IRS Miljø IKS Selskapsmelding 2013 Flekkefjord, Kvinesdal Lund …erikstemmen.no/.../8257/Selskapsmelding2013_komplett.pdf · 2014-09-12 · IRS Miljø IKS Selskapsmelding 2013 Flekkefjord,

IRS Miljø IKS Selskapsmelding 2013 Flekkefjord, Kvinesdal Lund og Sirdal kommuner side 1 av xx

Selskapsmelding 2013

IRS MILJØ


1 IRS Miljø IKS ................................................................................................................................ 3 1.1 Organisasjon .................................................................................................................... 3 1.2 Formål .............................................................................................................................. 3 1.3 Mål og strategier .............................................................................................................. 4 1.4 Selskapets eiere ............................................................................................................... 4 1.5 Representantskapet ......................................................................................................... 4 1.6 Styret ................................................................................................................................ 5 1.7 Klagenemd ....................................................................................................................... 5 1.8 Forhandlingsutvalg .......................................................................................................... 6

2 Husholdningsrenovasjon ........................................................................................................... 7 2.1 Kildesortering .................................................................................................................... 7 2.2 Abonnement og tariffer ..................................................................................................... 7

3 Hytterenovasjon .......................................................................................................................... 8 3.1 Kildesortering .................................................................................................................... 8 3.2 Abonnement og tariffer ..................................................................................................... 8

4 Slamrenovasjon .......................................................................................................................... 9 4.1 Utfordringer ...................................................................................................................... 9 4.2 Slamavgift ......................................................................................................................... 9

5 Avfall og innsamlingskontrakter .............................................................................................. 10 5.1 Avfallsmengder .............................................................................................................. 10 5.2 Behandling av avfallsfraksjonane ................................................................................ 10 5.3 Innsamlingskontrakter .................................................................................................... 11

6 Miljøstasjoner ............................................................................................................................ 11 6.1 Faste miljøstasjoner ........................................................................................................ 11 6.2 Mobil Miljøstasjon ........................................................................................................... 12

7 Økonomi .................................................................................................................................... 12 7.1 Monopolvirksomhet ....................................................................................................... 12 7.2 Næringsvirksomhet ....................................................................................................... 12

8 Deleide selskaper ....................................................................................................................... 13 8.1 Forus Energigjenvinning 2 AS (FE2AS) Sandnes .......................................................... 13 8.2 Gjenvinning Sør-Vest AS (GSV) Lyngdal ....................................................................... 13 8.3 Svaaheia Avfall AS (SA) Egersund................................................................................. 13 8.4 Sør-Vest Avfall og Ressurs AS (SVAR) Stavanger ........................................................ 14

9 Arbeidet fremover ...................................................................................................................... 14

10 Indre og ytre miljø ...................................................................................................................... 14

11 Årsberetning og regnskap ......................................................................................................... 15


1 IRS Miljø IKS

1.1 Organisasjon IRS Miljø IKS ble stiftet 30.06.2009 etter loven om interkommunale selskaper, LOV-1999-01-29-6, og er en videreføring av Interkommunalt Renovasjonsselskap IRS som ble stiftet i 1976. Selskapets øverste organ er representantskapet. Eierne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet velger et styre som skal forestå den alminnelige forvaltning av selskapet. Styret ansetter daglig leder som skal forestå den daglige ledelsen

1.2 Formål

Selskapet har som formål å løse deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren, herunder også innsamling og behandling av kloakkslam fra private husholdninger. Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon eller beslektede områder, dersom dette ikke medfører kostnader som gir økte renovasjonsgebyrer.

Representantskap

Styret

Daglig leder 100 %

Driftsleder 100 %

Fagarbeider 100 % Fagarbeider 100 %

Fagarbeider 100 % (50 %) Fagarbeider 50 %

Fagarbeider 50 % Arbeider 45 %

Arbeider 45 % Arbeidsmarkedstiltak

Renovasjonsleder 100 %

Kundekonsulent 100 %

Kundekonsulent/ sekretær 100 %

Operatør miljøstasjon - veileder 100 %

Økonomi/Personal60 %


Selskapet kan, etter vedtak i representantskapet, opprette aksjeselskap eller delta i slike der dette er formålstjenlig for å ivareta sine interesser innenfor ansvarsområdet. Erverv er ikke hensikten med selskapet. Eierne skal ikke ta ut utbytte. Selskapet står fritt til å inngå avtaler med andre selskaper/kommuner om avfallshåndtering under forutsetning av at slike avtaler er basert på forretningsmessige prinsipper for eierne, miljømessige prinsipper for regionen og forskrifter for offentlig anskaffelser. Styret kan også fatte vedtak om å tildele enerett til et annet offentligrettslig organ dersom dette anses nødvendig for å løse oppgavene, i den grad dette er forenlig med EØS-avtalen. Et slikt vedtak skal kunngjøres. Selskapet må disponere midlene slik at avfallsplassen sikres den etterdrift myndighetene krever. Styret og representantskapet har ikke myndighet til å fatte vedtak på områder som ikke er nevnt ovenfor. Oppgave tillagt deltakerne i følge særlov, vil betinge hjemmel i særlov som vilkår for at oppgaven kan overføres til et interkommunalt samarbeid.. 1.3 Mål og strategier IRS arbeider med å få på plass mål og strategier for selskapet og det planlegges en styresamling 1. og 2. april 2014 hvor dette blir et sentralt tema. Kommunikasjon mellom selskapet og eierne er et tema som det er arbeidet noe med. 25. oktober 2013 ble det for første gang arrangert et eiermøte med 40-50 deltagere. Målgruppene for møtet var eierne ved formannskapene inkl. rådmennene, representantskapet og styret. Eiermøte skal avholdes hvert 4. år i etterkant av kommunevalget og bli en del av representantskapet opplæring til vervet som eiernes representanter i selskapet. Denne selskapsmeldingen skal være tema hvert 2. år i kommunestyrene hvor styreleder og daglig leder vil informere om selskapet og dets virke. Visjon: «Sammen om det beste for miljøet» er selskapet visjon. Den tar utgangspunkt i at vi er avhengige av alle ledd for å lykkes med oppdraget. Bildet på fremsiden av denne selskapsmeldingen illustrerer visjonen ved valg av personer og er sammensatt slik: Bak fra venstre medlem av representantskapet (eier), ungdom fra Sirdal, voksen fra Flekkefjord, renovatør, senior fra Kvinesdal, ansatt hos IRS og foran barn fra Lund. På den måten er eiere, utførere og alle aldersgrupper i kommunene representert på dekoren som snar vil være på renovasjonsbilene. 1.4 Selskapets eiere

Flekkefjord 38,9 % Kvinesdal 24,7 % Lund 13,3 % Sirdal 23,1 %

1.5 Representantskapet Representantskapet består av 9 medlemmer og ble valgt for årene 2012 til og med 2015: Styremedlem Rep/Firma Varamedlem Reidar Gausdal Flekkefjord Per Einar Birkeland Ellen Matsen Flekkefjord Nina Danielsen Hans Gregers Aarenes Flekkefjord Sigbjørn Sirnes Odd Omland (Til 25.10.13) Per Sverre Kvinlaug


Svein Arne Jerstad Kvinesdal Siv Galdal Olsen Kvinesdal Malin Stokkeland Vilhelm Helleren Lund Marianne Øverland Marit Liland Øverland Lund Tommy Eik Jonny Liland Sirdal Isak A. Liland Egil Netland Sirdal Ivar Hognestad

Tabell 1

Representantskapet har avholdt to møter I 2013, 17. april og 13. november, og behandlet 17 saker av vanlig karakter. I møte 13/11 ble det satt ned en gruppe som skal arbeide med å samordne kommunenes eierstrategier for selskapet. Resultatet legges frem for representantskapet før oversendelse til eierkommunene.

Ellen Matsen Flekkefjord Svein Arne Jerstad Kvinesdal Marit Liøand Øverland Lund Egil Netland Sirdal Kjell Halvorsen Sekretær

1.6 Styret Kommune Medlem Periode Varamedlem Periode Flekkefjord Øyvind Alver 12-15 Jan Sigbjørnsen 12-15 Flekkefjord Ingeborg Haughom

Nestleder 12-13 Carlotte Tangvall Larsen 12-13

Flekkefjord Steinar Ness 12-13 Kirsten Mauland 12-13 Kvinesdal Per Rafoss 12-15 Elisabet Urstad 12-15 Kvinesdal Anne Berit Åtland

Hansen 12-13 Geir Netland 12-13

Lund Olav Hafstad Leder

12-15 Magnhild Eia 12-15

Lund Solfrid Birkeland 12-13 Jon Skåland 12-13 Sirdal Rolf Guddal 12-15 Helge M Tonstad 12-15 Sirdal May Brit Ousdal 12-13 Anita Bjordal 12-13

Tabell 2 De som er valgt for perioden 12 – 13, sitter til nytt valg i representantskapet 26. mars 2014. Styret har avholdt 6 styremøter, hvor av ett var avholdt som telefonmøte og behandlet til sammen 50 saker.

1.7 Klagenemd

I henhold til § 14 i renovasjonsforskriften er det opprettet en særskilt klagenemd. Medlem klagenemd Varamedlem klagenemd STEINAR NESS KIRSTEN MAULAND ANNE BERIT Å. HANSEN GEIR NETLAND SOLFRID BIRKELAND JOHN SKÅLAND MAY BRIT OUSDAL ANITA BJORDAL

Tabell 3 I 2013 er det behandlet 0 klger.


1.8 Forhandlingsutvalg

Styret har oppnevnt et forhandlingsutvalg som er: Olav Hafstad Steinar Ness


2 Husholdningsrenovasjon

2.1 Kildesortering For å oppnå målsettingene i nasjonal avfallspolitikk er det i dag nødvendig med kildesortering i hjemmene der avfallet oppstår. I 2013 har IRS gjennomført en endring fra sekkerenovasjon til beholdere på hjul. Standard husholdning: 140 liters beholder for matavfall med tømming hver 2. uke

240 liters beholder for papir med tømming hver 4. uke 140 liters beholder for restavfall med tømming hver 4. uke

Sekkestativ for plastinnsamling med tømming hver 4. uke Alle husstander har fått tilbud om en gratis beholder på ca. 30 liter til oppbevaring av farlig avfall. Beholderen må bringes til en miljøstasjon for tømming Glass og metall emballasje sorteres ut og bringes til returpunkter. Returpunktene er i hovedsak plassert i nærheten av steder hvor det selges matvarer. 2.2 Abonnement og tariffer Avgiftene er i endring og vil få en ny struktur i 2014. Det innføres en grunnavgift som er ca. 50 % av den totale renovasjonsavgiften. Grunnavgiften skal dekke de administrative kostnadene, felleskostnader, farlig avfall, delvis drift av miljøstasjoner og andre kostnader som ikke er knyttet til innsamlet avfallsmengde i hentesystemet. Resterende del av renovasjonsavgiften er et volumgebyr som knyttes til størrelsen på restavfallsbeholder. På grunn av ergonomi er det ikke anbefalt fra bedriftshelsetjenesten å ha mindre beholdere enn 140 liter. For de som er god å sortere og har lite restavfall, vil vi anbefale å samarbeide med en nabo om felles beholdere dersom det ligger til rette for det. Oversikt over antall abonnement og renovasjonsavgiften for husholdning Flekkefjord Kvinesdal Lund Sirdal

År Ant. Abb. Tariff Ant. Abb. Tariff Ant. Abb. Tariff Ant. Abb. Tariff 2010 3 620 2 575 2 374 2 428 1 228 2 575 760 2 838 2011 3 685 2 475 2 424 2 475 1 289 2 475 758 2 625 2012 3 736 2 270* 2 477 2 661* 1 298 2 475 769 2 595 2013 3 765 2 732 2 519 2 796* 1 316 2 732 786 2 882

Tabell 4 I utgangspunktet har alle kommunene lik renovasjonsavgift for den samme tjenesten. Sirdal har «gratis» tømming på miljøstasjonen tillagt renovasjonsavgiften med 150,- kroner inkl. mva. *I 2012 vedtok bystyret i Flekkefjord å tilbakebetale «overskuddet» på kommunens selvkostfond. Kvinesdal hadde en negativ saldo som ble dekket inn ved økt avgift i 2012 og 2013. Renovasjonsavgiftene i vårt område har vært de laveste i Vest-Agder siden 2010 og under gjennomsnittet siden 2008. Diagram 1 viser vår tariff i forhold til gjennomsnittet i Vest-Agder. I ettertid ser en at tariffene for 2011, 12 og 13 har vært for lave. Dette har ført til, pr. 31.12.2013, at selvkostfondet for husholdning og hytter har en negativ saldo på over 3 Mill. kroner. For å dekke inn dette beløpet må avgiften økes med ca. 100 kr i årene 2014,15 og 16 i tillegg til prisstigning og andre endringer som følge investeringer og eventuelt endret tjenestenivå.


Diagram 1 Forskjellen mellom vårt avgiftsnivå og gjennomsnittet i Vest-Agder vil i 2014 utgjøre vel 5,6 Mill. kroner

3 Hytterenovasjon 3.1 Kildesortering Hytterenovasjonen har en svært enkel kildesortering. Det er kun glass og metallemballasje som sorteres ut. Innsamlingen er baser på returpunkter hvor brukerne selv må bringe avfallet. Det er til sammen utplassert 83 stk. hyttekonteinere og noen få 1000 liters plastbeholdere. På returpunktene er det utplassert utstyr for oppsamling av glass og metallemballasje. 3.2 Abonnement og tariffer Hyttene er delt inn i 3 kategorier: Kategori 1 er standard hytter og de aller fleste hyttene vil komme i denne kategorien. Kategori 2 er bedriftshytter og utleigehytter Kategori 3 er hytter i spredt bebyggelse i uregulerte områder. Dette gjerder hytter med enklere

standard uten vann og avløp Hytter i kategori 3 kan samarbeide med egen husholdningsabonnement. Det betinger at alle hjemmelshavere har husholdningsabonnement i IRS-området og at hytten ikke leies ut. Tariffen for kategori 1 er ca. 50 % av et standard husholdningsabonnement. Kategori 2 har ca. lik pris som et standard husholdningsabonement Kategori 3 har ca. 50 % av renovasjonsavgiften for kategori 1.

kr 1 500,00

kr 1 750,00

kr 2 000,00

kr 2 250,00

kr 2 500,00

kr 2 750,00

kr 3 000,00

kr 3 250,00

kr 3 500,00

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Flekkefjord

Vest-Agder


Oversikt over antall abonnement og renovasjonsavgiften inkl. mva. for hytter Flekkefjord Kvinesdal Lund Sirdal

År Ant. Abb. Tariff Ant. Abb. Tariff Ant. Abb. Tariff Ant. Abb. Tariff 2010 1438 1062 960 951 431 1062 3209 1752 2011 1437 1114 1027 1114 460 1114 3362 1314 2012 1461 853 1067 1187 471 1114 3402 1314 2013 1474 1230 1077 1254 472 1230 3458 1629

Tabell 5 Renovasjonsavgiftene for hytter er den laveste i Vest-Agder. Gjennomsnittet i fylket er på 1 751 kroner og da har 6 av 14 kommuner bare tilbud fra 5 til 7 måneder i året. To kommuner i Vest-Agder har ikke innført hytterenovasjon.

4 Slamrenovasjon IRS overtok totalansvaret for innsamling og fakturering av slam i 2012. Det er lagt ned et betydelig arbeid med å få oversikt over alle septiktanker og å få registrert disse slik at det kan lages effektive rutiner og kjøreplaner. IRS har tatt i bruk et elektronisk system som sender kjørelister til slambilen. Slamrenovatøren kan da finne frem ved å bruke GPS-informasjonen som ligger i systemet. Tilbakemelding om utført oppdrag og eventuelle avvik blir sendt tilbake til kontoret fortløpende. 4.1 Utfordringer Det er en utfordring for selskapet at det er så ulike ordninger for slammet i de fire eierkommunene. Det som IRS har funnet som det mest vanlige systemet er at de som har slamavskiller betaler slamavgift og de som ikke har slamavskiller betaler kloakkavgift hvor kostnadene med sentrale renseanlegg inngår. Slik er det i Kvinesdal og Sirdal. Flekkefjord har en ordning der alle husstander betaler slamavgift selv om de ikke har slamavskiller. Slamavgiften skal da dekke slamkostnadene ved sentrale renseanlegg. IRS skal da betale kostnadene med avvannet slag fra renseanleggene. Lund har en ordning der de fleste som har slamavskillere og som er tilkoblet en kommunal samleledning ikke betaler slamavgift men bare kloakkavgift. Når IRS tømmer slike tanker skal kostnadene faktureres Lund kommune siden de har beregnet disse kostnadene inn i kloakkavgiften 4.2 Slamavgift Slamavgift inkl. mva. Samlet inntekt for IRS er uten mva. Kommune 2012 2013 2014 Antall abb. Netto inntekt 2013 Flekkefjord 278 287 302 4 061 934 069 Kvinesdal 939 970 1 019 1 055 824 823 Lund 865 894 938 489 341 117 Sirdal 840 868 911 271 182 608

Tabell 6 Selvkostregnskapet for slam gikk i balanse i 2013. Negativt selkostfond fra kommunene er overført IRS og saldo pr. 31.12.13 viser en underdekning på 748 tusen kroner.


5 Avfall og innsamlingskontrakter

Avfall er en ressurs som i størst mulig grad skal inn i kretsløpet og utnyttes på best mulig måte.

5.1 Avfallsmengder

Dette samlet vi inn fra husholdninger og hytter i antall tonn: Avfallstype 2011 2012 2013 Restavfall fra husholdnig 794 866 886 Matavfall fra husholdning 1428 1438 1342 Papir fra husholdning 578 529 577 Plast fra husholdning 174 175 182 Glass&metall 214 208 213 Restavfall fra hytter 1410 1576 1456

Tabell 7 5.2 Behandling av avfallsfraksjonene

Avfallsfraksjon Avtalepartner Beskrivelse av behandling

Restavfall Forus Energigjenvinning Restavfallet blir behandlet i forbrenningsanlegget på Forus i Sandnes Kommune. Varmen blir til strøm og fjernvarme

Matavfall Egenproduksjon Matavfallet blir kompostert i et lukket reaktoranlegg og ettermodnet i ranker. Brukes i landbruket, annlegg og i private hager.

Papir, papp og drikkekartong

Geminor Blir solgt i markedet. For tiden går det til en fabrikk i Sverige. Papiret blir til nye papirproduklter

Plast Grønt Punkt Blir til nye plastprodukter i Sverige og Tyskland. Kravet er at minst 80 % skal materialgjenvinnes. Plasten blir benyttet til et utall nye produkter fra emballasje, møbler, klær osv.

Rent treverk Egenproduksjon Blir malt opp og brukt som strukturmateriale i slamkomposteringen

Treverk Geminor Blir solgt i markedet. Går for tiden til bibrensel i Sverige.

Farlig avfall Renor Innenfor farlig avfall er det svært mange avfallstyper som går til ulike behandlingsformer.

Ikke brennbart restavfall

Svaaheia Avfall Restavfall som ikke er brennbart blir deponert på Svåheia i Egersund.

EE-avfall Renas, Elretur og ERP EE-avfallet blir miljøsanert og går til gjenvinning flere steder alt etter hvilke avtalepartner det gjelder. EE-avfallet blir samlet på Erikstemmen og lastet i krok-konteinere.

Batterier Bateriretur Bilbatterier og andre batterier blir besørget hentet på Erikstemmen av Batteriretur. Batterier blir


miljøsanert og gjenvunnet.

Skrapjern Hermod Teigen Metallet blir malt opp og sortert på et anlegg i Egersund. Metallet blir til råvarer i metallindustrien.

PCB vinduer RuteRetur Glasset blir gjenvunnet og det PCB-holdige avfallet blir forbrent ved sterk varme.

Vinduer med klorparafiner

Geminor Går til forbrenning i anlegg som er godkjent for det og for tiden blir det sendt til Sverige.

Tabell 8 5.3 Innsamlingskontrakter Det er gjennomført anbud etter loven om offentlig anskaffelser og det er inngått ny kontrakt på innsamling av avfall. Reno Norden AS var selskapets renovatør frem til 31. august 2013. Ny renovatør er Norsk Gjenvinning Renovasjon AS Slamrenovasjonen skal ut på nytt anbud varen 2014. I dag er det SJT Miljø AS som har slamkontraken frem til 31.12.2014

6 Miljøstasjoner

En miljøstasjoner blir ofte benevnt som gjenbruksstasjon. Det er en bemannet stasjon hvor det ligger til rette for kildesortering gjenbruk. 6.1 Faste miljøstasjoner Selskapet disponerer to faste miljøstasjoner, Erikstemmen som IRS eier og driver og på Øya i Kvinesdal hvor IRS kjøper tjenester hos Netland & Sønner

Bilde 1 Miljøstasjon på Erikstemmen I september 2013 åpnet IRS en ny miljøstasjon med lagerhall på Erikstemmen. Fasilitetene på Erikstemmen var svært dårlige for sortering og oppbevaring av avfallet. Med stolthet kan det sies at selskapet har den fineste stasjonen i Vest-Agder.


6.2 Mobil Miljøstasjon IRS har 8 års erfaring med drift av den mobile miljøstasjonen og vi kan trykt slå fast an den blitt godt mottatt og er et godt og effektivt alternativ i på mindre tettsteder. Tonstad og Moi blir betjent hver uke 8 mindre steder blir betjent hver 4. uke. Åna-Sira blir betjent 4 ganger i året i samarbeid med Dalane Miljøverk.

Bilde 2, Ålefjær på Tonstad

7 Økonomi Hovedaktiviteten i selskapet er monopolvirksomhet til selvkost. Overskudd eller underskudd i forhold til selvkost reguleres med et selvkostfond og skal jevnes ut over en femårs periode. All investering i monopolvirksomheten må derfor finansieres med lån. Selskapsavtalen gir selskapet en maksimal låneramme på 40 Mill. kroner og denne er nå benyttet full ut. Dette gir en anstrengt likviditet og hindrer en videre investering og utvikling. 7.1 Monopolvirksomhet

Monopolvirksomheten hadde en omsetning på 30,8 Mill kroner og utgjør 76 % av den totale omsetningen. Selvkostfondet fikk en negativ dekning på 1.647.631 kroner. Det tilsvarer at renovasjonsavgiften var 117 kroner for liten i forhold til kostnadene for husholdningene og 60 kroner for liten for hytter. Totalt skylder hver abonnent 288 kroner pr husholdning og 106 kroner per hytteabonnement. 7.2 Næringsvirksomhet Nøringsvirksomhet innbefatter kompostering av matavfall og noe slam fra våre naboområder og avfallshåndtering av kommunale institusjoner . IRS er ikke aktiv på næringsmarkedet. Næringsdelen er skattepliktig. Omsetningen i 2013 var på 9,9 Mill kroner og gav et overskudd på kr.148.341 før skatt.

IRS Miljø IKS Selskapsmelding 2013 Flekkefjord, Kvinesdal Lund og Sirdal kommuner

side 13 av xx

8 Deleide selskaper Selskapsavtalen § 3 gir selskapet, etter vedtak i representantskapet, anledning til å opprette eller delta i aksjeselskaper der dette er formålstjenlig for å ivareta sine interesser innenfor ansvarsområdet. 8.1 Forus Energigjenvinning 2 AS (FE2AS) Sandnes

Formålet med selskapet er forbrenning av husholdnings- og næringsavfall for produksjon og salg av energi. Selskapets hovedformål er å sikre tilstrekkelig regional behandlingskapasitet for kommunenes restavfall fra husholdningen.Kommunene er her representert ved eierne av Forus Energigjenvinning 2 AS. Selskapets eiere er 100% offentlig eide selskaper. IVAR IKS 43,0 % LYSE NEO AS 43,0 % Dalane Miljøverk IKS 3,5 % Ryfylke Miljøverk IKS 3,5 % Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS 3,5 % IRS Miljø IKS 3,5 % IRS sine aksjer i Forus Energigjenvinning 2 AS er bokført med 3.150.000 kroner IRS har inngått en 20 års avtale om å tildele enerett på forbrenning av monopolavfallet og er et viktig selskap for å ivareta IRS sine forpliktelser. 8.2 Gjenvinning Sør-Vest AS (GSV) Lyngdal Formålet med selskapet er mottak, behandling, mellomlagring og videreformidling av avfall for gjenvinning, aktuelle tjenester i den forbindelse, handel med slik varer m.v. Selskapet eies av en blanding av private og offentlige selskaper Agder Veitransport AS 25 % B. Hansen Renovasjon AS 25 % Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS 25 % IRS Miljø IKS 25 % IRS sine aksjer i Gjenvinning Sør-Vest AS er bokført med 575 000 kroner IRS har i dag ingen strategiske interesser av å delta i selskapet siden IRS ikke er aktive på næringsmarkedet. 8.3 Svaaheia Avfall AS (SA) Egersund Formålet med selakapet avfallsbehandling og gjenvinning, herunder deponi for ordinært avfall, samt hva hermed står i forbindelse. Selskapet har en blanding av offentlige og private eiere Dalane Miljøverk IKS 51 % Stangeland Gruppen AS 20 % IVAR IKS 20 % Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS 3 % IRS Miljø IKS 3 % Ryfylke Miljøverk IKS 3 % IRS sine aksjer i Svaaheia Avfall AS er bokført med 108 750 kroner


side 14 av xx

Det er av strategisk interesse for IRS å ha et deponi for fremtiden i vår nærhet. 8.4 Sør-Vest Avfall og Ressurs AS (SVAR) Stavanger Formålet med selskapet er å drive, samordne og optimalisere driften av avfallsbehandlingsanlegg i de samarbeidende regioner økonomisk og miljømessig. Selskapet kan påta seg utvikling, eierskap og drift av nye og eksisterende avfallsbehandlingsanlegg etter eiernes ønske. Eierne er 100 % offentlig eide selskaper IVAR IKS 50 % Dalane Miljøverk IKS 12,5 % Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS 12,5 % IRS Miljø IKS 12,5 % Ryfylke Miljøverk IKS 12,5 % IRS sine aksjer i SVAR er bokført med 37 500 kroner Utviklingen av selskapet lever ikke opp til den opprinnelige målsettingen. Det blir i dag brukt til et samarbeidsfora og til å lyse ut felles anbud.

9 Arbeidet fremover Kommunikasjon: I løpet av 2. halvår 2014 vil IRS gi ut en informasjonsavis til alle husholdningsabonnementer. Det planlegges å utgi 2 nummer hvert år fra 2015. I 2014 vil IRS utgi en APP som gjør at abonnentene kan laste ned tømmekalenderen på smarttelefon og lesebrett. Ordningen med SMS-varsling vil utgå som gratistjeneste.

Utvikling av innsamlingsordningen: IRS har i dag en svært effektiv innsamling av avfall. En av grunnpilarene er innsamling av restavfall kun hver 4. uke. Dette gjør at innbyggerne må kildesortere godt for å få nok kapasitet på restavfallet. I forbindelse med budsjettet for 2015 vil IRS vurdere å innføre en ordning med verdikuponger for levering av ekstra restavfall. Samarbeid: IRS har i dag et tett og godt samarbeid først og fremst med våre to naboselskaper, Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS (RFL) og Dalane Miljøverk IKS (DIM). Det dreier seg om sekker og poser med felles logo, samarbeid om hyttekonteinere, felles anbud, utførelse av tjenester for hverandre og i Åna-Sira utfører IRS renovasjonen for DIM på Rogalandssiden. Etter samtaler mellom selskapene og lufting i felles styremøte er det ønskelig å se nærmere på et tettere samarbeid og eventuelt sammenslåing av to eller flere selskaper.

10 Indre og ytre miljø Indre miljø er må betegnes som godt. IRS er tilsluttet Lister Bedriftshelsetjeneste (LBHT) som fortar systematisk oppfølging av de ansatte. Siste intervjurunde som LBHT har foretatt av alle ansatte gav en gjennomsnittlig tilfredshet på 8,5 på en skala fra 0-10. Det har ikke vært skader eller ulykker i 2013. Samlet sykefravær har vært 262 dager, hvilket utgjør 8,06 %. Av dette har 206 dager, eller 6,33 % sin grunn i operasjoner/ulykker som ikke direkte kan relateres til arbeidsplassen. Av resterende 1,73 % er 0,9 % egenmelding.


side 15 av xx

Ytre miljø har i 2013 vært preget av større utfordringer med lukt enn vanlig. Omfattende anleggsvirksomhet har ført til vanskeligere forhold for eksisterende drift. Det var særlig 4. kvartal 2013 at det var hyppige klager på lukt. Flere tiltak er gjennomført pr. januar 2014 og det er laget en plan for lukking av avvik på grunn av luktutslipp. Innen sommeren 2014 skal det bygges et biofilter for rensing av oppsamlet luft fra ettermodning i rubberhaller. Det er igangsatt arbeid for bygging av et nytt komposteringsanlegg for slam. Slammet blir nå kompostert i åpne ranker i friluft. Det nye lukkede anlegget vil stå ferdig 2. halvår 2014. Det arbeides med å utvikle en ny registreringsordning for luktplager fra Erikstemmen basert på melding via smarttelefon eller sms.

11 Årsberetning og regnskap

Blir lagt inn når signert utgave foreligger med revisjonsberetning

ÅRSBERETNING OG

REGNSKAP

2013

IRS Miljø IKSResultatregnskap

2013 2012 2013

Driftsinntekter Note Regnskap Regnskap Budsjett

Salgsinntekter -40 641 191 -36 621 941 -41 790 000

Annen driftsinntekt -12 150 -220 000 -

Sum driftsinntekter -40 653 341 -36 841 941 -41 790 000

Driftskostnader

Varekostnader 23 724 522 25 015 679 22 970 000

Lønnskostnader 2 7 958 495 6 873 132 7 845 650

Avskrivninger 3 3 857 973 2 552 138 4 148 000

Andre driftskostnader 4 592 278 3 768 241 6 070 000

Sum driftskostnader 40 133 268 38 209 190 41 033 650

Driftsresultat -520 073 1 367 249 -756 350

Finansposter

Renteinntekter -328 453 -327 925 -150 000

Rentekostnader 585 230 515 697 856 000

Resultat av finansposter 256 777 187 772 706 000

Ordinært resultat før skattekostnad -263 296 1 555 021 -50 349

Skattekostnad 11 69 000 -445 000

Årsresultat -194 296 1 110 021

Overføringer og disponeringer

Overføringer annen egenkapital 13 194 296 -1 110 021

Sum overføringer og resultat - -

IRS Miljø IKS

Balanse pr. 31.12

EIENDELER NOTER 2013 2012

ANLEGGSMIDLER

Immaterielle eiendeler

Utsatt skattefordel 11 746 000 815 000

Varige driftsmidler

Bygninger og fast eiendom 23 098 145 9 195 011

Maskiner og utstyr 8 202 364 8 874 067

Driftsløsøre, inventar og verktøy 5 887 124 1 002 411

Sum varige driftsmidler 3 37 187 633 19 071 489

Finansielle anleggsmidler

Investeringer i aksjer og andeler 4 3 886 490 3 762 500

Sum anleggsmidler 41 820 123 23 648 989

OMLØPSMIDLER

Fordringer

Kortsiktige fordringer 1 2 416 002 2 329 833

Kortsiktige finansinesteringer 26 457 26 457

Tilgode offentlige avgifter 2 278 691 805 325

Bankinnskudd, kontanter

Bankinnskudd 5 12 319 846 7 050 632

Sum omløpsmidler 17 040 996 10 212 247

SUM EIENDELER 58 861 120 33 861 236

IRS Miljø IKS Noter Note 1: Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres.

Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi.

Anleggsmidler/Langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede. Varer Varer er vurdert til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Utsatt skattefordel balanseføres.

Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Lånene har flytende rente med total løpetid på 10 år. Lånene har kommunale garantier fra eierkommunene. Pensjonsforpliktelser Pensjonsordninger finansiert via sikrede ordninger er ikke balanseført. Pensjonspremien anses i disse tilfeller som pensjonskostnad og klassifiseres sammen med lønnskostnader.

Note 2: Ansatte og godtgjørelser

2013

2012

Lønninger

6 249 365

5 272 452 Pensjon

620 180 654 258

Arbeidgiveravgift

998 130 866 821 Andre personalkostnader

97 000 79 600

Sum lønnskostnader

7 964 674 6 873 130

Godtgjørelser

Daglig leder

Styret Lønn

712 565

248 168

Andre godtgjørsler

2 134

Ved utgangen av 2013 var det i faste stillinger ansatt 15 personer i 10,55 årsverk. 4 kvinner og 11 menn.

Honorar til revisor er i regnskapet kostnadsført med kr. 51.110,- for ordinær revisjon Bistand og attestasjoner kr 18.900.-

Note 3: Varige driftsmidler

Anleggsomr. og bygninger

Tekniske anlegg

Inventar og driftsløsøre

Totalte summer

Anskaffelse 1/1

30 246 026

34 425 122

9 760 775

74 431 923 Akkumulerte avskrivninger

21 051 015 25 551 056 8 758 364

55 360 435

Årets tilgang

15 296 648

853 507

5 823 962

21 974 117 Årets avgang

0

0

0

0

Ordinære avskrivninger

1 393 514

1 525 203 939 249

3 857 973 Bokført verdi 31/12

23 098 145 8 202 370 5 887 124

37 187 632

Avskrivningssats

2,5-10%

5-20%

16,7-33 % Økonomisk levetid

40-10 år

20-5 år

8-3år

Note 4: Aksjer

Eierandel

Kostpris

Pålydende

Bokført verdi Gjenvinning Sør-Vest Lyngdal 25,0 %

575 000

625 000

575 000

Svar AS

12,5 %

37 500

37 500

37 500 Forus Energigjenvinning 2 AS 3,5 %

3 150 000

3 150 000

3 150 000

Svaaheia Avfall AS 3,0 %

108 750

108 750

108 750 Note 5: Bundne midler

I posten inngår skattetrekksmidler med kr.307.959

Note 6: Innskutt kapital/eierandel

Kommune . Eierandel

Flekkefjord

38,9 %

Kvinesdal

24,7 %

Lund

13,3 %

Sirdal

23,1 %

Sum 100,0 %

Note 7: Selvkostregnskap

Husholdning

Hytte/fritid

Slam

Sum Driftsinntekter

20 120 465

7 885 686

2 750 794

30 756 945

Direkte kostnader

12 685 726

5 444 173

1 619 186

19 749 085 Lønnskostnader

3 769 967

1 476 103

463 983

5 710 052

*)Indirekte kostnader

4 512 980

1 523 141

623 892

6 660 013 Resultat uten finanskostnader -848 207 -557 731 43 733 -1 362 205

Kalkulatoriske renter

194 461

54 713

36 552

285 726 Resultat selvkostregnskp -1 042 668 # -612 444 # 7 181 # -1 647 931

*) Uten avsetning til selvkostfond Note 8: Selvkostfond husholdning og hytter

Flekkefjord kommune

Kvinesdal kommune

Lund kommune

Sirdal kommune

Inngående balanse 1/1

-779 060

-660 353

-272 546

-25 898 Individuell bruk kommuner 0

131 537

0

-421 053

Resultat årets selvkostberegning

-526 581

-357 785

-181 454

-299 775 Sum selvkostfond 31/12

-1 305 641 -886 601 -454 000 -746 726

Herav individuelt pr. kommune

0

0

0

0

Individuelt pr. kommune er utlignet i 2013 ved at avgiftene er økt med 131.537 Kvinesdal. I Sirdal er det brukt 421 053 på hytterenovasjon og miljøstasjon. Individuelt selvkostfond er nå nullet ut. Resultat selvkostberegning er fordelt likt per abonnement og vil derfor gi lik virkning på avgiftene i alle kommunene.. Note 9: Selvkostfond slamrenovasjon

Inngående balanse 1/1

-401 037

Kommunenes selvkost -247 556 Årets resultat selvkost

7 181

Sum selkostfond slam 31/12 -641 412

Note 10: Fordeling monopol og næring IRS miljø IKS er vurdert å være skattepliktig for inntekter knyttet til innsamling av næringsavfall og behandling av avfallsfraksjoner fra andre selskaper. Innsamling av husholdningsavfall og slamtømming (monopol) skal drives etter selvkostprinsippet og det er foretatt en selvkostberegninig for dette, jfr note 7. Fordeling av inntekter og kostnader som vist under. Inntekter 3000-3999 er fordelt direkte på hvert område Varekostnader 4000-4999 er fordelt direkte på hvert område Lønnskostnader og andre indirekte kostnader er fordelt etter fordelingsnøkkel basert på tidsforbruk på det enkelte områdene. Avskrivninger har fordelingsnøkkelen fra 2010 og vil bli vurdert etter noen år.

2013 Monopol Næring

Driftsinntekter Regnskap

Salgsinntekter -11 876 681 -1 980 286 -9 896 395

Kommunal renovasjon -28 764 509 -28 764 509 -

Annen driftsinntekt -12 150 -12 150 -

Sum driftsinntekter -40 653 340 -30 756 945 -9 896 395

Driftskostnader

Varekostnad 23 724 522 19 749 085 3 975 437

Lønnskostnad 7 958 495 5 710 052 2 248 443

Avskrivninger 3 857 973 2 133 362 1 724 611

*)Annen driftskostnad 4 590 874 2 877 317 1 713 557

Sum driftskostnader 40 133 268 30 474 217 9 662 049

Driftsresultat -520 073 -285 728 -234 345

Driftsresultat for monopoldelen tilsvarer kalkulatoriske renter. *) I annen driftskostnad inngår følgende avsetninger/tilbakeføringer

Regnskap Monopol Næring

Tilbakeføring selvkostfond -1 647 931 -1 647 931 Note 11 Skattekostnad næringsdel For fordeling mellom husholdning og næringsdel, se egen note. Årets skattekostnad av næringsdelen består av:

2012 2013 Betalbar skatt - - For mye/for lite avsatt skatt i fjor - - Endring i utsatt skatt 1.1 - endring skattesats 41 000 Endring utsatt skatt 1.1 - 31.12 (27 %) -445 000 28 000 Netto skattekostnad -445 000 69 000

2012 2013 Beregning av årets skattekostnad Resultat før skattekostnad -1 566 717 148 341 Permanente forskjeller - 2 966 Endring i øvrige midlertidige forskjeller -316 676 -524 929 Årets skattegrunnlag -1 883 393 -373 622 Alle midlertidige forskjeller kan utlignes, og dette er gjennomført i beregningen av utsatt skatt.

Utsatt skatt 2012 2013 Endring netto grunnlag -2 912 000 -2 763 000 -149 000

Bruk av utsatt skattefordel i 2013 (28 %) -815 000 -774 000 -41 000 Reduksjon i utsatt skattefordel som følge av endret skattesats fra 28 % til 27 % -774 000 -746 000 -28 000

-69 000

Netto skattereduserende midlertidige forskjeller gir utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel er vudrert å kunne nyttiggjøres Note 12: Investeringer og finansiering

Resultat Budsjettt

Anleggsområde og bygninger

Miljøstasjon/lagerhall

6 016 203 4 783 254

Sorteringshall/kontor/oppgradering/ rubberhall 9 280 445 7 416 483

Tekniske anlegg

Kompostering/kvernanlegg

853 507 0

Inventar og driftsløsøre

Innsamlingsutstyr

5 585 222 7 150 000

Konteinere

238 740 500 000 Gravemaskin

300 000

Finansielle Anleggsmidler

Kjøp av aksjer 108 750 0 Egenkapital KLP 15 240 0 Sum investeringer 22 098 108 20 149 737

Finansiering

Bruk av lån

21 120 611 20 149 737

Over drift

15 240 Bruk av annen egenkapital 962 257 Sum finansiering 22 098 108 20 149 737

Note 13: Egenkapital

Egenkapital pr. 01.01, samt årets endring.

Egenkap.innsk. Etterdrifts Annen eierkommuner fond Selvkostfond egenkapital Sum

Egenkapital pr. 01.01 720 000 3 280 000 - 2 138 894 8 835 626 10 696 731 Avsetning/bruk av fond

-308 405 -1 647 931

Overført selvkost-fond kommuner -247 556

Årets resultat

263 296 Egenkapital pr. 31.12 720 000 2 971 595 -4 034 381

9 098 922 8 756 136

Documents

IRS Miljø IKS Selskapsmelding 2013 Flekkefjord, Kvinesdal Lund …erikstemmen.no/.../8257/Selskapsmelding2013_komplett.pdf · 2014-09-12 · IRS Miljø IKS Selskapsmelding 2013 Flekkefjord,