41
Introduksjon til politisk islam Islamismens røtter

Introduksjon til politisk islam Islamismens røtter

  • Upload
    zorion

  • View
    41

  • Download
    5

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Introduksjon til politisk islam Islamismens røtter. ”Her er de ...” (Dagbladet september 2001). Opprydding. MUSLIM = ISLAMIST = FUNDAMENTALIST = TERRORIST ???. http://www.uio.no/studier/emner/hf/ikos/MONA2502/h07/. Dagens tema. Er islam en politisk religion? Arven fra kalifatet - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Introduksjon til politisk islamIslamismens røtter

”Her er de ...” (Dagbladet september 2001)

Opprydding

MUSLIM=

ISLAMIST=

FUNDAMENTALIST=

TERRORIST???

Dagens tema

Er islam en politisk religion?

Arven fra kalifatet

Modernisering og europeisk dominans:tidlige ideologiske svar

Islamismen som tema: 6 forelesninger

Hvordan begripe islamismen?

Er islam en politisk religion?

Politisk islam og muslimsk politikk

Hva snakker vi om?

Politikk i muslimske flertallsland Muslimsk solidaritet

(OIC, Palestina, Irak, Tsjetsjenia) Religiøs legitimering av regimer og regimers

politikk Tanken om at islam har et spesifikt sosialt og

politisk budskap - islamismen

Islam som herskerlegitimering

amir al-mu’minin ”de troendes fyrste”

khadim al-haramayn”tjeneren til de hellige steder”

hadim al-haramayn”han som river ned pyramidene”

Muhammad VIMarokko

AbdullahSaudi-Arabia

MubarakEgypt

Islam som herskerlegitimering

Offentlige bevis på fromhet

Mahmud Abbas ber i moskeen

Geistlige fatwaersom ryggdekning

Muhammad al-TantawiMufti av Egypt

Islam som herskerlegitimering

Sekularister lånerislamistenes fjær

”Gud bevare Syria og Libanon”Bashar al-Asad og Hasan Nasrallah

”Gud er stor”Iraks flagg siden 1991

Er islam ”i seg selv” politisk?

Det saudiske flagget: ”Det finnes ikke andre guder enn Gud. Muhammad er Guds sendebud”

Er islam ”i seg selv” politisk?

Historisk:Vokste fram ved makta,

i motsetning til kristendommenForskjellen kan overdrives:

- Det islamske riket var aldri et teokrati- På kristen side: pavemakt og

”kristenrett”

Er islam ”i seg selv” politisk?

Et spesifikt styresett?sekularister mot islamister

Ibadat og mu’amalat

Sharia som lov

Hvorfor politiseres religionen nå?

Identitet:

kulturell nasjonalisme”I’m a Muslim and I’m proud!”

Moral:

ønske om å underlegge et samfunn i rask endring from disiplin

Arven fra kalifatet

Stat og religion under kalifatet

I førmoderne tid: verden, samfunnet og staten religiøst oppfatta

Trosbekjennelsen som politisk program:politisk tawhid og Sharia som lov

Kalif, sultan og imam

Herskere og undersåtter under kalifatet

Den legitime hersker: teori og realitetHerskerens plikt: tilse at Sharia blir

praktisertFolkets plikt: lydighet mot herskerenRetten til opprør mot en urettferdig

hersker, og frykten for anarkiPrinsippet om rådslagning, shura

Egalitære aspekter, men ulikhet for loven

Ingen arveadel, ikke ”høy og lav” men ”nær og fjern”, stor sosial mobilitet

Loven skilte mellomkvinner og mennmuslimer og ikke-muslimerfrie og slaver

Modernisering og europeisk dominans:tidlige ideologiske svar

Tradisjonell islam utfordret

Økende europeisk dominans militært, økonomisk, politsk, kultureltutfordrer oppfatninger om islamsk overlegenhet

Moderniseringsprosesser utforder etablert sosialt hierarki og dets religiøse rammeverk:urbanisering, kommersialisering, industrialisering, utdanning, sentralisering

Ideologiske svar

Namik Kemal 1840-1888

Khayr al-Din al-Tunisi 1822-1890

Islam er forenlig med moderne vestlig tenkning og vitenskap

Islamsk oppvåkning: al-nahda

Jamal al-Din al-Afghani1839-1897

Muhammad Abduh1849-1905

- Muslimer må stå sammen og holde fast ved sin religion i forsvar mot vesten

- Islam må reformeres med utgangspunkt i det sanne islam som rådde på Profetens tid

- Lov + fornuft

Neste generasjon deler seg

Proto-islamist: Muhammad Rashid Rida

1865-1935- mot en reformert Sharia

Sekularistisk motstykke: Ali Abd al-Raziq

1888-1966- islamsk begrunnelse

for sekularisme

Ulike fokus for lojalitet

Tre arabiske termer for ”nasjon”

watan = (fedre)land

qawm = folk, etnisk gruppe

umma = felleskap i vid betydning, men ofte:

”felleskapet av de troende”

Det muslimske brorskap:starten på den moderne islamismen

Grunnlagt 1928: et selskap for indremisjon

Et sosialt budskap: for moral og for utvikling

Et politisk budskap: mot britene og for nasjonal styrke

Palestina 1936 og 1948

Hasan al-Banna1906-1949

Fra intellektuelle elitesirkler til sosial og politisk folkebevegelse

AL-NAHDAAfghani og Abduh

Rashid Rida”Salafiyya”

SekularisterLutfi al-SayyidAbd al-Raziq

ISLAMISMEHasan al-Banna

Det muslimske brorskap

arabisk nasjonalisme

”revolusjonær” jihadi-tendensal-gama’a al-islamiyyya

Sayyid Qutb Hasan al-HudaybiUmar al-Tilmisani

legalisme, ikke-voldDet muslimske brorskap

Islamisme?

Islamisme er en ideologisk retning som framhever at religionen islam ikke bare berører den enkeltes trosforhold, men inneholder gudegitte retningslinjer som bør styre også samfunnsmessige, juridiske og politiske forhold i muslimske samfunn. For de fleste islamister innebærer dette synet et krav om at Sharia, den islamske loven basert på Koranen og Profetens Sunna, må være basis for lovverket.

Islamismen som tema:6 forelesninger

30. august: Jihad og da’wa

”Radikal” og ”moderat” islamisme:

Flertallet (”mainstream”):Ikhwani-tendensen

reformorientert, legalistisk, ikke-voldelig

Mindretallet:Salafi-jihadi-tendensen

konservativ, revolusjonær, voldelig

Viktige islamistiske bevegelser

MAROKKO AL-ADL WAL-IHSAN Abd al-Salam YasinPJD Sa’d al-Din al-Uthmani

ALGERIE FISHAMAS (MB)

TUNISIA AL-NAHDA Rached Ghannouchi

EGYPT MUSLIMSKE BRORSKAP (MB)Muhammad Mahdi AkifAbd al-Mun’im Abu al-Futuh

PALESTINA HAMAS (MB) Khalid Mish’al, Ismail Haniyya

ISLAMSK JIHAD

JORDAN ISLAMSK HANDLINGSFRONT (MB)

Viktige islamistiske bevegelser

SYRIA MUSLIMSKE BRORSKAP

LIBANONHIZBULLAH Hasan Nasrallah

IRAK SCIRI Abd al-Aziz al-HakimAl-Da’wa Nuri al-MalikiSadr-gruppa Muqtada al-SadrAyatollah Ali al-.SistaniIraks islamske parti Tariq al-HashimiAl-Qa’ida

JEMEN HIZB AL-ISLAH

TYRKIA AKP Recep Tayyip Erdogan

IRAN Konservative Mahmud AhmadinezhadReformister Mohammad Khatami

Sa’id Hajjarian

6. september: Reaksjonær eller progressiv?

Islamismen, demokratiet og kvinnene

Krav om demokrati,

men er det forenlig med kravet om Sharia som gjeldende lov?

Hva med rettighetene til kvinner og ikke-muslimer?

13. september: Islamister i opposisjon mot en autoritær stat

Egypt:

Det muslimske brorskap eneste reelle moderne parti og folkebevegelse i opposisjon mor korrupt diktatur

20. september: Islamister ved makta

Iran:

Hvem har makta når Gud skal styre?

Kan noen snakke på Guds vegne?

8. november: Islamister i et demokrati

Tyrkia:

Islamistene leder Tyrkia mot Europa

Må islamistene slutte å være islamister for å få lov å styre?

15. november: Reaksjonær eller progressiv?

Ideologisk utvikling og sosial rolle i dag

PÅSTAND: Islamismen er ikke en reaksjon mot modernisering

I stor grad er islamismen modernisering:- Med masseutdanning, bedrede levekår og økt mobilitet blir folkets kultur synlig i politikk og samfunnsliv- Islamistene går i bresjen for økonomisk, administrativ, sosial og politisk modernisering

Hvordan begripe islamismen

Forskingsfelt og minefelt

Naivister og alarmister:

Frankrike:Gilles Kepel mot François Burgat

USA:Martin Kramer, Daniel Pipes og angrepet

på ”Middle East Studies”

Advarsel

Vi har en rekke akademikere i dette landet som nærer romantisk-sosialistiske forestillinger om midtøstens islamister, og som fremstiller dem som frihets- og fremskrittsforkjempere. Erketypisk i så måte er vel Bjørn Olav Utvik som med boken The Pious Road to Development fremstiller islamistene som et motstykke til KrF og den norske lekmannsbevegelsen.

www.honestthinking.org 15.06.07

Konnotasjoner til fundamentalisme

Bokstavtro

Fanatisme, ekstremisme

Terror, voldsmetoder

Utviklingsfiendtlighet”Tilbake til middelalderen”

Faren (?) for å ”go native” Vi må sette fordommer til side for å vinne

forståelse. Men er

forklare, forstå = akseptere, forsvare?

Deskriptiv vs. normativ tilnærming

”Innsikt gjennom nærhet”

vs.

”kritisk distanse”

Lar det seg forene?