1

Tor Selstad

Hvor bør grensene gå?Hvor bør grensene gå?Om regioninndeling etter st.meld. nr.

12

Høringsmøte Hordaland fylkeskommune23. mars 2007

Innhold:1. Målsettingene

2.Oppgavene3. Prinsippene

4. Regioninndelingen

2

3

1.1.MålsettingeneMålsettingene

4

”Det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge. Et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå skal etableres. Regionnivået skal være den sentrale aktør for regional utvikling”

Soria Moria erklæringen. Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

5

”Kommunene og staten skal fortsatt være de viktigste leverandørene av velferdstjenester, mens regionene skal være de sentrale utviklingsaktørene”

St.meld.nr.12 (2006-2007) s. 7.

6

”Regjeringen mener at det er behov for å styrke det regionale folkevalgte nivået slik at utviklingspotensialet kan utnyttes til beste for en helhetlig og villet utvikling i den enkelte region. Regionene må gis virkemidler og beslutningsmyndighet slik at de kan spille en sentral utviklingsrolle.”

St.meld.nr.12 (2006-2007).s 5.

7

• Det er 12 år siden Stortinget gravla strukturreformen for kommuner og fylkeskommuner – frivillighet!

• Det er syv år siden en stor NOU ”styrket” fylkeskommunen (Wilhelmsen-utvalget)

• Det er fem år siden den første Stoltenberg-regjeringen ”styrket” fylkeskommunen

• Det er tre år til det nye regionnivået skal iverksettes med ”betydelig flere oppgaver” enn i dag.

En prosess brolagt med gode intensjoner….

8

…men resultatet er likevel dette:

• Til tross for at fylkeskommunene er ”styrket” gjennom flere innsatser, og vil bli tilført noen nye oppgaver, er det regionnivået vi får i 2010 en svekket utgave av fylkeskommunen slik den var så sent som i 2002.

9

2.2.OppgaveneOppgavene

10

Den lille regionpolitikken,et dårlig eksempel

• Planlegging, ”sterkere og mer fleksibel!”

• Innovasjon Norge, ”medeierskap”• SIVA, ”foreslår” at organet

oppretter innovasjonsselskap• NFR, oppretter regionale

forskningsfond og VRI

11

Den store regionalpolitikken,et godt eksempel!

• Vei og samferdsel– I dag organisert i Statens vegvesen med et

sentralt Vegdirektorat, fem vegregioner og 30 vegdistrikter

– Forslag: Overføre riksveier som ikke er stamveier til regionene, innkjøp av jernbanetjenester.

– Hvis større regioner kan hele Statens vegvesen (unntatt Vegdirektoratet) overføres til regionene

– Konkretiserer mulighetsrommet: Enten fylkene omtrent som i dag eller regioner ”ikke ulik” de fem vegregionene

12

Andre sektorer

• Kultur: Spillemidler idrett, støtte kulturbygg, styrerepresentanter i landsdelsinstitusjoner.

• Miljø: Overføres fra regional stat, ikke tilsyn og kontroll. Omkamp!

• Landbruk og mat: Overføres fra regional stat, ikke tilsyn og kontroll. Omkamp!

• Marin sektor: Oppdrettskonsesjoner, skolekvoter fiske, fangst av kystsel, lokale fiskereguleringer, tang og tare, kongekrabbefiske

• Utdanning: Grunnopplæring fra staten, fagskoler

13

3. 3. PrinsippenePrinsippene

14

Regionale inndelingskriterier:

• Størrelse• Funksjonalitet• Identitet og• oppgavene!

15

Oppgavene

• Det er ingenting i de foreslåtte oppgavene som tilsier større regioner enn dagens fylker. Den forsterkede fylkeskommunen kan videreføres innenfor dagens grenser

• Overtakelse av Statens veivesen har som vilkår større regioner. Men dette er nærmest et umulig vedtak for fylkeskommunene, gitt frivillighetsmodellen!

16

Størrelse

• Det er ingen av skisserte oppgaver som gir en bestemt terskelverdi, en minstestørrelse

• Tvert om kan den forsterkede fylkeskommunens tjenester ytes fra lavereordens regioner (=”regionkommuner”)

• Regionale utviklingsspørsmål kan med fordel løftes opp på er nivå større enn dagens fylkeskommuner, men det betyr at regionen må mestre by- og distriktsdimensjonen.

• Regioner kan avgjort blir for store, eller være for ulike størrelsesmessig, jfr. ”Helse Størst”

17

Funksjonalitet

• Fylkene er generelt ikke tydelige funksjonelle regioner bygd opp rundt ett senter.

• Landsdelsregioner blir også flersentrerte (polysentriske), men det må gjøres til en styrke, ikke svakhet

• Skal vi bygge opp funksjonelle regioner rundt ett senter får vi flere regioner anslagsvis 10-11 (svarer om lag til bispedømmer).

18

Identitet

• Fylkesidentiteten er generelt svakere enn følelsen av tilknytning til landsdeler, men fylkene gir en følelse av nærhet til beslutningstakerne!

• Landsdelene skaper generelt høyere identitet, men det er stor skepsis til landsdelssentrene som beslutningssentra

19

4. 4. InndelingenInndelingen

20

Etter oppgavene i ”reformen”

• ”De forsterkede fylkeskommunen”: Dagens fylkesgrenser!

• ”Regionmodellen”: Med 5-7 vegregioner i bunnen, men da må alle fylkene være med! Urealistisk!

• Modifiserte landsdelsmodeller kan være mulige kompromiss (9-11) (eks. Selstads tredje forslag eller bispedømme-regioner)

• Men generelt bør en ikke lage regionene større enn oppgavene krever!

21

Morgendagens regioner

1. Fylkene2. Landsdelssamarbeid, frivillige

samarbeid mellom fylker, om lag som i dag

3. ”Regionkommuner”, regioner som slår seg sammen frivillig, gjerne rundt bykommuner, for å overta regionale tjenester

22

En reell reform - en utopi?

• ”Samfunnsorganisering for bærekraftig velferd”

• Redusert sektorisering, helhetssyn• Stat, regioner og kommuner deler

velferdsproduksjonen• Helsetjenester og sykehus i

regionene, regionale kunnskapssentra

23

Regional utvikling• Oppgaver umiddelbart:

– RUP, – Europeisk utviklingspolitikk– Distriktspolitikken, småkommunene– Transportinfrastrukturen– Kollektivtransport– Regionalt miljøvern og kulturminnevern– Kulturoppgaver

• Oppgaver på sikt:– Større ansvar fra flere politikkområder– Utdanningsoppdrag innen høyskolesektoren– Ansvar for gymnas og voksenutdanning

24

De nye regionene:• ”Regionkommuner”• Regionkommunene og regional stat

(tilsyns-myndighet) har samme geografiske inndeling

• Hver region har eget sykehus, og om det ikke er mulig: avtale med større region

• Hver region har minst ett universitet med forskningsressurser

• 6-9 regioner

25

Prosess

• ABS-regioner 2030 (!) er regionenes byggestener, og de må ikke deles

• Regionene har 1-2 mill. innbyggere, bare unntaksvis under 500.000.

• Regionene må avgrenses slik at folk føler tilknytning til dem

• Inndeling 2008• Iverksetting 2010/2011, senest 2014/2015• Hvis prosessen stopper opp tar staten over!

26

SOU 2007:10:

Hållbar samhällsorganisation med utvecklingskraft. Slutbetänkande av ansvarskommittén

27. Februar 2007.

http://www.sou.gov.se/ansvar/betankande.htm

27

En norsk reform etter svensk mønster:

• Regionene er tunge også i tjenesteyting, det er det som gir legitimitet:– VGS, sykehus, samferdsel, vei.

• Regionene hovedaktør for regional utvikling. Samler alle regionale ressurser fra Innovasjon Norge, SIVA og NFR. Plattformen: Regionale innovasjonsselskap!

• Statens bidrag i partnerskapet: Regionuniversitet!

• Sykehus, innovasjonsselskap og universitet kunne vært et dimensjoneringsgrunnlag.

28

Spissinstitusjoner som krever store regioner:

• Kunnskapssamfunnet krever: Forskning og forskerutdanning i alle regioner!

• Helsetjenester på regionnivå! (og de som er for små har sentralsykehus og vertskapsavtaler med sykehus på regionnivå)

• Alle virkemidler for regional utvikling overført til regionene!

• Primært: En landsdelsmodell, fordi dette er institusjonaliserte regioner

• Sekundært: En modifisert landsdelsmodell, fordi det er motstand mot for store enheter