Embed Size (px)
Citation preview
Interreg Sverige-Norge 2014-2020Statusrappport for programmets gjennomføring i Indre Skandinavia 2019
Innledning ........................................................................................................................................ 3
Europeisk territorielt samarbeid (Interreg) og EØS – en helhetlig politikk ..................................................... 3
Partnerskap og flernivåstyring ...........................................................................................................................4
Grenseoverskridende Interreg-samarbeid 2021-2027 .....................................................................................4
Kort presentasjon av Interreg Sverige-Norge 2014-2020 .................................................................. 7
Mål .........................................................................................................................................................................7
Finansiell ramme ..................................................................................................................................................7
Politisk styring ......................................................................................................................................................7
Overvåkningskomiteen........................................................................................................................................7
Styringskomiteene ...............................................................................................................................................7
Programgeografien ............................................................................................................................................. 8
Status gjennomføring ....................................................................................................................... 9
Investeringer ........................................................................................................................................................ 9
Interreg som samhandlingsarena ..................................................................................................................... 9
Investeringslogikk ............................................................................................................................................... 9
Mål- og resultatstyring ...............................................................................................................................11
Aktiviteter og resultater i de fem innsatsområdene ......................................................................... 12
Innovative miljøer ............................................................................................................................................... 12
Små- og mellomstore bedrifter ......................................................................................................................... 15
Natur og kulturarv ..............................................................................................................................................16
Bærekraftig transport ........................................................................................................................................ 17
Sysselsetting ......................................................................................................................................................18
Evaluering av Interreg Sverige-Norge programmet .......................................................................... 19
Miljø- og klimaprosjekts bidrag til programmets mål ..................................................................................... 19
Næringslivets deltakelse i Sverige-Norge programmet ................................................................................ 20
Evaluering av Interreg VA Sverige Norge 2014-2020 ..................................................................................... 20
Oppsummering 2019 ........................................................................................................................21
Stor interesse for å delta i det grenseoverskridende samarbeidet ...............................................................21
Nærhet til beslutninger og gjennomføring .......................................................................................................21
Mobilisering av grenseregionenes utviklingsmiljøer ......................................................................................21
Næringslivets medvirkning og bidrag til klimapolitikken .............................................................................. 22
Interreg-samarbeidet bidrar til utvikling ved grensen ................................................................................... 22
Ringvirkningsanalyse ....................................................................................................................................... 22
Hamar, 03. mars 2020 - versjon 13. april 2020 Redaksjon: Redaksjonen: Interreg-sekretariatet for Hedmark-, Akershus- og Østfold fylkeskommune v/Bjørn Terje Andersen, Erik Hagen, Helmik Slora Kristiansen og Stig A. Østlund Skoglund
Innhold
- 2 -
Europeisk territorielt samarbeid (Interreg) og EØS – en helhetlig politikkDet indre markedet og den europeiske regional- og samarbeidspolitikken, herunder det europeiske territorielle samarbeidet (Interreg) ble i sin tid lansert av EU som en helhetlig politikk for vekst og bærekraftig utvikling i Europa.
Europakommisjonens hvitbok om Europas framtid1 advarer mot at den europeiske integrasjonspro-sessen bremses eller reverseres og om redusert tillit til demokratiske institusjoner. At globalisering og teknisk utvikling har bidratt til å gjøre noen regioner til vinnere og andre til tapere, trekkes fram som en viktig årsak til uroen i mange europeiske land. Ulikheter er blitt mer framtredende innen EU-land enn mellom dem.
I de faglige og politiske diskusjonene om EUs regionalpolitikk etter 2020, drøftes nye tilnærminger til strukturell endring, vekst og sammenveving. Med «Regionalpolitikk 4.0» kan EU bidra til at alle deler av Europa utnytter de mulighetene som vår tid byr på2.
At EU-landene satser videre på det europeiske territorielle samarbeidet etter 2020, er avklart i EUs budsjett for årene 2021-2027. Det grenseregionale partnerskapet er i dialog med departementet for å undersøke hvilke nye muligheter som ligger i denne politikken for innbyggerne i grenseregionene, i Norge og i Sverige, og en mulighetsstudie er under utarbeidelse i regi av NORDREGIO og Region Värm-land.
EU og Norges mål med regional- og distriktspolitikken er langt på vei sammenfallende, der vekt er lagt på regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i alle deler av unionen / landet. For Norges del er et vesentlig målekriterium for regional- og distriktspolitikken å holde på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret3.
EU-landene har formulert sine regionalpolitiske mål i Lisboatraktatens artikkel 174, hvor det er nedfelt at Unionen skal utvikle og følge opp en politikk som leder til større grad av økonomisk, sosial og ter-ritoriell sammenveving, for å fremme en overordnet harmonisk utvikling i Europa. EUs mål er spesielt å redusere ulikheter i utviklingsnivå mellom regioner. Oppmerksomheten skal særlig rettes mot om-råder med strukturelle ulemper. Traktaten viser her til grenseregioner, fjellregioner og spredtbygde områder.
Norge er tett knyttet til EU og EU-institusjonene blant annet gjennom EØS-avtalen fra 1994. Avtalen har siden vokst i omfang, og pr 2012 hadde Norge implementert over 11.000 EU-rettsakter4. Samtidig har EU, Sverige og Norge, engasjert seg i grenseoverskridende samarbeid siden 1995.
1 White Paper on the Future of Europe - Reflections and scenarios for the EU27 by 2025. EC 2017. 2 Towards Cohesion Policy 4.0. Structural Transformation and Inclusive Growth. RSA Europe, 2017. 3 Orienteringsbrev fra KMD til fylkene om Statsbudsjettet 2018 4 NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU.
Innledning
- 3 -
EU-kommisjonen viser i rapporten «Boosting growth and cohesion in EU border regions»5 til at eta-bleringen av det indre markedet i 1992 har økt produktiviteten og redusert kostnader i EU gjennom avvikling av tollrutiner, harmonisering eller gjensidig godkjenning av tekniske standarder og reduser-te priser gjennom konkurranse; intern handel i EU har økt med 15% over de siste ti årene og omlag 2,5 millioner flere arbeidsplasser er blitt skapt. Til tross for dette viser EU til at vedvarende grensehindringer reduserer verdiskapingen i Europeiske grenseregioner med i gjennomsnitt 8%.
For å fjerne overflødige grensehindringer, har ofte samarbeid mellom de ulike myndighetsnivåene vist seg å være nødvendig. For å mobilisere grenseregionenes samlede potensial, kreves videre at så vel offentlig, privat som frivillig sektor bidrar – at alle «drar sitt strå till stacken.»
Ved å trekke veksler på felles ressurser, og med økonomisk og politisk støtte av EU og norske regje-ringer, har befolkningen i alle deler av grenseregionene siden 1995 fått tatt del i store framsteg innen næringsutvikling, forskning og utvikling, klimasmarte løsninger, fag- og høyere utdanning, ungt en-treprenørskap, kultur og grenseoverskridende naturforvaltning.6
Partnerskap og flernivåstyringDenne statusrapporten oppsummerer arbeidet i Interreg Sverige-Norge, delområdet Indre Skandina-via fra oppstart 1.1. 2014 til 31.12.2019.
Interreg Sverige-Norge 2014-2020 er et formelt samarbeid over sju år mellom fylkes og regioner på norsk og svensk side av riksgrensen, den svenske og den norske staten og Den europeiske union. Det europeiske territorielle samarbeidet (Interreg) er en del av EUs regionalpolitikk. Norge har sluttet seg til Interreg som en likeverdig partner.
Framdriftsrapporten oversendes partnerskapet for det svensk-norske samarbeidet i grenseregionen Indre Skandinavia. Rapporten skal presentere forvaltning, måloppnåelse, resultater og effekter av samarbeidet.
Hedmark fylkeskommune er tildelt oppgaven som forvalter av de statlige midlene tildelt Interreg Sve-rige-Norge, delområdet Indre Skandinavia7 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er videre inngått en egen avtale mellom Østfold-, Akershus og Hedmark fylkeskommuner om finansier-ing og drift av et felles sekretariat for perioden 2014-2020.
Grenseoverskridende Interreg-samarbeid 2021-2027EU-kommisjonen har presentert forslag til forordninger for det europeiske territorielle samarbeidet for perioden 2021-2027. Dette gir føringer for det grenseoverskridende samarbeidet i den kommende sju-års perioden:
- Utgangspunktet for det grenseregionale samarbeidet er EUs mål om territoriell sammenveving, nedfelt i Lisboa traktatens artikkel 174. Her pekes det spesielt på grenseregionenes rolle i Europa
- Innsatsen skal rettes mot saker og behov hos innbyggere og virksomheter i grenseregionene og bidra til å redusere nasjonale grensebarrierer i et forent Europa med utgangspunkt i EU-kommi-sjonens Border Regions Communication8
5 Communication from the Commission to the Council and the European Parliament: Boosting growth and cohesion in EU border regions. COM (2017) 534 final
6 Se blant annet Interreg Sverige-Norge programmet 2007-13 I Hedmark. Hedmark Revisjon IKS 2015 7 Se kart over programgeografien på side 88 Communication from the Commission to the Council and the European Parliament «Boosting growth and cohesion in EU Border Regions»
– COM (2017) 534
- 4 -
- Programmene skal tilpasses funksjonelle grenseregioner og konsentreres til landgrenser på NUTS3-nivå både i EU og samarbeidsland som bl.a. Norge
- Rammeverket skal forenkles
EU-kommisjonen peker i sin sjuende rapport om økonomisk, sosial og territoriell sammenveving på at innsatsen skal rettes til områder hvor partene kan oppnå en europeisk merverdi.
Det pågår nå forhandlinger mellom medlemslandene, Europaparlamentet, Rådet, EU kommisjonen, Regionkomiteen om innretningen på neste generasjon program. Association of European Border Regions er en viktig bidragsyter i dialog med EU kommisjonen om innretningen av neste program-periode. Hedmark fylkeskommune, og nå Innlandet fylkeskommune, er eneste fylkeskommune som er medlem i denne medlemsorganisasjonen. Dette gir Innlandet fylkeskommune tidlig kunnskap om innretningen av neste generasjon programmer og muligheter til å sende inn innspill, også direkte til EU kommisjonen.
Det pågår en prosess mellom medlemslandene og EU institusjonene om utvikling av en Territoriell Agende 20309 . EUs territorielle agenda er en politisk prosess der EU ser over sin regionpolitikk fram mot år 2030. Den territorielle agendaen skal utgjøre et politisk rammeverk for den videre territorielle sammenvevingen i Europa, og gi rom for en bærekraftig utvikling i alle deler av Europa. EUs territori-elle agenda likner slik sett ambisjonene regjeringen gir til kjenne i Distriktsmeldingen, med mål om Levende lokalsamfunn i hele landet, koplet til FNs bærekraftmål.
Det grenseoverskridende Interreg-samarbeidet innen rammen av Indre Scandinavia vil på en effektiv måte bidra til å oppfylle en slik ambisjon gjennom:
• Funksjonalitet i forhold til programmets partnerskap
• Grenseregionens felles bo- og arbeidsmarked
• Tilvekstkorridor øst-vest, nord- sør
• Felles politiske arenaer innenfor grenseregionen, Østlandssamarbeidet
• Komplementaritet i FoU miljøer/ universitet/høgskole miljøer/nettverk – Regionale Innova-
sjonssystemer (RIS)
EU kommisjonen har denne gangen foretatt analyser av hvert grenseoverskridende program10 og gitt hvert partnerskapet innspill og anbefalinger mht innretningen av hvert grenseoverskridende program for neste periode 2021-2027.
I forslag til innretningen av Interreg programmene fra 2021-2027 fra EU kommisjonen foreslås det å støtte en harmonisk utvikling innenfor EUs territorium på ulike nivåer og EUs regionale utviklings-fond skal støtte grenseoverskridende samarbeid, transnasjonalt samarbeid, havssamarbeid, de yt-terste randområdene til EU, og interregionalt samarbeid. I forslaget pekes det på at komponenten for grenseoverskridende samarbeid bør ha som hensikt å løse felles problem, saker og behov i grense-regionen og utnytte den hvilende potensial for økonomisk utvikling i grenseregionen. Grenseover-skridende samarbeid bør omfatte samarbeid mellom en eller flere medlemsstater og ett eller flere landterritorier utenfor unionen, og her pekes det blant annet på Norge som såkalt tredje land som kan inngå i samarbeidet.
9 https://www.territorialagenda.eu/home.html10 Border orientation paper Interreg Sweden-Norway
- 5 -
Innenfor innretningen av de nye Interreg programmene pekes det spesielt på betydningen av et funk-sjonelt arbeidsmarked, bedre tilgang til grenseoverskridende utdanningssystem, livslangt lærende med hensikt å øke kompetansenivået i grenseregionen. Forenkle tilgangen til helsetjenester av god kvalitet. Fremme sosial inkludering og bidra til god integrasjon, like muligheter. Et viktig tema i neste programperiode blir det som defineres som «Better cooperation governance» hvilket har fokus på å redusere grensehindringer, lavterskel initiativ for sivilsamfunnet, pilotprosjekt, hospitering mellom kommuner og regioner.
Satsingsområde Beskrivelse
Et smartere EuropaInnovasjon, digitalisering, økonomisk omstilling, støtte til små-og mellomsto-re bedrifter
Et grønnere, karbon fritt EuropaParis-avtalen, energiomstilling, fornybar energi og målet om et nullutslipp-samfunn
Et mer sammenlenket Europa Transportnettverk og digitale nettverk
Et mer sosialt EuropaSysselsetting, kunnskap og kompetanse, ferdigheter, sosial inkludering, like rettigheter til helsetjenester
Et Europa nærmere borgerne Støtte lokale utviklingsinitiativ, bærekraftig byutvikling over Europa
I forslaget til nye retningslinjer peker EU kommisjonen på behovet for å innføre nye prinsipper for fast-settelse av kjerneområdet for de grenseoverskridende program. Vanligvis har man fulgt prinsippet om fastsettelse av programgeografien til administrative grenser på NUTS 3 nivå dvs på fylkesnivået. Dette kan i visse sammenheng føre til forholdsvis en stor programgeografi og delvis fjernt fra selve grensen. Konsekvensen på den ene siden er at fokuset på grenseregional merverdi eller reduksjon av grensebarrierer blir noe abstrakt. På den andre siden så er det viktig å ha med næringsmiljøer som har betydning for den lokale økonomien, universitet og høgskoler som nødvendigvis ikke er geografisk plassert nær grensen som viktig aktør i utvikling av det grenseoverskridende samarbeidet.
I forslaget til retningslinjer innføres 3 definisjoner:
1) Programområde fastsatt til NUTS 3 regioner langs grensen2) Funksjonelt område avgrenset til område langs grensen med størst nytteeffekt for
interreginnsatsen3) Tildelingsareal for beregning av støtte fra EUs regionale utviklingsfond
Det nye rammeverket for EUs sammenvevingspolitikk har følgende 5 satsingsområder:
- 6 -
Kort presentasjon av Interreg Sverige-Norge 2014-2020MålDe grenseoverskridende programmene inngår som en del av EUs sammenvevingspolitikk, og målene er følgende:
• utnytte og forsterke grenseregionenes samlede ressurser
• redusere grensens barriereeffekter
• utøve felles politisk lederskap, fremme bærekraft og kople sammen små- og mellomstore byer over grensen
Finansiell rammeInterreg Sverige-Norge programmet 2014-2020 har en samlet finansiell ramme på 146,4 millioner euro i programperioden. EU og svenske regioner bidrar med 94,4 millioner euro. Den norske staten og de fire grensefylkene (fra 2019) fra Østfold til Trøndelag investerer 52 millioner euro.
Politisk styringGjennomføringsorganisasjonen for Interreg Sverige-Norge består av:
• En overvåkningskomité
• Tre styringskomitéer
• Forvaltningsmyndigheter norsk og svensk side
• Felles sekretariat
OvervåkningskomiteenI henhold til EUs forordning 1303/2013 art 47 opprettes en felles overvåkningskomité. Overvåknings-komitéen skal sammen med forvaltningsmyndighetene sikre kvaliteten og effektiviteten i gjennom-føringen samt rapportere om framdriften i programmets gjennomføring. Overvåkningskomiteen har 10 norske og 10 svenske representanter oppnevnt av hvert lands regje-ringer.
StyringskomiteeneStyringskomiteene foretar utvalg av søknader om prosjektstøtte. Styringskomiteene skal også ta initiativ for å bidra til høyest mulig måloppnåelse innen programmets fem tematiske innsatsområder.Styringskomiteen for Indre Skandinavia består av seks norske og seks svenske representanter, opp-nevnt av hvert lands regjeringer.
- 7 -
11 Grenseindeks og grenseanalyser. Interreg Sverige-Norge. ØF-rapport 07/2013
Programgeografien
Programgeografien for Interreg Sverige-Norge består av fem regioner på svensk side og fire fylker på norsk side. Programgeografien omfatter totalt 108 norske og 61 svenske kommuner. Programmet berører 2,49 millioner mennesker.
Interreg Sverige-Norge omfatter ett stort geografisk område. Det er stor variasjon innen programgeo-grafien når det kommer til næringslivets sammensetning, befolkningssammensetning og økonomisk vekst. Området er ikke naturgeografisk homogent og utgjør heller ikke en funksjonelt sammenheng-ende region. Store deler av programgeografiens areal er landsbygdsområder mens andre deler igjen er urbane11.
Figur 1: De tre grenseregionale partnerskapene i Interreg Sverige-Norge 2014-2020 – programmet. Produsert av NORDREGIO for ESPON
- 8 -
Status gjennomføring
12 Svenske kroner er omregnet til euro etter løpende kurser. Norske kroner er omregnet til euro etter en fastkurs på 8 NOK/ EUR
Investeringer33 svensk-norske prosjekter er pr 31.desember 2019 innvilget med en samlet finansiering på 57,3 millioner EUR. (Fotnote 12). Samlet investering på norsk side i grenseregionen er på 24,4 millionerEUR. Den statlige norske finansieringen utgjør 8,1 millioner EUR.
Det finansielle bidraget fra regionene er bidrag fra fylkeskommuner, fylkesmannen, kommuner, uni-versitet og høgskoler, næringsliv og NGO-er etc.
Interreg som samhandlingsarenaInterreg har en rekke særtrekk som programmer for gjennomføring av politikk:
• Tiltak rettes direkte mot behov blant bedrifter og innbyggere i grenseregionene • Samstyring i partnerskap mellom EU, nasjonale myndigheter og regioner langs grensen• Sju års gjennomføringshorisont• Konsensus/ enstemmighet som beslutningsmodell • Addisjonalitet – oppveksling av midler• Mobilisering av kunnskap og ressurser på tvers av en nasjonsgrense • Samfunnsanalyse legges til grunn for valg av samarbeidstema• Forutsigbarhet med hensyn til finansielle rammer• Etablerte prosedyrer for oppfølging og evaluering• Saksbehandlingsrutiner som skal sikre effektivitet, likebehandling og innsyn
Figur 2: Viser finansiering fra hhv norsk stat og respektive region (partnerskap) på norsk side, og tilsvarende på svensk side finansiering fra EU ERDF og regionen, og finansieringen fordelt på programmets innsatsområder i millioner EUR
- 9 -
Figur 3: Prinsippskisse for gjennomføring av prosjekter. Kilde: Interreg-sekretariatet og ESPON.
Investeringslogikk
- 10 -
Mål- og resultatstyringFølgende tabell gir uttrykk for den aktivitet som pågår innenfor respektive innsatsområde og vedtatte aktivitetsindikatorer. Måltallet er definert i programdokumentet som helhet. Hvert delområde fordelt med 1/3. Forvente utfall summen av hvilke ambisjoner som søker har presentert i sine planer. Resul-tat er oppsummering i alle avsluttede prosjekt og statusrapporter i prosjekt som pågår pr 31.12.2019.
Innsatsområde
Indikator Måltall Forventet Resultat
Innovative miljøer
Bedrifter som deltar i grenseoverskridende FoU og inno-vasjonsaktiviteter 50 552 472
Forskningsinstitutter som deltar i grenseoverskridende forskningsprosjekter 5 83 38
Organisasjoner som deltar i grenseoverskridende forskningsprosjekter 10 114 159
Demonstrasjons- og testprosjekt2 21 30
Langsiktige formaliserte samarbeidsavtaler mellom forskningsinstitutter 2 12 1
SMB-er
Eksisterende bedrifter som har mottatt støtte350 1790 902
Nye bedrifter som har fått støtte35 59 35
Bedrifter som har fått veiledning- rådgivning350 90 139
Bedrifter som gjennom grenseoverskridende aktiviteter har etablert seg på et større marked 35 223 216
Antall bedrifter som inngått samarbeid med bedrifter på den andre siden av grensen 65 32 27
Natur- og kulturarv
Verneområder som får bedre økologisk status (hektar)35 1002 1002
Grenseoverskridende forvaltningsprosjekt for trua arter, naturområder, hav og vann 5 13 1
Felles initiativ innenfor natur- og kulturarv som gir bedre kunnskap og vernestatus 10 52 1
Infrastruktur
Kunnskapsunderlag for grenseoverskridende kommuni-kasjons- og transportsystem 2 6 6
Infrastruktur for kjøretøy som benytter lavkarbon driv-stoff 2 2 2
Felles tiltak for å stimulere til økt bruk av lavkarbon drivstoff 8 10 10
Sysselsetting
Deltakere i grenseoverskridende sysselsettingsinitiativ350 1300 603
Deltakere i felles initiativ for lokal sysselsetting og utdanning 250 12 300 11 177
- 11 -
Aktiviteter og resultater i de feminnsatsområdeneTemaer som det nå arbeides med iblant aktører fra universitet- og høgskoler, kunnskapsparker, fyl-keskommuner,regioner, kommuner og grenseregionens næringsliv og frivillig sektor omfatter:
• Brukerorientering og fornyelse i helse- og omsorgssektoren• Forskning og utvikling innen krisehåndtering og beredskap• Forskning og utvikling innen trekonstruksjoner, emballasje og skogindustrielle prosesser• Entreprenørskap, bedriftsutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i solenergisektoren• Bærekraftige bygg• Sirkulær økonomi• Etablering av innovasjonssystem for musikkbransjen i Indre Skandinavia• Etablering av en verdensdestinasjon i Sälen-Idre-Trysil-Engerdal (SITE) - regionen• Grenseoverskridende Ungt Entreprenørskap• Grenseoverskridende miljøvennlig transport - el, H2 og biodrivstoff• Stedsutvikling, innovasjon og attraktivitet i Fjellregionen Hedmark-Dalarna• Internasjonalisering i besøksnæringen, kultur og naturbasert reiseliv• To land, én elv - Vänerlaksens frie gang i Femundelva, Trysilelva og Klaraälven• Besøksstrategier for Fulufjellets nasjonalparker (Sverige og Norge)• Geologisk kulturarv med Folldal Gruver, Fulufjellets nasjonalparker og Siljan-området• Grenseoverskridende samarbeid om fagutdanning tilpasset næringslivets behov• Eliminering av grensehindringer mellom Norge og Sverige for næringsliv og arbeidskraft• Konfliktreduserende, samordnet forvaltning av elg, ulv og jerv i grenseområdene• Grenseoverskridende samarbeid om kollektivtrafikk i Sälen-Trysil fjellet• Grenseoverskridende samarbeid innen bioøkonomi – The Bioeconomy Region• Destinasjonsutvikling med led- og arrangementsutvikling
Innovative miljøerSpesifikt mål: Øke organisasjonenes og bedriftenes forsknings-, utviklings- og innovasjonsevne.
Aktuelle tiltak:
• Prosjekt som øker samhandlingen og bidrar til kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøer, bedrifter, offentlig sektor og frivillig sektor eksempelvis gjennom nettverk og kompetansesen ter• Prosjekt som ut ifra smart spesialisering tar utgangspunkt i de styrkeområdene som finns i grenseregionen, eksempelvis gjennom behovstilpasset forskning• Prosjekt som utvikler praktisk anvendbare modeller for att ta nye ideer til markedet, inklusive test og demonstrasjon
- 12 -
Figur 4: Fylkenes andel av landets samlede patenter (prosent) og antall patenter registrert pr. region i perioden 2007-2013. Kilde: NORDREGIO og ESPON.
- 13 -
Tabell 3: Aktivitets- og resultatindikatorer for tema innovative miljøer. Mål, forventet og hittil oppnådd pr. prosjekt. Kilde: Interreg-sekretariatet
Prosjektnavn
Preparing for Future Crisis management
A 1,7 HVforventet 13 2 16 1 1
resultat 7 2 20 1
ecoINSIDE A 4,5 HAVDforventet 118 7 4 1
resultat 373 26 26
Music Innovation Network Inner Scandi-navia
A 1,6 HVforventet 38 3 1 1
resultat 141 3 1 1
Innovasjon med tre i region indre Skandina-via - IMTRIS
A 1,8 HAVforventet 75 6 10 3 2
resultat 131 18 2
Support quality Of Life - SOL
A 2,8 HAVforventet 100 6 33 2
resultat 102 8 104 4 0
Scandinavian Heartland Business improvement
A 2,2 HDforventet 50 3 12 5 1
resultat 86 3 25 22
Innovasjon for grønn omstilling i skogen – InGO
P 1,8 HVDforventet 25 4 13 3 3
resultat 5 4 10 0
CriseIT 2 - Implementing Future Crisis Manage-ment Training
P 1,2 HVforventet 3 2 20 1 1
resultat 0
Klimasmart proteinpro-duksjon
p 0,8 HDforventet 30 30 2 1
resultat 0
Bærekraftig gobal desti-nasjon SITE
P 1,3 HDforventet 100 20 8 0 2
resultat 0
Samlet investering 19,6
A= Avsluttet prosjekt. P= pågående prosjekt
Akkumulerte MRS verdier
Måltall 2014-2020 50 5 10 2 2
Sum forventet prosjekter pr 2019
552 83 114 21 12
Sum resultat pr 2019 472 38 159 30 1
Reg
ion
er in
ngå
r i
pros
jekt
ene
Inve
ster
ing
mill
ion
er E
UR
nd
ikat
or p
rosj
ekt
Bed
rift
er s
om d
elta
r i g
ren
-se
over
skri
den
de
FoU
og
inn
ovas
jon
sakt
ivit
eter
Fors
knin
gsin
stit
utt
er s
om
del
tar
i gre
nse
over
skri
den
de
fors
knin
gspr
osje
kter
Org
anis
asjo
ner
som
del
-ta
r i g
ren
seov
ersk
rid
end
e fo
rskn
ings
pros
jekt
er
Lan
gsik
tige
form
alis
erte
sa
mar
beid
savt
aler
mel
lom
fo
rskn
ings
inst
itu
tter
Dem
onst
rasj
ons-
og
test
pros
jekt
- 14 -
Tabell 4: Aktivitets- og resultatindikatorer for tema små- og mellomstore bedrifter. Mål, forventet og hittil opp-nådd pr. prosjekt. Kilde: Interreg-sekretariatet
Små- og mellomstore bedrifterSpesifikt mål: Å øke konkurransekraften for små- og mellomstore bedrifter, samt økt etablerer-frekvens i grenseregionen.
Aktuelle tiltak:• Støtte samarbeid mellom SMB-er innenfor bransjer med utviklingspotensial• Tiltak som bidrar til at SMB-er kan vokse på internasjonale markeder• Tiltak som bidrar til utvikling av produkter og tjenester • Ungt entreprenørskap• Rådgivning- og inkubatorfunksjoner for grenseoverskridende etableringer
Prosjektnavn
Scandinavian Moun-tains - Interreg i SITE-re-gionen
A 1,5 HDforventet 100 25
resultat 120 1
The hub of entreprene-urship
A 0,8 HDforventet 0 0 60
resultat 0 85
Grenseløs naturturisme 2015 - 2018
A 0,6 VØforventet 20 0 30
resultat 36 34
IDA - Internasjonalise-ring, Destinasjonsutvik-ling & Attraksjonskraft
A 1,6 HVAØforventet 60 90 32
resultat 139 139 27
Gränsmöjligheter A 1,4 S-Nforventet 800 0 50
resultat 0
The Bioeconomy Region P 4,4 HAØVDforventet 400 7 0 30
resultat 110 10 5
ecoINSIDE2 P 3,0 HAVDforventet 230 20 48
resultat 424 24 91
Music ECOsystems in Inner Scandinavia – MECO
P 2,4 HVforventet 60 0 4
resultat 63
VM-Rally over gränsen p 1,2 HVforventet 40 5 1
resultat 10 0 1
Gränsregional näringslivs-utveckling genom led- och evenemangsbaserad turism
P 1,8 HAØVforventet 80 2
resultat 0
Samlet investering 18,7
A= Avsluttet prosjekt.P= pågående prosjekt
Akkumulerte MRS verdier
Måltall 2014-2020 350 35 350 35 65
Sum forventet prosjekter pr 2019 1790 59 90 223 32
Sum resultat pr 2019 902 35 139 216 27
Reg
ion
er in
ngå
r i
pros
jekt
ene
Inve
ster
ing
mill
ion
er
EUR
nd
ikat
or p
rosj
ekt
Eksi
ster
end
e be
dri
fter
so
m h
ar m
otta
tt s
tøtt
e
Ny
e be
dri
fter
som
har
få
tt s
tøtt
e
Bed
rift
er s
om h
ar få
tt
veile
dn
ing-
råd
givn
ing
An
tall
bed
rift
er s
om i
nn
gått
sam
arbe
id m
ed
bed
rift
er p
å d
en a
nd
re
sid
en a
v gr
ense
n
Bed
rift
er s
om g
jen
nom
gr
ense
over
skri
den
de
akti
vite
ter
har
eta
bler
t se
g på
et
stør
re m
arke
d
- 15 -
Tabell 5: Aktivitets- og resultatindikatorer for tema natur- og kulturarv. Mål, forventet og hittil oppnådd pr. prosjekt. Kilde: Interreg-sekretariatet
Natur og kulturarvSpesifikt mål: Økt tilgjengelighet til grenseregionens natur- og kulturarv og opprettholdelse av verneverdiene.
Aktuelle tiltak:• Støtte til geografiske naturområder og kultur og kulturarv for å bidra til bærekraftig friluftsliv og
som bærekraftige destinasjoner• Tiltak som gir publikum bedre tilgang til naturområder og kulturarv, både fysisk og gjennom digi-
tal teknikk• Vise fram og støtte den kulturelle og historiske identiteten i grenseregionene• Felles forvaltningsprosjekt for grenseoverskridende vernede naturområder, hav og vassdrag • Samarbeid over grensen for å vinne ny kunnskaps, gjennomføre registreringer, metodeutvikling
knyttet til naturmiljøer som strekker seg over grensa
Prosjektnavn
Felles besøksstrategi for Fulufjellets nasjonalparker
A 0,9 HDforventet 2 1
resultat 0
Två länder – én elv P 1,9 HVforventet 1000 8 17
resultat 1000 1 1
Geologisk arv i indre Skandinavia - GEARS A 0,8 HDforventet 3
resultat 0
Unionsleden Moss-Karlstad p 0,8 VØforventet 30
resultat
Grensevilt P 2,4 HVDforventet 3 2
resultat
BIstånd till nordiska bin- unik resurs för framtidens ekosystemtjänster
P 0,8 S-Nforventet 1
resultat
Svensk- norsk forvaltningsplan for edel-kreps
p 0,8 VØforventet
resultat
Samlet investering 8,4
A= Avsluttet prosjekt.P= pågående prosjekt
Akkumulerte MRS verdier
Måltall 2014-2020 35 5 10
Sum forventet prosjekter pr 2019 1002 13 52
Sum resultat pr 2019 0 1 1
Reg
ion
er s
om in
ngå
r
i pro
sjek
ten
e
Inve
ster
ing
mill
ion
er
EUR
Ind
ikat
or
Ver
neo
mrå
der
som
få
r be
dre
øko
logi
sk
stat
us
(hek
tar)
Gre
nse
over
skri
den
de
forv
altn
ings
pros
jekt
for
tru
a ar
ter,
nat
uro
mrå
der
, h
av o
g va
nn
Felle
s in
itia
tiv
inn
enfo
r n
atu
r- o
g ku
ltu
rarv
som
gi
r be
dre
ku
nn
skap
og
vern
esta
tus
- 16 -
Bærekraftig transportSpesifikke mål: Flere reisende med grenseoverskridende kollektivtrafikk og større kontakt over grensen med vekt på lavutslipp-transportsystemer.
Aktuelle tiltak:• Ta fram kunnskapsunderlag som forenkler planlegging av infrastrukturtiltak over eller i tilknyt-
ning til nasjonsgrensen• Tiltak som stimulerer grenseoverskridende kollektivtrafikk• Tiltak som øker andelen gods- og persontrafikk som utføres med lavutslipp-transportsystemer
Prosjektnavn
Green Drive Region A 3,1 HAVDforventet 5 2 10
resultat 5 2 10
Fjelltransfer Trysil - Salen A 0,2 HDforventet 1 0 0
resultat 1 0 0
Samlet investering 3,3
Verdier Indre Skandinavia
Måltall 2014-2020 2 2 8
Sum forventet prosjekter pr 2019
6 2 10
Sum resultat pr 2019 6 2 10
Reg
ion
er s
om in
ngå
r i
pros
jekt
ene
Inve
ster
ing
mill
ion
er E
UR
Ind
ikat
or
Ku
nn
skap
sun
der
lag
for
gren
seov
ersk
rid
end
e ko
m-
mu
nik
asjo
ns-
og
tran
spor
t-sy
stem
Infr
astr
ukt
ur
for
kjør
etøy
so
m b
eny
tter
lavk
arbo
n
dri
vsto
ff
Felle
s ti
ltak
for
å st
imu
lere
ti
l økt
bru
k av
lavk
arbo
n
dri
vsto
ffTabell 6: Aktivitets- og resultatindikatorer for tema bærekraftig transport. Mål, forventet og hittil oppnådd pr. prosjekt. Kilde: Interreg-sekretariatet
- 17 -
SysselsettingSpesifikt mål: Et felles arbeidsmarked.
Aktuelle tiltak:• Støtte til bedrifter og individer som krysser grensen • Tiltak som bidrar til bedre samsvar mellom kompetanse og arbeidsmarkedets behov i grense regionene som understøtter bedrifters muligheter til å vokse, spesielt på internasjonale mar keder, for eksempel gjennom samarbeid, kompetanse- og metodeutvikling
Tabell 7: Aktivitets- og resultatindikatorer for tema sysselsetting og grenseoverskridende arbeidsmarked. Mål, forventet og hittil oppnådd pr. prosjekt. Kilde: Interreg-sekretariatet
Prosjektnavn
Grenseløst Entreprenørskap - entreprenørskap mellom sko-le og næringsliv over landegrenser
A 3,0 HAVDforventet 11 400
resultat 17 245
Gränslöst - Bygger broaer river hinder - fagutdanning A 1,8 HAVDforventet 600 100
resultat 603 108
BioSirk - bio-economy P 1,4 HAØVDforventet 700 800
resultat 606 640
Møteplass Fredsplassen Morokulien 4,0, IR P 1,1 HVforventet 40
resultat
Samlet investering 7,3
Verdier INS
Måltall 2014-2020 350 250
Sum forventet prosjekter pr 2019 1300 12 300
Sum resultat pr 2019 603 11 177
Reg
ion
er s
om in
ngå
r i
pros
jekt
ene
Inve
ster
ing
mill
ion
er E
UR
Indi
kato
r
Del
take
re i
gren
seov
ersk
ride
nde
sy
ssel
sett
ings
init
iati
v
Del
take
re i
felle
s in
itia
tiv
for
loka
l sy
ssel
sett
ing
og
utda
nn
ing
- 18 -
Figur 5: Sysselsettingsfrekvenser i de ti partnerregionene i Interreg Sverige-Norge programmetKilde: NORDREGIO og ESPON.
- 19 -
I løpet av 2018 og 2019 er det blitt gjennomført tre evalueringer av Interreg Sverige-Norge program-met 2014-2020. Kravet til evaluering framgår av Overvåkningskomiteens mandat og vedtatte evalu-eringsplan med fokus på følgende temaer:
• Miljø- og klimaprosjekts bidrag til programmets mål (Oxford Research,2018)
• Næringslivets deltakelse i Sverige-Norge programmet (Kontigo, 2018)
• Evaluering Interreg VA Sverige Norge (SWECO, 2019)
I dette avsnittet vil vi oppsummere hovedfunnene i de nevnte evalueringsrapportene. Evaluerings-rapportene er et viktig bidrag som et kunnskapsgrunnlag i oppfølgingen av prosjekter i denne pro-gramperioden og i arbeidet med den nye programperioden.
Miljø- og klimaprosjekts bidrag til programmets mål (Oxford Research,2018)13
Evalueringsrapporten Miljö- og klimaprosjekts bidrag til programmets mål analysere i hvilken grad og hvordan miljø- og klima prosjekter bidrar til Interreg Sverige-Norge programmets målsettinger og om det finns merverdi i det grenseregionale samarbeidet.
Miljø- og Klima utgjør ingen egen del i Interreg Sverige-Norge programmets overgripende målsetning om å skape en økonomisk sterk region med et attraktivt livsmiljø gjennom et grenseoverskridende samarbeid. Programmet har heller ikke ett innsatsområde eller ett konkret mål som bare fokuserer på miljø og klima. Derimot inneholder to av innsatsområdene miljø- og klima aspekter, nemlig innsats-område (3) «Hållbara transporter» og (4) «Natur og kulturarv». Rapporten viser derimot at miljø- og klima aspektet finnes under alle innsatsområdene, dvs. prosjektene og deres målsetninger gjennom-syres av miljø- og klimaaspektet.
Kort oppsummert konstaterer rapporten at miljø og klimaaspekter finnes i stor grad i prosjektene og att de bidrar til at programmet oppnår sine målsetninger. Hvordan miljø og klima finner sin veg inn i prosjektene og hvordan det gjøres for å oppnå programmets målsetninger varierer. Prosjektene bruker miljø og klima som strategisk ramme og referere til ulike styringsdokumenter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som har tydelige miljø- og klimamål. Videre anser mange prosjekter at miljø og klima er en del av en bærekraftig utvikling som er en av programmets tre horisontelle kriterier. De horisontelle kriteriene må vurderes av prosjektet for at det skal kunne innvilges finansiering fra programmet. På den måten innarbeides miljø- og klimaaspektene inn i prosjektenes implementering og/eller aktiviteter. Videre anvender majoriteten av prosjektene miljø- og klima som ett verktøy for å fremme en bærekraftig vekst. Rapporten konkluderer også med at et fåtall av prosjektene har miljø- og klimarelaterte målsetninger.
Til slutt oppsummerer evalueringsrapporten at det er en stor merverdi i å jobbe grenseoverskridende med miljø- og klima spørsmål fremfor alt fordi Norge og Sverige deler natur og kulturelle verdier i re-gionen, har mye av de samme utfordringene i å skape bærekraftig vekst og fordi de komplementerer hverandres kompetanse innen miljødreven næringsutvikling og innovasjon.
Evaluering av Interreg Sverige-Norge programmet
13 http://www.interreg-sverige-norge.com/wp-content/uploads/2019/01/Slutrapport-Milj%C3%B6-och-klimatprojekts-bidrag-till-prg-m%C3%A5l.pdf
- 20 -
Næringslivets deltakelse i Sverige-Norge programmet (Kontigo, 2018)14
Evalueringsrapporten Företagen i Sverige-Norge programmet har hatt i oppdrag å gi en fordypet kunnskap om hvordan næringslivet medvirker og hvilke resultater det fører til i Interreg Sverige-Nor-ge programmet. I tillegg har rapporten hatt i oppdrag å kartlegge hvilke hindringer og drivkrefter som næringslivet opplever når det kommer til å delta i prosjekter.
Når det kommer til næringslivets rolle i programmet argumenterer rapporten for at næringslivet i de fleste tilfeller ikke har noen direkte innflytelse over fremdriften eller innholdet i prosjektene. Det fin-nes noen få unntak og det er de tilfellene hvor næringslivet har en unik kompetanse eller teknologi som utgjør en sentral del av prosjektet. Indirekte har næringslivet en innflytelse i prosjektene, noe som i all hovedsak handler om at enkelte bedrifter inngår som medlemmer av prosjektet eller mål-grupper for aktører som er prosjekteiere.
I all hovedsak argumenterer rapporten for at det finnes to måter næringslivet inngår i programmets prosjekter. Enten inngår næringslivet/bedrifter som målgruppe i et prosjekt, ofte i en mer passiv rolle som mottaker av kunnskap som prosjektet og prosjektets aktører skal levere til bedriftene i prosjek-tet. Eller så inngår man som en aktør eller aktiv partner i prosjektet som igjen innebærer at man er med på å skape prosjektets resultater. Rapporten oppsummerer med at næringslivets rolle som mål-gruppe i et prosjekt er dominerende i programmet, men det å være en aktør/aktiv partner har blitt mer vanlig i nåværende programperiode enn i tidligere programperioder.
Videre konkluderer rapporten med at det finnes store variasjoner rundt næringslivets behov for det som prosjektene leverer. For enkelte teknologiorienterte bedrifter søkes det alltid etter utvikling i samarbeid med andre, men for flere andre bedrifter er det en utfordring å konkretisere sitt behov. I tillegg er det flere utfordringer for bedrifter med å delta i denne type prosjekter. Det handler blant annet om tid, reiser og ulike bedriftskulturer. For noen prosjekter har også konkrete regler vært en utfordring for samarbeid mellom bedrifter fra begge sider av grensene.
De tydeligste resultatene fra næringslivets medvirkning kommer fra de mer avgrensede innovasjons-prosjektene innen innsatsområdet (1) «Innovative miljøer» og i tydelig avgrensede prosjekter som leverer etterspørselsbasert kunnskap innen innsatsområdet (2) «Små og mellomstore bedrifter».
Avslutningsvis konkluderer rapporten med at det er viktig at den grenseoverskridende merverdien blir synlig og tydelig for næringslivet. For at grenseoverskridende program slik som Sverige-Norge programmet skal ha nytteverdi ved hjelp av næringslivets deltakelse er det nødvendig at det grense-overskridende samarbeidet også har nytteverdi for næringslivet. Det har ikke vært tydelig i alle pro-sjektene i Sverige-Norge programmet. Enkelte prosjekt har bevisst tonet ned dette perspektivet for å gjøre prosjektet mer relevant for bedrifter, noe som er feil retning å gå da det undergraver intensjonen i grenseoverskridende programmer som Interreg Sverige-Norge programmet.
Evaluering av Interreg VA Sverige Norge 2014-2020(SWECO, 2019)15 Evalueringsrapporten Utvädering Interreg VA Sverige Norge er en delrapport i programevalueringen av Interreg V-A Sverige-Norge 2014-2020. Rapporten fokuserer på programmets implementering og forventede resultat. Underlaget for rapporten er informasjon fra søknader og prosjekter i program-met, 64 slutt- og delrapporter fra innvilgede prosjekter og gruppeintervjuer med prosjektrepresen-tanter. Rapportens oppsummering viser at innvilgede prosjekter stemmer godt overens med de
14 http://www.interreg-sverige-norge.com/wp-content/uploads/2019/01/Slutrapport-Naringslivets-medverkan-i-programmet.pdf15 http://www.interreg-sverige-norge.com/wp-content/uploads/2014/07/Reultatutv%C3%A4rdering-SvNo-delrapport-final.pdf
- 21 -
aktivitetsforslagene som er formulert i programdokumentet. Hovedvekten i de fleste innsatsområ-dene ligger på aktiviteter som bidrar til å utvikle samarbeidsstrukturer, kunnskapsoverføring eller erfaringsutveksling.
Videre vurderer rapporten at programmet (gjennom prosjektene) bidrar sterkt til å styrke samarbei-det mellom regioner som ligger på og langs grenseregionen Sverge-Norge. I tillegg vurderes det at prosjektene har gode resultater og at prosjektene ofte bygger på tidligere etablert samarbeid/part-nerskap.
Programmets fem innsatsområder gjør det mulig å satse bredt, men samtidig argumenterer rappor-ten for at det ligger en risiko for at programmets ressurser spres for tynt ut og således gjør det van-skeligere å nå de relativt ambisiøse målene i programmet.
Et sentralt evalueringspørsmål i rapporten er om resultatene fra den samlende prosjektporteføljen skaper forutsetninger for å innfri programmets mål. Rapportens vurdering er at prosjektporteføljens hovedvekt på samarbeidsstrukturer og kunnskapsoverføring fremfor alt utgjør ett indirekte bidrag til programmets mål. Forutsetningene for å oppnå programmets mål vurderes derfor å være svak. Aktivitetene innom innsatsområdet (3) «Natur og kulturarv» utgjør et unntak. Utfordringen med å nå målene handler først og fremst om at de konkrete målene er for ambisiøst formulert i forhold til pro-grammets ressurser og andre potensielle påvirkningsfaktorer.
Oppsummering 2019
Stor interesse for å delta i det grenseoverskridende samarbeidetDet har vært stor interesse for å samarbeide over grensen gjennom Interreg Sverige-Norge program-met. Ved utgangen av 2019 var 91 % av de statlige Interreg midlene for sju-års perioden investert i ulike samarbeidsprosjekter. Innsatsområdet innovative miljøer har hatt spesielt stor etterspørsel. Programmets Overvåkningskomité søker derfor våren 2019 EU-kommisjonen om å flytte midler fra innsatsområdet bærekraftig transport til innovative miljøer, for å møte etterspørselen etter prosjekt-midler.
Nærhet til beslutninger og gjennomføringStyringskomiteen i Indre Skandinavia har hatt en klar oppfatning om hvordan en ønsket å investere midlene i programmet og utviklet i 2014 en felles investeringsplan. Denne er i stor grad blitt fulgt.Det er etablerte gode rutiner for likebehandling av søkere gjennom klare kriterier for tildeling av mid-ler. Sekretariatet arbeider aktivt ut mot aktuelle søkere. Den politiske forankringen av programmet er god16.
Mobilisering av grenseregionenes utviklingsmiljøerSamfinansieringsmodellen i Interreg-programmene betyr at hver enkelt partner løper liten finansiell risiko. I gjennomsnitt kommer ¼ av de investerte midlene fra de deltakende aktørene selv. Øvrig ka-pitalbehov dekkes av EU, den norske stat og regionene.
16Interreg Sverige-Norge programmet 2007-2013 i Hedmark. Likebehandling, oppfølging og politisk styring. Målanalyse. Evaluering av Sverige-Norge programmets resultater og effekter for Hedmark. Hedmark Revisjon IKS Mai 2015.
- 22 -
Næringslivets medvirkning og bidrag til klimapolitikkenPå oppdrag av programmets overvåkningskomité, og i samsvar med EU-krav til evaluering av satsin-gen, har Kontigo17 og Oxford Research18 evaluert næringslivets medvirkning til programmet og pro-grammets bidrag til klima og energiomstillingen. Dette er hovedfunnene:
Næringslivets medvirkning
- Teknikkorienterte og andre kunnskapsintensive foretak etterspør samhandlende utvikling. Her gir programmet gode muligheter.
- Foretak deltar i første rekke som mottakere av ny kunnskap, men også som samarbeidende par-ter.
Klima og energiomstilling
- Stor grenseoverskridende merverdi gjennom utveksling av erfaringer og kompetanse og ved fel-les forvaltning av kulturarv og tilgrensende naturområder.
- Satsingene innen naturforvaltning og kulturarv bidrar også til bærekraftig næringsutvikling.
Interreg-samarbeidet bidrar til utvikling ved grensenInterreg-samarbeidet har hatt en betydelig positiv effekt på utviklingen lokalt, som med Interreg sat-singen «SITE» (Sälen, Idre, Trysil og Engerdal) med etableringen av Scandinavian Mountains Airport har som direkte følge at de private investeringene i Trysil- og Sälenfjällene over de kommende årene vil øke med mange hundre millioner kroner. Dette fører igjen med seg nye stedbundne, lønnsomme og ofte eksportrettede arbeidsplasser.19
Interreg Sverige-Norge har nådd programmets mål om å redusere grensens barriereeffekt ved at en rekke nettverk og allianser er etablert på tvers av grensen.
Interreg Sverige-Norge forsterker den grenseoverskridende politiske styringen innen sektorene ar-beidsmarked, næringsutvikling, infrastruktur, kompetanse og miljø. Interreg Sverige-Norge skaper arenaer der ulike interesser og kunnskapsmiljøer møtes, og nye løsninger på aktuelle saker og sam-funnsoppgaver blir til. 20
RingvirkningsanalyseEn ringvirkningsanalyse (multiplikatoreffekten) gir uttrykk for samlede effekten av et økonomisk in-strument på en annen variabel for eksempel investering i Interreg Sverige-Norge programmet. I denne sammenheng er det interessant å beregne effekten av Innlandet fylkeskommunes finansielle bidrag gjennom programperioden mål opp mot samlet investering. Analysen viser et forholdstall 1:14. Dette gir uttrykk for at den finansieringen Innlandet fylkeskommune bidrar med samlet, øker investe-ringsverdien med en faktor på 14. I en tid der finansielle ressurser er en knapp faktor vil det være hen-siktsmessig å løse felles problem, saker og behov i et samarbeid med partnere utover egne grenser.
For mer informasjon om programmet, se www.interreg.no
17 Företagen i Sverige-Norge programmet. Kontigo. Stockholm, November 2018.18 Interreg VA Sverige-Norge. Miljö- och klimatprojekts bidrag till programmets mål. Oxford Reseach. Stockholm November 2018.19 Anders Bjernulf, VD Destinasjon Sälenfjellen20 Cross-border cooperation in Inner Scandinavia: A territorial Impact Assessment. Environmental Impact Assessment Review 62:147- 157.
- 23 -
