Høyspenningen 04/10

04/10

Miljødesign av

vannføringen

i Kvina I 2011 skal Sira-Kvina gjennomføre et nytt,

spennende prosjekt innen miljødesign.

Side 14

HMS-prisen

To vinnere av årets HMS-pris

Side 19

Tilbakeblikk

Kraftmagasinet for over 20 år siden

Side 6

Høyspenningen har fått redaksjonskomité

Finn Roy Bakken, Eivind Skregelid og Arvid Tjørhom er, i tillegg til

undertegnede, utnevnt til å sitte i en liten redaksjonsgruppe som

skal bidra med artikler og ideer til Høyspenningen. Dette vil forhå-

pentligvis føre til at vi fremover får et kreativt innhold og bredt

spekter i nyhetsbrevet vårt.

Til denne utgaven er det også mange som har satt av tid til å skrive

om noe av det de holder på med i en hektisk hverdag. Takk for alle

bidrag!

Nå har forhåpentlig julefreden senket seg hos oss alle og vi kan ny-

te noen dager i fred og ro med familien.

God jul og godt nyttår!

Gro Helene Tonstad

Ergonomisk kartlegging

Vannstandsobservasjoner

Markering på sentralverkstedet

Sikkerhetsdagen 2010

I DETTE NUMMERET

El-sertifikatmarked...……………………………..…… 3

Ergonomisk kartlegging for renholderne..……..…… 4

Årlig nedfiringsøvelse…........................................... 4

5 på gata……………………….....………………….. 5

Tilbakeblikk: Kraftmagasinet for 20 år siden…..….. 6

Intervju med en linjeleder……………….………….... 8

Vannstandsobservasjoner ………………...……...... 10

Markering på sentralverkstedet…………................ 12

Ventilasjonsanlegget i Åna-Sira………...…... ......... 13

Miljødesign av vannføringen i Kvina........................ 14

Glimt fra hverdagen…………………….................... 16

Termografering av linjenettet.…………….…........... 16

Generator 3 på nett igjen……………………............ 17

Tonstad kraftverk på HMS-tur……..….……............ 17

Sikkerhetsdagen 2010………..….….………............ 18

To vinnere av årets HMS-pris……...…..................... 19

Vellykket julebord…………….……...….................... 20

Årets juletre?..........................……..…..................... 21

Ny mannskapsmesse på Kvinen……....................... 22

Konkurranse: Hvor er dette?……...…...................... 23

El-sertifikatmarked

Norges og Sveriges regjeringer er nå endelig enige om en

felles satsing på utbygging av ny fornybar energi fram til

2020. De vil etablere et felles el-sertifikatmarked med

oppstart 1. januar 2012. Planen er at sertifikatsystemet

skal gi 26,4 TWh fra 2012 til 2020, fordelt på 13,2 TWh i

hvert land. Dette er store tall og som dere ser represente-

rer Norges andel mer enn to Sira-Kvina utbygginger.

Har dette noen betydning for oss? Absolutt og heldigvis.

Ordningen er teknologinøytral. Det betyr at all ny forny-

bar energi støttes med samme beløp pr kWh uansett om

energien kommer fra vann, vind eller bio. Våre GWh pro-

sjekter kommer derfor inn under ordningen. Prosjekter

som vi foreløpig har lagt på is på grunn av dårlig økonomi,

kan dermed komme høyere opp på prioriteringslisten.

Ordningen vil også omfatte oppgradering av gamle anlegg,

men man får kun betalt for energiøkningen ombyggingen

fører til. Effektutvidelse dekkes med andre ord ikke. Våre

eksisterende anlegg er svært gode med lite vanntap, så vi

har nok ikke mye å hente på oppgraderinger.

Sertifikatordningen gir støtte i 15 år av prosjektets levetid. Ordningen er forutsigbar. Det vil si at dersom man

først har fått konsesjon, er man også berettiget sertifikatstøtte. Man er ikke avhengig av en ekstra offentlig god-

kjenningrunde.

El-sertifikatprisen vil først og fremst påvirkes av kraftprisen og utbyggingskostnadene, herunder tilgangen på

nye prosjekter. Kraftprisen påvirkes igjen av CO2-kvoteprisene, utbyggingen av overføringskapasitet, etterspør-

selsutviklingen, nivået på fornybarsatsingen osv. Det er ikke lett å si hva prisen vil bli ut fra dette, men erfaring-

en fra Sverige, som alt har et nasjonalt elsertifikatmarked, gir visse antydninger. Det siste året har gjennom-

snittsprisen vært rundt 25 norske øre pr kWh. Dette kommer da i tillegg til ordinær energipris i 15 år. Hyggelig!

Gaute Tjørhom

Side 3 Årgang 2010, nummer 4

”Har dette noen betydning for oss? Absolutt og heldigvis.”

Side 4

Ergonomisk kartlegging for renholderne

19. oktober var renholderne samlet på sentralverkstedet for å få en opplæring i blant annet ergonomi og ar-

beidsteknikk.

Åtte renholdere møtte opp på gjennomgangen som ble

holdt av Mia Ree Holen og Snefrid Ausen fra SAMKO. Mia

forteller at det var en entusiastisk gjeng som var samlet.

– De hadde mange innspill og spørsmål, så jeg fikk ikke tid

til å gå gjennom hele opplegget mitt. Det tyder på et godt

engasjement, konstaterer Mia.

Ingrid Tonstad var en av deltakerne på opplæringen, og

hun syntes informasjonen var veldig lærerik.

- Vi fikk noen aha-opplevelser alle sammen. Spesielt inn-

spillene som yrkeshygieniker Snefrid Ausen gav oss var

særdeles interessante, forteller den drevne renholderen.

Så fremover vil vi nok se renholderne med rak rygg og

riktig holdning når de er i aksjon. At de alltid har gjort en

utmerket jobb, det er det ingen tvil om!

Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

Årlig nedfiringsøvelse

I høst ble det leid inn et eksternt firma, AAK Safety AS, for å være instruktører ved den årlige nedfi-ringsøvelsen for de ansatte på elektroverkstedet.

Kurset kjøres vanligvis med interne instruktører, men hvert fjerde år leies det inn et eksternt firma.

Etter drøye to timer med teori i møtelokalene på Tjørhom, dro elektrogjengen ned til lukehuset på Ousdal for å ha praksis.

Der var det tre øvelser som hver enkelt måtte igjennom, samt at en måtte være statister for hver-andre.

Øvelsene gikk ut på å kunne fire seg selv ned hvis en skulle miste stolpeskoene og å kunne fire ned en annen person ved eventuell skade osv.

Det var en innholdsrik dag med veldig dyktige in-struktører.

Tekst: Odd Inge Tjørhom HØYT HENGER DE...: Hele elektrogjengen var oppe i stolpene.

UNDERVISNING I ERGONOMI: Mia fra SAMKO hadde en gjennomgang

av riktige arbeidsteknikker for renholdsgjengen.


”5 på gata”: Hvor skal du feire jul i år? Har du noen nyttårsforsetter?

Kjell Berntsen:

- Jeg skal feire jul på Loga hos min mor denne julen, der kommer også søsteren og

broren min. Jeg har ingen nyttårsforsetter. Det jeg ikke har klart å rette opp til nå

klarer jeg aldri.

Runar Emberland Lien:

- I år skal jeg feire jul i Porsgrunn hos svigers. Det blir min første jul sammen med Kaja og

Eldar. Jeg håper på mye snø!

Jeg har ingen nyttårsforsetter, her er alt bare velstand.

Jon Ovedal:

- Jeg har ennå ikke bestemt meg for hvor jeg skal feire jul. (Det var tross alt 11 dager

igjen til julaften på intervjutidspunktet). Det blir på Tonstad, det er det eneste som er

sikkert. Jeg har ingen nyttårsforsetter, føler ikke jeg trenger det.

Rolf Hompland:

- I år skal vi feire jul hos datteren min på Kvinlog. Der kommer også foreldrene til Per

Sverre, så vi blir seks voksne og ett barn. Foreløpig har jeg ikke tenkt ut noen nyttårsfor-

setter, men det kan hende det dukker opp noen.

Odd Terje Helle:

- Jeg skal enten feire jul på Lindefjell sammen med svigerfamilien min eller tilbringe kvel-

den på sykehuset. Det kan jo være det dukker opp en liten Fjotlandsmessias på selveste

julaften, siden Tove har termin denne dagen.

Mitt store nyttårsforsett er å bli ferdig med huset!

Side 6

Tilbakeblikk: Kraftmagasinet for over 20 år siden


Side 8

Intervju med en linjeleder:

Førstemann ut er:

Navn: George Hamm

Stilling: Leder Plan og Teknikk

Plan og teknikk er en ny avdeling i kraftselskapet. Hva er hovedoppgavene?

Våre oppgaver er langsiktig planlegging innenfor opprustning og fornying av selskapets tekniske anlegg, og utvikling

av selskapets strategier for vedlikehold.

Hvordan er avdelingen organisert, og hvor mange medarbeidere har du ansvaret for?

Vi er organisert som en støttefunksjon direkte under adm. direktør. Videre har jeg 5 fagledere innfor fagområdene

elektro, kontrollanlegg, maskin, telematikk og analyse og beredskap. I tillegg er det 5 spesialister, det vil si totalt 10

personer.

Kan du nevne spesielle fokusområder for 2010, og litt om oppgaver fremover?

Utvikling og implementering i en ny versjon av JobTech.

Total beredskap i kraftselskapet, herunder ROS analyser for alle kraftverkene.


Gjennomgang av lover og forskrifter pr. fagenhet.

Rullerende langtidsplan og budsjettarbeid.

Konseptbasert vedlikehold.

Tilpasning av våre anlegg til Statnetts 420 kV oppgradering.

Av større prosjekter vil jeg nevne:

Skifte av trafo i Åna-Sira

Rehabilitering av aggregat 5 i Tonstad kraftverk

Overvåking og sikring av friluften etter pålegg fra NVE

Du nevnte “konseptbasert vedlikehold”. Hva mener du med det?

Like komponenter skal ha likt vedlikehold gjennom hele kraftselskapet, men spesielle forhold knyttet til den enkelte

stasjon må det tas hensyn til, og det kommer i tillegg. Dette vil faglederne jobbe mye med i 2011.

Kan du nevne to utfordringer i Plan og Teknikk fremover?

Beholde den kompetansen vi har, men samtidig arbeide aktivt for å skaffe nye kompetente medarbeidere der dette er

nødvendig.

Anleggene blir eldre og teknikk og metoder utvikler seg. Utfordringen er å ha det rette vedlikeholdet og optimal ut-

skiftingstakt.

Du har vært noen år i kraftselskapet, George. Vil du ta litt historikk?

Jeg har jobbet i kraftselskapet i 36 år og begynte som skiftingeniør i Tonstad kraftverk. Etter hvert ble det forskjellige

jobber som:

Leder for driftssentralen

Leder for økonomisk drift

Leder for forvaltning

Leder for Drift og vedlikehold og nå er jeg altså leder for Plan og Teknikk.

Så lenge på samme arbeidsplass. Det må kanskje bety at du har likt deg i kraftselskapet og i Sirdal?

Ja, jeg har likt meg godt i både kraftselskapet og Sirdal. Selvfølgelig har det vært utfordringer i alle stillingene mine,

men stort sett har det gått greit. Sist men ikke minst må jeg få lov å si at jeg trives svært godt i Plan og Teknikk. Et vik-

tig element her er flinke fagfolk, åpenhet og godt miljø.

Jeg vil også fremheve godt samarbeid generelt, blant annet ovenfor operative kraftverksavdeling og vassdrags og re-

guleringsanlegg.

Til slutt, George, skal du få lov å komme med to utfordringer for kraftselskapet generelt.

At vi løser våre oppgaver så godt at vi fortsatt er eiernes beste valg!

Dersom det blir større utbygginger, at vi kan klare å skaffe oss kompetanse slik at vi får en sentral rolle i prosjektene.

Tekst: Finn Roy Bakken

Foto: Gro Helene Tonstad

Flere har kanskje observert den

nye duppedingsen som er mon-

tert utenfor Hovedkontoret?

Dette er en av de ti nye data-

loggerne som er kjøpt inn for å

observere vannstanden. Ivar

Skregelid er sjefen for disse log-

gerne, og her beskriver han ut-

viklingen av vannstandsmåleut-

styr gjennom tidene.

De eldste vannstandsobserva-

sjonene en kjenner til stammer

fra Nilen og er flere tusen år

gamle.

I Norge ble de første regelmessi-

ge vannstandsobservasjonene

startet i 1840 årene, men det

finnes spredte opplysninger om storflommer tilbake

til 1600 tallet. Disse største flommene ble hugget i

fjell som storflommen ”Ofsen” i Glomma. Det var den

stadig økende utnyttelsen av vassdragene til ferdsel

og fløting som ga støtet til igangsettelse av mer om-

fattende vannstandsobservasjoner. Fra slutten av

1800 årene ble det her i landet en rask økning i obser-

vasjonsstedene. Dette har sin forklaring i at utnyttel-

sen av våre vannkraftsressurser startet på denne ti-

den.

Hensikten med vannstandsobservasjoner

Den primære hensikten med vannstandsobservasjo-

ner kan være forskjellige. For skipstrafikk i elver og

kanaler for sikker ferdsel, for vei, jernbane og in-

dustriplanlegging langs vassdrag er det viktig å få

opplyst sannsynlige flomvannstander.

I regulerte sjøer skal vannstanden observeres regel-

messig for å kunne kontrollere at de fastsatte regule-

ringsgrensene overholdes. Ved de aller fleste måle-

stasjonene for vannstandsregistrering er ikke selve

vannstandsobservasjoner den primære hensikten.

Vannstandsobservasjoner er en nødvendig betingelse

for å bestemme et vassdrags vannføring. Dette er en

meget viktig opplysning med tanke på kartlegging av

ressurser av overflatevann.

Fra målestaver til limnigrafer

Vannstanden måles enklest ved hjelp av en målestav,

vannmerkeskala med centimeter inndeling. Da jeg

begynte som felthydrolog i NVE i 1965, ble vann-

standsmålingene over hele landet avlest av observa-

tører på vannmerkeskalaer. På den tiden ble vann-

merkeskalaene laget i tre på 2 meter, og ble laget av

fangene på Botsfengselet. Vannstanden skulle avleses

en gang pr. dag mellom klokken 12-13.

Kort tid etter at jeg begynte i NVE ble det vanlig å

montere selvregistrerende instrumenter for observe-

ring av vannstander. Disse instrumentene kalles lim-

nigrafer og registrerer vannstanden kontinuerlig.

Driftstiden kan være fra en uke til flere måneder. Lim-

nigrafene ble tatt i bruk der det var vanskelig å skaffe

observatør ofte langt fra folk og i høyfjellet.

I NVE hadde jeg ansvar for et område fra Odda til Før-

de. I dette området var det planlagt mange store

vannkraftutbygginger som Eidfjord, Aurland, Sima-

Eidfjord, Lærdal og Jostedal. Det ble mye feltarbeid

med bygging av målestasjoner, drifting, måling av

vannføringskurver og bearbeiding av data for å sikre

data til alle disse utbyggingene.

Limnigrafene består i hovedprinsippet av en flotør

Side 10

Vannstandsobservasjoner og utvikling på vannstandsmåleutstyr.

VANNMANNEN IVAR: Her står Ivar ved den nye loggeren som er satt opp ved

Hovedkontoret.

Side 11

Årgang 2010, nummer 4

som overfører vannstanden til en stift. Denne stiften

markerer vannstanden på et skjema som er festet til

en bevegelig trommel. Trommelen trekkes av et ur-

verk og kurven som fremkommer på skjemaet kalles

limnigram, og gir opplysninger om vannstandsobser-

vasjonene i den tiden trommelen har vært i bevegel-

se.

Oppfinnsomme konstruksjoner

I NVE var det vanlig å bygge frostsikre kummer med

hus over for måleutstyr. Dette var et forholdsvis stort

og kostbart byggverk som skulle plasseres ofte høyt

til fjells. Kollega H.J.Kristiansen fikk en blikkenslager

til å lage et lite aluminiumhus med plass til limnigra-

fen og plasserte huset på et stigrør med 0,20 meter i

diameter. Røret ble boltet fast i fjell og ved å fylle pa-

rafin i røret ble det isfritt. Dette var en svært enkel og

god måte å skaffe vannstander på. Da jeg begynte i S-

K våren 1970 var H.J.Kristiansen med og monterte

slike konsesjonspålagte målestasjoner. Vi brukte fei-

sel og bor og håndboret hullene for boltene til feste

av stigrørene. Enda står flere av disse stigrørene med

de samme boltene.

Dataloggerne har overtatt, men var i starten ustabile

Da jeg var i NVE, ble det gjort mange forsøk med nytt

utstyr for vannstandsregistrering såkalte dataloggere.

Disse loggerne ble plassert ut for å erstatte limnigra-

fene, men det var store problemer med driften av

disse loggerne. NVE mistet og fikk brudd i viktige ob-

servasjoner. Jeg be-

stemte meg for at i S-K

skulle det bare brukes

limnigrafer som ga sik-

re observasjoner. 20

stk. slike limnigrafer

ble montert ut i hele

vårt nedslagsfelt. I be-

gynnelsen av 90-årene

fikk vi henvendelse fra

NVE om at de nå hadde

funnet en amerikansk

datalogger Sutron 8400

som de anbefalte oss å

kjøpe. NVE kjøpte 100

stk. av disse loggerne som da kostet 60 000 kr. Per

Magne Sinnes og jeg var på kurs og det ble til at S-K

kjøpte 6 stk. Loggeren ble levert med Litiumbatteri

som skulle drive loggerne i 5 år. Vi plasserte ut log-

gerne, men etter bare noen måneder sviktet strømtil-

førselen på flere av dem. Jan Magne Skåland målte

strømforbruket og påviste at de brukte mye mer

strøm en det de skulle. Vi monterte da solcellepanel

på våre loggere og det virket. NVE skrotet alle sine

Sutron-loggere. Våre loggere har gått bra, men for et

år siden begynte disse loggerne å svikte.

Fjernoverføring via GSM og satellitt-mobil.

Vi har nå kjøpt ti nye loggere fra ABB. Disse loggerne

fjernoverføres via GSM eler Iridium, satellitt-mobil.

Loggerne har to sensorer for vannstandsobservasjon;

flotør og trykkcelle, og driftes med solcellepanel. Syv

loggere er nå montert og virker bra mens vi venter på

sikker is for å plassere ut resten.

Dataene overføres nå til driftssentralen hvor en har

helkontinuerlig oversikt over vannføringen i feltene

der disse målestasjonene står. Dette er konsesjonspå-

lagte målestasjoner og dataene overføres til NVE.

Levetiden for disse loggerne er vel ca. 10 år. Flere av

limnigrafene vi nå skifter ut har gått i vel 40 år med

samme urverk og virker like godt som da de ble tatt i

bruk. De fleste har gått med månedsdrift, så jeg har

skiftet ark noen ganger på disse.

Tekst: Ivar Skregelid

Side 11

VERDIFULL BÅTLAST: Per Magne Sinnes har vært med Ivar og satt ut de nye loggerne.

Markering på sentralverkstedet

To bursdagsbarn og to påtroppende pensjonister. Det var

anledningen for at i overkant 60 personer var samlet på

sentralverkstedet en kald og flott novemberdag.

Per Roald Haughom ble 60 år den 13. november, Per Risnes

ble 70 år den 16. november, mens Torkell Netland og Tor-

leif Ovedal i denne måneden takket for seg etter mange år i

kraftselskapet.

Til sammen 130 år i kraftselskapet ble oppsummert over

marsipan-/sjokolade- og bløtkaker. George Hamm sa noen

velvalgte ord til sine jubilanter, mens John Tore Ersdal tak-

ket Torleif og Torkell for god og mangeårig innsats.

“Kunnskapsrik”, “godt humør” og “omgjengelig” var stikk-

ord som gikk igjen for alle fire. Gaver, som de selv hadde

valgt ut, ble overrakt (et par av gavene var allerede instal-

lert hjemme). Per Roald fikk et flott maleri av Elfrida Net-

land, Per Risnes fikk et stereoanlegg, Torleif en skjerm til

datamaskinen og Torkell fikk sølvskjeer (et valg som ble tatt

i samarbeid med Rita!).

Jan Petter Kvelland og

Per Eiesland avsluttet

markeringen med no-

en ord på vegne av

EL&IT og de ansatte på

sentralverkstedet.

Høyspenningen gratu-

lerer jubilantene med

den store dagen og

ønsker de nybakte

pensjonistene lykke til

med en ny hverdag.

Også Ola Sigurd Skreå

går snart over i pen-

sjonistenes rekker. Det

vil bli avslutning for

ham ved julelunsjen

den 23. desember.

Tekst og foto:

Gro Helene Tonstad

Side 12

TRENGER IKKE GÅ OVER BEKKEN FOR VANN: Per

Roald gikk over til naboen og fant dette nydelige male-

riet som han valgte i gave.

STAUTE KARER: Per Risnes, Torkell Netland, Per Roald Haughom og Torleif Ovedal har til sammen

130 år fartstid i Sira-Kvina.

Ventilasjonsanlegget i Åna Sira

Det er i høst utført et omfattende arbeid på ventilasjonsanlegget i

Åna Sira. Arbeidet inngår i et løpende prosjekt hvor alle kraftsta-

sjonene skal oppgraderes i forhold til seksjonering og brannventi-

lasjon. Samtidig blir det foretatt nødvendig rehabilitering og even-

tuelt andre ventilasjonstekniske forbedringer. Tidligere er Tonstad

1 og Solhom oppgradert, og til neste år står Roskrepp for tur.

Bakgrunnen for prosjektet er at norske kraftstasjoner bygd på 70-

og 80-tallet gjennomgående ble for dårlig seksjonert. Brannspjelde-

ne var få og dårlige, og det kunne være komplisert å tilbakestille

dem. Løsningene for brannventilasjon var ofte ikke særlig gjennom-

tenkt. Det er også kommet nye branntekniske krav, for eksempel til

seksjonering av trappeganger.

45 nye brannspjeld

I Åna Sira er det nå montert ca. 45 nye brannspjeld med automatisk

tilbakestilling. Trappegangene og de fleste rom er derved blitt egne

brannceller. For å lette rømning og innsats er det anordnet en

brannventilasjon som vil trekke friskluft inn adkomsttunnelen, vide-

re gjennom maskinsalen og ut via en ny kanal og skinnetunnelen.

Alle øvrige rom blir avstengt ved brann. Brannviftene kan stoppes

og restartes fra et tablå ved ytre port.

Den ventilasjonstekniske løsningen i Åna Sira er i hovedsak beholdt.

Reguleringsspjeldene er skiftet til en type som skal styres av tempe-

ratursensorer koblet til det nye automatikkanlegget. Det er laget en

ny og bedre filtervegg for inntaksluften. Alle viftene er skiftet og det

er montert overvåking på disse og på filtrene. Ventilasjonen for tur-

binetasje og turbinkjeller er lagt om, forhåpentligvis forbedret, med

egen vifte og avfukter for turbinkjelleren / sugerørskonusene.

Støyfri sone

For kontoret er det montert vifte og varmebatteri. Samtidig er det

også utført støyisolering ved å bygge et nytt rom i rommet. Konto-

ret burde nå bli en lun og rimelig støyfri sone.

I Åna Sira oppstår et særlig ventilasjonsteknisk problem ved stor

flom. Friskluften tas normalt inn avløpstunnelene, men når disse går

fulle rives luften med utover og ventilasjonen bytter retning. Det

har da oppstått et kraftig sug i adkomsttunnelen. For å bedre på

dette og også for å bedre brannventilasjonen er det tatt ut nye

store ventilasjonsåpninger ved ytre port. Disse forsynes med

“blafrespjeld” for å hindre innsig av kald luft ved normaldrift.

Ventilasjonsanlegget skal være ferdig satt i drift og innregulert før jul.

Tekst og foto: Geir Vårdal


Nye vifter i skinnetunnel.

Ny filtervegg.

Brannspjeld og filterkasse i relerom.

Side 14

Miljødesign av vannføringen i Kvina

I 2011 skal Sira-Kvina gjennomføre et nytt, spennende prosjekt innen miljødesign. Målet er å få Kvina tilbake til

en lakseelv med historisk sus. Det betyr en produksjon av laks over det dobbelte av det som er i dag.

Lakseproduksjon måles i utvandrende smolt (unglaks som vandrer ut i havet for å gjøre seg fete for så å komme

igjen og vandre opp igjen i elva for å gyte). For å komme opp i historiske verdier før-regulering og før sur nedbør

inntraff må produksjonen økes med mellom 20 000 og 30 000 smolt.

Det er en formidabel utfordring, men slettes ikke umulig. Fire innsatsfaktorer ligger til grunn:

Vannslipp Homstøl

Pr i dag er det et krav til slipp av minstevannføring tilsvarende

1,3 m³ om vinteren og 3,7 m³ om sommeren. Slippet er veldig

lite dynamisk og ikke tilpasset en økosytemtilnærming. Med et

slipp som er mer tilpasset laksens livshistore vil en trolig kunne

redusere negative flaskehalser for produksjon av laks betydelig.

I prosjektet skal en derfor etablere en modell via bygge-

kloss-metoden (figur 1) for å forsøke å finne de økologiske

behovene og det rette miljødesignet på vannføringen.

Ønskede vannføringsnivå etableres og de historiske vann-

føringsdataene brukes som utgangspunkt for ulike forslag

for størrelse av et samlet vannslipp i Kvina. En slik modell

vil være et viktig redskap. Slike vurderinger vil være en av-

veining mellom biologisk effekt og økonomiske og kraft-

produksjonsmessige konsekvenser av vannslipp.


Rafoss kraftverk med integrert laksetrapp

Sira-Kvina kraftselskap har allerede sendt konsesjonssøknad på Rafoss kraftverk med in-

tegrert laksetrapp. Laksetrappa vil gi en ny lakseførende strekning fra Rafoss til terskelen

på Narvestad på ca. 7 km. Totalt vil dette tiltaket alene kunne produsere mellom 11 000

og 21 000 smolt. Pr. i dag går imidlertid så mye som 70 % av utvandrende smolt i turbi-

nene til Trelandsfoss kraftverk. Allerede neste vår er det planlagt å gjennomføre tiltak for

å lede smolt vekk fra inntakskanal til kraftverket i Trelandsfoss.

Vannpool fra Knabeåna og Solliåna ved en eventuell overføring

I forbindelse med en eventuell overføring av vann fra Knabeåna og Solliåna kan det være

aktuelt å etablere en vannpool, jfr Building block method (figur 1). I prosjektet må en definere en ønsket størrelse på

denne, og strategier for bruk av denne som reduserer de viktigste flaskehalsene for fiskeproduksjon knyttet til vannfø-

ring og vanntemperatur . Dette skal bidra til at den teoretiske produksjonskapasiteten (basert på produksjonsareal) ut-

nyttes så godt som mulig.

Biotopforbedrende tiltak

Restaurering av habitat i eksisterende lakseførende strekning

kan trolig øke smoltproduksjonen med mellom 3 500 og 5 200

smolt (NINA rapport 321). Det skal derfor utarbeides en sam-

let plan for gjennomføring av tiltak som kan øke produksjonen

av androme fiskeslag som laks og sjøørret. Tiltak går på re-

etablering av oppvekstområder, samt etablering av gyteområ-

der. Det kan også omfatte tiltak for å redusere terskelareal.

De beste hodene er med

Med oss på laget har vi de beste hodene i fra forskningsprosjektet EnviDORR (miljødesignet drift av regulerte vassdrag)

som er et delprosjekt i forskningssenteret CEDREN som Sira-Kvina er partner i.

På tre områder kan det bli nødvendig med ny datainnsamling eller nye analy-

ser:

Fordeling og areal av potensielle (ovenfor Rafoss og ved fysiske endringer nedstrøms) og realiserte gyteområder (nedstrøms Rafoss) i hele vassdrag opp til Sagja.

Modellering, og eventuelt målinger, av vanntemperaturforhold i magasin og elvestrekningene.

Sammenheng mellom vannføring og vanndekt areal.

Viktig prosjekt

Prosjektet vil være av stor betydning i forhold til en fremtidig revisjon av konsesjons-

vilkår i Sira-Kvina. Videre vil resultatene fra et slikt prosjekt også kunne være avgjø-

rende i forhold til om myndighetene kan forsvare en overføring av Knabeåna og Solliå-

na.

Tekst og foto: Per Øyvind Grimsby

GJØR KLART FOR LAKSEN: Reetablering av oppvekstområde

for laks i Liknes

GLADLAKS: Laksefiske på Gulle-

stad.

Rafoss

Side 16

Glimt fra hverdagen: Arbeid på SF6- koblingsanlegg på Duge

Eivind Skregelid og gjengen har den siste tiden arbeidet med

et vedlikeholdsprosjekt på koblingsanlegget på Duge, der det

var drivmekanismene på effektbrytere på SF6 - anlegget som

fikk en overhaling. Anlegget har stått siden 1977, og var klar

for en skikkelig gjennomgang.

Oppgavene bestod i demontasje, rengjøring og skifting av

pakninger, samt finne lekkasjer. Deretter skulle det fylles på

olje, som måtte filtreres før påfylling. Eivind var prosjektle-

der, og kjørte prosjektet etter ny prosjektmodell utarbeidet

av vår prosjektsjef Runar E. Lien.

Med på laget hadde Eivind med seg Finn Jensen, Jonny

Biktjørn, Kenth Jørgen Josdal, Ståle Seland, John Gilbertson,

Arnstein Eie og innleid ingeniørkompetanse fra Alstom.

Svenske Hasse Egardson og tyske Karsten Frautchi syntes det

var eksotisk å oppholde seg på vinterkledde Duge. Arbeidsspråket på prosjektet var engelsk, og i forkant hadde Ei-

vind vært “føre var” og bestilt både engelsk og tysk oversettelse av skjema for SJA, slik at alle var innforstått med

sikkerhetsarbeidet.

Eivind brukte erfaringer fra tilsvarende prosjekt på Kvinen i 2009, og da undertegnede var på besøk lå han innenfor

både tidsskjema og budsjett. Ikke verst for en fersk prosjektleder!

Etter at prosjektet var ferdig oppstod det en lekkasje på en bryter, og denne måtte da demonteres og nye deler

måtte bestilles fra Tyskland. Prosjektet ble fullført i uke 50.

Tekst og foto: Gunhild Fundal

KONSENTRERT PROSJEKTLEDER: Eivind Skregelid i

aksjon på Duge.

Termografering av

22KV linjenettet.

I følge forskriftene skal det foretas en toppbefaring av 22KV linjenett hvert 10. år.

Sira-Kvina foretok denne befaringen med helikopter 25. og 26. november. Alle linjene ble termografert/filmet og det ble også tatt en visuell kontroll.

Befaringen ble utført av Airlift og perso-nell fra elektroverkstedet.

Kraftselskapet har ca. 150 km med linjer og befaringen ble gjennomført på halvannen arbeidsdag.

Tekst: Odd Inge Tjørhom

HELIKOPTERUTSIKT: Toppbefaring av 22KV linjenettet.

Side 17

Årgang 2010, nummer 4

Tonstad kraftverk på HMS-tur

18. - 21. november var gutta i Tonstad kraftverk

på HMS-tur til Praha.

Her er en noen bilder fra turen:

SIKKERHET PÅ TOPP?: Vi hadde øynene oppe for

“god” HMS.

SIKKERHET PÅ TOPP?: Gjengen fra Tonstad hadde

øynene oppe for “god” HMS.

GUTTA BOYS: Avslapning på hotellet.

SIGHTSEEING: Fredag var alle samlet til guidet tur gjennom Pra-

has mange severdigheter. Var det kaldt, Jørn?

BILTUR: Foran Praha-borgen og katedralen. Noen gikk i timesvis

for å komme frem, mens andre tok i bruk smartere løsninger.

Side 18

Sikkerhetsdagen 2010

I år som i fjor valgte verneombudene å ha den årlige sikkerhetsda-

gen i Sirdal kulturhus. Det ble en lærerik dag med varierte oppgaver

og høyt engasjement også i år.

Verneombudene, sammen med HMS-/kvalitetsrådgiver Gunhild Fun-

dal, la ned mye tid og planlegging i forkant av denne dagen. Gunhild

forteller at de er tilfredse med gjennomføringen av arrangementet.

– Vi er stort sett fornøyde med opplegget. Noe kunne vi gjort anner-

ledes, men dette tar vi med som lærdom til neste år, forteller Gun-

hild.

Det var i alt 9 stasjoner som i overkant 60 deltakere rullerte mellom.

Her var det gruppearbeid av forskjellig karakter, blant annet fallsik-

ring, IT-sikkerhet, kjemikaliehåndtering, løfting og sikring av last, for-

enklet SJA og utslipp ytre miljø. Gruppene var aktive og engasjerte

seg på alle stasjonene. Det var flere av de ansatte som var instruktø-

rer på de ulike postene.

- Jeg observerte mange gode læreremner i aksjon, opplyser Gunhild,

som selv har lang fartstid fra læreryrket.

Etter lunsj var det duket for både “skjemt og alvor”. Da var det stand-

up show med “Han Innante” som hadde fokus på psykisk helse. Han

har turnert over hele landet og er kjent for sin folkelige humor, paro-

dier og musikkinnslag.

Nok en gang et meget godt gjennomført arrangement!

Tekst: Gro Helene Tonstad

Foto: Gro Helene Tonstad/Gunhild Fundal

HENGER I STROPPEN: Egil Haughom demonstrerer for en

engasjert gjeng..

TO TIDLIGERE FAGFORENINGSPAMPER: Hva er det Jone

og Jan Inge pønsker på her, tro?

NÅ HAR VI HAN!: Gaute lå fastspent og var bekymret for at

noen skulle ta prikkedøden på ham.

LÅTT OG LØYE: Ola Sigurd og de andre i salen fikk seg en god latter av ”Han

innante”.


To vinnere av årets HMS-pris

Årets HMS-pris ble som vanlig utdelt på infodagen, og i år

ble den fordelt på to likeverdige vinnere. IKT-gjengen og

Jack Vidar Liland gikk helt til topps i den interne kåringen.

HMS-prisen setter fokus på områder som bruk av verneut-

styr, føring av UH, fremming av forbedrings- og sikkerhetstil-

tak, samt miljø- og psykososiale forhold. Vinnerne i år har

utmerket seg på ulike fronter.

Ingen hacking eller virus

Kåre Flateland, Terje Johansen og Morten Ovedal fikk prisen

på grunnlag av godt sikkerhetsarbeid for å hindre skade fra

angrep og trusler fra internett. De er miljøbevisste med kil-

desortering av avfall, energiøkonomisering i datarom og pa-

pirreduksjon. I tillegg er de serviceminded og bidrar til et

godt arbeidsmiljø.

En foregangsmann innen HMS

Jack Vidar Liland på sin side driver et meget godt HMS-

arbeid gjennom jobben han gjør med å holde utstyr, verktøy

og biler i god sikkerhetsmessig stand og innbydende for alle

som bruker dem. Han er en foregangsmann når det gjelder

sikkerhet, bruk av verneutstyr og verneklær. Han er helt

konsekvent i alle sammenhenger. “Skal bare” eksisterer ikke

i Jack Vidars språk. Også han er et viktig element i det sosia-

le miljøet på arbeidsplassen.

Premien for HMS-prisen er som vanlig på 25 000 kroner, og

den vil i år fordeles med en fjerdedel på hver av personene.

Ingen av dem vet ennå hva de skal gjøre med premien, men

begge parter har tydeligvis noen planer de ikke ville gå ut

med.

Intern informasjon

Årets informasjonsdag bestod i år kun av intern informasjon

fra de ulike avdelinger. Den nye logoen og hjemmesiden ble

i tillegg presentert for første gang. Det var i overkant 80 på-

meldte til den dagen i året flest ansatte er samlet på én

gang.

Tekst og foto: Gro Helene Tonstad

VINNER 1: IKT-gjengen legger en slagplan for hvordan de

skal bekjempe onde virus fra cyber Space— og hva de skal

gjøre med årets HMS-premie.

VINNER 2: Jack Vidar Liland ble overrasket da han ble ut-

nevnt som vinner av årets HMS-pris.

STINN BRAKKE: De fleste ansatte var samlet på møterom

Svartevann for å høre om året som gikk og planene frem-

over.

Side 20

Vellykket julebord

Det begynner å bli en tradisjon at Sira-Kvinas

julebord starter i Sirdal kulturhus med god

mat fra Tonstadli, for deretter å fortsette vi-

dere med kaffe, kaker og dansemusikk på

messen. Dette er en ordning de aller fleste er

strålende fornøyde med, og en tradisjon man

absolutt kan holde fast på.

Rundt 140 ansatte, ledsagere og pensjonister

så ut til å hygge seg rundt bordene på kultur-

huset som for anledningen var pyntet med

glitter og stjerner. Og gjengen fra Tonstadli

sviktet heller ikke i år. Her var det mat for

hver en gane og det smakte som vanlig fantas-

tisk.

Etter mat, et par ganger med julekveldsvisa og noen ord fra Gaute, stod Ak&Ve for gavedrysset til de som har ut-

merket seg på en eller annen måte i løpet av året. Det var mye latter og begeistring i salen, og humøret var på topp

da festdeltakerne dro videre med buss til messen.

For en stemning det ble i kjelleren i år! Ak&Ve hadde leid inn en musiker som mange husker fra revyturen til Kris-

tiansand i fjor, og det ble en stor suksess. Folk sang og danset, og koste seg rundt det medbrakte flygelet til de sene

nattetimer.

Ak&Ve-gjengen er meget fornøyde

med gjennomføringen av årets jule-

bord. – Vi har fått utrolig mye positi-

ve tilbakemeldinger. Det var en god

stemning oppe ved kaffe og kakene,

og pianomannen klarte å skape liv og

røre i kjelleren. Det var hyggelig å se

at så mange valgte å bli værende

utover kvelden, forteller en fornøyd

og nybakt formann i Ak&Ve, Morten

Ovedal.

Tekst: Gro Helene Tonstad

Foto: Gro Helene Tonstad/

Terje Johansen

NISSEFIN AK&VE-GJENG: Svein Petter, Morten O. og Morten T. delte ut gløgg og

bonger til festdeltakerne.

YELLOW SUBMARINE: Per Tore Tronstad fikk kap-

teinslue og en gul ubåt til minne om ubåten som forsvant

gjennom en tappeventil i Homstøl i sommer.

DYRENES VENN: Kenth Jør-

gen Josdal fikk en liten lekesau

og en dyrekalender for heltedå-

dig innsats da han hjalp flere

sauer ut av en brennende bil.


EFFEKTIVISERING PÅ STUM-

PENE LØS: Per Eiesland fikk

lommelykt og skjerf som supple-

ment til det nødvendige utstyret

på toalettene på sentralverkste-

det. Effektiviseringsideen om

nedsenket temperatur og sensor

på lysene på toalettene var å gå

litt langt.

LINSELUS: Per Øyvind Grimsby

fikk sminkeveske med tilbehør

slik at han alltid skal kunne glitre

foran fotografenes linser.

BYGGMESTER BOB: Jan Ole

Omland fikk hammer og meisel

slik at vassbygg-gjengen har

utstyret klart når tappetunnelen,

som de støpte igjen etter de var

ferdige med den, skal åpnes

igjen. Han kan kanskje få bruk for

utstyret i det påbegynte huset i

Kvinesdal også?

ORDEN OG DISPLIN: Gaute

Tjørhom fikk en god gammeldags

karakterbok som kan brukes som

mal for hvordan orden og oppfør-

sel skal dokumenteres.

JULESTEMNING I TONSTAD KRAFTVERK: Gjengen i

Tonstad har ingen problemer med å komme i julestemning

når de har dette juletreet og se på hver dag.

Årets juletre?

Side 22

Terje Morten Øksendal er prosjektleder for den nye messen på Kvinen. Her kommer han med en liten rapport: Ny mannskapsmesse på Kvinen

På Kvinen går prosjektet framover, og følger greit framdriftsplanen. Det har vært en del utfordringer værmessig, med svært så kalde dager; -20° og vind. På de sureste dagene har arbeidsgjengen der oppe etterlyst både psykolog og prest, men nå er bygget nesten ferdig utvendig, og inne er det god varme. Isolasjonen er på plass, skilleveggene er satt opp, og gulvet på loftet er lagt.

Det er et svært areal på loftet som ikke blir innredet i denne omgangen, vi lager et trapperom med dør for å stenge av inntil videre. For å beholde teleinstallasjoner i kjelleren valgte vi å beholde eksisterende etasjeskiller. Dette bød på noen utfordringer med tetting før taket var på, men det gikk bra med gode presenninger. Vi ble også noe “bundet” på plassering og utforming av trapp, kjellertrappa skulle beholdes der den var, men vi har funnet en ak-septabel løsning, dog med noe lav takhøyde i trappeløpet til loftet.

Ellers måtte vi i en langvarig søknadsprosess gå med på å fjerne terrasser og rekkverk som var planlagt for å få byg-get godkjent. (Det tok nesten 2 år å få byggetillatelse..) Antennemasta måtte flyttes bakover og forhøyes for å be-holde forbindelsen mot Støyrloknuten. I disse dager vil brøyting av veien inn opphøre, og fra jul blir det snøscooter-transport som gjelder.

Torv til taket er transportert inn, men kan ikke legges på før varmen kommer til våren.

Elektrikere og rørleggere er i gang med rørtrekking, pipen er murt, ventilasjon og sentralstøvsuger er montert. Vi satser på ferdigstillelse ca. medio april, med som nevnt noen utvendig restarbeider. Etter pålegg fra kommunen må vi ikke plage diverse rødlistede fuglearter i hekketiden, og derfor kan det drøye litt før bygget er klart for overtakelse.

Ellers har vi på denne jobben prøvd ut den nye prosjektprosessen, stort sett med positive erfaringer. Budsjettmessig ble det feilaktig basert blant annet riving og innredningsarbeider på loft som interne oppgaver, noe som ble vanskelig uten Porsmyrgjengen. Vi satser på flere soverom på loftet på et senere tidspunkt.

Det har så langt vært en fornøyelse å være prosjektleder med så flinke fagfolk i sving, må berømme Sirdal Hytter og Hus. Ingen UH er registrert. Internt har våre ansatte også bidratt velvillig når det har vært behov.

Tekst: Terje Morten Øksendal KRANGSELAG: Gjengen i Sirdal Hytter og Hus

feirer at taket er tett.


Konkurranse: Hvor er dette?

Den som klarer å gjette hvor dette bildet er tatt vinner 10 flax-lodd.

Svar sendes til Gro Helene på e-post ([email protected]) innen 31. januar.

I forrige Høyspenningen viste vi et bilde av Johan Baade-Mathiesen og Rolf Dillner på en fjelltopp.

Det er nå bekreftet en gang for alle at dette var Stakkhom med Josdal i bakgrunnen.

God jul!

Foto: Terje Johansen

Documents

Høyspenningen 04/10