akter hun å gjøre i forhold til vaksinasjon mot svineinfluensa også.

– Å vaksinere seg er selvfølgelig frivillig, men vi har snakket mye om det her på posten og jeg har inntrykk av at de fleste synes det er både viktig og riktig å gjøre. Alle på posten får spørsmål om de vil vaksi nere seg, og vi respekterer et nei for et nei. Men jeg mener det må være et vel­begrunnet og gjennomtenkt nei. Sekretær Nina Karlsson er en av de få på posten som ikke vaksinerer seg, selv om hun har pasientkontakt.– Jeg har aldri hatt influensa. Dessuten føler jeg meg for ung til å ta vaksinen. Jeg har også hørt om flere som har blitt syk av selve vaksinen, sier hun.

En annen årsak til at Medisin 5 vest er så flinke til å vaksinere seg, kan være god tilgang på personer som kan sette vaksi­nen. – Vi setter vaksinen på hverandre, dag eller natt. Dette fungerer veldig fint, sier Haaland tror bedret tilgang på vaksinen kan få opp prosentandelen på helseper­sonell som vaksinerer seg.Om Haaland har merket noen effekt på vaksinasjonen, synes hun det er vanske­lig å svare på. – Vi har ikke hatt noe høyt

sykefravær i forhold til influensa de siste årene, men ellers er vel sykefraværet vårt som normalt.

Hege Cecilie Sørby jobber som sykepleier på posten. Hvert år stålsetter hun seg til vaksinasjonen.– Jeg får hjertebank og svet­teperler i pannen. Jeg hater det, men jeg synes det er så­

pass viktig at jeg gjør det likevel, sier Sørby som ikke er i tvil om at hun skal vaksinere seg mot svineinfluensa i høst. – Studier viser at dersom helsepersonell vaksinerer seg beskytter det også pasi­entene, påpeker Marianne Sævik.– Helsepersonell har dessuten svært få frynsegoder. Influensavaksinen er defini­tivt et frynsegode, sier Haaland.

– Jeg håper vi klarer å snu trenden slik at så mange som halvparten av de sykehusansatte vaksinerer seg mot svineinfluensa, sier over-lege ved Senter for smittevern, Per Espen Ak-selsen (bildet).

Det er viktigst at helsepersonell med pasient­kontakt vaksinerer seg, fordi det reduserer risikoen for at de smitter pasientene. Likevel bør alle sykehusansatte vaksineres for at vi skal kunne opprettholde driften av sykehuset i perioder hvor mange i samfunnet er syke samtidig. I tillegg er det viktig å understreke at man også beskytter familie og omgangskrets ved å vaksinere seg.

Les også nettsaken: Vaksinere eller ikke vaksi­nere? på www.helse­bergen.no

Håper halvparten vaksinerer seg

• Det europeiske legemiddelverket (EMEA) har nå anbefalt at vaksinen Pandemrix godkjennes, og i løpet av et par uker vil den trolig også bli godkjent av Statens legemiddelverk. Dermed kan en starte vaksinasjon.

• Alle nordmenn vil få tilbud om vaksinen mot influensa A (H1N1) i løpet av høsten og vinteren, men de første dosene går til risikogruppene og visse grupper helsepersonell.

• Godkjenningen er basert på at det gis to doser, hver på 0,5 ml med minst tre ukes mellomrom.

Kilde: Legemiddelverket

Vaksine mot svineinfluensaFakta

16

Hanna Dillekås (26), turnuslege, medisinsk avdeling

Oddvar Enge (60), vekter, Hospitaldrift sikkerhet

1) Ja, jeg skal vaksinere meg mot svineinfluensa.

2) For å forhindre at jeg blir syk. På den måten kan jeg ta meg av andre som blir syke.

1) Nei.

2) Føler at allmenntilstanden er god som den er. Har ikke luften gått litt ut av pandemien?

Ravnebjerget barnehage har talt:

Nei til

basseluskar

Ungane på avdelinga

Bukkane Bruse veit godt

kva som skal til for å halde

basseluskane unna. – Vi

vasker hender kvar dag for å

ikkje bli sjuke, fortel Málene

Watne (5).

17

Jan Isdahl Kezdi (41), daglig leder dame- og herrefrisør i Sentralblokken.

Tonje Espeland Bagår (27), bioingeniør ved Blodbanken

1) Nei.

2) Har ingenting jeg føler jeg må vaksinere meg mot. Jeg frykter med andre ord ikke svineinfluensa.

1) Jeg har akkurat tatt masse vaksiner fordi jeg skal reise til Tanzania, men har ikke tatt vaksine mot sesonginfluensa.

2) Jeg tror kroppen har godt av å gå igjennom litt sykdom. Det er viktig at man får bygget opp immunsystemet som man har.

Summande barnerøyster, latter og song flyt ut igjennom døropninga til garde­roben på Bukkane Bruse. Såpe og varmt vatn er ein del av det faste ritualet som ungane følgjer kvar dag før dei et frukost, lunsj og frukt, eller etter dei har vore på toalettbesøk. – Viss ikkje kan vi få influensa, poengterer Benjamin Åsheim (5).

Auka fokus på handhygieneMed ei fartstid på 24 år som assistent i Ravnebjerget barnehage kan Harald Nilsen (50) fortelje at fokuset på hygiene dei seinaste åra har skifta:– På åttitalet konsentrerte vi oss mest om tannpuss, men etter at barna tok til å gjere rein vasken med tannbørsten vart det slutt på det, ler Nilsen. Med auka fokus på handhygiene i barnehagen håper han at grunnlaget som blir lagt der, også blir nytta av barna når dei kjem heim.

Nye tiltak Styrar Ragnhild Steimler Åsheim er ei av pådrivarane bak fleire nye hygienetiltak som er innført denne hausten:– Vi har bytta ut vanlege handkle med papirhandkle, innført nye vaskerutinar av leiketøy, og organiserer fruktmåltida på ei anna måte, fortel ho. Og effekten er alle­reie merkbar:– Ungane er mindre sjuke nå enn det dei har vore tidlegare. Vi merker det særleg godt blant litleputtane, avdelinga for dei minste, seier Steimler Åsheim.

Bæ bæ lille lamTilbake i garderoben til Bukkane Bruse har ungane stilt seg opp i to rekker ved kvar sin vask. Medan ”Bæ bæ lille lam”

Tips til handhygiene frå barna i Bukkane Bruse:• Vask alltid hender etter toalettbesøk.

Husk tomlane!• Vask alltid hender før du eter mat eller

frukt.• Bruk olbogen, og ikkje handflaten, når

du nys eller hostar.• Syng ”Bæ bæ lille lam” medan du vas­

kar hender.

Til mammaer og pappaer som jobbarpå sjukehuset:

ljomar mellom veggane venter alle tål­modig på tur.– Dei syng slik at alle veit kor lenge dei skal vaske hendene sine. Ein song og så er det nestemann sin tur, forklarer Åsheim.Seks heile songar seinare, og med hender reine som gull, er det ikkje tvil:– Nå er alle basseluskane borte, seier Marthe Virkesdal (3).

TEMAInfluensa

Ingen basseluskar: Málene Watne (f.v), Marthe Virkesdal og Eline Høyvik Brattebø viser fram reine hender.

Hygienefokus: Styrar Ragnhild Steimler Åsheim veit det nyttar å sette fokus på handhygiene.

Tekst og foto:

Anette Hellstrøm

18

Ut i virkeligheten for å redde liv

19

Etter 22 år i skatteetaten bestemte Bente Stiegler (41) seg

for å bytte beite. – Før ga jeg folk hjerteinfarkt, og nå skal

jeg redde dem, ler ambulanselærlingen.

– Vi har hjertestans! 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. Siv Aamodt (40) utfører hjertekompresjoner mens hun teller høyt. Øynene flakker hek­tisk mellom pasienten og data skjermen på veggen. En avansert datastyrt trenings­dukke, som både kan puste og snakke, fun­gerer som pasient. Ved riktig behandling blir dukken bedre, mens den ved feil behandling blir dårligere eller dør.

– 28, 29, 30, oksygen, signaliserer Aamodt til makkeren Thomas Østvik (23). Han sitter dypt konsentrert ved pasientens hode, og analyserer de medisinske data­ene fortløpende.

Med fokus på økt kompetanse lar øvings­ambulansen til Norsk Luftambulanse lærlingene trene i et realistisk miljø, før de skal ut og møte virkelige pasienter.

– Fra skolen har lærlingene med seg et godt teoretisk grunnlag, men Haukeland legger til rette for at lærlingene skal for­beredes på møtet med verden i trygge omgivelser, forteller ambulanseinspektør ved sentrum ambulansestasjon Ørjan Jensen.

Spenning i hverdagenSå hvorfor bli ambulansearbeider? Til tross for stor variasjon i bakgrunn, er faring og alder springer lærlingenes motiva sjon for å jobbe som ambulansearbeider ut i et felles ønske om mer spenning i hver­

dagen. Samtidig får de muligheten til å hjelpe andre mennesker.

– Dette er virkelig noe vi brenner for, påpeker Bente Stiegler, mens tidligere bussjåfør Bastiaan Moors (33) nikker bekreftende.

– Vi får lov til å hjelpe de som trenger det mest der og da, samtidig som vi treffer

mennesker i ulike livs­situasjoner. Bare der ligger det masse inter­essante utfordringer, sier ekshjelpepleier Aamodt.

– Det kommer med andre ord til å bli skikkelig action, utdyper Moors.

Forberedelse i trygge omgivelserFysisk og psykisk styrke, yrkesutdannelse, og toårig praksis må være på plass før man kan kalle seg ambulansearbeider. Læretiden er todelt og består av både teo­retisk og praktisk opplæring. Det første

Ut i virkeligheten for å redde liv

• Haukeland er landets nest største lærebedrift innen ambulansefaget.

• Jobbmulighetene for ambulanselærlingene etter praksisperioden er gode over hele landet

• Som universitetssykehus er utdannelse ett av Haukelands fire viktigste fokusområder.

• I 2008 tok sykehuset i mot mellom 1400 og 1500 studenter, elever og lærlinger.

• Foretaket har et stort spenn i utdanningsfunksjonen sin, og har alt fra lærlinger innenfor elektronikk og finmekanikk, til bioingeniørstudenter i praksis til personer innen medisin og helsefag som tar doktorgrad.

Lærlinger ved HaukelandFakta

året tar sikte på å gi lærlingene gode grunnkunnskaper i praktisk ambulanse­arbeid, mens det andre året gjelder å utøve yrket i praksis.

– Det er nå vi skal ut og lære håndverket, konkluderer makkerne Bastiaan Moors og Karen Marie Vik før de gjør seg klare til å ta fatt på dagens neste utfordring – lunsj.

Jobb

”Vi får lov til å hjelpe de som trenger det mest.

På opplæring: f.v Gert Andersen (instruktør), Siv Aamodt, Karen Marie Vik, Thomas Østvik, Bastiaan Moors, Dan Ketil Aldal og Bente Stiegler.

Tekst og foto:

Anette Hellstrøm

20

Eit område på om lag 40 000 kvadratmeter, vel to gongar så mykje som Det Kongelege Slott, skal brannsikrast etter dagens forskrifter. Når jobben er gjort, kan sjukehuset skryte av å ha brannsikra både gamle hovudbygg og sengepostane i fjerde til og med sjuande etasje i Sentralblokken. Arbeidet går ut på å både supplere og bytte ut delar av det gamle sprinkelanlegget.

Ekstra pengarI starten på 2009 kom regjeringa med ein krisepakke på ein milliard kroner til oppgradering og vedlikehald av sjukehus. 188 millionar kroner gjekk til Helse Vest, som så vart fordelt mellom helseføretaka i regionen. 70 millionar blei tildelt Helse Bergen.– Nytt sprinkelanlegg har vore planlagt ei stund, men utan den ekstrabevillinga som kom frå Helse Vest på nyåret, hadde vi ikkje fått gjort unna så mykje areal på så kort tid, fortel overingeniør ved Teknisk avdeling Atle Åstveit.

Betre kvalitetBåde i gamle hovudbygg og i Sentralblokken er sprinkelanlegga like gamle som bygga. Utskifting av det gamle anlegget betyr betre kvalitet på

På Haukeland universitetssjukehus er ein i full gong med å brannsikre rundt 40.000 kvadratmeter. Overingeniør ved Teknisk avdeling Atle Åstveit fortel at det i all hovud-sak dreiar seg om pasientareal.

Kilometervis med rør og

mengder med sprinkelhovud

blir i tida fram mot jul

montert på Haukeland for å

gjere branntryggleiken enda

betre.

sikkerheita den dagen ein eventuell brann oppstår.– I tillegg til sprinkelanlegget, skiftar vi

ut mange av dørene slik heile fløyer kan fungere som ei branncelle. Dette betyr at vi får eit meir brukarvenleg bygg sidan det til dømes ikkje vert dørstokkar

inn til kvart einaste pasientrom, seier Åstveit som ønskjer å rose avdelingar og postar dei arbeider i. – Det er godt at dei tilsette ser nytten av auka branntryggleik. Vi føler oss velkommen når vi skal utføre

Tekst & foto: Hilde Sander Meling

Brannsikrarto slott

Brannvern

arbeidet sjølv om dette ofte inneber ei belastning medan arbeidet føregår, fortel overingeniøren.

Stor jobbFirmaet som har fått oppdraget med å brannsikre delar av bygningsmassen på Haukeland fortel at det er blant dei største jobbane dei har hatt og at det trengs stor aktivitet kvar dag for å bli ferdig i løpet av 2009.– Når jobben er gjort, vil både gamle hovudbygg og sengepostane i Sentralblokken vere godkjent etter dagens krav. Det er vi svært glade for, seier Atle Åstveit.

”Det er godt at dei tilsette ser nytten av auka branntryggleik.

21

Borte bra,

Ordtaket borte bra,

men heime best passar

bra for dei aller fleste

brystkreftpasientane som

vert operert på Haukeland.

Ei fersk undersøking viser

at dagkirurgiske pasientar

er svært nøgd med

tilbodet dei får.

– Dersom eg hadde muligheita til å velje fritt mellom dagkirurgisk inngrep med den oppfølginga ein får eller ein operasjon og innlegging på Haukeland, er eg ikkje i tvil. Eg ville blitt operert på dagen og sendt heim om kvelden, fortel Hardine Hammernes. 18. august fekk ho fjerna det eine brystet på grunn av forstadium til kreft.

DagkirurgiDiagnosen fekk ho i juni i år etter ein rutinemammografi. Først prøvde legen ved sjukehuset å bevare brystet,

heime

Tekst & foto: Hilde Sander Meling

18. august fekk Hardine Hammernes fjerna det eine brystet på grunn av forstadium til kreft. Ho er ikkje i tvil om at dagkirurgi er beste tilbodet om ein elles er frisk nok. – Det gjer meg mindre sjukeleggjort og eg kjem meg fortare heim til mine syslar, seier ho.

best

Dagkirurgi

22

Dagkirurgi

men då det viste seg å ikkje vera nok, måtte Hardine fjerna heile.

– Eg opplever meg mindre sjukeleggjort ved å få reise heim eller på pasienthotellet få timar etter operasjonen, fortel Hammernes.Og akkurat denne skildringa er det mange av dei brystkreftopererte som er samde i. – Vi har gjennomført ei undersøking for å sjå om pasientane er like nøgde med tilbodet i dag som i 2003 då vi starta med dagkirurgisk behandling, opplyser avdelingssjukepleier Kari Britt Hagen ved Avdeling for bryst­ og endokrinkirurgi. Undersøkinga den gong viste at pasientane var svært nøgde.

Nøgde pasientarResultata frå undersøkinga som vart gjennomført no i vinter og vår, viser ein høg gjennomsnittsscore på tilfredsheita hos pasientane.– Vi har fått svar frå 49 kvinner som er operert i tidsrommet 1. februar til 31. mai. Høgast score er fem poeng, og gjennomsnittsscoren er på 4,88. Det er vi veldig nøgd med, seier Hagen.Spørsmåla som er stilt til dei brystkreft­ramma, handlar om tryggleik, ivaretaking, informasjon, smerte­behandling, kontrollar og oppfølging.– Vi er mest glad over at vi har klart å bygge opp tilbod som pasientane stort sett er nøgde med, seier Hagen.Fleire pasientar skriv i kommentarfeltet

”Eg opplever meg mindre sjukeleggjort.

på undersøkinga at dei opplevde seg ivaretatt fordi sjukepleiar og lege har tid til å svare på spørsmål.

Godt tilbod– Denne undersøkinga er med på å stadfeste at dagkirurgi er like godt eller eit betre tilbod enn det vi hadde før, legg overlege og avdelingssjef Turid Aas til.

Ho presiserer at dag­kirurgisk behandling er effektivt og medfører kortare ventetid for pasientane til operasjon. – Men vi skal ikkje legge skjul på at dagkirurgi hos denne

pasientgruppa er arbeidskrevjande og at det er viktig med god planlegging og utveljing av pasientar, seier Aas.

– Vi må være fleksible når vi har dette tilbodet. Mellom 10 og 20 prosent trenger innlegging ei natt etter operasjon. Oftast på grunn av praktiske eller sosiale forhold – Det er veldig viktig at det er satt av god tid til informasjon og oppfølging både før og etter operasjon, legg Hagen til.

EndringI september 2003 gjennomgjekk Av deling for bryst­ og endokrinkirurgi ei endring som medførte at pasientar med brystkreft fikk tilbod om å bli operert dag­kirurgisk.– Vi gjennomførte undersøking på tilbodet då vi etablerte det, og ville samanlikne tilfredsheita med det tilbodet vi har i dag, seier Hagen.I 2003 fikk 55 pasientar utlevert skjema. På spørsmål om kor nøgde dei var med informasjon, mottaking før operasjon, observasjon før utreise, smertebehandling og kontroll dagen etter operasjon låg svara med ein gjennomsnittscore på 4,77. 48 av 55 pasientar ville anbefale dagkirurgi. – I 2009 er det kome inn 49 skjema så langt og resultatet viser ein gjennom­snittscore på 4,88. 45 av 49 pasientar ville anbefale dagkirurgi til andre, fortel Hagen.

Avdelingssjukepleiar Kari Britt Hagen, kreftsjukepleiar Elna Apelthun og kreftsjukepleiar Birgit Raunsgard ved Avdeling for bryst- og endokrinkirurgi, har sett på tilfredsheita til brystkreftpasientane som får dagkirurgisk tilbod. Foto: Kari Nytun

Etter ein rutinemammografi i juni i år fekk Hardine Hammernes diagnosen forstadium til kreft. Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no

23

Etiske dilemmaer i psykiatrien

Etikk

Hvorfor har ikke Klinisk etikk-komité saker fra psykiatrien? Jeg vil oppfordre medarbeidere

til å la seg utfordre av de etiske dilemmaene, skriver klinikkdirektør Kristin J. Bovim.

Klinisk etikk­komité (KEK) har aldri hatt saker fra psykiatrien.Ser vi nærmere etter, er det vel knapt noe felt innen medisinen som reiser så mange etiske spørsmål som nettopp psykiatrien.Det er det eneste området der en del av pasientene faktisk ikke ønsker vår behandling, men blir tvunget til å ta imot den.

Dette alvorlige inngrep i individets autonomi er regulert gjennom psykisk helsevernloven. Som alle andre lover, er også psykisk helsevernloven slik at den må fortolkes og brukes med en optimal kombinasjon faglig skjønn og etisk refleksjon. Det gjelder spørsmål om innleggelser eller utskrivelser, om tvangsmedisinering, om bruk av tvangsmidler, med mer. Det gjelder pasienter som er alt fra ravende psykotisk til suicidale, det vil si fra de som er helt ute av stand til å skjønne sin egen sykdom, til de som føler at de skjønner så altfor godt og ikke synes det er noe poeng i holde ut dette livet.

Skal vi gripe inn? Og i så fall når? Mange etiske dilemma.Heldigvis er det slik at flertallet av de som trenger vår hjelp, søker den frivillig, og da må vi gjøre noe annet som kan være etisk veldig krevende, nemlig prioritere. Baard Christian Schem skrev i denne spalten for en stund siden at aktuell definisjon av prioritering er ”å forsømme på en gjennomtenkt og etisk forsvarlig måte”.

Det langvarige presset for å unngå korridorsenger i psykiatrisk klinikk, har reist mange diskusjoner om slike ”forsømmelser” i klinikken. For hva er egentlig verst: å sende hjem en pasient som man er usikker på om klarer seg selv? Eller å beholde pasienten i en korridorseng og risikere en bot på én million kroner?Selv for de av oss som har en viss sympati med prioritering som nødvendig tiltak i helsevesenet, har dette vært veldig krevende å forholde seg til.

Jeg vil utfordre kolleger og medarbeidere innen psykiatri til å la dere utfordre av de

etiske dilemmaene som møter oss. Ikke skyv de fra deg, som noe uløselig, for så å løpe videre til neste pasient. Ved å engasjere KEK oppnår du minst tre ting :• du får spørsmålet grundig belyst fra

andre vinkler enn de du er vant til.• saken blir vurdert av folk med helt

andre spesialiteter, som kan se på problemstillingene med et friskt blikk.

• du får skjerpet din egen etiske bevissthet.

Det ligger i disse sakenes natur at ingen, ei heller KEK, kan si krystallklart hva som er rett og galt, eller gi fasiten på spørsmålet. I siste instans er det du selv som må ta beslutningen, men av og til kan det være lurt å skynde seg litt langsommere enn ellers og unne seg og pasienten tid til litt etisk refleksjon.

Les mer om KEK på innsiden.helse-bergen.no/komiteer/klinisketikkomite

” For hva er egentlig verst: å sende hjem en pasient som man er usikker på om klarer seg selv? Eller å beholde pasienten i en korridorseng og risikere en bot på én million kroner?

24

(Nattparkering er mulig)

Max kr 80,- dagen- kun kr 20,- pr time

* SiB-kafeen er åpen for alle

på Haukeland! Tilbehør til

måltidet er uteplasser og

panoramautsikt over Bergen.

Velkommen innom

– 4. etg i BBB-bygget.

* SiB-kafeen er åpen for alle

på Haukeland! Tilbehør til

måltidet er uteplasser og

panoramautsikt over Bergen.

Velkommen innom

– 4. etg i BBB-bygget.

Møllendalsveien 8, 5009 BergenTelefon 55 20 64 60www.drevelin.no – drevelin@drevelin.no

TRAVLE HVERDAGEROG VONDE FØTTER?- Vi har kompetanse og lang erfaringmed tilpassing og veiledning!

Vår erfaring - din livsglede!

20% rabatt10% rabatt

25

Hvordan er det å bli forskningssjef i psykiatrien?– For meg er dette en drømmejobb. Jeg liker både å drive med forskning, og å delta aktivt i organiseringen av den kliniske sykehusvirksomheten. Nå får jeg anledning til å kombinere begge oppgavene.

Hvorfor ble det deg, tror du?– Jeg har vært overlege i psykiatri i noen år, og ledet flere av de store sykehusavdelingene som Psykiatrisk akuttmottak og Avdeling for stemningslidelser. Gjennom tiden jeg har jobbet i klinikken har jeg hatt fokus på samarbeid, og å få til faglige forbedringer. Jeg er en aktiv og engasjert type som tok doktorgrad i psykiatri i 2006, og har siden vært bredt engasjert i basal, klinisk og epidemiologisk forskning. Jeg håper jeg fikk jobben fordi ledelsen tror jeg kan være med på

AKTUELL

Navn: Ketil Joachim Ødegaard

Alder: 41

Sivil status: Gift, 3 barn

Aktuell: Ny sjef for forskning i Psykiatrisk divisjon

å styrke, og videreutvikle forskningen i Psykiatrisk divisjon.

Hvordan står det til med forskningen i psykiatrien?– Det er en stor glede å arbeide innen psykiatrisk forskning nå. I løpet av få år har vi blitt en av de store aktørene innen forskning i Helse Vest. Særlig gledelig er det at vi etter hvert har fått en god forskningsavdeling i Psykiatrisk divisjon, der både psykiatere, psykologer og forskningssykepleiere har faste stillinger.

Dermed ligger forholdene til rette for en langsiktig og positiv utvikling.

Hvilken type forskning bør styrkes – basal eller klinisk? Og innenfor hvilke områder?

– Moderne forskning handler i stor grad om å kombinere data og ressurser fra klinisk pasientbehandling og basal forskning. På denne måten kan vi vinne ny innsikt om sykdomsmekanismer på cellulært og genetisk nivå, og utvikle nye eller bedre behandlingsmetoder. Det er også viktig at den ordinære driften har et forskningsfokus, slik at vi kan overvåke

og styre den kliniske virksomheten på en god måte. Det er i tillegg et mål å styrke forskningsinnsatsen innen barne­ og ungdomspsykiatrien.

Hva ønsker du å få til som forskningssjef?– Målet må være å bidra til at forskning blir en naturlig og integrert del av driften i hele Psykiatrisk divisjon. Dette gir et faglig fokus på utvikling og kvalitet som over tid kommer hele virksomheten til gode, ikke minst kvaliteten i pasientbehandlingen. Samtidig må vi videreutvikle det eksisterende miljøet, slik at vi kan fortsette å samarbeide med ledende forskergrupper både lokalt i Bergen, nasjonalt og internasjonalt.

Hva er de største utfordringene slik du ser det?– Hverdagen er ofte travel og ressursene dekker ikke mer enn det nødvendigste. Da kan det være vanskelig å frigjøre litt ekstra tid eller kapasitet til forskningsoppgaver. Derfor er det viktig at forskningen organiseres på en måte som oppleves nyttig og givende for dem som jobber med pasientene i den daglige virksomheten.

Fikk drømmejobben

Tekst: Anette Hellstrøm

Foto: Ole-Christian Amundsen

”Det er også viktig at den ordinære driften har et forskningsfokus.

26Ulriksdal 1, 5009 Bergen | Tlf 55 59 68 40 | Faks 55 59 68 41 | post@cruisespesialisten.com www.cruisespesialisten.com

ACCREDITED AGENT

REIS

EGARANTIFON

DE

T

RGFrgf no- -.

Besøk oss i nye lokaler mellom Haukeland og HaraldsplassCRUISESPESIALISTEN

HØSTCRUISE I MIDDELHAVET & KARIBIEN

Norwegian Gem, 7 netter Middelhavet Avg. hver søndag fra 04. okt til 22. novBarcelona - til sjøs - Valletta, Malta - Napoli - Roma - Livorno - Cannes - Barcelona Balkonglugar fra kr. 6.740,-Mini suite med balkong fra kr. 8.360,-

Norwegian Pearl, 7 netter Østlige Karibien Avg. hver lørdag fra 24. okt til 19. des Miami - til sjøs - Samana, Dominikanske Republik - St Thom-as - Tortola - til sjøs - Great Stirrup Cay, Bahamas - MiamiBalkonglugar fra kr. 6.740,-Mini suite med balkong fra kr. 7.640,-

Norwegian Jewel, 7 netter Vestlige Karibien Avg. hver søndag fra 22. nov til 20. des Miami - til sjøs - Roatán, Honduras - Belize City, Belize - Costa Maya, Mexico - til sjøs - Great Stirrup Cay, Bahamas - MiamiBalkonglugar fra kr. 6.020,-Mini suite med balkong fra kr. 7.190,-

Fra-pris pr person for 7 netters cruise i delt dobbeltlugar inkl de � este måltider og underholdning ombord, rom service samt havneavgifter. Obs! Prisene varierer på de ulike seilingsdatoene. Vi har også rimelige priser på innvendig og utvendig lugar! Vi kan være behjelpelig med � y-reise og hotell. Norwegian Cruise Line sin hovedkatalog for 2010 er kom-met til vårt kontor!

SPESIALPRISER PÅ BALKONG & MINI SUITE!

GRUPPEREISER VINTER 2009 & VÅREN 2010 Velg mellom følgende følgende spennende og prisgunstige cruise vinter og vår 2009/10 :

Julecruise Vestlige Middelhav 21 - 30 desember, 10 dager. Fra kr. 12.900,-MSC Fantasia fra MSC Cruises.

Nyttårscruise Vestlige Middelhav 28. des 09 - 9. jan 2010, 13 dager. Fra kr. 14.900,-MSC Splenida fra MSC Cruises.

Vestlige Middelhav inkl. Casablanca og Madeira 28. jan - 9. feb, 13 dager. Fra kr. 13.900,-MSC Fantasia fra MSC Cruises.

Middelhavet med Israel og Egypt 4 - 16. mars, 13 dager. Fra kr. 14.900,- MSC Splendida fra MSC Cruises.

Nord- Europa og Middelhavet fra Amst. til Venezia 9 - 20. mars, 12 dager. Fra kr. 13.900,-MSC Magne� ca fra MSC Cruises.

Svartehavet og Middelhavet 26. mars - 7. april og 6 - 18. april, 13 dager. Fra kr. 14.900,-MSC Melody fra MSC Cruises.

Vi har lang erfaring på gruppeturer med felles reiseleder. Alle våre grup-peturer inkluderer cruise med helpensjon, � y fra Bergen, transporter, evt. hotellovernattinger og erfaren norsk reiseleder. La oss ta hånd om alt det praktiske, og la den gode feriefølelsen slippe til!

ÅPNINGSTIDER:MAN-FRE: 09.00-16.00TORSDAG: 09.00-18.00LØRDAG: 10.00-14.00

27

Kunst

Talldoktoren

Sort granittstol

www.bardbreivik.no

I enden av passasjen fra Sentralblokkens hovedinngang, står Bård Breiviks stol. Den er bare en del av en stor og omfattende utsmykning.

8950985+3458704592+095825\9

Topp 5 Mest lest på Innsiden

Lønnsoppgjør 2009 til septemberlønn ­ 4837

Samlepunktet ­ alt på én side: Ny nettside for tilgan­ger og passord ­ 4548

Nettmøte på bt.no i dag kl. 12 ­ Hvorfor bør du vak­sinere deg mot svineinflu­ensa? ­ 3464

Ta en sniktitt på vårt nye Akuttmottak ­ 3531

Influensa A(H1N1): Spørs­mål og svar om vaksinasjon mot influensa A ­ 3233

Skritteller ikke?

Sebastian Wilhelmsen Pleiemedhjelper Kreftavd. post 2 syd

Rune Haagensen Rådgiver Seksjon for læring og kompetanseI tillegg er han HSI-leder

Thomas Glinje Vekter Hospitaldrift sikkerhet

Visste du at?Når den nye elektroniske pasientjournalen DIPS vert tatt i bruk ved Haukeland universitetssjukehus, Haraldsplass Diakonale Sjukehus og Hospitalet Betanien 26. april neste år, skal om lag 7 000 personar ha fått opplæring.

KORT & G

ODT

Ikke bare har Bård Breivik satt sitt preg på bybildet i Bergen sentrum ­ med sine mye omtalte søyler på Torgallmenningen. I Sentralblokkens 0. etasje står han bak hele den kunstneriske utsmykningen. Både ute og inne.

Stolen (120 cm høy, setet 64 x 49 cm) utgjør sammen med obelisker, granittblokker og to ”Asyriske hunder” en helhet i den kunsteriske utsmykningen. Alle verkene er hugget ut i sort granitt. Utsmykningen ble utført i sammenheng med oppgradering av Sentralblokkens foajé på slutten av 80­tallet.

Bård Breivik, født 23. november 1948, er en av Norges mest anerkjente billedhuggere og skulptører. Han har utdannelse fra Bergen Kunsthåndverkskole, keramikklinjen, Vestlandets Kunstakademi og St. Martin’s School of Art, London. Breivik har deltatt på en rekke separat­ og gruppeutstillinger i både inn­ og utland.

Vi setter yrkesgrupper opp mot hverandre. Alle sier de ”springer” så fælt. Men hvem ”springer” mest i løpet av en arbeidsdag?

Denne gang er det rådgiver versus pleiemedhjelper versus vekter. En enkel match, trodde pleiemedhjelperen...

5514 skritt156 skritt 11 614 skritt

5514

156 11 614

Vi gratulerer Thomas. Han ”springer” over dobbelt så mye som én pleiemedhjelper og én HSI­leder til sammen hver eneste dag. Premie kommer i posten.

"Sykepleie er en kunst, en av de fineste, og den må læres. Å være frisk, men likevel forstå hva det vil si å være syk - er selve kunsten."Florence Nightingale Pioneren innen moderne sykepleie

1

2

3

4

5

Kommunikasjonsavdelingen sin bildebase på Flickr har, siden oppstart september 2009, hatt 18 897 visninger. www.flickr.com/photos/haukeland

Haukeland er nå på Facebook. Bli tilhenger av din egen arbeidsplass. www.facebook.com

(antall visninger i september)

28

Foto

: Ale

ksan

der

Dyb

wik

B

Returadresse:Helse BergenHaukeland universitetssjukehusKommunikasjonsavdelingen5021 Bergen

Splitte mine bramseil!Kaptein Jægertann inviterte 30. september til den årlige sjørøverseilasen for barn fra Barneklinikken på Haukeland. Sjørøverskuta Statsraad Lehmkuhl var i anledningen lastet til randen med skatter og snop. Ombord med de mest beryktede sjørøverne fra Bergensbukten, kunne barna gå på skattejakt, se på fekting og prøve ekte sjørøversminke. En og annen uheldig sjørøver måtte også gå planken. Tidligere på dagen la skipets tøffeste sjøulker turen innom Barneklinikken, for å rekruttere nye pirater blant barna som ikke hadde mulighet til å være med på kveldstoktet.