HØSTEN 2017 - nord.no · En guide for Homo Connectus. Michal Solheim, OPUS Hadsel ONSDAG 23/8 12.15 – 14.00 Akademisk dannelse – hva, hvorfor og hvordan? Professor Erik Christensen

Dannelsessemesteret 2017

Dannelsessemesteret MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP

HØSTEN 2017

2

3

Dannelsessemesteret MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP

HØSTEN 2017

4


5


INNHOLDHva er dannelsessemesteret? ....................................................................6Temauker og læringsmål ............................................................................7 Uke 33: Bekreftelse av studieplass .........................................................8 Uke 34: Introduksjonsuke ......................................................................8 Uke 35: Etikk .........................................................................................9 Uke 36: Individ, samfunn og politikk ..................................................... 10 Uke 37: Individ, samfunn og politikk ...................................................... 11 Uke 38: Samfunnsvitenskapens historie og tenkemåter ........................ 12 Uke 39: Modeller av menneske og samfunn ......................................... 13 Uke 40: Leseuke...................................................................................14 Uke 41: Hva er kunnskap og vitenskap? ................................................ 15 Uke 42: Hva er kunnskap og vitenskap? ................................................ 16 Uke 43: Hvordan få kunnskap om samfunnet? ...................................... 17 Uke 44: Hvordan forklare samfunnsfenomener? ................................... 18 Uke 45: Verdier og velferdsstat ............................................................. 19 Uke 46: Repetisjon og eksamensforberedelser .....................................20Eksamen og obligatorisk undervisning ....................................................... 21 Obligatorisk undervisning 1: Introduksjonsuke ...................................... 22 Obligatorisk undervisning 2: Fagseminar .............................................. 23 Obligatorisk undervisning 3: Tekstseminar ............................................24 Tredelt eksamen .................................................................................. 25Emnebeskrivelse for EX150S/ EX150LS Dannelsessemesteret ....................26 Målet for semesteret er todelt: .............................................................26 Læringsutbytte ................................................................................... 27 Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder ........................................28Pensum ...................................................................................................29Praktisk informasjon – Registrering ...........................................................30Lurer du på noe angående Dannelsessemesteret? ..................................... 31Akademisk ordliste .................................................................................... 32

6


HVA ER DANNELSESSEMESTERET?

Dannelsessemesteret – menneske, samfunn og vitenskap (EX150S)1 er det offisielle navnet

på et undervisningsemne ved Fakultet for samfunnsvitenskap på Nord universitet. Det

varer i ett semester og inngår i alle bachelorstudier ved fakultetet. Emnet erstatter Examen

Philosophicum og Examen Facultatum, som er obligatoriske emner i bachelorgrader ved alle

norske universiteter. Dannelsessemesteret teller 30 studiepoeng, og kan gi fritak for Examen

Philosophicum og samfunnsvitenskapelig Examen Facultatum ved de andre universitetene.

Undervisningen gir innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i

den forskning og undervisning som til enhver tid foregår ved fakultetet. Målet med emnet er

å gjøre deg bedre i stand til å studere og engasjere deg som student. Dannelsessemesteret skal

gi deg kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter som du skal ha med deg i videre studier – og

som ferdig utdannet. I undervisningen legger vi særlig vekt på refleksjon og kommunikasjon.

Vi vil hjelpe deg med å øve opp din evne til å formidle både skriftlig og muntlig.

Det er undervisning alle ukedagene på Dannelsessemesteret. Mandag, onsdag og fredag er

det forelesninger og kollokvier2 (gruppearbeid) til faste tidspunkt. Tirsdag og torsdag er det

obligatoriske seminar. Fagseminarene er på tirsdager. Du kan lese mer om fagseminarene på

side 23. Tekstseminarene er på torsdager. Du kan lese mer om tekstseminarene på side 24. Mer

detaljert informasjon om tid og sted for disse to seminartypene finner du på Fronter.

1 Dette heftet oppdateres hvert år av emneansvarlig og er en introduksjon til dannelsessemesteret. Heftet ble utgitt første gang høsten

2014. Da ble det laget av Hege Lamark.

2 Flertall av «kollokvium», et av flere fremmedord du vil bli kjent med i løpet av studiet ditt. Du finner en ordforklaring i ordlisten lenger

bak i dette heftet.

7


TEMAUKER OG LÆRINGSMÅL

Dannelsessemesteret høsten 2017 består av tolv undervisningsuker. I disse ukene undervises

det over åtte tema. Til hvert av temaene har vi formulert 3-4 læringsmål. Disse læringsmålene

er styrende for hva som blir lagt vekt på i undervisningen og til eksamen. Å tenke tema kan

være til hjelp for deg når du leser pensum.

Innhold og pensum til hver enkelt undervisningsuke finner du i dette heftet fra neste side, og

i den detaljerte ukeplanen på Fronter. Uke 40 er leseuke. Da er det ingen undervisning. Uke 46

består av oppsummeringsforelesninger og eksamensforberedelse.

Det er alltid en fordel å ha lest gjennom de oppgitte pensumsidene før du kommer på

forelesning. Da blir det lettere å følge med på hva som blir sagt under forelesningen, og du kan

lettere lage deg gode og oversiktlige notater når du leser pensum på nytt etter forelesning.

8


Uke 33: Bekreftelse av studieplassFREDAG 18/8 10.15 – 12.00 Orientering om dannelsessemesteret i Knut Hamsun

NB! Obligatorisk oppmøte. De som ikke møter opp, mister sin studieplass.

Uke 34: IntroduksjonsukeUndervisningen denne uken er obligatorisk (obligatorisk undervisning 1, se side 22-24)

MANDAG 21/810.15 – 12.00 Byen vårres

Professor Steinar Aas og førsteamanuensis Wilhelm Karlsen

12.15 – Byquiz (buss fra hovedinngangen på campus til sentrum)

TIRSDAG 22/810.15 – 12.00 Studieteknikk: Hvordan gjennomføre dannelsessemesteret?

Studentvert Øystein Strømsnes og professor/dekan Hanne Thommesen

12.15 – 14.00 Ett liv – to verdener. En guide for Homo Connectus.

Michal Solheim, OPUS Hadsel

ONSDAG 23/8 12.15 – 14.00 Akademisk dannelse – hva, hvorfor og hvordan?

Professor Erik Christensen

TORSDAG 24/8 12.15 – 14.00 Hvorfor ta universitetsutdannelse?

Professor Gry Brandser

FREDAG 25/812.15 – 14.00 Grunnleggende begrepslære

Professor Terje Halvorsen

Amazing race

Denne uken vil det også gjennomføres «Amazing race» for alle studentene på dannelses-

semesteret. Studentene deles i grupper, og hver gruppe vil delta på en økt i biblioteket. Øktene

gjennomføres i løpet av onsdag, torsdag og fredag. Hver enkelt student skal delta på ett av

klokkeslettene under (med forbehold om endring):

• Onsdag 10.00 – 11.30 Bachelor i sosialt arbeid (studenter med etternavn fra A til og med R)

• Torsdag 10.00 – 11.30 Bachelor i barnevern

• Torsdag 14.15 – 15.45 Bachelor i HRM

• Fredag 10.00 – 11.30 Bachelor i Historie, Lektor i samfunnsfag og Bachelor i journalistikk

• Fredag 14.15 – 15.45 Bachelor i internasjonale relasjoner og Bachelor i sosialt arbeid (studenter med etternavn fra S til og med Å)

9


Uke 35: Etikk

LÆRINGSMÅL:

• Kunne forklare hva som kjennetegner ulike etiske teorier

• Forstå hva det innebærer å ta stilling til konkrete etiske utfordringer med utgangspunkt i etiske teorier

• Forstå etiske utfordringer innen eget fagfelt eller profesjon

FORELESNINGER OG KOLLOKVIER (KNUT HAMSUN):

Tid Mandag 28/8 Onsdag 30/8 Fredag 1/9

08.15 - 10.00 - Journalistikk (A126) (FLB)- Disiplinfag og HRM (Stein Rokkan) (TH)- Sosialfag møter mandag 4/9

10.15 - 12.00

12.15 - 14.00Hva er etikk? Utilitarisme og pliktetikk (EC)

Dydsetikk, relativisme og fornuft og følelser (EC)

14.15 - 16.00Gruppearbeid og oppsummering i plenum

Gruppearbeid og oppsummering i plenum

FLB: Fritz Leo Breivik, TH: Terje Halvorsen, EC: Erik Christensen

OBLIGATORISK UNDERVISNING:

TIRSDAG 5/9: Fagseminar – Oppgaveseminar (se plan på Fronter) Per-Bjarne Ravnå

TORSDAG 7/9: Tekstseminar (se plan på Fronter)

PENSUM:

Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007). Filosofihistorie – Innføring i europeisk filosofihistorie

med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 3B,

4D, 8, 11B, 13A, 13B, 14C (samt tekstutdrag sidene 92-94, 191-196 og 234-238).

Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007): Hva er en god handling? I: Det sanne, det gode og

det skjønne – en innføring i filosofi. Kapittel 6. 1-3, s. 129-155. Oslo: Universitetsforlaget.

10


Uke 36: Individ, samfunn og politikk

LÆRINGSMÅL:

• Kunne redegjøre for ulike syn på hva et godt og rettferdig samfunn er

• Kunne redegjøre for ulike syn på forholdet mellom individ og fellesskap

• Kjenne til ulike innvendinger mot demokratiet



08.15 - 10.00Etikkundervisning for sosialfag (AS)

Kontraktteori og demokrati: Locke, Rousseau og Kant (EC)

10.15 - 12.00Realpolitikk, naturrett og kontraktteori: Machiavelli og Hobbes (EC)

12.15 - 14.00Staten og det gode liv: Platon og Aristoteles (EC)



AS: Asgeir Solstad, EC: Erik Christensen


TIRSDAG 6/9: Fagseminar – Oppgaveseminar (se plan på Fronter)


PENSUM:

Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie – Innføring i europeisk filosofihistorie

med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 3B,

kapittel 4D (samt tekstutdrag side 92-4), kapittel 8 og kapittel 11B (samt tekstutdrag side 191-96

og 234-38), Kapittel 13A, 13B og 14C.

Sandel, Michael (2010). The case for equality / John Rawls. I: Justice: What's the right thing to

do? London: Penguin. Kapittel 6, s. 140-166.

Wolff, Jonathan (2006). Who should rule? I: An Introduction to Political Philosophy. Oxford:

Oxford University Press. Kapittel 3, s. 62-77, s. 90-103.

11


Uke 37: Individ, samfunn og politikk

LÆRINGSMÅL:

• Kunne redegjøre for ulike syn på hva et godt og rettferdig samfunn er

• Kunne redegjøre for ulike syn på forholdet mellom individ og fellesskap

• Kjenne til hva likhet og rettferdig fordeling er

FORELESNINGER OG GRUPPEARBEID (KNUT HAMSUN):


08.15 - 10.00Hva er rettferdig fordeling? Rawls Oppsummering av uke 35-37 (EC)

10.15 - 12.00Hva er rettferdig fordeling? Rawls (EC)

12.15 - 14.00Adam Smith og økonomisk liberalisme (EC)



EC: Erik Christensen


TIRSDAG 12/9: Fagseminar – Oppgaveseminar (se plan på Fronter) Per-Bjarne Ravnå


PENSUM:


med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel

13C, 13F.

Balsvik, Eivind og Susanna Maria Solli (red.) (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapene.

Oslo: Universitetsforlaget. Bind 1, del I, kapittel 3, s. 42-59.

Sandel, Michael (2010). The case for equality / John Rawls. I: Justice: What's the right thing to

do? London: Penguin. Kapittel 6, s. 140-166.

Wolff, Jonathan (2006). Who should rule? I: An Introduction to Political Philosophy. Oxford:

Oxford University Press. Kapittel 3, s. 62-77, s. 90-103.

12


Uke 38: Samfunnsvitenskapens historie og tenkemåter

LÆRINGSMÅL:

• Ha kjennskap til fremveksten av samfunnsvitenskapene

• Kjenne til noen grunnleggere og hovedstrømninger

• Forstå brytninger mellom fag og disipliner innen samfunnsvitenskapen

• Ha kjennskap til noen fagdebatter i samtiden



08.15 - 10.00

Samfunnsfagene – faghistoriske linjer

Debatter i samtidenOppsummering (GB)

10.15 - 12.00 Om kommunikasjon (CF) Norsk samfunnsvitenskap (fagene, universitetet og vitenskapen) (GB)

12.15 - 14.00Fremveksten av samfunnsvitenskapene (Durkheim og Weber) (GB)



GB: Gry Brandser, CF: Carina Fjelldal


TIRSDAG 19/9: Fagseminar – kommunikasjon (se plan på Fronter)


PENSUM:


Oslo: Universitetsforlaget. Bind 1, del I, kapittel 4-10, del II, kapittel 3.



20A.

13


Uke 39: Modeller av menneske og samfunn

LÆRINGSMÅL:

• Kjenne til noen hovedtyper samfunnsvitenskapelige modeller av mennesket

• Ha oversikt over og forholde seg kritisk til rasjonalitetsantakelsers betydning i samfunnsvitenskapene

• Vite forskjellen mellom individuell og kollektiv rasjonalitet

• Kjenne teorier og perspektiver på hvordan sosial orden kan skapes og opprettholdes



08.15 - 10.00 Hvordan forstå eller forklare sosial orden? Fire grunnperspektiverSentrale debatter (GB)

10.15 - 12.00 Rasjonalitet og tankeløshet: Hannah Arendt (GB)

12.15 - 14.00 Mennesket i samfunnsvitenskapene Rasjonalitetsantakelser (GB)


14.15 - 16.00 Gruppearbeid og oppsummering i plenum

GB: Gry Brandser


TIRSDAG 26/9: Fagseminar – Kommunikasjon (se plan på Fronter)


PENSUM:


Oslo: Universitetsforlaget. Bind 1, del II, kapittel 1-8. Bind 2, del II, kapittel 5.

Schanz, Hans-Jørgen (2003). Hannah Arendt – en livsbekræftende filosofi. Slagmark (3): 15-38

(kompendium).



22C.

14


Uke 40: LeseukeI denne uken er det ingen undervisning. Uken benyttes til å lese og arbeide med pensum.

Arbeidet kan gjøres på campus eller et annet sted. For eksempel i varmere strøk.

15


Uke 41: Hva er kunnskap og vitenskap?

LÆRINGSMÅL:

• Ha kjennskap til ulike syn på hva kunnskap er og hva vi kan ha kunnskap om

• Kunne redegjøre for teorier om hva som er kilden til kunnskap

• Kunne forklare utfordringer med å begrunne noe som kunnskap

• Kjenne til sentrale teorier om hva som kjennetegner forskning og vitenskapelig basert kunnskap

FORELESNINGER OG GRUPPEARBEID:

Tid Mandag 9/10 i Knut Hamsun Onsdag 11/10 i Petter Dass Fredag 13/10 i Knut Hamsun

08.15 - 10.00 Aristoteles og læren om substanser: natur- og kunnskapssyn (EC)

Kan vi ha sikker kunnskap? Skeptisisme, rasjonalisme (Descartes) og empirisme (Locke og Hume) (EC)10.15 - 12.00 Gruppearbeid og oppsummering

i plenum

12.15 - 14.00 Hva er kunnskap? Platon og idélæren (EC)


EC: Erik Christensen, CF: Carina Fjelldal




PENSUM:


med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2A,

3A, 4A, 4B, 4C (samt tekstutdrag sidene 66-70 og 92), kapittel 5E, 9A (samt tekstutdrag sidene

207-211), kapittel 11A, 12A (samt tekstutdrag sidene 238-242 og 256-257).

16


Uke 42: Hva er kunnskap og vitenskap?LÆRINGSMÅL:

• Ha kjennskap til ulike syn på hva kunnskap er og hva vi kan ha kunnskap om

• Kunne redegjøre for teorier om hva som er kilden til kunnskap

• Kunne forklare utfordringer med å begrunne noe som kunnskap

• Kjenne til sentrale teorier om hva som kjennetegner forskning og vitenskapelig basert kunnskap



08.15 - 10.00 Kritisk rasjonalisme (Popper) og vitenskapelige paradigmer (Kuhn)Oppsummering av uke 41-42 (EC)

10.15 - 12.00 Referansekurs ved biblioteket (Henvisninger og litteraturliste)

Historisme og hermeneutikk Logisk positivisme (EC)

12.15 - 14.00 Kan vi ha sikker kunnskap? Empirisme (Hume) og transcendentalfilosofi (Kant) (EC)



EC: Erik Christensen




PENSUM:



12A, 12C, 14A (samt tekstutdrag sidene 318-319), kapittel 9B, 15, 20C, 21B, 21C, 21D (samt

tekstutdrag sidene 462-464).

17


Uke 43: Hvordan få kunnskap om samfunnet?

LÆRINGSMÅL:

• Ha kjennskap til metodologiske fremgangsmåter i samfunnsvitenskapene

• Vite forskjellen mellom kvantitativ og kvalitativ forskningsopplegg og metode

• Kjenne til forskningsetiske normer innad i vitenskapssamfunnet

• Kjenne til forskningsetiske normer overfor de som er gjenstand for forskning



08.15 - 10.00 Verdifrihet Vitenskapens etosForskingsetikk for samfunnsvitenskapene (GB)

10.15 - 12.00 Kvalitativ forskning: Praktiske erfaringer (GB)

12.15 - 14.00 Kvalitativ og kvantitativ forskning (GB)



GB: Gry Brandser




PENSUM:


Oslo: Universitetsforlaget. Bind 2, del III, kapittel 1-6, del V, kapittel 1-5.

18


Uke 44: Hvordan forklare samfunnsfenomener?

LÆRINGSMÅL:

• Kjenne til ulike former for vitenskapelige forklaringer og metodologi

• Kjenne til forholdet mellom forklaring og forståelse

• Vite om motsetningen mellom individualistiske og holistiske forklaringsposisjoner

• Kjenne til hva samfunnsforskeres evne til å forutsi sosial utvikling bygger på



08.15 - 10.00 Kan vi forutsi fremtiden? Forholdet mellom forklaring og forutsigelse (GB)10.15 - 12.00 Forklaring vs. forståelse

Individualisme eller holisme (GB)

12.15 - 14.00 Forklaringsmodeller i samfunnsvitenskapen (GB)



GB: Gry Brandser


TIRSDAG 31/10: Fagseminar – Faglig presentasjon (Knut Hamsun – se plan på Fronter)

Gry Brandser og Carina Fjelldal


PENSUM:


Oslo: Universitetsforlaget. Bind 2, del IV, kapittel 1-6.

19


Uke 45: Verdier og velferdsstat

LÆRINGSMÅL:

• Kjenne til verdifrihetstesen og den feministisk vitenskapskritikken

• Kunne identifisere kjennetegn ved normativ argumentasjon om samfunnsforhold

• Ha kjennskap til den nordiske velferdsmodellen

• Kunne reflektere over den norske velferdsstatens intensjon og utvikling



08.15 - 10.00 Den norske velferdsstaten – premisser og utfordringer (GB)

10.15 - 12.00

12.15 - 14.00 Samfunnsvitenskapens «objektivitet»Feministisk vitenskapskritikk og vitenskapsteori (GB)

Hva er rettferdig fordeling? Normativ argumentasjon om samfunnsforhold Den nordiske velferdsmodellen (GB)



GB: Gry Brandser




PENSUM:


Oslo: Universitetsforlaget. Bind I, del II, kapittel 8. Bind 2, del V, kapittel 1-7.



21H.

Kildal, Nanna (2013). Den norske velferdsstaten: fra sosiale til kontraktbaserte rettigheter.

Tidsskrift for velferdsforskning 16 (2): 87-95.

Kuhnle, Stein og Axel West Pedersen (2017). The Nordic welfare state model. I: Knutsen,

Oddbjørn P. (red.). The Nordic Models in Political Science. Challenged, but Still Viable?

Bergen: Fagbokforlaget.

Noack, Turid (2004). Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest?

I: Ellingsæter, Anne Lise og Arnlaug Leira (red.). Velferdsstaten og familien –

utfordringer og dilemmaer. Oslo: Gyldendal Akademiske (28 sider).

Stamsø, Mary Ann (red.) (2009). Velferdsstaten i endring. Oslo: Gyldendal Akademisk

(kapittel 3 og 10, ca. 50 sider).

20


Uke 46: Repetisjon og eksamensforberedelser

I løpet av denne høsten (Dannelsessemesteret) skal du ha tilegnet deg noen kunnskaper,

ferdigheter og generell kompetanse. Tenk igjennom om du har tilegnet deg følgende:

KUNNSKAPER – DU SKAL:

• ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

• ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen

• forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis

• kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper

• ha grunnleggende forståelse av deg selv i kommunikasjon og relasjon med andre

FERDIGHETER – DU SKAL:

• kunne fremføre faglige synspunkter i debatter

• kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form

• kunne arbeide både selvstendig og i gruppe

• kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker

• kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold

• kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn

GENERELL KOMPETANSE – DU SKAL:

• kunne forholde deg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon

• være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori

• kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

• ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet

• kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte

FORELSNINGER OG KOLLOKVIER (KNUT HAMSUN):


08.15 - 10.00 Informasjon om eksamen(EC og GB)

10.15 - 12.00 Repetisjon (GB)

12.15 - 14.00 Repetisjon (EC)

14.15 - 16.00

EC: Erik Christensen, GB: Gry Brandser




21


EKSAMEN OG OBLIGATORISK

UNDERVISNINGFor å kunne gå opp til eksamen kreves det at du har gjennomført obligatorisk undervisning

underveis i semesteret. Obligatorisk undervisning omfatter obligatorisk oppmøte og i noen

tilfeller også obligatorisk aktivitet, for eksempel innlevering av tekst eller muntlig fremføring.

Obligatorisk undervisning blir vurdert til godkjent eller ikke godkjent. Disse vurderingene

kommer ikke til å stå på vitnemålet, men all obligatorisk undervisning må til gjengjeld være

godkjent før du får lov å gå opp til eksamen. I Dannelsessemesteret er det tre former for

obligatorisk undervisning, som vi beskriver detaljert på de neste sidene.

Les grundig gjennom disse beskrivelsene. Merk deg datoer, tidsfrister og hva som kreves av

deg. Du har selv ansvar for å oppfylle kravene, slik at du får adgang til eksamen. Merk deg

dessuten at obligatorisk undervisning ikke betyr at denne delen av undervisningsopplegget er

viktigere enn det som ikke obligatorisk.

Til skoleeeksamen og muntlig eksamen blir du i hovedsak testet i den delen av pensum

som er knyttet til undervisning med frivillig oppmøte, eller som du må tilegne deg gjennom

selvstudium

22


Obligatorisk undervisning 1: Introduksjonsuke

HVA: Introduksjon til studiehverdagen

NÅR: Uke 34, alle hverdager

KRAV: Deltakelse på minst 80 % av all undervisning denne uken

I løpet av uken vil du få mer informasjon om hva akademisk dannelse egentlig er, innføring i

begrepslære og hva som er spesielt med å ha en universitetsutdannelse. Det vil også bli holdt

foredrag om: «Byen vårres», altså om den byen du nå er blitt universitetsstudent i.

I tillegg til dette vil det i løpet av uken bli holdt kurs om studieteknikk og om bruk av sosiale

medier. Det vil bli arrangert en byvandring med innlagt quiz, samt en introduksjon til bruk av

universitetsbiblioteket (Amazing race).

23


Obligatorisk undervisning 2: Fagseminar

HVA: Seminarrekke bestående av tre hovedkomponenter: oppgaveseminar, kommunikasjonsseminar og faglig presentasjon

NÅR: Tirsdager fra og med uke 36 til og med uke 46. Opphold i uke 40. Tidspunkter kunngjøres på Fronter

KRAV: Minst 80 % deltakelse. Omfatter seminardeltakelse, oppgave, forberedelse og gjennomføring av gruppepresentasjon, samt deltakelse som publikum samme dag som egen presentasjon

Som student kan det ofte være en utfordring å forstå hva som forventes av gode besvarelser

på de oppgavene man får i forbindelse med eksamen. På oppgaveseminaret jobber vi med

en konkret oppgavetekst med utgangspunkt i pensumstoff. Faglærer hjelper til med å tolke

og analysere oppgaveteksten, og du skal levere inn en besvarelse på oppgaven. Det blir felles

gjennomgang av oppgaven mandag 23. oktober (kl. 9.15-11).

Som framtidig yrkesutøver trenger du god kommunikasjons- og refleksjonskompetanse. På

kommunikasjonsseminarene skal du øve på å kommunisere, ved at du selv er aktiv sammen

med de andre i gruppen. Gruppene settes sammen etter fag, slik at du møter andre som

studerer det samme som deg.

En viktig forutsetning for å bli bedre til å kommunisere er at du lærer deg selv å kjenne, og at

du anstrenger deg for å forstå hvordan du virker på mennesker du møter eller samarbeider

med. En slik forståelse skal seminarene hjelpe deg med å utvikle.

Seminarene foregår i en fortrolig atmosfære, med rom for både latter, lek og alvor.

Til hvert seminar forbereder læreren et sett med øvelser som fokuserer på sentrale

kommunikasjonsferdigheter i faget du skal studere.

Faglig presentasjon består i å formidle fagstoff til andre studenter på Dannelsessemesteret.

Formidlingen foregår som et gruppearbeid der du skal ta i bruk det du har lært om muntlig

kommunikasjon. Temaet for din presentasjon hentes fra pensum, og du vil få oppgitt ditt tema

2-3 uker i forveien.

Presentasjonene foregår i uke 44-46. Det vil bli opplyst på Fronter hvilken uke din gruppe

skal ha presentasjon. Deltakelse omfatter også at du er publikum når de øvrige gruppene har

presentasjon denne dagen.

Som publikum skal du trene på å vurdere kvaliteten på ulike presentasjoner: Hvilken

presentasjon liker du best? Hvilke virkemidler fungerer godt? Hvilke ideer kan du selv gjøre

bruk av neste gang du skal presentere noe muntlig for et publikum?

24


Obligatorisk undervisning 3: Tekstseminar

HVA: Langsgående tekstseminar i en fast skrivegruppe med ca. 15 studenter, ledet av en tekstlærer. Gruppen arbeider med å analysere fem utvalgte pensumtekster, som du må lese grundig. Til hvert seminar skal du levere en egen tekst, og dessuten forberede deg på å kommentere et utkast fra en av de andre studentene i gruppen

NÅR: Hver torsdag fra uke 35 til og med uke 46, to timer pr. gang. Opphold i uke 40

KRAV: Deltakelse med egen tekst og forberedte kommentarer til medstudenters tekst på minst 80 % av alle seminarene

Dette er det mest omfattende enkeltelement – og samtidig det mest stabile som skjer under

Dannelsessemesteret. Opplegget bygger på en metode beskrevet i pensumboka Tekstens

autoritet (Brodersen, R. B. et al. 2007). Gjennom tekstseminarene skal du lære hva som

kjennetegner akademiske tekster, og hvordan vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte kommer til

uttrykk i slike tekster. Læringen foregår ved at du sammen med dine medstudenter først leser

og deretter analyserer et utvalg artikler fra det faget du skal studere. Senere skal du selv skrive

en akademisk tekst om et faglig tema, som du får tildelt i form av en oppgave.

Arbeidet med tekstene foregår på en strukturert og systematisk måte ved at du leverer inn

delutkast som blir gjenstand for konstruktiv tilbakemelding i gruppen. Du trener både på å gi

og få kritikk. På denne måten skal du lære å bidra til din egen og de andres faglige utvikling på

en selvstendig og reflektert måte. Du vil få tilbakemelding på utkastene dine fra tekstlæreren.

I løpet av tekstseminarene skal du fullføre to skriftlige oppgaver, som utgjør mappeeksamen i

Dannelsessemesteret.

25


Tredelt eksamenEksamen består av mappeinnlevering, skoleeksamen og muntlig. Hver del av eksamen teller

1/3 av samlet karakter, og hver av delene må bestås for å bestå Dannelsessemesteret som

helhet

Mappeinnleveringen består av to tekster du skal skrive i forbindelse med tekstseminarene

(se side 24). Siste frist for innlevering av mappeoppgavene er 30. november 2017, kl. 14.00.

Tekstene leveres i egne mapper som opprettes i Fronter. I forbindelse med innleveringen

forventes det at du benytter deg av en egen innleveringsmal.

Skoleeksamen varer i fire timer. Dato for eksamen er 4. desember 2017. Tema for

skoleeksamen er pensum som gjelder ex.phil.

Muntlig eksamen vil foregå i perioden 11.-15. desember 2017, og varer i inntil 30 minutter. Du

vil få opplyst hvilken dag og når på dagen du skal ha muntlig eksamen siste undervisningsdag,

som i år er 13. november 2017. Det vil normalt ikke være mulig å få vite når du kommer opp til

eksamen før denne datoen. Tema for muntlig er pensum som gjelder ex.fac.

26


EMNEBESKRIVELSE FOR EX150S/ EX150LS DANNELSESSEMESTERETStudiepoeng 30

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Type emne Dannelsessemesteret inngår som en obligatorisk del av

alle bachelorgrader ved Fakultet for samfunnsvitenskap,

med unntak av Bachelor i nordområdestudier. Emnet inkluderer

Examen Philosophicum og Examen Facultatum.

Varighet Ett semester

Undervisningssemester Høst 2017

Hvilket år i studieprog. 1. studieår

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Fakultet for samfunnsvitenskap

Undervisningsspråk Norsk

Emneansvarlig Gry Brandser

E-postadresse [email protected]

Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom

emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av

universitetets kvalitetssikringssystem.

Målet for semesteret er todelt:1. Emnet skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget

for kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og

som ferdig utdannet. Her vektlegges særlig:

• Kommunikasjons- og refleksjonskompetanse

• Skriftlig og muntlig fremstillingsevne

2. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som

er sentrale i den forskningen og undervisningen som til enhver tid foregå ved fakultetet. For

tiden omfatter dette temaer som:

• Demokrati, makt og deltakelse

• Den norske samfunnsmodellen: velferdsstat og arbeidsliv

• Etikk

• Kunnskaps- og vitenskapssyn

27


Læringsutbytte

KUNNSKAPER: Kandidaten skal:

• ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

• ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen

• forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis

• kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper

• ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre

FERDIGHETER: Kandidaten skal:

• kunne fremføre faglige synspunkter i debatter

• kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form

• kunne arbeide både selvstendig og i gruppe

• kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker

• kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold.

• kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn

GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten skal:

• kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon

• være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori

• kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

• ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet

• kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte

Spesielt anbefalte valgfag Nei

Tilbys som frittstående kurs Nei

Forkunnskapskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse

eller realkompetanse etter gjeldende regler.

Anbefalte forkunnskaper Studentene må være forberedt på å lese en del av

pensumlitteraturen på engelsk.

Undervisningsform Ansikt til ansikt

28


Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, studentaktivitet, seminarer og

gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har

selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i

diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer.

FØLGENDE DELER AV UNDERVISNINGEN ER OBLIGATORISK:

1. Introduksjon 2. Fagseminar 3. Tekstseminar

Obligatorisk undervisning omfatter alltid obligatorisk deltakelse, og i noen tilfeller også

obligatorisk arbeid. Detaljert beskrivelse av obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid

foreligger i egen oversikt til emnet.

Godkjent obligatorisk oppmøte og obligatorisk arbeid er gyldig kun til

og med påfølgende studieår.

Vi viser ellers til «Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet»

og lokale reglement og retningslinjer.

VURDERING OG EKSAMEN

For å få fremstille seg til eksamen må obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid

være godkjent. Godkjent obligatorisk oppmøte og obligatorisk arbeid er gyldig kun

til og med påfølgende studieår.

Karakter fastsettes på bakgrunn av:

• Mappeeksamen bestående av to innleveringsoppgaver skrevet i forbindelse med et langsgående skriveseminar. Mappen vil telle 1/3 og vurderes med bokstavkarakter A-F

• 4 timers skoleeksamen som teller 1/3, vurderes med karakter A-F

• Muntlig eksamen som teller 1/3, vurderes med karakter A-F

Praksis - Ingen

STUDIEPROGRESJONSKRAV

Studenter som tas opp på bachelorprogam må starte på Dannelsessemesteret første semester.

Overlappende emner er examen philosophicum, samfunnsvitenskapelig examen facultatum

og EX151S Dannelsessemester.

Studenter som har begge nevnte emner fra før kan få fritak fra Dannelsessemesteret, men må

da ta andre samfunnsvitenskapelige emner som tilsvarer det manglende antall studiepoeng.

Dersom studenten kun har ett av disse emnene fra før, må vedkommende gjennomføre

Dannelsessemesteret i sin helhet.

Det gis kun fritak for examen philosophicum og samfunnsvitenskapelig examen facultatum

som samlet svarer til minimum 15 studiepoeng der eksamen i begge emnene er maksimum

fem år gammel.

29


PENSUM

EXAMEN PHILOSOPHICUM (EX.PHIL.)

Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie – Innføring i europeisk filosofihistorie

med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget.

Samt et eget kompendium for Dannelsessemesteret, Ex.Phil.

EXAMEN FACULTATUM (EX.FAC.)

Eivind Balsvik og Susanna Maria Solli (red.) (2011), Introduksjon til samfunnsvitenskapene.

Bind 1. Oslo: Universitetsforlaget.

Eivind Balsvik og Susanna Maria Solli (red.) (2011), Introduksjon til samfunnsvitenskapene.

Bind 2. Oslo: Universitetsforlaget.

Samt et eget kompendium for Dannelsessemesteret, Ex.Fac.

TEKSTSEMINAR OG KOMMUNIKASJON

Brodersen, R. B., Bråten, F. J., Reiersgaard, A., Slethei, K., Ågotnes, K. (2007), Tekstens autoritet.

Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget.

Jensen, Per og Inger Ulleberg (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis.

Oslo: Gyldendal Akademisk.

Samt et eget kompendium for hvert bachelorprogram med artikler til tekstseminar

(og etikkundervisning).

30


PRAKTISK INFORMASJON – REGISTRERING I forkant av studiet er det en del praktiske ting som hver student må gjøre. På nettsidene til

Nord universitet (www.nord.no) finner dere en detaljert oppskrift for registrering. Den finner

dere under fanen «Student» og der kan dere trykke dere inn på «Semesterregistrering».

For å takke ja til en studieplass på et bachelorprogram ved Fakultet for samfunnsvitenskap, må

en møte opp fredag 18. august 2017, kl. 10.15 – 12.00 i auditorium Knut Hamsun. De som ikke

møter opp, mister studieplassen.

1. AKTIVERING AV STUDENTKONTO

Som ny student må du aller først registrere deg og opprette et passord på selvaktiverings-

portalen (www.nord.no). Til dette benytter du ditt studentnummer som du har mottatt i e-post

fra Nord universitet. Passordet som genereres på selvaktiveringsportalen brukes sammen med

ditt studentnummer til innlogging på alle våre nettjenester (StudentWeb, Fronter og e-post).

2. SEMESTERREGISTRERING

Alle studenter må betale semesteravgift og semesterregistrere seg på StudentWeb for hvert

semester. 1-3 virkedager etter betaling vil du kunne semesterregistrere deg ved å logge inn i

StudentWeb.

• Kontroller at du både er undervisnings- og vurderingsmeldt.

• Kontroller at din kontaktinformasjon er korrekt.

3. STUDENTKORT

Alle nye studenter får utstedt studentkort (infoskranken) etter fullført studentregistrering

og betaling av semesteravgift. Bilde til studentkort kan du ta i biblioteket i andre etasje.

Kortet gir deg adgang til campus og brukes som lånekort på biblioteket. Kortet gir deg også

tilgang til utskrift og kopiering. Kortet vil bli brukt til å registrere obligatorisk oppmøte i

fellesforelesningene.

4. DIVERSE

• For å få informasjon om eksamener og lignende må du sjekke StudentWeb (eller dette heftet).

• Fortløpende informasjon om dannelsessemesteret får du på Fronter. Fronter får du tilgang til etter at du har semesterregistrert deg og betalt semesteravgift.

• Som student må du forholde deg til e-post, StudentWeb, Fronter og nord.no.

• Dersom du har tatt fag ved andre institusjoner som kan gi fritak for dannelsessemesteret, ta kontakt med Stian Hiis Bergh ([email protected]).

31


LURER DU PÅ NOE ANGÅENDE DANNELSESSEMESTERET?• Dette heftet gir svar på de fleste spørsmål. Kanskje du bør lese heftet om igjen?

• Vi forsøker etter beste evne å legge ut oppdatert informasjon i Fronterrommet til Dannelsessemesteret. Kanskje du finner svar på dine spørsmål der?

• Hvis du ikke finner det du leter etter i dette heftet eller på Fronter, går det an å spørre en medstudent

• Spørsmål som angår tekstseminarene rettes til tekstlæreren din

• Spørsmål angående forelesningstemaene rettes til foreleseren

• Hvis du fortsatt lurer på noe kan du kontakte en av følgende personer:

Stian Hiis Bergh ([email protected]) som er administrativt ansvarlig for

Dannelsessemesteret. Stian kan svare på spørsmål av praktisk art, slik som krav til obligatorisk

deltakelse, gjennomføring av eksamen, sykemeldinger, innpass av emner fra andre

universiteter, og lignende.

Gry Brandser ([email protected]) som er faglig ansvarlig for Dannelsessemesteret.

Gry kan svare på spørsmål av faglig art.

32


AKADEMISK ORDLISTEAlle fag har sitt eget språk. Sånn er det også på Nord universitet. Typisk for fagspråk er at

det inneholder spesielle ord som folk utenfor faget ikke forstår. På den måten fungerer

fagspråket gjerne som et gruppespråk. Det kan både dreie seg om vanskelige fremmedord

(fagterminologi), men også om alminnelige ord som brukes på en uvanlig måte (fagsjargong).

På universitetet lever det mange fagområder side ved side, og alle har de sin egen måte å

snakke og skrive på. I tillegg finnes en hel del administrative betegnelser, som du også vil støte

på som student. Her er ei ordliste, ment som starthjelp til deg som er ny i akademia (se første

oppslagsord!). Vi setter pris på at du spør når vi bruker internspråk. Ingen spørsmål er dumme.

Akademia = vitenskapelig og kulturelt fellesskap innenfor høyere utdanning og

forskning. Brukes gjerne som et fellesord for høgskoler og universitet.

Akademiker = person med høyere utdanning.

Akademisk = som gjelder universitetet og akademikere.

Akademisk kvarter = de fleste forelesninger o.l. begynner et kvarter over hel time.

Opprinnelig betød uttrykket «et kvarter for sent», altså den tid som går

fra et arrangement var bestemt til å begynne, til det virkelig begynner.

Autonomi = selvbestemmelse. Kommer av de greske ordene autos («selv») og

nomos («lov», «regel»).

Dekan = faglig og administrativ leder for et fakultet. Kortform av latinsk

dekanus/dekana.

Dekanat = ledelsen for et fakultet. Består av dekan, prodekan og visedekan.

Fakultetsdirektør er leder for fakultetets administrasjon.

Deskriptiv = beskrivende. Deskriptive påstander beskriver hvordan ting er.

Disiplin = fagområde, vitenskapsgren. Brukes fortrinnsvis om fag som historie,

sosiologi og statsvitenskap (se profesjonsfag).

Diskurs = kan bety samtale, drøfting eller disputt, men også betegne en

sammenhengende rekke med språklige enheter ytret i en gitt

sammenheng.

Disputere = forsvare en avhandling for å ta doktorgraden, «strides i ord».

Emne = del av et studium, det samme som kurs. Emnene kan være

obligatoriske, valgfrie eller fordypingsemner – se «studieplan».

Epistemologi = kunnskapsteori. Handler om grunnlag, forutsetninger og omfang for

og av vår kunskap.

Forvaltning = styring, administrasjon. Den virksomhet som administrasjonen i et

land driver. Personer som jobber i kommune- eller

statsadministrasjonen.

Fakultet = administrativ og faglig avdeling ved et universitet.

Falsifisere = avkrefte, vise at noe ikke er tilfelle.

33


Forskningstid = fagansatte ved universitet skal normalt både forske og undervise

som del av jobben. I perioder kan ansatte forske på heltid. Fordelingen

mellom forskningstid og undervisningstid varierer mellom

stillingskategoriene.

Fronter = e-læringsplattform som brukes ved Nord, tilsvarer «It’s learning».

Innpassing = emner du har tatt ved andre studiesteder i Norge eller utlandet kan

etter søknad inngå i det studiet du tar ved Nord. Det kalles

innpassing av emner.

Internovergang = bytte studieprogram internt på samme fakultet, for eksempel fra

årstudium til bachelorstudium i samme disiplin.

Kandidatnummer = for at eksamensbesvarelsene skal være anonyme for sensor, får du

tildelt et kandidatnummer til eksamen. Du får nytt kandidatnummer

for hver eksamen som gjennomføres anonymt (det gjelder ikke alle

eksamener). Riktig kandidatnummer finner du i StudentWeb.

Kollokvium = gjennomgang av og samtale om pensum i en (frivillig) gruppe uten

lærer.

Kontekst = sammenheng.

Kontekstualisere = sette noe i en sammenheng.

Komparasjon = sammenligning.

Kompendium = brukes om utdrag fra lærebøker, som samles i et hefte, og selges til

studentene på et kurs.

Kritisk tenking = en grunnholdning i vitenskapen, som betyr å undersøke saksforhold

på en selvstendig og systematisk måte. Å forholde seg kritisk betyr altså

ikke å påpeke feil og mangler hos andre mennesker, men å spørre

seg selv om tingene virkelig forholder seg slik vi tror de gjør, eller om vi

må justere våre oppfatninger på dette punktet.

Metode = en systematisk framgangsmåte for å følge en vei til et mål.

Brukes særlig innenfor vitenskap om framgangsmåten i forbindelse

med forskning = forskningsmetode.

Normativ = rettledende eller vurderende. Normative påstander sier hvordan ting

bør være.

Ontologi = lære om det som eksisterer og hva som kjennetegner det som

eksisterer.

Ph.d. = forkortelse for det latinske philosophiae doctor. Doktorgraden er den

høyeste utdannelse du kan ta ved et universitet.

Profesjonsfag = studium innen et bestemt fagområde ved høgskole eller universitet,

som over flere år følger en fastlagt studieplan, og som kvalifiserer

for bestemte yrker. Ved FSV brukes betegnelsen om barnevern, sosialt

arbeid og journalistutdanning (se «disiplin»).

Progresjonskrav = for å beholde studieretten ved Nord universitet må du ta eksamen og

et gitt antall studiepoeng pr. år. Dette kalles studieprogresjon. Se flere

detaljer i «Forskrift om studier og eksamener ved Nord universitet».

34


Seminar = egentlig «sted der det legges ned (kunnskaps)frø». En

undervisningsform der studentene skal lære ved å være aktivt med i

diskusjoner, praktiske øvelser eller presentasjoner. Foregår gjerne i små,

tette grupper.

Studieplan = består av obligatoriske emner som du må ta, fordypningsemner og

valgfrie emner. I noen studier kan du velge mellom flere

fordypningsemner, andre studier har ikke valgmuligheter.

Programansvarlig, emneansvarlig og studieveileder kan veilede deg i

valg av emner.

Studiepoeng = måleenhet som angir omfanget på et studium ved universitet eller

høgskole. Ett semesters studium på fulltid utgjør 30 studiepoeng (stp), et

fullt studieår 60 stp. Bachelorgraden krever 180 stp.

Studieveileder = en studieveileder hjelper deg med alt det administrative rundt det å

være student, gir deg informasjon om dine muligheter til videre studier,

mulige valgfrie emner og utvekslingsmuligheter. Se «veileder».

StudentWeb = nettsted hvor du godkjenner/endrer utdanningsplan,

vurderingsmelder deg og finne ut hvordan du skal betale

semesteravgiften. Her finner du også karakterene dine etter eksamen.

Tekstlærer = en person som hjelper å utvikle deg som skriver, ved å kommentere

og stille spørsmål til teksten din. Læreren har ikke ansvar for det ferdige

produktet – det har du selv – men hun/han bidrar ved å snakke med

deg på ulike stadier av skriveprosessen.

Tregangersregelen = du har normalt kun tre forsøk på å bestå eksamen. Ikke møtt/levert til

eksamen teller som forsøk.

Utdanningsplan = ditt individuelle studieløp i et program. Planen angir rekkefølgen du

skal ta emnene/kursene i, og i hvilket semester det skal gjøres.

Veileder = en veileder gir deg faglig informasjon og veiledning, brukes særlig i

forbindelse med skriving av en akademisk tekst/oppgave. Se

«studieveileder».

Verifisere = bekrefte, vise at noe er tilfelle.

Vurderingsmelding = eksamensoppmelding. NB! Skjer ikke automatisk. Du må gå inn i

StudentWeb og selv melde deg opp.

35

Documents

HØSTEN 2017 - nord.no · En guide for Homo Connectus. Michal Solheim, OPUS Hadsel ONSDAG 23/8 12.15 – 14.00 Akademisk dannelse – hva, hvorfor og hvordan? Professor Erik Christensen