Embed Size (px)
Citation preview
IKT STRATEGI
1
KOMPETANSE FOR DIGITAL FREMTID
IKT-strategi for Haugesundskolen skal legge premissene for en målrettet og
systematisk opplæring som skal bidra til kompetente elever og ansatte i et digitalt samfunn.
Begrepet kompetanse innebærer kunnskaper, ferdigheter, forståelse, evne til refleksjon og
kritisk tenkning.
«Skolen og samfunnet for øvrig står i et gjensidig forhold til hverandre. Et samfunn i endring
stiller krav til at også skolen fornyer seg» 1
Digitale verktøy er en selvfølgelig del av det samfunnet vi lever i og den fremtiden
elevene skal bli en del av. Skolen skal forberede elevene til å bli aktive samfunnsborgere
og arbeidstakere. Uansett hvilket yrkesvalg elevene måtte ta i fremtiden vil alle ha behov for
grunnleggende digitale ferdigheter i tillegg til evnen til å lære seg å bruke digitale verktøy
som er knyttet til yrket en velger. Samfunnet vil også ha behov for personer som ikke bare
kan bruke, men som også forstår hvordan teknologien virker for å bidra til nyskaping i
næringslivet og bedre sikkerhetsmekanismer for borgere og bedrifter. Teknologien utvikler
seg fort og vi blir stadig eksponert for ny teknologi og nye kommunikasjonskanaler. Den
stadige endringen øker behovet for at elevene kan tilegne seg ny kunnskap og nye
ferdigheter gjennom sitt livsløp slik at elevene ser muligheter og evner å ta i bruk
digital teknologi på en ny måte.
Digitale ferdigheter er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanen.
De grunnleggende ferdighetene er ifølge læreplanverket avgjørende redskaper for læring i
alle fag, og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. Digitale
ferdigheter inngår også i kompetansene for det 21.århundre; god fagkompetanse,
samarbeidsevner, kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, medborgerskap,
problemløsning og det å lære å lære. I en verden som endrer seg raskt anses disse
kompetansene som sentrale for å kunne delta som arbeidstaker og samfunnsborger.
1 Fremtid, fornyelse og digitalisering
HAUGESUNDSKOLEN
OM IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN
Haugesundskolens IKT-strategi sier hovedsakelig noe om de overordnede
pedagogiske målene. Planen tar ikke for seg tekniske løsninger og økonomiske
disponeringer. En detaljert plan for kompetanseheving vil bli synliggjort i strategisk
kompetanseplan for Haugesundskolen.
IKT-strategien er
en orientering om digitalisering i Haugesundskolen
et styringsdokument for ansatte i Haugesundskolen
informasjon til foreldre og elever
Strategien bygger på
Læreplanverket for grunnskolen (LK06)
Rammeverket for grunnleggende ferdigheter
Framtid, fornyelse og digitalisering (digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen
2017 - 2021)
Stortingsmelding 31 (2007 – 2008) – Kvalitet i skolen
Stortingsmelding 28 (2015 – 2016) – Fag – Fordypning – Forståelse
Stortingsmelding 21 (2016 – 2017) - Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen
IKT STRATEGI
3
MÅL FOR IKT-STRATEGIEN
OVERORDNET MÅL
Det overordnede målet i strategien er todelt.
IKT som et integrert verktøy Digital kompetanse og dømmekraft
Disse to målsettingene må ses i sammenheng med og implementeres i satsingsområdene
i rullering av Haugesund kommunes strategiplan gjeldende fra 2019- 2023. IKT-
strategien skal understøtte kommunens, til enhver tid, overordnede strategiplan.
Elevene i Haugesundskolen skal få en likeverdig faglig og sosial opplæring. I et samfunn hvor
digitalisering og teknologi øker i omfang forutsetter dette likeverdig tilgang til digitale
verktøy, på skolen og hjemme. En likeverdig tilgang på digitale verktøy kan bidra til å utjevne
sosiale forskjeller og unngå at det skapes nye digitale skiller. For å sikre at IKT er en integrert
del av læringen og bidrar til relevant kompetanse og et best mulig læringsutbytte må alle
elever disponere en egen digital enhet (1:1 løsning). Gjennom å disponere sin egen digitale
enhet vil elevene i Haugesundskolen oppleve en skolehverdag hvor digitale verktøy benyttes
inn mot de enkelte fagene. Det innebærer at en går bort fra praksis med egne datarom.
Samspill og samhandling i digitale kanaler må vektlegges i like stor grad som i det fysiske
miljøet. Skolens oppdrag er å lære unge mennesker å bruke digitale verktøy på
en hensiktsmessig måte i sin faglige og sosiale utvikling. Elevene skal sammen med trygge
voksne få oppleve frihet, ansvar, utvikling og mestring også i møte med digitale verktøy og
kanaler.
Elevene skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å oppleve
livsmestring og lykkes videre i utdanning, arbeid og
samfunnsdeltakelse, dette innebærer både digital kompetanse
og digital dømmekraft.
IKT skal være en integrert del av læringen og bidra til mer relevant
kompetanse og et best mulig læringsutbytte. Det er et mål at alle
elever har likeverdig tilgang til de rette digitale verktøyene. Alle elever skal derfor disponere en egen digital
enhet.
HAUGESUNDSKOLEN
MÅLBILDER
«Elevene er ulike og har ulike behov. Å satse på IKT gir bedre muligheter til å tilpasse
undervisningen til elevene og kan bidra til bedre inkludering og økt læringsutbytte,
motivasjon og mestring» 2
IKT-strategien legger til grunn tre hovedprinsipper som skal bidra til en likeverdig
opplæring og gi et best mulig læringsutbytte for alle elever. Under følger målbilder som
skisserer den ønskede situasjon innenfor hvert område. Målbildene skal være dynamiske og
må kunne oppdateres i tråd med en rask digital utvikling.
VARIASJON
God tilgang til digitale læringsressurser og digitale verktøy gir lærere mulighet for variert og
tilpasset undervisning. Bruk av digitale læringsressurser gir også lærere og elever gode
muligheter for dybdelæring.
Lærerne bruker fleksible metoder som f.eks. omvendt undervisning som tilrettelegger for en
mer aktiv læring. Mobil læring gir elevene tilgang på læringsressurser som er tilpasset de
ulike fagene og elevens forutsetninger og nivå. Elevene har tilgang til og bruker digitale
verktøy til samarbeidslæring og samskaping. Dette bidrar til at
de utvikler gode samarbeidsevner. Elevene er i stor grad «produsenter av kunnskap»
gjennom å skape bl.a. multimedialt innhold.
TILPASSET OPPLÆRING
Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som en integrert del av læringen,
gjør det lettere for den enkelte lærer å gi nødvendig støtte og faglige utfordringer
til enkeltelever. Tilgang på digitale kommunikasjonskanaler gir mulighet for hyppigere
og bedre kommunikasjon mellom lærer og elev. Lærerens bruk av digitale ressurser til
nivåtilpasset læring (adaptiv læring), bidrar til at elever opplever mestring samtidig som de
får nye utfordringer. Ved hjelp av digitale verktøy får elevene mulighet til å uttrykke seg på
flere måter, noe som bidrar til at flere elever får vist sin faglige kompetanse i
vurderingssituasjoner. Hensiktsmessig bruk av digitale verktøy gjør det lettere å inkludere
elever med særskilte behov i ordinær klasse, noe som skaper større grad av tilhørighet
2 Fremtid, fornyelse og digitalisering.
IKT STRATEGI
5
og fellesskap. Elevenes likeverdige tilgang på teknologi bidrar til mindre grad
av stigmatisering og mindre sosiale forskjeller på skolene.
VURDERING FOR LÆRING
Haugesundskolen har en vurderingspraksis som bidrar til økt læring. Digitale verktøy og
læremidler utnyttes til å til å gi effektiv underveisvurdering.
Ved bruk av digitale verktøy gis det mulighet for umiddelbar respons og tilbakemelding, og
læringsfremmende samhandling mellom elev og lærer. Lærerne og elevene samarbeider om
og reflekterer over valg av læremidler og oppgaver. Elevene veiledes i forhold til egen bruk
av teknologi og ser både utfordringer og muligheter ny teknologi fører med seg. På denne
måten får elevene et bevisst forhold til egne læringsprosesser og utvikler gode digitale
læringsstrategier. Elevenes etiske bevissthet og digitale dømmekraft utvikles og styrkes.
LÆREPLANEN OG DIGITALE FERDIGHETER
I tråd med lærerplanen (LK06) skal elevene på de ulike trinnene i grunnskolen gradvis utvikle
sin digitale kompetanse. Haugesundskolens elever skal fra første år i grunnskolen tilegne seg
digitale ferdigheter, gjennom grunnskolen skal de gradvis
utvikle sin digitale kompetanse for å tilegne seg læring på en kvalitativt god måte.
Fremfor å utarbeide egne delmål for de ulike trinnene, er delmålene på
IKTplan.no gjort gjeldende for Haugesundskolens elever. IKT-plan.no drives av Senter for IKT i
utdanningen3 og de har utarbeidet delmål for 2., 4., 7. og 10. trinn med relevante ressurser
som støtte til læreren.
I fagfornyelsen av læreplanene vil det bli tydeligere hvilke fag som har hovedansvar for å
utvikle ulike sider av de digitale ferdighetene.
Gjennom nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter vurderer skolene elevenes grad
av måloppnåelse. Skolene foretar nødvendige korrigeringer for å sikre elevene best mulig
digital kompetanse.
3 Senter for IKT i utdanningen er opprettet av Kunnskapsdepartmentet og skal bidra til økt kvalitet i
opplæringen med bruk av IKT for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærer- og barnehagelærerutdanningen.
HAUGESUNDSKOLEN
KOMPETANSEHEVING
Lærerkompetanse er en forutsetning for god effekt av læringsrettede IKT-tiltak. Det er viktig
at ansatte stadig utvikler IKT-ferdigheter som del av sin livslange læring. Ansatte må få
mulighet for og motiveres til å oppdatere sin digitale kompetanse. For å lykkes med IKT i en
pedagogisk sammenheng er god motivasjon og vilje til utvikling av egen praksis avgjørende.
I dette har alle involverte aktører et ansvar.
En detaljert plan for kompetanseheving av lærere, IKT-veiledere og skoleledere vil bli
utarbeidet og synliggjort i strategisk kompetanseplan for Haugesundskolen.
ELEVENS ROLLE
Eleven er aktiv og utforskende og i samarbeid med læreren reflekterer de over bruken
av digitale verktøy i arbeidet. Læreren veileder eleven som får innsikt i egen læring og
økt kompetanse om ulike arbeidsmetoder og uttrykksmåter. Eleven bruker sin
kompetanse om digitale ressurser og kommunikasjonskanaler til å fremme faglig og sosial
kompetanse hos seg selv og andre elever. Innenfor områder hvor eleven har særlig høy
kompetanse, legges det til rette for at eleven får bidra i undervisningssituasjoner og
veilede medelever. Elevens bruk av teknologien bidrar til et positivt syn på egen læring og et
positivt læringsmiljø i samspill med andre. Eleven er delaktig i sin egen læringssituasjon, både
når det gjelder valg av uttrykksform og vurdering av sin egen kompetanse.
LÆRERENS ROLLE
Læreren forbedrer sin kompetanse og endrer egen praksis med utgangspunkt i forskning og
utvikling innenfor pedagogikken. Lærerne samarbeider om å dele kompetanse med kollegaer
gjennom godt samarbeid på tvers av fag.
Læreren bruker kompetansemålene for digitale ferdigheter aktivt i opplæringen i alle
fag. Gjennom samarbeid med elever og andre lærere oppdaterer læreren sine pedagogiske
og fagdidaktiske metoder. Dette gjelder både for det faglige og det sosiale arbeidet.
Læreren deltar i refleksjon med kollegaer om hvordan de ulike læremidlene fungerer i
skolehverdagen. Videre gjør læreren etiske og faglige valg i forhold til når og hvordan ulike
digitale ressurser skal benyttes for at elevene får økt læringsutbytte.
IKT STRATEGI
7
IKT-VEILEDERENS ROLLE
Hver skole skal ha en IKT-veileder, i dag kalt IKT-ansvarlig. IKT-veilederen skal i all hovedsak
være en pedagogisk ressursperson for ansatte på skolen. IKT-veilederen skal ha en sentral
rolle i implementering av IKT-strategien på den enkelte skole og skal i samarbeid med
ledelsen ha oversikt over kompetansebehov. IKT-veilederen skal være pådriver og motivere
personalet til aktiv utvikling av deres egen digitale kompetanse gjennom læringsfremmende
bruk av IKT i undervisningen. IKT-veilederen skal bidra til kompetansedeling i nettverk med
andre IKT-veiledere i kommunen. Deltakelse i IKT-nettverket skal gjøre IKT-veilederne i stand
til å fremme innovativ bruk av IKT i undervisningen på egen skole.
REKTORS ROLLE
Rektor har det overordnede ansvaret for at IKT blir en integrert del av opplæringen i tråd
med læreplanmål og IKT-plan.
Skoleledelsen skal i samarbeid med IKT-veileder gi faglige innspill til skoleeier slik at den
digitale utviklingen i skolen blir ivaretatt på best mulig måte. Skoleledelsen må aktivt
tilrettelegge for at IKT-veileder kan drive utviklingsarbeid på egen skole.
Skoleledelsen skal ha oversikt over personalets kompetansebehov og stimulere til etter- og
videreutdanning i pedagogisk bruk av IKT. Skoleledelsen skal legge til rette for
kollegaveiledning og motivere kollegiet til refleksjon, debatt og erfaringsdeling om digitale
læringsprosesser. Skoleledelsen legger til rette for og sikrer at lærerne deltar i kommunale
nettverk om pedagogisk bruk av IKT.
Gjennom nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter vurderer skolene elevenes grad
av måloppnåelse. Skoleledelsen foretar nødvendige korrigeringer for å sikre at elevene oppnår
best mulig digital kompetanse.
Rektor og den øvrige ledelsen skal gå foran som gode eksempler i bruk av kommunens felles
digitale verktøy.
Skoleledelsen påser også at digitale ferdigheter blir vektlagt ved nyansettelser i kommunen
SKOLEEIERS ROLLE
HAUGESUNDSKOLEN
Skoleeier skal legge rammer for god utnyttelse av IKT med elevens læring i fokus, dette
innebærer god IKT-arkitektur, innkjøp av digitale læremidler, digitalt utstyr, systemer og
annet utstyr som understøtter kommunens planer og pedagogiske mål. Det er skoleeiers
ansvar å være oppdatert på nyere forskning og sørge for at ny kunnskap gjøres kjent ute i
skolen blant skoleledere, lærere og elever. Skoleeier legger til rette for kompetansedeling på
tvers av skolene, både på nett og i form av samlinger. Skoleeier har ansvar for å prioritere at
ansatte får kompetanseheving innen pedagogisk bruk av IKT gjennom det statlige
videreutdanningsprogrammet kompetanse for kvalitet, og via samarbeid med lokale aktører.
Skoleeier følger opp at skoleleder prioriterer digital kompetanse ved nyansettelser.
ETIKK OG PERSONVERN
RETNINGSLINJER OG REGLEMENT
Nye teknologier og bruk av store datamengder åpner opp for nye muligheter til å forbedre
læringsutbytte. Dette krever økt oppmerksomhet om etikk, personvern og
informasjonssikkerhet. Skolene skal synliggjøre for elever og foresatte at bruk av IKT
medfører et stort ansvar. Temaer som nettvett, digital dømmekraft, opphavsrett, personvern
og kildekritikk inngår i læreplanen og skal dermed inngå i hver enkelt skoles undervisning.
Elever og ansatte i Haugesundskolen skal for øvrig holde seg innenfor de rammer som gis av
norsk lov og Datatilsynets anbefalinger.
DATABEHANDLERAVTALER
Haugesund kommune forplikter seg til å inngå egne avtaler i tråd med
Datatilsynets retningslinjer for behandling av persondata ved anskaffelse av, eller bruk av
programvare hvor dette er påkrevd. Haugesund kommune står ikke ansvarlig for de
verktøyene som elever selv måtte velge å bruke utover det som tilbys på hver enkelt skole.
IKT STRATEGI
9
INFRASTRUKTUR
Kommunens digitale infrastruktur skal sørge for gode arbeidsvilkår for lærere og elever, den
skal være fleksibel og tilpasset fremtidens behov. Dette innebærer tilgang til stabilt nettverk
med god kvalitet og med høy hastighet. Nettverket må kunne tåle både at mange er på nett
samtidig og nedlasting av store mengder data og tunge filer, uten at det gir redusert kvalitet
for brukerne. Infrastrukturen skal ivareta personvern og beskytte mot uønskede hendelser
som sikkerhetsbrudd eller hacking.
FEIDE OG ID-PORTEN
Med Feide-pålogging4 har elever og ansatte tilgang til en rekke læringsressurser og
tjenester med samme brukernavn og passord. Utover det å forenkle pålogging, forenkler
også Feide lisensiering og ivaretar brukerens personvern. Valg av ny programvare forutsetter
støtte for Feide. Foresatte skal kunne logge på kommunens nettressurser ved hjelp av ID-
porten5 .
4 Feide står for Felles Elektronisk Identitet og er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for
sikker identifisering i utdanningssektoren. Senter for IKT i utdanningen har ansvar for å tilrettelegge
for innføring av Feide i grunnopplæringen.
5 ID-porten er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester på internett.
