23
Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo [email protected]

Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

  • Upload
    dung

  • View
    158

  • Download
    4

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo [email protected]. Disposisjon. Den internasjonale forankringen: OECD/DeSeCo Skriveprøvene i Norge: de formelle vedtakene - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnenKjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i [email protected]

Page 2: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Disposisjon•Den internasjonale forankringen: OECD/DeSeCo•Skriveprøvene i Norge: de formelle vedtakene•Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert•Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring•Vurderingsredskapene: kontroll med innholdsvaliditeten•Ekspertvurdererne: arbeidet med skolering•Normprosjektet: vurderingsforskning•Vurdering i skolen: skolens oppfølgingsarbeid

Page 3: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

3 >

Den internasjonale forankringen: DeSeCo•Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land•De økende kravene til avansert skrift-/skrivekyndighet (”literacy” - lesing og skriving) i alle sektorer av samfunnet•Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet•OECDs DeSeCo-dokument understreker ”literacy” som kjernen i kompetanser, såkalte ”critical competencies•PISA + IEA-undersøkelser + ulike lokale løsninger, f.eks. asTTle-systemet i New Zealand

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Page 4: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriveprøvene i Norge: de formelle vedtakene•Vedtak i Stortinget 2006

– Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06)

– Innføring av nasjonale prøver i noen grunnleggende ferdigheter–Nasjonale prøver i skriving er utvalgsprøver (oppr.

populasjonsprøver)–Nasjonale utvalgsprøver i skriving er plassert ved inngangen til

5. og 8. trinn, også foreslått 10. og 11. trinn–Skriveprøvene gjennom fra og med høsten 2012 (er pilotert i to

år)–Skriveprøver ble første gang gitt 2005

Page 5: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

5 >

Skriveprøver i Norge: oppdraget fra departementetUTVALGSPRØVER I SKRIVINGPrøvene skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i skriving på nasjonalt nivå og være til støtte for lærerne i underveisvurdering. Dette innebærer at prøvene først gjennomføres på et nasjonalt representativt utvalg elever for å etablere et nasjonalt nivå/standarder som lokalt nivå kan vurdere seg opp mot. Deretter utvikles det et veiledningsmateriell basert på vurderte elevsvar fra utvalget som sammen med prøvene skal gjøres tilgjengelig for bruk ved alle skoler. Når veiledningsmateriellet foreligger skal prøvene kunne avholdes når skolen eller lærene selv ønsker det.Det skal utvikles utvalgsprøver i skriving for gjennomføring om høsten på 5. og 8. trinn basert på kompetansemål for 4. og 7. trinn.

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Page 6: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

6 >

Skriveprøver: forholdet prøving og undervisning• Skriveprøvene er formative og læringsstøttende: De

legger til rette for skriveopplæring fra 5.-8.trinn og 8.-10.trinn. Dekker hele skoleløpet i grunnskolen fra 6 til 16 år

• Skriveprøvene er summative: De undersøker om målene etter 4 og 7 skriveopplæring er nådd

• Erfaringene fra skriveprøvene skal være grunnlaget for utvikling av veiledningsmateriell og læremidler i skriveopplæringen

• Ansvaret for prøver og utvikling av veiledningsmateriell har Skrivesenteret

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Page 7: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

7 >

Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert• Skrivehjulet: handling + formål = funksjon/intensjonalitet

(Mukarovsky 1978, Berge 1990)• Skrivehandlinger

• Å holde kontakt med andre medmennesker• Å overbevise andre medmennesker• Å reflektere over et eller annet• Å beskrive et eller annet• Å utforske et eller annet• Å forestille seg et eller annet

• Skriveformål: et eksempel”Å reflektere over et eller annet (HANDLING) for på den måten å utvikle kunnskap (FORMÅL)”

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Page 8: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Page 9: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert •Den skriftlige medieringen•Vurderingsområder (jf Diderich, French, Carlton 1961, IEA 1988, 1992):

•Tekstnivåer: Kommunikasjon Innhold Tekststruktur Språkbruk•Språknivåer: Rettskrivning, formverk Tegnsetting•Semiotisk mediering: Skriveteknologier (Vygotskij 1962, 1972, Wertsch 1991)

Page 10: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert •Situasjonskontekster og tekster (Berge 1990, Berge 2008)•skriving som hendelse og ytring

•Kulturkontekster og genrer (Halliday 1998) •skriving i fagene,•skriving i offentlighet•skriving privat

Page 11: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert•Oppgavekonstruksjon i Skriveprøven•Skrivehandlingen•Skriveformålet•Leseren•Tema knyttet til fagenes kompetansemål (to eller tre fag)

•Kontekstmarkering valgfritt•Ikke genre

•Utvikles i samarbeid med erfarne skrivelærere

Page 12: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring

Kilde Korrelasjon Tekstkategori SensorerWestman 1974 .27 Yrkesskribenter Yrkesskribenter

Diderich, French, Carlton

.31 Elevtekster Personer med variert bakgrunn

Berge 1996 .56 Eksamen vg.skole

Utvalgt gruppe lærere

Larsson 1984, Eneskär 1990

.62 Klassetrinn 4-11

Lærere

KAL 2005 .69 10.trinn Utvalgt gruppe lærere

IEA 1988 .87 Mønstertekster Skolerte bedømmere

Page 13: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Korrelasjon Delferdighet med lavest korrelasjon

Delferdighet med høyest korrelasjon

4. trinn .31 (fagtekst).45 (fortelling)

Grafisk utforming (begge oppgaver)

Komposisjon (fagtekst)Innhold (fortelling)

7. trinn .49 (fagtekst).54 (fortelling)

Grafisk utforming (begge oppgaver)

Innhold (fagtekst)Tegnsetting (fortelling)

Reliabilitet i skriveprøver: skriveprøvene 2005

Page 14: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring”Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser altså at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige.

Page 15: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordringFor gjennomføringen av Kunnskapsløftets intensjoner om å etablere skriving som en grunnleggende ferdighet, er denne vilkårligheten en åpenbar grunnutfordring. Ekspertgruppen mener det er grunn til å være svært tydelig på dette punktet: Dersom ikke lærernes tolkningsfellesskap når det gjelder skriving og skrivevurdering styrkes, vil det ikke være mulig å gjennomføre Kunnskapsløftet i tråd med intensjonene.”

Fra Berge, Evensen, Fasting, R. Thygesen. 2007. Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side 115.

Page 16: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

16 >

Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (1)• Trinnmålsdokumentet: nasjonale kompetansemål for

skriving• Kompetansemål i læreplanen• Vurderingsskala tilpasset skrivekonstruktet

• Meget lav mestring på vurderingsområdet• Lav mestring på vurderingsområdet• På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet• Høy mestring på vurderingsområdet• Meget høy mestring på vurderingsområdet

• Vurderingsveiledning med referansetekster

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Page 17: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

17 >

Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (2)• Primærtrekkmetoden som grunnlag

– Noen få trekk vurderes hver gang• Generelt vurderingsskjema

– Kommunikasjon– Innhold– Tekstoppbygging– Språkbruk– Rettskriving og tegnsetting– Bruk av skriftmediet

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Page 18: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

18 >

Ekspertvurdererne: arbeidet med skolering av bedømmere (1)• Rekruttering: engasjerte skrivelærere• Forpliktelser fra skoleeier og bedømmer• Skolering

• faglig forståelse av språk og tekst • vurderingsinnsikt

• Nasjonale samlinger• Piloteringer• Skriveprøven dekker to skrivehandlinger (oppgaver)

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Page 19: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

19 >

Ekspertvurderere: arbeidet med skolering av bedømmere (2)• Individuelle vurderinger før og på nasjonale samlinger• Parvurderinger• Vurderinger mellom par• Etterprøvinger av den statistisk ”sanne” karakteren: 5

ekstra vurderere

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Page 20: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

20 >

Normprosjektet: vurderingsforskningProsjektet Developing National Standards for the Teaching

and Assessment of Writing• Forprosjekt 2010-2011: rapport er publisert• Hovedprosjekt 2012-2015:

• Utviklingen av skrivekonstruktets vurderingsnormer ved 20 utvalgte skoler og blant skolenes skrivelærere (intervensjonsforskning)

• Bruken av vurderingsnormene i hverdagslig skriveopplæring og skrivevurdering (vurdering for læring ved intervensjonsskolene)

• Hvordan elevene skriver tekster når de opplæres i de relevante normene for skriving: tekstnormer og språknormer (studier av elevtekster)

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Page 21: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Vurdering i skolen: skolens oppfølgingsarbeid (1)•Informasjon fra Skriveprøven til skolene som er (statistisk) valgt ut til å delta• Øvrige skoler

•Kan ta Skriveprøven til bruk i egen skriveopplæring•Elevene utfordres og prøves i så mange ulike skrivemåter som mulig: elevens tekstsamling som vurderingsgrunnlag•Antallet bedømmere på hver tekst økes: vurdering må være et kollektivt ansvar

Page 22: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

22 >

Vurdering i skolen: skolens oppfølgingsarbeid (2)•Det utvikles tolkningsfellesskap blant dem som skal vurdere - vurdering må alltid drøftes og diskuteres åpent og uten fordommer•Lærere må kjenne til forutsetningene for formelle/kvalitetsrangerte vurderinger•Elevene gjøres kjent med kriteriene de vurderes etter - inkluderes i tolkningsfellesskapet

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Page 23: Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen

23 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Vurdering i skolen: skolens oppfølgingsarbeid (3)• Vurderingsskjema for etablering av tolkningsfellesskap

Ferdighetsnivå

Kvalitetsplassering

Lærer Lenes vurderinger

Lærer Annes vurderinger

Lærer Oles vurderinger

5-6 Tore, Tom Trine, Tore Tore

3-4 Trine, Jenny Tom, Jenny Trine, Tom

1-2 Jenny