INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, HISTORIE, KULTUR- OG RELIGIONSVITENSKAP

INFORMASJONSHEFTE FOR HISTORIEFAGET

100- og 200 nivå Årsstudium

Bachelorprogram

Høsten 2011

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR)

Universitetet i Bergen Postboks 7805 5020 Bergen

Besøksadresse: Øysteins gt. 3

tlf.: 55 58 23 00

Instituttsider: http://www.uib.no/ahkr/ Studieinformasjon: http://www.uib.no/utdanning

Humanistiske fakultet: http://www.uib.no/hf

2

VIKTIG INFORMASJON 1. Alle studenter skal kjenne til studieplanen for bachelorprogrammet de er tatt opp til, og til emnebeskrivelsene for emnene de melder seg opp i. Studieplaner og emnebeskrivelsene finner du på Utdanningssidene til UiB: uib.no/utdanning 2. Vi orienterer våre studenter om endringer og nyheter via meldingstjenesten på Mi side. Som student ved UiB er du forpliktet til å holde deg oppdatert (du får tilgang når du har opprettet en brukerkonto). På Mi side finner du: Aktuelle meldinger fra undervisere og studieveileder, din egen timeplan, lenke til pensum osv. Når universitetet sender ut viktig e-post, blir denne sendt til den e-postadressen du får fra UiB. Du må sjekke Mi side og studente-posten din daglig. Bruk studentkontoen når du sender e-post til UiB. 3. Brukerkonto: Som student ved UiB må du opprette en egen brukerkonto ved UiB for å få tilgang til UiB sine datatjenester som pc-stuer, utskrifts- og kopieringstjenester, oppkopling til UiB fra egen PC, tilgang til Mi side, e-postadresse ved UiB osv. (For nye studenter ved UiB: Brukerkonto oppretter du på: sebra.uib.no (etter at du har registrert deg på StudentWeb) Dersom du ikke har betalt semesteravgiften innen 1. februar for vårsemesteret og 1. september for høstsemesteret, blir brukerkontoen automatisk avsluttet. 4. Semesterkort: Når du har betalt semesteravgiften og registrert deg på StudentWeb, får du tilsendt en semesterkvittering i posten. Kvitteringen inneholder semesterkortet ditt. (For nye studenter: Du trenger semesterkortet når du skal hente studentkortet). 5. Studentkortet fungerer som identitetskort, nøkkelkort, lånekort ved Universitetsbiblioteket, betalingskort ved utskrift og kopiering, inngangskort til Studentsamskipnaden. Nye studenter ved UiB som ikke har studentkort fra før: Bestilling av studentkort ordner du på Kortsenteret på Studentsenteret, Parkveien 1. 6. Studenter med funksjonsnedsetting: På Studieadministrativ avdeling (Langesgt. 1-3) kan du få rådgiving om tilrettelegging av studiene og veiledning for studenter med lese- og skrivevansker. 7. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB): På Studentsenteret finner du de fleste av SiB sine tilbud: Studia (fagbokhandel), Studentidrett, Studentrådgivningen, Studentenes psykiske helsetjeneste, Refusjon av legeutgifter, Tannhelsetjeneste (Årstad), Helsestasjon (SiB og Engen helsestasjon), Karrieresenteret, Studentprestene. Utfyllende informasjon om SiB sine tjenester og tilbud samt kontaktinformasjon finner du på hjemmesiden til SiB: sib.no

3

VIKTIGE FRISTER 1) 1. februar (for vårsemesteret) og 1. september (for høstsemesteret) er endelig frist for innbetaling av semesteravgift og semesterregistrering: bekreftelse av utdanningsplan, opprette undervisnings- og vurderingsmelding. (gjøres på StudentWeb). Studenter kan registrere seg og eksamensmelde seg (undervisnings- og vurderingsmelding) selv om semesteravgiften ikke er betalt: MEN: Eksamensmeldingene slettes dersom semesteravgiften ikke er betalt innen 1. september (høstsemesteret) /1. februar (vårsemesteret) MERK! Studenter som skal ta HIS113 skal undervisningsmelde seg og velge tema/seminargrupper på Studentweb samtidig med oppretting av vurderingsmelding (eksamensmelding). Denne registreringen gjøres innen tirsdag 23. august kl. 10.00 og det åpnes for påmelding etter orienteringsmøtet den 17. august. Påmeldingen skjer etter ”førstemann til mølla”-prinsippet. 2) Annullering av eksamensoppmelding må skje senest 2 uker før eksamensdato. 3) Eksamensplan (skriftlige eksamener) finner du på Utdanningssidene til UiB: http://www.uib.no/utdanning/om-aa-studere/eksamen 4) Husk obligatorisk oppgave på HIS101 og HIS114. For å kunne gå opp til eksamen i disse emnene må du ha bestått den obligatoriske oppgaven. Oppgaveteksten(e) legges ut på Kark en uke før innleveringsfristen. For mer informasjon: Les om de ulike emnene lenger bak i heftet. HIS101: Innlevering fredag 9. september kl. 10.00 HIS114: Innlevering onsdag 21. september kl. 10.00

4

INNHOLD VIKTIG INFORMASJON ................................................................................................................................... 2

VIKTIGE FRISTER............................................................................................................................................. 3

INNHOLD ............................................................................................................................................................. 4

FAGUTVALGET FOR HISTORIE - INFORMASJON FRA STYRET......................................................... 5

PRAKTISKE OPPLYSNINGER ........................................................................................................................ 6

EKSPEDISJON – TREFFETIDER .............................................................................................................................. 6 STUDIEVEILEDNING ............................................................................................................................................ 6 EKSAMEN............................................................................................................................................................ 6 FAGKOORDINATOR FOR HISTORIE ....................................................................................................................... 6 LEDELSEN VED AHKR........................................................................................................................................ 6 VITENSKAPELIG PERSONALE VED HISTORIEFAGET HØSTEN 2011 ........................................................................ 7

VELKOMMEN TIL HISTORIEFAGET VED AHKR..................................................................................... 8

EVALUERING....................................................................................................................................................... 8 STUDIER I UTLANDET .......................................................................................................................................... 8

Søknad om faglig godkjenning av delstudier i utlandet................................................................................. 9 KOLLOKVIEROM ................................................................................................................................................. 9

SØK, FINN OG SKRIV! HISTORIE I UNIVERSITETSBIBLIOTEKET..................................................... 9

BIBLIOTEKKURS ”SØK OG SKRIV” FOR HIS250/200-NIVÅ HISTORIE ................................................................... 9

BACHELORGRADEN ...................................................................................................................................... 10

BACHELORGRAD MED SPESIALISERING I HISTORIE ............................................................................................ 10 ÅRSSTUDIUM OG UNDERVISNING ...................................................................................................................... 10 MASTERGRAD I HISTORIE .................................................................................................................................. 10 OVERSIKT OVER HISTORIEEMNER HØSTEN 2011 ............................................................................................... 11

EMNE- OG TEMATILBUD HØSTEN 2011 ................................................................................................... 12

INNFØRING I HISTORIEFAGET............................................................................................................................. 12 HIS101 - OVERSIKT OVER ELDRE HISTORIE ...................................................................................................... 12

Temaomtale ................................................................................................................................................. 12 Kollokviegrupper......................................................................................................................................... 17 Obligatorisk oppgave HIS101 ..................................................................................................................... 17 HIS101-frister høsten 2011 ......................................................................................................................... 18 Forelesningsoversikt.................................................................................................................................... 18

HIS113 - UNDERVISNINGSOPPLEGG OG LEVERINGSRUTINER............................................................................. 20 Undervisning, mappebasert fordyping ........................................................................................................ 20 Temaer høsten 2011 .................................................................................................................................... 20 Oppgaveforelesning, felles for alle HIS113-studenter................................................................................. 20 Seminargrupper - gruppemøter ................................................................................................................... 20 Oppgaveskriving, -kommentering og debatt................................................................................................ 21 Rutiner ved for sen innlevering ................................................................................................................... 21 HIS113-frister høsten 2011 ......................................................................................................................... 21

HIS250 - UNDERVISNINGSOPPLEGG OG LEVERINGSRUTINER ............................................................................ 23 Informasjon om opptak................................................................................................................................ 23 Temaer høsten 2011 .................................................................................................................................... 23 Praktisk metodeseminar, felles for alle HIS250-studenter .......................................................................... 24 Rutiner ved for sen innlevering ................................................................................................................... 24 Retningslinjer for veiledning ....................................................................................................................... 24 HIS250-frister høsten 2011 ......................................................................................................................... 24

TEMAOMTALER HIS113, HIS114, HIS240, HIS250, HIM201, HIM102 ................................................... 26

HIS113/HIS250 – TEMA 1: I SKYGGEN AV ENEVOLDSTRONEN: STAT, RELIGION OG POLITISK KULTUR UNDER

DET DANSK-NORSKE ENEVELDET (1660-1814).................................................................................................. 26 Temaomtale ................................................................................................................................................. 26 Tematisk forelesningsoversikt...................................................................................................................... 27

5

HIS113/HIS250 – TEMA 2: POLITISK KULTUR I MIDDELALDEREN .................................................................... 28 Temaomtale ................................................................................................................................................. 28 Tematisk forelesningsoversikt...................................................................................................................... 29

HIS114/HIS250 - TEMA 3: RELIGION OG POLITIKK I ANTIKKEN ....................................................................... 30 Temaomtale ................................................................................................................................................. 30 Tematisk forelesningsoversikt...................................................................................................................... 31 Obligatorisk oppgave HIS114 ..................................................................................................................... 31 HIS114-frister høsten 2011 ......................................................................................................................... 31

HIS240/HIS250 -TEMA 4: KIRKEN I MIDDELALDERENS NORGE: DE TO SVERD................................................. 32 Temaomtale ................................................................................................................................................. 32 Tematisk forelesningsoversikt...................................................................................................................... 33

HIM201/HIS250 -TEMA 5: PALESTINAKONFLIKTEN ........................................................................................ 34 Temaomtale ................................................................................................................................................. 34 Tematisk forelesningsoversikt...................................................................................................................... 34

HIM102: DET MODERNE MIDTØSTEN 1880-2000 ............................................................................................. 35 Temaomtale ................................................................................................................................................. 35 Tematisk forelesningsoversikt...................................................................................................................... 35

GENERELL DEL - HISTORIEFAGET........................................................................................................... 36

KART................................................................................................................................................................... 39

RÅD FRA TIDLIGERE HISTORIESTUDENTER ........................................................................................ 40

FAGUTVALGET FOR HISTORIE - INFORMASJON FRA STYRET Fagutvalgets oppgave er å ivareta interessene til studenter som tar historiefag – studenter som tar historie som årsstudium, studenter som tar bachelor- eller mastergrad i historie, og studenter som tar historiefag som del av andre bachelor- eller mastergrader – ved å sikre at det faglige tilbudet holder et høyt nivå. Fagutvalget inviterer DEG til Allmøte for alle som studerer historie! I tillegg til informasjon om Fagutvalget, er det her du får mulighet til å velge den DU mener vil gjøre den beste jobben som leder, nestleder og fagansvarlig. Interessert i å stille til valg? Da er det bare å møte opp og melde deg som kandidat! Interessert i å være vanlig medlem? Møt opp og meld din interesse! Dette er en gyllen mulighet for nettopp deg å påvirke hva Fagutvalget skal jobbe med høsten 2011. Det er derfor viktig at DU møter opp! Det vil bli lett bevertning. Dato, sted og tid kommer på bloggen vår.. Kontakt: fagutvalg.historie@ahkr.uib.no Informasjon om fagutvalget, prosjekter, medlemmer og referat: http://fagutvalghistorie.blogspot.com/

6

PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Ekspedisjon – treffetider Ekspedisjonen til AHKR er i 1. etasje i Øysteinsgate 3. Instituttekspedisjonen har åpent mandag til fredag kl. 12:30-15:00. Tlf. nr. 55 58 23 00.

Studieveiledning Studieveileder: Anne Mailin Selland (studieveileder@ahkr.uib.no) Studieveilederen har treffetid hver tirsdag på Informasjonssenteret-HF, 1. etasje på Sydnesplass 12-13. Infosenteret-HF har ansvar for studieinformasjon og generell studieveiledning. Åpent mandag-fredag kl. 10-15. Kontaktinformasjon er: studieveileder@hf.uib.no eller telefon 55 58 9370.

Eksamen Spørsmål vedrørende eksamener for historiefaget rettes Deirdre Kolle (eksamen@ahkr.uib.no)

Fagkoordinator for historie Fagkoordinator for historie Førsteamanuensis Ingvar Mæhle (ingvar.mahle@ahkr.uib.no)

Ledelsen ved AHKR Instituttleder: Professor Christhard Hoffmann Administrasjonssjef: Britt Kristin Holsen Studieleder: Julie Tønsaker Watkins

7

Vitenskapelig personale ved historiefaget høsten 2011 Vitenskapelig tilsatte

Andresen, Astri Professor Moderne historie

Bagge, Sverre Håkon Professor Middelalder (CMS)

Bjørkelo, Anders Professor Midtøsten og det islamske Afrikas historie

Brautaset, Camilla Førsteamanuensis Moderne økonomisk historie

Dyrvik, Ståle Professor Tidlig moderne tid

Ersland, Geir Atle Førsteamanuensis Middelalder (CMS)

Forland, Astrid Professor Norsk og internasjonal politisk historie etter 1945

Grieg-Smith, Sven-Erik førstelektor Historiedidaktikk Grønlie, Tore Professor Moderne historie

Haug, Eldbjørg Professor Middelalder

Heiret, Jan Førsteamanuensis Arbeidslivshistorie

Hobson, Rolf Professor II Moderne europeisk historie

Hoffmann, Christhard Professor Moderne europeisk historie

Haavet, Inger Elisabeth Professor Kvinne- og kjønnshistorie

Kolle, Nils Førsteamanuensis Moderne historie

Melve, Leidulf Professor Middelalder (CMS)

Meyer, Jørgen Christian Professor Antikkens historie

Mæhle, Ingvar Brandvik Førsteamanuensis Antikkens historie

Nagel, Anne-Hilde Professor Foreningstidens historie

O'Fahey, Rex Seán Professor Midtøsten og Afrikas historie

Oldervoll, Jan Førsteamanuensis Tidlig moderne tid/edb og kvantitative metoder

Schröter, Harm G. Professor Moderne økonomisk historie

Skålevåg, Svein Atle Førsteamanuensis Vitenskapshistorie

Solli, Arne Førsteamanuensis Historisk informatikk/tidlig moderne tid

Sæle, Christian Førsteamanuensis Historiedidaktikk

Ulvund, Frode Førsteamanuensis Historisk informatikk/moderne historie

Vikør, Knut Professor Midtøsten og det islamske Afrikas historie

Stipendiater/Post doktorer

Berg, Kjersti Gravelsæter Stipendiat Midtøstens historie

Blazevic, Dunja Stipendiat Kjønnshistorie

Bokn, Harald Stokkedal Stipendiat Historiedidaktikk

Ellingsen, Gunnar Stipendiat Vitenskapshistorie

Haugland, Håkon Stipendiat Middelalder

Hornnes, Rune Stipendiat Fiskerihistorie

Hovden, Eirik Stipendiat Midtøstens historie

Hundstad, Dag Stipendiat Region og regionalisering

Sebak, Per Kristian Stipendiat Moderne historie

Seland, Eivind Post doktor Antikkens historie

Slettebø, Thomas Ewen Stipendiat Tidlig moderne tid

Svenungsen, Pål Berg Stipendiat Middelalder

Vik, Bjørnar Mortensen Stipendiat Vitenskapshistorie

Vollset, Magnus Stipendiat Vitenskapshistorie

Kark

Boge, Cecilie Universitetslektor IKT-pedagogikk

Sture, Svein Universitetslektor IKT-pedagogikk

8

VELKOMMEN TIL HISTORIEFAGET VED AHKR Historiefaget handler om mennesker i samfunn gjennom tidene. Ved AHKR utøves historisk forskning, samtidig som det gis undervisning i historie for studenter på lavere grad (bachelorgrad), høyere grad (mastergrad) og på doktorgradsnivå (PhD). Instituttet legger vekt på faglig bredde, og driver forskning og undervisning innen alle de store tidsperiodene fra antikken til i dag, innen forskjellige samfunnsnivåer fra det lokale til det globale, og innen ulike felt av samfunnsutviklingen: økonomisk, sosialt, kulturelt og politisk.

Evaluering AHKR har som mål å hele tiden forbedre undervisningen som gis ved instituttet. For å få til dette er vi interessert i å få tilbakemeldinger fra våre studenter. De ulike fagområdene ved instituttet har forskjellige evalueringssykluser, men historiefaget har som mål å evaluere så mange av våre emner som mulig hvert semester. Evalueringen vil gjennomføres på siste ordinære forelesning. Alle opplysninger vil bli behandlet konfidensielt.

Studier i utlandet Mange studenter ønsker å kombinere sine studier ved Universitetet i Bergen med studier ved et utenlandsk universitet. Et utenlandsstudium kan blant annet gi deg • Språklig kompetanse • Økt forståelse for og kunnskap om andre kulturer • Faglig og personlig utvikling • Et fortrinn når du senere søker jobb Det humanistiske fakultet og Universitetet i Bergen har studieplasser ved mange universiteter verden over som du kan søke om å få benytte. Når du tar delstudier i utlandet studerer du og tar eksamen sammen med de ordinære studentene ved det aktuelle universitetet. De ulike bachelorprogrammene kan tilby delstudier i utlandet på ett til to semestre som en del av graden. For å få vite mer om disse mulighetene, se informasjon på utdanningssidene til UiB under ”Studier i utlandet”. Du kan også ta kontakt med studieveileder på programmet ditt, se kontaktinformasjon på utdanningssidene til UiB. Det er mulig å studere ved andre universitet enn de som anbefales av programmet. UiB krever at man har avlagt 60 stp før man kan dra på utveksling. Husk! Søknadsfristen for utveksling gjennom Universitetet i Bergen sine avtaler, med utreise i studieåret 2011/2012, er 1. februar 2011. Søknadsfristen er 1. februar uansett om en planlegger å starte utvekslingen på høsten eller om våren. 1. september 2011 er suppleringsfristen for de som ønsker å reise ut i vårsemesteret 2012. Etter denne fristen blir restplassene tildelt, altså de plassene som er igjen etter at alle kvalifiserte søkere har blitt nominert til utveksling i forbindelse med søknadsfristen 1. februar. Fullstendig liste over alle UiBs samarbeidsuniversiteter finner du under fanene ”Studier i utlandet” på Utdanningssidene til UiB. Her finner du også informasjon om hvor du kan dra, søknadsfrister, søknadsprosessen, søknadsskjema, søknadsskjema for forhånds- og endelig godkjenning av delstudier i utlandet, finansiering av studier i utlandet, tips om når i studiet det er lurt å reise samt studentrapporter fra studenter som har vært ute. Vær oppmerksom på at enkelte land har semesterstart og -slutt på helt andre tidspunkt enn ved UiB.

9

Søknad om faglig godkjenning av delstudier i utlandet Delstudier i utlandet må være faglig forhåndsgodkjent ved UiB før utreise. Søknadsskjema for forhånds- og endelig godkjenning finner du Utdanningssidene til UiB, ”Studier i Utlandet”, og utfylte skjema sendes til Det humanistiske fakultet, postboks 7805, 5020 Bergen. (etter at du har fått utvekslingsplass eller indikasjoner fra Studieadministrativ avdeling om at du er innstilt til plass du har søkt om. (Erasmus, bilaterale avtale etc.). Dersom du har behov for veiledning, ta kontakt med Informasjonssenteret-HF, Sydnesplass 12-13, eller den administrative kontaktpersonen på bachelorprogrammet ditt.

Kollokvierom Dersom dere ønsker å låne rom til fagmøter eller kollokvier, vil instituttet hjelpe til med rombestilling. Vi har opprettet en egen e-postadresse for bestilling av kollokvierom for studenter ved AHKR: rom.ahkr@uib.no. Det er også fine kollokvierom på HF-biblioteket, spør i skranken!

SØK, FINN OG SKRIV! HISTORIE I UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Universitetsbiblioteket i Bergen (UB), Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora, tilbyr kurs for historiestudenter høsten 2011. Studentene lærer å finne fram i boksamlingene og å ta i bruk Bibliotekportalen, UBs søkeportal for elektroniske ressurser. Kursene legger særlig vekt på søk i ulike typer databaser for historiefaget. De tar også opp hvordan akademiske tekster utformes med noteapparat, litteraturliste, og hvordan bruke ressursene i skriveprosessen. UB tilbyr også kurs i referanseshåndteringsverktøyet EndNote. Deltakerne får anledning til å arbeide praktisk med søk etter litteratur, oppsett av litteraturliste med mer. Man løser oppgaver i grupper og sammen med foreleseren. Samtlige kurs tar utgangspunkt i nettversjonen av UBs kurs for studentene: http://www.ub.uib.no/felles/IK/index.htm Kontaktperson på UB: 1. bibliotekar Hanne Marie Johansen: hanne.johansen@ub.uib.no

Bibliotekkurs ”Søk og skriv” for HIS250/200-nivå historie Tid og sted: Fredag 26. august kl. 12:15-14:00. Undervisningsrom (rom 209), Bibliotek for humaniora, Haakon Sheteligs plass (UBBHF). Lærer: 1. bibliotekar og historiker Hanne Marie Johansen. Innhold: Innføring i bruk av Bibliotekportalen, UBs søkeportal for elektroniske ressurser, særlig veiledning i søk i artikkeldatabaser og nettsteder for historiefaget. Læringsmål: Kunne forberede og gjennomføre søk etter litteratur og kilder i biblioteket og finne fram til kvalitetssikrede kilder på nettet. Kunne lokalisere, skaffe fram og evaluere litteratur for faglig fordypning og oppgaveskriving. Ved frammøte kan studentene gjøre avtale om time for individuell veiledning i litteratursøk til oppgaveskriving.

10

BACHELORGRADEN En bachelorgrad er et treårig studium på 180 studiepoeng (stp.) Følgende er et eksempel på en oppbygging av en bachelorgrad. (Eksempelet er tatt fra bachelorprogrammet i historie.) Vær oppmerksom på at tilrettelagte bachelorprogram ikke tilbyr like mange valgfrie studiepoeng): 1. Førstesemesterstudiet (exphil og exfac). (30 stp) 2. Spesialisering i historie (90 stp/tre semestre) 3. Valgfrie emner av et omfang på 60 stp

Bachelorgrad med spesialisering i historie For å kunne ta bachelorgrad med spesialisering i historie må du ha 90 studiepoeng (seks emner) historie. Du må ta de to obligatoriske oversiktsemnene (HIS101 og HIS102), to valgfrie fordypningsemner på 100-nivå, ett fordypningsemne på 200-nivå (HIS240 eller HIS260), samt det obligatoriske emnet HIS250 Bacheloroppgave i historie. Alle historieemner er på 15 studiepoeng. Vær oppmerksom på at de ulike tilrettelagte bachelorprogrammene som tilbyr en spesialisering i historie, kan ha spesielle krav til rekkefølge av emner, samt krav til bestemte fordypningsemner som kan inngå i historiespesialiseringen. Uavhengig av bachelorprogram gjelder følgende krav i en spesialisering i historie: Spesialiseringen skal inneholde 90 stp historie (6 emner historie). Følgende emner er alltid obligatoriske: HIS101, HIS102 og HIS250. Studentene vil få en generell oversikt over norges- og verdenshistorien ved å ta HIS101 og HIS102. Oversiktsemnene bør tas parallelt med fordypningsemner på 100-nivå. Instituttet tilbyr undervisning i eldre historie hvert høstsemester og nyere historie i vårsemesteret (NB! Midtøstenhistorie (HIM-emner) har motsatt undervisningssyklus). Tematilbud gitt innenfor fordypningsemnene og HIS250 - Bacheloroppgave i historie – kan variere fra år til år. NB! DET KAN IKKE VÆRE PENSUMOVERLAPPING MELLOM TEMA FOR BACHELOROPPGAVEN OG ET TEMA DU HAR TATT PÅ 100- ELLER 200-NIVÅ

Årsstudium og undervisning Årsstudium innebærer en studierett på ett studieår/60 studiepoeng. I tillegg til de obligatoriske oversiktsemnene i årsstudium historie, HIS101 og HIS102, tar man to valgfrie fordypningsemner i historie. Samlet utgjør dette 60 stp, der hvert emne gir 15 stp. Dersom man skal søke seg inn på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) etter avlagt grad, med historie som undervisningsfag, gjelder samme krav til emnesammensetning. Et årsstudium gir ikke en grad, og man får ikke vitnemål etter avlagt årsstudium, men en karakterutskrift på 60 stp.

Mastergrad i historie En mastergrad gir studenten muligheter for interessebasert fordypning. Dette kommer til uttrykk gjennom den vekt som er lagt på arbeidet med kursdelen og mastergradsoppgaven, som stiller store krav til selvstendighet, selvdisiplin og kritisk-analytiske ferdigheter. De fleste studentene arbeider med oppgaver som er knyttet til områdeseminar på instituttet. Opptak til mastergrad forutsetter bachelorgrad med spesialisering i historie (90 stp) eller cand. mag. grad med mellomfag historie. MERK! Hovedopptak til masterstudium er i høstsemesteret, med søknadsfrist 15. april. For informasjon, se Utdanningssidene til UiB.

11

Oversikt over historieemner høsten 2011 100-nivå HIS101 Oversikt over eldre historie (skoleeksamen) HIS113 Fordypning i eldre historie (mappevurdering)

Høsten 2011 kan du velge mellom to temaer: Tema 1: I skyggen av enevoldstronen: stat, religion og politisk kultur under det dansk-norske eneveldet (1660-1814) Tema 2: Politisk kultur i middelalderen

HIS114 Fordypning i eldre historie (skoleeksamen)

Tema høst 2011: Religion og politikk i antikken

HIM102 Det moderne Midtøsten 1880-2000 (skoleeksamen) HIM201 Fordypning i Midtøstens historie Tema høst 2011: Palestinakonflikten 200-nivå HIS240 Fordypning i eldre historie (skoleeksamen)

Tema høst 2011: Kirken i middelalderens Norge: de to sverd

HIS250 Bacheloroppgave i historie.

Høsten 2011 kan du velge mellom 5 temaer:

Tema 1: I skyggen av enevoldstronen: stat, religion og politisk kultur under det dansk-norske eneveldet (1660-1814) Tema 2: Politisk kultur i middelalderen Tema 3: Religion og politikk i antikken Tema 4: Kirken i middelalderens Norge: de to sverd Tema 5: Palestinakonflikten

12

EMNE- OG TEMATILBUD HØSTEN 2011

Innføring i historiefaget For å gi alle våre studenter en innføring i historiefaget, settes det opp fire innføringsforelesninger i begynnelsen av semesteret. Forelesningene vil gi en god innføring i historiefagets tradisjon, og vi anbefaler alle nye studenter å få med seg disse forelesningene. Alle laveregradstudenter skal ha lest metodepensumet, se under. Tid og sted Tittel Foreleser Fredag 19.8 kl. 10:15-12:00, Aud. 2, Dragefjellet

I: Historiefaget. Et barn av nasjonalstaten

Jørgen Christian Meyer

Mandag 22.8 kl. 10:15-12:00, Aud. 2, Dragefjellet

II: Historisk kildekritikk Meyer

Onsdag 24.8 kl. 10:15-12:00, Aud. 2, Dragefjellet

III: Historiske forklaringer og metode Meyer

Fredag 26.8 kl. 10:15-12:00, Aud. 2, Dragefjellet

IV: Historisk tid. Lange linjer fra fortid til nåtid

Meyer

Innføringsforelesningene i historisk metode er timeplanlagt under emnet HIS101. Pensum i historisk metode Olden-Jørgensen, S.: Til kildene! Introduktion til historisk kildekritikk. København, 2001.

HIS101 - Oversikt over eldre historie Emneansvarlig: Ingvar Mæhle (ingvar.mahle@ahkr.uib.no)

Temaomtale DEL 1 – BYSTAT OG IMPERIUM Antikken står centralt i vor forståelse af den vestlige verdens historiske rødder. Begreber som demokrati, republik og imperium har alle deres oprindelse i den græsk-romerske civilisation, og antikken har op gennem Europas historie blevet brugt som en righoldig referenceramme i kunst, arkitektur, filosofi og litteratur. Begrebet "antik" vil imidlertid i dette oversigtsemne blive defineret langt bredere end blot den græsk-romerske verden, både kronologisk og geografisk. Middelhavets kulturer var tæt knyttet sammen med Midtøstens statsdannelser, fra bronzealderen og frem, og det er vigtigt at have både bronzealderen og Midtøsten som "bagtæppe" for udviklingen af mere komplekse samfund i selve Middelhavsområdet. Senere var det især det østromerske rige, det såkaldt bysantinske, som mere konkret var arvtager efter den romerske civilisation. Tilgangsvinklen i pensum og på forelæsninger er stærkt sociologisk med vægt på forskellige måder at indrette samfund på, både på mikro- og makroniveau. Græsk og romersk historie behandles sammen, hvor det er naturligt. Ambitionen er også at give studenten redskaber til at forstå samfund generelt set. Derfor trækkes der i et vist omfang linier til andre samfund til forskellige tider og forskellige steder i verden, og studenten opfordres til selv at gøre yderligere sammenligninger. I pensum er der et stort udvalg af kilder. Her er det vigtigt at notere sig hvorledes disse bruges til at diskutere væsentlige problemstillinger.

13

1. Samfund og statsdannelser i Midtøsten og Middelhavsområdet fra ca. 2500 f.Kr. frem til ca. 500 e.Kr. Makroniveau Indførelsen af bronze som et vigtigt råstof medførte de fleste steder i verden opkomsten af mere komplekse samfund. I Midtøsten opstod der bystater, som fra kort før 2000 f.Kr. kom til at indgå i egentlige imperier, og i Egypt samledes nildalen under en konge. Som en udløber af Midtøstens bronzealder-civilisationer opstod der i Hellas byer i den minoisk-mykenske kultur. Et vigtigt spørgsmål er, hvad der satte denne udvikling i gang, og hvad som bevirkede at imperierne og de komplekse samfund i Hellas kolapsede i slutningen af bronzealderen, før indførelsen af jern som almindeligt råstof. Forbindelsen til Midtøsten står også centralt i diskussionen af opkomsten af nye komplekse samfund i jernalderen: de græske og italiske bystater. I hvor høj grad er nogen forbindelse mellem udviklingen i Middelhavsverdenen og udviklingen mod øst? Hvorledes skal man forklare den specifikke organisationsform med en høj grad af borgerlig deltagelse i styringen, som vi finder varianter af i de fleste bystater. Her er det nødvendigt sammenligne med andre samfund i verden, både forskellige typer høvdingesamfund og mere komplekse statsdannelser primært i Midtøsten. Repræsenterede antikkens bystater en væsensforskellig samfundstype? Den forhistoriske del skal ikke studeres i detaljer; men det forudsættes, at man kender hovedtrækkene og er fortrolig med de forskellige samfundstyper. Især er det vigtigt at kunne anvende de analytiske forklaringsmodeller og begreber såsom gaveudveksling, redistribution, big-man , klientela, subsistens-, sfære- og markedsøkonomi. Vigtige nøgleord i studiet af både bronzealderens og jernalderens samfund er ekstern vareudveksling og intern redistribution, konsensus og konflikt, militær og politisk organisation og ideologisk overbygning. Det politiske system og det forholdsvis rudimentære antikke statssystem må kendes i hovedprincipperne. Vigtigt er balancen mellem elitens magt, folkelig deltagelse. Middelhavets bystater kom hurtigt til at indgå i langt større jernalderstatsdannelser. Mod øst inkluderedes de i de hellenistiske kongeriger fra 300-tallet f.Kr. og frem. I vest kom de til at danne basis for opbyggelsen af det romerske imperium, som i slutningen af republikken også omfattede den østlige del af Middelhavet. Det er her vigtigt at se på forskellige måder med datidens infrastruktur at bygge op imperier (forhold mellem centrum/periferi, styring og kontrol, feudalisme/centralisme), og få fat i de særegne træk, som kendetegnede det romerske imperium. Det romerske imperium oplevede på 200-tallet en alvorlig krise, som resulterede i dannelsen af en absolutistisk stat på 300-tallet e.Kr., hvor kristendommens monoteisme afløste det polyteistiske univers og blev koblet sammen med det romerske imperiums universalisme som styringsmiddel. I hvor høj grad skyldtes dette ydre pres på grænserne, eller interne strukturændringer, såsom stigning i styringsomkostningerne? Der må kunne trækkes hovedlinier op til den vesteuropæiske Middelalder og det Østromerske rige (Bysants) og araberne i øst, som på hver sin måde førte den romerske arv videre. 2. Jernalderens bonde- og bysamfund. Mikroniveau. Den første del af dette tyngdepunkt er knyttet til den såkaldte modernisme-primitivisme debat, det vil sige karakteren af den antikke økonomi sammenlignet med moderne økonomier i industrialiserede og ikke-industrialiserede lande. Vigtigt er forholdet mellem land og by, handel og håndværks placering og betydning i forhold til den agrare sektor samt diskussionen om det antikke slaveri. Også i dette tyngdepunkt inddrages der analytiske forklaringsmodeller, herunder gaveudveksling, redistribution samt sfære-, subsistens- og markedsøkonomi.

14

Middelhavets geografi, klima og økologi sætter rammerne for forskellige måder at organisere antikkens landbrug på (brugs- eller bedriftsstørrelser, anvendelsen af forskellige typer arbejdskraft (fri og slave), teknologi, arbejdsrytme, markeder samt risiko- og profithensyn). Tilsvarende er vigtigt i handels- og håndværkssektoren; men her må der desuden lægges vægt på produktivitet, investeringsbehov, kvalitet kontra kvantitet. Spørgsmålet om elitens engagement og holdning til denne sektor står centralt, samt vekselvirkningen med samfundets sociale, ideologiske og mentalitetsmæssige overbygning i øvrigt. Man må både se på de antikke byers indre opbygning og deres eksterne relationer. Central place modellen er grundlæggende, ikke bare for organiseringen af bylivet selv, for relationen mellem bysenter og opland, men også for opbygningen af større statsdannelser, herunder det romerske imperium (se tyngdepunkt 1). På mikroniveau må de forskellige sociale grupperinger og forholdet mellem disse studeres, og hvorledes byen er struktureret rumligt. Hvilke institutioner og mekanismer i den antikke by knyttede medlemmerne sammen, og hvorledes disse bidrog til at opretholde og forny den sociale orden (identitet, social og økonomisk sikkerhedsnet, redistribuering af ressourcer og integration). Særlig vigtigt er forholdet mellem individ, familie, slægt og stat, det vil sige de forskellige og vekslende sociale arenaer, som antikkens mennesker måtte manøvrere på (familiesystem, klientalisme, venskabssystemer, mands- og kvindesfære, offentlig/privat). DEL II – FRA FØYDALISME TIL HANDELSKAPITALISME 500-1750 Siktemålet med dette oversiktsemnet er å gi en beskrivelse av grunnleggende økonomiske og sosiale forhold i Europa i middelalderen og i tidlig moderne tid. Selv om emnet konsentrerer seg om vår verdensdel, skal det likevel plassere Europa i et komparativt perspektiv. Visse grunnleggende trekk ved næringsgrunnlag og sosial struktur i eldre agrarsamfunn er behandlet i foregående oversiktsemne om antikken. Vi skal dessuten gjøre oss kjent med sivilisasjoner i andre deler av verden både før de store oppdagelsene rundt 1500 og under den påfølgende prosessen med økende samkvem mellom kontinentene. Samfunnsforholdene i Europa vil bli beskrevet i to hovedfaser med nettopp de store oppdagelsene som skille. Selv om begrepene ”føydalisme” og ”handelskapitalisme” blir benyttet om disse to fasene, ligger det i dette ingen umiddelbar tilslutning til et marxistisk utviklingsskjema. Tvert imot vil mangfoldet i samfunnsforhold og utviklingslinjer innenfor Europa bli understreket. Norge er således et eksempel med en rekke særtrekk sammenliknet med kontinental-Europa. Mens jordbruket og bondesamfunnet preges av stor grad av kontinuitet gjennom hele tidsrommet, viser bynæringene og spesielt langdistansehandelen en stadig kraftigere dynamikk. Allerede i middelalderen blir de europeiske byene motorer i den økonomiske utviklingen, og ved de store oppdagelsene sikret europeerne seg et overtak i den internasjonale handelen. Dette overtaket skulle gi Europa et økonomisk forsprang som vi i dag finner igjen i nord-sør-konflikten mellom i-land og u-land. I det lange perspektivet hadde Europa stor befolkningsvekst fram til midten av 1300-tallet. Da skjedde en plutselig og kraftig nedgang, fulgt av en lengre periode med stagnasjon. Først fra rundt 1500 var veksten på nytt allmenn i vår verdensdel. I løpet av tidsrommet 1550-1650 passerte de fleste europeiske land befolkningsmaksimum fra middelalderen. Men så viste mange av dem på nytt stagnasjonstendenser i hundreårsperioden 1650-1750, før veksten atter skjøt fart. Om årsakene til denne utviklingen vet vi følgende: Det var en epidemisk sykdom, pest, som førte til folketapet rundt 1350 og stagnasjonen i den følgende tiden. Den nye veksten på 1500-tallet skyldtes at pesten begynte å slippe taket. Stagnasjonen 1650-1750 har

15

vært mer omdiskutert, med klimaforverring og kombinasjonen av kriger og høy beskatning som mulige årsaker. Det kan også nevnes at Vest-Europa fra 1500-tallet fikk et særeget giftermålsmønster i forhold til resten av verden. Det var kjennetegnet ved høy giftermålsalder og hushold basert på kjernefamilien med relativt få barn (4-5 i gjennomsnitt). 80-90 prosent av befolkningen bodde på landet og livnærte seg av jordbruk. Over de enkelte husholdene finner vi en organisasjon i territorielle enheter som landsbyen (kontinental-Europa) og gården (Norge). Det er viktig å kjenne til hvilke former for sosialt fellesskap disse kollektivene representerte. Videre bør man kjenne til hvordan jorda var delt i dyrkingstyper og driftsenheter, og hvordan åkerbruk og husdyrhold i store trekk ble drevet, og hvordan arbeid, makt og status var fordelt mellom kjønnene. En større eller mindre del av jordbruksproduksjonen ble trukket ut av disse kollektivene, vesentlig i form av jordleie til grunneierne og skatt til staten. Den førstnevnte overføringen krever en avklaring av jordeiendomsforholdene og jordleieformene. Godsøkonomi og landsbyfellesskap blir to sentrale begreper i utforskingen av jordbruk og sosial struktur. I den sosiale strukturen legges hovedvekten på trekk som kjennetegner hver av de tre stendene - bønder, verdslig aristokrat og geistlighet - hver for seg og i forhold til hverandre. Den middelalderlige føydalismen kommer her inn som en viktig formende faktor. Den andre overføringen i form av skatt gir et inntrykk av hvordan også staten kom til å tynge undersåttene. Det var spesielt fra 1600-tallet at beskatningen økte. Den sterke byveksten ca. 950-1300 bør studeres på bakgrunn av den alminnelige befolkningsutviklingen og forholdene i jordbrukssamfunnet. Sammenhengen mellom byutviklingen og den såkalte handelsrevolusjonen er særlig viktig. Det er også et poeng å gripe det som særkjenner bysamfunnet og bystyringen. Når det gjelder nedgangs- og kriseperioden i senmiddelalderen, er bildet av byliv og bynæringer ganske sammensatt og motsetningsfylt. Relativt sett ble byenes og handelen stilling styrket i denne perioden, en utvikling som fortsatte fra 1500-tallet og utover, også uavhengig av de store oppdagelsene. I Middelhavsområdet skapte for eksempel ullhandelen økte muligheter for kapitalakkumulasjon og vekst i finansinstitusjoner, og i landene omkring Østersjøen og Nordsjøen hadde handelen med tekstiler, fisk, korn og tømmer lignende virkninger. Således var i Norge fisk en viktig eksportvare i middelalderen, som i senmiddelalderen dannet grunnlaget for de hanseatiske kjøpmennenes sterke stilling. På 1500- og 1600-tallet kom i tillegg tømmer og metaller, og handelen ble etter hvert i større grad drevet av norske kjøpmenn eller utlendinger som hadde etablert seg fast i landet. Den begynnende handelskapitalismen og en ny skipsteknologi dannet en del av bakgrunnen for det verdenshistoriske omslaget som kom med de store oppdagelsene fra slutten av 1400-tallet. Europeerne kom nå i kontakt med store deler av den øvrige kloden. Kontakten gikk straks over i kommersiell utnytting, politisk herredømme og kulturell overføring. Alt dette skjedde hovedsakelig på europeernes premisser. På den europeiske siden danner 1600 et skille. Før denne tid var ekspansjonen en iberisk (portugisisk-spansk) sak. Det er viktig å finne ut hvilke motiver, kunnskaper og materielle forutsetninger nettopp denne delen av Europa hadde for å innlede den globale ekspansjonen. De portugisiske oppdagelsene dekket Afrika og Asia og førte fra gjennombruddet i 1497 til et handelsimperium basert på flåtemakt og støttepunkter på land, men lite territoriell okkupasjon. Det spanske imperiet ble skapt i Amerika i tiårene etter 1492 og baserte seg på full politisk underleggelse og betydelig innvandring fra Europa. Forskjellene mellom de portugisiske og

16

spanske veldene kan utnyttes komparativt til å utforske de sivilisasjonene og statsdannelsene som europeerne tørnet imot. Den økonomiske basisen for begge imperiene var likevel felles: handel med ekstremt verdifulle varer, vesentlig krydder (Asia) og edelmetall (Amerika). Etter 1600 kom andre europeiske stater med, først og fremst Nederland, Frankrike og England, men også Danmark-Norge og Sverige deltok. Den sterkeste kontakten og utnyttingen skulle nå i tur og orden knytte seg til de vestindiske øyene, Nord-Amerika og India. I Vestindia ble det skapt en plantasjeøkonomi basert på nær ideelle naturgitte forutsetninger for produksjon av luksusvarer som sukker, tobakk og kaffe og på massiv overflytting av slavearbeidskraft fra Afrika. I Nord-Amerika skjedde det en omfattende innvandring og nybygging fra England og Frankrike. India med sin store folkemengde ble særlig fra 1700-tallet av et viktig marked for europeiske tekstilvarer. Mens staten hadde en førende rolle i den portugisiske og spanske ekspansjonen, ble den nederlandske, franske og engelske utnyttelsen av de utomeuropeiske områdene i hovedsak overlatt til private eller halv-statlige handelskompani med statlig vern. Det betyr at den oversjøiske aktiviteten ble mer ensidig preget av økonomiske motiv. Den spanske sivilisasjonsoverføringen til Amerika ble i liten grad oppfulgt av de andre statene. Et unntak gjelder den sterke europeiseringen av det senere USA og Canada. Støtten til handelskompaniene inngikk i en mer omfattende økonomisk politikk som i ettertid har fått navnet merkantilisme. Målet for en stat var å oppnå maksimal rikdom uttrykt i edelmetall. Dette kunne skje ved at staten gikk med overskudd i handelen med andre stater. Dette fordret igjen en stor produksjon av billige varer for eksport, kombinert med størst mulig grad av selvforsyning og høy toll på innførte varer. I Danmark-Norge var danskenes monopol på å selge korn til Norge og nordmennenes på å selge jern i Danmark eksempler på en slik politikk. Denne politikken er blitt oppfattet som sosialt diskriminerende fordi den favoriserte kjøpmenn og næringsdrivende. De fikk privilegier, skjerming mot konkurranse og til og med statlig støtte. Merkantilismen var slik betraktet den politiske rammen rundt storborgerskapets handelskapitalisme. Men det finnes også historikere som har presentert alternativer til en slik utlegning av merkantilismen, bl.a. den at den var et ledd i statenes forsøk på å bygge opp en sterk militærmakt. DEL III - EUROPEISK STATS- OG ORGANISASJONSUTVIKLING 500-1750 Utgangspunkt er antikkens emne om imperium og bystat. I hvilken grad og på hvilken måte representerer den europeiske staten noe nytt? Det europeiske statssystemet har spilt en viktig rolle i forklaringene på Europas dominans i tiden fra de store oppdagelser og fremover. Kombinasjonen av kulturell enhet og politisk oppsplitting skapte konkurranse mellom de politiske enhetene. Dette stimulerte i sin tur tekniske, administrative og andre oppfinnelser og bidro til at de europeiske statene søkte å legge under seg andre deler av verden. I pensumlitteraturen og i forelesningene vil denne oppfatningen bli diskutert med utgangspunkt i et studium av 1) Europas territorielle inndeling, og 2) staters og andre politiske enheters organisasjon og funksjoner. I lang tid var nemlig ikke staten den eneste politiske enhet i Europa. I alle fall frem til reformasjonen lå en rekke viktige politiske funksjoner under kirken, samtidig som bystaten gjenoppstod i løpet av middelalderen og enkelte steder levde videre helt frem til 1800-tallet. Videre var det i en stor del av perioden en glidende overgang mellom "stater", styrt av konger, og mindre enheter, styrt av lokale godseiere og stormenn. Perioden begynner med oppdelingen av den samlede middelhavsverden som fullføres med arabernes erobringer på 600-tallet, men hovedvekten legges på konsolideringen av stat og kirke i de sentrale delene av Europa fra 900- og 1000-tallet og utover, og eksporten av denne formen for politisk organisasjon til de nye områdene i nord og øst, deriblant Norge. En

17

sentralmakt ble bygget opp over større områder, samtidig som grensene mellom disse områdene ble trukket klarere opp. Den norske ”rikssamlingen” behandles som et eksempel på denne utviklingen. I neste fase skjedde det imidlertid også mange steder en utvikling i motsatt retning, gjennom dannelsen av unioner mellom flere stater. Kalmarunionen i Norden diskuteres som et eksempel på dette. Det legges videre vekt på begynnende byråkratisering, veksten i offentlig rettshåndhevelse, militærmaktens utvikling og problemet med maktfordeling, som særlig kommer til uttrykk i forsøkene på å begrense kongens makt gjennom parlamenter og stenderforsamlinger fra 1200-tallet og utover. Tredje fase innledes med reformasjonen og den militære revolusjon på 1400- og 1500-tallet, og føres frem til den franske revolusjon. En del forskere har sett denne fasen som det egentlige gjennombruddet for den europeiske staten, et synspunkt som blir diskutert i pensum og forelesninger. Klart er det at konkurransen mellom statene ble mer intens. På det ytre plan resulterte dette i at prinsippet om maktbalanse slo gjennom. Mens den militære revolusjon dannet grunnlaget for de store ”krutt-imperiene”, som Osmannerriket i Midtøsten og middelhavsområdet og Stormogulens rike i India, ble resultatet i Europa at alle forsøk på dominans fra en stats side ble møtt med en allianse av de konkurrerende statene. Innad bidrog konkurransen til økt byråkratisering og sentralisering, samtidig som reformasjonen gav statsmakten kontroll over religionene, i første rekke i protestantiske land, men til en viss grad også i katolske. Klarest kommer denne sentraliseringen til uttrykk i eneveldet, som kan synes å være den logiske løsningen på den intense konkurransen mellom statene. Svært konkurransedyktige stater som England og Nederland ble imidlertid ikke eneveldige. Eneveldets karakter, de forskjellige forklaringer som har vært gitt på innføringen av denne styreformen og forholdet mellom eneveldige og ikke-eneveldige stater vil stå sentralt. Det dansk-norsk eneveldet vil her være et hovedeksempel, både på betydningen av krig og konkurranse for innføringen av denne statsformen, og på sentrale trekk ved eneveldet som politisk system. Formelt sett var Danmark-Norge den mest eneveldige stat i Europa, med en skreven forfatning som gav kongen all makt, men hvor styret var gjennomgående byråkratisk og forutsigelig og mottakelig for press og henvendelser fra undersåttene. Emnet føres frem til den franske revolusjon, som innleder en ny fase i den europeiske statens historie, nemlig første skritt i utviklingen av den moderne, demokratiske nasjonalstat.

Kollokviegrupper AHKR anbefaler alle HIS101studenter å danne kollokviegrupper. Studenter som har dannet gruppe, kan få hjelp med å finne kollokvierom. Vi har opprettet en egen e-postadresse for bestilling av kollokvierom for studenter ved AHKR: rom.ahkr@uib.no

Obligatorisk oppgave HIS101 For å kunne avlegge eksamen i HIS101, må studentene få godkjent en obligatorisk oppgave. Studenter som ikke får godkjent ved første forsøk, får en ny sjanse. Oppgavene vil bli vurdert som godkjent/ikke godkjent og det blir gitt en felles kommentar til alle oppgavene. Oppgaveteksten blir publisert i læringsstøttesystemet Kark og oppgavesvaret skal leveres samme sted. Du finner lenke til Kark på hjemmesiden til HIS101 på Mi side. Studenter som ikke leverer eller som ikke får godkjent øvingsoppgaven, kan ikke avlegge eksamen i HIS101. Ved sykdom eller tekniske problemer under innlevering må studenten snarest kontakte Kark (kark@uib.no, tlf. 55 58 89 46/55 58 89 39). Merk at du ikke får se oppgaven din i vurderingsperioden.

18

HIS101-frister høsten 2011

Oppgavetekst ut: Innleveringsfrist: Tilbakemelding:

Fredag 2. september Fredag 9. september Fredag 23. september

Alle frister er kl. 10.00. Instituttet gjør oppmerksom på at dersom oppgaven skal bli vurdert, må den framstå som et reelt forsøk.

Forelesningsoversikt HIS101 er timeplanlagt med følgende detaljer. Vær oppmerksom på at endringer kan forekomme i løpet av semesteret. Det er derfor viktig at du holder deg oppdatert på timeplanen via Mi side for HIS101. Tid: Mandager, onsdager og fredager 10:15-12:00

Sted: Dragefjellet, Auditorium 2. (NB: Mandag 26.09 i Dragefjellet Auditorium 1).

Forelesningsfri: Halvannen uke etter mandag den 7.11.

Dato Tema Foreleser 19.08 Historiefaget. Et barn av nasjonalstaten (innføring) Jørgen Chr. Meyer

22.08 Historisk kildekritikk (innføring) Meyer

24.08 Historiske forklaringer og metode (innføring) Meyer

26.08 Historisk tid. Lange linjer fra fortid til nåtid (innføring) Meyer

29.08 Verden før antikken. Steinalderen. Ingvar B. Mæhle

31.08 De første sivilisasjonene. Bronsealderen. Mæhle

02.09 Bystaten oppstår. Jernalderen. Mæhle

05.09 Politiske systemer i antikkens bystater Mæhle

07.09 Den antikke by 1 Mæhle

09.09 Den antikke by 2 Mæhle

12.09 Fra republikk til principat Mæhle

14.09 Imperium Romanum Mæhle

16.09 Den senantikke krisen og den absoluttistiske stat Mæhle

19.09 Østroma (Konstantinopel) og arabernes verden Mæhle

19

21.09 Politisk geografi 500-1500. Geir A. Ersland

23.09 Bønder, gods og føydalisme. Ersland

26.09 Byutvikling i mellomalderen. Ersland

28.09 Europeisk fjernhandel i mellomalderen. Ersland

30.09 Seinmellomalderkrise. Ersland

03.10 Mellomalderens styringsprinsipp. Ersland

05.10 Den universelle kyrkja. Ersland

07.10 Noreg blir ein mellomalderstat. Ersland

10.10 Fyrstemakt og religion: Fra Avignon til Worms. Ersland

12.10 Norden i seinmellomalderen. Ersland

14.10 De store oppdagingane. Arne Solli

17.10 Atlanterhavsøkonomien. Solli

19.10 Det norske jordbrukssamfunnet i komparativt perspektiv. Solli

21.10 Nye næringar og samfunnsgrupper i Noreg 1500-1750. Solli

24.10 Reformasjonar og religionskrigar til 1648. Solli

26.10 Det politiske systemet i Frankrike på 1600- og 1700-talet. Solli

28.10 Det politiske systemet i Storbritannia på 1600- og 1700-talet.

Solli

31.10 Ledemot og lensstyre. Norsk-dansk politisk historie til 1660.

Solli

02.11 Einevelde og embetsstyre. Norsk-dansk politisk historie 1660-1750.

Solli

04.11 Krig og koloniar. Europeiske makter i rivalisering 1650-1750.

Solli

07.11 Tid for globalhistorie? Eivind Seland

21.11 Oppsummering tema 1: Bystat og imperium Mæhle

23.11 Oppsummering tema 2: Fra føydalisme til handelskapitalisme 500-1750

Solli

25.11 Oppsummering tema 3: Europeisk stats- og organisasjonsutvikling 500-1750

Ersland

20

HIS113 - undervisningsopplegg og leveringsrutiner

Undervisning, mappebasert fordyping Instituttet tilbyr undervisning i HIS113 hvert høstsemester, men temaene varierer fra år til år. HIS113 er basert på oppgaveskriving og kommentering, i tillegg til forelesninger og pensumlesning innen tema som til enhver tid blir tilbudt. Mot slutten av semesteret skal studentene svare på en 2-timers skoleeksamen. Alle studentene skal skrive 3 obligatoriske oppgaver. De to første oppgavene skal kommenteres av både medstudenter og lærere, mens den siste bare får en kort kommentar fra lærer. Studentene oppfordres til å levere inn en forbedret versjon 2 av de to første oppgavene etter at de er ferdig kommenterte, mens den tredje oppgaven skal legges i mappen slik den ble levert inn. Fristen for levering av versjon 2 går ut en stund før innleveringen av den tredje og siste oppgaven. All innlevering og kommentering skjer på Internett i seminarsystemet Kark og både oppgavene og kommenteringsinnsatsen teller med i den totale mappekarakteren. Kommenteringsinnsatsen kan virke justerende (+/-) på den totale mappekarakteren med inntil en karakter. Mappen utgjør 75 % av den totale karakteren og skoleeksamen 25 %. Valg av tema og seminargruppe gjøres på Studentweb samtidig med semesterregistreringen (når du oppretter undervisningsmelding). Frist for tema- og gruppevalg er tirsdag 23. august kl. 10:00.

Temaer høsten 2011 Høsten 2011 blir det undervist i to ulike temera og du velger ett av disse. Tema 1: I skyggen av enevoldstronen: stat, religion og politisk kultur under det dansk norske eneveldet (1660-1814) Tema 2: Politisk kultur i middelalderen Du finner temaomtaler og tematisk forelesningsoversikt lenger bak i heftet.

Oppgaveforelesning, felles for alle HIS113-studenter

Tid og sted Tittel Foreleser Mandag 29.08.11, kl. 14:15-16:00, Sydneshaugen skole, Aud. B

Oppgaveforelesning: skriving og kommentering av mappeoppgaver

Cecilie Boge og Svein Kåre Sture

Seminargrupper - gruppemøter Alle seminargruppene får tildelt et grupperom som disponeres en dobbelttime i uken. Her kan studentene gå igjennom problemstillinger/kildeproblem til neste oppgave, og diskutere faglige spørsmål og pensum. Gruppene er studentstyrte, men gruppens lærer vil forsøke å være med på det første gruppemøtet (uke 35). Du finner tid og sted for de aktuelle gruppene under timeplan-data for HIS113 på utdanningssidene til UiB.

21

Oppgaveskriving, -kommentering og debatt De obligatoriske oppgavene skal være på 1500-2000 ord. Emnebeskrivelsen for dette emnet (se bakerst i heftet) tilsier at den første versjonen av oppgaven skal være en fullstendig oppgave. Bare et utkast, en problemstilling eller en disposisjon vil ikke være tilfredsstillende som første versjon av oppgaven. Det forventes også at alle oppgavene har en litteraturliste og referanser til benyttet litteratur og kilder. Instituttet forventer at alle studenter leser og setter seg grundig inn i Universitetet i Bergen sitt skriv om god kildebruk: http://www.uib.no/ua/dokumenter/kildebruk.htm. I fillageret i Mi side finnes det i tillegg flere lenker til dokument og sider som omhandler sitering og referering. Fristen for innlevering er alltid klokken 13.00, uansett dag (se tidsfrister under). For hver av de to første oppgavene studentene leverer inn, må de også kommentere to medstudenters besvarelser. Fristen for kommenteing er alltid klokka 13. Studenter som ikke kommenterer, eller bare kommenterer én av to oppsatte oppgaver, får ikke lærerkommentarer. Lister i Kark forteller hvem som skal kommentere hvem. Det er svært viktig at alle studenter gjør seg kjent med hva som er forventet av dem gjennom semesteret. Emnebeskrivelsen sier eksplisitt hva som skal være utført av oppgaver for at studenten skal få gå opp til eksamen. I Kark er det også en diskusjonsblogg for alle som studerer samme tema. Her kan studentene diskutere faglige spørsmål med medstudenter og lærere.

Rutiner ved for sen innlevering Etter at tidsfristen for innlevering er gått ut kl. 13.00, er det ikke lenger mulig å levere inn oppgaven på Kark. Dersom du ikke får levert oppgaven i tide p.g.a. sykdom eller tekniske problemer, må du snarest mulig på innleveringsdagen ta kontakt med kark@uib.no (Tlf. 55 58 89 46/55 58 89 39).

HIS113-frister høsten 2011

Innleveringsfrist: Studentkommentarer

ferdige innen: Lærerkommentarer

ferdige innen:

Oppgave 1 Mandag 12. september Fredag 16. september Mandag 26. september

Oppgave 2 Mandag 10. oktober Fredag 14. oktober Mandag 24. oktober

Ny versjon, oppgave 1 og 2

Mandag 31. oktober --- ---

Oppgave 3 Mandag 7. november --- Mandag 14. november

Alle studentfrister er kl. 13.00. Lærerne skal kommentere innen kl. 24.00.

1M

311

T1

L1

T1

T2

T2

F(H

IS10

1: U

tleve

ring)

2S

2O

2F

3O

3L

3M

403

T3

L4

T4

S4

T4

F4

S5

F5

M36

5O

(HIS

114:

Tilb

akem

eldi

ng)

5L

5M

496

L6

T6

T6

S6

T(S

ensu

r H

IS11

3)

7S

7O

7F

7M

Opp

gåve

3

45

7O

8M

328

T8

L8

T8

T9

T9

F(H

IS10

1: In

nlev

erin

g)9

S9

O9

F10

O10

L10

MO

ppgå

ve 2

4

110

T10

L11

T11

S11

T11

F11

S12

F12

MO

ppgå

ve 1

37

12O

12L

12M

5013

L13

T13

T13

S13

T14

S14

O(H

IS11

4: U

tleve

ring)

14F

Fer

dige

stu

dent

kom

m.

14M

Fer

dige

læra

rkom

m.

46

14O

15M

3315

T15

L15

T15

T16

T16

FF

erdi

ge s

tude

ntko

mm

.16

S16

O16

F17

OO

rient

erin

gsm

øte

r17

L17

M42

17T

HIS

113-

eksa

men

17L

18T

18S

18T

18F

18S

19F

19M

3819

O19

L19

M51

20L

20T

20T

20S

20T

21S

21O

(HIS

114:

innl

ever

ing)

21F

21M

(HIS

114-

eksa

men

)

47

21O

22M

3422

T22

L22

T22

T23

T10

.00:

Fris

t for

tem

aval

23F

(HIS

101:

Tilb

akem

eldi

ng)

23S

23O

23F

24O

24L

24M

Fer

dige

læra

rkom

m.

4

324

T24

LJu

lafta

25T

25S

25T

25F

25S

1. ju

leda

g26

F26

MF

erdi

ge læ

rark

omm

.

3926

O26

L26

M2.

jule

dag

52

27L

27T

27T

27S

27T

28

S28

O28

F28

M48

28O

29M

Opp

gåve

fore

lesi

ng

3529

T29

L29

T29

T30

T30

F30

S30

O(H

IS10

1-ek

sam

en)

30F

31O

31M

Ver

sj. 2

av

oppg

. 1 o

g 2

4

431

LN

yttå

rsaf

ta

Gru

ppel

æra

ren

er m

ed p

å de

t fø

rste

gru

ppem

øte

t (ve

ke 3

5)M

ånda

g 29

. aug

ust 1

4:15

-16:

00: F

orel

esin

g om

opp

gåve

skriv

ing

og k

omm

ente

ring

All

innl

ever

ing

og k

omm

ente

ring

er o

blig

ator

isk.

Opp

gåve

teks

tane

finn

du

i Kar

k.

Ved

sju

kdom

elle

r te

knis

ke p

robl

em, k

onta

kt K

ark-

kont

oret

på

kark

@ui

b.no

elle

r 55

58

89 4

6 / 5

5 58

89

39.

Opp

gåve

1:

Innl

ever

ings

fris

t 12.

sep

tem

ber

kl. 1

3.00

. Kom

men

terin

gsfr

ist:

16. s

epte

mbe

r kl

. 13.

00. L

æra

rkom

men

tara

r in

nan

26. s

epte

mbe

r kl

. 24.

00O

ppgå

ve 2

: In

nlev

erin

gsfr

ist 1

0. o

ktob

er k

l. 13

.00.

Kom

men

terin

gsfr

ist:

14. o

ktob

er k

l. 13

.00.

Læ

rark

omm

enta

rar

inna

n 24

. okt

ober

kl.

24.0

0O

ppgå

ve 1

og

2, n

y ve

rsjo

n:

Innl

ever

ings

fris

t 31.

okt

ober

kl.

13.0

0. V

ersj

on 2

ska

l ikk

je k

omm

ente

rast

. Opp

gåve

ne få

r he

ller

ikkj

e læ

rark

omm

enta

rar.

Opp

gåve

3:

Innl

ever

ings

fris

t 7. n

ovem

ber

kl. 1

3.00

. Kor

t tilb

akem

eldi

ng fr

å læ

rar

inna

n 14

. nov

embe

r kl

. 24.

00. S

tude

ntan

e ko

mm

ente

rer

ikkj

e op

pgåv

e 3.

HIS

113:

Lev

erin

gs-

og k

omm

ente

rings

plan

, hau

sten

201

1

Aug

ust

Sep

tem

ber

Okt

ober

Nov

embe

rD

esem

ber

23

HIS250 - Undervisningsopplegg og leveringsrutiner Instituttet tilbyr undervisning i HIS250 hvert semester, men temaene varierer fra semester til semester. I høstsemesteret blir det undervist i eldre historie og i vårsemesteret i nyere historie. Hvert semester kan en velge ett av flere tema. Undervisningen skjer gjennom forelesninger, seminarvirksomhet og individuell veiledning. Instituttet utarbeider pensumlister (grunnpensum).

Informasjon om opptak Det er begrenset kapasitet på de ulike temaene i HIS250. Alle som skal ta HIS250 må derfor søke om plass på emne og tema. Du søker via Studentweb. I søknaden må du sette opp tre prioriterte ønsker om tema. For høsten 2011 er søknadsperioden 1.-17. august 2011. Dersom et tema har flere søkere enn plasser, vil følgende søkergrupper prioriteres: 1. Studenter som tar spesialisering i historie, og som avslutter graden det aktuelle semesteret. 2. Studenter som har avlagt 60 studiepoeng i historie, inkludert emnene HIS101 og HIS102. Dersom temaet og/eller emnet blir fullt, vil opptak skje ved loddtrekning innenfor hver prioriteringsgruppe. Dersom det er ledige plasser på et tema etter opptaket, blir disse åpnet for direkte påmelding via Studentweb. Denne informasjonen finner du også i emnebeskrivelsen for HIS250.

Temaer høsten 2011 Tema 1: I skyggen av enevoldstronen: stat, religion og politisk kultur under det dansk-norske eneveldet (1660-1814) Tema 2: Politisk kultur middelalderen Tema 3: Religion og politikk i antikken Tema 4: Kirken i middelalderens Norge: de to sverd Tema 5: Palestinakonflikten Du finner temaomtaler og tematiske forelesningsoversikter lenger bak i heftet. NB! DET KAN IKKE VÆRE PENSUMOVERLAPPING MELLOM TEMA FOR BACHELOROPPGAVEN OG ET TEMA DU HAR TATT PÅ 100- ELLER 200-NIVÅ Arbeidet med emnet er konsentrert rundt utarbeidelse av en større semesteroppgave og kommentering av andre studenter sine oppgaver. Bacheloroppgaven skal ha et omfang på rundt 5000 ord og må ikke overskride 6000 ord. Framstillingen skal være dokumentert med henvisninger til litteratur og eventuelle kilder, og den må ha en liste over kilder og litteratur som er brukt i oppgavesvaret. Oppgaven skal leveres til fastsatte tidspunkt i tre forskjellige versjoner og studentene skal kommentere to medstudenters oppgaver etter hver av de to første innleveringene. Innlevering og -kommentering foregår på Internett, i seminarsystemet Kark. Som forberedelse til skrivingen av bacheloroppgaven vil det bli arrangert et kurs i praktisk metode. Det er mulig å skifte ut deler av grunnpensum med selvvalgt litteratur. Veileder for bacheloroppgaven må godkjenne pensumlisten. Alle studentene får tildelt veileder og veiledningen skjer etter instituttet sine retningslinjer. Pensumlisten skal leveres inn i Kark en uke før endelig versjon av bacheloroppgaven. Studenter som ikke får denne godkjent av veileder, må levere ny pensumliste sammen med bacheloroppgaven. Merk at pensumliste og litteraturliste ikke er det samme! Se detaljert informasjon i emnebeskrivelsen for HIS250.

24

Praktisk metodeseminar, felles for alle HIS250-studenter

Tid og sted Tittel Foreleser Mandag 12:15-14:00 (22.08.2011) Sydneshaugen skole, Auditorium D

Praktisk metodeseminar I Magnus Vollset

Onsdag 08:15-10:00 (24.08.2011) Sydneshaugen skole, Auditorium D

Praktisk metodeseminar II Vollset

Fredag 12:15-14:00 (26.08.2011) UBBHF, Undervisningsrommet

Praktisk metodeseminar III Hanne Marie Johansen

Rutiner ved for sen innlevering Etter at tidsfristen for innlevering er gått ut kl. 13.00, er det ikke lenger mulig å levere inn oppgaven på Kark. Dersom du ikke får levert oppgaven i tide p.g.a. sykdom eller tekniske problemer, må du snarest mulig på innleveringsdagen ta kontakt med kark@uib.no (Tlf. 55 58 89 46/55 58 89 39).

Retningslinjer for veiledning Instituttet tilbyr studentene på HIS250 veiledning på bacheloroppgaven. Studentene har selv ansvar for å følge opp tilbudet. Studentene er videre ansvarlige for det endelige resultat av oppgaven og for gjennomføring av muntlig eksamen. Veiledningen vil i de ulike fasene av oppgaveskrivning foregå gruppevis, individuelt eller på nett, avhengig av faglige behov og fordelingen av studentene. Veileder gir beskjed i god tid om når undervisningen skal foregå, og studentene forventes å delta og må gi beskjed om evt. forfall. Den enkelte veileder avgjør om tilbakemelding på innleveringene skal skje skriftlig eller muntlig. Veileder vil også være tilgjengelig på e-post dersom studenter har mindre spørsmål i forbindelse med arbeidet på bacheloroppgaven, pensum eller liknende. Studentene skal informeres dersom veileder skal være borte fra instituttet i en lengre periode. Studenten leverer inn pensumlisten på Kark en uke før endelig innlevering av oppgaven. Veileder skal ta kontakt med studenten dersom pensumlisten ikke kan godkjennes.

HIS250-frister høsten 2011

Innleveringsfrist: Studentkommentarer

ferdige innen: Lærerkommentarer

ferdige innen:

1. innlevering Mandag 5. september Fredag 9. september Torsdag15. september

2. innlevering Mandag 3. oktober Fredag 7. oktober Torsdag 17. oktober

Pensumlista Fredag 4. november ---- ----

Bacheloroppgaven Fredag 11. november ---- ----

Alle studentfrister er kl. 13.00. Lærerne skal kommentere innen kl. 24.00 eller etter avtale.

HIS250-studenter oppfordres til å kombinere HIS250 med HIS240/HIS260.

1M

311

T1

L1

T1

T2

T2

F2

S2

O2

F3

O3

L3

M2. innlevering 40

3T

3L

4T

4S

4T

4F

Pensum

liste4

S5

F5

M1. innlevering 36

5O

5L

5M

496

L6

T6

T6

S6

T(S

ensur HIS

250)7

S7

O7

FF

erdige studentkomm

.7

M45

7O

8M

328

T8

L8

T8

T9

T9

FF

erdige studentkomm

.9

S9

O9

F10

O10

L10

M41

10T

10L

11T

11S

11T

11F

Bacheloroppgåva

11S

12F

12M

3712

O12

L12

M50

13L

13T

13T

13S

13T

14S

14O

14F

14M

4614

O15

M33

15T

Ferdige læ

rarkomm

.15

L15

T15

T16

T16

F16

S16

O16

F17

OO

rienteringsmø

ter17

L17

MF

erdige lærarkom

m. 42

17T

17L

18T

18S

18T

18F

18S

19F

19M

3819

O19

L19

M51

20L

20T

20T

20S

20T

21S

21O

21F

21M

4721

O22

MP

raktisk metodesem

. I 3422

T22

L22

T22

T23

T23

F23

S23

O23

F24

OP

raktisk metodesem

. II 24

L24

M43

24T

24L

Julafta25

T25

S25

T25

F25

S1. juledag

26F

Praktisk m

etodesem. III

26M

3926

O26

L26

M2. juledag 52

27L

27T

27T

27S

27T

28

S28

O28

F28

M48

28O

29M

3529

T29

L29

T29

T30

T30

F30

S30

O30

F31

O31

M44

31L

Nyttårsafta

Sø

knadsperiode HIS

250-seminar og tem

a for bacheloroppgåva 1-17. august.

All innlevering og kom

mentering er obligatorisk.

Ved sjukdom

eller tekniske problem, kontakt K

ark på kark@uib.no eller 55 58 89 46/55 58 89 39.

1. innlevering: Leveringsfrist 5. septem

ber kl. 13.00. Kom

menteringsfrist 9. septem

ber kl. 13.00. Lærarkom

. innan 15. september kl. 24.00 eller etter avtale m

ed lærar.

2. innlevering: Leveringsfrist 3. oktober kl. 13.00. K

omm

enteringsfrist 7. oktober kl. 13.00. Lærarkom

. innan 17. oktober kl. 24.00 eller etter avtale med læ

arar.Levering av pensum

liste: 4. novem

ber kl. 13.00. NB

! Pensum

lista skal setjast opp i samarbeid m

ed lærar.

Levering av bacheloroppgåve: Leveringsfrist 11. novem

ber kl. 13.00. Endeleg bacheloroppgåve skal ikkje kom

menterast, berre vurderast. D

ei som ikkje fekk godkjent

pensumlista i fø

rste runde, leverer ny pensumliste sam

tidig med bacheloroppgåva.

HIS

250: Leverings- og komm

enteringsplan, hausten 2011A

ugustS

eptember

Oktober

Novem

berD

esember

26

TEMAOMTALER HIS113, HIS114, HIS240, HIS250, HIM201, HIM102

HIS113/HIS250 – Tema 1: I skyggen av enevoldstronen: stat, religion og politisk kultur under det dansk-norske eneveldet (1660-1814) Emneansvarlig: Thomas Daltveit Slettebø (e-post: thomas.slettebo@ahkr.uib.no )

Temaomtale I 1660 gjennomgikk kongerikene Danmark-Norge en viktig politisk omveltning. Et dramatisk stendermøte i København endte med at kongemakten ble styrket på bekostning av dens tradisjonelle motvekt, adelen. Resultatet ble et av Europas mest uinnskrenkede eneveldige monarkier. I Kongeloven, verdens eneste eneveldige grunnlov, het det at kongen skulle ”holdis og agtis for det Ypperste og Høyeste Hoved her paa Jorden, over alle Menneskelige Love, og der ingen anden Hoved og Dommer kiender over Sig, enten i Geistlige eller Verdslige Sager, uden Gud alleene”. (Kongeloven av 1665) Dette fordypningsemnet handler om det dansk-norske eneveldets historie, fra dets tilblivelse i 1660 til unionsoppløsningen mellom Danmark og Norge i 1814. Første del av emnet gir en generell innføring i eneveldets historie. Hensikten er for det første å gjøre rede for bakgrunnen for det eneveldige systemets tilblivelse. Innføringen av eneveldet er av noen historikere blitt beskrevet som ”et af Danmarkshistoriens skarpe hjørner” (Lyngby m.fl. 2010). Andre har pekt på at det var et resultat av utviklingstrekk som hadde gjort seg gjeldende lenge før 1660. Emnet vil ta opp denne debatten og diskutere ulike synspunkter på årsakene til at eneveldet ble innført. I tillegg vil det eneveldige politiske systemet diskuteres i lys av tidens politiske tenkning og i forhold til andre europeiske eneveldige kongedømmer i samtiden. Denne delen av emnet vil også ta opp det nære forholdet mellom makten og ”prakten” under eneveldet. Rundt seg hadde kongen et omfattende apparat som bidro til maktens iscenesettelse. Ved hjelp av kunst, arkitektur og ritualer ble det formidlet bestemte ideer om kongen og det eneveldige systemet som skulle forsterke, underbygge og legitimere kongemakten. Hoffets rikdom og overdådighet underbygde kongens posisjon som rikets midtpunkt. Med utgangspunkt i nyere forskning vil emnet diskutere hvordan kunst og prakt fungerte som medier for politisk kommunikasjon. Andre hoveddel av emnet handler om undersåttenes muligheter og begrensninger for politisk innflytelse under eneveldet. I denne delen gis en grunnleggende innføring i de nordiske statenes politiske og administrative systemer på 16- og 1700-tallet. Hensikten er å sammenligne hvordan disse strukturene fungerte i praksis. Et sentralt begrep i nordisk historieforskning på dette feltet de siste tretti årene har vært politisk kultur, som kan defineres som holdninger, verdier og praksiser knyttet til politisk handling. Forskningen på politisk kultur har nyansert forståelsen av de nordiske landenes politiske historie, og vist at vanlige folk hadde større handlingsrom og innflytelse på den politiske beslutningsprosessen enn man tidligere har antatt. Siste del av emnet fokuserer på forholdet mellom kirke og stat under eneveldet. Prestene i Danmark-Norge var pålagt å videreformidle informasjon fra myndighetene til sine menigheter. Prekestolen er blitt betegnet som tidens massemedium, en av få kanaler statsmakten hadde til å nå raskt ut til et stort publikum med informasjon. Prestene var dessuten pålagt å lære undersåttene til å ”frygte Gud og ære Kongen”. I denne delen av emnet settes derfor

27

søkelyset på de geistlige embetsmennenes rolle som opinionsdannere og propagandister for kongemakten.

Tematisk forelesningsoversikt

Tittel Foreleser 1. Innledning: tema, pensum og progresjon Thomas

Slettebø 2. Innføringen av eneveldet i 1660- en dansk revolusjon? Slettebø

3. Statsmakt og lokalsamfunn i Danmark-Norge Slettebø

4. Politisk kultur under det gamle regimet Slettebø

5. Kongetroskap eller opprørstrang? Bondemotstand under eneveldet Slettebø

6. Bildet av kongen: Kongelig propaganda og maktsicenesettelse Slettebø

7. Eneveldet og kirken Slettebø

8. Fra eneveldet av Guds nåde til det opinionsstyrte eneveldet: teorier om eneveldet som styreform

Anne-Hilde Nagel

9. Statsmakten sett fra prekestolen: prestene som opinionsdannere Slettebø

10. Takk Gud for Kongen: Takksigelsesdager, jubelfester og bønnedager Slettebø

11. Avslutning Slettebø

28

HIS113/HIS250 – Tema 2: Politisk kultur i middelalderen Emneansvarleg: Thomas Foerster (Thomas.Foerster@cms.uib.no)

Temaomtale I moderne politiske diskurs er det ofte brukt et uttrykk at ”noe ikke hører til vår politiske kultur”. Det refererer vanligvis til usaklig argumentasjon eller dårlige former for kommunikasjon generelt. Dermed kan uttrykket ’politisk kultur’ forstås som ’politisk kommunikasjon’ og vanligvis berører generelle kommunikasjons- og adferdsregler. Dette var ikke annerledes i middelalderen. Allikevel må det understrekes at den positivistiske historieforskningen på 1800-tallet siktet først og fremst å undersøke kun historiske hendelser, og det var ikke før sent i 20. århundre at forskere begynte å analysere politiske kommunikasjonsformer som for eksempel representasjon og politiske ritualer. Som følge av dette fokuserer den moderne middelalderforskningen på forskjellige uttrykksformer av politisk kommunikasjon. For eksempel hvis to konger i middelalderen inngikk en avtale som avsluttet en krig ble dette ofte visualisert men et kyss som viste offentligheten at begge var venner igjen. I likhet med dette kan vi tolke et håndtrykk i tilsvarende situasjoner (ved inngåing av politiske avtaler). Det finnes dermed mange like trekk mellom slike former i middelalderen og i den moderne tiden. Allikevel er middelalderens politiske kultur også særlig ulik fra hva kan ses i moderne politiske situasjoner. I samfunn der mesteparten av befolkningen var analfabetisk, måtte politiske avgjørelser kommuniseres på et annet vis enn i dag: I de fleste tilfeller ble de visualisert for offentligheten, dvs. som ritualer eller noe tilsvarende som representative bygninger eller forskjellige klær. Dette fantes særlig i kommunikasjoner ved hoffet hvor politisk kultur ble utkrystallisert. Det gjelder ikke bare kongen selv, men alle politiske krefter som dannet kretsen rund ham: biskoper og edelmenn, rådgivere og riddere. Særlig i høymiddelalderen fantes det mange innovasjoner i slike kommunikasjonsformer. Den tolvte århundrenes renessanse frembrakt mange nye former av politiske ritualer. For eksempel ble den Romerske triumfen som seierstog vekket til nytt liv i 1100-tallet. I tillegg skapte kristianiseringen av Nord- og Øst-Europa konsolidering og utvidelsen av den latinsk-kristlige Europa, hva igjen fremstilte diverse nye former for politisk kommunikasjon. Dermed kan det hevdes at det tolvte århundret var en innovasjonsperiode der det ble skapt mange nye former av politisk kultur som fremdeles finnes i dag, men allikevel også former som understreker middelalderens annerledeshet når det gjelder politikken. På forlesinger, i gruppene og i oppgaver skal det diskuteres om middelalderens politisk kultur, både på et generelt-teoretisk nivå (i sammenlikninger av forskjellige aspekter i europeiske eksempler), og med konkrete utvalgte kongeriker som viser sammenhengen mellom disse aspektene.

29

Tematisk forelesningsoversikt

Tema/Title Foreleser 1. Introduksjon: Politisk kultur i middelalderens Europa Thomas Foerster

2. Kongedømmens natur Foerster

3. Hoffet som kommunikatsjonsrom: Representasjon og ritualisering Foerster

4. Politiske myter: Legitimering av makten Foerster

5. Konge og kirke: Kroninger og investiturer Foerster

6. Konge og adel: Underordning og konsens Foerster

7. Politisk vold: Tyranni og opprør Foerster

8. Case study: England og Frankrike Foerster

9. Case study: Bysants og det normanniske kongedømmet Sicilia Foerster

10. Case study: Det tysk-romerske rike og nord-Italia Foerster

11. Case study: Norge og Island Foerster

12. Oppsummering Foerster

30

HIS114/HIS250 - Tema 3: Religion og politikk i antikken Emneansvarlig: Kristoffer Momrak (kristoffer.momrak@ahkr.uib.no)

Temaomtale Moderne menneskers sekulære verdensforståelse er et historisk produkt, og på samme måte må antikkens religiøse verdensforståelse betraktes historisk, på datidens premisser. Det som fremfor alt er slående ved antikkens religioner er at de ikke er trosretninger slik vi er vant til å betrakte dem. En personlig tro på Zeus eller Apollon slik moderne mennesker tror på den kristne eller islamske gud ville være uforståelig for en greker i antikken. Antikk religion var i hovedsak et spørsmål om kultus. Gudsdyrkelsen var et uttrykk for samfunnets gode forhold til de beskyttende kreftene i kosmos. Kulten definerte borgernes forhold til hverandre. Religion var politikk fordi det politiske fellesskapet også var et kultisk fellesskap. Det kultiske omfattet alt vi idag med et utvidet begrep betegner som kultur. Idrett og poesi, teater og musikk, mat og drikke var alt sammen viktige bestanddeler i dyrkelsen av gudene. De store festene til gudenes ære var samtidig idretts- og kulturarrangementer. For grekerne var konkurranse en viktig del av de kultiske festene. Den som seiret hadde gudenes gunst, og kunne sette opp et minne om seieren sin i gudens tempel. Templene kunne også ha orakler der gudene ga svar, ofte i politiske spørsmål. For romerne var dyrkelsen av gudene både utpreget politisk og samtidig privat. Forfedrene var i seg selv guder, knyttet til slektens hus. Dessuten var det offentlige kulter med egne presteskap. Gudene ga tegn om fremtiden, og gudenes gunst var nødvendig for fremgangsrik krigføring. Personlig fromhet ga politisk anseelse for en romer, ærefrykt for tradisjoner var en utpreget god egenskap. I Keisertiden ble keiseren selv en gud, og mektige familier førte sin stamtavle tilbake til gudene. Fordypningsemnet ”Religion og politikk i antikken” fokuserer på hvordan religion var en del av politikk og kultur i den greske og romerske antikken. Det vil bli lagt særlig vekt på det kultiske grunnlaget for den greske bystatens fødsel i arkaisk tid. Templer og orakler og deres kulturelle og politiske funksjon vil også bli undersøkt i detalj. Romersk fromhet og religiøs toleranse, overtro og politiske varsler er et tredje hovedtema.Utgangspunktet for undervisningen er kilder og litteratur som belyser de politiske aspektene ved det religiøse, som bruk av varsler og orakler i krig eller politisk maktkamp, og ulike forestillinger om gudene. Religiøse festivaler og templenes rolle vil også bli belyst fra arkeologiske kilder.

31

Tematisk forelesningsoversikt Tema Foreleser 1.Olympen, guder og heroer Kristoffer Momrak

2. Bystaten og det kultiske livet Momrak

3. Templer, kulter og urbanisering Momrak

4. De store templene og deres festivaler Momrak

5. Orakelet i Delphi Momrak

6. Orakler, krig og politikk i Hellas Momrak

7. Forfedredyrkelse og presteskap i Roma Momrak

8. Orakler, krig og politikk i Roma Momrak

9. Magi og overtro Momrak

10. Fremmede religioner og religiøs toleranse Momrak

11. Den guddommelige keiseren Momrak

12. Oppsummering og spørsmål Momrak

Obligatorisk oppgave HIS114 For å kunne avlegge eksamen i HIS114, må studentene få godkjent en obligatorisk oppgave. Studenter som ikke får godkjent ved første forsøk, får en ny sjanse. Oppgavene vil bli vurdert som godkjent/ikke godkjent og det blir gitt en felles kommentar til alle oppgavene. Oppgaveteksten blir publisert i læringsstøttesystemet Kark og oppgavesvaret skal leveres samme sted. Du finner lenke til Kark på hjemmesiden til HIS114 på Mi side. Studenter som ikke leverer eller som ikke får godkjent øvingsoppgaven, kan ikke avlegge eksamen i HIS114. Ved sykdom eller tekniske problemer under innlevering må studenten snarest kontakte Kark (kark@uib.no, tlf. 55 58 89 46/55 58 89 39). Merk at du ikke får se oppgaven din i vurderingsperioden.

HIS114-frister høsten 2011

Oppgavetekst ut: Innleveringsfrist: Tilbakemelding:

Onsdag 14. september Onsdag 21. september Onsdag 5. oktober

Alle frister er kl. 10.00. Instituttet gjør oppmerksom på at dersom oppgaven skal bli vurdert, må den framstå som et reelt forsøk.

32

HIS240/HIS250 -Tema 4: Kirken i middelalderens Norge: de to sverd Emneansvarlig: Eldbjørg Haug (eldbjorg.haug@ahkr.uib.no)

Temaomtale Forestillingen om at Gud symbolsk hadde gitt to sverd til sine representanter på jorden, fyrstene og kirken, ble utformet i 1150, men kan spores tilbake til kirkefaderen Augustins lære om Gudsstaten. Forholdet mellom kirken og verdslige myndigheter er en rød tråd i europeisk middelalderhistorie, også i den norske. Kirkens rolle i fremveksten av det norske kongedømme og dets videre utvikling er en gjennomgående problemstilling i dette emnet. I et sekel har det også pågått en diskusjon omkring kirkens forhold til folket i bred forstand. Forelesningsrekken med etterfølgende seminarer vil legge hovedvekt på norske forhold og se de ulike spørsmål i lys av europeisk historie. Diskusjoner omkring kilder og metode vil stå sentralt og kan danne utgangspunkt for flere bacheloroppgaver. Emnet kan inndeles i noen hovedbolker. Den første gjelder kristningsprosessen og den første kirkeorganisasjonen (vikingtid – ca. 1050) som var en av de viktigste faktorene under rikssamlingen; ingen av prosessene ble ansett som fullført før Norge hadde fått sin egen rikshelgen med Olav den hellige. Og ble det norske folk kristnet? På begynnelsen av forrige århundre svarte Edvard Bull nei, Fredrik Paasche et like klart ja, og senere har debatten rast. Det 12. århundre er i Norge preget av Borgerkrigene (1130-124), men også grunnleggelsen av viktige statlige og kirkelige institusjoner. Den norske kirkeprovinsen, ledet av erkebiskopen i Nidaros, ble opprettet, den første kristne kongekroningen i Norden fant sted, Europas første skriftfestede tronfølgelov ble nedtegnet, kanonisk rett ble resipert og gitt et norsk uttrykk. Gjennom det 12. århundre ble det grunnlagt klostre mens tiggermunkene etablerte seg i det 13. århundre. Ved domkirkene ble det organisert domkapitler. Oppfatningen av at kongen har et embete mer enn en personlig makt ses i utviklingen av kongsideologi og kroningsideolog der Augustins tenkning og idéen om libertas ecclesiae står sentralt. Som hovedregel var forholdet mellom de to samfunnsmaktene godt, men noen ganger kom det til alvorlige konflikter slik vi ser under Sverre (1177-1202), etter Magnus Lagabøters død i 1280 og da erkesetet i Nidaros skulle besettes i 1450. Også innad i kirken var det konflikter, slik vi ser under erkebiskop Jørund, biskop Arne i Stavanger og på Island mot slutten av 1200-tallet. Et siste tema i undervisningsemnet er grunnlaget for erkebiskopens sterke stilling i senmiddelalderen. Da norsk selvstendighet gikk under, stod den siste norske erkebiskopen, Olav Engelbrektsson, alene om å lede motstanden. Statskuppet i 1536 og erkebiskopens flukt året etter markerer slutten på den gammelnorske staten. Erkebiskopens sterke posisjon har antakelig sammenheng med utviklingen av konsilbevegelsen som fikk gjennomslag under reformkonsilene i første halvdel av det 15. århundre, men ble slått tilbake av paven.

33

Tematisk forelesningsoversikt Tema Foreleser 1. Stiklestad, kristningsprosessen og statsdannelsen Eldbjørg Haug

2. Stiklestad, kristningsprosessen og statsdannelsen Haug

3. Det gammelnorske rettssamfunnet Haug

4. Kirkeorganisasjonen Haug

5. Høymiddelalder og borgerkrig: konge og kirke i konflikt og samarbeid

Haug

6. Høymiddelalder og borgerkrig: opprettelsen av kirkeprovinsen Haug

7. Høymiddelalder og borgerkrig: kongekroning og tronfølgerett Haug

8. Høymiddelalder og borgerkrig: Canones nidrosienses, erkebiskop Øystein

Haug

9. Kongens jurisdiksjon og Sættargjerden i Tønsberg Haug

10. Kirken i senmiddelalderen: Fra krise til indre konsolidering (Tautra-forliket)

Haug

11. Kirken i senmiddelalderen: Den store kirkefrihetsperioden Haug

12. Kirken i senmiddelalderen: Konflikten om erkesetet og stadfestingen av Sættargjerden

Haug

34

HIM201/HIS250 -Tema 5: Palestinakonflikten Emneansvarleg: Kjersti Gravelsæter Berg (kjersti.berg@ahkr.uib.no)

Temaomtale Dagens konflikt mellom Israel og palestinarane har koloniale røtter, og er ofte sett på som uferdig avkolonialisering. Det britiske mandatet i Palestina frå 1918 og FNs delingsresolusjon 181 for Palestina i november 1947 definerte ei løysing som reproduserte konflikten snarare enn å løyse den. Konflikten om Palestina var i utgangspunktet ein konflikt om det same landet, og gjensidig ekskluderande men komplekse nasjonale aspirasjonar har konkurrert om dette landet. Også som forskingsfelt er Palestinakonflikten politisert, og det er behov for refleksjon rundt tilnærming, både på empirisk og teoretisk nivå. På dette kurset er moderne palestinsk historie i fokus, med vinkling på korleis lokale, regionale og internasjonale interesser kompliserer dette biletet. Målet med kurset er todelt: å tileigne seg kompleks empirisk kunnskap om formative hendingar, tema og omgrep i Palestinakonflikten fram mot i dag, og å analysere dette med hjelp av ulike perspektiv. Primærkjelder som FN-resolusjonar vil bli diskuterte. Fokus for kurset er organisert rundt tre tema: 1) Kolonialisme, sionisme og palestinsk nasjonalisme. Desse er ideologiske grunnstrukturar i konflikten om Palestina, og det vil stå sentralt å definere og problematisere innhaldet i desse og vurdere korleis dei påverker oppfattingar av konflikten. 2) Myter og fortolking av krig. Krigane i 1948 og i 1967 står i ei særstilling i å definere denne konflikten: Desse krigane innførte nye politiske regime, men også diskursar og konflikter fram til i dag. I empiri og i fortolking er krigen i 1948 grunnleggjande kontroversiell, som “frigjeringskrig” versus “katastrofe”. Å sette myter og oppfatningar opp mot nyare empiri og fortolkingar opner og eit fokus på dei arabiske nabolanda og interne dynamikkar og konflikter som ofte står i skuggen for dikotomien Israel/Palestina. 3) Fredsforhandlingar, statsbygging og “uløyselege problem”. Korleis framstår konflikten når ein bruker dimensjonar som flyktningproblematikk, vannproblematikk og Jerusalems status som innfallsvinkel?

Tematisk forelesningsoversikt

Tema Foreleser 1. Introduksjon / Kolonialisme i Palestina Kjersti G. Berg

2. The Development of Zionism before 1948 Christhard Hoffmann

3. Krigen om Palestina. 1948 i ulike perspektiv Berg

4. Flyktningproblematikken, FN og dei arabiske nabolanda Berg

5. Krigen i 1967 Berg

6. Palestinsk nasjonalisme og islamisme Berg

7. Religionspolitiske spenninger i Israel Håkan Rydving

8. Jerusalem / vannproblematikk Berg

9. Fredsforhandlingar Berg

10. Palestinsk statsbygging, sivilt samfunn og internasjonal bistand Berg

11. Arkeologi og politikk i det hellige land Nils Anfinset

12. Oppsummering Berg

35

HIM102: Det moderne Midtøsten 1880-2000 Emneansvarleg: Knut S. Vikør (knut.vikor@ahkr.uib.no)

Temaomtale 1800-talet og tida etter er prega av vestleg imperialisme og påverknad i Midtausten. Studiet vil fokusere på dei djuptgripande endringane som pregar perioden og på prosessane bak desse, eit tema som vi med eit fellesomgrep kan kalle modernisering. Det har medført økonomisk, politisk og sosial endring, framveksten av nye samfunnsgrupper, og ideologiske nyorien-teringar frå islamsk reformisme og arabisk nasjonalisme til moderne islamisme. Emnet vil gje studentane ei djupare innsikt i karakteristiske samfunnstrekk i regionen ved å fokusere på tre ulike land som har hatt forskjellige utviklingsvegar i perioden; Tunisia, Sudan og Irak. Ved forelesingar og seminar vil studentane få kjennskap til dei prosessane som har prega desse tre landa frå 1800-talet og fram til i dag, gjennom koloni-erfaringar, ideologisk og politisk sjølstendetrong, og sosial og økonomisk utvikling som heng saman med moderniseringsprosessane i desse tre landa.

Tematisk forelesningsoversikt

Tema Foreleser 1. Dei tre modellane for utanlandsk styring Knut S. Vikør

2. Fransk styre i Tunisia Vikør

3. Tunisia etter frigjeringa – eit autoritært demokrati? Vikør

4. Ben Alis styre: hardstyre og opposisjon Marit Tjomsland

5. Mahdi-staten og britisk styre, 1881-1956 Anders Bjørkelo

6. Uavhengigheit og statsbygging Bjørkelo

7. Regional conflicts: towards peace? Seán O’Fahey

8. Opprettinga av det moderne Irak, 1918-1950 Bjørkelo

9. Kurdarar og shiaer i Irak Vikør

10. Ba'th og Saddam Husayn Vikør

11. Majoritetar, minoritetar og religion Vikør

36

GENERELL DEL - HISTORIEFAGET HISTORIE, BACHELORNIVÅ BACHELOR DEGREE IN HISTORY Revidert og godkjend 28.06.2008 I Fagomtale Historie er faget om fortida til menneska: Om samhandling og konflikt i menneskelege samfunn frå antikken til i dag, lokalt, nasjonalt, og internasjonalt. Det handlar om kulturell og sosial, politisk og økonomisk utvikling, og om kva kjønn og klasse, nasjonalitet, etnisitet og alder har å seia for denne utviklinga. Til saman skal studiet fremja kunnskap om og forståing av viktige sider ved samfunnsutviklinga, både i og utanfor Noreg, i eldre og moderne tid. Studiet skal gi innsikt i utviklinga av historiefaget og auka forståinga av at ikkje berre dei menneskelege samfunna har endra seg, men også historievitskapen. I tillegg vil studiet gi innsikt i korleis ulike metodiske tilnærmingar påverkar tolkinga av og kunnskapen om fortida. Studiet inneheld både oversikts- og fordjupingsdelar, slik at studentane kan kombinera innsikt i ”dei store linjene” i historia med nærstudium av spesielle problemfelt. Historiefaget kan godt kombinerast med dei fleste faga på HF- og SV-fakultetet. Historie opnar for arbeid i skuleverket, kultursektoren, ulike media, i tillegg til offentleg administrasjon og internasjonalt arbeid. II Emneoversikt AHKR tilbyr følgjande historieemne: Kode Namn Stp. Semester HIS101 Oversikt over eldre historie (skuleeksamen) 15 H HIS102 Oversikt over nyare historie (skuleeksamen) 15 V HIS113 Fordjuping i eldre historie (mappevurdering) 15 H HIS114 Fordjuping i eldre historie (skuleeksamen) 15 H HIS115 Fordjuping i nyare historie (mappevurdering) 15 V HIS116 Fordjuping i nyare historie (skuleeksamen) 15 V HIS240 Fordjuping i eldre historie (skuleeksamen) 15 H HIS260 Fordjuping i nyare historie (skuleeksamen) 15 V HIS250 Bacheloroppgåve historie 15 H/V III Krav til spesialisering i bachelorgraden For å kunna ta bachelorgrad med spesialisering i historie må ein ha 90 studiepoeng (seks emne) historie. Ein må ha dei to oversiktsemna (HIS101 og HIS102), tre fordjupingsemne på 100- eller 200-nivå og HIS250 Bacheloroppgåve i historie. Alle emne er på 15 studiepoeng. Oversiktsemna bør takast parallelt med fordjupingsemne på 100-nivå. Eldre historie vert tilbydd i haustsemesteret og nyare historie vert tilbudd i vårsemesteret. Instituttet føreset at

37

studentane har avlagt eksamen i oversiktsemna og fordjupingsemna på 100-nivå før dei melder seg opp til eksamen i HIS250 Bacheloroppgåve i historie. Vidare tilrår instituttet at eksamen i HIS250 vert avlagt i studenten sitt siste år som BA-student. Studenten avgjer sjølv om han/ho vil ta eksamen i HIS250 i eldre historie (haustsemesteret) eller i nyare historie (vårsemesteret). Som eit supplement til HIS250 tilbyr instituttet kvart semester eit fordjupingsemne på 200-nivå, HIS240 Fordjuping i eldre historie (haust) og HIS260 Fordjuping i nyare historie (vår). Eitt fordjupingsemne kan skiftast ut med andre emne som vert tilbydd i historie på bachelornivå. Ein kan òg etter søknad skifta ut eitt fordjupingsemne på minst 15 studiepoeng frå eit anna fag. IV Bachelorprogram Historiefaget ved AHKR inngår i ei rekke tilrettelagde bachelorprogram der studentane kan velje spesialisering i historie: Antikke studier, Europastudier, Kjønnsstudier, Mellomalderstudier og Midtaustenkunnskap. Studentar på dei tilrettelagte programma vil kunne ta ei spesialisering som kan avvike frå den ordinære spesialiseringa skissert ovanfor. Instituttet syner til studieplanane for dei enkelte bachelorprogramma for utdjupande informasjon om oppbygging av grad. For studentar på tilrettelagte program gjeld denne spesialiseringa: Bachelorprogram i Antikke studiar: ANTV101 Antikkens verden HIS113/HIS114 Fordjupingsemne i eldre historie (eventuelt eit anna fordjupingsemne) HIS101 Oversikt over eldre historie HIS102 Oversikt over nyare historie HIS250 Bacheloroppgåve i historie Bachelorprogram i Europastudier: EUR103 Europe after 1945: Resources, Demography, Economy HIS101 Oversikt over eldre historie HIS102 Oversikt over nyare historie HIS250 Bacheloroppgåve i historie To fordjupingsemne Bachelorprogram i Mellomalderstudier HIS113/HIS114 Fordjupingsemne i eldre historie HIS101 Oversikt over eldre historie HIS102 Oversikt over nyare historie HIS250 Bacheloroppgåve i historie Ett eller to fordjupingsemne Bachelorprogram i kjønnsstudiar HIS113/HIS114 Fordjupingsemne i eldre historie (eit av to) HIS108 Oversikt over Kvinne- og kjønnshistorie (V11- HIS116 erstatter HIS108) HIM202 Kjønn, religion og nasjonalisme i Midtaustens historie (eventuelt eit anna fordjupingsemne) HIS101 Oversikt over eldre historie HIS102 Oversikt over nyare historie HIS250 Bacheloroppgåve i historie

38

Bachelorprogram i Midtaustenkunnskap HIS101 Oversikt over eldre historie HIS102 Oversikt over nyare historie HIM101 Oversikt over Midtaustens historie HIM102 Det moderne Midtausten HIM201 Fordypningsemne eller HIM202 Kjønn, religion og nasjonalisme i Midtaustens historie (gis fritak ved utveksling) MKU250/MKU251 Bacheloroppgåve i Midtaustenkunnskap Bachelorprogram i USA-studiar HIS101 Oversikt over eldre historie HIS102 Oversikt over nyare historie HIS111 USAs historie (obligatorisk emne på USA-studiar) HIS250 Bacheloroppgåve i historie I tillegg: 30 stp fordjuping i historie der ein kan velje mellom dei emna som elles er godkjende som historieemne, som: HIS113/HIS114 Fordjuping i eldre historie HIS115/HIS116 Fordjuping i nyare historie HIS240/HIS260 Fordjuping i eldre/nyare historie på 200-nivå.

Institu

tt for A

HK

RE

ksped

isjon

: Øystein

s gate 3, 1. etasje

Infosenteret-HF

, Sydnesplass

12-13S

ydneshaugenskole

Øystein

s gate 3

(eksped

isjon

, AH

KR

)

Do

kkeveien2b

(datalab

ar, AH

KR

)

Dragefjellet

skole

40

RÅD FRA TIDLIGERE HISTORIESTUDENTER

Råd? Les pensum, gå på forlesningene selv om det er tidlig om morgenen � Forelesningene gir mye "gratis" lærdom og er stort sett viktige,

Vær flink til å gå på forelesninger. Gå på forelesninger. Les til forelesninger, vær beredt Møte på forelesninger (godt faglig utbytte). Begynne tidlig med å lese pensum. Plukk ut på forhånd de temaene/forelesningene du føler du trenger å lære mest om.

Vær sikker på at du møter på alle dem. Slå ofte opp i leksikon, for en enkel og grei oversikt over temaer du lurer på. Få et greit bilde av hva det dreier seg om på forhånd.

Gå på kollokviegruppe! Les jevnt utover i semesteret. Spar mye penger og begynn å les TIDLIG! Lese aktivt, stort pensum. Kunne engelsk, siden store deler av pensum er på rimelig

avansert engelsk. God døgnrytme siden alle forelesningene begynner 08.15. Begynne å lese ved semesterstart. Ville anbefale vedkommende å være mer strukturert enn meg. Møte opp på

forelesningene, siden de fleste forelesningene har vært bra. Bruke Kark som den ressurs den er.

Gå på forelesningene, få en kollokviegruppe som fungerer. Les litt hver dag, gå på lesesalen ofte.

Begynn å les pensum jevnt fra begynnelsen. Lese jevnt og trutt, være på forelesningene. Lese litteratur utenom pensum.

Hentet fra studentevaluering av HIS102 Oversikt over nyere historie (våren 2004).