INFORMASJONSSKRIV NR 2 / 2013INFORMASJONSSKRIV NR 2 / 2013 28.02.13 Sosialtjenesteloven 20. Vilkår Fylkesmannen hadde opplæring for NAV-ansatte i Lov om sosiale tjenester i NAV i

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 1

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sosial- og familieavdelingen

INFORMASJONSSKRIV NR 2 / 2013 28.02.13

Sosialtjenesteloven § 20. Vilkår

Fylkesmannen hadde opplæring for NAV-ansatte i Lov om sosiale tjenester i NAV i oktober 2012. I etterkant av

opplæringen har vi fått en del spørsmål knyttet til bruk av vilkår, og særlig om forskjellen på dokumentasjonskrav

og vilkår. Dette veiledningsskrivet oppsummerer de mest sentrale punktene om vilkår fra Rundskriv, Hoved-

nummer 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV, pkt 4.20.1 – 4.20.2.8. Dere vil også finne utdrag fra vedtak hvor bruk

av vilkår har vært vurdert av Fylkesmannen. Vi håper med dette å bidra til at det blir lettere å praktisere bruk av

vilkår etter lovens intensjoner. Informasjonsskrivet er ikke uttømmende, og vi forutsetter at NAV-ansatte med

ansvar for sosiale tjenester leser om vilkår i rundskrivet.

Om bestemmelsen

§ 20. Vilkår ”Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover”.

Hovedregelen er at sosial stønad skal gis uten bruk av vilkår. Samtidig gir sosialtjenesteloven § 20 NAV anledning til

å sette vilkår for sosial stønad i bestemte situasjoner. Helt sentralt er vilkår for å styrke brukers muligheter til å bli

selvforsørget gjennom arbeid. Det kan også settes vilkår for blant annet å redusere utgifter og/eller øke inntekter.

Når vilkår settes, er det viktig at vilkåret følges opp av NAV. Det har liten hensikt å sette vilkår som ikke blir fulgt

opp. Bruk av vilkår vil derfor også medføre forpliktelser for NAV, og NAV må ha rutiner som sikrer at bruk av vilkår

er i tråd med lovens intensjoner.

Vilkår er myndighetsutøvelse

Bruk av vilkår er myndighetsutøvelse NAV utøver overfor bruker. Et vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en

begrensning for bruker. Vilkår skal primært settes i samarbeid med bruker, slik at han kan være med på å påvirke

hvilke vilkår som er hensiktsmessige og gjennomførbare. Når bruker har vært involvert i prosessen rundt bruk av

vilkår, er det også større muligheter for at vilkåret blir fulgt, og at det fører til endring. Samhandling om vilkår

mellom NAV og bruker, vil også kunne bidra til å tydeliggjøre NAVs forventninger til bruker, slik lov om sosiale

tjenester forutsetter.

Noen ganger er det vanskelig å bli enig med bruker om bruk av vilkår. NAV kan fortsatt sette vilkår i slike

situasjoner, men det stilles da særlig strenge krav til at det er foretatt en individuell vurdering av hensikten med

vilkåret. Det er også viktig å vurdere nøye hvilke konsekvenser et mulig brudd på vilkår vil kunne få, og i hvilken

grad konsekvensen kan gjennomføres.

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 2

Vilkår må oppfylle tre sidestilte krav

Når NAV setter vilkår, skal vilkåret oppfylle tre krav:

Det må ha nær sammenheng med vedtaket

Det må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense brukers handle- eller valgfrihet på en

urimelig måte

Det må ikke være rettsstridig

Med ”nær sammenheng med vedtaket”, menes at vilkåret må knyttes opp mot stønaden som er innvilget i et

vedtak. Det er ikke anledning til å sette vilkår for en periode som det ennå ikke er fattet vedtak for. Samtidig skal

vilkåret knyttes mot brukers behov for stønad. Hvis bruker har behov for stønad fordi han ikke har jobb og inntekt,

vil et vilkår som har nær sammenheng med vedtaket, handle om en aktivitet som kan bidra til at bruker kan

komme i arbeid. Hvis han får stønad fordi boutgiftene er for høye og trygden ikke strekker til, vil et vilkår som

bidrar til reduksjon i boutgiftene, ha nær sammenheng med vedtaket. I Rundskriv Hovednummer 35, pkt 4.20.2.4,

er det listet opp forskjellige situasjoner en bruker kan befinne seg i, og hva slags type vilkår man kan sette i de

forskjellige situasjonene. Det er altså viktig å sette vilkår som passer til den enkeltes situasjon. Et eksempel på et

vilkår som har nær sammenheng med vedtak kan være et vilkår om deltagelse i utdannings- og opplæringstiltak for

en bruker som har vansker med å få arbeid på grunn av mangel på formell kompetanse.

Med ”ikke uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valg-frihet” menes at

vilkåret ikke må være for inngripende i brukers liv. Et eksempel på et uforholdsmessig byrdefullt vilkår, kan være at

en person pålegges å gå til behandling for sin rusavhengighet. Et vilkår om å flytte til rimeligere bolig kan være

rimelig å sette for en enslig person, men det vil kunne være uforholdsmessig byrdefullt for en familie med barn.

Vilkåret kan få for store konsekvenser for barna. NAV må i hvert enkelt tilfelle vurdere hva som er et rimelig satt

vilkår overfor den enkelte, og eventuelt de som berøres.

Med ”rettsstridig” menes at det ikke kan settes vilkår om noe som ikke er i tråd med bestemmelser i sosial-

tjenesteloven, eller i andre lover. Eksempel på dette er vilkår om å kreve refusjon i andre stønader enn det som er

hjemlet i folketrygdlovens §§ 25 og 26.

Vilkår og nødhjelp

Det kan ikke settes vilkår for nødhjelp. Slik stønad er kun ment for en kort periode på noen få dager. Det kan settes

vilkår for stønad i etterkant av nødhjelp, for eksempel fram til eventuell stønadsutbetaling for ny måned.

Forskjell på vilkår og dokumentasjonskrav

Selve innholdet i bestemmelsen om vilkår er uendret i den nye loven, men forskjellen mellom dokumentasjonskrav

og vilkår er tydeliggjort i det nye rundskrivet. Et krav om dokumentasjon er knyttet til dokumenter bruker blir bedt

om å levere for å dokumentere et hjelpebehov, jf. forvaltningslovens § 17 som sier at forvaltningsorganet skal påse

at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Et vilkår er knyttet til en handling/aktivitet som kan føre

til at bruker blir selvhjulpen økonomisk. Vilkåret settes når det er avklart at bruker har behov for stønad og at

hjelpen innvilges, men at han har muligheter til å gjøre noe aktivt for å bli selvhjulpen.

Fylkesmannen har fått flere spørsmål om man kan sette vilkår om å vise kvittering for betalt husleie. Da kvittering

er en type dokumentasjon, er krav om å vise kvittering ikke å anse som et vilkår i denne sammenhengen. Samtidig

er det viktig at NAV legger forholdene til rette, slik at husleien blir betalt. Det vil derfor ofte være nyttig å sette

vilkår som er knyttet til det å betale husleien. Ved å endre formuleringen i et vilkår som er satt om å levere husleie-

kvittering, slik at vilkåret blir rettet mot selve handlingen å betale husleien, vil vilkåret være riktig formulert. Som

regel vil det også være nødvendig å skrive i vedtaket at klager må dokumentere at vilkåret er oppfylt, for eksempel

ved å vise husleiekvittering.

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 3

Vedtak, klage og konsekvensen av at vilkår brytes

En avgjørelse om at det settes vilkår for sosial stønad, skal fattes i enkeltvedtak. Som regel vil vedtak om vilkår

være en del av vedtaket om selve stønaden. I vedtaket skal det gå klart fram at det er satt vilkår, hva vilkåret går ut

på, og hvilke konsekvenser et eventuelt brudd på vilkåret kan få.

Dersom vilkåret brytes, og NAV vurderer at bruddet skal få konsekvenser, skal det fattes nytt vedtak om konse-

kvensene. Dette vedtaket skal også begrunnes. Bruker har dermed klagerett både på vedtaket hvor vilkåret settes,

og vedtaket hvor gjennomføring av konsekvensen besluttes.

I vurderingen av om et vilkårsbrudd skal få konsekvenser, skal NAV legge vekt på hva som er årsaken til vilkårs-

bruddet. Det skal også legges vekt på om konsekvensene vil ha betydning for brukers familie. Når barn er involvert,

er det særlig viktig at barnas behov blir ivaretatt. For å sikre barnas behov, kan det noen ganger det være aktuelt å

utbetale stønaden til et annet familiemedlem. Se også sosialtjenesteloven § 22.

Det er viktig at NAV konkret vurderer om konsekvensen av vilkårsbruddet skal iverksettes, før hjelpen eventuelt

reduseres/stanses. Denne vurderingen skal skje i forbindelse med utbetalingstidspunktet. Hjelpen kan ikke stanses

automatisk. Stønaden kan bare stanses helt, dersom bruker har andre muligheter til forsørgelse. (Se Ot.prp.nr 70

2006-07, s. 16). NAVs rutiner knyttet til vilkårsbruk må understøtte dialog mellom bruker og NAV. Samhandlingen

med bruker vil sikre et godt grunnlag for NAV til å foreta en konkret individuell vurdering i det enkelte tilfellet.

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 4

Fylkesmannens vedtak - vilkår, STL § 20

Eksempel nr 1:

”OMGJØRING AV VEDTAK ETTER LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDS-

FORVALTNINGEN §§ 18 OG 19, jf. § 20, – BRUK AV VILKÅR

Fylkesmannens vedtak

Fylkesmannen endrer kommunens vedtak om avslag på økonomisk stønad. Klager har med dette fått medhold i sin

klage, jfr. lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 48 første ledd, jfr. §§ 18 og 19. Omgjøringen

vil ikke medføre noen utbetaling til klager, da stønaden som skulle vært utbetalt klager, ble innvilget i NAV

sosialtjenestens vedtak av 09.01.2012, og feilen derfor anses som reparert.

Det vises til saksfremlegget og sakens øvrige dokumenter som klageren som hovedregel har rett til innsyn i. Det

framkommer at klageren har fått tilsendt saksframlegget før kommunens sluttbehandling av klagen. Det er ikke

kommet merknader til saksframlegget.

Sammendrag av saksopplysninger

Klager er en mann født i 1970. Han var på søknadstidspunktet uten inntekter og hadde mottatt økonomisk

sosialhjelp over flere år. Klager bor i egen nedbetalt bolig med månedlig husleie på kr 1 861,-

Utgangspunktet for saken er vedtak av 25.10.2011 der NAV sosialtjenesten innvilget livsopphold og husleie til og

med 30.11.2011. I dette vedtaket står det under overskriften ”Vilkår fra og med desember” følgende: ”Før du

leverer ny søknad om økonomisk sosialhjelp til livsopphold og husleie for desember måned, stilles det vilkår om at

du enten har søkt Arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd”. Som begrunnelse for vilkåret anføres at alle

andre muligheter til inntektssikring må prøves før det utbetales sosialhjelp. Bekreftelse på at søknad er levert,

skulle leveres sosialtjenesten, og saksbehandler kunne kontaktes for spørsmål eller bistand i prosessen. Det

framgår at dersom vilkår ikke oppfylles, kan ny søknad om sosialhjelp avslås. Vilkåret er stilt med hjemmel i lov om

sosiale tjenester i NAV § 20.

Klager fremmer 18.11.2011 søknad om livsopphold og strøm etter regning. Klager skriver i søknaden at vilkår i

vedtak av 25.11.2011 vil bli besvart, men at han venter på brev fra advokat. Den 12.12.2011 sender NAV

sosialtjenesten brev til klager der det bes om dokumentasjon på at han enten har søkt om AAP eller uføretrygd, og

det settes en frist til 20.12.2011. I vedtak av 21.12.2011 avslår NAV sosialtjenesten søknad om livsopphold og

husleie etter lov om sosiale tjenester i NAV §§ 18 og 19 under henvisning til at klager ikke har oppfylt vilkår.

Samme dag fremmer klager søknad om nødhjelp til livsopphold, strøm, husleie og tannlege. …”. ”I brev av

21.12.2011 sendt direkte til Fylkesmannen, fremsettes klage på NAV sosialtjenestens vedtak med vilkår av

28.11.2011. Klager skriver blant annet at NAV har foretatt feilbehandling og feilvurdering i to ubegrunnede vedtak.

Han viser til at det er stilt vilkår som strider med loven samt hans og pårørendes ytringsfrihet, da vilkåret urimelig

begrenser hans handle- og valgfrihet. Fylkesmannen oversender saken til NAV xxxx som rette instans den

04.01.2012.

Vedtakene er også påklaget i brev av 22.12.2011. Klager viser her til telefonsamtale med saksbehandler der NAV

sosialtjenesten insisterer på fortsatt å følge vilkår i sosialkontorets vedtak av 28.11 og 12.12.2011, også etter

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 5

mottatt klage til Fylkesmannen. Klager viser til at sosialtjenesten er forpliktet til å innvilge forsvarlig behandling av

livsopphold.

NAV sosialtjenesten treffer nytt vedtak i saken den 09.01.2012. Av dette vedtaket framgår at klager samme dag

har levert søknad om arbeidsavklaringspenger. Det innvilges sosialhjelp til livsopphold for desember fratrukket

allerede innvilgede matpenger, dekning av husleierestanse inkludert purregebyr for desember og dekning av

livsopphold og husleie for perioden fra og med januar – april 2012.

Ved klagebehandlingen opplyser NAV sosialtjenesten at de oppfatter klagen som en klage over NAV

sosialtjenestens bruk av vilkår. Av saksopplysningene framgår at klager søkte om uføretrygd for noen år siden, og

at søknaden ble avslått på et grunnlag klager stiller seg undrende til. Etter det som framgår av saken, har klager

verken ønsket å søke på nytt eller påklage vedtaket, da han har ment at trygdeetaten selv måtte rette feilen. Med

hensyn til at det er stilt vilkår, viser NAV sosialtjenesten til at i henhold til loven skal alle andre muligheter til

inntektssikring utnyttes før det utbetales økonomisk sosialhjelp. NAV sosialtjenesten opprettholder sine vedtak, og

mener vilkår som er stilt, er i tråd med lov om sosiale tjenester i NAV § 20. NAV sosialtjenesten sier seg kjent med

at en ikke bør stille vilkår om å søke uføretrygd, men anfører at de har valgt å formulere vilkåret slik for å

synliggjøre at vilkår ville være oppfylt også dersom klager ønsket å søke om uføretrygd. NAV sosialtjenesten

opplyser at de har hatt muntlig kontakt med klager og fremholdt at valget om hvilken ytelse han ønsket å søke, er

hans. NAV sosialtjenesten anfører at de har tatt særlige hensyn i saken i og med at klager er innvilget matpenger

selv om vilkåret ikke var oppfylt, og det i ettertid er innvilget dekning av skyldig husleie, strøm, tannbehandling og

livsopphold.

Vedtak av 28.11.2011 som klager viser til i sin klage av 21.12.2012, er ikke sendt med til Fylkesmannen. NAV

sosialtjenesten har på telefon opplyst at dette vedtaket omhandler dekning av utgifter til strøm, men at det under

melding til søker på nytt er gitt informasjon om vilkåret satt i vedtak av 25.10.2011.

Relevante lovbestemmelser

§ 18. Stønad til livsopphold

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har

krav på økonomisk stønad.

Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om

stønadsnivået.

§ 19. Stønad i særlige tilfeller

Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som

trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livs situasjon.

§ 20. Bruk av vilkår

Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre

passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25.

Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for

stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller

ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover.

Fylkesmannens myndighet

Fylkesmannen kan prøve alle sider av kommunens vedtak. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønnet, kan

vedtaket bare endres når dette skjønnet er åpenbart urimelig, jf. lov om sosiale tjenester i arbeids- og

velferdsforvaltningen § 48 første ledd. Av Arbeids- og velferdsdirektoratets Rundskriv Hovednr. 35 til lov om sosiale

tjenester i NAV fremkommer det at det ikke er tilstrekkelig for å kunne endre vedtaket at Fylkesmannens skjønn

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 6

avviker noe fra kommunens. Det vil kun være omgjøringsadgang i de tilfeller der kommunens skjønnsutøvelse

fremstår som åpenbar urimelig.

Fylkesmannens vurdering

Fylkesmannen er enig med NAV sosialtjenesten i at det forhold som er gjenstand for klagebehandling, er selve

vilkåret om å søke om enten uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger stilt i vedtak av 25.10.2011. Vilkåret har

imidlertid hatt betydning for NAV sosialtjenestens vedtak av 21. og 22.12.2011, og vilkåret må derfor ses i

sammenheng med disse vedtakene.

Etter lov om sosiale tjenester i NAV § 20 er det adgang til å stille vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Av dette

følger at det er en forutsetning for å stille vilkår at det er tildelt stønad. I NAV sosialtjenestens vedtak av

25.10.2011 er det innvilget stønad for november måned, men vilkåret er stilt fra og med desember måned uten at

det er innvilget stønad for samme periode det er stilt vilkår for. Vilkåret er følgelig ulovlig, og den delen av

vedtaket som omhandler vilkåret, er ut fra dette ugyldig. Et vilkår er å betrakte som et påbud, og i henhold til

alminnelige forvaltningsrettslige betraktninger vil et ugyldig påbud som hovedregel være å anse som en nullitet

som parten ikke trenger å innrette seg etter. Fylkesmannen kan ikke se annet enn at dette gjelder også i dette

tilfellet. Når NAV sosialtjenesten i vedtak av 21.12.2011 avslår søknad for desember på grunnlag av et ulovlig stilt

vilkår, er avslaget derfor lovstridig. Det samme gjelder for vedtak av 22.12.2012 der det er innvilget matpenger for

perioden 21.12.2011 - 02.01.2012 etter lov om sosiale tjenester i NAV § 19. Fylkesmannen finner at klager i

perioden 01.12.2011 – 08.01.2012 hadde krav på midler til livsopphold og husleie etter lov om sosiale tjenester i

NAV § 18.

Feilene i vedtak av 21.12 og 22.12.2011 anses reparert i ettertid ved at NAV sosialtjenesten har innvilget full

dekning av midler til livsopphold og husleie for den aktuelle perioden inkludert skyldig husleie, jf NAV

sosialtjenestens vedtak av 09.01.2012. Fylkesmannens endringsvedtak innebærer derfor ikke noen utbetaling til

klager.

Fylkesmannen bemerker avslutningsvis at rammene for vilkår etter lov om sosiale tjenester i NAV § 20 følger av

bestemmelsens annet ledd. I henhold til Rundskriv Hovednr. 35 har vilkårsetting etter § 20 nær sammenheng med

formålet om hjelp til selvhjelp, jfr. også prinsippet om at alle andre muligheter skal utnyttes før sosialhjelp ytes.

Dersom en stønadsmottaker antas å ha krav på ytelser fra folketrygden, vil NAV sosialtjenesten derfor normalt ha

adgang til å stille vilkår om at det skal søkes om trygdeytelser.

Fylkesmannens konklusjon

Kommunens vedtak av 21.12 og 22.12.2012 er endret på grunnlag av feil lovanvendelse.

Klager innvilges økonomisk stønad til livsopphold og husleie for perioden 01.12.2011 – 08.01.2012. Stønaden er

allerede utbetalt, jf. NAV sosialtjenestens vedtak av 09.01.2012.

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 7


Eksempel nr 2:

STADFESTELSE AV VEDTAK ETTER LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDS-

FORVALTNINGEN § 20.

KLAGEN GJELDER VILKÅR OM OPPSIGELSE AV NÅVÆRENDE BOLIG.

Fylkesmannens vedtak:

Fylkesmannen opprettholder kommunens vedtak. Klager har med dette ikke fått medhold i sin klage, jf. lov om

sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 48 første ledd, jf. § 20.

Det vises til saksfremlegget og sakens øvrige dokumenter som klageren som hovedregel har rett til innsyn i. Det

framkommer at klageren har fått tilsendt saksframlegget før kommunens sluttbehandling av klagen. Det er ikke

kommet merknader til saksframlegget.


Klager er enslig. Han leier en leilighet til kr. 11.000,- inkl. varmtvann. Strøm kommer i tillegg. På

søknadstidspunktet har han inntekt i form av arbeidsavklaringspenger.

Den 02.12.11 fremsatte klager søknad om etableringstilskudd, supplerende husleie fra november, vinterklær og

juletillegg. I vedtak av 08.12.11 ble klager innvilget supplerende husleie for desember 2011 til mars 2012 samt

etablering. Det ble satt vilkår for videre supplerende husleie at leieforholdet fra 01.11.11 med en husleie på kr.

11.000,- pluss strøm sies opp før 01.01.12, og at det leveres oppsigelsesbrev til NAV. Følgende økonomisk oversikt

ble lagt til grunn:

ØKONOMISK OVERSIKT

Arbeidsavklaringspenger 13.760

SUM NETTO INNTEKTER 13.760

Husleie 11.000

Livsoppholdsnorm 5.681

SUM UTGIFTER 16.681

DIFFERANSE -2.921

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 8

Klage på vedtak av 08.12.11 kom inn den 14.12.11. Klagen er skrevet på et klageskjema utarbeidet av Helse- og

sosialombudet. Det vises til at det er vanskelig i dagens boligmarked å finne en rimeligere leilighet. Med hans

helsesituasjon er det viktig med stabilitet og ro rundt bosituasjonen, noe som kan dokumenteres.

Den 22.12.11 mottok sosialtjenesten en klage fra advokat på vegne av klager. Det anføres at vilkår om oppsigelse

av leieforhold vil være urimelig byrdefullt for tjenestemottaker, og at klager på nåværende tidspunkt bør få

opprettholde leiekontrakten samt motta støtte etter § 18.

Det fremgår at klager hadde en leiekontrakt til en leilighet han i utgangspunktet hadde lovnad om å fortsette å bo

i, men utleier gikk tilbake på dette. Klager måtte derfor flytte til ny bolig på et tidspunkt han hadde behov for ro og

lite anstrengelser. Etter en slitsom oppsigelsesprosess, samt leting etter ny leilighet, fikk han en leiekontrakt til en

leilighet på kr. 11.000,- med en treårskontrakt. Det vises til at leien ikke er veldig høy ut fra dagens marked eller

gjenspeiler en luksuriøs leilighet av noe slag. Flytting vil være uheldig ut fra klagers helsetilstand, og det vises til

omfattende dokumentasjon både fra fastlege og spesialist fra psykiatrien. Det presiseres at sistnevnte erklæring

ikke var kjent på vedtakstidspunktet.

Videre fremgår det at det vurderes om klager skal tilkjennes uføretrygd for en periode. Det presiseres at klager

ønsker å få frem at han har et klart mål om å arbeide igjen. Dette er noe klager har delt med sosialtjenesten forut

for vedtaket. Det vises til lov om sosiale tjeneste i arbeids- og velferdsforvaltningen § 42 om sosialtjenesten plikt til

å rådføre seg tjenestemottaker, og at mottakers mening har tungtveiende betydning. En slik rådføring har ikke

funnet sted. Det bes om at vedtaket omgjøres med den endring at det ikke settes vilkår om oppsigelse av

leiekontrakt.

Sosialtjenesten har sett på saken på nytt, men legger til grunn at det ikke fremkommer nye opplysninger som gir

grunnlag for å omgjøre vedtaket. I vurderingen vises det til at det er mulig å finne rimeligere leiligheter for enslige i

Oslo med en husleie på kr. 7.500-8.000,-. Det fremgår at klager har fått to avslag på økonomisk støtte til husleie

pga. høy husleie i to andre bydeler. Sosialtjenesten vurderer at han således er godt kjent med aksepterte

husleiepriser for en enslig fra NAV.

Sosialtjenesten legger til grunn at en husleie på kr. 11.000,- er for høy for en enslig person. Det vises til rundskriv 1-

34/2001 vedrørende boutgifter og bytting av bolig. Det fremgår at klager har søkt om uføretrygd og har som mål

om å arbeide igjen. Sosialtjenesten vurderer at mulighet for å bli selvhjulpen er liten med en slik husleie eksl.

strøm, selv om han får innvilget uføretrygd og har en jobb ved siden av etter ett år.

Videre fremgår det at sosialtjenesten vurderer det som urimelig å dekke en høy husleie for en lengre periode da

det ikke er snakk om et konkret tidspunkt for når klager selv vil være i stand til å dekke sine utgifter. Vedrørende

klagers anførsel om at det er uheldig for hans helsetilstand om han må begynne en ny prosess med å finne en

leilighet, skriver sosialtjenesten at de har forståelse for at flytting kan være belastende for han. Sosialtjenesten

vurderer imidlertid at det ikke vil være urimelig å kreve at klager flytte fra boligen. Klager vil fortsatt kunne

opprettholde en brukbar standard ved å bytte til en mindre/rimeligere bolig. Sosialtjenesten legger til grunn at

vilkårene i § 18 ikke er tilstede.

Videre foretas det en vurdering etter § 19. Det vises til at klager skal tilkjennes uføretrygd for en periode og har

som klart mål å begynne å jobbe igjen. Sosialtjenesten kan ikke se at klager vil i overskuelig fremtid få økonomisk

evne til å dekke boutgiftene av denne størrelsesorden. Det legges til grunn at det ikke foreligger særlige

rimelighetsgrunner som tilsier at stønad bør innvilges etter lov om sosiale tjenester i NAV § 19.





F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 9

Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.



trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livs situasjon.


Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25.

Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. Fylkesmannens myndighet Fylkesmannen kan prøve alle sider av kommunens vedtak. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønnet, kan

vedtaket bare endres når dette skjønnet er åpenbart urimelig, jfr. lov om sosiale tjenester i arbeids- og

velferdsforvaltningen § 48 første ledd. I Sosialdepartementets merknader til den tidligere sosialtjenesteloven

presiseres det i Rundskriv 1-1/93 pkt. 8.7.2.4 at det ikke er “tilstrekkelig for å kunne endre vedtaket at

Fylkesmannens skjønn avviker en del fra kommunens”.


Hovedformålet med økonomisk stønad er å sikre alle økonomisk trygghet. Retten til sosialhjelp er behovsprøvd og

subsidiær. Dette innebærer at den enkelte må utnytte andre muligheter til forsørgelse før vedkommende har krav

på økonomisk stønad. Etter lov om sosiale tjenester i NAV § 20 kan det stilles vilkår for tildeling av økonomisk

stønad, nettopp for å bidra til at vilkårene i lovens § 18 er til stede. Vilkårsetting må ses i sammenheng med

formålet om hjelp til selvhjelp i den forstand at bruken av vilkår bør bidra til å gjøre tjenestemottakeren i stand til å

sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.

Dersom det settes vilkår, må det uttrykkelig fremgå av vedtaket at det er satt vilkår og hva vilkåret går ut på.

Vilkåret som settes må oppfylle tre sidestilte krav: vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket, ikke være

rettsstridig eller være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakerens handle- eller

valgfrihet. Vilkår skal i utgangspunktet settes i samarbeid med tjenestemottaker, men dette er ikke en

forutsetning.

Vedrørende boutgifter fremgår det av Rundskriv Hovednr. 35 – lov om sosiale tjenester i NAV, pkt. 4.18.2.42 at:

”Hvis boutgiftene er så høye at tjenestemottaker ikke vil være i stand til å betjene disse med inntektene

vedkommende har, eller kan forventes å få, kan det stilles vilkår om at boutgiftene reduseres. Dette kan innebære

at tjenestemottaker må flytte til en rimeligere bolig, eventuelt ved salg hvis vedkommende eier boligen selv. Bytte

av bolig er særlig aktuelt der boutgiftene er til hinder for selvforsørgelse. I vurderingen av om det skal settes et slikt

vilkår må det tas hensyn til boligens standard, praktiske og økonomiske konsekvenser, husholdningens behov og

eventuelle belastninger av flyttingen. Det skal særlig legges vekt på virkninger en flytting kan få for eventuelle barn

og unge som blir berørt av flyttingen, enten de bor der eller har samvær”.

I dette tilfellet er det satt vilkår om at klager sier opp leieforholdet før 01.01.12. Vilkåret begrunnes med at

husleien er for høy for en enslig person. Det vurderes at klager ikke vil i overskuelig fremtid komme til å få

økonomisk evne til å dekke boutgiftene av denne størrelsen. I klagen anføres det at vilkåret vil være urimelig

byrdefullt for tjenestemottaker.

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 10

Når sosialtjenesten setter nevnte vilkår for utbetaling av stønad til husleie er dette for å få klager til å redusere sine

utgifter slik at han kan bli økonomisk selvhjulpen. Fylkesmannen vurderer at klager vil, ut fra dagens leiemarked,

kunne finne en rimeligere leilighet. Det legges dermed til grunn at vilkåret er i tråd med lovens formål, og har

således nær sammenheng med vedtaket.

Fylkesmannen kan videre ikke se at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å stille vilkår om at klager sier opp leiekontrakten. Fylkesmannen har forståelse for at en flytting vil være belastende i forhold til hans helsesituasjon. Samtidig må det legges vekt på at klager er kjent med hvordan systemet fungerer i forhold til godkjenning av leiepriser. Klager har to ganger tidligere, i 2009 og 2010, fått avslag på økonomisk støtte til husleie pga høy husleie fra andre bydeler. Til tross for dette har han inngått en leiekontrakt uten å ta kontakt med sosialtjenesten. Fylkesmannen vurderer videre at klager vil fortsatt kunne ha en leilighet i alminnelig god stand ved flytting. En rimeligere bolig vil i tillegg gi klager en romligere økonomi som kan bidra til stabilitet. Fylkesmannen legger til grunn at vilkåret ikke er rettsstridig. På bakgrunn av forholdene nevnt foran finner Fylkesmannen at vedtaket ikke er lovstridig.

Fylkesmannen finner derfor ikke å kunne etterkomme klagen og endre vedtaket.

Fylkesmannens konklusjon:

Kommunens vedtak av 08.12.11 opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages etter forvaltningslovens bestemmelser, jf. forvaltningsloven § 28.

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 11


Eksempel nr. 3:

OMGJØRING AV VEDTAK AV 18.05.12 OG 06.06.12 ETTER LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG

VELFERDSFORVALTNINGEN §§ 18 OG 19, JF. § 4.

OMGJØRING AV VEDTAK OM STANS ETTER LOV OM SOSIALE TJENESTE

I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN § 20.

STADFESTELSE AV VEDTAK AV 20.03.12, 23.08.12, 28.08.12 OG 13.09.12 ETTER LOV OM SOSIALE TJENESTER I

ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN §§ 18 OG 19.

KLAGEN GJELDER AVSLAG PÅ SØKNAD OM NØDHJELP, UTBETALINGSHYPPIGHET OG STANS I UTBETALING.

Fylkesmannens vedtak:

Fylkesmannen endrer kommunens vedtak av 18.05.12 og 06.06.12 vedrørende utbetalingshyppighet.

Fylkesmannen endrer kommunens vedtak om stans i utbetaling av livsopphold.

Fylkesmannen opprettholder kommunens vedtak av 20.03.12, 23.08.12, 28.08.12 og 13.09.12 vedrørende avslag

på nødhjelp.

Det vises til saksfremleggene og sakenes øvrige dokumenter som klager som hovedregel har rett til innsyn i. Det

framkommer ikke hvorvidt klager har fått tilsendt saksframleggene før kommunens sluttbehandling av klagene.

Det er ikke kommet merknader til saksframleggene.


Klager er enslig. På søknadstidspunktet har han inntekt i form statlig bostøtte som blir transportert direkte til

Boligbygg. Husleien utgjør kr. 1.367,-. Han følges opp av Utviklingssenteret.

Den 16.03.12 fremsatte klager søknad om nødhjelp. I vedtak av 20.03.12 fatter sosialtjenesten avslag på det

omsøkte. Det fremgår at klager i et annet vedtak er innvilget livsopphold med kr. 1.354,- per uke for perioden

01.02.12-29.05.12 med vilkår om at klager møter på praksisplass. I vurderingen legges det vekt på at klager selv

har valgt ikke å møte som avtalt eller kontakte arbeidsleder. Det vurderes at klager har tilstrekkelig med

muligheter til å ivareta nødvendig livsopphold etter § 18.

Den 26.04.12 fremsatte klager søknad om livsopphold. I vedtak av 18.05.12 innvilges klager livsopphold med kr.

193,- daglig i perioden 30.05.12 – 26.06.12 og husleie med kr. 1.367,- som engangsutbetaling for perioden

01.06.12 – 30.06.12. For utbetaling av livsopphold stilles det følgende vilkår:

”Du må møte til nye avtaler på Utviklingssenteret, og ta i mot og følge opp eventuelle tilbud om arbeid, kurs og

sysselsettingstiltak gjennom Utviklingssenteret. Du gjøres oppmerksom på at dette kan innebære arbeid for

kommunen, jf. § 20, 2. ledd.

Du må levere kopi av ligning og skatteoppgjør for 2011 når dette er klart. Dersom skatteoppgjøret ikke er klart før i

oktober 2012, må du levere dokumentasjon på dette.

Dersom du får tilbakebetalt skattepenger i juni 2012, vil sosialhjelpen i dette vedtak bli omgjort fra 01.07.2012.”

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 12

Sosialtjenesten begrunner vilkåret med at økonomisk sosialhjelp er en subsidiær og midlertidig ytelse. Dette

innebærer at den enkelte først og fremst skal utnytte alle andre muligheter til å forsørge seg selv. Sosialtjenesten

vurderer at vilkåret vil øke klagers muligheter til å kunne komme i ordinært arbeid eller få avklart

trygderettigheter. På bakgrunn av at klager tidligere har uteblitt fra avtaler og tiltak, utbetales livsoppholdet daglig

fra 30.05.12 etter oppfylt vilkår.

Den 20.04.12 fremsatte klager søknad om strøm og husleie. I vedtak av 06.06.12 innvilges klager husleie med kr.

1.367,- månedlig for perioden 01.07.12 – 30.11.12 og livsopphold med kr. 193,- daglig for perioden 27.06.12 –

27.11.12. Det fremgår at klager er innvilget strøm i et annet vedtak. Det stilles tilsvarende vilkår som i vedtak av

18.05.12.

Den 13.08.12 fremsatte klager to klager. Den ene er skrevet på et klageskjema utarbeidet av Helse- og

sosialombudet. Det klages på daglig utbetaling av sosialhjelp. Klager opplever dette som urimelig og tyngende. Han

ønsker månedlig utbetaling. I den andre klagen klages det på at utbetalingen har stanset. Klager kan ikke se at det

foreligger grunnlag. Han har ikke hatt midler siden torsdag. Det presiseres at hans mål er jobb.

Sosialtjenesten har sett på saken på nytt, men legger til grunn at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen

som gir grunn til å omgjøre vedtakene. I vurderingen vises det til at klager har siden 21.03.12 mottatt kr. 193,- i

livsopphold hver mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. På fredager mottar han kr. 579,-. Sosialtjenesten begrunner

utbetalingshyppigheten med at klager stadig søker om nødhjelp til tross for ukentlige utbetalinger samt

manglende oppfylling av vilkår. Sosialtjenesten vurderer at dette har fungert godt, og har ikke vært kjent med at

dette har vært vanskelig for klager inntil han fremsatte skriftlig klage den 13.08.12. Siden han samtidig ikke har

overholdt vilkår, finner sosialtjenesten at det ikke har vært naturlig å endre på dette. Det vises til at saksbehandler

gjentatte ganger har forsøkt å snakke med klager for å finne ut av årsaken til at han ikke lenger ønsker samarbeid

med sosialtjenesten uten at dette har lykkes.

I perioden 22.08.12 – 13.09.12 har klager fremsatt totalt 7 søknader om nødhjelp. Sosialtjenesten har i vedtak av

23.08.12, 28.08.12 og 13.09.12 fattet avslag på søknadene. I samtlige vedtak vises det til at klager ikke har oppfylt

vilkår om oppmøte ved Utviklingssenteret. Det vurderes at klager har andre muligheter til inntekt, og at det

således ikke foreligger en nødsituasjon. I hvert av vedtakene oppstilles det en oversikt over hvilke dager klager har

oppfylt vilkår og fått utbetaling, og hvilke dager han ikke har oppfylt vilkår og ikke fått utbetaling.

Klage på vedtak kom inn 13.08.12. Klager viser til at det var en enighet om at han skulle sendes ut i arbeid. Han fikk

først praksisplass på en Fretex-butikk, men fikk beskjed om å gå hjem etter tre dager. Klager fikk så praksisplass på

et eldresenter, noe han synes var ok. Etter én måned ga han beskjed til sin tiltakskonsulent om at han vil ha jobb

og at utbetalingen må endres. Dette fikk han ikke. Klager viser til at han har mottatt kr. 193,- per dag siden januar

måned. Nå har sosialtjenesten stanset utbetalingen. Det fremgår at han har kontakt med Helse- og sosialombudet.

Den 24.08.12 har klager skrevet en klage på vedtak om avslag på nødhjelp på et standardisert skjema utarbeidet av

Helse- og sosialombudet.

Sosialtjenesten har sett på saken på nytt, men legger til grunn at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen

som gir grunn til å omgjøre vedtakene. Det fremgår at klager kom til Norge i 1992. Han har ingen papirer på

skolegang i hjemlandet, men oppgir å ha gått på grunnskole og noe på videregående skole. Han har i løpet av

årene deltatt på forskjellige tiltak, men har hatt mye fravær. I juni 2008 ble han innlagt på avrusning. Klager sier at

han ikke har noe rusproblem, og at han vil skaffe seg jobb på egenhånd. Sosialtjenesten viser til at klager i mai

2012 fikk praksisplass ved et eldresenter, hvor han skulle dele ut mat 3 dager i uken. Det fremgår at arbeidsgiver

tok kontakt med Utviklingssenteret på grunn av ustabilt oppmøte. Dette resulterte i at arbeidsgiver ble utskjelt av

klager. Klager var dermed ikke lenger velkommen på eldresenteret. Etter dette skulle klager komme på

Utviklingssenteret hver dag med kopi på at han har søkt jobb. Dette skulle han gjøre inntil det ble skaffet ny

praksisplass. Den 12.08.12 nektet klager å møte på Utviklingssenteret uten å begrunne dette nærmere.

Sosialhjelpen ble derfor stoppet.

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 13

Det vises til at saksbehandler gjentatte ganger har forsøkt å snakke med klager uten at dette har ført til noen

begrunnelse på hvorfor klager ikke vil møte på Utviklingssenteret. Klager er inneforstått med at dersom han møter

opp og søker på aktuelle jobber vil han få utbetalt stønad til livsopphold.

Sosialtjenesten legger videre til grunn at vilkåret ikke strider mot det klager selv ønsker, nemlig å få seg fast arbeid

og egen inntekt.


§ 4. Krav til forsvarlighet

Tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige.




Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.



trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.


Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25.

Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønads-mottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover.

Fylkesmannens myndighet

Fylkesmannen kan prøve alle sider av kommunens vedtak. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønnet, kan

vedtaket bare endres når dette skjønnet er åpenbart urimelig, jf. lov om sosiale tjenester i arbeids- og

velferdsforvaltningen § 48 første ledd. Det fremgår av Rundskriv Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV, pkt.

5.48.2.3 at ”vedtak ikke kan endres utelukkende fordi fylkesmannens skjønn avviker noe fra skjønnet NAV-kontoret

har utøvd i saken.”


Fylkesmannen skal ta stilling til hvorvidt kommunens vedtak er lovstridig etter lovens § 18

eller åpenbart urimelig etter § 19.

Etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 18 har den som ikke kan sørge for sitt

livsopphold krav på økonomisk stønad. Bestemmelsen skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til nødvendig

livsopphold, herunder mat, klær, bolig, oppvarming etc. Den enkelte plikter imidlertid først å utnytte alle andre

muligheter til å forsørge seg selv gjennom arbeid, trygdeytelser eller annet.

Fylkesmannen finner det hensiktsmessig å dele opp vurderingen.

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 14

Utbetalingshyppighet:

Fylkesmannen viser til at lov om sosiale tjenester i NAV ikke direkte regulerer hvor ofte innvilget økonomisk stønad

skal utbetales. Det foreligger således ingen rett til månedlige utbetalinger av sosialstønad. Utbetalingshyppigheten

må avgjøres etter en konkret vurdering ut fra hva som anses forsvarlig, jf. § 4.

Sosialtjenesten har i vedtak av 18.05.12 og 06.06.12 innvilget livsopphold med kr. 193,- daglig for perioden

30.05.12 – 27.11.12. Det fremgår av saksfremlegget at ”Klager har siden 21.03.2012 mottatt kr. 193,- i livsopphold

hver mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Fredager har han mottatt kr. 579,-.” Sosialtjenesten begrunner bruken av

daglig utbetaling med at klager har fremsatt søknader om nødhjelp til tross for ukentlige utbetalinger samt

manglende oppfylling av vilkår. Fylkesmannen ser at det kan være hensiktsmessig å dele opp livsoppholdet for

lettere å kontrollere om vilkåret oppfylles samt forhindre søknader om nødhjelp. Det vurderes imidlertid at det i

dette tilfelle ikke vil være forsvarlig. I denne vurderingen legges det vekt på at klager mottar en daglig utbetaling

over en lengre periode. En daglig utbetaling over en så lang periode vil kunne forhindre klager i å planlegge sine

innkjøp, for eksempel månedskort.

Vilkår:

På generelt grunnlag bemerkes følgende om vilkårsetting:

Økonomisk stønad er en rettighet som i utgangspunket skal tildeles uten vilkår. Sosialtjenesten har etter § 20

adgang til å stille vilkår i forbindelse med utbetaling av stønad etter §§ 18 og 19. Vilkår kan være aktuelt i mange

ulike tilfeller, men kort sagt skal vilkår bidra til å gjøre vedkommende i stand til å sørge for sitt livsopphold på en

annen måte enn ved økonomisk stønad. Det er viktig å merke seg at vilkårsetting ikke er det samme som

dokumentasjonskrav samt at vilkår helst bør settes i samarbeid med søker.

Vilkår som settes må oppfylle tre sidestilte krav. For det første må det ha nær og saklig sammenheng med vedtaket

om økonomisk stønad. Videre må vilkåret ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller begrense tjenestemottakers

handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkåret må heller ikke være rettstridig. Når det settes vilkår, må

sosialtjenesten fatte et skriftlig begrunnet vedtak som uttrykkelig viser at det er satt vilkår, hva vilkåret går ut på og

konsekvensen hvis vilkåret brytes.

Sosialtjenesten har i vedtak av 18.05.12 og 06.06.12 stilt vilkår om at klager ”må møte til nye avtaler på

Utviklingssenteret og ta i mot og følge opp eventuelle tilbud om arbeid, kurs og sysselsettingstiltak gjennom

Utviklingssenteret”. Sosialtjenesten begrunner vilkåret med at det vil øke klagers muligheter til å kunne komme i

ordinært arbeid eller få avklart trygderettigheter. Et vilkår om å utnytte andre ordninger til å bli selvhjulpen er i

tråd med lovens formål. Fylkesmannen finner derfor vilkåret å være formålsmessig.

Videre kan ikke Fylkesmannen se at vilkåret er å anse som uforholdsmessig byrdefullt eller begrenser klagers

handle- eller valgfriheten på en urimelig måte. Fylkesmannen finner at vilkåret heller ikke er lovstridig.

Vedr. nødhjelp og stans i utbetaling:

Sosialtjenesten fatter avslag på søknader om nødhjelp med den begrunnelse at klager har mulighet for utbetaling

av livsopphold dersom han oppfyller vilkåret. Det fremgår at sosialtjenesten har stanset utbetaling av livsopphold

for dagene som klager ikke har oppfylt vilkåret. Fylkesmannen viser i den forbindelse til Rundskriv Hovednr. 35 pkt.

4.20.2.8 vedrørende konsekvensen av at et vilkår brytes, hvor det fremgår at ”Bestemmelsen gir ingen direkte

veiledning om hvilken konsekvens det får hvis tjenestemottaker helt eller delvis ikke oppfyller vilkåret. NAV-

kontoret må foreta en vurdering av hvilken konsekvens et eventuelt brudd skal få.” Det presiseres at ”Selv om et

vilkår brytes uten rimelig grunn og konsekvensen iverksettes, skal tjenestemottaker være sikret det helt

nødvendigste til livsopphold.” Dersom sosialtjenesten kommer frem til at livsoppholdet skal stanses eller

reduseres, innebærer dette en endring av det opprinnelige vedtak. Det må derfor fattes et skriftlig vedtak om

stans/reduksjon.

F M O A , I n f o s k r i v 2 / 2 0 1 3 , 2 8 . 0 2 . 2 0 1 3

Side 15

Fylkesmannen kan ikke se at det er fattet skriftlige vedtak om stans av utbetaling med begrunnelse og angivelse av

klageadgang, jf. forvaltningsloven §§ 23, 24 og 25. Dette er en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtakene

blir kjent ugyldige, jf. forvaltningsloven § 41. Det fremgår av vedtak av 18.05.12 og 06.06.12 at sosialtjenesten kan

beslutte å stanse sosialhjelpen til livsopphold ved brudd på vilkår. Fylkesmannen vurderer at dette ikke er

tilstrekkelig da det ikke foreligger en vurdering av hvorvidt klager er sikret det helt nødvendigste til sitt

livsopphold. Fylkesmannen finner at feilen har virket bestemmende på vedtakenes innhold, slik at vedtak om stans

anses ugyldig.

På bakgrunn av at sosialtjenestens vedtak om stans anses ugyldig, må sosialtjenesten utbetale livsopphold som er

stanset. Ved utbetaling av livsopphold vurderer Fylkesmannen at klager ikke vil ha behov for nødhjelp, jf. §§ 18 og

19.

Fylkesmannen vil for øvrig bemerke at sosialtjenesten skal fatte skriftlig vedtak vedrørende nødhjelp. Det fremgår

av vedtak av 13.09.12 at ”25.august til og med 10.september har du ikke oppfylt vilkår og dermed ikke fått utbetalt

penger. Du leverte i denne perioden tre nødhjelpssøknader som du har fått muntlig avslag på hver gang med

henvisning til siste skrevne vedtak på avslag nødhjelp (28.08.12).”

Fylkesmannens konklusjon

Kommunens vedtak av 18.05.12 og 06.06.12 vedrørende utbetalingshyppighet er endret på grunnlag av feil

lovanvendelse.

Kommunens vedtak om stans i utbetaling av livsopphold er endret på grunnlag av feil lovanvendelse.

Kommunens vedtak av 20.03.12, 23.08.12, 28.08.12 og 13.09.12 opprettholdes.

Sosialtjenesten må utbetale livsopphold som er stanset.

Når det gjelder utbetalingshyppighet, er vedtaksperioden snart over. Det er således ikke mulig å endre

utbetalingshyppigheten for en periode som allerede har vært.

Documents

INFORMASJONSSKRIV NR 2 / 2013INFORMASJONSSKRIV NR 2 / 2013 28.02.13 Sosialtjenesteloven 20. Vilkår Fylkesmannen hadde opplæring for NAV-ansatte i Lov om sosiale tjenester i NAV i