Innhold:Hva betyrsola?Klimaet endrer seg, menhvor stort ansvar har sola?

• side 4

Sverige gårforanSverige skal redusere sineutslipp av klimagasser medmer enn de er forpliktet til.

• side 4

Tiner oppPermafrosten i nord tineropp. Dermed frigis storemengder klimagasser.

• sIde 5

MiljomilliardTi år etter at Grenland fikksin «miljøpakke», kreverNaturvernforbundet en nymilliardpakke.

II

• side 7

SkuffetSvenske myndigheter erskuffet over at Namsrettentillater felling av ulv.

• side 8

Vil ha ulvBonde- og småbrukarlagetvil ha ulv i Norge, men ermisfornøyd med områdetsom er satt av.

• side 9

PrisvinnereMiljøorganisasjonene stikker av med tre av seks «Dukan»-priser fra Storebrand.

• side 10

«Små hytter kan ogsåvære trendy»fl

MILJOvI RNMINISTI R SIRI BJFRKI TIL

(iIJisrRAusnoLrN DAGNLN6J”

‘1,

— Da banene ble stengt i høst, var

det en midlertidig ordning. Nà ersituasjonen i NSB en annen, og utifra en vurdering av ressurser erdet funnet hensiktsmessig à i’ipnebanene igjen, sier politisk radgiver Arnt Frode Jensen iSamferdselsdepartementet.

• side 3

.

mjø BU11E!tillar. 4,23. februar 2001 13.årOanO utgitt av Norges Naturvernforbund

Gjenåpnersidebaner

Fra 24. juni skal (ogene igjen rulle pd Nelaugsbanen (‘bilde (ilArendal og Bratsbergbanen

i Telemark. (Folo: Ilolger Schiaupi!z)

Bratsbergbanen i Telemark og Nelaugsbanen til Arendal gjenåpnes. Ordrenkommer fra Samferdselsministeren

bare et halvt år etter at NSB la nedtogtilbudene.

Titusenvis av mobi1masterTi til tjue tusen nye mobilmasterskal i løpet av kort tid settes opp.Fire selskaper skal bygge ut hvertsitt nett for å takle nestegenerasjon mobiltelefoner, UMTS.

— Vi er generelt skeptiske tilmaster i fjellet, og en utbyggingav denne størrelsen virkerskremmende, sier Jan Olav Nyboi Den Norske Turistforening.

• side 11

nr. 4 • 2001. Natur & miljø Bulletin 3

Lars Uno Thulin har sagt opp sinstilling som konsernsjef i Stat—

kraft, og slutter i løpet av året.

Under Thulins ledelse harStatkraft kjøpt seg store eieran

Ogsa naturens kjøttetere lever etfarlig liv. Det hender maten spar

ker fra seg.Nylig ble ei ung ulvetispe

funnet død nord for byen Filipstad i Vårmland. Et jaktiag fant

den døde ulven inntil en skogs

deler i svensk atomkraft. Pålederplass skrev N&M Bulletin ihost at selskapet vil være pregetav foreldet tankegods sa lengeThulin styrer.

Elg drépte ulvvei, skriver bladet Jaktmarker &

Fiskevatten. Jegerne trodde ulven var utsatt for ulovlig jakt ogkontaktet myndighetene.

Jaktkonsulent Brit-Marie

Nordquist baksporet ulven ogetter bare noen titalis meter fant

Kontroller (kommunensutslippNye tall for utslipp til luft for denenkelte kommune i Norge er nålagt ut på Internett. For klima

gassene har Statistisk sentralbyralagt ut tallene fra 1991 til 1998.

Se: www.ssb.no/gessr/

Vindkraft i TromsøNorsk Miljøkraft Tromsø AShar fått konsesjon for å bygge

80 vindmøller på Kvaløya i

Tromsø kommune. Møllenevil kunne produsere om lag660 GWh elektrisk kraft per

år, og er dermed det størstevindanlegget som har fåttkonsesjon i Norge. Parken villegge beslag på et 10 kvadratkilometer stort område. •

hun spor etter kamp, hår og blod.Den unge ulven hadde angrepeten elgku med kalv og blitt sparket så alvorlig at den senere dødeav skadene. Et langt ettersok etter elgkalven ga ingen svar pa omdenne var alvorlig skadet. •

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

)et var pa regjeringskonforanseni Skien 8. fobruar samfordselsminister Terje Moe Gustavsenavslørte at NSB skal kjøre tog påBratsbergbanen igjen.

Fra 24. juni skal togene igjenrulle på den nedlagte banestrekningen mellom Porsgrunn, viaSkien til Notodden. I tillegggjenapner ogsa Nelaugsbanen fraNelaug stasjon til Arendal. NSBla selv ned togtilbudene på de tobanestrekningene i fjor høst for åspare penger.

— Da banene ble stengt i høst,var det en midlertidig ordning.

Nå er situasjonen i NSB en -

annen, og ut ifra en vurdering avressurser er det funnet hensiktsmessig a apne banene igjen. Ogbra er det, sier politisk radgiverArnt Frode Jensen i Samferdselsdepartementet.

—Tidlgere ble det pekt pa bkIbrermangel. Nå er ressurssituasjonen en annen, sier Jensen.

Staten betaler— Hvordan syni’s NSB dci er å blidiktert av samferdselsministerenpå denne malt’n?

— Vi synes det er bra at vi haren aktiv eier, sier intbrmasjonssjef Svein Ringstad i NSBKonsern.

Ringstad forteller at de harhatt en god dialog med samtërdselsministeren om gjenapningen.Det NSB ikke klarer a tjene innved driften pa de to togtilbudene,skal staten betale.

— Det er kommet veldig klartfram at samfunnet ønsker dissetilbudene. Derfor er staten ogsavillig til a betale for å etablere til—budene Dette mener vi er en godog riktig rollefbrdeling, forklarerhan.

I Grenlandsregionen har detvært et voldsomt lokalt engasjement for å gjenapne Bratsbergbanen.

- Det er moro å se resultater.I denne saken har både miljøbevegelse, næringsliv og fylkes- oglokalpolitikere i Felemark ståttsammen om kravene til lbrtsattdrift på I3ratsbergbanen. Dette eren seier for oss alle, sier leder forNaturvernforbundet i Telemark.Tone Skau Jonassen.

Jonassen har statt i spissen for

den lokale aksjonen og mener detnå er på høy tid at togene begynner å kjøre igjen.

Lokfører Iight— NSB har togsett å kjøre med, dehar et godt konsept som vil værelonnsomt pa sikt og na viser detseg ogsa at de har lokforere.Mangel pa forere har tidligerevært trukket fram som et argument mot å kjøre tog på Bratsbergbanen. Det vil vi gjerne slippe å høre igjen, slår hun fast.

Den senere tid har det kommet fram at NSB har flere bokforere på lonningslista som farbetalt for a sitte hjemme.

-. Med all respekt å melde erikke dette ftillverdige lokførere.De har gjennomgått en svært begrenset utdanning slik at de kunkan kjøre persontrafikk med dentype tog som var tenkt til Time-toget — og kun pa den strekningen. Disse førerne er ikkeaktuelle nar vi starter opp igjentil sommeren, sier Ringstad.

- Må være smidigeMens det tidligere Timetog-konseptet hadde lagt opp til å kjøre17 avganger i døgnet hver vei,sier Ringstad at tilbudet til sommeren blir vesentlig redusert.

- 1-Ivor mange avganger detblir vet vi ikke enna. i Iyppigheten på avgangene er avhengig avbemanningssituasjonen, og i første omgang vil tilbudet være enkombinasjon av buss og tog.

Ringstad forklarer at NSB måvære smidige, og at det er mangeforhold de må ta hensyn til.

— Når vi foretar ruteendringerto ganger i aret, bør de væregjennomtenkt slik at det fungererog kan gi kundene forutsigbarhet. Vi har 1400 avganger i døgnet pa landsbasis, og nye tilbudmå. tilpasses vårt øvrige tilbud,sier han.

R.daktør Audun Garberg (tif: 2240 2425)

Redaksjon: Jens PetterToldnæs (tlf: 22402423),Kristian Jahre (tif: 22 40 24 24)

Adresse: Postboks 342 Sentrum, 0101 OSLO,TIf; 22 40 24 00, Faks: 22 40 24 10. e-post: redaksjoncn(c4naturvem.no

Abonnement: 280/år (privatpersoner), 600/år (bedrifter)Annonsei Tif: 23 122070 Faks: 23122071

Utglver: Norges Naturvernforbund. Web: naiur\ernnu

1rykklngi GAN Grafisk AS.Neste utgave: 9.03.2001

fagpressen®

2 Natur & miljø Bulletin nr. 4 • 2001.

Avgift på klimagasser

Leder

MatmirakelStørre avlinger uten sprøyte

midler og genmoditiserte plan

ter. Det er mulig ved å la

ugress gjøre jobben, skriver

New Scientist.I øst-Afrika planter tusen

vis av jordbrukere ugress imaisakrene. fuknikken girstørre avlinger, fordi ugresset

gir insektene annen mat å tygge pa enn maiskorn.

— l3edre enn sprøytemidler

og langt billigere, sier ZiadinKhan. 1-lan forteller at meto—

den øker avlingene med 60 til70 prosent.

NSB gjenåpner nedlagte banerUtslipp av HFK,PFK og SF6 1990.99

, og framskrivning til 2020

.

. 11)00 -------—- -

. t’00-, .zv

..

1990 1995 1000 2005 2010 2015 2020 2025

I fremtiden blir det sannsynligvis at avgiften blir på 250 kroner foravgift på utslipp av klimagassene utslipp tilsvarende ett tonn CO2.

HFK, PFK og SF5. Statens for- Utslippene av disse gassene harurensningstilsyn (SFT) foreslar okt kraftig de siste årene. I

EU merker genvarerAlle matvarer som inneholder for at nye genmodifiserte pro

genmodifiserte organismer skal dukter blir godkjent i FU, skrivermerkes, foreslår FU-kommis- Politiken. Men de seks landene

jonen. De nye reglene skal be- vil fortsatt blokkere nye godkjenrolige seks land — deriblant Dan- nelser inntil reglene for sporing

mark — som for tiden blokkerer og merking er vedtatt. I

Ulvetap iretten

I begynnelsen av fobruar gaDirektoratet for naturforvattniiigtillatelse til å skyte til sa mmcii i i

ulv i Østerdalen. At nadals ti ok—

ken og lmsdalsparet skal folles,mens Kø1,—pi n ti ok k enforeløpig far

leve. Arsaken til tåtlinestillatelsene er at dyrene befinner segutentor det oiiir:tdet hvor regje

ringen har bestemt at vi kan ha

ti lv.Norges Naturvern torhu nd,

loren i ngezi Vare Rovdyr ogWWF forsøkte a stanse ulvcjakt—en i Namsretten, men tapte fullstendig. I )et er synd. men ikkesært ii overraskende. For to årsiden tapte staten ved Mibjovern—departementet, og ulvene fikkteve. Deretter sørget departementet tor i endre loven og gjøredet enklere å skyte ulv her till;nids.

bør ulven er blitt et symbolni:inge helst vil bli kvitt. Vi skalikke underkjenne at rovdyret ienkelte omrader representerer etproblem. først og fremst fors:nicbøniler. Ulven tar utvilsomtlnisdyr. men slett ikke i slikemci igder man av og til kan få in—ntrykkav. Av de 130 000 sauerog mii som forsvinner på beitehvert r, blir under tusen tatt avulv. Ulven er normalt sett hellerikke farlig t’or mennesker.

I )ommen fra Namsretten sier

N&M BulletinAUDUN GARBERG

I forbindelse med premieren tilfilmen Solarmax inviterte Imaxkinoen til debatt om solas betydning for klimaendringene. Todager tidligere hadde NRK vistden danske dokumentaren «Kampen om klimaet» der forskerehevder at klimaendringer skyldesendringer i kosmisk stråling,knyttet til variasjon i solensaktivitet.

SolsykluserDe får delvis støtte av den norskesolforskeren Pal Brekke i deneuropeiske romfartsorganisasjonen ESA. han avskriver imidlertid ikke drivhuseffekten.

— Det er veldig usikkert hvormye solaktiviteten bidrar med.Fremtidens klima vil bli summenav det solen gjør og menneskelige aktiviteter, sier Brekke.

Kyoto-avtalen og en intern fordeling i EU gir Sverige mulighettil å uke sine utslipp med 4 prosent fra 1990 til ‘perioden2008—12. Det er ikke ambisiostnok for den svenske miljøvern

Solen har il -årige sykluser,og er nå inne i perioden medmaksimal aktivitet. Det gir mindre kosmisk stråling på jorden ogdermed færre lave skyer. Det girpå sin side økt temperatur, menerBrekke.

Varmest om nattenFNs klimapanel mener også atsolen endrer klimaet på jorda,men at hoveddelen av de endringene vi ser i dag er menneske-skapte.

— Spesielt temperaturen omnatten har økt. Dette tyder på atoppvarmingen skyldes skjerming av varmen. Hvis sola varårsaken ville vi forventet detmotsatte — at temperaturen øktemest pa dagtid, forklarer JénEgill Kristjånsson ved Instituttfor (ieofysikk, Universitetet iOslo.

Før 1850 var sola og vulkan-utbrudd årsaken til endringer i

ministeren Kjell Larsson. Landetskal i stedet redusere sine utslippav klimagasser med 2 prosent iperioden, melder nyhetsbyråetReuters.

Slik håper Sverige, som harformannskapet i EI.], å inspireresøkere og medlemsland i Unionen til å kutte sine utslipp.

klimaet. Sistnevnte gir store utslipp av partikler som bidrar til åkjole ned jorda.

— Mellom 1850 og 1980 varden økte solaktiviteten ansvarligfor opptil 50 prosent av oppvarmingen. Etter 1980 ser det ut tilat menneskeskapte utslipp avdrivhusgasser sto for den storste

Sverige har EUs laveste utslipp av CO2 per person, med 6,4tonn. Til sammenligning er denorske utslippene 9,5 tonn perperson. At Sverige i tillegg slitermed å avvikle sin atomkraft gjorde at de fikk lov til å øke sine utslipp gjennom Kyoto-avtalen.

Norsk klimamelding i mai— Jeg har tro på eksempeletsmakt. Den svenske ministerenkommer med et veldig positivtsignal. Vi for bare håpe at svens

delen av oppvarmingen, sierKristijånsson.

han mener modellen oversolas aktivitet etter 1980 ikkestemmer så godt overens medtemperaturstigningen, og minnerom at menneskeskapte klima-endringer antas å få større betydning i fremtiden.

kene lykkes med det, sier politiskrådgiver Jo Stein Moen i Miljøverndepartementet.

Om Norge vil følge Sverigeseksempel sier Moen ikke noe om.Han viser til at regjeringen skallegge frem en stortingsmeldingom norsk klimapohitikk i mai.

— Dette skal bli en bredklimamelding som omhandlerden samlede virkemiddelbrukeni norsk klimapolitikk, sa Hjerkepå Natur og Ungdoms landsmøteijanuar.

Enorme mengder

klimagasser blir

frigjort etter hvert

som permafrosten

i Arktis smelter.N&M Bulletin

AUDUN GARBERG

19. februar la ENs klimapanelfrem sin rapport om konsekvenser av klimaendringer, sårbarhetog tilpasningsmuligheter. Rapporten slår fast at polare strøk vilbli spesielt hardt rammet avklimaendringene:

• Klimaendringer har alleredeført til at permafrost smelter, istykkelsen i Arktis er redusert,erosjon ved kysten og endret fordeling av arter.

• Naturen i polare strøk ersvært sårbar for klimaendringerog har liten evne til å tilpasse seg.

• Teknologisk utviklede samfunn vil kunne tilpasse seg. Ur-befolkning — spesielt de somlever p tradisjonelt vis — har fåmuligheter får tilpasning.

• De selvforsterkende effektene ved klimaendringene i polare strøk kan — nr de er utløst —

fortsette i hundrevis av ar, lengetter at konsentrasjonen av drivhusgasser er stabilisert. De kanforårsake irreversible endringer ihavstrømmer, havnivå og utbredelsen av is.

SelvforsterkendeI Arktis er om lag 14 prosent avverdens karbonreserver lagret iområder med permanent frost.

Hittil har permafrosten værtet trygt lager for klimagasser sommetan, men etter hvert som permafrosten smelter frigis gassene.

— Dette kan akselerere drivhuseffekten, sier direktør Svein

Tveitdal i (iRID Arendal, et informasjonskontor under ENsmiljøprograin.

10 grader varmereKartet vi presenterer på denne siden viser de enorme områdenemed permafrost rundt Arktis.I ytterkantene av dette områdeter frosten i ferd med å smelte, ogområdet som smelter blir stadigstørre.

Hus, veier, rørledninger ogannen infrastruktur i arktiskeområder som Alaska og Sibirmerker allerede effektene av

klimaendringene. Det som tidligere var frossen og fast grunn blirmykt.

Studier fra Alaska-universitetet i Fairbanks viser at en temperaturstigning fra minus fire graderil minus en, vil redusere permafrostens bæreevne med 70 pro

sent. Og det er nettopp i disseområdene temperaturen vil stigemest som følge av menneske-skapte klirnaendringer.

— I noen områder slik somArktis kan temperaturen stigemed opptil 10 grader i dette århundret, sier Tveitdal. I

4 Natur & miljø Bulletin nr. 4 • 2001.

Solskapte klimaendringer?Sol- og klimaforskere krangler om hvor

stor betydning sola har for klima-

endringene, men de er enige om at

mennesket påvirker klimaet.

nr. 4 • 2001 Natur & miljø Bulletin 5

Permafrosten i Arktis smelter

Sola sett gjennom et ultraJïolett teleskop 15. februar. (Foto: NASAGoddard Space Flight Center)

Sverige kutter merSverige skal kutte utslippene av klimagassermed mer enn de er forpliktet til. Slik håperlandet å inspirere andre til handling.

N&IVI BulletIn

Klimamål i Norge og våre naboland

AUDUN GARBERG

ioiefle liakke

0,nUfloe,b9

—K,I,je Inlo,ndi.or,,I ermafrosi ARI.d.ofl

Landenes utslippsforpliktelser i Kyoto-avtalen:Norge: Maks 1 prosent vekst fra 1990 til perioden 2008—12.

• Sverige: Maks 4 prosent vekst fra 1990 til perioden 2008—12.(Nytt nasjonalt mål er 2 prosent reduksjon i samme tidsrom.)

• Danmark: 21 prosent reduksjon fra 1990 til perioden2008-12. (Landet har i tillegg et nasjonal mål på 20 prosentreduksjon fra 1988 til 2005.)

• Finland: Stabilisering fra 1990 til perioden 2008—12.

Om lag 14 prosent av verdens karbonreserver ligger lagret i områder med permanentfrost iArktis. Nårpermafrosten s,nelter, frigis gassene.

Vi støtterNorges Naturvernforbund

• ødegård avfallsdeponi• Skien Bygdeservice BA• Drangedalsposten AS

Till AKER BRAT1VAAG GROUP

AKER BRATTVAAG AS I BRATTVAAG SKIPSVERFT AS / AKER TULCEA SA.! SØVIKNES VERFT ASBRATTVAAG OFFSHORE AS I BRATIVAAG BRANDAL STAAL AS I BRØDR. ROGNE ASHARAM ELEKTRO AS / 5CANDNAVIAN PREFAB HAGFORS AB

_______________

“Ull,,,,

enøk-senteretØSTFOLD

“in”FORSVARSDEPARTEMENTET

SKIPSBYGGING • OMBYGGING • REPARASJONER

STÅLKONSTRUKSJONER • VEDLIKEHOLD

VINSJER OG UTSTYR • ELEKTRISKE INSTALLASJONER

PREFABRIKKERING AV RØR • OFFSHORE AKTIVITETER

VERDENSOMSPENNENDE SERVICENETT

Aker Brattvaag AS Aker Brattvaag gjiN-627o Brattvåg, NorwayTeI +4770 21 06 00. Fax: +4770 21 06 02 • office@brattvaag.no. www. brattvaag.no

Jeg har vervet_ nye abonnenter

og vil ha følgende vervepremier:

Eagle Sharp turkjele (en verving)

Viking 2000 øks (to vervinger)

Både kjele og øks (tre vervinger)

t.) Jeg sparer vervingen(e)

Mitt navn

Adresse

Postnr./ste&

Abonnent nummer(Nummeret finner du i adressefeltet bak på bladet)

Svarsending

Sendesufrankert.

N&M Bulletinbetalerportoen

Avtalenr.: 171210/146 Pb

Natur & miljø BulletinSentrum0109 OSLO

________N&M

Bulletin

______

KRISTIAN JAHRE

For litt over 10 år siden presenterte daværende miljovernminister Sissel Ronheek den såkalteMiljopakke (irenland. Sammenmed industrien og kommuneneer det siden brukt nærmere énmilliard kroner til opprydning ogmiljotiltak.

Investeringer i industrienMesteparten er brukt til investeringer og teknologiutvikling iindustrien, samt kommunale renseanlegg. Ronbeek lovte bedrelufl— og vannkvalitet. Blant annet

skulle det være mulig å spisefisken i (irenlandsijordene innenar 2000.

Sann har det ikke akkuratblitt, slar Tone Skau Jonassen,leder for Nimturverntbrhundet iTelemark, fast.

Giftigst i landet(irenlandsijordene er fortsattblant de mest forurensede her ilandet, og fisk og skalldyr fratjordene frarades det å spise.

-- Derfor krever vi na at detblir bevilget en ny miljopakke til(irenland, sier hun.

I Ivor stor miljopakken borvære har hun ikke noen bestemt

ibrmening om, men hun tipperdet i hvert fall blir snakk om etnytt beløp i rnilliardklassen.

Naturvernerne krever at detbevilges mer penger til kollektivtrafikk i Grenland, mer pengertil opprydning av miljogifter og

mer tilskudd til utbygging avin trastruktur for fjernevarme.

Støtte fra FylkesmannenJonassen lar langt på vei støtte avavdelingsdirektor Morten Johannesen ved Miljovernavdelingenhos Fylkesmannen i Telemark.

— Arbeidet med a lokaliserede ukjente dioksinkildene i Grenlandsijordene gar altlbr sent. Industrien bor etter mitt skjønn gåinn med mer penger til sporingav giftkilder. Det er heller ikkesærlig bra at Statens forurens—ningstilsyn har varslet nedgang imidler til dette, sier han.

— Har ført til mye braMorten Johannesen understrekerlikevel at Miljopakke Grenlandhar fort til mye bra.

— Nar det ejelder målsetningene på luftkvalitet er vi stortsett i maI. Ogsa nar det gjelderkloakksituasjonen er vi stort setti maI, sier han. B

6 Natur & miljø Bulletin nr. 4 • 2001.

Verv og vinnNatur & miljø Bulletin er på jakt etter flere lesere. Nå håper vi du kan hjelpeoss å finne frem til miljøinteresserte. Alle som verver én ny abonnent får enflott turkjele i stål med kobber-bunn. Som takk til de som skaffer oss to nye

abonnenter sender vi en turøks fra øyo.

nr. 4 • 2001. Natur & miljø Bulletin 7

Vil ha ny milliard til Grenland

Etter ti år og nærmere én milliard kroner,er fisken i Grenlandsfjordene fortsatt

giftig. Naturvernforbundet krever nå nyMiljøpakke Grenland.

Verv én og få turkjeleBålkjele de luxe fra Eagle Sharp. Kjelen eri rustfritt edelstål med kobberbunn. Har tobøyler til håndtak og leveres i etui som kanfestes utvendig på ryggsekk. Kan brukesbåde på bål, gass- og stormkjøkken.Verdi: 200 kroner

Verv to og få Viking 2000.Er en kopi av en vikingøks fimnet nær øyo-fabrikken på Geilo. Originaløksener fra år 1000. øyo har forbedret eggen litt i forhold til originalen, men i former øksen lik. Turøksen leveres med et praktisk skinntrekk til å ha over eggen.Verdi: 400 kroner.

Tone Skau Jonassen, lederforNaturvernforbwidet i Telemark,vil ha inilliardbelop lii

miljotiltak i Grenland.

)

i

Trenger du noen argumenter til vervingen?• Aktuell. Presenterer nye fakta, også om kjente miljøsaker.• Dekker nasjonale og internasjonale miljøspørsmål.• Kortfattet og konsis.• 22 utgaver i året.• I tillegg kommer 4 temanummer. Neste utgave vil handle om gen-mat.• Abonnementspris: 280 kroner.

Vi sender deg premie så snart vi har mottatt betaling for abonnementet. Vervekampanjen gjelder kun nye abonnenter.Fyll ut og legg kortet i postkassa, eller send det på faks nr. 22 40 24 10. E-post: redaksjonen@naturvern.no

I.

Ct

I

I

£

I

Disse har jeg vervet:

Navrn

Ad resse

Postn r./sted

Navw

Adresse

Postnr./ste&

Navn

Ad resse

Postnr./sted

£ft,p omc[Ira/I

Støtt utvildingen av vind-kraft i Norge! Fast pris 2001: Øre/kWhiukl.forbrulssam’giyt og ,nz’a. (11.3 re/kW1) og mm’n. Netto: 19 mmrm’/kwb, eksk’l. cwgifter

Nvttleie til ditt lokale nettselskap kommer i tillegg. Dersom forbruksagiften på vindkraftfjernes i løpet av året, skal (lette komme selger til gode ed at bruttoprisen til kundenforblir imendret.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er Norges største ‘indkrattprodimsent med 6 måleri drift i Ytre Namndd.

Normal arsproduksjon er pa 11 mill. kWli.

Vi ordner med skifte av kraftieverandør lor deg.Fyll ut svarslippen og send den til oss i dag!

JA •/ ønsker n kftPc’ rindkrafi fra

NTI 37, 6Øre/kwbfår 2001

J’:’ir NTI fullmakt til a/årestnskijtc ni kra/llmn’ern,itløi:

Sendes STIl, 3( 5t1 tNKjt:tt

Navn:

AIr

INistnr.:

Ttt.:

Stct:

Mitt nettselskap:

___________________

Malcrnr.:

____________

I —

8 Natur & miljø Bulletin nr. 4 • 2001 nr. 4 • 2001 Natur & miljø Bulletin 9

Namsretten avviste iriljoorgani—sasjonenes krav om å stanse jakten pa ni ulver i Østerdalen.

—Vi har jo kritisert de norskeplanene om denne omlittendejakten. Derfor er vi skutfot overdommen, sier rovviltansvarligAnders lljiirvall i Naturvards—verket til N&M Bulletin.

Naturvardsverket mener manpå kort sikt er avhengig av minst500 ulver for at bestanden skaloverleve.

Vil ha vurderingGjennom 13cm-konvensjonen er

«The Geopolitics of Energy intothe 2lst Century» (Energiensgeopolitiske følger i det 21. arhundret) papeker at USA blir stadig mer avhengig av energdbrsyning utenfra. Derfor bor landetoppgi ensidige sanksjoner motledende oljeprodusenter somIran, Irak og Libya, og slutte meda motarbeide bygging av olje- oggassledninger fra Sentral—Asia ogdet kaspiske omradet gjennomlUissland og Iran.

Viktig med militært nærværKonkurransen om de eksisterende oljereservene i Asia kan (hrarsake krig mellom stater, ogKinas økende avhen»ighet avolje fra Midtosten kan fa lleijingtil a innga militære forbindelser

Norge forpliktet til å ta vare påtruede dyrearter. Namsretten skriver i sin kjennelse at «...Norge ihenhold til Dem-konvensjonenikke er forpliktet til a opprettholde en egen levedyktig ulvebestand i Norge.»

— Ja. det er en tolkning dom-stolen ma sta for. Det hadde værtbra å fli prøvd den, og slik jeglorstar det kommer spørsmåletopp i 13cm-konvensjonen. Dethadde vært kjempebra. Vi har jotolket dette pa en annen måte: athvert land er nødt til å ta et egetansvar, sier Bjårvall.

I Sverige blir fellingstiliatelse(hr ulv bare gitt i tilfeller der ulvene gjør stor skade. Bjiirvall tror

med land i dette området som«kan skape bekymring hos USAog dets allierte», ifølge den trebind store rapporten.

Men nye elektrisitetsnett ellerrurledninger mellom forbrukereog produsenter kan ogsa bidra tila opprettholde stabiliteten mellom viktige maktblokker.

Russland knyttes til KinaRussland kan komme til å bliknyttet nærmere bade EU ogKina pa grunn av sin store energiproduksjon, mens Sentral—Asiatrolig kan komme i samme situasjon overfor Kina, og Hangladesh overfor India. ifølge kommisj onen.

Den økte avhengigheten iverden av olje fra Midtosten (leneste 20 arene krever at USA haret sterkt militært nærvær bade iPersiabukta og i nærheten av

ikke den norske dommen vil fri

betydning for Sveriges ulvepolitikk.

— Jeg tror ikke det som henderi Norge vil påvirke vare beslutninger særlig mye. Derimottror jeg det vil pavirke den fellesulvestammen, sier Hjiirvimll.

— Overser vitneLeder Erik Solheim i NorgesNaturvernforbund mener Namsretten har oversett to svenskevitner i sin dom. I lan viser til atdommen ikke nevner det skriftlige vitnemalet fra Anders Bjårvall, og heller ikke vitnemalet tilprotbssor Nils Ryman ved Stockholms Universitet.

— 1{yinan svarer utvetydeligo reservasjonslost ja på spørsmaI om follingene vil true overlevningsevnen til ulvestammen.Det har retten ikke en gangnevnt, hvilket er helt urimelig,sier Solheim.

viktige streder som tankflatenpasserer på vei til det asiatiskemarkedet. Dette skaper både muligheter for samarbeid og risikofor spenning med både eksportorem og impurtorer, heter det.

Avhengig av olje og gassDen globale ettersporselen etterenergi kommer til a øke med merenn 50 prosent de neste 20 arene,men mesteparten av økningenkommer til å finne sted i utviklingslandene, særlig i Asia. Derfor må produsentene øke sinetbrsyninger i årene som kommer.

Landene rundt Pers iabukta,særlig Saudi-Arabia, blir hjørnesteinene for å sikre påliteligeoljeforsyninger ettersom detteområdet er verdens største oljeprodusent. Omradet ma øke olje-produksjonen med nesten 80prosent i løpet av de neste 20 arene ettersom Nord-Amerika ogEuropas relative andel av denglobale produksjonen minker.

Lite fornybar energiVerken kjernekraft eller tbrny

Ikke avskrekkende

Naturvernforbundet, ForeningenVåre Rovdym og WWF ble idømtsaksomkostninger på 100 000kroner, men ifølge Solheim vildet ikke avskrekke dem fra a bruke rettsalen som arena i fremtiden.

— Der viktige ting står pa spillog vi har sjansen til å vinne, hørvi bruke lovverket vi har værtmed pa å kjempe frem. Man kanogså se det slik at disse 100 000utgjør Il 000 per ulv, og vi er tretil a dele det. Det synes jeg viskal ta med tåtning, sier Solheim, som likevel ikke vil gå videre med ulvesaken i rettsappa

— Uansett om vi vinner vil detikke ha noen praktisk betydning,fordi saken ikke vil komme oppfør jaktiden er ute den 6. april.sier han.

bare energikilder kommer ifølgerapporten til å stå for større andelav energiforsyningene i verden i2020 enn de gjør i dag. Industrilandene bør derfor sørge forat utviklingslandene (hr renereog mer effektiv teknologi for åredusere forbruket og utslippeneav klimagassem som fører til global oppvarming.

Ingen raddiserSenter for strategiske og internasjonale studier (CSIS) er en avWashingtons mest prestisjetungetenkebokser om utenrikspolitiskeforhold. Senteret for store tilskudd fra næringslivet, særlig frade flernasjonale oljeselskapeneog produsentene av militært utstyr.

Kommisjonen som utarbeidetrapporten var ledet av den tidligere demokratiske senatoren SamNunn, som tilhører hoyrefloyen isitt parti, og James Schlesmngersom har vært forsvarsminister ogenergimmnister under republikanske presidenter.

Norsk I3onde- og Smabrukamlager lite begeistret for det nye forvaltningsområdet for familie-grupper av ulv som ble presentert da miljovemnminister SinBjerke la fra Stortingsmeldingnummer 24 om nikets miljotilstand.

Antall sauebruk vil minkeTil tross for l3jerkes påstanderom at landbrukspolitikken liggerlåst, og at det nye begrepet. «forvaltningsområde» er mer fleksibelt enn et kjerneonsmade, trorikke Småbrukarlaget det vil væremulig å opprettholde antall beitedyr i de fylkene som er berørt.Dersom dette stemmer vil detvære duket for nye konflikter

Landet forsøker fremdeles åkomme seg etter fjorarets voldsomme oversvommelser der hele700 mennesker døde og mer ennti prosent av befolkningens hjemble masert.

Dette er altså andre gangen iløpet av et år at vannmasseneskylder over Mosambik ogbelastningen er derfor ekstra stor.Hundretusenvis — for det meste

— I praksis vil investemings—støtten bli innskrenket i disseomradene. Det vil gi en gradvisav skalling av antall sauehmuk.I tillegg til den økonomiske sidenvil det bli mindre attraktivt å drive med sau dersom vi Iår en et»blering av ulv, sier leder i Sma—brukarlaget Arne Vinje.

Det må være mulig å ha ulv(hmskLr di’,s’ i det hele tatt nu’ i

Noric ?— Ja, vi ønsker å ha ulv her i

landet. Men de ma ha en avgrenset plass. Norge har en veldigspesiell landbruksstruktur medlite dyrka mark og mye utmark.For å drive et bæmekraftig landbruk må vi bruke utmarka.

— I og med at de n’e planene:101’ foi’i’allmong av ni» 1w/ler ikkeer blitt godt mnottatt av landbruk—el, hm’orda,i SL’l’ du for deg kun—Jiiktnivaet/ramover?

— Jeg synes det er synd at detutelukkende fokuseres sa sterktpa den skarpe avstanden mellomoss og miljosiden. Jeg tror det erto grupper som har samme maIog verdier, sier Vinje.

170 000 star i fare for a sulte.Disse menneskene var avhen

gige av maten de dyrket selv, ogna har vannet tatt med seg storemengder av avlingen. De hardestrammede områdene ligger langsZambezielven i det sentraleMosambik. (II’S)

Svenskene skuffet over ulvedomSvenske myndigheter er skuffet over

ulvedommen. Naturvårdsverket vil ha

ulvesaken opp i Bern-konvensjonen.

N&M Bulletin

AUDLJN GARBERG

Bønder ønsker ulv i Norge

Tegniorklaring

ratet.

I-

— F,nranicnådc forprvviior (D

—forIhrIS,,1F (2)

I’c

II.

11 ... -

T

. êbv S6dWP,,__7 )r

•EkikzctIc Icp4wraw

• *I7.Ot2OO (1)

oF17.O12001 (3>

fIuppuwu)viNcrc I)

Økt energibehov i

10 Natur & miljø Bulletin nr. 4 • 2001. nr. 4 • 2001 Natur & miljø Bulletin 11

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

— Som navnet pa konkurransenantyder, ønsker vi å støtte oppom pagangsinot og utvikling avnye muligheter, sier leder forSamfunnskontakt i Storebrand,Caroline Dale Ditlev-Simonsen.

Ditlev-Simonsen forteller at

Storebrand mottar en rekke henvendelser om slutte og sponsmga forskjellig slag. For å få bedrekontroll over dette har (le utvikletDu kan-konkurransen. 250 000kroner er satt av til premier.— Aktivitetene vi gir finansiellstolte til skal preges av mot ogevne til å tenke nytt og annerledes, Dette er i trad med Storebrands kjerneverdier, sier DitlevSimonsen.

Troms fylkeskommunes I numkiond)005 I romsui

Til fårste runde a Du kan-konkurransen mottok hun 23søknader. Seks ble trukket utsom verdige vinnere, og av dissevar tre fra miljobevegelsen. I tillegg til I lærverkskampanjen,Revmatikerforbundet og Brannskadeavsnittet ved I laukelandsykelms, vant Norges Naturvernforbund to priser og Natur ogUngdom en.

50 000 til skoleprosjektNaturvernforhundets SPARE-prosjekt har fått 50 000 kronerfra Storebrand. SPARE er et internasjonalt miljoundervisnings—program om energi- og ressursbruk. Fra 1990 til —99 har 50 000skolebarn fra ti land deltatt årlig.Na mener forbundet det ertide å videreutvikle prosjektet.

Del er den norske delen som skaltårbedres. Prosjektleder YngvildLorentzen forteller at fokus lånsatt skal være pa energi.

Sykkel for bedre helseNaiurvernforbundel har ogsa fåttpenger, nærmere bestemt Il) 000kroner, til en kampanje for a fåflere til a sykle.

— Nordmenn kjorer seg helseløse. Dagens bilkoer er morgendagens helsekoei pastar sam—fordselsradgiver Elin Tyse.

Tyse mener samfunnet kanspare flere milliarder kroner hvisfolk lar bilen sta og i stedet gareller sykler til jobben.

Samfordselsradgiveren bleoverrakt pengene samme dag

som Stortinget behandlet Nasjonal Transportplan. Sykkel er enav Tyses hjertesaker, og hun erskuflåt over at Stortinget ikkeville gå inn får en nasjonal sykkelsirategi.

Men det er fortsatt mulig åsnu, sier hun.

Miljøhus for ungdomRogaland Natur og Ungdom harfått støtte av Storebrand til åetablere et miljohus for ungdom iStavanger. Miljohuset skal inneholde et arkiv med informasjonom miljovern. samt datamaskiner med internett-tilknytningslik at ungdommer kan brukestedet til å skaffi seg miljointbrmasjon.

N&M Bulletin

______

JENS P. TOLDNÆS

Mohiltelefonene kommer i generasjoner. Nå er tredje generasjon,det såkalte Universal MobileTelecommunication System, forkortet UMTS, pa vei. For osssom mobilbrukere betyr det oktilgjengelighet og lavere pris. Fornaturen vil prisen uke. UMTSutbyggingen blir ikke noe vakkert syn. Pd de mest synlige topper og utsiktspunkter vil tusenvisav nye mobilmaster kneise mot

Torskekrigi øresundI Øresund er det brutt ut fullkrig mellom danske trålere ogsvensk kystvakt.

N&M BulletinKRISTIAN JAHRE

Det er ikke bare norske fiskeresom fusker. I sundet mellomSkjællancl og Sør-Sverige liggerlanske fiskere itålge bladetFiskaren og traler torsk om natta,selv om det er lbrbud mot dette.Fiskaren rapporterer at dansketralere opptrer som de renestepirater. De varsler hverandre, ogleker katt og mus med den svenske kystvakta.

Sa snart kystvakta legger frakai, varsles tralerne fra spionerpa land over mobiltelefon — ogseiler utenfor grensen. Det harogså hendt at hater har kappettralen nar de forfolges av kystvakta.

— lllir noen tatt, blir bade tralog fangst beslaglagt. I tillegg fårde klekkelige bøter. Likevel erfisket sü lønnsomt at de tarsjansen, sier lljörn Biickmann iSvenske Fiskeres Riksfårbund tilFiskaren.

Rett før N&M llulletin gikk itrykken var fåm tralere blitt tattav den svenske kystvakta. •

himmelen. Samftrdselsdepartementet har tildelt konsesjon tilfire forskjellige aktorer i Norgefor å få bygget ut et tilfredsstillende nett.

Tjue tusen masterDet er tidligere anslått at det vilmåtte settes opp mellom ti ogtjue tusen master, men departementet vet foreløpig ikke hvormange nye master som vil bli sattopp.

— Dette er en helt ny utbygging, og det er helt umulig å vite

hvor mange master det kan dreieseg om. Utbyggingen innebærerimidlertid at det, så langt det er

mulig, skal bygges ut der det allerede finnes infraslruktur. Detteerjo ogsa et økonomisk spør.smalfor selskapene, sier avdelingsdirektør Jorn Ringlund i Samfërdselsdepartementet.

De fire aktørene som har fåttkonsesjon skal ha forskjellig dekningsgrad her i landet. Net (om,Telenor og Broadhand vil ha henholdsvis 76,5, 84 og 80 prosentdekning når nettene er ferdig ut-.bygget. Tele2 ‘iil ha en dekningsgrad på 99 prosent i løpet av 12ar.

—1 praksis vil dette si at Tcle2vil sette opp betydelig flere master enn for eksempel Net Com,sier Ringlund.

— Ikke turutstyrTil tross for at mobiltelefonenved pasketider blir markedsførtsom tjellsikringsutstyr er DenNorske Turistforening (DNT)ikke særlig begeistret får utbyggingsplanene.

— Vi er generelt skeptiske tilmaster i flellet. og en utbyggingav denne størrelsen virker skreniinende, sier Jan Olav Nyho iDNT.

Ifølge Nybo er ikke sikkerheti fjellet noe godt argument for utbyggingen heller.

— Nei, selv om en slik utbygging selvsagt vil øke tilgjengeligheten. er det likevel en falsktrygghet. Vi har faktisk et landsstyrevedtak på at mobiltelefonikke er en dcl av det obligatoriske turutstyret, sier han. •

Storebrand-priser til miljøMiljobevegelsen stakk av med halvparten Iav prisene da Storebrand kåret vinnerne I -

av ((Du kan»-konkurransen.

Ny skog med mobilmàsterDet moderne menneskets nest beste

venn, mobiltelefonen, har sin miljøpris.

Nå er tusenvis av nye mobilmaster på

vei inn i norsk natur.

[rvutIum.r1 I’f.)’

Naturvernforbundet (NNV) har vunnet to pengepriserfraStorebrand. Foran [ v.): Yngvild Lorentzen i NN Caroline DaleDitlev-Siinonsen i Storebrand og Elin Tyse i NNV Bak / v.):Kåre Oleriid og Tore Bra’nd i NNV og Rune S,nådal i Storebrand.

e/

ti)

il

Ka1niIiren

Enok er sunt — økonomisk og helsemessig.Ønsker du met informasjon og gode rädom energiokonoiniseri ng. ta kontakttued din lokale energileverandør.

28. februar: Seminar om 27. mars: Seminar om bio- Airport Hotel på Gardermoen.støy, i Oslo. Arr: Støyfri dag logisk mangfold — matvare- Arr: SFT og Direktoratet for2001, tif: 22 42 25 38. sikkerhet i sør eller patent og brann- og ekspiosjonsvern,

profitt i nord, Blindern i Oslo. tlf: 22 57 34 00.2. - 11. mars: Internasjonal Arr: Ulandsseminaret vedstudentfestival i Trondheim. Universitetet, tif: 90 69 85 22. 19. - 22. april: VillmarksArr. ISFiT - International messen 2001, Exporama påStudent Festival in Trondheim. 27. mars: Seminar om bio- Hellerudsietta. Arr: Game &tlf: + 47 73 59 53 20. teknologi, Lerchendal gård i Conservation, tlf: 66 77 60 90.

Trondheim. Arr: Norges6. mars: Seminar om norsk Tekniske Vitenskapsakademi. 25. april: Internasjonal støyklimapolitikk og globale tif: 73 59 08 63. fri dag. Arrangør i Norge:konsekvenser, Blindern i Oslo. Støyfri dag 2001,Arr: Ulandsseminaret ved 27. - 28. mars: Konferanse tlf: 22 42 25 38.Universitetet, tlf: 90 69 85 22. om utviklingen i samfunnet og

forskningens utfordringer, 28. - 28. april: Kurs i mat-7. - 9. mars: Konferanse om Radisson SAS Plaza Hotell i varesikkerhet, Hotell Fruforvaltningen av Nordsjø- Oslo Arr: Norges forsknings- Sehøller i Trondheim. Arr:områdene, Stavanger. råd, tlf: 22 03 72 83. Nettverk for mat og Miljø,Arr: Universitetet i Stavanger, tlf: 22 04 46 84.tlf: 51 83 30 71. 29. mars: Jubileumsmarke

ring for Senter for utvikling og 8.- 1.0. juni: Naturvernfor20. mars: Konferanse om miljø (SUM), Unviersitetsbib- bundets landsmøte, Mandal.energibruk i et moderne lioteket på Blindern, Oslo.samfunn. Arr: Norges vass- Arr: SUM, tlf: 22 85 89 00. 8. - 10. juni: Konferanse omdrags- og energidirektorat, friluftsliv, Trondheim. Arr:tlf: 22 95 93 25. 31.. mars - 1. april: Kurs i Friluftsrådenes Landsforbund

matvaresikkerhet, Sørmarka m. fl. tlf: 67 80 47 91.20. mars: Inspirasjonsdag - kurs- og konferansesenter.miljø

A-BLAD Ettersendes ikke vedvarig adresseendring

Returadresse:Natur & miljø Bulletin

Boks 342 Sentrum0101 Oslo

12 Natur & miljø Bulletin nr. 4 • 2001.

Elgmelk blir ekskiusiv ost

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Skikongen Christer Johirisson

gar nye veier for a utnytte

naturens ressurser. Johansson

driver foretaket «Àhens I lus» i

Vilsternyliden. og har i flere ir

melket elg og servert drikken til

sine gjester. For å foredle pro

duktet videre har den svenske

stalfotivinneren fra verdensmes

terskapet i Lahti i 1978 sammen

med osteeksperter og nærings

Lorskere ved universitet i Uinea

ut iklet flere typer elgost, skriver

avisen Våsterholtens-Kuriren.

Produktet ble nylig lansert og

testet av ledende svenske mat-

eksperter.

Ni melkeelg— Dette er et unikt produkt, sier

Jonny Johansson, tidligere kjok—

kensjef ved Stadshuset i Stock

holm. I ladde han fremdeles hatt

sin gamle jobb ville han ikke nolt

med å serere elgost til kongen

og de andre gjestene under

Nobelin i ddagen.— Selvsagt vil jeg servere

denne pa Drottningholm, sier

Mareus Ilurkart, kjokkenmester

pa slottet.— Men jeg vet ikke i hvilken

sammenheng, legger han til.

Elgmelken er liitere enn van

lig melk. Den inneholder dess

uten mer protein. Dette gjør at

produksjonsprosessen blir anner

ledes enn lhr annen øst. Men elg

osten blir dyr. Ålgens hus har

bare ni melkeelg.Vi kan produsere 600 liter

elgmelk i aret. Av dette Iår vi om

lag 1 80 kilo ost, sier Christer

Johansson.

Melken bestemmerdet mesteStore Norske Leksikons osteeks

pert, Preben Ottescn, har hørt om

elgosten, men ikke smakt den

ennå. han mener produktet er

svert interessant.— har dit lflvt’ 0 si hva slags

mclk man lager ost av?

— Ja, helt opplagt. De ulikebakteriefioraene som oppstar er

bestemmende for sluttproduktet.

Kumelk kan bli til et helt spekter

av oster, mens sau- og geitmelk

oster ikke varierer sa mye. Ektemozzarella skal lages av boIlil—

melk. I dag lages denne osten for

det meste av kumelk, men enn’

finnes det noen bøfier igjen i

Italia som blir melket.Ottesen nevner også råmelk

ost av reinsdyrmelk, som blir

laget i Nord-Norge, og alhkansk

kamelmelkost som eksempler på

hvordan øst varierer med rå

varene.— hlgosten høres ut som et

meget spennende produkt og den

skulle jeg gjerne ha smakt. sier

han. I

Post-raner stakk av i miljøvennlig bilMed mellom 50 og 100 000 kroner stakk

raneren av i miljøvennhig el-bil.

I midten av fobriiar ble Klvve ( renland blir satt i sanimenheng

posikontor i Telemark rimnut. En med postriiiet.

stjalet groimn Peugot fri Miljobil — Bilen ble sijalet Ihi I lydro

Raf.’,nes, forteller Iimrstebetjent

Terje Edv:mrdsen ed Skien politi

stasjon til Varden. Ifølge avisa

ar det sannsynligvis denne bilen

som ble sett ved postkontoret

mens ranel pagikk.

Posten har lovet dusur pa inn

til 50.000 kroner lii den som gir

politiet opplysninger som igjen

fører til oppklaring av ranet. I

Svenskene melker elg og lager en av

verdens dyreste oster. — Meget

interessant, mener norsk osteekspert.

Problemet er antall melkeelg.