INSPIRIAsjon - Kunnskap endrer alt

INSPIRIAKunnskap endrer alt

SjoNBLI HVA DU VILRoBoteR BLIR

meNNeSkeLIge

Hold deg ung med

videospill

Et kunnskapsmagasin fra InspIrIa science center

Hvordan virker 4G?

Sjekk hva andre elever, studenter og unge ansatte i østfoldbedrifter gjør.

Strøm fra verdensrommet

Artige fAktA om kroppen

HAier HAr personligHet

Fantastiske fakta:

InspIrIasJOn | 03Kunnskap endrer alt Kunnskap endrer alt02 | InspIrIasJOn

Hydrolog, ingeniør eller kanskje jeg vil jobbe som lærer eller lektor på en skole ...

Marinbiolog, nukleærmedisiner, patolog eller farmasøyt. Har ikke bestemt meg ennå ...


arkitekt, brønnoperatør, fysiker eller jobbe med blodsykdommer – altså en hematolog ...

Jeg skal jobbe med dyr og utdanner meg derfor til veterinær ...

Foto

: Kris

tin H

. Jos

efse

n - Ø

stfo

ld F

ylke

skom

mun

e


06 Realfagsglede Tre realfagsstudenter forteller om sine erfaringer med studiene.

08 Science, IT og innovasjon Videregående skoler i Østfold starter nye, spennende linjer.

10 Et fremoverlent fylke

Store bedrifter etablerer seg i Østfold.

12 Rett mann på rett plass! Marius fikk jobb som prosessingeniør etter et elektro- grunnkurs.

14 En verden i endring Det er mange vitenskapelige gjennombrudd som skjer akkurat nå.

16 Bjørn – en fri og kreativ ingeniør! Bjørn Søntvedt stortrives i østfoldfirmaet Schneider-Electric!

18 Pur unge entreprenører Kristine og Robert har lært å lede en

bedrift.

20 Fantastiske fakta

22 Læringslivet Espen Evensen i NHO.

24 Artige fakta om kroppen

28 Utvikler nye energikonsepter Sara tok teknisk høgskole.

30 Trådløs elektrisitet Ny teknologi kan gjøre strømledningen historisk.

32 – Realfag blir aldri feil! Vannkraftdirekør Morten Karlsen.

34 Hva og hvor kan du studere?

36 Veronica valgte industrifag

38 Miljøvennlige biler i stadig utvikling

Moderne elektriske biler girer opp ett trinn.

40 Går du realveien, er du sikker! Prosjektingeniør Beate Altmann, AMV.

42 velgriktig.no Hva er realfag?


46 Jobber i fremtidens IT- og energimiljø Thor Fredrik Paulsson er med på å utvikle fremtidens IT-system.

48 Hvordan virker Internett? Dette kreves for å knytte to milliarder

mennesker sammen.

50 Gøy på jobben Martine er ingeniør i Nexans.

52 Fantastiske fakta

54 Til deg som er lærer Slik benytter du dette magasinet i

din undervisning.

56 IT-nerd og entreprenør Karl Fredrik Solgård er en selverklært IT-nerd.

58 Hvordan virker 4G?

60 Nettbaserte Jonas Jonas O. Bjørnstad er rådgiver i MarkedsPartner og stortrives.

62 Slik blir du god i matte


66 Inspirerer fremtidens samfunn Hva er INSPIRIA science center?

orage aS Tlf. 47466000epost: [email protected]: 30.000design: orage aSTrykk: Ålgård offset

Artiklene fra magasinet «Hvordan det virker» er utgitt på lisens fra Imagine Publishing Limited. Alle rettigheter i det lisensierte mate-rialet, herunder navnet

How it Works, tilhører Imagine Publishing Limited og det kan ikke reproduseres, hverken helt eller delvis, uten skriftlig samtykke fra Imagine Publishing Limited. © 2013 Imagine Publishing Limited. www.imagine-publishing.co.uk

Journalist: Bernt roald nilsenToTaL kommunikasjonMob: 920 80 380 bernt@totalkommunikasjon.no

Bildet på forsiden av magasinet krediteres følgende:©Camilla aarsrud – Østfold Fylkeskommune.

Utgiver:

Produksjon:

8 Science, IT og innovasjon

32 Realfag blir aldri feil

Kroppen vårFra side 24

Hva er leppene til?

INNHoLDINSPIRIA

Kunnskap endrer altSJON

BLI HVA DU VILROBOTER BLIR MENNESKELIGE

HOLD DEG UNG MED

VIDEOSPILL

Et kunnskapsmagasin fra Inspiria Science Center

HVORDAN VIRKER 4G?

Fantastiske fakta:

Sjekk hva andre elever, studenter og unge ansatte i Østfoldbedrifter gjør.


ARTIGE FAKTA OM KROPPEN

HAIER HAR PERSONLIGHET

62 Slik blir du god i matte

inSpiria science centerBjørnstadveien 16, 1712 GrålumTlf. 03245redaktør Geir endregard


34HVA OG HVOR SKAL DU STUDERE?

8 Science, IT og innovasjon

32 Realfag blir aldri feil

58Hvordan virker 4G?

#realfagsglede

10 Østfold, et fremoverlent fylke

©Ca

mill

a a

arsr

ud –

Øst

fold

Fyl

kesk

omm

une

© Ø

stfo

ld E

nerg

i og

vann

kraf

t

Det er så vanskelig å velge! Det er jo umulig å vite hva man vil trives med å arbeide med! du som skal velge utdanning og yrke nå, har aldri hatt flere muligheter. du står foran et valg som har stor betydning for resten av livet, og det er en viktig beslutning som skal tas. Selv om det er vanskelig, må du ta en avgjørelse. Hvis ikke kommer du jo ikke videre!

Realfag gir best muligheter!For å gjøre et godt valg bør du inn hente så mye informasjon du bare kan. dette magasinet viser hvor utrolig mye tøft vi omgir oss med i samfunnet, og vi er avhengige av at noen kan realfag. du kan også lese om de mange flotte arbeidsgiverne som finnes i Østfold, og de mange mulighetene du har i ditt eget fylke.

inSpiria oppfordrer alle til å gjøre alt de kan for å fullføre videregående, det er utrolig viktig. om det passer for deg, velg et videre løp på høgskole eller universitet. om det blir realfag eller ikke er ikke så farlig, det viktigste er at det kjennes riktig for deg. Men blir det realfag vet vi med sikkerhet at det er et kjempegodt valg for fremtiden! God lesing!

Geir endregardAdm. direktør, INSPIRIA science center

eR DULæReR?

gå til s. 54


meD HåP om eN goDt BetALt joBB

kUNNSkAP gIR mAkt

Når bestemte du deg for å velge realfag? Jeg har vurdert realfag tidligere, men valgte formgivning med studiespesialisering da jeg skulle velge videregående skole. da jeg skulle søke til 2. klasse, var jeg usikker på hva jeg ville bli og ønsket derfor å ha alle muligheter åpne. derfor valgte jeg realfag. Hva fikk deg til å velge realfag? realfag er noe jeg alltid har lært raskere enn andre fag, og det var en av grunnene til at jeg endte opp med dette. det at jeg ville ha mulighet til å komme inn på alle studier, var også en grunn til at jeg endte opp med realfag. Var det et vanskelig valg? Ja. Hvordan er arbeidsmengden - er det mer eller mindre arbeid enn forventet? arbeidsmengden er stor, og det er viktig å møte opp til alle timene. det er viktig at man selv tar ansvar for at man ikke er etter i pensumet som blir gjennomgått. det er fort gjort å henge etter. Før jeg begynte med realfag forventet jeg at det ble mye fagstoff, så arbeidsmengden overrasket meg ikke.

Hva gjør deg motivert til å holde på? Muligheten til å kunne få et godt betalt yrke.

Hvordan vil du beskrive hverdagen som realfagselev?Hverdagen er hard og består mye av skolearbeid både på skolen og hjemme. Selv om det er mye arbeid, har jeg tid til andre ting som aktiviteter/trening, venner og jobb. Hvilke råd har du til nye realfagselever? Ha fullt fokus i timene, og gjør leksene! Sørg for at du forstår stoffet som blir gjennomgått. det er lurt å lese stoffet før det blir gjennomgått i timen. da får du mer ut av skoletimen. Har du tenkt noe på hvor og hva du kunne tenke deg å studere etter videregående? Jeg vet ikke hva jeg vil studere videre, men jeg ønsker å studere noe innenfor realfag. er det noen spesielle yrker du synes virker attraktive?Jeg har ikke klart å finne et fremtidig yrke. Men jeg har vært innom flere yrker tidligere som advokat, dyrlege eller noe innen medisin. nå aner jeg ikke hva jeg vil bli, bortsett fra at yrket mitt vil bli bestå av realfag.

Når bestemte du deg for å velge realfag? Jeg er nok en som alltid har vært glad i å utforske det ukjente og kjente, noe man får gjort i realfagene, så helt tilfeldig var det nok ikke at jeg valgte nettopp realfag. Hva fikk deg til å velge realfag? det er ikke ett enkelt svar på hvorfor jeg valgte realfag, men det er nok en blanding av at jeg vil studere medisin, liker å forske, gikk i speideren og ble fascinert av naturens underverker. dessuten hadde jeg en veldig inspirerende naturfagslærer på ungdomsskolen.

Var det et vanskelig valg? om man velger realfag og har ambisjoner om gode karakterer, betyr det at man må være bevisst på at det kreves en arbeidsinnsats. Så selvsagt veide jeg det litt opp og ned, men har ikke angret på valget mitt. Hvordan er arbeidsmengden - er det mer eller mindre arbeid enn forventet? det er ikke selve arbeidsmengden som er den største utfordringen, men heller det å faktisk forstå det en arbeider med. det kan kreve en del tid og arbeid for å forstå fagstoffet noen ganger, mens andre ganger forstår man det lettere og kan få et lite pusterom.

#realfagsglede

Alder: 18 år

Skole og studieretning: Fredrik ii (Fredrikstad), spesiell studiekompetanse

Favorittfag: Samfunnsfag

Faktakathinka Friederike Huss Hognestad

Alder: 18 år

Skole og studieretning: kirkeparken vgs. (Moss), Studiespesialiserende realfag

Favorittfag: Biologi

Faktamartin Ørmen


Når bestemte du deg for å velge realfag? det var egentlig ganske tilfeldig. Jeg søkte på Sciencelinja fordi jeg ønsket å gå på noe litt annerledes enn vanlig studiespesialisering, selv om jeg ikke visste helt hva. Jeg har aldri hatt noen store planer om å velge realfag før, men hadde tenkt litt på det. Mest fordi du ved å velge realfag, holder alle dører åpne til videre utdanning. Hva fikk deg til å velge realfag? Jeg ante ikke hva jeg ville jobbe med, så jeg ville holde alle muligheter åpne. ellers har jeg alltid egentlig vært mer en samfunnsfagsperson enn en realfagsperson. Var det et vanskelig valg? egentlig ikke, for om jeg senere skulle ønske å studere noe annet enn realfag, kan jeg gjøre det. Så ved å velge realfag har jeg ikke valgt bort noe, bare fått enda flere muligheter. Hvordan er arbeidsmengden – er det mer eller mindre arbeid enn forventet? det er en del å gjøre, men ikke mer enn jeg forventet og ikke nødvendigvis mindre enn i de samfunnsfaglige fagene. Men realfag er ikke noe du kan lære deg ved å lese raskt gjennom hele boka før en prøve, du bør jobbe jevnt hele året.

Hva gjør deg motivert til å holde på? Å vite at det jeg forsøker å lære meg forhåpentligvis er noe jeg får bruk for senere. dessuten vil jeg jo helst ha gode karakterer, og de får jeg ikke med mindre jeg jobber. Hvordan vil du beskrive hverdagen som realfagselev?den er bra, men det kan bli litt lange dager. Hvilke råd har du til nye realfagselever? Jobb jevnt hele året, istedenfor å ta skippertak rett før prøven. Har du tenkt noe på hvor og hva du kunne tenke deg å studere etter videregående? Jeg har tenkt på medisin, men er ikke helt sikker. Men uansett om jeg velger å jobbe med realfag eller ikke, er det fint å ha hatt disse fagene på videregående. Jeg har definitivt måttet skjerpe meg og fått bedre jobbe og lesevaner. det er jo fint å ha med seg uansett hva man gjør videre. er det noen spesielle yrker du synes virker attraktive?Lege, men jeg vet ikke om det er det jeg vil bli.

mANge mULIgHeteR

Hva gjør deg motivert til å holde på? det som gjør meg motivert til å holde på, er at kunnskap gir makt, og at for å lykkes i videre utdanning må man ha en solid grunnmur med seg. det får man automatisk av å ha realfag på videregående.

Hvordan vil du beskrive hverdagen som realfagselev?Hverdagen som realfagselev er veldig fin, den! Jeg føler ikke at realfag hindrer meg i å leve et normalt ungdomsliv med venner, trening, fester, jobb og andre prosjekter på si. Så lenge en har en strukturert plan og vet å jobbe jevnt og trutt, så merker man ikke stor forskjell fra andre skoleår uten realfag.

Hvilke råd har du til nye realfagselever? de viktigste rådene jeg kan gi, er nok å jobbe jevnt med fagstoffet. Gjør leksene til hver time, og start gjerne øvingen til prøver 1 uke før selve prøven! om læreren spør, så rekk opp hånda og svar hvis du aner hva svaret kan være. det viktigste en bør tenke på er at det å velge realfag gir nøkkelen til alle mulige videre studier! Har du tenkt noe på hvor og hva du kunne tenke deg å studere etter videregående? Som allerede nevnt, ønsker jeg å studere medisin, altså å arbeide som lege. det å studere medisin krever et veldig høyt karaktersnitt i norge, men ulike

universiteter i Østeuropa har gode medisinstudier for norske studenter med et litt lavere karaktersnitt. Snittet mitt er ikke avgjort ennå, så vi får se hvor jeg havner, men medisinstudent er jeg ganske sikker på at jeg blir!

er det noen spesielle yrker du synes virker attraktive?For meg virker legeyrket veldig attraktivt, men yrker som tannlege, psykolog, bioingeniør og lektor virker også interessante.

Alder: 17 år

Skole og studieretning: Greåker videregående skole (Sarpsborg), Sciencelinja

Favorittfag: Biologi

FaktaAstrid Utne Norlan


å velge riktig kompetanse er ikke så enkelt. valget handler ikke bare om noe du gjør der og da, det får

langsiktige konsekvenser. det handler om å investere i fremtiden og å velge en retning der det er behov for arbeidskraft. Greåker og Halden videregående skoler har tatt utfordringen og opprettet spennende linjer for fremtidens yrker.

Brenner for realfag– Sciencelinja på Greåker videregående skole har tre pillarer basert på fremtiden, ifølge fagleder Geir normann andersen.– vi har fagområdene realfag, entreprenørskap og internasjonalisering. nå har skolen tre fulle klasser med elever som brenner for

realfag. Her får de bruke faget på en samfunnsrelevant måte. når det skal bygges en bru over Glomma, beregner de traséen sammen med konsulentselskapet CoBi. de har til og med dannet egne ungdomsbedrifter som lager egne produkter og lærer å lede en bedrift «på ordentlig».

Vinn-vinn-konseptpå sciencelinja synes elevene realfag er gøy. Så gøy at selv kunnskapsministeren måtte ta seg en tur innom for å se hvordan dette fungerte. og når elevene strekker seg, må lærerne gjøre det samme. Her er det 16åringer som allerede har bestemt seg for å bli ingeniør, og når de møter næringslivet på inSpiria er de i hvert fall sikre på at de

skal studere 56 år til for å vinne fremtiden. Både elever, foreldre, skole og næringsliv er supermotiverte.

Pilotprosjekt i HaldenVed å satse på IT og innovasjon, ønsker Halden videregående skole å vise at de investerer i fremtiden. nå oppretter skolen et pilotprosjekt der elever som har gått VG1 i år, har søkt IT- og innovasjonslinja neste år. Ifølge utdanningsleder Thore nilsen skal en halvdel ha teknologifag i tillegg til ordinære realfag, mens den andre halvdelen skal ha IT og entreprenørskap. I tillegg har de økonomistyring og matematikk for samfunnsfag. slik sikrer elevene seg studiekompetanse for videre studier på

norge trenger realfagskompetanse – mer iTekspertise, mer teknologi og innovasjon. videregående skoler i Østfold tar utfordringen og starter nye, spennende linjer.

Science, It og innovasjon©

Cam

illa

aar

srud

– Ø

stfo

ld F

ylke

skom

mun

e

nye linjer på videregående skoler:


høyere nivå. nilsen er veldig fornøyd med den måten næringslivet i regionen og HiØ har møtt skolen på i prosjektet, og har også tanker om å bruke InspIrIa i undervisnings-sammenheng.

Fruktbart samarbeid– Vi har hatt et sterkt ønske om å få opprettet en IT-linje, og når den nå blir en realitet, er vi veldig fornøyd, sier styreleder i Halden IT-forum og rådgiver i ODIn MEDIa, Lise Eastgate. – samarbeidet mellom næringslivet, Halden videregående skole og HiØ har vært fruktbart, og støtte fra Kompetanse offensiven i Østfold fylkes kommune gjorde at vi kunne gjennom-føre et forstudie, der vi var på skoler som har

satset på denne måten. nå er vi i driv, har laget intensjonsavtale om samarbeid med InspIrIa og har sterk tro på at dette vil få stor betydning for næringslivet i hele Østfold, avslutter Eastgate.

©Ca

mill

a a

arsr

ud –

Øst

fold

Fyl

kesk

omm

une

©Be

nte

Mar

ie J

acob

sen

– Ø

stfo

ld F

ylke

skom

mun

e

©Be

nny

Ott

osso

n –

Øst

fold

Fyl

kesk

omm

une


Science på Greåker. iT i Halden. vitensenter på Grålum. Store bedrifter etablerer seg i Østfold. Fylket står i kursiv.

ET FREMOVERLENT FYLKEen aldri så liten Silicon valley ser dagens

lys i Halden, det du vet har du godt av på Grålum, og på Greåker kjører elevene

science show. Borregaard er igjen verdensledende, nexans leverer ingeniørkunst av ypperste klasse til Statoils subseasatsing, og i Halden leverer 500 ansatte på den farmasøytiske kjempen Fresenius kabi, innovativ teknologi til sykehus i 70 land. vi snakker om et fremtidsrettet fylke.

en ny kulturØstfold er i skuddet, og en helt ny kultur gror frem. den er basert på kunnskap, forskning og utvikling, en målrettet vilje til å satse friskt, et ungt entreprenørskap og en sterk tro på at Østfold er mer enn godt nok rustet til å vinne fremtiden. det handler om å velge rett vei. Å gjøre alvor av drømmen. Bedrifter i Østfold har gjort det før. Helly Hansen i Moss er et godt eksempel på hva som er mulig. eventyret HHHelly Juell Hansen fra Moss dro «til sjøs» i 1857. Tjue år senere, da han var 35, begynte han å produsere oilskinjakker, bukser, sydvester og presenninger laget av grovt tøy lagt i linolje. allerede det første året vant HH «diploma for excellence» på paris expo og begynte å eksportere sine varer. i over hundre år var selskapet i familiens eie, før det ble solgt til nora

industrier (senere orkla) og til slutt havnet i internasjonale hender i fjerne Bahrain.

World Wide nå er varemerket Helly Hansen verdenskjent og har en sterk posisjon innen områder som industri, seiling, vintersport og fritidsklær. Hovedkontoret lå i Moss til 2009, da det ble flyttet til oslo, men eventyret som startet i Østfold i 1877, lever videre. det er et unikt eksempel på at hvis du tør, kan og vil nok, er det fullt mulig å gjøre alvor av drømmen. globale Borregaardalle i Østfold har hørt om Borregaard. alle i norge også. Bedriften har kompetanse som sitt viktigste konkurransefortrinn, har valgt å spesialisere seg på globale nisjer og har kunder i nesten 100 land. de har avanserte produkter og har lagt ned betydelige ressurser i forskning og utvikling (FoU). Borregaard har egne forskningssentra i norge, Spania, Sørafrika og USa foruten et utstrakt samarbeid med kunder, universiteter og forskningsinstitusjoner i flere land. Hovedkontoret er i Sarpsborg …

tung kompetanse– Borregaard øker innsatsen på FoU. det betyr at vi har mange ansatte med doktorgrad og tung kompetanse, sier dag arthur

aasbø som er direktør for organisasjon og samfunnskontakt hos Borregaard. Han kan fortelle om nye produkter der Borregaard tar i bruk metoder og råvarer tilpasset fremtiden. ved hjelp av bærekraftige råmaterialer produserer Borregaard biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol. dette erstatter oljebaserte produkter. Bruken av trær har røtter langt tilbake og en lys fremtid, ifølge aasbø. alt tyder på at bedriftens 124 år lange historie vil fortsette. Behovet for kompetanse på høgskole og universitetsnivå vil øke i årene som kommer.

Innovativ ingeniørkunst ingeniørkunst av ypperste klasse. innovativ, fremtidsrettet teknologi. vi er i Halden, der nexans holder til. en gang het det Skandinaviske kabel og Gummifabrikker, så ble det Standard Telefon og kabelfabrikk før det ble alcatel kabel norge. i 2000 skilte alcatel ut kabelvirksomheten i et eget selskap, nexans. når Statoil nå satser på å utvinne resten av oljeressursene i nordsjøen, er det nexans som leverer kabler og rørledninger. Selskapet er blant verdens ledende innen dette feltet. Utstyret som brukes på havbunnen i nordsjøen, lages i Halden …

kompetansesenter i HaldenFabrikken i Halden er nexans’ kompetanse

Kunnskap endrer alt10 | InspIrIasJOn

©Fr

edrik

nor

land

– Ø

stfo

ld F

ylke

skom

mun

e


senter for sjøkabler til kraftoverføring, kabler til bruk mellom plattformer og umbilicals til offshoreindustrien. Fra denne fabrikken har nexans levert kabler med hele lengder på opptil 145 kilometer og en vekt på 6300 tonn. arbeidet på fabrikken innebærer også forskning og utvikling av et omfattende utvalg av kabler og umbilicals. derfor er behovet for ingeniørkraft med realfagsutdanning stort. nexans er franskeid, har produksjon i 40 land og har sterkt fokus på banebrytende teknologi og bærekraftig innovasjon.

«Caring for life»Fresenius kabi er stort. Hele 32 000 ansatte i 70 land verden over, jobber med produksjon og salg av legemidler og teknologi for det som på fagspråket kalles infusjon, transfusjon og klinisk ernæring. Fresenius kabi er tyskeid og har fabrikker og avdelinger i mange land. visjonen er «Caring for life», og produktene redder og beskytter liv. i tillegg tilbyr selskapet tjenester som kan forbedre pasienters livskvalitet.

Leverer til 50 landi norge foregår produksjonen til kabi Fresenius i Halden, der 500 medarbeidere bidrar til at selskapet er markedsledende i europa. Hele 300 personer jobber i produksjonen, de øvrige innen kvalitet, logistikk, engineering og teknisk. produksjonen er avansert og

varene leveres til 50 land. kabi Fresenius legger vekt på kvalitet og behovet for folk med realfag er økende. konsernet har avdelinger i mange land slik at det er store muligheter for å jobbe i utenfor norge og å gjøre internasjonal karriere.

Bygger kunnskapÅ si at Østfold er med på å skape fremtidens norge er ikke å ta munnen for full. Vi kan til og med snakke globalt når vi vet hva bedrifter i Østfold leverer. Kunnskap er kommet til heder og ære, den endrer alt, og mange tar utfordrin-gen på strak arm. naturvitenskap og teknologi er grunnmuren i kunnskapsbyggingen som gjør Østfold enda mer attraktiv for næringsetable-ring. Kunnskap for fremtiden er i ferd med å bli fylkets nye kjennetegn.

kunnskapsrevolusjonDet som før var noe så kjedelig, industrielt og enkelt som bildekk og gummistøvler, er nå så avansert og fremtidsrettet som IT-teknologi, fornybar energi og kommunikasjonskabler i verdensklassen. Fremsynte skoler går i bresjen for fremtidens kunnskap, og midt i fylket finner du et spennende opplevelsessenter der det viktigste er å vite. Et kjent verb fra matematik-ken sier egentlig alt: regn med Østfold fremover!

InspIrIasJOn | 11Kunnskap endrer alt

©Ca

mill

a a

arsr

ud –

Øst

fold

Fyl

kesk

omm

une

©a

rne

Glo

mda

l –

Øst

fold

Fyl

kesk

omm

une

prosesseier Marius på Borregaard:

Rett mann på rett plass!


Foto

: Bor

rega

ard

Borregaard er tradisjon. Borregaard er «world wide». Borregaard er en drømmebedrift hvis du vil jobbe med

fremtiden. Borregaard var kjent for cellulose og papir, nå produserer de en rekke kjemiske produkter. Marius nilsen (26) fra Sarpsborg startet der som lærling, og nå begynner han i ny jobb som prosessingeniør og prosesseier. Han har gått realfagveien og har ikke angret ett sekund.

Bachelor om Borregaard – Jeg begynte på elektro grunnkurs mekaniske fag etter ungdomsskolen og ble etter hvert lærling på Borregaard som industrimekaniker. der jobbet jeg i tre år før jeg begynte på Bachelor ingeniørfag – Maskin yveien på HiØ. i juni er jeg ferdig med oppgaven, som handler om et av Borregaards innovasjonsprosjekter. da er jeg ferdig utdannet og starter i ny jobb som prosesseier med ansvar for et spesielt prosessavsnitt, sier Marius.

mekanisk innsiktMarius har alltid likt å plukke ting fra hverandre. For eksempel demontere en radio eller bygge et avansert legobyggverk. det kom godt med de første årene på Borregaard da han holdt mest på med vedlikehold og reparasjon av mekanisk prosessutstyr. Først to år på kloralkalifabrikken, og det siste året på Spritens verksted. det ga ham en grunnleggende kunnskap om hvordan industriutstyr fungerer og hvordan det skal vedlikeholdes.

Anbefaler realfag– de siste tre årene ble interessen for prosess skapt ved at jeg hadde to prosessrelaterte fag, samtidig som jeg har jobbet. det som skjer energimessig i systemene fascinerer meg, men jeg hadde ikke trodd at jeg skulle ende opp som

prosessingeniør på Borregaard, sier en veldig fornøyd Marius, som anbefaler realfagveien på det sterkeste.

Bratt læringskurveBorregaard som bedrift har han bare godt å si om. Her er det et bra arbeidsmiljø og ikke no’ tull, som han sier. en ryddig og ordentlig bedrift. da han hadde permisjon for å ta bachelor, jobbet han som vikar der innimellom studiene. Mulighetene er lagt til rette for at han skal kunne utvikle seg, og læringskurven har vært bratt og spennende. nå gleder han seg til å ta fatt på nye, spennende prosesser i helt ny jobb. Så det er ingen tvil om at Marius er rett mann på rett sted!

Marius hadde ikke forestilt seg at han kunne få jobb som prosessingeniør på Borregaard da han begynte på elektro grunnkurs etter ungdomsskolen. nå er det en realitet.

prosesseier Marius på Borregaard:

Rett mann på rett plass!

Navn: Marius andré nilsenAlder: 26 årUtdanning: Bachelor i ingeniørfag – Maskin, Yveien, HiØ, kråkerøy.Stilling: prosesseierBedrift: Borregaard

Fakta om marius


Kunnskap endrer alt14 | InspIrIa-magasinet

til tross for at den globale finanskrisen fortsatt krever sitt, fortsetter arbeidet med teknologiske nyskapninger med uforminsket

styrke. plutselig får et lyst hode en idé, en åpenbaring som endrer tidligere forestillinger om hvordan ting henger sammen. Å forfølge slike ideer kan ende i vitenskapelige gjennombrudd, og med det fremskritt som gjør hverdagen vår enklere, mer informativ, og for de fleste av oss – spen

nende. dette gjelder alt fra prosjekter som utvider vår forståelse av kosmos, utvikling av avanserte former for transport, til ny og forbedret medisinsk teknologi. Bygging på havet åpner store muligheter innen arkitektur som vi ikke har tenkt på før. vår vilje til å utvikle nyskapninger er større enn noensinne. Listen over nyskapninger er utømmelig. Her har inSpiria valgt å presentere noe av det som vil komme på markedet i løpet av 2014 og 2015.

Du som er ung i dag, lever i en utrolig tid når det gjelder teknologiske nyskapninger. Det skjer veldig mye, og de vitenskapelige gjennombruddene står i kø.

Hvordan vi har rangert vi valgte nyskapninger i 2014 basert på:• Hvor original teknologien/teknikken er• Hvor nyttige de er i hverdagen• Hvilke muligheter de har til å videreutvikles i fremtiden

OriginalitetNytteverdiFremtidsutsikter

eNVeRDeN IeNDRINg

Roboter blir mer menneskelige.

En ny generasjon romfartøy vil utforskeverdensrommet.

Førerløse biler kommer på veiene.

Neste generasjonberøringsskjermkommer.

Nye tekniske duppeditter som vi bare må ha.

PReSeNteReR


Adrian karterud

«Jeg har lyst til å studere i Hellas.»

InspIrIa-magasinet | 15Kunnskap endrer alt

det som en gang ble ansett for å være et triks, blir nå en integrert del av hverdagen, med en rekke dingser og elektronikk som gir oss bedre og mer informasjon. Med et par smartbriller på hodet risikerer du ikke lenger å gå deg bort. du får opp et visuelt lag på netthinnen med GpSkart. på samme måte vil du, når du handler, ha et informasjonssystem der du kan lage en virtuell handleliste, skrive ned oppskrifter

og hente informasjon om produkter mens du handler. de fleste av oss har selvfølgelig brukt mobilen slik en stund, men med Googlebriller har du hendene frie til å plukke opp varer eller se på prislappen. er du glad i sport, for eksempel golf, kan du beregne avstanden til hullene, kalkulere med vindhastighet og retning og forbedre dine prestasjoner. Mulighetene er uendelige.

Utvidet virkelighet

de mye omtalte Googlebrillene er uten tvil den mest spennende nyskapningen innen personlig teknologi de neste årene. det er omtrent som en smarttelefon du kan sette på hodet. det er ingen som ser om du er på nett. Googlebrillene har vært med i et forsøksprogram siden april 2013 og legges ut for salg i 2014. Selv om Googlebriller i hovedsak kun er et bærbart androiddrevet datasystem innebygd i stilig innfatning, så er det ett av flere produkter som innleder en ny tidsalder. vi utvider vår virkelighet. dette innebærer at måten vi ser verden på, utvikler seg. i tillegg til at Googlebriller gir deg tilgang til mer informasjon via nett, så fungerer de også som videospiller, kamera, mobiltelefon og datamaskin. du kan bruke en rekke kommandoer med stemme eller touch slik at du kan ta bilder, ringe, surfe på nett

og filme. Foreløpig er Googlebriller og liknende smartbrillesystemer som for eksempel GlassUp, fremdeles i innledningsfasen. etter hvert som vi kjøper disse brillene, vil vi se starten på en revolusjon. dette bringer multitaskingen til et nytt nivå. Men vær snill å ta dem av når du kjører bil!

Smartbriller - et nytt perspektivTeknologi som Google-briller, lover å endre hvordan vi oppfatter verden på en rekke nye måter.

vi er fremdeles langt unna C3po fra Star Wars. automatiserte, gående og snakkende robotfølgesvenner som kan kommunisere med kunstig intelligens. allikevel er vi nærmere utbredt bruk av roboter enn du tror. Selskaper som engineered arts produserer flerspråklige roboter som samhandler på en stadig mer avansert måte. robo Thespian er den mest avanserte humanoidroboten. Tredje generasjon er produsert, og den kan snakke flytende og har flere «fakter». den utmerker seg også som et læremiddel ved at barn kan styre dens

bevegelser, tale og uttrykk via en interaktiv berøringsskjerm. det er selvsagt begrenset hva robo Thespian kan gjøre, men hvis utviklingen fortsetter i samme tempo, er det ikke vanskelig å forestille seg at slike maskiner snart vil bli offentlige hjelpemidler.

Robotene blir mer interaktiveKyborgene har aldri vært så sosiale som de er nå.

i år kan du sjekke kroppens vitale deler uten å bestille legetime eller sitte på venterommet i evigheter. du kan skaffe deg en liten mobil skanner, kalt Scandau Scout. Skanneren gjør at du kan utføre en grunnleggende fysisk undersøkelse hjemme. du plasserer den på pannen, og informasjonen leses deretter på en tilkoblet smarttelefon. det kommer en rekke tilsvarende produkter på markedet de neste årene. dette vil føre oss nærmere en mer konstant og tilgjengelig helsesjekk på alt, fra umiddelbare symptomer til mer langsiktige helsetrender, noe som vil gjøre deg mye mer oppdatert på helsen din. denne teknologien kan hjelpe oss til å forstå hva som gjør oss syke, i tillegg til at vi kan følge med på helbredelsesprosessen etter en sykdom.

enklere helsesjekk

Send smarttelefonen din på medisinstudier.

Googlebriller gir oss uante

muligheter for utvidet

virkelighet.

«På videregående skal jeg ta Studiespesialisering. Senere har jeg planer om å bli ingeniør eller studere

psykologi eller jus» Anita Vuong Nguyen



Han hadde alltid vært best i matematikk, og likevel startet han studenttilværelsen med feil fag. etterhvert

skjønte han at det var lurt å satse på realfag og tok en treårig ingeniørutdanning innen energi og miljø i bygg. Han var klar til å gå videre og ta en master i danmark da det kom et jobbtilbud han ikke kunne takke nei til. Siden har han hjulpet kunder å spare energi, og etter flere år i Siemens begynte han i Schneiderelectric i fjor vår.

Fri og kreativ– Folk har ofte en stereotyp oppfatning av hvem som blir ingeniører og hva som er jobben deres, men jeg kan ikke tenke meg en jobb med større frihet og krav til å være kreativ. Jeg får ganske enkelt et bygg og et sett nøkler, og så er det opp til meg å gå gjennom bygget fra kjeller til loft og foreslå energibesparende tiltak på alle nivå. Bygget kan være alt fra en barnehage til Hotel oslo plaza. Målet er å finne ut hvordan og hvor mye energi som kan spares. det handler mye om matematikk enten jeg regner besparelser i kroner eller Co2 , og excel er nok min beste venn, sier Bjørn.

miljøvennligpå kjøpet får han med seg en god miljøvennlig følelse. når han på vegne av Schneiderelectric regner ut hvordan kunden på sikt kan spare både penger og Co2, bidrar han også til kampen for et bedre miljø, enten det dreier seg om å bytte vinduer, justere ventilasjon, slutte å bruke olje til oppvarming eller andre smarte energibesparende tiltak. Jobben er meningsfull, og i tillegg får han satt sitt personlige preg på bygget, både når det gjelder vvS og det byggtekniske.

Digger jobben– Jeg digger jobben, blant annet fordi matematikk er gøy, men også fordi jeg er stolt av å spare energi og miljø. Schneiderelectric er dessuten en god bedrift å jobbe i. Her har vi en ganske flat struktur, og folk blir bedt om å si hva de mener. det nye hovedkontoret på ryen i oslo er dessuten et helt fantastisk signalbygg! Jeg føler virkelig at jeg er på rett sted, smiler Bjørn Søntvedt.

Han begynte på filosofi og psykologi, men nå er han energirådgiver. Bjørn Søntvedt (29) stortrives i Schneiderelectric som nylig også opprettet et kontor i Østfold.

Byttet til realfag:

Bjørn – en fri og kreativ ingeniør!

Navn: Bjørn SøntvedtAlder: 29 årUtdanning: energi og miljø i bygg – Hio Stilling: Senior energiingeniørBedrift: Schneiderelectric

Fakta om Bjørn


Foto

: sch

neid

er E

lect

ric


«Mine favorittfag er matte og gym, fordi det er morsomt. Det å klare å løse noe som er litt

vanskelig i starten er gøy.»torgrim Redi Haga

Ungt entreprenørskap handler om å drive en ungdomsbedrift. om å lære hva som må til for å få en bedrift til å leve.

kristine Gjøs fra Sarpsborg har lært dette i 2. klasse på sciencelinja på Greåker videregående. robert einarsson var russ og elevrådsleder på Malakoff videregående i Moss i tillegg til å være ung entreprenør. Begge er kjempestolte av det de har vært med på det siste året.

Scienceuke for elever– vi var atten elever på sciencelinja som deltok i prosjektet vi kalte Scienceuka. i løpet av uke 9 i år besøkte vi 10 barneskoler og holdt scienceshow for 1500 elever. i tillegg inviterte vi ungdomsskolene til inSpiria og gjennomførte noe av det samme opplegget der sammen med folk fra inSpiria. i tillegg fikk

elevene en omvisning på senteret og en tur innom planetariet, sier kristine.

gjentar suksessenMye av showet handlet om eksperimenter, for eksempel å lage is av flytende nitrogen. elevene dannet en bedrift som organiserte opplegget, og formålet var å vekke interesse for realfag og entreprenørskap. de arrangerte uka som en slags festival, og alle er enige om at de har lyst til å gjenta suksessen. interessen for naturvitenskap og realfag er en fellesnevner for de atten entreprenørene.

motiverende læring– Undervisningen i entreprenørskap foregår på inSpiria og har vært veldig lærerik. vi har tre timer entreprenørskap som valgfag i uka.

ideen ble klekket ut i 1. klasse, realisert i 2. klasse, og nå vil vi gjerne gi stafettpinnen videre. det har vært utrolig motiverende å få jobbe med det vi er aller mest interessert i. i tillegg til Scienceuka har vi også jobbet litt i andre sammenhenger, for eksempel gjennomført sciencebursdager og holdt et scienceshow på Fredrikstad bibliotek, sier kristine, som er sikker på at det blir mer realfag fremover.

travel entreprenør– det viktigste for å lykkes er pågangsmot, å være uredd og å stå på når du først har fått en god idé, sier robert einarsson i 3. klasse på Malakoff videregående i Moss. Han har hatt det travelt det siste året som elevrådsleder,

Har du hørt om Ungt Entreprenørskap? Kristine og Robert har vært entreprenører på to videregående skoler i Østfold det siste året. Der har de lært å drive sin egen bedrift.

Pur unge entreprenører



entreprenør og russ. det har vært gøy å drive en ungdomsbedrift, han har fått mange verdifulle kontakter og har hatt stor nytte og glede av å være med.

Lagde nettavisroberts bedrift het Unge Tider og etablerte en nettavis der de prøvde å få ungdommer til å komme med sine meninger om det meste. robert var produktutviklingssjef og hadde ansvar for det tekniske. denne oppgaven passet godt siden han også hadde iT som valgfag og lærte å programmere litt der. Bedriften besto av to gutter og to jenter, og de vant Østlandsmesterskapet med ideen sin. nettavisen ble markedsført via sosiale medier og elevenes nettverk. det var

selvfølgelig ekstra stas da de vant en ukes opphold på en ungdomscamp i Montenegro i fjor sommer.

entreprenørlinje– Jeg har hørt rykter om at Malakoff skal starte en egen entreprenørlinje med realfag som fordypning. det anbefaler jeg interesserte elever å søke på. dette har virkelig vært helt topp, lærerikt, nyttig og spennende å være med på. vi fikk hjelp til å komme i gang og har lært mye om ledelse og markedsføring, sier robert, som ikke er i tvil om hvor ferden går når videregående er fullført: Til et superspennende ingeniørstudium i datateknologi på nTnU i Trondheim.

Pur unge entreprenører• Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører, jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

• UE består av et nasjonalt sekretariat og 17 fylkesorganisasjoner, blant annet Østfold. Fylkesorganisasjonen har det operative ansvaret i sitt fylke og har ansvar for finansiering.

• UE ble etablert i 1997. UE Norge samarbeider med 38 land i europa og er medlem av den verdensomspennende organisasjonen Ja Worldwide.

FAKTA Ungt Entreprenørskap


Ingvild Wæhre

«Jeg ønsker å studere psykologi eller muligens noe innen medisin»


Harpiksblandinger erstatter tradisjonelle amalgamfyllinger, men hva er de laget av?

moderne fyllinger

Boringden ødelagte delen av tannen fjernes ved bruk av et bor med høy hastighet, noe som gir en solid plattform for fyllingen.

Basei dypere fyllinger blir en sementbase, laget av glassionomer eller sinkfosfat, tilsatt for å isolere nerven fra temperaturforandringer.

Syreen viss mengde syre påføres tannen som er boret, for å lage mikrohull som fyllingen kan binde seg til.

HarpiksblandingTannkompositter er lagd av en harpiksmatrise som inneholder uorganiske materialer, slik som silisium, for å gjøre dem mer holdbare.

Lagt lagvisden flytende blandingen legges på lagvis. etter hvert påførte lag blir blandingen herdet.

Herdinget lys brukes til å sette i gang en kjemisk reaksjon i harpiksen, noe som får den til å herdes.

Primeret fyllingsmiddel blir børstet på den klargjorte tannoverflaten for å få fyllingen til å holde seg.

Finpusset stykke karbonpapir brukes til å teste om bittet er riktig og om fyllingen er glattet ut tilsvarende.

amalgamfyllinger er lagd av flere metaller og består ofte av 50 % kvikksølv. Historiske funn tyder på at slike fyllinger har vært brukt siden år 650, og til tross for fremskrittene med komposittmaterialer, brukes de fremdeles. dette er svært omstridt blant forskere, og det har vært mye uenighet om den biologiske sikkerheten ved amalgamfyllinger. Hovedbekymringen er hvorvidt kvikksølv blir tatt opp i kroppen, i tillegg til at det blir sluppet ut i miljøet. noen av oss lever godt med våre amalgamfyllinger hele livet, andre får ulike, diffuse helseplager og allergiske reaksjoner i munnhulen. Faktisk har de noen fordeler fremfor komposittfyllinger og krever mye mindre reparasjoner og utskiftninger.

er metall farlig?

amalgamfyllinger krever mye mindre vedlikehold enn komposittfyllinger.

Lær hvordan vi bruker kjemikalier til å bekjempe vond kroppslukt i opptil flere dager! Hvordan virker en 72 timers deodorant?

Antiperspiranter får cellene til å hovne opp og lukke

kanalåpningene, noe som hindrer at man svetter.

© T

hink

stoc

k; s

pL

FANtAStISke FAktA …

«Jeg har lyst til å studere på Politihøgskolen.»Augusta Ringstad

Deodorant forhindrer svettelukt, enten ved å skjule den eller ved å drepe bakteriene som forårsaker lukten. For å

få effekten til å vare lenger, blir de aktive ingrediensene i deodoranten kapslet inn i mikrokapsler. når kapslene tar opp vann fra svetten, sprekker de og frigjør kjemikaliene på huden din. ved å tilsette kapsler i ulike størrelser, trengs ulike mengder svette før de sprekker, og da varer deodoranten lenger. de fleste deodoranter inneholder også antiperspiranter som hindrer at man svetter i utgangspunktet. dette er ofte aluminiumsbaserte komponenter. aluminiumet blir tatt

opp av cellene i kanalåpningene som frakter svetten opp til hudoverflaten. når aluminiumet går inn i cellene, tar det med seg vann, noe som gjør at cellene hovner opp, og dermed lukkes kanalene. avhengig av typen aluminiumforbindelse, vil effekten ha ulik varighet. Mattilsynet har nå gått ut og advart mot bruk av denne typen deodoranter, særlig på barbert hud. For mye aluminium i kroppen kan være skadelig for nervesystemet. dette kan være lurt å være litt oppmerksom på. kanskje du ikke trenger å bruke slik deodorant hver dag, og særlig ikke på nybarbert hud.


«Jeg ønsker å bli barne- og ungdomslege, og så videreutdanne meg til diabeteslege

for barn og ungdom.» Benedicte Leegaard kvennsjø

Hvordan virker en 72 timers deodorant? orkanen john er den lengste stormen som noensinne er registrert på jorda.orkanen John varte i 31 dager og beveget seg fra øst til nordvest over Stillehavet i august og september i 1994. den dekket over 11 300 km og var en kategori 5orkan. Men på land merket man nesten ingenting.

KULEFAKTA

Den høyeste turen i en varmluftballong kom opp i 21 027 m høydei 2005 steg indiske vijaypat Singhania til 21 027 meters høyde i en forseglet aluminiumkapsel som ble løftet av en 49 meter lang varmluft ballong. Han satte verdensrekord da han brukte tre timer på å nå den nedre stratosfæren hvor tempera turen er 930C.

Begynnerlønnen for astronauter er omtrent 65 000 $astronautenes lønn varierer veldig, og ikke alle detaljer er offentlige. naSas sivile astronauter er derimot ansatt som embetsmenn på et amerikansk føderalt regjeringsregulativ. de har en begynnerlønn på omtrent 64 700 $ som øker til 141 700 $ for de mest erfarne. Med dagens valutakurs vil dette tilsvare begynnerlønn på rundt 400 000 kr og topplønn på 865 000 kr. europeiske astronauter har tilsvarende lønn, mens russiske kosmonauter tjener mer når de er i verdensrommet og mindre når de trener på bakken.

For å holde seg stabil i sin bane, måtte Måne nummer to sittet på ett av lagrangepunktene. det er de punktene der gravitasjonskreftene til Jorda og Månen delvis nøytraliserer hverandre. den andre Månens gravitasjonskraft på Jorda ville påvirket tidevannet og enten komplisert tidevannets mønstre hvis det ble dratt fra en annen retning, eller lagt sin tiltrekningskraft til den eksisterende Månen hvis de to ble stilt opp. dette kunne forårsaket mye høyere tidevann og omfattende flommer. det kunne også ført til mye mindre tidevannsvariasjoner, med katastrofale konsekvenser for livet i havet.

Ville noe vært annerledes på jorda hvis vi hadde to måner?

Å fly fra øst til vest tar lengre tid enn å fly fra vest til øst. dette skyldes at vinden i stor høyde, kalt jetstrøm, blåser fra vest og bremser flyet ned. Jetstrømmen blåser alltid i samme retning på grunn av Jordas rotasjon. varm luft fra ekvator stiger og beveger seg mot nord eller sør mot

kaldere regioner. områder nærmere polene roterer saktere enn ekvator. Luft fra ekvator har den samme raske rotasjonshastigheten rundt planeten som ved ekvator, og siden denne lufta beveger seg til regioner hvor bakken under roterer saktere, blir det vind som beveger seg fra vest til øst.

Hvorfor går noen flyturer raskere den ene veien enn den andre?

Skinner døde stjerner fremdeles på himmelen?astronomer sier at en stjerne bare skinner når den lager energi inne i seg selv ved å slå sammen atomer (atomfusjon). Men stjerner fortsetter å skinne i vanlig forstand og pumper ut enorme mengder lys og annen stråling, lenge etter at drivstoffet er brukt opp og atomfusjonen har stoppet. Hvite dvergstjerner har supervarme overflater med temperaturer på over 100 0000 Celsius. de flammer med en blanding av hvitt lys, ultrafiolett lys og røntgenstråler. dvergene er bare svake fordi de er så små. de gløder i millioner av år, samtidig som de kjøles gradvis ned og blekner. Så det tar lang tid å dø blant stjernene.


Ingen annen faktor er mer avgjørende for samfunnets vekst og velferd enn innbyggernes kunnskap og deltakelse. ingen

annen faktor er mer avgjørende for bedriftenes konkurransekraft enn de ansattes kompetanse og ferdigheter. og ingen annen faktor er mer avgjørende for hva hver av oss kan oppnå og hvordan vi kan utfolde oss, enn de kvalifikasjoner vi oppnår gjennom livslang læring. i nHo er vi opptatt av utviklingen i læringslivet fordi den avgjør hva slags samfunn vi har om ti, tjue og femti år – det vil si når dagens skoleelever skal bære den norske velferdsstaten.

Mye er bra i det norske læringslivet. norge ligger svært høyt i internasjonale sammenligninger av produktivitet. og kompetanse er den viktigste faktoren bak den høye produktiviteten. produktivitetsveksten har nå avtatt. det gjør det ekstra viktig å fokusere på kompetanse slik at vi kan skape høyere verdi av den innsatsen vi gjør i arbeid.

en vesentlig del av den høye kompetansen tilegnes i selve arbeidslivet. i oktober 2013 kom en stor oeCdrapport om voksnes

læring, piaaC. norge gjør det svært bra i denne undersøkelsen langt bedre enn

de middelmådige resultatene i den mer omtalte skoleundersøkelsen piSa.

arbeidslivet er en god læringsarena, men det er ikke nok at vi lærer mye

i arbeidslivet. Én av tre ungdommer har ikke fullført videregående etter

fem år. Frafallet har en høy pris. den høyeste prisen

betaler de som faller utenfor. de deltar i

mindre grad enn andre i samfunns og

arbeidsliv, får i mindre grad

påvirke sin egen økonomi, og får

ikke brukt evnene sine.

Frafallet er

også dyrt for bedriftene når færre kvalifiserer seg til arbeid. og det er dyrt for samfunnet både fordi vi mister inntektsgivende arbeidskraft og fordi trygdetilbøyeligheten i denne gruppen er stor. når en tredjedel unge forblir uten jobb, sier det seg selv at vi står overfor en stor utfordring for å opprettholde dagens velferdssamfunn, og at vi ikke gjør oss godt nok nytte av samfunnets ressurser til samfunnets beste.

norske elever gjør det godt på mange områder, som samfunns og demokratiforståelse, kreativitet og entreprenørskap. det er bra. Men de samme elevene scorer bare middelmådig i sentrale ferdigheter som lesing, matematikk og naturfag – til tross for at nesten ingen land bruker mer penger per elev enn norge. når samfunnet bruker slike ressurser på utdanningen, må vi også stille krav til resultatene.

det er i dag et for dårlig samsvar mellom arbeidslivets behov for kompetanse og

utdanningen som tilbys. norske

universiteter og høyskoler utdanner for få teknologer og realister, men mer enn nok samfunnsvitere. vi ser at mange utdannes til fag som ikke etterspørres i arbeidslivet. Samfunnet har selvfølgelig behov for en stor bredde av kunnskap, men i dag utdanner vi for få av dem som bidrar sterkest til vekst. dette har også en høy pris; for elever og studenter som investerer i en utdanning de ikke får brukt, for bedrifter som ikke får tak i kompetanse de trenger og for samfunnet som tar regningen uten å få dekket kompetansebehovet på sentrale områder.

Dette må få konsekvenser for utdannings-politikken:

• Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. derfor bør vi møte frafallsproblemet med enda bedre lærere, og belønne de gode lærerne.

• Tidlig innsats betyr mye for gode prestasjoner og mindre frafall. derfor bør alle femåringer ha noe opplæring i barnehage. Lek og læring er ingen motsetning.

• Det store frafallet i videregående skole viser at det ikke er realistisk at alle unge oppnår studiekompetanse eller fagbrev. derfor bør ungdom som ikke passer inn i disse alternativene få en tredje, praktisk mulighet med opplæring i bedrift rett etter ungdomsskolen.

• Tilbudet i høyere utdanning må styres bedre og tilpasses kvalitet fremfor kvantitet.

de valgene vi tar for læringslivet i dag, handler ikke bare om behovene vi som samfunn har nå eller om titjue år. de handler ikke engang om hvilken kompetanse dagens bedrifter etterspør. valgene vi tar i dag, handler om hvilket samfunn vi ønsker oss fremover. de handler om behovene til bedrifter som ennå ikke er startet – og om mulighetene til barn som ennå ikke er født. vi skylder dem å sikre et norge med fortsatt høy produktivitet og velferd.

av: espen evensen regiondirektør i Østfold, nHo

Læringslivet

22 | InspIrIasJOn


INSPIRIA gIR ALLe eLeVeR I ØStFoLD et SyStemAtISk tILBUD FRA gRUNNSkoLe tIL FULLFØRt VgS

eierne av INSPIRIA science center er dermed med på Norges største kunnskapsløft:Østfold Fylkeskommune, Sarpsborg kommune, aremark kommune, askim kommune,

eidsberg kommune, Fredrikstad kommune, Halden kommune, Hobøl kommune, Hvaler kommune, Marker kommune, Moss kommune, rakkestad kommune, rygge kommune, rømskog kommune, råde

kommune, Skiptvet kommune, Spydeberg kommune, Trøgstad kommune, våler kommune



Du har kanskje opplevd at det er mange spørsmål du ønsker å stille om kroppen, men du får bare aldri sjansen ... kanskje du finner noen av svarene her!

menneskekroppen er den mest komplekse organismen vi vet om. Hvis vi hadde prøvd å bygge en kunstig kropp, ville det sannsynligvis blitt veldig mislykket. det er mer vi ikke vet om

kroppen enn vi vet. dette gjelder spesielt mange av de rare og tilsynelatende unyttige egenskapene som vår art har. Men ikke alle disse trekkene er så bisarre som de kan virke, og mange har en evolusjonær historie bak seg.

Å stille disse spørsmålene er helt naturlig, men de fleste av oss er for flaue eller får aldri muligheten så her er en sjanse til å få klarhet i mye av det du alltid har lurt på. vi vil ta for oss de merkelige sidene, fra topp til tå av menneskets fysiologi, og se på alt fra tungerulling, hvorfor vi er kilne, får muskelstrekk og hvorfor vi drømmer.

Hva e r t a nk e r?Hva e r p u l s?

Hv o rfo r ra p e r v i?

«Jeg vil bli jagerpilot, for jeg liker fart og spenning. Jeg har også

lyst til å forske innenfor realfag.»

kRoPPeNArtige fakta om

Camilla Remøy mikkelsen

24 | InspIrIasJOn


Hva er tanker? dette spørsmålet vil holde forskere, leger og filosofer opptatt i flere tiår fremover. det hele avhenger av hvordan du ønsker å definere begrepet «tanker». Forskere kan snakke om synapseformasjon, mønstergjenkjenning og cerebral aktivering som respons på et stimulus (som for eksempel å se et eple og kjenne det igjen som det). Filosofer, og også mange forskere, vil hevde at et nettverk av nerveceller ikke kan forklare de mange tusener av tanker og følelser som vi må håndtere. en sportslege kan opplyse at når du velger å løpe, aktiverer du en rekke velkjente stier som fører fra hjernen til musklene på mindre enn ett sekund. det er noen detaljer vi vet om som for eksempel hvilke områder av hjernen som er ansvarlige for ulike typer tanker og beslutninger.

Hvordan tenker vi?

Selv om vi ofte lærer på skolen at tungerulling skyldes gener, er nok sannheten sannsynligvis mer komplisert. antagelig er det en overlapping av genetiske faktorer og miljøpåvirkning. Studier av familier og tvillinger har vist at det ikke kan være et tilfelle av enkel genetisk arv. Spør rundt det faktum at noen mennesker kan lære å gjøre det, tyder i hvert fall på at det for noen mennesker skyldes miljøet (dvs. en lært atferd) snarere enn genetisk disposisjon (medfødt).

Hvorfor kan noen mennesker rulle med tunga, mens andre ikke klarer det?

Pannelappendet er her sentrale deler av personligheten din er. Her dannes tankene og følelsene dine. Fjernes eller skades denne, kan det endre din personlighet.

Brocas områdeBrocasområde er der du danner komplekse ord og talemønstre.

Premotor cortexCortex er latin for bark, altså det ytterste laget av hjernen. det er her noen av bevegelsene dine koordineres.

Isselappenisselappen er ansvarlig for

det komplekse sansesystemet ditt.

BakhodelappenBakhodelappen finner du bakerst i hjernen. den tolker lyssignalene i øynene dine til å bli former og mønstre.

Wernickes områdeWernickes område (temporallappen) er der du tolker språklyder du hører, og da vil du danne et svar via Brocasområde.

Primær auditiv cortex

primær auditiv cortex ligger rett ved siden av øret og er der du tolker

lydbølger til å bli meningsfull informasjon.

tinninglappenTinninglappen bestemmer hva du skal gjøre med lyden du hører og kombinerer den med visuell informasjon.

Primær motorisk cortexprimær motorisk cortex og primær

somatosensorisk cortex er områdene som mottar sanseinntrykk og deretter

koordinerer bevegelsene dine.

når du kjenner din egen puls, føler du den direkte overføringen av hjerterytmen din ned i en arterie (blodåre). du kan føle pulsen hvis du presser en arterie mot et bein, f.eks radialisarterien ved håndleddet. Halsarterien kan føles mot ryggvirvelen, men pass litt på! Trykker du for hardt, kan du besvime. Trykker du på begge sider samtidig, kan du kutte av blodstrømmen til hjernen din. Som en beskyttende reaksjon på dette vil du sikkert besvime!

Hva er puls?

Søvn er en gave fra naturen som er mer komplisert enn du tror. vi har fem søvnstadier som betegner en stadig dypere søvn. når du plutselig er lys våken og øynene dine spretter opp, er det ofte etter en naturlig oppvåkning. Hvis du kommer direkte ut av rapid eye Movement (reM)søvn, kan du godt huske drømmene dine. Hvis du blir vekket, f.eks fordi vekkerklokken ringer, og kommer ut av en annen fase, vil det ta lengre tid. da ønsker du kanskje ikke å åpne øynene dine med én gang.

Våkner vi opp mentalt eller åpner vi øynene først om morgenen?

dette er en atferdsrespons noen mennesker leker med håret når de er nervøse eller kjeder seg. For de fleste av oss er dette helt normalt, men hvis det begynner å forstyrre livet ditt, kan du få hjelp av en atferdspsykolog. det er likevel svært sjelden at du vil ende opp der.

Hvorfor fikler vi ubevisst? Jeg leker konstant med håret mitt.

© D

ora

pete

© spL

«Mitt favorittfag er gym.»elise Pettersen

Mesteparten av det skyldes gener, som følge av når foreldrene dine kommer sammen for å lage deg. noen hårfarger vil dominere (typisk de mørkeste), mens andre (f.eks. blonde) er mindre sterke i det genetiske løpet.

Hvorfor har vi alle forskjellig farge på håret?


Menneskets synsfelt er omtrent 180 grader. den sentrale delen av dette (ca 120 grader) er som en kikkert eller et stereoskop dvs. begge øyne bidrar. Slik får vi dybdesyn, og vi kan se tredimensjonalt. Ytterkantene er monokulære, noe som betyr at det ikke er noen overlapp av det andre øyet. dermed ser vi bare todimensjonalt her.

Mandlene er samlinger av lymfevev som skal bidra til å bekjempe patogener (bakterier og virus) i de øvre luftveiene. nå kan mandlene også få infeksjoner, slik at du får halsbetennelse. de du kan se langt bak i svelget, er bare en del av lymfevevet. vi har flere små i ganen og på tungeroten. Hvis mandlene fjernes på grunn av tilbakevendende infeksjoner, vil du likevel klare deg fint. resten av immunsystemet ditt vil nemlig kompensere for de manglende mandlene.

det er veldig individuelt og kommer an på alder, kosthold, helse, gener og kjønn. når det gjelder lengde, så kan et sted mellom 1,2 og 2,5 cm i måneden regnes som et gjennomsnitt, men ikke bli overrasket hvis du er utenfor dette området. Hvis du vil få håret til å vokse fortere, kan du massere hodebunnen godt hver gang du vasker håret og spise masse mat med Bvitaminer.

en rap er en naturlig frigjøring av gass fra magen. denne gassen har enten blitt svelget, eller den er et resultat av noe du har fått i deg, som kullsyreholdig drikke. Lyden kommer fra vibrasjoner i magemunnen, knute punktet mellom spiserøret og magen, som også er den smaleste delen her.

Hvor mange grader er synsfeltet mitt?

Hvor mange centimeter gror håret i løpet av et år?

Hvorfor raper vi?

Du treffer faktisk ulnarisnerven siden den passerer albuen i en beingrop i overarmsbeinet (humerus), noe som fører til “enkemannsstøt”. støtet føles rart, mens hjernen tolker dette plutselige slaget som smerter til underarmen og fingrene!

Hvorfor føles det så rart når du slår borti det spesielle punktet ved albuen?

3D-feltetden sentrale 120graders delen er den tredimensjonale delen av synet vårt, ettersom begge øynene bidrar. det er denne delen vi bruker mest.

2D-feltetområdene som dekker 120180 grader blir sett todimensjonalt, fordi bare ett øye bidrar, men vi legger egentlig ikke merke til det.

det totale «sirkulerende volumet» ditt er omtrent fem liter. Hvert røde blodlegeme må gå fra hjertet ditt, nedover motorveiliknende arterier, gjennom bakgatene som former hårrørsårene, og deretter tilbake gjennom «rushtids»venene for å komme tilbake til hjertet ditt. prosessen tar vanligvis omtrent ett minutt. når du er i et rush og pulsen går kraftig opp, går det enda fortere, siden blodet «dropper» de mindre viktige kroppsdelene (f.eks. tykktarmen) for å gi masse oksygen til de viktigere (f.eks. musklene).

Hvor fort sirkulerer blodet rundt i kroppen?

© S

PL

1. Det viktigste organetHjernen har sin egen spesialforsyning av blod, ordnet i en sirkel.

4. Nedre hovedvenedenne tykke venen sitter bak aorta og gjør ingen dårlig jobb. Uten denne, ville nemlig ikke blodet komme tilbake til hjertet ditt.

5. Lengst bortdisse arteriene og

venene er lengst unna hjertet, og

blodstrømmen her er treg. etter hvert

som du blir eldre, er det disse som ofte er de første til å få

et fettbelegg (som igjen kan føre til

blodpropp).

2. Under trykkBlodet beveger seg

raskest og har høyest trykk når det forlater

hjertet og går inn i den elastiske aorta.

3. Nyrenedisse krever så mye som 25 % av blodet fra hvert hjerteslag!

© S

PL

Leppene brukes hovedsakelig som et føleorgan, vanligvis for å spise, men også til glede når man kysser. De brukes også til å finjustere stemmene våre når vi snakker.

Hva er leppene til?©

Fre

ttie

© M

att W

illman

ULNARISNERVEN

emilie marian Halvorsen

«Jeg ønsker å ta Studiespesialisering, og så arkeologi slik at jeg kan bli arkeolog.»

Hva er poenget med mandlene?


MORGENDAGENS JOURNALISTER“Vær journalist for en dag!” er et nytt skoleprogram der elever får et innblikk i hverdagen til en journalist og medias rolle i samfunnet.

Programmet gjennomføres i INSPIRIAs splitter nye medialab som er utviklet i samarbeid med Mediehusene i Østfold. På INSPIRIA er vi opptatt av å øke interessen og rekruttering til naturfag og matematikk. I fremtiden trenger vi fortsatt journalister som kan formidle fakta og morgendagens nyheter.


Sara tok Teknisk høgskole:

Utvikler nye energikonsepter

Fortum norge har hovedkontor på Grålum og er en del av energikonsernet Fortum. det er et ledende energiselskap i hele

norden, Baltikum, polen og russland. Sara valentin fra Stockholm er et godt eksempel på at selskapet satser friskt og ungt.

New Business– Jeg tok kungliga Tekniska högskolan i Stockholm og ble sivilingeniør i 2010. Samme år begynte jeg å jobbe i Fortum. det er et stort, finskeid selskap med cirka 10 000 ansatte. i min avdeling, new Business, er vi 16 ansatte fra norge, Sverige og Finland. vår oppgave er å utvikle nye produkter og tjenester for privat og bedriftsmarkedet i norden. vi sjekker om det er forretningsmuligheter, og utvikler og selger forskjellige konsepter der vi ser muligheter, sier Sara.

Solkraft i skuddetSara kan snakke lenge om mange spennende produkter og tjenester. For eksempel kan vi kjøpe elektrisitet som er produsert av sol og vind. eller vi kan forsikre elforsyningen vår. Hva med et energidisplay som hele tiden viser hvilket elforbruk du har? For Sara er ingen ting umulig. alt skal analyseres, testes og prøves ut i virkeligheten. nå er solpaneler i skuddet. du kan faktisk produsere din egen elektrisitet og selge det du ikke trenger.

RealfagutbytteUtdanningen fra teknisk høgskole kommer godt med når produkter skal utvikles. For Sara har realfagutdanningen gitt henne en jobb midt i smørøyet, i et stort energikonsern. Å være en del av et selskap med stor endrings vilje og lyst til å utvikle noe nytt, motiverer til stor innsats. Hun satser på å bli i Fortum, som blant annet eier halve Fredrikstad energi, halve Trøgstad elverk i

Østfold og har 140 ansatte i norge.

Positivt for jenter– Å være ung i Fortum er spennende. du er en del av et stort, internasjonalt konsern med de mulighetene det gir. det er også veldig positivt å være jente i et miljø som er dominert av menn. du skiller deg ut, settes pris på og kan være med å påvirke positivt. Så lenge jeg har så spennende utfordringer og gode betingelser som nå, er det ingen tvil om at jeg blir i Fortum, sier Sara.

energibransjen er i endring. nye energikilder tas i bruk. nye produkter lanseres av energiselskapene. Sara valentin (28) er Business developer i Fortum.

Navn: Sara valentinAlder: 28 årUtdanning: Sivilingeniør, kungliga Tekniska högskolan, Stockholm, 2010Stilling: Business developerBedrift: Fortum

Fakta om Sara


Foto

: For

tum

InspIrIasJOn | 29Kunnskap endrer alt Kunnskap endrer alt28 | InspIrIasJOn InspIrIasJOn | 29Kunnskap endrer alt


kraftstasjonSolkraftstasjonen ligger i geostasjonær bane, 35 800 kilometer fra Jorda.

SolcellepanelerSolceller fanger energien fra Sola og gjør den om til elektrisitet.

Strømnettetelektrisiteten føres inn i

strømnettet og gir lys og varme i hus og hjem.

Likeretter-antennedenne er flere kilometer bred og gjør mikrobølgeenergien om til elektrisk strøm igjen.

mikrobølgesenderSendere gjør energien om til

lavintensitets mikrobølgestråling som de sender ned til Jorda.

mikrobølgestrålingMikrobølger reiser enkelt gjennom atmosfæren, men sprer seg ut over et stort område før de når Jordas overflate.

SpeilSpeil konsentrerer sollyset som er omtrent 30 ganger kraftigere i rommet enn på

Jorda. i tillegg er det tilgjengelig 24 timer i

døgnet.

Finn ut hvordan elektrisitet som blir lagd i verdensrommet, kan sendes ned til jorda.


Har du en elektrisk tannbørste? da har du allerede trådløs elektrisitet i huset. Tannbørsteladeren bruker en induktiv

kobling som lader strømmen uten elektriske kontakter. når strømmen går gjennom en spole inni laderen, lager den et vekslende magnetfelt som induserer (lager elektrisk spenning) en annen spole inne i selve tannbørsten. det er det samme prinsippet man benytter i ladematter som lader opp kameraer og telefoner som er innenfor kort rekkevidde.

problemet med denne metoden er at den bare fungerer på svært korte avstander – om man bare flytter den ene enheten noen millimeter vekk, blir effekten svært mye dårligere.

en mulig løsning er å benytte det som kalles resonans. resonans er det fenomenet som gjør at en operasanger kan knuse et vinglass bare med stemmen. For at det skal skje, må frekvensen i sangerens stemme være nøyaktig den samme som glassets egenfrekvens – den frekvensen det er naturlig for glasset å vibrere maksimalt ved.

For å benytte resonans ved trådløs elektrisitet, kan forskerne innstille de to spolene slik at de resonnerer ved samme frekvens som magnetfeltet. på den måten kan overføringen skje på et par meters avstand, siden den andre spolen da forsterker energien fra den første. Magnetfeltet er så lavfrekvent at det ikke påvirker mennesker eller husdyr, noe som gjør denne teknologien trygg å bruke

også i hjemmet.For å sende elektrisk energi over større

avstander, er man nødt til å konvertere energien om til elektromagnetisk stråling (som lys eller mikrobølger). Man har allerede fått til å gi strøm til ubemannede fly ved hjelp av laseroverføring. Først gjøres elektrisiteten om til en høyenergisk laserstråle; en fotocelle i den andre enden gjør lyset om til elektrisk energi igjen, på samme måte som en solcelle omdanner lyset fra Sola.

Mikrobølgeoverføring av strøm benytter det samme prinsippet, ved at den omdanner energi til mikrobølger og deretter tilbake ved hjelp av en likerettende antenne. Selv om dette er mer effektivt enn laserstråler, er utstyret som kreves større og mer uhåndterlig.

Vi ser på ny teknologi som kan gjøre strømledningen til en historisk gjenstand.

trådløs elektrisitetemilie Shaw

«Jeg har lyst til å bli oljeingeniør og satser derfor på Studiespesialisering

på VGS, før ingeniørstudier»

30 | InspIrIasJOn


Hvordan gjør trådløs strøm at vi slipper alle de irriterende strømledningene?trådløs elektrisitet i hjemmet

© n

asa

/Maf

icSenderelektrisitet konverteres til en konsentrert stråle infrarødt lys.

SiktlinjeStrømmen kan sendes over lange avstander, men senderen og mottakeren må ha klar siktlinje til hverandre.

Infrarød stråling

mottakerFotoceller i mottakerapparatet gjør lyset om til strøm.

telefonMobiltelefoner lades automatisk når de er innenfor rekkevidde.

LampeTrådløse sensorer i senderen kan skru av lyset eller andre apparater når det ikke er mennesker i rommet.

Laptopnår den får strøm fra magnetfeltet, trenger denne laptopen aldri å plugges inn i strømuttaket.

Brukes i lamper, fjernkontroller og elektroniske fotorammer.

magnetfeltdette feltet går noen millimeter ut og leder strøm i mottakerspolen.

mottakerspoleinni apparatet sitter

denne spolen som konverterer

magnetfeltet tilbake til elektrisk

strøm.

Senderspoledenne kobles til strømmen og danner et magnetfelt når vekselstrømmen går gjennom den.

Induktive spoler Brukes i telefoner, ladematter og tannbørster.

Strømen elektrisk strøm

føres inn i mottakerspolen.

Resonant induksjon

overføringdette gjør at strømmen kan sendes trygt 23 meter, også gjennom hindringer.

Senderenergi oscillerer mellom et elektrisk felt i kapasitansen og et magnetfelt i spolen.

mottakerMottakerresonatoren

er fininnstilt på samme frekvens slik at

energien forsterkes.

Brukes blant annet i tv-apparater og laptoper.

Senderen kobberspole er montert i taket og lager et magnetfelt som apparater rundt om i rommet kan benytte seg av.

et vanlig eksempel på trådløs elektrisitet i hjemmet er den elektriske tannbørsten, som bruker elektromagnetisk strøm for å lades.

«Jeg har tenkt å studere medisin, for jeg har lyst til å bli lege»

Filsan kahin


– realfag vil alltid være en god plattform for å få seg en interessant jobb. etter endt utdanning har du en ekstrem spennvidde av spennende yrkesmuligheter!

vannkraftdirekør Morten karlsen:

Realfag blir aldri feil!

morten karlsen satset på ingeniør og realfag på HiØ da han var ferdig på St. olav vgs.

Senere tok han sin master og ble sivilingeniør på nTnU i Trondheim. det har han aldri angret på. nå er han vannkraftdirektør i Østfold energi.

Solid grunnmur– en teknisk utdanning er en trygg, solid grunnmur å bygge på senere. en god ingeniør kan brukes til mye og kan få svært varierte og spennende arbeidsoppgaver. Jeg er selv et eksempel på at jeg ikke nødvendigvis arbeider med tekniske ting til daglig selv om jeg har utdannet meg innen elkraftteknikk. Jobben min er å sørge for at Østfold energi drifter og bygger ut en av sine fornybare kilder, nemlig vann. Jeg har totalansvar fra det regner i magasinene ved våre vannkraftverk, til betaling for kraften er på konto, sier Morten med et smil.

Sikre energikilderHan er stolt av å jobbe i fornybarnæringen. det innebærer å jobbe for et bedre klima, en sikker energiforsyning og grønn vekst. klimautfordringene i verden er store, det krever at vi bruker mer energi fra vann, vind og sol. disse kildene er fornybare og vil ikke brukes opp. det vil alltid fortsette å regne slik

at magasinene fylles opp, det vil fortsette å blåse slik at vindmøller fortsetter å gå rundt, og Sola vil sørge for at solcellepanelene lagrer energi. Her i norge har vi spesielt gode muligheter til å utnytte vannkraftressursene enda bedre.

Fra fossil til fornybar energi– Hvis vi skal få forandret vår verden og få utviklingsland opp på vårt nivå, er energi en av nøklene. vi må dreie vår energiforsyning fra fossile til fornybare energikilder, og vi må redusere utslippet av Co2 kraftig. det er fornuftig og nødvendig i forhold til global oppvarming, og i et langsiktig perspektiv kan norge være svært konkurransedyktig også på dette området. Men da trenger vi flere nye, dyktige medarbeidere, sier Morten.

Stort behov for folki dag ansetter fornybarselskaper i norge over 1000 medarbeidere hvert år. Selskaper som Østfold energi vil ha behov for sivilingeniører og ingeniører, men også fagarbeidere som energimontører og energioperatører. det finnes mange muligheter for den som kan tenke seg en fremtid i fornybarbransjen. og velger du denne utdanningen, er også mulighetene til å jobbe over hele landet svært store.

Navn: Morten karlsenAlder: 40 årUtdanning: elkraftteknikk, HiØ. Sivilingeniør, nTnU.Stilling: direktør vannkraftBedrift: Østfold energi

Fakta om morten



Realfag blir aldri feil!


Foto

: Øst

fold

Ene

rgi


Høgskolen i ØstfoldHøgskolen i Østfold er den sjette største statlige høgskolen i landet og tilbyr over 60 ulike studieretninger. Undervisningen foregår i Fredrikstad og Halden i nye og moderne lokaler.

Høgskolen i Østfold utdanner fagfolk til flere yrker. Her kan du utdanne deg til å bli lærer, sykepleier, skuespiller, økonom – eller ingeniør innenfor en rekke fagområder som data, bygg, design, elektro, kjemi, maskin – og mye mer.

de som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, eller å ta etter og videreutdanning, har også gode muligheter for det.

Som førsteårsstudent er det vanlig at man

har mange spørsmål. de fleste handler om å finne et sted å bo og bli kjent med nye venner, skole og nærmiljø.

Høgskolen i Østfold har et godt etablert studentmiljø som disponerer et stort utvalg av studentboliger som ligger i gang og sykkelavstand fra skolen. Hvert år organiserer de også fadderukene, et arrangement for nye studenter. arrangementet varer i to uker og innebærer omvisning, sosialt samvær, lagkonkurranser og masse gøy.

expo er et årlig arrangement ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag. Her får avgangsstudentene mulighet til å presentere sine hovedprosjekter for næringslivet og publikum forøvrig.

HVA og HVoR kAN DU StUDeRe?Valg av utdanning er en viktig avgjørelse som ofte påvirker oss for resten av livet. For mange gjenspeiler dette valget identitet, motivasjon og ønske om en bestemt livsstil. Studentlivet handler mye om pensum, oppgaver og eksamen, men det skal også være gøy. Derfor er det viktig å velge både hva og hvor man skal studere.

Foto

: Bår

d H

alvo

rsen


NmBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitetnMBU – norges miljø og biovitenskapelige universitet – finner du i Ås og på adamstuen i oslo. Fra 2019 samlokaliseres universitetet på Ås. Universitetets fagområder er samlet i tre fakulteter: miljøvitenskap og teknologi, samfunnsvitenskap og veterinær og biovitenskap.

dagens samfunn møter en rekke globale utfordringer innen klima og energiforsyning, miljø, helse, trygg og sikker mat, bruk av naturressurser, osv. Utviklingen bekymrer mange. dersom du er en av dem og har et ønske om å gjøre en forskjell for Jordas fremtid, kan du velge mellom 60 ulike

studie retninger som har fokus på akkurat dette.

Universitetet tilbyr utdanning på både bachelor, master og doktorgradsnivå. det er også gode muligheter for å ta deler av utdanningen i utlandet.

Studentenes velferd og sosiale aktiviteter er også viktig for universitetet. Undersøkelser viser at studentene som går ved nMBU stortrives! Universitetet tilbyr blant annet gratis rådgivningstjenester, karriereveiledning, barnehage, helsetjenester og bibliotek. i tillegg finnes det mange idrettstilbud, kulturelle begivenheter, konserter, et godt etablert studentsamfunn og et stort utvalg av studentboliger både i oslo og Ås.

Expo

UKA i Ås

• Expo er et årlig arrangement ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag. Her får avgangsstudentene mulighet til å presentere sine hovedprosjekter.

• I 2014 arrangeres EXPO for 22. gang.

• UKA i Ås er en fire ukers fargerik og levende student- og kulturfestival som blir arrangert av studentene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

• Omtrent 1300 studenter bidrar til å skape UKA.

• I 2012 hadde UKA et besøkstall på omtrent 20 000.

Foto

: HIØ

Foto

: nM

BU


da veronica ingolfsen (24) hadde fullført ungdomsskolen, visste hun ikke hva hun skulle gjøre. Så fikk hun vikarjobb på GLava. nå er hun fast ansatt og tar fagbrev i produksjonsteknikk.

Veronica valgte industrifag

gLava har hovedkontor i askim og er en norsk, privateid industribedrift med cirka 400 ansatte. Selskapet

utvikler, produserer og selger isolasjonsprodukter over hele verden. Her er det gode muligheter for personlig utvikling.

Fagbrev til høsten– Jeg er veldig godt fornøyd med å jobbe her, sier veronica ingolfsen. GLava er en trygg arbeidsplass med gode betingelser og et godt miljø. Før jeg begynte, syntes jeg dette med fabrikk og produksjon hørtes skummelt ut, men etter hvert har jeg begynt å ta i bruk mulig hetene. nå tar jeg fagbrev i tillegg til studiekompetanse mens jeg er i full jobb. Jeg slipper å være lærling fordi jeg har vært i arbeid i fem år. Teorien i

fagbrevet handler blant annet om elektrofag, produksjons teknikk, HMS og bedriftsøkonomi. i juni har jeg teoriprøve, til høsten tar jeg praktisk prøve og så er jeg produksjons medarbeider!

Ansvar for maskineneHun jobber skift, maskinene går 24/7, og jobben går ut på å organisere produksjonen og passe på at maskinene er riktig innstilt og styrt. alt handler om isolasjonsmaterialer, ofte standard, men også spesialbestillinger. ifølge veronica må du like å jobbe skift, og er du Bmenneske er skiftarbeid kanskje ikke ideelt. Hver femte uke har hun fri, til gjengjeld jobber hun 3 av 5 helger. det er fordeler og ulemper ved at produksjonen må gå sin gang, men hun har

etter hvert blitt vant til arbeidsrytmen. Satser på sine ansatte– Jeg har funnet et yrke jeg trives godt med og som passer til mine personlige egenskaper og ferdigheter. en god praktisk sans, godt håndlag og interesse for maskiner og teknologi kommer godt med i jobben min. GLava er også en arbeidsplass med stor arbeidsglede og tilrettelagte forhold, og jeg har gode muligheter til å utvikle meg videre på GLavaskolen. Bedriften satser bevisst på sine ansatte. Hvis du virkelig vil noe her, får du det til. det kunne vært flere jenter som velger industrifag, men jeg trives blant gutta i GLava, sier veronica ingolfsen.



Navn: veronica ingolfsenAlder: 24 årUtdanning: Fagbrev i produksjonsteknikkStilling: produksjonsmedarbeiderBedrift: GLava

Fakta om Veronica


Foto

: Gla

ve


Quimera responsible racing er et firma som produserer spektakulære helelektriske løpsbiler. deres aeGT, for allelectric Grand Tourer (helelektrisk GTbil), anses for å være et mesterstykke innenfor romalderteknologi.den har ikke én, men hele tre elmotorer,

som gir en akselerasjon fra 0 – 96 km/t på tre sekunder. Bilen har batteripakke og motoreffekt på 522 kW (712 Hk) og 1000 nm dreiemoment som er til stede praktisk talt på 0 turtall. Batteripakkene er montert så lavt som mulig for å sikre optimale kjøreegenskaper.

på mange måte er aeGT et rullende laboratorium der nyutviklet teknologi kan testes med tanke på å bli brukt i vanlige produksjonsbiler i fremtiden.

Vi lader opp med Quimera RR

miljøvennlige biler i stadig utvikling moderne elektriske biler girer

opp et trinn …

de første batteridrevne bilene dukket opp allerede på begynnelsen av 1900tallet og var faktisk ganske vanlige før biler med forbrenningsmotor overtok markedet. disse aller første elbilene hadde batterier som ikke kunne lades, og det var jo mer praktisk å fylle bensin enn å måtte skifte et stort batteri. Moderne elbiler har oppladbare batterier som kan lades raskt og som gir god kjørelengde. Hjemme lades bilene ganske langsomt, men spesielle ladestasjoner med hurtigladere gjør at man kan lade batteriet på en nissan Leaf til 80% på 30 minutter når man er på tur. Lav luftmotstand og effektive elektro

niske komponenter i lys og dashbord gjør at energiforbruket til bilene er svært lavt. ny batteriteknologi med batterier som kan formes etter bilens fasong, er også med på å gjøre de nye elbilene lettere og mer praktisk konstruert. Selv om batteriene kan lades opp, blir de dårligere over tid og må før eller senere byttes ut. Brukte batterier inneholder viktige ressurser som kan gjenvinnes. Siden norge er det landet i verden som har flest elbiler per innbygger, er det naturlig at vi er langt framme når det gjelder gjenvinning av elbilbatterier.Batterier fra elbiler går til Batteriretur

som har mottak i Horten og Halden. dette skjer i samarbeid med bilprodusentene. Her demonteres elbilbatteriene, og de ulike delene fra batteriene går til godkjent gjenvinning/behandling. Cellene fra disse batteriene brukes til forskning for å se på mulighetene for å gjenvinne de aktive materialene i cellene for bruk i produksjon av nye batterier. det forskes også på å finne arbeidsmetoder for trygg og sikker håndtering av kasserte elbilbatterier. det er viktig for Batteriretur å få kunnskap om batteriene og om trygg håndtering av disse med tanke på opplæring av de som skal håndtere batteriene i nedstrømmen.

«Jeg vil studere til å bli ortopediingeniør»

BattericellerTotalt 192 Litiumionceller som likner mye på dem du har i mobiltelefonen din, gir bilen en maksimal rekkevidde på opptil 199 km under optimale forhold.

BatteripakkeBatteripakke, inkludert styringssystem, veier 300 kg og er plassert så lavt i bilen som mulig. dette gir optimale kjøreegenskaper.

LadetilkoblingBilen kan lades opp til 80 % av maks kapasitet på 30 minutter via kontakten i fronten og en hurtiglader.

Avansert aerodynamikkde Ledbaserte hovedlysene er laget for å lede luftstrømmen bort fra bilens sidespeil. dette gir redusert luftmotstand og øker effektiviteten.

DrivlinjeSiden motoren har høyt dreiemoment over hele turtallsregisteret, trengs det ikke girkasse og kløtsj.

motorMotoren er en 80 kW (110 Hk), 280 nm elektrisk motor som gir en toppfart på 145 km/t.

Regenererende bremserelmotoren kan brukes som generator når du bremser og omgjør da bremseenergien til elektrisk energi. energien sendes tilbake til batteriene og øker rekkevidden.

Hanna kristina Solberg


Lola-Drayson B12 69/EV har knust fartsrekorden for en el-bil. Drayson-selskapets grunnlegger, Lord Drayson, kjørte selv prototypen på Le Mans opp i en rekordfart på 328,604 km/t. Tallet er beregnet ved å ta gjennomsnittshastigheten mellom to 1,6 km (en mile) lange løp, gjennomført innen én time. Rekorden slo den forrige med 47 km/t .

Ny fartsrekord for el-bil

© G

oogl

e; T

hink

stoc

k; C

DC;

Mas

sach

uset

ts G

ener

al H

ospi

tal C

ente

r for

reg

ener

ativ

e M

edic

ine;

Get

ty; E

sO

kort om Concept onedenne hyperbilen drives av elektriske motorer med samlet effekt på 811 kW / 1103 Hk uavhengig til hvert hjul. Siden den ikke trenger girkasse, kan dette kanskje være fremtidens kjøretøy.

Mange moderne hyperbiler utnytter hybridteknologien i sitt bidrag til å kutte ned på utslippene. rimac Concept one er den første som kan gjøre krav på statusen som helelektrisk hyperbil. den har verken de vanlige forbrenningsmotorenes turtallsbegrensninger eller turboforsinkelse. i stedet for en vanlig motor er denne bilens drivlinje delt i fire elektriske delsystemer. Hvert delsystem består av motor, inverter (aCdCkonverter) og reduksjonsgirkasse. Hvert hjul drives dermed uavhengig av de andre. dette egenutviklede konseptet kalles all Wheel Torque vectoring (raWTv) og produserer enorme

811 kW / 1103 Hk. Siden bilen ikke har en motor med turtallsbegrensninger, tilbyr den føreren en ekstrem gass respons over et svært bredt turtallområde.

enda bedre, et 92 kWh litiumjernfosfat batteri gir en rekkevidde på opptil imponerende 600 km. det gir absolutt utslippsfri kjøring. Lav plassering av batteri og drivsystem sikrer Concept one et lavt tyngdepunkt (noe som er et krav for en hyperbil) og flytter grenser sammenliknet med tradisjonelt motoriserte biler. Men, den høye vekten til de

elektriske systemene til Concept one betyr en begrenset ytelse. i vår samling av hyperbiler er rimac Consept one den som veier mest.

Men vi må ikke la oss forlede til å tro at det er noe som heter 0utslipp. Både produksjon og avfallshåndtering av batteriene er forurensende.

Rimac Concept oneLengde: 4 548 mm

Vekt: 1 950 kg

Batteri: 650 V litium-jern-fosfat (LiFePO4) batteri med 1 400 celler

Transmisjon: Ingen girboks, uavhengig firehjulsdrift

Maks effekt: 811 kW / 1 103 HK

0-100km/t: 2,8 s

Toppfart: 304 km/t

FaktaDen første helelektriske hyperbilen

«Jeg har lyst til å studere på Politihøgskolen i Bodø eller Oslo»

Hannah Sjølie


Hun tok en bachelor i ingeniørfag innen industriell design på HiØ. Senere tok hun en master i produktdesign. nå er hun prosjektingeniør og leder prosjektavdelingen på askim Mek. verksted.

Beate altmann (29) fra Finnmark jobber i askim og bor i Fredrikstad. etter at hun hadde tatt masteren i

2007, startet hun eget firma. Så fikk hun lyst på en mer teknisk kompetanse og begynte på aMv i 2011. kombinasjonen av å være leder og samtidig jobbe med faget, er midt i blinken for Beate.

Både fag og ledelse– vi er cirka 20 personer i bedriften. Jeg jobber mye, men stortrives. Jeg har alltid likt tekniske fag og mekanikk, og nå får jeg drive med det samtidig som jeg får ledererfaring og jobber med kundekontakt, salg, prosjektledelse og konstruksjon. vi er en liten bedrift, så her er jeg involvert i alle ledd. Miljøet er bra og alle er vant til å måtte tåle en støyt. vi har en tradisjon å ta vare på, og den er vi stolt av. Historien har vist at aMvs faglige dyktighet og evne til omstilling har vært

en god og bærekraftig forretningsidé, sier Beate.

Varierte produksjonerBedriften er underleverandør av verkstedstjenester, i tillegg er målsettingen å være best på skreddersydde, små serier av sveisede og maskinerte produkter. Merkevaren er koltek adkomstsystem til bygninger, vinduer og tak, som for eksempel er levert til oslo airport på Gardermoen og Hotell plaza i oslo. Setter du deg på en benk i ekeberg skulpturpark, er sjansen stor for at Beate har vært prosjektleder for konstruksjonen. når du isolerer huset med glavamatter, har hun vært prosjektleder for leveransen av pakkemaskiner til Glava.

ta sjansen på realfag!– Tar du realfag og utdanner deg videre den veien etter videregående skole, er det ikke vanskelig å få jobb, det kommer

ganske sikkert til å være et stort behov for ingeniører fremover. du må ikke være redd for å prøve, mange tror det er et vanskelig og stort steg å ta sjansen på realfagutdanning, men liker du realfag så får du det til. og bransjen har godt av flere jenter, smiler Beate.

Digger industriell designHun ønsker spesielt å slå et slag for industriell design som ligger hennes hjerte nærmest. da får hun kombinert det tekniske og mekaniske med det kreative, og er i sitt ess. Hun har aldri angret på at hun søkte på HiØ for ti år siden. det har vært nøkkelen til en sikker og interessant jobb der dyktighet er viktigere enn kjønn. Spennende er det også at bedriften hennes leverer produkter til land i europa, MidtØsten og asia.

prosjektingeniør Beate altmann, aMv:

går du realveien, er du sikker!


Navn: Beate altmannAlder: 29 årUtdanning: Bachelor i ingeniørfag innen industriell design, HiØ. Master i produktdesign, Hioa.Stilling: prosjektingeniør / avdelingsleder prosjektBedrift: askim Mek. verksted

Fakta om Beate


Foto

: ask

im M

ek. V

erks

ted


Realfag matematikk, fysikk, kjemi, biologi, astronomi og geologi inngår i dette begrepet. Realist en person som har studert ett eller flere realfag. Naturvitenskap vitenskap om prosesser og fenomen i verdensrommet og på Jorda.

dette er de samme fagene som inngår i realfag, med unntak av matematikk.

teknologi læren om metoder og hjelpemiddel som blir brukt for å omdanne råstoff til ferdige produkt, eller hvordan vi bruker vitenskapen til å løse praktiske oppgaver. mNt-fag matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag.

For at det skal være enklere å forstå hva vi mener med f. eks. «realfag», er det laget en enkel oversikt over de mest vanlige ordene.

Hva er reaLFaG?


©Ca

mill

a a

arsr

ud –

Øst

fold

Fyl

kesk

omm

une


På ungdomsskolen finnes faget utdanningsvalg hvor velgriktig.no passer godt, men også i fagundervisningen kan

det være nyttig å vise hvilke yrker og utdanninger som krever realfag. Siden kan brukes som et refleksjonsverktøy eller for å finne konkret informasjon om yrker. ved å ta i bruk yrkestesten, kan man også skape både engasjement og kunnskap rundt hvilke

muligheter realfag og teknologi gir, både når det gjelder utdanning og yrke.

For elever på videregående er det relevant å bruke velgriktig.no og yrkestesten i forbindelse med valg av realfag videre i skolegangen. vi ønsker å «ufarliggjøre» realfagene ved å tilføre elevene mer kunnskap, men uten å moralisere eller å mene at «alle» skal velge realfag. Målet med siden er å øke

kunnskapen for at elevene skal ta velbegrunnede valg når det gjelder valg eller bortvalg av realfagene.

det er utarbeidet ulike undervisningsopplegg med kompetansemål spesielt knyttet til yrkestesten. disse kan brukes både i ungdomsskolen og i videregående, og omfanget kan variere etter hvor mye man går i dybden.

velgriktig.no kan brukes i karriereveiledning eller i fagundervisning, både på ungdomsskolen og på videregående skole. For at unge skal velge realfag og teknologi, må de vite hva dette er. det er ingen som velger noe de ikke kjenner til!

pa netto kunnskapsdepartementet har laget en webside som heter velgriktig.no. Her kan du lære mer om hva realfag er, hvilke jobber du kan få etter endt utdannelse, og du

kan bruke en karakterkalkulator. ikke minst kan du ta en test for å finne ut hva du burde jobbe med og hva som vil passe deg. www.velgriktig.no

Lærer/rÅdGiver/ForeLder©

Kris

tin H

. Jos

efse

n –

Øst

fold

Fyl

kesk

omm

une


Blodtypen bestemmes av proteinmarkører, kjent som antigener, på overflaten av de røde blodlegemene. du kan ha aantigener, Bantigener, eller ingen i så fall er du blodtype o. Hvis du ikke har antigen, vil antistoffene dine angripe fremmed blod. Hvis du har blodtype a og du får B, vil antistoffene dine angripe Bantigenene. Hvis du derimot har blodtype aB, kan du trygt motta alle typer. de som har blodtype o, har ingen antigener, så de kan gi blod til alle. Men de har antistoffer mot a og B, så de kan bare motta o tilbake!

Hva gjør at noen blodtyper ikke går sammen, mens andre er universelle?

Adu har aantigener og Bantistoffer. du kan motta blodgruppene a og o, men ikke B. du kan donere til a og aB.

Bdu har Bantigener og aantistoffer. du kan motta blodgruppene B og o, men ikke a. du kan donere til B og aB.

ABdu har a og Bantigener og ingen antistoffer. du kan motta blodgruppene a, B, aB og o (universal mottaker), og kan donere til aB.

odu har ingen antigener, men har a og Bantistoffer. du kan motta blodtype o, men kan ikke motta a, B eller aB. du kan donere til alle: a, B, aB og o.

Hjertet er det mest effektive det trekker ut 80 prosent av oksygenet fra blodet. Men leveren får mest blod 40 prosent av minuttvolumet i forhold til nyrene som får 25 prosent, og hjertet som bare mottar 5 prosent.

Hvilket organ bruker mest oksygen?

Blindtarmen er nyttig for kyr fordi den gjør at de kan fordøye gress, og for koalabjørner så de kan bearbeide eukalyptusen de spiser. koalabjørner kan ha en 4 m. lang blindtarm! Hos mennesker har imidlertid blindtarmen ingen nyttig funksjon og er en rest fra evolusjonen. den måler vanligvis 510 cm. Hvis den blir blokkert, kan den bli betent. Hvis den da ikke raskt blir fjernet, kan blindtarmen sprekke og føre til en utbredt infeksjon som kan være dødelig.

Hva er blindtarmen? jeg har hørt at vi ikke trenger den, og at den kan drepe deg ...

© S

PL

denne gule misfargingen av huden eller det hvite i øynene kalles gulsott. det kommer av en opphopning av gallefargestoff (bilirubin) i kroppen. normalt skilles dette ut i urinen (derfor har urinen gul farge). Sykdommer som hepatitt og gallestein kan føre til en slik opphoping av bilirubin, som følge av endrede fysiologiske prosesser, men det er mange andre årsaker også.

Hvorfor blir huden gul hvis man får en leversykdom?

© S

PL

Hva er breknings- refleksen?

1. Fremmedlegemerden er en beskyttende mekanisme for å hindre at mat eller andre fremmedlegemer kommer inn på baksiden av halsen på andre måter enn når du svelger.

2. myk ganeden bløte ganen (den kjøttfulle delen i munnen) blir stimulert og sender signaler nedover glossofaryngealnerven.

3. Vagusnervenvagusnerven («den vidtvandrende nerven») blir stimulert, noe som fører til kraftig kontraksjon av magesekken og membranen for å presse objektet forover.

4. Brekningenpresset fører til at man brekker seg, noe som kan utvikle seg til oppkast.

«Mine favorittfag er engelsk og matematikk»

Flere spørsmål du kanskje har lurt på om den forunderlige kroppen vår ...


Harald korpås


Hva er en forstrukket muskel?

Øyevippene dine dannes i hårsekkene, akkurat som håret på hodet, på armene og kroppen. Hver hårsekk er genetisk programmert til å fungere på en bestemt måte. Øyevippene dine er programmert til å vokse til en viss lengde, og til og med vokse ut igjen når de faller av, men de vil ikke vokse utover en viss lengde, noe som er nyttig for å kunne se!

immunforsvarets reaksjon fører til en betennelse, og frigjøring av betennelsesfaktorer i blodet. dette fører til økt hjertefrekvens og blodstrøm, noe som øker kroppstemperaturen din som om kroppen din trener. dette kan føre til økt varmeproduksjon og dermed dehydrering. på grunn av dette er det viktig å drikke rikelig med væske når du føler deg syk.

Hvorfor fortsetter ikke øyevippene å vokse?

Kan vi overleve ene og alene på vitaminer?

Hvorfor får vi høy kropps- temperatur når vi er syke?

HVORFOR HAR NOEN MENNESKER FREGNER? Fregner er konsentrasjoner i huden av det mørke hudpigmentet melanin. de oppstår vanligvis i ansiktet og skuldrene og er vanligst hos lyshudede mennesker. de er en godt kjent genetisk egenskap, og blir mer dominerende i solskinn.

HVA ER EN VORTE? vorter er små, grove, runde utvekster i huden forårsaket av humant papillomavirus (Hpv). det finnes mange forskjellige typer som kan oppstå på forskjellige deler av kroppen, og de kan være smittsomme. vi får vanligvis vorter på hendene, men de kan også komme overalt fra kjønnsorganene til føttene!

HVORFOR RYKKER JEG I SØVNE? dette er vanlig og kjent i den medisinske verden som myoklone rykk. Selv om noen forskere sier at disse rykningene er forbundet med stress eller koffeinbruk, er de mest sannsynligvis en naturlig del av søvnprosessen. Hvis du opplever dette selv, er det altså helt normalt.

knehasenedette er en gruppe på tre hovedsener som gir fjæring til kneet.

Belastningen forstrukket muskel eller belastning, er en rift i en gruppe av muskelfibre.

© s

pL

nei, du trenger en diett som er balansert med karbohydrater, protein, fett, vitaminer og mineraler for å overleve. du kan ikke kutte ut én av disse og forvente å holde deg frisk. det er mengdeforholdet mellom disse som holder oss sunne og friske, og du kan få dem fra de fem store matvaregruppene. Matdiagrammer kan hjelpe deg å forstå denne balansegangen.

© L

oyna

© s

hlom

it g

Selv om oppvarming før trening kan bidra til å forhindre forstuinger, kan hvem som helst, fra turgåere til maratonløpere, få forstuinger. en forstrukket muskel behandles med hvile, is, kompresjon og å legge området med den skadete muskelen høyt.

© K

laus

D. p

eter

, Wie

hl, G

erm

any

«Jeg har lyst til å studere i Fredrikstad, Trondheim, Oslo eller utlandet»

Øynene dine forblir lukket som en forsvarsmekanisme for å hindre at spruten og nesebakteriene kommer inn i og infiserer øynene dine. Den urbane myten om at øynene dine vil ramle ut hvis du holder dem åpne er ganske usannsynlig. Å holde øynene lukket gir bare en viss beskyttelse mot stygge bakterier og virus.

er det mulig å holde øynene åpne når du nyser?

Fingeravtrykket ditt er fine riller i huden på tuppen av fingrene og tærne. de er nyttige for å forbedre følelsen av små vibrasjoner og få friksjon for bedre grep. ikke to fingeravtrykk er like verken på hendene dine eller mellom to mennesker noe som skyldes ditt unike sett av gener.

Hvorfor er finger-avtrykkene våre ulike?

© F

rett

ie

Henrik Aasgaard Sortland


Thor Fredrik paulsson er med på å utvikle fremtidens iTsystem for energiselskaper som skal operere i smarte kraftnett.

jobber i fremtidens It- og energimiljø

I løpet av de nærmeste årene skal cirka 2,5 millioner strømmålere i norge byttes ut med smarte målere, der forbruket

meldes inn automatisk. Hele 80 prosent av elmålerne i alle eUland skal byttes ut innen 2020. For å få til det, er det nødvendig med nye iTsystemer som kan bearbeide større datamengder. Thor Fredrik paulsson i Haldenbedriften eSmart Systems er med på å utvikle den nye teknologien.

Fremoverlent selskap– etter å ha fullført bachelor i informatikk på HiØ i Halden, begynte jeg på masteren. Jeg fullførte det fjerde året før jeg ble tilbudt en spennende jobb i iTbransjen. For et halvt år siden begynte jeg i eSmart Systems, der jeg er systemutvikler. vi er et team på hele sju utviklere, og det er utrolig spennende å få jobbe med neste generasjons teknologi for et så fremoverlent selskap som eSmart Systems, sier Thor Fredrik, som er 28 år.

Østfold for alle penga’eSmart Systems samarbeider med innovasjon norge i San Francisco for å etablere et nært samarbeid med verdens fremste leverandører av teknologi. norges mest kjente prosjekt innenfor smarte nett, Smart energi Hvaler, benyttes som pilot for iTsystemene som nå utvikles. For kundene vil dette på sikt bety bedre service, reduserte kostnader og lavere klimautslipp. For Thor Fredrik betyr det en spennende iThverdag.

Savner It-jenter– Jobben som systemutvikler er utrolig morsom. du kan styre tiden din selv, har stor frihet og oppfordres til å bruke dine kreative gener. det er som regel ikke ett svar når vi skal finne gode løsninger, og det er mange måter å komme til målet på. Miljøet her er ungt og kjempebra med mye humor, men vi kunne gjerne ha hatt et par jenter i teamet vårt, innrømmer Thor Fredrik.

går internasjonalteSmart Systems er en del av et livskraftig iT og energimiljø i Halden, og gjennom næringsklyngen nCe Smart energy Markets, samarbeider de tett med flere andre selskaper som har utviklet iTsystemer for energibransjen i norge og internasjonalt. Selv om selskapet er nystartet, har de ansatte mer enn 20 års erfaring på området.

Fjernstyrt quadrokopter– Å jobbe i team er både trygt og utfordrende. du kan ikke kjøre ditt eget løp, men det blir satt pris på egne initiativ. vi får også jobbe med litt spesielle ting. akkurat nå sjekker vi for eksempel ut hvordan vi kan bruke et quadrokopter, et slags fjernstyrt minihelikopter, til å sjekke tilstanden i strømledningene. Sånne oppdrag bidrar til at hverdagen min aldri blir kjedelig, sier Thor Fredrik.



Navn: Thor Fredrik paulssonAlder: 28 årUtdanning: informatikk, HiØ Sivilingeniør, nTnU.Stilling: SystemutviklerBedrift: eSmart Systems

Fakta om thor Fredrik


Foto

: shu

tter

stoc

kFo

to: e

-sm

art s

yste

ms

Foto

: e-s

mar

t sy s

tem

s


For 22 år siden hadde du aldri sett en eneste nettside. For 15 år siden hadde du ikke søkt på Google. For bare åtte

år siden hadde du ennå til gode å se en YouTubevideo. alt dette er nå en like selvfølgelig del av livet som fjernsyn, og for mange av oss er det viktigere enn aviser. Gjennom internett har vi mulighet til å endre nasjonale lover, velte regjeringer, lete etter liv utenfor Jorda og kanskje finne en å dele livet med.

Men hva er nå egentlig internett? akkurat som tyngdekraften er det på en måte overalt, og mange tenker bare på det som et slags lim som binder oss sammen. Serveren (tjeneren) der www.inspiria.no holder til, er ikke egentlig en del av nettet, den er koblet til det. nettet selv er en samling lenker som forbinder de mindre nettverkene som blir drevet av firmaer,

regjeringer og andre organisasjoner. internett er et nettverk av nettverk.

når du taster inn www.apple.com i søkefeltet ditt, vil ønsket ditt om denne hjemmesiden reise fra datamaskinen din til ruteren (av eng. route, finne beste rute eller vei) med kabel eller WiFiradiosignaler. deretter må reisen gå via kabler. Først går ønsket gjennom vanlige telefonkabler til din lokale telefonsentral. der blir det rutet gjennom høykapasitetslinjer som forbinder deg med din internet Service provider (iSp). av praktiske grunner følger disse kablene samme vei som de vanlige telefonlinjene og brukte i begynnelsen vanlige telefonkabler. Senere kom bedre utnytting gjennom iSdn, dobbeliSdn og adSL. noen begynte å kalle det gamle ledningsnettet for «bredbånd». Men ennå gikk signalene for tregt til å tilby interaktive tjenester som å laste ned og se

filmer. Løsningen var å bruke nettet til leverandørene av kabelTv. kabelselskapene begynte å tilby interaktive filmtilbud, sanntidsprogrammering av fjernsyn og telefoni. Fremdeles må signalene gå fra ruteren til et modem som modulerer signalene fra analogt til digitalt. ekte bredbånd går digitalt hele veien uten modem. Siden 2006 har vi kommet på internett med mobiltelefon. vi tror at fasttelefonsentralene våre etter hvert vil bli nedlagt, og da vil all internettrafikk gå via mobilnettet.

din iSp sender trafikken til sine rutere som holder orden på hele adresseringen på internett. nasjonalt er det som regel én eller flere internet exchange’s. dette er ikkekommersielle koblingssentre, hvor alle iSper kan ha samtrafikk. i norge heter dette norway internet exchange (niX).

Hvordan virker Internett?Det kreves mer enn bare noen kabler for å forbinde over to milliarder mennesker over seks kontinenter.

Inger Frantzen

«Jeg vil ta studiespesialiserende fordi det gir mange muligheter»



© C

orb

is; G

uil

lau

me

Pau

mie

r

For å nå nettverk i utlandet må din iSp kjøpe kapasitet av en internasjonal iSp. dette er store selskaper som har rutere plassert i de fleste land, og er tilkoblet de nasjonale internet exchange’s. Trafikken til og fra norge går fra oslo i kabel gjennom Sverige og videre til kontinentet (amsterdam) og Storbritannia (London internet exchange, LinX).

For å komme til amerika, må nettønsket ditt krysse atlanterhavet via en undersjøisk kabel. det finnes 11 hovedkabelsystemer, som går fra enten irland, Frankrike

eller devon/Cornwall i Storbritannia. den 5 650 kilometer lange reisen under atlanteren tar mindre enn 100 millisekunder.

vel tilbake på land blir ønsket ditt overtatt av flere høyhastighetskabler og ender i et datasenter, stort som et handlesenter, med hundrevis av rekker med serverkabinetter. apple har ett av sine viktigste datasentre i Maiden i nordCarolina. et datasenter trenger massevis av energi, ikke minst til kjøling. i nordCarolina kan en spare mye på å slippe inn luft utenfra i stedet for å kjøle med «aircondi

tioning». de fleste serverne i datasentrene går mesteparten av tiden på tomgang, men blir det plutselig særlig stor pågang, må de ha mye ekstra kapasitet.

når nå nettønsket ditt endelig kommer til en av apples servere, blir data for hjemmesiden samlet, delt opp i «pakker», hver med nettadressen til datamaskinen din, og så sendt tilbake samme vei som det kom. alt dette skjer hver eneste gang du klikker på en lenke. Slik er det det virker.

Undersjøiske kabler er raskere, billigere og har større kapasitet enn satellittforbindelser. kablene står for 99 prosent av den transatlantiske nettrafikken.

tvers «under» Atlanterhavet

Inni en undersjøisk kabel

Innkapsling i polytendenne lages vanligvis av

flettede polytenfibre som vikles omkring kabelen for å verne

den mot oppskraping.

mylar-teipHjelper til med å holde

stålvaierne på plass.

Strenger av stålvaierearmering som sikrer mot

ødeleggelse fra berggrunn, ankere og til og med haibitt!

Polykarbonatet isolerende lag laget av samme

plasttype som en Cd.

kobberrørFører elektrisk strøm som driver regeneratorene som sitter langs kabelen med jevne mellomrom.

Petroleumgelévaselin brukes som støtdemper for de fine glassfibrene innerst.

optiske fibreHver fiber er tynn som et menneskehår og kan føre 10 000 ganger mer data enn et bredbåndsamband.

energiFra ilandføringsstedet sendes strøm med opptil 4 000 volt spenning for å drive regeneratorene langs kabelen.

Hvordan kan en undersjøisk kabel føre data fra og til nettverk på land?endestasjonden undersjøiske kabelen forbindes med nettverket på land ved en endestasjon, ofte et stykke inn i landet fra ilandføringsstedet.

Ilandføringsstedkablene må komme på land der det er sandstrand, uten sterke strømmer.

Nedgravd kabelpå forholdsvis grunt vann blir kablene gravd opptil 9 m ned under havbunnen, ved hjelp av en slags plog som taues av kabelskipet.

RegeneratorerLangs kabelen

sitter apparater som regenererer

signalene.avstanden mellom regeneratorene er

60 til 100 km.

Fra stateneTransatlantiske kabler starter i statene new

York og Jersey. Slik oppnår de en raskest mulig forbindelse med

finanssentrene i new York.

til europade fleste

atlanterhavskablene går i land ved Bude og

dartmouth sør i Storbritania. noen

kommer i land i Frankrike.

Aluminiumdette røret ligger

rundt som et vanntett dekke som ikke ryker,

selv i streng kulde.

Ikke på krokenDet er minst 11

kabelsystemer, eid av ulike konserner.

Midt-Atlanteren er for dyp til fisking, så

kablene blir ikke nådd av fiskekroker.


«Jeg ønsker å bli jagerflypilot»Øystein mathisen


gøy på jobben

Det hele startet på elektrolinja på Glemmen videregående i Fredrikstad. Før hun fikk tatt fagbrev,

begynte hun på HiØ og tok bachelor i ingeniørfag, industriell design. Så begynte hun i pöyry industry, som leide henne ut til nexans i to år. nå har hun vært fast ansatt i nexans i tre år og stortrives som prosjektingeniør innen design av mekaniske deler.

Variert hverdag– det er så gøy å jobbe i en produksjonsbedrift hvor du kan følge ditt eget produkt fra den første skisse, via produksjon til produktet blir installert et annet sted i verden! prosjektene mine har brakt meg til USa, Brasil, irland og england, så selv om jeg sitter på kontor og jobber, blir det også farting i inn og utland. Jeg liker allsidigheten, å være med på arbeid i verksted/testhall, montasje i fabrikken, møtevirksomhet og oppfølging av produksjonen i tillegg til offshoreaktiviteter, smiler Martine (32) fornøyd.

tekniske martinenexans har fabrikk i Halden og er ledende leverandør av kraft, tele, installasjons og varmekabler. dessuten er bedriften blant verdens beste innen offshore kontrollkabler og høyspente sjøkabler. Martine jobber med konstruksjon og utvikling av utstyr til ulike umbilicalkabler (flerfunksjonelle kabler som kan inneholde stålrør, elektriske kabler, fiberoptiske kabler og kraftfaser på én gang). Hun jobber med 3ddesign, konstruksjon, teknisk underlag, prosedyrer, spesifikasjoner og mye, mye mer …

Utvikler ny teknologi– Jeg følger opp produksjonen i inn og utland, er med på testing og interfaceaktiviteter i tillegg til å ha overordnet ansvar når kablene skal monteres og installeres offshore. Jeg er også ansvarlig for et Forsknings og Utviklingsprosjekt i sveisefabrikken som går ut på å eksperimentere med ny teknologi og egne oppfinnelser. Her får jeg benyttet kreativiteten min i fullt monn, sier Martine. the sky is the limitHun er glad i verkstedsarbeid, har alltid vært interessert i håndarbeid og vitenskap og er glad hun valgte ingeniørutdanning. ikke bare fordi hennes kompetanse er attraktiv, men også fordi hun har en jobb i en bedrift med et høyt kompetansenivå og et tverrfaglig miljø og spennende arbeidsoppgaver. i nexans leter de ikke etter begrensningene, tvert imot er utfordrende oppgaver alltid tilgjengelig for den som ønsker ytterligere utvikling. og det gjør Martine!

da Martine var fire år, fikk hun sin første verktøykasse. nå er hun ingeniør, ekspert på kabler og har reist helt til Brasil for å være med på offshoreaktivitet for nexans.

Martine er ingeniør i nexans:

Navn: Martine dahlinAlder: 32 årUtdanning: ingeniør, industriell design, HiØStilling: prosjektingeniør UtstyrBedrift: nexans

Fakta om martine


InspIrIasJOn | 51Kunnskap endrer alt Kunnskap endrer alt50 | InspIrIasJOn InspIrIasJOn | 51Kunnskap endrer alt

Foto

: nex

ans


«Favorittfaget mitt er matte, fordi det er veldig konkret og består av forskjellige

måter å løse et problem på»


melkeveien veier mindre enn vi har troddetter en nylig veiing, har forskere ved University of California oppdaget at galaksen vår bare er halvparten så massiv som astronomene tidligere har trodd. i 2009 brukte forskerne en teknikk der de kombinerte informasjon om galaksens rotasjonshastighet, sammen med antagelser om fordeling av mørk materie. disse beregningene kom til at galaksens masse utgjorde et par billioner ganger Solas masse. Men astronomene fra University of California har nå utviklet en ny teknikk for disse beregningene. ved hjelp av superdatamaskiner, har de nå avslørt at Melkeveien «bare» veier mellom 500 og 1000 milliarder ganger så mye som Sola.

NASA lager sine egne rakettdeler med 3D-printeri september prøveskjøt ingeniører en rakettmotor som hadde den største 3dtrykte komponenten noensinne, testet av nasa. de lagde en injektor som ble bygd opp av lag på lag med nikkelkromlegeringspulver. injektorens oppgave er å fordele og blande motorens ulike drivstoffer. ettersom testen var så vellykket, tror nasa at liknende 3dtrykte deler kan brukes i motorene til Space Launch System (SLS). Hvis vi kan produsere slike maskindeler, vil kostnadene til romforskning reduseres enormt.

jordas største vulkan har vært gjemtGeologer fra universitetet i Houston i Texas har oppdaget en skjoldvulkan under Stillehavets overflate. denne vulkanen er på størrelse med Storbritannia og slår dermed den tidligere rekordholderen Mauna Loa på Hawaii. Forskerne har lenge trodd at Tamumassivet besto av flere mindre vulkaner. nå er det derimot dokumentert at Tamumassivet har én kjerne og dermed er den største vulkanen på Jorda. den befinner seg 1 600 km øst for Japan, i fjellkjeden Shatsky rise. vulkanen er kanskje til og med større enn olympus Mons på Mars, Solsystemets største vulkan.

Hold deg ung med videospillnevrologer har studert hvordan videospill påvirker hjernens effektivitet. de oppdaget at hjernekapasiteten til eldre spillere ble forbedret på flere områder. Bilspillet neuroracer går ut på at føreren må styre på en humpete vei, samtidig som han må unngå hindringer i veibanen. når en ekstra utfordring blir lagt til, som å trykke på en knapp når det blir gitt beskjed om det, synliggjøres

hjernens kapasitet. Spillere i 20årene klarte seg bra, men

spillere over 60 år, derimot, fikk dårligere resultater.

Men etter at 60åringene hadde spilt en time hver dag, tre dager i uken i en måned, fikk de dramatisk bedre resultater. resultatene viste at korttidsminnet og evne til å huske navn ble forbedret hos spillere over 60 år.

jenny Nguyen

52 | InspIrIasJOn

©Ca

mill

a a

arsr

ud –

Øst

fold

Fyl

kesk

omm

une


«Mine favorittfag er engelsk og samfunnsfag»

jesper Dahl Norgård


© n

asa

; EsO

; Thi

nkst

ock;

Mad

elin

e a

Lanc

aste

r; n

anya

ng T

echn

olog

ical

Uni

vers

ity; C

orbi

s

Marinbiologer fra Bahamas har nylig foretatt studier som avslører at haier har sin egen personlighet. Haier kan være sjenerte, sosiale, nysgjerrige, rolige, vågale og voldsomme. Forskningsteamet fanget sitronhaier og plasserte dem hver for seg i en tank de ikke kjente. Marinbiologene observerte haiene for å se hvordan de utforsket sine nye omgivelser. Hvordan haiene oppførte seg mot hverandre i sosiale situasjoner, ble også studert. Haiene ble merket og tatt tilbake til sine naturlige områder, før de ble fanget igjen og studert under de samme forholdene. det viste seg at atferden var den samme, uavhengig av tid og omstendigheter.

krokodiller har et balansert kostholdvisste du at mange krokodillearter, som den amerikanske alligatoren og nilkrokodiller, ikke bare spiser kjøtt? de spiser også bær, nøtter, korn og belgfrukter. etter at frukten er spist og fordøyd, kommer frøene tilbake til økosystemet. alligatorenes territorier kan være veldig store. dermed sprer alligatorene frø over store avstander, og med dette er de med på å fornye skogsområder.

Forskere kan dyrke små hjernerHjerneliknende vev, på størrelse med en ert, er nå lagd av østerrikske forskere. Minihjernene vokste ved at menneskeceller ble reprogrammert til å bli embryonale stamceller. dette er de stam cellene som kan utvikle seg til flest andre celletyper. de kalles derfor pluripotente celler. disse ble lagt i en slags gelé og plassert i et dreiekammer med næringsstoffer. vevene som utviklet seg, hadde hjerneliknende lag og regioner, men de var ikke organisert slik de skulle ha vært. Til tross for at de ikke er i nærheten av å danne nevrale nettverk, vil dette gjennombruddet gi ny innsikt om hjernens utvikling og eventuelle hjernelidelser.

Singapore lanserer en buss uten sjåfør

Smørsida ned-mysteriet er løst det er laget en formel som skal forklare denne eldgamle regelen. Hvorfor lander alltid skiva med smørsida ned? Summen (ωrav) x t = r forteller at rotasjonshastigheten (ω) minus rotasjonsgraden, som påvirkes av luftmotstanden (rav), multiplisert med tiden (t) fallet tar, er lik rotasjonen (r) til den fallende brødskiva. en brødskive som faller fra bordhøyde, vil altså bare rekke en halv rotasjon før den treffer gulvet. og vi har smørsida ned, igjen. Men det kommer an på om den faller med bredsiden eller kortsiden utfor bordkanten. Foutsatt at skiva er rektangulær. kan du forklare hvorfor?

passasjerer som reiser den to kilometer lange ruten mellom Singapores nanyang Teknologiske universitetsområde og JTCaksjeselskapets økopark CleanTech one, vil snart bli fraktet av et effektivt, elektrisk busssystem uten sjåfør. den elektriske, batteridrevne bussen, navia, har plass til åtte passasjerer og har en hastighet på opptil 20,1 km/t. Som den første i regionen legger denne førerløse bussen grunnlaget for oppstarten av en fremtidig selvstyrende kollektivtransport.

InspIrIasJOn | 53

Haier har også

personlighet

54 | InspIrIasJOn

Stian koch

«Jeg liker frie diskusjoner i samfunnsfag. Matte og gym er også gøy»

Hvordan benytte dette magasinet i din undervisning?

til deg som er lærerDu holder nå et magasin som blir sendt

ut til alle elever i 9. og 10. klasse pluss første året på videregående skole i

Østfold. Målet er å synliggjøre hva realfag er, for å inspirere elever til å velge realfag. dette magasinet inneholder artikler som belyser alt fra spennende fagfelt til ulike bransjer i Østfold. vi vil synliggjøre ulike sider av realfagene, karriereveier og yrker som ungdom i Østfold kan velge.

vi ønsker at du som lærer ser nytten og integrerer magasinet i din undervisning. dette for å få flest mulig elever til å lese og fordype seg i fagstoffet, slik at de sitter igjen med ny kunnskap som kan hjelpe dem i studievalg de står overfor.

tips til bruk av magasinet for studievalg: La elevene lese/bla i magasinet FØR eller etteR dere deltar for eksempel på yrkesmesser eller andre undervisningsopplegg med tema yrkesvalg. Skap diskusjon og refleksjon rundt muligheter de ikke visste de hadde i grupper/plenum.


mULIg BRUk kAN VæRe: • Lese og bearbeide

• Skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til disse artiklene, vurdere kvaliteten og revidere tekstene.

• Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekstene og vurdere innholdet kritisk.

• Sjekke artiklene mot fakta fra nett og andre kilder, og utdype noen av de korte faktatekstene.

energi og miljøartiklene Helseartiklene Teknologiartiklene

magasinet har mange korte artikler med fakta om naturvitenskapelige emner. Dette kan brukes som supplement til lærebok i naturfag.

Naturfag

mULIg BRUk kAN VæRe: • Lese og vurdere artikkelen om Ungt Entreprenørskap.

• Lese og vurdere artikkelen av NHOs regiondirektør.

• Lage en beskrivelse av Østfolds mangfold av bedriftstyper og diskutere hva de betyr for en bærekraftig samfunnsutvikling.

magasinet har mange artikler som beskriver bedrifter i Østfold og ansattes refleksjon over å jobbe i disse, samt ungdommers ønsker for fremtiden.

Samfunnsfag


«Jeg ønsker å gå på St. Olav VGS, og deretter befalskolen»

theo Cyrus Perrin

til deg som er lærerINSPIRIA tilbyr gratis lærerkurs: • Forskere i sikte • Inspirerende mat og helse • Ikke få panikk med matematikk • Stjernespekket astronomi • Abrakadabra kjemi • Ernæring i vrangstrupen Se datoer og meld deg på www.inspiria.no under «lærerkurs».

GRATIS KURS


mULIg BRUk kAN VæRe:

• Gjøre rede for argumentasjonen i utvalgte tekster i magasinet og skrive egne argumenterende tekster.

• Lese utvalgte fagartikler og vurdere disse i forhold til andre kilder.

• Lese artiklene om beskrivelsene av Østfold og studietilbud i fylket for å lage en oversikt av aktuelle studiemuligheter en har selv i fylket.

magasinet har mange korte artikler med innhold som kan interessere et bredt utvalg av elever.

Norsk

magasinet har en egen artikkel om hvordan bli bedre i matematikk lenger bak i bladet.La elevene arbeide i grupper og teste det som står skrevet i «Slik blir du god i matte» på s. 62-63.

Matematikk

Foto

: Col

ourb

ox


© A

lam

y

For karl Fredrik (22) er iTnerd et hedersbegrep. Han er hekta på systemutvikling og alt som har med

programmering å gjøre. det får Gressvikgutten lov til å holde på med dagen lang i åpent landskap i det nye signalbygget til infotjenester ved e6 i Sarpsborg.

Informatikk på HiØ– Jeg var så heldig å bli deltidsansatt mens jeg studerte informatikk på HiØ i Halden. der lærte jeg mye om digital medieproduksjon, og samtidig ble jeg forelsket i å programmere. deltidsansettelsen var god å ha da jeg søkte på den jobben jeg har nå, og i tillegg hadde jeg inspirasjon fra et prosjekt vi holdt på med på videregående skole, sier karl Fredrik.

teknisk entreprenørHan var en del av et team som hadde entreprenørskap og dannet bedrift mens

de gikk på videregående. Med hans innsikt i det tekniske var det naturlig at han laget web og utviklet systemer som bedriften kunne bruke. allerede da var interessen for det teknologiske tent, og han hadde også iT som valgfag på Fredrik 2. interessen har ikke blitt mindre nå som han sitter sammen med 15 av markedets beste utviklere.

Fag for fremtiden– Mitt beste og tryggeste råd er å gå den teknologiske veien. alt skal digitaliseres i tiden fremover, og bedrifter som infotjenester vil stadig trenge nye, flinke folk. dessuten skjer det endringer i faget vårt hele tiden. plutselig lanseres en ny plattform som vi må sette oss inn i, og det kan også være at en kunde ber om skreddersydde løsninger. Her er det både gøy og utfordrende å jobbe, og kreativiteten får lov til å blomstre, sier karl Fredrik.

Verdifulle nerderFlere hundre tusen ledere og medarbeidere i ulike bedrifter har tilgang til infotjenesters nettbaserte håndbøker og systemer som bidrar til at brukerne er oppdaterte og selvhjulpne innen personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap. Systemene karl Fredrik programmerer, er enkle og intuitive, derfor er iTfolk høyt verdsatt i bedriften. nerder som karl Fredrik har med andre ord mye av æren for at infotjenester er tilstede i tusenvis av bedrifter hver eneste dag med sine bransjeledende løsninger på nett og mobil.

Karl Fredrik Solgård er en selverklært IT-nerd. Da Infotjenester i Sarpsborg søkte etter IT-nerder, var han ikke i tvil. Nå er han ansatt som IT-konsulent.

It-nerd og entreprenør



It-nerd og entreprenør


Navn: karl Fredrik SolgårdAlder: 22 årUtdanning: informatikk, HiØStilling: iTkonsulent/SystemutviklerBedrift: infotjenester

Fakta om karl Fredrik

Foto

: Inf

otje

nest

er


1. Send meldingavsenderen ringer eller sender en tekst-, bilde- eller videomelding til noen på den andre siden av kloden.

3. DatapakkerDen komprimerte bitstrømmen kuttes opp i små segmenter, kalt datapakker, som så bl.a. merkes med avsenderens og mottakerens Ip-adresser. så starter hver pakke på sin egen tur gjennom nettet.

2. Samtaleanaloge signaler, f.eks. tale, digitaliseres og komprimeres til en bitstrøm.

Hvordan virker 4g?4g mobilnett har vært her en stund, men hvordan virker denne teknologien, og hva betyr det for telekommunikasjon?

kasper Rønningen

«Faget jeg liker best er engelsk»

Utviklingen av 4Gmobilnett er noe av det mest spennende som har skjedd på mobilfronten de seneste årene. Samti

dig som de store nettoperatørene nå er i gang med å rulle ut 4Gtjenester i sine nett, er brukerne i gang med å bytte til 4Gterminaler av ulike typer for å nyte godt av denne utviklingen og de nye og forbedrede tjenestene som nå lanseres. kapasitetsmessig er 4Gtjenestene i en helt annen divisjon enn 3Gtjenestene; faktisk har 4Gteknologien et teoretisk potensiale til en tidobling av kapasiteten sammenliknet med 3G. Hvordan har nettoperatørene greid dette?

en av de store forskjellene er at man ved introduksjonen av 3G i 2001, valgte å fortsatt overføre taletrafikken på «gamlemåten», dvs. som det vi kaller linjesvitsjede forbindelser. datatrafikken tok i bruk den pakkesvitsjede ipteknologien (ip=internet protocol) som vi allerede har brukt i mange år for internettaksess. Man endte altså opp med to ulike teknologier; linjesvitsjet for tale og pakkesvitsjet for datatrafikk. det har ikke vært helt vellykket. For 4G valgte man derfor å også overføre tale i pakkesvitsjet format, noe som utnytter ressursene i nettet langt bedre.

Fra telefoniens barndom hadde vi fysiske kobberledninger for overføring av telefonsamtaler, og fysiske kontakter eller releer i telefonsentralene som etter hvert dukket opp. Senere, med introduksjon av analoge og senere digitale multipleksere, var det ikke fysiske linjer som ble brukt, men en telefonsamtale tok fortsatt opp en dedikert kapasitet gjennom hele nettet. dette ble kalt linjesvitsjing. denne måten å utnytte ressursene på er kostbar. Som en videreutvikling, for å ivareta behovet for effektiv datakommunikasjon, fikk vi pakkesvitsjing der den digitale bitstrømmen ble delt opp i passende datapakker som ble merket med bl.a. avsender og mottakeradresser. i dag bruker vi en teknologi kjent som ip – internet protocol – og som ble utviklet for internett. Her sendes digitalt innhold (data, tale, osv.) gjennom nettet i form av ippakker. pakkene blir sendt via rutere som leser mottakeradressen på pakken og sender den videre helt frem til mottakeren.

noe av fordelen er at pakken kan sendes ulike veier gjennom nettet, avhenging av mest optimale rute vurdert ut fra tilgjengelighet, eventuelle «trafikkkorker» og pris. pakkene har derfor et sekvensnummer som angir rekkefølgen, slik at de kan settes riktig sammen til en korrekt datastrøm hos mottakerens utstyr. i et godt dimensjonert og veldrevet ipnett følger alle pakkene i en «samtale» i praksis samme vei gjennom nettet. når taletrafikk overføres gjennom et ipnett, kaller vi det voice over ip – voip, den samme teknologien som brukes i bredbåndstelefoni.

i en telefonsamtale er det vanlig at man enten lytter eller snakker, samtidig som det ofte er opphold/dødperioder i samtalen. Med pakkesvitsjing kan man derfor komprimere datastrømmen og unngå å sende «tomme» pakker. dermed utnytter vi ressursene langt bedre og tjenestene blir billigere.

i tillegg til å bruke pakkesvitsjing og ipteknologi for både tale og datatrafikk, kan 4G stille opp med mange andre ting for å utkonkurrere tidligere mobilnetteknologier på ytelse. Selve nettene har langt høyere kapasitet fordi nye tekniske løsninger (modulasjonsteknikker) gjør det mulig å sende mer data per radiokanal, dvs. flere «bit per Hz». dermed utnytter de begrensede radiofrekvensressurser bedre. For dagens brukere, som i stadig større grad bruker nettet til å laste opp og ned bilder og videofiler, betyr dette at både sending og mottak tar kortere tid – vi sier gjerne at hastigheten øker.

en annen fordel med 4G er at vi får mindre forsinkelse gjennom nettet, dvs. at det tar kortere tid fra du sender en kommando eller forespørsel og til du får svar. når forsinkelsen er mindre enn 50 ms (millisekunder), sier vi at tjenesten er sanntid. vi oppfatter det ikke lenger som en forsinkelse. i praksis betyr dette at vi får bedre onlinerespons og mindre ekko i samtalene enn før. de som husker de første forsøkene med tale over internett, husker nok også at disse bl.a. var plaget av svært mye ekko og forsinkelse.

Generelt sett kan 4Gbrukere alltid regne med nedlastingshastigheter i overkant av 10

Mbit/s, noe som er typisk for hjemmebredbånd og flere ganger raskere enn 3G kan oppvise på en god dag. når infrastrukturen, systemene fra basestasjonene og innover i nettet, som 3Gnettet bygger på videreutvikles, kan hastigheten økes enda mer. 4Gsystemer har en teoretisk grense på 50 Mbit/s nedlasting.

4G er egentlig ikke én definert spesifisert teknologi, men et begrep som dekker nye mobile tjenester over ulike tekniske løsninger.


Hva skjer når du ringer eller sender meldinger i et 4g Lte-nett?

en reise gjennom mobilnettet

7. UtenlandsforbindelseHerfra sendes pakkene ut av landet enten gjennom en land- eller sjøkabel, eller via en satellittforbindelse, avhengig av tilgang, kvalitetskrav og kostnader.

8. Satellittstasjonnå sendes pakkene opp til en geostasjonær telekommunikasjonssatellitt. alternativt sendes de ut på en utenlandskabel gjennom land (f.eks. til Europa) eller sjø (f.eks. til Usa).

9. tilbake igjenEtter at pakken hentes ned fra satellitten eller inn fra utenlandskabelen, går prosessen i motsatt retning; utenlandssentral, mobilsentral, basestasjon og mobiltelefon.4. Basestasjon

nærmeste LTE-basestasjon i området plukker opp pakkene og sender dem videre til neste trinn.

5. mobilsentralEn «mobilsentral» sender pakkene videre inn i det vanlige telenettet.

6. Utenlandssentralsiden meldingen skal til utlandet, blir pakkene sendt videre til telekommunikasjonsmast (eller tårn).

10. mottak av meldingenHos mottakerens mobiltelefon settes pakkene sammen igjen i riktig rekkefølge til en datastrøm, denne ekspanderes og datastrømmen konverteres tilbake til den originale tale-, tekst-, video- eller bildemeldingen som ble sendt.

maija Hauger

det finnes flere ulike varianter av 4G; HSpa+ (enhanced High Speed packet access), WiMaX (trådløs punkttilmultipunkt radioaksess mye brukt i USa utenfor tettbygde områder, men lite brukt i norge) og 4G LTe (Long Term evolution). den siste har høyest kapasitet og kan teoretisk oppskaleres på en rimelig måte til enda høyere kapasiteter.

din nye 4Gmobiltelefon har brikker for både 2G og 3G i tillegg, siden 4G ikke på noen måte er

dekkende overalt ennå. 4Gmobiltelefonen kan også svitsje mellom ulike teknologier når de kommer utenfor dekning. noe av det beste med 4Gnett er at det er mye mer enn bare summen av enkeltkomponenter. 4G er i stand til å sende og motta med datarater som er betydelig høyere enn tidligere teknologier, de styrer unna brudd og flaskehalser i nettet gjennom bruk av pakkebasert ipsvitsjing og alternative ruter – og alt dette gjør de helt av seg selv, stort sett

uten at brukeren merker det.ikke all teknologien i 4Gsystemene er

spesielt revolusjonerende – her har vi en blanding av nytt og gammelt. vi kan si det slik at 4G er et nødvendig resultat av økte krav fra forretnings og privatkunder, kombinert med den avanserte smarttelefonteknologien som nettoperatørene nå kan nyte fordelene av … Men alt i alt tenker vi at det er et fantastisk teknologisk fremskritt.

«Jeg ønsker å studere på et universitet i England»


Nettbaserte jonas

Vil du lære noe nytt hver eneste dag? Jobbe med prosjekter av ulik lengde og karakter? være en del av et team

der alle trekker én vei for å få jobben gjort så godt som mulig? er det én bransje der du får en slik hverdag, er det iTbransjen. rådgiver Jonas o. Bjørnstad (28) hos Markedspartner i Sarpsborg kan fortelle hvorfor.

It i Halden– interessen for web var til stede før jeg tok utdanning innen informasjonssystemer og iTledelse på HiØ i Halden. det var spennende å kunne velge fordypning i emner relatert til dette. da jeg var ferdig med utdanningen, fikk jeg jobb i Markedspartner og var først rådgiver for hvordan kundene skulle utvikle trafikk på weben. etter hvert har jeg fått nye, spennende oppgaver, sier Jonas, som er fra Fredrikstad.

Internettbaserti sin barndom var Markedspartner et lite, tradisjonelt reklamebyrå. nærheten til kundene har byrået beholdt selv om det nå dreier seg om strategisk rådgivning og internettbaserte tjenester nasjonalt og internasjonalt. Her jobber ansatte i team, og for Jonas handler mye om interaksjonsdesign, søkemotoroptimalisering og webstrategi. Både jobb og kunnskap er i en kontinuerlig prosess, det går fort i iTbransjen. og attpåtil er det utrolig gøy!

jobb i bevegelse– Jeg vet at det er en klisjé, men jeg gleder meg virkelig til å gå på jobben hver dag! det er gøy fordi arbeidsoppgavene hele tiden endrer seg og jeg lærer noe nytt hele tiden. det er spennende fordi jeg kan jobbe på flere nivåer med de prosjektene jeg er involvert i. og det er utfordrende fordi vi har store

kunder over hele landet som inspirerer til å gi jernet, sier en engasjert Jonas.

Velg en retning!Han er sikker på at fremtidens arbeidsplasser vil ha et økende behov for folk som velger å ta teknologisk utdanning. enda mer av virksomheten blir nettbasert, og det er allerede en betydelig mangel på system og frontendutviklere i iTbransjen. et høyt tempo gjør også at jobber som ikke eksisterer i dag, vil se morgendagens lys. Å velge fag og linje vil bli vanskeligere. i fremtiden handler det ikke lenger om å velge et spesifikt yrke, det handler mer om å velge en retning, ifølge Jonas o. Bjørnstad.

i iTbransjen går utviklingen fort. Så fort at fremtidens jobber kanskje ikke finnes i dag. Jonas o. Bjørnstad er rådgiver i Markedspartner og stortrives.

Kunnskap endrer alt


Navn: Jonas o. BjørnstadAlder: 28 årUtdanning: informasjonssystemer og iTledelse, HiØStilling: rådgiverBedrift: Markedspartner

Fakta om jonas


Foto

: Mar

keds

part

ner


tror du at matematikk ikke er noe for deg? da tar du feil. det er en vanlig misforståelse at

matematikk er for dem som er spesielt egnet for faget. alle kan lære å ha glede og nytte av matematikk, men det kommer ikke av seg selv. du trenger en god del trening og må gjøre en hel del tålmodig arbeid. det er også fint å få noe hjelp på veien. det fine er at det aldri er for sent å begynne å lære. Her kommer noen tips som kan gjøre deg bedre i matte:

Få med deg det matematiske språketet stort hinder for å lære matematikk er at man ikke forstår, eller enda verre, misforstår ordene og begrepene som brukes i matematikk. da blir matematikken fort helt ubegripelig. det hjelper å tenke på matematikk som et språk innimellom. Som alle andre språk har matematikk ord og regler. noen ord, som «faktor», «produkt», «teller», «nevner» og «sum» brukes også i andre sammenhenger enn matematikk. det er viktig å skjønne betydningen de har innenfor matematikken, og ikke blande hverdagsbruken og mattebruken. ord som «kvadrat», «subtraksjon» og «hypotenus» brukes som regel bare i sin matematiske betydning, men om man ikke husker hva de betyr, gir matematikken rundt dem liten mening.

Bytt fokus når du skal lærei matteboken finnes det ofte mange eksempelbokser med gode eksempler, forklaringer og øvelser som man gjerne hopper over, fordi man har fått beskjed om å regne masse oppgaver. ikke hopp over disse boksene. Bruk tid på å lese eksemplene og gjøre øvelsene. Gå inn på nettet og se på de mange morsomme eksemplene som finnes der,

nettadresser finner du i tekstboksen ved siden av. Jobb gjerne sammen med en venn, og diskuter hva dere oppdager og lærer, eller skriv det ned. vær nøye på at du lærer og husker de matematiske ordene som brukes om det du jobber med. Test gjerne det du har lært på noen oppgaver, men hold fokuset på utforskningen og læringen. etterpå er det fint å prøve de nye kunnskapene mer systematisk på oppgaver i boka, men du trenger kanskje ikke å regne alle oppgavene i læreboka.

Lær deg å regne enkle stykker automatiskHøres det vanskelig ut? det er bare noen få bestemte ting du trenger å lære deg for å få til dette. Grunnen til at dette er viktig, er at hjernen ikke skal være for opptatt med å regne på grunnleggende stoff når du trenger den til viktigere ting for å løse en større oppgave. det kan være litt krevende å lære seg disse triksene, men det gjør læringen mye lettere, så det er verdt innsatsen:

1. Tierovergangene: Lær deg hva som skjer når du legger sammen to ensifrede tall som til sammen blir mer enn ti. om du vet at 8+7=15, kan du bruke det på mange andre tall: 28+7=35, 78+7=85. det er kanskje elementært, men det gjør at enkel regning går raskere. 2. Multiplikasjonstabellen: den bør du pugge til du kan den, men om du ikke kan hele, kan du sikkert noe av den. da kan du dele opp stykkene slik at du kan bruke for eksempel 5gangen som er lett å huske. 6×8 kan da regnes som 5 ganger 8 pluss 1 ganger 8, som blir 40 + 8 = 48

Se hvordan Lagrange-punktene kan drive kosmisk balansekunst.

Slik blir du god i mattemaria Bentzen

«Jeg ønsker å ta en utdannelse innen realfag»

©Ca

mill

a a

arsr

ud –

Øst

fold

Fyl

kesk

omm

une

«Jobb gjerne sammen med en venn, og diskuter hva dere oppdager og lærer, eller skriv det ned»

kenguruoppgaverhttp://www.matematikksenteret.no/content/2106/Kenguruoppgaver

Familiematematikkhttp://www.matematikksenteret.no/familiematematikk/

Spill og aktiviteterhttp://www.matematikksenteret.no/content/1659/Opplegg?kompetansemaalsett=702dce7e-0adb-4040-9bc7-61030bfa5180

Regneferdigheterhttp://www.matematikk.org/trinn5-7/regnemester2/http://www.matematikk.org/trinn5-7/brokreser/

Hanois tårnhttp://www.matematikk.org/trinn5-7/hanoistaarn/

matematikkpapir, kopieringsunderlaghttp://ncm.gu.se/matematikpapper

Nettoppgaverhttp://web2.gyldendal.no/multi/mno/

Noen nettressurser

62 | InspIrIasJOn


«Jeg ønsker å bli ingeniør (usikker på hva slags), og jeg har lyst til å studere på NTNU»

mia S. Nilsen

mer om tierovergangernår du skal legge sammen tall som hver for seg er mindre enn 10, men som til sammen blir mer enn 10, kan du dele opp tallene. For eksempel: 7 + 9 = 16. om du er vant til å tenke dobling, kan du tenke at 7 +7 er 14 og at du da må legge til 2 fordi 7 + 2 = 9.

i hodet ser stykket slik ut: 7 + 9 = 7 + 7 + 2 = 14 + 2 = 16. om du er blitt god på tiervenner, kan du dele opp stykket på en annen måte: 7 + 9 = 7 + 3 + 6 = 10 + 6 = 16

Her finnes det noen lure triks:• Alle tall som slutter på 5 eller null er delelige med 5.• Alle tall som slutter på et partall (2, 4, 6, 8) eller 0 er delelige

med 2. dette visste du kanskje fra før? Men dette vet du kanskje ikke:

• Alle tall der tverrsummen kan deles med 3, er delelige med 3. • Tverrsummen til et tall er det du får når du legger sammen

sifrene i tallet. Tverrsummen til 570 er 5+7+0=12. 12 er delelig med 3, dermed er 570 delelig med 3.

Hvilke tall kan et tall deles på?

Noen nettressurser

InspIrIasJOn | 63

Foto

: shu

tter

stoc

k


Hjertet slår av seg selv. Sinusknuten (San) er i hjertets høyre forkammer, og det er her hjerteslagene starter. de oppstår på grunn av endringer i de elektriske impulsene når kalsium, natrium og kalium beveger seg over membranene. Hjertet kan slå med 60 slag per minutt hele tiden hvis ikke noe påvirker det. Men – vi trenger ofte at hjertet slår raskere. det sympatiske nervesystemet sender raske signaler fra hjernen for å stimulere hjertet til å slå raskere når vi trenger det i «kamp– eller flukt–situasjoner». Hvis San svikter, kan en pacemaker sende kunstige elektriske signaler for å holde hjertet i gang.

Blodet sirkulerer ikke like effektivt rundt i kroppen din når du sover, så overflødig vann kan samle seg i huden under øynene og gjøre den posete. Trøtthet, ernæring, alder og gener kan også forårsake poser.

Hva får hjertet til å slå og fortsette med det?

Hvorfor får vi poser under øynene når vi er trøtte?

Definisjoner:Systole = sammentrekning; diastole = avslapping

3. Ventrikulær-diastoleHjertet er nå avslappet og kan fylles opp igjen, klart for neste slag.

1. Atrial systoleatriene er lavtrykksforkamrene og er de første til å trekke seg sammen og tømme blod inn i ventriklene.

2. Ventrikulær systoleventriklene trekker seg sammen og sender høytrykks blod ut i aorta for å forsyne kroppen.

Hva er den lille trekantformen på siden av øret?dette er tragus. den tjener ingen større funksjon som vi vet om, men det er mulig den bidrar til å reflektere lyder inn i øret for å bedre hørselen.

© David Benbennick

et blåmerke oppstår når blodkar under huden sprekker og lar blodet sette seg i det omkringliggende vevet. når hemoglobinet i de røde blodcellene er brutt ned, gir biproduktene en mørk gul, brun

eller lilla misfarging, avhengig av mengde blod og fargen på den overliggende huden. Mange tror at blåmerker kan eldes, men det stemmer ikke. Ulike menneskers blåmerker endrer farge på ulik tid.

Hvorfor blir blåmerker lilla og gule?

3. misfargingHemoglobin brytes ned i sine enkelte komponenter. det er det som gir den mørke misfargingen av blåmerket.

2. Blod lekker inn i huden Blodet legger seg inn i vevet rundt blodårene. presset fra blåmerket hjelper til med å stoppe blødningen.

1. Skader på blodkaretter skade, som for eksempel fall, er de små hårrørsårene revnet og brister.

Nicholas jelling

«Etter studiespesialisering vil jeg studere til å bli bioingeniør»

Flere spørsmål du kanskje har lurt på om den forunderlige kroppen vår ...



Gener jobber i par. noen gener er «recessive», og hvis de blir paret med en «dominerende» halvpart, vil de ikke komme til uttrykk. Men hvis to recessive gener kombineres (én fra mor og én fra far), vil den recessive egenskapen komme fram.

Gluteus maximus er den største muskelen og danner hoveddelen av rumpeballen. Hjertet (hjertemuskulatur) er den mest hardtarbeidende muskelen, siden den konstant slår og aldri kan ta en pause! Men den sterkeste muskelen, basert på vekt, er tyggemuskelen. det er denne muskelen som lukker kjeven. Sett en finger over den laveste, ytre delen av kjeven din, og bit tennene sammen så kjenner du den.

Hvorfor er det noen arvelige forhold som hopper over en generasjon?

Hvilke muskler lager den kraftigste sammentrekningen i forhold til sin størrelse?

1. Det første skrittetMuskelkontraksjon starter med en impuls som mottas fra nervene som forsyner muskelen med stimuli – et aksjonspotensial. dette aksjonspotensialet gjør at kalsiumioner flommer på tvers av muskelfibre. Muskelfibrene er dannet av to viktige proteiner: aktin og myosin.

2. Forberedelsekalsium bindes til troponin, som er en reseptor på aktinproteinet. denne bindingen endrer formen på tropomyosin, et annet protein som er bundet til aktin. disse endringene i formen fører til starten på en serie av bindinger på aktinproteinet.

3. Bindingnå når bindingsstedene er frie for aktin, knytter myosinhodene sterke bånd i disse punktene. dette fører til sammentrekning av det nylig dannede proteinkomplekset; når alle proteinene trekker seg sammen, trekker muskelbunten seg sammen.

4. oppløsingnår energien renner ut, mister proteinene sine sterke bånd og løsner, og derfra kommer de tilbake til den opprinnelige hviletilstanden.

kløe forårsakes av at en sender som heter histamin, slippes ut fra mastceller som sirkulerer i kroppen din. disse cellene frisettes som en reaksjon på et stimulus, slik som et biestikk eller en allergisk reaksjon. det fører til betennelse og hevelse, og sender impulser til hjernen via nerver, så vi får lyst til å klø oss.

Hvorfor klør vi?

dette kalles «fantomsmerter» og kan variere fra en mild irritasjon til en invalidiserende smerte. Hjernen kan noen ganger slite med å tilpasse seg tapet av et lem, og tror derfor fortsatt at lemmet er der. Siden nervene har blitt kuttet, tolker hjernen disse signalene som smerte. det finnes ikke noen kirurgisk kur ennå, men tiden og spesielle medisiner kan bidra til å minske smerten.

Hvorfor kan man noen ganger fortsatt føle smerte i amputerte lemmer?

Folk flest har føtter i forskjellige størrelser – faktisk er de to halvdelene av kroppene våre ganske forskjellige! vi starter alle fra én celle, men etter hvert som cellene formerer seg, gir genene dem varierende egenskaper.

Hvorfor har de fleste én fot som er større enn den andre?

Myosinhode Aktinfilament Aktinfilamentet blir dratt

Bindingen løsner

Aktivert myosinhode

Løk får øynene dine til å renne på grunn av en irriterende gass som siver ut når du skjærer den opp. når vi skjærer i en løk med kniv, ødelegges mange av de indre cellene dens. dette får enzymene til å bryte ned de svovelholdige aminosyrene, og generere sulfénsyrer. disse syrene blir deretter bearbeidet av et annet enzym, og som en direkte konsekvens av dette, produseres det synpropantialSoksid, som er en gass. denne flyktige gassen sprer seg i lufta rundt løken og når til slutt øynene til den som skjærer. der fortsetter den å aktivere sensoriske nevroner og skape en stikkende følelse. Øynene reagerer med å øke tåreproduksjonen, for å fortynne og fjerne irritasjonen. Gassen som oppstår når vi kutter løk, kan i stor grad reduseres ved å legge løken i vann før du skjærer den opp, slik at vannet absorberer det som vil irritere øyet.

Hvorfor gråter vi når vi skjærer løk?

«Jeg ønsker å ta TIP (Teknikk og industriell produksjon)»

Sondre Øyvind Pasqual Bjerke


På et vitensenter kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet og i

samarbeid med andre.Som ett av ni regionale vitensentre, mottar

inSpiria statlig tilskudd til driften gjennom egen post i statsbudsjettet. kunnskapsdepartementet sier i omtalen av denne posten at målet med tilskuddet er å utvikle regionale vitensentre som et tilbud til skoleverket (elever, studenter, lærere, foreldre) og allmenheten på deres område. vitensentrene har som målsetting å motivere flere barn og unge til å velge realfag, men har også en viktig samfunnsoppgave å belyse viktigheten av innsikt og kunnskap om naturvitenskap og teknologi. de regionale vitensentrene i norge arbeider for å posisjonere seg som en naturlig del av utdanningskjeden. aktuelle forskningsresultater viser at besøk på vitensentrene representer en viktig motivasjon ved senere studie og yrkesvalg.

Forbildebyggdet danske arkitektselskapet aart fikk oppdraget med å tegne nordens mest moderne vitensenter. Bygget har en universell utforming. det er også poenget, da inSpiria science center er rettet mot barn og unge med hovedsatsinger på helse, energi og miljø. Miljøet står i fokus i byggets 6 500 m2.

INSPIReReR FRemtIDeNS SAmFUNNINSPIRIA science center utgjør en forskjell i samfunnsutviklingen. Senteret stimulerer til økt interesse og kunnskap innen matematikk, realfag og teknologi med fokus på barn og unge. INSPIRIAs viktigste virkemidler er å skape begeistring, spre aktivitetspedagogikk og fronte ny teknologi og innovasjon.

2. Solfangerpanel Fem solfangere på taket absorberer strålingsenergi fra Sola og omdanner energien til varme. inSpiria har solfangere på taket som forvarmer vannet.

1. Solcellevegg Solceller plassert på vegg i skolerom produserer elektrisitet ved hjelp av fotovoltaisk effekt. inSpirias solcellevegg produserer ca. 2 kWh.

3. Vindmølle inSpiria har en vindturbin på parkeringsplassen rett utenfor senteret, som produserer ca. 6 kWh. elektrisk energi.



FaktaomINSPIRIAINSPIReReR

FRemtIDeNS SAmFUNN

Sorte hull. eksploderende soler. Svimlende stjernelys. Lynraske insekter. en verden full av action og spenning. og læring. vi snakker om inSpirias planetarium. navnet avslører at det handler om planeter, men planetariet er så mye mer. du sitter i en kuppelformet kinosal. et bekmørkt rom med 59 tilbakelente stoler. Men innholdet er langt fra tilbakelent. det handler om hvor vi kom fra. om hvor vi skal.

Fem avanserte projektorer/datamaskiner sørger for å gi deg en opplevelse helt utenom det vanlige. Hvor ofte ser du filmer i 180 grader med strøken lydkvalitet og suveren teknikk? Her går det unna den drøye halvtimen filmen varer. det er kult, det er virkeligheten slik du aldri har sett den før. de sorte hullene som lurer ute i rommet. Sommerfuglen papillons liv fra fødsel til død. et levende klima. Forbered deg på lynraske bevegelser, en realfagtime du

aldri hadde sett for deg.er du heldig, får du med deg den

sjeldne følelsen av å være svimmel. Hver lørdag og søndag – og hver dag i skolens ferier – på inSpiria! dette er det mest avanserte mellomstore planetariet i europa. det fornyer seg hele tiden, som resten av inSpiria. inSpiria arrangerer ulike temahelger gjennom året, slik som helsehelgen Under huden og verdensromhelgen SpaCe. nye filmer med det råeste av naturfag som er å få tak i, enten du ser 3d i auditoriet eller 180 grader i planetariet. det er på barns premisser, men likevel for nysgjerrige sjeler i alle aldersgrupper. du kjører selvsagt ikke forbi inSpiria. og du har alltid en grunn til å komme tilbake.

Hva er et planetarium? inSpiria skal sikre begeistring for kunnskap hos alle sine besøkende!

Sarpsborg32

inspiria.nofacebook.com/ INSPIRIAsc

HVOR STORT OPPLEVELSESSENTER? 6500m2

HVOR?

ANTALL ANSATTE?

SE FILM OM ATTRAKSJONENE

FAcEBOOK ADRESSEN

WEB

inSpiria har i underkant av 100 000 besøkende hvert år, hvorav 30 % er besøk fra skoler. opplevelsessenteret er åpent fra 10.00 til 17.00 i alle skolens ferier.

© M

edia

Plan

et


norge er blant verdens fremste land innenfor en rekke områder som er basert på teknologisk og realfaglig kunnskap. norge generelt og Østfold spesielt trenger mange flere som ønsker å studere realfag og teknologi. Her presenterer vi noen nettsider som kan hjelpe deg å få oversikt, slik at du kan ta det rette valget. Velgriktig.no

Vet du egentlig hva en ingeniør driver med? Vet du hvorfor det er så viktig å lære matematikk? på nettsiden rollemodell.no kan du finne mennesker med forskjellig realfagsbakgrunn og yrker. Disse kommer gjerne på besøk til din skole og forteller om sin utdannelse og jobb. Du kan f.eks.møte ingeniører, forskere og systemutviklere som forklarer hva jobben deres går ut på. noen av rollemodellene er studenter mens andre er i full jobb. Dere velger gjerne sammen hvem dere vil invitere, og du finner tips til hvordan du kan forberede deg til skolebesøket på siden. rollemodellene kommer fra lokale bedrifter med ansatte som har realfagsbakgrunn. De kan fortelle om hvordan de opplevde realfagene i skolen og om hvordan de bruker disse fagene i yrkeslivet.Rollemodell.no

Utdanningsmessene

Hvert år arrangeres utdanningsmessen tautdanning.no i tolv byer i hele landet. I Fredrikstad holdes messen i november. på messen får du informasjon om utdanning og yrkesvalg. på nettportalen tautdanning.no finner du informasjon om utdanning i norge og utlandet. Her får du tips hvis du er nybakt student om hva du skal gjøre for å ta opp fag. tautdanning.no

siden for deg som ønsker mer informasjon om de ulike utdanningene og yrkene. Her kan du også lese om hva du gjør i de ulike jobbene etter endt utdanning. Utdanning.no

#fremtiden ©Ca

mill

a a

arsr

ud –

Øst

fold

Fyl

kesk

omm

une

Documents

INSPIRIAsjon - Kunnskap endrer alt