HVA HAR VÆRT DE VIKTIGSTE VITENSKAPELIGE BIDRAGENE FRA NETTVERKET?

THERESA WILBERG

HVA ER VITENSKAP?

Naturvitenskapelig tradisjon

• Objektiv kunnskap• Fysisk natur og naturens lover• Årsaksforklaringer• Teorier basert på observasjoner og eksperimenter• Forskeren som nøytral observatør

Humanvitenskapelig tradisjon

• Utforskning av mennesker og samfunn• Teori basert på forståelse, fortolkning og mening• Forskeren er ikke nøytral, men en del av den kulturelle kontekst

DIVERSE AVISER VÅREN 2012:

”PSYKIATRI ER INGEN EKSAKT VITENSKAP”

Karterud, S. The group self. R. Skelton (ed). The Edinburgh International Encyclopaedia of Psychoanalysis. Edinburgh: Edinburgh University Press, 2006.

versus

Pedersen G & Karterud S (2012). The symptom and function dimensions of the Global Assessment of Functioning (GAF) scale. Comprehensive Psychiatry, 53(3), 292-298.

Nettverkets forskning: et bredere vitenskapsbegrep enn det naturvitenskapelige

VERDENS STØRSTE DATABASE FOR PASIENTER MED PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Pr 2010:• Kort-tids (ca 18 uker) intensiv dagbehandling

• Ca. 4500 pasienter• Ca. 1400 ett-års undersøkelser• Ca. 400 5-års undersøkelser

• Poliklinisk viderebehandling (gruppebasert)• Ca 1900 viderebehandlingsperioder

• Nye data om poliklinisk kombinert gruppe- og individualterapi

Ca 60 vitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift basert på data fra nettverketI tillegg mange kommentarartikler, bokkapitler og bøker fra personer i nettverket

EN FORUTSETNING ER AT VI KAN MÅLE NOE RELATIVT PÅLITELIG

MÅ TA HØYDE FOR AT DET VI MÅLER ER EN KOMBINASJON AV SUBJEKTIVE OG OBJEKTIVE FORHOLD

Geir: unik kompetanse på psykometri - vurdering av måleinstrumenter !

Karterud S, Pedersen G, Løvdahl H, Friis S. Global assessment of functioning - split version. Background and scoring guidelines. Psychiatric clinic, Ullevaal university hospital, Oslo, 1998.

Pedersen G, Hagtvet KA & Karterud S. (2007). Generalizability studies of the Global assessment of functioning (GAF) - Split version. Comprehensive Psychiatry. 48, 88–94.

Pedersen G & Karterud S (2012). The symptom and function dimensions of the Global Assessment of Functioning (GAF) scale. Comprehensive Psychiatry, 53(3), 292-298.

Pedersen G (2002). Norsk revidert versjon av Inventory of Interpersonal Problems – Circumplex (IIP-C). Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 39(1), 25-34.

EN FORUTSETNING ER AT DET VI MÅLER ER MENINGSFULLE BEGREPER

Diagnoser som prototype kategorier?• Prototyper er ”begreper” som virkelige personer kan ligne i

større eller mindre grad• I motsetning til klassiske kategorier• Kombinerer en dimensjonal og kategoriell tilnærming til

diagnoser

Empirisk undersøkelse av diagnosenes prototype validitet har vært et viktig prosjekt i Nettverket

VALIDITET AV PF- DIAGNOSER

Johansen M, Karterud S, Pedersen G, Gude T, Falkum E (2004). An investigation of the prototype validity of the borderline DSM-IV criteria. Acta Psyciatrica Scandinavica, 109: 289-298.

Gude T, Karterud S, Pedersen G, Falkum E. (2006). The quality of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition dependent personality disorder prototype. Comprehensive Psychiatry, 47(6):456-62.

Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G, Karterud S. (2006). An investigation of the validity of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition avoidant personality disorder construct as a prototype category and the psychometric properties of the diagnostic criteria. Comprehensive Psychiatry, 47(5):376-83.

Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G & Karterud S (2008) . The Quality of the DSM-IV Obsessive-Compulsive Personality Disorder Construct as a Prototype Category. Journal of Nervous & Mental Disease, 196(6), 446-455.

Falkum E, Pedersen G & Karterud S (2009). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, paranoid personality disorder diagnosis: a unitary or a two-dimensional construct? Comprehansive Psychiatry, 50(6), 533-541.

Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G & Karterud S (2007) The relationship between avoidant personality disorder and social phobia. Comprehensive Psychiatry, 48(4), 348-356.

Wilberg T, Hummelen B, Pedersen G & Karterud S (2008). A study of patients with personality disorder not otherwise specified. Comprehensive Psychiatry, 49(5), 460-468.

Karterud S, Øyen M & Pedersen G (2011). Validity aspects of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, narcissistic personality disorder construct. Comprehensive Psychiatry, 52(5), 517–526.

Hummelen B, Pedersen G & Karterud S (2012). Some suggestions for the DSM-5 schizotypal personality disorder construct. Comprehensive Psychiatry, 53(4): 341-349.

NOEN RESULTATER BASERT PÅ OVER 2000 PASIENTER I NETTVERKET:

Enkelte diagnoser har god prototypisk validitet: • Feks Borderline, Unnvikende,

Enkelte kan forbedres gjennom endring av kriteriene: • Feks Tvangspreget

Enkelte har mer tvilsom validitet og bør utgå som diagnostisk kategori: • Feks Histrionisk

Diagnosene omfatter ofte flere dimensjoner, feks:• Borderline: relasjonsproblemer, affekt- og atferdsmessig dysregulering• Avhengig: opplevelse av inkompetanse og dysfunksjonell tilknytning• Schizotyp: Kognitiv perseptuell og underlig eksentrisk• Tvangspreget: Perfeksjonisme og aggresjon

Publikasjonene: konkrete anbefalinger til DSM-V ang. overordnet validitet, underliggende dimensjoner og forslag til endringer på kriterienivå

SVÆRT RELEVANT FOR DSM-VDSM-V: diskusjon om hvilke PF som fortjener å opprettholdes som diagnostiske kategorier og hvilke som kun representerer mer uavhengige personlighetsdimensjoner

DSM-V: beholder 6 av 1o kategorier:• borderline, unnvikende, tvangspreget, schizotyp, antisosial og

narsissistisk• ”kamp” om narsissistisk

• åpen versus skult narsissisme

APA, Washington 2004, møte om forskningsagendaen for DSM-V: Nettverket representert som en av få europeiske deltagere

Forestående revisjon av ICD, ICD-11: Sigmund i kommitéen

Personer i Nettverket ofte spurt om kommentarer, feks ”Complex cases” i Personality and Mental Health

Hummelen B (2010). Commentary Treatment of borderline personality disorder with schizotypal traits by Cesare Maffei. Personality and Mental Health, 4, 229-232

Karterud, S. Comments on Avoidant PD. Personality and Mental Health, In press.

Karterud S (2012). Commentary: Comments on personality disorders with over-regulation of emotions and poor self-reflectivity. Personality and Mental Health, 6, 167–169 (DOI 10.1002/pmh.1196).

Karterud, S. Commentary on Narcissistic Personality Disorder, Journal of Personality and Mental Health, 2011, 5: 235-237

Wilberg T & Karterud S (2008). Treatment of obsessive compulsive disorder in the context of an avoidant personality disorder. Commentary. Journal of Personality and Mental Health, 2, 110-112.

HVA HAR VÆRT DE VIKTIGSTE VITENSKAPELIGE BIDRAGENE FRA NETTVERKET?

VIKTIG FOR HVEM?

Det internasjonale forskersamfunnet?• Rangeringen av vitenskapelig tidsskrift• Siteringsfrekvens

Klinikere og helsetjenesten?

Fint hvis det kan kombineres - men ikke så enkelt

Nettverket et eksempel på at går an å kombinere god forskning og klinisk relevans

• ”Festtalene”: forbilledlig• Men - drar ikke de store forskningsbevilgningene• Avhengig av at sykehusene legger til rette – gode erfaringer

BESKRIVELSER AV BEHANDLINGSPROGRAMMER

Feks: Johns S & Karterud S (2004). Guidelines for art group therapy as part of day

treatment program for patients with personality disorders. Group Analysis, 37(3): 419-432.

Karterud S & Urnes Ø (2004). Short-term day treatment programs for personality disorders. What is the optimal composistion? Nordic Journal of Psychiatry, 58(3): 243-249.

Karterud S, Pedersen G (2004). Short-term day dospital treatment for personality disorders: Benefits of the therapeutic components. Therapeutic Communities, 25(1): 43-54.

Karterud S, Vaglum S, Friis S, Irion T, Johns S, Vaglum P. Day Hospital Therapeutic Community Treatment for Patients with Personality Disorders. An Empirical Evaluation of the Containment Function. J Nerv Ment Dis 1992;180:238-43.

Halsteinli V, Karterud S & Pedersen G (2008). When costs count: The impact of staff size, skill mix and treatment intensity on patient outcome for psychotherapeutic day treatment programmes. Health Policy, 86(2-3), 255–265.

Publikasjoner med konsekvenser for videre utvikling Karterud et al., (2003). Day hospital treatment of patients with personality

disorders. Experiences from a Norwegian treatment research network. Journal of Personality Disorders, 17(2), 173-193.

Wilberg et al. (2003). Outpatient group psychotherapy following day treatment of patients with personality disorders. Journal of Personality Disorders, 17(6), 510-521.

Hummelen, B., Wilberg, T., Karterud S. (2007) Interviews of female patients with borderline personality disorder who dropped out of group treatment. International Journal of Group Psychotherapy. 57(1), 67-91.

Leirvåg H, Pedersen G & Karterud S (2010). Long-term continuation treatment after short-term day treatment of female patients with severe personality disorders: Body awareness group therapy versus psychodynamic group therapy. Nordic Journal of Psychiatry, 64(2), 115-122.

BEHANDLINGSFORLØP I NATURALISTISKE STUDIERDagavdelingsbehandling etterfulgt av poliklinisk gruppeterapi:

• God effekt av det kombinerte programmet• Størst bedring i dagavdelingsfasen• Liten bedring i poliklinisk gruppeterapi• Pasienter rapporterer at overgangen fra dagavdeling til

poliklinisk gruppe er vanskelig• Viderebehandling i kroppsbevissthetsgruppe kan ha vel så

god effekt som dynamisk gruppeterapi

Tidligere forestillinger utfordres?

ULLEVÅL PERSONLGIHETSPROSJEKT - UPPRANDOMISERT BEHANDLINGSSTUDIE

Baseline

8 mnd

18 mnd

3 år

6 år

Dagavd.18 weeks

Poliklinisk individual

terapi

Ingen instruksjoner

mht teknikk, lengde

eller intensittet

Poliklinisk komb.beh

Gruppe

inntil4 år

Individual

inntil 2,5 år

KontrollgruppenEksperimentgruppen

UPP –PUBLIKASJONER MED KONSEKVENSER FOR VIDERE UTVIKLING

Arnevik E, Wilberg T, Urnes Ø, Johansen M, Monsen JT & Karterud S (2009). Psychotherapy for personality disorders: Short-term day hospital psychotherapy versus outpatient individual therapy – a randomized controlled study. European Psychiatry, 24(2), 71-78. Utnevnt til ”årets artikkel” av Peter Tyrer.

Arnevik E, Wilberg T, Urnes Ø, Johansen M, Monsen JT & Karterud S (2010). Psychotherapy for Personality Disorders: 18 Months' Follow-Up of the Ullevål Personality Project. Journal of Personality Disorders, 24(2), 188–203.

Gullestad F, Wilberg T, Johansen M, Urnes Ø, Karterud S. Is treatment in a day hospital step-down program superior to outpatient individual psychotherapy for patients with personality disorders? - Results from a randomized clinical trial comparing different modalities. Psychotherapy Research , I trykken

Gullestad, F., et al. Mentalization as moderator of effect of psychotherapeutic treatment for patients with personality disorders. Psychotherapy Research, I trykken.

Kvarstein E, Arnevik E, Halsteinli V, Gullestad FS, Karterud S, Wilberg T. Psychotherapy for personality disorders: Health service costs and three year outcome in a randomizedcontrolled trial. Innsendt

BETYDNINGEN AV BEDRE VITENSKAPELIG METODE – FORBEREDT PÅ OVERRASKELSER ?

• Ikke forskjeller etter 8 mnd mellom de som fikk dagavdelingsbehandling og de som ble henvist til privatpraksis • Ikke forskjell i behandlingseffekt mellom eksperiment og kontrollgruppe etter 18 mnd • Kontrollgruppen signifikant bedre psykososial funksjon etter 3 år –

• men særlig pasienter med lav mentaliseringsevne (RF) som har dårligere utbytte av kombinasjonsbehandlingen

• unnvikende pasienter hadde dårligere forløp av psykososial funksjon i eksperimentbehandlingen

Like store helsetjenestekostnader i begge grupper• Eksperimentbehandlingen dyrere, men kontrollgruppen bruker mer av andre

tjenester

ENDRING I PSYKOSOSIAL FUNKSJON – GAF

” WHAT WORKS FOR WHOM?”

Nettverket nærmer seg forsiktig disse vitenskapelig og klinisk viktige spørsmålene

•Stor variasjon i forløp av GAF over 5 år (Kvarstein & Karterud 2012).

•Vet lite om hva som predikerer forløpet

• Egenskaper ved pasienten, ved behandlingen, behandlingsprosesser

• Hva er de avgjørende trekkene ved pasienten vi skal se etter? • Type og grad av mentaliseringssvikt? Type personlighetspatologi?

• Hvordan skreddersy behandlingen? • Annen form for gruppeterapi?

HVORDAN FÅ TIL GODE BEHANDLINGSPROSESSER?

Tema motoverføring Røssberg JI, Karterud S, Pedersen G, Friis S. (2007). An empirical study of

countertransference reactions toward patients with personality disorders. Comprehensive Psychiatry, 48, 225– 230.

Røssberg JI, Karterud S, Pedersen G & Friis S. (2008). Specific Personality Traits Evoke Different Countertransference Reactions: An Empirical Study. Journal of Nervous and Mental disease, 196(9), 702-708.

Rossberg JI, Karterud S, Pedersen G & Friis S. Psychiatric symptoms and countertransference feelings: An empirical investigation. Psychiatry Research, in press.

STRENGERE VITENSKAPELIGMETODEKRAV FOR FREMTIDIG BEHANDLINGSFORSKNING

BehandlingsmanualerKarterud, S., Bateman, A. Manual for mentaliseringsbasert terapi (MBT) og MBT vurderingsskala. Versjon individualterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk 2010.

Karterud, S, Bateman, A. manual for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Gyldendal Akademisk, I trykken.

Karterud, S., Bateman, A. Manual for mentaliseringsbasert psykoedukativ gruppeterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2011

NETTVERKET En fasinerende utvikling av vitenskapelig og klinisk betydningsfull forskning

Et dugnadsarbeid alle har grunn til å være stolte av

Gratulerer med jubileet !