Fagfornyelsen yrkesfag

Fornyelsen av Kunnskapsløftets læreplaner; LK20

OPPIKRIM-dagene Marit Lensjø 25. april 2019

Dybde og fagfornyelse

• Et samlet ønske om mer relevant fag- og yrkesopplæring

• Arbeidslivet – organisasjonene – faglig råd• Myndighetene• Elever og lærlinger

• En opplæring som utdanner selvstendige fagarbeidere

• Yrkeskunnskap som svarer på arbeidslivets kompetansebehov• I stand til å påvirke eget arbeid

• Raske endringer

• Som ivaretar ‘bygningsarven’ og det moderne samfunnet

Fire nye utdanningsprogram

Kunnskapsløftet LK06

• Bygg- og anleggsteknikk

• Elektrofag

• Helse- og oppvekstfag

• Naturbruk

• Restaurant- og matfag

• Teknikk og industriell produksjon

• Service- og samferdsel

• Medier og kommunikasjon (studiespesialiserende)

• Design og håndverk (medieproduksjon)

Fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet LK20

• Bygg- og anleggsteknikk

• Elektrofag

• Helse- og oppvekstfag

• Naturbruk

• Restaurant- og matfag

• Teknikk- og industriell produksjon

• Salg, service og reiseliv

• IKT og medieproduksjon

• Design og tradisjonshåndverk

• Frisør, - blomster- og interiørdesign

Dagens tilbudsstruktur i Bygg- og anleggsteknikk, 5 Vg2 – 23 yrker

Ny tilbudsstruktur i Bygg- og anleggsteknikk, 8 Vg2 – 27 yrker

Boreriggoperatør

Hvilke utfordringer Fagfornyelsen ikke løser

• Planlagte brudd i opplæringen mellom Vg1, Vg2 og Vg3 i yrkesfag

• Brede utdanningsprogrammer

• Manglende lærerkompetanse + generelle læreplantekster og metodefrihet = ulikt innhold

• Faglige forutsetninger før Vg2

• Manglende lærerkompetanse i yrkesfaget, - yrkesfaglig relevans..

• Elevenes motivasjon

• 5 karakterer i fellesfag, 3 karakterer i yrkesfag

• 1. valg, 2. valg eller 3. valg? - Interesser og motivasjon

• Gjennomføring av Yrkesfaglig fordypning (YFF)

• Enkeltlærers ansvar – ulike gjennomføringer

• Manglende kontakt med lærebedrift/yrkesfaget

Strukturelle hindringer i den yrkesfaglige utdanningen

Kunnskapsløftet LK06

• Opplæringsloven og Forskrift

• Rundskriv Udir-1-2018

• Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur

• Læreplanens Generelle del (1994, videreført i Kunnskapsløftet)

• Prinsipper for opplæringa (LK06, endret underveis)

• Læringsplakaten

• Læreplaner for fag (LK06)

Fagfornyelsen LK20

• Opplæringsloven og Forskrift

• Rundskriv Udir-1-2018

• Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur

• Overordnet del av læreplanverket

• Læreplaner for fag

Styringsdokumenter

Opplæringens verdigrunnlag

Formålsparagrafen (Opplæringsloven § 1-1)

Menneskeverdet, kristen arv og tradisjon

Identitet og kulturelt mangfold

Kritisk tenkning og etisk bevissthet

Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Respekt for naturen og miljøbevissthet

Demokrati og likestilling, medansvar og medvirkning

• Enkeltmennesket og fellesskapet

• Norge og verden ‘Overordnet del’

• Sosial læring og utvikling

• Samspillet med omgivelsene • Lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn

• Kompetanse i fagene –kompetansebegrepet i LK20:

• Grunnleggende ferdigheter

• Skrive, lese, muntlig, regne, digitale ferdigheter

• Å lære å lære

• Reflektere over hensikten med det en lærer, reflektere over hvordan en lærer.

• Ta initiativ, - planlegge, gjennomføre og vurdere egne arbeidsprosesser ‘Overordnet del’

Prinsipper for læring, utvikling og danning- Skolens dannings- og utdanningsoppdrag

Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre

utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse

innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Tverrfaglige temaer

• Folkehelse og livsmestring

• Fremme god psykisk og fysisk helse• Sette egne grenser – respektere andres

• Demokrati og medborgerskap

• Fremme aktiv deltakelse • Anerkjenne flertallets rett og mindretallets

rettigheter

• Bærekraftig utvikling• Ta ansvarlige valg, handle etisk og miljøbevisst

‘Overordnet del’

Prinsipper for skolens og lærebedriftens praksis

• Et inkluderende læringsmiljø

• Trygghet,- elevene skal utvikle vennskap

• Lærerrollen; Tydelig rollemodell, - vise omsorg for elevene

• Varierte læringsarenaer - praktiske erfaringer - motivasjon

• Undervisning og tilpasset opplæring

• Alle elever/læringer skal møtes med ambisiøse, men realistiske forventinger

• Samarbeid skole og lærebedrift

• Forstå fagets og lærebedriftens tradisjoner, verdier og kultur

• Øker elevenes muligheter for aktiv deltakelse og tilhørighet

‘Overordnet del’

Læreplan for fag

1. Om faget

Fagets relevans for eleven/lærlingen, samfunnet og arbeidslivet

Kjerneelementer i faget

Fagspesifikk tekst om verdier og prinsipper i overordnet del

Tverrfaglige temaer i faget

Grunnleggende ferdigheter faget

2. Kompetansemål

3. Vurdering

Laugsvesenet og yrkesetikken - i middelalderen

Mester, kom dine plikter i hu! Læregutten er overgitt deg av håndverket; du skal

sørge for sjel og legeme slik som reglene foreskriver og Guds ordninger forlanger,

og du skal avlegge regnskap for hvordan du har holdt ham og derfor skal du

behandle ham som ditt eget barn. Du er ikke mester bare for å styre og lage

mesterstykker, men også for å mestre deg selv slik som det sømmer seg et

kristenmenneske og ditt håndverks ære forlanger. Vit at du er mester ved å være et

godt forbilde for kone og barn, for læregutter og svenner og hele ditt hus.

(Ref. R. Myhre. Grunnlinjer i pedagogikkens historie,1992)

• Fag- og yrkesopplæringen skal danne og utdanne dyktige, kunnskapsrike,

kreative og nyskapende fagarbeidere. Ref. Overordnet del

• Læringslandskapet

• Kontekst, rutiner, yrkeskultur, språk/fagbegreper

• Arbeidsoppgaver, systemer, materialer, verktøy – helhet og sammenheng

• Sammenheng mellom seriøst arbeidsliv og velferdssamfunnet

• Fagarbeidere, fellesskap og samspill, faglig og sosial læring

• Mennesket

• Kroppslighet, motorikk, finger- og håndferdighet, sanser

• Motivasjon, mestring – utholdenhet

• Logisk og intellektuell tenkning

• Identitet og dannelse

Montere servant

Standard høyder og avstander

Pex- eller cu-rør

Sentermål

Vater og lodd

Dimensjonering

Trykk og selvfall

Koblingsledning/fordelingsledning

Klamring og slag

Rørbøying og lodding

Dybdelæring – det komplekse yrkesfaget

Hvor kommer drikkevannet fra?

Offentlig/privat

Renseprosess

Ringledning/forgreiningssystem

Borevann

Frostdybder

Vanninnlegg

Stoppekran utvendig/innvendig

Vannkvalitet og trykk

Vannmåler

Reduksjonsventil

Hvordan blir vannet varmt?

Beredere

Ekspansjonskar

Sikkerhetsventil

Blandeventil

Legionella

Fagbegreper

Vask eller servant?

Dass eller klosett?

Avføring eller bæsj?

Spring eller batteri?

Ventil eller dings?

Sanitærtegning

Skisser

Symboler

Målestokk

Plan/oppleggsskjema

Digitale tegninger/tegne for hånd

Verktøy

Skiftenøkler

Skrutrekker/-drill

Vater

Baufil, rørkutter

Meterstokk, blyant

Kniv/rasp

Materiallære/-uttak

Porselen eller stål

Type/størrelse

Frittstående eller nedfelt

Ett-, togreps eller berøringsfritt

Flaskevannlås

Avløpsrør

Muffe/bend

Klemrings koblinger

Rør - egenskaperSpillvann, hvor blir det av?

Renseanlegg

Fall/dimensjon

Vannlås, flaskevannlås, sluk

Uventilert/ventilert

liggende/stående ledning

Bunnledning

Slag/retningsendring

Læreplanarbeid – ulike læringstradisjoner

De fleste verbene i Fagfornyelsen er knytta til .språk og tenkning:

• Analysere• Beskrive• Dokumentere• Drøfte• Forstå• Gjøre rede for• Presentere• Reflektere• Sammenligne• Tolke

• Skal verbene gi mening, må de ha utgangspunkt i praksis!

• Velg innhold som elevene og lærlingene skal gjøre i faget (handlingsretta)

• Mye av yrkeskunnskapen er taus • Når vet du at du har akkurat passelig med hamp?• Kan du høre at pumpa går som den skal?

• Mye av yrkeskunnskapen er vanskelig å uttrykke• Når vet du at sparklingen (ikke) er god nok?

• Kunnskapen er i våre handlinger (Schön, Polany)

• La elevene bruke, bearbeide, lage, produsere, kjøre, måle, sparkle, støpe, bøye, bygge, sveise, kappe, smi - osv

• Så har de noe vesentlig å drøfte, analysere, beskrive, gjøre rede for - osv.

…reflektere i eller over handlinger – og konkret innhold

Fag- og yrkesopplæring

Å lære et håndverk, et arbeid, en yrkesutøvelse

• Betydningen av

• Å gjøre. Den unike (og skjulte?) handlingskompetansen

• Helhet og sammenheng, forstå og se ‘hele arbeidsoppdraget’

• Tid

• Trene for å bli god

• Å gjøre feil og rette opp

• Huske – teori, erfaringer og å sette i sammenheng – å sette ‘i verk’

• Utvikle yrkeskunnskap (praksisbasert kunnskap og ‘teori’-kunnskap)

Dybde og fornyelse..

• Hva blir egentlig nytt?

• Ny tilbudsstruktur – flere enfaglige Vg2

• Overordnet plan integrert i læreplan for fag +/-?

• Faget i sentrum, - ikke eleven

• Nye programfag

• Færre læreplanmål? (antakelig)

• Standard vurderingstekster

• Større handlingsrom for lærere

Hva skjer og når?

• Læreplaner på Vg1

• Innspillsrunde 1: Fra 18. januar til 18. februar 2019 kan dere gi innspill på kjerneelementer og den første delen i læreplanen, Om faget.

• Innspillsrunde 2: I april til 1. mai 2019 ber vi om innspill på kompetansemål og innholdet i hele læreplanen.

• Høring: Den formelle høringen åpner 1. juli og avsluttes 1. november 2019.

Innspillsrunde 2:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/skisser-til-nye-lareplaner-pa-vg1-yrkesfag/

Hva skjer og når?

• Læreplaner på Vg2 og Vg3

• Arbeidet med læreplaner på Vg2 og Vg3 starter i begynnelsen av mars 2019.

• Det blir mulighet til å gi innspill i perioden 20. juni til 1. september 2019.

• Vi planlegger en formell høring for Vg2 og Vg3 i desember 2019.

• Ny struktur for programområdene Vg3 utdanningsprogrammet IKT og

medieproduksjon skal på høring i desember 2019.

Innføring av nye læreplaner

• Etter høringsrunden fastsettes læreplanene slik at de kan tas i bruk. De

nye læreplanene blir innført i perioden 2020-2022.

• Vg1 – høsten 2020

• Vg2 – skoleåret 2021-2022

• Vg3 – høsten 2022