Høring Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Hvaler...Ytre Hvaler nasjonalpark ligger i Hvaler kommune og Fredrikstad kommune i Østfold fylke. Nasjonalparken omfatter 354

Høring

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

www.fylkesmannen.no/ytrehvalerwww.ytrehvaler.no

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalaprk - høringsutkast

1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING ....................................... 2

1.1 BAKGRUNNEN FOR VERNET ...................... 2 1.2 HENSIKTEN MED FORVALTNINGSPLANEN . 3 1.3 VIKTIGE BEGREPER I

FORVALTNINGSPLANEN...................................... 4 1.4 FORVALTNINGSPLANEN FOR YTRE HVALER

NASJONALPARK.................................................. 5 1.4.1 Verneforskriften.............................. 5 1.4.2 Prosess og medvirkning i arbeidet med forvaltningsplanen ................................ 6 1.4.3 Organisering av forvaltningen ....... 6 1.4.4 Ytre Hvaler Nasjonalpark og Kosterhavets nationalpark............................ 8

1.5 NATURMANGFOLDLOVEN......................... 8 1.5.1 Naturmangfoldloven av 2009 ......... 8 1.5.2 Forholdet mellom naturvernloven og naturmangfoldloven...................................... 9 1.5.3 Forholdet til annen lovgivning ..... 10

1.6 ANDRE FORHOLD.................................... 10 1.6.1 Vanndirektivet .............................. 10 1.6.2 OSPAR ......................................... 11 1.6.3 Habitatdirektivet, Bernkonvensjonen m.m 11

2 NATURKVALITETER OG BEVARINGSMÅL......................................... 12

2.1 OMRÅDEBESKRIVELSE............................ 12 2.2 NATURGEOGRAFISKE FORHOLD.............. 13

2.2.1 Geologi......................................... 13 2.2.2 Landskap på land ......................... 14 2.2.3 Landskap i sjøen........................... 14

2.3 NATURKVALITETER OG BEVARINGSMÅL PÅ

LAND 16 2.3.1 Vegetasjon.................................... 16 2.3.2 Dyreliv på land og i sjøen ............ 33

2.4 MARINE NATURKVALITETER OG

BEVARINGSMÅL ............................................... 40 2.4.1 Korallrev ...................................... 41 2.4.2 Frie vannmasser........................... 42 2.4.3 Grunne hardbunner (0 – 30 m dyp) 43 2.4.4 Grunne bløtbunner (0-30 m dyp).. 45 2.4.5 Dype hardbunner (> 30 m dyp).... 47 2.4.6 Dype bløtbunner (> 30 m dyp) ..... 48 2.4.7 Fisk, reker og andre krepsdyr ...... 49

2.5 FRILUFTSLIV SOM NATURKVALITET MED

BEVARINGSMÅL ............................................... 51

3 BRUKERINTERESSER OG ANDRE PÅVIRKNINGSFAKTORER ....................... 55

3.1 BRUKERINTERESSER............................... 55 3.1.1 Fiske ............................................. 55 3.1.2 Landbruk ...................................... 60 3.1.3 Friluftsliv (brukerinteresse) ......... 70 3.1.4 Bruk av naturressurser................. 83 3.1.5 Kulturminner ................................ 89 3.1.6 Hytter og andre bygninger ........... 91 3.1.7 Motorferdsel................................. 97 3.1.8 Forskning og undervisning......... 107 3.1.9 Reiseliv ....................................... 109 3.1.10 Infrastruktur og andre tekniske inngrep 112

3.2 ANDRE PÅVIRKNINGSFAKTORER........... 120 3.2.1 Utslipp, miljøgifter, forsøpling og støy 120 3.2.2 Spredning av fremmede arter ..... 123 3.2.3 Overgjødsling - eutrofiering....... 127

4 FORVALTNING, OPPSYN OG OVERVÅKNING ......................................... 129

4.1 ØKOLOGISK SKJØTSEL .......................... 129 4.2 INFORMASJON....................................... 134

4.2.1 Skilttavler ................................... 134 4.2.2 Andre informasjonstiltak ............ 135

4.3 OPPSYN ................................................ 139 4.4 OVERVÅKNING ..................................... 140

4.4.1 Landområder.............................. 140 4.4.2 Marine områder ......................... 142 4.4.3 Annen oppfølgende overvåking eller tiltak jf. kap. 2 og 3................................... 146 4.4.4 Andre oppfølgende tiltak ............ 147

5 SAKSBEHANDLING........................ 151

5.1 GENERELLE

SAKSBEHANDLINGSPROSEDYRER ................... 151 5.2 DEN GENERELLE

DISPENSASJONSBESTEMMELSEN..................... 153 5.3 ROLLER ................................................ 154

6 VEDLEGG OG REFERANSER ...... 156

6.1 VEDLEGG OG KART............................... 156 6.2 REFERANSER ........................................ 156 6.3 LITTERATUR/DOKUMENTASJON............ 157


2

1 INNLEDNING

Sauer på beite. Sauholmen Foto: Aase Richter, Fylkesmannen i Østfold

1.1 Bakgrunnen for vernet Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet ved Kongelig resolusjon 26.juni 2009. Ytre Hvaler nasjonalpark ligger i Hvaler kommune og Fredrikstad kommune i Østfold fylke. Nasjonalparken omfatter 354 km2 hvorav 340 km2 er sjøareal og 14,5 km2 er landareal. Det meste av landområdene ligger i Hvaler kommune (94%) mens ca. 6 % ligger i Fredrikstad kommune (Søsterøyene og Struten).

Nasjonalparken omfatter ca. 344,8 km2 med offentlig areal. Dette inkluderer sjøarealene som betraktes som statlig grunn. De offentlige eide landarealene fordeler seg på flere ulike eiere. Privat areal utgjør ca. 9600 da. Ytre Hvaler nasjonalpark innebærer at den ytre delen av Hvalerskjærgården er vernet som nasjonalpark etter naturvernloven. Dette er det siste området vernet etter naturvernloven i Norge. Denne ble erstattet av naturmangfoldloven kort tid etter vernevedtaket. Området er svært populært for friluftslivsaktiviteter. Skjærgården i Østfold er samtidig et attraktivt område for fritidsboliger med et betydelig byggepress knyttet til videreutvikling av eksisterende fritidsboliger og nye bolig- og næringsområder. Vernemotivene er både det marine miljøet, landskapsmessige forhold og plante- og dyrelivet for øvrig. Sentralt er også områdets store betydning for friluftslivet, jf. St. meld. nr.62 (1991-92) ”Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder” innbefattet forslag om vern av Hvaler skjærgård. Noe av det spesielle med dette forslaget er de marine naturverdiene man ønsker å ta vare på ved å verne området som nasjonalpark.


3

Verneplanarbeidet har skjedd i nært samarbeid med Länsstyrelsen i Västra Götalands län sitt arbeid med Kosterhavets nationalpark. De to nasjonalparkene hadde felles innvielse 090909 og fremstår som et stort transnasjonalt verneområde. I et felles interregionalt prosjekt Kosterhavet-Ytre Hvaler ”Vår felles arv” er bl.a samarbeid om forvaltning av nasjonalparkene et viktig tema.

1.2 Hensikten med forvaltningsplanen

Stortingsmelding nr. 62 (1991-1992), Ny landsplan for nasjonalparker og større verneområder, understreker betydningen av arbeidet med forvaltningsplaner. I Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, er det også fokus på forvaltningsplanarbeidet. For å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 vil regjeringen iverksette flere tiltak, deriblant å utarbeide forvaltningsplaner for de mest brukte nasjonalparkene og andre større verneområder. I kgl.res av 26.juni 2009 skriver Miljøverndepartementet om det pågående arbeidet med forvaltningsplanen der det fremgår at det er et mål at forvaltningsplanen skal være klar relativt kort tid etter vernevedtaket.

En forvaltningsplan skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel og tilrettelegging.. En forvaltningsplan skal utarbeides innenfor rammen av de restriksjoner som er satt i verneforskriften. Det kan ikke utformes retningslinjer i en forvaltningsplan som er i strid med vernebestemmelsene. Det kan f.eks. derfor ikke fastsettes nye plikter eller forbud gjennom forvaltningsplanen enn det som allerede følger av verneforskriften, men det kan gis retningslinjer for hvordan forskriften skal praktiseres f.eks. ved søknader om aktivitet og tiltak i området. I den praktiske og daglige forvaltningen av de store verneområdene er det behov for en utdyping eller presisering av verneforskriftene, dvs. en plan som inneholder mer detaljerte og konkrete ”kjøreregler” eller retningslinjer. Særlig for verneområder med mange og sterke brukerinteresser er det behov for å utarbeide forvaltningsplaner.

Mens verneforskriftene for verneområdene er juridisk bindende, har forvaltningsplanen en retningsgivende og veiledende funksjon. På de punktene i verneforskriften hvor det konkret vises til forvaltningsplanen, vil forvaltningsplanen ha bestemmende virkning for forvaltningen.

En viktig side ved forvaltningsplanen er at den vil gi økt forutsigbarhet for brukerne av området og andre i spørsmål knyttet til forvaltningen av verneforskriften. Forvaltningsplaner for nasjonalparker og landskapsvernområder godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning.

Formålet med forvaltningsplanen er:

Innenfor rammen av verneforskriften skal planen gi utfyllende retningslinjer for forvaltningsmyndigheten for å sikre en forvaltning som ivaretar verneformålene på lang sikt.

Planen skal bidra til å forenkle forvaltningen av området. Planen skal bidra til omforente strategier for å bevare verneverdiene i området.

§ 2 Formål Formålet med Ytre Hvaler nasjonalpark er å - bevare et egenartet, stort og relativt urørt naturområde ved kysten i sørøst-Norge, - bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi, - bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.


4

Planen skal gi en bakgrunn og forståelse for en eventuell differensiert forvaltning og avveiing innenfor verneområdet.

Planen skal bidra til en helhetlig og konsekvent forvaltning av området som gir forutsigbarhet for brukerne og grunneierne i forhold til hva som kan tillates i områdene.

Forvaltningsplaner skal normalt virke i 10 år for så å revideres etter en evaluering. Dersom det er behov for revisjon før denne tiden, kan det være aktuelt at planen revideres før det er gått 10 år. Det tas utgangspunkt i at denne planen skal vare til 2020.

1.3 Viktige begreper i forvaltningsplanen

Nedenfor følger definisjoner av enkelte viktige begreper i forvaltningsplanen:

Forvaltningsmål er et samlebegrep for alle målsettinger knyttet til et verneområde. Dette kan for eksempel være verdier/kvaliteter knyttet til areal, biologisk mangfold og naturtyper eller interesser knyttet til friluftsliv, brukerinteresser og næringsinteresser. Bevaringsmål definerer den tilstanden en ønsker en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Bevaringsmål skal være målbare. Det vil si at de skal presiseres gjennom mål for areal, nødvendige strukturer/prosesser og/eller forekomst av bestemte arter osv. Bevaringsmål er en presisering av forvaltningsmål knyttet til naturkvaliteter. Naturkvalitet er naturtyper, arter, geologi og landskap som skal bevares i et verneområde. Ett verneområde kan ha en eller flere naturkvaliteter som det er viktig å ta vare på. Naturkvalitetene framgår gjerne direkte av det overordnede verneformålet. I tillegg kan det være nødvendig å definere naturkvaliteter ut over verneformålet. Dette vil være aktuelt i verneområder der verneformålene er for generelle og for vage med tanke på naturkvalitetene. Ny kunnskap om f.eks. biologisk mangfold kan også ha kommet til etter at vernet ble etablert og verneformålet formulert. Naturtype er en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster (naturmangfoldloven § 3 j). Naturtype brukes som en praktisk betegnelse på økosystemtyper. Eksempler: kystlynghei, strandeng, gammel barskog, tareskog, ålegresseng, korallforekomst. Økologisk funksjonsområde: område – med avgrensing som kan endre seg over tid – som oppfyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiområde, myte- og hårfellingsområde, overnattingsområde, spill- eller parringsområde, trekkvei, yngleområde, overvintringsområde og leveområde. Økologisk tilstand: status og utvikling av funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer. Skjøtselsplaner retter seg konkret mot hvordan en skal ivareta naturkvalitetene som finnes i området og setter bevaringsmål for disse (dersom det ikke er gjort i forvaltningsplanen). De forteller også hvilke tiltak som er nødvendig og hvordan disse skal følges opp. Skjøtselsplaner lages enten helt selvstendige, eller som en del av en forvaltningsplan.


5

1.4 Forvaltningsplanen for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplanen for Ytre Hvaler nasjonalpark skal være et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme formålet med vernet, samt sikre forutsigbarhet og likebehandling i saksbehandlingen. Det er verneforskriften som setter rammen for utarbeidelsen av forvaltningsplanen. I arbeidet med forvaltningsplanen har DNs håndbok 17-2008 ”Områdevern og forvaltning” i stor grad blitt fulgt. Det er et mål at forvaltningsmyndigheten gjennom denne forvaltningsplanen skal etablere gode rutiner for samarbeid mellom aktørene både lokalt, regionalt og nasjonalt og vise hvordan oppgavefordelingen mellom aktørene er i henhold til lover m.m. Forvaltningsplanen vil også fungere som en rettesnor og veiledning for brukerne, deriblant grunneierne i nasjonalparken, fiskere, Oslofjordens Friluftsråd, og de berørte kommunene Hvaler og Fredrikstad. Fylkesmannen i Østfold ble delegert forvaltningsmyndighet ved vernevedtaket samtidig som det ble varslet endringer med overføring av forvaltningsmyndigheten til et lokalt styre (se 1.4.2). I henhold til verneforskriftene for Ytre Hvaler nasjonalpark § 5 skal det utarbeides forvaltningsplan for vernområdet. Fylkesmannen i Østfold har i embetsoppdrag for 2008, fra Direktoratet for naturforvaltning, fått i oppdrag å utarbeide en forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark.

1.4.1 Verneforskriften Verneforskriften er en viktig ramme for forvaltningsplanen, sammen med naturmangfoldloven. Verneforskriften består av viktige paragrafer som virkeområde § 1 og formålsparagraf §2.

Den delen av verneforskriften som vil få mest betydning for brukerne av området er § 3 Vernebestemmelser. De avsluttende paragrafene 4-9 er av mer generell karakter bl.a om forvaltning, skjøtsel og myndighet. Ytre Hvaler nasjonalpark er det siste verneområdet som ble vedtatt etter den gamle naturvernloven. Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Unntaksbestemmelsen i naturmangfoldloven § 48 erstatter verneforskriftens § 4 Generelle unntaksbestemmelser. Dette er nærmere beskrevet i kap.5.

Vernebestemmelsene (§ 3 i verneforskriften) definerer den framtidige bruken av området. Bestemmelsene er samlet under tema, og har en oppbygging der forbudet/ hovedregelen nevnes først. Deretter kommer en oversikt over unntak fra forbudet/hovedregelen og til sist hva det kan søkes om unntak for. Det at man kan søke om unntak for ulike tiltak innebærer ikke at forvaltningsmyndigheten må gi tillatelse selv om vilkåret er oppfylt. En eventuell tillatelse skal gis etter en nøye vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til verneformålet. Dispensasjon kan gis på vilkår.

Vernebestemmelsene kommer i tillegg til annen lovgivning. Bruk av motorkjøretøy i nasjonalparken må altså både ha tillatelse fra forvaltningsmyndigheten etter verneforskriften, fra grunneier og kommunen etter motorferdselloven. Tiltak som verneforskriften ikke regulerer må fortsatt ha tillatelse etter gjeldende særlov, jf. kap.5.

Verneforskriften er vedlagt bakerst i forvaltningsplanen.


6

1.4.2 Prosess og medvirkning i arbeidet med forvaltningsplanen Arbeidet med forvaltningsplanen ble formelt startet opp 6.2.2009 jf. brev til grunneiere, relevante myndigheter og andre berørte parter. Arbeidet har delvis vært organisert i 2 parallelle prosesser for hhv landrelaterte og marine problemstillinger. Arbeidet med forvaltningsplanen for landområdene har vært organisert med en rådgivende gruppe samt 5 arbeidsgrupper der berørte parter og interessegrupper har vært involvert. Arbeidsgruppene har representert viktige brukerinteresser som hytteeiere, kulturminner, friluftsliv og ferdsel, samt informasjon. Det har vært en egen arbeidsgruppe som har sett på naturkvaliteter og bevaringsmål, skjøtsel og beiteproblematikk. Det har vært arrangert et felles oppstartsseminar, 2-3 møter i hver arbeidsgruppe og et felles seminar før forslaget ble oversendt DN til faglig vurdering i april 2010. Arbeidet med de marine problemstillingene i forvaltningsplanen har hatt en egen prosess der fiskerimyndigheter, fiskerorganisasjoner og andre interessegrupper har vært involvert. Her har vi valgt å bruke samme metodikk som Kosterhavets nationalpark har benyttet i utarbeidelsen av sin forvaltningsplan. Det har vært 2 omfattende arbeidsseminarer der forvaltningsmål, bevaringsmål, trusler, brukerinteresser og oppfølging med forslag til tiltak og strategier ble diskutert. Innspill fra disse arbeidsseminarene er et viktig grunnlag for forvaltningsplanen. Bakgrunnen for å lage forvaltningsplaner for sjøområdene etter samme metodikk som Kosterhavets nationalpark, er ønske om felles strategier for forvaltning i Kosterhavet/Ytre Hvaler. Metoden ”Open Standards for the Practice of Conservation” er en åpen standard som gir et felles grunnlag for å verne, forvalte og overvåke naturen (spesielt verneområder). Dette gjør det enklere å sammenligne mellom nasjoner, organisasjoner, fylker og verneområder. Arbeidsmetoden er inkluderende og innebærer en sterk brukermedvirkning. Mange interesser og fagkunnskaper samles på tvers av tradisjonell faginndeling. Alt forankres i naturverdier og bevaringsmål. Metoden bygger på adaptiv forvalting som innebærer at man setter mål for bevaring og forvaltning, bestemmer tiltak for å oppnå disse målene, kontinuerlig overvåker utviklingen av målene og justerer tiltakene om målene ikke nås. Dette skjer i en prosess som stadig gjentas. En oversikt over deltagere i rådgivende utvalg, arbeidsgrupper og arbeidsseminarene finnes i eget vedlegg.

1.4.3 Organisering av forvaltningen I regjeringens vedtak om Ytre Hvaler nasjonalpark ble det signalisert at organiseringen av forvaltningen og hvem som er forvaltningsmyndighet kunne endre seg som følge av odelstingsproposisjon nr 10 (2008-2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen. Her foreslås det økt lokal styring i forvaltningen av de store verneområdene. Dette er videreført i Miljøvernministerens invitasjon av 14.12.2009 til aktuelle kommuner (herunder Hvaler kommune og Fredrikstad kommune) om deltakelse i lokal forvaltning:

Regjeringen har vedtatt at nasjonalparker og store verneområder kan forvaltes lokalt. Gjennom den nye forvaltningsmodellen for verneområdene som er beskrevet i Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2010, vil kommunene få forvaltningsmyndighet gjennom deltagelse i politisk sammensatte nasjonalpark‐ eller verneområdestyrer. En god og aktiv forvaltning av nasjonalparkene og de øvrige verneområdene er avgjørende for å sikre verneverdiene. I valget av forvaltningsmodell for nasjonalparkene og de øvrige verneområdene har regjeringen vektlagt at forvaltningen skal være kunnskapsbasert, lokalt forankret og bidra til en mest mulig enhetlig forvaltning. Naturmangfoldloven slår fast at natur skal forvaltes kunnskapsbasert, og at forvaltningen skal bygge både på vitenskaplig og erfaringsbasert


7

kunnskap. Nasjonalparkene og de øvrige verneområdene er vår aller mest verdifulle natur, noe som stiller ekstra krav til en kunnskapsbasert forvaltning.

Den nye forvaltningsmodellen innebærer at bl.a nasjonalparker skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark-/verneområdestyre. Det skal ansettes en nasjonalparkforvalter og etableres et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg. I brevet fra Miljøverndepartmentet er styret og dets oppgaver, det rådgivende utvalget og nasjonalparkforvalteren beskrevet som følger:

Den nye forvaltningsmodellen innebærer at nasjonalparker, andre store verneområder og verneområder i sammenheng skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark‐/verneområdestyre, senere omtalt som styre, bestående av en representant fra hver av de berørte kommunene i tillegg til en fra berørt(e) fylkeskommune(r). I områder med samiske interesser skal også Sametinget oppnevne representant(er) til styret. Styret skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning på tvers av administrative grenser og innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Et tett og konstruktivt samarbeid med de ulike brukerinteressene i verneområdene er helt nødvendig for å få til en god forvaltning. Styret skal derfor samarbeide med andre berørte parter gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg bestående av bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer, som for eks. villreinnemnd, fjellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur‐ og miljøvernorganisasjoner, og samiske interesser der det er relevant. Sekretariatet for styret utgjøres av nasjonalparkforvalter/verneområdeforvalter. Forvalteren skal ansettes av fylkesmannen. Gjennom sin tilknytning til fylkesmannens fagmiljø vil forvalteren bidra til et bredere kunnskapstilfang i forvaltningen av verneområdene. Ansettelsen av forvalteren vil skje i nær dialog med styret. Forvalteren vil være underlagt verneområdestyret i forhold knyttet til forvaltningen av verneområdet. Forvalteren skal fortrinnsvis ha sin kontorplassering geografisk i nær tilknytning til det/de aktuelle verneområdet/verneområdene. Målet er at forvalteren skal inngå i et faglig fellesskap gjennom oppbygging av lokale/regionale forvaltningsknutepunkt som der det er hensiktsmessig, blir knyttet til nasjonalparksentre eller andre typer naturinformasjonssentre. Forvalteren forutsettes her samlokalisert med andre fagpersoner knyttet til verneområdet, som for eksempel personell fra Statens naturoppsyn (SNO) og naturveiledere. Fjellstyrene kan også være aktuelle partnere i et slikt fellesskap. Styrets oppgave er å være forvaltningsmyndighet for nærmere bestemte verneområder. I grove trekk innebærer dette å fatte beslutninger knyttet til vernebestemmelsene, gjennomføring av tiltak som tilrettelegging for bruk, informasjons ‐, og skjøtselstiltak, og i samarbeid med SNO bidra til lokal forankring i gjennomføringen av tiltakene. Der det er aktuelt, skal styret utarbeide og rullere forvaltnings‐/skjøtselsplaner som skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. I forbindelse med delegering av forvaltningsmyndighet til styrene vil departementet utarbeide en konkret oversikt over ansvar og oppgaver som tillegges styret. Miljøverndepartementet vil i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene bidra med veiledning og opplæring av styrene. Departementet vil senere komme tilbake til opplegget for dette.


8

Det er Miljøverndepartementet som oppretter styrene og gir disse forvaltningsmyndighet i henhold til verneforskriften for områdene. Hvaler kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune har blitt invitert til å delta i et slikt lokalt styre og takket ja. Det er ventet at et lokalt forvaltningsstyre for Ytre Hvaler nasjonalpark vil bli opprettet høsten 2010.

1.4.4 Ytre Hvaler Nasjonalpark og Kosterhavets nationalpark Ytre Hvaler nasjonalpark og Kosterhavets nasjonalpark utgjør det første transnasjonale nasjonalparkområde i Europa der både hav- og landmiljø er vernet. Det overordnete målet er å bevare naturkvalitetene for fremtiden. Det har vært et nært samarbeid i fasen med utredninger og utarbeidelse av de respektive verneforslagene mellom Länsstyrelsen i Västra Götaland og Fylkesmannen i Østfold som hadde ansvaret for dette arbeidet. Samarbeidet er videreført i prosjektet Kosterhavet- Ytre Hvaler: ”Vår felles arv” som er støttet gjennom EU og Interreg-programmet i perioden 2009 -2011. Innenfor rammen av vernet er det et ønske fra begge forvaltningsmyndighetene om samarbeid om utvikling av Kosterhavet-Ytre Hvaler til en nasjonal og internasjonal ressurs for utdanning og forskning innen kystsoneforvaltning og bærekraftig bruk av marine ressurser, utvikling av reiselivsprosjekt som skal være en bærekraftig destinasjon for regionen samt utvikling av informasjon, kommunikasjon og læringsaktiviteter bl.a. for skoler. En av hovedaktivitetene har vært å utarbeide felles strategier for forvaltning av området. Helt konkret innebærer dette at begge forvaltningsprosessene har benyttet samme metodikk for utarbeidelse av grunnlaget til forvaltningsplanene for de marine områdene. Prosessen for landområdene har vært tradisjonell. Forvaltningsplaner bygd etter de samme prinsippene er et godt grunnlag for felles strategier og gjennomføring av felles oppfølgings- og overvåkingsprogram. En annen viktig del av prosjektet Kosterhavet-Ytre Hvaler: ”Vår felles arv” er knyttet til uviklingen av det felles området til en bærekraftig reiselivsdestinasjon med overføring av kunnskap til reiselivsaktører. Det foreslås at et videre samarbeid utover prosjektperioden sikres gjennom deltakelse med observatører i hverandres forvaltningsorganer.

1.5 Naturmangfoldloven

1.5.1 Naturmangfoldloven av 2009 Vedtak om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark nasjonalpark er hjemlet i naturvernloven. Den 1. juli 2009 trådte naturmangfoldloven i kraft og naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven er opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av den inntil Kongen bestemmer noe annet, jf naturmangfoldloven (nml) § 77 første punktum. I de tilfelle det søkes om dispensasjon etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriftens § 4, skal disse likevel vurderes etter naturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse, jf nml § 48 jf § 77 annet punktum. Verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse er satt ut av kraft. Det er viktig å være oppmerksom på at dersom det gis dispensasjon etter nml § 48 skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette, jf nml§ 48 4. ledd siste punktum. Se også kap. 5 Saksbehandling


9

Opprettelsen av nasjonalparker er hjemlet i naturmangfoldloven § 35:

Naturmangfoldloven § 35 Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster. Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen.

Vern som nasjonalpark innebærer et relativt strengt områdevern. Formålsparagrafene for nasjonalparkene varierer, og er styrende for forvaltningen av det enkelte område. § 33 i naturmangfoldloven angir målene for områdevern.

Naturmangfoldloven § 33 Verneområder på land, i vassdrag og i sjø (…) skal bidra til bevaring av variasjonsbredden av naturtyper og landskap, arter og genetisk mangfold truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv områder med særskilte naturhistoriske verdier natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt, eller referanseområder for å følge utviklingen i naturen Når det etter en annen lov treffes vedtak om å beskytte naturen i et område, bør det legges vekt på målene i første ledd. Inngår slike vedtak etter annen lov i en plan som omfatter områder beskyttet ved vedtak etter denne loven, kan Kongen gi regler for å sikre at beskyttelsen etter de forskjellige lovene samordnes i forhold til målet med planen.

1.5.2 Forholdet mellom naturvernloven og naturmangfoldloven Naturvernloven fra 1970 ble opphevet da naturmangfoldloven 19. juni 2009 ble vedtatt. Store deler av naturvernloven er videreført i kap. 5 i naturmangfoldloven. Selv om hovedtrekkene i naturvernloven er videreført, er det gjort noen endringer. Noen av disse endringene er nærmere omtalt nedenfor. Forskrifter opprettet med hjemmel i naturvernloven står ved lag inntil Kongen bestemmer annet, jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77. Det innebærer at verneforskrifter opprettet etter naturvernloven fortsatt skal gjelde. Utgangspunktet er at disse forskriftene skal forvaltes i tråd med intensjonen på vernetidspunktet. Naturmangfoldlovens bestemmelser vil imidlertid supplere og utfylle eldre verneforskrifter. Det kan nevnes at naturmangfoldloven § 48 inneholder en generell


10

dispensasjonsbestemmelse, og denne gjelder i stedet for den generelle dispensasjonsbestemmelsen i eldre verneforskrifter.

1.5.3 Forholdet til annen lovgivning Generelt gjelder naturmangfoldloven side om side med andre lover. I verneområder er det generelle utgangspunktet at et eventuelt tiltak må oppfylle kravene både etter naturmangfoldloven og etter det regelverket tiltaket generelt reguleres etter. Forskrifter gitt med hjemmel i naturvern- eller naturmangfoldloven vil imidlertid normalt gå foran andre lover eller forskrifter hvis det er motstrid mellom bestemmelser. Dette gjelder i prinsippet også ved påbudt rådighet etter annet regelverk, f.eks. pålegg om hogst etter skogbruksloven. Det er også viktig å merke seg at det øvrige regelverk gjelder i tillegg til verneforskriftene. I en byggesak vil man f.eks. både trenge en tillatelse etter verneforskriftene og en tillatelse etter plan- og bygningsloven. Ved søknader om motorferdsel kan det i noen tilfeller også være nødvendig med både en dispensasjon etter motorferdselloven og en dispensasjon fra verneforskriftene. For vernevedtak som ikke har egne bestemmelser om motorferdsel, vil motorferdsel i området kun være regulert av lov om motorferdsel og tilhørende forskrifter. Normalt vil verneforskriftene ha strengere bestemmelser om bruk og tiltak i et verneområde enn det som gjelder etter annet lovverk. Det er derfor slik at en søknad om dispensasjon skal behandles av forvaltningsmyndigheten for verneområdet før den evt. blir behandlet etter annet regelverk, jf. naturmangfoldloven § 48 3. ledd.

1.6 Andre forhold

1.6.1 Vanndirektivet Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i vann, både ferskvann, grunnvann og kystvann. I Norge ble det vedtatt en egen vannforvaltningsforskrift i 2007: ”Forskrift om rammer for vannforvaltningen”. Denne beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i landet. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Den norske vannforskriften deler Norge inn i elleve vannregioner. Østfold fylkeskommune er utpekt til myndighet for vannregionen Glomma. Dette omfatter bl.a. Østfold - Haldenvassdraget, Glomma med Gudbrandsdalslågen, Østfoldkysten, ”små”-vassdrag som drenerer til Indre Oslofjord og deler av Breiangen. Vanndirektivet står sentralt når det gjelder overvåking av de kystnære områdene i Østfold. Overvåkingen har som mål å påvise endringer i det biologiske mangfoldet over tid. To eksempler på eksisterende overvåkningsprogrammer med årlige stasjoner i Hvalerområdet er ”Overvåkning av Ytre Oslofjord” (ansvarlig Klima- og forurensingsdierktoratet KLIF og Fagrådet for Ytre Oslofjord) og ”Kystovervåkningsprogrammet” (ansvarlig KLIF). Ved undersøkelsene samles det inn fysiske, kjemiske og biologiske prøver. Resultatene skal gi et faglig grunnlag for forvaltningsmessige tiltak og effekten av dem. Vanndirektivet og OSPAR (se avsnitt under) setter føringer for overvåkningen av de marine naturkvalitetene i Ytre Hvaler nasjonalpark. Overvåkningen av naturkvalitetene samordnes med regionale og nasjonale overvåkningsprogrammer for vanndirektivet og OSPAR. Dette er med på å bestemme hvilke forvaltningsmessige tiltak som skal gjennomføres for at man skal oppnå bevaringsmålene for naturkvalitetene.


11

1.6.2 OSPAR Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR) om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (http://www.ospar.org/) er vårt viktigste internasjonalt regionale forum for utvikling av den marine naturforvaltningen i dette havområdet. Miljøverndepartementet er forvaltningsmyndighet for OSPAR i Norge og har ansvaret for vår oppfølging av OSPAR-kommisjonen. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ansvar for representasjon og oppfølging av arbeidet i komiteene som jobber med biologisk mangfold og økologisk påvirkning fra menneskelig aktivitet. Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) har ansvar for representasjon og oppfølging av komiteene som omhandler eutrofiering (overgjødsling), miljøfarlige kjemikalier, offshore olje- og gassindustri og overvåking. OSPAR har laget en oversikt over truede arter og habitater. Oversikten består av 42 arter (invertebrater, fugler, fisk, reptiler og pattedyr) og 16 habitater som er truet eller minsker i antall eller utbredelse. Av disse forekommer trolig 14 arter og 5 habitater i Ytre Hvaler nasjonalpark. Ytre Hvaler nasjonalpark ble i januar 2010 meldt inn som et marint beskyttet område (marine protected area – MPA) gjennom OSPAR-konvensjonen av norske myndigheter. Dette gir i seg selv ingen restriksjoner ut over de som gjelder for nasjonalparken ut fra norsk lovgivning, men er med på å sette søkelyset på Ytre Hvaler nasjonalpark som et viktig område for bevaring av marin natur både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere har korallrevene Fjellknausene og Tisler hatt status som marine beskyttede områder gjennom OSPAR. Disse er nå en del av det utvidede marine beskyttede området som dekker hele sjøarealet til nasjonalparken. Tisler og Fjellknausene er i tillegg gitt beskyttelse mot fiskeredskaper som slepes langs havbunnen gjennom nasjonal forskrift med hjemmel i havressursloven.

1.6.3 Habitatdirektivet, Bernkonvensjonen m.m Habitat-direktivet er EUs sentrale lovverk for forvaltning av det biologiske mangfoldet og fastsetter EUs overordnete mål for å ivareta biologisk mangfold innenfor EU, spesielt fugler og habitater. Norge har ikke vedtatt Habitatddirektivet og er derfor ikke forpliktet til å følge dette. EUs fugle- og habitatdirektiv fastsetter et nettverk av ulike habitater kalt Natura 2000 som skal beskyttes. Dette er EUs nettverk av viktige områder for trua arter og naturtyper. Natura 2000 inneholder en liste over habitater som vurderes som truet i Europa. Kosterhavet Nationalpark referer derfor til Natura 2000-områder for trua arter og naturtyper i sin forvaltningsplan. Flere av Natura 2000-habitatene finnes også i Norge og på Hvaler. I Norge har vi flere sammenlignbare metoder for å kartlegge og ta vare på de viktigste habitatene (naturtypene). Direktoratet for naturforvaltnings kartlegging av biologisk mangfold i kommunene (naturtypekartlegging jf. DN-håndbok 13-1999), inndeling i vegetasjonstyper og registrering av truede vegetasjonstyper i Norge og kartlegging av marine naturtyper (DN-håndbok 19-2001) kan sammenlignes med Natura 2000-områdene. Listen over naturtyper i Habitatdirektivet er utvidet med noen boreale enheter etter at Sverige og Finland kom med. Bernkonvensjonen gjelder i første rekke vern av arter og områder som krever samarbeid mellom flere stater, og den legger særlig vekt på vern av truede og sårbare arter og dyrearter som vandrer over større områder. Norge er med i Emerald Network som er et nettverk av viktige områder for biologisk mangfold i Europa, under Bernkonvensjonen. Dette er et parallelt nettverk til EUs Natura 2000 som bygger på de samme forutsetningene.


12

2 Naturkvaliteter og bevaringsmål

Svalestjert. Foto: Odd Kjetil Sæbø

En mer omfattende beskrivelse av området finnes i høringsdokumentet med verneforslaget og konsekvensutredningen (rapport 2/2007) og i delutredningene til konsekvensutredningen. En oversikt over disse samt andre fagrapporter finnes i kap. 6.3 Litteratur/dokumentasjon.

2.1 Områdebeskrivelse Ytre Hvaler nasjonalpark utgjør et område med store naturverdier både på land og i sjøen. Nasjonalparken avgrenses av Seilø og Struten i nord. I vest avgrenses området av en linje vest for Struten, sørover forbi Torbjørnskjær til riksgrensen. Denne følges nordøstover frem til Herføl. Herfra går grensen tilbake til Seilø. På denne strekningen inngår i det vesentlige urørte, sørvendte arealer på øyene Herføl, Kirkøy, Asmaløy, Spjærøy og Vesterøy. Langs store deler av riksgrensen er det felles grense mot Kosterhavets nationalpark i Sverige. Naturverdiene på land gjelder både geologiske forekomster, viktige naturtypelokaliteter, enkeltarter av planter og dyr og inngrepsfrie områder. Nasjonalparken har store verneverdier knyttet til flora, fauna, strand og kysttyper, kystbarskog, lyngheier og det intakte kystlandskapet. Det er en høy andel sjeldne arter i området (rødlistearter), og flere sjeldne og verdifulle naturtyper. Landområdet inneholder en høy tetthet av lokaliteter som er verdifulle for bevaring av biologisk mangfold. I nasjonalparken forekommer 20 av de 56 naturtypene definert i DN-håndbok 13 «Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold». Naturtypene er spredt på 93 lokaliteter, og disse dekker om lag 25 % av fastlandsarealet. Oversikter viser i alt 131 rødlistearter (Norsk rødliste 1998) innenfor verneområdet. Oversikten er hentet fra konsekvensutredningen og er


13

derfor fra en tidligere rødliste (1998). I den endelige forvaltningsplanen skal det henvises til rødlisten for 2010. Flere av øyene har vært benyttet til beite i lang tid. Denne bruken er viktig for å opprettholde det åpne kystlandskapet og ivareta flere sjeldne naturtyper. Nasjonalparken har spesielle marine egenskaper pga. Glommas utløp, og en meget variert undersjøisk topografi og bunnforhold, med dype renner på over 460 m, undersjøiske bratte fjellvegger og grunne eksponerte områder med rike tareskoger. Flere områder med kaldtvannskorallrev er kartlagt og flere spesielle arter er registrert. Det er bl.a. registrert et stort kaldtvannskorallrev ved Tisler. Det mer enn 1200 m lange revet skal være et av verdens største innenskjærs kaldtvannskorallrev man kjenner til. Det er også kartlagt flere kaldtvannskorallrev ved Søsterøyene. I de marine områdene er deler av havbunnen påvirket av tråling som har foregått i lang tid. Reketråling foregår på bløtbunn og fører til at de skjøre bunnlevende organismene skades. Trålvirksomheten setter tydelige spor i den bløte bunnen. Rekefisket er en viktig primærnæring på Hvaler. Nasjonalparken er viktig for friluftslivet, og har god tilgjengelighet for utøvelse av et enkelt friluftsliv på land og sjø. Området har en rekke interessante besøksmål og variert natur som gir stor opplevelsesverdi. Det er også en del fritidsboliger i nasjonalparken.

2.2 Naturgeografiske forhold

Haikjeften, jettegryte på Herføl. Foto: Aase Richter, Fylkesmannen i Østfold

2.2.1 Geologi Det meste av Hvaler består av Iddefjordgranitt, en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet. De ytre øyene i verneområdet Herføl, Tisler, Heia og Torbjørnskjær består av gneisbergarter. Over 80 % av arealet består av berg i dagen med meget sparsomt eller intet vegetasjonsdekke. Disse områdene er gjennomskåret av sprekker og «dråg» med til dels meget rik og interessant vegetasjon.


14

Berggrunnen nord i området ved Søsterøyene og Struten skiller seg fra resten av verneområdet ved at det her er rombeporfyrkonglomerat, en globalt sjelden bergart. Denne ble dannet som del av det såkalte Oslofeltet. Noen av de grunnleggende topografiske trekkene for sjøområdene i nasjonalparken, den dype Hvalerrenna og Hvalerdypet, er også del av forkastningssonene til Oslofeltet. Nær Brattestø på Asmaløy er det spesielt fine rullesteinstrender som er del av en morererygg kalt Hvalertrinnet. Ved Herfølsåta (gravrøys fra bronsealderen) på Herføl ligger en mektig rullesteinsås som er del av en eldre morenerygg. Begge lokalitetene har høy kvartærgeologisk verneverdi.

2.2.2 Landskap på land Landskapet i Ytre Hvaler nasjonalpark omfatter områder med mange ulike landskapskvaliteter. Det er verdisatt til stor verdi i konsekvensutredningen. Gjennomgående er området lite berørt av inngrep til tross for sin attraktive beliggenhet inn mot et av de mest populære hytteområdene langs Oslofjorden. Landskapet tilhører den østligste delen av den landskapsregionen som i Institutt for Skog og landskaps inndeling av Norge betegnes som Skagerrakkysten. Det er preget av oppstykkede lavlandsområder med marine avsetninger i senkningene og skjærgårdskyst med isskurte svaberg utenfor. Landskapet på Hvaler er preget av et lavt terreng der det høyeste punktet – Bankerødkollen – er 72 moh. Høyeste punktet innenfor nasjonalparken er ca. 64 moh. Landskapet har i utgangspunktet en åpen karakter i møtet med sjøen, dels på grunn av klimapåvirkningen fra vær og vind, dels på grunn av beitingen av arealene som har foregått frem til nyere tid, og som enkelte steder fortsatt opprettholdes. Imidlertid ser man tendenser til økt gjengroing også her. De mange innslagene av mer eller mindre avsnørte viker og kiler i veksling med den værharde ytterkysten er karakteristisk og til dels egenartet for landskapet i Ytre Hvaler nasjonalpark. Områder som Søsterøyene, Tisler og Heia med sin værharde beliggenhet i den ytre kyststripen har en egenartet topografi og karakter. Det er ingen store tekniske inngrep i verneområdet. Hvaler er en av kommunene i Østfold med mest inngrepsfrie områder, og så og si alt areal i fylket med «villmarkspregete områder» (>5 km fra tyngre tekniske inngrep) ligger innenfor nasjonalparken, med utgangspunkt i de ytterste holmer og skjær som f.eks Heia. Det finnes også 5 strekninger med «inngrepsfrie strandlinjer» i området jf. Verneplan for Oslofjorden (Utredning for DN nr. 8-1999).

2.2.3 Landskap i sjøen Området har spesielle marine egenskaper pga. Glommas utløp, og en meget variert undersjøisk topografi og bunnforhold; fra grunne avsnørte kiler nære land til dype renner på over 460 m, skjermete områder mellom øyer og skjær til grunne eksponerte områder mellom Heia og Torbjørnskjær. Bratte undersjøiske vegger med stort mangfold av arter skaper stor variasjon og kontrast til det landskapet som kan observeres over vann. Fra Nordsjøen strømmer salt vann inn i Hvalerområdet og forbi grunnere terskler, før det fordeles videre inn Oslofjorden og sydøstover i Kosterrenna. På disse tersklene er det gunstige forhold for koraller og flere store korallrev er etablert her. Figuren under viser resultatet av en bunnkartlegging foretatt av det tyske forskningsskipet Alkor. Den variert bunntopografien, Hvalerdypet og de grunnere tersklene rund Søsterøyene er tydelige i denne illustrasjonen.


15

Forvaltningsmål for landskapet

Utfordringer Tekniske inngrep vil være hovedtrusselen mot den verdien opplevelsen av urørt natur har.

Ferdsel i seg selv er ikke en trussel mot naturkvalitetene, men når ferdselen går over fra å være sporløs til å forårsake slitasje og forsøpling kan opplevelsen av urørt natur bli forringet. På sjøen kan moringer og bøyer være eksempler på inngrep som truer landskapsbildet og som er en utfordring å vurdere om er lovlige eller om de bør fjernes,

Utfordringer i forhold til landskapet i Ytre Hvaler nasjonalpark er ellers særlig knyttet til

tendensene til økt gjengroing av det åpne landskapet, båter i opplag og synlige fysiske inngrep, som kraftledninger på stolperekker innenfor nasjonalparken. Enkelte hytter er også eksponerte mot omgivelsene, og noen hytteområder f.eks på Spjærøy og Asmaløy ligger slik til innenfor nasjonalparkens avgrensning at de bryter opp sammenhenger i et ellers lite berørt landskap.

Bevare økosystemer med naturlig forekommende arter og bestander. Bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi for nasjonalparken. Bevare det åpne og skogkledde kystlandskapet. Områdene skal forvaltes med henblikk på størst verdi for biologisk mangfold. - Skogområdene skal ha en naturlig suksesjon med typisk forekommende arter/naturtyper i urørt natur. - Det åpne kystlandskapet skal opprettholdes med naturlig forekommende arter/naturtyper og om nødvendig skjøttes Sikre området mot små og store inngrep


16

2.3 Naturkvaliteter og bevaringsmål på land

Strandmalurt. Hvalers kommuneblomst . Foto: Aase Richter, Fylkesmannen i Østfold

2.3.1 Vegetasjon

Status Naturtyper Hvaler er langt tilbake kjent som et spennende sted for botanikere, derfor er flora og vegetasjon på land spesielt godt kartlagt. Verneverdiene knytter seg dels til forekomsten av spesielle plantesamfunn og dels til forekomsten av mange sjeldne og truete plantearter (Lye 1996). Nasjonalparken inneholder en rekke truete vegetasjonstyper, samt to naturtyper som er foreslått av DN som prioriterte naturtyper; kystlynghei og kalksjøer. Kalksjøer omtales sammen med kransalger senere i dette kapittelet. Kystlynghei omtales nedenfor. Samlet sett representerer Ytre Hvaler betydelige nasjonale verneinteresser knyttet til botanikk. Det største arealet med kystlynghei i nasjonalparken er på Asmaløy som et 500-1000m bredt og ca. 3km langstrakt belte i strandsonen fra Pikesten til Vikertangen. Området utgjør om lag 1500 - 2000 daa. Dette omfattes av handlingsplanen for utvalgte naturtyper (kystlynghei) som er under utarbeidelse. I tillegg finnes det viktige områder med kystlynghei på Akerøya, Tisler og S Lauer samt mindre områder på flere andre øyer. Området med kystlynghei på Asmaløy er åpent og sterkt eksponert mot vest. Mens Svartebergetområdet har et sammenhengende lyngheivegetasjonsdekke, er den sørlige delen preget av svaberg med lyngmark i forsenkningene. Vegetasjonen i området veksler mellom tørr og fuktig lynghei, strandenger og tørrenger. I handlingsplanen er det gitt en floristisk oversikt av Elmar Marker i Hardeng 1991: ”De tørre heiene domineres av røsslyng (Calluna vulgaris) med innslag av krypvier (Salix repens), einer (Juniperus communis), småsmelle (Silene rupestris), småsyre (Rumex acetocella), sauesvingel (Festuca ovina) og vårbendel (Spergula arvensis). På fuktigere partier inngår det kornstarr (Carex panicea) og engkvein (Agrostis tenuis). I lyngheiene kan det stedvis inngå rikelig av blodstorkenebb (Geranium sanguineum) og kystfrøstjerne (Thalictrum minus). Enkelte steder kan det være fullstendig dominans av liljekonvall (Convallaria majalis). På fuktigere steder inngår det ofte litt krattalant (Inula salicina), knoppurt (Centaurea jacea), mjødurt (Filipendula ulmaria) og humleblomst (Geum rivale)”.


17

Lyngheia er under gjengroing med einer, furu og løvtrær, men kraftig vindeksponeringen og tynt jordsmonn fører til at prosessen går relativt langsomt. Det er tydelig at heivegetasjonen har vært ute av jordbruksdrift i lang tid. Samtidig er lyngheiområdet del av det tradisjonelle kulturlandskapet i Hvaler hvor beite, lyngsviing og lyngslått har inngått i jordbruksdriften. Lyngheiområdet på Asmaløya utgjør nordgrensen for den Sør-Skandinaviske lyngheisonen gjennom Halland og Bohuslän og opp til Ytre Oslofjord hvor flertallet av de karakteristiske oseaniske plantene mangler og hvor sørlige arter som blodstorkenebb og østlige som krattalant inngår i lyngheiene. Naturtypene strandeng og strandsump (17), kalkrike enger (15), sandstrender (10) og dammer (15) dominerer i antall. Utvalgte skogområder i verneområdet er undersøkt av Norsk institutt for naturforskning mtp. verneverdier . To av områdene ble vurdert til å ha nasjonal verneverdi, seks områder vurderes å ha regional verneverdi, mens fire anses å ha lokal verdi. Areal naturtypelokaliteter fordeler seg med 74 % svært viktig, 16 % viktig og 10 % lokalt viktig. Kart i vedlegg 1 viser områder med naturtyper i nasjonalparken. Karplanter Det er systematisert informasjon om 32 rødlistede karplanter innenfor verneområdet, se tabell 1jf. konsekvensutredningen. Dette er et meget høyt antall. Av disse er flere i høy vernekategori med få vokseplasser nasjonalt. Det bør bemerkes at ny norsk rødliste som ble offentliggjort i 2006 ikke er fanget opp i dokumentasjonen for plantelivet i nasjonalparken. Ny rødliste viser at Hvaler kommune har ca. 90 rødlistede planter, altså en solid økning fra ca. 40 fra rødlisten av 1998. Ser man på de høyeste rødlistekategoriene (kritisk truet, sterkt truet og sårbar) finnes 64 arter på Hvaler iflg. revidert rødliste. Flere av plantene har sine eneste og/eller rikeste bestander nettopp på Hvaler, de fleste også innenfor nasjonalparken (Østfold Botaniske Forening, høringsuttalelse). De rødlista karplantene spenner over et vidt spekter av naturtyper; strandeng, strandsump, våtmark, sumpskog, skog og kulturbetinga arealer (kalkenger etc). Dvergmarinøkkel, vasskjeks og honningblomst er karplanter innenfor området som er direkte trua (1998 - rødlisten). Disse artene er også fredet etter Naturvernloven og artsfredningen gjelder fortsatt etter at Naturmangfoldloven trådte i kraft 01.07.2010, jf. § 77. Andre plantearter innenfor nasjonalparken som er artsfredet er bittergrønn, gul hornvalmue og strandtorn. Honningblomst (Herminium monorchis) har to av sine tre voksesteder i landet nettopp i nasjonalparken. Det er derfor knyttet et særlig forvaltningsansvar til denne arten i nasjonalparken. Det er mange som årlig besøker voksestedene på Asmaløy for å se honningblomst i Norge. Det foreligger et forslag til en nasjonal handlingsplan for honningblomst (DN-Rapport 2010-XX). Handlingsplanen beskriver anbefalt skjøtsel og overvåking av honningblomst for de stedene den vokser i nasjonalparken. Denne handlingsplanen vil ligge til grunn for skjøtsel og overvåking av honningblomst i nasjonalparken. Dette sies det mer om under kap. 4.1.1 og 4.3.1. Et forslag til forskrift om tolv nasjonalt prioriterte arter, herunder honningblomst er til sluttbehandling i Miljøverndepartementet. Utpekingen av prioriterte arter og bestemmelser om økologiske funksjonsområder er knyttet til forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldlovens § 5 jf. §§23-24.


18

Tabell 1. Rødlistearter innen Ytre Hvaler nasjonalpark. Kode for rødlistestatus følger Direktoratet for Naturforvaltning (1999b) jf. Konsekvenser for naturmiljø på land rapp. 4/2006.

Norsk navn Vitenskapelig navn Gruppe Rødl. Lokaliteter

Jordbærkløver Trifolium fragiferum Karplanter, Erteblomstfam. DC Ganske mange lokaliteter

Vårvikke Vicia lathyroides Karplanter, Erteblomstfam. DC Festningsholmen, Akerøya v/huset

Bustsmyle Deschampsia setacea Karplanter, Grasfam. V Dam sør for Skipstadkilen

Myrtelg Thelypteris palustris Karplanter, Hengevingfam. DC Barmtjern, Guttormstangen nord, Vardefjell Sør

Kalkkarse Hornungia petraea Karplanter, Korsblomstfam. R Ganske mange lokaliteter

Strandmalurt Artemisia maritima Karplanter, Kurvplantefam. R Svarteberg I, Landfasten, Rognhavn N, Kasekilen

Hjortetrøst Eupatorium cannabinum Karplanter, Kurvplantefam. DC Kråkevika Ø, Gjørvika

Griseblad Scorzonera humilis Karplanter, Kurvplantefam. DC Vardefjell Sør

Sumpdylle Sonchus palustris Karplanter, Kurvplantefam. R Høyholmen

Dverglin Radiola linoides Karplanter, Linfam. R Vestre Kjeppingene øst

Strandrødtopp Odontites litoralis Karplanter, Maskeblomstfam.

DC Ganske mange lokaliteter

Strandbete Beta vulgaris Karplanter, Meldefam. V Landfasten

Klisterarve Cerastium pumilum Karplanter, Nellikfam. R Signalberget, Tisler

Pusleblom Anagallis minima Karplanter, Nøkleblomfam. DC Svarteberg II, Landfastodden dam, Guttormsvauven I, Vikerkilen II

Liguster Ligustrum vulgare Karplanter, Oljetrefam. DC Gjørvika

Honningblom Herminium monorchis Karplanter, Orkidéfam. E Svarteberg II, Svanebukta N

Dvergmarinøkkel Botrychium simplex Karplanter, Ormetungefam. E Vadholmen midtre, Sandholmen

Vasskjeks Berula erecta Karplanter, Skjermplantefam.

E Guttormsvauven I, Kasekilen

Strandtorn Eryngium maritimum Karplanter, Skjermplantefam.

V Guttormsvauven I

Kjempehøymol Rumex hydrolapathum Karplanter, Slireknefam. R Guttormsvauven I, Sandholmen

Bunkestarr Carex elata Karplanter, Starrfam. DC Dam sør for Skipstadkilen, Kasekilen

Hartmansstarr Carex hartmanii Karplanter, Starrfam. DC Skjellern

Toppstarr Carex paniculata Karplanter, Starrfam. DC Guttormsvauven I

Dronningstarr Carex pseudocyperus Karplanter, Starrfam. DC Holmetangen midtre, Barmtjern, Tangenbekken, Seiløy, Ørekroken

Kjempestarr Carex riparia Karplanter, Starrfam. V Søndre Søster, Holmetangen NV, Sauholmen sør for Vesterøy

Vasstelg Dryopteris cristata Karplanter, Stortelgfam . DC Barmtjern, Søndre søster Ø dam, Linnestranda Grønnbauen, Spjærevarden Nordvest

Tusengylden Centaurium littorale Karplanter, Søterotfam . DC Ganske mange lokaliteter

Dverggylden Centaurium pulchellum Karplanter, Søterotfam . DC Ganske mange lokaliteter

Smalsøte Gentianella uliginosa Karplanter, Søterotfam . V Ganske mange lokaliteter

Gul hornvalmue Glaucium flavum Karplanter, Valmuefam . V Nordre Søster NØ, Søndre Søster, Skjellbusundet

Stor vasskrans Zannichellia palustris Karplanter, Vasskransfam . V Guttormsvauven I

Bittergrønn Chimaphila umbellata Karplanter, Vintergrønnfam . V Barm, Vesterøy, Seiløy


19

Lav Vi har oversikt over 5 rødlistede lavarter innenfor verneområdet, se tabell 2. Særlig interessant er funn av Cladonia incrassata (direkte trua), som har sin eneste kjente norske forekomst på Prestegårdsmyra på Kirkøy. Her har også laven Chrysotrix flavovirens (på furu) sin norske hovedforekomst. Sandgaffel (Storesand/Ørekroken, Herføl) og kystgaffel (Akerøya, Storesand/Ørekroken og Asmaløy) vokser på hhv. sand og skjellsand bl.a, og trues av tråkkslitasje. Sørlandspolster og rynkehinnelav finnes spredt på ganske mange lokaliteter i området. Lav vokser på mange slags substrat; også i sandområder, i beitemark, på strandberg og på fuglegjødsla steder. Mange lavarter er økologiske spesialister som er knyttet til spesielle vekstforhold og derfor er de gode miljøindikatorer.

Tabell 2: Rødlistearter innen Ytre Hvaler nasjonalpark. Kode for rødlistestatus følger Direktoratet for Naturforvaltning (1999b) jf. Konsekvenser for naturmiljø på land rapp. 4/2006.

Norsk navn Vitenskapelig navn Gruppe Rødl. Lokaliteter Sandgaffel Cladonia glauca Busk- og bladlav V Moltemyr N for, Storesand,

Ørekroken, Svanetangen

Cladonia incrassata Busk- og bladlav E Moltemyr N for, Moltemyr

Sørlandsposter Cladonia polycorpoides Busk- og bladlav DM Asmaløy SV, Vikerkilen II, 7 andre steder

Kystgaffel Cladonia subrangiformis Busk- og bladlav V Vadholmtangen, Landfasten, Ørekroken, Sauholmen sør for Vesterøy

Rynkehinnelav Leptogium schraderi Busk- og bladlav V Vikerkilen II (2 forek.), Landfasten, 4 andre steder

Sopp Det er 9 rødlistede sopparter i verneområdet, hvorav 7 innenfor naturtypelokaliteter, se tabell 3. Antallet kjente rødlistede sopparter gjenspeiler trolig ikke det reelle tilfanget av sjeldne og kravfulle sopparter i verneområdet bl.a. pga unøyaktighet i dataene ved Naturhistorisk Museum UiO. Særlig gjelder det flere funn i nærheten av Guttormsvauen på Vesterøy. En oversikt over viktige sopplokaliteter er utarbeidet for Hvaler av Kristiansen 1999 (Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Verneverdier. Rapport 1/2004). Her fremkommer funn av en rekke arter av både stilksporesopper (Basidiomycota) og sekksporesopper (Ascomycota) – deriblant flere førstegangsfunn i Norge eller arter som er svært sjeldne på landsbasis eller internasjonalt. Det er også funnet arter som ved nærmere undersøkelser har vist seg å være helt nye arter for vitenskapen. Av lokaliteter som er særdeles interessante i mykofloristisk sammenheng nevnes blant annet Ørekroken på Kirkøy og Guttormsvauen og Kuvauen på Vesterøy. I kulturbetinga naturtyper som naturbeitemark vokser en gruppe spesialiserte sopp, såkalt beitemarkssopp. Bl.a. beiteområdene ved Skipstad og Huserstøet (Asmaløy) er viktige for beitemarkssopp. For å sikre artsmangfoldet er det viktig at eng- og beitemarkene ikke blir gjødslet.


20


Norsk navn Vitenskapelig navn Gruppe Rødl. Lokaliteter Elegant oransjebeger Aleuria bicucullata Sopp R Guttormsvauven III, Skjellholmen

II, Skipstad V III, Sandholmen Narregrynmusserong Dermoloma pseudocuneifolium Sopp V Huserstøet

Melrødskivesopp Entoloma prunuloides Sopp DC Skjellholmen II Kastanjerørsopp Gyroporus castaneus Sopp DC Kirkøy, Storesand, ikke nøyaktig

angivelse Gyllen vokssopp Hygrocybe aurantiosplendens Sopp V Guttormsvauven III

Spissvokssopp Hygrocybe persistens Sopp DC Guttormsvauven III, Skjellholmen II, Skipstad V III, Sandholmen

Seljepute Hypocreopsis lichenoides Sopp DC Akerøya, ikke nøyaktig angivelse.

Lamprospora arvensis Sopp R Huserstøet

Beltevæpnerhatt Rhodocybe popinalis Sopp R Ørekroken

Moser Utbredelse og bevaringsstatus for mosene er ikke like godt kjent som for karplantene, men 2 arter på norsk rødliste er påvist; torvsåtemose og broddskeimose, se tabell 4. Begge er bladmoser kjent fra Søndre Søster. Moser fyller mange viktige økologiske funksjoner og er viktige i jordsmonnsdannelsen. De bidrar til å stabilisere sand og dempe sandflukt, de holder på væte og gjør det levelig for mange andre arter som ellers ville tørke ut og forsvinne. Truete mosearter finnes i ulike miljøer – for eksempel på naken, fuktig leirjord, stein og berg med kalkrikt vann og åpne kantsoner langs vann og vassdrag. Truete arter knyttet til råteved i gammel, fuktig skog antas særlig utsatt, idet slike miljøer nå bare finnes fragmentarisk. Nærmere halvparten av landets bladmoser er kjent fra Onsøy i Fredrikstad (29 arter på norsk rødliste). Det er rimelig å anta at flere arter rødlistemoser også finnes i nasjonalparken da naturforholdene på Ytre Hvaler og Onsøy er sammenlignbare (Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Verneverdier. Rapport 1/2004).


Norsk navn Vitenskapelig navn Gruppe Rødl. Lokaliteter Torvsåtemose Campylopus pyriformis Bladmoser DM Søndre Søster Broddskeimose Rhynchostegium confertum Bladmoser DM Søndre Søster

Kransalger 7 rødlista kransalger er registrert i nasjonalparken, hvorav hele 4 i kategori direkte trua, se tabell 5. Kransalger er gode miljøindikatorer som forteller om helsetilstanden i vann og vassdrag. Best undersøkt i vernesammenheng er de kalkkrevende kransalgene (Characèer). Kransalgelokalitetene er foruten brakkvannspoller (Skipstadkilen/Vikerkilen), små ferskvannsdammer som ligger nær stranden og er påvirket av skjellsandavleiringer; bl.a. på Asmaløy og Akerøya. Det mest interessante ved kransalgefloraen her er imidlertid forekomsten av brakkvannscharacéer, som for øvrig har en meget begrenset utbredelse i Norge (jf. Rapp. 1/2004. Verneverdier.). Kalktjernene i nasjonalparken utgjør naturtypen kalksjøer som er foreslått som utvalgt naturtype jf. naturmangfoldloven § 4 og §§ 52-53. Forskriften er til sluttbehandling i Miljøverndepartementet. Pollene i nasjonalparken utgjør også en unik naturtype. Disse er preget av brakkvann med liten vannutskifting. Langgrunne strender med rik strandvegetasjon er karakteristisk. Skjellsandavleiringer gir ofte grobunn for kransalger i brakkvannspollene. Kransalger er en


21

forholdsvis ensartet og klart avgrenset gruppe grønnalger som i motsetning til de fleste andre alger vokser på sand og mudderbunn. Kransalgene generelt sett utkonkurreres lett av annen vegetasjon. Blant annet kreves vannmasser med høyt kalkinnhold og lite næringssalter for at mange av kransalgene skal være konkurransedyktige.


Norsk navn Vitenskapelig navn Gruppe Rødl. Lokaliteter Piggkrans Chara aculeolata Kransalger DC Landfastodden dam, Akerøydammene

Bustkrans Chara aspera Kransalger R Skipstadkilen, Skjellvik dam

Hårkrans Chara canescens Kransalger E Sauholmen SØ, Finneguttens stø, Vikerkilen I, Skipstadkilen

Taggkrans Chara hispida Kransalger V Finneguttens stø, Landfastodden dam, Akerøydammene

Stinkkrans Chara vulgaris Kransalger E Dam sør for Skipstadkilen, Sauholmen SØ, Landfastodden dam, Skjellvik dam, Akerøydammene

Vormglattkrans Lamprothamnium papulosum

Kransalger E Skipstadkilen

Sjøglattkrans Tolypella nidifica Kransalger E Skipstadkilen, Vikerkilen I

Forvaltningsmål for vegetasjon

Utfordringer Det er en utfordring å hindre gjengroing av strandenger, kalkrike enger, kalksjøer og

kystlynghei. Det er en utfordring å bekjempe og hindre spredning av høyrisiko svartelista arter i

nasjonalparken. Det er en utfordring å hindre påvirkning som kan true sjeldne og sårbare arter; som økt

næringstilførsel til næringsfattige områder og slitasje på vegetasjon.

Det er et hovedmål å bevare mangfoldet av planter og naturtyper i verneområdet. - Levedyktige bestander av arter på rødlista skal opprettholdes, samtidig som utvalgte, typiske og karakteristiske naturtyper skal bevares.

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

22

Bevaringsmål

Ned

enfo

r fø

lger

en

over

sikt

ove

r be

vari

ngsm

ål f

or d

e sv

ært

vik

tige

nat

urty

p elo

kali

tete

ne (

verd

i A).

Dis

se n

atur

type

loka

lite

tene

er

leve

områ

der/

funk

sjon

som

råde

r fo

r m

ange

rød

slis

tear

ter.

Lok

alit

eten

e er

reg

istr

ert i

DN

s N

atur

base

. Bes

kriv

else

n av

nat

urkv

alit

eten

e er

hen

tet f

ra K

U -

4/

2006

Nat

urm

iljø

på

land

. T

il s

ist s

tår

beva

ring

smål

for

de

rødl

ista

kri

tisk

trua

(C

R)

og s

terk

t tru

a (E

N)

karp

lant

ene

og k

rans

alge

ne i

nasj

onal

park

en. A

rtsu

tval

get e

r ba

sert

på

KU

–

4/20

06 N

atur

mil

jø p

å la

nd, s

om ta

r ut

gang

spun

kt i

rødl

ista

art

er 1

998.

Dis

se e

r op

pdat

ert m

ot N

orsk

rød

list

e 20

06.

For

men

på

bev

arin

gsm

ålen

e i d

en e

nd

elig

e p

lan

en s

kal

til

pas

ses

DN

s m

al.

Hov

edty

pe

Hav

stra

nd

/Kys

t B

evar

ings

mål

: Opp

rett

hold

e el

ler

øke

area

let a

v na

turt

ypen

str

and

eng

og s

tran

dsu

mp

. Sam

let a

real

: 453

,4 d

a Lok

alit

et

Lok

. n

r

Nat

urk

vali

tet

- b

esk

rive

lse

A

real

d

aa

Lan

dfas

ten

7 K

ultu

rlan

dska

p i e

kspo

nert

kys

tland

skap

som

er

gitt

høy

verd

i. M

ange

rød

liste

arte

r av

kar

plan

ter.

Inn

slag

av

kalk

eng,

str

ande

ng,

stra

ndsu

mp

og s

krin

t fje

ll.

141,

4

Gut

torm

svau

en I

22

Lok

alite

tete

n bl

e ga

nske

gru

ndig

bef

art i

for

bind

else

med

utr

edni

ng a

v K

U f

or Y

tre

Hva

ler

NP

. Tod

elt o

mrå

de m

ed

stra

nden

gmilj

øer

i ytr

e de

ler

og s

tran

dsum

pen

i de

indr

e de

lene

av

loka

litet

en. P

å en

gene

vok

ser

fler

e m

indr

e fo

reko

mst

er m

ed

jord

bærk

løve

r og

dve

rggy

llen.

I d

e in

dre

dele

ne a

v su

mpe

n so

m ik

ke e

r gj

envo

kst m

ed ta

krør

ble

det

reg

istr

ert r

ødlis

tear

ter

som

kj

empe

høym

ol, t

opps

tarr

, vas

skje

ks (

ny f

or d

enne

loka

litet

en i

2005

), p

usle

blom

og

stra

ndto

rn. H

elt i

nner

st e

r de

t ink

lude

rt e

n da

m h

vor

det b

le k

artla

gt f

ersk

vann

stilk

nytte

de a

rter

, men

inge

n sj

eldn

e el

ler

trua

art

er. D

amm

en e

r sa

ltpåv

irke

t og

ble

derf

or

inkl

uder

t i d

enne

loka

litet

en. H

elt i

sør

er

det i

nklu

dert

en

sand

stra

nd s

om e

r ga

nske

upå

virk

et. L

okal

itete

n ha

r to

talt

sett

stor

e bo

tani

ske

verd

ier.

16,8

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

23

Rog

nhav

n N

33

D

en n

ordl

ige

dele

n av

Rog

nhav

n er

et s

tort

str

ande

ngko

mpl

eks

med

en

mos

aikk

av

habi

tat-

og

vege

tasj

onst

yper

. De

vikt

igst

e er

st

rand

eng,

str

ands

ump,

str

andb

erg

og s

tein

stra

nd. I

sel

ve s

tran

deng

ene

er d

en v

iktig

ste

vege

tasj

onsd

iffe

rens

iere

nde

fakt

or

vari

eren

de f

uktig

hets

forh

old

i sub

stra

tet.

Om

råde

t var

mod

erat

til s

terk

t bei

tet h

øste

n 20

05 (

Blin

dhei

m k

omm

.). I

kke

stor

t nok

be

itetr

ykk

til å

hol

de s

kog,

kra

tt og

ein

er u

nna

på d

e in

dre

dele

ne. S

amm

enlig

net m

ed a

ndre

tils

vare

nde

områ

der

med

stø

rre

beite

pres

s, e

r er

osjo

nen

liten

. Noe

tang

(F

ucus

spp

.) li

gger

spr

edt i

geo

litto

rale

n, o

g in

dike

rer

at s

tran

deng

ene

blir

nat

urlig

gj

ødsl

et. T

angp

åvir

knin

gen

er li

keve

l ikk

e st

or n

ok ti

l å d

anne

gru

nnla

g fo

r ut

vikl

ing

av ta

ngvo

llveg

etas

jon.

Und

er f

elta

rbei

d 20

05 b

le d

et f

ores

låtte

ver

neom

råde

t del

t i tr

e de

ler:

Rog

nhav

n, S

kjel

lern

og

dam

mer

ved

Fin

negu

ttens

stø

. Ste

inst

rend

ene

med

st

rand

mal

urt b

urde

væ

rt s

kilt

ut s

om e

gen

loka

litet

. Av

inte

ress

ante

fun

n hø

sten

200

5 ka

n ne

vnes

fun

n av

bak

kesø

te. T

idlig

ere

er

det g

jort

to f

unn

av b

akke

søte

på

Hva

ler,

ett

i 193

9 og

ett

i 194

8. D

ette

var

und

erar

ten

cam

pest

ris.

Se

elle

rs lo

kali

tet 2

11. T

otal

t se

tt in

neho

lder

loka

litet

en e

t vel

utvi

klet

str

ande

ngko

mpl

eks

med

en

rekk

e sj

eldn

e og

trua

art

er.

59,8

Kas

ekile

n 20

U

sedv

anlig

vel

utvi

klet

og

arts

rik

stra

nden

g m

ed e

n re

kke

rødl

iste

de k

arpl

ante

arte

r, s

amt e

n av

Osl

ofjo

rden

s st

ørst

e be

stan

der

av

stra

ndri

sp. M

eget

vik

tig lo

kalit

et h

vor

beite

bør

innf

øres

sna

rest

mul

ig f

or å

hin

dre

gjen

groi

ng.

40,7

Spj

ære

ræva

96

L

ita s

tran

deng

med

sm

alsø

te

8,1

Vik

erki

len

II

201

Vik

tige

fore

kom

ster

av

stra

nden

g og

str

ands

umpe

r m

ed d

elvi

s gj

engr

oend

e po

ll/da

m i

nord

. Lok

alite

ten

omkr

anse

r he

le

Vik

erki

len

(lok

alite

t 200

). O

mrå

det b

eite

s tr

olig

noe

i 20

05, m

en b

eite

tryk

ket e

r fo

r la

vt. F

unn

av e

n re

kke

rødl

iste

de o

g sj

eldn

e ka

rpla

nter

som

tuse

ngyl

len,

dve

rggy

llen,

sm

alsø

te, s

tran

drød

topp

, pus

lebl

om o

g or

met

unge

. Om

råde

t i s

ør a

vvik

er n

oe f

ra r

este

n ve

d at

det

er

er e

n m

osai

kk a

v st

rand

eng,

fje

ll og

inns

lag

av k

alke

ng p

å sk

jells

and

med

fun

n av

bl.

a. k

alkk

arse

. I s

tran

dsum

pen

helt

i nor

d so

m d

elvi

s er

en

gam

mel

dam

/pol

l som

nå

gror

igje

n m

ed ta

krør

ble

det

dok

umen

tert

fer

skva

nnsr

eke

som

er

førs

te f

unn

av d

enne

art

en i

Nor

ge.

146,

3

Sva

nebu

kta

N

207

Lok

alite

ten

er a

vgre

nset

på

bakg

runn

av

karp

lant

efun

n so

m e

r gj

ort a

v G

unna

r E

ngan

. Avg

rens

ning

en e

r gj

ort o

mtr

entli

g. S

pesi

elt

inte

ress

ant e

r fu

nn a

v en

stø

rre

popu

lasj

on (

mer

enn

100

x) m

ed h

onni

ngbl

om p

å fu

kten

g m

ed s

kjel

lsan

d. I

tille

gg f

inne

s fo

reko

mst

er a

v dv

ergg

ylde

n, tu

seng

ylde

n og

str

andr

ødto

pp. F

unn

av d

irek

te tr

uet a

rt g

ir v

erdi

som

Svæ

rt v

iktig

.

3,3

Skj

elle

rn

221

Meg

et g

odt u

tvik

lede

eng

er h

vor

det b

le g

jort

fun

n av

en

rekk

e sj

eldn

e ka

rpla

nter

. Man

ge a

v de

tidl

iger

e fu

nnen

e bl

e ob

serv

ert.

Inta

kt, f

orho

ldsv

is s

tor

stra

nden

g m

ed f

unn

av e

n re

kke

rødl

iste

arte

r, h

vora

v sm

alsø

te e

r rø

dlis

tet s

om s

årba

r.

36,5

Hol

met

ange

n N

V

223

Lite

n lo

kalit

et m

ed k

jem

pest

arr

i str

ands

ump.

Lok

alite

ten

er b

eskr

evet

som

kan

skje

land

ets

fine

ste

(men

abs

olut

t ikk

e st

ørst

e)

best

and

av k

jem

pest

arr.

Vok

sest

edet

ser

ut t

il å

være

opt

imal

t for

art

en, o

g en

svæ

rt h

øy a

ndel

av

skud

dene

var

fer

tile,

båd

e i 1

992

og 2

004.

0,5

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

24

Bev

arin

gsm

ål: O

ppre

ttho

lde

area

let a

v na

turt

ypen

san

dst

ren

der

. Sam

let a

real

: 152

,8 d

a Lok

alit

et

Lok

. nr

Nat

urk

vali

tet

- b

esk

rive

lse

Are

al

daa

Skj

ells

busu

ndet

(N

for

H

erre

gård

sdam

men

)

16

Et s

tran

dom

råde

med

rød

liste

arte

n gu

l hor

nval

mue

. Str

anda

inne

hold

er g

rov

rulle

stei

n og

mye

kra

ttsam

funn

. Art

en e

r si

st

obse

rver

t av

Hild

e F

riis

i 19

98 (

ett b

lom

stre

nde

indi

vid)

, men

ble

ikke

obs

erve

r un

der

felta

rbei

d i 2

005.

31

,4

Øre

krok

en

72

En

av d

e få

inta

kte

sand

stre

nden

e i O

slof

jord

områ

det.

Om

råde

t er

vurd

ert å

ha

regi

onal

ver

di i

havs

tran

dsam

men

heng

. Fun

n av

en

rekk

e rø

dlis

tede

inse

ktar

ter

knyt

tet t

il sa

nd. B

åde

stør

rels

e og

art

sfun

n ti

lsie

r na

sjon

al v

erdi

. 62

,7

Sto

resa

nd

107

Str

ando

mrå

de m

ed r

ødlis

tear

ten

sand

gaff

el.

21,8

Søn

dre

Søst

er

N/N

Ø

2006

/ 20

07

San

dstr

and

med

gul

hor

nval

mue

på

baks

tran

da/ R

ulle

stei

nstr

and

med

gam

mel

t fun

n av

gul

hor

nval

mue

19

,7/

6,7

Nor

dre

Søs

ter

N/N

Ø

2010

S

and-

/gru

sstr

and

med

sto

r fo

reko

mst

av

rødl

iste

arte

n gu

l hor

nval

mue

. 4,

3

Sva

rteb

erg

I 20

8 L

okal

itet m

ed g

rus,

ste

in o

g sk

jellf

orek

omst

er s

om g

rens

er o

pp m

ot s

tran

deng

mot

dam

i no

rd o

g m

er ty

pisk

kal

keng

på

skje

llsa

nd

i øst

. Fun

n av

str

andm

alur

t, tu

seng

ylde

n og

buk

kebe

inur

t. M

indr

e om

råde

, men

vik

tige

for

tre

sjel

dne

arte

r.

6,2

Bev

arin

gsm

ål: O

ppre

ttho

lde

area

let a

v na

turt

ypen

bra

kk

van

nsp

olle

r. S

amle

t are

al: 1

40,4

da

Lok

alit

et

Lok

. n

r

Nat

urk

vali

tet

- b

esk

rive

lse

A

real

d

aa

Ski

psta

dkile

n 83

K

ile m

ed f

orek

omst

av

true

te k

rans

alge

r so

m s

jøgl

attk

rans

, vor

mgl

attk

rans

, hår

kran

s og

bus

tkra

ns.

85

Vik

erki

len

I 20

0 G

runn

pol

l med

for

ekom

st a

v to

dir

ekte

true

de (

ster

k tr

uet j

f. r

l-20

06)

kran

salg

er.

55,4

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

25

Bev

arin

gsm

ål: O

ppre

ttho

lde

area

let a

v na

turt

ypen

an

dre

vik

tige

for

ekom

ster

. Sam

let a

real

: 6,2

da

Lok

alit

et

Lok

. n

r

Nat

urk

vali

tet

- b

esk

rive

lse

A

real

d

aa

Vad

holm

tang

en

106

Eks

pone

rte

stra

ndbe

rg m

ed f

orek

omst

av

rødl

iste

arte

n ky

stga

ffel

lav.

6,

2

Hov

edty

pe

ku

ltu

rlan

dsk

ap

Bev

arin

gsm

ål: O

ppre

ttho

lde

elle

r øk

e ar

eale

t av

natu

rtyp

en n

atu

rbei

tem

ark

. Sam

let a

real

: 108

5,8

da

. Lok

alit

et

Lok

. n

r

Nat

urk

vali

tet

- b

esk

rive

lse

A

real

d

aa

Tisl

er,

Sign

alb

erge

t 2

9

tørr

bak

ker

på

del

vis

gje

ngr

oen

de

bei

tem

ark ‐

No

rge

s en

este k

jen

te f

ore

kom

st a

v kl

iste

rarv

e

4

Seilø

y 3

2

Øy

med

gje

ngr

oen

de

bei

tem

arke

r, t

ørr

bak

kesa

mfu

nn

, fle

re m

ind

re s

tran

de

nge

r. D

et e

r re

gist

rert e

n r

ekk

e rø

dlis

tear

ter

på

øya

. De

t e

r b

eho

v fo

r fe

ltar

bei

d f

or

å av

gren

se o

g ve

rdis

ette d

e u

like

nat

urt

ypen

e. G

ener

elt

virk

er

det s

om o

m d

e st

ørs

te v

erd

ien

e er k

nyt

tet

til d

e n

ord

lige

del

en

e av S

eilø

y o

g Se

iløyt

ange

n.

41

7,8

Ake

røya

v/h

use

t 1

02

Bei

tem

ark, d

elvi

s p

å sk

jells

and

. Bei

tem

arka b

eite

s go

dt. (

Bjø

rn P

ette

r Lø

fall)

. På

om

råd

et e

r b

åde

kalk

kars

e o

g vå

rvik

ke o

bse

rver

t. E

tte

r b

esø

k 2

6.1

0.2

00

5 i

forb

ind

else m

ed n

asjo

nal

par

kutr

ed

nin

g b

le lo

kalit

ete

n u

tvid

et

mo

t sø

r o

g n

ord

vest

. Hel

e o

mrå

de

t in

neh

old

er f

lere b

eite

påv

irke

de

nat

urt

yper s

om v

anlig n

atu

rbei

tem

ark, f

ukt

enge

r,

stra

nd

eng

og

kalk

eng. P

å st

ran

den

ga le

ngs

t sø

r b

le d

et

do

kum

ente

rt jo

rdb

ærk

løve

r. O

mrå

det e

r p

ote

nsi

elt

inte

ress

ant

for

bei

tem

arks

op

p.

54

,4

Svar

teb

erg

II

20

9

Fukt

ig e

ngv

ege

tasj

on p

å sk

jells

and

. Sto

r fo

reko

mst a

v d

en d

irek

te t

rued

e h

on

nin

gblo

m, s

amt

rød

liste

arte

ne

dve

rggy

llen

, str

and

rød

top

p o

g p

usl

eb

lom

. Sje

lden

nat

urt

ype

me

d f

lere t

rued

e a

rter

. 3

,2

Søn

dre S

øst

er

20

11

Nat

urb

eite

mar

k m

ed r

ød

liste

de

arte

r o

g sp

esie

ll ge

olo

gi.

32

2,9

No

rdre S

øst

er

20

12

Nat

urb

eite

mar

k m

ed r

ød

liste

de

arte

r o

g sp

esie

ll ge

olo

gi.

28

3,5

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

26

Bev

arin

gsm

ål: O

ppre

ttho

lde

elle

r øk

e ar

eale

t av

natu

rtyp

en k

alk

rik

e en

ger.

Sam

let a

real

: 286

,4 d

a Lok

alit

et

Lok

. n

r

Nat

urk

vali

tet

- b

esk

rive

lse

A

real

d

aa

Sau

ho

lmen

sø

r fo

r V

este

røy

19

Ho

lme

med

påv

ist

70

0 å

rs b

eite

hev

d. T

rad

isjo

nen

sie

r at m

an k

an h

a 7 s

øye

r o

g 1

3 la

m p

å h

olm

en. D

et e

r re

gist

rert f

lere

rød

liste

arte

r. L

oka

litet

en h

ar f

ått

nat

urt

ypeb

eteg

nel

sen k

alkr

ike

enge

r. D

et in

ngå

r im

idle

rtid e

n d

el m

ind

re

stra

nd

engp

arti

er, s

må

dam

mer

, str

and

sum

p o

g sk

rin

t b

erg. B

åde

kalk

kars

e, s

mal

søte o

g ky

stga

ffel e

r vu

rder

t å

være

knyt

tet

til e

ngp

arti

er p

å sk

jells

and

. En

gpar

tien

e er t

ota

lt s

ett

gan

ske

sto

re o

g h

ar i

hve

rt f

all f

ram t

il n

å b

litt

hev

det

. Lo

kalit

eten

har f

lere r

ød

liste

arte

r.

94

,9

Ake

røya Ø

11

Skje

llsan

dtø

rrb

akke

r m

ed b

l.a. r

ikel

ig m

ed k

alkk

arse o

g en

lite

n f

ore

kom

st a

v la

vart

en Leptogium schraderi s

om k

un e

r kj

ent

fra

to s

ted

er p

å A

kerø

ya o

g en

fo

reko

mst p

å R

enn

esø

y i R

oga

lan

d. L

avar

ten k

ystg

affe

l er

ogs

å fu

nn

et h

er. P

å si

ldre

ber

g in

flu

ert

av s

kjel

lsan

d f

inn

es o

gså

fore

kom

ster a

v ka

lkm

essi

ngl

av s

om e

r sj

eld

en i

Øst

fold (

Bjø

rn P

ette

r Lø

fall

per

s. m

edd

.).U

nd

er f

elta

rbei

d i

20

05 i

forb

ind

else m

ed n

asjo

nal

par

karb

eid b

le d

et r

egis

trer

t d

verg

gylle

n o

g sm

alsø

te p

å sa

mm

e sk

jells

and

fore

kom

st s

om k

alkk

arse

n s

tod

. Et

om

råd

e le

nge

r ve

st s

om h

ar s

tore m

engd

er h

jert

egra

s, b

akke

tim

ian

og

vill‐

lin e

r tr

ukk

et m

ed in

nen

for

avgr

ensn

inge

n. L

oka

litet

en e

r sv

ært g

od

t u

tvik

let

som k

alkr

ik e

ng

på

skje

llsan

d, d

et e

r h

evd

et m

ed b

eite o

g d

et e

r re

gist

rert e

n r

ekke s

jeld

ne

og

tru

a ar

ter.

48

Svan

etan

gen

10

8

Kys

tom

råd

e m

ed r

ød

liste

arte

n s

and

gaff

el p

åvis

t d

en 1

99

0.0

7.0

5 (

Hb

BG

). A

rten

er

tro

lig k

nyt

tet

til s

kjel

lsan

dfo

reko

mst

er

på

Hva

ler. K

un d

en d

elen

av

Svan

etan

gen s

om h

ar s

tørr

e el

ler

min

dre f

ore

kom

ster a

v sk

jells

and e

r av

gren

set. S

tort

po

ten

sial f

or

sjel

dn

e ar

ter

av k

arp

lan

ter, in

sekt

er o

g m

arkb

oen

de

sop

p. O

mrå

det b

ør

un

der

søke

s n

øye

re f

or

dis

se

kval

itet

ene.

68

,4

Hu

sers

tøet

13

9

Gam

mel b

eite

mar

k m

ed s

tort u

tval

g av b

eite

mar

kso

pp

er. F

lere r

ød

liste

arte

r, f

.eks

. ele

gan

t o

ran

sjeb

eger h

vor

det

te e

r en

este n

ors

ke f

un

nst

ed.

17

,5

Vad

ho

lmen

m

idtr

e 2

03

Kal

ken

g p

å ri

k sk

jells

and

. Fin u

tfo

rmin

g m

ed m

ye h

jert

egra

s, b

akke

tim

ian

, kys

tfrø

stje

rne

og

fun

n a

v d

verg

mar

inø

kkel

, ka

lkka

rse, t

use

ngy

llen o

g st

ran

drø

dto

pp

. Lo

kalit

eten

er

fin

t u

tfo

rmet o

g in

neh

ar e

n r

ekke s

jeld

ne

og

rød

liste

de

karp

lan

ter.

Sto

rt p

ote

nsi

ale

for

mar

kbo

end

e so

pp o

g in

sekt

er.

27

,4

Hal

sen

20

5

Loka

litet s

om e

r av

gren

set

på

bak

gru

nn a

v fu

nn a

v d

en r

ød

liste

de

karp

lan

ten k

alkk

arse s

om e

r fu

nn

et i

ville

ng/

krat

t ve

d

Hal

sen g

ård

. Avg

ren

snin

gen a

v lo

kalit

et e

r gj

ort u

t fr

a O

rto

foto o

g se

lv a

rro

nd

erin

gen e

r sv

ært u

sikk

er. B

ør

op

psø

kes.

9,9

San

dh

olm

en

21

8

Skri

nn k

olle m

ed in

nsl

ag a

v ri

k sk

jells

and

eng, f

ukt

eng, s

tran

den

g o

g st

ran

dsu

mp

. På

den

sø

rlig

ste

del

en b

le d

et i

20

05

ob

serv

ert

rike

lige

men

gder m

ed t

use

ngy

llen

, sm

alsø

te o

g sp

iss

voks

sop

p. T

idlig

ere

er d

et k

artl

agt

kjem

peh

øym

ole i

en

liten

su

mp

, dve

rggy

llen p

å st

ran

den

g o

g d

en d

irek

te t

rued

e d

verg

mar

inø

kkel

. På

de

kalk

rike e

nge

ne

med

åp

en s

and e

r d

et

ogs

å fu

nn

et k

alkk

arse

.

17

,9

Gu

tto

rms‐

vau

en II

I 2

20

Lite

, rik

t en

gpar

ti p

å sk

jells

and d

er d

et e

r gj

ort f

un

n a

v sp

iss

voks

sop

p o

g gy

llen v

oks

sop

p. D

et e

r sp

red

t m

ed h

jert

egra

s.

2,4

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

27

Bev

arin

gsm

ål: O

ppre

ttho

lde

elle

r øk

e ar

eale

t av

natu

rtyp

en k

ystl

yngh

ei. S

amle

t are

al: o

ver

1500

da

Lok

alit

et

Lok

. n

r

Nat

urk

vali

tet

- b

esk

rive

lse

A

real

d

aa

Asm

alø

y 2

26

Loka

litet

en s

om e

r av

gren

set

er e

n a

v d

e st

ørs

te s

amm

enh

enge

nd

e i k

om

mu

ne

n. L

yngh

eien

e er p

rege

t av g

jen

gro

ing

og

gam

mel r

øss

lyn

g d

er d

en t

idlig

ere

bru

ken m

ed b

eite

, lyn

gsvi

ing

og

lyn

gslå

tt h

ar o

pp

hø

rt la

ng

tid t

ilbak

e.

Lyn

ghei

om

råd

et h

ar h

øy

fagl

ig in

tere

sse

ford

i de

n u

tgjø

r n

ord

gre

nse

n f

or

de

n S

ør‐

Skan

din

avis

ke ly

ngh

eiso

nen

gj

enn

om H

alla

nd o

g B

oh

usl

än o

g o

pp t

il Yt

re O

slo

fjo

rd. L

oka

ltit

ete

n e

r vu

rder t

il sv

ært v

ikti

g A

, pga p

lan

tege

ogr

afis

ke

krit

erie

r; k

arak

teri

stis

ke o

sean

iske a

rter m

angl

er o

g sø

rlig

e ar

ter

som b

lod

sto

rkn

ebb o

g ø

stlig

e ar

ter

som k

ratt

alan

t in

ngå

r. J

f. F

ors

lag

til h

and

lings

pla

n f

or

kyst

lyn

ghei

. Tid

liger

e s

torf

ebei

te s

om b

le t

att

op

p ig

jen 2

00

4. F

ra 2

00

9

pla

nle

gges s

amb

eite m

ed s

torf

e o

g sa

u ,

se e

gen s

kjø

tsel

spla

n v

edle

gg 6

.

15

00

No

rdre o

g Sø

nd

re S

øst

er

20

11

20

12

Kys

tlyn

ghei

er p

å b

egge ø

yen

e. T

idlig

ere b

ruk

me

d b

eit

e o

g ly

ngs

viin

g o

pp

hø

rt la

ng

tid t

ilbak

e. N

ord

re S

øst

er

had

de

sto

r b

etyd

nin

g so

m s

aueb

eit

e ti

dlig

ere

(sta

bil

fukt

igh

et)

. Beg

ge ø

yen

e n

este

n ik

ke b

eite

t d

e s

iste 5

0 å

ren

e. S

iden

20

08

har d

et v

ært h

elår

sbei

te m

ed o

mkr

ing

15

0 u

tega

nge

rsau

(ga

mm

eln

ors

k sp

æls

au)

ford

elt

på

de

to ø

yen

e.

Ukj

ent

Ake

røya

R

este

r av k

ystl

yngh

ei. Ø

ygru

ppa

er p

rege

t av

stor

e åp

ne g

runn

fjel

lspa

rtie

r ut

en v

eget

asjo

n og

sna

ue k

ystly

nghe

ier

ispe

dd f

uktig

ere

områ

der

med

rik

ere

vege

tasj

on.

Ukj

ent

Tisl

er

Ø

ygru

ppa

er p

rege

t av

stor

e åp

ne g

runn

fjel

lspa

rtie

r ut

en v

eget

asjo

n og

sna

ue k

ystl

yngh

eier

. Fra

m ti

l 200

3/20

04 b

eite

t m

ed 4

sto

rfe

og c

a 30

sau

er, p

lanl

agt ø

kt b

eite

jf. e

gen

skjø

tsel

spla

n, v

edle

gg 6

.

Ukj

ent

Sør

-ves

tre

Ves

terø

y.

S

pred

te f

orek

omst

er a

v sa

mm

enhe

ngen

de tø

rr o

g fu

ktig

kys

tlyng

hei (

Bas

tang

en).

Stø

rre

områ

der

med

mye

fje

ll i

dage

n og

mos

aik

av tø

rr k

ystly

nghe

i. S

eilø

y. H

øyer

elig

gend

e pa

rtie

r på

øya

bes

tår

for

en s

tor

del a

v ba

rt f

jell

med

spr

edt

kyst

lyng

hei o

g gl

isse

n tr

eset

ting

av

småv

okst

fur

u.

Ukj

ent

Her

føl

M

ye b

art f

jell

og

åpen

kys

tlyng

heiv

eget

asjo

n. B

eite

s m

ed c

a 50

vin

terf

ôra

sau

i til

legg

til l

am.

U

kjen

t

Søn

dre

Lau

er.

M

ye f

jell

i da

gen

med

gli

ssen

kys

tlyng

hei.

U

kjen

t

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

28

Bev

arin

gsm

ål: O

ppre

ttho

lde

elle

r øk

e ar

eale

t av

natu

rtyp

en f

uk

teng

er. S

amle

t are

al: 0

,3 d

a Lok

alit

et

Lok

. n

r

Nat

urk

vali

tet

- b

esk

rive

lse

A

real

d

aa

Hø

yho

lmen

2

3

En li

ten s

um

p/f

ukt

eng

med

Øst

fold

s en

est

e kj

en

te f

ore

kom

st a

v su

mp

dyl

le. D

a su

mp

dyl

le e

r rø

dlis

tet

som s

jeld

en

(R)

gis

loka

litet

en v

erd

i so

m S

vært v

ikti

g (A

).

0,3

Opp

rett

hold

e ar

eale

t av

natu

rtyp

en e

rsta

tnin

gsb

ioto

per

. Sam

let a

real

: 0,3

da

Lok

alit

et

Lok

. n

r

Nat

urk

vali

tet

- b

esk

rive

lse

A

real

d

aa

Skip

stad

VI

13

2

San

dta

k/sk

jells

and

gro

p v

ed S

kip

stad

hvo

r d

en r

ød

liste

de

pla

nte

arte

n k

alkk

arse v

oks

er, s

amt

førs

te f

un

nst

ed f

or

de

n

sjel

dn

e so

pp

arte

n Lamprospora tortulae‐ruralis

. Om

råd

et b

le u

nd

ersø

kt y

tter

liger

e h

øst

en 2

00

5 i

forb

ind

else m

ed

utr

edn

ing

av Y

tre

Hva

ler

NP

. Lo

kalit

ete

n e

r fo

rtsa

tt in

takt

. In

gen s

pes

ielle a

rter b

le p

åvis

t ve

d d

ette b

esø

ket.

0,3

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

29

Hov

edty

pe

fers

kva

nn

/våt

mar

ker

B

evar

ings

mål

: Opp

rett

hold

e ar

eale

t av

natu

rtyp

en d

amm

er. S

amle

t are

al: 6

0,6

da

Lok

alit

et

Lok

. n

r

Nat

urk

vali

tet

- b

esk

rive

lse

A

real

d

aa

Skj

ellv

ik d

am

48

En

kran

salg

edam

med

rød

liste

arte

ne C

hara

vul

gari

s og

Cha

ra a

sper

a om

gitt

av s

kjel

lsan

dban

ker

og f

ukte

ng.

0,7

Spj

ær

vard

e øs

tre

dam

51

N

æri

ngsf

atti

g fj

ellt

jern

(da

m)

med

rød

list

eart

en li

ten

sala

man

der.

0,

6

Spj

ær

vest

re

østr

e da

m

52

Et n

æri

ngsf

atti

g tj

ern

(dam

) m

ed r

ødli

stea

rten

lite

n sa

lam

ande

r.

1,9

Bar

mtj

ern

54

Et n

æri

ngsr

ikt s

kogs

tjern

med

rød

liste

arte

ne s

piss

nute

t fro

sk, d

ronn

ings

star

r, v

asst

elg

og m

yrte

lg.

6,5

Dam

sør

S

kips

tadk

ilen

85

Dam

med

rød

liste

arte

ne b

usts

myl

e, b

unke

star

r og

kra

nsal

gen

Cha

ra v

ulga

ris.

3,

1

Lan

dfas

todd

en

dam

92

D

amko

mpl

eks

med

om

krin

glig

gend

e fu

kten

ger.

I e

n av

de

vest

re p

ytte

ne v

okst

e sm

å ek

sem

plar

er a

v C

hara

acu

leol

ata

. Den

øst

re

dam

men

ble

und

ersø

kt a

v K

jell

Mag

ne O

lsen

25.

aug

ust 2

005

i for

bind

else

med

NP

arb

eide

t. D

et b

le d

a re

gist

rert

vas

smyn

te,

tette

gras

, tus

engy

lden

og

pusl

eblo

m v

ed d

amm

en o

g i d

amm

en d

en d

irek

te tr

uede

kra

nsal

gen

Cha

ra v

ulga

ris

var.

long

ibra

chte

ata

og C

hara

his

pida

(så

rbar

).

9,4

Fin

negu

ttens

stø

211

Reg

istr

ert s

ist u

nder

fel

tarb

eid

i aug

ust 2

000

i for

bind

else

med

arb

eid

til N

P f

or Y

tre

Hva

ler.

Dam

men

e er

ikke

und

ersø

kt

tidlig

ere.

Dam

men

e er

gru

nne

og d

en li

lle n

ærm

est s

jøen

er

omkr

anse

t av

forh

olds

vis

godt

bei

tet s

tran

deng

med

fun

n av

bl.

a.

dver

ggyl

len.

Den

sto

re d

amm

en e

r m

er g

jeng

rodd

og

er 1

00%

dek

ket a

v ta

krør

. Dam

men

e in

neho

lder

fle

re s

jeld

ne o

g tr

ua

vann

leve

nde

inse

ktar

ter

og k

rans

alge

r: R

hant

us fr

onta

lis (

rødl

iste

t DC

, van

nkal

v, k

jent

fra

Øst

fold

til T

elem

ark)

, Hyg

rotu

s pa

ralle

logr

amm

us (

rødl

iste

t DC

, van

nkal

v, k

un r

egis

trer

t i Ø

stfo

ld, A

kers

hus

og T

elem

ark)

, Eno

chru

s te

stac

eus

(rød

list

et D

C,

kule

vann

kjæ

rart

, kje

nt f

ra k

ysts

trøk

mel

lom

Øst

fold

og

Aus

t-A

gder

). K

rans

alge

ne C

hara

can

esce

ns (

rødl

iste

t E, n

y lo

kalit

et p

å H

vale

r.)

og C

hara

his

pida

(rø

dlis

tet V

, ny

loka

lite

t for

Hva

ler)

.

5,3

Sau

holm

en

sørø

st

217

Om

råde

med

fle

re d

amm

er o

g en

rek

ke m

indr

e py

tter.

I d

amm

ene

ble

kran

salg

ene

Cha

ra v

ulga

ris

(rød

list

et E

, ny

lok.

), C

hara

ca

nesc

ens

(rød

liste

t E, n

y lo

k.)

funn

et u

nder

fel

tarb

eid

høst

en 2

005.

I p

ytte

ne s

ør f

or d

amm

ene

ble

Hyd

rogl

yphu

s pu

sillu

s (s

jeld

en, m

en ik

ke r

ødlis

tet v

annk

alv,

kun

fun

net i

Øst

fold

, Ves

tfol

d og

Aus

t-A

gder

fun

net s

amt,

Par

acor

ixa

conc

inna

(rø

dlis

tet

V, b

uksv

ømm

er, f

ørst

fun

net r

undt

198

9, m

en n

å kj

ent f

ra Ø

stfo

ld, A

kers

hus

og A

ust-

Agd

er, d

enne

fin

nes

sann

synl

igvi

s og

så i

dam

men

e, d

a de

tte e

r va

nlig

hab

itat f

or a

rten

). D

et e

r sa

nnsy

nlig

at m

ange

av

de a

ndre

pyt

tene

og

dam

men

e på

øye

inne

hold

er

ligne

nde

verd

ier.

11,2

Ake

røyd

amm

en

222

Dam

mer

med

fun

n av

fle

re r

ødlis

tede

kra

nsal

ger

og v

assk

jeks

. 21

,9

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

30

Hov

edty

pe

skog

B

evar

ings

mål

: Opp

rett

hold

e el

ler

øke

area

let a

v na

turt

ypen

urs

kog

/gam

mel

skog

/ ”a

nd

re f

orek

omst

er”.

Sam

let a

real

: 462

,9 d

a L

okal

itet

L

ok. n

r

Nat

urk

vali

tet

- b

esk

rive

lse

A

real

daa

Bar

m, V

este

røy

21

Mid

del

s b

on

itet u

ng

gran

sko

g m

ed f

in f

ore

kom

st a

v rø

dlis

tear

ten b

itte

rgrø

nn

. Lo

kalit

ete

n s

ist

un

der

søkt

06

.08

.19

98 a

v G

un

nar E

nga

n o

g B

jørn P

ette

r Lø

fall. E

n r

elat

ivt

fin f

ore

kom

st m

ed t

re d

elfo

reko

mst

er. 2

‐30

0

sku

dd d

erav f

lere f

erti

le. B

itte

rgrø

nn e

r så

rbar (

V)

i fø

lge

rød

lista o

g d

en e

r ve

rnet

.

15

,9

Var

def

jell

S 1

63

Gam

mel b

arsk

og

me

d in

nsl

ag a

v b

jørk

, eik o

g o

sp. I

nn

slag a

v su

mp

sko

g. F

un

n a

v to r

ød

liste

de k

arp

lan

ter,

myr

telg o

g gr

iseb

lad

. Lo

kalit

ete

n e

r fo

rho

ldsv

is s

tor

og

me

d e

n d

el e

ldre t

rær, s

jikte

t sk

og

og

en d

el d

ød

ved

.

12

4,8

Bar

lind

dal

en‐

Har

esto

kken

1

65

Stø

rre

om

råd

e m

ed g

amm

el b

arsk

og

me

d lo

mm

er a

v “u

rsko

g”. D

et e

r ik

ke p

åvis

t sj

eld

ne o

g tr

ua

arte

r, m

en

po

ten

sial

e fo

r d

ette e

r ti

l ste

de.

32

2,2

Hov

edty

pe

myr

B

evar

ings

mål

: Opp

rett

hold

e el

ler

øke

area

let a

v na

turt

ypen

”an

dre

vik

tige

myr

fore

kom

ster

”. S

amle

t are

al: 2

1,3

da

Lok

alit

et

Lok

. nr

N

atu

rkva

lite

t -

bes

kri

vels

e

Are

al

daa

Mol

tem

yr, P

rest

egår

ds-

skog

en, K

irkø

y 89

T

orvt

ektm

yr m

ed e

nest

e kj

ente

for

ekom

st a

v rø

dlis

tear

ten

Cla

doni

a in

cras

sata

i N

orge

. 19

,2

Mol

tem

yr n

ord

for,

P

rest

egår

ds-s

koge

n,

Kir

køy

90

Lita

gje

ngro

ende

torv

tekt

myr

ret

t nor

d fo

r ho

vedl

okal

itete

n ”M

olte

myr

” m

ed f

orek

omst

av

den

rødl

iste

de la

vart

en

Cla

doni

a in

cras

sata

. 2,

1

Hov

edty

pe

rasm

ark

, ber

g og

kan

tkra

tt

Bev

arin

gsm

ål: O

ppre

ttho

lde

area

let a

v na

turt

ypen

sør

ven

dte

ber

g og

ras

mar

ker

. Sam

let a

real

: 5,7

da

Lok

alit

et

Lok

. nr

N

atu

rkva

lite

t -

bes

kri

vels

e

Are

al d

aa

Gjø

rvik

a, S

.Søs

ter

2009

S

ørve

ndt b

ergv

egg

med

rød

liste

de a

rter

. 5,

7

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

31

Bev

arin

gsm

ål:

Bes

tand

en a

v fø

lgen

de k

riti

sk t

ruet

e (C

R)

og s

terk

t tr

uet

e (E

N)

arte

r sk

al o

pp

rett

hol

des

ell

er ø

ke

(art

ene

er b

aser

t på

KU

4/2

006

(rød

list

a ar

ter

1998

ju

ster

t ett

er 2

006-

rødl

ista

)). D

ette

kre

ver

en b

asis

kart

legg

ing

og e

n kv

anti

fise

ring

av

fore

kom

sten

e av

dis

se a

rten

e:

Nor

sk n

avn

V

iten

skap

elig

nav

n

Gru

pp

e

Rød

l. (-

98)

Lok

alit

eter

Kri

tisk

true

te (

2006

)

H

onni

ngbl

om

Her

min

ium

mon

orch

is,

Ork

idéf

am.

E

Sva

rteb

erg

II, S

vane

bukt

a N

D

verg

mar

inøk

kel

Bot

rych

ium

sim

plex

, O

rmet

unge

fam

. E

V

adho

lmen

mid

tre,

San

dhol

men

G

ul h

ornv

alm

ue

Gla

uciu

m fl

avum

V

alm

uefa

m.

V

Nor

dre

Søs

ter

NØ

, Søn

dre

Søs

ter,

Skj

ellb

usun

det

St

erkt

true

t (20

06)

Jord

bærk

løve

r

Tri

foli

um fr

agif

erum

, E

rteb

lom

stfa

m.

DC

G

ansk

e m

ange

loka

lite

ter

Vår

vikk

e

Vic

ia la

thyr

oide

s,

Ert

eblo

mst

fam

. D

C

Fes

tnin

gsho

lmen

, Ake

røya

v/h

uset

B

usts

myl

e

Des

cham

psia

set

acea

, G

rasf

am.

V

Dam

sør

for

Ski

psta

dkil

en

Myr

telg

T

hely

pter

is p

alus

tris

, H

enge

ving

fam

. D

C

Bar

mtj

ern,

Gut

torm

stan

gen

nord

, Var

defj

ell S

ør

Dve

rgli

n

Rad

iola

lino

ides

, L

infa

m.

R

Ves

tre

Kje

ppin

gene

øst

P

usle

blom

A

naga

llis

min

ima,

N

økle

blom

fam

. D

C

Sva

rteb

erg

II, L

andf

asto

dden

dam

, Gut

torm

svau

ven

I,

Vik

erki

len

II

Vas

skje

ks

Ber

ula

erec

ta,

Skj

erm

plan

tefa

m.

E

Gut

torm

svau

ven

I, K

asek

ilen

S

tran

dtor

n

Ery

ngiu

m m

arit

imum

, S

kjer

mpl

ante

fam

. V

G

utto

rmsv

auve

n I

Kje

mpe

høym

ol

Rum

ex h

ydro

lapa

thum

, S

lire

knef

am.

R

Gut

torm

svau

ven

I,S

andh

olm

en

Har

tman

ssta

rr

Car

ex h

artm

anii

, S

tarr

fam

. D

C

Skj

elle

rn

Kje

mpe

star

r

Car

ex r

ipar

ia,

Sta

rrfa

m.

V

Søn

dre

Søs

ter,

Hol

met

ange

n N

V, S

auho

lmen

sør

for

V

este

røy

Vas

stel

g

Dry

opte

ris

cris

tata

, S

tort

elgf

am.

DC

B

arm

tjer

n, S

øndr

e sø

ster

Øda

m, L

inne

stra

nda-

G

rønn

baue

n, S

pjæ

reva

rden

nor

dves

t T

usen

gyld

en

Cen

taur

ium

litt

oral

e,

Søt

erot

fam

. D

C

Gan

ske

man

ge lo

kali

tete

r D

verg

gyld

en

Cen

taur

ium

pul

chel

lum

, S

øter

otfa

m.

DC

G

ansk

e m

ange

loka

lite

ter

Sm

alsø

te

Gen

tian

ella

uli

gino

sa,

Søt

erot

fam

. V

G

ansk

e m

ange

loka

lite

ter

Bit

terg

rønn

C

him

aphi

la u

mbe

llat

a,

Vin

terg

rønn

fam

. V

B

arm

, Ves

terø

y, S

eilø

y P

iggk

rans

C

hara

acu

leol

ata

D

C

Lan

dfas

todd

en d

am, A

kerø

ydam

men

e B

ustk

rans

C

hara

asp

era

R

Ski

psta

dkil

en, S

kjel

lvik

dam

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

32

Hår

kran

s

Cha

ra c

anes

cens

E

Sau

holm

en S

Ø, F

inne

gutt

ens

stø,

Ski

psta

dkil

en

Vik

erki

len

I,

Tag

gkra

ns

Cha

ra h

ispi

da

V

F

inne

gutt

ens

stø,

Lan

dfas

todd

en d

am, A

kerø

ydam

men

e S

tink

kran

s

Cha

ra v

ulga

ris

E

Dam

sør

for

Ski

psta

dkil

en, S

auho

lmen

SØ

, L

andf

asto

dden

dam

, Skj

ellv

ik d

am, A

kerø

ydam

men

eS

Vor

mgl

attk

rans

L

ampr

otha

mni

um

papu

losu

m

E

S

kips

tadk

ilen

Sjø

glat

tkra

ns

Tol

ypel

la n

idif

ica

E

Ski

psta

dkil

en, V

iker

kile

n I


33

2.3.2 Dyreliv på land og i sjøen

Status Viltområder Det er kartlagt 30 viltlokaliteter i området, og av disse er 17 vurdert som svært viktige, de resterende som viktige. Med unntak av 3 lokaliteter i Fredrikstad (Nordre Søster, Søndre Søster og Struten) og 1 lokalitet i Fredrikstad og Hvaler (Søsterøyene med sjøområder), befinner samtlige lokaliteter seg i Hvaler kommune. Landareal som inngår i flatene er ca 2.600 daa. De fleste viltlokalitetene er hekkeholmer for sjøfugl. Viktige holmer for hekkende sjøfugl og kasteplasser for sel blir ivaretatt med særskilte forbud mot ilandstigning i hekke- og yngletida. I 1978 ble Heia, Møren, søndre del av Søndre Søster og deler av Akerøya med Veslø vernet som naturreservater. Disse er nå soner med ferdselsforbud sammen med de nye områdene Nordre Søster, Skjellholmen, Kobbernaglen, Kvernskjær, Alne, Ølbergholmen og nordre del av Tisler (Sone C - sjøfugl) og Storeribba, Kuskjær, Flatekollen, Kollen, Skjærsribba og Kolleribba (sone D - sel). Deler av området har stor betydning for fugl utenom hekketida. Sjøområdene mellom Tisler, Heia og Torbjørnskjær er et svært viktig sjøfuglområde. Bl.a. er dette et særdeles viktig myteområde for ærfugl, med ansamlinger på opp til 13.000 individer. Likeledes samles store flokker med sjøfugl her i trekktidene vår og høst. Av andre andefugler må særlig svartand nevnes. Svartanda benytter området både under trekket og til overvintring, og flere tusen individer kan oppholde seg i området samtidig. Også havelle og sjøorre kan opptre i store tall under trekket. Verdiene i området er nasjonalt viktige, og for ærfugl trolig av internasjonal verdi. Området har funksjoner knyttet til myting, overvintring og trekk. Tisler-Lauer-Herføl, Heia-Torbjørnskjær og Søster-Struten er vurdert til å være av høy verneverdi for lommer og dykkere, skarver, svaner og gjess, rovfugler, vadefugler og joer, måker og terner. For gruppene alkefugler og dykkender/marine ender er verneverdien vurdert som svært høy. Midlere verdi angis for spurvefugler, gressender og samlegruppa ”havhest, lirer, stormsvaler og havsule”. Ingen tilsvarende, omfattende sammenstillinger av fuglelivet er foretatt for de ytre deler av fastlandsøyene, men Skipstad- Vikerkilen samt sjøområdene umiddelbart sør for de store øyene er utvilsomt viktige rasteplasser under trekket for vadefugler og andefugler. Sammenstillinger av fuglelivet på Asmaløy peker på områdets store verdi for fugl. Skipstadkilen - Vikerkilenområdet er ett av de viktigste områder for fugl på de bebodde Hvaler-øyene. Det er påvist minst 31 arter fra den norske rødlista i dette området. Kilene har en meget stor verdi som rasteområde under trekket, særlig for ande- og vadefugl. Skipstadkilen er kanskje den viktigste trekklokaliteten for gressender i Hvaler kommune. Området er også viktig som rasteområde for spurvefugler på trekk. Pattedyr De to artene sjøpattedyr som forekommer regelmessig i nasjonalparken er steinkobbe (Phoca vitulina) og nise (Phocoena phocoena). Nasjonalparken er det viktigste leveområdet for steinkobbe i Skagerrak/Oslofjordområdet, og bestanden teller mellom 480 - 680 dyr. Havert (Halichoerus grypus) forekommer ikke regelmessig, men fra 1 til 3 individer har blitt sett i perioder. Bestanden av steinkobbe utgjør, sammen med forekomsten på svensk side, det vesentlige av bestanden i indre Skagerrak. Hovedområdene for bestanden i Oslofjorden er de grunne sjøområdene ytterst i Hvaler, mellom Tisler, Heia og Torbjørnskjær. Her er det viktige kaste- og hårfellingsplasser på nakne holmer og skjær. Nise er den minste av hvalene i våre farvann og den vanligste i Oslofjorden. Den ses enkeltvis og i småflokker året rundt. Ved rolig sjø og moderat båttrafikk er arten et vanlig syn. Både rådyr og elg finnes i området, til dels rikelig. Hele Hvaler, inkludert nasjonalparken, er et godt rådyrterreng takket være en variert landskapsmosaikk med skogholt og kulturlandskap. Det synes ikke å være spesielle deler av området som kvalifiserer som funksjonsområde for hjortevilt.


34

Mink er en forvillet, uønsket art som er meget vanlig i nasjonalparkens indre deler. Se også kap. 3.2.2. om spredning av fremmede arter. Minken kan redusere hekkesuksess hos flere sjøfuglarter. Den samlede effekt av mink i nasjonalparken er ikke kartlagt. Det er arbeidskrevende å holde minkbestanden lav og nyetablering av mink skjer i stor grad hver høst. De ytre øyene; Tislerøyene, Heia og Søsterøyene er minkfrie pga stor avstand til øyene innenfor. Det prioriteres å overvåke situasjonen og sette inn tiltak dersom det kommer mink. På Akerøya og Veslø fjernes mink før hekkesesongen og det gjennomføres fellefangst på høsten. Rev er vanlig på Hvaler og medfører problem for sjøfugl dersom den etablerer seg på øyene (i isperioder). Stedegne arter er i prinsippet en del av verneformålet. Fugler Fuglelivet i nasjonalparken er rikt. Betydelig ornitologisk aktivitet har vært bedrevet i området, bl.a. i forbindelse med fuglestasjonen på Akerøya, sjøfugltellinger (måker, terner, andefugl, vadefugl) på hekkeholmene i området og tellinger og generell ”fuglekikking” på flere gode lokaliteter som Skipstadkilen og Vikerkilen. Aktiviteten har vært så vidt høy at faunaen av regulære hekkefugler i området må regnes som godt kjent (…dog tilkommer sjeldne hekkearter år om annet, og faunaen er i stadige fluktuasjoner). Viker (1997) framhever at den vanskelige tilgjengeligheten i de ytre delene gjør det vanskelig å få full oversikt over fuglefaunaen året rundt, bl.a. kan arter med begrenset trekktid lett bli oversett. Etter 1993 har fylkesmannen gjennomført årlige reirtellinger på Heia, Tisler, Møren, Alne, Styve og Kvernskjær. Det har vært flytellinger av ærfugl hver vår. Hekkebestandene av sjøfugl varierer fra art til art, og generelle trender for Oslofjordområdet og Skagerrakkysten går igjen i nasjonalparken. Totalt hekker ca 500 par sjøfugl i nasjonalparken. De senere år har vist nedgående trend i antall hekkende par. Spesielt Heia preges av dette. Hekkende sårbare fugler Teist (NT Norsk rødliste 2006) hekker årvisst på to steder i nasjonalparken og er registrert med opptil 29 par. Heia har den største kolonien med opptil 26 par. Fast forekomst med 2-4 par på Søndre Søster og er tidligere registrert hekkende på Møren, Alne og Ølbergholmen med enkeltpar. Hettemåke (NT Norsk rødliste 2006) er ikke fast hekkefugl i nasjonalparken. Hekket på Skjellholmen, Kobbernaglen og Styve på tidlig 90-tall og igjen på Møren i 2002 og 2003. Tyvjo (NT Norsk rødliste 2006) hekker med 1 par. Situasjonen har vært stabil gjennom mange år. Tidligere hekket arten også på Akerøya og Lauer. Makrellterne (VU Norsk rødliste 2006) varierer sterkt i antall og er registreet med fra 0 til 215 par. Hekker spredt i hele området. Møren har den største og mest stabile forekomsten, men har også vært helt borte der enkelte år. Steinvender er registrert med 0-2 par på til sammen 10 holmer. Det er ikke registrert hekking noe sted mer enn to påfølgende år. Arten er årlig tilstede i hekketida på Akerøya og Veslø, men hekking er ikke eller mangelfullt registrert. Kunnskapen om arten er mangelfull. Sandlo hekker årlig og er registrert med mindre enn 10 par på til sammen 9 holmer. Flere områder er dårlig dekket for denne arten. Akerøya har hoveddelen av hekkebestanden, men variable registreringer gjør at kunnskapen er mangelfull. Rødlistearter (1999b, fra KU-4/2006, se tabell 7) som ikke er på Norsk rødliste 2006: Trelerke Flere par hekker i området (G. Hardeng, pers. medd). Dette er en nasjonal ansvarsart for Østfold. Vendehalshekker også i nasjonalparken, i det minste på Asmaløy (Viker m. fl. 1990). I Skipstadkilen på Asmaløy er flere uvanlige/sjeldne fuglearter registrert hekkende, bl.a. skjeand (VU) og sivhøne (NT) (Viker m. fl. 1990). Samme kilde angir at sothøne hekket i Skipstadkilen i 1979.


35



Trelerke Lullula arborea Fugler R Flere par på de store øyene

Vendehals Jynx torquilla Fugler V Hekker i allefall på Asmaløy

Teist Cepphus grylle Fugler DM ca 50 par. Heia klart viktigste hekkeplass

Storlom Gavia arctica Fugler DC Trekk/rasting Smålom Gavia stellata Fugler DC Trekk/rasting Havelle Clangula hyemalis Fugler DM Trekk/rasting/overvintring Svartand Melanitta nigra Fugler DM Trekk/rasting/overvintring Sjøorre Melanitta fusca Fugler DM Trekk/rasting/overvintring Lomvi Uria aalge Fugler V Rasting i vinterhalvåret

Insekter og edderkoppdyr (invertebrater) Det er gjort undersøkelser av sommerfugl bl.a. på Akerøya og Huserområdet på Asmaløy. I sistnevnte område ble hele 805 arter registrert; 5 arter nye for Norge og 26 arter nye for Østfold. Andre steder hvor det også er registrert sjeldne arter er blant annet Brattestø, Guttormsvauen, Storesand og Ørekroken. KU 4/2006 har oversikt over drøyt 70 ulike stedfestede registreringer av rødlistede sommerfuglarter, fordelt på 48 ulike arter (se tabell 8). Alle funn er fra søndre del av Asmaløy. I følge databasen Norges Sommerfugler (www.toyen.uio.no/norlep) er det per desember 2005 registrert 1002 forskjellige arter av sommerfugler, hvorav 116 rødlistearter, i Hvaler kommune. Mange av registreringene er fanget i lysfeller, men fangst med lysfeller kan ikke gi detaljert informasjon om arealer som kan tenkes å være særlig viktig for forvaltningen av sjeldne og trua arter som fanges. Mange av de registrerte artene er knyttet til løvskog, åpne enger, krattsamfunn, bakker på sandjord, eksponert barskog, og ofte direkte til en eller noen få plantearter som vokser i strandsonen. Mangfoldet av andre insekter og edderkoppdyr er tilsynelatende dårligere undersøkt. Minst 12 rødlistede biller er påtruffet i området (se tabell 8) hovedsakelig i Ørekroken og på Herføl. I tillegg nevner KU 4/2006 strandmaurløve fra et par lokaliteter, én rødlistet tegeart fra Sauholmen og tre rødlistede gresshoppearter fra Søsterøyene, Skipstad og Ørekroken. Ørekroken/Gråtersand (videre brukes Ørekroken) er nærmere undersøkt i 2007 i et kartleggingsprosjekt i fem ”hotspot-habitattyper” ledet av Norsk Institutt for naturforskning (NINA). Hotspot-habitater vil si leveområder/livsmedium (for eksempel sand, muld, død ved, baserik kulturmark, karplante etc.) som er ansett viktige for truete arter. Nær 10 % av alle artene på rødlista (Kålås et al. 2006) er knyttet til arealer med eksponert sand eller primærsuksesjoner på sandmark og majoriteten av disse er insekter. Ørekroken er derfor et interessant område for kartlegging av insekter og edderkoppdyr med spesiell tilknytning til sandstrender. Resultatet fra kartleggingen viser også at sandområder er helt unike områder når det gjelder insekter og edderkoppdyr (NINA-rapp. 500, 2009). I alt ble 68 av totalt 92 rødlistearter og hele 22 av 47 arter som tidligere ikke har vært påvist i Norge registrert i Ørekroken. Det ble funnet 68 arter edderkoppdyr. Av disse er en art ny for Norge (Trichopterna cito), og seks arter står på Norsk Rødliste 2006. Strandmaurløve (Myrmelon bore) er en av rødlisteartene som finnes i Ørekroken. For denne arten blir det utarbeidet en nasjonal handlingsplan for truede arter i 2010. Formålet med handlingsplanen er å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for prioriteringer og tiltak. Totalt ble det funnet 373 ulike arter insekter og edderkoppdyr i Ørekroken.


36

Billene dominerer blant rødlisteartene, men sandområder har mange spesialiserte arter innen tovinger og veps som forventes å bli rødlistet når kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å gjøre slike vurderinger (NINA Rapport 500). Det virker sannsynlig at nasjonalparken har et stort uutforsket potensiale for ytterligere sjeldne og rødlistede invertebrater. Dette understøttes bl.a. av den store forekomsten av en mosaikk av sjeldne og rike vegetasjonssamfunn. Ut fra en generell vurdering av sommerfugldataene som finnes fra Hvaler vurderes nasjonalparken som svært viktig for bevaring av denne artsgruppen. M.h.p. insekter generelt antas området å ha stor eller svært stor funksjon for bevaring av artsmangfold.



Blåvinget gresshoppe Sphingonotus caerulans Hoppere, Markgresshopper V Skipstad

Strandmaurløve Myrmelon bore Nettvinger V Ørekroken

Klapregresshoppe Psophus stridulus Rettvinger DC Nordre Søster

Blåvingegresshoppe Sphingonotus caerulans Rettvinger V Søndre Søster, Ørekroken

Slåpetornsigdvinge Cilix glaucata Sommerfugler, DM Huser, Skipstadkilen

Punktviftefly Macrochilo cribrumalis Sommerfugler, DM Huser, Skipstadkilen

Slåpetornstjertvinge Thecla betulae Sommerfugler, DC Huser, Brattestø

Prakthalvspinner Habrosyne pyritoides Sommerfugler, V Huser

Sølvkåpe Issoria lathonia Sommerfugler, E Huser

Prikkrutevinge Melitaea cinxia Sommerfugler, DC Huser

Kirsebærsommerfugl Nymphalis polychloros Sommerfugler, E Huser

Øyehalvspinner Tethea ocularis Sommerfugler, DM Huser

Gullbåndfly Trisateles emortualis Sommerfugler, R Huser

Sydlig ringvinge Lasiommata megera Sommerfugler, R Brattestø, Huser, Skipstadkilen

Båndringspinner Malacosoma castrensis Sommerfugler, Ekte spinnere V Huser, Skipstadkilen

Geitvedmåler Philereme vetulata Sommerfugler, Målere R Skipstadkilen

Flikengmåler Idaea emarginata Sommerfugler, Målere R Huser, Skipstadkilen

Strandengmåler Idaea humiliata Sommerfugler, Målere R Huser, Skipstadkilen

Fagermåler Apeira syringaria Sommerfugler, Målere R Huser

Røsslyngmåler Dyscia fagaria Sommerfugler, Målere DC Huser

Stor flikmåler Ennomos autumnaria Sommerfugler, Målere DC Huser

Malurtdvergmåler Eupithecia innotata Sommerfugler, Målere R Huser

Kystdvergmåler Eupithecia subumbrata Sommerfugler, Målere R Huser

Purpurengmåler Idaea muricata Sommerfugler, Målere DC Huser

Randbladmåler Thalera fimbrialis Sommerfugler, Målere V Brattestø, Huser, Skipstadkilen, Viker

Heibladmåler Chlorissa viridata Sommerfugler, Målere R Brattestø, Huser, Skipstadkilen

Krattbladmåler Hemithea aestivaria Sommerfugler, Målere R Brattestø, Huser, Skipstadkilen

Strandmåler Phibalapteryx virgata Sommerfugler, Målere R Brattestø, Huser, Skipstadkilen

Glansrørfly Arenostola phragmitidis Sommerfugler, Nattfly V Huser, Skipstadkilen

Rødkantfly Epilecta linogrisea Sommerfugler, Nattfly R Huser, Skipstadkilen

Rørkveinstråfly Photedes fluxa Sommerfugler, Nattfly R Huser, Skipstadkilen

Sumpengfly Apamea ophiogramma Sommerfugler, Nattfly DC Huser

Brunt rørfly Archanara algae Sommerfugler, Nattfly V Huser

Storflekket metallfly Autographa bractea Sommerfugler, Nattfly R Huser

Kannibalsk urtefly Chilodes maritimus Sommerfugler, Nattfly DC Huser

Stort flatfly Conistra erythrocephala Sommerfugler, Nattfly R Huser

Flekket flatfly Conistra rubiginosa Sommerfugler, Nattfly R Huser


37

Blåhodefly Diloba caeruleocephala Sommerfugler, Nattfly DC Huser

Liten båtspinner Earias clorana Sommerfugler, Nattfly V Huser

Okerfly Eremobia ochroleuca Sommerfugler, Nattfly R Huser

Tistelstengelfly Gortyna flavago Sommerfugler, Nattfly DM Huser

Kystnellikfly Hadena albimacula Sommerfugler, Nattfly R Huser

Dvergnebbfly Hypenodes humidalis Sommerfugler, Nattfly R Huser

Rørgrasfly Mythimna straminea Sommerfugler, Nattfly V Huser

Dobbeltlinjet viklerspinner

Nycteola siculana Sommerfugler, Nattfly V Huser

Bartremunkefly Panthea coenobita Sommerfugler, Nattfly R Huser

Almegulfly Xanthia gilvago Sommerfugler, Nattfly E Huser

Ringkvistfly Xylena exsoleta Sommerfugler, Nattfly DC Huser

Hvitt strandengfly Apamea lithoxylaea Sommerfugler, Nattfly DC Brattestø, Huser

Mørkt sandengfly Apamea oblonga Sommerfugler, Nattfly R Brattestø, Huser

Gulhodefly Eugraphe sigma Sommerfugler, Nattfly DC Brattestø, Huser Prakttannspinner Notodonta tritophus Sommerfugler, Tannspinnere DM Huser

Apion confluens Biller DC Ørekroken

Cassida nebulosa Biller DC Ørekroken

Ceutorhynchus asperifoliarum

Biller DC Ørekroken

Ceutorhynchus pulvinatus Biller DC Ørekroken

Enochrus testaceus Biller DC Finneguttens stø

Hygrotus parallelogrammus

Biller DC Finneguttens stø

Lycoperdina succincta Biller DC Ørekroken

Melanimon tibiale Biller DC Ørekroken

Rhantus frontalis Biller DC Finneguttens stø

Rhantus suturalis Biller DC Herregårdsdammen

Sitona humeralis Biller DC Ørekroken

Ferskvannsreke Palaemonetes varians Storkreps R Vikerkilen II

Paracorixa concinna Teger V Sauholmen SØ

Armert blåvannymfe Coenagrion armatum Øyenstikkere R Søndre Søster Sørlig høstlibelle Sympetrum vulgatum Øyenstikkere R Nordre Søster,

Landfastodden dam, Skjellvik dam

Forvaltningsmål for dyreliv

Bevare artsmangfoldet av naturlig forekommende dyrearter. Oppretthold egnede hekkelokaliteter for sårbare fuglearter. Hekke- og yngleplasser for sjøfugler og steinkobbe skal ha god økologisk status og ferdselsreguleringer skal fungere. Hekkende sjøfugl skal overvåkes med vekt på rødlistearter. Friluftsliv og rev er også en del av verneformålet og skal bevares, men forvaltningen skal ta sikte på å unngå at disse har en negativ påvirkning på sårbare arter og viktige funksjonsområder.


38

Utfordringer Hekkefaunaen av fugl er i stadig endring. Som eksempel kan nevnes at dverglo, rapphøne, heilo, lomvi og lunde tidligere hekket i nasjonalparken, men nå er borte. Bestanden av de mer alminnelige sjøfuglartene svinger også. Sjøfuglkolonier kan flytte mellom øyer, f.eks. som følge av menneskelig forstyrrelse eller minkbelastning. Ternekoloniene kan flytte hyppig mellom øyene. Disse faktorene bidrar til et bilde der det er nødvendig med langsiktige data for å vurdere et område sin verdi. En hekkeholme som i ett eller flere år blir registrert som ”tom” kan allikevel fortjene en høy verdi på viltkartet, da en må legge et langsiktig perspektiv til grunn. Nord i nasjonalparken, i skjærgården NV for Vesterøy (Papperhavn, Seiløy etc.) rapporteres det om svært lite hekkeaktivitet av fugl på holmer som tidligere hadde en del hekkende sjøfugl. For dette svært mye brukte friluftsområdet er ferdsel i hekketida nevnt som en mulig forstyrrelsesfaktor. Endringer i tang og tareskoger og endringer i fiskebestander og muslingbestander forårsaker endring i forekomsten av hekkende sjøfugl. Årsakene til dette er sammensatte og til dels ukjente. Hekking påvirkes av menneskelig aktivitet ved både direkte mattilgang ved fiske og ved forstyrrelse ved friluftsliv. Forekomst av mink og rev er av betydning på hovedøyene i nasjonalparken og på holmer og skjær nær disse, mens det er minkfrie områder i ytre deler. Konkurranse og predasjon mellom sjøfuglartene er også av betydning. På den annen side; i takt med en stor og positiv bestandsendring for havørn og vandrefalk, er begge artene i ferd med å reetablere seg i tapte områder. Begge arter bør kunne reetablere seg i regionen, muligens også innenfor nasjonalparken. For sommerfugl og andre insekter og edderkoppdyr er det fortsatt behov for mer kartlegging i nasjonalparken. Likevel er det sannsynlig at slitasje pga tråkk og lignende i sandområder er en utfordring for bevaring av en del arter. Gjengroing av strandenger, kalkrike enger og gammel beitemark og mangel på død ved bl.a. vil også være uheldig for mange sommerfugler og andre insekter. Mink og rev kan være en trussel for dyrelivet. Mink er en fremmed art. Det er ønskelig å bekjempe minken særlig på de ytre øyene. Det kan være aktuelt å kontrollere revebestanden.

Det er viktig at friluftsliv ikke blir en trussel for dyrelivet. Informasjon og kanaliserende tiltak kan være nødvendige tiltak.

Det er en stor utfordring å unngå forstyrrelser som kan påvirke hekkende fugl negativt. Det er en utfordring å sikre at hekke- og yngleplasser for sjøfugler og steinkobbe skal ha

god økologisk status og at ferdselsreguleringer skal fungere. Det er en utfordring å unngå at fremmede arter blir et alvorlig problem for stedegen fauna. Det er en utfordring å sikre gode leveområder og livsmedium for rødlistede insekter og

edderkoppdyr.

Bevaringsmål Bestanden av steinkobbe skal over et gitt tidsintervall (10 år) ikke være lavere enn 500

individer. Ungeproduksjon hos steinkobbe skal i samme periode være tilstrekkelig for en stabil bestand.

Antall naturlig forekommende arter av hekkende sjøfugl skal minimum være opprettholdt innen 2020.

Areal og kvalitet på hekkeholmer for sjøfugl skal opprettholdes eller øke innen 2020. Viktige leveområde for fugl som sandstrand og enger, kantsoner med kratt og busker, skog

skal opprettholdes eller øke innen 2020.


39

Viktige områder for overvintrende, rastende og mytende fugl skal opprettholdes eller forbedres innen 2020.

Viktige leveområder for rødlistede insekter og edderkoppdyr skal ha god økologisk status. Dette innebærer bl.a. at:

o Ørekroken må bevare en god økologisk funksjon som må opprettholdes eller økes innen 2020.

o Skogsområder med døende/død ved må opprettholdes eller økes innen 2020.


40

2.4 Marine naturkvaliteter og bevaringsmål

Øyekorall og Lusuer. Foto: Tomas Lundälv/Lisbeth Jonson

I Oslofjordområdet finnes et bredt spekter av naturtyper, fra korallrev i dypene utenfor Hvaler og eksponerte hardbunner med tareskoger til grunne blåskjellsbanker, ålegressenger og tangsamfunn i de mest beskyttede delene av fjorden. I DNs reviderte håndbok nr. 19 om kartlegging av marine naturtyper er 15 viktige naturtyper angitt. Innenfor Oslofjordområdet er det registrert 8 av disse naturtypene. Innenfor nasjonalparken er følgende marine naturtyper registrert: Større tareskogforekomster (I01), poller (I05), littoralbassenger (I06), bløtbunnsområder i strandsonen (I08), korallforekomster (I09), ålegressenger og andre undervannsenger (I11), østersforekomster (I13) og gyteområder for fisk. I Ytre Hvaler nasjonalpark er kystlandskapet over og under vann sentralt. Spesielt med denne nasjonalparken er de store sjøarealene som inngår i verneområdet. Havbunnen er også nevnt spesielt i verneformålet. Den er svært variert og inkluderer et mangfold av naturtyper, dyp og bunnforhold. Her inngår sjeldne og spesielle arter, samt mer vanlige arter. Marine naturkvaliteter er her definert som marine naturtyper, habitater, økologiske prosesser eller arter i nasjonalparken som det er viktig å ta vare på. Samlet representerer de den biologiske diversiteten i nasjonalparken. I vedlegg 8 er de viktigste naturtypene vist på kart.


41

Forvaltningsmål for viktige marine naturkvaliteter:

Det er utarbeidet bevaringsmål knyttet til de enkelte naturkvalitetene som er beskrevet nedenfor.

2.4.1 Korallrev

Status Korallrev i nasjonalparken er rev av steinkorallen øyekorall (Lophelia pertusa) med assosierte arter. De er et av karaktermiljøene for nasjonalparken. Arten har stor forekomst og stor betydning for hele områdets biologiske diversitet, da det er kjent at rev av øyekorall skaper forutsetning for svært artsrike biotoper. Korallrevene har stor betydning når det gjelder biologisk mangfold. I rødlista fra 2006 har øyekorall status som nær truet (NT). Hvaler har tre større områder med levende korallrev; i Søster-området, Fjellknausene (ytre Oslofjord) og nord for Tisler. I disse områdene finnes totalt minst 15 distinkte levende rev i varierende størrelse. Kaldtvannskorallrev forekommer vanligvis på større dyp, men i nasjonalparken finnes revene på grunnere områder fra ca 70 til 130 m dyp. Revet nord for Tisler er mer enn 1200 m langt og er et av verdens største innaskjærs kaldtvannskorallrev. Korallrevet dekker et dybdeintervall på nesten 100 m. Observasjonene på 74 m er blant de grunneste kjente forekomstene av øyekorall (øyekorall er observert så grunt som 39 m på Tautrarevet i Trondheimsfjorden). Revet innehar flere fargevarianter av øyekorall (L. pertusa) som ikke er beskrevet fra området tidligere, og disse kan muligens være unike. I tillegg er det registrert biotoper dominert av bl.a. kålrabisvamp (Geodia baretti), sjøanemoner (Urticia eques, Bolocera tuediae), samt sekkedyr (Ascidier) som dominerende arter. I tillegg til ulike fiskearter er det også registrert forekomst av kjempefilskjell (Acesta excavata), pølseormen Bonellia viridis, taskekrabben Cancer pagurus og den sjeldne sjøstjernen Pteraster militaris. Flere mindre korallrev er kartlagt ved bl.a. Søsterøyene og lokaliteter i dyprennen mellom Hvalerdypet og Oslofjorden. De mest verdifulle korallrevene med innslag av hornkoraller befinner seg lengre nord for Søster-området/Fjellknausene i dette systemet av trange renner. På steinkorallene og på bratte fjellvegger i nasjonalparken finnes det forskjellige arter hornkoraller som sjøtre (Paragorgia arborea), sjøbusk (Paramuricea placomus) og risengrynkorall (Primnoa resedaeformis). Disse områdene er også fiskerike og har sannsynligvis en økologisk betydning som likner på det som Lophelia-revene har.

Utfordringer Det er en utfordring å sikre en god forvaltning av korallrevene og de assosierte artene. Korallrevene er svært sårbare, og pga langsom vekst (korallgrenene vokser 2-10 mm pr år) kan det ta hundrevis av år, før korallrevene er bygd opp igjen dersom de blir ødelagt. Faktorer som påvirker korallene er

Det er et mål å bevare økosystemer i sjø med naturlig forekommende arter og bestander i verneområdet. Det er videre et mål å bevare hardbunn og bløtbunn, samt havbunn med korallrev. Områdene skal forvaltes med henblikk på størst verdi for biologisk mangfold. Ytre Hvaler nasjonalpark skal være et godt leveområde for marine alger og dyr, og en skal sikre overlevelsen til marine rødlistearter som finnes der. Sikre området mot små og store inngrep.


42

fysisk skade som bunntråling, oppankring, petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging) og effekter av klimaforandringer (forsuring, temperaturøkning etc.) Fisket er den aktiviteten som trolig har påvirket korallforekomstene mest. I SØ og NV retning for Tislerrevet finnes det store områder med døde korallstrukturer, og rikelig med spor etter trålfiske. Ved et nylig besøk på rev øst for Søster er det indikasjoner på at statusen på dette revet har forverret seg siden det først ble kartlagt i 2003, men dette må undersøkes nærmere (T. Lundälv, pers med). Ved Fjellknausene er det påvist flere tilfeller av skader på korallrevene. De søndre delene av området har tilknytning til de store dypene i Hvalerrenna, og av tekniske årsaker har det vært vanskelig å undersøke disse nærmere. Lokaliteter med god trålbunn vil ofte bli fisket over lengre tid og her er korallrevene spesielt utsatt for skader. I korallområder hvor det er vanlig med garnfiske finner en også redskapsrester på revene. Garn kan også skade korallrevene, men ikke i samme grad som trål. Fiske med aktive bunnredskaper virvler også opp store mengder sedimenter fra havbunnen. Øyekorall (L. pertusa) skiller ut et slim som kan befri korallen fra moderate mengder med sedimenter. Men blir sedimentmengden for stor vil sedimentene helt eller delvis kunne begrave korallene. Svamper antas å være enda mer sensitive i vannmassene, da disse inntar næring ved å filtrere vann gjennom kanaler i vevet. Disse kanalene vil kunne tettes igjen.

Bevaringsmål År 2021 skal forekomsten og antall rev med øyekorall (L. pertusa) med god økologisk funksjon og et høyt biologisk mangfold, øke eller være konstant. Dette innebærer bl.a. at:

Nåværende rev ved Tisler skal opprettholdes eller øke i areal. Antall levende kolonier i individuelle rev ved Søsterøyene skal opprettholdes eller øke. Biologisk mangfold på hvert rev skal opprettholdes eller øke. Levende korallrev skal finnes på ytterligere minst en plass i nasjonalparken, der korallen

tidligere har levd. Døde korallrev (dvs tredimensjonale revstrukturer, ikke korallgrus) med øyekorall skal bevares eller levende koraller skal reetableres.

2.4.2 Frie vannmasser

Status I Ytre Hvaler nasjonalpark er den hydrografiske variasjonen i de frie vannmasser stor. Med sin plassering innerst i Skagerrak og nord for Kattegat, er nasjonalparken influert av utstrømmende vann med lavere saltholdighet fra Glomma og Østersjøen. Den varierte undervannstopografien med enkelte strømrike områder og forekomst av ulike vanntyper gjør at nasjonalparkområdet er relativt heterogent og derfor gir grunnlag for et variert plante og dyreliv. Vannmassene i området er av stor verdi for naturmiljøet i sjøen. Til sammen utgjør de 97,4 % av nasjonalparken og ca 26 % er grunnere enn 30 m. Dype områder mellom 200-500 m dyp utgjør ca 10 % av nasjonalparkområdet. Vannmassene i ytre fjord kan grovt deles inn etter saltholdighet i brakkvann (<22‰), skagerrak kystvann (22-32‰), Skagerrakvann (32-35‰) og Atlantisk vann (>35‰)). Innenfor nasjonalparkområdet er Glomma hovedferskvannskilden og brakkvann, kan påvirke området i varierende grad avhengig av variasjoner i ferskvanntilførsler, vind og strøm. Nasjonalparken påvirkes også av vann fra Kattegat (Østersjøen), søndre del av Nordsjøen bl.a. (gjennom Jylland strømmen) og Atlanterhavsvann. Overflatevannet i nasjonalparken består i hovedsak av brakkvann, men ved Torbjørnskjær som ligger i de ytre deler av nasjonalparken kan saltholdighet over 25‰ forekomme (hovedsakelig vinterstid).


43

Tykkelsen av brakkvannslaget i nasjonalparken er typisk ca 5m dypt, men det varierer i tykkelse avhengig av vannføringen i Glomma. Lavest saltholdigheter opptrer i Løperens munningsområde der hovedvannmassene fra Glomma kommer ut fra indre Hvaler og ut i planområdet. Årstidsvariasjoner både i saltholdighet og temperatur gjør seg særlig gjeldende i overflatelaget/brakkvannslaget.

Utfordringer En utfordring for vannmassene i nasjonalparken kan være endringer i nedbørsregimet i nedbørsfeltet til de ferskvannskilder som påvirker planområdet (eksempelvis Glomma), noe som kan gi ferskere overflatevann og økt partikkel- og næringssalttilførsler ved økt nedbør. Det eksisterer i dag kun en mottaksstasjon i Østfold for tømming av septiktank fra småbåter. Med dagens økning i båtturismen vil det være behov for flere anlegg. Forutsetningen for alle organismer i nasjonalparken er at sjøvannet/vannmassene er av god kvalitet. De frie vannmasser er også levestedet for mange arter, som f.eks plankton, fisk og flere marine pattedyr. Vannmassenes egenskaper er derfor en viktig del av grunnlaget for alt det biologiske mangfoldet.

Bevaringsmål De fysiske, kjemiske og biologiske forhold i vannmassene i nasjonalparken skal være i en slik tilstand at de gir forutsetninger for et rent og rikt marin miljø. Dette innebærer at vannet skal oppfylle vanndirektivets krav på god økologisk status, hvilket inkluderer grenseverdier for:

Planteplankton Siktdyp Oksygenforhold Næringssalter Særlig forurensende emner (kjemiske stoffer)

2.4.3 Grunne hardbunner (0 – 30 m dyp)

Status Denne naturkvaliteten består av hardbunnsområder (fjell-, klippe- og steinbunner) grunnere enn 30 m med rik og varierende algevegetasjon. Dybdeintervallet 0 til 30 m er satt ut i fra den sonen (eufotisk sone) hvor det er nok lys til at fotosyntese kan foregå. Her lever alger og dyr sammen, men med økende dyp avtar innslag av alger og dyrene blir dominerende. Nedenfor den eufotiske sonen kan alger ikke leve og artssamfunnet vil utelukkende bestå av dyr. Hardbunnsområder finnes ofte i bratte, men også bølge- og strømutsatte områder. Hardbunnsområder er levested for makroalger og tareskog. Forekomsten av bentiske makroalger på strekningen Heia – Torbjørnskjær ble kartlagt i 1994 av personell fra Tjernö Marinbiologiska laboratorium og Universitetet i Göteborg. De fant en frisk og frodig algeflora som ”utgör en bra representant för hur algefloran i NE Skagerraks utsjöskärgårdar bör se ut”. Kartleggingen påviste 131 algearter hvorav minimum 3 var nye arter for norske farvann, arter som normalt hører hjemme rundt de britiske øyer. Livskraftige bestander av stortare (Laminaria hyperborae) dominerte, og bestandene var uvanlig velutviklet til østre Skagerrak å være. Området viser store likheter artsmessig og habitatmessig med tilgrensende områder som Kosterfjorden og Väderöarna på Bohuslänkysten. Heia – Torbjørnskjærområdet er mer eksponert for ekstreme værforhold enn den svenske delen av øyrekken (Grisebåerne – Koster – Väderöarna), og samtidig mer utsatt for tilførsel av næringssalter


44

og overflatevann med lav saltholdighet pga Glommas påvirkning. Faunaen i den øvre tidevannsonen og de mest eksponerte lokalitetene er derfor fattigere. Stortare danner undervannskoger med en mengde tilhørende arter av både alger og dyr som lever mellom eller på taren. I nasjonalparken er det særlig i gruntområdet mellom Torbjørnskjær og Heia at en finner store sammenhengende forekomster av tareskog fra ca 6-18 m dyp. I 1996 ble totalt 287 arter registrert av Afzelius (se rapport nr. 4-2004). Generelt består faunaen av vanlige norske arter – ingen oppsiktsvekkende funn ble gjort, men ekskrementhauger av flerbørstemarken Arenicola defodiens ble funnet, noe som indikerer at levende individer ble funnet. Det er i så fall en ny art for Norge. Innen nasjonalparkens grenser eksisterer det 2 hardbunnsstasjoner som undersøkes regelmessig i ”Overvåkingsprogrammet for Ytre Oslofjord”. Ansvarlig for dette programmet er SFT (fra 2010 Klima- og forurensningsdirektoratet) og Fagrådet for Ytre Oslofjord.

Utfordringer Tilstanden for sukkertare (Laminaria saccharina) i Ytre Oslofjord varierer fra moderat i Hvaler til dårlig i Telemarks skjærgård (Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet 2005-2008). I Hvalerområdet er tilstanden undersøkt i Singlefjorden og ut til Tisler. Det ble observert moderat til god forekomst av sukkertare, men også mye trådalger som var dominerende på et stort antall stasjoner i området. Tilstanden synes ikke å ha blitt dårligere i perioden. Sukkertare er vurdert som nær truet (NT) på Norsk rødliste 2006. Bestanden av sukkertare i Sør-Norge har gått sterkt tilbake siste tiår. De få blåskjellbankene som finnes i Oslofjorden, og som er viktig føde for bl.a. ærfugl (Somateria mollisima), har på flere steder blitt invadert av stillehavsøsters (Crassostrea gigas). Stillehavsøsters konkurrerer med blåskjell(Mytilus edulis) om mat og plass, og har evne å ta over blåskjellsbankene og forvandle dem til østersrev. Stillehavsøsters kan også skape problemer for turistnæringen og friluftslivet ved at svaberg, badeplasser og badestiger blir mer utilgjengelige når de skarpe stillehavsøstersene etablerer seg der. En annen negativ effekt av artens tilstedeværelse er at det kan bli en ny større begroing av organismer på marine konstruksjoner og båtskrog. Stillehavsøsters er en fremmed art som er observert ved Søndre Sandøy. Det er en utfordring å forhindre at den ikke øker. Under de rådende klimatiske forhold er det lite formålstjenlig (d.v.s. store kostnader, liten sannsynlighet for suksess å forsøke å utrydde stillehavsøsters på nasjonalt nivå).

Bevaringsmål Forekomsten av grunne hardbunnsområder med god økologisk funksjon og et høyt biologisk mangfold skal opprettholdes eller øke. Dette innebærer bl.a. at:

Nederste voksedyp for makroalger skal øke. Dekningsgraden av trådformede alger skal reduseres. Utbredelsen av fremmede arter skal ikke øke.

Innen 2021 skal forekomsten av stortareskog med god økologisk funksjon og et høyt biologisk mangfold opprettholdes eller øke. Dette innebærer bl.a. at:

Områdene med forekomst av stortareskog skal ikke reduseres. Stortarebestanden skal inneholde individer av alle størrelsesordner. Innen 2021 skal forekomsten av sukkertare skal ikke reduseres.


45

2.4.4 Grunne bløtbunner (030 m dyp)

Status Bløtbunnsområder grunnere enn 30 m er en vanlig naturkvalitet i nasjonalparken. Som for grunne hardbunner er dybdeintervallet på 0 til 30 m valgt pga hvor langt lyset trenger ned i vannmassene. Grunne bløtbunner kan bestå av silt/leire, sandbunner, ofte med ålegressenger (Zostera marina) og andre undervannsenger, skjell- og østersbanker og kalkalgeforekomster. Havbunnene kan bestå av bart sediment eller være kledd av vegetasjon. I nasjonalparken finnes grunne bløtbunnsområder på de mer beskyttede lokalitetene. Bløtbunnsstrender finnes inne i bukter og kiler, og mellom øyer og skjær på de mindre eksponerte områdene. Utstrekningen av denne naturkvaliteten er dårlig kartlagt i nasjonalparken jf konsekvensutredning (Rapport 9/2006), men modellering indikerer ganske stort potensial for både grunne bløtbunnsområder og ålegressenger. Kartleggingen av marine naturtyper vil gi noe bedre data på dette feltet. Naturtypen ”Bløtbunnsområder i strandsonen”, jf. definisjon av marine naturtyper i DNs reviderte håndbok nr. 19, er viktige trekk og rasteområder for vadere, ender og sjøfugl. I nasjonalparken finnes slike områder i Skipstadkilen og Vikerkilen på Asmaløy. Et stort antall arter er å finne i bløtbunnsområder i strandsonen og produksjonen i vannmassene kan være høy. Vanlige arter er fjæremark (Arenicola marina), sandmusling (Mya arenaria), knivskjell (Ensis sp.), hjertemusling (Cerastoderma edule), pelikanfotsnegl (Aporrhais pespelecani), tårnsnegl (Turritella communis), sjøstjerner (Asteroidea), sjøpinnsvin (Echinoidea) og flyndrer (Pleuronectidae). Flere arter lever nedgravd. Store fastsittende alger finnes ikke i dette området, men plantesamfunnet er dominert av planteplankton som diatomeer, dinoflagellater og blågrønnalger. Løstliggende matter av grønnalger forekommer. Ålegress vokser på sand- eller mudderbunner i grunne områder, fra relativt eksponerte områder til mer beskyttede områder. Ålegress vokser normalt ned til ca 10 m dyp og på flat bunn opp mot 10º helningsvinkel. Ved Papperhavn, Asmalsund SØ på Spjærøy, Ørekroken og Akerøya er det kartlagt grunne bløtbunnsområder med ålegress som vanlig forekommende. Disse ålegressengene er rike på flora og fauna. De fungerer som skjulested, oppvekstområde og ”spiskammers” for bl.a. fiskeyngel og krepsdyr. De er også viktige næringsområder for ender og svaner. Ålegress binder sediment og reduserer erosjon og er pga dette viktige for stabiliteten i slike gruntvannsområder. Ålegressenger er registrert som et truet truet eller nedadgående habitat i OSPAR. ”Østersforekomster” er en marin naturtype i DNs reviderte håndbok nr. 19. Østersforekomstene i Norge er spesielt viktig for fortsatt overlevelse av europeisk flatøsters (Ostrea edulis) som er en stedegen art i Europa. Den vokser i grunne områder i bukter og poller spredt fra svenskegrensen til Nordland. Bestanden har minsket kraftig i store deler av Europa, og arten er fåtallig i Norge. Dette bl.a. fordi forurensning og fysiske inngrep i poller og grunne viker er den største trusselen for østers. En annen trussel for norsk østers er parasitter. Dette øker bevaringsverdien for den norske bestanden. Østersbanker er utpekt av OSPAR som et truet eller nedadgående habitat. I 2009 ble stillehavsøsters registrert for første gang på Søndre Sandøy i Hvaler-området. Når det gjelder mulig konkurranse mellom stillehavsøsters og flatøsters, finnes det ingen tydelig indikasjon på dette fra norske farvann. Artene forekommer ofte i samme habitat, men nesten aldri på samme dyp. Stillehavsøsters lever fastvokst til nesten en hver form for hardt substrat som fjell, steiner og skjell fra normal vannstand og ned til ca 1-1,5 m dyp under laveste lavvann. Primært finner man den på beskyttete lokaliteter med god vannføring. De finnes også på sand/mudder- lokaliteter, men da festet til en liten stein eller et blåskjell (både levende og tomme skall). Stillehavsøsters finnes oftest helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Tette bestander kan etablere skjellbanker eller ”rev” som endrer miljøet. ”Løstliggende kalkalger” er en annen marin naturtype i DNs reviderte håndbok nr. 19. Kalkalger hører til rødalgene og er utbredt langs hele kysten fra fjæresonen og ned til mer enn 30 m dyp. De


46

har to vokseformer; de kan danne harde skorper på fjell og stein (rugl) eller de kan vokse løstliggende på bunnen (mergel-bunner). Flere arter har løstliggende vokseformer. Den vanligste i våre farvann er vorterugl (Lithothamnion glaciale). I nasjonalparken er det gjort registreringer av vorterugl, dypvannsrugl (L. sonderi), slettrugl (Phymatolithon lenormandii) og valkrugl (P. purpureum) i området Heia – Torbjørnskjær (Karlsson 1994). Løstliggende kalkalger er generelt dårlig kartlagt. I Ytre Hvaler nasjonalpark er kartleggingen mangelfull mhp mergel-biotoper, men i Kosterhavet har mergel-bunner blitt registrert på noen plasser i parken, først og fremst ”ekte mergel” (P. calcareum). Mergel er en artsrik biotop som også finnes på OSPAR-listen over truede eller nedadgående habitater.

Utfordringer Bløtbunnsområder i nasjonalparken er relativt dårlig kartlagt. Eksempler på utfordringer for grunne bløtbunnsområder generelt er inngrep som oppmudring, hindring av vanngjennomstrømning ved bygging av moloer og utfylling av gruntvannsområdene. Dette kan endre produktiviteten i området. Slike inngrep vil ikke være tillatt i nasjonalparken. Fysiske inngrep som utfyllinger i strandsonen, mudring og drenering er i tillegg til eutrofiering de viktigste utfordringene/truslene for ålegressengene. Ved eutrofiering øker mengden av påvekstalger noe som kan gi redusert lysforhold for ålegress. Stillehavsøsters er en hurtigvoksende og motstandsdyktig østers som har store effekter på det fysiske miljøet. Den har god filtreringskapasitet og gjennom å sementere seg fast på underlag og andre østers eller blåskjell kan den bygge revstrukturer som forandrer bunnsubstratet fra bløt til hard bunn. Gjennom å forandre miljøet påvirker Stillehavsøstersen artssammensetningen og vannføringen lokalt. Stillehavsøsters konkurrerer om både plass og mat med andre organismer med lignende levemåte, for eksempel blåskjell og kan forvandle blåskjellbanker til østersrev. Dersom blåskjellbankene utkonkurreres av stillehavsøsters, vil det kunne skape store problemer for en del fuglearter som har blåskjell til næring, for eksempel ærfugl, tjeld (Haematopus ostralegus) og gråmåke (Larus argentatus). Videre er det en utfordring at kalkalgeforekomster i nasjonalparken er dårlig kartlagt.

Bevaringsmål Innen 2021 skal grunne bløtbunner i nasjonalparken ha god oksygenkonsentrasjonen ved

bunnen, dvs. ikke være lavere enn 3,5 ml/l (vanndirektivet). Innen 2021skal den økologiske funksjonen/ kvaliteten for bløtbunnsområdene i strandsonen

(I08) være bedre enn i dag. Innen 2021 skal areal av ålegressenger øke og deres økologiske funksjon bedres. Dette

innebærer at: o Nedre voksegrense for ålegressenger skal øke. o Tetthet av planter (antall) eller prosentvis dekning av ålegress innen et område skal

på lang sikt opprettholdes eller øke. o Geografisk utstrekning av ålegressenger skal på lang sikt opprettholdes eller øke. o Andel ålegressenger med begroing/påvekst av løse og fintrådformede alger skal

reduseres. Innen 2021 skal den økologiske funksjonen til nøkkelområder for østersforekomster være

tilfredsstillende. For å si noe om dette trengs det økt kunnskap. Innen 2021 skal den økologiske funksjonen til løstliggende kalkalgeforekomster (I10) være

tilfredsstillende. For å si noe om dette trengs det økt kunnskap.


47

2.4.5 Dype hardbunner (> 30 m dyp)

Status Hardbunnsområdene består av fjell-, klippe- og større stein dypere enn 30 m. Denne naturkvaliteten finnes på flere steder i nasjonalparken, og inneholder noen av de mest unike artene og miljøene. Oseaniske forhold råder i dypvannet, med stabil saltholdighet på > 34 ‰ og lave temperaturer på 5-70C gjennom året. Nasjonalparken inneholder dype områder ned til nesten 500 m og har undersjøiske formasjoner av stor variasjon. Topografien bærer preg av bratte undervannsskrenter, trange renner og dype terskler som gir høye strømhastigheter og god vannutveksling på store dyp. Strøm forhindrer sedimentasjon og bringer næringsrikt vann til området, noe som skaper gode levevilkår for filtrerende dyr. Hvalerdypet og Hvalerrenna fortsetter som Kosterrenna på svensk side kan regnes som et biologisk enhetlig område. Undersøkelser på dypområdene uten for Hvaler presentert i Rapport 1/2004 konkluderer med at disse områdene har en ”større artsrikdom en Kosterrenna”, trolig på grunn av mindre intens tråling på norsk side. Undersøkelsene bekrefter at nasjonalparkområdet er heterogent med svært varierende topografi. Flere trekk med bunnskrape i 4 ulike områder fra 40 - 350 m dyp viser en blanding av hardbunnsarter og bløtbunnsarter. Ingen trekk inneholdt bare arter fra hardbunn. Det ble funnet ”uvanlige eller interessante” arter i alle trekk, 45 arter totalt. Faunaen på dype hardbunner utenfor Hvaler består av en mengde arter fra flere ulike dyregrupper. I det totale mørke som råder under 60 m dyp er svamper og sjøpunger blant de fastsittende organismene som dominerer. Svampsamfunn er rikt representert med bl.a. kålrabisvamp (Geodia baretti) og viftesvamp (Phakellia ventilabrum). Børstemarker som påfuglmark (Sabella pavonina) og serpulider er også vanlig. Blant sjøpungene er det Ascidia obliqua og Polycarpa pomaria som dominerer. Under overheng lever forskjellige arter som er følsomme med hensyn på sedimentering. De mest dominerende artene her er kjempefilskjell (Acesta excavata) og anemonene Urticina eques og korallnellik (Protanthe simplex). Sjøpungen Pyura tesselata er karakteristisk for sedimentfrie dype hardbunner som eksempelvis bratte vegger. Flere relativt uvanlige pigghuder inngår i den dype hardbunnsfaunaen på Hvaler. Blant sjøliljene (Crinoidea) kan Hathrometra sarsii nevnes, og blant sjøstjernene så forekommer hestestjerne (Hippasteria phrygiana) og Pteraster pulvillus. Det mest interessante funnet i undersøkelsen til Afzelius (1998) var sjøstjernen Pteraster militaris. Denne har aldri vært registrert i Kosterfjorden, men enkelte individer har vært observert i Oslofjorden. Et spesielt og svært artsrikt hardbunnsmiljø bygges opp på de døde delene av den kolonidannende steinkorallen øyekorall. Slike miljøer er observert flere steder i nasjonalparken.

Utfordringer Dype hardbunner blir utsatt for to typer av påvirkningsfaktorer. Den ene er den mekaniske påvirkningen på fastsittende dyr fra trålvaier og andre tråldeler i forbindelse med tråling på eller nær havbunnen. Den andre er resuspensjon av sediment og avsetting på tidligere sedimentfrie hardbunnsområder. Tilføringen av sediment skjer gjennom kontinuerlig resuspensjon fra grunnere områder. Selv om lokale utslipp har blitt redusert de siste tiårene, øker generelt mengden suspendert materiale i kystvannet. Dette gjør trolig igjenslamming til en stor trussel for de dype hardbunnsområdene i Hvalerområdet. Tilføring av sediment skjer også som et resultat av økt sedimentomrøring pga tråling nærmere hardbunnene. En typisk situasjon er at man på flere lokaliteter finner store svamper i flere cm tykt sediment. Disse organismene er gamle og vokser langsomt, og har satt seg som larver når fjellet var fritt for sediment. Ingen ny hardbunnsfauna kan etablere seg på slike hardbunner dekket med sedimenter.


48

Bevaringsmål Forekomsten av dype hardbunnsområder med god økologisk funksjon, og et høyt biologisk mangfold skal opprettholdes eller øke. Dette innebærer bl.a. at senest 2021 skal:

Andelen areal som er upåvirket av fysiske forstyrrelser skal være konstant eller øke. Andelen av dype hardbunner med kraftig sedimentasjon (dvs. sedimentasjon som ødelegger

naturtypen, eller endrer de økologiske forholdene) skal være konstant eller reduseres. Biologisk mangfold på bunnen skal opprettholdes med de naturlig (dvs. ikke fremmende)

forekommende artene. Utbredelsen av svampsamfunn, korallsamfunn, samt vertikale vegger og overheng med rik

fauna, skal opprettholdes. o Vertikale vegger (= bratte fjellsider): muligens ny naturtype (ikke utbredelsen

av vegger, men arter på veggen). Trusler her er fysiske skader på veggen, sedimentering. Mulig overvåkning er fotoserier.

o Utbredelsen av svampsamfunn: overvåke status/kvalitet der man vet dette finnes, ikke utbredelsen av svampsamfunn.

2.4.6 Dype bløtbunner (> 30 m dyp)

Status De dype bløtbunnsområdene er sedimentbunner av grus, sand eller leire dypere enn 30 m. Dype bløtbunnsområder utenfor Hvaler strekker seg ned mot 500 m dyp. Karakteristisk er at de er svært homogene og overflaten på havbunnen er jevn. Den naturlige omrøringen av sediment som forekommer skyldes gravende dyr, hovedsakelig evertebrater. Analyse av organismesamfunn på sand- og leirbunn benyttes i dag rutinemessig for å karakterisere miljøtilstanden og til å overvåke og fange opp eventuelle endringer i marine kystnære økosystemer. Det nasjonale Kystovervåkingsprogrammet har en stasjon på 452 m dyp i Hvalerdypet ved Torbjørnskjær hvor faunaen på bløtbunnsområdet overvåkes årlig. Mangfoldet i faunasamfunnet varierer her mellom ”God” og ”Mindre god” (SFT klassifisering). Fordi det har vært mulig å gjennomføre kvantitative undersøkelser av faunaen på dype bløtbunnsområder, finnes kunnskap om artssammensetning, antall individer og biomasse. Slike data savnes for dype hardbunnsområder. Faunaen kan deles inn i to adskilte faunaelementer, dypere enn ca 200 m (influert av Atlanterhavsvann) og grunnere enn 200 m (influert av vann fra Nordsjøen og Baltisk vann). Siden dypområdene med bløtbunn utenfor Hvaler strekker seg ned mot 500 m dyp, omfatter de derfor begge disse faunaelementene. Under normale forhold vil mange arter finne gode livsbetingelser oppå eller nede i sedimentet i et område med bløtbunn. Hvis miljøforholdene blir dårlige går artstallet ned. Mange arter er følsomme for forskjellige typer forurensning og forsvinner hvis forholdene blir dårlige. Antall individer av de ulike artene kan variere mye, men under dårlige forhold, som for eksempel ved lavt oksygeninnhold i vannet eller i sedimentet, vil også antall individer avta. Undersøkelser presentert i Rapport 1/2004 viser at det er stort samsvar mellom artssammensetningen på dype bløtbunner utenfor Hvaler og den som finnes i Kosterrenna. Bløtbunnsområdene er relativt små og delt opp i hyller og lommer ned mot den sentrale bløtbunnsrennen. Bunnmaterialet består av innslag av sand, korallgrus og kalkskall. Børstemarker og muslinger er dominerende. Artsantallet på de dypeste bløtbunnsområdene utenfor Hvaler er betydelig større enn på tilsvarende lokaliteter i Kosterrenna. Mer intens tråling på svensk side er en mulig forklaring. Likevel savnes flere arter som er kjent for å være følsomme med hensyn på tråling. Dette gjelder først og fremst sjøfjærene, samt langarmet slangestjerne (Amphilepis norvegica) og kamskjellet Delectopecten vitreus. Av bemerkelsesverdige funn kan den dyptlevende reken rødflekkglassreke (Sergestes arcticus) nevnes.


49

Utfordringer Reketråling har pågått i Hvaler området i snart 100 år. Dette gjør at det er vanskelig å finne områder som ikke har blitt utsatt for tråling/mekanisk skade. Det antas at påvirkning av trål på bløtbunnsområdene i området gradvis har økt i forbindelse med at reketråling har økt i omfang og at instrumenter og redskaper har blitt modernisert. En direkte effekt av trålens framfart er oppvirvlingen og påfølgende omrøring og oppslamming av sediment. Dette skaper utstabile omgivelser på naturlig homogene og stabile bløtbunnsområder hvor flere bunnlevende dyr lever i det øverste sedimentlaget. Trålevirksomhet og sedimentasjon/oppvirvling/resuspensjon er en utfordring for faunaen på dype bløtbunnsområder, bl.a. fordi:

Dette påvirker rekebestanden og fiskefaunaen nær bunnen Dyr som stikker opp fra bunnen eller er følsomme på andre måter (eksempelvis sjøfjær og

sjøpølser) setter seg fast i trålen og blir ført bort fra området og dør. Flere arter som lever på havbunnens overflate er svært følsomme med hensyn på omrøring

og økt oppslamming av sediment. Omrøring øker tilgangen på organisk materiale ved havbunnens overflate, noe som igjen

øker eutrofieringseffekten. Opportunistiske arter (mer bevegelige og mindre spesialiserte arter) har sterkere

overlevelsesevne under slike forhold.

Bevaringsmål Forekomsten av dype bløtbunnsområder med god økologisk funksjon og et høyt biologisk mangfold skal opprettholdes. Dette innebærer bl.a. at:

Et konstant eller større areal av bunnen skal være fysisk upåvirket av menneskelig aktiviteter.

Andelen bunnareal med lav oksygenkonsentrasjon i bunnvannet (<3,5 ml/l) skal ikke øke. Biologisk mangfold (antall arter, Benthic Habitat Quality Index) på bunnene skal ikke

minske.

2.4.7 Fisk, reker og andre krepsdyr

Status Havforskningsinstituttet gjennomfører fiskeundersøkelser regelmessig innenfor nasjonalparken hvert år. Ved Papperhavn, Herføl (Svanetangen) og Fløyholmen trekkes det strandnot, mens det ved Herføl/Fløyholmen, Søndre Lauer og Ekholmen gjennomføres garnfiske en gang pr år (november/desember). Biodiversiteten og artsmangfoldet blant fisk på grunt vann i Hvaler-området viser ingen store forskjeller sammenlignet med andre områder langs Skagerrakkysten. Variasjoner over tid er tydeligere enn de geografiske variasjonene. Havforskningsinstituttet har i ca 70 år tatt årlige strandnottrekk i Hvalerområdet (Rapport 5/2005). Artssammensetningen de 10 siste årene har bestått av sand- og svartkutling (Pomatoschistus minutus og Gobius niger) (98 %), fulgt av grønngylt (88%) (Symphodus melops) og torskeyngel (80%) (Gadus morhua). Hvittingyngel (Merlangius merlangus), bergnebb (Ctenolabrus rupestris), tangkutling (Gobiusculus flavescens) og ulker (Cottidae) har også blitt tatt i mer enn 50 % av trekkene. Grønngylt (Symphodus melops), sand- og svartkutling, bergnebb, krystall- og glasskutling (Crystallogobius linearis og Aphia minuta )har økt, mens ålekvabbe (Zoarces viviparus), sypike (Trisopterus minutus), yngel av lyr (Pollachius pollachius), eldre lyr og eldre torsk har avtatt. Av disse er sypike og eldre lyr nå helt borte fra fangstene.


50

Forekomsten av torskeyngel er like høy eller høyere i Hvaler-området enn på resten av Skagerrakkysten, mens mengden av ett og to år gammel torsk er mye lavere. Det er dermed en langt høyere dødelighet blant torsk i Hvaler enn lengre sør og vest på Skagerrakkysten. Man har ikke funnet svar på hvorfor det er slik, og hvorfor det også er mindre andre bunnfisk i Hvaler og Ytre Oslofjord enn andre steder ved Skagerrakkysten. Mest sannsynlig forklaring synes å være stor beskatning både fra menneske, sel og skarv. Av fiskearter som er registrert i nasjonalparken forekommer 5 på rødlista. Ål (Anguilla anguilla) og pigghå (Squalus acanthias) ansees å være kritisk truet (CR), mens brisling (Sprattus sprattus), lange (Molva molva) og blålange (M. dypterygia) er klassifisert som nær truet (NT). Ål, torsk, laks (Salmo salar) og pigghå finnes også på OSPAR-listen over truede marine arter/arter som avtar. Hvaler-området har også en rik fauna når det gjelder dypvannsreke (Pandalus borealis), sjøkreps (Nephrops norvegicus), hummer (Homarus gammarus) og taskekrabbe (Cancer pagurus). Reker og ”rekebiotop” har vært viktig i avgrensningen av sone A fordi Østfoldtransektet jf. marin verneplan har et særskilt ansvar for å sette av referanseområder for reketråling. Referanseområdene skal være ”rekebiotop” der det ikke er tillatt å tråle slik at denne bunntypen kan utvikle seg naturlig. Hummer og hummerfisket er en sentral del av kystkulturen i Hvalerregionen, der både fritids- og yrkesfiskere deltar under hummersesongen. Det ligger et bevaringsområde (MPA) for hummer i Ytre Hvaler Nasjonalpark, det strengest fiskeriregulerte området i nasjonalparken. Hummerbestandens utvikling kan være en viktig indikator for tilstanden til nasjonalparken og for videre arbeid med å videreutvikle forvaltningsstrategiene i nasjonalparken. Av krepsdyr som er registrert i nasjonalparken er det bare europeisk hummer som er klassifisert som nær truet (NT) på rødlista.

Utfordringer Det er en utfordring for forvaltningsmyndigheten å bevare økosystemer i sjø med naturlig forekommende arter og bestander. Dersom stor beskatning, fra menneske, sel og skarv, er årsaken til at det er mindre voksen torsk og andre bunnfisk på Hvaler enn det er på Skagerrakkysten, så er dette utfordringer som forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken må løse i samarbeid med andre myndigheter f.eks fiskerimyndighetene. Kunnskapen om størrelsen på fiskeaktiviteten og totale landinger av hummer i nasjonalparken er ukjent. Offisielle landinger/levering til salgslag fanger verken opp fritidsfiskernes fangster eller yrkesfiskernes direktesalg utenom salgslag. Offisielle landinger er derfor ikke troverdig statistikk for å følge hummerfiskets utvikling. Det er derfor en utfordring for forvaltningsmyndigheten å skaffe seg kunnskap om størrelsen på fiskeaktiviteten og totale landinger av hummer i nasjonalparken Det er også en utfordring å tilrettelegge og forvalte de marine ressursene slik at bestanden av rødlistede fiske- og krepsdyrarter øker.

Bevaringsmål Innen 2021 skal kvaliteten på gyte- og oppvekstområdene for naturlig forekommende

fiskearter bedres. Innen 2020 skal det finnes en livskraftig bestand av fisk. Dette innebærer bl.a. at:

o Antall naturlig forekommende fiskearter skal opprettholdes. o Bestanden av kommersielle fiskearter og arter viktig for fritidsfiske skal øke. o Bestanden av rødlistede fiskearter (både de kommersielle og de ikke-kommersielle)

skal øke. Innen 2020 skal hummerbestanden økes til god økologisk tilstand. Innen 2020 skal bestanden av reke og sjøkreps være i god økologisk tilstand.


51

2.5 Friluftsliv som naturkvalitet med bevaringsmål

Skitur på Asmaløy. Foto: Aase Richter, Fylkesmannen i Østfold

Status Hvalerøyene er et av de viktigste områdene i Norge for kystrelatert friluftsliv. Både den landfaste delen av de store Hvalerøyene som inngår i nasjonalparken og øyer og holmer utenfor disse, brukes intensivt til friluftsliv. Dette omfatter alt fra bading og soling som foregår i utmark og på offentlig sikrede friluftsarealer med tilrettelagte badeplasser, spaserturer, sykling og jogging på stier og veier, til et allsidig og sammensatt båtfriluftsliv med alle typer båter og fartøyer, fiske, jakt, dykking, sanking, padling, brettseiling, kiting og klatring m.m. Friluftsliv på Hvaler blir ofte forbundet med sommerferiens friluftsliv for tilreisende og hyttefolk. Området brukes i økende grad til andre årstider og av lokalbefolkningen. Spennet blant utøvere er stort fra familier, barn og eldre, til spesialiserte og mer spennings- og aktivitetssøkende grupper. Enkelte steder er det potensial for konflikt mellom ulike grupper av friluftslivsbrukere. Et vesentlig utgangspunkt for friluftslivet i Hvaler har vært de sikrede friluftsområdene som Oslofjordens friluftsråd forvalter. Innenfor nasjonalparken er Oslofjordens Friluftsråd (OF) grunneier på 824 daa. I tillegg kommer servituttarealer. Totalt har friluftsrådet 60 servituttavtaler med ulike grunneiere innenfor nasjonalparken. De viktigste aktivitetene er fotturer og bading/soling som innebærer opphold, friluftsliv fra båter, jakt og fiske samt ulike former for vannaktiviteter som padling, surfing, kiting og dykking. Disse er nærmere beskrevet i kap.3.1.3 Friluftsliv som brukerinteresse.

Utfordringer Friluftsliv er en del av verneformålet der naturopplevelse er viktig. Det enkle friluftslivet med liten grad av teknisk tilrettelegging kan være i kontrast til et stadig mer ressurskrevende friluftsliv med spesialisering av utstyret og økende krav til tilrettelegging og tilgjengelighet med bil. Det er en utfordring å fremme en form for friluftsliv som ikke skader naturmiljøet men samtidig er i tråd med dagens utvikling.

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

52

Bevaringsmål

T

ilst

and

svar

iab

ler

Bev

arin

gsm

ål

Met

ode

Til

stan

dsk

lass

e T

ilta

k

Info

rmas

jon

Bru

kere

ska

l få

tils

trek

keli

g in

form

asjo

n på

no

rsk

og e

ngel

sk o

m o

mrå

dets

kva

lite

ter,

ve

rnev

erdi

er, r

egle

r og

son

erin

g.

Kon

trol

l av

omfa

ng o

g kv

alit

et a

v in

form

asjo

n hv

ert å

r.

Bru

keru

nder

søke

lse

hver

t 10.

år.

God

>80

%

Aks

epta

bel 7

0 –

80 %

D

årli

g <

70

%

Ver

negr

ense

skil

t, in

kl. s

kilt

med

fer

dsel

sfor

bud

skal

se

ttes

opp

i 20

10

Info

rmas

jons

skil

t set

tes

opp

ved

innf

alls

port

er o

g vi

ktig

e op

phol

dsom

råde

r 20

10/1

1 (s

e ve

dleg

g S

kilt

plan

) W

eb-s

ider

ska

l opp

date

res

fort

løpe

nde

Bro

sjyr

er

(nas

jona

lpar

kbro

sjyr

en ti

l D

N, f

elle

s br

osjy

rer

i in

terr

egpr

osje

ktet

) kl

are

i 20

10.

Nat

urve

iled

ning

(i g

ang

fra

2011

) ve

d S

NO

In

nfal

lspo

rter

(S

tore

sand

, Kuv

auen

, G

utto

rmsv

auen

, S

pjæ

rhol

men

, K

jell

vika

)

Innf

alls

port

ene

skal

tilb

y til

stre

kkel

ig

info

rmas

jon

for

ture

r og

bes

øk i

områ

det o

g gi

m

ulig

het f

or p

arke

ring

. Væ

re u

tgan

gspu

nkt f

or

ture

r i n

asjo

nalp

arke

n ti

l de

vikt

igst

e op

phol

dsom

råde

ne.

Bru

keru

nder

søke

lser

hv

ert 1

0. å

r K

vali

tets

kont

roll

hve

r uk

e.

God

>80

%

Aks

epta

bel 7

0 –

80 %

D

årli

g <

70

%

Kva

lite

tssj

ekk

av

info

rmas

jon.

V

edli

keho

ld a

v in

form

asjo

nsta

vler

og

park

erin

gspl

asse

r

Ren

ovas

jon

og v

edli

keho

ld.

Vur

dere

beh

ov f

or

innf

alls

port

med

par

keri

ng

på A

smal

øy, e

v. e

tabl

erin

g.

Vur

dere

beh

ov f

or o

g bi

dra

til e

tabl

erin

g av

fle

re

park

erin

gspl

asse

r.

Fys

iske

fo

rval

tnin

gstil

tak

Fys

iske

for

valt

ning

stil

tak

skal

væ

re f

oran

kret

i ve

rnef

orm

ålet

. De

skal

med

føre

min

st m

ulig

R

egis

trer

e ti

lret

tele

ggin

gsti

ltak

G

od –

T

ilre

ttel

eggi

ngst

ilta

keS

e ve

dleg

g 4

Pla

n fo

r ti

lret

tele

ggin

g og

fer

dsel

,

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

53

in

ngre

p og

bid

ra ti

l å ta

var

e på

na

turo

pple

vels

en.

Niv

ået p

å ti

lret

tele

ggin

g fo

r fr

iluf

tsli

v sk

al v

ære

so

m p

å ve

rnet

idsp

unkt

et. T

ilre

ttel

eggi

ng

inkl

uder

er s

tier

inkl

. bru

er, k

lopp

er e

tc,

adko

mst

mul

ighe

t med

sm

å fr

itid

sbåt

er (

båtf

este

, br

ygge

r), t

oale

tt/a

vfal

lshå

ndte

ring

/gri

ller

på

vikt

ige

opph

olds

områ

der.

og s

tand

ard

på d

isse

, go

d di

alog

med

gr

unne

iere

, bru

kere

og

OF

/ S

kjæ

rgår

dstj

enes

ten

om d

rift

en a

v di

sse.

ne e

r ti

lstr

ekke

lig

i om

fang

og

av g

od

kval

itet

A

ksep

tabe

l -

man

gelf

ullt

tilr

ette

lagt

el

ler

dårl

ig k

vali

tet,

redu

sert

na

turo

pple

vels

e

Dår

lig-

man

gelf

ullt

ti

lret

tela

gt o

g då

rlig

kv

alit

et, d

årlig

na

turo

pple

vels

e

vedl

egg

3 te

mak

art

Fri

luft

sliv

og

ferd

sel

og k

ap.3

.1.3

Opp

leve

lse

(tot

alt)

B

esøk

ende

ska

l ha

en g

od to

talo

pple

vels

e av

ve

rneo

mrå

det o

g tu

ren

Bru

keru

nder

søke

lser

hv

ert 1

0. å

r.

God

>80

%

Aks

epta

bel 7

0 –

80 %

D

årli

g <

70

%

Info

rmas

jon

Vei

ledn

ing

Opp

syn

Opp

leve

lse

av

tilr

ette

legg

ings

-ti

ltak

ene

Bes

øken

de s

kal h

a en

pos

itiv

opp

leve

lse

av

tilr

ette

legg

ings

tilt

aken

e. S

tien

e so

m b

ruke

s av

al

lmen

nhet

en s

kal h

a en

tilf

reds

stil

lend

e gr

ad a

v ti

lret

tele

ggin

g og

mer

king

. Til

rett

eleg

ging

på

de

vikt

igst

e om

råde

ne f

or f

rilu

ftsl

iv jf

. ved

legg

3

tem

akar

t Fri

luft

sliv

og

ferd

sel s

kal p

rior

iter

es.

Bef

arin

g B

ruke

rund

ersø

kels

er

hver

t 10.

år.

God

>80

%

Aks

epta

bel 7

0 –

80 %

D

årli

g <

70

%

Info

rmas

jon

Vei

ledn

ing

Til

rett

eleg

ging

O

ppsy

n

Opp

leve

lse

av s

lita

sje

Det

ska

l ikk

e væ

re s

å st

or s

lita

sje

i om

råde

r so

m

er ti

lret

tela

gt f

or f

rilu

ftsl

iv e

ller

på

stie

r fo

r al

lmen

nhet

en a

t det

opp

leve

s ne

gati

vt, j

f.

tem

akar

t i v

edle

gg 3

. Ute

nom

dis

se o

mrå

dene

sk

al d

et ik

ke f

orek

omm

e sl

itas

je s

om r

edus

erer

op

plev

else

sver

dien

.

Bef

arin

g B

ruke

rund

ersø

kels

er

hver

t 10.

år.

God

>80

%

Aks

epta

bel 7

0 –

80 %

D

årli

g <

70

%

Info

rmas

jon

Vei

ledn

ing

Opp

syn

Til

rett

eleg

ging

for

å

repa

rere

ell

er u

nngå

ska

der

(om

legg

ing,

loka

lise

ring

, re

vege

teri

ng e

tc)

Opp

leve

lse

av

fors

øpli

ng

Søp

pel s

kal i

kke

fore

kom

me.

B

efar

ing

uken

tlig

B

ruke

rund

ersø

kels

er

hver

t 10.

år.

God

>80

%

Aks

epta

bel 7

0 –

80 %

D

årli

g <

70

%

Vei

ledn

ing

Opp

syn

Org

anis

ert

søpp

elin

nsam

ling

Det

er

etab

lert

søp

pelk

asse

r ve

d de

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

54

fles

te ti

lret

tela

gte

områ

dene

fo

r fr

iluf

tsli

v. D

et k

an v

ære

ak

tuel

t å f

jern

e sø

ppel

stat

iv

i nas

jona

lpar

ken

for

å op

pnå

en d

rein

ing

slik

at

besø

kend

e ta

r m

ed e

get

avfa

ll u

t av

områ

det.

(Skj

ærg

årds

tjen

este

n).

Opp

leve

lse

(sos

ial

tole

rans

e)

Bes

øken

de h

ar e

n po

siti

v op

plev

else

av

natu

r og

fr

iluf

tsli

v i d

e in

tens

ivt b

rukt

e de

lom

råde

r (f

.eks

S

tore

sand

) og

i m

indr

e br

ukte

om

råde

r sa

mt i

sa

mbr

uk m

ed a

ndre

for

mer

for

utø

vels

e av

fr

iluf

tsli

v.

Bru

keru

nder

søke

lser

hv

ert 1

0. å

r.

God

>80

%

Aks

epta

bel 7

0 –

80 %

D

årli

g <

70

%

Info

rmas

jon

Til

rett

eleg

ging

for

ulik

e br

uker

grup

per

Tek

nisk

e in

ngre

p N

ivåe

t av

tekn

iske

inng

rep

skal

væ

re

tils

vare

nde

elle

r m

indr

e en

n ve

d ve

rnet

idsp

unkt

. T

ekni

ske

inst

alla

sjon

er s

kal v

ære

i br

uk

(eks

klus

iv in

ngre

p so

m h

ar k

ultu

rhis

tori

sk

verd

i) o

g ve

lhol

dt. D

e sk

al ik

ke f

orri

nge

natu

ropp

leve

lsen

for

de

besø

kend

e.

Reg

istr

erin

g B

ruke

rund

ersø

kels

er

hver

t 10.

år.

God

>80

%

Aks

epta

bel 7

0 –

80 %

D

årli

g <

70

%

Ikke

till

ate

nye

tekn

iske

in

ngre

p. F

jern

e te

knis

ke

inng

rep

som

ikke

er

i bru

k.

Jobb

e fo

r at

eks

iste

rend

e te

knis

ke in

ngre

p so

m ik

ke

kan

fjer

nes,

er

i bes

t mul

ig

stan

d/ev

t. en

dres

for

å

tilp

asse

ver

neom

råde

t.


55

3 Brukerinteresser og andre påvirkningsfaktorer

Utgårdskilen fiskerihavn. Foto: Aase Richter, Fylkesmannen i Østfold

3.1 Brukerinteresser

3.1.1 Fiske

Status I nasjonalparkområdet pågår det et utstrakt næringsfiske. På Hvaler er rekefisket det viktigste fisket, men også fiske etter kreps, torsk, pigghå er av betydelig størrelse. Totalt står disse 4 utvalgte artene for en gjennomsnittsfangst på i overkant av 1700 tonn pr år. Tråling etter reker står alene for mer enn 70 % av dette fangstvolumet (Rapport 10/2006). Den totale førstehåndsverdien for fiskerinæringen i regionen var i gjennomsnitt på 53 mill NOK i perioden 1999-2003. Området benyttes primært av fiskere fra Østfold, spesielt fra Hvaler. Det er pr i dag ingen aktivitet innen havbruk eller havbeite i nasjonalparken. I Hvaler kommune er det gitt tillatelse til blåskjelloppdrett på flere lokaliteter utenfor nasjonalparken. Det benyttes både aktiv redskap der fiskebåten er i bevegelse under bruk (hovedsaklig trål men not og snurrevad er også aktiv redskap) og passiv redskap der fiskebåtens bevegelse ikke har betydning for fangst med redskapen (garnfiske, teiner, line). Avhengig av hva slags fisk man ønsker å fange, kan forankrete garn settes fra like over bunnen til ganske nær overflaten. Det er denne typen garn som kan skade de aktuelle habitatene/naturkvalitetene direkte (settes nær sårbare naturkvaliteter) eller indirekte (mistes, forårsaker ”spøkelsesfiske”).


56

Ytre Hvaler nasjonalpark byr på gode muligheter for fritidsfiske hele året gjennom. Sjøørretfiske er en aktivitet som drives mye i området på ettervinter og vår som tradisjonelt fluefiske. Dette fisket er populært i områdene ved Stokken på Vesterøy (Revholmen) og rundt Tisler, men forholdene er generelt gode rundt de fleste øyene på Hvaler. Fisket drives både fra land og fra båt. En del av disse gruppene fisker også etter havabbor. I sommersesongen er det gjerne makrellfisket som dominerer, sammen med enkelt fiske fra båt eller holmer etter torsk, hvitting og skrubbe. Dette er et fiske som tiltrekker seg mindre spesialiserte fiskere, og både båtfolk og hyttefolk deltar aktivt i dette. I tillegg fiskes det også etter krabber, sjøkreps og hummer, og særlig hummerfisket er populært. Verneformålet innebærer et ønske om å ta vare på de spesielle verneverdiene på sjøbunnen. Det er flere typer aktiviteter som kan skade strukturene på sjøbunnen, inkludert enkelte fiskemetoder. I nasjonalparken er det innført et strengere vern i noen områder (sone A) jf. vedlegg 8. Dette medfører restriksjoner på ulike aktiviteter som kan skade sjøbunnen, bl.a. tråling etter reker og sjøkreps. Sone A består av tre adskilte områder, ”Tisler” som omfatter det store korallrevet nord for Tisler-øyene, ”Søster – Fjellknausen området” med utgangspunkt i Fjellknausene korallfredningsområde, Søsterøyene med omkringliggende variert sjøbunn, korallrev og andre skjøre bunnlevende organismer. I tillegg er det et område som dekker de dype bløtbunnsområdene i Hvalerrenna med deler av den bratte fjellveggen.

Utfordringer En viktig utfordring for forvaltning av fisket i verneområdet er å ta hensyn til verneformålet samtidig som utnyttelsen av yrkes- og fritidsfiske fremdeles kan skje på en måte som bidrar til en aktiv fiskerinæring i Hvaler kommunen og i Østfold. Det er en utfordring å utvikle et miljøvennlig fiske.

Forvaltningsmål

Det er et mål at Hvaler-området skal utnyttes som en ressurs for fiske/fiskerinæringen innenfor rammen av verneformålet. Det er lagt til grunn at dagens bruksform skal videreføres og utvikles i tråd med utviklingen innen fiske/fiskerinæringen. Områdene innenfor Ytre Hvaler nasjonalpark skal kunne brukes til næringsfiske og fritidsfiske. Berører bevaringsmål for følgende naturkvaliteter: -Koraller -Dype hardbunner -Grunne hardbunner -Dype bløtbunner -Grunne bløtbunner -Fisk, skalldyr og reker -Landskap


57

Vernebestemmelser og retningslinjer

Generelt

Bevaring av et undersjøisk landskap med variert bunntopografi er en del av verneformålet for nasjonalparken. Videre er det et mål å bevare økosystemer. I nasjonalparken er det et mål å bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn, jf formålet i § 2 i forskriften for nasjonalparken Vegetasjonen i sjø er vernet mot all skade og ødelegging, jf § 3 pkt 2. Det skal tas særlig hensyn til rødlistearter. Sone A omfatter et stort mangfold av bunntyper, ulike dyp, strømforhold, bunnsubstrat (dvs. fast fjell, store steiner/blokker, grus, sand, leire etc. på bunnen). Hensikten med strenge begrensninger i sone A er å beskytte sjøbunnen med all den variasjon av arter og bunntyper som finnes innenfor sonen, ikke bare frede korallrevene. Bestemmelsene i sone A gjelder all aktivitet som kan skade sjøbunnen. Dyrelivet i sjøen, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt, også i sjø. Etter vernebestemmelsen i § 3 pkt 3.2 er det tillatt å fiske med trål etter reker og sjøkreps med unntak av sone A. I sone A er alle former for aktiviteter som kan skade sjøbunnen forbudt. Dette inkluderer tråling etter reke og sjøkreps som er fiske ”med redskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen”. Etter vernebestemmelsen i § 3 pkt 3.2 er det tillatt å fiske med trål etter reker og sjøkreps med unntak av sone A.

§ 3 pkt 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet. a) Dyrelivet på land og i sjø, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i sjø er forbudt. b) I sjøområder med restriksjoner på sjøbunnen (sone A på vernekartet) må det ikke iverksettes tiltak som kan påføre organismer og strukturer på havbunnen skade, som f.eks. oppankring, dumping av masse, legging av kabler, bunnskraping eller bruk av fiskeredskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen. Opplistingen er ikke fullstendig. Forbudet mot fiskeriaktivitet er også hjemlet i havressursloven. Oppankring for å fortøye mot land er tillatt. 3.2 Bestemmelsen i pkt 3.1 er ikke til hinder for: a) Fiske og fangst i sjøen, herunder seljakt, i medhold av havressursloven, unntatt fiske i sone A med redskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen. b) Jakt og fangst etter viltloven unntatt i området avmerket som sone B på vernekartet. c) Fiske og fangst etter lakse- og innlandsfiskloven. d) Sanking av døde skjell til eget bruk unntatt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 20. juni, jf. forvaltningsplanen. 3.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppankring i sjø i sone A.


58

Retningslinjer Ved alle tiltak i sjøområdene skal forvaltningsmyndigheten vurdere mulige skadevirkninger for hard og bløtbunnsområder, ålegressenger og Lophelia-rev med assosierte arter. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppankring i sjø i sone A etter søknad, jf § 3 pkt 3.3. Forvaltingsmyndigheten vil gjennomføre en streng praksis når det gjelder å gi slik tillatelse. Det skal tas særlig hensyn til korallrev og assosierte arter samt andre sårbare marine miljøer ved behandling av slike søknader.

All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt, og det er forbudt å tømme kloakkvann i sjøen, jf § 3 pkt 7.1.

Etablering av akvakulturanlegg

Ytre Hvaler nasjonalpark er vernet mot inngrep av en hver art på sjøbunnen og landskapet som inkluderer havoverflaten. Dette medfører at oppføring av akvakulturanlegg ikke er tillatt. Det er heller ikke tillatt å sette ut dyr i sjøen.

Fortøyningsbolter og fiskeredskaper

Retningslinjer Ved søknad om montering av nye fortøyningsbolter vil det bli lagt vekt på inngrepet i landskapet og naturtypen som tilaket berører i forhold til behovet.

Bestemmelsen om vern mot inngrep på sjøbunnen er ikke til hinder for vedlikehold av nødvendige fortøyningsbolter for fiskebåter og fiskeredskaper, jf § 3 pkt 1.2 e). Videre kan

§ 3 pkt 3.1 se over pkt. 1.1 Vern mot inngrep i landskapet og på sjøbunnen Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, brygger, utlegging av moringer og bøyer, etablering av akvakulturanlegg, opplag av båter, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, graving, utfylling og henleggelse av masse, uttak av masser, mudring og dumping av masser, sprenging og boring, bryting eller fjerning av større stein, blokker og mineraler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger og sjøkabler, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.

§ 3 pkt. 1.1 (se over) og 1.2 e) Vedlikehold av nødvendige fortøyningsbolter for fiskebåter og fiskeredskaper. 1.3 h)Montering av nye fortøyningsbolter for fiskebåter og fiskeredskaper.


59

forvaltningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til montering av nye fortøyningsbolter for fiskebåter og fiskeredskaper, jf § 3 pkt 1.3 h). Eksisterende kaste- og låssettingsplasser i nasjonalparken kan fortsatt benyttes.

Oppankring, bunnskraping, bruk av fiskeredskaper som slepes under fiske og kan berøre bunnen

I sjøområder med restriksjoner på sjøbunnen (sone A på vernekartet) må det ikke iverksettes tiltak som kan påføre organismer og strukturer på havbunnen skade, som f.eks. oppankring, dumping av masse, legging av kabler, bunnskraping eller bruk av fiskeredskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen. Opplistingen er ikke fullstendig. Forbudet mot fiskeriaktivitet er også hjemlet i havressursloven. Oppankring for å fortøye mot land er tillatt. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppankring i sjø i sone A. Ut fra verneformålet og vernebestemmelsene vil imidlertid forvaltningsmyndigheten legge en streng vurdering til grunn ved behandling av søknader om oppankring i sjø i sone A. Naturtypens tålegrense mot inngrep vil være av betydning for avgjørelsen.

Fritidsfiske

Vernebestemmelsene er ikke til hinder for utøvelse av tradisjonelt fritidsfiske i nasjonalparken. Restriksjonene på sjøbunnen i sone A gjelder imidlertid også for fritidsfiskerne når de benytter seg av redskap som kan skade sjøbunnen. Bestemmelsen i § 3 pkt 3.1 er ikke til hinder for fiske og fangst i sjøen, herunder seljakt, i medhold av havressursloven, unntatt fiske i sone A med redskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen. Bestemmelsen i § 3 pkt 3.1 er heller ikke til hinder for fiske og fangst etter lakse- og innlandsfiskloven.

Fiskerimyndighetene forvalter regelverket som gjelder fritidsfiske. Dette inkluderer minstemål for en del fiskeslag. De har utarbeidet flere brosjyrer og annet informasjonsmateriell om dette.

Oppfølgende tiltak Tiltak

De dype bløtbunnsområdene i sone A har vært tilgjengelig for fiske fram til vernetidspunktet. Feltene innenfor sone A bør følges opp videre slik at det kan dokumenteres effektene av bl.a. trålforbudet over tid.

Gi tilbud om kurs til lokale fiskere og forvaltere i marinbiologi, økologi og om fisket.

§ 3 pkt. 3.1 og 3.2 (se over)

§ 3 pkt. 3.1 og 3.2 (se over)


60

3.1.2 Landbruk

Det gamle gårdsbruket på Akerøya. Foto:Vidar Asheim, Fylkesmannen i Østfold

Status Landbruksinteressene i verneområdet er knyttet til beiting og skogbruk. I alt ti driftsenheter blir berørt; en i Fredrikstad kommune og ni på Hvaler. Nasjonalparken omfatter beitearealer som organiseres og benyttes av Hvaler Beitelag. Skogbruk, først og fremst i form av vedhogst på Vesterøy og Kirkøy, blir berørt. For mer detaljer om landbruksdrifta i verneområdet viser vi til Konsekvenser for landbruk, rapport 6/2006. Definisjonen av landbruk skal forstås som i plan- og bygningsloven ved vernetidspunktet, dvs. at landbruk omfatter jord- og skogbruk. Andre utmarksnæringer omfattes ikke. Innenfor verneområdet er det knapt 300 daa registrert som jordbruksareal etter markslagsfordelingen. Disse områdene fremstår i dag som beiter eller eng under gjengroing. Mye av dette arealet ligger i området mellom Huser og Skipstadkilen på Asmaløy I nasjonalparken er ca 1100 daa registrert som skog hvorav bare 14 daa er skog av høy bonitet. Mer enn 900 daa er skog av lav bonitet. Arealene domineres av fattige furuskoger på grunnlendt mark med liten produksjonsevne. Sterk vindpåvirkning forårsaker vekstformer som ikke gir verdifull tømmerskog: lavvokst, greinete og skråstilte stammer. Markslagskategorien ”fjell i dagen” dominerer landarealene i nasjonalparken og utgjør nesten 12 000 daa eller ca 80 % av totalt landareal. Dette er jevnt fordelt over hele kyststripa, og de fleste mindre øyene består hovedsaklig av denne arealtypen. I landbrukssammenheng er gras- og lyngveksten på dette arealet av verdi som beite for husdyr. Historisk sett har landbruket på Hvaler vært drevet som små kombinasjonsbruk med jordbruk og fiske som inntektskilder. De små brukene var resultat av oppdeling av større gårder. Gårdene var delt opp i enheter som hadde beiteressurser ned til 1 ku og muligens noen småfe, dvs. ned til 5 – 10 daa innmark samt noe utmark/skog. Alle dyrkbare arealer på Hvaler var sannsynligvis dyrka opp og all utmark ble beitet intensivt midt på 1800-tallet. Eiendomsstrukturen i dag med mange små eiendommer (10 – 15 daa innmark) og landskapets mosaikkpreg er et resultat av dette. Ni aktive driftsenheter i Hvaler kommune er berørt av nasjonalparken på vernetidspunktet. Av disse søker åtte om produksjonstilskudd, mens en driftsenhet ikke søker om tilskudd. Flere av disse driftsenhetene disponerer og driver areal som leies fra andre eiere (driftsenheter uten dyr), hvorav


61

det aller meste benyttes til fòrproduksjon (fulldyrka eng). Dette arealet ligger utenfor nasjonalparken. Av de åtte driftsenhetene som søker og er berettiget produksjonstilskudd, er sju husdyrbruk. Til sammen hadde disse sju brukene i 2009 følgende antall husdyr: Melkekyr: 20 Ammekyr: 16 Andre storfe: 56 Sau, 1 år og eldre: 243 Lam: 334 Hester: 16 I Fredrikstad kommune berøres Villsauen AS av nasjonalparken. Villsauen AS har 10 års leieavtale direkte med Fredrikstad kommune inngått 12.09.2008 om bruk av Søndre og Nordre Søster til beite for utegangersau (Åsa Danielsen, Fredrikstad kommune pers. medd.). Det går ca. 130-150 dyr ute på disse øyene hele året. Hvaler Beitelag er en viktig organisasjon for landbruket på Hvaler. Organisasjonen ble etablert i 1978 og har ca 20 medlemmer i 2009, hvorav 14 er aktive husdyrbrukere. Laget favner også storfebruk. Medlemmene har i tillegg beiter i privat regi, enten på egen eiendom eller leid areal. Det er også husdyrbruk som ikke er medlemmer i laget. Et viktig formål med laget er organisering av fellesbeiter. I 2009 omfattet lagets aktivitet 418 sau og 6 storfe på beite på Hvaler. Hvaler Beitelag er Østfolds eneste beitelag. (Hans Herman Utgård, Hvaler beitelag pers. medd.). Husdyrholdet på Hvaler bidrar noe i volumproduksjonen. I regional og nasjonal sammenheng er sau på Hvaler først og fremst viktig som landskapsformer. Husdyrbeiting, først og fremst sauebeiting, er viktigste landbruksrelaterte aktivitet i nasjonalparken. Noen områder peker seg ut som spesielt verdifulle for driften ut fra beiteressursen og mulighet for et visst antall beitedyr: Søsterøyene (Nordre og Søndre): Øyene beites av utegangersau. På vernetidspunktet var det 80-90 sauer på Søndre og 50-60 på Nordre Søster. Hvaler Beitelag har beiteavtale på Nordre Søster, som inntil videre er framleid til Villsauen AS, via Fredrikstad kommune. Lyng- og grasbeite. Verneverdier knyttet til naturbeitemark. Akerøya: ca 100 sau (max 150). Lyng- og grasbeite. Verneverdier knyttet til kalkrike enger og naturbeitemark. Sauholmen (Vesterøy): 20 – 24 sau. Grasbeite. Verneverdier knyttet til kalkrike enger. Stangholmen (Vesterøy): området inngår i et større beiteområde under Nedre Utgård med ca 100 sau og 20 storfe på beite, samt et vekslende antall sau på vår- og høstbeite. Ytre del, utenfor Stensund, er ikke tilgjengelig for storfe. Lyng- og grasbeite. Huser fellesbeite (Asmaløy): 450 daa hvorav 440 daa innenfor verneområdet. Nyorganisert og inngjerdet i regi av Hvaler Beitelag med beitestart i 2009 (6 storfe). Området har lyng- og grasbeite og gamle beitearealer registrert som ”innmarksbeite”. På dette området er det ønskelig med blanda beiting av både sau, storfe og hest. Beitelaget, i samarbeid med grunneiere, kommunen og forvaltningsmyndigheten har også planer om utvidelse av fellesbeite med enda 400 daa østover. Verneverdier knyttet til kalkrike enger, strandeng/strandsump, kystlynghei og naturbeitemark. Herføl: ca 100 sau (Arealer både innenfor og utenfor verneområdet). I verneområdet dominerer lyngbeite. I tillegg er det verneverdier knyttet til kalkrike enger og strandeng/strandsump. Tisler: Fram til 2004 ble Tisler brukt til beiting av ca 30 sauer. Problemer med fritidsbeboere gjør beitebruken vanskelig, men det beitet ca 30 sauer med lam på Tisler i 2008 og 2009. Det er viktig for bevaring av verneverdiene at det beites på Tisler framover. Lyng og grasbeite. Verneverdier knyttet til naturbeitemark og strandeng/strandsump. Til sammen anslås det at 300 – 350 sau beiter innenfor nasjonalparken i Hvaler Beitelags regi eller privat (herunder Villsauen AS). Det meste av denne beiteaktiviteten er avhengig av båttransport vår og høst til og fra Søsterøyene, Akerøya, Sauholmen og Tisler.


62

Det er interesse for fortsatt beiting i nasjonalparken. Dette viderefører en flere hundre år gammel tradisjon i området. En må anta at noe av motivasjonen for dagens beiting er vedlikehold av kystkulturlandskapet, da denne delen av næringen selv lokalt betyr nokså lite økonomisk. Aktiviteten på fellesbeitet på Asmaløy, med økt beiteaktivitet i et område som hittil bare har vært svakt beitet, og planer om utvidelser, har kommet i stand bl.a. med støtte fra regionale tilskudd. Dette kan være et eksempel på at virkemiddelbruken virker etter hensikten, og kan kanskje bære bud om økt aktivitet med husdyrbeite også i andre deler av nasjonalparken. Tilgjengelig informasjon tyder på at skogen i verneområdet i dag ikke representerer store økonomiske verdier for eierne eller brukerne. Skogsdriften og skogeiendommene representerer i dag først og fremst en identitetsverdi for skogeiere og – brukerne. De største skogområdene på Hvaler benyttes i likhet med mange andre mindre skogområder først og fremst til vedhogst for salg. Veddriften foregår ”manuelt” med motorsag og uttransporten skjer med jordbrukstraktor. Ellers tas det ut noe ved til grunneieres eget husbehov og av hytteeiere. Landbruksdepartementet fastsatte 8. oktober 1979 en egen forskrift i medhold av Skogloven om ”vernskog” på Hvaler. I henhold til forskriften er det plikt til forhåndsmelding til skogoppsynet (kommunen) og blinking ved all avvirking av tømmer innen en avstand av 300 m fra sjøen, ved flatehogst nærmere enn 100 meter fra helårsboliger og jordbruksområder, og på de minst produktive skogarealene (impediment). Det er knyttet ulike verdier til skogforekomstene i nasjonalparken. I nasjonalparken vil hensynet til biologiske og landskapsmessige verdier generelt veie tyngre enn de økonomiske verdiene, noe som avspeiles i verneforskriftens bestemmelser. De biologiske verdiene i tilknytning til skogen i nasjonalparken er store. I en undersøkelse av et utvalg av skogforekomstene ble to områder klassifisert av NINA (2003) som nasjonalt verneverdig (Barlinddalen-Harestokken og Vardefjell sør, Vesterøy), og seks områder som regionalt verneverdige. Skogen har også stor landskapsmessig betydning. Påvirkning fra vær og vind gir den et karakteristisk utseende, og hogst vil lett danne ”brudd” i en landskapsprofil preget av gradvise overganger. I konsekvensutredningen i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken er det pekt på to skogområder i verneområdet der de økonomiske verdiene er størst. Dette gjelder Barmskogen på Vesterøy og Storefjell/Rødshue på Kirkøy.


63

Forvaltningsmål for landbruket

Utfordringer Hovedutfordringen i forhold til landbruket er i dag å ha tilgang på nok beitedyr for å holde

verdifulle kulturlandskap og viktige friluftsområder åpne og hindre gjengroing. Særlig viktige områder er Tisler, Søsterøyene, Akerøya, Herføl, Viker-/Skipstadkilen - Huser (Asmaløy) og Sauholmen/Stangholmen (Vesterøy).

Det er viktig at landbruksnæringen fortsatt drives på en måte som bidrar til aktive gårdsbruk i området rundt nasjonalparken samtidig som hensynet til verneformålet ivaretas. De tekniske innretningene og motorferdselen som følger med dagens landbruksdrift vurderes som akseptable i forhold til verneformålet.

Fortsatt liten eller ingen skjøtsel/beiting i tidligere beiteområder og i områder med kystlynghei kan medføre utarming av bruksbetinget biologisk mangfold.

Det er en utfordring å få aksept for at uttak av trær/hogst kan være ugunstig for maksimering av de biologiske verneverdiene i skog.


Generelt

Beitebruken skal fortsette i et omfang minst slik som på vernetidspunktet forutsatt at det ikke påvirker verneverdiene negativt. Beitebruken er viktig for å hindre gjengroing i det åpne landskapet og for å opprettholde viktige naturtyper og leveområder for enkeltarter. Beitene i nasjonalparken skal være intakte og ha tilstrekkelig beitetrykk slik at de minst har samme beskaffenhet som i dag. Det er et mål at flere av de tidligere beiteområdene som er i ferd med å gro igjen kan utnyttes som en ressurs for landbruket innenfor rammene av verneformålet. Det er lagt til grunn at dagens bruksform skal videreføres. Vedhogst skal ikke forringe naturkvalitetene i nasjonalparken. Berørte bevaringsmål: - Landskap - Vegetasjon - Dyreliv - Friluftsliv

§ 3 pkt. 1.1 Vern mot inngrep i landskapet og på sjøbunnen a) Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige …. anlegg og innretninger, …, gjerder og anlegg, …, utfylling og henleggelse av masse, uttak av masser, .., drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, .. o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.


64

Retningslinjer: Søknader om landbrukstiltak som fremmer verneformålet, bl.a. ivaretaking av kulturlandskapet og viktige naturtyper, vil bli vurdert positivt. Det kan være aktuelt med flerårige tillatelser - inntil fem (5) år. Ved alle tiltak skal virkningen for artsmangfoldet, naturtyper og økologiske funksjonsområder vurderes. Motorisert ferdsel i forbindelse med landbruk er omtalt i kap. 3.1.7.

Beitedyr og tilsyn av beitedyr

Det er ikke lagt begrensninger på husdyrbeite i Ytre Hvaler nasjonalpark. Mange områder i nasjonalparken er viktige beiteområder for nærliggende landbruksnæring. Samtidig er beiting også en viktig del av skjøtselen av verneområdet. I mange områder vil det være ønskelig med beiting som del av skjøtselen av landskapet og spesielle naturtyper, ofte for å hindre gjengroing. Dette er nærmere beskrevet i kap. 4.1.

Retningslinjer: DN har ved forskrift mulighet til å regulere beite som kan skade eller ødelegge naturmiljøet, jf. pkt. 2.4. Dette er en sikkerhetsventil i tilfelle det skjer en vesentlig økning/endring av beitingen som kommer i konflikt med verneformålet. Denne hjemmelen til å regulere beite ved forskrift har ennå ikke vært benyttet. Beiting krever fortsatt tillatelse fra grunneier, eller alminnelig beiterett i området. Forvaltningsmyndigheten ønsker ikke en inngjerding av private eiendommer, men vil vurdere muligheten for å gjerde inn en sone rundt bygninger dersom beitedyra blir et betydelig problem.

§ 3 pkt 2.1 Vern av plantelivet. Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. pkt. 2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: Beiting. pkt. 2.4 Regulering av beite Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge naturmiljøet.


65

Retningslinjer: § 3 pkt. 5.5 regulerer ferdsel i sone C i perioder av våren/sommeren da det er aktuelt å ha beitedyr på flere av øyene. Det gjelder Akerøya, Tangen (Tisler), Nordre- og Søndre Søster. Det er ønskelig at alle disse øyene fortsatt beites av hensyn til bevaring av verdifulle naturkvaliteter. Forvaltningsmyndigheten vurderer beiting på disse øyene som "skjøtselsoppgave bestemt av forvaltningsmyndigheten", jfr. § 3 pkt. 5.6 og kap. 4.1. Nødvendig ferdsel i forbindelse med jevnlig tilsyn av beitedyr i.h.h.t dyrevelferdsloven vil derfor tillates. Dette gjelder også oppfølging av akutte situasjoner for å ta seg av syke og skadde dyr. Skriftlig bekreftelse på at det føres tilsyn av beitedyr må medbringes ved tilsyn i sone C i ferdselsforbudsperioden. Det kan være aktuelt å be om rapportering i forbindelse med slik oppfølging av dyr, for å ha oversikt over hvor ofte områder med ferdselsreguleringer besøkes.

Gjerder

Bestemmelsene i pkt. 1.1 a) er ikke til hinder for vedlikehold av gjerder, jf. pkt. 1.2 a). Ombygging og oppsetting av gjerder krever søknad om tillatelse fra forvaltningsmyndigheten, jf. pkt. 1.3 e).

§ 3 pkt. 5.5 Regulering av ferdsel Av hensyn til hekkende sjøfugl og kasteplasser for sel er all ferdsel forbudt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 15. juli i sone C og D som er avmerket på vernekartet. Dette gjelder følgende holmer med sjøareal: - Sone C (sjøfugl): Skjellholmen, Kobbernaglen, Kvernskjær, Alne, Tangen (del av Tisler), Store Ølbergholmen, deler av Akerøya med Vesleøya, Møren, Heia, deler av Nordre Søster, deler av Søndre Søster (Fredrikstad). - Sone D (sel): Storeribba, Kuskjær, Flatekollen, Kollen, Skjærsribba, Kolleribba (Hvaler). Ferdsel ved utøvelse av fiske i samsvar med gjeldende lovverk for manntallsførte yrkesfiskere og registrerte laksefiskere med fast redskap er unntatt fra forbudet. Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. pkt. 5.6 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten.

§ 3 pkt. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasset landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. § 3 pkt. 1. 3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: e) Ombygging og oppsetting av gjerder.


66

Retningslinjer: Tillatelse vil bli gitt når det foreligger et dokumentert behov. Krav om tillatelse er ellers satt for at forvaltningsmyndigheten kan sikre at plassering og utforming er i samsvar med verneformålet. Forvaltningsmyndigheten kan vurdere, og eventuelt sette som vilkår, at midlertidig elektriske gjerder blir benyttet isteden for permanente nettinggjerder. Det vil bli gitt tillatelse til oppsetting av kortere, midlertidige ledegjerder og samlegjerder på Akerøya, Tisler, Sauholmen og Søsterøyene. Dette kan være nødvendig f. eks. ved dyreslipp og – sanking, for medisinering/klipping av dyr i beitetiden eller før hjemtransport i båt. Det skal sikres at gjerder har nødvendig passeringsmuligheter for turgåere.

Utendørs lagring av gjerdeutstyr og lignende er ikke tillatt.

Retningslinjer: Fylkesmannen vil vurdere å gi tillatelse til dette etter § 48 i naturmangfoldloven. Beiting på de ytre ubebodde øyene vil være svært vanskelig hvis forvaltningsmyndigheten ikke legger til rette for en praktisk tilnærming til dette. Materialer til gjerder bør kunne lagres på Akerøya, Tisler, Sauholmen og Søsterøyene, men skal ikke være til sjenanse for andre brukere eller til fare for viltet eller andre husdyr.

Grøfter og drenering

Bestemmelsene i § 3 pkt. 1.1 a) er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende grøfter og drenering i samsvar med forvaltningsplan.

§ 3 pkt. 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling, samt utendørs lagring av materialer, gjerdeutstyr og lignende, er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Avfall skal tas med ut av området eller legges i utsatte søppelkasser. Det er forbudt å tømme kloakkvann i sjøen.

§ 3 pkt. 1.2 d) 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: d) Vedlikehold av eksisterende grøfter og drenering i samsvar med forvaltningsplanen. pkt. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: g) Grøfting og drenering som er nødvendig for å holde jordbruksmark i hevd. pkt. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: b) Fjerning av trær og busker som skjøtselstiltak utover det som er tillatt etter pkt. 2.2.e, jf. forvaltningsplan.


67

Retningslinjer: Arealer utenfor nasjonalparken med drenering til nasjonalparken skal få opprettholde en tilfredsstillende drenering, men forvaltningsmyndigheten har ikke ansvaret for å gjennomføre vedlikehold av grøfter. Dette hviler fortsatt på grunneierne. Vedlikeholdsarbeidet må gjøres på varsom og riktig måte i forhold til naturverdiene i området. Forvaltningsmyndigheten skal varsles før arbeidene starter. Aktuelle grøfter er vist på kart vedlegg 1. Vedlikehold innebærer kun å fjerne materiale som har samlet seg i grøftene etter tidligere oppgraving, for eksempel slam, plantemateriale og kvist. -”Opprinnelige” masser som blåleire, morene, stein osv. skal ikke graves opp. -Utvidelse av grøfta er ikke vedlikehold. -Oppgravde masser vil normalt kunne planeres ut langs grøfta dersom ikke annet blir avtalt. -Dersom det er behov for å felle trær i forbindelse med opprenskingen, må det søkes om dette, jf. pkt. 2.3 b). -Grøfter som kun drenerer areal i nasjonalparken skal ikke renskes/vedlikeholdes. Unntak fra dette krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten jf. § 3 pkt. 1.3 g).

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til grøfting og drenering som er nødvendig for å holde jordbruksmark i hevd jf. § 3 pkt. 1.3 g).

Retningslinjer: Nye grøfter eller en eventuell utvidelse av eksisterende grøfter i bredde/dybde er søknadspliktig.

Hogst av ved for eget bruk

§ 3 pkt. 2.1 i forskriften lyder: ”Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.” Forvaltningsmyndigheten kan med hjemmel i § 3 pkt. 2.3 a) gi tillatelse til hogst av ved for eget bruk i henhold til forvaltningsplanen. Med ”eget bruk” menes vanlig privat forbruk til oppvarming. Felling av trær kan også gjøres i medhold av § 3 pkt. 2.2 e) som gir anledning til skånsom skjøtsel og beplantning rundt hytter i henhold til forvaltningsplanen, se kap. 3.1.6. I tillegg kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse etter § 3 pkt.2.3 b) til fjerning av trær og busker utover det som er tillatt etter pkt.2.2. e). I medhold av § 3 pkt. 6.3 b) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy i forbindelse med vedhogst, se kap. 3.1.7. Skjøtsel som forvaltningsmyndigheten ønsker å igangsette for å ivareta områdets naturkvaliteter og fremme formålet med vernet omtales i kapittel 4 og skjer i tråd med bestemmelsene i § 6 og naturmangfoldloven § 47. Hogst vil i noen tilfeller kunne være et slikt tiltak. Hogst som skjøtsel i

§ 3 pkt. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Hogst av ved for eget bruk, jf. forvaltningsplan.


68

denne sammenheng er ikke betinget av samtykke fra grunneier. Det vil imidlertid være normalt å samarbeide med grunneier, og eventuelt la grunneier gjennomføre hogsten hvis han ønsker det.

Retningslinjer for hvor vedhogst kan tillates: Områder som tidligere har blitt klassifisert som nasjonalt eller regionalt verneverdige, og/eller tidligere har vært aktuelle for reservatfredning, er unntatt fra vedhogst. Videre bør også andre skogarealer med stor verneverdi være unntatt fra vedhogst. Det samme gjelder lavproduktive skogarealer der de økonomiske interessene er små. Slike arealer har for øvrig ofte stor landskapsverdi. Ved valg av områder for vedhogst kan det også tas noe hensyn til om de aktuelle eiendommene har betydelige skogarealer utenfor nasjonalparken eller ikke. Da dispensasjonsbestemmelsen for vedhogst er knyttet til ”eget bruk”, vil det ikke være aktuelt å gi tillatelse til vedhogst på arealer eid av Opplysningsvesenets Fond eller andre offentlige/private selskap. I områder der tilveksten på skogen er av en viss størrelse og en forsiktig hogst ikke vil komme i konflikt med viktige verneinteresser, kan det vurderes å gi tillatelse til vedhogst. Det bør her tas hensyn til tidligere utnyttelse av skogen og i hvilken grad grunneier har interesse for vedhogst. Det bør også legges vekt på om en forsiktig hogst kan fremme visse vernekvaliteter, for eksempel ved å slippe mer lys ned til bakken slik at markfloraen får bedre vekstvilkår.

Utvalg av områder for hvor vedhogst kan tillates: Det området som peker seg ut som mest aktuelt for vedhogst, er et område ved Barm og Kasa på Vesterøy, se vedlegg 1. Disse skogarealene framstår som betydelig påvirket av tidligere hogster, og det er ikke kjent spesielle forhold som tilsier at all hogst bør opphøre. Skogen ved Kasa er voksested for den sjeldne planten bittergrønn, som favoriseres av at skogen holdes litt lysåpen. Ved Barm har plukkhogst over tid skapt et åpent skogbilde med en rik markflora, og en videreføring av dette kan her være ønskelig.

Retningslinjer for hvordan vedhogsthogst skal skje: Når det gis tillatelse til hogst i nasjonalparken, må det settes vilkår ved tillatelsen for å sikre at hogsten skjer på en mest mulig skånsom måte. Vilkårene skal fremgå av den skriftlige tillatelsen. Ved første gangs vedhogst i et område skal det være en befaring på stedet hvor grunneier og/eller hogstansvarlig samt en representant for forvaltningsmyndigheten eller oppsynet gjennomgår hvordan hogst og transport skal skje. Det kan være aktuelt at kommunens skogbrukssjef også deltar. Hvorvidt det skal foretas blinking eller ikke, må vurderes i det enkelte tilfelle. Det må i den forbindelse også vurderes om hogsten kommer inn under Skoglovens vernskogbestemmelser. Følgende generelle retningslinjer skal legges til grunn. De kan ved behov tilpasses det enkelte tilfellet: - Hogsten skal skje som plukkhogst. - Spesielt verdifulle (store, karakteristiske, uvanlige, hule m.m.) trær skal ikke felles. Slike trær merkes om nødvendig med bånd før hogsten påbegynnes. - Stående eller liggende større døde trær skal normalt ikke fjernes, det kan evt. gjøres unntak for nyere vindfall. - Hogstavfall skal ikke ligge igjen på stier eller steder med spesielt verdifull markvegetasjon.


69

- Hogst skal ikke foregå i hekketiden. - Utkjøring må skje på en måte som minimerer faren for markskader, helst på frossen, snødekket mark. Utkjøring på tørr mark vil i noen tilfeller kunne være et alternativ. - Utkjøring skal skje i den traséen som blir utpekt. - Det kan gis flerårig tillatelse for hogst – inntil tre (3) år.

Oppfølgende tiltak for landbruk Informasjon til hytteeiere og andre som bruker nasjonalparken om nødvendigheten av

beitedyr, særlig på Tisler men også i andre områder som brukes mye til friluftsliv. Forvaltningsmyndigheten skal følge med på utviklingen i beiteområdene. Beitepresset må

vurderes i forhold til plantelivet. Blir det aktuelt med særskilte tiltak skal det skje i samråd med beitenæringen.

Forvaltningsmyndigheten skal følge med på utviklingen i områder der det tillates vedhogst for å sikre at hogsten ikke forringer naturkvalitetene i nasjonalparken.


70

3.1.3 Friluftsliv (brukerinteresse)

Padletur til Tisler. Foto: Aase Richter, Fylkesmannen i Østfold

Status Hvalerøyene er et av de viktigste områdene i Norge for kystrelatert friluftsliv. Både den landfaste delen av de store Hvalerøyene som inngår i nasjonalparken, og øyer og holmer utenfor disse, brukes intensivt til friluftsliv. Dette omfatter alt fra bading og soling som foregår i utmark og på offentlig sikrede friluftsarealer med tilrettelagte badeplasser, spaserturer, sykling og jogging på stier og veier, til et allsidig og sammensatt båtfriluftsliv med alle typer båter og fartøyer, fiske, jakt, dykking, sanking, padling, brettseiling, kiting og klatring m.m. Friluftsliv på Hvaler blir ofte forbundet med sommerferiens friluftsliv for tilreisende og hyttefolk. Området brukes i økende grad til andre årstider og av lokalbefolkningen. Spennet blant utøvere er stort; fra familier, barn og eldre, til spesialiserte og mer spennings- og aktivitetssøkende grupper. Enkelte steder er det potensial for konflikt mellom ulike grupper av friluftslivsbrukere. Blant de mest brukte områdene for det naturvennlige og enkle friluftslivet (inkludert båtliv), er Fredagshølet, Kuvauen og Guttormsvauen på Vesterøy, Brattestø, Huser og Vikerområdet på Asmaløy, Storesand teltplass og badestrand på Kirkøy, Kaffebukta og Gylteholmene på Herføl, Akerøya med teltplassen og Tisler (nordre delene). Dette er offentlig sikrede friluftsområder som er tilrettelagt med badebøyer, toalett, avfallsdunker, noen grillplasser, enkelte steder er det ilandstigningsbrygge, bolter i fjellet, bøyer for oppankring etc. I tillegg finnes det særskilt interessante besøksmål som Festningsholmen ved Akerøya, fyrstasjonene, Herfølrøsset med Herfølsåta og skulpturparken på Rødshue. Innenfor nasjonalparken er Oslofjordens Friluftsråd (OF) grunneier på 824 daa. I tillegg kommer servituttarealer. Totalt har friluftsrådet 60 servituttavtaler med ulike grunneiere innenfor nasjonalparken. Det er et nettverk av stier i nasjonalparken. De fleste av stiene har en enkel men solid standard, egnet for ferdsel til fots. Kyststien er en del av stisystemet i nasjonalparken. Det er en generell


71

mangel på parkeringsplasser i høysesongen. Dette gjelder i utkanten av nasjonalparken og på Hvaler generelt. Innenfor nasjonalparken er det etablert eller foreligger planer for Kystledhytter. Disse etableres i eksisterende bygninger på Homlungen fyr, Struten fyr og hovedhuset på Akerøya. I tillegg er det en kystledhytte på Nordre Lauer, rett utenfor nasjonalparken. Kystledhyttene er kystens svar på turisthyttene i fjellet med mulighet for rimelig overnatting. I denne regionen organiseres bruken av Oslofjordens Friluftsråd. Overnatting må bestilles på forhånd. Flere steder i nasjonalparken har lang tradisjon for telting. Særlig på Akerøya og Storesand har det vært praksis med langtidstelting. Teltene står ofte oppe en stor del av sesongen uten at eier er til stede. Dette medfører også stor slitasje på vegetasjonen samt at andre brukere kan bli utestengt. Storesand og Akerøya er begge sikret som friluftsområder og det er utarbeidet egne adferdsregler for disse områdene. Storesand har vært offentlig sikret friluftsområde siden 1940. I mange år har det også vært en teltplass knyttet til friluftsområdet. Oslofjordens friluftsråd har hatt forvaltningsansvaret for området like lenge, og har hatt egen tilsynsvakt for dette området i over 50 år. De spesielle utfordringene her gjør det hensiktsmessig å utarbeide egen driftsplan for Storesand. Det er grunnlag for å definere spesielle delområder som så sårbare at det kan være aktuelt å kanalisere eller regulere allmennhetens ferdsel eller visse former for aktiviteter. Ferdselsforbud av hensyn til hekkende sjøfugl og sel (sone C og D) er eksempler på slik regulering, jaktforbud i Skipstadkilen og Vikerkilen et annet eksempel (sone B). Ørekroken og andre lokaliteter med sårbare og truede arter er eksempler på sårbare områder der økt ferdsel kan true verneverdiene. I en del sammenhenger kan naturvern og visse former for friluftsliv vanskelig forenes. Ørekroken er et område der bruken av området til friluftsliv bør tilpasse seg naturverninterressene. Tråkk, opphold, sykling og sporadisk ridning fører til synlig slitasje. I tillegg fører småbåtlagring, samt ulovlig moped- og bilkjøring til uønsket slitasje i området. Vegetasjonsslitasje etterfølges lett av erosjon, da området er vindutsatt. Sandstrendene har fra naturens side små forekomster i Hvaler og i Østfold. De gjenstående strandområdene og spesielt de med liten grad av tilrettelegging er derfor svært verdifulle. Den generelle samfunnsutviklingen har også innvirkning på friluftslivet. I dag ser man en rekke aktiviteter som er mer orientert mot sport og prestasjon som kiting og surfing, klatring, dykking og padling. Disse aktivitetene medfører i noen tilfeller behov for kort avstand til parkeringsplasser, adkomstmulighet for sjøsetting på grunne områder m.m. Seilbrett er et vanlig syn over hele Hvaler. Ved Brattestø og ved Ørekroken er det særlig mange som driver med seilbrett og kiting. Kiting krever tilgang til landareal for å få kiten opp i lufta. Derfor er sandstrender ofte populære startområder for denne aktiviteten.De nevnte sjøområdene er meget godt egnet fordi det er stabilt med vind, og ingen kraftlinjer i nærheten av vannet som kan ødelegge for kiterne. Slik aktivitet drives også andre steder innen verneområdet, men hovedtyngden av aktiviteten ligger nok i de nevnte områdene. Her er det også noe mindre båttrafikk enn i andre deler av innerskjærgården. Ørekroken er også et badeområde som er populært for familier med små barn, der båttrafikk er forbudt. Kajakkpadling er en friluftsaktivitet som har økt kraftig i Norge, og antallet kajakkpadlere vil med stor sannsynlighet også øke i tiden fremover. Hvalerøyene er et populært område for havpadling. Norges Padleforbund har i samarbeid med Fredrikstad kajakklubb de siste årene arrangert padleleir for havpadlere på Storesand (se også ”Arrangementer i nasjonalparken”). I tillegg er det flere mindre padlearrangementer som kurs og workshops i løpet av året. Kajakkpadling vil kunne regnes inn under definisjonen naturvennlig og enkelt friluftsliv. Aktiviteten gir store muligheter for nær kontakt med natur, og kan føre folk lydløst/ stille inn i og nær områder/holmer/skjær som vanligvis er lite tilgjengelig for andre brukere i området. Dette gjør at kajakkpadling også kan være til ulempe for naturmiljøet, spesielt sjøfugler.


72

Sjøområdene i Ytre Hvaler nasjonalpark er generelt godt egnet for sportsdykking. Det er fine muligheter både rundt de store øyene og de mindre øyene og holmene ute i skjærgården. Rundt Tisler er det mange som dykker, likeledes ved Søsterøyene og ved Lauer. Det ligger også mange vrak i og rundt nasjonalparken. Flere av disse er alminnelig kjent, og vrakene er populære dykkelokaliteter for de som er interessert i vrakdykking. Fredrikstad sportsdykkere har i flere år vært aktive brukere av nasjonalparkområdet gjennom hele året, og en stor andel av deres dykk foregår i sone A. I tillegg har Oslo sportsdykkerklubb gjennom mange år arrangert årlig sommerleir på Akerøya. Dette er aktiviteter som har pågått regelmessig før nasjonalparken ble etablert. Topografien og geologien på Hvaler gjør området gunstig som klatreområde. Det er mye fast fjell på Hvaler, og variasjonsmulighetene er mange. Det er spesielt gode klatremuligheter når det gjelder buldring (friklatring uten sikring) eller klatring i mindre fjellvegger med tau. En aktivitet som blir mer og mer populær blant klatrere er ”Deep Sea Water Soloing”. Det er friklatring uten sikring på bratte svaberg og fjell der det er mulig å falle trygt ned i vannet. Dette er aktiviteter som i liten grad påvirker naturen så lenge det ikke kreves tilrettelegging i form av permanente forankringsbolter i fjellet. I enkelte fjellvegger kan klatring forstyrre fugl. Båtliv er den dominerende aktiviteten i sjøen rundt Hvaler i sommerhalvåret. Det er tidvis et stort antall båter i skjærgården og gjestehavnene, bl.a. ved Skjærhalden. Båtene kommer fra Hvaler, Fredrikstad, Moss, Halden, Sarpsborg, Indre Oslofjord og Telemarkskysten. Det er også et tydelig innslag av båter fra Sverige og andre europeiske land. Et generelt mønster er at motorbåtene holder seg nærmere land, mens seilbåtene ofte holder seg lengre ut, i ytterskjærgården. I tillegg har mange av hyttene ved sjøen en eller flere båter fortøyd ved brygge i tilknytning til hytta, både mindre joller og noe større fritidsbåter. Båttrafikken er størst i nordlige områder rundt Fredagshølet, Seilø og rundt Skjærhalden i sørøst. I tillegg er områdene rundt Herføl, Akerøya og Tisler populære. Større båter som reiser videre nedover Bohuslänkysten stanser gjerne på Hvaler en natt eller to, før de reiser videre sørover. Mange båter har overnattingsmuligheter, og det finnes flere tilrettelagte naturhavner med fortøyningsbolter i fjellet. Det er også eksempler på at båter som fortøyer i naturhavner blir liggende på samme sted over lengre tidsrom. Denne tendensen er økende etter hvert som båtstandarden øker. Det finnes eksempler på at båteiere fortøyer på gode steder og lar båten bli liggende i lengre tid uten selv å være tilstede. Dette legger beslag på naturhavner og hindrer andre i å ta i bruk fortøyningsmulighetene som finnes der.


73

Forvaltningsmål for friluftslivet

Utfordringer

En hovedutfordring for friluftsinteressene i området er å finne god balanse mellom konkurrerende friluftsaktiviteter som for eksempel fritidsbåttrafikken og andre rekreasjonsinteresser, de som søker naturen og stillheten, og andre grupper med aktiviteter mer rettet mot sport og prestasjon. Fritidsbåtbruken i vesentlige deler av verneområdet er meget omfattende. Dette gir betydelig støyvirkninger og potensial for konflikter med andre friluftslivbrukere. Utfordringen vil være å få forståelse for utvikling i en naturvennlig retning for alle friluftslivsaktivitetene i nasjonalparken.

De store besøkstallene og dagens bruk av Storesand er utfordrende for forvaltningen av nasjonalparken mtp verneformålet. . Forvaltningsmyndigheten vil derfor utarbeide en egen driftsplan for Storesand der de viktigste detaljene for bruken av området fastsettes.

Det er et stort behov for flere parkeringsplasser tilknyttet de største friluftsområdene og utfartsområder. Dette er områder i nasjonalparken med store friluftsinteresser.

Padling i områder med stor båttrafikk kan være en utfordring. Dette gjelder spesielt faren for ikke å bli oppdaget av båter som passerer i høy fart og bølger fra båter. Områder som er spesielt utsatte er de stedene hvor kajakkpadlerne krysser mellom fastlandet og øyene. Eksempler på slike områder er området mellom Homlungen fyr og Lauerøyene, og fra Brattestø til Festningsholmen og Akerøya.

Konsekvensutredningene om motorferdsel til sjøs og om friluftsliv, viser til en økende tendens til at fritidsbåter ligger fortøyd i lang tid på samme sted, også uten at eier er til stede. Utredningene påpeker også den økende bruken av fritidsbåter i området og muligheter for konflikter mellom brukergrupper. Det kan være mulig å regulere dette nærmere i adferdsreglene for friluftsområdene hvis det viser seg å bli et økende problem.

Det er forsket lite på akkurat hvilken virkning kiting og brettseiling har på sjøfugler og dyrelivet ellers i sjøen Både kiting og brettseiling kan komme opp i høye hastigheter og føre utøverne over lange avstander. Dette kan trolig ha negative konsekvenser for sårbart dyreliv. Ny kunnskap kan komme til å gi grunnlag for andre vurderinger av disse aktivitetene enn forvaltningsplanen legger opp til i dag - inkludert behov for å innføre reguleringer. Også padling kan medføre forstyrrelser på dyrelivet ved at de beveger seg stille og kommer nært innpå sjøfugler.

Nasjonalparken skal sikre allmennheten muligheten til opplevelse av natur og landskap gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv. Det skal være lite teknisk tilrettelegging. • Det skal legges særlig vekt på hensynet til sårbar vegetasjon og sårbart dyreliv ved tilrettelegging for friluftsliv og ferdsel. • Hensynsfull ferdsel skal være et mål for friluftslivet i verneområdet. • Det kan foretas nødvendig tilrettelegging for det naturvennlige og enkle friluftslivet. Den fremtidige utviklingen av turisme, friluftsliv og ferdsel i deler av verneområdet og til visse tider av året kan komme i konflikt med målene om å ta vare på naturverdiene. Det er et mål å finne balansen mellom tilrettelegging for friluftslivet og å bevare og bedre viktige naturkvaliteter og sårbare arters muligheter for å overleve på lang sikt. Berørte bevaringsmål: - Landskap - Vegetasjon - Dyreliv - Grunne bløt- og hardbunner


74


Generelt

I samsvar med norsk friluftstradisjon er det fri ferdsel i området jf. friluftsloven. Det er en forutsetning at ferdselen skjer varsomt og tar hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Allmennhetens adgang til å bedrive enkelt friluftsliv etter friluftsloven er ikke ment å skulle få begrensninger etter verneforskriften. I verneforskriften jf. § 3 pkt. 5.5 er det gitt muligheter for å regulere eller forby ferdsel som kan skade naturmiljøet. Det er også inntatt ferdselsforbud på enkelte øyer og holmer av hensyn til hekkende fugl og kasteplasser for sel.

§ 3 pkt. 5 Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.5 Regulering av ferdsel Av hensyn til hekkende sjøfugl og kasteplasser for sel er all ferdsel forbudt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 15. juli i sone C og D som er avmerket på vernekartet. Dette gjelder følgende holmer med sjøareal: -Sone C (sjøfugl): Skjellholmen, Kobbernaglen, Kvernskjær, Alne, Tangen (del av Tisler), Store Ølbergholmen, deler av Akerøya med Vesleøya, Møren, Heia, deler av Nordre Søster, deler av Søndre Søster (Fredrikstad). -Sone D (sel): Storeribba, Kuskjær, Flatekollen, Kollen, Skjærsribba, Kolleribba (Hvaler). Ferdsel ved utøvelse av fiske i samsvar med gjeldende lovverk for manntallsførte yrkesfiskere og registrerte laksefiskere med fast redskap er unntatt fra forbudet. Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. 5.6 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten.


75

Tilrettelegging for ferdsel inkl. vedlikehold

Stier, bruer og andre tilretteleggingstiltak for friluftslivet kan vedlikeholdes etter retningslinjer som utformes i forvaltningsplanen jf. § 3 pkt.1.1. og pkt.1.2. b) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til bygging av enkle brygger og bruer og legging av klopper, samt oppsetting av skilt og merking av nye stier, jf § 3 pkt 1.3 c) og d). Eksempler på tilretteleggingstiltak for friluftsliv og ferdsel som allerede eksisterer eller som det kan være behov for er: utlegging av badebøyer, stier, bruer, klopper, utegrill ved samlingsplasser/gapahuk, kanalisering, enkle ilandstigningsbrygger og informasjon. De viktigste områdene for friluftsliv er vist på kart i vedlegg 3. I tillegg er det flere steder som er tilrettelagt med kun enkelte av disse tiltakene. Det er flere bygninger med tilretteleggingsfunksjoner for friluftslivet som tilhører Oslofjordens Friluftsråd. Dette er enkle toaletter (utedoer) og avfallsboder, kioskbygning og toalett/dusjanlegg. Flere av bygningene er i dårlig teknisk stand.

Retningslinjer: All tilrettelegging og vedlikehold (jf. § 3 pkt.1.2. b) for friluftsliv i nasjonalparken skal være i tråd med DN håndbok 27 Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv (2006) og Merkehåndboka (revidert, DNT mfl 2009) jf. også vedlegg 4. Med vedlikehold av stier menes opprettholdelse av samme standard som tidligere med hensyn til bredde og markdekke og rydding av vegetasjon. Vedlikehold av klopper, broer, stier (også stier som ikke er merket) inkludert rydding av vegetasjon, kan gjennomføres i henhold til Plan for tilrettelegging for friluftsliv jf. vedlegg 4 og Merkehåndboka. Adkomststiene til hytter kan vedlikeholdes slik at de opprettholder standarden på vernetidspunktet og fungerer tilfredsstillende. Det kan ikke tilføres løsmasser på stiene. Vegetasjon kan fjernes slik at stien får en normal bredde på ca. 1 meter. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi tillatelse til merking av nye stier og bygging av nødvendige bruer og klopper i henhold til Plan for tilrettelegging for friluftsliv vedlegg 4 samt kart i vedlegg 3. Merking trenger også tillatelse fra grunneier. Enkelte områder f.eks deler av Herføl og Spjærøy bør forbli uten merkede stier.

§ 3 pkt.1 Landskap og sjøbunn pkt.1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: b) Vedlikehold av stier, bruer, moringer og bøyer, skilt og veier i samsvar med forvaltningsplanen. pkt.1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: c) Bygging av enkle brygger og bruer og legging av klopper.d) Oppsetting av skilt og merking av nye stier.k) Riving av eksisterende bygninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. § 3 pkt.2 Planteliv 2.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: b) Fjerning av trær og busker som skjøtselstiltak utover det som er tillatt etter pkt. 2.2.e, jf. forvaltningsplan.


76

Forvaltningsmyndigheten kan kreve at skilt og andre tilretteleggingstiltak blir flyttet dersom en finner ut at de har en uheldig plassering i forhold til naturkvaliteter og landskapsbildet. Verneforskriften åpner for riving og gjenoppbygging av bygninger, med samme størrelse og for samme bruk. Dette krever søknad om tillatelse. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi tillatelse til riving/gjenoppbygging av bygninger på Storesand. Det bør utarbeides egen driftsplan for Storesand som også innbefatter plan for fornying av bygningsmassen.

Stiene kan inndeles i 2 hovedkategorier etter funksjon og hvordan de har oppstått:

Stier for allmenn ferdsel. Stier hvis hovedfunksjon er gangadkomst til hytter.

Stiene for allmenn ferdsel kan deles i underkategorier etter hvilken standard og funksjon stien har: Kyststi som også er del av et stisystem på Hvaler utenfor nasjonalparken og langs andre deler av kysten. Merkes med egen logo. Kan vedlikeholdes og/eller merkes av hensyn til friluftslivet. Andre stier som kan ha funksjon som tilførsel fra parkeringsplass eller kollektivtransportpunkt til Kyststien, viktige oppholdsområder, utkikkspunkt m.m. Kan vedlikeholdes og/eller merkes av hensyn til friluftslivet. Umerkede stier eller tråkk som brukes til allmenn ferdsel. Stiene er vist på kart i vedlegg 3. Kyststien vil utgjøre det overordnede stinettet i nasjonalparken. Det er et mål å ha merket sti (kyststi) på alle hovedøyene. Kyststikonseptet innebærer merkede stier av varierende standard i kystlandskapet, gjerne i strandsonen, og skal etableres i hele fylket. Kyststien tar oftest utgangspunkt i eksisterende stier og veier, men innebærer også opparbeiding av nye traseer. Oslofjordens Friluftsråd i samarbeid med kystkommunene har vært pådriver for gjennomføring av kyststiene. Arbeidet er påbegynt før vernevedtaket. Det er utarbeidet egen logo, standard for merking følger Merkehåndboka. Kyststien i nasjonalparken skal være enkel tursti med liten grad av tilrettelegging. Den følger ofte eksisterende stier. Langs noen strekninger må det lages nye stier. Det kan være behov for noen mindre broer eller klopper. Enkelte stier/strekninger har en høyere standard mhp bredde og markdekke, for eksempel stiene til Kuvauen og Guttormsvauen. ”Blue trails” innebærer tilrettelegging av ”stier” under vann for å formidle kulturminner og naturverdier under vann. Stora Hästö (Sverige) og Kronprins Gustav Adolf (Finland) er lokaliteter som allerede er gjort tilgjengelige for dykkere gjennom det nordiske prosjektet ”Blue trails/Blue parks”, som er støttet av Nordisk råd. Norsk Maritimt Museum ønsker på oppdrag fra de norske prosjektpartene å finne enkelte lokaliteter som er godt egnet til natur- og kulturopplevelser for dykkere og snorklere, for å tilrettelegge disse stedene som parker eller stier. Ytre Hvaler nasjonalpark er ett av områdene der det er foreslått å tilrettelegge Blue trails.

Retningslinjer: Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi tillatelse til merking av Blue trails i tråd med den standarden som fastsettes i dette prosjektet. Det er aktuelt å sette ned små informasjonskilt på sjøbunnen samt andre merker for å vise retning på ”stien”.

De viktigste områdene for friluftsliv er del av sikrede friluftsområder, og er i varierende grad tilrettelagt med toaletter, avfallsdunker, grillplasser, brygger og fortøyningsbolter til å fortøye båter i. Dette er driftet og vedlikeholdt av Skjærgårdstjenesten/Oslofjordens Friluftsråd. Områdene er vist på kart jf vedlegg 3.


77

Retningslinjer: Det kan påregnes å få tillatelse til tilrettelegging tilsvarende dagens omfang på viktige friluftsområder i henhold til oversikt på kart (vedlegg 3) og Plan for tilrettelegging for friluftsliv (vedlegg 4). Behovet for fornying av eksisterende tilrettelegging, eventuelt nye plasseringer og ny tilrettelegging avgjøres av forvaltningsmyndigheten. Oslofjordens Friluftsråd/Skjærgårdstjenesten skal uttale seg i slike saker.

Organisert ferdsel

Utgangspunktet for forskriftens § 3 pkt 5.1 og 5.2 er den frie ferdselen i utmark. Muligheten for regulering av organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet er tatt inn for å sikre en dialog mellom brukere og forvaltning, og gi forvaltningsmyndigheten mulighet til å styre eventuelt uheldig ferdsel, slik at det ikke oppstår konflikter i forhold til dyreliv, sårbar natur og kulturminner. Det er gjerne omfanget av organisert ferdsel som kan medføre skade på naturmiljøet, dvs. antall deltagere, antall turer og ferdselsformen (fottur, kiting, padling etc). Ved søknader om tillatelse gis forvaltningsmyndigheten mulighet til å følge med på slitasje og forstyrrelse på dyreliv disse aktivitetene kan påføre naturen, og sette vilkår om ferdsel for å unngå slitasje i sårbare områder. Organisert turvirksomhet til fots er tillatt så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende.

Retningslinjer: Organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf § 3 pkt 5.2. Med ferdsel menes ikkemotorisert ferdsel på land (hovedsaklig til fots). Definisjon av organisert ferdsel: Ferdsel betraktes som organisert når en person, organisasjon eller virksomhet har planlagt, koordinert eller arrangert en aktivitet som er kunngjort/markedsført på forhånd eller aktiviteten gjentas i løpet av et år. Det skilles ikke på fotturer som følger merkede stier eller ikke, da det antas at dette er av liten betydning for naturkvalitetene i nasjonalparken. Det bør imidlertid oppfordres til å følge merkede stier. Alle jaktprøver og idrettsarrangementer er organisert ferdsel uansett arrangør. Organiserte ferdsel (jf. definisjonen over) og ferdselsformer som normalt er tillatt etter friluftsloven kan skade naturmiljøet når omfanget blir for stort. Det kreves tillatelse til organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet på land:

§ 3 pkt. 5.2 Organisert ferdsel Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan.


78

-Når gruppen er stor nok. Større grupper (over 50 personer) kan etter forvaltningsmyndighetens vurdering føre til skade på naturmiljøet. Skoleklasser på tur omfattes normalt ikke av denne regelen. Dersom hele skolen skal på tur kan trykket bli så stort at det kreves tillatelse. -Når aktiviteten gjentas, også for mindre grupper enn 50 pers. Organiserte aktiviteter som gjentas (minst 3 turer /arrangementer pr. år). -Når ferdselen foregår i spesielt sårbare områder. Ferdsel i områder der en bør vise spesielle hensyn: Asmaløy, Ørekroken, hekkeholmer også utenom hekketida.-Større teltleire med mer enn 15 teltdøgn på samme sted vurderes som organisert aktivitet og krever tillatelse. 15 teltdøgn er f.eks 15 telt i ett døgn, 7 telt i 2 døgn eller 5 telt i tre døgn. Ved søknad om tillatelse har forvaltningsmyndigheten mulighet til å fastsette nærmere sted for telting og hvor lenge en kan telte på stedet.

Retningslinjer for arrangement i nasjonalparken. Et søknadspliktig arrangement innbærer en organisert aktivitet, større samlinger av mennesker (over 50), med eller uten overnatting, ofte er matlaging/servering av mat en del av aktiviteten. Hensikten med arrangementet kan for eksempel være knyttet til friluftslivsaktiviteter (padleleir, dykkerleir), fester (bryllup) eller undervisning. Det er en forutsetning for å få tillatelse at arrangementene ivaretar nasjonalparkens formål og ikke medfører unødig støy/høy musikk. Forvaltningsmyndighetene foreslår at arrangementer på Storesand reguleres i egen flerårig driftsavtale for Storesand der tilynsvakten blir ansvarlig for oppfølging. Driftsavtalen skal inkludere bl.a nødvendig kjøretillatelse for driften av Storesand, et visst antall og omfang på arrangementer pr. år. Avtalen skal inneholde krav om rapportering. Arrangementer andre steder enn på Storesand må søke forvaltningsmyndigheten om tillatelse. Unødvendig regulering/kontroll skal unngås og faste arrangementer bør kunne få flerårige dispensasjoner hvis det ikke oppstår konflikter i forhold til naturmiljøet.

Eksempler på årlige arrangementer i nasjonalparken:

Oslo sportsdykkerklubb med sommerleir på Akerøya Fredrikstad kajakklubb med padleleir på Storesand Faste turer og konkurranser. Eks. ”Øymarsjen”

De fleste arrangementene i nasjonalparken skjer på Storesand. Tilsynsvakten på Storesand har fram til vernetidspunktet hatt ansvaret for de arrangementene som har pågått i dette området.

Arrangementer andre steder enn på Storesand har inntil vernetidspunktet kun skjedd på initiativ fra arrangørene, eventuelt ved kontakt med grunneier eller kommunene.

Vann‐aktiviteter som kiting/brettseiling og padling

§ 3 pkt 5.1, 5.2 og 5.5 (se over)


79

Retningslinjer: Padling, kiting og brettseiling i nasjonalparken skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv, kulturminner og andre brukergrupper. Organiserte former for kiting, brettseiling og padling krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Se definisjonen av organisert ferdsel over. Det vil bli lagt spesiell vekt på faren for forstyrrelse av fugle- og dyreliv og slitasje på sårbar strandvegetasjon ved vurdering av søknader.

Disse aktivitetene kan medføre at brukerne beveger seg raskt og/eller stille inn i sårbare områder, spesielt i forhold til fugleliv og sel. De må gjøre seg spesielt godt kjent med ferdselsforbudet i sone C og D der det er innført ferdselsforbud f.o.m. 15. april t.o.m. 15. juli. Sonene er avgrenset i sjøen til ca 50 m fra land. I utgangspunktet er dette aktiviteter/ferdselsformer som ikke er skadelig for verneformålet. Landområdene der utstyret rigges opp eller sjøsettes, som for eksempel i Ørekroken, er et sårbart område i forhold til slitasje på vegetasjon og spesielle insektsarter. Hensynet til andre former for friluftsliv som kiting/brettseiling og padling kan være i konflikt med er også relevant. Dette gjelder spesielt Ørekroken, der deler av området er sikret som friluftsområde og badebøyer settes ut for å sikre et sjøområde for de badende. Dette er samtidig et populært område for kiting/brettseiling og som utgangspunkt for padling.

Dykking

Retningslinjer: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppankring i sjø i sone A etter søknad om dispensasjon, og er innstilt på å gi tillatelse til oppankring på et begrenset antall plasser. Det kan stilles krav til oppfølgende undersøkelser ved slike tillatelser. Bruk av elektrisk batteridrevne undervannsscootere ved/ i forbindelse med dykking i nasjonalparken betraktes som vannscooter, jf. fritids- og småbåtloven § 40. Dykkerleiren på Akerøya som Oslo sportsdykkerklubb har hatt i mange år, betraktes som en organisert aktivitet. Antall telt og døgn tilsier at det må søke om tillatelse til denne aktiviteten. Det kan påregnes å få tillatelse til arrangementet i det omfang som har vært de

§ 3 Dyrelivet pkt. 3.1. b) I sjøområder med restriksjoner på sjøbunnen (sone A på vernekartet) må det ikke iverksettes tiltak som kan påføre organismer og strukturer på havbunnen skade, som f.eks. oppankring, dumping av masse, legging av kabler, bunnskraping eller bruk av fiskeredskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen. Opplistingen er ikke fullstendig. Forbudet mot fiskeriaktivitet er også hjemlet i havressursloven. Oppankring for å fortøye mot land er tillatt. pkt. 3.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppankring i sjø i sone A.


80

siste år, men med de retningslinjer som gjelder bl.a telting i forvaltningsplanen. Dette gjelder også bruk av luftkompressor der det forutsettes at denne ikke forurenser eller lager unødvendig støy jf. verneforskriftens § 3 pkt.7.2.

Restriksjonene i sone A medfører begrensninger på ulike aktiviteter som kan skade sjøbunnen, bl.a. oppankring ved dykking. Verneforskriften inneholder ikke reguleringer om fangst av fisk og andre dyr i sjøen, vrak-dykking etc. Her gjelder vanlige regler for hva som kan fanges eller plukkes og flyttes på. Det anmodes om å vise varsomhet for naturkvalitetene og kulturmiljøer under vann ved dykking.

Klatring/ Buldring

Faste permanente forankringsbolter i fjell er forbudt i nasjonalparken, men friklatring og toppklatring med feste i tre, stein etc er tillatt så lenge ferdselen/aktiviteten skjer varsomt og tar hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.

Sykling og bruk av hest

Retningslinjer: Organisert bruk av hest defineres som mer enn 10 hester i følge når turen er organisert eller arrangert jf. definisjonen av organisert ferdsel over. Kart i vedlegg 3 viser hvilke veier og traseer som kan benyttes for sykling og organiserte hesteturer. Dette gjelder stiene til Kuvauen og Guttormsvauen på Vesterøy og veier og kjørespor på Kirkøy og Asmaløy (Landfasten, Huser, Skjellvika), se tabell 10 i kap 3.1.7. Organisert bruk av hest krever ikke særskilt tillatelse på de godkjente veiene og kjøresporene.

Bruk av hest som ikke er organisert er ikke omfattet av restriksjonene i § 3 pkt. 5.3.

Telting

§ 3 pkt. 1.1, 5.1, 5.2 og 5.5 (se over)

§ 3 pkt. 5.3 Sykling og bruk av hest Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen.

§3 pkt. 5.4 Forbud mot telting Det er forbud mot telting og camping på deler av Akerøya, Vesleøya og Heia innenfor områder anmerket på vernekartet som sone C.


81

Forbudet mot telting på deler av Akerøya, Vesleøya og Heia er en videreføring av bestemmelsene i de tidligere naturreservatene og er de samme soner som har ferdselsforbud i hekketida for sjøfugl jf. forskriften § 3 pkt. 5.5. På Heia, Vesleøy og Akerøya er det flere områder med havstrand og tørrenger som kan være attraktive som teltplasser. Dette er sårbare vegetasjonstyper som er utsatt for slitasje. Det har vært forbud mot telting i de tidligere reservatområdene siden 1979, slik at brukerne av nasjonalparken er kjent med forbudet og ikke vil oppleve dette som nye restriksjoner.

Telting og annet opphold i utmark alle andre steder i nasjonalparken reguleres av friluftsloven. Etter friluftsloven § 9 må telt «… ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på områder som særskilt er innredet for telting. … Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke.»

Behov for regulering av teltingen kan ev. gjøres gjennom egne adferdsregler for friluftsområdene. Slike adferdsregler vedtas av kommunen og stadfestes av fylkesmannen jf. friluftsloven § 15.

Retningslinjer: På Storesand og Akerøya er det tilrettelagt for telting. Telting på Akerøya: Organisert telting utover 15 teltdøgn krever tillatelse jf. definisjonen av organisert ferdsel over. Det er en forutsetning at teltene er bebodd den perioden de er oppslått. Det er vedtatt egne adferdsregler for friluftsområdet på Akerøya som bl.a. beskriver hvor telting kan foregå (bl.a Rugeløkka og enga ved husene). Telting på Storesand: På Storesand er det en etablert teltplass på sletta ved Døvika. Det er vedtatt egne adferdsregler for friluftsområdet som bl.a beskriver hvor telting kan foregå. En egen driftsplan for Storesand vil gi tilsynsvakten anledning til å gi tillatelse til arrangementer og organisert telting. Det forutsettes at teltene er bebodd den perioden de står oppslått. Telting andre steder forutsettes å følge friluftsloven, dvs. maks 2 døgn. Det forutsettes at denne teltingen foregår i utmark, uten utilbørlig sjenanse for nærliggende bebodd hytte/hus. Telting utover 2 døgn krever tillatelse fra grunneier i tillegg til tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.

Regulering av ferdsel

All ferdsel er forbudt i områder som er viktige for sjøfugl i hekketida (sone C) eller områder som er kasteplasser for sel (sone D) i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 15. juli. Disse områdene er lite tilgjengelig for brukere i området slik at konflikten med friluftslivet er liten. Sone C og D er avgrenset i sjøen til ca. 50 m fra land som avmerket på vernekartet. På Vesleø er den gamle reservatgrensen på land flyttet ca. 20 m for å unngå panikkoppflyging av hekkende fugler når folk går opp på en høyde. Ferdsel ved utøvelse av fiske i samsvar med gjeldende lovverk for manntallsførte yrkesfiskere og registrerte laksefiskere med fast redskap er unntatt fra forbudet.

§ 3 pkt. 5.5 (se over)


82

Direktoratet for naturforvaltning har anledning til å forby ferdsel i deler av nasjonalparken når dette anses nødvendig av hensyn til bl.a. plante- og dyrelivet. Regulering av den allmenne ferdsel må gjøres i minst mulig grad.

Retningslinjer: Så langt det lar seg gjøre vil forvaltningsmyndigheten styre ferdsel gjennom informasjon, kanalisering og tilrettelegging. I tilfelle der det er aktuelt å bruke bestemmelsen, skal det lages et forslag til forskrift som skal på høring blant berørte parter.

Bålbrenning

Bål på bart fjell er forbudt. Det er et generelt bålforbud i perioden 15. april-15. september i eller i nærheten av skogsmark (lov om brannvern). Bålbrenning på bart fjell gir irreversible skader på svaberg og gjør de mindre attraktive og innbydende. Ved å lage bål- eller rasteplasser kan en både unngå brudd på bestemmelsen og gi folk mulighet til å ha bål i den lovlige tiden. Det er etablert faste grillplasser på flere av de mest brukte utfartsområdene. Det er tillatt å bruke nedfalt trevirke til bålbrenning. jf. § 3 pkt. 2.2 b) Bryting av kvister vil således være forbudt. Det er presisert i forskriften at nedfalt trevirke kan brukes til lovlig bålbrenning, dvs i perioder av året da det ikke er bålforbud og på plasser der bålbrenning er tillatt. Det er tradisjon for St. Hansbål flere steder i nasjonalparken. Dette kan være felles bålplasser, på bart fjell eller fastmark, som har vært benyttet i flere tiår. Ofte blir det samlet inn rekved eller avfallsmaterialer til bålene. Etter forvaltningsmyndighetens mening er de naturlige fjellformasjonene ødelagt på disse faste plassene. Felles St. Hansbål er en sterk lokal tradisjon som samler lokalbefolkningen og besøkende.

Retningslinjer: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bål på etablerte bålplasser på bart fjell etter søknad. Det må søkes etter § 48 i naturmangfoldloven. Det kan være aktuelt å gi flerårig tillatelse (inntil 3 år). Brannvesenet må gi tillatelse fra det generelle bålforbudet.

Båtliv

§ 3 pkt. 1.1 Vern mot inngrep i landskapet og på sjøbunnen b) Bålbrenning på bart fjell er forbudt § 3 pkt. 2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: b) Bruk av nedfalt trevirke i forbindelse med lovlig bål på stedet.

§ 3 pkt 3.1 b), 5.1, 5.5 (se over) og 6.1 Forbud mot motorferdsel b) I avgrensete områder på sjøen avmerket på vernekartet som sone E, innføres hastighetsbegrensning på 5 knop i medhold av havne- og farvannsloven.


83

Også besøkende til nasjonalparken som kommer med båt må forholde seg til reglene om ferdsel (§ 3 pkt. 5.1), hva som betraktes som organisert ferdsel (§ 3 pkt. 5.2), områder med restriksjoner på ferdsel (§ 3 pkt. 5.5) og områder med fartsrestriksjoner (§ 3 pkt. 6.1 b)). I sone A vil oppankring i sjøen med fritidsbåter ikke være tillatt, mens oppankring ved å fortøye mot land, dvs. ha dregg i akterenden på båten vil være tillatt. Dette gjelder spesielt på Søsterøyene og på Vesterøy i området fra Papperhavn til Stolen. Områdene er brukt en del til oppankring av småbåter i dag, både i forbindelse med dykking og overnatting.

Retningslinjer: Etter § 3 pkt 3.3 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til oppankring i sone A etter søknad. Det vil bli foretatt en nøye vurdering av konsekvensene for de marine bunnmiljøene ved en ev. tillatelse til oppankring i sone A. Det er ønskelig at de mest populære naturhavnene er tilgjengelig for mange brukere og ikke okkuperes av et fåtall slik det er tendenser til. Veiledning og informasjon om området, naturverdiene og en ønsket bruk kan være aktuelle virkemidler.

Oppfølgende tiltak for friluftsliv

Det bør foretas en gjennomgang av eksisterende sti- og løypenett for å vurdere om det er behov for vedlikehold/omlegging/nedlegging.

Forvaltningsmyndigheten vil utarbeide en egen driftsplan for Storesand der de viktigste detaljene for bruken av området fastsettes.

Forvaltningsmyndigheten vil utarbeide en egen driftsplan for Ørekroken der de viktigste detaljene for bruken av området fastsettes.

Det er viktig å følge utviklingen av ferdsel i Ørekroken nøye, og overvåke og registrere sårbare arters utvikling mhp slitasje og bruken av området.

Det bør foretas en nøyere undersøkelse av konkurrerende friluftsinteresser for eksempel bruk av motorbåter og brukere som setter stillhet høyt. Økt bevissthet omkring stillhet kan øke kvaliteten for mange besøkere av området. Informasjon om virkninger av støy og fravær av motorstøy kan være av betydning ved revidering av forvaltningsplanen.

Det bør tilrettelegges for det enkle friluftslivet basert på naturopplevelser sammen med informasjon til alle grupper, for å oppnå forståelse for naturvennlig friluftsliv.

Se på tilførselsveier, stier og parkering både i og utenfor området for å vurdere behov for flere parkeringsplasser i tilstøtende områder utenfor nasjonalparken. Forvaltningsmyndigheten bør stimulere kommunen, Oslofjordens Friluftsråd og grunneiere til å utrede nye parkeringsplasser utenfor nasjonalparken.

Foreta nærmere undersøkelser om konsekvensene av oppankring i sone A i forbindelse med dykking før man kan gi flerårig dispensasjon.

Følge utviklingen av ferdsel mtp former og omfang nøye samt registrere effekten av områdets bruk mhp slitasje og sårbare arters utvikling.

3.1.4 Bruk av naturressurser

Status Uttak av ved til grunneiers eget husbehov og fjerning av trær og busker rundt hytter for å gi utsikt og ved har foregått spredt i nasjonalparken.


84

Det er tradisjon på Hvaler for å hente tang, skjell og skjellsand til eget bruk. Død tang og skjellsand har vært benyttet som jordforbedringsmiddel/gjødsel og fôr-/tilskudd til husdyr. Døde skjell har også blitt brukt til vedlikehold av veier/stier. Skjellsand er viktig grunnlag for kalkenger, en naturtype i nasjonalparken som er lite utbredt regionalt så vel som nasjonalt. Områder med skjell og skjellsand er ofte viktige for kravfulle arter med små populasjoner, og skjellsandavleiringer gir ofte grobunn for kransalger i brakkvannspoller. Strender og berg med skjellbanker er også viktige hekkeområder for fugl i nasjonalparken, bl.a. tjeld. Flere grunneiere har under verneplanprosessen spilt inn ønsker om å beholde muligheten til å ta ut død tang, skjellsand og døde skjell til privat forbruk. Denne aktiviteten anses ikke å være omfattende basert på de innspillene som har kommet om dette. Det er ingen store interesser knyttet til løsmasser og steinmaterialer i området i dag. Det var drift i mange mindre steinbrudd i nasjonalparken i ”gamle dager”, og fortsatt finnes det spor etter steinbrudd. Flere steder i nasjonalparken finnes det fine utforminger av rullesteinstrender og rullesteinsrøyser. Rullestein fra strender og steinrøyser og steinrester fra steinbruddene, har i noen grad blitt hentet i området og blitt brukt til grunnmurer, støttemurer, steingjerder, piper, peiser etc. Siden området brukes av mange i forbindelse med friluftslivsaktiviteter er det også noe plukking av bær, sopp og planter i området. På landområdene jaktes det i hovedsak hjortevilt, hare og rev. Hvaler kommune gir fellingstillatelser på rådyr og elg som også gjelder innenfor grensen for nasjonalparken. Antall fellingstillatelser avhenger av bestandsstørrelsen. På Kirkøy blir det felt 5-8 elg årlig. Økende forekomst av elg på Vesterøy gjør at det vurderes å åpne for elgjakt også der. I sjøområdene inkludert holmer og skjær foregår en betydelig jaktaktivitet på sjøfugl og litt på sel (steinkobbe). Begrepet sjøfugl omfatter i denne sammenheng hovedsakelig jaktbare arter av dykkender, fiskender og storskarv. Arter som utgjør størst andel av jaktutbytte er ærfugl og storskarv. Nasjonalparken omfatter det viktigste området for sjøfugljakt på dette kystavsnittet. Fra gammelt av har sjøfugljakt vært en del av matauken til kystbefolkningen, alkefugl og svartand utgjorde en vesentlig del av dette. Etter at ærfuglbestanden økte kraftig og det ble åpnet for ærfugljakt har denne arten dominert jaktbyttet. En betydelig økende forekomst av storskarv de siste 20 år gjør at denne arten har sterkt økende betydning som jaktbytte. Gjennom de siste 20 år ses en økende interesse for jaktformen også fra jegere som ikke bor i nærområdet. I hele nasjonalparken og noe utenfor skjer en vesentlig del av sjøfugljakten fra land ved at jegerne sitter skjult på holmer, skjær og odder med lokkefugl på vannet utenfor. Etter reglene i lovverket er slik jakt betinget av grunneiers tillatelse. De stedene det jaktes slik er det ingen annen jaktaktivitet og det oppfattes ikke å komme i konflikt med grunneiers egen jakt. Tradisjonen med slik ”tålt jakt” er derfor fortsatt aktiv og av stor betydning for allmennhetens adgang til jakt i regionen. Den samme praksisen følges for de offentlige arealer i nasjonalparken som eies av stat og kommuner. Det er gammel tradisjon på Hvaler å lage kamuflasjeinnretninger av stein (borg) i strandsonen i forbindelse med sjøfugljakta. I nasjonalparken ligger disse borgene utsatt til og blir stort sett borte i løpet av vinteren, men det fins fortsatt noen gamle steinkamuflasjer på fjellgrunn. Jegerne er i dag mer mobile og bruker i økende grad lett kamuflasjeutstyr i kombinasjon med hva som fins fra før i området (stein, rekved, tang). Steinborger settes derfor antakelig opp igjen i mindre eller delvise utforminger, sjelden helt nye.


85

Forvaltningsmål for naturresurser


Generelt

All vegetasjon er fredet på land og i sjø, jf. § 3 pkt. 2.1. Dette inkluderer også døde busker og trær. Planting og såing av trær og annen vegetasjon er forbudt, dette inkluderer også fremmede treslag og planter. Det skal ikke føres inn fremmede planter ved revegetering. Det vises til kap. 3.2.2 angående fremmede arter som ikke må spres i nasjonalparken.

Alt dyreliv på land og i sjøen, dvs også arter som ikke omfattes av viltloven § 2, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse, jf. pkt. 3.1. a). Viktige funksjonsområder som hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er også vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i sjø er forbudt. Det vises til kap. 3.2.2 angående fremmede arter som ikke må spres i nasjonalparken.

Uttak av ulike naturressurser skal ikke påvirke verneverdiene i Ytre Hvaler nasjonalpark negativt. Berørte bevaringsmål: - Landskap - Vegetasjon - Dyreliv - Friluftsliv

§ 3 pkt 1.1 Vern mot inngrep i landskapet og på sjøbunnen a) Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner,bobiler og maskiner, brygger, utlegging av moringer og bøyer, etablering av akvakulturanlegg, opplag av båter, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, graving, utfylling og henleggelse av masse, uttak av masser, mudring og dumping av masser, sprenging og boring, bryting eller fjerning av større stein, blokker og mineraler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger og sjøkabler, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.

§ 3 pkt 2.1 Vern av plantelivet. Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.

§ 3 pkt. 3.1 Vern av dyrelivet. a) Dyrelivet på land og i sjø, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i sjø er forbudt.


86

Retningslinjer: Ved alle tiltak skal virkningen for artsmangfoldet, naturtyper og økologiske funksjonsområder vurderes.

Fjerning av trær og busker som skjøtselstiltak

Ren vedhogst er ikke tillatt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til hogst av ved for eget bruk, jf. kap. 3.1.2 Landbruk. Det kan gis tillatelse til fjerning av trær og busker som skjøtselstiltak utover det som gjelder skånsom skjøtsel rundt hytter (se kap. 3.1.6) i tråd med forvaltningsplan, jf. § 3 pkt. 2.3 b). Dette kan for eksempel være skjøtsel i forbindelse med tilrettelegging for friluftsliv og ferdsel, ved andre bygninger eller mer generelt, der f.eks skjøtsel av landskapet er det primære formålet. Tiltaket må ikke gå ut over verneverdiene.

Retningslinjer: Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for å ivareta naturmiljøet og hensyn til verneformålet. Slik skjøtsel skal skje med tillatelse fra grunneier. Følgende generelle retningslinjer skal legges til grunn ved tillatelse til skjøtsel. De kan ved behov tilpasses det enkelte tilfellet: - Spesielt verdifulle trær (store, karakteristiske, uvanlige, hule m.m.) skal ikke felles. Slike trær merkes om nødvendig med bånd før hogsten påbegynnes - Stående eller liggende større døde trær skal normalt ikke fjernes, det kan evt. gjøres unntak for nyere vindfall - Hogstavfall skal ikke ligge igjen på stier eller steder med spesielt verdifull markvegetasjon - Felling av trær skal ikke foregå i hekketiden - Utkjøring må skje på en måte som minimerer faren for markskader, helst på frossen, snødekket mark. Utkjøring på tørr mark vil i noen tilfeller kunne være et alternativ. - Utkjøring skal skje i den traséen som blir utpekt Virke som fraktes ut av området i forbindelse med slik skjøtsel, vil tilfalle grunneieren på vanlig måte.

Skjøtsel som forvaltningsmyndigheten ønsker å igangsette for å ivareta områdets naturkvaliteter og fremme formålet med vernet omtales i kapittel 4.1 og skjer i tråd med bestemmelsene i § 6 og naturmangfoldloven § 47. Hogst vil i noen tilfeller kunne være et slikt tiltak. Hogst som skjøtsel i denne sammenheng er ikke betinget av samtykke fra grunneier. Det vil imidlertid være normalt å samarbeide med grunneier, og eventuelt la grunneier gjennomføre hogsten hvis han ønsker det.

Fjerning av død tang til eget bruk

§ 3 pkt. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: b) Fjerning av trær og busker som skjøtselstiltak utover det som er tillatt etter pkt. 2.2.e, jf. forvaltningsplan.

§ 3 pkt. 2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: f) Fjerning av død tang til eget bruk, jf. forvaltningsplan.


87

Retningslinjer: Det er tillatt å fjerne død tang til eget bruk. Med eget bruk menes her til privat, stedegent bruk. Grunneier kan årlig gjøre et forsiktig uttak av død tang fra den ytre strandflata der det hvert år legges opp ny tang. Uttak av død tang i bølgeskvulpsonen vurderes som lite konfliktfylt, men uttak av død tang fra eldre tangvoller lengre oppe på land er ikke tillatt av hensyn til bevaring av sjeldne/spesielle naturtyper. Ny kunnskap kan eventuelt komme til å gi grunnlag for andre vurderinger i forhold til hvor død tang kan/ikke kan fjernes. Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon for annet uttak enn til eget bruk etter § 48 i Naturmangfoldloven dersom tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig.

Sanking av døde skjell til eget bruk

Retningslinjer: Det må ikke sankes skjell i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 20. juni. Dette forbudet er satt av hensyn til hekkende fugl. Med eget bruk menes her til privat, stedegent bruk. Grunneier kan årlig gjøre et forsiktig uttak av døde skjell fra den ytre strandflata, der det hvert år legges opp nye skjell. Uttak av skjell i bølgeskvulpsonen vurderes som lite konfliktfylt, men uttak av døde skjell og skjellmasser fra eldre skjellbanker lengre oppe på land ikke er tillatt m.h.p. bevaring av sjeldne naturmiljøer. Ny kunnskap kan eventuelt komme til å gi grunnlag for andre vurderinger i forhold til hvor døde skjell kan/ikke kan sankes. Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon for annet uttak enn til eget bruk etter § 48 i Naturmangfoldloven dersom tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig.

Sanking av bær, sopp og vanlige planter

Det er tillatt med høsting og plukking av bær, sopp og vanlige planter, jf. § 3 pkt. 2.2. Med vanlige planter menes planter som ikke er trua eller sjeldne og står på den norske rødlista. Mengdebegrensningen om eget bruk tilsier at det ikke kan høstes planter til næringsformål eller lignende. Bryting av kvister er forbudt.

Fjerning/sanking av stein og blokker

Retningslinjer:

§ 3 pkt. 3.2 Bestemmelsen i pkt 3.1 er ikke til hinder for: d) Sanking av døde skjell til eget bruk unntatt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 20. juni, jf. forvaltningsplanen.

§ 3 pkt 2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: c) Plukking av bær og matsopp. d) Plukking av vanlige planter til eget bruk.

§ 3 pkt. 1.1 a) Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder ……, bryting eller fjerning av større stein, blokker og mineraler, og uttak av masser.


88

Med større stein menes bl.a. all stein som har en størrelse som gjør dem egnet til oppføring av murer, steingjerder, brygger m.m. Uttak av stein til slike formål er derfor ikke tillatt. Når det gjelder mindre stein, er det bare tillatt å ta med seg små mengder. Større mengder av slik stein regnes som masser.

Jakt og fangst

Fiske omtales i kap. 3.1.1. Jaktaktiviteten er regulert av fastsatte jakttider, men varierer innenfor dette med trekkaktivteten for de forskjellige jaktbare artene og værforholdene. Jaktutøvelsen i nasjonalparken skal følge viltloven. Det er forbud mot jakt i 2 mindre områder (sone B) i Skipstadkilen og Vikerkilen på Asmaløy, jf. § 3 pkt. 3.2 b). Sonen går ca. 100 m på land. Disse våtmark- og strandeng-/sumpområdene er viktige trekk- og rasteområder for fugl. Jakt i små områder har vanligvis en sterkt forstyrrende effekt og jaktforbudet har til hensikt å redusere uheldig forstyrrelse på fuglene. Jakt på viltartene reguleres av bestemmelsene i naturmangfoldloven og viltloven med tilhørende forskrifter. Jakt på steinkobbe er kvotejakt regulert etter havressursloven. Adgangen til jakt er en del av grunneierretten på landområdene. Grensen for grunneiers jaktrett mot vann reguleres av viltlovens § 32, og mot hav og fjord går grunneiers jaktrett så langt som landet ligger tørt. Utenfor denne grensen og på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann, er jakt og fangst tillatt for norske statsborgere og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Det er ikke registrert kobbeveider noe sted i nasjonalparken og begrensning i allmennhetens jaktrett for kobbeveider (jaktrett på kobbeskjær/holmer som tilligger en eiendom som en rettighet) gjelder dermed ikke.

Retningslinjer: Fra gammelt av er det "tålt sjøfugljakt" (uten grunneiertillatelser) i strandsonen på Hvaler, også i nasjonalparken. Forvaltningsmyndigheten vurderer bruken av kamuflasjeinnretninger av stein (borg) i strandsonen i forbindelse med sjøfugljakta som ”tålt” bruk i nasjonalparken. Forsiktig vedlikehold av etablerte borger er derfor tillatt. Det er ikke tillatt å etablere nye borger av større stein.

§ 3 pkt. 3.2 Bestemmelsen i pkt 3.1 er ikke til hinder for: a) Fiske og fangst i sjøen, herunder seljakt, i medhold av havressursloven, unntatt fiske i sone A med redskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen. b) Jakt og fangst etter viltloven unntatt i området avmerket som sone B på vernekartet.

§3 pkt. 1.1 a) Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder …… , bryting eller fjerning av større stein, blokker og mineraler,….


89

Oppfølgende tiltak for naturressurser Forvaltningsmyndigheten bør gjennomføre oppfølgende undersøkelser av områder der det tas ut død tang og døde skjell til eget bruk. Det bør registreres om uttaket kan ha for store negative konsekvenser for verneverdiene i nasjonalparken.

3.1.5 Kulturminner

Torbjørnskjær. Foto: Fylkesmannen i Østfold

Status I nasjonalparken er det beskrevet automatisk fredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø. I konsekvensutredningen ble området inndelt i 11 delområder. Innen disse er de kulturhistoriske lokalitetene beskrevet og verdisatt. Lokalitetene har store verdier knyttet både til det unike og det typiske ved den øst-norske kystkulturen og området er samlet vurdert å ha stor kulturhistorisk verdi, særlig knyttet til autentisitet, miljø/sammenheng, variasjon/mangfold, tidsdybde og pedagogisk verdi. Kulturminnene synliggjør den historiske bruken av området og har betydning for opplevelse og formidling av sammenhengen mellom natur og kultur. Som eksempler på det unike kan Akerøy fort og Hvalertuftene trekkes fram. Som eksempler på det typiske kan småbruket på Tisler, havnemiljøet i Kuvauen og de mange sjømerkene og fyrlyktene trekkes fram. I tillegg til en rekke automatisk fredete kulturminner er Torbjørnskjær fyr, Homlungen fyr og havnemiljøet Kuvauen vedtaksfredet. Samlet illustrerer de kulturhistoriske lokalitetene i landskapet svært godt hvordan natur og kultur sammen danner helhetlige miljøer. Kulturminner under vann i Ytre Hvaler nasjonalpark er beskrevet i fagrapporten 4/2005. Rapporten beskriver flere kjente vraklokaliteter i Hvaler-regionen. Forlislokalitetene kan deles i flere funnsoner som beskriver forlis, forløp, deponisituasjoner og bevaringsforhold. Funnene i området spenner foreløpig fra vikingtid til siste verdenskrig. De kulturhistoriske funn som er gjort til nå er bare en liten del av hva man kan forvente å finne av det eksisterende kulturinventar under vann. Det finnes arkeologiske spor av ulike maritime kulturminner under vann på en rekke varierte lokalitetstyper i Hvaler-skjærgården. Eksempler er rester av steinalderens aktiviteter i gjengrodde tjern, knust vrakgods langs kysten, enhetlig deponerte vrak på dypt vann og synlige rester av seilskuter fra forrige århundre. At Hvaler-arkipelet ligger i munningen av Norges største innenlands ferdselsåre øker også potensialet. Det er i øyeblikket registrert 50 funnlokaliteter ved Hvaler- og Søsterøyene, og antallet er stigende. Det er få ressurser til faglig forsvarlig registreringer og oppmåling av funnlokaliteter, et arbeid som er avgjørende for videre forvaltningsarbeid.


90

Kulturminnene i nasjonalparken sier noe om områdets karakter og gir et innblikk i den historiske bruken. Hvilke kulturminner som finnes der og hvordan de fremstår i dag forteller om hvilke kvaliteter området har hatt og har. I Norge er det ikke gjennomført noen systematiske registreringer under vann, ut over mindre arealer i tiltakssaker. Til tross for dette er forekomsten av kulturminner under vann i Hvaler-området svært høy i nasjonal sammenheng. Dette er også en av grunnene til at mange sportsdykkere har Ytre Hvaler nasjonalpark som en favoritt destinasjon. De fleste funn i Hvaler-regionen er gjort av sportsdykkere.

Forvaltningsmål for kulturminner


Ansvaret for kulturminner på land er tillagt Riksantikvaren og regional kulturminnemyndighet ved fylkeskommunen og kommunen. Ansvaret for kulturminner under vann er tillagt Norsk Maritimt Museum som forvalter Statens eiendomsrett til skipsfunn. Bestemmelsene om kulturminner i verneforskriften endrer ikke kulturminnemyndighetens ansvar for ivaretakelse av kulturminner.

Retningslinjer Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til istandsetting, skjøtsel, skilting og vedlikehold når dette er i samsvar med eller fremmer verneformålet. Det kan tilrettelegges for formidling av kulturminner så lenge ikke kulturminneverdiene eller naturverdiene tar skade.

Det er et mål å sikre verdifulle kulturminner i nasjonalparken. Fornminner og andre freda kulturminner skal tas vare på slik at de kulturhistoriske verdiene opprettholdes. Andre verdifulle ikke -freda kulturminner bør tas vare på slik at de kulturhistoriske verdiene opprettholdes. Bygninger med kulturhistorisk verdi bør ivaretas gjennom bruk. Tiltak rettet mot jordbruk, ferdsel, landskap osv. må sees i sammenheng med kulturminner. Det er et mål at kulturminnene under vann skal tas vare på bl.a. for å gi besøkende informasjon om områdets kvaliteter og tidligere bruk. Berører følgende bevaringsmål/naturkvaliteter: - Planteliv - Dyreliv - Marine naturkvaliteter

§ 3 pkt 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.


91

Eldre tids kulturminner fra før reformasjonen (1536) er automatisk fredet etter kulturminneloven. I nasjonalparken er kulturminner ikke en uttrykt del av verneformålet, men kulturminnene skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes. Forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken har ikke selvstendig myndighet til å bedrive istandsetting, vedlikehold, skjøtsel og skilting av kulturminner. Disse tiltakene skal også godkjennes og gjennomføres eller veiledes av kulturminnemyndighetene.

Oppfølgende tiltak

Formidling i form av skilt, brosjyre og info til grunneiere/brukere. Dette må skje i et samarbeid mellom forvaltningsmyndigheten og Fylkeskommunen/Norsk Maritimt museum som forvaltningsmyndighet for kulturminner.

Systematiske registreringer av automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner (inkl. både nyregistreringer og kjente registrerte lokaliteter) – tilfredsstillende beskrevet, vurdert og kartfestet. Ansvar: fylkeskommunen

Alle kjente kulturminner i Ytre Hvaler nasjonalpark bør kartfestes, fotodokumenteres og få en tilstandsvurdering. Tilstandsvurderingen vil fange opp om det er områder eller kulturspor som er i ferd med å forsvinne eller som er truet. Vurderingen bør ende opp i en skjøtselsplan for kulturminner i Ytre Hvaler nasjonalpark, med forslag til hvordan kulturminner kan gjøres synlig for de som besøker nasjonalparken. Norsk Maritimt Museum forvalter kulturminnene under vann og de har opplegg for slik dokumentasjon og tilstandsvurdering. Fylkeskommunen forvalter kulturminner på land.

Enkelte lokaliteter bør tilrettelegges for dykkere med skilting, informasjon og ankringsplasser – etter mal fra Blue Trail-prosjektet.

3.1.6 Hytter og andre bygninger

Status I Ytre Hvaler nasjonalpark er det 185 bygninger, hvorav ca 60 hytter. Bygningene omfatter bl.a. mindre, enklere buer og servicebygg for friluftslivet, hytter og anneks med mer, fyrlykter og sjøbuer jf. tabell 9. Oversikten over bygninger er hentet fra kartgrunnlaget til kommunen (FKB-data). Bygningene er vist på vedleggskartene til forvaltningsplanen men målestokken tilsier at hver enkelt bygning er vanskelig å skille ut. Kart/ortofoto over hver enkelt fritidseiendom (inkl.bygninger) er vist i vedlegg 2. Detaljert kart over bygninger er tilgjengelig på kartløsningen på www.ytrehvaler.no .

Tabell 9: oversikt over antall og typer bygninger i Ytre Hvaler nasjonalpark, forenklet fra FKBdata.

Antall Type bygning 63 Fritidsbygninger 46 Uthus, anneks, sjøbu 1 Vikertangen kystvaktstasjon 1 Kioskbygningen på Storesand 1 Toalett og dusjanlegg på Storesand

73 Andre bygninger, vesentlig toaletter og boder i friluftsområdene

185 Bygninger totalt


92

De første hyttene i Hvalerområdet har sin opprinnelse fra arbeiderklassen i Fredrikstadområdet. Etter hvert som tiden har gått har utviklingen, både når det gjelder antall hytter og ikke minst kravet til komfort når man er på hytta, vært sterkt stigende. Hvaler kommune innførte generell byggestopp på fritidsbebyggelse i 1974 i forbindelse med det generelle byggeforbudet i strandsonen som strandplanloven innførte. Det pågår en løpende oppgradering av eksisterende hytter. I Hvaler kommune skjer det en omfattende utbygging av vann- og avløpsnettet. Flere og flere hytter blir koblet til dette. På vernetidspunktet var 20 hytter i nasjonalparken koblet til vann- og avløpsnettet, og 2 hytter kun koblet til vann. Mange av hytteeierne ønsker å åpne opp landskapet rundt hyttene, slik at de har solinnstråling og utsikt mot havet. Fjerning av trær og busker rundt hytter for å gi utsikt og ved har foregått spredt i nasjonalparken. Likeledes er det vanlig at hytteeiere gjevnlig holder adkomststier til hyttene vedlikehold. Det finnes kulturhistorisk verdifull bebyggelse innenfor verneområdet. Som eksempler på det typiske kan småbruket på Tisler, havnemiljøet i Kuvauen og fyrlyktene trekkes fram. I tillegg til en rekke automatisk fredete kulturminner er Torbjørnskjær fyr, Homlungen fyr og havnemiljøet i Kuvauen vedtaksfredet. Kystverket og Oslofjordens Friluftsråd har signalisert ønsker om en mulig framtidig bruk av fyrene Struten, Homlungen og Torbjørnskjær til kystleddestinasjoner. Oslofjordens Friluftsråd (OF) driver strandkafé og teltplass på Storesand, og har i verneplanprosessen signalisert behov for nytt sanitæranlegg der. OF har siden 1950-tallet hatt tilsynsvakt på Akerøya som hver sommer har bodd i hovedbygget. Hver vår og høst brukes bygningen som ornitologisk stasjon for observasjon og merking av fugl. OF ønsker å ruste opp bygningene på Akerøya til kystleddestinasjon og formidling av ornitologiske verdier. Oslofjordens Friluftsråd har også etablert mange toaletter og søppelboder i friområdene som inngår i nasjonalparken. Skjærgårdstjenesten eller OFs egne tilsynsvakter drifter og vedlikeholder disse.

Forvaltningsmål for bygninger

Utfordringer Det knytter seg utfordringer til ønsker om oppgradering og utvidelse av hytter og

tilknytning til vann- og avløpsnett. Graving og andre inngrep i forbindelse med tiltak vil kunne berøre viktige naturtyper og landskap.

Det er en utfordring å sørge for at bruken av bygningene ikke fører til økt motorisert ferdsel. Det er utfordringer knyttet til utvikling av Akerøya og Storesand som viktige

friluftsområder med behov for oppgradering av bygninger uten at det går ut over andre verneformål.

Området skal sikres mot små og store inngrep. - Det skal ikke bygges nye bygninger i nasjonalparken. - Forvaltningen av området skal bidra til at bygninger med kulturhistorisk verdi kan ivaretas gjennom bruk. - Bygninger som brukes i tilrettelegging for friluftsliv skal ha en utforming og plassering som ikke er skadelig for naturmiljøet og er tilpasset landskapet. Berørte bevaringsmål: - Landskap - Vegetasjon - Dyreliv - Friluftsliv


93


Generelt

Området er vernet mot inngrep av enhver art. Oppføring av bygninger, både varige og midlertidige, er ikke tillatt.

Retningslinjer: Eksisterende, lovlig oppførte bygninger kan fortsatt ha normal bruk og vanlig vedlikehold. Verneforskriften bygger på tilstanden på vernetidspunktet, og legger til grunn at bygningsmassen og bruken av den er forenelig med verneformålet. Eksisterende bygninger kan brukes for framtida på samme måte som i dag. Forvaltingsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til ombygging og utvidelse. Søknader vil bli strengt vurdert, med vekt på dokumentert behov og virkningene på verneverdiene. For å unngå uønsket landskapsendring og skade på naturmiljø er det viktig å kunne styre lokalisering og utforming av tiltakene. Det vil kunne stilles vilkår for en tillatelse, for eksempel farge- og materialbruk, plassering, valg av trasè for graving etc. De fleste tiltak som krever tillatelse etter verneforskriften krever også tillatelse etter annet lovverk; som for eksempel plan- og bygningsloven.

Vedlikehold av bygninger

Retningslinjer: Tillatt vedlikehold er alt av innvendig vedlikehold, og utvendig vedlikehold som består i utskifting av materialer og/eller komponenter, som for eksempel dører eller vinduer av samme utførelse og dimensjon. Utskifting av kledningsbord eller taktekkingsmateriale med nye av samme type er også vedlikehold etter dette punktet. Bedre isolering faller innenfor definisjonen av vedlikehold.

§3 pkt. 1.1 Vern mot inngrep i landskapet og på sjøbunnen a) Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, brygger, utlegging av moringer og bøyer, etablering av akvakulturanlegg, opplag av båter, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, graving, utfylling og henleggelse av masse, uttak av masser, mudring og dumping av masser, sprenging og boring, bryting eller fjerning av større stein, blokker og mineraler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger og sjøkabler, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.

§ 3 pkt. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasset landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse.


94

Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasset landskapet. Hensynet til landskap skal være tungtveiende ved bygningsmessige endringer. Fargebruk som medfører at bygninger unødig stikker seg frem skal unngås. Materialbruk og bygningsmessige arbeider skal være av en slik karakter at bebyggelsen fremstår harmonisk og godt tilpasset omkringliggende miljø.

Vedlikehold omfatter ikke fasadeendringer, utvendige ombygginger eller utvidelse av bygninger. Dette krever tillatelse, se nedenfor.

Ombygging og mindre tilbygg til bygninger, og innlegging av vann og avløp til fritidsboliger

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygging og mindre tilbygg. Fylkesmannen i Østfold har i verneprosessen vist til arbeidet med å rydde opp i vann- og avløpsforholdene på Hvaler, og uttalt at det kan påregnes å få tillatelse til innlegging av vann og avløp i fritidsboliger forutsatt at ikke naturmiljøet skades. Det kan i den forbindelse gis tillatelse til om- og påbygging som er nødvendig for å få ordnet sanitærforhold. Disse forholdene krever også tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven.

Retningslinjer: Som mindre utvidelse regnes tilbygg inntil 5 m2, eventuelt tilsvarende utvidelse av eksisterende areal ved ombygging. Vedlikehold som endrer bygningens karakter skal vurderes som ombygging. Med ombygging menes bygningsmessige endringer innenfor eksisterende grunnflate. Innvendig ombygging som ikke endrer bruken av bygningen er tillatt. Arbeider som gjøres med sikte på endret bruk krever tillatelse etter naturmangfoldloven § 48. Endret bruk krever også tillatelse etter plan- og bygningsloven. Ombygging gjelder tiltak som innebærer bruk av andre materialer og/eller dimensjoner for ytterpanel, dører og vinduer, pipeløp og taktekking. Når bærende konstruksjoner skiftes ut og når bygningen fremstår som i det vesentlige fornyet jf. plan- og bygningsloven § 20-1b, er det ikke lenger snakk om vedlikehold, men om ombygging. Endring av takvinkel eller høyder betraktes også som ombygging og krever tillatelse. Hensynet til landskap skal være tungtveiende ved bygningsmessige endringer. Stedlig vegetasjon skal bevares. Fargebruk som medfører at bygninger unødig stikker seg frem skal unngås. Materialbruk og bygningsmessige arbeider skal være av en slik karakter at bebyggelsen fremstår harmonisk og godt tilpasset omkringliggende miljø.

§ 3 pkt. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Ombygging av bygninger samt mindre utvidelser. i) Innlegging av vann og avløp til fritidsboliger forutsatt at naturmiljøet ikke skades.


95

Gjenoppbygging etter brann eller naturskade og etter riving av eksisterende bygninger

Det åpnes for at bygninger, anlegg og innretninger som har gått tapt ved brann eller naturskade eller ved riving kan gjenoppføres. Slik gjenoppbygging krever tillatelse etter søknad.

Retningslinjer: Normalt vil det bli gitt tillatelse til gjenoppbygging av identisk bygning på samme tomt. Utvidelse, vesentlig endring av utseende eller endret bruk vil normalt ikke tillates. Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår om endret plassering og utforming hvis dette er aktuelt av hensyn til verneverdiene på stedet. Utforming av erstatningsbygningen kan avvike fra den opprinnelig dersom det gagner verneformålet. Enkelte hytter er beskrevet i konsekvensutredningen som eksponerte i landskapet. På denne bakgrunnen kan det være aktuelt å vurdere gjenoppføring på annen lokalitet ved eventuell brann, riving eller naturskade. Det skal svært spesielle grunner til før forvaltningsmyndigheten vil kreve endret plassering.

Det har gjennom verneplanprosessen blitt avklart at det skal svært spesielle grunner til for å kreve endret plassering. I spesielle tilfeller og i samråd med søker, kan endret plassering og/eller utforming av bygningen vurderes dersom hensynet til verneverdiene tilsier det. Det bemerkes også at det etter plan- og bygningsloven ikke er automatikk i at bygninger kan gjenoppføres etter brann. Der byggetillatelse er gitt etter dispensasjon vil kommunen eksempelvis kreve ny dispensasjon. Bestemmelsen § 3 pkt 1.3 k) gir mulighet for å kunne ivareta behovet for fornyelse av bygninger på Storesand. Det er avklart gjennom verneplanprosessen at virksomheten på Storesand skal betjene et enkelt og tradisjonelt friluftsliv i strandsonen, herunder serviceanlegg. Det skal utarbeides en egen driftsplan for Storesand der dette vil vurderes nærmere jf. kap. 3.1.3 Friluftsliv.

Mindre bygg i tilknytning til eksisterende bygninger på Akerøya og restaurering av kulturminner

Gjennom verneplanprosessen har det blitt avklart at det kan gis tillatelse til et nytt mindre bygg nær de eksisterende bygninger på Akerøya for å tilrettelegge for informasjon, opprettholde den ornitologiske stasjonen samt styrke friluftslivet.

§ 3 pkt. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: b) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. k) Riving av eksisterende bygninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk.

§ 3 pkt. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: j) Mindre bygg i tilknytning til eksisterende bygninger på Akerøya for å tilrettelegge for informasjon, opprettholde den ornitologiske stasjonen for merking av fugl samt styrke friluftslivet. § 3 pkt. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.


96

Retningslinjer: Dersom det gis tillatelse til ny bygning til almenne formål på Akerøya , skal bygningen ha en enkel standard og være åpen for allmennheten. Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår om plassering og utforming hvis dette er aktuelt ut ifra verneverdiene på stedet. I vernevedtaket er det bemerket at OFs ønske om ”opprusting av gammel låve” kan være villedende da det ikke står låvebygg der i dag, men kun tufter.

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til restaurering/istandsetting av kulturminner, jf. § 3 pkt. 4.2, som for eksempel festningen på Festningsholmen ved Akerøya og andre bygninger med verdi som kulturminner.

Retningslinjer: Det er signalisert gjennom verneplanprosessen at forvaltingsmyndigheten er positiv til restaurering av kulturminner hvis tiltaket ellers ikke strider mot verneformålet. Det blir ellers lagt stor vekt på kulturminnemyndighetens vurdering av om et kulturminne kan og bør restaureres, og hvordan restaurering bør skje. Kulturminnemyndighetene må gi tillatelse i hht sitt lovverk. Restaurering er å sette i stand et objekt, slik at minimum av skadet materiale blir skifta ut. Der det skal skiftes ut må det benyttes materiale av tilsvarende opprinnelige kvalitet og handverksmessig utføring. Oppføring av nye hus på gamle murer betraktes som nybygg, ikke restaurering/ istandsetting.

Skånsom skjøtsel og beplanting rundt hytter

Det er ikke tillatt å skade eller ødelegge naturlig vegetasjon i nasjonalparken. Det er heller ikke tillatt å plante eller så trær eller annen vegetasjon. Dette gjelder også hyttetomtene. Det vises til kap. 3.2.2 angående fremmede arter som ikke må spres i nasjonalparken. Verneforskriften er ikke til hinder for skånsom skjøtsel og beplanting rundt hytter i tråd med forvaltningsplanen, jfr. § 3 pkt. 2.2 e). Det påpekes at med skjøtsel her menes mindre fellinger av trær og tilsvarende vegetasjon rundt hyttene av hensyn til hytteeierne. Dette må ikke forveksles med begrepet skjøtsel etter verneforskriften § 6 som er tiltak som forvaltningsmyndigheten ønsker å gjennomføre for å fremme formålet med vernet. Dette vil være tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47. For å imøtekomme hytteeiers behov for å skjøtte eiendommen nærmest hytta og for å forenkle saksbehandlingen, er det i forvaltningsplanen beskrevet såkalte ”skjøtselssoner” for hver enkelt hytte i nasjonalparken, jf. vedlegg 2. Alle hyttene i nasjonalparken har fått vurdert en slik sone. Sonen angir en avgrensning og størrelse som gir en praktisk og hensiktsmessig avgrensning mellom det mest brukte og tilrettelagte bruksområdet rundt hyttene og omkringliggende områder. Størrelsen

§ 3 pkt 2.1 Vern av plantelivet. Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. § 3 pkt. 2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: e) Skånsom skjøtsel og beplantning rundt hytter, jf. forvaltningsplan.


97

på dette området er vurdert skjønnsmessig ut fra landskap, naturforhold og grad av opparbeidede arealer rundt de enkelte hyttene eller hytteområdene på vernetidspunktet. Sonene er avgrenset på en slik måte at hytteeierne skal kunne gjøre skånsom skjøtsel og beplanting - uten å måtte søke eller melde fra til forvaltningsmyndigheten. Prinsippet er at alle vesentlige verneinteresser knyttet til vegetasjon, skal ligge utenfor disse sonene. Det kan gis tillatelse til fjerning av trær og busker som skjøtselstiltak utover det som gjelder skånsom skjøtsel rundt hytter, jf. § 3 pkt. 2.3 b) - se kap. 3.1.4 bruk av naturressurser. Bestemmelser og retningslinjer for vedlikehold av adkomststier til hyttene omtales i kap. 3.1.3 Friluftsliv. Vedhogst er ikke tillatt. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til hogst av ved for eget bruk, jf. kap. 3.1.2 Landbruk.

Retningslinjer: Det nærmeste oppholdsområdet skal kunne ivaretas og brukes som på vernetidspunktet, men med minst mulig skade på sårbar vegetasjon og hensyn til eksponering i landskapet. Det er for eksempel ikke tillatt å anlegge ny plen innenfor skjøtselssonen der det ikke var plen på vernetidspunktet. Skjermende vegetasjon som eventuelt skal spares er nevnt spesielt for den enkelte hytte, se vedlegg 2. Det skal ikke føres inn fremmede arter (se kap. 3.2.2). Det er viktig å bevare kystfuruskogen, slik den er på yttersiden av Hvalerøyene. Fritidsbebyggelse i skogsområder får generelt noe strengere ramme for avgrensing av skjøtselssone enn fritidsboliger i åpne kulturlandskap. I skogsområder er hensynet til bevaring av skogen vesentlig. I åpne områder kan det være ønskelig å unngå gjengroing. Det vises til vedlegg 2 for nærmere informasjon om dette.

Oppfølgende tiltak for bygninger Plan for bygninger og bruk på Akerøya. Plan for opprusting av bygningene og teltplassen på Storesand. Utarbeide omforente retningslinjer som utdyper ”lokal byggeskikk og tilpasset landskapet”;

anbefalt fargebruk, formgiving, materialbruk med mer.

3.1.7 Motorferdsel

Status Med motorisert ferdsel menes kjøring med fly, helikopter, motorbåt, vannskuter/undervannskuter, traktor, bil, ATV, beltegående elgtrekk, gravemaskiner, snøskuter, motorsykkel med mer – listen er ikke uttømmende. På sjøen i nasjonalparken foregår det daglig stor nyttetrafikk gjennom hele året, og mange fritidsbåter benytter området. Denne trafikken er størst i sommerhalvåret. Det skjer noe motorisert ferdsel på land i nasjonalparken knyttet til de fleste brukerinteressene. Kjøring skjer stort sett på eksisterende kjørespor. I noen grad kan det ha vært kjøring på fjell og barmark i utmark for transport av materialer, ved og utstyr til hytter. I forbindelse med landbruksdrifta benyttes traktor bl.a. for transport av dyr til/fra beite, materialer til gjerder og uttak av ved. Traktor har også vært benyttet ved behov for transport av felt storvilt. Skilting og vedlikehold av turstier, veier, bruer og klopper i området har behov for noe motorferdsel.


98

Det er videre transportbehov til bygningene i området, både knyttet til frakt av utstyr og materialer til vedlikehold. Mye av slik transport har grunneier forestått. Redningstjeneste, forsvaret og kraftselskap kan ha behov for bruk av motorkjøretøy innenfor verneområdet, og det samme kan gjelde oppsyn og forskning. I noen grad kan det også være behov for motorferdsel i forbindelse med tilsyn/drift av friluftsområdene (bl.a. avfallshandtering) gjennomført av Skjærgårdstjenesten/Oslofjordens Friluftsråd. Det blir benyttet helikopter til redningsoppdrag, inspeksjon, overvåking (av sjøfugl/sel), reparasjon av installasjoner og kraftlinjenett og transport av materialer og utstyr til hytter. Kraftselskapene benytter ofte helikopter i forbindelse med ettersyn av anlegg, feilrettinger og ved akutt utfall i deler av verneområdet. Mange av hyttene i nasjonalparken har ikke vei helt fram, og det er generell mangel på parkeringsplasser utenfor nasjonalparken for fritidsbebyggelsen. Det har vært tradisjon for kjøring fram til enkelte hytter. Det er gjennomført en stikartlegging i området bl.a. for å ha oversikt over status på traseer og kunne hindre ulovlig framføring av vei til hyttene. Innenfor nasjonalparken er det registrert tre lovlig etablerte veier (godkjent av kommunen) og syv eksisterende kjørespor (ikke godkjent av kommunen) som blir berørt av vernebestemmelsene. Alle veiene er private. Riksvei 108, som innenfor nasjonalparken i sin helhet går i undersjøisk tunnel mellom Kirkøy og Asmaløy, blir ikke berørt av vernebestemmelsene. De lovlig etablerte veiene er: Nr. 1 Storesand - Adkomstvei til teltplass, badestrand og servicebygg Nr. 10 Skipstadkilen - gammelt tråkk/landbruksvei til hytte. Etablert bruk av vei før søknadsplikt fra 1965. Nr. 14 Kasa – vei til bolig gnr/bnr 47/4,6 Innenfor nasjonalparkens grenser finnes det mange kjøretraseer, og disse er til dels meget ulike hva angår opparbeidelsesgrad, tidligere og nåværende bruk, synlighet i landskapet, juridisk status m.m. Av den grunn har det vært behov for å trekke opp et skille mellom veier som skal være godkjent av kommunen og andre kjøretraseer, i forvaltningsplanen kalt kjørespor. Etter en gjennomgang i kommunens arkiver har Fylkesmannen funnet fram til hvilke veier som er lovlig etablert, resten defineres som ”kjørespor”. I nasjonalparken er det ti hytter som benytter fire av kjøresporene som adkomst til sine hytter. Kjøringen kan ha vært akseptert av grunneier, men det foreligger ingen godkjenning fra kommunen.

Eksisterende kjørespor går for det meste til enkelthytter eller til grupper av hytter og benyttes ikke av allmennheten. Kjøresporene har enkel standard. Mange er også stengt med kjetting eller lignende. Tabell 10 viser en oversikt over hver enkelt vei og kjørespor med status, beskrivelse og bruk.


99

Forvaltningsmål for motorferdsel

Utfordring Stillhet og fravær av motordur og motorisert kjøretøy er et av karaktertrekkene ved urørt natur. Motorisert ferdsel utgjør et støyforurensningsproblem, og står i motsetning til opplevelsen av naturens egne lyder. På sjøen er det en utfordring at fritidsbåtbruken øker i omfang, noe som medfører økt støy og konfliktnivå mellom ulike grupper som bruker området i fritiden. Dette kan også gi større fare for ulykker. Ulovlig kjøring ser ut til å være et tiltakende problem på generell basis. Dette er også knyttet til stadig økende utbredelse av ATVer (fire- og sekshjuls terrengmotorsykler) og andre terrengmotorkjøretøyer. Det er en utfordring å hindre at ATV tas i bruk ulovlig i nasjonalparken. Det er en utfordring å få forståelse for at det må søkes om tillatelse til motorferdsel etter motorferdselsloven der kommunen er myndighet. Det er grunn til å tro at det kjøres flere steder hvor det etter motorferdselloven ikke er tillatt.


Generelt

I Ytre Hvaler nasjonalpark er det et generelt forbud mot motorferdsel på land, på is og i lufta under 300 meter, jf. pkt. 6.1 a). På sjøen er det ikke innført tilsvarende forbud av hensyn til omfanget av nyttetrafikk og fritidsbåter som benytter området.,jf. pkt. 6.1 b). Sone E overlapper til dels med Hvaler kommunes områder med fartsbegrensning i medhold av havne- og farvannsloven, men flere av sone E – områdene er større i utstrekning. Sone E skal ivareta verneformålet inkludert naturmiljøet og muligheten for et enkelt og tradisjonelt friluftsliv.

Det er et mål å redusere kjøringen i nasjonalparken til et minimum - dvs. til det som er strengt nødvendig på land. - antall tillatelser og omfanget av hver tillatelse skal holdes så lavt som mulig. - ulempene som følger med motorferdsel må vurderes, og en må sørge for at disse blir holdt på et minimum. Berørte bevaringsmål: - Landskap - Vegetasjon - Dyreliv - Friluftsliv

§ 3 pkt. 6.1 Forbud mot motorferdsel a) Motorferdsel er forbudt på land, på is og i lufta under 300 meter. b) I avgrensete områder på sjøen avmerket på vernekartet som sone E, innføres hastighetsbegrensning på 5 knop i medhold av havne- og farvannsloven.


100

Bruk av rullestol i verneområdet reguleres ikke spesielt. Motorferdselloven tar heller ikke sikte på å regulere bruken av ordinære, ikke-terrenggående, elektrisk drevne rullestoler. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorferdsel etter verneforskriften. Kommunen skal i tillegg behandle slike saker etter motorferdselloven. Bestemmelser om motorferdsel i verneforskriften går alltid foran annet regelverk som tillater motorferdsel. Grunneier skal også ha gitt samtykke til motorferdselen.

Retningslinjer: Tillatelse til motortransport skal ta sikte på å ivareta de helt nødvendige behov for transport i forbindelse med landbruksdrift og frakt av materialer til nødvendig vedlikehold av bygninger og andre installasjoner. Ved behandling av søknader om motorisert ferdsel vil det bli lagt vekt på en mest mulig skånsom transportform og trasevalg som gir minst mulig slitasje på vegetasjon og markdekke. Det skal være maksimal utnytting av lastekapasitet tilpasset kjøreforholdene for å redusere antall turer, og det skal gjøres en streng og nøktern vurdering av behov for motortransport der det gis dispensasjon. Det kan bli satt krav til samkjøring for flere brukere som har aktivitet i samme område. Hovedprinsippet er at den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser skal nyttes. Økonomiske vurderinger skal ikke tillegges avgjørende vekt; for eksempel kan helikoptertransport foretrekkes framfor kjøring i terrenget. Der det er vei eller kjørespor skal transporten skje etter denne. For kjørespor nevnt spesielt i forvaltningsplanen, skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller frossen mark. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong.

Retningslinjer om søknaden og vilkår: I en søknad om tillatelse til motorisert ferdsel er det viktig å angi transportform, trasè for transporten, formålet med kjøringen, tidspunkt og antall turer det er behov for. Tillatelse til nødvendig motorisert ferdsel vil normalt bli gitt slik det er gjort rede for nedenfor. Krav om tillatelse gir forvaltningen kontroll med omfanget av den motoriserte ferdselen, og gir mulighet for å sette vilkår som reduserer ulempene for verneverdiene. Det kan gis flerårige tillatelser, begrenset inntil fem (5) år. Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår for tillatelsen. Aktuelle vilkår er antall turer, trasevalg og tidspunkt (innenfor en avgrenset periode) for når transporten kan skje f.eks på frossen mark. Dispensasjon skal vurderes i forhold til verneformålet og områdets sårbarhet. Forvaltningsmyndigheten skal ha oversikt over hvordan tillatelsen blir brukt og hva som er det samlede omfanget av motorferdsel i området. Ved tillatelser til motorisert ferdsel skal det følge med kjørebok som skal føres før hver enkelt tur.


101

Fiske og annen båttrafikk

Bruk av motorbåt er tillatt. Det er innført hastighetsbegrensning på 5 knop i avgrensete områder på sjøen, avmerket på vernekartet som sone E, i medhold av havne- og farvannsloven, jf. pkt. 6.1 b). Motorferdsel til sjøs i forbindelse med yrkesfiske er unntatt fartsbegrensningen om 5 knop i sone E, jf. pkt. 6.2 b).

Veier/kjørespor

Retningslinjer: Det er tillat med kjøring på vei til helårsbolig på Kasa, som ligger utenfor verneområdet, jf. pkt. 6.2 d). Andre enn beboere på Kasa og deres besøkende må søke tillatelse fra forvaltningsmyndighet og grunneier om bruk av denne veien. Det er ikke tillatt å parkere langs veien. Brukere med hytter som ikke ligger ved de kjøresporene som er definert i forvaltningsplanen kan søke om dispensasjon for motorferdsel etter hjemmel i naturmangfoldloven § 48.

Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel på lovlig etablerte veier og eksisterende kjørespor. Ved fastsettelse av kjørespor i forvaltningsplanen er det lagt vekt på de signaler som ble gitt i verneplanprosessen, og innspill fra hytteeiere og grunneiere på hvilke traseer de bruker. På generelt grunnlag har Fylkesmannen i hele prosessen sagt at lovlig etablert, eksisterende aktivitet kan fortsette. Spørsmålet om aktuelle kjørespor har under arbeidet med forvaltningsplanen vært spesielt relevant for traseene 1, 2, 3, 5, 6, 9, 10, 11, 12 og 14 (se tabell 10), som også er utredet i verneplanprosessen.

Retningslinjer: Forvaltningsmyndigheten legger til grunn at kjøretraseer vist på kart i vedlegg 3 og i tabell 10, er å regne som hhv. ”lovlig etablert vei” og ”kjørespor” i henhold til forvaltningsplanen. Veiene er ikke åpne for allmenn motorferdsel. Strekningene beskrives nærmere i tabell 10. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å tillate bruk av lovlig etablert vei og kjørespor som vist i tabell 10.

§ 3 pkt. 6.1 b) I avgrensete områder på sjøen avmerket på vernekartet som sone E, innføres hastighetsbegrensning på 5 knop i medhold av havne- og farvannsloven. pkt. 6.2 Bestemmelsene i pkt 6.1 er ikke til hinder for: b) Motorferdsel i forbindelse med yrkesfiske.

§ 3 pkt. 6.2 Bestemmelsene i pkt 6.1 er ikke til hinder for: d) Kjøring på eksisterende vei til bolig på eiendom 47/4,6. Pkt. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: c) Bruk av luftfartøy eller bruk av kjøretøy på lovlig etablerte veier for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på hytter og andre bygninger, klopper o.l. f) Nødvendig motorisert ferdsel på eksisterende kjørespor. Kjørespor som kan brukes, skal fastsettes i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen kan gi nærmere retningslinjer for bruken av kjøresporene og parkering.


102

Tabell 10: Tabellen viser hvilke traseer som etter søknad kan brukes til nødvendig motorisert ferdsel i verneområdet. Den bruk som er akseptert framgår av tabellen. De strekningene som er nevnt i tabellen er vurdert som lovlig etablert vei i samråd med kommunen eller som kjørespor jf. verneforskriften. Tabellen må leses sammen med kart i vedlegg 3.

Trase Status Beskrivelse Bruk Nr. 1 Storesand Kommunalt

godkjent vei. Adkomstvei til badestrand, teltplass og servicebygg. Det er satt opp bom ved p-plassen, slik at veien ned til servicebygg/teltplass/badestrand ikke er åpen for allmenn kjøring.

Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi driveren av teltplassen tillatelse til motorferdsel på eksisterende vei for nødvendig varetransport, drift/vedlikehold av servicebygg, teltplass og badestrand. Flerårig tillatelse.

Nr. 2 Gråtersand

Gammelt tråkk/ landbruksvei. Betraktes som etablert kjørespor.

Adkomstvei til stranden forbi hytter og boliger utenfor NP. Biler stoppes v/ NP- grensen av steiner. P-plass v/ rv 108.

Ikke tillat kjøring i NP; evt. annet enn for kommunen for nødvendig vedlikehold av kommunale anlegg (bl.a. pumpehus). Krever søknad.

Nr. 3 Rødshue Delvis gammelt tråkk/ landbruksvei. Betraktes som etablert kjørespor

Den delen av vei 3 som omfattes av NP er en liten stubb lengst vest og kan ha betydning for 2 eller 3 fritidsboliger, bl.a. 23/142. Parkerer ved hyttene. Lukket skoglandskap.

Kjørespor kan benyttes til nødvendig transport av materialer og inventar etter søknad. Tillatt med parkering ved hytta i forbindelse med nødvendig transport. Må ellers parkere utenfor verneområdet.

Nr. 5 Lille Rødshue/ Grønne Bakke

Humpete adkomstvei over røtter opp til hytter. Betraktes som etablert kjørespor.

Humpete adkomstvei over røtter opp til hytter, samt til hytteparkering på gress. Forlengelse av anleggsvei fra massetak utenfor NP. Videreføring av denne betraktes som ulovlig (i hht. KU 8/2008) - kjørespor videre til hytter bl.a. 23/10/105. Hytteeier(e) ønsker å opprettholde bruken av veien som i dag. Parkerer ved hyttene. Lukket skoglandskap.

Kjørespor kan kun benyttes til nødvendig transport av materialer og inventar etter søknad. Tillatt med parkering ved hytta i forbindelse med nødvendig transport. Må ellers parkere utenfor verneområdet.

Nr. 6 Vikerhavn Gammelt tråkk/ landbruksvei. Betraktes som etablert kjørespor.

Kjerrevei til gammel havn v. Skinnarholmen og "Lossepallen". Veien brukes til transport av materialer og inventar til hytter utenfor NP. Parkerer utenfor NP. Grunneiere forestår kjøring.

Kjørespor kan benyttes til nødvendig transport av materialer og inventar etter søknad.

Nr. 9 Landfasten

Gammelt tråkk/ landbruksvei. Betraktes som

Veien ender i stier ut mot svaberg. Veien brukes til utsetting av båt og noe transport til hyttene m.m.

Kjørespor kan benyttes til nødvendig transport av båt, materialer og


103

etablert kjørespor.

Ønsker å opprettholde bruken av veien som i dag. Grunneier forestår kjøring. Parkerer utenfor NP.

inventar etter søknad.

Nr. 10 Skipstadkilen

Gammelt tråkk/ landbruksvei. Betraktes som lovlig etablert vei fordi etablert før 1965.

Gressgrodd adkomst til hytte v/ Huserdiket; skjøte veirett 1955. Parkerer ved hytten. Ligger i åpent, verdifullt kulturlandskap.

Veien kan benyttes til nødvendig transport av materialer og inventar etter søknad. Tillatt med parkering ved hytta i forbindelse med nødvendig transport. Må ellers parkere utenfor verneområdet.

Nr. 11 Huser Gammelt tråkk/ landbruksvei. Betraktes som etablert kjørespor.

Gressgrodd adkomst til 3 hytter. Parkerer ved hyttene. Ligger i åpent, verdifullt kulturlandskap.


Nr. 12 Skjellvik (Brattestø)

Gammelt tråkk/ landbruksvei. Betraktes som etablert kjørespor.

Gressgrodd adkomst benyttes av hytte 37/58 utenfor NP (Østang) – ender i en snuplass. Parkerer ved snuplassen innenfor NP. Ligger i åpent, verdifullt kulturlandskap.


Nr. 14 Kasa Kommunalt godkjent vei

Privat vei til bolig gnr/bnr 47/4,6.

Tillatt med kjøring på vei til helårsbolig på Kasa (bolig utenfor verneområdet). Andre må søke tillatelse fra forvaltningsmyndighet og grunneier.

Transport av materialer

Retningslinjer: Det kreves tillatelse til transport av materialer i området, og transport kan kun tillates ved bruk av luftfartøy eller på lovlig etablerte veier og kjørespor som kan brukes til nødvendig motorisert ferdsel (se tabell 10).

§ 3 pkt. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: c) Bruk av luftfartøy eller bruk av kjøretøy på lovlig etablerte veier for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på hytter og andre bygninger, klopper o.l. f) Nødvendig motorisert ferdsel på eksisterende kjørespor. Kjørespor som kan brukes, skal fastsettes i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen kan gi nærmere retningslinjer for bruken av kjøresporene og parkering.


104

Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi nødvendige tillatelser for transport av materialer som skal brukes til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, bruer og klopper, dersom dette ikke er i strid med verneformålet. Tiltakshaver må søke om tillatelse for nødvendig transport. Det kan gis inntil treårig tillatelse til transport av materialer. Antall turer må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra behov og type materialtransport. Det vil likevel ikke kunne gis tillatelse til mer enn maks fem (5) turer til dette formålet. Det er ikke tillatt med ren persontransport eller bagasje til bygninger i verneområdet, men personer og bagasje kan tas med ved annen lovlig transport hvis det er plass. Det kan ikke forventes å få tillatelse til vanlig kjøring til og fra fritidsboliger med vanlige forbruksvarer.

Landbruksdrift

Retningslinjer: Dyreeier evt. beitelag skal ta kontakt med forvaltningsmyndigheten i forkant av transport av syke dyr. Dersom det ikke oppnås kontakt og det er behov for motorisert utfrakt umiddelbart, kan slik utfrakt skje mot at det gis melding til forvaltningsmyndigheten eller oppsynet/SNO så raskt som mulig i ettertid. Melding ringes inn eller sendes per sms eller e-post. Før en tar i bruk motorisert framkomstmiddel skal en ha vurdert om utfrakt kan skje hensiktsmessig uten slik motorisert ferdsel. Også her må løsningen finnes gjennom en kommunikasjon mellom dyreeier og forvaltningsmyndigheten.

I kgl. res. s. 20/21 står det at MD ”… har foretatt ytterligere tillegg/endringer i forskriften i forbindelse med departementsforeleggelsen: nytt pkt. 6.2 e)” – se over. Pkt. 6.2 e) er ikke tatt inn i verneforskriften, men det er omtalt i kgl. res og vil være en endring DN kan foreta med ny tinglysing.

Retningslinjer: Det er krav om tillatelse til kjøring i forbindelse med annen landbruksdrift. Slik tillatelse vil bli gitt til nødvendig transport av dyr for skjøtsel av beiter, evt. bruk av beitepusser eller to-hjuls slåmaskin eller tilsvarende for vedlikehold av beiter, utstyr til gjerder, drenering/grøfter og andre innretninger (f.eks. oppsetting av nye gjerder etter §3 pkt 1.3 e), og til nødvendig transport i forbindelse med vedhogst til eget bruk, jfr. §3 pkt. 2.3 a). Ved faste årlige behov, for eksempel knyttet til vedlikehold av gjerder, er det aktuelt å gi flerårig tillatelse for formålet, gjeldende maksimalt fem (5) år om gangen, med vilkår om at kjøring skjer med tanke på minst mulig slitasje på vegetasjon.

§ 3 pkt. 6.2 Bestemmelsene i pkt 6.1 er ikke til hinder for: nytt pkt. 6.2 e) om at bestemmelsene ikke er til hinder for motorferdsel for transport av syke eller skadde dyr men at kjøring først kan skje etter at det skadde/syke dyret er lokalisert og forvaltningsmyndigheten eller oppsynet er varslet. (Se retningslinjer under). Pkt. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: b) Bruk av motorkjøretøy for vedlikehold av beiter, gjerder og drenering /grøfter, samt i forbindelse med vedhogst.


105

Transport av felt elg

Retningslinjer: Det er krav om søknad for tillatelse til utkjøring av felt elg. Ved kjøring i terrenget skal det fortrinnsvis brukes lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. Det bør være valdansvarlig som søker om tillatelse. Det kan gis flerårig tillatelse for formålet, gjeldende maksimalt fem 5 år om gangen, med vilkår om at kjøring skjer med tanke på minst mulig slitasje på vegetasjon. Avstand til vei m.m blir vurdert ved slik søknad. Det kan også være aktuelt at jegere må være forberedt på å bære slakt i en viss grad.

Sjøkabler, luft – og jordledninger

Ved akutte feil på anleggene kan det oppstå behov for umiddelbar reparasjon av installasjoner som medfører bruk av motorkjøretøy. Bestemmelsene i 6.1 a) er ikke til hinder for motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger, jf. pkt. 6.2 c).

Retningslinjer: Det skal snarest mulig i ettertid meldes fra til forvaltningsmyndigheten eller oppsynet. Melding ringes inn eller sendes per sms eller e-post.

I forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger kreves det særskilt tillatelse for motorferdsel fra forvaltningsmyndigheten, jf. pkt. 6.3 d).

Retningslinjer: Forvaltningsmyndigheten vil kunne gi tillatelser av lengre varighet – inntil fem (5) år - på bestemte vilkår. Flerårige tillatelser kan gis til drift- og vedlikeholdsoppgaver som skjer regelmessig eller er del av større planer som går over flere år. Forvaltningsmyndigheten sikrer dermed en mest mulig skånsom motorisert ferdsel i forhold til verneverdiene og av hensyn til eiere av sjø, jord- og luftkabler.

§ 3 pkt. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: e) Bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget til uttransport av felt elg.

§ 3 pkt. 6.2 Bestemmelsene i pkt 6.1 er ikke til hinder for: c) Motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger. Det skal i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. Pkt. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: d) Motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger.


106

Operativ virksomhet og øvingsvirksomhet – ambulanse, politi, brann, redning, oppsyn, militær virksomhet m.v.

Forsvarets ordinære øvingsvirksomhet er ikke å betrakte som «militær operativ virksomhet». Med militær operativ virksomhet menes manøvrer av taktisk karakter, eksempelvis forflytninger i forbindelse med antatte trusler o.l. Begrepet redning omfatter alle redningsoppdrag ved ulykke, skade og nødssituasjoner. Verneforskriften setter ingen grense for hvem som kan kjøre i slike oppdrag, men slike oppdrag skal koordineres gjennom politiet eller annen redningstjeneste. Ved reelle aksjoner ledes redningstjenesten av lokalt politi, og nødvendig motorferdsel og andre tiltak kan skje uten hensyn til reguleringer i vernebestemmelsene mht. motorferdsel og annen ferdsel, jfr. verneforskriften § 3 pkt. 6.2 a) og 5.6.

Retningslinjer: Oppsynet bør skje til fots. Bruk av terrenggående kjøretøy skal ikke benyttes under oppsynsvirksomhet, med unntak av ved ekstraordinære behov. Det forutsettes at kjøringen begrenses til et nødvendig minimum og skjer disiplinert, bl.a. ved at en følger gamle spor når dette er mulig. Oppsynstjeneste i privat regi omfattes ikke av denne bestemmelsen. Naturoppsyn skal være det primære formål med kjøringen. Dersom transportoppdrag har andre formål enn naturoppsyn må det søkes egen dispensasjon for disse formålene. Skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten kan bl.a. være å hente søppel som driver i land på strendene i nasjonalparken, skjøtsel av friluftsområder eller viktige naturkvaliteter. Skjærgårdstjenesten/SNO kan være blant de som gjennomfører slike oppgaver for forvaltningsmyndigheten. Øvingskjøring krever tillatelse. All øvingsvirksomhet som kan legges utenfor verneområdet skal foregå utenfor vernegrensen. Hovedregelen skal være at man gjør seg kjent i området uten bruk av kjøretøy. Lavtflyging under 300 meter er ikke tillat over verneområdet. Det vil si at også militære lavtflygingsøvelser må ha tillatelse etter søknad. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på at vernet ikke er til hinder for bruken av øvingsfeltet som overlapper det nordvestre hjørnet i verneområdet. Dette er eneste sjøfeltet på Østlandet. Det kan være aktuelt med lavtflyging med avgang/landing for helikopter i forbindelse med øving eller spesialoppdrag. Forsvarets nødvendige lavtflyging er av begrenset omfang. Forvaltningsmyndigheten vil tillate nødvendige lavtflyging der verneformålet ikke er knyttet til arter som har vist seg å være spesielt sårbare i forhold til lavtflyging. Tillatelser til lavtflyging og andre øvingsaktiviteter for forsvaret etter § 3 pkt 6.3 a) i verneforskriften, skal kunne gis når dette ikke ansees å være i strid med verneformålet.

§ 3 pkt. 6.2 Bestemmelsene i pkt 6.1 er ikke til hinder for: a) Motorferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvelseskjøring. Pkt. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Øvingskjøring for formål nevnt i pkt 6.2 a).


107

Enkelte tidsrom og områder er mer sårbare enn andre og bør unngås. Det vises her blant annet til at det for enkelte geografiske områder i nasjonalparken er innført særlige ferdselsrestriksjoner av hensyn til hekkende fugl og for å beskytte kasteplasser for sel. Ferietid, høytider og store utfartshelger bør unngås. Dersom området brukes regelmessig kan det være aktuelt med inntil femårige tillatelser.

Oppfølgende tiltak for motorferdsel Det bør utarbeides planer for å imøtekomme parkeringsbehov for de aktuelle hyttene som

berøres av at det ikke tillates kjøring til og parkering av bil ved hytter i nasjonalparken – p-plass må ligge utenfor nasjonalparken. Ansvar: kommunen (forvaltningsmyndigheten må bidra i samarbeid med kommunen).

Forvaltningsmyndigheten fører oversikt over transportomfanget og utviklingen i motorferdselen – samarbeid med SNO. Det skal være en god dialog med de som utøver motorferdsel.

Det må skapes forståelse for hensikten med sone E - fartsbegrensinger på sjøen - gjennom informasjon og holdningskapende arbeid.

3.1.8 Forskning og undervisning

Lilleputtsenteret. Barn lærer om livet i havet. Foto: Fylkesmannen i Østfold

Status Verneområder har ofte stor verdi for forskning og undervisning, både med utgangspunkt i de spesielle naturkvalitetene som finnes og stabiliteten vernet innebærer. Eksempelvis har det tilknyttet korallrevene i nasjonalparken vært gjennomført og pågår forskningsprosjekter i regi av svenske forskere ved Sven Lovén center på Tjernö. I tilegg har norske forskere årlige prøvetagning på stasjoner i nasjonalparken tilknyttet ulike overvåkningsprogrammer.


108

Forskning og undervisning som ikke er i strid med verneformålet og som skjer i samsvar med gjeldende vernebestemmelser, kan skje uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Etter naturmangfoldloven § 48 kan det gjøres unntak fra vernebestemmelsene for vitenskapelige undersøkelser.

Utfordringer Det er en utfordring å påse at forskning og undervisning ikke skaper et økt press på verneområdet, og dermed bidrar til å forringe verneverdiene.

Forvaltningsmål for forskning og undervisning


I den enkelte nasjonalpark er hjemmelsgrunnlaget for denne type virksomhet vanligvis gitt i forskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse, dvs § 4 i verneforskriften for Ytre Hvaler nasjonalpark. Etter ikrafttredelse av naturmangfoldloven gjelder ikke § 4 lenger, men er erstattet av naturmangfoldloven § 48, jf. overgangsbestemmelsen i naturmangfoldloven § 77. Fangst/bedøvelse av dyr/fugler for eksempel, vil i utgangspunktet være forbudt i en nasjonalpark og det må evt. innhentes tillatelse etter verneforksriften. I slike tilfeller kreves det i tillegg tillatelse fra følgende forskrifter:

Forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål (søknad sendes til DN). Forskrift om forsøk med dyr (søknad sendes til Forsøksdyrutvalget).

Forskningsprosjekter i verneområder har ofte hatt fokus på overvåkning av arter og naturtyper. I noen tilfeller er forskningsprosjekter initiert av forvaltningsmyndigheten. Det er imidlertid mer vanlig at forvaltningsmyndigheten tar initiativ til naturfaglige utredninger, brukerundersøkelser, skjøtselsplaner osv. Mange forskningsprosjekter er knyttet til undervisning ved at de engasjerer master- og doktorgradsstudenter. Noen verneområder har gjennom lokalisering og tradisjon

Forskning og undervisning kan gjennomføres og utvikles så lenge det er i tråd med verneformålet. Verneområdet på Hvaler kan brukes i sammenheng med å fremme forskning og undervisning på naturforvaltning og bærekraftig bruk av marine og landbaserte økosystemer. Brukere av Ytre Hvaler nasjonalpark skal få oppleve og å få kunnskap om områdets natur- og kulturverdier, samt bærekraftig bruk. Berører bevaringsmål for følgende naturkvaliteter: - Koraller - Dype hardbunner - Grunne hardbunner - Dype bløtbunner - Grunne bløtbunner - Fisk, skalldyr og reker - Landskap - Bevaringsmål for dyreliv - Bevaringsmål for planter

* Naturmangfoldloven § 48


109

betydning som ekskursjonsområder for ulike utdanningsinstitusjoner. I tillegg til undervisning av naturfaglig karakter, er det tidvis interesse for å bruke verneområder i tilknytning til annen undervisning og/eller terapi. Eksempel kan være turopplegg i regi av institusjoner som behandler atferdsvansker eller rusmisbruk. En del forskning og undervisning i verneområder kan isolert sett komme i konflikt med verneformålet. Det kan være prosjekter der en tar livet av dyr, det samles prøver (geologisk, biologisk), eller der ferdsel og aktivitet kan påvirke verneverdier negativt.

Retningslinjer Ved vurdering av søknader om dispensasjon fra verneforskriften for forskning og undervisning i nasjonalparken, skal følgende vurderinger og forutsetninger legges til grunn: - Dersom forskningen eller undervisningen kan gjennomføres hensiktsmessig utenfor verneområdet, skal det ikke gis tillatelse til slik aktivitet. - Forskning som ikke er relevant for vern, verneformålet eller forvaltningsmyndighetens kunnskapsbehov, skal legges utenfor verneområdet. - Dersom forskningen kan komme i konflikt med verneformålet, skal det ikke gis tillatelse til slik aktivitet. - Eventuell forskning skal vurderes opp mot omfanget av inngrep og forstyrrelser. - Forskningsaktivitet skal så langt råd samordnes. - Innsamling av belegg av planter eller avliving av dyr kan unntaksvis tillates dersom det er en videreføring av tidligere godkjente forskningsprosjekt eller det har stor betydning for forvaltningen av verneområdet. - Grunnlagsdata som er samlet inn fra vernområdet skal oversendes forvaltningsmyndigheten i systematisert og digital form. Eventuelle publikasjoner skal også oversendes i trykt og digital form. - Undervisning i tilknytning til forskningsprosjekt og studentoppgaver vurderes som forskning.

Oppfølgende tiltak Tiltak Ansvarlig Årlig rapportering til forvaltningsmyndigheten over forsknings- og undervisningsaktivitet

Forvaltningsmyndigheten

Øke samarbeidet mellom universiteter, skoler, nasjonalparksenteret og andre utdanningsinstitusjoner.

3.1.9 Reiseliv

Status Det finnes ingen reiselivsbedrifter innenfor nasjonalparken. Enkelte aktører benytter seg imidlertid av området i sin virksomhet, i første rekke som mål for guidede turer eller charterturer med båt. Reiselivet som beskrives nedenfor er derfor lokalisert utenfor nasjonalparken. Nasjonalparken blir imidlertid ofte benyttet som mål for aktiviteter reiselivsnæringen selv arrangerer eller aktivteter de besøkende selv tar initiativ til.


110

Hvaler har lange tradisjoner som et populært reisemål, og regionen tar imot mange besøkende, både tilreisende og hytteeiere i sommerhalvåret. Dette er enten tilreisende som ferdes i båt eller med bil. Det finnes få store overnattingsbedrifter på Hvaler, men noen turistanlegg som leier ut hytter/ leiligheter til feriegjester og to gjestegårder et stykke unna skjærgården. Hvaler har over 4700 fritidshytter, gjestehavner og frihavner. Til sammen disponerer overnattingsbedriftene på Hvaler i overkant av 350 senger. Enkelte av de private hyttene leies ut via et hytteformidlingsfirma, som disponerer ca 60 hytter og noen hus for utleie. Utleien her utgjør ca 1500 gjestedøgn. I tillegg forekommer det noe utleie i privat regi. Reiselivet på Hvaler er relativt lite organisert i forhold til mulig utviklingspotensial. Få tradisjonelle reiselivsbedrifter er etablert på Hvaler. Det er ikke noe opplevelsesselskap med aktiviteter knyttet til opplevelser på land, men aktiviteter relatert til sjøen er mer etterspurt. Det er noe turistguiding knyttet til Hvaler. Den mest omfattende formen er guidede turer til fots eller med buss. Aktørene som driver reiseliv på Hvaler tenker primært overnatting og servering, færre tenker i retning av aktiviteter og opplevelser. Flere rene aktivitetsfirmaer opererer i området. Ingen av disse har adresse på Hvaler, men holder til i andre kommuner, enkelte Fredrikstad, andre lengre unna. Konsekvensutredningen for reiselivet (Rapport 7/2006) definerer butikker, gjestehavner, infrastruktur, aktivitets- og kulturtilbudet som en del av reiselivet. Reiselivsnæringen på Hvaler består av et tredvetalls bedrifter som i tillegg til overnattings-, og serveringsbedrifter inneholder flere marinaer og gjestehavner, i tillegg til at ordinære handelsbedrifter (særlig kiosker, dagligvareforretninger og bensinstasjoner) i stor grad er avhengig av tilreisende for sin omsetning og verdiskapning. Kirkøy er den øya på Hvaler med størst tilbud til turistene. Det er også her nasjonalparksenteret ligger. I St. prp. nr. 65 (2002–2003) har regjeringen lagt til grunn at den opplevelsesverdi urørt natur i våre nasjonalparker representerer, skal være grunnlag for økt turistmessig bruk og verdiskapning. Interreg-prosjektet Kosterhavet-Ytre Hvaler: ”Vår felles arv” (2008-2011) har fokus på utvikling av bærekraftig reiseliv i og rundt nasjonalparkene og er en sentral premiss for å iverksette opplæring og bevisstgjøre bedrifter som opererer i Ytre Hvaler området. Dette prosjektet ser Kosterhavet og Ytre Hvaler som ett område som skal utvikles til et bærekraftig reisemål året rundt.

Forvaltningsmål for reiselivet

Miljøtilpasset reiseliv kan gjennomføres og utvikles så lenge det ikke kommer i konflikt med verneformålet i nasjonalparken. Berører bevaringsmål for følgende naturkvaliteter: - Planteliv - Dyreliv - Friluftsliv - Marine naturkvaliteter


111

Utfordringer Utviklingen viser at turoperatører kan utvikle reiselivstilbud som over tid kan bli en trussel mot verneverdiene. Dette gjelder f.eks. dyresafari (sel og sjøfugl) og andre aktiviteter der man kommer nært på dyr eller mange ferdes på konsentrerte områder på land. Generelt må forstyrrelse av vilt antas å være den potensielt største negative virkningen av det skisserte økte omfanget innen det organiserte reiselivet. Kontroll med større arrangementer og noen former for organiserte turer/aktiviteter, samt dialog med arrangørene, kan derfor virke forebyggende mot slitasje/skade på vegetasjon eller forstyrrelse av dyreliv.

Vernebestemmelser og retningslinjer Det vil innenfor rammene av verneforskriften være mulig å drive med ulike reiselivsrelaterte aktiviteter som guiding og annen organisert turvirksomhet. Dette uavhengig av om virksomheten er kommersiell eller ikke-kommersiell. Det avgjørende i forhold til verneforskriften er virksomhetens virkning på naturmiljøet. Mange av de aktivitetene reiselivet vil tilby vil trolig være ulike former for organiserte turer. Dette er nærmere omtalt i kap. 3.1.3 Friluftsliv. Forvaltningsmyndigheten har ikke anledning til å stille krav om sertifisering av guider når det gis tillatelser til den type turer. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid bidra til å heve kompetansen for de aktørene som bruker nasjonalparken og forutsette at de har kjennskap til verneforskriften.

Retningslinjer Dokumentasjon av kompetanse innen naturmiljø og områdevern vil være en fordel ved behandling av søknad om organisert ferdsel. Sertifisering vil være et virkemiddel for å synliggjøre slik kompetanse.

Oppfølgende tiltak

Tiltak Ansvarlig Tilrettelegge for et nasjonalparksenter som kan gi informasjon og kunnskap til tilreisende/brukere/besøkende og til reiselivdsbedriftene i nasjonalparken.

Nasjonalparksenteret

Være pådriver for at reiselivsaktører får kjennskap til og forstår verneforskriften.

Forvaltningsmyndigheten og SNO

Være pådriver for å øke naturkompetansen til guider/reiselivsaktører som bruker nasjonalparken.

SNO

Etablere samarbeid med ulike reiselivsbedrifter i nasjonalparken og nasjonalparksenteret.

Nasjonalparksenteret

Stimulere til bærekraftige besøkspakker med reiselivsoperatørene i området.


Stimulere til at retningslinjer for økoturisme/ bærekraftig turisme hos de aktører som opererer innen nasjonalparken tas i bruk



112

3.1.10 Infrastruktur og andre tekniske inngrep

Status Innenfor nasjonalparkens grenser finnes det flere kjøretraseer. Disse er til dels meget ulike hva angår opparbeidelsesgrad, tidligere og nåværende bruk, synlighet i landskapet, juridisk status m.m. Blant annet på grunn av regulering av motorferdsel og vedlikehold/inngrep knyttet til vei i nasjonalparken, er det behov for å trekke opp et skille mellom veier og andre kjøretraseer, i forvaltningsplanen kalt kjørespor. Disse er nærmere omtalt i kap. 3.1.7 Motorferdsel. Det foregår en omfattende utbygging av vann- og avløpsnettet i hele Hvaler kommune. Dette har ført til stor graveaktivitet på land, men også framføring av rørledninger på sjøbunnen. Et stort antall hytter på Hvaler er tilknyttet dette nettet i løpet av de siste årene, også en tredjedel av hyttene innenfor nasjonalparken, se kap 3.1.6 Hytter og andre bygninger. Innspill under verneprosessen har synliggjort at hytteeiere innenfor nasjonalparken fortsatt ønsker å kunne knytte seg til vann- og avløpsnettet. Det er et omfattende nett av sjøkabler, luft – og jordledninger innenfor nasjonalparken, både høyspentnett (22 kV nett) og lavspentnett. Deler av ledningsnettet er lagt i sjøkabel. En god del av nettet er strømforsyning til hyttene i området. På grunn av den kronglete topografien på Hvaler er en del av lokalforsyningsnettet strukket over de fremskutte tangene og svabergene. I det åpne landskapet ut mot kysten blir selv små ledninger temmelig eksponerte. Stolperekken fra Gylteodden over Sandholmen og inn mot Kilen på Vesterøy er et eksempel på særlig uheldig påvirkning på landskapet.. Fredrikstad EnergiNett AS har behov for å drifte, vedlikeholde og om nødvendig utvide sitt fordelingsnett også innenfor verneområdet. Selskapet har leveringsplikt innenfor konsesjonsområdet (inkludert verneområdet) og kan ha behov for forsterkninger/nyanlegg som følge av lastøkning. Bortsett fra Skjærhalden og Utgårdskilen, som ligger utenfor nasjonalparken, er det ikke større offentlig tilgjengelige havneanlegg i området. Imidlertid er det en del brygger (private brygger, fellesbrygger), moringer, bøyer og fortøyningsbolter i nasjonalparken. Alle disse gamle og nyere anleggene setter et vesentlig preg på landskapet, noen godt tilpasset, andre skjemmende og privatiserende. Det er kommet inn innspill i løpet av verneprosessen der grunneiere viser til tinglyste rettigheter til båtfeste, ønske om fortsatt rett til fortøyningspæler og moringer, båtopplag samt vedlikeholdsmudring til brygger. Tett inntil og i nasjonalparken er det flere steder mer eller mindre uorganiserte opplagsplasser for joller. I januar 2009 ble det registrert 136 båter i opplag spredt på over 40 plasser i nasjonalparken (se vedlegg 5). Mange av disse vurderes å punktere landskapsbildet og privatisere verneområdet. Strandområdene i nasjonalparken skal være attraktive for alle som bruker området. Tilsvarende registrering høsten 2009, etter vernetidspunktet, viste at antallet båter i opplag var redusert. Det er en gledelig utvikling som forvaltningsmyndigheten ønsker å følge opp. De mange sjømerkene fra ulike tider setter fortsatt sitt tydelige preg på Ytre Hvalers skjærgård, og er en viktig del av det maritime landskapet. Kystverkets installasjoner og sjømerker er en del av den levende kysthistorien. Også de tradisjonelle tilretteleggingene for båtlivet til sjøs ved ankringsplasser/naturhavner, fjellbolter, sjømerker osv. hører med i det fremtidige skjærgårdsmiljøet i Ytre Hvaler. Dette vurderes ikke å være konfliktfylt i forhold til landskapet i Ytre Hvaler nasjonalpark, bortsett fra i sjøområder med restriksjoner på sjøbunnen (sone A). Dette er nærmere omtalt i kap. 3.1.3 Friluftsliv. Det er gjennom Nasjonal transportplan 2010-2019 foreslått utdypingstiltak i farleden på strekningen Videgrunnen – Røsvikrenna i innseglingen til Borg havn. Deler av utbedringstiltakene vil ligge innenfor nasjonalparkgrensen. I Kongelig resolusjon for Ytre Hvaler legger


113

Miljøverndepartementet til grunn for vernevedtaket at nasjonalparken ikke skal være til hinder for gjennomføring av utdypning og utbedring av farleden inn til Borg havn. Ved utforming av prosjektet skal konsekvensene av tiltaket vurderes på vanlig måte i forhold til naturverdiene, både innenfor og utenfor nasjonalparken uavhengig av vernegrensen, og i forhold til inngrepets totale samfunnsmessige betydning. På bakgrunn av tillatelse etter sektorlovgivningen, vil det bli tatt stilling til om tiltaket nødvendiggjør endring av nasjonalparkgrensen slik at tiltaket faller utenfor nasjonalparken eller om det kan gjennomføres ved dispensasjon i medhold av naturmangfoldloven § 48.

Forvaltningsmål

Utfordringer Det knytter seg flere utfordringer til ønsker om oppgradering og utvidelse av hytter, tilknytning til vann- og avløpsnett og standardheving av gangstier og ”veier”. Framføring av vann- og avløpsnett kan bl.a. komme i konflikt med verdifulle naturmiljø i nasjonalparken. Fredrikstad EnergiNett AS har leveringsplikt innenfor konsesjonsområdet (inkludert verneområdet) og kan ha behov for forsterkninger/nyanlegg som vil kunne forårsake inngrep i verneområdet. Det er en utfordring av hensyn til det fremtidige landskapsbildet å gradvis få lagt om luftstrekk til kabel. Dette må sees opp mot verneverdier på sjøbunnene og naturverdier på land. Ved utskifting og fornyelser bør man forhandle om løsninger som kan bidra til sanering. Det er en utfordring å skape større områder med vannflater og strandsoner med et mer helhetlig preg av lite berørt landskap. For landskapet vil det de fleste steder i nasjonalparken være en fordel om båtene som ligger i bøyer får permanent sommerhavn i bryggeplass. Bøyer/moringer kan også ha uheldige virkninger på sjøbunnen. Det er en utfordring å få fjernet bøyer/moringer som er ulovlige. Visuelt sett berører båtene i opplag også landskapet i nasjonalparken. I dag er det så å si bare småjoller på opptil 14 – 15 fot som ligger der, men størrelse og standard på båtparken øker. En del av de gamle avlagte jollene blir ikke vraket, og blir bare liggende igjen å forsøple naturen. Også fjerning av de mer eller mindre uorganiserte opplagsplassene for joller vil bidra til et mer helhetlig preg av lite berørt landskap. Kystverkets installasjoner og sjømerker er en del av den levende kysthistorien. Det er likevel en utfordring å sikre at fremtidig merking til sjøs, herunder fornyelser, ikke fører til uønskede landskapsendringer og skader på naturmiljøet.

Området skal sikres mot små og store inngrep. Berørte bevaringsmål: - Koraller - Vegetasjon - Dyreliv - Friluftsliv - Grunne bløtbunner - Grunne hardbunner - Dype bløtbunner - Dype hardbunner


114

Retningslinjer

Generelt

Retningslinjer: Vernet i nasjonalparken skal være strengt. Søknader skal vurderes ut fra om inngrepet er nødvendig for brukerinteressen, og sette dette opp mot virkningen inngrepet har på landskapet og de andre verneverdiene. Det må vurderes om behovet for inngrepet kan dekkes på annen måte. Dersom det gis tillatelse skal inngrepet være så lite som mulig. Det skal vurderes om inngrepet vil ha andre virkninger på landskapet enn de som følger direkte av inngrepet. Det må også vurderes om godkjenning av inngrepet vil kunne utløse flere søknader om andre lignende inngrep.

Retningslinjer: Eksisterende, lovlig oppførte tiltak og innretninger, som for eksempel båtfester og brygger, kan fortsatt ha normal bruk og vanlig vedlikehold. Det er imidlertid viktig å merke seg at mange tiltak og innretninger av denne typen er avtalt mellom grunneier og bruker, men ikke er godkjent av kommunale myndigheter.

Forvaltingsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til fysiske tiltak, anlegg og innretninger som er nødvendige i forbindelse med bl.a. Kystverkets virksomhet, elektrisitetsforsyning etc. For å unngå uønsket landskapsendring og skade på naturmiljø er det viktig å kunne styre lokalisering og utforming av slike tiltak. En rekke tiltak som krever tillatelse etter verneforskriften krever også tillatelse etter særlov; som for eksempel brygger etter plan- og bygningsloven.

Veier , vann‐ og avløp

§ 3 pkt 1.1 Vern mot inngrep i landskapet og på sjøbunnen a) Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, brygger, utlegging av moringer og bøyer, etablering av akvakulturanlegg, opplag av båter, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, graving, utfylling og henleggelse av masse, uttak av masser, mudring og dumping av masser, sprenging og boring, bryting eller fjerning av større stein, blokker og mineraler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger og sjøkabler, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.

§ 3 pkt 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: b) Vedlikehold av stier, bruer, moringer og bøyer, skilt og veier i samsvar med forvaltningsplanen. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: i) Innlegging av vann og avløp til fritidsboliger forutsatt at naturmiljøet ikke skades.


115

Veibygging i nasjonalparken er ikke tillatt. Bestemmelsene i § 3 pkt. 1.1 a) er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende vei i samsvar med forvaltningsplanen. I kap. 3.1.7 Motorferdsel er det gjort en vurdering av hva som klassifiseres som veier i nasjonalparken. De fleste kjøretraseene i nasjonalparken er imidlertid klassifisert som kjørespor, ikke vei. En følge av dette er at disse traseene ikke vil kunne vedlikeholdes med hjemmel i § 3 pkt. 1.2 b). Vedlikehold av kjøresporene vil kreve dispensasjon i medhold av naturmangfoldlovens § 48.

Retningslinjer: Med vedlikehold av vei menes i denne sammenheng tiltak eller arbeid for å holde veien kjørbar eller opprettholde samme standard som veien hadde på vernetidspunktet. Vedlikehold av eksisterende veier må derfor skje på en slik måte at veien ikke endrer karakter eller får en standard som åpner for nye kjøretøygrupper. Det vil normalt være tillatt med nødvendig grusing på veier og vedlikehold av eksisterende grøfter langs veier. Når det gjelder grusing tenker man i denne sammenheng kun på vedlikehold av bærelag/slitelag der dette finnes fra før. Skifte av dekke, f.eks fra grus til asfalt, er tiltak som går ut over normalt vedlikehold. Det samme gjelder tiltak som går ut på å anlegge nye grøfter, rette ut svinger, omlegging av trasé, eller å utvide veien i bredden.

Retningslinjer: Fylkesmannen har i verneplanprosessen vist til arbeidet med å rydde opp i vann- og avløpsforholdene på Hvaler, og uttalt at det kan påregnes å få tillatelse til innlegging av vann og avløp i fritidsboliger forutsatt at ikke naturmiljøet skades, jf. pkt. 1.3 i), se kap. 3.1.6.

Brygger, mudring, moringer og bøyer

Bygging av brygger, utlegging av moringer og bøyer, samt mudring og dumping av masser strider mot verneformålet og det er ikke tillatt med slike tiltak, jf. § 3 pkt. 1.1 a). Bestemmelsene i §3 pkt. 1.1 a) er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende brygger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse, jf. §3 pkt. 1.2 a).

§ 3 pkt 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasset landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. b) Vedlikehold av stier, bruer, moringer og bøyer, skilt og veier i samsvar med forvaltningsplanen. pkt 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: c) Bygging av enkle brygger og bruer og legging av klopper. l) Nødvendig mudring til eksisterende brygger for å opprettholde nødvendig atkomst til bebygd eiendom.


116

Retningslinjer: Flytting, ombygging eller oppsetting av nye enkle brygger krever tillatelse, jf. pkt. 1.3 c). Tillatelse til dette vil først og fremst vurderes i forbindelse med sikring av adkomst for drift av friluftsområder. Det presiseres at ordlyden ”bygging av enkle brygger” gjelder små, enkle brygger for å lette ilandstigning. De skal ikke dimensjoneres for at båter skal ligge fortøyd over lengre tid. Søknader om bygging av enkle brygger vil bli strengt vurdert i forhold til inngrepet bryggen medfører i terrenget og landskapsbildet, lokal byggeskikk, ev. slitasje på vegetasjon og behovet for en brygge i forhold til bruksintensitet.

Bestemmelsene i §3 pkt. 1.1 a) er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende moringer og bøyer i samsvar med forvaltningsplanen, jf. §3 pkt. 1.2 b).

Retningslinjer: Eksisterende, lovlig oppførte moringer og bøyer kan vedlikeholdes. Dersom kjetting eller bøye blir ødelagt kan dette skiftes ut. Størrelse og utforming skal være som tidligere. Utplassering av ny moring som følge av skade regnes ikke som vedlikehold. Dette fører til et nytt inngrep på bunnen. Moring/bøye kan forlanges flyttet eller fjernet dersom dette skulle vise seg nødvendig av hensyn til verneverdiene. Det er imidlertid viktig å merke seg at mange tiltak og innretninger av denne typen er avtalt mellom grunneier og bruker, men mangler godkjenning av kommunale myndigheter. Disse vil bli vurdert fjernet.

Nødvendig mudring til eksisterende brygger for å opprettholde nødvendig atkomst til bebygd eiendom krever tillatelse, jf. §3 pkt. 1.3 l).

Retningslinjer: Mudring er normalt strengt håndtert etter annet regelverk og må vurderes konkret i hvert tilfelle. På bakgrunn av bedre kunnskap om biologisk mangfold i sjøen og om oppvekstmuligheter for fisk og andre marine organismer, blir disse sakene vurdert strengere nå enn tidligere. Man kan ikke påregne å få innvilget tillatelse til mudring for å etablere plass til flere eller større båter. Mudringstiltak av den typen Kystverket nevner i transportplan 2010-2019 vil være så få og særskilte at det vil være riktig å behandle dem som dispensasjon etter naturmangfoldlovens § 48 på bakgrunn av konsekvensutredninger for et slikt tiltak.

Opplag av båter

Det er ikke tillatt å ha opplag av båter i nasjonalparken, jf. § 3 pkt. 1.1 a). Omfattende båtopplag i nasjonalparken punkterer landskapsbildet, kan være skadelig for sårbar vegetasjon og privatiserer deler av strandsonen. Det er derfor ikke tillatt med opplag av båter i strandsonen i nasjonalparken. Båtene kan legges på andre lovlige områder utenfor nasjonalparken eller flyttes helt inntil egen hytte der det er mulig.

§ 3 pkt. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: m) Opplag av båt i samsvar med forvaltningsplan.


117

Retningslinjer: Det åpnes for båtopplag etter søknad på Tisler og Sør-Lauer av praktiske årsaker. I vurderingen av tillatelse skal det vektlegges grad av slitasje som båthandteringen påfører naturen og allmennhetens tur- og friluftsmuligheter. Opplag av båter skal ikke være til hinder for ferdselen langs strandkanten, for opphold på friluftsområdene eller få negative konsekvenser for verneverdiene. Forvaltningsmyndigheten kan gi nærmere retningslinjer for de enkelte områdene for båtopplag. Retningslinjene kan bl.a. si noe om antall båter som kan lagres, samt hvor og hvordan de skal lagres. Det er aktuelt med flerårige tillatelser. Forvaltningsmyndigheten skal føre samlet oversikt over de tillatelsene som blir gitt.

Sjøkabler, luft – og jordledninger

Bestemmelsene i pkt. 1.1 a) er ikke til hinder for drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler, luft og jordledninger jf. pkt. 1.2 c).

Retningslinjer: Vedlikehold omfatter blant annet utskifting av komponenter knyttet til kraftledninger (ledninger, isolatorer, master, traverser m.v.) i samsvar med anleggets tillatte egenskaper i forhold til konsesjon etter energiloven. Ved utskifting av master eller andre komponenter, skal master og komponenter som er mest mulig lik eksisterende benyttes, med mindre overgang til andre typer master og komponenter vil redusere anleggets innvirkning på verneverdiene uten urimelige kostnader eller ulemper for anleggseieren, jf energiforskriften § 3-4. Oppsetting av master med annen utforming enn eksisterende anlegg regnes normalt ikke som vedlikehold i henhold til denne bestemmelsen i verneforskriften. Slik oppsetting vil derfor kreve særskilt dispensasjon etter § 48. Inkludert i vedlikehold er rydding av eksisterende linjetrasè. Etablert praksis er at rydding innenfor etablert trasè anses som vedlikehold, mens all rydding utenfor ryddebeltet innebærer en trasèutvidelse som ikke faller inn under det generelle unntaket.

Forvaltningen av verneområdet tar utgangspunkt i situasjonen på vernetidspunktet. Det kan være situasjoner der eiere av kraftledninger mener at ryddebeltet bør utvides. Dette må behandles i henhold til naturmangfoldlovens § 48.

§ 3 pkt. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: c) Drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner på sjøen og eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. f) Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. pkt. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: n) Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger som ikke faller inn under punkt 1.2 f).


118

Retningslinjer Rydding utenfor ryddebeltet krever særskilt dispensasjon i henhold til naturmangfoldloven § 48. For vurdering av hva som skal regnes som rydding utover ryddebeltet, er det situasjonen på vernetidspunktet som gjelder. I den grad linja var ryddet ut fra gjeldende avstandskrav på vernetidspunktet vil en rydding måtte anses som vedlikehold. Dersom det på vernetidspunktet ikke var ryddet etter gjeldende avstandskrav, vil en utvidelse for å oppfylle forskriften om elektriske forsyningsanlegg måtte vurderes som en dispensasjonssak i henhold til naturmangfoldloven § 48. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernets formål og ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det følger av retningslinjer for forvaltning av verneområder (Rundskriv 2001, revidert februar 2010 fra DN) at bestemmelsen i første rekke gjelder bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker sammenholdt med verneinteressene. Ved en eventuell tillatelse til rydding/utvidelse av et ryddebelte innenfor nasjonalparken er det viktig at det tas hensyn til verneverdiene i området, slik at tiltaket utføres på en mest mulig skånsom måte. Der det er mulig å tilfredsstille kravene om tilstrekkelig avstand i forskrift om forsyningsanlegg ved kvisting av trær istedenfor felling av trær, bør dette gjøres. Det vil kunne stilles vilkår for en tillatelse, for eksempel tidspunkt for hogstinngrep (utenfor yngletid), bruk av motorisert ferdsel, rydding etc. I forbindelse med vedlikehold kreves det særskilt tillatelse for motorferdsel fra forvaltningsmyndigheten, jf. kap. 3.1.7.

Bestemmelsene i §3 pkt. 1.2 c) presiserer at tiltakshaveren kan foreta nødvendig istandsetting ved akutte utfall av anleggene.

Retningslinjer: Ved akutte feil på anleggene kan det oppstå behov for umiddelbar reparasjon av installasjoner som medfører bruk av motorkjøretøy, jf. kap. 3.1.7. I slike tilfeller forutsettes det at motorferdsel skjer mest mulig skånsomt, og at det snarest mulig i ettertid meldes fra til forvaltningsmyndigheten.

Oppgradering og/eller fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt er tillatt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i strid med verneformålet, jf. §3 pkt. 1.2 f).

Retningslinjer: Bestemmelsen omfatter oppføring av andre typer master, opphenging av nye ledninger m.v. som endrer anleggets egenskaper i forhold til hva det er gitt konsesjon til å etablere, når endringen ikke innebærer en vesentlige landskapsmessig endring. Eksempel på tiltak kan være endring av driftsspenning eller linjetykkelse.


119

Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under ovennevnte, skal behandles etter søknad, jf. §3 pkt. 1.3 n).

Retningslinjer: Her siktes det til tilfeller hvor oppgraderingen eller fornyelsen kan innebære en vesentlig fysisk endring i strid med verneformålet. Det må vurderes i hvilken grad oppgraderingen eller fornyelsen innebærer en vesentlig fysisk endring i forhold til formålet med vernet, videre må det gjøres en konkret vurdering av tiltakets samfunnsmessige betydning satt opp mot hensynet til verneformålet i det enkelte tilfelle. Hensikten med konkret søknad er å etablere en kontakt i forkant mellom tiltakshaver og forvaltningsmyndigheten for verneområdet med sikte på å drøfte avbøtende tiltak slik at mulige negative konsekvenser for verneformålet som følge av anlegget i størst mulig grad reduseres og dermed synliggjøres allerede i søknaden. Hensikten er å diskutere en mest mulig skånsom utforming og mindre justeringer av anlegget. Opprettholdelse av luftledning i det samme området skal normalt aksepteres. Forvaltningsmyndigheten kan ha ønsker om å justere traseer eller foreslå kabling istedenfor luftstrekk. Dette må sees opp mot andre verneverdier på land og på sjøbunnen. Ved vurderingen skal det legges vekt på tiltakshaverens plikter etter energiloven til å sørge for å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for vedlikehold og modernisering som sikrer en tilfredsstillende leveringskvalitet. Ved vurderingen skal det også legges vekt på plikten til ved planlegging, utførelse og drift av elektriske anlegg å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren

Navigasjonsinnstallasjoner og andre farledstiltak

Bestemmelsene i §3 pkt. 1.1 a) er ikke til hinder for drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner på sjøen, jf. §3 pkt. 1.2 c). Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs krever tillatelse etter søknad, jf. §3 pkt. 1.3 f).

Oppfølgende tiltak Det bør lages en oversikt over mulige opplagsplasser for joller utenfor nasjonalparken. Det bør pekes ut de høyest prioriterte strekningene (forslagsvis 5 – 10 delstrekninger) der

man ønsker å få sanert luftstrekket. Det bør utarbeides en langtidsstrategi for sanering av luftledninger innenfor nasjonalparken til fordel for kabel i bakke og i sjø.

§ 3 pkt. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: c) Drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner på sjøen og eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. pkt. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: f) Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs.


120

Det bør lages en oversikt over eksisterende, lovlig etablerte moringer og bøyer av hensyn til kontrollmulighet, da nye moringer og bøyer ikke er tillatt. Man vil da også få oversikt over moringer og bøyer som ikke er lovlig etablert, og som kan fjernes fra nasjonalparken.

3.2 Andre påvirkningsfaktorer

Ålegrasenger er utsatt for miljøforstyrrelser. FotoJan Atle Knutsen/Øystein Paulsen, HavforskninggsinstituttetI

3.2.1 Utslipp, miljøgifter, forsøpling og støy

Status I nasjonalparken skjer det ingen regulære utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer av betydning men yrkessjøfarten, fritidsbåter og avløp fra land representerer risiko for uhellsutslipp som kan skade dyrelivet for eksempel på grunn av tilgrising eller forgiftning. Utslipp av bunkersolje og/eller farlig last fra grunnstøtt skip er trolig den største og mest reelle trusselen mot nasjonalparken. Trafikken av lastebåter, ferger og tankskip i området er tett. Uvær, navigasjonsfeil og teknisk svikt er eksempler på situasjoner som kan føre til at skip grunnstøter. Grunnstøting med alvorlige utslipp har forekommet utenfor nasjonalparkområdet, senest i 2009 da lastebåten ”Full City” gikk på grunn utenfor Telemark/Vestfold. Store områder ble tilgriset av olje, men gunstige vindretninger gjorde at oljen ikke ble ført over fjorden mot nasjonalparken. Det finnes også industriutslipp til Glomma som følger med vannstrømmene til nasjonalparken og kan få virkning her. Uforutsette situasjoner kan også oppstå med industriutslipp og oversvømmelser langs Glommas løp, slik at ukontrollerbare mengder av giftstoffer kan føres ut i sjøområdene til nasjonalparken. Bare i løpet av de siste 5 årene har vi hatt episoder med større uhellsutslipp av både fyringsolje og sterke syrer til Glomma. Forurensingsmyndigheten har fastsatt nærmere vilkår for industrien etter prinsippet om at de til en hver tid miljømessig beste tilgjengelige teknikker skal brukes for redusere utslipp og forebygge uhell,


121

Helse- og miljøfarlige kjemikalier som i tillegg er lite nedbrytbare og lett akkumuleres i naturen omtales gjerne som miljøgifter. Det marine miljøet er tilført miljøgifter over lang tid I den senere tiden er utslippene av de alvorligste miljøgiftene vesentlig redusert. Det er påregnelig at diffust spredde miljøgifter er avsatt på sjøbunnen i konsentrasjoner som lokalt kan ha effekt på enkelte arter og organismer i nasjonalparken. I tillegg er det mulig at noen av de største havnene i umiddelbar nærhet har forurenset sjøbunn med fare for spredning inn i nasjonalparken Som andre steder langs Oslofjorden og Norskekysten, fører spredning og ansamling av avfall til forsøpling i strandsonen og på sjøbunnen. Avfallet som samles opp i nasjonalparken kommer trolig i liten grad fra parken selv, men føres sjøveien inn i verneområdet med vær, vind og strømsystemer. Forsøpling er et visuelt problem først og fremst langs strender, men også på sjøbunnen og på vannspeilet. Dette minsker naturopplevelsen i nasjonalparken. Forsøpling kan også skape helseproblemer for dyr som for eksempel setter seg fast i fiskegarn og liner, spiser plast eller skader seg på skarpe gjenstander. Skjærgårdstjenesten har gjennom flere tiår gjennomført årlige strandryddinger og hatt ukentlig oppsyn i området. Skjærgårdstjenesten har også hatt ansvar for henting og håndtering av søppel og tømming av toaletter i naturhavner. Det vil ikke være aktuelt å etablere ordninger med flere nye søppelstativer inne i nasjonalparken. Det har vist seg at slike tiltak lett fører til økt forsøpling. Regelen bør være at besøkende til området selv tar med seg søppelet ut av nasjonalparkområdet til godkjente søppelkasser. Med et stort antall fritidsbåter og mange besøkende er støy et uønsket resultat for de gode naturopplevelsene og for friluftslivet. I verneplanprosessen ble det vurdert muligheten for å etablere noen områder der all motorferdsel på sjøen skulle forbys bl.a av hensynet til stillhet og ro. Naturvernloven gir imidlertid kun hjemmel for slike restriksjoner dersom støy medfører skade på naturmiljøet. I Kosterhavets nasjonalpark på svensk side er det innført ”tysta områder” der motorisert ferdsel på sjøen er forbudt.

Utfordringer Noe av forurensningen og forsøplingen kan forbedres lokalt, men i all hovedsak ligger kildene til forurensing og avfall utenfor nasjonalparken. Hensynet til nasjonalparken må derfor på dette feltet hovedsaklig ivaretas gjennom andres virkemidler og prosesser.

Forvaltningsmål

Naturen skal få utvikle seg uten fare for å bli påvirket av forurensning. Mengden avfall som oppstår i nasjonalparken skal holdes på et lavt nivå, og ellers være sikret hensiktsmessige løsninger for søppelhåndtering. Utslipp og tilførsel av miljøgifter til nasjonalparken skal på lang sikt minske, både fra land, fartøyer og kilder utenfor nasjonalparken. Lokale kilder til forsøpling skal minimeres og mengden søppel som må samles opp på strendene skal minske. Det er også et mål å holde omfanget av støy i nasjonalparken på et lavt nivå. Folk skal oppleve naturens egne lyder i nasjonalparken. Berører bevaringsmål for følgende naturkvaliteter: Større utslipp kan berøre alle naturkvaliteter.


122


All slags forurensning og forsøpling av sjøområdene (vannflate, sjøbunn, strender) og naturen ellers er forbudt i nasjonalparken. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Videre er dumping av materialer, fiskeredskaper, båtvrak og lignende forbudt. Avfall skal tas med ut av området eller legges i utsatte og godkjente søppelkasser. Unødvendig støy er forbudt. Dette betyr at bruk av vannscooter, motordrevet modellfly/ modellbåt, motorisert isbor o.l er forbudt i nasjonalparken. Alminnelig støy fra lovlig virksomhet er akseptabelt. At nasjonalparkforskriften inneholder bestemmelser med forbud om unødvendig støy (f.eks motordur og høyttaler som ikke har nytteformål) er viktig fordi naturens stillhet og egne lyder er en viktig del av naturmiljøet som er avgjørende for menneskers natur- og friluftslivopplevelse. Forurensningsloven § 35: Turistnæring og bedrifter har ansvar for håndtering av avfall og restavfall som følger av driften og skal gjennomføre nødvendig opprydding. Kommunen har tilsvarende ansvar for utfartsområder.

Oppfølgende tiltak Tiltak Ansvarlig Sørge for at nasjonale og regionale forurensingsmyndigheter ivaretar nasjonalparkens sårbarhet i sin forvaltning

Fylkesmannen i Østfold og forvaltningsmyndigheten

Lage et tiltaksprogram for å oppnå god økologisk tilstand i nasjonalparkområdet innen 2010.

Vannmyndighetene, forvaltningsmyndigheten kommer med innspill

Ta initiativ til at søppel blir fjernet der det er nødvendig (strender, vannspeil og sjøbunn) og overvåke situasjonen samt ev. ta del i oppryddingen. Eventuelle rester og avfall etter tidligere virksomheter skal fjernes unntatt det som har kulturminneverdi.

Forvaltningsmyndigheten, Skjærgårdstjenesten

Føre tilsyn med at utsalgssteder og turistvirksomheter har etablert hensiktsmessige løsninger for å samle opp avfall og holder det fritt for søppel i nærområdet.

Forvaltningsmyndigheten må ha nær kontakt med kommunen som er ansvarlig for dette

Informere om og øke tilgjengeligheten til mottaksstasjoner for avfall fra båter og drivgods som fiskere får i trål/garnsøppel.

Forvaltningsmyndigheten, kommunene

§ 3 pkt.7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling, samt utendørs lagring av materialer, gjerdeutstyr og lignende, er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Avfall skal tas med ut av området eller legges i utsatte søppelkasser. Det er forbudt å tømme kloakkvann i sjøen. 7.2 Støy Unødvendig støy er forbudt. Bruk av vannscooter, motordrevet modellfly, motorisert isbor o.l. er forbudt.


123

Jobbe for at miljøvennlig brensel/ drivstoff (for eksempel alkylatbensin) finnes tilgjengelig til konkurransedyktige priser

Forvaltningsmyndigheten, kommunene, bensinstasjonene og marinaer

Jobbe for at det på minst en plass i hver kommune finnes muligheter for mekanisk rensning av båtbunnene/skroget

Forvaltningsmyndighetne kan inspirere kommunene, marinaer og båtforeninger

Arbeide for at miljøvennlige alternativer av bunnfarger til båter finnes kommersielt tilgjengelig i begge kommunene.

Forvaltningsmyndigheten, kommunene, fargehandlere og marinaer

Arbeide for at minst en marina innenfor nasjonalparken er miljøsertifisert med blått flagg

Arbeide for at minst en badeplass innenfor nasjonalparken er miljøsertifisert med blått flagg

Utarbeide en norsk – svensk beredskapsplan for å møte akutte og storskala trusler mot felles marine verdier.

Følge med på støy i de viktigste naturhavner og andre steder for å se om dette utvikler seg til å bli et problem

Forvaltningsmyndigheten, SNO

3.2.2 Spredning av fremmede arter

Status Fremmede innvadrende arter er prioritert som miljøproblem i Norge jf. ”Tversektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (T-1460 Miljøverndepartementet 2007). Artsdatabankens svarteliste klassifiserer en rekke av disse artene. Det foreligger et utkast til handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Østfold. Det er ikke gjort egne registreringer for å kartlegge fremmede arter i nasjonalparken. Ut fra en foreløpig registrering av fremmede arter i Østfold og søk i artskart.no, har vi laget en foreløpig oversikt over arter som kan forekomme innenfor nasjonalparkgrensen (se tabell 11). I Norge består over halvparten av vår ville flora av planter som er brakt hit av mennesker. De aller fleste av dem gjør ingen skade, men enkelte arter opptrer såkalt invaderende. De utkonkurrerer hjemmehørende arter og kan danne monokulturer, og er således en trussel både for enkeltarter og naturtyper. Eksempel på slike fremmede planter i Østfold som også finnes i nasjonalparken er rynkerose (Rosa rugosa) og strandkarse (Lepidium latifolium). Konkrete prioriteringer av tiltak mot rynkerose er tatt inn i Østfolds handlingsplan mot fremmede skadelige arter. Det er startet opp med tiltak for å begrense utbredelse av rynkerose på strender bl.a i nasjonalparken. Det skal utarbeides egen nasjonal handlingsplan for rynkerose. Rynkerose er opprinnelig hjemmehørende i Øst-Asia og regnes som en av de mest skadelige invaderende artene i Europa. Den er svært vanlig langs Østfold-kysten og finnes flere steder i nasjonalparken. Rynkerose danner tette ugjennomtrengelige kratt på sanddyner, grusstrender og grasmark nær kysten, og truer de hjemmehørende arter i disse naturtypene. Den er vanskelig å bekjempe, og kan spre seg lange avstander ved hjelp av nyper som flyter i vannet og fugler som beiter på frøene. Strandkarse har naturlig utbredelse i middelhavsområde og videre østover i Asia. Den kom antagelig til landet med ballastjord i seilskutetida. Planten har voksested mye likt rynkerose, og truer samme naturtyper og arter. Ribbesåtemose (Campylopus introflexus) en fremmed mose som er registrert innenfor nasjonalparken på Vesterøy. Den kan være en trussel mot rødlistede arter tilpasset naken jord i kystlynghei, grå sanddyner og på brannflater.


124

Antall fremmede dyrearter er langt mindre enn tilfellet er for planteriket. Arten med størst negativ virkning for biologisk mangfold i nasjonalparken er mink (Mustela vison). Det foreligger et utkast til en nasjonal handlingsplan mot mink. Konkrete prioriteringer av tiltak mot mink er tatt inn i Østfolds handlingsplan mot fremmede skadelige arter og det er iverksatt årlig overvåking og fjerning av mink på viktige hekkeplasser for sjøfugl i nasjonalparken. Mink er rømt fra oppdrett og finnes forvillet i hele landet. Den er sterkt knyttet til vann, der den finner hovedandelen av føden, men kan også forsyne seg grovt av fugleegg og unger. I nasjonalparken er minken først og fremst et problem som predator på egg og unger til bakkerugende småmåker, ender, alkefugl og vadere. Større arter som de store måkene, gjess og svaner vil trolig kunne beskytte seg mot minken.

Tabell 11: Foreløpig oversikten over uønskede fremmede arter på land i Hvaler nasjonalpark. Tabellen er laget med utgangspunkt i en oversikt over fremmede uønskede arter i Østfold og registreringer på artskart.no. Risiko = risikovurderte i henhold til Norsk svarteliste. HR = høy risiko, UK = ukjent risikot. *= ikke vurdert i Svartelista men vurdert som Høy risiko i handlingssplanen for Østfold

FOREKOMST

Art Sikker Trolig Usikker Risiko

Mink (Mustela Vison) x HR

Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) X HR

Boasnegl (Limax maximus) X UK

Vinbergsnegl (Helix pomatia) X UK Dyr

Harlekinmarihøne (Harmonia axyridis) x HR

Rynkerose (Rosa rugosa) x HR

Kanadagullris (Solidago canadensis) X *

Hagelupin (Lupinus polyphyllus) X HR

Parkslirekne (Fallopia japonica)/ Kjempeslirekne (F. sachaliensis) X

HR

Kjempespringfrø (Impatiens glanulifera) X HR

Russekål (Bunias orientalis) x HR

Strandkarse (Lepidium latifolium) x *

Karplanter, moser

Ribbesåtemose (Campylopus introflexus) x HR

Flere introduserte marine arter som japansk drivtang (Sargassum muticum), gjelvtang (Fucus evanescens), stillehavsøsters (Crassostrea gigas) og den amerikanske ribbemaneten Mnemiopsis leidyi er alle eksempler på fremmede arter som er registrert i nasjonalparken. NIVA har på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold og Fylkesmannen i Oslo og Akershus foretatt en utredning av fremmede marine arter i Oslofjorden (Rapport L.Nr 5919-2010). Østfoldkysten er blant sonene i Oslofjorden med et høyt antall fremmede arter (20 arter). Til sammenligning er det registrert 28 fremmede arter samlet i Ytre og Indre Oslofjord (se tabell 12). Fordi Oslofjorden er mye forstyrret av menneskelig påvirkning, for eksempel forurensing og eutrofiering i de indre delene, er den særlig utsatt for invadering av fremmede arter. De naturlige samfunnene er utarmede eller ikke tilstede, hvilket gir opphav til ledige plasser. Et eksempel på dette er brunalgen gjelvtang (Fucus evanescens) som kom til Indre Oslofjord 1900 og etablerte seg der hvor miljøet var dårlig for de andre tangartene, samtidig som den likte seg godt i næringsrikt vann. En annen viktig påvirkning er ferskvann fra store elver, som ved Hvaler og i Iddefjorden, som gir et brakkvannsmiljø med lavt biologisk mangfold som er følsomt for invadering av fremmede arter.


125

Fra Oslofjordområdet er det rapportert ti arter av fremmede makroalger, men det kan være flere siden den siste store inventering skjedde i 1989 og for Hvalerområdet i 1994. For eksempel bør det gjøres oppmerksom på rødalgen Gracilaria vermiculophylla, som er en japansk introduksjon, meget vel kan ha etablert seg på egnete habitater i Hvalerområdet, men ingen har så langt rapportert den (Rapport L.Nr 5919-2010). Dette er en alge som kan bli opp til 1 m og som ligger på bløtbunn, særlig i brakkvann.

Tabell 12 (hentet fra NIVArapport L.Nr 59192010): Fremmede marine makroalger og makroevertebrater i Oslofjordområdet. Risiko = risikovurderte i henhold til Norsk svarteliste. HR = høy risiko, UK = ukjent risiko * = ikke risikovurdert. ** Codium fragile ssp. fragile er et artskompleks bestående av de tidligere arterne Codium fragile ssp. scandinavicum og Codium fragile ssp. tomentosoides.

MAKROALGER Norskt navn Utbredelse Risiko Codium fragile ssp. fragile** Pollpryd Skagerrak-N. Troms HR Colpomenia peregrina Østerstyv Østfold- Nord Trøndelag * Fucus evanescens Gjelvtang Skagerrak-Bergen HR Sargassum muticum Japansk drivtang Østfold-Hordaland HR Aglaothamnion halliae Oslofjorden * Bonnemaisonia hamifera Rødklo Hele kysten UR Dasya baillouviana Strømgarn Skagerrak, Vestfold UR Heterosiphonia japonica Japansk sjølyng Skagerrak- Møre og

Romsdal HR

Neosiphonia harveyi Oslofjorden-Bergen HR Sphaerococcus coronopifolius Oslofjorden * MAKROEVERTEBRATER Alkmaria rominji (Mangebørstorm)

Østfold *

Balanus improvisus (Krepsdyr) Skips rur Østfold-Sydlige Nordland HR Corophium sextonae (Krepsdyr) Skagerrak * Eriocheir sinensis (Krepsdyr) Kinesisk ullhåndkrabbe Østfold-Oslofjord HR Homarus americanus (Krepsdyr) Amerikansk hummer HR Cordylophora caspia (Nesledyr) Idefjord, Stavanger,

Bergen *

Mnemiopsis leidyi (Ribbemanet) Amerikansk lobemanet HR Crepidula fornicata (Snegle) Oslofjord-Hordaland HR Potamopyrgus antipodarum (Snegle)

Østfold-Stavanger HR

Crassostrea gigas (Musling) Stillehavsøsters Østfold-Hordaland HR Ensis directus (Musling) Amerikansk knivskjell Østfold-Aust Agder HR Mya arenaria (Musling) Hele kysten * Petricolaria pholadiformis (Musling)

Østfold- Vest Agder UR

Teredo navalis (Musling) Skipsmark, pelemark Østfold-Trøndelag UR Molgula manhattensis (Sekkedyr)

Østfold, Oslofjorden, Hordaland, Trondheimsfjorden

HR

Anguillicola crassus (Rundorm) Østfold- Vest Agder HR Pseudodactylogyrus anguillae (Flatorm)

Østfold- Vest Agder HR

Pseudodactylogyrus bini (Flatorm)

Østfold- Vest Agder HR


126

Forvaltningsmål

Utfordringer Spredningen av fremmede arter er et stort internasjonalt miljøproblem. Å forhindre

spredning av fremmede marine arter som allerede finnes i våre farvann er nærmest umulig. For enkelte av artene kan det være mulig å begrense bestandene og dermed minske effektene noe. Et eksempel er stillehavsøsters, som kan begrenses på viktige blåskjellbanker ved plukking.

Bekjemping av fremmede arter på landjorda er også vanskelig og ressurskrevende, men allikevel enklere enn i sjøen. En fordel ved bekjemping i dette området er at Hvaler kommune består av øyer, og at innvandring/spredning fra omkringliggende kommuner derfor er noe begrenset sammenlignet med fastlandet. Av planter er det i første rekke rynkerose og strandkarse som er en trussel for naturtypene i nasjonalparken, men flere av de andre som er etablert i kommunen er det også viktig å være oppmerksom på.

Mink har potensielt store konsekvenser for sjøfugl i nasjonalparken. Det vil i fremtiden være viktig å beholde de minkfrie øyene vi har i dag, og muligens i tillegg ha som mål å holde Akerøya minkfri deler av året. Det vil også være viktig å begrense bestanden av mink i en buffersone omkring de minkfrie områdene, slik at utvandringspresset fra disse områdene reduseres.


All vegetasjon er fredet på land og i sjø, jf. § 3 pkt. 2.1. Dette inkluderer også døde busker og trær.

Retningslinjer: Planting og såing av trær og annen vegetasjon er forbudt, dette inkluderer også fremmede treslag og planter. Det skal ikke føres inn fremmede planter ved revegetering.

Oppfølgende tiltak Tiltak Ansvarlig

Gjennomføre årlig overvåkning og kartlegging slik at man aktivt kan forsøke å fjerne den introduserte fremmede arten tidlig i introduksjonsfasen.

Forvaltningsmyndigheten

Det er et mål å bekjempe og hindre spredning av høyrisiko svartelista arter på land i nasjonalparken. Fremmede arter skal ikke innføres på land i nasjonalparken. Spredning av fremmede marine arter i nasjonalparken skal på lang sikt ikke øke.

§ 3 pkt 2.1 Vern av plantelivet. Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.


127

3.2.3 Overgjødsling eutrofiering

Status Overgjødsling er en betegnelse på forhøyede tilførsler av næringssalter til det marine miljøet eller ferskvannsmiljøer. Den dominerende kilden til næringssalter til Ytre Hvalerområdet er tilførsler via Glomma, samt langtransporterte næringssalter fra Østersjøen og sørlige deler av Nordsjøen. Utviklingen i de langtransporterte og dominerende tilførslene er usikre, men med bakgrunn i vedtatte internasjonale konvensjoner og gjennomførte tiltak antas de ikke å være økende. Utslipp fra nødoverløp på det kommunale ledningsnettet vil kunne gi kortvarig lokal kloakkpåvirkning, men ansees ikke å påvirke den totale eutrofieringen i området. Kloakkutslipp fra fritidsbåter tilfører næringssalter til overflatevannlaget i en periode av året der næringssaltene her normalt er begrensende for algevekst. Selv om næringssalt tilførselen med denne kloakkilden ikke er dominerende representerer den en fare for negativ påvirkning. Det eksisterer i 2010 ingen mottaksstasjoner for tømming av septiktank fra småbåter i nærhet til nasjonalparken. Med dagens økning i båtturismen kan det forventes noe økt lokal tilførsel av næringssalter og det vil være behov for at det blir etablert flere anlegg. Både de dype hardbunnsområdene og bløtbunnsområdene i nasjonalparken kan betraktes som oppsamlingsbasseng for store mengder organisk materiale. Tilføringen av sediment skjer først og fremst gjennom kontinuerlig resuspensjon fra grunnere områder. Til tross for at lokale utslipp har blitt redusert de siste tiårene, øker mengden suspendert materiale i kystvannet. Tilslamming utgjør trolig en stor trussel mot dype hardbunnsområder, mens overgjødsling utgjør en trussel mot dype bløtbunnsområder.

Utfordringer Tilførsel av næringssalter gir økt primærproduksjon og en økning i mengden trådformede alger. Økt mengde påvekstalger kan gi redusert lysforhold for bl.a. ålegressenger. Kraftig vekst av trådformede alger på ålegress reduserer biomassen og forandrer artssammensetningen i tilhørende dyresamfunn. Det er de siste årene påvist en sterk reduksjon av sukkertare på Skagerrakkysten og i Ytre Oslofjord, som trolig skyldes en kombinasjon av milde vintre, høyt innhold av næringssalter i vannmassen og nedslamming.

Forvaltningsmål

Utslipp av næringssalter i nasjonalparken skal på lang sikt minske. Tilgjengeligheten til tømmestasjoner for båtkloakk skal øke slik at det ikke er lengre enn 15 km til nærmeste tømmestasjon. Berører bevaringsmål for følgende naturkvaliteter: -De marine naturvaliteter: koraller, grunne og dype hardbunner og grunne og dype bløtbunner


128


I nasjonalparken er det forbudt å tømme kloakkvann i sjøen. Dette gjelder både kloakk fra land, samt kloakk fra småbåttrafikk.

Oppfølgende tiltak: Tiltak Ansvarlig Arbeide for å øke tilgjengeligheten til toaletter i organiserte havner/ marinaer og naturhavner

Forvaltningsmyndigheten, kommunene

Arbeide for at spredte avløp rundt nasjonalparken enten tilknyttes det kommunale avløpsnettet eller renses tilfredsstillende før utslipp

Kommunen

Arbeide for at tilgjengeligheten til tømmestasjoner for båtkloakk økes.

Kommunene

Arbeide for at koplinger for ulike systemer for tanktømming av båtkloakk kan anskaffes/ er tilgjengelig

Båtbransjen

Sørge for at det kommunale avløpsnettet vedlikeholdes for å holde risiko for driftsstans med nødoverløp på et lavt nivå.

Kommunen

Overvåke utslippspunkter for overvann og i avløpssoner der det er problemer med spillvann i overvannsnettet: gjennomføre kildesporing og kreve retting av feil.

Kommunen

Overvåkningsprogram som måler parametere etter vanndirektivet. (se avsnittet om frie vannmasser)

Vannområdeutvalget

Utarbeide tiltaksprogram for vannforekomster som ikke når opp til god økologisk status jf. vannforskriften.

Vannområdeutvalget

§ 3 pkt 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling, samt utendørs lagring av materialer, gjerdeutstyr og lignende, er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Avfall skal tas med ut av området eller legges i utsatte søppelkasser. Det er forbudt å tømme kloakkvann i sjøen.


129

4 FORVALTNING, OPPSYN OG OVERVÅKNING

Asmaløy. Kuer på beite. Foto: Gunnar Bjar, Fylkesmannen i Østfold

4.1 Økologisk skjøtsel Forvaltingsmyndigheten, eller den forvaltingsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet, jf. verneforskriften § 6 og naturmangfoldloven § 47. Naturmangfoldloven § 47 gir forvaltningsmyndighetene hjemmel til å foreta skjøtsel også i de tilfellene det ikke foreligger avtale mellom forvaltningsmyndighetene og grunneier eller rettighetshaver. Forvaltningsmyndighetene skal uansett ”så vidt mulig” inngå avtale med grunneier/rettighetshaver. Med dette menes at grunneier må være villig til selv å gjennomføre skjøtselstiltaket og inneha kompetanse til å utføre det. Det må også foreligge midler for utføringen av skjøtseltiltaket. Disse midlene dekkes av forvaltningsmyndighetene. Forvaltningsmyndighetene kan ikke pålegge grunneier å foreta skjøtselstiltak, men kan inngå avtale med andre om å utføre skjøtselstiltaket hvis grunneier selv ikke ønsker eller har mulighet til å utføre det. Hvilke skjøtselstiltak som kan utføres etter bestemmelsen følger av andre ledd første punktum, og vil kunne være tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur – eller kulturtilstanden som er formålet med vernet. Eksempler på dette er tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Tiltak som ikke er å betrakte som skjøtsel følger av andre ledd andre punktum vil være høsting av naturlige ressurser jf. § 3 bokstav g) Forvaltningsmyndighetene bestemmer skjøtselsmetode. Grunneier skal varsles når skjøtselstiltak iverksettes jf. nml. § 47 tredje ledd. Hvis grunneier eller rettighetshaver ikke har tinglyst sin rett eller har ukjent adresse slik at forvaltningsmyndighetene ikke har mulighet til å varsle foreligger det ingen varslingsplikt. Det samme gjelder hvis tiltaket haster. De økonomiske fordelene som følger av skjøtselstiltaket skal tilfalle grunneier jf. nml. § 47 fjerde ledd. Samtidig med vernevedtaket skal det hvis det er aktuelt så vidt mulige foreligge et utkast til skjøtselsplan jf. nml. § 47 femte ledd. Skjøtsel av kystkulturlandskapet vil bidra til å opprettholde vesentlige verdier knyttet både til naturmiljø, landbruk, landskap og kulturminner. Med skjøtsel menes her aktive tiltak på økologisk


130

grunnlag, som forvaltningsmyndigheten igangsetter for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. Slike skjøtselstiltak gjennomføres i stedet for eller i tillegg til eventuell annen aktiv bruk av området. Nært samarbeid med grunneiere og rettighetshavere vil ofte være viktig for å oppnå et godt resultat. Områder har behov for ulike typer skjøtselstiltak. Det er bl.a. viktig å ta utgangspunkt i den tidligere bruken av området. Kanalisering av ferdsel regnes også som et skjøtselstiltak når formålet f.eks. er å styre ferdselen bort fra et sårbart leveområde for dyr eller planter. Skjøtselstiltak kan for eksempel være: - beiting - slått - gras- og lyngbrenning - rydding - tynning - styving - hogst - restaurering - kanalisering av ferdsel Skjøtselstiltak i verneområdet må være i samsvar med verneformålet. Verneformålet er retningsgivende for både hvilken type skjøtsel og omfanget av skjøtsel som kan gjennomføres. Forvaltningsmyndigheten kan ikke pålegge private grunneiere/rettighetshavere å utføre skjøtselsoppgaver. De beste skjøtselsresultatene oppnås ved god kommunikasjon og godt samarbeid med grunneierne. Før skjøtselstiltak iverksettes skal grunneierne varsles og samtykke innhentes der det er nødvendig. I den grad grunneiers interesser kan kombineres med tiltak som fremmer verneformålet, eller grunneier er interessert i å videreføre slik drift, kan særavtaler om enkelte tiltak inngås. Avtalen kan også regulere eventuell økonomisk kompensasjon for et tiltak. Selv om hogst kan være et lovlig skjøtselstiltak, gir ikke skjøtselsbestemmelsen (§ 6) det offentlige adgang til å tilegne seg trevirket. Hovedregelen må være at det tilbys rettighetshaveren, eventuelt levert ved verneområdets grense. Dette bør avklares med grunneier før skjøtselstiltaket iverksettes. Mange av områdene i nasjonalparken har en hevdsituasjon med ganske høy beiteintensitet som har vedvart i flere hundre år, og hvor dagens situasjon trolig utgjør den laveste beiteintensiteten på svært lang tid. Fortsatt beiting i området, og gjerne økt beiteintensitet er en forutsetning for å beholde de store naturverdiene knyttet til kulturbetinget vegetasjon. Forvaltningsmyndigheten kan iverksette beiting som del av skjøtselen av landskapet og spesielle naturtyper, uavhengig av beite som næringsinteresse. Nødvendig ferdsel i forbindelse med jevnlig tilsyn av beitedyr i.h.h.t dyrevelferdsloven vil derfor tillates i slike områder (jf. § 3 pkt. 5.6). Generelt for skjøtsel: Hvis man starter å rydde områder for busker, kratt og skog, er det viktig at man har en plan for det videre arbeidet. Skal det beites eller slås? Dette avhenger ofte av den tidligere bruken, som ikke alltid er mulig å gjenskape. Hvis ikke beiting og slått er mulig må man tenke seg godt om før man begynner å rydde. Det vil derfor være viktig å få laget skjøtselsplaner i tillegg til forvaltningsplanen for flere områder i nasjonalparken. Det er viktig å gjøre prioriteringer i fht skjøtsel da behovene er store. Prioritering av sjeldne og trua / utvalgte naturtyper og områder med prioriterte, trua og sjeldne arter vil være naturlig. Det er utarbeidet forslag til tre skjøtselsplaner innenfor nasjonalparken i prosjektet ”Skjærgårdsbeite på Hvaler” (2009). Skjøtselsplanene gjelder for området Brattestø /Viker på Asmaløy, Akerøya og Tisler. Hvaler kommune er prosjekteier, skjøtselsplanene er utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd, og Fylkesmannen i Østfold har deltatt i prosjektgruppen. Hvaler Beitelag har


131

kommentarer til skjøtselsplanene som ikke er integrert i skjøtselsplanene ennå. I tillegg må de bearbeides noe for i større grad å vektlegge bevaringsmål for naturkvalitetene. Forutsatt at dette blir gjort vurderes skjøtselsplanene som et godt utgangspunkt for videre skjøtsel av disse områdene (vedlegg 6). Skjøtselsplanen for Brattestø/Viker omfatter de verdifulle områdene på sørvestre Asmaløy; kanskje ett av de stedene i Norge med flest truede og sårbare arter inkludert at området har flere arter som har sine fineste forekomster i Norge her. Lyngheivegetasjonen på Asmaløy er sjelden i Norge, landets største bestand av honningblomst finnes også her, samt baserike tjern med uvanlige arter kransalger. Lynghei og honningblomst omtales videre nedenfor. Akerøya og Tisler er to øyer med store naturverdier knyttet til det åpne kystlandskapet, som har blitt beitet mer eller mindre sammenhengende langt tilbake. Øyene er i dag ubebodde og dyr må transporteres ut med båt. Skjøtsel av honningblomst (Herminium monorchis): Honningblomsten er foreslått som prioritert art i naturmangfoldloven, artsfredet (etter naturvernloven) og kritisk truet. Det er utarbeidet forslag til nasjonal handlingsplan for honningblomst - Handlingsplan for honningblom (DN-Rapport 2010-XX). Handlingsplanen beskriver anbefalt skjøtsel for begge voksestedene i nasjonalparken. Ethvert skjøtselsopplegg må overvåkes nøye for å registrere effekt av gjennomførte tiltak og eventuelt for å kunne korrigere for uønskede konsekvenser. Med en kritisk truet art som honningblomst er det ekstra viktig å følge lokalitetene nøye og registrere eventuelle endringer for å kunne vurdere om skjøtselen har tilsiktet effekt. Samtidig er det viktig å huske på at arten ofte varierer i antall fra år til år, og at det ved hardt beite eller stor variasjon i nedbøren kan skape store svingninger i populasjonsstørrelsen, antall rosetter etc. Vi vet at dagens honningblomstlokaliteter på Hvaler tidligere ble beitet av storfe og hest. Det er siden 1995 gjennomført sporadiske skjøtselstiltak på lokaliteten i Skjellvik på Asmaløy. I tillegg til arbeid utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold, følger flere botanikere og botanikkinteresserte med på utviklingen på lokalitetene og det er fra tid til annen luket omkring honningblomstene, som et forsøk på å etterligne beiting. På Skjellvik ble det ryddet svartorkratt med ryddesag i 2003 og 2004. Annen vegetasjon ble slått med tohjulstraktor disse årene og plantemassen ble fjernet fra området. I 2007 ble området slått og raket i siste halvdel av november. I 2009 ble et areal på rundt 600 m2 inngjerdet, med tanke på framtidig beiting og kontroll med denne (innenfor fellesbeitet på Asmaløy). På den lille lokaliteten ved Teneskjær er det ikke foretatt noen skjøtsel, da behovet ikke synes like påtrengende her hvor jordsmonnet er så tynt at grovere konkurrenter vanskelig får feste. Skjøtselsplan og framtidig skjøtsel av honningblomstlokalitetene i nasjonalparken må baseres på skjøtsel anbefalt i handlingsplan for honningblomst. Skjøtsel av kystlyngheier: Kystlynghei er foreslått som utvalgt naturtype i naturmangfoldloven. Handlingsplan for kystlynghei er under utarbeidelse og skal sendes på høring i oktober 2010. Lyngheiområdet på Hvaler har stor faglig interesse fordi den representerer nordgrensen for den Sør-Skandinaviske lyngheisonen gjennom Halland og Bohuslän og opp til Ytre Oslofjord. Samtidig er lyngheiområdet del av det tradisjonelle kulturlandskapet på Hvaler hvor beite, lyngbrenning og lyngslått har inngått i jordbruksdriften. Arealer med kystlynghei spiller en viss rolle flere steder i nasjonalparken, da flere delområder, bl.a. Søsterøyene, Akerøya, Tisler og deler av Asmaløy, har ”røsslyngheier” av en viss størrelse og en lang beitehistorie. Arealene med kystlynghei favner om større områder enn det som er registrert i Naturbase, dels med bakgrunn i nye kartlegginger i forbindelse med nasjonal handlingsplan for kystlynghei. De siste årene har Søsterøyene blitt beitet hele året av utegangersau, og det blir viktig å følge utviklingen av vegetasjonen på øyene. Mangel på beiting og annen skjøtsel av områdene på Asmaløy over flere tiår har ført til en gjenvoksingsprosess i kystlyngheien som fører til utarming av plantesamfunnet. Uten annen skjøtsel, som bl.a. rydding av busk og kratt og brenning av gammel lyng/einer, har røsslyngheiene lav verdi også som husdyrbeite.


132

I handlingsplanen for kystlynghei som nå er under utarbeidelse er Asmaløya plukket ut som en viktig lokalitet. Denne lokaliteten har status C i naturbasen (Vikerkilen N, vurdert som lokalt viktig), men foreslås nå oppjustert til status A i den nasjonale handlingsplanen på basis av plantegeografiske kriterier. I følge utkast til handlingsplan er dette en svært viktig lokalitet. Skjøtselsplan og framtidig skjøtsel av kystlyngheilokalitetene i nasjonalparken må baseres på skjøtsel anbefalt i handlingsplanen for kystlynghei. Nedenfor er en kort beskrivelse av historikk/bruk samt behov for skjøtsel for andre viktige områder i nasjonalparken, sortert på de større hovedøyene. Områdene har både verdifulle naturkvaliteter (jf. KU-rapp. 4/2006) og er nasjonalt viktig kulturlandskap. Det er behov for å lage skjøtselsplaner som retter seg konkret mot naturkvalitetene som finnes i de ulike områdene og fastsette bevaringsmål. Områdene er inntegnet på kart i vedlegg 1: Søsterøyene (Nordre og Søndre): Øyene beites av utegangersau. Vinterbeiting på øyene har ikke vært vanlig tidligere og bør evalueres siden det har foregått noen sesonger. På vernetidspunktet var det 80-90 sauer på Søndre og 50-60 på Nordre Søster. Plass til ca. 150 sauer til sammen. Hvaler Beitelag har beiteavtale på Nordre Søster, som inntil videre er framleid til Villsauen AS, via Fredrikstad kommune. Lyng- og grasbeite. Verneverdier knyttet til naturbeitemark. N. Søster har blitt beitet kontinuerlig siden 1980-tallet i nyere tid. S. Søster brente rundt 2. verdenskrig. Aktuelt å prøve ut einer- og lyngbrenning. Dette er delvis iverksatt i liten skala – S. Søster prioriteres. Lokalitet med Gul Hornvalmue. Søndre Søster: Dam med vasstelg som det er viktig å påse ikke gror igjen. Seiløy (med småøyene): Friluftsliv har vært den dominerende aktiviteten i mer enn 30 år. Det kan derfor være vanskelig å gjeninnføre beite. Skjøtsel ved beite er lavt prioritert – kan gi mye konflikter. Høyt prioritert: rydding av kratt og evt. slått av arealer med tørrbakkesamfunn som er i ferd med å gro igjen – særlig på nordlige deler av Seiløy og småøyene. Vil ikke ta mye tid da det ikke er store områder. Vesterøy Kuvauen: strandengområde med jordbærkløver. Skjøtsel v/ strandeng-strandsump ved uttak av trær og gjengroingsskog. Guttormsvauen: sandstrand - fjerne rynkerose, einer og slåpe. Sommerfjøs v/ sumpskog (eies av Vauergårdene); det bør vurderes å aktivt foreta avvirking og rydding av all fremmedartet innplantet furu i området nord for sommerfjøset. Følge med på furuforyngelse i hele området. Behov for skjøtsel for å redusere gjengroingen av lita tørreng – høyt prioritert. Sandholmen/Kasebukta/Fiskebakke: Tidligere del av felles utmarksbeite for Øvre Utgård. Området sammen med Barmeskogen og videre nordover mot Hauge var Øvre Utgårds utmarksbeite for ku og hest, samt sau. Opphørte for minst 40 år siden. Kan inngå i et større beiteområde eller avgjerdes i skoggrensen. Beite bør innføres snarest mulig. Særlig ønskelig med beite av ”Kasesalta”/Kasekilen og Sandholmen. Hvis ikke beite i Kasekilen mulig bør det prioriteres rydding av busker/kratt og evt. slått på Sandholmen (svært verdifulle kalkrike enger bl.a., trolig lite aktuelt med beite kun der) og for å hindre skogen å gå utover på strandenga i Kasekilen. Rynkerose er et problem. Sauholmen: holme med påvist 700 års beitehevd. Går 20 - 24 sau der i dag. Høyt prioritert: rydding av einer og andre busker på deler av engpartiene nord på holmen. Fortsatt beite svært viktig. Rynkerose er et problem.


133

Stangholmen: beites i dag av sau og storfe. Fortsatt beite viktig. Behov for noe rydding på gressbakkene – små areal, bør derfor prioriteres. Skjellholmen: ikke beitet i nyere tid. Meget fint utviklet kalkeng på skjellsand. Potensial for høyere naturkvaliteter dersom engene skjøttes. Lite aktuelt med beite. Rydding av busker/kratt og evt. slått prioriteres etter de andre områdene. Asmaløy: nyorganisert fellesbeite Skjellvik/Huser/Skipstadkilen, 450 daa hvorav 440 daa innenfor verneområdet. 6-10 storfe beitet i deler av området sommeren 2009 og 2010. Det er ønskelig med sambeite av både sau, storfe og hest på store deler av området, bortsett fra sau ved honningblomstlokaliteten på Skjellvik. Begge honningblomslokalitetenei np er innenfor dette området (se eget avsnitt). Det er ønskelig med utvidelse av fellesbeitet med enda 400 daa østover til Viker. Verneverdier knyttet til kalkrike enger, strandeng/strandsump, kystlynghei og naturbeitemark. Se forslag til skjøtselsplan “prosjekt Skjærgårdsbeiting”. Spjærøy: Div. dammer, intakt lavlandsmyr, kalkrike enger (Makrelltangen). Spjærekilen: (m/ Spjæreholmen) – Området ble beitet før 1970. Bør bevare et åpent landskapsbilde i kilen, evt. vurdere om svartor skal begrenses. Det kan være aktuelt med utprøving av ”amfibiemaskin” som slår takrør. Herføl: Har blitt beitet kontinuerlig i lengre tid med sau. Ca. 100 sau beiter der i dag (arealer både innenfor og utenfor verneområdet). I verneområdet dominerer lyngbeite. Verneverdier knyttet til kalkrike enger og strandeng/strandsump. Fortsatt beiting svært viktig. Prioritert: rydding av bl.a. einer og kratt bør vurderes i noen områder. Akerøya: ca. 100 sauer beiter på øya hvert år. Behov for samlegjerde. Høyt prioritert: rydding av einer og andre busker/trær. Se forslag til skjøtselsplan prosjekt Skjærgårdsbeiting. Tisler: ca. 30 sauer beiter der i dag. Behov for samlegjerde. Innvilget SMIL-midler i 2009 til skjøtsel; bl.a. fjerning av einer og andre busker/kratt. Ryddes i tillegg til beiting. Se forslag til skjøtselsplan prosjekt Skjærgårdsbeiting.


134

4.2 Informasjon

Guttormsvauen. Plassering av skilttavle på innfallsporter. Foto: Skjærgårdstjenesten

4.2.1 Skilttavler

Status Innenfor nasjonalparken er det på vernetidspunktet en blanding av gamle skilt med varierende innhold og ulike avsendere. Skiltene gjelder i hovedsak de gamle reservatene og sikrede friluftsområder. I tillegg er det enkelte private skilt. De fleste eksisterende skilt skal fjernes.

Forvaltningsmål og utfordringer

Det er et mål å ha felles profil på skiltene i nasjonalparken som tydelig viser hvem som er avsender og hva som er hensikten med informasjonen. Skilt med informasjon om nasjonalparken skal følge den valgte designen. Dette er samme skiltprogram som Kosterhavets nationalpark som en del av samarbeidet og for å skape gjenkjennbarhet ved besøk i de to nasjonalparkene. Plakatene på skiltene følger DNs mal for informasjonsplakater/skilt. Det er utarbeidet en oversikt med forslag til hvor det bør settes opp skilt, behov for ulike typer informasjon på plakatene (jf. Skiltplan vedlegg 7) Informasjonspunktene med skiltstativ bør inneholde: - informasjon om Ytre Hvaler nasjonalpark på et generelt nivå. - stedsspesifikk informasjon om enkeltområder - detaljkart over enkeltområder, gjerne avgrenset til hovedøyene.


135

Den generelle informasjonen om nasjonalparken anses dekket gjennom plakaten som beskriver hele nasjonalparken, også omtalt som ”nasjonalparkplakaten”. Denne ble utarbeidet til åpningen i 2009. Stedstilpasset informasjon er informasjon for mindre områder knyttet til verneverdier, biologisk mangfold, naturtyper, bruk av området, kulturminner etc. Kan være alene eller sammen med NP-plakat og/eller kart. Her er det viktig med innspill fra ulike fagområder (Oslofjordens friluftsråd, kulturminnemyndigheter m.m) Kart bør dekke hele øyer ut ifra tankegangen om at dette området er tilgjengelig til fots fra punktet skiltet er plassert. Stier, brygger/kaier tilgjengelig for allmenheten, parkeringsplasser, friområder, toaletter etc. bør vises. Tema, navn, punkter som er omtalt på tilhørende plakater bør vises. Skal vise turmuligheter. Fylkesmannen utarbeider kart. Den største skilttypen plasseres ved de viktigste innfartspunktene til nasjonalparken. Det er foreslått ca. 6 slike skilt. Den mindre skilttypen settes opp ved viktige oppholdsområder/knutepunkter i nasjonalparken og noen punkter utenfor nasjonalparken der mange passerer informasjonspunktet. Det er foreslått ca. 25 slike skilt. I tillegg kommer grensemerkeskiltene som er små standardiserte skilt på viktige passeringspunkter for grensen og tilsvarende skilt om ferdselsforbud. Disse er satt opp i 2010. Det vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig å skilte områder med fartsbegrensninger i terreng eller om dette kun bekjentgjøres gjennom sjøkart. Bestemmelsen om fartsbegrensning er hjemlet i havne- og farvannsloven. Dette vurderes derfor også av Kystdirektoratet og Hvaler kommune som havnemyndighet.

Tiltak Fjerne gamle skilt og sette opp nye i henhold til skiltplanen. Regelmessig ettersyn og vedlikehold av skiltstativ, plakater og informasjonen på skiltene

4.2.2 Andre informasjonstiltak I arbeidet med forvaltningsplanens kapitler om naturkvaliteter og brukerinteresser er det foreslått en rekke oppfølgende tiltak. Flere av disse har preg av å være informasjonstiltak. Nedenfor er informasjonstiltakene samlet i tabell. Tiltak med lik ordlyd men opprinnelse fra forskjellige naturkvaliteter er samlet. I tabell 13 er informasjonsaktiviteter rettet mot en generell målgruppe der informasjonen er direkte knyttet til nasjonalparkens bestemmelser eller verneverdier samlet. Her vil forvaltningsmyndigheten være ansvarlig for å gjennomføre arbeidet. I tabell 14 (Andre informasjonstiltak) vil tiltaket ha preg av informasjonsarbeid for å nå mål knyttet til naturkvaliteter eller brukerinteresser. Informasjonsarbeidet kan være rettet mot mindre grupper som næringsaktører, båtorganisasjoner etc. Ut fra myndighetsansvar kan det være andre enn forvaltningsmyndigheten som er ansvarlig for enkelte tiltak. Forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken vil her bidra i samarbeid med disse slik at tiltak iverksettes. Forvaltningsmyndighetens rolle vil være å stimulere til at tiltaket iverksettes, altså mer av en pådriverrolle.

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

136

Tab

elln

r.13

Tab

elle

n vi

ser

de v

ikti

gste

info

rmas

jons

tilt

aken

e fo

r å

følg

e op

p na

turk

vali

tete

r og

bev

arin

gsm

ål

Mål

-gr

up

pe

Info

rmas

jon

stil

tak

for

å f

ølge

op

p n

atu

rkva

lite

ter

og b

evar

ings

mål

An

svar

lig

Nat

urk

vali

tet/

B

ruk

erin

tere

sse

Gen

erel

t

Info

rmas

jon

til b

ruke

re o

g be

søke

nde

om v

erne

best

emm

else

ne o

g ve

rnev

erdi

ene

og

hvor

dan

mil

jø-

og n

atur

venn

lig

ferd

sel k

an r

edus

ere

en n

egat

iv p

åvir

knin

g av

na

turv

erdi

ene.

FV

M

Dyp

e og

gru

nne

bløt

- og

ha

rdbu

nner

, kor

alle

r,

plan

teli

v, d

yrel

iv, l

ands

kap

Gen

erel

t

Info

rmas

jon

til b

ruke

re o

g be

søke

nde

om f

erds

elsr

egle

r fo

r å

redu

sere

for

styr

rels

e og

sk

ade

på d

yrel

ivet

F

VM

D

yrel

iv

Gen

erel

t In

form

asjo

n ti

l bru

kere

og

besø

kend

e om

mul

ighe

ter

for

fril

ufts

liv

sam

t ret

tigh

eter

og

plik

ter

for

utøv

ere

av f

rilu

ftsl

iv

FV

M

Fri

luft

sliv

Gen

erel

t

For

mid

ling

av

kultu

rmin

neve

rdie

r i f

orm

av

skil

t, br

osjy

re o

g in

fo ti

l gru

nnei

ere/

bruk

ere.

F

ylke

skom

mun

en m

å in

volv

eres

i de

tte

arbe

idet

. F

ylke

skom

mun

en

Kul

turm

inne

r

Gen

erel

t

Info

rmas

jon

til h

ytte

eier

e og

and

re s

om b

ruke

r na

sjon

alpa

rken

om

nød

vend

ighe

ten

av

beit

edyr

, sæ

rlig

på

Tis

ler

men

ogs

å i a

ndre

om

råde

r so

m b

ruke

s m

ye ti

l fri

luft

sliv

. F

VM

L

andb

ruk

Gen

erel

t

Det

må

skap

es f

orst

åels

e fo

r he

nsik

ten

med

son

e E

gje

nnom

info

rmas

jon

og

hold

ning

skap

ende

arb

eid.

F

VM

M

otor

ferd

sel

Tab

elln

r. 1

4 T

abel

len

vise

r ti

ltak

der

for

valt

ning

smyn

digh

eten

må

stim

uler

e an

dre

myn

digh

eter

og

inte

ress

egru

pper

fpr

å g

jenn

omfø

re ti

ltak

ene.

M

ål-

gru

pp

e In

form

asjo

nst

ilta

k d

er f

orva

ltn

ings

myn

dig

het

en m

å st

imu

lere

an

dre

in

tere

sseg

rup

per

og

myn

dig

het

er f

or å

gje

nn

omfø

re t

ilta

ken

e

An

svar

lig

(oft

e i

sam

arb

eid

med

F

VM

)

Nat

urk

vali

tet

elle

r b

ruk

erin

tere

sse

som

b

erør

es

Rei

seli

v V

ære

påd

rive

r fo

r at

rei

seli

vsak

tøre

r få

r kj

enns

kap

til o

g fo

rstå

r ve

rnef

orsk

rift

en.

FV

M

Rei

seli

v

Rei

seli

v V

ære

påd

rive

r fo

r å

øke

natu

rkom

peta

nsen

til g

uide

r/re

isel

ivsa

ktør

er s

om b

ruke

r na

sjon

alpa

rken

. F

VM

R

eise

liv

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

137

Fis

ke

Arb

eide

for

at A

IS (

elle

r V

MS

) in

stal

lere

s på

all

e fi

skeb

åter

sli

k at

de

kan

bidr

a ti

l re

gist

reri

ng o

g ka

rtle

ggin

g bl

.a a

v bu

nnfo

rhol

d.

FV

M,

fisk

erid

irek

tora

tet

Dyp

e bl

øt-

og h

ardb

unne

r

Fis

ke,

fril

ufts

liv

Få

utbe

dret

sjø

kart

med

tyde

lig

mer

king

av

trål

frie

son

e/ s

one

A o

g an

dre

føls

omm

e om

råde

r F

VM

/Kys

tdir

/sjø

kart

verk

et

Dyp

e bl

øt-

og h

ardb

unne

r,

kora

ller

Fis

ke,

fril

ufts

liv

Kam

panj

e fo

r å

fisk

e ut

ev.

am

erik

ansk

hum

mer

i na

sjon

alpa

rken

F

iske

ridi

r, F

VM

F

isk

og r

eker

Fis

ke,

fril

ufts

liv

Info

rmas

jons

kam

panj

e fo

r å

forh

indr

e in

nfør

sel o

g du

mpi

ng a

v am

erik

ansk

hum

mer

. F

iske

ridi

r, F

VM

F

isk

og r

eker

Fis

ke

Gi t

ilbu

d om

kur

s ti

l lok

ale

fisk

ere

og f

orva

lter

e i m

arin

biol

ogi,

økol

ogi o

g om

fis

ket

FV

M

Fis

ke

F&

U

Øke

sam

arbe

idet

mel

lom

uni

vers

itet

er, s

kole

r, n

asjo

nalp

arks

ente

ret o

g an

dre

utda

nnin

gsin

stit

usjo

ner.

F

VM

/ na

sjon

alpa

rk-

sent

eret

For

skni

ng o

g un

derv

isni

ng

Fri

luft

sli

v In

form

ere

frit

idsb

åtei

ere

om m

iljø

venn

lig

alte

rnat

iver

av

mot

orer

, ben

sin

og

bunn

stof

farg

er.

FV

M,

båto

rgan

isas

jone

r, b

åtbr

ansj

en

Fri

e va

nnm

asse

r

Fri

luft

sli

v A

rbei

de f

or a

t min

st e

n m

arin

a i h

ver

kom

mun

e er

milj

øser

tifi

sert

med

blå

tt f

lagg

K

omm

unen

, F

rie

vann

mas

ser

Fri

luft

sli

v A

rbei

de f

or a

t enk

elta

vløp

run

dt n

asjo

nalp

arke

n om

mul

ig ti

lslu

ttes

til d

et k

omm

unal

e av

løps

nett

et

Kom

mun

ene

Fri

e va

nnm

asse

r

Fri

luft

sli

v A

rbei

de f

or a

t mil

jøve

nnli

g al

tern

ativ

er a

v bu

nnfa

rger

til b

åter

fin

nes

kom

mer

siel

t ti

lgje

ngel

ig i

begg

e ko

mm

unen

e.

Kom

mun

ene,

fa

rgeh

andl

ere,

m

arin

aer,

Fri

e va

nnm

asse

r

For

valt

ning

spla

n fo

r Y

tre

Hva

ler

nasj

onal

aprk

- h

ørin

gsut

kast

138

Fri

luft

sli

v, h

ytte

-ei

ere

Info

rmer

e fa

stbo

ende

, hyt

teei

ere,

fri

tids

båte

iere

og

andr

e be

søke

nde

om tø

mm

esta

sjon

er

for

kloa

kk o

g av

fall

og

hvilk

e ef

fekt

er k

loak

k og

avf

all h

ar p

å na

turm

iljø

et v

ed b

ruk

av

sjøk

art o

g an

net i

nfor

mas

jons

mat

erie

ll.

Kom

mun

ene,

F

VM

, bå

torg

anis

asjo

ner

Fri

e va

nnm

asse

r

Rei

seli

v T

ilre

ttel

egge

for

et n

asjo

nalp

arks

ente

r so

m k

an g

i inf

orm

asjo

n og

kun

nska

p ti

l ti

lrei

send

e/br

uker

e/be

søke

nde

og ti

l rei

seli

vdsb

edri

ften

e i n

asjo

nalp

arke

n.

FV

M/n

asjo

nalp

arks

ente

ret

Rei

seli

v

Rei

seli

v S

tim

uler

e ti

l bæ

rekr

afti

ge b

esøk

spak

ker

med

rei

seli

vsop

erat

øren

e i o

mrå

det.

FV

M/n

asjo

nalp

arks

ente

ret

Rei

seli

v

Rei

slei

v S

tim

uler

e ti

l at r

etni

ngsl

inje

r fo

r øk

otur

ism

e/ b

ære

kraf

tig

turi

sme

hos

de a

ktør

er s

om

oper

erer

inne

n na

sjon

alpa

rken

tas

i bru

k F

VM

/nas

jona

lpar

ksen

tere

t R

eise

liv

Res

ieli

v E

tabl

ere

sam

arbe

id m

ed u

like

rei

seli

vsbe

drif

ter

i nas

jona

lpar

ken

og

nasj

onal

park

sent

eret

. N

P-s

ente

r R

eise

liv

S

ørge

for

at n

asjo

nale

og

regi

onal

e fo

rure

nsin

gsm

yndi

ghet

er iv

aret

ar n

asjo

nalp

arke

ns

sårb

arhe

t i s

in f

orva

ltni

ng

FM

OS

U

tsli

pp o

g m

iljø

gift

er

Fis

ke

Info

rmer

e om

og

øke

tilg

jeng

elig

hete

n til

mot

taks

stas

jone

r fo

r av

fall

fra

båt

er o

g dr

ivgo

ds s

om f

iske

re f

år i

trål

/gar

nsøp

pel.

FV

M/k

omm

unen

e U

tsli

pp o

g m

iljø

gift

er


139

4.3 Oppsyn

Statens naturoppsyn (SNO). Fotot: Åsmund Fjellbakk, Fylkesmannen i Østfold

Det foreslåtte området ligger i landets tettest befolkede region med mye boliger og hytter tett innpå verneområdet. Det er stor aktivitet i området knyttet til mange aktører og ulike former for friluftsliv på land og på sjøen. Det foregår utøvelse av næringsliv (fiske og landbruk) i området. Samtidig er det store naturverdier på land og i sjøen som skal vernes. Det er Statens naturoppsyn (SNO) som har ansvar for det statlige naturoppsynet (jf. lov om statlig naturoppsyn av 21.juni 1996) og er tillagt myndighet til oppsyn etter naturmangfoldloven, friluftsloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, motorferdselsloven, kulturminneloven og deler av forurensingsloven. Det er også andre etater som driver oppsyn i området: Politiet, Kystvakta, Fiskerioppsynet og kommunen. Hovedoppgavene for et fremtidig oppsyn i området kan være:

veiledning og informasjon til brukere og besøkende kontrollere, rapportere og reagere på brudd på verneforskriften og annet regelverk bidra til oversikt over utvikling i bruken av området holde oppsyn og bidra til oversikt over status til natur- og kulturverdiene i området, føre tilsyn og utføre eventuelt vedlikehold på statlig eiendom, herunder informasjons- og

oppmerkingsmateriell inkludert førstegangsoppmerking. bidra til skjøtsel av spesielle naturforekomster, arter og naturtyper i hht forvaltningsplan

Oppsynet kan skje i kombinasjon med andre oppgaver, f.eks oppsyn i nærliggende verneområder. Skal intensjonene om veiledning, informasjon og overvåkning følges opp, mener Fylkesmannen det er behov for 2 årsverk til statlig naturoppsyn med regelmessig tilstedeværelse i felt. SNO har pr. august 2010 lyst ut 2 stillinger med fokus på hhv oppsyn og naturveiledning som forventes å bli besatt i løpet av 2010.


140

4.4 Overvåkning Forvaltningsmyndigheten ser behov for overvåkning og oppfølgende undersøkelser på en rekke områder. I forvaltningsplanens kap.2 og 3 er det foreslått oppfølgende tiltak som har karakter av å være overvåking eller andre former for oppfølging. Disse er enten knyttet til naturkvaliteter, naturtyper og bevaringsmål eller til brukerinteresser. Flere av disse forslagene har som hensikt å skaffe bedre informasjon og kunnskap om dagens status, andre har som hensikt å følge utviklingen over tid. I kapitlene 4.4.1 og 4.4.2 nedenfor er de viktigste temaene omtalt for hhv land og sjøområder. I kap.4.4.3 er andre tiltak knyttet til overvåking og oppfølging samlet.

4.4.1 Landområder

På land vil det være viktig å følge med på utviklingen av sårbare og utvalgte naturtyper (kystlynghei og kalksjøer) og forekomster av rødlistearter, andre viktige arter og økologiske funksjonsområder i nasjonalparken. I tillegg bør fremmede arter også overvåkes. Det bør lages en plan for overvåking av et utvalg av disse artene og naturtypene, som også forholder seg til bevaringsmål. Områder der skjøtsel iverksettes bør ha et program for å følge med på utviklingen av naturkvalitetene, og om bevaringsmålene oppnås. Honningblomst har to av sine tre voksesteder i landet nettopp i nasjonalparken. Østfold har derfor et nasjonalt forvaltningsansvar for denne arten. Honningblomst har også fått sin egen nasjonale handlingsplan - Handlingsplan for honningblom (DN-Rapport 2010-XX). Handlingsplanen beskriver anbefalt overvåking av honningblomst i nasjonalparken. Det er særlig viktig at de to lokalitetene overvåkes for å kjenne status til arten her, og for å registrere effekter av tiltak som gjennomføres, eventuelt annen påvirkning av menneskelig aktivitet eller naturfenomener. Overvåkingstiltak beskrives nærmere i handlingsplan for honningblomst. Fylkesmannen ved Geir Hardeng og Gunnar Bjar startet sommeren 2009 opp med analyse av faste prøveflater for honningblomst på lokaliteten ved Svarteberget. Dette skal gjennomføres årlig framover. Et område med potensiale for konflikter i forhold til ulike brukergrupper og verneinteresser er Ørekroken på Kirkøy. Som tidligere nevn antas den friluftsmessige bruken av sandstrandområdene sør på Kirkøy ytterligere å øke (jf. kap. 3.1.3 Friluftsliv). Overvåking av verneverdiene i Ørekroken er derfor særlig viktig i forhold til slitasje knyttet til friluftslivet og andre aktiviteter. Ørekroken karakteriseres av lite nedslitt sandstrand og halvåpen småvokst sandfuruskog, med store dokumenterte verneverdier. Noe av forklaringen til at området ikke er sterkt preget av slitasje ligger i at allmennheten har søkt seg til Storesand like ved, der slitasjeproblemene nå er betydelige og påvirkningen på vegetasjon klart negativ. I tilknytning til sandstrandområdene Ørekroken/Storesand er en rekke truete arter kjent. Viktige verneverdier knytter seg til strandvegetasjon, naturtype og insekter, der sistnevnte er viktigst. Ørekroken er ett av to aller høyest prioritert undersøkte områder i Østfolds kyststrøk i så henseende. Området er trolig det siste, større sandstrandarealet rundt hele Oslofjorden/Sørlandet sør til Lista, på fastlandet/fastlandsøyene som ikke er meget sterkt preget av slitasje. Området er det eneste i Østfold og et av meget få rundt Oslofjorden med antydning til flygesand og såkalte eloiske former dannet i sand pga vinderosjon og vindtransport. Her nevnes noen kjente rødlistearter fra Ørekroken som er spesielt sårbare for slitasje: Lavarten Cladonia glauca (etasjebeger) lever på sand i området, er slitasjesvak og meget sjelden. Det er også rimelig å anta at de sjeldne lavartene Cladonia subrangiformis og Chrysothrix flavovirens, som finnes like i nærheten, kan vokse i selve Ørekroken. Strandtistel (strandtorn, "Koster-tistel") er "direkte truet", vokser på sandstrand, er "piggete" og har blitt utryddet fra badestrendene. Arten ble utryddet herfra omkring 1965. Jordbærkløver og smalsøte er også borte her. Den meget sjeldne grasarten dvergsmyle ble påvist i 2000, en ettårig art, meget sårbar for


141

slitasje. På sandstrendene på Kirkøy er en rekke sjeldne insektarter kjent, se også kap. 2.3.2 Dyreliv. F.eks. har borebillen Emobius pini (i furu) og skyggebillen Melanimon tibiale i Norge her sine eneste kjente steder. Åtselgraveren Nichroforus interruptus ble påvist her som ”ny” i Norge i 2003. Et 20-tall meget sjeldne billearter, inkl. 3 nyfunn i Norge av snutebilleartene Sitonia humeralis, Ceutorhynchus asperifoliarum og C. pulvinatus er også kjent herfra. Tørrenger, inkl. sandområder og gressenger har svært mange sjeldne sommerfugler. 15 sjeldne arter er kjent, hvorav 5 sommerfugler på norsk rødliste, hvorav diverse slitasjeømfintlige, for eksempel Archanara dissoluta og Cnephasia pasiuana. Maurløven Myrmelon bore (en nettvinge), der larven lever delvis nedgravd i sanden, er meget utsatt for tråkk, ”sårbar”. Sandgresshoppe Platycleis albopunctata og blåvingegresshoppe Sphingonotus caerulans er også meget sjeldne i Norge. Også andre insektgrupper har her meget sjeldne arter, i gruppene gravveps, veiveps, bier; tovinger, nebbmunner og støvlus. Tiltak: Det er behov for oppfølging og overvåking av planter, insekter og edderkoppdyr i området som er utsatt for slitasje. Det foregår regelmessig registrering av fugl spesielt på Akerøya i regi av Ornitologisk forening. Disse registreringene er et viktig bidrag til den kunnskapen fylkesmannen har om området. Det er ønskelig at denne aktiviteten kan fortsette. Utviklingen av hekkebestanden av sjøfugl i området bør følges opp. Likeledes bør utviklingen av selbestanden følges opp. I regi av Fylkesmannen gjennomføres årlig sjøfugltellinger og hekkeregistreringer. Sjøfugltellinger i nasjonalparken: Reirtellinger gjøres årlig i hekkereservatene og i transektet Øra-Løperen-Tislerøyene-Heia. De omfatter (delvis fra før men i alle fall heretter) også ferdselsforbudssonene i nasjonalparken som ligger utenfor det nevnte transektet. For å få data for situasjonen ved vernetidspunktet bør det legges opp til systematiske registreringer i hele nasjonalparken i en treårsperiode – så kan det evalueres hva behovet er videre. Flg. områder er dårlig dekket med systematiske/årlige tellinger og peker seg ut som aktuelle:

Holmer i områdene Lauer-Herføl, holmer ved Vesterøy Sumpstrand/strandenger (kilene) på de store Hvalerøyene Arter som bør vies litt ekstra oppmerksomhet er steinvender og tyvjo. Begge arter er de

senere år registrert kun innefor områder som nå er ferdselsforbudssoner. Hekkeregistreringer i nasjonalparken: Forvaltningsmyndigheten har som målsetting å dekke:

alle tidligere telte områder i de faste telleområdene Heia-Øra alle holmene i nasjonalparken kysten på de store Hvalerøyene i nasjonalparken (kiler, strandenger) fastslått hekking og ungeproduksjon hos fåtallige arter (tyvjo, steinvender) og

ungeproduksjon hos andre arter på noen utvalgte lokaliteter Som et ledd i å få full oversikt over hekking i nasjonalparken nå ved vernetidspunktet må alle holmer telles i tre år etter hverandre. En del områder har lite fugl, men er like fullt viktig i forhold til endringer etter skjøtsel og ferdselsstyring. Som et ledd i å få full oversikt over hekking i nasjonalparken nå ved vernetidspunktet telles områder i kiler og på strandenger på de store Hvalerøyene. Det er et litt annet artsspekter i de områdene og reirtelling er ikke like lett på siland, gravand og vadere, men like viktig å få med i totaloversikten. For å kunne ha mer håndfast kunnskap om hekking må tyvjo og steinvender følges opp litt tettere. Akerøya ornitologiske stasjon vil bli spurt om tettere oppfølging av steinvender som ses årlig i hekketida der. Også andre vadere bør følges opp tettere, da minken ble forsøkt fjernet der før hekking våren 2010 (og reven), samt at det fjernes einer/kratt i skjøtselsammenheng. Sjøfugl og andre arter som overvåkes er:


142

knoppsvane grågås kanadagås gravand siland ærfugl gråmåke stokkand tyvjo hettemåke fiskemåke rødstilk svartbak makrellterne sildemåke steinvender teist rødnebbterne vipe enkeltbekkasin tjeld sandlo

Friluftsliv: Det er ønskelig å vite mer om hvor mange som faktisk bruker friluftsområdene. Det kan være aktuelt å telle brukerne av kyststien ved bruk av elektroniske tellesystemer på Kirkøy (Ørekroken) og/eller Asmaløy, og i områdene Kuvauen og Guttormsvauen.

4.4.2 Marine områder Det vil være behov for regelmessige undersøkelser av sjøbunnen for å se på utviklingen i områder der sjøbunnen er fredet og å sammenligne disse med områder der slik freding ikke gjennomføres. Det er ønskelig å følge opp forekomstene av stortare, ålegras og ev. andre ømfintlige marine naturtyper og forekomster. Med utgangspunkt i eksisterende vitenskapelig kunnskap, stasjonsnett og aktiviteter i Hvaler-området og innenfor Ytre Hvaler Nasjonalpark spesielt, foreslås her følgende tematiske aktiviteter for kartlegging av biologisk mangfold og overvåking av vann- og naturtypekvalitet i parken. Dette er basert på de oppfølgende tiltakene som fremkommer i kap.2 og 3 som har karakter av overvåking eller oppfølging.

Ålgressenger Status: Ålegressengene er kartlagt i det nasjonale naturtypekartleggingsprogrammet, men pr. i dag pågår det ingen overvåking av denne naturtypen. Tiltak: Det foreslås et program for biologisk mangfold og tilstandsovervåking av 5 ålegressenger innenfor nasjonalparkområdet. Fagprogrammet bør inneholde mål som avspeiler tilstanden til ålegresset og parametre som reflekterer vannkvaliteten iht. Vanndirektivet. Ved oppstart er sesongmessige undersøkelser ønskelig for å beskrive årstidsvariasjoner. I tillegg til dette foreslås det undersøkelser av tilstøtende ålegressområder som ansees å være av stor nasjonal betydning (f.eks Vauerkilen og Stavengkilen). Videre foreslås det samarbeid med Kosterhavets nationalpark for å sammenholde tilstand og utvikling i norske og svenske ålegressområder i østre del av Skagerrak (et tilsvarende samarbeid er innledet på østers).

Grunne bløtbunnskiler Status: Grunne bløtbunnsområder skal identifiseres/kartlegges i det nasjonale naturtypekartleggingsprogrammet og det pågår ingen overvåking av denne viktige naturtypen i dag. Tiltak: Det foreslås et program for biologisk mangfold og tilstandsovervåking av 4 grunne bløtbunnskiler innenfor nasjonalparkområdet. Fagprogrammet vil inneholde mål som avspeiler tilstand, mangfold og kvalitet i bløtbunnsområdene. Ved oppstart er sesongmessige undersøkelser ønskelig for å beskrive årstidsvariasjoner.

Fiskeundersøkelser – Strandnot Status: Fisk undersøkes regelmessig fra 4 strandnotstasjoner som ligger innenfor parken og i tillegg fra andre stasjoner i Hvalerområdet. Tilknyttet disse registreres også kringinformasjon (som vegetasjon, vannprøver). Dette er en del av strandnotundersøkelsene som Havforskningsinstituttet har gjennomført årlig siden 1936.


143

Tiltak: Undersøkelsene gir et viktig bidrag til kunnskap om fisk i området og anses som tilstrekkelig for forvaltningsmyndighetens behov. Det foreslås ingen nye tiltak.

Makroalger og dyr på hardbunn Status: Innen nasjonalparkens grenser eksisterer det 2 hardbunnsstasjoner som undersøkes regelmessig i Overvåkingsprogrammet for Ytre Oslofjord. Tiltak: Det foreslås å opprette 2 supplerende stasjoner for dekkende mål på artsmangfold og vannkvalitet for denne naturtypen. Stasjonene velges blant eksisterende eller gamle vitenskapelige stasjoner (blant annet sukkertarestasjoner og Kystovervåkingsstasjoner). Metodikk vil være likt med hva som brukes i Sukkertare-/Kystovervåkingsprogrammet.

Hummer Status: Hummer og hummerfisket er en sentral del av kystkulturen i Hvalerregionen, der både fritids- og yrkesfiskere deltar under hummersesongen. Kunnskapen om størrelsen på fiskeaktiviteten og totale landinger er derimot ukjent. Offisielle landinger gjennom salgslag fanger verken opp fritidsfiskernes fangster eller yrkesfiskernes direktesalg utenom salgslag. Offisielle landinger er derfor ikke troverdig statistikk for å følge hummerfiskets utvikling. Tiltak: Utarbeide program for hummerbestanden i nasjonalparken, der det opprettes et samarbeid med Kosterhavets nationalpark og Fiskeriverket i Sverige for å standardisere metoder for å beregne totale fangster av hummer og følge hummerbestandens utvikling i nasjonalparkene.

Østers Status: Det er søkt om midler fra DN til en nasjonal kartlegging av stillehavsøsters. Tiltak: Skulle dette bortfalle, burde det avsettes midler til å gjennomføre en kartlegging innenfor nasjonalparkens grenser. Tilsvarende kartlegging er gjennomført i Kosterhavets nationalpark.

Kartlegging av bunnforhold og naturtyper Status: Mye er kjent fra Hvalerområdet, men det er i parkens interesse å kunne dokumentere sitt biologiske mangfold. Tiltak: Inventeringsarbeidet utføres med sikte på å lage en oversikt over de naturtyper og – verdier som befinner seg i parken. Dette vil kunne gjennom føres på flere nivåer med en første grovskala tilnærming på overordnet naturtypenivå (biologisk og fysisk/kjemisk). Det foreslås samarbeid med Kosterhavets nationalpark for samhandling og harmonisert tilnærming.

Fysisk og kjemisk prøvetakning Status: I dag pågår det prøvetakning i Hvaler-området i regi av Kystovervåknings-programmet og Overvåkning av Ytre Oslofjord. I disse to programmene er det 2 stasjoner som ligger innefor verneområdet, Torbjørnskjær og Leira. I tillegg vil særlig stasjonen ”Ramsø” (ligger oppstrøms nasjonalparken), men også ”Haslau”, i tilstøtende vannmasser være av interesse. Gjennom prosjektet SATHAV har NIVA tilgang på satellitdata/bilder over Hvalerområdet. Det er primært turbiditet i overflatevannet som vil være av interesse for nasjonalparken. Ut i fra disse dataene kan siktdypet beregnes. Bildene vil kunne gi et godt inntrykk av spredningen av overflatevannet i området. Det foreligger planer om å etablere en stasjon på Torbjørnskjær for målinger av havoverflaten. Dette vil forbedre tolkingen av satellittbildenene, jfr. klorofyll, plankton. Tiltak: Det er viktig med et måleprogram for fysisk og kjemiske parametere i de frie vannmassene. Dette måleprogrammet skal fange opp endringer i mengde næringssalter, temperatur, vannmasser, ferskvann og oksygen forholde i dypvannet. Dette er parameter som er viktig for å kunne forklare eventuelle biologiske prosesser som observeres. Det bør etableres en stasjon til i den sør-østlige delen av området (Det er godt mulig at ”Lysbris” kan dekke dette behovet - se nedenfor) . Det bør også vurderes hvorvidt programmet bør inkludere kontinuerlige strømmålinger på 2-3 stasjoner i området.


144

Tilførsler via Glomma er viktig for nasjonalparken. Her måles tilførsler i RID-programmet og det gjøres tilførselsberegninger i programmet TEOTIL (NIVA). Etablere en stasjon med turbiditetsmålinger i vannet oppstrøms nasjonalparken kan gi viktig informasjon for nasjonalparken. Utstyret kunne med fordel monteres på en fyrlykt i innseilingen opp mot Glomma.

Primærproduksjon Status: Planteplankton (målt som klf-a) inngår som overvåkningselement i Vanndirektivet og er en OSPAR-indikator for eutrofiering. Det vil være naturlig at dette inkluderes i et overvåkningsprogram for verneområdet. I dag analyseres det planteplankton (klf-a) innen ”Kystovervåkningsprogrammet” og ”Overvåkning av Ytre Oslofjord” på stasjon OF-1 innenfor Ytre Hvaler Nasjonalpark. Tiltak: Dagens aktivitet tilknyttet eksisterende overvåkningsprogrammer vil dekke behovet for overvåkning av planteplankton i Nasjonalparken.

Ferrybox. Status: Ferrybox på Color-line, ”Color Fantasy”, passerer nasjonalparken annenhver dag. Per i dag måles saltinnhold, temperatur, turbiditet, Kl-a (fluorescens), oksygen hvert minutt, og det kan tas vannprøver. Det er også muligheter for olje- og pH-sensorer. Data fra OF-1 legges ut på AkvaMonitor (i hvert fall dataene fra Ytre Oslofjordovervåkingen). I forbindelse med overvåkingsprogrammene tas det ut vannprøver 22 ganger på OF-1. Her er det mulighet for å øke frekvensen hvis det er ønskelig (www.ferrybox.no). ”Lysbris” (et Tyskt frakteskip som går mellom Moss-Halden-Tyskland-England): Pt. måles salt, temp, turbiditet., Kl-a, oksygen, fosfat, nitrat og silikat hvert minutt, og det kan tas vannprøver. Ukentlig rute. ”Lysbris” dekker området inne i Nasjonalparken samt grenseområdet langs øst-vest grensen mellom Koster og Ytre Hvaler (www.ferrybox.no). Denne ruten administreres av GKSS i Tyskland. Ingen formell avtale foreligger mht datatilgjengelighet. Zooplankton er ikke et biologisk kvalitetselement under Vannrammedirektivet. I kystovervåkingsprogrammet tas dette kun på stasjonen utenfor Arendal. Vi er usikre på verdien av å overvåke zooplankton i nasjonalparken. Tiltak: Ingen nye tiltak. Informasjon fra eksisterende ferryboxer gir et bra situasjonsbilde for områdene i nasjonalparken.

Dypområder Status: Nasjonalparken inneholder svært dype områder (ned til 460m) og har en topografi med bratte undervannsskrenter. Dette er delvis ukjente områder hvor det er behov for mer kartlegging. Blant annet har slike undersøkelser påvist flotte koraller. Dypvannsbløtbunnsfauna overvåkes i det nasjonale Kystovervåkingsprogrammet med en stasjon som tas årlig. Tiltak: Det foreslås å etablere en ny stasjon i nærheten av denne, men innenfor vernesone A.

Koraller Status: På Tislerrevet har Tomas Lundälv og andre fra TMBL hatt ett ganske omfattende overvåkningsarbeid gående gjennom de ca 4 siste årene. Overvåkningen har foregått innenfor rammene av tre prosjekter (EU-prosjektet HERMES <http://www.eu-hermes.net/> som nå er avsluttet, forsetningsprosjektet HERMIONE <http://www.eu-hermione.net/ > som pågår ett par år til men med ganske sparsom finansiering, samt et prosjekt som går under betegnelsen CORAMM <http://www.irccm.org/coramm/CORAMM.htm>, med finansiering fra STATOIL, som avslutter ved årsskiftet 2009/2010). Innenfor rammene av disse prosjektene har det blitt gjennomført mange ulike typer av undersøkelser, som først og fremst har vært rettet mot Tislerrevet. Bl.a. har strømhastighet (med s k ADCP - profilerende strømmåler), temperatur og saltholdighet blitt målt kontinuerlig gjennom mer enn 3 år. Disse målingene pågår fortsatt. Forskerne har også i perioder studert bl.a. sedimentasjon, partikkelinnhold i vannet og oksygenforhold, og resultatene fra disse undersøkelsen vil bli ferdigstilt


145

i løpet av 2010. Det har også blitt gjennomført et omfattende studie av den genetiske strukturen hos korallpopulasjonene i hele området (del av en doktorgradsavhandling i 2010 – en førstepublikasjon er i prosessen med å bli ferdigstilt). Siden 2005 har forskerne 2 ganger pr år dokumentert (med video, videomosaiker og stillbildefoto) et transekt gjennom et trålskadet område av Tislerrevet. I dette materialet kan man følge utviklingen av korallene og assosiert fauna, måle tilveksten hos korallene, etc. Et lite resultat har blitt offentliggjort mhp dødelighet hos svampen Geodia baretti samt nye skader på korallstrukturer. TMBL v/ Tomas Lundälv har et omfattende videomateriell fra hele Ytre Hvalerområdet, som bl.a. kan utnyttes for oppfølgende undersøkelser/ overvåkning av endringer over tid. Ved et nylig besøk på et rev øst for Søster med bemannet U-båt, ble det observert indikasjoner på at statusen hos dette revet kan ha blitt forverret siden det først ble kartlagt med ROV i 2003, men det er behov for å se nærmere på dette for å fastslå dette med sikkerhet. Tiltak: Gjennomføre en total kartlegging av nasjonalparkområdet mhp korallrev og etablering av faste overvåkningsstasjoner utenfor og innenfor sone A.

Grunne hardbunner Status: Med hensyn til status for sukkertare så ble følgende konkludert etter overvåkingen i 2007 (Ytre Oslofjord): I 2007 ble det funnet relativt bra med sukkertare på stasjon 1 i ytre Drammensfjord, stasjon 3 utenfor Horten, stasjon 5 utenfor Tønsberg, stasjon 10 i Larviksfjorden, stasjon 23 i Løperen og stasjon 26 ved Rauer. Det ble funnet mindre forekomster på stasjon 8 i Sandefjordsfjorden, stasjon 21 Hue utenfor Glommas vestre utløp og stasjon 27 Akerøya utenfor Hvaler. Sukkertare ble ikke funnet på stasjon 6 i Tønsbergfjorden, på stasjon 14 på Bevøya eller på stasjon 17 utenfor Rygge. Sammenlignet med undersøkelsene i 2001 (DNV 2002) er det lite endringer, bortsett fra på Bevøya hvor det i 2001 var bra med sukkertare, mens den ikke ble observert i 2007. På de to stasjonene som ble undersøkt av UiO i 1989 var det gode forekomster av sukkertare fra ca 2-10 m dyp. Undersøkelsene i 2007 indikerer en nedgang på stasjon Akerøya (G27) siden den gang. I det nasjonale sukkertareprosjektet ble det i perioden 2004-2008 funnet lite eller ingen sukkertare utenfor Skjærhalden i Hvaler, men noe bedre forekomster på Tisler. Forekomsten ble klassifisert som moderat. På stasjoner mellom Nøtterø og Bolærene, og i Larviksfjorden var det lite sukkertare og forekomsten ble klassifisert som til dels dårlig. I Langesunds-fjorden varierte mengdene mellom de ulike stasjonene. Tiltak: Regelmessig oppfølging av stasjonene i den nasjonale sukkertareundersøkelsen vil gi et bilde av tilstanden for sukkertare i nasjonalparken. Oppfølging i regi av Sukkertare-prosjektet eller annen overvåking i regi av overvåkingsprogrammer vil være tilstrekkelig for nasjonalparken.


146

4.4.3 Annen oppfølgende overvåking eller tiltak jf. kap. 2 og 3

Naturkvalitet/ Brukerinteresse

Tema Oppfølgende tiltak eller overvåking Ansvarlig

Dype bløtbunner

Sone A Overvåke effekten av trålfrie soner/ sone A, hvert 5 år. FVM/ Fiskeridir

Dype bløtbunner

Sone A Tilstedeværelsen av sjøfjær på bløtbunn er en indikasjon på at det ikke har foregått trålevirksomhet/ ingen ødeleggelser. Opprette en overvåkningsstasjon utenfor og en innenfor sone A for referanse og registrere antall sjøfjær/ m2.

FVM/SNO

Fiske Sone A De dype bløtbunnsområdene i sone A har vært tilgjengelig for fiske fram til vernetidspunktet. Feltene innenfor sone A bør følges opp videre slik at det kan dokumenteres effektene av bl.a. trålforbudet over tid.

FVM

Friluftsliv Sone A Foreta nærmere undersøkelser om konsekvensene av oppankring i sone A i forbindelse med dykking før man vurderer å gi flerårig dispensasjon.

FVM

Dyreliv Land Minkfrie øyer skal opprettholdes ved årlig kontroll, på andre hekkeholmer skal mink forsøkes fjernet gjennom et systematisk program.

FVM/SNO

Landbruk Land Oppfølging av områder der det tas ut død tang og døde skjell til eget bruk.

FVM

Landbruk Land Forvaltningsmyndigheten skal følge med på utviklingen i beiteområdene. Beitepresset må vurderes i forhold til plantelivet. Blir det aktuelt med særskilte tiltak skal det skje i samråd med beitenæringen.

FVM

Dype bløtbunner

Marint Overvåke/ registrere antall arter og beregne Benthic Habitat Quality Index ut fra struktur i sedimentoverflaten (rør av børstemark, fødegrop og ekskrementhaug) og struktur under sedimentoverflaten (bløtbunnsfauna, faunagang og oksiderte tomrom i sedimentet) samt redox-forhold i sedimentet.

Vanndirektivet

Fisk og reker Marint Regelmessig prøvefiske på alle typer sjøbunner FVM (samarbeid med HI)

Fremmede arter

Marint Gjennomføre årlig overvåkning og kartlegging slik at man aktivt kan forsøke å fjerne introduserte fremmede arter tidlig i introduksjonsfasen.

FVM

Grunne hardbunner

Marint Undersøke behovet for et referanseområde for oppfølging. FVM

Overgjødsling Marint Overvåke utslippspunkter for overvann og i avløpssoner der det er problemer med spillvann i overvannsnettet: gjennomføre kildesporing og kreve retting av feil.

Kommunen


147

4.4.4 Andre oppfølgende tiltak Nedenfor følger en gjennomgang av de tiltak i form av planer, utredninger, kartlegging etc. som har kommet fram i arbeidsprosessen med naturkvaliteter i kap. 2 og brukerintereser i kap.3. Flere av disse tiltakene er ansvarsområder for andre myndigheter enn forvaltningnsmyndigheten. I denne tabellen er ansvarlig myndighet/organisasjon forsøkt oppført. Forvaltningsmyndighetens oppgave vil være å stimulere og påvirke de ansvarlige. Grunne bløtbunner

Vurdere utsetting av bøyer i populære naturhavner for å redusere ankringsbehovet.

FVM/OF Tiltak

Grunne hardbunner

Utsetting av bøyer for ankring på populære dykkeplasser. FVM Tiltak

Informasjon Fjerne gamle skilt og sette opp nye i henhold til skiltplanen

FVM Tiltak

Marine kulturminner

Lokaliteter bør tilrettelegges for dykkere med skilting, informasjon og ankringsplasser – slik Norsk Maritimt Museum har begynt med i Blue Trail prosjektetkartlegginger etc..

FVM/ Norsk Maritimt Museum

Tiltak

Overgjøds-ling

Det kommunale avløpsnettet må ha tilsyn og vedlikeholdes for å holde risiko for driftsstans med nødoverløp på et lavt nivå.

Kommunen Tilsyn, informasjon

Utslipp og miljøgifter

Føre tilsyn med at utsalgssteder og turistvirksomheter har etablert hensiktsmessige løsninger for å samle opp avfall og holder det fritt for søppel i nærområdet.

Kommunen Tilsyn, informasjon


Ta initiativ til at søppel blir fjernet der det er nødvendig (strender, vannspeil og sjøbunn) og overvåke situasjonen samt ev. ta del i oppryddingen. Eventuelle rester og avfall etter tidligere virksomheter skal fjernes unntatt det som har kulturminneverdi.

FVM/ Skjærgårdstjenesten

Skjøtsel

Forskning og undervisning

Årlig rapportering til forvaltningsmyndigheten over antall skrap og hvor skrapene har foregått for undervisning og forskning.

FVM Rapportering

Bygninger Utarbeide omforente retningslinjer som utdyper ”lokal byggeskikk og tilpasset landskapet”; anbefalt fargebruk, formgiving, materialbruk med mer.

FVM Planer

Bygninger Plan for bygninger og bruk på Akerøya. FVM/OF Planer

Bygninger Plan for opprusting av bygningene og teltplassen på Storesand.

OF Planer

Fisk og reker Opprette et system for frivillig innrapportering av fangede arter

Fiskeridir, FVM

Planer

Frie vannmasser

Lage et tiltaksprogram for å oppnå god økologisk tilstand av vannmassene i nasjonalparkområdet innen 2010.

Vann-myndig-heten/ FVM

Planer

Infrastruktur Det bør pekes ut de høyest prioriterte strekningene (forslagsvis 5 – 10 delstrekninger) der man ønsker å få sanert luftstrekket. Det bør utarbeides en langtidsstrategi for sanering av luftledninger innenfor nasjonalparken til fordel for kabel i bakke og i sjø.

FVM Planer


148

Infrastruktur Det bør lages en oversikt over eksisterende, lovlig etablerte moringer og bøyer av hensyn til kontrollmulighet, da nye moringer og bøyer ikke er tillatt. Man vil da også få oversikt over moringer og bøyer som ikke er lovlig etablert, og som kan fjernes fra nasjonalparken.

FVM Planer

Infrastruktur Det bør lages en oversikt over mulige opplagsplasser for joller utenfor nasjonalparken.

FVM/ kommunen

Planer

Motorferdsel Det bør utarbeides planer for å imøtekomme parkeringsbehov for de aktuelle hyttene som berøres av at det ikke tillates parkering av bil ved hytter i nasjonalparken – p-plass må ligge utenfor nasjonalparken; for eksempel bør det søkes å opparbeide regulert p - plass på Huser.

FVM/ kommunen

Planer

Overgjødsling

Utarbeide overvåkningsprogram som måler parametere etter vanndirektivet.

Vann-direktivet

Planer

Overgjødsling

Utarbeide tiltaksprogram for vannforekomster som ikke når opp til god økologisk status jf. vannforskriften.

Vann-direktivet

Planer


Utarbeide en norsk – svensk beredskapsplan for å møte akutte og storskala trusler mot felles marine verdier.

FVM/bered-skapsmyn-dighetene

Planer


Arbeide for at minst en badeplass innenfor nasjonalparken er miljøsertifisert med blått flagg

OF/FVM Planer


Lage et tiltaksprogram for å oppnå god økologisk tilstand i nasjonalparkområdet

Vann-direktivet

Planer

Dype hardbunner

Gjennomføre undersøkelser av sedimenteringen for å kartlegge årsak og virkning.

FVM Kartlegging

Friluftsliv Det bør foretas en gjennomgang av eksisterende sti- og løypenett for å vurdere om det er behov for vedlikehold/ omlegging/ nedlegging.

FVM Kartlegging

Friluftsliv Det bør foretas en nøyere undersøkelse av konkurrerende friluftsinteresser for eksempel bruk av motorbåter og brukere som setter stillhet høyt. Økt bevissthet omkring stillhet kan øke kvaliteten for mange besøkere av området. Informasjon om virkninger av støy og fravær av motorstøy kan være av betydning ved evaluering av forvaltningsplanen.

FVM Kartlegging

Friluftsliv Se på tilførselsveier, stier og parkering både i og utenfor området for å vurdere behov for flere parkeringsplasser i utkanten av nasjonalparken. Dekke behov for friluftslivet/besøkende.

FVM Kartlegging

Grunne bløtbunner

Kartlegging av antall brygger og frie bøyer hvert 5 år. Disse er oftest oppført i områder med grunne bløtbunner. Oftest private.

FMVA/ SNO

Kartlegging

Grunne bløtbunner

Kartlegg/måle dekningsgraden av trådformede alger. FVM Kartlegging

Grunne bløtbunner

Kartlegge utbredelsen av nøkkelområder for Østersforekomster i nasjonalparken. Nasjonal kartlegging av stillehavsøsters.

FVM Kartlegging


149

Grunne bløtbunner

Kartlegge utbredelsen av løstliggende kalkalgeforekomster i nasjonalparken.

FVM Kartlegging

Grunne bløtbunner

Utrede om ankring i populære naturhavner forårsaker skader på bløtbunnen. Dette bør gjøres for å få datagrunnlag for eventuell framtidig restriksjoner på oppankring i nasjonalparken.

Utføres av forskere på oppdrag fra nasjonalparkforvaltning.

Kartlegging

Grunne hardbunner

Kartlegge og overvåke av hummerbestanden for å følge hummerbestandens utvikling i nasjonalparken.

Fiskeridir, FVM

Kartlegging

Grunne hardbunner

Kartlegge utbredelse og status hos stortarebestanden. FVM Kartlegging

Grunne hardbunner

Undersøkelse av størrelsesklasser hos stortare. FVM Kartlegging

Grunne hardbunner

Kartlegge dekningsgraden av trådformede alger. FVM Kartlegging

Grunne hardbunner

Kartlegge nedre voksedyp for makroalger. FVM Kartlegging

Grunne hardbunner

Utredning om ankring i populære naturhavner forårsaker skader på hardbunnen.

FVM Kartlegging

Koraller Utarbeide en plan for total kartlegging av nasjonalparkområdet mhp korallrev og utarbeide en plan for overvåkning på faste stasjoner (prøvetakning i ytterkant og midt i):antall levende rev, areal med øyekorall, antall levende individer pr.rev, antall arter pr. rev, reetablere levende korall til minst et dødt rev (utsetting av levende korall må ha tilsvarende genetisk opprinnelse som de stedegne)

FVM (samordnes med overvåkning for OSPAR)

Kartlegging

Kulturminner-land

Systematiske registreringer av automatisk fredete kulturminner (inkl. både nyregistreringer og kjente registrerte lokaliteter) – tilfredsstillende beskrevet, vurdert og kartfestet.

Fylkes-kommunen

Kartlegging

Kulturminner-land

Systematiske registreringer av nyere tids kulturminner som enda ikke er faglig forsvarlig undersøkt.

Fylkes-kommunen

Kartlegging

Marine kulturminner

Alle kjente kulturminer i Ytre Hvaler nasjonalpark bør kartfestes, fotodokumenteres og få en tilstandsvurdering. Tilstandsvurderingen vil fange opp om det er områder eller kulturspor som er i ferd med å forsvinne eller som er truet. Vurderingen bør ende opp i en skjøtselsplan for kulturminner i Ytre Hvaler nasjonalpark, med forslag til hvordan kulturminner kan gjøres synlig for de som besøker nasjonalparken. Norsk Maritimt Museum forvalter kulturminnene under vann og de har opplegg for slik dokumentasjon og tilstandsvurdering.

Norsk Maritimt Museum

Kartlegging

Samlet FVM kan ta initiativ til at andre myndigheter, næringsliv og interesseorganisasjoner m fl kan arbeide for tiltak som er nevnt nedenfor kan gjennomføres. Denne typen tiltak kan bidra til at all aktivitet i og utenfor nasjonalparken blir mer miljøvennlig og bidrar til å ivareta naturkvalitetene i nasjonalparken. Det vil gjøre kommunen og innbyggerne stolt av np og området.


150

Frie vannmasser Utslipp og miljøgifter

Arbeide for at miljøvennlig brensel/ drivstoff (for eksempel alkylatbensin) finnes tilgjengelig til konkurransedyktige priser.

Bensinstasjonene, marinaer, kommunene,

Annet

Frie vannmasser Overgjødsling

Arbeide for at tilgjengeligheten til tømmestasjoner for båtkloakk økes.

Kommunene Annet


Arbeide for at koplinger for ulike systemer for tanktømming av båtkloakk kan anskaffes/ er tilgjengelig.

Kommunene, båtbransjen

Annet


Jobbe for at det på minst en plass i hver kommune finnes muligheter for mekanisk rensning av bunnen av båten.

Kommunene, båtbransjen, marinaer

Annet


Arbeide for å øke tilgjengeligheten til toaletter i organiserte havner/ marinaer og naturhavner.

Kommunene, FVM

Annet

Frie vannmasser

Arbeide for at informasjonen om og tilgjengeligheten til mottaksstasjoner for søppel øker.

Kommunene, FVM

Annet

Frie vannmasser

Arbeide for at tilførselen av nitrogen og fosfor til nasjonalparken minsker.

Vanndirektiv Annet

Overgjødsling

Arbeide for at spredte avløp rundt nasjonalparken enten tilknyttes det kommunale avløpsnettet eller renses tilfredsstillende før utslipp

Kommunen Annet


Arbeide for at miljøvennlige alternativer av bunnfarger til båter finnes kommersielt tilgjengelig i begge kommunene.

FVM, kommunene, fargehandlere og marinaer

Annet


151

5 SAKSBEHANDLING

Grøtvika på Vesterøy. Søsterøyene i bakgrunnen. Foto: Gunnar Bjar, Fylkesmannen i Østfold

Innenfor områder som er vernet etter naturmangfoldloven, gjelder det enkelte områdets vernebestemmelser parallelt og samtidig med aktuelle særlover. Det innebærer at det ene sett av regelverk ikke ekskluderer det andre. Det kreves tillatelse etter begge/alle lovverk der dette er aktuelt. Saker skal normalt behandles etter verneforskriften først, jf. naturmangfoldloven § 48 tredje ledd. Andre lovverk som kan være aktuelle er plan- og bygningsloven, motorferdselsloven, havressursloven, viltloven og havne- og farvannsloven.

5.1 Generelle saksbehandlingsprosedyrer Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene for Ytre Hvaler nasjonalpark sendes til forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet ved vernetidspunktet. Det forventes at denne myndigheten overføres til et lokalt styre jf. kap. 1.4.3. Det kan forventes at prosedyrene da kan endres noe. I følge verneforskriften kan det opprettes et rådgivende utvalg. Dette er foreslått videreført ved innføring av ny lokal forvaltningsmodell. For prinsipielt viktige saker kan saken oversendes det faglige rådgivende utvalg for prinsipiell vurdering. Det rådgivende utvalgets vurderinger er ikke juridisk bindende, men de skal vektlegges når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak. Vanlige saksbehandlingsregler skal følges jf. forvaltningsloven og naturmangfoldloven. Det følger av naturmangfoldloven § 7 at bestemmelsene i §§ 8 -12 skal vektlegges som retningslinjer i alle beslutninger som berører naturen.


152

Dette er nærmere omtalt i DNs Rundskriv 2010 Forvaltning av verneforskrifter (s.19): I naturmangfoldloven kap. 2 er det fastsatt prinsipper for offentlig beslutningstaking som myndighetene skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Disse prinsippene omtales i loven som: - kunnskapsgrunnlaget (§ 8) - føre-var-prinsippet (§ 9) - økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10) - kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§ 11) - miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12) Prinsippene skal anvendes ved offentlig myndighetsutøvelse, dvs. ved fastsettelse av forskrifter og ved enkeltvedtak. De kommer derfor til anvendelse ved behandling av enkeltsaker etter verneforskrifter. Loven angir at det skal fremgå av vedtakene hvordan prinsippene har vært anvendt i den konkrete sak, og hvilken vekt de er tillagt, jf.§ 7.

Generelle retningslinjer for saksbehandling: Alle søknader om tiltak som krever tillatelse/dispensasjon etter verneforskriften sendes

forvaltningsmyndigheten. Større saker, og saker av prinsipiell viktighet, bør oversendes fra forvaltningsmyndigheten

til det rådgivende utvalget for vurdering. Hvilke saker dette angår vurderes av forvaltningsmyndigheten. Det rådgivende utvalget kan på eget initiativ ta opp saker til vurdering.

Normalt vil verneforskriften ha strengere bestemmelser enn det som gjelder etter annet lovverk. Søknader vurderes først etter verneforskriften, før den eventuelt vurderes etter andre særlover. Avslag etter verneforskriften kan ikke overstyres av andre særlover.

I all saksbehandling skal det gjøres en samlet vurdering i forhold til tiltakets virkning på verneverdiene og formålet med vernet.

Østfold fylkeskommune skal få alle saker som berører kulturminner til uttalelse før vedtak fattes. For kulturminner i sjø skal Norsk Maritimt Museum ha saken til uttalelse.

Fiskerirelaterte spørsmål sendes til uttalelse hos Fiskeridirektoratet og Fiskerlaget Sør før vedtak fattes jf. forskriftens § 3 pkt.3.

Følgende skal ha kopi av alle vedtak: Direktoratet for naturforvaltning (DN), den berørte kommunen og SNO. Fylkeskommunen skal ha kopi av vedtak som berører kulturminner. Når den nye forvaltningsmodellen er innført skal Fylkesmannen også ha kopi av alle vedtak.

Det bør vurderes om det i enkelte saker skal sendes kopi til grunneier og relevante organisasjoner; naturvernforbundets fylkeslag, Hvaler Grunneierforening, Hvaler Beitelag, Hvaler Bondelag eller andre. Dette bl.a. fordi organisasjoner kan ha klagerett på vedtak etter forvaltningsloven § 28 første ledd dersom de har rettslig klageinteresse. DN er klageinstans på vernetidspunktet for alle vedtak hjemlet i verneforskriften. Klage på enkeltvedtak sendes forvaltningsmyndigheten. Denne vurderer om vedtaket opprettholdes, og eventuell oversendelse til DN for videre klagebehandling og endelig vedtak. Etter den nye forvaltningsmodellen vil Miljøverndepartementet være klageinstans for vedtak fattet av styret. Klagesaken vil bli forberedt av Direktoratet for naturforvaltning. Fylkesmannen kan påklage vedtak fattet av styret, jf. naturmangfoldloven § 62. Det kan gis flerårige tillatelser for aktiviteter som gjentas regelmessig. Det kan settes vilkår for slike aktiviteter. Eksempler på vilkår kan være bruk av kjørebok, varighet/antall turer eller omfang etc. Flerårige tillatelser kan gis for 3-5 år.


153

Eksempler på aktører som kan ha behov for flerårige tillatelser kan være beitelaget i forhold til behov ved flytting av dyr, tilsyn etc, arrangører av faste større arrangementer, årvisse behov for motorferdsel i forbindelse med synfaring og vedlikehold av luftledninger m.m.

Oppfølgende tiltak Det skal arrangeres ett årlig dialogmøte mellom forvaltningsmyndigheten og Statens

naturoppsyn. Det skal arrangeres ett årlig dialogmøte mellom forvaltningsmyndigheten og

fiskeriinteressene. Forvaltningsmyndigheten skal gi en årlig rapport over innkomne søknader, og vedtak i

disse, til det faglig rådgivende utvalget for Ytre Hvaler nasjonalpark. Når det lokale styret er etablert og gitt forvaltningsmyndighet skal også fylkesmannen få den årlige rapporten.

Det skal arrangeres ett årlig samordningsmøte mellom forvaltningsmyndigheten for Ytre Hvaler nasjonalpark og tilsvarende myndighet for Kosterhavets nationalpark.

5.2 Den generelle dispensasjonsbestemmelsen Verneforskriften inneholder en generell dispensasjonsbestemmelse, § 4, som gir forvaltningsmyndigheten mulighet for å gi tillatelse til aktiviteter/tiltak som ikke er dekket opp av andre, mer spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i forskriften. § 4 i verneforskriften ble ved innføringen av Naturmangfoldloven erstattet av § 48 i den nye loven. Det er altså § 48 i loven som er forvaltningsmyndighetens lovmessige grunnlag når det skal behandles søknader som ikke berøres av de mer spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene i forskriften.

§ 48 i naturmangfoldloven gir i prinsippet forvaltningsmyndigheten mulighet til å behandle søknader om alle aktiviteter/tiltak som ikke er spesielt nevnt i verneforskriften. Bestemmelsen gir imidlertid rammer for hva som faktisk kan tillates. I DNs Rundskriv 2010 Forvaltning av verneforskrifter (s.12) er dette omtalt slik:

Naturmangfoldlovens § 48. (dispensasjon fra vernevedtak) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område. Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.


154

Naturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse om at det kan gis dispensasjon når det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, er i stor grad en videreføring av eldre verneforskrifters bestemmelse om dispensasjon i spesielle/særlige tilfeller. Dette innebærer en innskjerping av tidligere dispensasjonspraksis i de tilfeller der praksisen ikke har vært i tråd med ordlyden i verneforskriftene. Det er to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1) tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2) tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Vilkåret om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha begrenset virkning for verneverdiene.

Det følger også av § 48 at dersom et tiltak krever tillatelse både etter verneforkriften og etter annet lovverk (gjelder for eksempel i byggesaker), kan tiltakshaveren søke om tillatelse parallelt. Det skal imidlertid normalt først fattes vedtak etter verneforskriften før øvrige myndigheter kan fatte vedtak etter annet lovverk. I henhold til bestemmelsen skal en søknad om dispensasjon inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets verkning på verneverdiene. Det stilles også særskilte krav til begrunnelsen av vedtak etter denne bestemmelsen. Forvaltningsmyndigheten skal vise hvordan hensynet til verneverdiene er vurdert under behandlingen av søknaden.

5.3 Roller Forvaltningsmyndigheten har ansvaret for å merke og vedlikeholde merkingen i verneområdene. De har også ansvaret for informasjon og kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, aktuelle lag og organisasjoner med mer. Rapportering om forvaltningen av verneområdet er også en viktig oppgave. Det er forvaltningsmyndigheten som behandler saker om tillatelse etter verneforskriften og fatter vedtak. De iverksetter nødvendig og ønsket overvåking av nasjonalparken. Ansvar for skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene hører også til forvaltningsmyndigheten. Arbeidet utføres normalt av Statens naturoppsyn etter bestilling fra forvaltningsmyndigheten. Statens naturoppsyn (SNO) utfører eller kjøper tjenester av andre for å utføre oppsynsoppgaver i verneområdene. Oppsyn med at ulike lover blir overholdt, både på offentlig og privat grunn, er en viktig del av oppsynets oppgaver. Dette gjelder naturmangfoldloven men også friluftsloven, motorferdselsloven, kulturminneloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskloven og deler av forurensningsloven. SNO utfører også praktiske skjøtsels- og tilretteleggingsoppgaver etter avtale/bestilling fra forvaltningsmyndigheten. Dette kan f eks være skilting, merking og vedlikehold av stier, bruer og lignende og ulike former for skjøtsel. Naturveiledning og annet informasjonsarbeid blir også en stadig viktigere del av arbeidet. Ytre Hvaler nasjonalpark har et potensiale for høye besøkstall og mange brukere. Kompetanse på naturveiledning og informasjon hos oppsynet kan derfor være av større betydning her enn i mange andre nasjonalparker. Kommunen forvalter en rekke lover og regler som fortsatt skal gjelde i nasjonalparken som plan- og bygningsloven og motorferdselsloven. I tillegg er de to kommunene invitert til å overta


155

forvaltningsmyndigheten i et felles lokalt styre. Hvaler kommune er egen havnemyndighet jf. Havne - og farvannsloven. Direktoratet for naturforvaltning Fagmyndighet med overordnet ansvar for opprettelse og forvaltning av verneområder. Fordeler tilskudd til skjøtsel og informasjon i verneområder. Godkjenner/vedtar forvaltningsplaner. Klageinstans for vedtak fattet av fylkesmannen. Miljøverndepartementet Departementet har en overordnet koordinerende rolle, politisk styrende. I forslag til lokal forvaltningsmodell skal klagesaker behandles av departementet. Oslofjordens friluftsråd (OF) er eier eller forvalter av de statlig sikrede friluftsområdene i nasjonalparken. De organiserer Skjærgårdstjenesten som har det daglige ansvaret for tilrettelegging og skjøtsel av friluftsområdene. Fiskeridirektoratet forvalter havressursloven og dermed fiskeriene, inkludert fiske i nasjonalparken. Kystverket forvalter havne- og farvannsloven og har ansvaret for sikker ferdsel til sjøs bl.a fyrlykte og farleder. Østfold fylkeskommune (kulturminner, friluftsliv, regional utvikling, folkehelse): Fylkeskommunen må høres for tiltak som kan berøre kulturminner. De er ansvarlige for skjøtsel og istandsetting av kulturminner. Fylkeskommunen forvalter tilskudd for tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder (p-plasser, toalett, merking, sitteplasser etc.). De har en viktig rolle som regional utviklingsaktør og innenfor folkehelsearbeidet. Grunneiere I Norge beholder grunneiere eiendomsretten i verneområder men den innskrenkes. Blant de rettigheter som grunneier beholder er beiterett og jaktrett. Et godt samarebid med grunneiere er vesentlig for forvaltningingen av nasjonalparken.


156

6 VEDLEGG og REFERANSER

Kirkøy. Sol og sommer på Grønne Bakke. Foto: Aase Richter, Fylkesmannen i Østfold

6.1 Vedlegg og kart Vedlegg 0:Verneforskriften for Ytre Hvaler nasjonalpark Vedlegg 1: Kart med naturtyper, behov for skjøtsel, grøfter og vedhogst Vedlegg 2: Skjøtselsoner rundt hytter (Fullstendig versjon finnes i eget vedlegg) Vedlegg 3: Kart over friluftsliv og ferdsel, kjørespor og veier, plassering av infoskilt Vedlegg 4: Plan for tilrettelegging for friluftsliv Vedlegg 5: Kart over reg. båtopplag og gamle skilt 2009 Vedlegg 6: Prosjekt Skjærgårdsbeite (Fullstendig versjon finnes i eget vedlegg) Vedlegg 7: Skiltplan Vedlegg 8. Kart med marine naturtyper Vedlegg 9 Sammenstilling av innspill til forvaltningsplanen Vedlegg 10 Oversikt over deltakere i arbeidet med forvaltningsplanen

6.2 Referanser Naturmangfoldloven Forvaltning av verneforskrifter. Rundskriv 2001, revidert februar 2010. DN Forslag til handlingsplan for kystlynghei Forslag til handlingsplan for kalksjøer Forslag til handlingsplan for honningblomst


157

6.3 Litteratur/dokumentasjon Høringsdokumentet med verneforslaget og konsekvensutredningen (rapport 2/2007) samt fylkesmannens tilråding inneholder mange beskrivelser av verneverdier, bruk av området og innspill som har kommet som del av verneprosessen. Foredraget til regjeringen i forbindelse med vernevedtaket beskriver også mange forhold. I tillegg foreligger flere fagrapporter samt delutredningene i konsekvensutredning for Ytre Hvaler nasjonalpark. Dette er viktige kilder for forvaltningsplanen. Her finnes mer informasjon om bruken av området, beskrivelse og dokumentasjon av verneverdier og konsekvenser av nasjonalparken. Fagrapporter i rapportserien til Fylkesmannen, område miljøvern: Rapport 1/2004 Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Verneverdier Rapport 2/2004 Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Naturfaglige undersøkelser Rapport 3/2004 Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Fagvurdering av kulturminner i ytre Hvaler Rapport 4/2004 Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Marin flora og fauna Rapport 4/2005 Ytre Hvaler nasjonalpark. Kulturminner under vann Rapport 5/2005 Marint miljø og ressurser i Hvaler-området. Naturfaglige undersøkelser av skog i Hvaler kommune. NINA Oppdragsmelding nr. 801 (2003) Stiregistrering. Registrering av stier og mindre veier i planområdet.- Fylkesmannen i Østfold (upubl.) Delrapporter i konsekvensutredningen, i rapportserien til Fylkesmannen, område miljøvern Rapport 3/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for landskapet Rapport 4/2006 Forslag om Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for naturmiljø på land Rapport 5/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for kulturhistorie Rapport 6/2006 Forslag om Ytre Hvaler nasjonalpark.

Konsekvenser for landbruk Konsekvenser for løsmasser og steinmaterialer

Rapport 7/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for friluftsliv, reiseliv og fritidshytter Rapport 8/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark.

Konsekvenser for motorferdsel på land Konsekvenser for motorferdsel på sjøen

Rapport 9/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for naturmiljø i sjøen Rapport 10/2006 Ytre Hvaler nasjonalpark. Konsekvenser for fiskeri- og havbruksnæringen

For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20090626-0883.html

INNHOLD

Forskrift om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler og Fredrikstad kommuner, Østfold § 1. Avgrensing § 2. Formål § 3. Vernebestemmelser § 4. Generelle unntaksbestemmelser § 5. Forvaltningsplan § 6. Skjøtsel § 7. Forvaltningsmyndighet § 8. Rådgivende utvalg § 9. Ikrafttreden

Forskrift om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler og Fredrikstad kommuner, Østfold

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. juni 2009 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jf. § 4 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet.

§ 1. Avgrensing

Nasjonalparken berører følgende gnr./bnr.:

FOR 2009-06-26 nr 883: Forskrift om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler og Fredrikstad kommuner, Østfold

DATO: FOR-2009-06-26-883 KATEGORI: MV (Miljøvern/vilt) AVD/DIR:PUBLISERT: II 2009 hefte 4 IKRAFTTREDELSE: 2009-06-26SIST-ENDRET:

ENDRER:FOR-1978-12-15-13 , FOR-1978-12-15-12 , FOR-1978-12-15-10 , FOR-1978-12-15-11 .

GJELDER FOR: Hvaler og Fredrikstad kommuner, Østfold

HJEMMEL:LOV-1970-06-19-63-§3 , LOV-1970-06-19-63-§4 , LOV-1970-06-19-63-§21 , LOV-1970-06-19-63-§22 , LOV-1970-06-19-63-§23 jf LOV-2009-06-19-100-§77

SYS-KODE: BG08, D02 NÆRINGSKODE: 9129KUNNGJORT: 01.07.2009 kl. 16.40 RETTET:KORTTITTEL: Forskrift om Ytre Hvaler nasjonalpark

Side 1 av 7FOR 2009-06-26 nr 883: Forskrift om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler og Fr...

06.11.2010http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/mv/xv-200...

Ytre Hvaler nasjonalparkVedlegg 0

Hvaler kommune: 3/1, 3/154, 3/165, 3/4, 23/1, 23/10, 23/11, 23/111, 23/130, 23/131, 23/139, 23/14, 23/142, 23/148, 23/152, 23/153, 23/16, 23/168, 23/17, 23/2, 23/22, 23/220, 23/271, 23/28, 23/39, 23/40, 23/44, 23/45, 23/59, 23/6, 23/84, 23/92, 30/12, 30/155, 30/158, 30/172, 30/174, 30/176, 30/177, 30/20, 30/201, 30/202, 30/203, 30/204, 30/207, 30/7, 31/1, 31/2, 32/1, 32/11, 32/2, 32/4, 33/1, 33/15, 34/1, 34/10, 34/11, 34/12, 34/13, 34/14, 34/15, 34/16, 34/17, 34/18, 34/19, 34/2, 34/20, 34/21, 34/22, 34/23, 34/3, 34/4, 34/5, 34/6, 34/7, 34/8, 35/1, 35/13, 35/146, 35/154, 35/16, 35/163, 35/17, 35/2, 35/219, 35/220, 35/23, 35/290, 35/3, 35/303, 35/306, 35/331, 35/44, 35/57, 35/6, 35/7, 36/1, 36/107, 36/114, 36/2, 36/21, 36/26, 36/4, 36/48, 36/49, 36/60, 36/79, 36/8, 36/80, 36/84, 36/87, 36/88, 36/89, 36/91, 36/92, 36/93, 37/1, 37/100, 37/106, 37/107, 37/108, 37/121, 37/2, 37/5, 37/51, 37/6, 37/95, 37/96, 38/1, 38/19, 38/40, 38/62, 38/71, 38/81, 43/1, 43/10, 43/12, 43/133, 43/15, 43/155, 43/17, 43/4, 43/61, 43/7, 43/71, 43/83, 43/88, 43/89, 43/9, 43/93, 43/94, 43/97, 44/39, 44/40, 44/9, 45/1, 46/8, 47/1, 47/10, 47/107, 47/11, 47/2, 47/254, 47/255, 47/276, 47/290, 47/67, 47/7, 47/8,47/81, 47/96, 48/1, 48/10, 48/112, 48/118, 48/134, 48/135, 48/14, 48/16, 48/19, 48/196, 48/199, 48/20, 48/233, 48/253, 48/3, 48/34, 48/35, 48/4, 48/5, 48/50, 48/51, 48/64, 48/8, 49/1, 49/10, 49/11, 49/239, 49/3, 49/4, 49/49, 49/53, 52/1, 54/1. Fredrikstad kommune: 61/1, 61/2, 61/3.

Nasjonalparken dekker et totalareal på ca. 354 km2 hvorav ca. 340 km2 er sjøareal.

Grensene for nasjonalparken fremgår av kart i målestokk 1:50 000 datert Miljøverndepartementet juni 2009. De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Hvaler og Fredrikstad kommuner, hos Fylkesmannen i Østfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking.

§ 2. Formål

Formålet med Ytre Hvaler nasjonalpark er å:

Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

§ 3. Vernebestemmelser

- bevare et egenartet, stort og relativt urørt naturområde ved kysten i sørøst-Norge, - bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi, - bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander,

kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn.

1. Landskap og sjøbunn 1.1 Vern mot inngrep i landskapet og på sjøbunnen

a) Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, brygger, utlegging av moringer og bøyer, etablering av akvakulturanlegg, opplag av båter, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, graving, utfylling og henleggelse av masse, uttak av masser, mudring og dumping av masser, sprenging og boring, bryting eller fjerning av større stein, blokker og mineraler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger og sjøkabler, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l.



Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. b) Bålbrenning på bart fjell er forbudt

1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring.

Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasset landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse.

b) Vedlikehold av stier, bruer, moringer og bøyer, skilt og veier i samsvar med forvaltningsplanen.

c) Drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner på sjøen og eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger og nødvendig istandsetting ved akutt utfall.

d) Vedlikehold av eksisterende grøfter og drenering i samsvar med forvaltningsplanen. e) Vedlikehold av nødvendige fortøyningsbolter for fiskebåter og fiskeredskaper. f) Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger for heving av

spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.

1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: a) Ombygging av bygninger samt mindre utvidelser. b) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller

naturskade. c) Bygging av enkle brygger og bruer og legging av klopper. d) Oppsetting av skilt og merking av nye stier. e) Ombygging og oppsetting av gjerder. f) Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge

ferdsel til sjøs. g) Grøfting og drenering som er nødvendig for å holde jordbruksmark i hevd. h) Montering av nye fortøyningsbolter for fiskebåter og fiskeredskaper. i) Innlegging av vann og avløp til fritidsboliger forutsatt at naturmiljøet ikke skades. j) Mindre bygg i tilknytning til eksisterende bygninger på Akerøya for å tilrettelegge for

informasjon, opprettholde den ornitologiske stasjonen for merking av fugl samt styrke friluftslivet.

k) Riving av eksisterende bygninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk.

l) Nødvendig mudring til eksisterende brygger for å opprettholde nødvendig atkomst til bebygd eiendom.

m) Opplag av båt i samsvar med forvaltningsplan. n) Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger som ikke faller inn

under punkt 1.2 f). Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet.

2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet

Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.

2.2 Bestemmelsen i 2.1 er ikke til hinder for:



a) Beiting. b) Bruk av nedfalt trevirke i forbindelse med lovlig bål på stedet. c) Plukking av bær og matsopp. d) Plukking av vanlige planter til eget bruk. e) Skånsom skjøtsel og beplantning rundt hytter, jf. forvaltningsplan. f) Fjerning av død tang til eget bruk, jf. forvaltningsplan.

2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Hogst av ved for eget bruk, jf. forvaltningsplan. b) Fjerning av trær og busker som skjøtselstiltak utover det som er tillatt etter pkt. 2.2 e, jf.

forvaltningsplan. 2.4 Regulering av beite

Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge naturmiljøet.

3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet

a) Dyrelivet på land og i sjø, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i sjø er forbudt.

b) I sjøområder med restriksjoner på sjøbunnen (sone A på vernekartet) må det ikke iverksettes tiltak som kan påføre organismer og strukturer på havbunnen skade, som f.eks. oppankring, dumping av masse, legging av kabler, bunnskraping eller bruk av fiskeredskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen. Opplistingen er ikke fullstendig. Forbudet mot fiskeriaktivitet er også hjemlet i havressursloven. Oppankring for å fortøye mot land er tillatt.

3.2 Bestemmelsen i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a) Fiske og fangst i sjøen, herunder seljakt, i medhold av havressursloven, unntatt fiske i sone

A med redskaper som slepes under fiske og som i den forbindelse kan berøre bunnen. b) Jakt og fangst etter viltloven unntatt i området avmerket som sone B på vernekartet. c) Fiske og fangst etter lakse- og innlandsfiskloven. d) Sanking av døde skjell til eget bruk unntatt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 20. juni, jf.

forvaltningsplanen. 3.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppankring i sjø i sone A.

4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner

Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes.

4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel

All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Organisert ferdsel

Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så



lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse avforvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan.

5.3 Sykling og bruk av hest Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen.

5.4 Forbud mot telting Det er forbud mot telting og camping på deler av Akerøya, Vesleøya og Heia innenfor områder anmerket på vernekartet som sone C.

5.5 Regulering av ferdsel Av hensyn til hekkende sjøfugl og kasteplasser for sel er all ferdsel forbudt i perioden f.o.m. 15. april t.o.m. 15. juli i sone C og D som er avmerket på vernekartet. Dette gjelder følgende holmer med sjøareal:

- Sone C (sjøfugl): Skjellholmen, Kobbernaglen, Kvernskjær, Alne, Tangen (del av Tisler), Store Ølbergholmen, deler av Akerøya med Vesleøya, Møren, Heia, deler av Nordre Søster, deler av Søndre Søster (Fredrikstad).

- Sone D (sel): Storeribba, Kuskjær, Flatekollen, Kollen, Skjærsribba, Kolleribba (Hvaler). Ferdsel ved utøvelse av fiske i samsvar med gjeldende lovverk for manntallsførte yrkesfiskere og registrerte laksefiskere med fast redskap er unntatt fra forbudet. Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet.

5.6 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten.

6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel

a) Motorferdsel er forbudt på land, på is og i lufta under 300 meter. b) I avgrensete områder på sjøen avmerket på vernekartet som sone E, innføres

hastighetsbegrensning på 5 knop i medhold av havne- og farvannsloven. 6.2 Bestemmelsene i pkt. 6.1 er ikke til hinder for:

a) Motorferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvelseskjøring.

b) Motorferdsel i forbindelse med yrkesfiske. c) Motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger.

Det skal i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. d) Kjøring på eksisterende vei til bolig på eiendom 47/4,6.

6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). b) Bruk av motorkjøretøy for vedlikehold av beiter, gjerder og drenering/grøfter, samt i

forbindelse med vedhogst. c) Bruk av luftfartøy eller bruk av kjøretøy på lovlig etablerte veier for transport av materialer

til vedlikehold og byggearbeid på hytter og andre bygninger, klopper o.l.



§ 4. Generelle unntaksbestemmelser

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskrift når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser og arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet.

§ 5. Forvaltningsplan

Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning.

§ 6. Skjøtsel

Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet.

§ 7. Forvaltningsmyndighet

Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter verneforskriften.

§ 8. Rådgivende utvalg

Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltning av verneområdet.

§ 9. Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft straks.

Fra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter:

d) Motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger.

e) Bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget til uttransport av felt elg. f) Nødvendig motorisert ferdsel på eksisterende kjørespor. Kjørespor som kan brukes, skal

fastsettes i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen kan gi nærmere retningslinjer for bruken av kjøresporene og parkering.

7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning

Forurensning og forsøpling, samt utendørs lagring av materialer, gjerdeutstyr og lignende, er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Avfall skal tas med ut av området eller legges i utsatte søppelkasser. Det er forbudt å tømme kloakkvann i sjøen.

7.2 Støy Unødvendig støy er forbudt. Bruk av vannscooter, motordrevet modellfly, motorisert isbor o.l. er forbudt.

- Forskrift 15. desember 1978 nr. 13 om fredning av Søndre Søster naturreservat, Onsøy



Databasen sist oppdatert 2. nov 2010

kommune, Østfold - Forskrift 15. desember 1978 nr. 12 om fredning av Akerøya naturreservat, Hvaler kommune,

Østfold - Forskrift 15. desember 1978 nr. 10 om fredning av Heia naturreservat, Hvaler kommune,

Østfold - Forskrift 15. desember 1978 nr. 11 om fredning av Møren naturreservat, Hvaler kommune,

Østfold.



Vedlegg 2

Ytre Hvaler nasjonalpark

Vedlegg 2

Sone for skjøtsel og beplanting rundt hytter Ytre Hvaler nasjonalpark

Retningslinjer

Det er ikke tillatt å skade eller ødelegge naturlig vegetasjon i nasjonalparken. Det er heller ikke tillatt å plante eller så trær eller annen vegetasjon jfr. vernebestemmelsene § 3 pkt. 2.1. Dette gjelder også hyttetomtene. Det vises også til kap. 3.2.2 i forvaltningsplanen angående fremmede arter som ikke må spres i nasjonalparken. Det åpnes likevel for skånsom skjøtsel og beplanting rundt hytter jfr. vernebestemmelsene § 3 pkt. 2.2 e). For å imøtekomme hytteeiers behov for å skjøtte vegetasjonen på eiendommen nærmest hytta, er det i forvaltningsplanen beskrevet såkalte ”skjøtselssoner” for hver enkelt hytte i nasjonalparken. Disse sonene er avgrenset på en slik måte at hytteeierne skal kunne gjøre skånsom skjøtsel og beplanting uten å måtte søke eller melde fra til forvaltningsmyndigheten. Prinsippet er at alle vesentlige verneinteresser knyttet til vegetasjonen, skal ligge utenfor disse sonene. ”Skjøtselsonen” betyr likevel ikke at man kan gjøre hva man vil uten tillatelse; terrenginngrep eller andre inngrep; fjerning eller tilføring av masser, og opparbeiding av ny plen og hage som ikke var etablert på vernetidspunktet, er eksempler på tiltak som ikke er tillatt. Sonen gir derimot mulighet for å opprettholde den ”kulturtilstanden” som var ved vernetidspunktet, jfr. bildene. Enkelte verdifulle trær som det er viktig at ikke blir hugget, er holdt utenom sonen og er som regel vist til på foto for hytta det gjelder. En del hageplanter er problematiske og uønskede i naturlig vegetasjon. De sprer seg lett og kan utkonkurrere den hjemmehørende (stedegne) vegetasjonen. Slike planter skal ikke plantes innenfor nasjonalparken, heller ikke innenfor skjøtselsonen for hver enkelt hytte. Eksempler på slike planter er rynkerose (Rosa rugosa), kjempespringfrø (Impatiens glandulifera), kanadagullris (Solidago canadensis), hagelupin (Lupinus poluphyllus), gravmyrt (Vinca minor) og fagerfredløs (Lysimachia punctata). Se også brosjyren ”Hagerømlinger – fra prydplanter til svartelistearter”.

Metode

Hyttene er fotografert ved befaring i terrenget i 2009; Vesterøy 15.04, Spjærøy og Asmaløy 28.04, Kirkøy 30.04, Herføl 26.05 og Tisler 15.10. To hytter ved Bjørnevarden, Vesterøy ble befart og fotografert 28.04.2010. Flyfoto som viser hyttenes beliggenhet og forslag til sone er fra 2002. For noen hytter har vi brukt flyfoto fra 2007, som gir et mer detaljert og oppdatert situasjonsbilde. Det er fotografert med fokus på hyttas beliggenhet i landskapet, de nærmeste utearealene og vegetasjonstilstanden ved hytta. Fotostandpunkt er vist på flyfoto. Flyfotoet viser også vårt forslag til skjøtselssone, se eksempel i figur 1. Valg av fotomotiver er gjort med tanke på oppfølgende saksbehandling, og for å kunne fastsette skjøtselssonene uten ytterligere befaring. Det er også lagt vekt på at hytteeieren lettere skal se hvor grensen går i terrenget i forhold til beskrivelsen av området rundt hytta. Derfor er det lagt vekt på mange bilder. Hyttene er ordnet geografisk etter beliggenhet fra Vesterøy til Tisler, og ikke etter gnr/bnr.

Skjøtselssone rundt hytter

Der hytteeierne har behov for vegetasjonskontroll og skjøtsel, enten for å opprettholde et kulturlandskap, vedlikeholde en hage, eller hindre at skogen vokser høy og tett rundt hytta, vil det være aktuelt å sette av skjøtselssoner. Den mest opplagte type sone er et klart definert oppholdsrom/hageareal ved hytta, avskjermet av vegetasjon (se for eksempel hytte 44/40). I de fleste tilfeller vil skjermende vegetasjon ha så stor betydning for landskapsbildet at den må ligge utenfor sonen. En annen type sone er gammelt kulturlandskap knyttet til tidligere småbruk, med hage, trær, steingjerder og vegetasjon som krever bevaring gjennom skjøtsel. Forutsetningen er at eierne selv, og ikke forvaltningsmyndigheten står for skjøtselen i slike tilfeller. Selve avgrensningen av sonen er ikke gjort med millimetermål, men forholder seg til elementene som vises på bilder og flyfoto. Vi har forsøkt å gjøre en fornuftig grensedragning, som av hensyn til arronderingen også omfatter øvrige bruksareal og tilstøtende svaberg. Figur 1. Flyfotoet viser eksempel på avgrensning av en skjøtselssone. Tallene i bildet viser fotostandpunkt og bildenummer som er unikt for hver hytte. Dette er gjort for hver enkelt hytte.

Ingen skjøtselssone

Ved enkelte hytter avsettes ingen sone, av flere årsaker. På bart fjell og steder med svært sentvoksende og stabil vegetasjon som på vernetidspunktet gir et landskapsbilde vi ønsker å beholde, vil det ikke være aktuelt å sette av skjøtselssoner. Soner er kun aktuelt der det er vegetasjon som på sikt har behov for tynning og hogstinngrep. På eksponerte naturtomter kan det være landskapsmessige hensyn som tilsier at det bør være en viss grad av skjermende vegetasjon. I slike områder avsettes ingen sone fordi forvaltingsmyndigheten selv vil gjennomføre en eventuell skjøtsel rundt hytta. I et par tilfeller har vi også valgt å ikke avsette sone for å bevare gammel kystfuruskog, selv om den står helt inn mot hytteveggen. Hytteeier må søke om tillatelse dersom det ønskes skjøtsel rundt en hytte som ikke har fått avgrenset en skjøtselssone. Det bør presiseres at de som ikke får avsatt skjøtselssone, likevel kan sette ut urner og potter med sommerblomster og hagevekster.

Oversikt over hytter i Ytre Hvaler nasjonalpark

Hyttenr Sted Gnr/bnr/fnr

1 Bjørnevarden 48/5/87

2 Bjørnevarden 48/5/53

3 Kuvauen 48/50

4 Kuvauen 48/8

5 Kuvauen/Pølsesund 48/8

6 Mølodden 48/8/42

7 Ørnekollen 47/290

8 Ørnekollen 47/11/31

9 Ørnekollen 47/276

10 Stangholmen 46/8/39

11 Spjær 43/133

12 Spjær 43/1/36

13 Spjær 43/1/205

14 Spjær 43/1/206

15 Spjær 43/83

16 Spjær 43/88

17 Spjær 43/97

18 Makrelltangen 43/93

19 Makrelltangen 44/40

20 Spjærholmen 43/71

21 Spjærholmen 43/15

22 Huser 37/95

23 Huser 37/121

24 Huser 37/96

25 Skipstadkilen 36/21

26 Skipstad 36/91

27 Skipstad 36/79

28 Landfasten 36/49

29 Landfasten 36/80

30 Landfasten 36/84

31 Landfasten 36/48

32 Halsen 35/3

33 Vikertangen 35/44

34 Storrød 23/10/30

35 Ravneklova 23/312

36 Ravneklova 23/1/62





41 Storefjell 23/10/78

42 Storefjell 23/10/105

43 Rødshue 23/48

44 Rødshue 23/142

45 Rødshue 23/10/79

46 Homlungen 3/154

47 Herføl 30/177

48 Herføl 30/174

49 Herføl 30/176

50 Herføl 30/158

51 Lauer 33/15

52 Tisler 34/21

53 Tisler 34/22

54 Tisler 34/6

55 Tisler 34/3

56 Tisler 34/20

57 Tisler 34/10

58 Tisler 34/13

59 Tisler 34/14

60 Tisler 34/16

61 Tisler 34/12

62 Tisler 35/15

63 Tisler 34/11

Fylkesmannen i Østfold Ytre Hvaler

nasjonalparkVedlegg 4

Plan for tilrettelegging for ferdsel og friluftsliv. Jf. kap. 3.1.3 i forvaltningsplanen Forslag til stier og annen form for tilrettelegging Herføl Flere eksisterende stier/veier med god standard går fra Herføl marina til Herfølsåta, Rognhavn/Kaffebukte og Strutehavna. Det er ikke merket sti som gir mulighet for en rundtur på Herføl. Det kan være aktuelt å merke en eller to rundløyper med utgangspunkt i Herfølsåta og de nordvestre områdene. Herfølsåta-god sti opp, fortsetter ikke videre. Ferdsel videre forbi hytter som kan være følsomt i forhold til nærhet til hytter. Kan være aktuelt med sti til Herfølsåta og videre vestover før den går tilbake mot Rognhavn-området. Det er en godt merket sti til Grønnebauen eller til Strutehavna. Noen umerkede strekk Grønnbauen-Linnekleppen-Strutehavna m.m. Viktig med merking ut fra Strutehavna mot utmarksområdene bak Linnekleppen slik at man kommer forbi hyttene, og ser at her er det sti dersom man skal motsatt vei. Området mellom Grønnebauen og hyttene mot Strutehavna kan være et spennende område å passere som ikke trenger merket sti. Tilstrekkelig med toaletter, avfall, støttepunkter for øvrig på Herføl. Kirkøy Eksisterer kyststi av tilfredstillende kvalitet men merkingen av denne er for dårlig på enkelte strekninger (bl.a forbi Homlungen). Noen fuktige partier ved Rødshue-Stenkorset og nordover. På lang sikt kan det være ønskelig å videreføre stien nordover. Parkeringsplasser (OF). Det er et godt tilbud men dette er ikke tilstrekkelig på de store utfartsdagene. Utbedring planlegges på Storesand-skogen men dette er ikke utvidelse. Mindre parkeringsplass ved Rødshue (OF). Organisk form, kan trolig ryddes opp og struktureres bedre. Veistandarden kan ha påvirkning på parkeringsbehov: økt veistandard-økt besøk-økt behov for parkeringsplasser. Ørekroken-Lammenes: Liten parkeringsplass (OF), lite kjent, ofte ledig plass. Muligens noen andre mulige mindre arealer her også. Behov for enkel rydding og merking av denne parkeringsplassen. Det bør vurderes om det er behov for flere parkeringsmuligheter. Det kan være muligheter i Ørekroken vest. Kitere, surfer, padlere har ofte Ørekroken som utgangspunkt. Denne gruppen har et annet behov enn vanlige badegjester.

2

Asmaløy Viker-området: Moloen har toalett. P-plass (OF) med toalett. Dette betraktes som tilstrekkelig behov. Viktig med oppsyn på parkeringsplassen slik at den ikke fylles med bilene til hyttegjester. Kyststi kartfestet, må merkes i terrenget, fortsetter til Brattestø og Åsebu Fra Viker forbi Halsen til Vikertangen er det sti/tinglyst ferdselsrett. Huser: Parkeringsplass regulert men ikke iverksatt (sandgropa). Denne foreslås utvidet i kommuneplanen. Ellers dårlig med parkeringsplasser i dette området. Viktig utfartssted med flere stier ned til sjøen. Flere tilførselstier til viktige oppholdsområder og til kyststien. Brattestø: Forslag til kommuneplan gir mulighet for en liten P-plass med 3-4 plasser Kyststi kommer fra Viker og fortsetter til Åsebu. Merking gjenstår. Avtaler utenfor sesongen m mulighet for parkering på marina? Toalett-tilbud. Spjærøy Parkeringsplass Spjærkilen (OF)- dårlig standard, kan gjøre mindre tiltak/justeringer for å få bedre arrondering. Veien opp må utbedres. Mye hytteparkering bruker opp plassen. Behov for oppsyn av denne. Kyststi foreslått lengre inn men innom Holmetangen og Spjærholmen. Fri turmulighet andre steder på Spjærøy. Ikke planer om å merke kyststi eller andre stier utover dette. Parkeringsplass Kjellvika (OF). Planer om avgrensning, justeringer og bedre arrondering. Plassen brukes av hytte-eiere. Muligheter for privat parkering på nordsiden av veien vurderes i kommuneplanen. Viktig med oppsyn for å sikre parkeringsplassen for dagsbesøkende. Mangler toaletter. Er muligens behov på Spjærkilen. Vesterøy Stangholmen. Enkel sti ut mot Stangholmen Sauholmen. Finnes toalett på holmen Sandholmen. Finnes toalett. Utgårdskilen. Stor mangel på parkeringsplasser for hytte-eiere og besøkende. OF har ingen. Ca. 10 parkeringsplasser tilgjengelig for kortidsparkering ved Garneberget, resten er private avtaler/utleid på åremål. Kyststi er planlagt og delvis merket i terrenget på Vesterøy. Guttormsvauen. Parkeringsplass (OF). Kommunen vurderer utvidelse. P-plass utbedret. Sti fra P-plass til stranda utbedret 2009 til god standard (barnevogn, sykkel). 2 toalett som Skjærgårdstjenesten har planer om å utbedre, ved bua i skogen og ved stranda. Kuvauen. Parkeringsplass (OF), god standard sti til stranda. Toalett.

3

Papperhavn. Kaos-område, manglende parkeringsmuligheter. Vanskelig grunneierforhold. Opparbeidelse av parkeringstilbud vil av denne grunn ikke prioriteres i nasjonalparksammenheng. Papper. Gammel stor reguleringsplan skal oppheves. Ny RPL gjelder som tar hensyn til NP. Parkeringsplasser mangler. Laengen er nærmeste mulighet, mest hytteparkering. Rekefabrikk-bua som mulig kystledhytte (OF)?? Seilø, Alholmen Tilstrekkelig kapasitet på toaletter og avfallsmottak. Ikke behov for merking av stier. Akerøya Adkomst. Enkel brygge/kai for ilandstigning, behov for å erstatte dagens løsning. Må også tenke sikkerhet. Tilstrekkelig med toaletter. På Festningsholmen ble toalettet fjernet høsten 2009 pga dårlig standard og dårlig plassering. Fylkesmannen hadde gitt tillatelse til flytting av eksisterende toalett. Skjærgårdstjenesten vil vurdere om det er behov for å sette opp nytt toalett eller om tilbudet på Akerøya dekker behovet. Tisler Adkomst. Enkel brygge/kai for ilandstigning, behov for å erstatte dagens løsning. Må også tenke sikkerhet Tilstrekkelig kapasitet på toaletter og avfallsmottak.

Ytre Hvaler nasjonalparkVedlegg 6

Nedenfor er et kort utdrag av prosjektet Skjærgårdsbeiting gjennomført av Hvaler kommune (2007-2009) som vedlegg til forvaltningsplanen for Ytre Hvaler nasjonalpark. En utgave som inkluderer skjøtselsplaner for områdene innenfor Ytre Hvaler nasjonalpark (Akerøya, Tisler, Huser-Viker) er sendt husdyreiere, grunneiere m.fl som vedlegg til forvaltningsplanen. Bakgrunn for prosjektet Fra gammelt av har det vært beitet på holmer i skjærgården på Hvaler. Denne beitingen er viktig for å forhindre at skjærgården gror ned og således endrer det kulturlandskapet som er et viktig kjennetegn for Østfoldkysten. Den beitingen som har vært tidligere og som pågår i dag, har gitt en del kunnskap om hvilke holmer som egner seg til beiting. Vi har imidlertid ikke noe totalbilde av situasjonen i vårt kystområde. Vi konstaterer at flere og flere holmer er i fare for å bli nedgrodd og har behov for beiting. Denne gjengroingen ønsker vi å endre/stoppe ved å øke beitingen og lage en målrettet plan for beiting. Prosjektmål: Hindre gjengroing Målsettingen for prosjektet er å begrense/hindre gjengroing av friluftsområder og opprettholde kulturlandskapet i skjærgården, gjennom målrettet bruk av beitedyr. Områdene som bør beites er i tillegg til holmer også deler av områdene på de større bebygde øyene i Hvaler. Omfang/avgrensning I tillegg til bruk av beitedyr har hovedprosjektet vurdert også annen type skjøtsel (slått, hogst, rydding) som er nødvendig for å oppnå målet om å begrense/hindre nedgroing av friluftsområder og opprettholde kulturlandskapet i skjærgården. Denne rapporten er avgrenset til å lage skjøtselsplaner for områdene Tisler, Akerøy, Huser – Viker, Tjeldholmen og Nordre Sandøy. Rapporten oppsumerer prosjektarbeidet og en del av kunnskapen som har kommet fram, og som det må arbeides videre med i hovedprosjektet (se kapitel om Videreføring). Fylkesmannen i Østfold

Prosjektrapport - forprosjekt skjærgårdbeiting Hvaler - Juni 2009.doc

1 Skjøtselsplanene - oversiktTisler Eksponert øy preget av mindre klover med beiteFormål med skjøtselstiltaket

• rydde og åpne opp tidligere beitemark, eng og dyrka mark i klovene• for øvrig naturlig utvikling av røsslynghei på skrinne og eksponerte områder• beite som formål og forutsetning for bevaring av en rekke sjeldne plantearter

Skjøtselsmål • hindre gjengroing av tidligere eng og beitemark, og opprettholde forekomsten av beiteavhengige rødlistearter

• opprettholde det helhetlige naturmangfoldet med strandeng og strandsump• ivareta området med Hvalertufter (fjæremannstufter/strandtufter) og sikre

viktige viltlokaliteter gjennom riktig skjøtselTilstand sammenlignet med bevaringsmålene

• kraftig gjengroing av tidligere beitemark med vierkratt og einer som reduserer beitegrunnlaget og fortrenger beiteavhengige planter

Skjøtselsbehov • behov for økt beitetrykk - flere dyr og lengre beitesesong - samt rydding av busk og kratt

Plan for skjøtseltiltak • hele øya mål beites som i dag eller helst med økt beitetrykk• første prioritet er å hindre videre gjengroing, deretter å åpne opp beitemark,

eng og tidligere dyrka mark• rydding – fortrinnsvis manuell - bør skje i oktober-mars, sau bør slippes på

beite i februar for å beite einer, røsslyng, skudd av nyperose, slåpetorn, mjødurt m.m. og gammelt gras

• område 1 har første prioritet for så å arbeide seg utover i de andre områdene• forutsetningen for å gå i gang med rydding av kratt er at det settes tilstrekkelig

mange sau på beite som hindrer ny gjengroingSammenfallende / motstridende interesser:vern – beite – skjøtsel – friluftsliv

• rydding og beiting er en forutsetning for at lyskrevende arter skal klare seg i konkurransen med tettvoksende gras og busker, og for å bevare rødlisteartene

• rydding og beiting vil også være til fordel for friluftslivet med økt tilgjengelighet og opplevelsesverdi

Akerøy Eksponert øy med markerte kloverFormål med skjøtselstiltaket

• opprettholde eller øke beitetrykket for å hindre gjengroing som truer beiteavhengige rødlistearter i klover og på skjellsandbanker

• for øvrig beiting og en naturlig utvikling av røsslynghei på skrinne og eksponerte områder

Skjøtselsmål • holde det nasjonalt viktige kulturlandskapet åpent og derigjennom bevare levedyktige populasjoner av rødlistede karplanter

Tilstand sammenlignet med bevaringsmålene

• middels grad av gjengroing med krypeiner utover tidligere grasbeite, starr som ikke blir beitet, noe kratt

• gjengroingen vil i økende grad fortrenge beiteavhengige rødlistearterSkjøtselsbehov • hele øya må beites som i dag - eller økt beitetrykk der gjengroing en er størst –

og kratt må ryddes, for å bevare beiteavhengige rødlistearter og beholde eller øke beitearealet.

Plan for skjøtseltiltak • hele øya må beites som i dag eller helst med økt beitetrykk• beitetrykket må balansere mellom behovet for å hindre gjengroing og faren for

slitasje på de tørre skjellsandtørrbakker• manuell rydding er nødvendig for å hindre gjengroing og åpne gjengrodd beite

og eng• einer og vindforma trær langs bergveggene bør i mange tilfeller stå igjen

4

•

•

•

•

•

••

•

•

•

•••

•

•

••••

•

•

••••

'



Skiltplan Informasjonspunktene med skiltstativ skal inneholde

informasjon om Ytre Hvaler nasjonalpark på et generelt nivå

mer steds‐spesifikk informasjon om enkeltområdene.

detaljkart over enkeltområder, gjerne avgrenset til hovedøyene. Den generelle informasjonen om nasjonalparken anses dekket gjennom ”nasjonalpark‐plakaten” som allerede er utarbeidet og satt opp på Storesand ved riksveien til innvielsen av nasjonalparken 090909. Stedstilpasset informasjon er informasjon for mindre områder knyttet til verneverdier, biologisk mangfold, naturtyper, bruk av området, kulturminner etc. Kan være alene eller sammen med NP‐plakat og/eller kart. Viktig med innspill fra ulike fagområder (Oslofjordens friluftsråd, kulturminnemyndigheter m.m) Kart bør dekke hele øyer, det som er tilgjengelig til fots. Stier, brygger/kaier tilgjengelig for allmenheten, parkeringsplasser, friområder, toaletter etc. bør vises. Tema, navn, punkter som er omtalt på tilhørende plakater bør vises. Skal vise turmuligheter. Fylkesmannen utarbeider kart. Liste med skilt, type, tema og plassering finnes i egen oversikt. Design Skilt med informasjon om nasjonalparken skal følge den valgte designen. Dette er samme skiltprogram som Kosterhavets nationalpark. Disse plasseres ved de største innfartspunktene til nasjonalparken, viktige oppholdsområder/knutepunnkter i nasjonalparken og noen punkter utenfor nasjonalparken der mange passerer informasjonspunktet. Plakatene på skiltene skal følge DNs grafiske profil for informasjonsplakater. I tillegg kommer det enkle skilt ved grensen som viser grensen ved viktige passeringspunkter og om ferdselsforbud, fartsbegrensninger (standard fra DN). Beskrivelse av skilt‐stativ jf. eget designprogram for hhv Kosterhavet og Ytre Hvaler: S1 Det største skiltet i serien, massiv design. Plass til plakat i A0 , tittelfelt 260x820 mm og tilleggsplakater 594x820 mm (stedspesifikke tema og detaljkart) Skiltet er 2500 mm høye. S3 Enkel design. Tittelfelt og en plakat liggende A1 S4 Enkel design. Tittelfelt og en plakat liggende A2, muligens plass til 2 stk A2 uten tittelfelt S5 Enkel design. Plass til 3 plakater liggende A3 Alle disse skiltene er 2100 mm høye, bredden varierer ihh til plakaten.

2

Antall skilt En foreløpig oversikt over steder der det er ønskelig med skilt viser et behov for ca.34 skilt, hvorav 7 skilt av typen S1 og de resterende av typen S3/S4/S5. Formalia Det er sannsynlig at skiltene krever godkjenning fra kommunen etter plan‐ og bygningsloven. Fylkesmannen har ansvaret for å søke om byggetillatelse. Det er søkt om og gitt tillatelse til 3 S1‐skilt; Storesand v/Riksvei, P‐plass ved Guttormsvauen og ved Kuvauen. I tillegg er et S1‐skilt gitt til Fredrikstad kommune sammen med nasjonalpark‐plakaten. Her skal plaketten også monteres. 15 S3‐skilt er under oppføring høsten 2010 som erstatning for eksisterende skilt som fjernes. De resterende skiltene må behandles etter plan‐ og bygningsloven.

Ove

rsik

t ove

r ski

lt m

ed te

ma

for p

laka

t og

plas

serin

g Sted

Kom

men

tar

Skilt

-ty

pe

NP-

plak

at

(str

) Te

ma-

plak

at

(str

) ink

l. ka

rt

Fors

lag

til te

ma

på te

map

laka

t K

art

Telt

pla

ssen

S4

A2

A2

Avf

alls

bo

den

S4

A2

A2

Ake

røya

Vaf

felb

ukt

a S4

A2

A2

Fugl

esta

sjo

n, b

eite

, BM

, fri

luft

sliv

, te

ltin

g (s

e ga

mm

el p

laka

t fo

r o

mrå

det

) A

kerø

y

Akerøya –

Festningsholm

en

Bry

gga

S4

A2

A2

Fest

nin

gen

s h

isto

rie,

Ake

røy

m

Fest

nin

gsh

olm

en

Asm

aløy‐Huser

Sandgropa

San

dgr

op

a, o

pp

grad

erin

g av p‐

pla

ss o

gså

nø

dve

nd

ig.

S4

A2

A2

Pla

nte

liv, f

ugl

er i

kile

ne, b

eit

e A

smal

øy

Asm

aløy‐Brattestø

Ved

mo

lo, k

ystl

ed t

il fr

iluft

som

råd

et

S4

A2

A2

Geo

logi‐r

ulle

stei

nsf

elt, B

M

Asm

alø

y

Asm

aløy‐Viker

P‐p

lass v

ed f

rio

mrå

det p

å V

iker

S4

A2

A2

Jakt

frie s

on

er, B

M

Asm

alø

y

Asm

aløy‐Vikerhavna

Ytte

rst

ved m

olo

en

S4

A2

A2

Jakt

frie s

on

er, B

M

Asm

alø

y

Her

føl b

rygg

e S4

A2

A2

v/K

affe

bu

kta,

S4

A2

A2

på

slet

ta v H

enry A L

arse

ns

vei

S4

A2

A2

Herføl

Grø

nn

bau

en

S4

A2

A2

Frilu

ftsl

iv o

g fe

rdse

l, B

M, H

erfø

lrø

sset

, Li

nn

ekle

pp

en

…

Her

føl

Kirkø

y‐Storesand

P‐p

lass i

sko

gen

. S

1 A0

(9

00x1

240

60

0x8

20 m

m

A

vkjø

rin

g fr

a ri

ksve

i.

S1

A0

(900

x124

0)

60

0x8

20 m

m

K

iosk‐o

mrå

det

S1

A0

(900

x124

0 6

00

x82

0 m

m

Frilu

ftsliv

, kul

turm

inne

r, tu

fter.

Ska

l in

klud

ere

info

om

Pre

steg

årds

koge

n N

R (s

e ga

mm

el p

laka

t)

Kirk

øy

Kirkø

y‐Ørekroken

vest

re e

nd

en a

v Ø

rekr

oke

n

S4

A2

A2

BM‐s

tran

da

og

blø

tbu

nn

, åle

gras

Kir

køy

Kirkø

y‐Rødshue

P‐p

lass f

or

frio

mrå

det (

OF)

S4

A2

A2

Stei

nh

ogg

ervi

rkso

m, s

kulp

turp

ark,

kyst

sti

Kir

køy

Spjæ

røy‐Kjellvika

P‐p

lass f

or

frio

mrå

det (

OF)

S1

A0

(900

x124

0)

60

0x8

20 m

m

BM

, Osp

esko

gen

? Fr

iluft

sliv

Spj

ærø

y

4 Sted

Kom

men

tar

Skilt

-ty

pe

NP-

plak

at

(str

) Te

ma-

plak

at

(str

) ink

l. ka

rt

Fors

lag

til te

ma

på te

map

laka

t K

art

Spjæ

rholm

en

P‐p

lass f

or

frio

mrå

det (

OF)

S4

A2

A2

BM

, Osp

esko

gen

? Fr

iluft

sliv

Spjæ

røy

Vesterøy‐Gåsebakke

V

ei/p

arke

rin

g ti

l sky

teb

anen

. U

tgår

d, H

vale

r je

ger

og

fisk

, tr

apb

ane

S4

A2

A2

Frilu

ftsliv

, BM

-San

dhol

men

, S

auho

lmen

, Kas

a, s

kog

Ves

terø

y

Vesterøy

Utg

ård

skile

n

S4

A2

A2

Frilu

ftsliv

, BM

-San

dhol

men

, S

auho

lmen

, Kas

a, s

kog

Ves

terø

y

Vesterøy‐

Guttorm

svau

en

OF

par

keri

ngs

pla

ss.

S1

A0

(900

x124

0)

60

0x8

20 m

m

Frilu

ftsliv

, BM

V

este

røy

Vesterøy‐Kuvauen

OF

par

keri

ngs

pla

ss

S1

A0

(900

x124

0)

60

0x8

20 m

m

Frilu

ftsliv

, BM

V

este

røy

Vesterøy

Pap

per

hav

n

S4

A2

A2

Frilu

ftsliv

, BM

V

este

røy

B

ukt

a (P

app

er)

S4

A2

A2

Frilu

ftsliv

, BM

V

este

røy

Fr

edag

shø

let

S4

A2

A2

Frilu

ftsliv

, BM

V

este

røy

Tisler

Mo

loen

no

rd p

å Ti

sler

S4

A2

A2

Tisl

ers

his

tori

e, b

eiti

ng,

Tisl

er

Lauer

Hav

na

på

N.L

auer

? S4

A2

A2

Heia

Næ

rme

hyt

ta

S5

A3

A3

fugl

er, h

isto

rie

Torbjørnskjæ

r V

ed h

use

ne?

S5

A2

A2

Fugl

er, s

el, f

yrh

isto

rie

S Sø

ster

No

rdve

stst

ran

da.

S4

A2

A2

BM‐p

lan

ter, b

eite

, geo

logi

Søst

er‐ø

yen

e

N Søster

Bu

kt p

å ø

st/n‐ø

st‐s

iden

S4

A2

A2

BM‐p

lan

ter, b

eite

, geo

logi

Søst

er‐ø

yen

e

Struten

Ved

byg

nin

gen

e?

S5

A3

A3

Fyre

t St

rute

n

Ned

gård

en

Bry

gga

S. S

andø

y S3

A1

Ti

tte

lpla

kat

S.Sa

nd

øy

Buv

ika/

Gra

vnin

gsun

d B

rygg

a S

. San

døy

S3

A1

Ti

tte

lpla

kat

S.Sa

nd

øy

Mak

ø B

rygg

a N

. San

døy

S3

A1

Ti

tte

lpla

kat

N.S

and

øy

Gra

vnin

gssu

nd

S3

A1

Ti

tte

lpla

kat

N.S

and

øy

Fred

rikst

ad

S

1 A0

(9

00x1

240)

6

00

x82

0 m

m

Kon

gepl

aket

ten



Innspill til forvaltningsplanen Nedenfor følger et kort sammendrag av innspill som har kommet etter oppstart av arbeidet med forvaltningsplanen. Dok.nr. 1, g/bnr Jan Terje Johannessen Foreslår å fjerne skjemmende stolper/ledningsnett som står i strandsonen godt synlig fra sjøen og legge disse ned i bakken som jord og sjøkabler Dok.nr. 2, g/bnr 36/2 Håkon Christensen Viser til tidligere innspill om bruk av traktorvei og stier til Landfasten, fortøyningsplasser for småbåter, beiterett, tangrett og vrakrett. Kart med båtfester og stier inntegnet er vedlagt. Dok.nr. 3, g/bnr 36/2 Håkon Christensen Henviser til tlf samtale og tidligere innsendte høringsuttalelser. Søker om tillatelse til å bruke traktorvei ut til Landfastodden for å sette ut og ta opp egen båt vha liten traktor, dispensasjon for 2009. Ber om å få fortsette å bruke båtfeste på egen eiendom v/bukta nordsiden av Landfastodden. Bruk av vei og båtfeste er beskrevet og inntegnet på tidligere innsendte kart. Dok.nr. 4, g/bnr 36/1 36/2 Ole-Kristian Skipstad Håkon Christensen Har felles avløpsanlegg m/spredegrøfter langs veien til Landfasten (2 stk) godkjent av kommunen ca 1982. Graver opp/renskes ca 7.-8. år. Ønsker event. også mulighet for gjerding. Dok.nr. 5, g/bnr 37/96 Hytte 3254 Huser, Asmaløy Synnøve Emilie Sandvik Ønsker å beholde bruken av vei til hytte, inkl. parkering. Dersom dette ikke imøtekommes, ønskes kompensasjon fra FM ved kjøp av 3 parkeringsplasser utenfor grensen til YHNP (grunneier Rigmor Johansen). Dok.nr. 6, g/bnr 3/154 Hytte Homlungen Ivar Finsen

2

Ønsker bekreftelse på rett til bruk av båt og brygge som tidligere. Refererer til tidligere sendte brev ang. revurdering av nasjonalparkgrensen og ønske om at tomt kommer utenfor. Etterlyser svar på denne henvendelsen. Vedlagt festekontrakt og bevitnelse på oppført brygge 1955. Dok.nr. 7, g/bnr 23/142 Dag Hveding v/DALAN advokatfirma Ole Swang Henviser til brev fra DN om at verneforskrift er endret og forvaltningsmyndighet kan gi tillatelse til motorisert ferdsel på eksisterende kjørespor, hevder denne veien er lovlig etablert rundt 1975. Vil forsikre seg om at adgangen til kjøring og parkering til eiendommen vil bli tatt med i forvaltningsplanen. Dok.nr. 8, g/bnr 23/142 Dag Hveding v/DALAN advokatfirma Ole Swang Informerer om at hytteeier fortsetter å bruke vei til hytte (sørvestspissen av Kirkøy) som tidligere inntil forvaltningsplanen foreligger. Dok.nr. 9, g/bnr Fredrikstad Sportsdykkere Søker om at organiserte turer med Fredrikstad sportsdykkere får dispensasjon fra ankringsforbudet i hele området. Søker om at dykkere kan bruke elektrisk batteridrevne undervannsscootere på organiserte turer med Fredrikstad Sportsdykkere. Dok.nr. 10, g/bnr Oslo Sportsdykkeklubb Dykkerklubben er avhengige av en portabel luftkompressor som er bensindrevet, vil ha avklaring om dette er tillatt. Ønsker tillatelse til oppankring i sona A ved dykk. Ønsker telting utover 2 døgn på Akerøya og Storesand. Foreslår at dykkerklubben kan bidra med f.eks artsregistreringer i forbindelse med dykk og fjerning av hensatt fiskeredskap. Dok.nr. 11, g/bnr 36/84 36/80 Olav Rusten Magne Hagen Ønsker å beholde nåværende opplagsplass for to båter på Landfastodden, eventulet flytte lenger inn i bukta. Ikke mulig å trekke dem helt opp til hyttene. Viser til at bukta tidligere har vært brukt til næringsvirksomhet, skjellsanduttak, og båthold har vært en del av kultur- og bakgrunnsgrunnlaget . Dok.nr. 12, g/bnr Skjæregårdstjenesten

3

Ønske om å utplassere 10 fellesgriller i friområder i Hvaler, 6 innenfor Nasjoalparken: Guttormsvauen, Fredagshølet (2), Tisler/Losholmen, Akerøya (2). Ønsker synspunkter på de valgte stedene. Dok.nr. 13, g/bnr Hvaler Hytteforening Etterlyser informasjon fra kommunen til hytteeiere om at det kreves godkjent tillatelse for å kjøre på veier og kjørespor i utmark fram til hver enkelt hytte. Dette skaper i dag problemer for flere av hytteeierne som ikke lenger kan benytte kjørespor som ikke er godkjent av kommunen, spesielt for eldre og uføre. Dok.nr. 14, g/bnr 36/21 Finn-Erik Solem Eiendommen 36/21 har rett til vei iht skjøte fra 1955, regner med at den vil bestå. Er uenig/sterkt kritisk til at konsekvensgraderingen i delrapporten for motorferdesel er satt til middels negativ. Fam.medlem vil ikke ha anledning til å bruke hytta pga medisinske årsaker uten å beholde veiretten. Dok.nr. 15, g/bnr 37/95 Hytte 3255 Tor Western Ønsker å beholde bruken av vei til hytte, inkl. parkering. Dersom dette ikke imøtekommes, ønskes kompensasjon fra FM ved kjøp event. leie av 3 parkeringsplasser utenfor grensen til YHNP (grunneier Rigmor Johansen). Ønsker midlertidig tillatelse til kjøring av materialer, handicapede, en tur per besøk o.l. Er bekymret for redusert verdi på hytta ved salg pga tapt rett til å benytte vei, mulighet for erstatning for verditap? Regner med at YHNP ikke vil være til hinder for fremtidig innleggelse av vann og avløp. Dok.nr. 16, g/bnr 36/1 Ole-Kristian Skibstad Ønsker fortsatt rett til å benytte traktorvei fram til ytre deler av Landfasten (36/2), benyttes under skjøtsel, utsetting av båt samt henting av tang og vrakved. Ønsker å opprettholde tidligere beiterett, uttak av tang og vrakved. Dok.nr. 17, g/bnr 35/164, 166, 187, 253, 254 Ole Anders Engebretsen Halvor Norløff Grethe Johnsen Bernt M.Tvete Terje Hansen Viser til tidligere innspill til verneforslaget. Bruk av vei nr. 6 Vikertangen, Asmaløy. Ønsker at retningslinjer for transport av materialer/utstyr utformes som en rammebetingelse uten søknadsplikt i hvert tilfelle (gr.eier 35/23 forestår kjøring) og at uføre gis adgang til egnet motorisert transportmiddel. Ønsker tilatelse til en fornuftig skjøtsel av vegetasjonen rundt

4

eiendomene. Regner med at informasjon/skilting for bruk og ferdsel i området kommer opp ved trafikknutepunkter, eks p-plass Vikerkilen. Bør vektlegge info om båndtvang. Dok.nr. 18, g/bnr 37/58 Marit Aarrestad Østang Øivind Østang Opplyser om tinglyst rett til adkomst langs kjerrevei fra fylkesveien til Skjellvik. Regner med at nødvendig biltransport til hytta vil kunne fortsette som nå. Ber om at navn Østang rettes opp. Dok.nr. 19, g/bnr Västkustens Båtförbund Har ingen innspill til forvaltningsplanen. Vil gjerne ha løpende informasjon om hvordan utarbeidingen av nasjonalparken framskrider. Dok.nr. 20, g/bnr Strömstads kommun Koordinator for Kosterhavet nasjonalpark Anders Tysklind har kommet med ytring til Strömstad kommun og ber etter dette om at kommunen kan holdes informert om arbeidet med forvaltningsplanen og at kommunen kan være med som remissinstans (høringsinstans). Dok.nr. 21, g/bnr 4/8 og 9 Solveig Irene Kristiansen Spjærøy. Kommentar til sanitære anlegg. Dok.nr. 22, g/bnr 48/14,15,16 Anne Karin Nerby Finskjærbugten. Viser til innspill 17102008, hvor det er ytret ønske om å flytte grensen til østre side av "Patterne" og ned til sjøen ved Hvalebukten ca 50 m vest - nord-vest. Ny eier som er Inger Anne Pettersen (hustru av tidligere eier) står ved innspillet. Alle henvendelser skal til datter Anne Karin Nerby. Dok.nr. 23, g/bnr 23.10.2028 Kjell F. Kleven Nasjonalparkgrensen deler tomten i to like store deler.Betaler i dag bygslingsavgift til grunneier g/bnr 23/10. Ønsker at Staten kompenserer for den delen av avgiften som omfatter den delen som inngår i parken. Ønsker ikke å betale for Statens del, dersom muligheten for å kjøpe tomten benyttes (lov om bygslet eiendom). Dok.nr. 24, g/bnr 36/26

5

Siri Thoresen Heed Ønsker å fortsatt ha båtopplag v/bryggen i Flaskebukta vinterstid, Landfastodden på Asmaløy. Støtter innspill fra Olav Rusten vedr. bruk av kjerrevei/traktorvei for frakt av material o.l ved vedlikehold av hyttene på Landfastodden. Dok.nr. 25, g/bnr Statens vegvesen Ingen merknader til arbeidet med forvaltningsplanen. Dok.nr. 26, g/bnr 47/11 Kari og Henning Sørum Viser til tidligere innspill. På eiendommen Bastangen og sameiet Sandholmen og Jylteholmen ønskes det å videreføre tradisjonell plukkhogst i områder av skogen som egner seg til dette (ikke verneverdig skog). Mener at dette er riktig pleie i forhold til verneinteresser og ferdesel/opplevelser. Dok.nr. 27, g/bnr 37/58 Marit Aarrestad Østang Øivind Østang Har tinglyst rett til adkomst på kjerreveien ned til hytte i Skjellvik på Asmaløy. Ønsker bekreftelse på at denne retten kan videreføres ved etablering av nasjonalparken. Dok.nr. 28, g/bnr Jan Baumann Skjøte båtplass på Landfasten Asmaløy. Hytte-eiendom er utenfor.



Organisering og medvirkning av arbeidet med forvaltningsplanen Gruppeinndeling forvaltningsplan land rådgivende utvalg Fylkesmannen Ottar Krohn (leder) Fredrikstad kommune Tor Christiansen Forum for natur og friluftsliv i Østfold (FNF)

Morten Viker

Oslofjordens friluftsråd (OF) Rune Svensson Østfold Fylkeskommune Magnar Tveit Grunneierinteressene Hans Herman Utgård Hvaler hytteforening Mona Flemmen (vara Christian Flemmen

Johansen) friluftsliv og ferdsel Hvaler kommunene Eivind Børresen (skjærgårdstjenesten) Fredrikstad kommunene Tor Christiansen (vara Gunnar Holme) Oslofjordens friluftsråd Liv Marit Hansen (vara Morten Gluva) Forum for natur og friluftsliv (FNF)

Morten Viker

DNT Fredrikstad Roar Hovde Grunneierrepresentant Trygve Lie Båtforeningsrepresentant Arild Amtrup (vara Martin Bjørkholt eller

Svenn Vatnaland ) FMVA Vidar Asheim skjøtsel av vegetasjon og sårbare naturtyper Hvaler kommunene Laila Kjølbo Rød Fredrikstad kommunene Tor Christiansen Oslofjordens friluftsråd Morten Gluva (vara Liv Marit Hansen) FNF v/ Østfold Botaniske Forening

Bjørn Petter Løfall (vara Svein Åstrøm)

Grunneierrepresentanter Hans Herman Utgård (Hvaler beitelag) Vidar Brenne (Hvaler Bondelag)

FMVA Gunnar Bjar hytter og aktiviteter i tilknytning til disse Hvaler kommune Anna Auganes Representanter for hytteeierne Torill Ottesen og Pål Nordheim Grunneierrepresentant Tore Mads Holte FMVA Geir Hardeng kulturminner Hvaler kommune Christine Stene Østfold fylkeskommune Linda Nordeide Kystmuseet Hvaler Morten Skadsem Kystverket Hilde Andresen OF Bente Godheim Eikås informasjon kommunene v/ Opplev Fredrikstad Østfold fylkeskommune Fredrik Norland Opplev Fredrikstad Ann-Jorid Pedersen OF Rune Svensson (vara Liv Marit Hansen) Fiskerirepresentant Jan Gunnarsen FNF Pål Bugge

2

Deltagere på arbeidsseminarene for marine områder Anita Tullrot Kosterhavet nationalpark-gruppeleder Bodvin Torjan Havforskningsinstituttet Flødevigen Eivind Børresen Hvaler kommune Erlend Standal DN Frank Askeli Hvaler fiskerforening Geir Solberg Kystverket Gunnar S. Larsen Fiskeridirektoratet Helene Gabestad Fylkesmannen i Østfold, vanndirektivet Ilke Tilders FOS-prosessleder Laila Kjølbo Rød Hvaler kommune Lena Tingstrom Länstyrelsen i Västre Gøtaland-gruppeleder Liv Marit Hansen Fylkesmannen i Østfold Mats Walday NIVA Monika Olsen Fylkesmannen i Østfold Morten Gluva OF Per Nilsson Sven Loven center-gruppeleder Tor Christiansen Fredrikstad kommune Trygve Bjørnerem Fiskerlaget Sør Øyvind Johansen Fiskerlaget Sør Aase Richter Fylkesmannen i Østfold

Documents

Høring Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Hvaler...Ytre Hvaler nasjonalpark ligger i Hvaler kommune og Fredrikstad kommune i Østfold fylke. Nasjonalparken omfatter 354