OM KUNNSKAP, LÆRING OG LÆRINGSTEORIER

16GLU 1-7/ 5-10

MÅLØkt bevissthet om kunnskap og læring som begreper

Kjennskap til 4 ulike teorier om læring; behaviorisme, kognitivisme, sosial – konstruktivisme, sosiokulturell læringsteori

Økt bevissthet om hvordan syn på læring får betydning får undervisnings- og læringsarbeidet i skolen

Plan for uke 43 og 44

Mandag 24.10.09.15 – 11.00 Om praksisrapport og introduksjon til læringsteorier11.00 Ut dagen: Arbeid med læringsteorier/ praksisrapport

Tirsdag 25.10.Hele dagen: Arbeid med læringsteorier/ praksisrapportHilde og Gini tilgjengelig for veiledning

Mandag 31.10.Halv dag framlegg og halv dag arbeid med praksisrapport/ læringsteorier etter nærmere oppsett

Tirsdag 1.11.09.15 – 11. 45 Oppsummering om læringsteorier v/ Knut Ove12.15 – Storyline v/ Kristine og Gunhild

KUNNSKAPSSAMFUNNET

”Det har tatt århundrer å utvikle en oppfatning av at kunnskapsutvikling er noe alle kan ta del i, men i dag står kunnskapsdeling og diskusjoner om hva som er god og gyldig kunnskap sentralt i utvidelsen og fornyelsen av vårt demokratiske system” (Sølvi Lillejord)

Hvordan er demokratiet avhengig av kunnskap og hva slags kunnskap er viktig for dagens barn og unge?

(Sølvi Lillejord)

Kunnskap og læring

Kunnskap er definert som viten, lærdom, erkjennelse eller innsikt

Læring er i pedagogikken definert som en aktiv og konstruktiv prosess (Store norske leksikon)

Skolens viktigste oppgave

«Læring av faglige kunnskaper og ferdigheter fremheves ofte som skolens viktigste oppgave. Det er for å ivareta denne læringen at skolen er opprettet»

(Skaalvik og Skaalvik, 2013, s.24)

Hvilke kunnskaper og grunnleggende ferdigheter som skal læres finner vi i K06.

TRE TYPER KUNNSKAP Sernberg og Williams (2002) i Skaalvik og Skaalvik (2013, s.24)

Faktakunnskap/ knowing that (eks. Oslo er Norges hovedstad, vite ingrediensene i vafler)

Prosedyrekunnskap/ knowing how (eks. kunne kjøre bil til Oslo, lage vafler)

Anvendelseskunnskap/ knowing when and why (eks. vite hvilken kake som bør bakes; tradisjonelt ikke vafler men f.eks. serinakaker til jul…)

Skolen har tradisjonelt lagt stor vekt på denne type kunnskaper.

….og mindre vekt på dette, dvs. på innsikt og forståelse . Krever ofte tid og diskusjoner.

Opplæringslova om læring:

”Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik (ferdigheter) og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.”

Mye som skal læres – men hvordan læres det?

- Vi vet ikke nøyaktig hvordan mennesket lærer, dvs. nøyaktig hva som skjer psykologisk og/eller fysiologisk

- Likevel regner vi med at all læring innebærer bestemte psykologiske og fysiologiske prosesser

- Men, selv om vi ikke vet nøyaktig hvordan mennesket lærer er, er det utviklet ulike teorier om læring.

(Skaalvik og Skaalvik, 2013, s.28)

Teori er modeller eller grunngitte antakelser om læring.

Teoriene forsøker å forklare enten:

1. Hva som skjer mentalt når læring finner sted, eller

2. Hva som er gode betingelser for læring (eller begge deler)

Kan ikke observeres (teoriene blir derfor kvalitative antakelser basert på tilgjengelig informasjon.

Kan til dels undersøkes empirisk, dvs. delvis observerbart (f.eks. observere ulike betingelser for læring).

(Skaalvik og Skaalvik, 2013, s.28)

Fire typer læringsteorier (som dere må kjenne til)

1. Behavioristisk perspektiv2. Sosial-kognitivt perspektiv3. Kognitivt konstruktivistisk perspektiv4. Sosiokulturelt perspektiv

John B. Watson (1978-1958)

Pavlov 1849-1936

Basert på PP av Dag Sørmo 2013 og Magne Jensen 2014.

Behaviorisme Læring skjer ved betinging, som et resultat av assosiasjoner eller relasjoner med nær tilknytning i tid. Mekanisk forklaring på læring.

Jean Piaget (1896-1980)

Kognitiv konstruktivismeLæring skjer gjennom at vi ønsker å forstå verden, dvs. en medfødt trang til «likevekt». Kunnskap konstrueres når vi stilles overfor ting/oppgaver vi kan handle med. Indre motivasjon.

Sosiokulturelt perspektivLæring foregår mellom ulike aktører i fellesskap. Læring er situert. Utvikling løper fra det sosiale til det individuelle (DPU).

Sosial-kognitivt perspektivLæring skjer gjennom observasjon og etterlikning (vi kopierer).

Bandura

Bandura (f.1925)

Lev Vygotsky (1896-1934)

Thorndike (1874-1949)

Jerome Bruner (1915)

Erik Erikson (1902-1994)

Watson (1878 -1958)

Skinner (1904-1990)

Eklektisisme*Vi tar det beste fra de ulike teoriene og lar det utfylle vår forståelse

Basert på Kjersti L. Holte PP 2013

Behavioristisk perspektiv

Sosiokulturelt perspektiv

Sosial-kognitivt perspektiv

Kognitivt konstruktivistisk

perspektiv

*av gresk (eklektikos «utvelgende»), en form for tilnærming som søker «løsninger med mulighet til å implisere og innarbeide flere ulike teorier, både innenfor form, stil og idé, der målet er å oppnå komplementær innsikt i studiet av et objekt eller tolkning av et tema (Wikipedia).

Gruppeoppgave - basisgrupper

Forbered et framlegg på ca. 30 minutter om teorien gruppa har fått tildelt. (3 og 3 grupper skal holde framlegg for hverandre om ulike teorier.)

Framlegget skal inneholde:• Sentrale trekk og begreper fra læringsteorien• Henvisning til sentrale forskere• Konsekvenser/ betydning for undervisning og

læringsarbeid

KRITERIER FRAMLEGGDet er formulert klare mål for læringsøkta

Struktur presenteresRelevant teori og sentrale begreper utredes

Teoriens betydning for undervisning og læringsarbeid drøftes

Framlegget konkretiseringer, eksemplifiseringer og har visuelle virkemidler

Alle deltakerne er aktive

Litteraturtips

Skaalvik, E. M. og Skaalvik, S. (2014) Skolen som læringsarena. Kap.1

Svanberg, R. og Wille, H.P. (2009) La stå! Kap. 2 og 3

Postholm, M. et al (2011) Lærerarbeid for elevers læring. Kap 2

Lyngsnes, K. og Rismark, M.(2015) Didaktisk arbeid. Kap. 4

.