innsats For alt vi har. Og alt vi er. han at han alltid er klar til å dokumen-tere Forsvarets virksomhet i inn- og utland, og det til tross for at han hater å fly. – Det er like

innsatsFor alt vi har. Og alt vi er.

Hele bilaget er en annonse for Forsvaret

FRYKTET ALDRI MINENEI et halvt år tråkket Elise gatelangs og lette etter veibomber i Afghanistan. Men hun satt i bilen da det smalt.

Pluss! Slik hopper man fra 300 meter / militÆrkUnnSkap Som reDDer liV / norSke StYrkerS SpeSialUtStYr

F-35: PILoTENE KjEMPER oM cocKPIT.DET Du IKKE vIssTE oM NoRgEs NYE KAMPFLY

Cyberkrigen: EIRIK NEwTh ANgRIPER NoRgE

7

trening: FoRsvARETs

EFFEKTIvE øvELsER!

side 50

forsvaret 3 2 innsats

TEMMELIg hEMMELIg

dette bildet er tatt i et Hercules-fly 300 meter over Oslofjorden under trening med Forsvarets spesialkom-mando. Spesialjegerne øver hopping

med såkalt «lineutløst fallskjerm», noe som er en effektiv metode for å komme seg raskt til målet. Selve hoppet skjer ved at fallskjerm-linen er festet til flyet og utløses på veien ut.

Forsvarets spesialkommando ble først of-fentlig kjent i 1998, tre år før dette bildet ble tatt. Offentliggjøringen skjedde gjennom en bildereportasje laget av dokumentasjons- og reportasjefotografen Torbjørn Kjosvold, etter et samarbeid mellom spesialkommandoen og Forsvarets mediesenter. I dag er det større åpenhet rundt spesialkommandoen, men soldatene har fortsatt full anonymitet – et prinsipp som voktes strengt.

FotograFen med Flyskrekk. Torbjørn Kjosvold har vært på jobb i 60 land – og dess-uten både i Antarktis og på Nordpolen. Selv sier han at han alltid er klar til å dokumen-tere Forsvarets virksomhet i inn- og utland, og det til tross for at han hater å fly.

– Det er like ille hver gang, selv om det er noe annet å motivere seg når man er på jobb på verdens beste utkikkspost, som han sier.

Det gjelder tydeligvis her hvor han står på rampen og fotograferer spesialjegere som kaster seg ut over fjorden.

❶ Øyeblikket Torbjørn Kjosvold

Torbjørn KjosvoldLurer du på hvordan det er å hoppe fra 300 meter? Dette bildet bringer deg nær svaret.

Hvorfor gir vi ut dette magasi-net? Fordi vi tror det er viktig at nordmenn flest forstår og kjenner det mangfoldet av

oppgaver Forsvaret er satt til å løse.I dag forandrer verden seg raskt, og For-

svaret gjør det samme. De siste årene har vi omstilt oss til et forsvar som skal være klart til innsats når Norge trenger det – der Norge trenger det. På veien dit har vi vunnet mye kompetanse og profesjo-nalitet, men kanskje mistet litt av båndet til nordmenn flest, fra den gang «alle» – menn, i hvert fall – var ett år i militæret.

Innsats skal bidra til å aktualisere Forsvarets rolle i det norske samfun-net – som en attraktiv arbeidsplass og utdanningsinstitusjon i en situasjon der det er kamp om de gode hodene. Mye tyder på at vi er i ferd med å klare det: Aldri tidligere har søkningen til Forsva-rets skoler vært større.Det, og svært mye annet, kan du lese om i denne utgaven. God lesning!

tom ovind, sjef for Forsvarets mediesenter


DER NoRgE TRENgER DET

08 KAMPEN oM cocKPITLes alt om Forsvarets nye kampfly – og om pilotenes kamp for å komme først i cockpit.

16 DETTE ER vERDT Å FoRsvAREDet norske folk har gitt svaret – på Instagram og Twitter.

18 vIDDAs hELTERGrensejegerne har et ansvar 18–19-årin-ger flest bare kan drømme om.

26 FoRsvARssjEFEN jAKTER PÅ DEgEkspert på religion? Etnisitet? Språk? Forsvaret kan i høyeste grad være interessert.

30 MINELAgT joBBForan kjøretøy, afghanere og soldater gikk Elise Toft – med metalldetektor.

innsatsBilagsansvarlig: Tom ovind, Forsvarets mediesenterProsjektleder: caroline Lunde, Forsvaret mediesenter Dette produktet er utviklet i samarbeid mellom Forsvarets mediesenter og ReDInk

BIDRAgsYTERE FRA FoRsvARET

Tekst: Anna wibe, Tuva Kristine Langeland Nor, caroline Lunde, Randi Ellingsen, Fredrik Tandberg og Aleksander hage

Ny-norskoversettelse: Reidar skaug høymork

Foto: Torgeir haugaard, Torbjørn Kjosvold, Peder Torp Mathisen, simen Rudi, ole gunnar h. Nordli, Kim A. gulbrandsen, jan Egil Kvam, Trude hansen, Lars Magne hovtun

Illustratør: Torgeir sollid og steinar Farstad Linckert

BIDRAgsYTERE FRA REDINK / www.redink.no

Tekst og redigering: Birger Baug, Lise vangerudArt Director: christen Pedersen Prosjektleder: Monica økern

Trykk: Kroonpress Ltd, Estland / Trykkeår: 2013

Redaksjonen avsluttet: 8. mai 2013Referansenummer Forsvarets mediesenter: 0846

FoRsIDEBILDE: stormingeniør Elise Toft fotografert av Massimo Leardini.

har du spørsmål om forsvarsmagasinet INNsATs? Ta kontakt på epost: [email protected]

www.forsvaret.no


FOTO

: Ped

er T

OrP

mAT

HIs

en

FOTO

: LO

ckH

eed

mA

rTI

nFO

TO: m

Ass

ImO

LeA

rdIn

I

FOTO

: Ped

er T

OrP

mAT

HIs

en

intro F

innHold F

18

50

08

30

❶ leder & innhold

34 NATos sjEFssKIP … er norsk, og klar til aksjon hvor som helst og når som helst.

42 uTsTYRET soM REDDER DAgENUsynlig lys, det du trenger for å hoppe fra 300 meter – og mye annet.

44 ANgREP FRA cYBERsPAcENorges mest kjente astrofysiker prøver seg på Norges cyberforsvar.

50 TREN DEg sKADEFRILær treningsmetodene som reduserte belastningsskadene i Afghanistan.

54 sPEsIALjEgERE FoR EN NY TIDFra 1. august går også marinejegerne i nasjonal beredskap.

58 uTENPÅ ER DE LIKE … men inni er de helt forskjellige. Hvem skjuler seg bak Heimvernsuniformen?

62 FoRsKET FRAM NY AMMuNIsjoNForsvarets forskningsinstitutt løste alt trøbbelet blyfriammunisjonen skapte.

65 MILITÆR FoRsKNINg REDDER LIvHvordan beskytte biler best mulig? Ser du egentlig like godt etter en nærsyntoperasjon?

66 FRA MENIg TIL MAsTERForsvaret kan ta deg helt til utdanningstoppen.

68 DEN TøFFE ovERgANgENHvor lett er det å gå fra slagmarken til familiær hjemmehygge på et par dager?

72 MATERIELLovERsIKTSe hva Forsvaret råder over – fra ubå-ter og fregatter til panservogner og fly.

75 BLIR sTADIg MER oPERATIvE … selv om Forsvaret overoppfyller kravene til effektivisering.

visste du at … grensen mellom Norge og Russland strekker seg over hele 196 kilometer og bevoktes døgnet rundt hele året av 200 norske soldater? Les mer om grensejegerne på side 18.196

Vi ønsker oss din mening! gå gjerne inn på Forsvarets Face book-side for å kommentere magasinet eller andre sider ved Forsvaret. Besøk oss også gjerne på forsvaret.no.

– Tiden min her kommer til å fremstå som surrealistisk når jeg er ferdig med tjenesten, tror en av Norges grensejegere.

sjekk ut de alternative treningsmetodene du kan benytte hjemme.

… En helt ny tekno-logi, mener Norges test piloter om F-35.

eFFektiV treningse Våre

beste tips side 50

∫

6 innsats forsvaret 7

❶ mennesker

visste du at … Forsvarets offisielle Facebook-side har nesten 40 000 følgere? ved å trykke «Liker» kan du få med deg bilder og video av hva som skjer i Forsvaret.intro F


Forsvarets sanitet startet derfor å etablere et traumemiljø i 2009, og denne sommeren lyses

det ut hele 17 faste stillinger innen generell kirurgi, ortopedi og anestesi ved flere av Norges største sykehus.

Omtrent halvparten av arbeids tiden i de nye stillingene er satt av til forsvarsarbeid med blant annet å videreutvikle traumatologifaget og til å delta i militære operasjoner nasjo-nalt og internasjonalt. For at de som ansettes skal få best mulig

kompetanse, blir fagutvikling i internasjonale miljøer viktig. Dette betyr mulighet for hospite-ring i Sør-Afrika og også kurs og konferanser internasjonalt.

– Det er en ressurs for norske sykehus å få ansatte med erfaring fra traumatologi i internasjonale operasjoner i teamene sine, mens Forsvaret nyter godt av å ha sine leger plassert ved sivile sykehus, sier overlege Petter Iversen ved Forsvarets felles sanitetsstyrke.

De utlyste traumatologistil-lingene er ved Oslo universitets-sykehus, Universitetssykehuset

i Trondheim, St. Olavs hospital, Nordlandssykehuset Bodø, Sta-vanger universitetssykehus og Haukeland universitetssykehus.

– Traumemiljøet i Forsvaret er profesjonelt, men lite. Det er bedre med et lite og velfungeren-de team enn et stort et som ikke fungerer optimalt. Derfor ønsker vi å bygge et solid og robust miljø fremfor å ansette mange, under-streker Iversen.

Les mer om hva stillingene innebærer på forsvaret.no.

Søknadsfristen er 25. juni.

forSVaret Søker 17 SYkehUSlegerForsvaret er avhengig av støtte fra et sterkt helseapparat med spesialkunnskaper i akuttmedisin for å gjennomføre oppdragene sine.

40 000

FOTO

: TO

rbjø

rn k

jOsv

OLd

FOTO

: TO

rgeI

r H

Au

gA

Ard

FOTO

: TA

rAL

jAn

sen

FOTO

: sIm

en r

ud

I

❶ samarbeidForsvaret samarbeider nært med Norges største syke-hus for å skape best mulig traumemiljø.

❷ robustoverlege Petter Iversen vil bygge et robust miljø.

enDa en nY UtDanningSrekorDDe sisTe årene har stadig flere ønsket å utdanne seg i Forsvaret. våren 2013 ble det satt enda en ny rekord med 5529 søkere til de totalt 600 skoleplassene ved Forsvarets åtte skoler. Det er en økning på 596, eller 12 prosent, fra i fjor, og det betyr altså at bare én av ni får plass.

Forsvarets opptak og seleksjon skjer hvert år i slutten av juni på Kjevik flysta-sjon. Der gjøres det en systematisk og helhetlig vurdering av hver enkelt søker. Deretter blir de best egnede valgt ut til utdanning i Forsvaret.

les mer om opptakskriterier og fysiske krav på forsvaret.no.

Få ellers med deg treningstipsene i denne utgaven av innsats.

nOrge er FOrTsATT full av spor fra okkupa-sjonstiden, og ikke alt er trygt gjemt bort på museum. I 2012 rykket Forsvaret ut 359 ganger for å ta seg av granater, sprengstoff, miner og andre eksplosiver. Det er en økning på fem prosent fra 2011.

Forsvaret skal bistå politiet og bidra til å ivareta samfunnssikkerheten. Derfor har rydding av ude-tonerte eksplosiver høy prioritet. hver gren har sin egen spesialiserte bombegruppe som deler på den nasjonale beredskapen og står klar til å rykke ut når meldingen kommer inn. Det er of-test i forbindelse med opprydding av dødsbo og gårder at det blir funnet udetonerte eksplosiver.

– Det farligste er gammel dynamitt – som bare blir mer og mer ustabil med alderen. Men heldig-vis har bomberydderne våre høy kompetanse og er svært dyktige på det de gjør, sier major jørgen Petersen ved Forsvarets operative hovedkvarter.

rYDDer fortSatt etter krigen

Forsvarets bomberyddere vet hva de gjør – og hva de bør ha på seg.

klart for kjempeøVelSe VeD narVik

I perIoden 7.–14. junI skal For-svaret øve med brann-, politi-, helse-, havne- og jernbanemyndigheter på et større krisescenario utenfor Narvik.

Denne uka vil større militære akti-viteter utspille seg i lufta, på sjøen og på fastlandet i øvingsområdene, som strekker seg helt fra Troms til Ørland. Den mest synlige militære aktivite-ten vil skje i og rundt av Narvik. Der dreier ett av scenarioene seg om en større togulykke. I denne delen av øvelsen vil alle militære og sivile myndigheter trene på samarbeidet rundt en stor ulykke.

For å få mer ut av militære øvelser, har Forsvaret samkjørt Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Hei-mevernet slik at de trener på å løse tenkte scenarioer sammen. Det gir både bedre og billigere trening av Forsvarets styrker.

❷

❶

forsvaret 9

luFt

cocKPIT FIghTTo år før Norge får sine første F-35-fly, er luftslaget allerede

i gang. For hvem blir første pilot i cockpit? TeksT bIrger bAug FOTO TOrgeIr HAugAArd Og TOrbjørn kjOsvOLd

❷ luFtForsvaret F-35

jeg har Store planer om å VÆre førSt Ut.

TEsTPILoT EsKIL AMDAL

8 innsats

Testflygerne Kent harald johansen (t.v.) og Eskil Amdal er allerede i venn-skapelig kappestrid om å bli første pilot i Norges nye jagerfly.


d et er ingen grunn til å stikke under en stol at det har vært mye støy i mediene rundt Norges kjøp av nye kampfly. Beskyldninger om alt fra fly som ikke virker, milliardover-

skridelser og kampanjejournalistikk har til tider haglet.Men de det egentlig handler om – flygerne som skal

sitte i milliardmaskinene, og om nødvendig ofre sitt eget liv i dem – er det ingen i mediene som har spurt. Så da spør Innsats like godt dem som er mest aktu-elle for jomfruturen: Luftforsvarets testflygere.

– Hva synes du egentlig om F-35, Kent Harald Johansen?

– Det er liten tvil om at dette er helt ny teknologi, en helt ny generasjon kampfly, rett og slett. F-16 har vært en ytterst kapabel maskin, men det er et mindre fly uten en rekke av de kapasitetene vi nå får, og med langt kortere rekkevidde, sier Johansen.

Han får full støtte av Eskil Amdal, som var mannen bak de største kunstene under fjorårets flyshow i an-ledning hundreårsjubileet for norsk luftmakt. Amdal har vært i USA for å se på utviklingen av flyet. Han har allerede brukt flere timer i simulatoren der:

– Det er først og fremst handlingsrommet vårt som blir bedre, gjennom at vi får langt flere mulig-heter for å hente inn informasjon gjennom flyets sensorer. I dag – i F-16 – må vi ha veldig mye av situasjonsbildet i hodet.

– Nå får vi et helt annet helhetsbilde, utfyller Johansen. – I F-16 finnes instrumentene ulike ste-der, her får vi all informasjon vi trenger i hjelmen.

Dermed kan vi også reagere raskere.Norges nye kampfly har bedre overvåkings-

kapasitet og kampradius enn forgjengeren. F-35s overvåkingsradius når for eksempel godt inn over Island, mens F-16 må gi seg allerede før Jan Mayen. Det nye flyet har dessuten en rekke sensorer med flere funksjoner. Informasjonen kan deles med andre deler av Forsvaret via flere ulike plattformer

– en viktig forutsetning for et såkalt «nettverks-basert» forsvar, som skal gjøre forsvarsgrenene i stand til å operere bedre sammen.

Fanger 360 grader. Ifølge de to flygerne vil hastighet, akselerasjon og manøvreringsegenskaper være omtrent like mellom de to flytypene, men F-35 har kapasitet til å bære med seg langt flere våpen. Uten utvendige våpen vil det nye kampflyet ha bedre kapasitet enn F-16, som følge av kraftigere motor og lavere luftmotstand, siden missilene bæres inne i selve flykroppen. I luftkamp kan F-35 forstyrre motstanderens evne til selvforsvar gjennom kraftig såkalt «jammekapasitet» og skal bli oppdaget senere av fiendtlige fly på grunn av sine stealth-egenskaper.

Kent Harald Johansen setter særlig pris på det elektroniske «targeting-systemet» som fanger opp all aktivitet i 360 grader rundt maskinen.

– I F-16 er det bare et trådsikte i hjelmen, mens vi her får opp hele bildet av det sensorene ser. For eksempel kan du til enhver tid studere bildet av det som foregår på bakken rett under deg, sier han.


❶ Flagg PÅ turForeløpig har bare det norske flagget vært på tur i en F-35. snart er det duket også for norske piloter.

❷ hard kamPAmdal og johansen er ikke alene i kampen om å bli først i cockpit: – Det må selvfølgelig bli meg. jeg har vært testflyger siden 1996 og har mer erfaring enn dem begge, sier Frode André Evensen (t.h.). her ser vi ham fra et besøk i usA i fjor. Evensen står sammen med «crew chief» Terje vik. vik er med i teamet som har fulgt utviklingen av flyet de siste årene. Evensen er fort-satt glad i F-16, men gleder seg til økt situasjonsforstå-else med F-35.

❸ verdens kraFtigsteBak i flyet sitter verdens hittil kraftigste enkeltmotor til et jagerfly.

❷

❶


Visste du at … F-35 kan bære med seg langt flere våpen enn F-16? Det skyldes at våpnene kan plasseres både inn- og utvendig.

❸

Det blir VelDig rart å Sette Seg opp og VÆre

alene førSte gang. TEsTPILoT KENT hARALD johANsEN

FOTO

: LO

ckH

eed

mA

rTI

n


i f-16 finneS inStrUmentene Ulike SteDer, her får Vi all informaSjon Vi trenger i hjelmen.

TEsTPILoT KENT hARALD johANsEN


Alle overvåkingssystemene gjør dessuten at F-35 blir langt mindre avhengig av optisk rekkevidde.

– Kort sagt er det et fly som gjør oss i stand til selv å velge om vi vil være aktive eller passive i en kon-flikt, siden det ikke har noen klare svakheter. Det er en åpenbar fordel med F-35, tilføyer Amdal.

Flagger sPesielle norske behov. Norge er en Level-3 partner i det flernasjonale JSF-pro-grammet, og har med det en plass ved bordet når beslutninger om utviklingen av F-35 skal tas.

– Selv om også vi får være med og påvirke de endelige spesifikasjonene, er det klart at vi ikke har samme påvirkningskraft som for eksempel USA og Storbritannia. De større landene tar da også på seg langt mer av utviklingskostnadene, så det er ikke unaturlig at de tar ledelsen i utvikling og testing. Det at vi ligger så langt fremme i kjøpsprosessen, gjør også at vi har en innflytelse ut over det vår egen størrelse skulle tilsi.

Flygere i Kampflyprogrammet følger prosessen nøye gjennom jevnlige USA-besøk og ved å delta i alle relevante arbeidsgrupper. Norge har også flere faste militære representanter i det flernasjonale program-kontoret utenfor Washington DC. Amdal er dermed fornøyd med hvordan pilotene er blitt involvert:

– Det har vært viktig at Norge har fått være der og flagge sitt syn på særskilte norske behov. Her i landet har vi for eksempel spesielle utfordringer med korte rullebaner og mye is, så blant annet dette med gode «dragchuter» (bremseskjermer, red. anm.) har vært viktig for oss. Vi er blitt lyttet godt til, og jeg føler at ting er på rett spor.

– Vi har fått det aller meste av det vi ønsket oss, men det er klart at behovene hele tiden må veies opp mot lavest mulig vekt og lavest mulige kostna-der, sier Johansen

mÅ Fly alene FØrste gang. Norges to første fly leveres høsten 2015, de to neste i 2016, og den første treningen med de nye flyene vil foregå i USA.

– Så snart Lockheed Martins egne testpiloter har

klarert flyet, bør det være en norsk pilot som gjør videre kvalitetssikring. Vi ønsker selvfølgelig å være helt sikre på at F-35 svarer til de norske kravene, og først da kan vi signere for mottaket, sier Amdal.

En vesentlig forskjell mellom F-16 og F-35 er for øvrig at det i sistnevnte ikke er plass til to piloter. Det betyr at første gang de norske flygerne setter seg inn i cockpit, gjør de det alene, uten instruktør.

– Det blir veldig rart å sette seg opp og være alene første gang. Jeg er temmelig sikker på at det kom-mer til å være en diger spenningsklump i magen akkurat da, sier Johansen. – Riktignok skal samtlige piloter trene med simulator i USA i et halvt år før de setter seg i cockpit i det ekte flyet, men en si-mulator klarer ikke å gjengi lydene i og rundt flyet, for eksempel av hjulene som slår inn i kroppen. Jeg kommer helt sikkert til å stille meg spørsmålet: Er lyden riktig, er alt slik det burde være? Men jeg gruer meg ikke, det å fly er ikke særlig mye vanskeligere enn å kjøre bil. Det krevende er å ope-rere alle systemene. Det blir enklere her enn i F-16, siden all informasjon samles i ett bilde, men jeg er ganske sikker på at det likevel er «fiklinga» med instrumenter som blir det vanskeligste.

mÅ lØPe For livet. Så til 1000-kronersspørs-målet: Hvem blir første nordmann i F35-cockpiten? Det er i utgangspunktet lett å mistenke en jagerfly-pilot for å ha et visst konkurranseinstinkt, og det er vel ikke akkurat en teori som slås i bakken når temaet kommer opp hos våre to testpiloter.

– Jeg har store planer om å være først ut, fast-slår Eskil Amdal raskt. Et øyeblikk blir han likevel usikker når han kikker opp på den fem centimeter høyere – og ti centimeter bredere – Kent Harald Johansen: – Men må vi slåss om det, er jeg redd Kent Harald vinner. Da får jeg bare løpe for livet.

– Hehe ... Jeg ønsker definitivt å være den første, jeg også, men har en ekkel følelse av at det blir Eskil, sier Johansen.

– Uansett tror jeg nok alle vi tre testflygere har den samme drømmen akkurat der.

❹


inFoForsvarets testPiloter

E Norge har i alt sju test-piloter med ansvar for luftdyktigheten til alle nye fly og helikoptre. Tre av dem tester jagerfly, to helikopter og to tester andre flytyper. De tester også maskiner som er innom Kjeller for verks-tedopphold, opprustnin-ger og oppdateringer.

E Testflygerne hører inn under Forsvarets logis-tikkoperasjon, velges ut blant eksisterende piloter og går igjennom et ekstra utdanningsprogram.

E Flygerne gir også innspill og bidrar til kravspesifikasjoner overfor produsenter og leverandører, både på maskin- og programvare.

❹ stor interesseutviklingen av det nye flyet blir fulgt med intens interesse i hele det norske flymiljøet på Kjeller. her går Eskil Amdal og Frode André Evensen i detaljer.

❺ Flere valgF-35 gir piloten 360 graders oversikt rundt flyet. Det vil ifølge testflygerne gjøre det mye lettere å velge om de skal være aktive eller passive i en konflikt.

❺

luFtForsvarets Flygeskole

ønsker du å bli pilot i For-svaret? Luftforsvarets flyge-skole har neste søknadsfrist 1. desember.

test deg selv og les mer om pilotutdanningen på forsvaret.no

FaktaFO

TO: L

Oc

kHee

d m

Ar

TIn


F-16UT VENDIG

VÅPENPLASSERING

F-35INTEGRER T STEALTH-MODUS

F-16TANDEM COCKPIT

F-35ENKEL COCKPIT

TRONDHEIM

392 km

OSLO

EVENES

ØRLAND

1093KILOME TER

OPERASJONSRADIUS

9 GGRAVITASJON

1.6MACH

1931 km/t(med våpen)

12.2MINUT TER

TOPPFAR T

G-kraft brukes for å angi akselerasjonskrefter. Ved 5 g er et menneske utsatt for en kraft på 5 ganger dets egen vekt.

G-krefter i sving:

9 g krav til jagerflypiloter2–3 g i en avansert berg og dalbane3,5 g når du hoster2,9 g når du nyser

❷ illustrert oversikt

F-35 F Visste du at … bredden og kvaliteten på sensorene til F-35 gjør det lett for piloten å lokalisere målet uansett vær og lysforhold? Det gjelder også om målet beveger seg.


Fakta

nytt norsk kampFlyNorge skal kjøpe inntil 52 kampfly av typen F-35 fra det amerikanske selskapet Lockheed Martin. Flyet blir en hovedpilar for den videre utviklingen av Forsvaret, blant annet gjennom sin evne til å skaffe informasjon til øvrige norske styrker.

CoCkPitencocKPITEN er flyets operasjonssentral hvor informasjonen fra de høy-teknologiske funksjonene og sensorene sendes og kontrolleres. I F-35s cockpit er det kun plass til én per-son, så første gang en pilot setter seg bak spakene, er han/hun mutters alene.

stealthstealth-teknologi handler om å gjøre det vanskeligst mulig for fiendtlige sensorer å «se» flyet. Det er en av grunnene til at F-35 bærer våpnene inne i flykroppen. Flyet er for øvrig bygget slik at færrest mulig flater kan reflektere signaler. Materialene mini-merer synligheten hos sen-sorer som ser etter varme og elektromagnetisk stråling.

vÅPenI motsetning til F-16 må ikke F-35 bære våpen og ekstra drivstoff utvendig for å kunne løse oppdrag. Det norskutviklede missilet joint strike Missile er også spesial designet for å passe inn i F-35.

motorFlymotoren til F-35 er verdens kraftigste enkeltmotor noen-sinne bygd på et jagerfly. Den har en skyvekraft på 40 000 pund. Til tross for dette omtales den som en «lavsignatur-motor». Det er på grunn av at den er vanskelig å oppdage for varmesøkende sensorer.

radarRadaren med navnet APg-81 er spesielt utviklet for F-35. Radaren er unik ved at den ikke trenger å bevege seg for å peke på ulike mål, og dermed kan den følge flere mål både i luften og på bakken sam-tidig. systemet kan også brukes til å motvirke eller «jamme» fiendens radar slik at eget fly blir vanske-ligere å lokalisere.

kameraerF-35 er utstyrt med seks ulike infrarøde kameraer med svært høy oppløsning, plassert på ulike steder rundt hele flyet. systemet setter bildene sammen til et totalbilde som vises i hjelmen til flygeren. Det vil si at når flygeren ser rett ned, viser hjelmen bildet av bakken under flyet, og ikke beina til flygeren. Kameraene gjør piloten i stand til å se 360 grader rundt flyet – dag og natt.

LAND soM usA, storbritannia og Neder-land har allerede fått sine første fly levert, mens Norge får de to første høsten 2015. Det har vært utfordringer med å få alle planlagte kapasiteter på plass, men utvik-lingen av F-35 går i dag etter planen.

FoR NoRgEs DEL er anskaffelsen beregnet å koste 62,6 milliarder reelle 2013-kroner. I april ba regjeringen stortinget om fullmakt til å bestille de første seks flyene til hoved-leveransen som skal leveres til Norge i 2017.

*

* Finnes også med enkel cockpit.


❸ instagram

visste du at … over 2000 mennesker har tagget bilder av hva de mener er #verdtåforsvare på Instagram?For å se flere bilder og twitringer – gå inn på verdtåforsvare.no#VerdtåForsVare F 2000


hvA sYNEs Du ER vERDT Å FoRsvARE?Forsvaret har spurt nordmenn hva de synes er verdt å forsvare i dette landet. og folket har svart; med bilder og kommentarer på Instagram og Twitter. her er et lite utdrag.

http://verdtaforsvare.no

en bestevenn som ringer og lytter og forstår deg, bryr seg og savner deg og minnene deres! #verdtåforsvare

min lille sønn sover så søtt. Aner fred og ingen fare. #verdtåforsvare

Takk lillebror for at du har tro på meg og gir meg sjokolade før du vet svaret! du er #verdtåforsvare

klarer ikke sove, savner å titte på det bleke fjeset ligge og sove ved siden av meg. For et nydelig vesen. Forelsket. #verdtåforsvare

vi kan mene det vi vil, tro på det vi vil, si det vi vil og bli det vi vil. Ikke alle er så heldige. det er #verdtåforsvare

ein som er sikta eller tiltalt, er #verdtåforsvare

uansett hva som skjer, er du #verdtåforsvare. Husk det.

Opplevelsen av ekte kjærlighet: #verdtåforsvare. Frihet til å velge hvem man vil elske: #verdtåforsvare

instagram


grensejegerne

❹ GarnIsonen I sør-VaranGer Grensejegerne


hELT PÅ vIDDENESå langt nordøst man kan komme i Norden, finnes et landskap så veldig

og folketomt at et par skispor er en sensasjon. Likevel følger 200 par unge, skarpe øyne med på alt som skjer.

AV bIrger bAug FOTO Peder TOrP mATHIsen




❹

❺

inFoGrensejeGerne

E garnisonen i sør- varanger er en avdeling i hæren. Den løser også oppgaver for Forsvarets operative hovedkvarter, grense-kommisæren og Politi-mesteren i øst-Finnmark.

E garnisonen har fire underavdelinger, deriblant grensekompaniet med sine seks grensestasjoner. Det tas inn ca. 300 rekrut-ter hvert halvår.

E Rundt 200 av rekruttene blir overført til tjeneste ved grense kompaniet. Der blir de utdannet i seks måneder før de blir grensejegere.

Himmelen er blå og viddene så hvite at det stikker i øynene. Over kanten av åskam-men kommer toppen av en grønn lue til syne. Den vokser seg langsomt større, og

litt etter synes hele vinteruniformen med den hvite overtrekksbuksa som beskyttende lag mot iskald vind og hardpakket snø.

Det er ikke et annet menneske å se i mils omkrets. For å være sikker setter soldaten likevel kikkerten til øynene og gransker hver forsenkning, hver bakketopp og hver busk foran seg. Men det er ingen spor, ingen bevegelser som truer de enorme viddene mot Barentshavet bak ham.

Det er bare mannen og ensomheten. Og makke-ren som langsomt nærmer seg.

– Er det en isfisker, spør den første og peker noen kilometer frem. Den andre setter sin egen kikkert til øynene og blir stille noen sekunder.

– Nei. Det er visst bare en stein.

druknet i Pasvikelva. De to har verdens beste tjeneste, ifølge seg selv. Det sier de, til tross for at vi må tilbake til august 2012 for å finne en hendelse utenom det vanlige. Da svømte et menneske av ukjent nasjonalitet over Pasvikelva. Vedkommende ble kjapt og greit tatt hånd om av grensevaktene, og iført varme og tørre klær før overføring til sivilt politi. Ingen av våre to menn var her da, de var under utdanning for å ta over jobben som grense-jegere fra januar.

❶

❷

egentlig er Det ganSke Sprøtt å få Så mYe anSVar i Vanlig

førStegangStjeneSte.ERLEND oMLAND

❸

❶ unIK TjenesTe– vi gjør noe helt unikt, og du må være her for å kunne forstå, sier Anders sand og Kristoffer skjævestad.

❷ hit, men ikke lengerTar grensejegerne ett skritt til, risikerer de påtale. Men forholdet til russerne er ellers svært gemyttlig.

❸ stort ansvarvognfører og menig Kjetil Tunheim er på vei for å åpne grensen på vegne av Norge.

❹ hØy tillit– jeg kan blindt gå god for alle folka her, sier stasjonssjef Andreas hildonen.

❺ intet hindergrensejegerne blir i knallform. gjerdet som skal holde reinen på norsk side, er lett match på vei mot grensestolpen.




Det har vært to andre hendelser det siste tiåret. En mann fra Tadsjikistan dukket sensommeren 2005 plutselig opp i Elvenes-området etter en svært lang gåtur gjennom russisk ingenmannsland. Han ble tatt hånd om og sendt tilbake til Russland. En måneds tid før prøvde en marokkaner å krysse Pasvikelva ved hjelp av en form for badering. Grensejegerne fant ham dessverre for sent, død i vannkanten.

At de to forsøkene kom så tett, skyldtes kanskje, eller kanskje ikke, at noen forsøkte å opprette en menneskesmuglingsrute. Uansett ble det stille frem til fjorårets svømmetur.

absolutt ingen vil bytte. I Akershus bor det mer enn 100 mennesker per kvadratkilometer, i Finnmark er tilsvarende tall 1,5. Ingen skal påstå at Norges største fylke er fylt av ledige damer, kon-serter, landskamper i fotball eller Starbucks-kafeer. Likevel finner vi ingen som ville bytte bort tiden som grensevakt med noen, selv ikke når befalet befinner seg langt utenfor hørevidde. Og de aller fleste har ønsket seg nettopp hit.

– Når jeg er hjemme igjen etter endt tjeneste i august, tror jeg alt jeg har opplevd her kommer til å fremstå som temmelig surrealistisk, sier Olav Rogstad. Han er fra tjukkeste Nordstrand i Oslo – i Norge er det neppe mulig å komme lenger unna Finnmarksvidda, i hvert fall i overført betydning.

– Hva i all verden er det som drar 19–20-åringer hit?Vi har samlet en patrulje på fire i koia som hører til

på Pikevann observasjonspost (et såkalt «OP-tårn»). Ett makkerpar – deriblant Nordstrand-gutten – er nettopp kommet hjem fra en to-timers patrulje på ski.

Rogstad drar litt på det:– Jeg ble frelst da jeg var liten gutt og besøkte

broren min her i 2004. Landskapet og det soldatene gjorde, var noe av det kuleste jeg hadde sett. Det er klart det er en del ting å savne også, men tjenesten i Grensevakten gir meg så mye livserfaring, ansvar og sterke opplevelser. Etter et halvt års utdanning kas-tes vi bare uti det, og må operere helt på egen hånd, på scooter, på ski, til fots og om sommeren på så-kalte sekshjulinger (en type motorsykler, red. anm.). Jeg tror jeg har lært mye mer om å være soldat enn kompisene mine som har vært andre steder.

– Og det passer du på å fortelle dem?– Ja!De andre tre gliser, men samtlige stemmer i:

inFo

– Da vi kom for tre måneder siden, fikk vi tre ukers overlapping med dem som skulle dimme. De virket så proffe og gode at det var litt skremmende. Men nå er vi selv der de var – allerede, sier Anders Sand fra Molde.

– Vi må jo gjøre litt annet enn bare å studere, føyer han til.

Erlend Omland er patruljefører og har hovedan-svaret for å omsette ordrene fra grensestasjonen i praksis: – Egentlig er det ganske sprøtt å få så mye ansvar i vanlig førstegangstjeneste, med både overvåking og skarpe skudd i magasinet. Det er heller ikke bare Norges grenser vi passer på, det er hele Schengen-området. Blir det bråk her, blir det internasjonalt med en gang, sier han.

Hva de gjør? Det enkle svaret er overvåking av grenseområdet. Det litt mer kompliserte er hvor-dan de skaffer seg oversiktsbildet. Hver patrulje består av to makkerpar, deler døgnet mellom seg og har «fri» i ni timer. «Fri» i hermetegn, fordi de må være KTS («klar til strid») da også, om noe skulle skje. De to på vakt deler på tårntjenesten.

I tårnet er det en enorm fastmontert kikkert, en nattkikkert som er så god at produksjonen er hem-meligstemplet, og en varmesøkende variant som tydelig varsler temperaturer over normalen, som for eksempel fra en menneskekropp.

Bak koia, litt oppe i skråningen, surrer personell-radaren som virker spesielt godt over de islagte vannene. På slutten av vakten tar det andre paret over i tårnet, og de avtroppende avslutter med en patrulje på to–tre timer, enten på ski (vanligst), til fots eller på scooter. Da sjekker de for mennesker og spor etter mennesker i alle blindsonene som ikke kan ses fra tårnet. Når de kommer inn igjen, rapporterer de alle vanlige og uvanlige funn til be-falet på grensestasjonen. Så henger de klær til tørk og gjør seg klar til strid på ny.

Først da er det eventuelt tid for søvn, uavhengig om det er dag eller natt.

– Dagene går ufattelig fort, vi rekker aldri å kjede oss, sier Sand. – Eneste ulempen er at vi kan bli litt døgnville.

❻ raskt skiFtEt drøyt minutt etter ordren fra befalet, har grenseje-gerne fått på seg utstyret. – hjemme på perm skulle jeg i slalåmbakken med lil-lebroren min, og jeg var klar på sju minutter. Da sto han fortsatt i underbuksa, fortel-ler herman Ingebretsen.

❼ husarbeid– vi lager maten selv, så vi blir gode kokker, sier olav Rogstad. – og gode i husarbeid, men ikke si det til mutter’n, sier Erlend omland.

❽ blikk Fra tÅrnetMed denne kikkerten er det nesten så grensejegerne kan avgjøre om det er ørret eller røye de russiske isfiskerne haler opp av vannet på den andre siden av grensa.

Det Virker kanSkje Vilt å la 19–20-åringer ta et Slikt anSVar, men Vi har ViSt gjennom tiår at Det går bra.

LøYTNANT og sTAsjoNssjEF ANDREAs hILDoNEN

❻

❼

❽

bevæPnet med skarPt

E grensejegerne har begrenset politimyndig-het og hjemmel for skarp bevæpning. De har også ansvaret for vedlikehold av stolper og gjerder som markerer grensen på norsk side.

E I et prøveprosjekt for Forsvaret fra i sommer, vil garnisonen i sør-varanger tilby vernepliktige 18 måneders tjeneste på frivillig basis. Målet er å utnytte mannskapenes spesialkompetanse bedre. De som velger den lengre tjenesten, vil være ferdige med hele verneplikten.



nå Går de hjem fra fesT … I inntil 14 dager er rutinen den samme, kun brutt opp av matlaging, oppvask, noen DVD-filmer av overraskende høy kvalitet og en del runder kort på kvelden. Da er bare tre med, siden den fjerde sitter med øynene klistret til kikkerten og omgivelsene. Oppholdet betyr også 14 dager uten innlagt vann eller en dusj, og slikt tærer hardt på lageret av Forsvarets våtser-vietter. Lukta i hytta preges av mangelen på bade-rom, det er neppe noen som blir fornærmet om vi sier at det ligger et lett anstrøk av svette i lufta. Det kreves en stor varmtvannstank på stasjonen når en patrulje returnerer etter to uker i koia. I tillegg er det dager helt uten mobiltelefon og sosiale medier, for slikt er slett ikke lov så nær russergrensa, men også den kontakten gjenoppstår på stasjonen.

– Få med at vi blir i svært god form også, sier Omland. – Til å begynne med tok den vanlige patrulje runden på ski fire timer og ett kvarter, nå er vi nede i drøyt to timer. Det er med en oppak-ning på 30–35 kilo, der alt er pakket for å klare seg alene ute i 36 timer.

– Vi blir kanskje ikke de kjappeste, men vi blir utrolig seige, sier Rogstad. – Den skal være bra god som skal gå fra oss på lengre distanser.

– Når jeg er hjemme på perm og skal et sted, merker jeg ikke at jeg går lenger, kommenterer Sand.

– Det er mye raskere for oss å marsjere hjem fra byen enn å stå en time i drosjekø.

håndjern oG polITImyndIGheT. Løytnant og stasjonssjef på Elvenes gjennom to og et halvt år, Andreas Hildonen, kommer inn på en behørig varslet inspeksjon. Han legger ikke skjul på at han er stolt av «folka sine».

– Det virker kanskje litt vilt å la 19–20-åringer ta et slikt ansvar og attpåtil utstyre dem med håndjern og begrenset politimyndighet etter Riksgrenseloven, men vi har vist gjennom tiår at det går bra, sier han.

– Soldatene er gjennom en intens og tøff utdan-ning som skiller ut de som eventuelt ikke fungerer. Målet er å oppnå en sterk grad av tillit fra befal til menig og vice versa. Det greier vi. Om noen passerer grensa, skal mine folk finne ham og pågripe ham. Og det greier de, sier Hildonen overbevisende. Han er svært fornøyd med tjenestens popularitet:

– 80–90 prosent søker seg hit bevisst. Mange har fedre eller større søsken som har vært her før, og som sier at «dette må du bare gjøre».

Hildonens seks patruljer har ansvaret for snaut 30 av de i alt 196 kilometerne med felles grense mellom Russland og Norge. Det finnes ytterligere fem grense-stasjoner, men det er bare Elvenes som på vegne av grensekommisæren har fått oppdraget med å åpne og stenge den eneste grensepasseringen mellom de to landene. Bommen åpnes klokka 07 og stenges igjen klokka 21 – hver dag. Og ansvarlig for åpning, stengning og seremonien med russerne er – nær sagt selvfølgelig – en soldat inne til førstegangstjeneste. Én norsk menig mot to russere, ofte offiserer, høres kanskje ut som rått parti, men det fungerer.

Det er vognførerne ved grensestasjonen som har ansvaret for å åpne og stenge grensa. Kjetil Tunheim er en av dem:

– Det er mye ansvar, ja. Skjer det noe galt, blir det fort en internasjonal sak. Jeg var skikkelig nervøs første gangen. Da jeg skulle lære, gikk jeg sammen med en annen soldat. Da måtte vi blant annet gå synkront. Men det gikk fint. Etter det har jeg vært alene på min turnus. Da er det mye lettere å gå synkront, gliser han.

danser med lyset. Men tilbake til de fire gutta i koia. De har ikke fått snakket ferdig om den nærhe-ten til naturen de føler der ute på viddene:

– Vi ser vanvittige mengder med nordlys, det er utrolig flott når det speiler seg mot de snødekte viddene. Jeg husker da vi marsjerte til Høybukt-moen under utdanningen, jeg var så utkjørt at jeg ikke visste hvor jeg var. Så kom plutselig nordlyset og strålte opp hele verden. Jeg glemte helt å være sliten, resten av veien ble jeg bare gående og glane mot himmelen. Det er noe av det heftigste jeg har sett, sier fjerdemann, Ingebretsen fra Kongsberg.

Og når selve lyset danser, er det ikke så farlig at det er stusselig med annet liv:

– Denne gjengen har ikke tatt noen grenseflykt-ninger ennå, men de ser da en og annen rev, hare eller rype. Og av og til kan det dukke opp en bjørn som har forvillet seg hit fra Pasvikdalen. Men den russiske bjørnen? Den har vi bare et godt forhold til, smiler Hildonen.


Det er mYe anSVar, ja. Skjer Det noe galt, blir Det fort en internaSjonal Sak.

MENIg KjETIL TuNhEIM

❿

inFo

❾ hØytideligKjetil Tunheim (19) og de andre vognførerne har alene ansvaret for å åpne og stenge grensa hver morgen og kveld. Forholdet mellom de to nasjonene er godt, og det arrangeres både felles middager og en fast årlig fotballkamp.

❿ som en drØmPå vei hjem fra patrulje er landskapet så vakkert at det kan virke drømmeaktig.

Hirtshals

Kiel

Fredrikshavn

Newcastle

Harwich

Lerwick

Newcastle

Amste

rdam

Småbyer, tettsteder

Store byer

Mindre byer

NORGE

N

100Km

Miles0 50 100 1500 50

TegnforklaringJernbane

Riksveier

RUSSLA

ND

FINLAND

SVERIGE

SVERIGE

Polarsirkelen

24692465

2178

1915

1907

1881

1933

1067

1833

2286

DANMARK

Eidsvoll

Kongsvinger

Elverum

Koppang

Tynset

HamarRaufoss

Fagernes

Dombås

Otta

Lom

Gjøvik

Lillehammer

Larvik

HortenTønsberg

Sande- �ord

MossSarpsborg

FredrikstadHalden

Levanger

Namsos

Rør vik

Steinkjer

Bardufoss

Grylle�ord

Finnsnes

Skibotn

Skjervøy

NordreisaSør kjosen

Harstad

Tromsø

Geilo

Gol

DrammenKongsberg

Hønefoss

Røros

Oppdal

Orkanger

TRONDHEIM

OSLO

Honningsvåg

Alta

Kautokeino

Karasjok

Øks�ord

Lakselv

Hasvik

HammerfestSkáidi

Kirkenes

Vadsø

Båts�ordBerlevåg

Tana bru

Vardø

MandalFarsund

Flekke�ord

Tonstad

Kristiansand

Svolvær

Majavatn

BrønnøysundTrofors

Mosjøen

Sandnessjøen

Mo i Rana

Røst

VærøyReine

Leknes

Fausk e

Sulitjelma

Stamsund

Lødingen

Stokmarknes

Sortland

Risøyhamn

Andenes

Leines�orden

Ørnes

Bodø

Narvik

Grimstad

RisørTvedestrand

Valle

Evje

Arendal

SkienPorsgrunn

Kragerø

Seljord

Rjukan

Haukeligrend

Egersund

Sandnes

Stavanger

Haugesund

LeirvikOdda

Kinsarvik

Voss

BERGEN

VoldaØrsta

Åndalsnes

SunndalsøraMolde

Ålesund

Kristiansund

Flåm

ÅrdalSogndal

Førde

Florø

StrynRondslottet

Galdhøpiggen

Glittertind

Okssk olten

Sulisk ongen

Jiehkkevárri

Snøhetta

Hallingskarvet

Nordkapp

❾

❿196 grensen mellom Norge og

Russland er i alt 196 kilome-ter lang. Den dannes delvis av de to elvene grense jakobselv og Pasvikelva.

6 Norge har i alt seks grensestasjoner som overvåker at ingen

tar seg ulovlig over grensa.

1 Det er bare én gren-sepassering mellom de to landene. Den

ligger ved Elvenes på norsk side, og heter storskog.

når jeg har Dimmet, tror jeg tiDen her kommer til å framStå neSten SUrrealiStiSk.

oLAv RogsTAD.

tallFakta

garnisonen i sør- VaranGer:

ønsker du å bli grense jeger eller lære mer om andre spennende muligheter i førstegangstjenesten?

gå inn på forsvaret.no

Fakta


❺ det nye Forsvaret

Harald sunde F

kompetanse som står i sentrum. I så måte er den nye meldingen et viktig startskudd, og hoved-budskapet er at alle må med. Her redegjør vi for mulige incentiver og fasilitering i de fleste stillings-kategoriene, både når det gjelder spiss-, bredde- og dybdekompetanse. Dette er vår store mulighet til å forme vårt system for de neste 20 årene, så det er ikke en oppgave vi tar lett på.

Samtidig er jeg heldig som får lede en organisa-sjon der folk allerede strutter av arbeidsglede. Mitt problem er jo ikke å få folk til å komme på jobb, men å få dem hjem igjen … Det gir et godt utgangspunkt.

Eksternt må vi vise oss frem og skaffe oss legi-timitet gjennom åpenhet; vise mulighetene i For-svaret og alle de interessante oppgavene. For min egen del skulle jeg for eksempel bli geolog, men først ville jeg skaffe meg felterfaring og meldte meg ved en befalsskole. Da fikk jeg virkelig øynene opp for alt jeg kunne gjøre i Forsvaret, og ble værende. Jeg tror rekruttering handler mye om at folk må bli kjent med oss.

I et prøveprosjekt ved garnisonen i sør-varanger gir dere vernepliktige muligheten til førstegangs-tjeneste i 18 måneder, mot at de fritas for å stå i reservestyrkene. Er det en ny policy?Det er et prøveprosjekt som kan være med på å gi oss større fleksibilitet, og det er helt essensielt. Tanken bak er at mye av vårt materiell er så kom-plisert at både utdanning i og anvendelse av utstyr må foregå parallelt og over en del sammenheng-ende tid.

I tillegg får altså de som velger 18 måneder, bedre tid til å se mulighetene hos oss.

Slik sett er verneplikten uovertruffent som rekrutteringssystem. Alternativet hadde vært at vi måtte ut og grunnrekruttere, og da måtte vi i høy grad ha gjort det blant arbeidsledige. Verneplikten gjør det slik sett mye lettere å rekruttere i bredden av befolkningens kunnskap.

Forsvaret ligger foreløpig et godt stykke under målet for rekruttering av jenter. hva vil dere gjøre med det?For min egen del er jeg helt krystallklar på at vi har behov for en kjønnsnøytral verneplikt. Kvinner trengs for at vi skal dekke våre operative behov. Det er ingen god løsning for Forsvaret at vi bare kan høste fra halve samfunnet. Verneplikten i Norge er jo ikke der for at vi skal kaste bort menneskers tid, men fordi vi har militære behov som må dekkes.

Frem til verneplikten eventuelt blir kjønnsnøytral, må vi jobbe på andre måter for å rekruttere kvinner. Mange viser stor interesse ved sesjon del I, men så faller de fra etter hvert. Jeg tror det skyldes at vi i Forsvaret ikke er gode nok til å holde kontakten ved like etter at den første interessen er skapt, så der må vi bli mye bedre. Når ungdommer skal løsrive seg fra familien og starte sitt eget liv, er usikkerheten ofte størst, og da tror jeg det er viktigere enn noen gang at Forsvaret ser sin besøkelsestid, viser at vi ser hver enkelt og gir henne muligheten til å velge oss.

cyberforsvaret har behov for en svært spisset kompetanse. hvordan skal dere rekruttere folk hit?Vi lider litt under de gammeldags klisjeene om at vi rekrutterer slike Rambo-typer, men det er svært langt fra virkeligheten, vi har behov for alle slags mennesker. Vi er derfor solid til stede ved arran-gementer som The Gathering, ikke fordi vi skal rekruttere så mange der og da, men for å vise hva vi driver med og hvordan vi satser.

For å kommunisere i vår nye, digitale verden, må vi gamle rett og slett «delete» det vi har lært og laste inn ny programvare. Og slikt virker. Bare navnebyttet i fjor, fra Forsvarets informasjonsinfra-struktur til Cyberforsvaret, har medført at inter-essen blant ungdom har eksplodert. Koblet med Forsvarets ingeniørhøgskole på Jørstadmoen, som er i toppklasse, Forsvarets forskningsinstitutt, vår egen høgskole og samarbeidet med sivile institu-sjoner, tror jeg vi absolutt er på rett vei til å finne den riktige kompetansen.

F orsvaret og regjeringen skal straks legge fram en kompetansemelding for stortin-get. hva slags kompetanse vil dere ha?Fra et sikkerhetspolitisk perspektiv trenger

Forsvaret mye generell samfunnskompetanse – som for eksempel kunnskap om konflikter, etnisitet og religion, det vil si områder der det kan oppstå friksjon mellom stater eller individer. Forsvaret er i dag definert mye bredere som et sikkerhetspolitisk instrument enn tidligere. Militærmakten skal være fleksibel og krigsforebyggende på flere nivåer. Til det kreves både sosiale, kulturelle og språklige ferdighe-ter, men selvfølgelig også kjennskap til krigskunsten. Forsvaret er en så stor og mangslungen samfunns-bedrift at det knapt finnes ett menneske som kan ekskluderes fra vår interessesfære når det kommer til rekruttering. Det er kunnskapen som er viktig, ikke om den er tilegnet sivilt eller militært.

hvordan skal dere rekruttere de riktige menneskene?Teknologiutviklingen skjer så raskt at om vi skal være relevante, må vi være helt i front, ja, gjerne foran spisskunnskapen. Om vi ser på de nye kapa-sitetene vi har anskaffet, som kampflyet F-35, vil de være utdaterte i morgen om det ikke er systemer som sørger for at flyene hele tiden utvikler seg.

Vi må altså legge vekt på å være en dynamisk organisasjon som hele tiden forbereder seg på morgendagen. Da blir vi også attraktive for omver-denen. Jeg tror også at vårt tydelige verdigrunnlag og den unike trivselen, samholdet og fellesskaps-følelsen virker tiltrekkende. Slike verdier blir bare viktigere i et stadig mer individorientert samfunn, og de gir oss en styrke vi må utnytte, spesielt siden vi som en statlig virksomhet ikke kan være ledende i antall kroner du får for jobben.

hva er Forsvarets viktigste budskap i kompetanse-meldingen?Forsvaret har allerede omstilt seg og satset stort på nytt materiell. Nå er det definitivt personell og

FoRsvARssjEFEN jAKTER PÅ «ALLE»Forsvarssjef Harald Sunde har behov for alle slags mennesker. Det kommer nordmenn – og spesielt kvinner – til å merke i årene fremover. TeksT bIrger bAug FOTO TOrgeIr HAugAArd

Det er ingen goD løSning for forSVaret at Vi bare kan høSte fra halVe SamfUnnet.


harald sunde

E Forsvarssjef harald sunde (59) vokste opp i Ringsaker og bor nå på Akershus fest-ning i oslo.

E han gikk ut som beste elev fra Befalsskolen for kavaleriet i 1974. Deretter hadde han flere ledende stillinger i hæ-ren der han ble major i 1987.

E Fra 1992–1996 var han sjef for hærens jegerkom-mando/Forsvarets spesial-kommando. han har også arbeidet i Nato og vært sjef for Forsvarsdepartementets avdeling for operasjonsplan-legging og beredskap.

E harald sunde var sjef for Fellesoperativt hovedkvarter før han ble innsatt som for-svarssjef i oktober 2009.

jobb I forsVareT

E Forsvaret har omtrent 17 000 ansatte, hvorav 5300 er sivile.

E 96 prosent av de ansatte finner mening i det de gjør, og 77 prosent sier til venner at Forsvaret er et godt sted å jobbe.

E Nesten 80 prosent sier at deres spesialkunn-skaper ofte er nyttige i arbeidet deres.

kilde: Medarbeiderundersøkelsen 2013

❶ nye talenterForsvarssjef harald sunde ser kontinuerlig etter nye hoder.

inFo

❶


oPPgÅvENE TIL FoRsvARETForsvaret er i beredskap kvar dag året rundt for å forsvare Noreg og verdiane og interessene våre. Hovudoppgåvene er desse: FOTO OLe gunnAr HenrIksen nOrdLI


Forsvare noreg. Forsvaret vårt skal vere krigs-førebyggjande. Med det meiner vi at vi skal vere eit sterkt nok hinder til at andre land ikkje vil våge å bruke vald, eller truge med vald mot Noreg. Gjennom medlemskapen vår i Nato har vi gode allierte som gjer at Noreg, som ein del av alliansen, har eit solid forsvar.

Dataåtak er ein militær trussel både mot system som styrer viktig infrastruktur som transport, straum og vatn, og som ein del av planlegginga av terror- og krigshandlingar. Forsvaret skipa i 2012 ei eiga avdeling som skal drifte, sikre og forsvare datasystema, nettverka og dei høgteknologiske plattformene i Forsvaret mot åtak. For at Forsvaret skal vere krigsførebyggjande, er vi nøydde til å liggje langt framme i den teknologiske utviklinga.

overvaking og etterretning. Ei avgjerande oppgåve for Forsvaret er å ha evne til å overvake landområda våre, luftrommet vårt og havområda våre i tillegg til det digitale rommet. I tillegg skal vi overvake utvalde havområde der Noreg ut frå inter-

nasjonal rett eller avtaler har suverenitet.Oppgåva til Etterretningstenesta er å hente inn,

gjennomarbeide og analysere informasjon knytt til framande statar, organisasjonar og individ som ved-kjem norske interesser. Politiets sikkerheits teneste (PST) har ansvaret for å verne norske borgarar og norske interesser og installasjonar mot truslar innanfor landets grenser. Forsvaret — ved Etter-retningstenesta — har ansvaret for å gjere greie for truslar som kjem utanfrå mot norske interesser.

norsk suverenitet og handheving av oFFentleg tenestemakt. Det er Forsvaret som har ansvar for å hevde norsk suverenitet og forsvare norsk territorium mot statar som utfordrar dei grunn-leggjande rettane våre, om nødvendig med militær makt.

Uvedkomande skal hindrast i å få tilgjenge til norsk territorium. Forsvaret skal også sikre norske ambassadar og verne norsk skipsfart. Forsvaret skal handheve norsk lov langs den langstrakte kysten vår og havområda utanfor.

❻ Forsvarets Oppgåver

Kontroll i luftrommet er ein føresetnad for at land-, luft-, og sjøstyrkar kan løyse oppdraga sine. I fredstid har fregattane i Forsvaret ei viktig rolle i å overvake og oppretthalde suvereniteten i dei vidstrakte havområda som Noreg kontrollerer. Dei vernepliktige soldatane ved Garnisonen i Sør-Varanger vaktar den 196 kilometer lange grensa som Noreg har mot Russland. I tillegg syter Garden for trygg leiken rundt residensane til kongefamilien i samarbeid med politiet.

InTernasjonalT samarbeId oG InTer-nasjonale bIdraG. Å skape fred og stabilitet ved å delta i krisehandtering og fredsstøttande opera-sjonar saman med FN og Nato er ei av oppgåvene til Forsvaret. Noreg er eit av dei rikaste landa i verda og har tradisjon for å ta samfunnsansvar ut over eigne grenser. Det kjem til syne gjennom deltaking i inter-nasjonale operasjonar, og spesielt når andre statar ikkje sjølve er i stand til å forsvare eige folk.

Det siste tiåret har norske styrkar vore med i ei

lang rekkje operasjonar leidde av FN, Nato og EU. Bidraga har dreia seg om alt frå krigsførebygging og drift av feltsjukehus til dialog-bistand i Kosovo og jakt på piratar i Adenbukta.

Forsvaret er i Afghanistan etter eit politisk vedtak i regjeringa og med brei støtte i Stortinget. I 2013 bidrar rundt 300 norske soldatar med å løyse oppdrag i Afghanistan. stØtte det sivile samFunnet. Å støtte og verne det sivile samfunnet ved ulykker, naturkatas-trofar, alvorleg kriminalitet og andre kriser og åtak, medrekna terroråtak, er ei av hovudoppgåvene til Forsvaret. Støtta vil først og fremst vere aktuell i samband med alvorlige hendingar der sivile styres-makter ikkje klarar å handtere situasjonen ved hjelp av eigne ressursar. Eksempel på dette er søk etter sakna personar under vatn, fjerning av eksplosiv og terrorberedskap i maritim sektor og ved olje- og gassinstallasjonar. Desse oppdraga vert gjennomførte i tett samarbeid med politiet og andre samfunnsetatar.


❼ aFghanistan Stormingeniør

miner for livet Gjorde hun én feil, kunne hun risikere livet til de 80 menneskene som kom bak henne.

Men elise toft (22) var aldri redd da hun lette etter miner i Afghanistan. TeksT LIse vAngerud FOTO kIm A. guLbrAndsen

I et halvt år var hovedjobben til Elise Toft å lete etter veibomber i Afghanistan. hun gikk foran bilkolonnen og skulle avgjøre om det var trygt å kjøre videre.


bilene kommer på rekke og rad i det tørre landskapet i Afghanistan. De norske sol-datene skal ut på oppdrag. Det kan vare alt fra én til ti dager før de skal tilbake til

leiren i Maimanah. En av dem som er med, er Elise Toft (22). Hun har på seg uniform, skuddsikker vest, hjelm, metalldetektor og våpen. Til sammen bærer hun utstyr på flere titalls kilo. Det er 40 varmegra-der. Elise er gjennomsvett hele tiden. Hun har aldri drukket så mye av sportsdrikken XL-1 som nå. Hun går først. Noen ganger alene, andre ganger sammen med én eller flere kolleger eller som passasjer i det første panserkjøretøyet. Det er hun som skal sørge for at veien er trygg. Hun skal sikre at eventuelle veibomber (IED.er) blir oppdaget i tide og avgjøre om det er sikkert for dem som kommer bak å gå videre. Utstyret og hennes eget hode er det eneste hun kan stole på.

ikke hvem som helst. Det er vanskelig å forstå at det er en veteran som skjuler seg bak det snille, unge smilet til Elise Toft. Det lange, lyse håret min-ner heller ikke om en typisk soldat. Men det harde håndtrykket vitner om at det er en sterk 22-åring; på mange måter. Jenta fra Lyngdal i Vest-Agder er stormingeniør, og for snart to år siden sørget hun for å bane vei for medsoldatene i Afghanistan.

– Det er ingen jobb for hvermannsen, akkurat? – Det krever ikke noe tøffhet, egentlig, så lenge du

har riktig kunnskap og trening før du reiser ut. Og

det hadde jeg. Hvem som helst, eller …, ikke hvem som helst, kanskje, men mange kan få det til med riktig trening og riktig motivasjon.

For Elise kom motivasjonen etter hvert. Hun hadde fordommer mot jenter i Forsvaret, så første-gangstjeneste var egentlig uaktuelt. Men så var det en tidligere skolekamerat som overtalte henne. Hun var jo så glad i å jakte og gå turer, så Garnisonen i Sør-Varanger ville passe perfekt for henne, mente han. Jenta som alltid lekte med dukker som liten, og er det hun selv kaller «veldig jentete», lot seg over-bevise. Etter fullført førstegangstjeneste søkte hun seg inn på grenaderopptak til Hærens hurtige reak-sjonsstyrke på Rena og ble en del av Stormingeniør-troppen Hun skulle trenes til å dra ut på oppdrag.

nØlte aldri. Å bli stormingeniør, en såkalt STING-er, krever et år med mye øving. Minekurs, søkekurs og sprengningskurs var bare noe av det hun måtte igjennom. Det var mange fysiske tester og øvelser, men også mye mental trening. Alle tenkelige scenarioer som kan dukke opp, skulle forberedes. På opptaksintervjuet sa hun ja til å bli sendt til Afghanistan dersom det ble aktuelt. Ett år senere var det en realitet.

– Vurderte du å trekke deg? – Nei, jeg nølte aldri med å dra, for jeg anså meg

selv som veldig heldig som ble plukket ut. Jeg har fått mulighet til å oppleve noe ikke alle andre har mulighet til å oppleve.

❼ aFghanistan Stormingeniør

jeg nølte alDri meD å Dra, for jeg anSå meg SelV Som VelDig helDig Som ble plUkket Ut.

sToRMINgENIøR ELIsE ToFT

elIse TofT (22)

E Førstegangstjeneste ved garnisonen i sør-varanger.

E utdannet stormingeniør ved hærens hurtige reak-sjonsstyrke på Rena

E stormingeniør i Afgha-nistan fra mai til desember 2011. hun var også med på søkearbeidet i forbin-delse med flyulykken ved Kebnekaise påsken 2012.

InGenIørbaTaljonen

E støtter hærens avdelin-ger med å komme fram.

E viktige oppgaver er rekognosering, mineryd-ding, vei- og brobygging, transport av allierte styr-ker, dykking og maskin- og anleggsarbeider.

❶ trygg– jeg føler meg veldig trygg i jobben min, sier Elise Toft.

❷ PÅ oPPdragDen norske troppen var synlige i landsbyene og ble stort sett tatt godt i mot av beboerne.

Fakta inFoI løpet av et halvt år i Afghanistan var hoved jobben

hennes å klarere veien for resten av kolonnen.– Hva tenkte du da du gikk der?– Kun på jobben. Du må ha en ro og tenke klart

hele tiden. Du må ha oversikt over hele området, ikke sette på skylapper og bare fokusere på ett om-råde. Det er livsfarlig. Da kan du fort gå forbi mye.

– Var du ikke redd? – Nei, jeg føler meg veldig trygg i jobben min. Det

blir som å spørre en hjernekirurg før han skal operere om han ikke er redd for å gjøre feil. Han svarer nok nei, for det er jobben hans. Jeg føler det samme, for jeg har alle forutsetninger for at det skal gå bra. Det er de som ikke har kunnskap om det, som blir redde.

kunne gÅtt galt. Elise og de norske storm-ingeniørene så aldri noen miner det halvåret hun var der. Eksplosiver derimot, ryddet de bort mye av. I tillegg fikk de hjelp av det afghanske forsva-ret og politiet som kjenner området. Men det var ikke bare det som skjulte seg under bakken som var utfordrende. Jobben som «spotter» (en som observerer og angir mål for skytteren) har gitt henne sterke bilder hun vanskelig kan glemme. Det var heller ikke uvanlig at hun var i skuddveksling hver tredje dag. Og det holdt på å gå fullstendig galt. Bilen hun og hennes tre medsoldater satt i, ble truf-fet av en RPG, en rakettdrevet granat. Elise husker fortsatt det voldsomme smellet, og at personen som stod oppreist i bilen falt i fanget hennes. Hun

trodde han var beskutt og full av splinter. Heldigvis tok hun feil og fikk ham på beina igjen. Elise var først ute og sikret området, så kom alle seg ut av den brennende bilen.

– Vi var så lettet at vi nesten begynte å le. For en som blir skremt av tanken på å være i

samme situasjon, er det fascinerende hvor rolig 22-åringen snakker om det hun har vært med på.

– Jeg velger å legge vekt på de positive tingene jeg opplevde, sier Elise. Som da hun ble bedt inn på te til en av damene i en landsby hun var med å sikre. I stua satt både kvinnens mor og døtrene på 14 år og 16 år, med hvert sitt spebarn.

– Jeg kan ikke så veldig mye pashto, men med veldig intens gestikulering fikk vi til små setninger. Det var en utrolig opplevelse, og jeg tror jeg aldri har sett en så pen dame i hele mitt liv. Gutta var misunnelige da jeg kom ut igjen.

Hun ler. Slike minner, mektig natur og mye gøy med de andre i den norske leiren, gjør at hun kunne ha dratt tilbake – hvis hun hadde valgt å fortsette i Forsvaret. Men nå vil hun først prøve noe annet. Til høsten starter hun derfor på sykepleier-utdanning.

– Jeg har bare positive opplevelser med å være i Afghanistan og Forsvaret, så lenge man ikke mister hodet og har beina plantet på jorda. Jeg er blitt tryggere på meg selv, og venninnene mine sier jeg er blitt roligere. Jeg hadde ikke ADHD før, men kanskje én av bokstavene, smiler hun.

❷❶

InTernasjonale operasjoner

ønsker du å lese mer om det å tjenestegjøre i inter-nasjonale operasjoner?

gå inn på forsvaret.no

Fakta

FOTO

: TO

rgeI

r H

Au

gA

Ard

FOTO

: TO

rbjø

rn k

jOsv

OLd


NATos NYE FLAggsKIP KNM Fridtjof Nansen er klar for oppgaven med å lede Natos

stående fregattstyrke. Møt menneskene som på kort varsel kan bli bedt om å gå til væpnet aksjon et sted på kloden.

TeksT HAnnA FLATås WIbe FOTO TOrbjørn kjOsvOLd

❽ Forsvaret i bilder Fregattliv


Knm frIdTjof nansen

E Natos stående fregattstyrker er to av alliansens viktigste verktøy for rask innsats dersom kriser eller situasjoner oppstår et sted i verden. For første gang er Norge blitt bedt om å lede den ene styrken i perioden fra mai i år til januar 2014.

E KNM Fridtjof Nansen er et av verdens mest høyteknologiske militære fartøy. Det blir også sentralt i «ocean shield», Nato-operasjonen som skal beskytte sivil skips-trafikk mot pirater utenfor somaliakysten. En norsk styrkesjef vil dessuten lede hele operasjonen i seks måneder.

E KNM Fridtjof Nansen er 134 meter lang, 16,8 meter bred og veier 5290 tonn (depla-sement). Besetningen er på minimum 120 personer, og skipet kan gjøre over 26 knop.

E Totalt har Norge fem slike fregatter. Fartøyene er utrustet for å bekjempe trus-ler i alle de maritime krigføringsområdene: i lufta, på overflaten og under vann.

Fakta




Det er Viktig at Vi finner Vår egen måte å løSe oppDraget på.

PETTER KAMMERhuBER, sKIPssjEF PÅ KNM FRIDTjoF NANsEN

intens oPPmerksomhet Posisjon, fart og status rapporteres jevnlig. Planer legges og vurderes nøye. En vellykket operasjon krever intens konsentrasjon fra alle involverte, noe også løytnant junita Karlsen bærer preg av.

klar til Å bordeMarinejegerne om bord på fregatten trener mye på situasjoner som kan oppstå i Adenbukta. om det blir nødvendig å borde et annet skip, er det marinejegerne som får oppgaven.

hverdagsliv

som ved alle andre militære avdelinger står vasking og vedlikehold på time-planen hos mannskapet om bord på KNM Fridtjof Nansen. skiltvasker her er matroslærling håvard Lillevik.



i en reell SitUaSjon kan forbereDelSene og oppDragShånDteringen VÆre aVgjørenDe

for om alle kommer hjem igjen i liVe.KoMMANDøRKAPTEIN johAN sToRM MuNch, LEDER FoR FREMsKuTT TRAuMETEAM


seks erstatter tolvTraumeteamet har kapasitet til å ta seg av og drive livred-dende, stabiliserende kirurgi på to livstruende skadde pasienter i opptil to døgn. Teamet på seks personer er i stand til å utføre oppgaver et team på 12–13 per-soner utfører på et vanlig norsk sykehus. her er det johan storm Munch, Andreas simonsen og Ingrid Bønes som tar seg av pasienten.

komPetent mottakelseFregatten er forsterket med et traumeteam som består av spesialkirurg, ortoped, anestesi-lege, operasjonssykepleier, anestesisykepleier og opera-sjonstekniker. Til daglig jobber de ved sykehus rundt om i Norge. her er jobben å ta seg av personell som eventuelt er kommet til skade, under kyndig ledelse av traumeteamets sjef, johan storm Munch.


❾ Forsvaret i bilder❽ Forsvaret i bilder Fregattliv


tiltrengt hvileunder dagens øvelse skal marinejegerne borde et frem-med fartøy. Plutselig kommer meldingen «Alle mann på babord side!» over høyttaleren. Det betyr at den vanlige besetningen må ta på seg brannhette, hansker og hjelm og oppholde seg på motsatt side av der bordingen foregår, i tilfelle en farlig situasjon skulle oppstå. her venter Ingrid Bønes og steinar Kiil fra traumeteamet på at marinejegerne skal få kontroll over situasjonen.

seksminutters middagDersom fregatten havner i en strids-situasjon, er det viktig at besetningen kan spise hurtig. Fra meldingen om «actionmessing» går over høyttalerne, har kjøkkenmannskapet totalt 75 minutter på å lage mat og servere alle de 150 om bord. Mannskapet deles inn i fire puljer, og fra de går inn i messa til de skal være ute igjen, har de seks minutter på seg. Menig Daniel j ohansen kommer seg ut akkurat i tide.

Vi tror reDerinÆringen Setter priS på at Vi SenDer en fregatt. norge er en Stor SkipSnaSjon

og har mange fartøY Ute til enhVer tiD.PETTER KAMMERhuBER, sKIPssjEF PÅ KNM FRIDTjoF NANsEN Ved freGaTTens hjerTe

Temperaturen stiger gradvis etter hvert som man beveger seg nedover på dekkene. I motorrommet jobber visekonstabel wil-liam Torstensen (18). han er motormann-lærling og jobber til daglig med å passe på og vedlikeholde maskineriet i hjertet av fartøyet. Periodene om bord er intense. Når han ikke er på jobb, er det stort sett hvile eller mat som står på planen.

Se flere bilder på forsvaret.no


❾ materiell

utrustning F

DET vIKTIgE uTsTYRET

Visste du at … norske soldater ofte må bære med seg utstyr på over 30 kilo når de er ute på oppdrag?


Forsvaret bruker toppmoderne utstyr i sine operasjoner i inn- og utland. Her er bare noen av mange dingser som gjør soldatenes hverdag både enklere og tryggere.TeksT FredrIk TAndberg Og ALeksAnder HAge FOTO jAn egIL kvAm, TOrbjørn kjOsvOLd Og Trude HAnsen

veiviserenGPS – Global Positioning System selv om det finnes mange gode gPs-er på det sivile markedet, er det ikke alle som innfrir For-svarets krav. gPs-en må kunne gi koordinater og hjelpe til med å finne brukerens posisjon, og den må tåle både vann og sand. Men selv slik moderne tekno-logi kommer i tillegg til kart og kompass, som fortsatt er en del av standardutrustningen.

treFFsikkerhet i toPPklasse FOI 2000 – ildledningsinstrumentobservasjonssystemet brukes av soldater som skal sørge for at artilleri, skip og jagerfly treffer målene sine med kirurgisk presisjon. Med en usynlig laserpuls kan soldatene hurtig sikte inn apparatet mot et mål på lang avstand, både dag og natt. systemet fungerer også ypperlig til ren observasjon siden FoI 2000 har termiske egenskaper som oppdager varmesignaturer om natten.

gammel, men godM-77 – Forsvarets primærstøvelEn norskutviklet støvel som har tjenestegjort i Forsvaret i 36 år. Flere hundre tusen norske soldater har gått milevis i denne støvelen, som er kjent for å være svært allsidig. Lett vekt, gode tørkemuligheter og formbart lær er tre av «hemmelighetene» bak populariteten.

hoPP Fra 300 meters hØydeFallskjerm1000 fot over bakken i over 200 kilometer i timen hopper Forsvarets fallskjermjegere ut for å kunne ta seg skjult inn i et område. Denne fall-skjermen er en såkalt «rundskjerm», og den utløses automatisk av en stropp festet i flyet når jegerne hop-per. skjermen har en drift fremover og nedover på fem meter i sekundet.

Pakning PÅ!StridssekkDe fleste soldater har et hat/elsk-forhold til sekken sin. Nå har den fått seg et løft og er kommet i en ny og forbedret utgave. Basert på tilbakemel-dinger og testing hos soldater har sek-ken nå fått flere muligheter til å feste lommer og annet utstyr fast til sekken. Den har også fått påmontert festeklips og reimer som tåler mer enn tidligere. sekken kommer nå i fargen BK93, som er ny standard kamuflasjefarge på alt av Forsvarets bæreutrustning.

enda raskere sanitetSanitetssett Med nye stridsutrustninger i Forsvaret kom også sanitetssett til alle soldater. Tid er en viktig faktor for rask og effektiv førstehjelp. sanitets-settet er fylt med blant annet bandasjer og et turniké for å stoppe blødninger, og settet gir alle soldater muligheten til å handle raskt.

liten og god kraFtPluggMP-7 maskinpistolForsvarets nye maskinpistol er et lite og kompakt våpen. Det brukes mest av personell som tjeneste-gjør på kjøretøy hvor det ofte er trangt og vanskelig å ta med seg et våpen. MP-7 har hurtig skuddtakt, god gjennomslags-kraft og muligheter for å montere siktemidler og annet tilbehør.

Full belysning uten at det synesPECQ – infrarød belysning som brukes sammen med nattoptikk.Denne teknologien sender ut infrarødt lys som er usynlig for det blotte øyet, men som de nor-ske soldatene kan se takket være nattoptikk. Det gir et enormt fortrinn på slagmarken siden sol-datene har mulighet til å belyse et område i totalt mørke uten selv å bli oppdaget. Apparatet er utstyrt med både infrarød laser og lommelykt.

GammelT VerKTøy – moderne TIdHåndholdt kikkertselv med satellitter, drone og nattoptikk er soldatene i dag fortsatt avhengige av en helt ordinær kikkert. Kikkerten gjør at soldatene lettere oppdager bevegelser og mistenkelige objekter på lange avstander.


❿ CyberForsvaret Newths scenario

Cyber


EIRIK NEwTh ANgRIPER NoRgE

Det astrofysiker Eirik Newth ikke vet om vår cyberhverdag, er sannsynligvis svært høyt klassifisert. Så hva skjer når han bestemmer seg for å

bruke sine ekstreme kunnskaper for å angripe Norge? TeksT bIrger bAug FOTO TOrgeIr HAugAArd

eIrIK newTh (48)

Norsk forfatter, astrofysiker, blogger og medieperson-lighet som har skrevet en rekke populærvitenskape-lige bøker. Newth lot seg ikke be to ganger da han ble spurt om å utfordre den norske beredskapen mot angrep fra cyberspace.

Fakta


Hele bilaget er en annonse for Forsvaret❿ CyberForsvaret Newths scenario

06.27: Noen som vet hvorfor toget ikke går? Står på Vestby stasjon.

Skikkelig kaldt!Tor Gunnar: Er i Moss, samme her. 06.33: Sukk. Feil på signalanlegget igjen, eller? Selvsagt på årets kaldeste dag, når jeg har møte i Oslo jeg ikke kan droppe.07.14: Verken tog eller buss for tog. Fryser meg fordervet. Ansatt sa at dataen hadde kræsja. Ser ingenting i nettavisene. svein: På radio melder de om full stans i all kollek-tivtrafikk. Skal innover, kan plukke deg opp.08.23: Takk og lov for gode naboer. Satt på med Svein til Oslo. Selv om trafikken var ekstremt tett, rekker jeg møtet. Jess!08.59: Merkelig så mye folk det er i gatene. Hva skjer?unni: Sjekk denne pekeren!!! Kom deg ut av sentrum med en gang!!09.08: På statsministerens MicroFace nå: «Flere dronefly av ukjent opphav har sluppet dødelige miltbrannbakterier over Oslo. Byen evakueres omgående.» Spre meldingen!09.40: Gikk nettopp forbi en bil med radioen på. Hørte statsministeren si at meldingen var falsk, at noen har hacket kontoen hennes. Hva skjer egentlig?unni: Kom deg vekk uansett. Ikke ta sjansen!frode: Går ut av sentrum nå. 10.37: Nettopp evakuert med buss. Sentrum stengt, politi og soldater overalt. Ser fly patruljere over byen nå.unni: TV sier dataanlegg for transport i Oslo er under angrep. Pluss MicroFace, som brukes til å spre falske meldinger.frode: Hva med miltbranndronene?

unni: Ingenting om det. Antagelig en falsk melding. frode: Si det til alle dem som flykter i panikk rundt meg nå. :(13.30: Hit, men ikke lengre. Stått bom fast i to timer på E6. Folk har begynt å forlate bilene sine og gå. svein: En kilometer foran deg. Folk går her også. Tullinger!13.50: Hører på bussradioen at PST og Forsvaret øker beredskapen. Unngå nettet til cyberangrepet er slått tilbake, er beskjeden. Like greit da nettet holder på knele nå.18.03: Hjemme igjen etter tolv timer med kaos, panikk og uvisshet. Alt jeg vet er at alle mine er trygge. Noen som vet om ofre?unni: Ingen drepte, mest forfrysninger på folk som gikk til fots ut av byen.frode: Hæ, ikke mer? Trodde hundrevis var drept, minst ...unni: Ja. Blir bare rarere og rarere.21.34: Statsministeren på TV nå. Snakker om et massivt, koordinert hacker-angrep på transport-systemer og sosiale medier. «Dette er psykologisk terrorisme», sier hun. Godt uttrykk – det er akkurat hva jeg er blitt utsatt for idag. Psykisk terror.22.15: Pressekonferansen til sikkerhetsmyndig-hetene ga mer info. De tror angrepet på tog, buss og bane kom via smartfonene til ansatte. Snakker om at privat IT-utstyr på jobb er en av våre største sikkerhetsutfordringer. «Dingsen du har i lommen, er en tikkende bombe», sa en major fra Cyber-forsvaret. Dagens!22.48: Mange spørsmål på tampen av denne rare dagen. Hvor kom angrepet fra, og hvem sto bak det? Vil det skje igjen, og hva gjør jeg da?svein: Hackere er så mangt. Kanskje kriminelle som vil presse staten for penger, eller kinesere som vil at vi skal slutte å mase om menneskerettigheter? unni: Det kan skje igjen, og da er det radio og TV som gjelder. Glem nettet. svein: De sa at «viktig melding – lytt på radio»-sirenen brukes neste gang.frode: Trodde den bare ble brukt i tilfelle atomkrig. Jeez ...unni: Var det begynnelsen på en krig vi opplevde idag?

Astrofysiker Erik Newth har fått i oppdrag å utføre et cyberangrep mot oslo. han legger det fiktive angrepet til en kald novembermorgen i 2020. Dette er en helt vanlig morgen i rushti-den, og folk er på vei til jobb i oslo sentrum. Det er også Frode, Tor gunnar, unni og svein. De er intetanende om angrepet og logger seg inn på MicroFaceLog – fremtidens store chattepro-gram – for å finne ut hvorfor trafikken står.

StatSminiSteren på tV nå. Snakker om et maSSiVt, koorDinert hacker-angrep på tranSportSYStemer og SoSiale meDier.

norge slår tilbake – bla om!

❶ kollaPsDataanlegget til Ruter og NsB ligger nede. Det fører til store forsinkelser og stans i den offentlige transporten.

❷ kaosTrafikken står bom stille, og det er kaos i gatene. Folk forlater busser og biler og begynner å gå til fots ut av oslo sentrum.

❸ gÅten lØst sikker hetsmyndighetene avholder pressekonferan-se. Denne gir svar på hva som rammet oslo

❸

❷

❶


Hele bilaget er en annonse for Forsvaret❿ CyberForsvaret Newths scenario

dette er tydeligvis en informasjonsopera-sjon der noen av en eller annen grunn ønsker å skape panikk. Det er et realistisk scenario og kan være aktuelt allerede nå.»

Analysen til Marie Moe, seksjonssjef i NorCERT ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet, er kort og konsis. Eirik Newth vet hvordan han skal skape trøbbel for Norge. Innsats ønsker å vite hvordan vi skal slå ham og kumpanene hans tilbake og henvender oss til to av Norges beste eksperter på cyberforsvar: Marie Moe i NorCERT og Bjarne Malmedal i Cyberforsvaret.

setter stab umiddelbart. – I denne situa-sjonen får vi garantert rask informasjon, enten gjennom tips eller ved at vi oppdager angrepet selv i vårt sensornettverk, fortsetter Moe. – Vi setter umiddelbart i gang med å analysere hva det er og prioriterer tiltak for å håndtere hendelsen. Så «setter vi stab» i lokalene her, med deltakelse fra Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste, Etter-retningstjenesten og Cyberforsvaret, og dessuten informerer vi beslutningstakende politikere.

– Imens lager NorCERTs rekke av analytikere situasjonsrapporter og begynner å lete etter tekniske spor etter menneskene og maskinene bak angrepet, forteller Moe.

– Det er også viktig å komme ut med informasjon folk kan føle seg trygge på. Vi følger derfor våre faste varslingsrutiner og bruker kanaler vi vet ikke er kompromittert. Det er utfordrende her siden mobiltelefoner og store deler av nettet er ute av spill. Vi koordinerer derfor håndteringen i løpende dialog med våre etablerte kontaktpunkter hos norske internettleverandører og teleoperatører.

rykker ut med sPesialbiler. På det tidspunk-tet ville også Cyberforsvaret for lengst ha vært i gang med sine tiltak, forteller Bjarte Malmedal. Han har tidligere ledet Forsvarets Cyber Defence-enhet

gjennom mange år, men er nå rådgiver for sjefen i Cyberforsvaret, generalmajor Roar Sundset.

– Det viktigste for oss er å sikre Forsvarets egne systemer slik at vi er fullt operative for å kunne beskytte Norge, sier Malmedal. – Dessuten setter vi umiddelbart i gang med å skaffe riktige situasjons-bilder til Forsvarets operative hovedkvarter.

Cyberforsvaret har allerede en såkalt liaison-offiser kontinuerlig til stede hos Nasjonal sik-kerhetsmyndighet, men i et slikt scenario kan tilstedeværelsen styrkes ytterligere.

– Et godt integrert samarbeid mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, politiet og Forsvaret vil trolig lede oss ganske raskt til viktige spørsmål: Hvem står bak angrepet? Hva vil de? Hvilke kapasiteter har de?

Cyberforsvarets fremste styrke er evnen til å reise med riktig utstyr på kort varsel og gjøre jobben. Her kan for eksempel en teleoperatør som er viktig for Norges infrastruktur, være angrepet. Om norske myndigheter ønsker at Forsvaret skal støtte, kan vi bistå med våre spesialkjøretøy. Bilene er blant annet rigget for å finne ut hvilke kanaler angriperne benytter, sier Malmedal.

skutt mellom beina. Malmedal er for øvrig svært klar på at Eirik Newth ville ha fått litt å bryne seg på om han hadde gått løs på Forsvarets systemer:

– Vår kanskje aller fremste styrke er at vi har analytikere og operatører som har gjennomført operasjoner under sterkt press i for eksempel Afghanistan. Der har norske styrker flere ganger vært under cyberangrep. En av mine kolleger opplevde at et prosjektil slo ned mellom beina hans mens han gjorde jobben sin i felten. Å jobbe under slike forhold lærer du ikke ved NTNU, mens vi har folk med lang felterfaring. Det er slike folk vi må ha: For når det virkelig drar seg til og andre ikke lenger kan gjøre jobben, skal Forsvaret fortsatt kunne det, sier Malmedal.

Slik reagerer norge

En rekke forskjellige tiltak er aktuelle for å forsvare seg mot Eirik Newths scenario. her er noen av dem:

Vår kanSkje aller fremSte StYrke er at Vi har gjennomført operaSjoner UnDer Sterkt preSS.

oBERsTLøYTNANT BjARTE MALMEDAL I cYBERFoRsvARET

01 mobil: Angrepet startet med en falsk melding fra

statsministeren. Nasjonal sik-kerhetsmyndighet tar derfor et speilbilde av statsministerens smartmobil for å finne ut om noen utenfra har tatt kontroll. samtidig sjekker operasjons-sentret i Nasjonal sikkerhetsmyndighet alle sensorer for uønsket trafikk. sentret holder løpende kontakt med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

02 sensorer: cyber for-svaret sjekker umiddel-

bart at alle Forsvarets kontroll- og overvåkingssensorer virker og gir informasjon som er til å stole på. samtidig gir cyberforsvaret Forsvarets operative hovedkvarter et første situasjonsbilde.

03 router: Norge er et så åpent og sammenkoblet

samfunn at det ikke er mulig å trekke ut «kontakten» til Inter-nett for å stoppe angrepet. NorcERT samar-beider i stedet med internettleverandører og andre nasjonale «cERT-er» for å spore cyberangrepet, stanse uønsket trafikk og rute legal trafikk over på trygge linjer.

04 utrykningsbiler: cyberforsvaret bistår

etter anmodning sentrale samfunnsaktører med sine spe-sialutstyrte mobile enheter. De kan brukes til å finne ukjente signaler i lufta, spore angripere eller beskytte infrastruktur.

05 motangrep: Politiet – og eventuelt Forsvaret

etter anmodning – ville ha roet situasjonen i gatene i tråd med sine beredskapsplaner. Deretter blir avgjørel-sen tatt om hvordan Norge bør slå tilbake.

sLIK FoRsvARER DE NoRgENår Norge angripes fra cyberspace, settes et stort apparat i sving.

TeksT bIrger bAug FOTO Peder TOrP mATHIsen Og TOrgeIr HAugAArd

«

inFoviktige aktØrer i Cyberkrigen

Nasjonal sikkerhetsmyn-dighet (NsM) varsler og håndterer dataangrep mot Norge og har nasjonal oversikt over hva som skjer. Nasjonal sikkerhetsmyndig-hets rolle er koordinerende, men også dels utøvende. cyberforsvaret sørger for at militære systemer er trygge og bistår med sin unike kompetanse hvis sivile myndigheter ber om hjelp. Etterretningstjenestens ansvar er å forebygge og holde oversikt over trusler fra utlandet, mens politiet – spesielt PsT og Kripos – er ansvarlige for innenlandske trusler og for å etterforske cyberkriminalitet.

❶ beskyttendeBjarte Malmedal og cyber-forsvaret skal først og fremst beskytte Forsvarets systemer, men de er klare for å tre støttende til straks myn-dighetene ber om bistand.

❷ rask resPonsMarie Moe i NsM setter umiddelbart analytikerne i gang med å finne ut hva Eirik Newths angrep består i.

❷

❶

√

Kilder: nasjonal sikkerhetsmyndighet og cyberforsvaret

CyberForsvaret

ønsker du å bli en del av cyberforsvaret? Forsvarets ingeniør-høgskole utdanner morgendagens cyberkrigere.

les mer på forsvaret.no

Fakta


⓫ trening Nye metoder


sLÅR sEgsKADEFRISoldatenes egen kropp var lenge en av begrensningene for norske ope-rasjoner i Afghanistan. Det var inntil Forsvaret la om treningsmetodene. TeksT bIrger bAug FOTO Peder TOrP mATHIsen

trening

jumpers knee, runners knee, beinhinne-betennelse og akillesbetennelse. Til tider florerte skadene for Telemark bataljon under tjeneste i Afghanistan. – Belastnings-

skader i beina var typisk. I tillegg slet vi mye med problemer i rygg og skuldre, forteller Gunnar Børte. Han er til vanlig rittmester og nestkommanderende i Stridsvognseskadron 1 i Telemark bataljon. Nå er han inne i sin fjerde periode i Afghanistan.

Børte vet med andre ord svært godt hvilken liv-reddende betydning en velfungerende kropp kan ha.

– En typisk soldat i Afghanistan har de siste årene båret med seg 35–40 kilo utstyr hver dag og slåss med opprørere som er betydelig mer mobile og let-tere utrustet. Når vi er fremme ved målet, trenger vi i tillegg krefter til å bære tunge ammunisjonskasser, klatre over vegger og gjennomføre feltvedlikehold på tyngre materiell. Vi må også være forberedt på å eva-kuere og dra såret personell i sikkerhet, sier Børte.

Også utholdenhet er viktig for å kunne bevege seg hurtig og lenge. Og våpenet må kunne betjenes selv med høy puls.

– Dessuten må vi være i stand til å restituere oss raskt for å kunne løse neste oppdrag som kommer om en time, en dag eller en uke. Det sier seg selv at mange belastningsskader ikke er til å leve med i en slik hverdag, sier Børte.

lær deg teknikkene

på neste side!

∫


⓫ trening Nye metoder

har du en sterk kjernemuskulatur, kan du unngå mange belastningsskader. Intervalltrening gir maksimal effekt av øvelsene. Bruk gjerne ti minutter på å varme opp før du starter en intervalløkt.


Hvis du ikke vil røske i magasinet, kan du klippe ut øvelsene

6 smarte ØVelser DU kan gjøre hjemme

Det Sier Seg SelV at påkjenningene er ekStreme, og Det må Vi forbereDe SolDatene på.

IDRETTsoFFIsER hANNE sANDNEs

trening For virkeligheten. Soldatene be-gynte selv å etterlyse et mer realistisk treningsopp-legg – et oppdrag som ble tatt svært alvorlig ved Hærens krigsskole. Der ble det like godt utviklet et helt sett med øvelser som var mulig å bruke nær sagt hvor som helst og når som helst. Idrettsof-fiserene Hanne Sandnes og Morten Karlsen er to av dem som har vært med på utviklingen:

– Vi la mye mer vekt på kraft og på å utvikle hele kroppen. Hovedpoenget har vært å påføre mer ytre belastning opp til ekstremt tungt, for at øvelsene skal ligne mer på de situasjonene soldatene møter ute. Der er de gjerne i lengre operasjoner, og etter å ha sittet i kjøretøy med dårlig fjæring og elendige veier i inntil 18–20 timer, skal de gjerne rett ut og prestere med en tung oppakning på ryggen, sier Karlsen.

Sandnes forteller at deres danske kolleger fulgte en patrulje i Afghanistan for å lære:

– I løpet av få timer hadde soldatene 120 «utfall», det vil si at de gikk ned på kne, og det gjør de mot dårlig underlag og med 30–40 kilo i sekken. Det sier seg selv at påkjenningene er ekstreme, og det må vi forberede soldatene på.

Progressiv Økning. Øvelsene som ble utviklet, bygger grunnleggende basisferdigheter som styrke og utholdenhet.

– Oppå det legger vi flere ferdigheter som skyting og nærkamp – eller det vi kaller «militær kamp-trening». Samme vei går vi med klær, vi begynner med tights og joggesko og fortsetter etter hvert med uniform og stadig mer utstyr og oppakning. Bevegelsene vi utfører blir også tøffere og tøffere. Slik sett minner øvelsene litt om «crossfit», som jo er veldig trendy for tiden. En annen trend, kettle-bells, tok vi i bruk allerede i 2008, hovedsakelig for å styrke kjernemuskulaturen, sier Karlsen.

– Resultatet er at treningssituasjonen blir mer realistisk, og både kropp og hode forberedes på det som venter der ute, oppsummerer Sandnes.

Krigsskolen driver også akklimatiseringstrening for å kunne tilpasse seg temperaturer opp mot 60 varmegrader i felt. Da trenes det med mye tøy, blant annet regntøy, for å få det ekstra varmt.Ifølge Børte har endringene hatt stor effekt.

– Tidligere var det ofte kø foran treningsappara-tene på styrkerommet, nå er det nesten tomt der i arbeidstiden, siden folk benytter seg av andre meto-der. Registrering av belastningsskader i Forsvaret er dessverre mangelfull, men min erfaring er likevel at vi jevnt over er i bedre form og tåler mer i dag enn for bare få år siden, sier Børte.

❶ tung bØrTunge sekker og ujevnt under lag kan gi belast-ningsskader, derfor trener Alexander Bollingberg med håkon Eikeland på ryggen .

❷ slå på hjulTreningen legger vekt på å styrke kjernemuskulaturen gjennom rå kraft.

❸ tÅler mer i aFghanistan gunnar Børte i Telemark bataljon har personlig erfaring med at soldatene nå er i bedre form.

❹ vil unngÅ skader Idrettsoffiser Morten Karlsen har vært med på å utvikle den nye treningsformen.

01 burpeesøvelsen utfordrer styrke, eksplosivitet og anaerob utholdenhet. start i knebøy med hendene på gulvet, hopp med beina bakover til du er i armhevingsstilling, ta en armheving og returner raskt tilbake til knebøyposisjon. Avslutt med et høyt spensthopp og gjenta hurtig. Prøv deg gjerne på 4 x 10 repetisjoner, med pause i maks 30 sekunder.

02 box jumputstyr: Trapp, boks eller stol.

øvelsen utfordrer bein og rumpe, spesielt spenst. start i rett stilling med litt avstand mellom beina. Ta sats, ha med armene på vei opp på boksen. Land med bøy i beina. Ta gjerne 4 x 10 repetisjoner.

04 mountain Climbersøvelsen utfordrer kjernemuskulatur i mage og rygg, skuldre, rumpe og fremside lår. start i armhevings-posisjon. Trekk det ene kneet mot brystet. hopp litt opp og bytt slik at annenhver fot trekkes opp mot brystet. Kjør intervaller på 30 sekunder, hvil i 20, i alt fire ganger.

05 Walking lungesutstyr: Kettlebell, tømmerstokk, ammu-nisjons kasse – eller bruk fantasien!

øvelsen utfordrer bein, rumpe og fremsiden av lårene. start i rett stilling, med litt avstand mellom beina, knær og tær i samme retning. Ta et langt skritt frem og beveg deg ned i 90 grader. Knær skal ikke passere tær, husk rett rygg. spark fra tilbake til utgangsposisjon. gå slik i 15 meter, fire lengder om gangen.

03 pusH upsøvelsen utfordrer skuldre, bryst- og tricepsmuskulatur (smal armstilling styrker triceps mest, bred styrker bryst). unngå å henge med hodet, det skal være en forlengelse av ryggen. Brystet skal ned til gulvet før du skyver deg opp igjen. øvelsen kan også utføres på knærne, det er lettere. Prøv gjerne 4 x 10 repetisjoner.

06 tHrustersutstyr: Kettlebell, tømmer-stokk, (ammunisjons-)kasse.

start i rett stilling med vekt for-an brystet. gå ned i 90 grader med knær over tær og tyngden over hælen. Reis deg og beveg vekten opp i en skulderpress. stabiliser i mage og rygg. Beveg vekten ned foran brystet og gjenta. Prøv deg på 5 x 10 repetisjoner.

√ rØsk utog Heng

opp!

❶

❷

❸

❹


⓬ sPesialstyrkene Ny enhet

TIL AKsjoN PÅ KoRTEsT MuLIg TID

Allerede fra 1. august blir Marinejegerkommandoen satt i nasjonal beredskap. Det betyr at begge Norges spesialstyrkeavdelinger

kan stille på kortest mulig varsel dersom politiet ber om bistand. TeksT bIrger bAug FOTO TOrgeIr HAugAArd

spesialstyrkene

spesialstyrkene er Norges fremste kapasi-tet når ting virkelig drar seg til. De trener og øver hver dag med tanke på nasjonale kriser og militære operasjoner langt inn

på fiendtlig territorium. Etter anmodning kan de bli satt inn i alt fra gisselredningsoperasjoner til bekjempelse av terrorisme. De er sagnomsuste og myteomspunne, men har de siste årene gitt offent-ligheten stadig mer innsyn i hvordan de opererer. De har dessuten vært solid representert i Afghanistan, med svært godt skussmål fra Nato som resultat.

langt stØrre kaPasitet. Til nå har Tom Robertsen og Eirik Kristoffersen ledet hver sin spesial styrkeavdeling, underlagt henholdsvis Sjøfor-svaret og Hæren. Med regjeringens nye vedtak, byg-get på forsvarssjefens anbefalinger i «spesialstyrke-studien», får avdelingene en felles ledelse i Oslo på nivået rett under forsvarssjefen. De to miljøene vil fortsatt ha base hver for seg – i Bergen (marine-jegerkommandoen) og på Rena (Forsvarets spesial-kommando). Der vil de fortsatt ha et nært forhold til, og rekruttere fra, sine respektive forsvarsgrener.

I tillegg blir Marinejegerkommandoen satt i nasjonal beredskap for håndhevelsesbistand til politiet på lik linje med kollegene på Rena:

– Det vil utvilsomt øke beredskapsevnen, men da først og fremst for sivil bistand, sier marinejeger-sjef Tom Robertsen. – Uansett tror jeg det er posi-tivt for miljøet i Bergen at vi fra 1. august bidrar til beredskapen her i landet.

Han får følge av Eirik Kristoffersen, sjef for Forsvarets spesialkommando:

– Vi vil nå få langt flere ressurser å spille på om det skulle oppstå flere situasjoner samtidig, for eksempel en gisselredning i utlandet samtidig med en nasjonal krise, sier han.



⓬ sPesialstyrkene Ny enhet

FaktaForsvarets sPesialstyrker

ønsker du å bli en del av Norges terrorbered-skap og spesialstyrker? Både Forsvarets spesial- og marinejegerkom-mando har søknadsfrist 1. mars 2014.

les mer om spesialstyrkene på

forsvaret.no

raskere beslutninger. Kristoffersen er også enig i det forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sa da hun la frem regjeringens forslag: «Styrking av Forsvarets evne til å bistå politiet (…) er et godt eksempel på effektiv utnyttelse av statens nasjonale ressurser, på tvers av etatene».

– Det som skiller oss fra politiet er jo at vi har lite daglige operasjoner. Vi kan spesialisere oss i å trene og øve til situasjoner der det virkelig er behov for helt spesielle egenskaper.

Han er også positiv til at spesialstyrkene får en felles strategisk ledelse:

– Det gir kortere og klarere kommandolinjer fra taktisk til operasjonelt nivå. Dessuten er det et reelt potensial for at vi vil få færre på stabs-nivå og enda flere utøvende spesialjegere, sier Kristoffersen. Han tror en egen sjef på et høyere nivå vil gjøre spesialstyrkene mer synlige:

– Både militære og politiske beslutningstakere vil få mer innsikt i hvilke kapasiteter vi har og hva vi kan brukes til. Det er vel strengt tatt en posisjon vi fortjener, smiler Kristoffersen.

Ifølge ham ser også Nato positivt på omorgani-seringen.

– For alliansen blir det selvfølgelig mye lettere å ha ett ledd å forholde seg til, fremfor å måtte avklare forespørsler med en rekke ulike instanser.

uT aV fjellhallen. Også sjefen for spesial-operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben, Karl Egil Hanevik, ser frem til ny organisering:

– At spesialstyrkene blir underlagt en felles

driftsenhet, vil styrke miljøet, gi bedre styring og koordinering og legge til rette for en mer helhet-lig utvikling av styrkene. Vi tar sikte på at vi skal ha den nye organisasjonen på plass allerede fra 1. januar 2014, sier han.

Marinejegerkommandoen skal dessuten ha beredskap i tråd med regjeringens mål:

– Avdelingen skal delta med en enhet på den nor-ske fregatten under Operasjon Ocean Shield i Aden-bukta fra sommeren av, men vi føler oss likevel trygge på at vi skal få til etableringen av beredskap for håndhevelsesbistand innen 1. august, sier han.

utsikt til havet. Regjeringens satsing på spesial-styrkene innebærer for øvrig at marinejegerne og Forsvarets spesialkommando får nye fasiliteter for hen-holdsvis 300 millioner og drøyt 100 millioner kroner.

– Prosjektene settes i gang snarest mulig. Det er etterlengtede bygg som vil legge til rette for god drift og bedre beredskap. Spesielt i Bergen der Marinejegerkommandoen i dag holder til inne i fjellhaller, sier Hanevik.

Også Tom Robertsen er glad for satsingen på marinejegerne:

– Dagens lokaler er primært bygget for lagring av tyngre materiellklasser, og de mangler etablert infrastruktur for å ivareta for eksempel båtmate-riellet vårt på en god måte. Det er med andre ord en sårt tiltrengt opprustning som endelig iverk-settes. Bygningene står riktignok ikke ferdig før i 2016–2017, men neste sjef får i hvert fall gleden av å jobbe med utsikt til havet, sier Robertsen.

❶ Gjør norGe TryGGere:Fra 1. august er også mari-nejegersjef Tom Robertsen (t.h.) klar til å bistå på øye-blikkelig varsel om politiet ber om hjelp. – Det gir langt flere ressurser å spille på, sier Eirik Kristoffersen i For-svarets spesialkommando på Rena, der spesialstyr-ken allerede har nasjonal beredskap.

❷ hurTIG reaKsjon:Å være i beredskap inne-bærer at også marine-jegerne nå kan rykke ut på kortest mulig varsel.

flere Vil få mer innSikt i hVilke kapaSiteter Vi har og hVa Vi kan brUkeS til.

EIRIK KRIsToFFERsEN, sjEF FoRsvARETs sPEsIALKoMMANDo

❶ ❷


FOTO

: TO

rbjø

rn k

jOsv

OLd

FOTO

: LA

rs m

Ag

ne

HO

vTu

nFO

TO: T

Org

eIr

HA

ug

AA

rd


⓭ heimevernet Menneske

«sToPP! hvEM DER?»Dei er over heile Noreg og vaktar alt frå statsrådar til viktige samfunnsfunksjonar.

I tillegg hjelper Heimevernet politiet under katastrofar og større ulykker. Soldatane er ei særs samansett gruppe menneske, og vi har samla fire av dei: ein røyrleggjar,

ein systemutviklar, ein ambulansesjåfør og ein eigedomsforvaltar. Greier du å gjette kven som er kven?

TeksT TuvA krIsTIne LAngeLAnd nOr FOTO Peder TOrP mATHIsen

HeimeVernet

58 innsats



⓭ heimevernet Menneske


chriStian gabrielSen28, Kongsberg, gift, ein hund.

Kva jobbar du med?Til vanleg jobbar eg som VVS-røyrleggjar. Det inneber alt frå å reparere ferdige røyrsystem til å byggje opp bad frå botnen av.Kva for rolle har du i heimevernet?Eg er patruljeførar i jegertroppen i innsatsstyrken Gunnerside. Oppgåva mi er å leie laget. Vi kan bli sette til alt frå å sikre objekt til å observere og sikre område.sit du igjen med ei spesiell oppleving frå tida i heimevernet?I tillegg til å ha vore med i Heimevernet i Noreg sidan 2009, har eg vore to kontingentar i Afghanistan. An-svaret vårt var å verne styrkar, men primærrolla mi var som skyttar på vogna med 12,7 mm mitraljøse.Kva gjer heimevernet spesielt? Eg stortrivst og liker det grøne innslaget. Ein får nye og andre utfordringar og veks på eit person-leg nivå. I innsatsstyrken i Heimevernet har vi eit utruleg godt samhald – eit samhald det ikkje går an å finne nokon annan stad.

tom martin nilSen45, Kongsberg, gift, to barn

Kva jobbar du med? Eg jobbar som Facility Manager i eit firma som heiter FMC Technologies. Eg er ansvarleg for å leie inn og drifte bedriftsbygg. Eg forvaltar faktisk eit halvt heimevernsbudsjett i året.Kva for rolle har du i heimevernet?Når eg kler på meg uniforma, blir eg sjef for jeger-troppen i innsatsstyrken Gunnerside. Vi har ansvar for å hente inn informasjon til innsatsstyrken.sit du igjen med ei spesiell oppleving frå tida i heimevernet?Eg var med og hjelpte politiet under flaumen i Kongs-berg i 2007. Med bakgrunn som offiser i Telemark bataljon har eg mange gode opplevingar i Forsvaret. Kva gjer heimevernet spesielt?Troppen min. Vi består av alt frå 25 år gamle studentar til folk over 50, og vi har det utruleg morosamt. Fleire tenkjer nok: Eigentleg burde eg ha slutta, men eg trur eg må ta ein treårskontrakt til. Men er ein over 40 år, må ein byrje å lee litt på seg for å klare dei fysiske krava.

ronnY nÆSS40, Nordstrand, skilt, to barn

Kva jobbar du med?Eg jobbar innan IT som systemutviklar og team-leiar. Vi jobbar i prosjekt der vi utviklar applikasjo-nar og nettstader. Kva for rolle har du i heimevernet?Eg er lagførar i eit skarpskyttarlag. Oppgåvene våre går ut på objektsikring, overvaking og å setje i verk tiltak mot mål.sit du igjen med ei spesiell oppleving frå tida i heimevernet?Eg var ein del av dei som vart kalla ut 22. juli, og før ordren kom om å rykke ut, hadde vi allereie tatt kontakt med kvarandre og sat klare til innsats. I tillegg har eg vore ein kontingent i Afghanistan som lagførar i eit såkalla styrkevernelag. Kva gjer heimevernet spesielt?Eg opplever tenesta som givande. Det er menneska, godt kameratskap og dei utfordringane vi får. Eg må ha litt fart og spenning ved sida av den sivile jobben, og da har innsatsen i Heimevernet vore ein god måte å skaffe seg det på.

jeanette hemli torgerSen36, Sørumsand, gift, to barn

Kva jobbar du med?Eg jobbar som paramedic på ambulanse og har i tillegg ansvaret for opplæring av eige personell.Kva for rolle har du i heimevernet?Det er som troppsmedic i Derby innsatstropp 4. Eg er først på skadestaden og startar behandling fram til eg får støtte av sanitetstroppen, men eg vert også leigd inn som instruktør for skole- og kurssenteret i Heimevernet.sit du igjen med ei spesiell oppleving frå tida i heimevernet?Det må bli da ein av soldatane fall på ein kniv og fekk han ti centimeter inn i magen under ei øving. Handteringa av den ulykka medverka til at eg vart «Årets innsatssoldat 2012».Kva gjer heimevernet spesielt? I troppen min er det vaksne folk som er fokuserte på å gjere ein god jobb og å utvikle seg vidare – det beundrar eg. Det blir nok tre nye år på meg i inn-satsstyrken – for samhaldet, for det grøne, for det ute i skogen, for å lære meir.

inFo

inFo

heimevernet

E heimevernet består av to delar, områdestruktur og innsatsstyrke, med totalt 45 000 soldatar. Innsatsstyrken skal bestå av 3000 soldatar og befal. Dei trener inntil 20 dagar i året, mens områdestruk-turen trener omtrent fem dagar minst annakvart år.

dei oPerative hovudoPPgÅvene TIl heImeVerneT:E heimevernsdistrikta er med i den nasjonale kom-mandostrukturen og skal ta seg av det lokale, ter-ritoriale ansvaret, under dette: sikring av viktige sivile og militære objekt, samarbeid med sivile styresmakter (blant anna politi, fylke, kommunar og beredskapsetatar), bidrag til nasjonal krisehandte-ring, forsterke grensevakt, styrkevern, sikring av nasjonale styrkar og mot-tak av allierte.

heimevernet

ønsker du å forsvare nærmiljøet ditt og bli ein del av innsatsstyrkane? Ta kontakt med ditt nærmaste heimeverns-distrikt!

Kontaktpersonar og meir informasjon

om tenesta finn du på forsvaret.no

rØyrleggjar eigedomsForValtar systemutViklar ambulansesjåFØr


⓮ helse, mIljø oG sIKKerheT Ny forskning


FEM cENTIMETER TRøBBELDen nye blyfrie ammunisjonen skapte langt flere problemer enn den løste

for norske soldater. Til slutt fant Forsvarets egne forskere likevel løsningen, og nå vil Nato lære av Norge.

TeksT bIrger bAug FOTO Peder TOrP mATHIsen

ny Forskning

H odepine, kvalme, nedsatt lungekapasitet, feber ... Stortingets ytterst velmente på-legg om å avskaffe blyholdig ammunisjon i helsens og miljøets navn, fikk en rekke

utilsiktede konsekvenser. Og de det gikk ut over, var dem pålegget var ment å beskytte.

– Den blyfrie ammunisjonen ble innført i 2007, men det var først etter at standardvåpenet ble byt-tet fra AG-3 i kaliber 7,62 mm til HK-416 i kaliber 5,56 mm høsten 2008, at soldatene begynte å rea-gere. Tidlig i 2009 begynte det å komme systema-tiske rapporter om influensalignende symptomer etter skyting, forteller forsker Kjetil Longva. Han ledet oppdraget Forsvarets forskningsinstitutt fikk fra Forsvarsstaben om å finne årsaken til plagene.

– For oss som holder på med dette, er det nokså åpenbart at helseplager vil kunne oppstå når perso-nell utsettes for avgasser fra våpen og ammunisjon. Likevel; tross hundre års historikk med rifleammuni-sjon, oppdaget vi at det fantes oppsiktsvekkende få rapporter om effekter av slike avgasser, sier Longva.

Forsvarets forskningsinstitutt fant raskt ut at symp-tomene skyldtes utslipp av kobber og sink i kombina-sjon med andre forbindelser. Utslippene kunne gi alt fra lette symptomer som sår hals til såkalt «metall-feber» – som er svært ubehagelig, men som i spora-diske tilfeller ikke gir varige effekter. Forskerne rådet likevel Forsvaret til å innføre en rekke strakstiltak som å redusere skytefrekvens, bedre ventilasjonen, bruke lengre avstand mellom skytterne og overvåke gasskonsentrasjonen i lufta. I tillegg ble det laget et standardisert undersøkelsesopplegg hos bedrifts-legene som ble kurset i å oppdage symptomer.

53 forsKnInGsobjeKTer. I tillegg ble det satt i gang en større studie for å finne årsakene til at utslip-pene ble så mye høyere med kombinasjonen av blyfri ammunisjon og det nye standardvåpenet HK-416.

– Det viste seg at utslippene av for eksempel kobber var tre ganger så stort fra den nye blyfrie

❶ sjefenKjetil Longva ved Forsvarets forskningsinstitutt har ledet jakten på en ny og bedre ammunisjon for norske soldater.

❷ slutt PÅ sÅr halssersjant Magne A. Fagerhol har personlig erfaring med sår hals etter besøk på skytebanen. – Det er bra at vi blir tatt på alvor. I tillegg er det bra at lille Norge kan utvikle en så viktig del av grunnutrustningen, sier Fagerhol.

SYmptomene VeD metallfeber kan lett forVekSleS meD en Vanlig inflUenSa, og De oppStår førSt noen timer etter ekSponering.

FoRsKER KjETIL LoNgvA

❶

❷


⓮ helse, mIljø oG sIKKerheT Ny forskning


Det Vi har gjort her i norge, kan faktiSk enDe meD at Vi oppDager en helt nY måte å proDUSere ammUniSjon på.

FoRsKER KjETIL LoNgvA

ammunisjonen når det ble skutt med HK-416. Ut-slippene fra AG-3 var generelt langt lavere, og her var også forskjellen på kobberutslippet fra de to ammunisjonstypene langt mindre, forteller Longva.

Dermed hadde forskerne fått bekreftet at utslip-pene – nødvendigvis med unntak av bly – var større med den nye ammunisjonen, men også at kombinasjonen med våpentype gjorde situasjo-nen verre. I tillegg ble det satt i gang en større studie sammen med bedriftshelsetjenesten og Oslo universitetssykehus for å finne de biologiske årsakene til metallfeber. 53 frivillige meldte seg som forskningsobjekter, og studier ble gjennomført i spesiallagede plasttelt utstyrt med en mengde ulike måleinstrumenter. I tillegg ble det gjennom-ført blodprøver og lungemålinger.

– Det viste seg at alle ammunisjonstypene som ble testet – også den blyholdige SS109 som alle våre allierte benytter – kan gi metallfeber og andre helseplager. Men også i denne studien kom den bly-frie NM229 i kombinasjon med HK416 dårligst ut.

Nitidig utprøving i laboratoriene til Forsvarets forskningsinstitutt førte til slutt til at Forsvarets nåværende håndvåpenammunisjon NM 255 ble født. I samarbeid med leverandøren NAMMO ble det tatt i bruk en helt ny type krutt med langt mindre ammoniakk og lavere utslipp av karbonmonoksid. En innsnevring i bakkant av prosjektilet gjorde dessuten glideflaten i geværløpet mindre, slik at kula river med seg mindre kobber og sink på veien ut. Den siste endringen gjorde den nye ammunisjo-

nen til og med bedre enn den gamle. Skuddet går 300 meter lengre, og kulebanen blir flatere.

– Nye prøver viste kraftig nedgang i utslippene av kobber og sink. Når soldatene nå slipper å bli utsatt for bly, som på sikt kan være langt verre for helsen, vil jeg si at NM 255 et betydelig bedre alternativ.

usa FØlger etter. Det er ikke Longva alene om å mene. Én ting er at det ikke lenger kommer hyppige rapporter om helseplager, en annen at de andre Nato-landene er blitt svært interessert i forskningen.

– Inspirert av det arbeidet vi har gjort, har blant annet USA, Nederland, Sverige og Canada startet intensive studier og avgassmålinger. Vi kan helt klart utvikle løsninger som er enda bedre. Det vi har gjort her i Norge, kan faktisk ende med at vi oppdager en helt ny måte å produsere ammunisjon på, sier Longva.

FornØyd direktØr. Også HMS-direktør i Forsvars-staben, Eigil Gulliksen, er godt fornøyd både med ammunisjonsprosjektet og Forsvarets tydelige satsing på helse, miljø og sikkerhet.

– Forsvaret skal levere kampevne. Det oppnår vi gjennom realistisk trening og øvelser, men virksomheten medfører også stor risiko. Forsva-ret lykkes likevel svært godt i det systematiske arbeidet med å kartlegge og forebygge ulykker, skader og sykdom. Årsaken er utviklingen av en god sikkerhetskultur, gjennom tett samarbeid mellom arbeidsgiver, ansatte, bedriftshelsetjeneste og verneombud, understreker han.

Fakta

inFo

på mange måter er krigen medisinens mor. De fleste større medisinske fremskritt er gjort under de store krigene», sier profes-sor Erik Fosse ved Intervensjonssenteret

på Rikshospitalet, Norges fremste forsknings- og utviklingsavdeling for høyteknologiske metoder ved kirurgiske inngrep.

– Napoleonskrigene ble for eksempel det store gjennombruddet for skadekirurgi. De nye meto-dene reddet svært mange liv og fikk stor betydning for behandling av andre typer skader senere.

moralsk Plikt. Fosse er også kjent som en av de to legene som rapporterte direkte til norske medier fra Gazastripen da Israel gjennomførte sine bombeangrep i 2008. Senest i april ble han utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for «medisinsk og samfunnsnyt-tig innsats». Nå fungerer han som rådgiver for sjefen i Forsvarets sanitet, og han har de siste 15 årene representert Norge i The Human Factors and Medicine Panel i Natos forskningsorganisa-sjon – de siste to årene som leder. Nå ønsker Fosse å sette ikke bare egen, men også andres kunnskap i bedre system.

– Når nasjonene går til et så alvorlig skritt som å sende soldater i krig, har vi en moralsk plikt til å lære mest mulig av de skadene som oppstår. De siste åtte–ti årene har jeg derfor vært opptatt av at Nato må lage systemer som gjør at vi kan lære mest mulig, sier Fosse.

Forsker PÅ livsstil og Psyke. USA, og til dels Storbritannia, har så store mannskaper i for eksem-pel Afghanistan, at de kan lære mye av rent nasjo-nale traumeregistre over skader, og om effektivi-teten av ulike behandlingsmetoder. For de mindre Nato-nasjonene – som Norge – blir tallmaterialet så lite at nasjonale registre har lite for seg. Fosse har derfor lenge jobbet for å få til et samlet Nato-regis-ter, der de ulike deltakerlandene legger inn vital informasjon om skader på sine respektive soldater. Nå ser Fosse endelig ut til å lykkes: I løpet av 2013 vil et felles Nato-register trolig være på plass.

Det vil kunne få stor betydning:– I stridssituasjoner har vi store muligheter for

å få kunnskap som kan forbedre den medisinske behandlingen. USA er dyktig til å trekke på kunn-skapen i sitt register, og det er mye for oss å hente der. Samtidig rekrutteres amerikanske og euro-peiske soldater fra ulike sosiale lag, så forskjellene kan være store i fysiske og psykiske egenskaper, livsstil og sykdomsbilder. Det er derfor viktig at vi får et sammenligningsgrunnlag som er mest mulig representativt for norske soldater.

Fosse og kollegene forsker også på hva det betyr at vi mennesker nå kan «fikse» på oss selv.

– Hvilke ulemper gir det å innrullere folk på diabetesmedisiner, for eksempel? Slike sideeffekter blir viktig kunnskap for Forsvaret og vil åpenbart ha stor sivil relevans, sier Fosse.

Les hele intervjuet med Erik Fosse på forsvaret.no

KRIg KAN ogsÅ ReDDe LIv

Paradoksalt nok fører mange kriger til store medisinske gjennombrudd. Nå gjør et norsk initiativ at Nato skal ta enda bedre vare på kunnskapen –

for å kunne redde flere liv.TeksT bIrger bAug

militær Forskning som ogsÅ redder sivile liv

Visste du at … militære erfaringer har medført store endringer også i den sivile behand-lingen av pasienter som har mistet mye blod? såkalt «fullblod» ble tidli-gere delt opp i ulike kom-ponenter før overføring til pasienten, men nå viser forskning i Afghanistan at fullblod har en mer koagu-lerende effekt (det vil si at kroppen selv stanser blodtapet). også det sivile helsevesenet beveger seg nå tilbake til fullblod.

… nærsyntoperasjoner ikke nødvendigvis gir deg perfekt syn på alle om-råder? Militær forskning antyder at slike operasjo-ner kan føre til dårligere kontrastsyn, noe som i ekstreme situasjoner kan falle uheldig ut under for eksempel nattflyging. I usA kan du bli jagerflypi-lot selv om du har gjen-nomgått en nærsyntope-rasjon, mens Norge har valgt å holde igjen.

… det gjøres mye arbeid for å lage militære kjøretøy som er best mulig sikret mot blant annet eksplo-siver i veibanen? hva bør bunnplater bygges av, og hvordan bør de formes? hvordan bør karosseriet og setebeltene være for å beskytte mest mulig? Kunnskapen kan ha stor betydning for å gjøre sivile kjøretøy sikrest mulig.

Les flere eksempler på forsvaret.no

«

metallFeber

E Metallfeber er en in-fluensalignende sykdom som kjennetegnes ved feber, muskelsmerter, frysninger, kvalme og slapphet.

E sykdommen kan opp-stå etter å ha blitt utsatt for røyk fra en rekke me-taller, eksempelvis sink- og kobberrøyk. sympto-mene går vanligvis over etter ett til to døgn.

❸ prøVde «alT»Forskerne prøvde ut hele 150 ulike kombinasjoner av ammunisjon og våpen før de ga sin anbefaling.

❹ mye komPetanseLongva har ledet et helt team av forskere i jakten på en bedre hverdag for norske soldater. her er noen av dem som har bidratt, fra venstre: øyvind voie, helle Rossland, Marita Ljønes, ove Dullum og haakon Fykse.

❸ ❹

Professor Erik Fosse ved Rikshospitalet.

FOTO

: sc

An

PIx

Grunnleggende soldatutdanning

Førstegangs-tjeneste

Lærling medførstegangs-tjeneste som gir fagbrev

Lærling medlederutdanning

og fagbrev

Utskrevet befalskurs i

førstegangs-tjenesten

Befalsskole som gir leder-

utdanning

Krigsskolesom gir

bachelorgrad

Forsvarets ingeniørhøgskole,telematikkstudiet,

bachelorgrad

Krigsskole med gjennomgående

studium

Stabsstudiet

Masterstudiet

SjefskursDoktorgrad

Grunnleggende befalsutdanning

Grunnleggende offisers-

utdanning

Bachelorgrad

Videregående offisers-

utdanning

Masterstudiet

Høyere offisers-utdanning

Utdanningsmodellen viser ikke antall år i deulike studiene, kun et utvalg av mulighetene.


⓯ utdanning Militær karriere


idrettsmannen fikk høre om en utdanning med spennende utfordringer i tillegg til et akademisk tilsnitt, og han ble tent. Da året hos Hærens befalsskole ga mersmak, søkte han seg

videre til Krigsskolen.– Jeg hadde aldri planlagt en militær utdanning

eller karriere, det var mer at jeg trivdes og syntes det var gøy, og så begynte snøballen å rulle.

uTVIKler 13 500 mennesKer. Erik Simensen jobber nå som organisasjons- og kompetansedirek-tør hos ISS. Der har han ansvaret for utviklings- og evalueringsprosesser for å utvikle mennesker. ISS er Norges ledende leverandør av serviceløsninger med over 13 500 medarbeidere i Norge.

– I Forsvaret får man mye ansvar og tillit i en vel-dig ung alder, parallelt med at man er i utdanning, men det stilles også høye krav. Det gjør at man utvi-kler seg mye som menneske og leder, og jeg bruker utdanningen fra Forsvaret hver eneste dag.

Forsvaret er fullt av forskjellige utdanninger i tillegg til snevre spesialiseringer. Simensen sier selv at lederutviklingen og erfaringen fra Forsvaret gir et stort pluss i arbeidsmarkedet. Forsvaret blir sett på som et kvalitetsstempel, og han føler at stempelet blir sterkere desto høyere utdanning man har fullført.

KlasseforsKjell. – Det er en klasseforskjell mel-lom Forsvaret og det jeg har møtt i næringslivet når det kommer til gode holdninger. Forsvaret velger ut

soldatene ut i fra personlige egenskaper og fysisk kapasitet og utvikler dem videre. En typisk soldat som tar utdanning i Forsvaret, er som oftest ryddig, viljesterk og har godt utviklede lederegenskaper.

Etter 15 år i Forsvaret og kapteins grad, ønsket Simensen å prøve ut en sivil hverdag og begynte hos ISS. Han merket at utdanningen i Forsvaret kom godt med, og han så hvordan Forsvaret knyt-ter folk sammen. Han har lagt merke til at det ofte dannes et bror- eller søsterskap mellom dem som har vært inne til tjeneste, uavhengig av tjenestested eller årstall.

– Det var overhodet ikke mistrivsel som gjorde at jeg forlot Forsvaret. Jeg var fornøyd hele veien og kunne på mange måter blitt, men jeg hadde et ønske om å utforske mer i livet.

unike muligheter. Han sier at tiden i Forsvaret har satt sine spor, men noe av det han husker best er tiden som kompanisjef med ansvar for opptre-ning av kompaniet, et arbeid som ligner det han gjør i ISS. Det var for ham en glatt overgang fra militær til sivil stilling.

Med rekordhøye søkertall til utdanning i Forsva-ret i 2013 viser det at folk har fått øynene opp for det Simensen allerede vet:

– Utdanningsmulighetene, kombinert med karriere mulighetene man har i Forsvaret, er helt unike. Det er virkelig en verdi, både for Forsvarets egen del, men også for samfunnet, mener han.

BERgTATT Av FoRsvARETDet var ingen tilfeldighet at Erik Simensen søkte Forsvarets befalsskole,

men 15 år i Forsvaret var aldri planen. Nå utvikler han mennesker i et av Norges største selskaper.

TeksT TuvA nOr FOTO TOrgeIr HAugAArd

utdanning

jeg brUker UtDanningen fra forSVaret hVer eneSte Dag.

KoMPETANsEDIREKTøR ERIK sIMENsEN

inFoerik simensen

E organisasjons- og kompetansedirektør i Iss Facility services siden ja-nuar 2011. Før det var han hMs-sjef og personalleder samme sted.

E Før det var simensen 15 år i Forsvaret. han har befalsskole og krigsskole og ble kompanisjef i 2001. Før han begynte i Iss var han også personell offiser og hovedinstruktør i pedagogikk og ledelse.

Ønsker du mer informasjon om utdanning? gå inn på forsvaret.no


⓰ veteraner Mellomlanding

vETERAN og MENNEsKEEgil Wold Ringsø har sett bilen framføre seg bli blåsen til himmels og køyrt skadde

medsoldatar i timevis gjennom ukjende og mogleg minelagde område. No skal han for niande gong gå frå aktiv soldat i strid til å bli veteran – og vanleg menneske.

TeksT cArOLIne Lunde FOTO TOrbjørn kjOsvOLd Og kIm A. guLbrAndsen

Det er eit Stort Steg å SkUlle gå til faStlegen Din Som DU oppSøkjer meD nokre årS mellomrom meD enkle plager Som

rYggSmerter, for plUtSeleg å be om pSYkiatriSk hjelp. vETERAN EgIL woLD RINgsø


⓰ veteraner Mellomlanding

k lokka er fire på ettermiddagen ein sein-vinterdag i Sveriges hovudstad. 150 sol-datar kjem inn på eit relativt fasjonabelt hotell i Stockholm sentrum. Alle de beige-

kledde kvinnene og mennene har nettopp avslutta eit seks månader langt oppdrag i Afghanistan med det norske flagget på den høgre skuldra. Opplevin-gane dei har hatt er forskjellige. Denne gjengen er ansvarleg for å ha gjennomført den største militære logistikkoperasjonen i Noregs moderne historie og har i praksis avvikla den åtte år lange militære innsatsen i den afghanske provinsen Faryab. Fire av desse soldatane har overlevd eit vegbombeåtak.

mellomlanding. I konferansesalen ventar velkomstkomiteen. Meir enn personar – offiserar, psyko logar, kollegaer, helsepersonell og andre viktige ressurspersonar – skal følgje dei gjennom tre dagar med fagtekniske debrifar, psykologsamtaler og ikkje minst ei uformell utblåsing med deira nær-maste kollegaer. Konseptet kalla «mellomlanding» er designa for å gjere overgangen frå krig til fred og frå soldat til menneske enklare.

Egil Wold Ringsø (42) har vore med på slike heimkomstar heile ni gonger sidan han kom heim frå det første utanlandsoppdraget i Libanon i 1998. Mykje har endra seg sidan da.

– Da eg og mine medsoldatar kom heim med meir eller mindre traumatiske episodar i bagasjen, var

det ingen som tok imot oss på denne måten. Det som møtte oss, var åttemannsrom på Jessheim

– litt Pizza Grandiosa og øl. Dagen etter gjekk vi gjennom ein grundig medisinsk sjekk og vart så ønskte god tur heim. Det var ingen som tenkte på å ivareta det mentale, forklarer han.

Trebarnsfaren fortel at ein i stor grad var over-laten til seg sjølv som nyslått veteran på slutten av 90-talet. Enda verre var det for alle sivilistane som bidrog i Libanon og som hamna heilt utanfor det mi-litære systemet ved heimkomsten. – Det er eit stort steg å skulle gå til fastlegen din som du oppsøkjer med nokre års mellomrom med enkle plager som ryggsmerter, for plutseleg å be om psykiatrisk hjelp.

rÅka av vegbombe. Egil brenn for veteransaka. Han bruker mykje av fritida si til å snakke med veteranar og skape fora der kontakten mellom gamle soldatkollegaer kan haldast ved like.

– Eit stort tal menneske har bidrege til internasjo-nale operasjonar dei siste 20 åra. Berre i Afghanis-tan har nesten 10 000 nordmenn bidrege. Mange av dei har opplevd mykje rart. Vi kan ikkje tillate at nokon av dei vert ståande aleine.

Egil var vognkommandør på køyretøyet som var rett bak bilen som vart råka av eit vegbombeåtak på veg til Baghram base under eit transportopp-drag i november 2012.

– Frå bomba gjekk av, til vi fekk kontakt med

laget i vogna, gjekk det nokre få minutt. Sambandet hadde gått ned som følgje av bomba. På grunn av faren for at fleire liv skulle gå tapt, kunne vi ikkje nærme oss vogna med éin gong. Det er den lengste timen eg har opplevd i heile mitt liv. Det var utruleg herleg da eg såg at luka bak på bilen opna seg og vi fekk vite at alle var OK.

ærlegdom varar lengst. Denne hendinga har trønderen snakka mykje med prest og psykolog om. Han tilrår alle andre som opplever krevjande situa-sjonar, å snakke med nokon om det.

– Ver ærleg og hald ikkje noko tilbake. Hovudet fungerer ikkje som eit vanleg sår. Det kan dukke opp plager mange år framover. Plutseleg er du ein 50 år gamal veteran som ikkje får sove. Om du ikkje har fortalt nokon om dei hendingane som har prega deg, så er det vanskelegare å relatere plagene du har frå teneste i Forsvaret, seier han.

I 2011 lanserte regjeringa ein handlingsplan for betre å ta vare på veteranar. Planen inneheldt 126 tiltak som skulle omfatte alt personell som tenes-tegjer i internasjonale operasjonar både gjennom justis-, utanriks- og forsvarssektoren. Åtti av tiltaka er forsvarssektoren ansvarleg for å innføre. Eitt av desse tiltaka var at alle veteranar skulle få gjen-nomføre «mellomlandingar» etter å ha tenestegjort i internasjonale operasjonar. Her skal soldatane få både mental, medisinsk og fagleg oppfølging og

få informasjon om det apparatet som står til deira disposisjon som veteran.

– Mellomlandinga der vi må snakke med lege og psykolog og fylle ut masse skjema, gjer at terskelen for å be om hjelp og støtte er mykje lågare. Det er veldig bra, seier Egil.

siste utanlandstur. Egil er gift med Britt som han har den yngste av tre barn saman med. Han mei-ner han er heldig som har ei kone som har godtatt livsstilen hans.

– Da vi møtte kvarandre, la eg aldri skjul på kva eg jobba med og kva det kunne innebere. Eg er heldig som har møtt nokon som er så skjønsam, seier han. Etter 15 år med jamlege reiser ut i militære opera-sjonar, trur Egil at det er på tide å halde seg heime.

– Eg har bidrege både militært og humanitært, og eg er veldig nøgd med det. No er eg «freda» frå utanlandsreiser i to år, men eg trur dette var den siste militære utanlandsoperasjonen min. Eg har drege min del av lasset, slår han fast.

Inntil nyleg vart operasjonsmedaljane til solda-tane delte ut i operasjonsområdet der påskjøn-ninga berre var synleg for soldatane sjølve. I dag er medaljeseremonien blitt ein del av arbeidet for å vise offentleg og politisk støtte og påskjønning av veteranane. Det er Egil glad for.

– For meg personleg er dette viktig. Du får vist deg fram. For eg er stolt av det eg har gjort, seier han.

Fakta inFoForsvarets VeTeranTjenesTe

veterantenesta består av eit tverrfagleg team på 30 personar – både militære og sivile. over halvparten er veteranar frå interna-sjonale operasjonar. vete-rantenesta jobbar primært med å informere om den innsatsen veteranane gjer for Noreg, og ho leier og koordinerer implemen-teringa av regjeringa sin handlingsplan «I teneste for Noreg» og svarer på alle typar veteranspørsmål.

❶ mellomlandingsjefen for Ansvarleg over-ordna avdeling for norske soldatar i internasjonale operasjonar, oberstløytnant svein-Erik Malmø-Moen, tar imot dei 150 nyslåtte veteranane.

❷ ærether mottar Egil wold Ringsø medaljen sin for innsatsen i Afghanistan frå forsvarssjef, general harald sunde.

eitt Års oPPFØlging

Forsvaret har eit spesielt oppfølgingsansvar i eitt år etter heimkomsten frå teneste i internasjonale operasjonar. veteranane vert samla rett etter at oppdraget er slutt og eitt år etter heimkomsten. Dei sender også inn eit svarskjema. Målet er blant anna å førebyggje, kartleg-gje og avdekkje skadar blant veteranane. Forsvaret tilbyr også veteranar frå internasjonale operasjonar psykologisk/psykiatrisk oppfølging i inntil eitt år etter avslutta teneste.

❸ libanonher er Egil på sitt første utanlandsoppdrag som ein del av den internasjonale FN-styrken i Libanon (uNI-FIL) i 1998. Foto: Forsvaret.

mange aV Dei har oppleVD mYkje rart. Vi kan ikkje tillate at nokon aV Dei Vert StåanDe aleine.

vETERAN EgIL woLD RINgsø

❶ ❷ ❸


FOTO

: FO

rsvA

reT


vårt viktigste utstyr: Bakkestyrkenes viktigste ressurs er mennesket. Likevel er soldatene i hæren og heimevernet avhengige av gode transportmidler og våpenplattformer. her er et utvalg.

sToRMPANsERvogN / cv 9030

sTRIDsvogN / LEoPARD 2 A4No

PANsERvogN / M113

BELTEvogN / 206

ARTILLERI / ARchER

land F

type: stormpanservognstØrrelse: 25 tonnbeVæpning: 30 mm automatkanon, 7,62 mm mitraljøse og røykutskytningsrørmannskap: vognfører, vognkommandør, skytter og åtte soldater i stridsromHastigHet: 70 km/t

type: tung stridsvognstØrrelse: 55 tonnbeVæpning: 120 mm kanon, 2 x 7,62 mm mitraljøse, 8 x 8 røykutskytningsrørmannskap: vognfører, vognkommandør, skytter, laderHastigHet: ca. 70 km/t fremover, 30 km/t i revers

type: panservogn, ulike varianterstØrrelse: 12–15 tonnVåpen: 7,62 mm maskingevær, 12,7 mm mitraljøse, røykutskytningsrørmannskap: vognfører, vogn-kommandør, varierende ut fra oppsettHastigHet: opptil 70 km/t

type: beltevognstØrrelse: 6,5 til 7 tonnVåpen: 7,62 mm maskingevær, 12,7 mm mitraljøsemannskap: vognfører, vognkom-mandør, varierende ut fra oppsettlastekapasitet: 2,5 tonnHastigHet: 50 km/t

type: selvdrevet artilleristØrrelse: 30 tonnVåpen: 155 mm artillrigranat, 7–8 skudd i minuttet, Rws (fjernstyrt våpenstasjon)mannskap: en vognfører, tre operatørerildrekkeVidde: opptil 60 kmHastigHet: 70 km/t

cv9030 er hærens mest avanserte beltegående kjøretøy. stormpanservognen er en del av hærens mekaniserte infanteri og benyttes av Panserbataljonen, Kampeskadronen og Telemark bataljon. opptil åtte soldater kan lastes bak i stridsrommet. samtlige vogner skal de neste årene oppgraderes, og flere nye skal anskaffes.

LEoPARD 2 A4No er hærens kraftigste stridsmiddel som kombinerer mobilitet, beskyttelse og ildkraft i ett og samme kjøretøy. I Panserbataljonen og Kampeskadronen får soldater i førstegangstjeneste mulighet til å utdanne seg som vognfører, skytter og lader. I Telemark bataljon er alle operatørene på vognen profesjonelle soldater.

M113 er et pansret personellkjøretøy som har vært brukt i Forsvaret i lang tid. vognen dekker blant annet kapasiteter som pansret hjelpeplass-, transport-, ambulanse-, ildledelses-, stormingeniør- og sambandskapasiteter. vognene er blitt oppgraderte med gummibelter, økt pansring og ny motor.

BELTEvogN 206 er et upansret kjøretøy som tar seg godt frem i terrenget. vognen består av to deler som er koblet sammen. vognen kommer i en rekke varianter for transport av personell, samband, kom-mando og ildstøtte.

ARchER er hærens nye artillerisystem. Det utvikles i samarbeid med det svenske forsvaret og vil bli innført i løpet av få år. systemets unike og fremtidsrettede funksjoner gir et effektivt og nøyaktig artillerisystem som raskt kan manøvrere seg i terrenget og gi kraftig ildstøtte.

KjøRETøY / IvEco LMv type: lett pansret kjøretøytoppFart: 130 km/tbeVæpning: 7,62 mm maskingevær, 12,7 mm mitraljøse eller Rws (fjernstyrt våpenstasjon) mannskap: en vognfører, fire soldater

IvEco er et lettpansret militært kjøretøy med firehjulstrekk. Det ble bestilt av Forsvaret i 2006 til bruk av norske styrker i utlandet for å gi soldatene bedre beskyt-telse mot ild fra håndvåpen, miner og mindre eksplosiver. Kjøretøyet brukes i Afghanistan i dag.

KjøRETøY / DINgo 2 type: pansret kjøretøytoppFart: ca 90 km/tbeVæpning: 7,62 mm maskingevær, 12,7 mm mitraljøse eller Rws (fjernstyrt våpenstasjon) mannskap: fem eller åtte

DINgo 2 er et pansret hjulgående kjøretøy til bruk som oppklaringskjøretøy, kom-mandovogn, ambulanse og feltvogn. I oktober 2010 bestilte Forsvaret 20 Dingo 2 til bruk i Afghanistan for å få et kjøretøy med bedre pansring. Kjøretøyet brukes i Afghanistan i dag.

Beltevogn 206

Leopard 2 A4NO

IVECO

Beltevogn 206

Leopard 2 A4NO

IVECO

Beltevogn 206

Leopard 2 A4NO

IVECO

Beltevogn 206

Leopard 2 A4NO

IVECO

Beltevogn 206

Leopard 2 A4NO

IVECO

Beltevogn 206

Leopard 2 A4NO

IVECO

Beltevogn 206

Leopard 2 A4NO

IVECO

⓱ materiellHele bilaget er en annonse for Forsvaret

vårt viktigste utstyr: Avanserte og moderne fartøyer er en forutsetning for at sjøforsvaret skal kunne verne Norges ressurser og sikkerhet. her er et utvalg. se mer på forsvaret.no.

FREgATT / FRIDTjoF NANsEN-KLAssEN

KYsTKoRvETT / sKjoLD-KLAssEN

uNDERvANNsBÅT / uLA-KLAssEN

MINEFARTøY / oKsøY- og ALTA-KLAssEN

LogIsTIKKFARTøY / KNM vALKYRIEN

KYsTvAKTENs FARTøY / Kv svALBARD

sjØ F

lengde: 134 m

bredde: 16,8 m

deplasement: 5290 tonn

besetning: 120 +

HastigHet: 26 knop

lengde: 47,5 m

bredde: 13,5 m


besetning: 20 +

HastigHet: 47 knop (transitt) maksimum 60 knop

lengde: 59 m

bredde/dybde: 5,4 m / 4,6 m

deplasement: 1040 tonn (overflate) 1150 (neddykket)

besetning: 21 +

HastigHet: 10 knop (oppdykket), 20 + knop (neddykket)

lengde: 55,2 m

bredde/HØyde: 13,6 m / 21 m


besetning: 32 +

HastigHet: 22 knop

lengde: 68 m

bredde: 14,5 m


besetning: 26 +

HastigHet: 16 knop

lengde: 103,7 m

bredde: 19,1 m


besetning: 48 +

HastigHet: 18 knop

FREgATTENE er utrustet for å bekjempe trusler i alle de maritime krigføringsom-rådene, i luften, på overflaten og under vann. Etter hvert vil fregattene også ut-styres med Nh90-helikoptre. Fregattene er svært fleksible med stort potensial i operasjoner nasjonalt og internasjonalt.

KoRvETTENE er utrustet med moderne sensorer og våpen for overflatekrigføring. De er spesielt godt egnet for operasjoner i kystfarvann. I fredstid bidrar skjold-klassen til tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i kystnære farvann under norsk jurisdiksjon. De svært mobile fartøyene er godt egnet til søk- og redningsoperasjoner og kan yte bistand til spesialstyrker i kystsonen.

uLA-KLAssEN gjør det mulig å operere i hele det maritime domenet, også under vann. Fartøyene kan operere skjult over lengre tidsperioder, er vanskelige å oppdage og har evnen til å binde opp store fiendtlige ressurser. Det er en høy terskel for å iverksette sjøoperasjoner mot nasjoner som har undervannsbåter i sitt forsvar.

MINEFARTøYENE har som oppgave å holde nasjonale og internasjonale farvann fri for miner. sjøforsvaret har jevnlig et minefartøy i Nato sin stående minerydderstyrke. Fartøyene samarbeider tett med Mine dykker kommandoen i operasjoner som inkluderer minedykking og eksplosivrydding.

LogIsTIKKFARTøYET KNM valkyrien er utrustet for å løse en rekke forskjellige oppdrag innen etterforsyning, teknisk vedlikehold, slepeoperasjoner og øvrig assistanse til sjøforsvarets kampfartøyer.

Kv svALBARD er Kystvaktens største fartøy med kraftig isforsterkning som gjør at den kan brukes som isbryter. Det er også grunnen til at Kv svalbard er Kystvaktens primære fartøy i de arktiske områdene. svalbard har dieselelektrisk fremdrift og to ABB Azidpod azimuth-thrustere istedenfor akslinger og ror. Fartøyet har hangar og dekk for helikoptre.

⓱ materiell

KYsTvAKTENs FARTøY / NoRDKAPP-KLAssEN lengde: 105 m

bredde: 14,6 m


besetning: 60 +

HastigHet: 21 knop

Kystvakten har totalt 14 fartøy.

NoRDKAPP-KLAssEN består av de tre fartøyene Kv Nordkapp, Kv senja og Kv Andenes. De har alle vært brukt for å håndtere store fiskeri-konflikter, tokt til Antarktis og den første krigen i gulfen. oppdateringer har gjort at de vil være operative til rundt 2020. Fartøyene er godt egnet for operasjoner i havområdene i nord med både hangar og dekk for helikoptre.


vårt viktigste utstyr: Kontroll i luften er en forutsetning for å kontrollere bakken og sjøen. Luft-forsvaret overvåker og sikrer norsk luftrom døgnet rundt, hver eneste dag. se mer på forsvaret.no.

KAMPFLY / F-16

TRANsPoRTFLY / c-130j hERcuLEs

PATRuLjEFLY / P-3 oRIoN

ELEKTRoNIsK KRIgFøRINg / DA-20 jET FALcoN

hELIKoPTER / Nh-90

hELIKoPTER / BELL-412 sP

REDNINgshELIKoPTER / sEA KINg

luFt F ForValtning F

Funksjon: multirolle-kampflyVingespenn: 9,8 meterHastigHet: 2400 km/t mach 2,05skyVekraFt: 27 000 poundHØyde: over 50 000 fot (15 000 meter)rekkeVidde: over 3230 kmbeVæpning: en M-61A1 20 mm kanon med 500 skudd, bomber, missiler, raketter

Funksjon: taktisk transportflyVingespenn: 40,4 metermarsjHastigHet: 650 km/tskyVekraFt: 4 X 4600 shPlastekapasitet: 21,6 tonnrekkeVidde uten last: 6850 kmrekkeVidde med last: 4400 kmmarsjHØyde: 8230 meter

Funksjon: maritimt patruljeflyVingespenn: 30,4 metermaksHastigHet: 750 km/tskyVekraFt: 4 X 4600 shPrekkeVidde: ca. 8000 kmbeVæpning: torpedoer, MK 82 bomber

Funksjon: elektronisk krigføring, kalibrering av navigasjons- og innflyvnings-systemer, vIP-transport Vingespenn: 16,3 metermarsjHastigHet: 650 km/t skyVekraFt: 2 X 4750 poundmaksimal FlyHØyde: 42 000 fot besetning: maksimalt seks personer

Funksjon: helikopter til støtte for blant annet Kystvakten og fregattvåpenetrotor: firebladet i komposittmaksimal HastigHet: 300 km/t kapasitet: 16 passasjererHestekreFter: 2900 Flytid: 4 + timer

Funksjon: tomotors multirolle-helikopterHoVedrotor: fireblads i glassfiberlengde inkludert rotor: 17,11 meterHastigHet: marsj 120 knop, maks 140 knopmaksimal FlyHØyde: 20 000 fot (ca. 6100 meter)besetning: en flyger, en systemoperatør

Funksjon: helikopter for søk og redningHoVedrotor: femblads i komposittmaksimal HastigHet: 130 knopunderHengende lastekapasitet: 2725 kgkapasitet: 18 passasjerer eller 6 bårerbesetning: to piloter, maskinist, systemoperatør, redningsmann, anestesilege

F-16 er et kompakt multirolle-kampfly. Det er svært manøvrerbart og har bevist sine kvaliteter både i luft-til-bakkerollen og i luft-til-luft-rollen. Til enhver tid står to F-16 i Norge med 15 minutters Nato-be-redskap. Det planlegges med at kampflyet F-35 skal overta for F-16 rundt 2020.

c-130j hERcuLEs er et allsidig taktisk transportfly. oppgavene omfatter i hoved-sak transport av personell og materiell for Forsvaret. Flyene gir også taktisk transport- og logistikkstøtte til norske spesialstyrker, også i anti-terrorberedskap. Flyet er i stand til å støtte sivile instanser ved behov. Et hercules-fly er nå stasjonert i Afghanistan til transportstøtte for Nato-styrkene i landet.

P-3c orion er et langtrekkende maritimt patruljefly som kan utstyres med blant annet torpedoer. orions primære roller i krise eller krig er anti-ubåtkrigføring og anti-overflatekrigføring. I fredstid brukes flymaskinen hovedsakelig til overvåking og suverenitetshevdelse av norske farvann.

jET FALcoN DA-20s hovedoppgave er kali-brering av navigasjons- og innflygningssys-temer, datainnsamling fra og lokalisering av radarsystemer og trene nasjonale og allierte styrker innenfor elektronisk krigføring. I tillegg kommer vIP-transport av kongefami-lien, forsvarsministeren og forsvarssjefen.

Nh-90-helikoptret gir både fregattene og Kystvakten økt operativ kapasitet sammlik-net med dagens Lynx-helikoptre. helikop-tret kan dekke et større område på kortere tid, med langt bedre utstyr til å identifisere fartøyer. Når norske fregatter får Nh-90 om bord, vil Forsvaret få betydelig økt slagkraft til å bekjempe ubåter.

BELL-412 hP-helikoptret er et tomotors fler-brukshelikopter som i Norge først og fremst brukes til å støtte hæren med transport av personell og materiell. helikoptrene brukes også som ambulanse, til søk og redning, skogbrannslokking, overvåking og rekognose-ring. som ambulansehelikopter i Afghanistan de siste årene, er Bell-maskinen blitt brukt til å redde liv.

sEA KINg-helikopteret er godt utstyrt som redningshelikopter. Flymaskinen har lang rekkevidde, to radarer og er utstyrt med radioer og radiopeileutstyr for alle frekvenser. I et søk brukes også søkelys, varmesøkende kamera og nattbriller. sea King har seks par menneskeøyne om bord – det beste verktøyet for å finne mennesker i nød.

⓱ materiell ⓲ ØkonomiHele bilaget er en annonse for Forsvaret

k orleis gjekk eigentleg 2012?– Vi må jo seie det har gått bra, all den tid vi har svært god styring med og kontroll på økonomien.

Årsaka er at vi har hatt leiarfokus og eit målretta og systematisk forbetringsarbeid innan økonomien og styringa av verksemda. Det førte til at vi i fjor hadde eit mindrefor-bruk på 47 millionar kroner som vi kunne overføre til 2013. Vi løyste oppgåvene våre innanfor tildelte ressursar og oppnådde det beste resultatet vårt på svært lenge.

Prosessen med å komme dit har tatt tid. At vi har greidd det, synest eg dokumente-rer at vi har svært mange dyktige medar-beidarar i Forsvaret. Kombinert med spis-sare fokus, betre økonomistyring og betre kontroll- og analysesystem har dei gjort ein kjempejobb for å få til dette resultatet.

Forsvaret har allereie interneffektivisert for 800 millionar kroner dei siste fire åra, langt meir enn krava. Korleis er det mogleg?Vi har både eigne krav og krav frå depar-tementet, og dei har vi oppfylt. Så langt har vi gjennomført rundt 200 tiltak med driftseffekt over lang tid, noko vi har greidd gjennom eit eigenutvikla metode- og malsystem til støtte for avdelingane. Saman med klare mål, ein tydeleg agenda og god styring, er sjefar på alle nivå blitt ansvarleg gjorde. Generelt har vi tatt eit krafttak på kompetansebygging rundt økonomi- og verksemdstyring. Vi i For-svarsstaben har for eksempel reist rundt til avdelingar i Forsvaret for å følgje opp økonomiansvarlege og gi råd og rettleiing. Eg trur også at vi er blitt flinkare til å sjå og

skape stoltheit hos den enkelte medarbei-daren, og når folk kjenner seg verdsette, gir det større produktivitet.

Enkelttiltaka har mellom anna vore å effektivisere prosessar, gjennomføre energiøkonomisering, innføre fleire ram-meavtaler og kontrollere dei betre, generell avbyråkratisering og større grad av medvit og profesjonalitet rundt korleis vi gjer innkjøp. Mange bedrifter slit for eksempel med å betale rekningar i rett tid. Det har vi no svært god kontroll på. Alle tiltaka vi har gjennomført er konkrete og kontinuerlege. Både Forsvaret – og skattebetalarane – vil dermed ha glede av dei over mange år.

Det må da vere grenser for kor mykje som kan effektiviserast framover?Vi må sjølvsagt stogge før vi byrjar å byg-gje ned verksemda, men eg ser framleis gode moglegheiter. Vi held derfor fram arbeidet med å effektivisere to prosent også i inneverande langtidsperiode.

Arbeidet med å etablere klare mål for resultat og risikostyring startar no også i god tid før det aktuelle verksemdsåret. Vi har etablert ein budsjetteringsmetode som er veldig godt samansydd og inte-grert, og som gjer at vi allereie under bud-sjettkonferansen for 2014 kan gi tydelege rammer til avdelingane i Forsvaret.

I tillegg innfører vi eit nytt system for styring av logistikk og personell. Dei nye databaserte produksjonslinjene gjer at vi kan spare og omfordele årsverk mest mogleg effektivt, samtidig som vi sparer driftsmidlar. Poenget er å frigjere ressur-sar for å styrkje dei operative avdelingane

i Hæren og i Sjø- og Luftforsvaret.Vi har allereie gjennomført mykje, for ek-

sempel hadde vi for få år sidan eit meirfor-bruk på 400 årsverk, som tilsvarer omtrent 400 millionar kroner. Dette har vi fått bukt med og har dermed kunna overføre friske midlar til drift. Vi har dessutan redusert reiseverksemda i Forsvaret, og med innspa-ring her har vi kunna omfordele ytterlegare 252 millionar kroner. Reiseverksemda skal reduserast ytterlegare.

Korleis vil drifta av dei nye F-35-kampflya påverke økonomien i Forsvaret?Vi er for lengst i gang med å sjå på kon-sekvensane av Ørland som ny hovudbase for kampflya, men det er ikkje så veldig annleis enn anna analysearbeid vi gjer. Eg ser utfordringar med dei nye flya, men ingen uoverkommelege utfordringar. Vi treng ikkje barbere anna verksemd og vil klare dei andre oppgåvene vi er pålagde. Du skal hugse at F-35 og andre investeringsprosjekt vert sette i gang med stor glede, militærfagleg har Forsvaret fått akkurat det vi tilrådde.

Den store satsinga på cyberforsvaret må også nødvendigvis få konsekvensar for økonomien i Forsvaret?Nei, slik er det ikkje. Oppgåvene til Cyber-forsvaret må løysast innanfor tildelte ram-mer og med mest mogleg effekt av kvar krone. Samtidig er dei jo ein del av dei spisse avdelingane i Forsvaret, og dei får dermed sin del av det vi greier å frigjere gjennom effektivisering. For det er faktisk slik at dess meir vi greier å effektivisere, dess meir og betre forsvar får vi.

sTADIg MEIR oPERATIvTForsvaret effektiviserer som aldri før og har lagt eit særs godt år bak seg. No satsar sjefen i Forsvarsstaben, Jan Eirik Finseth, på å overføre enda fleire kroner til operativ drift.TeksT bIrger bAug FOTO TOrgeIr HAugAArd

sjefen for forsvarsstaben og nestkommanderande i Forsvaret, viseadmiral jan Eirik Finseth.

For alt vi har. Og alt vi er.

Forsvaret lyser ut om lag 50 nye stillinger hver måned – les mer på forsvaret.no

HAVET ER VÅR FRAMTID Å VERNE OM DET KAN BLI DIN

Et sterkt sjøforsvar sikrer en nasjonal beredskap på vegne av oss alle

Ern

ö. F

oto

: Tor

geir

Haugaard

(For

svare

ts m

edie

sente

r).

Forsvaret er en mangfoldig arbeidsplass med gode forut-setninger for karriere og egenutvikling. Livslang læring er sentralt, og vi bruker store ressurser på etterutdanning og videreutvikling.

I Sjøforsvaret kan du få muligheten til å bli enda bedre på det som er viktig for deg, i et miljø som har stor betydning for oss alle. Det er havet som har gjort landet vårt rikt, og vi

har mye å verne om. Norge kontrollerer havområder som er syv ganger større enn fastlandet. I dette enorme område t spiller Sjøforsvaret en viktig rolle. Noen av opp gavene til Sjøforvaret er sikring av norsk suverenitet, s øk og redning av mennesker og materiell og fiskeri- og miljøoppsyn.

Fordi vi har et bredt spekter av oppgaver, har vi også beho v for ansatte med forskjellige typer kompetanse.


Documents

innsats For alt vi har. Og alt vi er. han at han alltid er klar til å dokumen-tere Forsvarets virksomhet i inn- og utland, og det til tross for at han hater å fly. – Det er like