1

Stortinget og demokratiet

Lettle

st

2 3

INNHOLDSFORTEGNELSEStortingets oppgaver .....................................................................................s. 6

Regjeringens oppgaver ...............................................................................s. 10

Deltakelse .................................................................................................... s. 12

Valg .............................................................................................................. s. 16

Partiene på Stortinget................................................................................. s. 20

Intervju med Erna Solberg og Hadia Tajik .................................................s. 22

Grunnloven ..................................................................................................s. 26

Fordeling av makt ....................................................................................... s. 28

Demokrati ................................................................................................... s. 30

Menneskerettigheter ...................................................................................s. 32

Historie ........................................................................................................s. 36

Kongen ........................................................................................................ s. 40

Ordforklaringer ...........................................................................................s. 42

4 5

6 7

Stortingets viktigste oppgaver:

Vedta nye lover og forandre gamle lover

Stortinget vedtar Norges lover. Regjeringen foreslår

nye lover, og Stortinget diskuterer forslagene.

Også stortingsrepresentantene kan foreslå lover.

Flertallet i Stortinget må være enig i forslagene for

at nye lover kan bli vedtatt.

Vedta statsbudsjettet

Staten får inn mange penger gjennom skatter og

avgifter hvert år. Hvordan disse pengene skal

brukes og fordeles blir skrevet inn i et budsjett

som kalles statsbudsjettet. Det er regjeringen som

foreslår statsbudsjettet, men det er Stortinget som

bestemmer om det skal godkjennes eller ikke.

STORTINGETS OPPGAVERStortinget er Norges nasjonalforsamling. På Stortinget sitter det 169 representanter fra ulike partier. Representantene velges av

folket hvert fjerde år.

Løver brukes ofte som et symbol på den norske stat. På bildet ser du en av de to løvene som holder vakt foran inngangen til Stortinget, også kalt Løvebakken. Foto: Stortinget

8 9

Kontrollere regjeringen

Siden det er Stortinget som er valgt av folket,

har Stortinget makt til å kontrollere regjeringen.

Representantene på Stortinget kan for eksempel

sende spørsmål til medlemmene av regjeringen.

Regjeringsmedlemmene må svare på spørsmålene.

Hver onsdag er det spørretime i Stortinget.

Da kommer medlemmer fra regjeringen til

stortingssalen for å svare på spørsmål fra

representanter.

Hvis et flertall av stortingsrepresentantene mener

at regjeringen ikke gjør jobben sin, må regjeringen

gå av. Det betyr at det må dannes en ny regjering.

å foreslå: å legge frem noe (for eksempel en ny lov) som man vil

at andre skal være enig i

representanter:politikerne som er valgt inn på Stortinget (kalles også

stortingsrepresentanter)

å vedta:å bestemme noe

statsbudsjett:oversikt over statens inntekter og utgifter, hvordan

pengene skal brukes det neste året. Det meste av

statens inntekter er skatter og avgifter som folket

betaler

medlemmer av regjeringen: de som sitter i regjeringen har ansvar for ulike

oppgaver i samfunnet, for eksempel på områdene olje

eller miljø. Medlemmer av regjeringen kalles ministre

eller statsråder

stortingssalen: den store salen i Stortinget der debattene foregår, og

lover og statsbudsjett blir vedtatt

Hver onsdag er det spørretime i Stortinget. På bildet blir statsminister Erna Solberg spurt ut av leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre. Selv om regjeringen har mange gode forslag til hvordan den vil styre landet, må politikken godkjennes av Stortinget før den kan gjennomføres. Foto: Stortinget

10 11

5kulturAVISA NORDLAND TORSDAG 9. OKTOBER 2014

Hanna Lisa Skau 99 22 70 19

hls@an.no

BODØ: Fra høsten 2013 har sangko-

ret Ajve hatt et samarbeid med

Arkhangelsk Music College

(AMC), et samarbeid som ble inn-

ledet under jazzfestivalen «Urban

Camp» i Arkhangelsk i september

2013. Nå ønsker Ajve, dirigert av

Anna Jelstad, og deres russiske

medspillere ved AMC å skape

flere slike russisk-norske innova-

tive møtesteder for å utveksle er-

faringer og lære av hverandre.

Koret har fått støtte fra Kolarc-

tic ENPI (Det Europeiske Nabo-

skaps- og PartnerskapsInstru-

mentet), til å dra til Russland for å

holde og delta på masterklasser i

korsang. Ajve skal være i Arkhang-

elsk fra 10. til 23 oktober. Mens

sangere fra Arkhangelsk kommer

på gjenbesøk til Bodø i februar.

Ajve til Russland igjen

OSLO: Regjeringen forslår å

øke støtten til filmfestivaler

med 3,4 millioner kroner i

statsbudsjettet som ble lagt

fram onsdag.Tilskuddet er på i alt 10,7

millioner kroner til filmfes-

tivaler og 3,8 millioner kro-

ner til cinematek i 2015.

Den kommende stor-

tingsmeldingen om film vil

omhandle hvor ansvaret for

filmfestivaler og cinematek

skal plasseres.

– Regjeringen ønsker å

sikre videreføring av viktige

filmformidlings- og tilrette-

leggingstiltak, som filmfes-

tivaler, cinematek og syn-

stolkning, i påvente av en

større gjennomgang av

filmfeltet i den kommende

stortingsmeldingen om

film, sier kulturminister

Thorhild Widvey (H).

Av det foreslåtte beløpet

på 737,8 millioner kroner til

filmområdet, setter regje-

ringen av 452,2 millioner

kroner til audiovisuelle pro-

duksjoner gjennom Norsk

filminstitutt.Regjeringen ønsker at

maktspredning og mang-

fold skal styrkes gjennom

desentralisering og foreslår

å forenkle forvaltningen av

tilskudd på filmområdet.

For å gjøre den mer fleksibel,

bør Norsk filminstitutt selv

fastsette fordelingen av

midler. (ANB–NTB)

Regjeringen styrker filmfestivalstøtten

Suksess. «Gåten Ragnarok» og andre norske fil-

mer har gjort det bra det siste året. Regjeringen

styrker nå støtten til filmfestivaler.

Gud bedre for en sykt

kjedelig film dette er.

Jeg hadde egentlig tenkt å frisk-

melde norsk film, si at hele bran-

sjen hadde skjerpet seg og en

gang for alle kastet de innadvend-

te og langtekkelige filmprosjekter

som kun hadde som mål å glede

en engere krets filmnerder med

sans for finsk fjernsynsteater og

østeuropeisk realisme. Men nei.

Rotete. Norsk film har ennå et

stykke igjen. I hvert fall hvis

«Skumringslandet» skal brukes

som målestokk. Dette er nemlig

dårlig håndverk over hele fjøla.

Jeg klarer ikke å finne et eneste

formildende trekk ved filmen.

Den er rotete fotografert, ly-

den er dårlig og skuespillet så uin-

spirert at det nesten blir ufrivillig

morsomt. Men verst av alt er at

historien fortelles

så ufattelig dårlig.

Dette er nemlig i

utgangspunktet

ment å være en

spennende thriller

lagt til 1300-tallet

og et mer eller min-

dre lovløst Norge.

Uspennende.Traileren og omta-

len av filmen er i

det hele tatt mye

bedre enn selve fil-

men. For dette er

det vi blir lovet:«Vi er i det Her-

rens år 1348. Vil-

helm returnerer til hjembygda

Garsli for å finne broren Ansgar,

som har forsvunnet etter å ha

blitt beskyldt for å stå bak en rek-

ke mord. De grotes-

ke mordene har

skremt innbygger-

ne i den lille byen.

Ryktene vil ha det

til at Ansgar står i

ledtog med vesener

fra underverdenen

og derfor har kir-

ken lyst ham i

bann. Vilhelm tror

verken på troll eller

djevler, og bestem-

mer seg for å finne

ut hva som er på

ferde. Dusørjegere

er også ute etter å

finne Ansgar, og

Vilhelm må hele ti-

den ligge ett skritt foran dem alle.

Etterforskningen hans nører opp

under konflikten mellom konge

og kirke, samtidig som ingenting

ser ut til å stoppe de blodtørstige

kreftene som herjer.»

Ganske spennende, sant? En

film man bare må se!

Jeg føler meg lurt.

Tannløs. «Skumringslandet» er

ikke spennende et eneste sekund.

Den dveler altfor lenge på unød-

vendige steder, og sekvenser som

kunne fått pulsen opp ender opp i

ingenting. Verst er hovedrollein-

nehaver Leif Nygaard. Han fram-

står som tannløs og dårlig forbe-

redt. Denne filmen kan fort ende

opp som en kalkun. Og bli ledd av.

Det er i det minste noe ...

Helge Grønmo

Begredelig thrillerLite lysglimt. Kim Bodnia har en av rollene i denne tragedien av en film. Dansken er nok den eneste som kan få karakteren godkjent.

FilmSkumrings-landet

Regi: Paul Magnus Lundø

Skuespillere: Kim Bodnia,

Sverre Anker Ousdal,

Jørgen Langhelle, Leif

Nygaard, Ewen Bremner,

Andreas Wilson, Elisabeth

Sand, Espen Hana, Kristina

Knaben, Gretelill Tangen,

Nils Utsi

Nasjonalitet: Norge

Lengde: 1 t. 22 min.

DAGSAVISEN TIRSDAG 20. JANUAR 2015 side 3

PERNILLE

VESTENGEN

Tlf. 22 99 81 05

Mob: 915 67 262

pernille.vestengen@

dagsavisen.no

BESØKSADRESSE: Rådhusgata 28, Drammen POSTADRESSE: Rådhusgata 28, 3015 Drammenfacebook.com/dagsavisenfremtiden@dagsfremtiden

TIPS OSS:

tipsfremtiden@

dagsavisen.no

22 99 81 06# DRAMMEN

■ Slektsgård i Lier som produs-

erer blant annet jordbær, økolo-

giske epler og gårdspresset saft

og eplemost.

■ Lager også et tjuetalls ulike

alkoholholdige drikkevarer som

sider, akevitt, vodka og eplevin.

■ Regjeringen har foreslått å

åpne opp for at Egge Gård og

andre nisjeprodusenter skal få

lov til å selge enkelte alkohol-

holdige drikkevarer sterkere enn

4,7 prosent selv.

■ EØS-reglene åpner ifølge reg-

jeringen for at eple- og pæresid-

er og andre gjærende drikker

basert på frukt og bær, kan selg-

es utenfor vinmonopolet.

■ Det samme gjelder for

øl-lignende drikker basert på

andre råvarer enn malt.

Egge Gård

ALKOHOL: Regjeringen vil gi Marius Egge lov til

å selge alkoholholdig eplesider rett fra gården.

■ SILJE S. SKIPHAMN

– Dette åpner definitivt nye muligheter,

sier eplebonden fra Lier.

Egge var selv til stede på Grüne

Woche i Berlin da landbruksminister

Sylvi Listhaug (Frp) offentliggjorde

regjeringens forslag torsdag. Regje-

ringen ønsker å gi nisjeprodusenter

mulighet til å selge enkelte typer

alkohol direkte.

Håndgemeng

EØS-avtalen åpner for at eple- og pære-

sider og andre gjærede drikker basert

på frukt og bær kan selges utenfor Vin-

monopolet. Det samme gjelder for øl-

lignende drikker basert på andre råvarer

enn malt. Stortingsrepresentant Jørund

Rytman (Frp) er svært fornøyd med

regjeringens forslag:

– Når man besøker vingårder i

utlandet, er det en selvfølge at man kan

få kjøpe med seg vinen man har smakt

på hjem. Nå kan det samme bli mulig for

sider i Norge.

Frp-politikeren tror forslaget kan få

store positive ringvirkninger. Han viser

til Hurtigruten, som er opptatt av at

gjestene skal få oppleve lokal mat og

drikke langs hele norskekysten.

– Jeg tror dette kan bidra til å opp-

rettholde bosetningen i

distriktene. Det vil også

være et pluss når Norge

skal markedsføres uten-

lands, tror Rytman.

Marius Egge har fore-

løpig ikke lagt konkrete

planer for hva han skal

gjøre hvis regjeringens

forslag blir vedtatt. Han arrangerer

allerede alkoholsmaking på gården, og

tror det ville blitt enda mer vellykket

om deltakerne kunne kjøpe med seg

sider etterpå.

– Jeg har hørt historier fra Vestlandet

om at det nesten blir håndgemeng når

turistene ikke får kjøpe med seg gårds-

produkter hjem. Det er faktisk en stor

del av opplevelsen, sier Egge.

Svenskesider

Han er ellevte generasjon bonde på Egge

Gård. I fjor ble det produsert rundt

40.000 liter eplesider på gården, men

de ikke-alkoholholdige drikkevarene

står for 80 prosent av omsetningen.

– Jeg tror ikke nisjeprodusentene vil

true Vinmonopolet,

kanskje heller mot-

satt. Hvis folk får

kjøpe sider her først,

vil de antakelig gå på

polet neste gang, sier

Egge.– Sider er foreløpig

nokså ukjent i Norge,

bortsett fra den svenske bokssideren.

Dette er noe helt annet.

Regjeringens forslag blir nå sendt ut

på høring. silje.skipham

n@dagsavisen.no

Snart salg av siderGÅRDSSALG: Både stortingsrepresentant Jørund Rytman (Frp) (t.v.) og eplebonde Marius Egge er glade for at regjeringen vil åpne opp for at nisjeprodusenter selv kan få selge alkoholhol-

dig sider. Egge Gård produserte i fjor 40.000 liter sider, og mer kan det bli hvis regjeringens forslag blir vedtatt.

FOTO: SILJE S. SKIPHAMN

•Regjeringen åpner for alkoholsalg

Jeg tror ikke dette vil true

polet.Marius Egge, siderprodusent

nyheter // 7

Bergens Tidende onsdag 3. desemBer 2014

Inn fra Fjøsangerveien v/ Dolly Dimples. Telefon 55 38 11 50Besøk oss også på vår hjemmeside: www.varme.no

Har du en gammel Jøtul eller Dovre peis?VARME AS HAR LØSNINGEN!Sett inn en rentbrennende innsats før jul.

FORNY DITT GAMLE ILDSTED!

ETTER

FØR

Avbildet: Jøtul I 400

Regjeringen ønsker å kjøpe helt nye ubåter fremfor å levetidsfor-lenge de seks som Sjø-forsvaret har i dag.Arne ColliAnderarne.colliander@bt.no

Beslutningen er helt fersk, og i tråd med Sjøforsvarets egen innstilling. Ubåtvåpenets fremtid har vært utredet like fra 2007. Tre scenarioer var aktuelle: Ned-leggelse av hele ubåtvåpenet, levetidsforlengelse av de seks ubåtene i den såkalte «Ula-klassen», og innkjøp av helt nye ubåter. Stortinget har underveis vedtatt at Norge også i fremtiden skal ha ubåter.

Viktig i nordStortinget la vekt på at ubåtene har gode etterretningsegenska-per og er velegnet til å overvåke både kystfarvann og havområ-der. De er særlig viktige i nord-områdene. Ubåtenes største fortrinn er at de har en unik evne til å operere i det skjulte.

– Regjeringen har nå beslut-tet at ubåtprosjektet skal vide-reføres mot nyanskaffelse, og at «Ula-klassen» ikke vil bli leve-tidsforlenget ut over det som er nødvendig for å opprettholde et ubåtvåpen i en mellomfase, opp-lyser Birgitte Frisch, spesialråd-giver i Forsvarsdepartementet.Sjøforsvaret fornøydDet er en beslutning som Sjøfor-svaret er svært tilfreds med.– En kompetent og effektiv ubåtkapasitet er en av kjerneka-pasitetene i et nasjonalt forsvar, og er derfor meget viktig, sier flaggkommandør Nils Andreas Stensønes, nestkommande-rende i Sjøforsvaret.

Sjøforsvaret er allerede i gang med å konkretisere konsekven-sene av regjeringens beslutning.– Vi ønsker å gi regjeringen et best mulig beslutningsgrunn-lag, sier Stensønes.Regjeringen har skrinlagt alternativet med levetidsforlen-gelse av Ula-ubåtene.– Teknologiutviklingen gjør at Ula-klassens egenskaper, som er basert på 80-tallsdesign og datidens teknologi, på sikt

ikke vil være tilstrekkelig mot moderne, høyteknologiske trus-ler, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch.

Ca. 30 milliarderSeks nye ubåter vil anslagsvis koste rundt 30 milliarder kroner. Et slikt innkjøp vil komme i kjøl-vannet av investeringene i 48 nye kampfly til ca. 60 milliarder. Innkjøp av nye ubåter vil i tilfelle bli det nest største til Forsvaret noensinne, og koste mer enn de fem fregattene som ble kjøpt for noen år siden.

– Antall ubåter og våpenut-rustning vil avgjøre kostnadene, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch.Hun understreker at en en-delig beslutning om å kjøpe nye ubåter ikke er tatt.– Det er kun tatt stilling til å gå inn i en ny prosjektfase. En eventuell beslutning om inves-tering vil komme til behandling innen utgangen av 2016. Deret-ter vil et eventuelt investerings-prosjekt bli fremmet for Stortin-get, skriver hun i en e-post.

SamarbeidEn rekke nasjoner har de siste årene bygget ned sine ubåtvå-pen. Norges ubåtflåte er halvert fra 1990, fra tolv til seks fartøyer. Av de seks gjenværende er det bare to– tre som til enhver tid seiler. Totalt er rundt to tredeler av ubåtene i Europa borte siden

SNART FOR GAMLE: Dagens ubåter av «Ula-klassen», her KNM «Utvær», har en levetid på maksimalt ti år til. Regjeringen mener de bør erstattes med nye. ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD, FORSVARETS MEDIESENTER

Regjeringen vil ha nye ubåter

fakta

Ubåter

n Sjøforsvaret har seks ubåter i den såkalte Ulaklassen: KNM «Ula», KNM «Utsira», KNM «Utstein», KNM «Utvær», KNM «Uthaug» og KNM «Urædd».n Ubåtene er bygget fra 1983-1992, og har en levetid til ca. 2020.n Fremdriften er diesel/elek-trisk.n Fartøyene har base på Haakonsvern.n Dykkedybden er oppgitt til ca. 200 meter, men de kan operere dypere.KILDE: WIKIPEDIA

1990. Danskene har lagt ned hele ubåtflåten sin, mens Tyskland har gått fra 24 til fire ubåter i denne perioden.Nå ønsker regjeringen at et samarbeid med andre nasjoner om denne fartøystypen blir un-dersøkt.

– Prosjektet vil vurdere et samarbeid med andre land både når det gjelder anskaffelse, drift og vedlikehold, bekrefter spesi-alrådgiver Birgitte Frisch.

BesparelserUbåtsamarbeid kan gi store besparelser og viktige synergief-fekter.

– Det vil være et velkomment tiltak fra vår side. Vi har allerede et kosteffektiv samarbeid med

andre nasjoner på andre områ-der, sier flaggkommandør Nils Andreas Stensønes.Eventuell nyanskaffelser kan først leveres midt på 2020-tallet.

Det vil være helt mot slutten av Ula-ubåtenes anslåtte levetid. Det er allerede investert ca. to milliarder til fornyelse av disse.

Syv av ti nyutdannede politifolk har fått jobbAv politistudentene som besto eksamen i vår, har 71,5 prosent fått jobb i politiet. Det viser nye tall fra Politidirek-toratet.

Tallene pr. 30. september viser at 453 av de 643 som besto

eksamen tidligere i år, har fått politijobb.– Tallene bekrefter at de aller fleste fra årets kull får stilling i politiet i løpet av det første året etter bestått eksamen, sier HR-direktør Karin Aslaksen i Politidi-rektoratet.

Samtidig viser tall for kullene som gikk ut i 2012 og 2013, at henholdsvis 95,7 og 94,5 prosent av dem som besto eksamen, har fått jobb.– Dette er gode tall, som vi er fornøyde med, sier HR-direktø-ren. NTB

MÅ SVARE: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson,

som blir stemplet som arrogant i et leserinnlegg fra Dag

Terje Andersen i Tønsbergs Blad, må møte til debatt om

uførereformen på Stortinget. Anette Trettebergstuen (Ap)

er blant politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen som har

tatt initiativ til debatten. Foto: NtB ScANpix

– ØNSKER SERiØS SAMtALE:

Stortingsrepresentant

Dag Terje Andersen

(Ap) vil til bunns i saken.

MottiLtAK:

Bente Stein Mathisen

(H) sier det er viktig

å snu utilsiktede

konsekvenser av

reformen.

Arbeids- og sosial-

minister Robert

Eriksson har opptrådt

arrogant i saken om

uførereformen, me-

ner Ap. Nå innkalles

Eriksson til historisk

stortingsdebatt.

Øystein sØrumshagen

oystein.sorumshagen@tb.no

904 11 585

tØNSBERG: Det er en samlet

arbeids- og sosialkomité på

Stortinget som etter initiativ fra

Ap har anmodet Stortingets

presidentskap om å sette opp

en debatt om «Virkningene av

uførereformen». Det er første

gang en komité benytter seg av

denne nye muligheten i Stor-

tingets forretningsorden.

– Siden dette dreier seg om en

reform som er vedtatt av et en-

stemmig storting, og hvor vi er

usikre på om konsekvensene er

i tråd med intensjonene, mener

vi dette er en passende sak å ta

opp på en så spesiell måte, sier

andre nestleder i komiteen,

Dag Terje Andersen (Ap).

Samtidig stempler Andersen

arbeids- og sosialminister Ro-

bert Eriksson som arrogant på

" Det er ikke overaskende at

Eriksson er arro-

gant og i utgangspunktet

nekter å svare Tønsbergs

Blad, men svaret som til

slutt kommer vitner om lite

respekt for de som berøres

av endringene

DAG tERjE ANDERSEN (Ap)

stortingsrepresentant

grunn av måten Frp-statsråden

har håndtert debatten om ufø-

rereformen i Tønsbergs Blad de

siste ukene. – Det er ikke overaskende at

Eriksson er arrogant og i ut-

gangspunktet nekter å svare

Tønsbergs Blad, men svaret som

til slutt kommer vitner om lite

respekt for de som berøres av

endringene, skriver Andersen i

et leserinnlegg i dagens avis.

Storm av henvendelser

Tønsbergs Blad har siden star-

ten av januar publisert en lang

rekke saker om uførereformen

som trådte i kraft fra nyttår. Re-

formen ble lansert av regjerin-

gen Stoltenberg i 2011, enstem-

mig vedtatt av Stortinget og

satt ut i livet av den blåblå re-

gjeringen 1. januar 2015.

Reaksjonene lot ikke vente

på seg. Titusener av uføre opp-

lever at de taper tusenvis av

kroner på reformen. I likhet

med Tønsbergs Blad har Nav og

mange stortingspolitikere mot-

tatt en storm av henvendelser

fra fortvilte trygdemottakere.

– Uførereformen har ingen-

ting med dagens regjerings po-

litikk å gjøre, sa Eriksson til

Tønsbergs Blad 7. februar. Avi-

sen hadde da prøvd å få statsrå-

den i tale i nesten to uker.

innrømmer store tap

Svaret kom etter at Tønsbergs

Blad viste til Eriksson og Frps

Arbeids- og sosialkomiteen tar initiativ til historisk uføredebatt

Stempler Frp-Eriksson som arrogant

6

tØNSBERGS BLAD

Onsdag 18. februar 2015

NyhEtER

UFØREREFoRMENl StoRtiNGEt ViL tiL BUNNS i SAKEN

NyE tiLtAK: Over halvparten

av ungdommen her i landet velger

yrkesfag, men det er for få lærling-

plasser. Foto: NtB ScANpix

Regjeringen greier ikke å

innfri ambisjonen om 20

prosent flere lærlinger i

2015. Nå skjerpes kravene

til bedriftene.

oSLo: – Norge trenger flere fag-

arbeidere, slår kunnskapsmi-

nister Torbjørn Røe Isaksen (H)

fast.Hvert år står mellom 6.000

og 8.000 ungdommer, én av tre

søkere, uten lærlingkontrakt

etter endt videregående skole.

Dette er medvirkende årsak til

det høye frafallet i videregåen-

de, ifølge Kunnskapsdeparte-

mentet.For å bedre situasjonen, un-

dertegnet partene i arbeidslivet

en såkalt samfunnskontrakt i

2012, der målsettingen var å

øke antall nye lærekontrakter

med 20 prosent fra 2011 til 2015.

–Dette målet er ikke nådd.

Det som er positivt, er at antall

lærlinger i offentlig sektor har

økt, sier Røe Isaksen.

Men heller ikke det offentlige

har greid å oppfylle ambisjonen

om 20 prosent flere lærlingplas-

ser: I staten og kommunene er

det blitt henholdsvis 16 og 14

prosent flere nye lærlinger de

siste fire årene, viser en rapport

fra Utdanningsdirektoratet.

Tilsvarende tall for det private

næringslivet er bare 4 prosent.

Men nå skjerper regjeringen

kravene til private bedrifter

som leverer varer og tjenester

til det offentlige, og innfører en

såkalt lærlingklausul.

– Det innebærer krav om at

en anbudsvinner må være god-

kjent lærebedrift og ha lærlin-

ger i prosjektet, sier kunn-

skapsministeren. NtB

Regjeringen vil ha flere lærlinger

REGJERINGENS OPPGAVER

Etter et stortingsvalg danner ett eller flere partier regjering. Det partiet, eller de partiene, med størst støtte i Stortinget

danner regjering.

Regjeringens leder er statsministeren. De andre

i regjeringen kalles ministre eller statsråder.

Statsrådene har ansvar for ulike oppgaver i

samfunnet. For eksempel har kunnskapsministeren

ansvar for skolen i Norge.

Regjeringens viktigste oppgaver:Foreslå nye lover

Regjeringen foreslår nye lover. Forslagene må

vedtas av Stortinget.

Foreslå statsbudsjett

Det er regjeringen som foreslår hva statens penger

skal brukes til. Forslag til statsbudsjett må vedtas

av Stortinget.

Gjennomføre politikk

Regjeringen skal gjennomføre det Stortinget

vedtar. Det er regjeringens oppgave å passe på at

samfunnet styres etter landets lover. Regjeringen

skal bruke penger slik Stortinget har bestemt.

å gjennomføre: å gjøre noe man har bestemt at skal gjøres

– Vi har høye forventninger til budsjettet og vi har 15 tiltak som vi mener må komme på plass, slår Venstres Sveinung Rotevatn fast.Statsminister Erna Solberg sa til Dagens Næringsliv igår at regjerin-gen vil bruke statsbudsjettet for 2016 og en skattereform til høsten for stagge den økonomiske nedtu-ren Norge er på full fart inn i.Grønn pakkeVenstre, som regjeringen skal for-handle budsjett med til høsten, leg-ger allerede nå frem en omfattende kravliste på 2,5 milliarder kroner for å møte nedturen i oljesektoren.– Det som er behovet nå, er en grønn investeringspakke. Situa-

sjonen Norge er i viser hvor farlig det er å gjøre seg veldig avhengig av prisen på en enkelt råvare. Det gjør økonomien vår sårbar, men nå har vi en god sjanse til å gjen-nomføre en riktig omstilling, sier Sveinung Rotevatn.Venstrepolitikeren advarer statsminister Solberg mot skatte-lette for oljenæringen.– Det Erna ikke bør gjøre er å lytte til LO og Frp som vil ha skat-telette for oljenæringen. Det vil være å sementere eksisterende næringsstruktur. Det skal vi være skeptiske til særlig når det er en klimafiendtlig næringsstruktur. Jeg håper dette er en fristelse som Erna Solberg unngår, sier han.– Venstre er altså ikke redd for å gå glipp av fremtidige oljeinntekter?– Det er alltid farlig å spå om oljeprisen, men vi ser tydelig hvil-ken vei utviklingen går. Det grønne skiftet er allerede i gang. Det er vel-

dig få som spår at oljeprisen vil komme tilbake til samme høyde som før. Det vil være risikabelt å satse på det. Likevel skal vi ikke slå bena under næringen. Det er en tøff situasjon for bransjen og som vestlending kjenner jeg flere som har mistet jobben. Men ekstraordi-nære tiltak og skattelettelser for oljenæringen vil være farlig for norsk økonomi, sier han.MilliardpakkeForslagene til 2,5 milliarder kro-ner, vil Venstre gjennomføre innenfor et provenynøytralt skat-teskifte.

– Vi vil blant annet skru opp en del miljøavgifter og målet for tilta-kene må være å sikte seg inn på økte investeringer innen samferd-sel og bygge grønn infrastruktur for å bidra til en omstilling i økono-mien, sier Rotevatn og lister opp noen av de viktigste forslagene.

– Vi må få på plass skattefradrag for enøktiltak i egen bolig. Det vil sørge for å holde oppe investe-ringstakten i boligmarkedet og bidra til at det blir bygget klima-vennlige boliger. Skattefradraget forventer vi er på plass fra 1. januar 2016, sier Rotevatn,Han vil også gi skattelette til bedrifter i oppstartfasen.– Vi trenger et fritak for arbeids-giveravgift i tre år for bedrifter med mindre enn fem ansatte. Dette er bedrifter i oppstartsfasen og vil være en målrettet skattelet-telse til de som våger å satse på nye ideer og skape nye arbeids-plasser, sier han.De største pengene, totalt en milliard kroner, vil Venstre skal gå til ferdigstilling av planlagt kollek-tivsatsing, gang- og sykkelveier i og rundt de største byene.

kristian.skard@dn.no

15 krav til regjeringen

Politikkkristian SkardOslo

Grønn: Venstres Sveinung Rotevatn sier at partiet vil kreve høyere klimaavgifter og grønne tiltak når regjeringen kommer med «krisebudsjettet» for 2016.Foto: Mikaela BergVenstre ber regjeringen legge frem en grønn tiltakspakke og smeller 15 krav i forhandlingsbordet.

Det Erna ikke bør gjøre er å lytte til LO og Frp som vil ha skattelette for oljenæringen. Det vil være å sementere eksisterende næringsstruktur.

Sveinung Rotevatn i Venstre.

Nyheter 9Uro i markedene

2015 gra�kk

Grønne kravDette er punktene i Venstresgrønne tiltakspakke.

Infrastruktur for elbil og hydrogen. Biogass og biodiesel i tungtransport. Nye såkornfond med miljøpro�l. Skattefradraget for enøktiltak i egen bolig. Fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter med mindre enn fem ansatte. Opprette en miljøkompensasjon-sordning som kompenserer for merutgifter fylkeskommuner og kommuner har ved grønne o�entlige innkjøp.

Endre mandat og oppgaverfor Innovasjon Norge, Siva og Argentum for å fremme grønne vekstkraftige bedrifter. Gjøre om Investinor til et statlig risikokapitalfond for fornybar energi. Energiøkonomisere sokkelen gjennom et grønt skatteskifte. Sette krav om nullutslipp fra ferger, kystfraktfartøy og hurtigbåter innen 2030. Bygge infrastruktur. Krav om miljøvennlige løsninger for Stasbygg og Forsvarsbygg Styrke forskningsbevilgningene og øke rammene for FoU-prosjekter som har betydelig miljø- og klimae�ekt. Fremskynde utbygging av kollektivtransportløsninger og gang- og sykkelveier i og rundt de største byene. Godstransport på sjø og bane. En tilskuddsordning for grønne innovative o�entlige anska�elser. Styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge.

100

180400

140

100

150

75

500

1.000

20075

200

Beregnetkostnad i

2016-budsjettet.

Millioner kroner.

Dagens Næringsliv | fredag 10. juli 2015

VÅRT LAND – lørdag 15. september 2012 – side 41

Presentasjon: Sverre Egner Bruun

Erik Lunde ● Leder i Oslo KrF

KrFs valgForan stortingsvalget i 2013 av-

tegner det seg et bilde av to al-

ternativer – enten fire nye år med

rødgrønn regjering eller en ikke-

sosialistisk regjering med Høyre

i førersetet. KrF bør ha som am-

bisjon å prege alternativet til den

rødgrønne regjeringen. Samtidig

mener jeg det er grunnleggende

viktig at KrF ikke binder seg ster-

kere til høyresiden enn nødvendig.

Dersom KrF etter stortingsval-

get går inn i et regjeringssamarbeid

med Fremskrittspartiet eller et bin-

dende samarbeid i Stortinget som

«støtteparti» til en regjering der

Fremskrittspartiet deltar, frykter

jeg at partier taper sin sentrums-

identitet og sin troverdighet som et

tredje alternativ. Den ideologiske

og politiske avstanden til Frem-

skrittspartiet er dessuten for stor

til at så tett samarbeid er naturlig.

Mot sentrum. Ved et ikke-sosi-

alistisk flertall bør alle partier på

ikke-sosialistisk side kunne snakke

sammen om hvilken ny regjering

det er grunnlag for. KrF bør i en

slik situasjon arbeide for en regje-

ring bestående av Høyre, KrF og

Venstre. En slik regjering vil væ-

re i tråd med de tradisjonene KrF

har ved regjeringssamarbeid: Ikke-

sosialistisk og med et tyngdepunkt

mot sentrum.Dersom samtalene på ikke-sosia-

listisk side skulle vise at et annet re-

gjeringsalternativ (for eksempel en

ren Høyre-regjering eller en blå-

blå regjering) er mer styringsdyk-

tig – bør KrF kunne samarbeide

med denne både om enkeltsaker

og budsjett. Jeg er imidlertid svært

skeptisk til å love en slik regjering

evig troskap som støtteparti. Det

må være politikken som avgjør hvor

lenge en slik regjering blir sitten-

de. Dersom regjeringen utfordrer

grunnleggende kristendemokra-

tiske verdier, bør KrF kunne se en

annen vei for å få gjennomslag.

I hjerterøttene. Å binde seg fast

til Fremskrittspartiet, vil innebære

et historisk linjeskifte for KrF. Jeg

tror det vil skake mange trofaste

KrF-ere langt inn i hjerterøttene,

fordi et slikt samarbeid vil utfor-

dre noe av det som utgjør sjela til

partiet – respekten for menneske-

verdet, solidariteten med sårbare,

forvalteransvaret for natur og mil-

jø og kampen for en mer rettfer-

dig verden.Det er ulike meninger om dette

spørsmålet i KrF, også i Oslos fyl-

keslag. Men etter min mening må

partiet avvise et regjeringssamar-

beid med Fremskrittpartiet dersom

KrF skal beholde troverdigheten

som verdiparti og tredje alternativ.

Nei til regjerings-samarbeid med Frp

Lars Rise ● Leder i Bamble KrF

KrFs valgSignalene fra KrF leder, Knut

Arild Hareide, om å åpne opp for

en bred ikke-sosialistisk regjering

etter neste års valg er svært glede-

lige. De vedtak som skal fattes om

regjeringssamarbeid på landsstyre-

møtet i dag blir svært avgjørende.

Valgforskningen viser at regje-

ringsspørsmålet spiller en stor rolle

når folk skal avgjøre hvilket parti

de skal stemme på. Da må KrF ha

klare svar. Etter åtte år med rød-

grønt styre neste år burde det ikke

etterlates noen som helst tvil om

at KrF ønsker et skifte.

Valgresultatet må selvsagt avgjø-

re hvilke partier som skal sette seg

sammen i forhandlinger med sikte

på å danne regjering, men KrF må

ikke i utgangspunktet stenge Frem-

skrittspartiet ute fra disse forhand-

lingene – slik partiet annonserte

foran valgene i 2005 og 2009. Frp

er det eneste partiet på Stortinget

som ikke har sittet i regjering.

Stabil. Siktemålet må være å

skape en stabil og styringsdyktig

regjering med et godt innslag av

KrFs politikk på områder som er

viktige for oss. Det bør absolutt

ikke utelukkes at en slik regjering

kan bestå av Høyre, Venstre, Frp

og KrF. Det avgjørende bør jo væ-

re om man lykkes å nå frem til en

felles plattform.Men det hjelper ikke å være klar i

regjeringsspørsmålet dersom KrFs

profil i sentrale verdispørsmål opp-

leves som uklar. En videre sekula-

risering av partiet for å forsøke å

favne bredere er ingen løsning på

partiets problemer. Det å oppheve bekjennelses-

paragrafen på landsmøtet neste år

vil være en svært dårlig innledning

på stortingsvalgkampen og vil ska-

pe usikkerhet hos mange om hva

KrF står for. Med tanke på at en av

hovedsakene i valgkampen i 1997

var kamp mot partnerskapsloven,

skaper det også uklarhet når par-

tiet bare få år senere velger å ikke

mobilisere mot den nye ekteskaps-

loven. Når partiets nestleder går

inn for å stryke alt som står i par-

tiprogrammet av argumenter mot

den nye loven og heller signalise-

rer vilje til å akseptere den, skaper

det en uklarhet som gjør at mange

vil lure på om man ikke like gjerne

kan stemme på andre partier.

Trygghet. Jeg håper KrFs lands-

styre i helgen kan drøfte også disse

spørsmålene slik at det kan skapes

en trygghet hos velgere som ved

valgene i 2001 og 2005 stemte på

KrF. Det er gledelig at det nå ser

ut til å gå mot enighet om en bred

ikke-sosialistisk regjering som vårt

alternativ neste år.

Må åpne for regjering med Frp

KrF-leder Knut Arild Hareide står foran et historisk veivalg for partiet ved å akseptere å støtte en regjering hvor Fremskrittspartiet er involvert. Meningene er svært delte

innad i partiet.

Foto: Øystein Franck-Nielsen/arkiv

verdidebatt

«Å binde seg fast til

Frp vil skake mange

trofaste KrF-ere langt

inn i hjerterøttene, fordi

et slikt samarbeid vil

utfordre noe av det som

utgjør sjela til partiet»Erik Lunde, Oslo KrF

dagENS utvaLgtE

• kommentar-/debattredaktør Jon Magne Lund

• debatt@vl.no

• ring: debattleder Johannes Morken: 22 310 394

• post: vårt Land, pb.1180, sentrum, 0107 Oslo

• verdidebatt.no

● verdidebatt.nodu kan si din mening

og følge debatten om KrFs historiske veivalg på

verdidebatt.no

SI dIN MENINg

«Det er gledelig

at det ser ut til å gå mot enig-het om en bred ikke-sosialistisk

regjering som KrFs alternativ

neste år.Lars Rise,

leder Bamble KrF

D R A M M E N

FERIE UTEN ASYLBARNLØSNING: Statsminister Erna Sol-

berg (H) mener det ikke er noe i veien for å gi asylforskriften

tilbakevirkende kraft. Hun drar likevel på påskeferie uten å ha

løst asylstriden. – Jeg har ikke sagt at tilbakevirkende kraft i

seg selv er vanskelig, sier Solberg. Hun møtte fredag fami-

lien Rahmani, som har fått opphold i landet i tråd med den

nye asylforskriften. FOTO: NTB/SCANPIX

OSLO

OSLO 20150227.

SAMTYKKER TIL FORLENGET VARETEKT: Mulla Krekar

samtykker i nye fire uker i varetekt. Men det betyr ikke han

erkjenner noen form for skyld etter siktelsen for drapstrusler,

ifølge advokat Brynjar Meling. Meling bekrefter overfor NTB

at Krekar samtykker i fengsling og at politiets begjæring

dermed blir behandlet som kontorforretning av Oslo tingrett.

FOTO: NTB/SCANPIX

OSLO

O S L O 2 0 0 5 1 0 2 9 .

ETTERFORSKER SYKEHUS: Politiet har åpnet etterforskning

av Lovisenberg sykehus i Oslo etter at en dømt psykiatrisk

pasient rømte etter å ha slått en sykepleier med brekkjern.

Også en overlege er under etterforskning, skriver VG. Politi-

ets foreløpige undersøkelser har avdekket omfattende svikt

ved sikkerheten ved sykehuset. FOTO: NTB/SCANPIX

OSLO

OSLO: Regjeringen har

pådratt seg KrFs vrede

ved inngangen t i l

påskeferien. Forslaget

om søndagsåpne butik-

ker provoserer samar-

beidspartiet.

– Vi hadde håpet at regjeringen

ville ta hensyn til oss. Alle vet

hvor viktig denne saken er for

KrF, sier stortingsrepresentant

Geir Bekkevold til NTB.

Konflikten om asylbarna er

ikke løst, og fredag før påske

sørget kulturminister Thorhild

Widvey (H) for at regjeringen får

en ny stridssak i fanget.

– Norge har hatt søndagsfri i

991 år. Dette året skal ikke få bli

det siste. Vi vil jobbe så hardt vi

kan for å få regjeringen til å snu,

sier Bekkevold.

PROVOSERT

Under partiets landskonferanse

tidligere i år sa KrF – leder Knut

Arild Hareide at han var beredt

til å bruke «alle tilgjengelige poli-

tiske virkemidler» for å stoppe

nye og mer liberale regler for

søndagsåpne butikker.

Bekkevold er ikke beredt til å

stille et nytt ultimatum til regje-

ringen. Spørsmålet om samar-

beidsavtalen står i fare, besvarer

han slik:– Jeg kan ikke svare på vegne

av partiet der, men regjeringen

vet at dette er en sak som enga-

sjerer i KrF.Regjer ingens foretrukne

modell er å gi butikkene generell

adgang til å holde åpent på søn-

dager. Unntaket er helligdager

samt 1. og 17. mai.

TO MODELLER

– Det er dette forslaget regjerin-

gen mener er det beste. Det blir

opp til butikkene selv å avgjøre

om de vil holde åpent, og det vil

bli jevnere konkurranse over

hele landet, sier Widvey.

Den andre modellen er mer i

tråd med Venstres anbefalinger.

Her skal det bli opp til kommu-

nene å vedta mer søndagshandel.

– Regjeringen har åpenbart

ikke veldig stor tro på at den skal

klare å få igjennom sitt primære

forslag. Men Venstres modell er

ikke noe bedre. Begge forslagene

vil føre til at samfunnsendringer,

og at familiene får mindre tid

sammen, sier Bekkevold.

MOTSTAND

Både LO – forbundet Handel og

Kontor samt arbeidsgiverorgani-

sasjonen Virke har advart mot å

åpne for mer søndagshandel.

– Vi hadde forventet at regje-

ringen hadde lært av poseavgifts-

saken og økningen av grensen

for avgiftsfri import. Begge sake-

ne viser hvor galt det kan gå når

politiske beslutninger ikke base-

res på kunnskap og dialog med

næringslivet, sier samfunnspoli-

tisk direktør Harald J. Andersen

i Virke.Forbundsleder Trine Lise

Sundnes i Handel og Kontor sier

forslaget vil medføre at en halv

million arbeidstakere må jobbe

på søndager.– Det er dobbelt så mange som

i dag. Forslaget vil også ha store

miljøkonsekvenser, sier Sundnes.

BA OM FORTGANG

Ungdomspartiene til Frp, Høyre

og Venstre ba nylig om fortgang i

saken, som lenge har ligget på

kulturministerens bord.

– Forslaget som regjeringen

har lagt fram, inneholder et for-

handlingsrom som åpner for

flertall sammen med Venstre, slik

vi etterlyste, sier Unge Høyres

leder Kristian Tonning Riise til

Aftenposten.

BUTIKKDØDSenterpartiets Marit Arnstad

mener forslaget vil føre til butikk-

død i distriktene, mens Arbeider-

partiets Rigmor Aasrud mener

mer søndagshandel går ut over

familielivet, så vel som miljøet.

– Søndagsåpne butikker vil

drive forbruket til himmels, stikk

i strid med hva jorda og livs-

grunnlaget vårt behøver, tilføyer

Miljøpartiet De Grønnes Rasmus

Hansson. ANB–NTB

KrF til søndagskamp mot regjeringen

IMOT: – Vi vil jobbe så hardt vi kan for å få regjeringen til å snu, sier stortingsrepresentant Geir Bekkevold. FOTO: NTB/SCANPIX

20 T e l e m a r k s a v i s a LØRDAG 28. MARS 2015

torsdag 4. desember 2014 · stavanger aftenblad

18 · Utland Leder: Jarle Natland Tlf. 970 95 157 · Epost: jarle.natland@aftenbladet.no

stavangerMiljöpartiet er riksda-gens verste parti, sa Sverigedemokrater-nas talsmann Sven-Olof Säll-ström i nasjonalforsamlin-gen i går. – En sosialdemokra-tisk regjering som lener seg til Vänsterpartiet (Sveriges SV) skulle kanskje kunne gå. Men en regjering der Miljöpartiet dikterer betingelsene for inn-vandringspolitikken, er uteluk-ket, sa Sällström ifølge Expres-sen.

Ingen andre partier vil ha noe med det innvandrings-fiendtlige Sverigedemokrater-na (SD) å gjøre. Men i valget i september fikk partiet 12,8 pro-sent av stemmene til sin hjerte-sak: Å begrense en innvandring som de mener skader Sveri-ge. Nå har de en vippeposisjon som også vil gi dem innflytelse på politikken framover, tror Mattias Goldmann, sjef i den liberale og grønne tankesmien Fores.

SD får makt– Ja, dessverre. Moderaterna (det svenske Høyre) har mis-tet mange velgere til SD og er i identitetskrise. Fagforbund som står nær Socialdemokra-terna vil kunne sørge for en mer restriktiv arbeidsinnvandring. Flere debattanter har begynt å stille spørsmål ved størrelsen på asyltallene. Det har hardnet debattklimaet. Samtidig skal vi ikke overdrive: I innvandrings-politikken står de sju andre par-tiene mye nærmere hverandre enn de står SD. Og sånn kom-mer det til å forbli, tror Gold-mann.

Sverige har Europas mest li-berale innvandringspolitikk. Flyktningpolitikken har vært generøs lenge før Miljöpartiet de grønne kom med i en rød-grønn regjering i høst. Men De grønne, som vil ha «en verden uten grenser der alle har mulig-het til å flytte, men ingen tvin-ges til å flykte», er blitt den al-ler største røde kluten for Sve-rigedemokraterna.

Syriske flyktningerI fjor tok bare Tyskland og Frankrike imot flere asylsøke-re enn Sverige. Men Tyskland har nesten ti ganger flere inn-

byggere enn Sverige. I forhold til folketallet rager svenskene skyhøyt over andre i mottak av flyktninger. 2013 ble et rekordår, særlig på grunn av borgerkrigen i Sy-ria, som har jaget ni millioner på flukt, halve landets befolk-ning. I Sverige bestemte den borgerlige regjeringen at Syria-flyktninger normalt skal få per-manent opphold. 23.400 sy-riske flyktninger fikk opphold i Sverige i fjor. I Norge slip-per den blå-blå regjeringen inn 1000 krigsflyktninger fra Syria gjennom FN-systemet i år. Men Norge sa nei til 123 slike fordi de var for syke; kommunene had-de hadde ikke råd til å ta imot folk som led av krigsskader el-ler kreft.

I Sverige har over 28.000 sy-rere søkt om asyl så langt i år, mot 1800 i Norge. Totalt har over 74.000 mennesker søkt asyl i Sverige i år, mot 10.700 i Norge.

Sivilisasjon eller sensur?Tonen i debatten er ulik i Nor-ge og Sverige: Svenske politi-kere flest snakker positivt om

innvandring, norske politike-re snakker oftere om begrens-ning. Sverigedemokratene me-ner at de bryter tabuer som gjør at folk føler de ikke får uttryk-ke seg fritt, og at folkeflertallet vil ned på et «nordisk nivå», som finanspolitisk talsmann Oscar Sjöstedt sa det til NRK i går.Det er ingen tvil om at Sve-rige tjener på innvandring, mener derimot Mattias Gold-mann. Han peker på at Sveri-ge har hatt en distriktspolitikk som har ført til avfolking. – 220 av 290 kommuner ville hatt be-folkningstap hvis de ikke had-de hatt innvandring. Med ar-beidskraftinnvandring gjelder dette bare 70 kommuner, sier han. Han avviser SDs påstand om at arbeidsinnvandring for ufaglærte fører til lønnsdum-ping. – Det kommer altfor få til at det fører til lønnsnedgang, sier Goldmann.

Framfor alt vil han ha fram at Sverige på ingen måte har fri innvandring. 51 prosent av de som søker asyl, får avslag. Men at politikken er liberal, har historiske grunner, mener han.

– Flere enn hver tredje svenske forlot Sverige da det var van-skelig her, framfor alt til USA. Mange store bedrifter, for ek-sempel Wallenberg-konsernet, ble grunnlagt av utvandrere som kom tilbake. I dag, når vi ser at folk andre steder i verden holder på å dø, så sier vi «kom til oss». Noen migranter vil all-tid være en kostnad for det of-fentlige, i likhet med noen sven-sker. Men som helhet er inn-vandring lønnsomt og en kul-turell berikelse for samfunnet. Ingeborg elIasseningeborg.eliassen@aftenbladet.no

Sverige Regjeringskrise

Innvandrings- politikken utløste regjeringshavarihhSverige har Europas mest generøse innvandringspolitikk. Dette har gitt Sverigedemokratene

vippeposisjonen som har utløst regjeringskrise i Stockholm.

Antall asylsøkere per million inn-byggere

Frankrike Italia Storbritannia Tyskland Totalt EUSverige

Tyskland: 127.000

Storbritannia: 29.875

Italia: 27.930

Resten av EU: 130.165

Totalt antall asylsøkere til EU i 2013: 434.000

Sverige: 54.270

Frankrike: 64.760

985465470

1588

860

5680

Asylsøkere til EU

2014 ©AFTENBLADET, KAB

”En sosialdemokratisk regjering som lener seg til Vänsterpartiet (Sve-riges SV) skulle kanskje kunne gå. Men en regje-ring der Miljöpartiet dikterer betingelsene for innvandringspolitikken, er utelukket.”Sverigedemokraternas talsmann Sven-Olof Sällström

Sverige kan gå mot mer politisk kaosstockholm/osloPolitisk vakuum, økono-misk usikkerhet, mer inn-vandrerfiendtlighet og velgerflukt. Det kan bli konsekvensene av det kommende nyvalget i Sverige, mener eksperter.

– Dette kommer til å innebæ-re en veldig temperaturøkning i svensk politikk og vil formo-dentlig også få konsekvenser for vår økonomi og vår anse-else i verden, sier professor i statsvitenskap Olof Ruin til Af-tonbladet.For første gang siden 1958 ly-ses det ut nyvalg i Sverige, etter at den rødgrønne regjeringsko-alisjonen med Socialdemokra-terna og Miljöpartiet ikke fikk flertall i Riksdagen for sitt bud-sjett.

Valget skal holdes 22. mars. Statsviter Ulf Bjereld tror ven-tetiden kan komme til å bli lang og tung.– Det er veldig vanskelig å vite hvordan opinionen vil rea-gere på dette. Dette har vært en helt unik politisk hendelsesut-vikling, sier han.

Legger skylden på SDLöfven fikk bare regjere i 62 dager før regjeringskrisen var et faktum. Han går langt i å legge skylden på opposisjonen, især det inn-vandrerfiendtlige partiet Sveri-gedemokraterna (SD). – Alliansen har danset etter Sverigedemokraternas pipe. De lar nå SD diktere vilkårene i svensk politikk, sa Löfven på onsdagens pressekonferanse.Han begrunner beslutningen om å lyse ut nyvalg med at det har oppstått en ny politisk situ-asjon i Sverige, vel vitende om at han selv kan gå inn i histori-en som den som fikk kortest tid ved makten i Sverige.– Vi har en ny politisk situa-sjon i landet, et nytt politisk landskap. Det må velgerne få ta stilling til, sier han.

– Om innvandring– En ting er å markere misnøye, en annen å stemme for parla-mentarisk kaos, skriver avisa. Sverigedemokraterna varsler på sin side at de vil gjøre nyval-get til en folkeavstemning om svensk innvandringspolitikk. – Det er vår ambisjon å sørge for at denne valgkampen i prak-sis blir en folkeavstemning for eller imot økt innvandring til Sverige, sier fungerende leder Mattias Karlsson. (NTB)

Avisene følger nøye med på hva regjeringen gjør.

12 13

DELTAKELSEFor at et demokrati skal fungere, er det viktig at de som bor i samfunnet deltar i politikken. Det er mange måter å delta på.

Stemme ved valg

Alle norske statsborgere kan stemme ved

stortingsvalg. Utenlandske statsborgere som

har bodd minst tre år i Norge, kan stemme ved

lokalvalg. I begge valgene må du være over 18 år

eller fylle 18 år i løpet av valgåret for å kunne stemme.

Ta kontakt med en politiker

En viktig del av en politikers jobb er å snakke

med folk. Mange snakker med politikere om ting

de er opptatt av. Du kan skrive brev eller e-post

og fortelle hva du mener. E-postadresser til

stortingsrepresentantene finner du på

www.stortinget.no.

Delta i demonstrasjoner

I politiske demonstrasjoner kan folk vise politikerne

hva de mener om en sak. Demonstrasjoner kan få

mye oppmerksomhet i mediene.

Plassen utenfor Stortinget heter Eidsvolls plass. Her kan organisasjoner og andre holde demonstrasjoner. Foto: Stortinget

14 15

Være med i et parti

Alle kan melde seg inn i et politisk parti. Du trenger

ikke være norsk statsborger. Som medlem i et parti

kan du påvirke politikken til partiet.

Være med i en organisasjon

Det er mange organisasjoner i Norge.

Organisasjonene jobber med ulike tema som arbeid,

språk, kultur og miljø. Mange organisasjoner

snakker ofte med politikere og media. Dermed

kan de påvirke i politiske saker. Som medlem i en

organisasjon kan du påvirke hva den skal jobbe med.

Bruke mediene

Aviser, tv, radio og digitale medier er med på å

bestemme hvilke saker som skal få oppmerksomhet.

Mediene er derfor en viktig del av demokratiet.

De er ofte kritiske til politikere og tar opp saker

de synes politikere må gjøre noe med. Du kan ta

kontakt med mediene om ting du er opptatt av. For

eksempel kan du skrive et leserinnlegg i avisen.

påvirke: å ha innflytelse, eller få det slik man vil, for eksempel i

en politisk sak

organisasjon:en gruppe mennesker som jobber for bestemte saker

leserinnlegg: en tekst i en avis, skrevet av en som ikke jobber i avisen

Mediene er en viktig kanal for å få ut informasjon til folket. På bildet ser du journalister og fotografer i Eidsvollsgalleriet på Stortinget. Foto: Stortinget/Morten Brakestad.

16 17

VALGI Norge har vi både stortingsvalg og lokalvalg. Det er stortingsvalg

og lokalvalg hvert fjerde år, men ikke i samme år. Neste stortingsvalg er i september 2017.

Ved stortingsvalg velges 169 representanter inn

på Stortinget. Stortingsrepresentantene velges fra

Norges 19 fylker. Fylkene med flest innbyggere har

flest representanter.

I lokalvalg velges representanter som skal sitte

i kommunestyret og fylkestinget der man bor.

Kommunestyret bestemmer over politikken i hver

kommune. Kommunestyret har blant annet ansvar

for grunnskole og eldreomsorg i sin kommune.

Fylkestinget har ansvaret for noe av politikken i hvert

Det er viktig for partiene å få kontakt med velgere. På bildet snakker stortingsrepresentant Heikki Holmås om SVs politikk til interesserte ungdommer. Foto: Stortinget

fylke, for eksempel pengene til videregående skole.

Politikerne som velges ved stortingsvalg og

lokalvalg er oftest medlemmer av et politisk parti.

Partiene har partiprogram som forteller hva de

mener. Politikerne følger partiprogrammet til det

partiet de er medlem av.

18 19

Før valg er det valgkamp. Da deler partiene ut

informasjon og forteller hva de ønsker å gjøre hvis

de får mange stemmer. Man kan stemme på hvilket

parti man vil.

Hvem kan velges?

Alle som har stemmerett kan bli valgt inn på

Stortinget. Det er ingen krav til utdanning, religion

eller etnisk bakgrunn, men man må være norsk

statsborger. Partiene lager en liste i hvert fylke

med personer velgerne kan stemme på. Får et parti

mange stemmer, kommer flere fra listen inn på

Stortinget.

Man trenger ikke være norsk statsborger for å

bli valgt inn i fylkestinget eller kommunestyret.

Kravet ved lokalvalg er at man må ha bodd i Norge

i minst tre år. Man må også bo i det fylket eller den

kommunen man stiller til valg i. I både stortingsvalg

og lokalvalg må du være over 18 år (eller fylle 18 år i

løpet av valgåret) for å stille til valg.

Valg er hemmelig i Norge. For at ingen skal se hvilket parti du stemmer på, velger du stemmeseddel bak en gardin. Deretter legger du stemmeseddelen i en konvolutt som du putter i en boks, også kalt stemmeurne. Foto: NTB Scanpix

20 21

I perioden 2013-2017 er det åtte partier på

Stortinget. Nedenfor kan du se hvor mange seter

hvert parti har. Hvis du vil vite mer om partiene,

kan du besøke www.stortinget.no eller partienes

hjemmesider.

PARTIENE PÅ STORTINGET

Det er mange ulike politiske partier i Norge, men ikke alle partier er på Stortinget. I 2013 ble åtte partier

valgt inn på Stortinget.

Arbeiderpartiet (A): www.arbeiderpartiet.no

Høyre (H): www.hoyre.no

Fremskrittspartiet (FrP): www.frp.no

Kristelig Folkeparti (KrF): www.krf.no

Senterpartiet (SP): www.senterpartiet.no

Venstre (V): www.venstre.no

Sosialistisk Venstreparti (SV): www.sv.no

Miljøpartiet De Grønne (MDG): www.mdg.no

22 23

INTERVJU MED ERNA SOLBERG OG

HADIA TAJIKEn politikers hverdag er utfordrende og spennende, men hva gjør de egentlig i løpet av en arbeidsdag? Vi har snakket med

statsminister Erna Solberg og stortingsrepresentant Hadia Tajik.

Erna Solberg (Høyre):Hvorfor ble du politisk engasjert?

Jeg ble politiker fordi jeg syntes at det som skjedde

i samfunnet var spennende. Jeg var opptatt av

likestilling, skolepolitikk og den tredje verden.

Hvordan er en vanlig dag for deg på jobben?

Det finnes ingen vanlig dag på jobben for en

statsminister. Jeg treffer nye mennesker hver dag,

har mange møter og holder flere taler. Det er nye

utfordringer hver dag.

Hvordan er det å delta i spørretimen?

Det er alltid spennende før spørretimen begynner.

Det er morsomt å svare på spørsmål nå, etter å ha

stilt spørsmål i mange år. Som oftest føler jeg at jeg

har kontroll over sakene, men det kommer av og til

spørsmål hvor jeg ikke helt skjønner hva den som

spør mener.

Hva var din første jobb?

Min første jobb var som avisbud da jeg gikk med

morgenavisen i Bergen.

24 25

Hadia Tajik (Arbeiderpartiet):

Hvorfor ble du politisk engasjert?

Arbeidet for en bedre skole og mot diskriminering

gjorde at jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiets

ungdomsorganisasjon i 1999. Etter hvert som jeg

ble kjent med andre unge, og satte meg mer inn i

flere saker, ble også engasjementet bredere.

Hvordan er en vanlig dag for deg på jobben?

Ingen dager er like. På Stortinget kan man forme

mye av dagen selv. Jeg bruker tid på å lese meg

opp, møte relevante fagpersoner og organisasjoner,

og være i debatt mot politikere fra andre partier.

Hva liker du best med å være

stortingspolitiker?

Å være med på å ta viktige beslutninger for landet.

Hadia Tajik og Erna Solberg i debatt i stortingssalen. Foto: NTB Scanpix

Hva var din første jobb?

Egentlig ville jeg bli journalist. Min første

ordentlige sommerjobb var i Aftenposten som

journalistvikar i kulturavdelingen.

Hvilke saker er du mest opptatt av?

Å gi en stemme til dem som ikke blir hørt, og

muligheter til dem som opplever å bli holdt tilbake.

26 27

GRUNNLOVENGrunnloven ble ferdig 17. mai 1814.

Den handler om hvordan Norge skal styres. Grunnloven gir også rettigheter til dem som bor i Norge.

Grunnloven bygger på tre hovedprinsipper:

• Fordeling av makt

• Demokrati

• Menneskerettigheter

De 112 mennene som laget Grunnloven skrev alle under med navnet sitt og et rødt stempel. Foto: Stortinget

28 29

FORDELING AV MAKTTidligere var det vanlig at kongen hadde all makten, men i

Grunnloven fra 1814 står det at makten skal deles i tre.

I Norge deles makten mellom:

• Stortinget

• Regjeringen

• Domstolene

Stortinget velges av folket, og det er Stortinget

som vedtar lovene. Regjeringen skal gjennomføre

politikken. Domstolene dømmer når lover har

blitt brutt.

Foto: Olav Olsen/ NTB Scanpix (f.v.), Stortinget og Thomas Haugersveen/ Statsministerens kontor.

30 31

DEMOKRATIDemokrati er folkets mulighet til å påvirke i saker som er

viktige for dem. Folket påvirker blant annet når de stemmer ved valg.

Norge er et demokrati. Ordet demokrati er gresk

og betyr folkestyre. I Norge har vi et representativt

demokrati. Det betyr at folket styrer politikken

gjennom å velge representanter for politiske

partier til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

Representantene som blir valgt bestemmer Norges

politikk på vegne av folket.

For at et demokrati skal fungere, trenger man folk

som er aktive og engasjerte. Bare da vet politikerne

hva folket ønsker.

Pressen er en viktig del av demokratiet vårt og kalles ofte den fjerde statsmakt. Her fra vandrehallen på Stortinget. Foto: Stortinget

32 33

MENNESKERETTIGHETERMenneskerettigheter bygger på respekt for det enkelte

mennesket og gjelder for alle. Menneskerettighetene er en viktig del av vår grunnlov.

Religionsfrihet

Religionsfrihet betyr at vi kan ha den religionen vi

vil. I Norge er det religionsfrihet, selv om landet

tradisjonelt har vært kristent. Ingen skal forfølges

eller straffes for sin religiøse tro. Ingen har lov til å

tvinge andre inn i eller ut av en religiøs gruppe.

Rettssikkerhet

I Norge kan ingen dømmes til fengsel uten at

det har vært en rettssak først. En rettsak gir den

enkelte mulighet til å få lagt frem sin side av saken.

Menneskerettighetsaktivist Malala Yousafzai vant Nobels fredspris i 2014. På bildet hilser hun på stortingsrepresentantene Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet og Abid Raja fra Venstre. Foto: Stortinget/Morten Brakestad.

34 35

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet betyr at alle har rett til å si det de vil.

Det finnes likevel noen begrensninger. For eksempel

er det ikke lov å komme med rasistiske ytringer i

offentlig debatt.

Likestilling

Likestilling handler om at alle mennesker skal

ha like rettigheter og muligheter til innflytelse og

påvirkning.

I Norge kan både kvinner og menn bli politikere.

De fleste menn fikk stemmerett i 1898, mens

kvinner fikk stemmerett i 1913. Før dette var det

bare noen få kvinner som hadde lov til å delta i

politikk.

Den første kvinnen møtte på Stortinget i 1911. Hun

het Anna Rogstad. Kvinner som betalte mye skatt

eller hadde formue, fikk stemmerett og kunne

velges fra 1909. I perioden 2013–2017 er det 67

kvinnelige representanter på Stortinget, det vil si

ca. 40 prosent av alle representantene.

debatt: en diskusjon om et bestemt tema, for eksempel skole

rettssak: et møte mellom to parter som er uenige i en sak. Når

partene har forklart seg, gir en dommer en dom i saken.

innflytelse: når man får andre til å tenke og handle på samme

måte som en selv ville ha gjort

formue: når du har en formue, har du mer penger eller verdier

(for eksempel hus og eiendom) enn økonomiske

forpliktelser (for eksempel lån)

å møte på Stortinget: å være valgt inn som representant på Stortinget

19-årige norsk-irakiske Faten Mehdi Al-Hussaini demonstrerer mot ekstremistgruppen IS utenfor Stortinget. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet

36 37

HISTORIENorge har ikke alltid vært et demokrati. Før 1814 hadde folket

liten makt, og det var Danmarks konge som bestemte over Norge.

Napoleon kriger i Europa

På begynnelsen av 1800-tallet så europakartet

svært annerledes ut enn i dag. Norge var i en union

med Danmark. Denne unionen hadde vart i over

400 år.

I Europa på 1800-tallet var det krig. Napoleon

ledet Frankrike i Napoleonskrigene. Motstanderne

til Frankrike var England, de tyske statene og

Russland. Danmark-Norge støttet Napoleon, mens

Sverige støttet Napoleons motstandere. Napoleon

og Danmark-Norge tapte krigen. Danmark måtte

derfor gi fra seg Norge til Sverige.

En grunnlov blir til

Mange nordmenn ville at Norge skulle være et

fritt land. 112 menn møttes på Eidsvoll for å skrive

Norges grunnlov. Grunnloven handler om hvordan

Norge skal styres. Den var ferdig i mai 1814. Derfor

feirer vi nasjonaldagen vår den 17. mai hvert år.

Maleriet viser Napoleon på sin hvite hest. Det er malt av Jacques-Louis David i1805. Foto: Wikimedia commons

38 39

Kongen av Sverige ville ikke at Norge skulle bli et

eget land. Han ville styre Norge. Det ble en kort

krig mellom Sverige og Norge. Norge tapte og

måtte derfor i union med Sverige høsten 1814.

I union med Sverige

Selv om Norge var i union med Sverige, fikk det

norske folket bestemme mye. Norge fikk beholde

Grunnloven og ha et eget storting. Det var

Stortinget som laget lovene for Norge, og gjennom

valg kunne folket bestemme hvem som skulle

sitte på Stortinget. Det eneste vi hadde felles med

Sverige var kongen og utenrikspolitikken.

Norge får sin egen konge

Unionen mellom Sverige og Norge varte til 1905.

Da ble Norge et helt selvstendig land. Folket ønsket

at Norge skulle være et monarki, og kong Haakon

ble valgt til konge.

å akseptere noe: å godta noe

union: når flere land er under felles styre

et selvstendig land: et fritt land som bestemmer selv

monarki: et land som har konge (monark er et annet ord

for konge)

Maleriet ”Eidsvoll 1814” ble malt av Oscar Wergeland. Det viser mennene som skrev Grunnloven på Eidsvoll. Dette maleriet henger i stortingssalen. Foto: Stortinget/Teigens fotoatelier

40 41

KONGENNorge er et monarki. Det betyr at vi har konge som

statsoverhode. Norge har hatt tre konger siden 1905: Kong Haakon, Kong Olav og Kong Harald.

Kong Harald er konge i dag.

Kongen påvirker ikke norsk politikk. Likevel møter

han regjeringen ofte. Hver fredag har regjeringen

møte med Kongen på Slottet. Her blir Kongen

informert om de siste politiske hendelsene, og må

skrive under på lover som er vedtatt i Stortinget.

Det står i Grunnloven at Kongen ikke har lov til å

komme til Stortinget når det er stortingsmøte. Det

er fordi Kongen ikke skal kunne påvirke politikken.

Kongen blir allikevel invitert hvert år i oktober. Da

kommer han for å åpne Stortinget etter sommeren.

Å være Norges konge går i arv, og Kronprins

Haakon skal i fremtiden bli Norges konge.

statsoverhode: den øverste lederen i et land. I Norge er kongen

statsoverhodeKong Harald åpner Stortinget hvert år i oktober. Foto: Stortinget/Terje Heiestad

42 43

ORDFORKLARINGER• Akseptere noe: Å godta noe

• Debatt: En diskusjon om et bestemt tema, for

eksempel skole

• Foreslå: Å legge frem noe (for eksempel et

forslag til ny lov) som man vil at andre skal

være enig i

• Formue: Når du har en formue, har du mer

penger eller verdier (for eksempel hus eller

eiendom) enn økonomiske forpliktelser (for

eksempel lån)

• Fylkestinget: Bestemmer over noe av

politikken i hvert fylke, for eksempel pengene

til videregående skole

• Gjennomføre: Betyr å gjøre noe man har

bestemt at skal gjøres

• Innflytelse: Når man får andre til å tenke og

handle på samme måte som en selv ville ha gjort

• Kommunestyret: Bestemmer over politikken

i hver kommune. Kommunestyret har ansvar

for blant annet grunnskole og eldreomsorg i

hver kommune

• Leserinnlegg: En tekst i en avis, skrevet av en

som ikke jobber i avisen

• Lokalvalg: Hvert fjerde år velges politikere fra

partier som skal styre politikken i kommuner

og fylker

• Medlemmer av regjeringen: De som sitter

i regjeringen har ansvar for ulike oppgaver i

samfunnet, for eksempel olje eller miljø. Disse

kalles ministre eller statsråder

• Monarki: Et land som har konge

• Påvirke: Å ha innflytelse, eller få det slik man

vil, for eksempel i en politisk sak

• Representanter: Politikerne som

er valgt inn på Stortinget (kalles også

stortingsrepresentanter)

• Rettssak: Et møte mellom to parter som er

uenige i en sak. Når partene har forklart seg,

gir en dommer en dom i saken

• Selvstendighet/et selvstendig land: Et

fritt land som bestemmer selv, og ikke er styrt

av et annet land

• Statsbudsjett: Oversikt over statens inntekter

og utgifter (hvordan pengene skal brukes)

neste år

• Statsoverhode: Den øverste lederen i

et land

• Stortingssalen: Den store salen i

Stortinget der debattene foregår, og

lover og statsbudsjett blir vedtatt

• Stortingsvalg: Stortingsvalg er valg

av representanter fra hele landet til

Stortinget. Valgene foregår hvert fjerde

år, og gjennomføres i september

• Union: Når flere land er under samme

styre

• Vedta: Å bestemme noe

• Å møte på Stortinget: Å være valgt

inn som representant på Stortinget

44

Stortingets administrasjon Kommunikasjonsavdelingen Tekst: Seksjon for besøk og formidlingIllustrasjon, trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon

© 2015