\\iL\.J 1{i-:i}

$ zo$NAV#

l\{'. Desember 1956Nr. 12 (20)

/. Auantrcla stiv t lut for

f i, yafwt{,1u:",,.Vt ' "!s/d.

oo Rd(I\ bltr MltZ \c\ ttt howdKvaroercx.

f \l\, rlu-er mirllarti!.fatge

DEN TLYTTNDE OEN

t sin (gu løiliqheL, idetdirektøru for hans

] ava ikke vil la ham\ slippa ut lør hanfor', tøjtbr hvdsom ør t

'l /-tqlqro"'

Utgitt av BLADKOMPANIET AiS

Redaktør: C. Huitf eldt, M.A.

Redaksion og ekspedision: Storgt. 31, Oslo - llf' 41 0987

Abonnementspris pr. år (12 nummer): kr.9.00. Pr' halvår: kr' 4'50

Først overNordsiøen

I

HJEM FRA SYDPOLEN

En vakker rnaikveld i 1913, menspassasjerdamperen'Cedrik' kløvdeAtlanteren trnderveis fra New Yorktil lrland, satt en 24 år gammel nord-mann på øverste Promenadedekk og

riktig nød livet.

Det var Tryggve Gran som sattder; på. hjemvei fra Scotts SYdPols-

ekspedisjon som hadde vart i overtre år og som dessverre endte så

tragisk for den staute britiske sjøoffi-ser og polarforsker. Sir Robert Fal-con Scott og fire av hans menn om-kom som kjent etter at det haddelykkes dem å nå selve Polen - bare

RA(A SI{E.LLER IGJEN DøREN.. ' 'VER5T fOR DERE , MIN[.VENNER TFA ,. GLO6U5']

SITT NED,?ACA.JEG |1ARFORTALT FI'RA HVA

DETTE OPPDRASET qÅR Av Rolf EngeelandVITENSKAPSMAN N EN, PROF65OR

AFEUT,S IIARTUNNET ET METALLVED MVN,,GAIECR"-5OM FREM -BRINGER EI'i VESKE MED DENLTEENSKAP AT DfN I{AN sTOPPE:- 54 Å5t El{HvEfi Mor(.t8

forts. stdc JJ

Ior' å oppdage art det not'ske ilaggetallerede sto der og blafret i sneetr.

l)et var Roald Amtrndsen som tt'edve

dager tidligere hadde vært på jordens

sørligste punkt.Cran satt med halvlukte øyne og

gienopplevde i tankene a1t det even-tyrlige han hadde væl't med På, lotfantasiens vinger føre seg tilbake tilsne og is, til umeuueskelige stl'abaserog nerveslitencle ensomhct; nrcn ogsiitil feiende friske opplcvclset'; politr-egnens barske, melt stolslilttc t-tittttt,og følelsen av it vtcrc nlctl pir t-tot:

som ville ga irrrr i histtrlicn.

Da pltttselig eL de t t'toe sonl fi)ll!{crclen unge nordmtttttrs oppmelksom-het. Han spisser øre1' og ser oPP.

Det er stemmet hau hører; lra et

ungt, elegant par. I)e ståt borte vedtekka og stirrer på l-nåkeue; med syn-lig interesse betrakter de sjøfugler-res

skrikende 1ek lurrdt skipet. Mannen,en høyt'eist, staut og sportstrenetskikkelse , fordypet seg en stur-rd isine egne tlnket'. Og sir kommer detlangsomt og dvelende:

- Snart vil også t'i nrenncsker kun'ne reise ltrftveien over Atlartterhavet.Os t'i til fl1, hurtigere og like sikkertsorn disse siøfuglene_. . .

Trygve (lrtrr-r - som ennå aldrihadde opplevrl ir se en flymarskin iIuften, og på tle irl nesten ikke had-tle sett andle bevingede sk:rpningel'cnn Sydpollarttlcts flyuclyktige ping-viner - fikk rroe å teuke På:

I)et var jo eunå ikke gått mer ennti åt siden Olville Wtight som histo-riens førstemar-rtr i 1003 lettet framarken og fløy metJ t't'totordt'evet {ly.Bare tolv sekundet' varte turen' og

4

flt,st'"*,,"'*,'n [.lt: sturttc lolti tttetet'

- rn('n Wliglrl lrcvisll likrvt'l itt tnen-trcsl<c( vilkt'lig l<'ttlttt, l;r trltD [11111ig1-

rirt-tsc tnt'tl lrrglcrr itlcrr:; t'gct t'ike.( )r'irrr l.r'(ynlt' ii ltttr':

- Ilirdtlc tlcl sk.it'tltl tr()(' ('p()kcg.jø-

t'enr.1c pit Ilyvtrittgt'tt* ()tnlir(l(' rlc tttc-ne hirt-t l-rirtltlt' lt'vtl isolt'tl nt'rlt' i

Antirrktis's isvct'tlt'tr .'/

- Var de t kirrtsli.it' l,otlis lllcriol.den tllistige Irirtrskc Ilyv( r ('t: itrt'('r-riøt, som hadde vær't llcnrpli ig.it'rr . .l

I)tr (llirn ttnder et miclnattskalirsnoe n time t scrle{e ble preset"rtctt forclcrr rtr-rgc nrinlrcn som hadde betrak-1ct nriilicrrc og kommet rned den fan-tirstiskc s1-riiclon'rt-ncn, viste denne scgir vtlc tlcn bctørrte britiske flyver ogskuespillcl RoL.clt Lottain - folke-helten sonr sonrmclen i fot'veien hacl-dc imporrelt vt'r'tlctr nrctl fi gjøre hop-pet over l)en ilske kanal.

Gran og Lotttrin ble stlaks godevenner * og hygget seg sitmnren medet glass ellel to i de sene nattetirnetsorn ble mttntrere og mut-rttere.

Og - nettopp som feststeml-ringcl'rel på det l-røyeste - hever flyvct'orpltrtselig sitt glass mot Gt'an t'rg sict :

- De, min herre, bttltlc ltt'r'c ii lly.og sir sette kursen lt a I'ingl:rrr,l tilNorge ovel Nordsjøcr-r

Dette kom ten'rn-rclig ovt'l l';tslit'tttlt'på der-r unge not'tltnitrrttt'tt.

Det at ct-t vcltlt'lts[)('l()l]ll llyvt'r'skulle fot'cslir hitrrt ii v;t'tt' tlt'tt lot stevingeløsc skirptritrl.l s()tl) Ilrty tlvct'irpent hrrv, lrrrl lill lot lirtttitstisk og

{ikk lirnkcnt' lil ir lopc lopsl<. Halvti ør'slic htrt'tt' ltirtr sitt cgcn stemmenct'v()sl stotlt' Itt ttl:

- .1c11 v il lo lsokc . !

Aklint'irt dtt vitt' Oltrn lot' oppspilttil r'ikti( å fatte otnlttttget av 1øftet

han lrirrlde gitt scg sclv; men etterden samlirlen var clct bate fly og

Nordsjoflyvning soll sto i hodet pfr

ham--'l illcldighetene kour Gtan til hjelp

nri'd ir lcatlisere sin dtistige p1an.

I l-ondon like ettel traff han en

tidigclel of{iser i den Lrlitiske matiue.Mr'. 'l-emple. Han h:rdde en sønnsom vilr flyver', l,cc T'emple - og detvar denne som gir Cttrn den føl'stcilyundelvisni ng.

En met l;crctretn elev kutlneTemplr: ir'. virrrslielig ha fått. Denrlr.rgc r-rot'rlnrirrrn hadde ikke bare an-

legg; hirrr vitt' tttstyt't rned alle de 1e-

gemlige og s.ielclige fc'rrtrinn som skilitil fol ir skitpc e n førstc'klasses flyvel'.

II

UFRIVILLIG DEBUT I LUFTEN

'l-ryggve (llans føt'ste tur i lttftenblc ikke bale trflivillig, men ogsitrr-rcgct dltrn-rtttisk.

l)et var bare tt'e elevet'; to metnn

og cn kvinnc, son.r gikk på flyskolerrtil Temple jr'. [)aget're forsvant, det.t

t. r1r mer 1ik den trtrdt'e - med bakke-kirling 69 tøt't' teot'i. tøt'r teori og

brrkkck.iør'ing. Alle sr)lr en sikk de

birLc trg lengtet ettet ir komme i ltt{-trlr ()( pr'øvc hva de hadde 1ært.

()g så en tlag henclte det.I:n rnorgcu da Gtan kjørte flyet

hcnovcL birkken som ett bil, konrplutsclig et vindkast sotl tok et godttir1.: trrrticl vitrgelt. Og før' l-ran riktigvlrl klirt ()vc1'hva sort-r skjedde -trevt't nrrrskitren seg fla marken og

tordncl irvstctl nted kuls for en stottli rnl.

Nir val gode r'åd uoppdriveiige --Lot han flyet da1e, så ville han an-

tagelig havne med et plask i vannet.

- Nei, tenkte Crar-r, - bedre da åIa clet stå ti1 . . .

Merkelig nok hadde Clan aldri førsett et fly bevege seg gjennom luften.Men han visste hva han skulle gjøreog var ikke nervøs. Nå hadde han.io endelig ltitt ønsket sitt oppfylt;tlet ville bare være dumt om hanikke trtnyttet sjansen . . . Derfor for-søkte han å nyte sekundene der oP-pe; han satt ti1 og med og stirret nedi dammen som 1å så idyllisk skjer-met av trær og busker'- og På speil-bildet av llyet som raste avstecl overvannflaten.

Så plutselig var han over flat markigjen. Han skyndtet seg ir slå av mo-toren - og iike etter tok h;ulene.jolden.

Hans føtste flytur val til ende -og han hadde til og nred utføtt enplikkfrilanding...

Grans uf ivillige soloflyvning skap-te til å begynne med panikk hos demslrm sto nede p-å bakken og spendtfulgte ham med øynene. Men da hanvar' lanclet tlygt igjen var det ikkemåte på som hutratopene og klaPP-salvene btaket iøs, og Lee TelnPlest'lv kom bolt til ham og sa,pii sinrlest smigrende måte:

- Den klalte De fint. I morgenprøver vi iitt rundflyvning, og så engang i ueste uke clett stote avslut-ningen.

Ikke ralt at Gran følte seg stolt - -

RundflS,vningeu konr.Men uvsltttnir-rgen ikke.Fol nettopp som leken syntes å

gå som alter best, så rente Granskvinnelige kollega en vakker dagCaudron-flyet inn i et tre så detsmalt. Maskinen ble knust, og denLee Templeske flyskole hadde ikkeannet å gjøre enn å innstille under-visningen fol en stund. Å drive fly-instruksjon uten maskin, var opplagten umulighet.

Elevene fikk reise hjern så lenge.

Etter en herlig sommer og efl av-slappende ferie på Hankø dro Trygg-ve Gran over til Loudon igjen, for åfortsette undervisningen og ta sertifi-katet.

Avslutningsprø\r:ne var ganskeenkle: - En rekke åttetall, opp til enviss, men meget rimelig høyde - også landing med avslått motor innenen rommelig sirkel,

Gran var overlykkelig da han en-delig fikk det etterlengtede papiret -han gikk rundt og følte seg som enav luftens store menn:

- Nå skulle det ikke vare lenge førhan hadde lagt Nordsjøen bak seg..

Men rusen varte høyden fjortendager. Da fikk han plutselig et brevsom fortalte at man hadde oppdagetfeil ved høydemåleren i flyet hanhadde brukt under prøvene; at hanumulig kunne ha nådd den fore-skrevne høydc.

Dette var et slag som rammet Granunder beltestedet. Han hadde ikkeråd til den slags bommerter. Skolenseier beklaget det inntrufne, og bedy-ret at han øyeblikkelig skulle skaffetilveie en annen maskin og arrangereen ny prøve.

Men Gran ville ikke vente. Handto sporenstreks over til Frankrikeft'rr ir ta igjen det forsømte der.

6

IIIGRAN MØTER LOUIS BLERIOT

Gt'ans folstc besøk i Flar-rkrikegjaldt Buc - Louis Blcliots r.rye, sto-re flyplass i nir:r'hetcr-r av Vclsailles.Og hcl ble hiin kicrrt nrcd dcn be-rømte f lanslic flyvcr', sonl skullekommc til ir bctl, så nryc lor' ham -ikke minst untler plunlcggingcn avselve Nordsjøfl yvnir.rgcu.

En bedre læremestcl og vcilcderenn Louis Bleriot kunne (ilrrn ikkcha fått. Flelc ganger hadclc dcnnefranske flypionelen imponert vcrdcnmed sin dyktighct, sin dristighet og.t,l1Oi sviktcnde pågangsmot:

Allerede iør år'hundreskiftet for-sØkte Bleriot å lage sin egen flyma-skin - et slags apparat som bådeskulle holde seg i luften og skaffeseg fremdrift ved hjelp av flaksendevinger. Men tnaskinen var for tungog innviklet og ville på ingen måtefly. Det påstås at den flakset såvoldsomt at den til slutt ristet segselv i stykker.

Men heldigvis - det er av motgangman lærer. Da Bletiot like etter gaseQ i kast med et nytt fly - haddehan funnet frem ti1 at faste vingerog en propell som skrudde seg tremi luften, ville gjøre seg mye bedre.

Han ville starte fra vannet. Menheller ikke denne gang l-radde hanhellet med seg. Flyet var alt fortungt og vannets motstand for stot.(For å gi leserne et inntrykk av hvil-ken beskjeden hastighet datidenseksperimentfly opererte med, kanfortelles at man brukte å slepe demetter båter når man forsøkte å fådem ti1 å lette.)

- Vel, vel, tenkte Bleriot. - Når

det ikke går an å {å flyet til å startefra vann, så må det vel være muligå Iå det opp ira land i stedet . . .

Som tenkt så gjort - han by 'tganske enkelt flottør'ene ut rned hj ii.

Men flyet nektet lihe standha{tig ata hoppet opp i lu{ten.

l]leriot prøvde seg frem med fly-typc etter' {lytype.

Og endelig - ettef irrs iherdigecksperimenter - lykkes det ham en-delig å lage en maskiu som klarteå holde seg oppc t'rocn sekunder.

Det er forøvlig et under at Bleriotikke ble dlept under disse forsøkene

- for flyene han satt i crashet ogb1e slått til pinneved nesten like fortsom han bygget dem. Så det er nokikke for ingen ting han hadde ordpå seg for ii være flyveren med flestsmadrede fly på samvittigheten.

At det gikk så godt som det gjorde,skyldes nok ikke bare en stor por-sjon kjempeflirlis. Vel så viktig vardet kanskje at Bleliot var forsiktigog fornuftig tt'oss sin dt'istighet; hanlot følgende bud være en ufravikelig10v for seg:

r"- Blir cn Ilvrnaskin rrtsatt fotuhe11, må flyveren holde hodet klartog utelukkende tenke på seg setv ogil<ke på tnasltinen. Det går galt hvisl-rirn forsøker å redde begge deler . . .

Ti maskiner knuste Bleriot til små-biter; noe som kostet ham en halvrrillion kronei. Nå 1'radde han snartikl<e r:id til mer - formuen han engang hadde skapt seg ved en e1ler

annen oppfinnelse, var skrutnpet innti1 nesten ingen ting. Han måtte hapenger fot €r kunne fortsette sinekos:thrre eksnet'imentet - -

Da var clet at skjebnen kom LouisBleriot til hjelp:

Han hadde nettopp htllf.ørt sitt flynummer e11eve, en maskin sterkereog langt mer luftdyktig enn noen hanticlligere hadde laget - da den engel-ske storavisen Daily Mail i juli 1909satte opp en premie på 18 000 kro-ner til den som først klafte å f1yover Den engelske kanal.

Dette var en sjanse han ikke had-de råd ti1 å la gå lra scg.

Men han måtte raske på hvis hanvil1e ha håp om å vinne pengene, forpå den andre siden av kanalen sattden dyft1;gs engetske sportsflyverenHubert Latham og gjorde seg klar tilakkurat samme turen.

Latham b1e først ferdig.Den 19. jtrli startet han fra kliP'

pene ved Calais, svevde elegant ut-over kanalen i 125 meters høyde -og følte nok allerede gevinsten somsin.

Men det varte ikke lenge før hanmåtte levidere oppfatning og væreglad til om han klarte å slippe fi'atttt'en med livet i behold: Motoren,som hittil hadde gått som en klokke,sa pllxtselig stopp da han forsøkteir komme litt høyere - og han haddeikke annet & gjøre enn å foreta en

{orsmedelig nødlanding på vannet.Den slegs uhell kan sklemme selv

den modigste.Men ikke Htrbelt Latharn:Da den eskorterende torPedobå-

ten iilie etter. kom stimende bort tilhavaristen, satt han på kabintaket,med bena trukket opp under seg og

hodet hvilende på kneerne - og lurtepå hvordan han i all hast kunnel.rlnre ii skaffe seg en ny maskin .

"l-o dagei' senere kom Bleliot tilCalais.

I-lar-r hadde høtt om Lathams uhell.qg sattc alt inn på ikke å lide san-r-

me skjebne. Derfor startet han ikktrned det samme - men holdt seg i toved kanalkysten i fire dager fol a

studere vrerforholdet-re. Httn ville fin-ne hvilkerr tid på døgne t det vitt'gunstigsi å legge ivei.

Det b1e orl morgenell det-t

25. juli.Da soien sto opp kl. 4.47 og mor-

gentåken dut.rstet bort {r'a markene.satt Bletiot startklar i det iil1e {lyetsitt og verket ettel' ir komme avsted.

Han verket forresten i dobl.elt fot'-stand; for få dager i forvt-ierr hadclehan skadet den ene foten og derr

lystret ham iltke slik den but'de. Mer.r

han lot seg ikke stoppe av om detgjorde vondt nåt han trårkket på pe-

dalene. Med friskt mot satte hatrmotoren i gang; flyet humpet bort-r',vcr slel.ten, hevet seg opp i luftetl

- og forsvant utovet' sjøel-l i elegantflukt.

Ti1 å begynne med htrdde han gtt-

dene med seg. og a1t gikk knirkefritietter programmet. Men da han vaL

litt ove r halvferdig med tuten ogkunne se hvordan må1et der folutsteg høyere og høyere opP av havet.begynte det plutselig ir l-røljl'egne'

Os det var noe av det verste sotlkunne skje!

Den br'å tempet'aturforandriugenfikk luften til å bli utolig, flyet sling-ret hit og dit nesten tlten styring -ja, så kritisk vat' situasjonen at hanflere ganger val på nippet til å følgeLathams eksempel og redde sitt egei

skinn ved ti gå ned På vannet.

8

Men dcntrc gang svt'ttcs llletiot tri

han ikkc hirdclc t'åd til lr plaktisercsin varrligc Iolsiktighct - ou k.ieinpctse11 .ricle t'e q.icrrn,rm 1'-tlthtlllcne. nrc-ter for nrctct'.

Og har-r hirtltlc hcllct ntcd seg.

Ette l tyve n-ritruttcts nct'vcslitet'rdeslingrir-rg og dumpinl.l oltp c'rg nedbedtet været scg; likc pltttsclig somlegrret hadde kommct [orsvirtrt detis.ien - og httn fikk På It1, rrYc P;itlen et-rgelsk kyst. Han trpptlirgct irttuværet hadclc b1åst har.n ct godtstvkke ut atv kutsen, i r.rstlig lct-ning. Sir iratr tuirtte ta en svittg {ot'ir fir nesen til i pcke der-r riktige veie n

igjen - og likc cttct' kuntre han gå

r-red på €'n florlig lite tr eng bak l)ovet'Castle.

Det 1ød el frrlft'r'tlclig L'r'trk da ulc-lir.rt tok t akkcrr.

Men likc cttcl sirlt htrtr stlrilendcog tør'ket svctten trg tcgl'ret ilv ptll)-lrelr - uskadrl i et Ily mcd ut'rtlet'siel-

let knust til flisel og bukcrr fletl'etopp i sttrlc lcvttel'

(l parentes kan foltcllcs at Lathatl'thadde tenkt år gjenta fol'søkct sammt'morgen, med et nytt {ly harr virkeligl-radde klart ii skaffe tilvcic pir de fådagene. Men det fatalc sk.iedde -han simpeltheu lot'sov scg. Da hanslo øynene opp klokke 11 fenr. vat'Illeriot allelede pti dcrr trndre sidei.t

av kanalen og hadclc vtlllnet de attentusen - pluss flere at'rdtc pengepte-

mier som også vur satt opp. Likevelgjotde Latham maskinen klar, startet'iløy utover - og enda en gang måttehan fiskes opp av l-ravet. Da gar hanseg - -)

IV

GRAN OPPLEVER FLYHISTORIE

I Franklike fikk 1'r'yggve Gran se

de. virkelige store flypre\tasjoner,noe han ikke var blitt forvent medovct i England. Riktigr-rok hadde hansett (]ustav Hammel, den mest fot'-gtrdcrle blant de etrgelske flyvere.boltre seg i luften - men han bril-jelte likevel på langt nær ikke somcr-rkclte av Buc-aetoclt'omens menn.

Sær1ig var det €n som fanget in-tet'esse.

Han het Pegotrd.I .Slik vat' c1ct" - den første av

sine mangc bøker' - forteller Gt'an:

- Jeg ltnsker så tydelig e1t vidun'derlig stille kt,ald, da Bleriot-skolensl(etere. elevcr og mekanikere sto istrrå gtupper og stfuret nted spennhtgntot et lite ht,itt Lletoplan som stadigsteg høyere rrrot den røfunende aftert'hintnel.

Det var Pegottd som fIø1,.Hen skulle for første gang i flYv-

ningens histotie foreta et utsptingmed fallskjerrn fra en entnarrt'tslna-skin.

Man diskuterte til å begltnne med,len lnodige flyvers sianset, ogsd

deroplanets siarrser.Men så ned ett forstumnrct all

tale, for det var noe ved flymaski-nens stilling sot7l sa at nå skullespraiget giøtes.

Og det store ølteblikk kom.I t ooo ,neters høYde rett ovet oss

hoppet Pegoud ut av aeroqlanet.Noenlunde momentant syntes fall-

skjermerc å f olde seg ut. Pegoud uat

frelst, og et iubelens brcl f6t hen-

over Buc.IJvilkårlig ble vår interesse nå ret-

tet ,not den herceløse flynaskin. Vil'

le den stikke nesen ntot iorden og

falle som en stein, eller ville den på-

vithes at, tl,ngdekraften sont et vis'sent blad og hvirvle tundt?

Et pu sekunder fortsatte aeroPla-net onitrent horisontalt og rettliniet,så stupte det plutselig ftemotter og laseg ovu pd ryggert - for i denttestillins å sette kørsert n',ot defl saktedalende Pegoud.

For våte ø7,ne svr'ttes det sottt etr

kollisjon var fotestående, tnen i detavgiØende ø,-eblikk trahk flyveten iet av skjerrttens kotltrolltau - t'tg

sont en pil iog oeroplanet hert overdet hvite, oppblåste silketøt'.

Et sekund eller to ettet eiorde fll''maskinen sitt annet stup, begqnte Li

spinr're og knrtstes til slutt tnot lnar'ken i utkanten av fl1'Plassen-

Ontftent sarntidig rtådde Pegoudjorden.

Han ble grepet av sterke arrnet og

ført i ttiumf til fll,plossens kontot.

Den kaldblodige Pegoud lot detikke gå inn på seg at han nær varblitt trukket med og drept av det styr-tende flyet - han tenkte i stedet på

hvordan det hadde oPPført seg og

1ufie på om det ikke ville være muligå f1y på samme måten med en mannved spaken.

Pegoud glubiet på dette i time et-

ter time, og glemte helt å innkasseregratulasjonene og ta del i festlighe-tene som var arrangeft til ære fot'faliskjermutspranget. Men til sluttkunne han ikke lenger holde tankenefor seg selv, han dyttet bott i Bledotog spurte spendt:

- La De merke til hvotdan maski-nen artet seg etter at jeg hadde fot'-

latt den?

- Ja, svarte Bleriot, uten å anchvor Pegoud vi11e hen. - Jeg så det,og syntes detr var meget nærgående'

Pegoud smilte hemmelighetsfullt:

- De har rett, herr Bleriot, mennettopp denne nærgående manøvrenhar gjort det klart for meg at tidener inne til å lage historie. Aeropla-net fløy en stund med hjulene i væ-ret - og seh'sagt kan det gjøre dctsamme, bare enda bedre, om en fly-ver sitter bak rattet i styrehuset. VilDe stille aeroplanet til min disposi-sjon, så vil jeg mer enn gjerne gjøreet forsøk på å f1y med hodet ned.

Om den store Louis Bleriot straksga sitt samtykke, skal være usagt.

Men ett er i hvert fall sikkert, ogdet er at Bleliot-fabrikken alleredemorgenen etter gikk i gang med ålage et aeroplan av helt ny type. Kon-struksjonen gikk særlig ut på rygg-flyvning og utvidet manøvreritrgs-evne. Altså et typisk akrobatfly.

Det vat meus dette nye flyet bietil at Tryggve Gran ttaff Louis Ble-riot for føtste gang. Han ble fole-stilt av den {ranske sydpclfarer kap-tein Charcot, - og Gran, som håpetå få snakke om flyvning, syntes sam-talen dreiet seg a1t for lenge om ark-tiske og antarktiske ploblemer.

Endelig fikk Gran skutt inn etspørsmål om hva Bleriot mente omen eventuell flyvning over Notd-sjøen.

- Sjansespill, Sjansespill, svartehan. - Det kan g€r, men sannsynlig-vis går det ikke

Dette var en uventet skuffelse, ogGran fø1te blodet strømme gjennomårene. Det eneste han hadde å trøsteseg med var at det i løpet av et år

10,

kunne skjc et e1ler annet tekniskfremsklitt som kunne sctte planen iet annet og bedre lys

Få dager ctter deunc mindre oPp-muntlende samtale, Iikk Gran inn-bydelse til å overvær'e l)cgouds dris-tige lorsøk på å fly nrcd hociet ned

- på å avlive den gjct.rgse fordomom flykunstens sncvLc trcgrcnsning.

Helt siden Pegouds hcr.rsili.ter varblitt offentlisgjort, hadclc I)aris-pres-sen beskjeftiget seg med hans p1an.

Hverken jottt'nalistene el1er lescrnetrodde på et hcldig resultat, men alleviile likevel ut til Buc for å se den*gale. pegoud drepe seg. Billettsal-get vaf vel're enn til et verdensmes-terskap på skøyter i våre dager. Had-de flyplassen vært mange ganger såstor, så ville den iikevel vært fotliten.

Ikke minst værgudene gjorde sittfor at det sku11e bli riktig et publi-kumsstevne, og 1ot solen få fritt spil-lerom på en strålende blå og skyfrihimmel.

Men det var likevel ikke den storesusel-r over menneskemassen, somsikkert talte tituscner. Det hvilte encgen nervØs stemning over Plassen:aile ventet, ærbødige, tause, spenclte. Det var nesten uhyggelig stilleda den 1ille, tykke aklobatflyverentrådte inn på arenaen folan dem -cg tausheten b1e ik!<e brutt før mansatte i gaug motoren på flyet hans.

For åfå en korlekt skildring avdet som nå skedde, siterer vi igjenGran fta "Slik var det-:

- Pceoud slee til værs i sin som-merfugtlignende maskin, og lekendeboltret han seg en stund ouer mett-meskernassens hoder. Det vat verti-

kal e sv in gninge r, v in ge gli dtring, hal e -

glidning og alt annet son kortt iru'r

under datidens hø!2e ste luf tafuoba-tihk.

Så med ett, i too rnetets ltø1tds,

skjedde undetet'Flr-,maskinen gjorde nø1'aktig satn-

,ne fi'tattØwe som den herteløse had'de giort.

Selv ned det blotte Øfe kttntte rise Pegoud .henge. i skulderstroppe'nc rned hodet ned.

I halvttnnet rnintttt varte dewte

nervepitrends v1'ggseilas giennorn

luften. Så giordc rnaskinen hva rnan

senere har kalt en halv-ru||' og vardernred på rett fiøl-

Den begeistrittg som må gteP neng-clen ontok snarl farettuende karaktet'Folk kastet hattene høttt opp i luf tett

og slo mcd stokkene, og da PegoulIttndet ble det en pønikkmessig tteng'sel. Alle ville frent og se fl1'f enorne-

net pti ttært hold.Den dagen ble Pegoud rik og vet-

densberøittt. Han hadde utført 'lctson de fleste flyteotetikere anså l<t'en urnulighet

Og dette bevis På hva et flY kurrnc

tå1e, styrket Grans tro på at han vilk-klare å gieunomføre sin planlagte

Nordsjøflyvning - -

V

DET BEGYNNER Å HASTE FOR GRAN

I 1911 fløy franskmannen Pierre

Prier fta London til Paris på file ti-1ner, og den 24. september irt'et etter

tikket teleglamtrrene jorder-r rundt og

fortalte at nå hadde hans landsmannRolland Garros fløyet over Micidel-

havet, frti Franklike tit Afrika på syvtimer.

Og selv om Gartos hadde stYrt sinmaskit-r opp under Korsika og Sardi-nia og fulgt kysten av øYgruppensØrover, var det likevel en eneståen-de bedlift i luftfartens historie. Detlød nesten som et eventYr, og Granskjønte det hastet med å {å satt sinegen plan ut i livet. Ennå hadde in-gen fløyet over åpent hav, men ingenkunne vite hvor lenge det ville va?e

lør en e11er annen vågha1s ga seg iiiast med det også.

Gran var i London da han {ikkhør'e om Garros, og så fort hanliunne dro han nordover til Aberdeenmed toget - for å iinne et sted PåNordsjøkysten som liunne passe Lr[

stalt for f1y. Det var ikke lett å opp-dage et slikt sted her i det kttperte.sl<otske terre nget; men etter et patdagcrs leting fant han på fiskestedetCruden Bay et jorde som så ttt til å

liunne brttkes.

*

Etter et råd fra Louis Bleriot haddeGran bestemt seg ti1 ikke å flY føt'han hadde skaffet seg en maskin sommed full belastning kunne stige ovetet normalt skydekke. Det vil1e være

ler-re selvmordet å gi seg i kast medNordsjøen uten å ha et skikkelig fly.

Den eneste flytypen som På den

tid tilfredsstilte disse krav var en

Nlorane-Saulniers-maskin. Men et

slikt fly kostet en enorm sum penger',

og det hadde ikke Gran. Han haddelresten blakket seg for å få sin flyver-utdannelse.

Altså måtte det først skaf{es tilveiekarpital.

t)g det hastet - -11

VIHAR DE ENNÅ DERES VÅGSOMME

PLAN?

Gran 1øste plobiemet ved å reiseEuropa rlrndt pir foredragsturn€; medNorge som utgangspunkt. Han for-talte om Scotts eventyr'1ige ferd ti1

Sydpolen, og over a1t ble han mot-tatt av |ulisatte sttler og begeistredetiihørere - til tross fol at RoaldAmundsen hadde vtcrt alles favorittundet kappløpet mot Polcrt.

Helt ti1 ut i feblual holdt Granpå med foredragstut'uceu sin. Da drohan ti1 Paris for å besøke ]lleriot,som til hans store overat'skelse ogglede møtte ham med følgende:

- Tenkte på Dem forleden dag dadet innløp en bestilling {ra den mek-sikanske stat om levering av flyma-skiner, spesielt konsttuert for tjene-ste i bergfullt land.

Blodet fosset gjennom Grans årerda han hørte dette, og han satt nes-ten og hoppet på stolen da Bleriotfortsatte:

- Vi kommet i sakens anledningti1 å forarbeide noen eksperimentma-skiner, og det kunne jo være ensjanse for at et av disse aeroplankunne passe Dem - hvis De ennåomgås med Deres vågsomme p1an.

- Om jeg gjør .! utbrøt deneventyrlystne nordmann så begeistretat Bleriot fant det unødvendig å kom-me med flere spørsmål.

- Nå ve1, sa han bare. - Da erdet mitt rird at De gjør Dem fortroligmed mine korrstruksjoner. Når Deså er fcllbefaren, kan vi komme til-bake ti1 Nordsjøflyvningen. Vi kanda diskutere situasjonen på et prak-

12

tisk og samtidig mer nrolalsk beret-tiget glunnlag.

Den erfarne flyvers forsiktighet ogvelmencnde tird la ikke noen demperpå Glar"rs entusiastiske og ungdom-meligc iver'. Og selv om han var såutålmoclig etter å komme avsted overNordsjoen at det din'et i hver fiberi kt'oppern - så skjønte i-ran at Bleriothadcle rett.

Tle dtiger senere sto han derforflyklar ute på Buc biant llleriot-sko-lens mange elever, og lyttet oppmerk-somt til førstclærerens ord. All sornkom ut av lærerens munn, festet segsom på lydbår-rd hos den ivrige nord-mann.

- Et iieroplan er en edel fullbloJslufthest, sa førstelærereren. - Tøy-lene mti behandles følsomt, ikke bru-talt. Hvis ikke går dct galt . . .

Læreten, som het Collin, haddevær't med på å bygge maskinen somBleriot hadde brukt over kanalen"Han kunne regne de fleste av Frank-rikes beste {lyvere blant sine elev,.r

- navn som Vedrine, Garros, Pegoud,Chavez og mange, mange andre varutskrevet {r'a hans hånd. Og det pa-radoksale var at Collin, som hadde1ært opp a1le disse flyverstjernene,aldri hadde fløyet selv - ikke sornpassasjer en gang. Han var det le-vende beviset på teoriens overlegen-het overfor praksis.

Collin gjorde et uutslettelig inn-ttykk på Gran. Sær1ig husket hanreplikken som franskmannen lot fa1.ie etter at nordmannen hadde debu-tert med et lite skolemonoplan:

- Min herre, sa Collin så sarkas-tisk som mulig. - De sier og trorDe l-rar fiøyet med Caudron i Bng-

land. De tar feil. Det er Caudr'oir-maskinen sorn.har.flø1et med Dem . .

Denne Paris-våren 1914 bie en un-derlig tid for Tryggve Gran' Både

herlig, spennende og urolig; først og

ftemst på grunn av fYvning fra mor-gen til kveld, men også fordi tungekrigsskyer begynte å formørke Eu-

fopa.Kort tid etter at elevtiden hos Ble-

riot var begynt, skrev Gran følgendei et brev hjem ti1 sin mor:

- "Det er en strid, dette livet, netteuefitytlig vidunderlig.

Vfu arbeidsdag skal begYnne klok'ken 4,t5 otn morgenefi. Det er nen't-

lig best å flV før solen et stdtt opp.

Collin er alltid førsterttann på plet'ten. AlIe utveksler håndtrykk' Deter en ganske besværlig af f øe så tid-lig pci morgenkvisten.

Sd vendØ Collin seg Plulseligrundt til en ffiekaniket og siet foreksempel: - "Start Grart På nr. 66''

Søvngretten, ia ennå kanskie halv'sovende, kr\per ieg oPP i flYnaski'nen og giør alt klart til statt. Da duk-ket med ett nin sftenge lærers hodeopp ovff aeroplanets vinge.

- "Jeg er meget misfotnøYd nedDem,, utbryter han og gestikuleretvilt med hendene. - "De hat jo ikkesett ettff ont batduner og stag er iorden. Lettsirtdig adf etd, herr Gran,negetlettsindig..."

Jeg ser etter ottt sttengene et sotl7

de skal være, og litt etter bærer detIil værs. Hele plassen ligger i tdke'dis, ieg ser den sorn giennom et sløt.Over Paris ligger det skl,et, men ikkehøyere en at Eiffeltårnet tager igiel't-notn. Det et i grttnnen noksd en-

somt der oppe. Jeg slår rytotoren av

()g sel!(tr rtesen not rtratken sottt .til-:;I7flelatefide løftes rnot nrcg. Passeretså tåkedisbeltet, retter deryå maski'nen ut av hellirtgsvinkelen og landet.

Collin kommer. Han forteller nti'ne f eil, han har selt alt . .

Klokken 8 slutter rnorgenflyvnin'gen. So',ø regel tørnet man da ittnog sovu til lunsi. Ved solnedgangspiller atter rnotortnusikken opp, og

heh til mørkets frentbrttdd drivet viøvelset.

Natten et vår eg,en, men selv ntør'kets gierninger går ikke ubernerke'hen for Collins skarpe øye. Vi rttåp{7.sse oss også på iorden DeI erikke lelt. Flyvere står i høY kuts PåMontntartre. Penger er ihke en gar'tg

fiødvet'rdig, ui er alles giest - -."

VIIGRAN STYRTER

Under skoleiiden hos Bleriot hend-te en episode som lett kunne ha satten brå stopper {or planen om Nord-sjøflyvningen, ja - fot unge herrGrans liv i det hele tatt:

Blant Graus skolekamerater PåBuc var en britisk skuespiller vednavn Elder Hearn. Hair hør'te tilblant de viderekommende, haddekjøpt sitt eget lille fly - og planenhans var å ta luftveien hjem til Eng-land når' han snart var ferdig medsin utdannelse.

Gran og Hearn var blitt meget go-

de venner. Så da engelskmannen enav de første dagene i aPril vat klartil å starte, inviterte han sin notskevenn til å b1i med på turen - noesom Gran på stående flekken sa jatakk til.

Tidlig en lno1'gen startet de to ka-mefatene.

13

Men turen ble ikke av lang vatig-het.

Fc'rt ikke føt' var de kommet oPP r

luften,- {ør motoren slo seg vl'angog gikk til streik.

Situasjonen var meget kritisk.Og enda vetrc b1e den fordi Healri

i farten gjorde t'roe som har kostetrnangfoldige flyveres .liv: Han fot-søktc å snu, slik at maskinen taPteflyhastigheten, siclestyrtet i bakken -og ble knust.

Heldigvis hadde regnet hø1jet ned{lerc døgn i forveien, så marken vat'bløt som en myr og demPet støtetlretraktelig for Hearn som kom un-tJei vraket og Gran som b1e slyn-get ut.

Clran slapp med eu iettere l-rjerne-

rysteise. Dessuten mistet han evtrentil å konsentrete blikket. Da l-ran år'

og ft'rrtumlct kom seg på benene og

styltct til for' å hjelpe sin venn urr-

del vraket - oppdaget han til sinfortvilelse at hau så dobbelt. Sir

Hearn var faktisk den som haddesltippct lettest fra ulykken. Han vat'gul og blå over hele kroPPen - menellers uskadd.

Å. ily når marl ser dobbelt el en

umulighct - så Glan hadde ikke an-net å gjør'e enr.r ti legge flyvningenpå hyl1en lot en stund og ta ferie.Det ville sikkelt gå uker før han kun-ne se normalt igjen, så iran bestemteseg for ir reise hjern en tur og prøveskiene i Jotur-rheimen. Om han så tofjelltopper i stedet fol cn gjotde jtrikke så meget - -

F'ørst den 1. mai kom Gran tiibaketil Paris, med øyne som så not'maltog en brennende lyst til atter å fø1e

Iuft under vingene.

'I '4,

VIIISITT EGET FLY

Alielede dagctr etter traff Gran singamle venn og 1ætemcstel Bleriot,som til hans store glede foltalte atnå kunne han overta en av de maski-nene de hadde snakket ()nr.

'fyve tusen fttrttc val pt'isctr - ;gkonttakten gikk ut på rrt motorenskttlle settes på mangc tintct's ptøvefør overleveringen. Hvis tlct viste seg

trt den ikke atbeidet til ltrllkommen-het. s€r skulic ciet installet'cs en nymotoL som holdt må1. Videte :;kulle()rarn i en måt-red få fungele somprøvefl),vel fot fabrikken, uten otr-r-

kostnir-rger fol uoeu av pattene.Allelede tre uket senere var Gtans

l1y feldig og kunrrc prøveflys. Dettok seg nydelig t1t, vur helt hvitt -og er1 ung notsk dtrme døpte det*Qa flotte- ("Det flyr"). Mange men-te at et slikt navtr ikke vat vetdig etfly som sku11e folsøke å lcrse en na-s.jc.rr-ral oppgave og kanskje skrive etierefullt kapitel i luftfartens historie

- men ti1 dette svarte Gtan:

- I(later jeg ir gjennomføt'e fore-tagendet, så skal flyet døpes om til*Notdsjøen'.

.Qa flotte" hadde en 18 kvadlat-meters baereflate, en motor på 80 HKog var beregnet til å ksnne fly medto - føter og pr'Issasjer. i tre timer.Hastigheten var 115 kilometer. medet bensiu- og oljefolbruk på hen-holdsvis 30 og 10 liter'. Det var del'-for ikke annet å gjøre enn å øke ma-skinens aksjonsradius ved å anbrin-ge en stor tank i passasjersetet. -Riktignok er det ikke mer enn 550kilometer fra Cruden Bay til Jatren;men å hoide en rettlinjet kurs. selv

om ilukten fant stecl i stille og klartvær, vill' opplagt cn umulighet. EI-t

margin på 150'kiionretet måtte være

det mir-rste (lran h;,rcitle å fare med -Etter at trimmingeu og de nødven-

dige omb-vgningel hadde funnet sted,

fulgte et par uker rned prøveflyvnit'tghvet eneste dag. (lran ville kjennemaskinen sin ttt og inrr før halr iai vei pir sitr vågstrnlme ferd over'

Nordsjøen.F-ørst der-r 9. .ittr-ri lø1te han seg sir

fortrolig med .Qa flotte- at han fikkden demontett, paktiet ned i en kasse

og seudt med bfit ovel til England.Fra trir av skulle maskinen spares

til det stolc øyeblikket opprant - -

Det tok lirr-rg titl før kassen med*Q-a flolte- l:orn tii Cluden Bav; forden knnne ikke ser-rdes med båt heleveien - mestepatteu av reisen måtteden stii og httmpe og skumPe På et-t

iernbanevogn. Meu den klarte fot'-

sendelsen bra - og det varte ikkelenge før me kaniketne som Grauhadde metl seg, hadtle fått {lyet sam-men igjetr . .

IX

ENDELIG AVSTED _ -

Den 20. juli val trlt kiart til startfot Nordsjøflyvningen, og Gran be-

stemte scg til ti forsøke neste mor-gen. Men alt samme kveld begytltedårlige væt'meldinger' å løpe inu og

iortel[e om tett tåke ute i havet og

ugunstige vindfolhold over Nordsjø-kysten.

Først den 29. |uli ble været bedre

- og enda en gallg bestemte Granseg til å forsøke morgenen etter.

sover: t'olig t'tiltten løt rie føres tilgalgen, sov Gt'au godt til han ble

vekket tidlig om morgenen clen

30. juli.

- Hvordan er vætet? var det første(iran spurte om.

- stille, fint - men litt disig ilt-

:J;i. t,t.., lød det oPPmuntreude

(lran hoppet oPP av sengen og

skyndtet seg bort til vinduet. Laogtder ute kunne han skimte Nordsjøen

- selve havet som han i dag skullekjempe mot og kanskje beseite -ligge sti11e og sPeilblankt.

Et slikt syn styrket troen På at hanskulle ktare ii gjennomføre siit dris-tigc forettrgende, og hurtig kleddehan på seg og gikk ned i hotelletsbiljatdveerelse - soln var stilt tilhtins disposisjon. Hel sto to av

Glans venner - som var komn'ret tilCrtiden Bay for å hjelPe ham av-gårde - bøyd over det store Nordsjø-kartet. Uret på veggen slo åtte i det

saffrme, og det var også eneste iYden

som hørtes. Ingen snakket - alt varsagt og utdebatert på forhånd' Hvereneste detalj var nøYe uttenkt - og(lrau kunne dem På Pttgg.

- Et De klar? kom det Pltriseligfler en av karene.

- Ja, svarte Gran - og sammengikk de ned på jordet hvor 'Qa flotte'sto klar til start på den oppmerkedestartlinje. Bare et dusin mennesketvar til stede; Gran kjente dem alleog trykket dem i hånden til avskjed.Men stemningen var heller matt da

da han entret oPP i stYrehuset og

satte seg til rette. Selv hans to me-

kanikere, som vanligvis nesten pleide

år juble over tih'ærelsen, virket tause

og alvorlige.På samme måte som dødsdømte

15

Et halvt nrinutt ctter st;rt'tet Gtanrrofoten-

Og da omdreiningsmåieren viste1175, strakte han ut venstre hånd,de tre karene som hadde holdt i fly-ets skrog slapp taket - og henovermarken jog i neste sekund "Qaflotte-.

Cran forsøkte ikke å presse rrra-skinen i været. I stedet holdt handen parallell med jorden sfi ler-rge

som mulig. I de dager kjente manikke til hastighetsmåler ombord i fly-ene; men da han nærmet seg *stu-pet* ved enden av jordet, skjøntehan at hastigheten nætmet seg tredvemeter i sekttndet - og lot "Qa flotte.ta hoppet ut i dypet. Hastighetenviste seg å være stor nok; maskinendalte ikke - men steg og steg - -

Han så på klokken. Den viste åtteminutter over åtte. En liten stundlot han flyet holde samme kutsen,svingte derpå og kom i hundre me-ters høyde inn ovet startstedet oghote1let.

Så bar det ut mot havet og seh'eNordsjøen.

Minuttene gikk, og han fortsattestadig utovet. Landet på babord be-gynte mer og mer å svinne.

Etter et kvarter kjørte Gran rettinn i tykke tåkebanker: Alt b1e hvirv-lende grått rundt ham - og styringenble vanskelig. Han prøvde å pressemaskinen over tåken, men den 1å forhøyt. Han prøvde å smyge seg underden, men heller ikke det gikk. Heltned til havflaten 1å den grå grauten

- og bare som ved et under unngikkhan å fly rett inn i mastene på enfiskerbåt.

I disse øyeblikk strømmet tusenerav tanker gjennom Grans hjerne:

16

Han så for seg de enotme hilvllatersom 1å mcllom han og norske-kysten - og visste at hvis han skulleha sjanser til ii nå frem, måtte hanfly i lettlinjet kurs. Ilensinbehold-ningen var beglcnset - han haddeikke råd til å lly i sikksakk som nå.Mange kostbare minutter var aller:dckastet bolt.

Før Glan startet, lovet hau at hvisdet i 1øpet av den føtste tiuren hend-te noe som sterkt kunne reduseresjansene til ri nå målet - så skullehau teturncre.

-Kjør på. . .! {r'istet lysten ihansindre.

- Hold ditt løftc .! protestert.:fornuften.

Heldigvis seit'ct fotnuften.Gran 1a {lyct ovel og satte kursen

innover mot Cluclen lliry igjen. Lan-det kom snatt i siktc - og tyve mi-nutter senere vtrr han 1'råny oversiartstedet. Jordet han hadde tatt avfra vat fot' liten til å landc på - såhan lot maskinen gå ned pir sttan-den i stedet.

X

DENNE GANG GJELDER DET - -Denne julimåneden 1914 var laugt

fla fredelig. Uroen kokte ovcr heleEuropa; det var bate fii dager førden fanatiske studentcu i Satajevofyrte av det skjebr-resvangrc skuddetsom drepte kronplir.rs Flarrz Fetdi-nand og {ikk den frrt'stc vcrdenskrigtil å bryte ut.

Hadcle det v:et't not'male tidet, såhadde Gran sikkctt vist større re-spekt for tåken harr hadcie møtt utei Nordsjøen, og slirtt seg til tåls endanoen dager. Men slik som situasjo-nen 1å an, r'ille han avsted igjen for-

test mulig - og knaPt hadde hjulenetatt bakken, f.ør han ga ordte om åfylle bensin på tonkene.

Hensikten var å giØre et nytt ogavgjørende forsøk like etter lunsj'

Klokken 12.30 kjørte Gran Pår,Yned til stranden. Nå hadde tusenvisav mennesker samlet seg; og detsummet utålmodig fra tilskuermassensom bare ventet på 5 ." 6sn *galenordmannen* folsvintte ut over ha-vet. Det eneste som sto rolig var*Qa flotte" - Gt'au syntes den min-net om en stor havmåke med vinge-ne spilt til fltrkt.

Blant tilsktre rne var også en massejournalister. Blant andre Mt. Martinfra den britiske kjempeavisen .DailyMail. - sofir ga de minuttene somnå fulgte, følgende beskrivelse:

- .Presis på slaget t,o steg Ctanopp i sin maskin. Han var kledd i en

hort, brun, dobbeltknappet lærftakk,blå benklær, hvite tennissko og en

nwkebrun flyvelue. Rundt hansnakke hang en liten skriveblokk, en

blyant og et aneroid-batometer. Ihøyre frakkelomme bar han en flaskefVlt med en blanding av kaffe ogkoniakk. I venstre lomme hadde hansjokolade og kieks. TiI lunsi haddehan spist bifl. Et brev til Kong Haa'kon og en dagens DaiIY MaiI fraLord Notthcliffe til dronning Maudav Norge, den føtste luftqost ovethav, førte han med seg i en vann-tett pose på brystet. En kodak, et

teserve-kontpdss og en kikkett vatogså anbrakt i hans klededrakt.

På aeroplanets snute sto en tødliten djevel. Grans notto er: *Bedre

å ha djevelen foran seg enn ettetseg.- Fuselagen u fots?rtt med luft'

fylte poser, sonl ettu sigende skalholde aeroplonet flvtende i mange ti'met. I styrehuset finnes en flaskevann' to signalllts i vanntett embal'Iasie, et tu, et 6 toms sqritkomqassog et stort Nordsiøkart med opptruh'ken kwslinie. På toqqen av den

aktte bensintank, i passasietsetet, satten ltrvslitt Teddy-biøtn. Ontbord vatbensin og olie til 51lz tines flukt.

Klokken t,os ble mototen satt igang. En tøksky innhYllet de seks

menn sofl1 holdt fast i aeroPlanets

sktog. Et ninutt etter viftet Granmed hånden, nlefinene sIaPP taket,

og henover sttanden i6g det stoltemonoplan mens hurtaene liomet, Tohundre yatds rullet flymaskinens hiulhenover sanden, så hevet den seg nedett - ovet fiskenettene - over bren'ningen - fotsvant til slutt sotn en

prikk not himmelen i nordost.Grans siste od før statten var:

- *Jeg er glad ieg skal fd fotsøhe;det et begynnelsen til den virkeligeAtlanterhavs-flytning, og det er del

føtste sktitt til å skaPe en nY for-bindelse mellom to land

XI

ATTER AVSTED

Slik lød storreporterens ord. Hansinntrykk var mange i disse spennen-de sekundene. Gran, derimot bare

hørte motorduren og så sine venners

alvorlige ansikter - resten var en

blanding av følelse og mekanisk in-stinkt.

Først da Gran seilte ut over Skott-

lands værbitte kystlinje ble han atterseg selv. Da var det gått seks minut-ter siden *Qa flotte. hevet seg frasanden. Klokken var nøYaktig 1,15.

17

På blokker-r skt'ev han:*Atter av sted. Fenten hundre fot

under meg ligger "The Bullers ofIluchan" (et vilt strondparti notd f orCruden Bay). .lee stytvsv

^J rz O og

følger hy'sten sotn planlagt. Foroverser det ntørkt ut, håper iee ikke skalskal kjøre iurr i like sonr i rnorgcs.Nesten stille.

I(1. t,3o. Scottlands k1,st f orsvut'r-net. Passerte Peaterhead t,zz. Sistepeilitrg t,zg. Morayf iordlafldet rettttest. En undeilig følelse av ensont-het har grepet meg. Har passert etpat skip, rtten nå er det intet å seuten havet under tneg og truende sky-banker over tneg. Høyde t 3oo fot.Kan se på de hvite bølgekannter atdet bltiser ert frisk NV bris. Minkurs et N 75" Ost, nten ieg bereg-ner avdrift o( st1;vsv N 4so Osf.

Kl. 2,t5. En tirne f orløpet - ieghar intet valg, og det rnå bære ellerbtiste nå. Det er besværlig å skrive,rnaskinen kaster veldig på seg. Kom-passet er rolig og virker uttnerket.Har passert gjennorn tl,kke tåkeban-ker. Sett solen et øyeblikk. Svær siø

- huling - styter N 4" O. Forandretkurs kl. z,oo.

Kl. c,so. Tett tåke - ser absolutlintet. Søker å stige over skodden.S/vrf .l{ O siden c,45. Er 5 ooo fottil værs. Kaldt.

Kl. 3o,o. Håpløst å komnte gjen-nom skylaget. Cåt ned til siøen ieien.Høyde 5 75o fot. Ted. biørn lwitrned tirtt.

Kl. S,to. Knapt 3o neter over sjø-en og shyker allikevel undetkant avskyer. Stornt av V N V. Kan tydelig,se vindretningen på shumskavlene ogsjørokket. Styrer N SZo Ost. Sterkbensinlukt - forstår ikke grunnen.

18

Kl. j,zo. Llnngålt såvidt stl,rte ihavet. Motorcn stoppet lnonentantkl. 3,t5. Trodde alt f orbi. Kastet flyetopp t1'tot vintlen. Husket hensinluk-tefi - tenkte lekk og innsjaltet gravi-tetstahken. Crrtl være takket - nto-toten startet i siste ølteblikk. Tilbakebare 3 linters bensin - nlett iallfallnoenlunde navigetirtg, nå snttrt halv-veis. Vind, vær sotn f ør. Soutrne kurs.Høyde too fot.

Kl. .l,SS. Motoren går [iri - 1 2ooorndreininger. Har spist litt. ()urnnti-tørf orbindelsut rnellom f loslte ogrnunn fungeter glintende - f år drå-pevis. LTinden nruligens litt ntct rrcrd-/ig - og.sri st,akere. $lltysy sonl fØr'.Høyde 5oo f ot.

Kl. 4,oo. Vet ikke hva skal Iro.Tett skodrle. Ser intet. N\ttter ikke tigå lavere. Til vcers t ooo fot.- KI. 4,t5. Bedre nå - ser siøen ftaSoo fot. Kuling av vest. Strrer her-ettet N ZSo O. Hetlig peke nesenrette veien. Il,Iaskinen kastes vold-sorrrt, å stvte vanskelig. - Arbeidertned hender, føttet - kokhett. Skrivefiesten umulig.

Kl. 4,25. Verre cnrt noensinne. -Svart skodde. Vinden er søt av vest.Urnulig å holde kurs. Tank z nistettrykket - nå puntpe. Siøsyk. Siøs1'k.Søker stltts rett Ost.

Kl. q,qS. Nettopp sett sjøen - fies-ten stilt, if all bris - søtlig. Håper be-tyr land i nærheten. ViI stige så hø1,tsont tnulig. Fremdeles sjøsyk - putl't-per hvert ntinutt - trett.

Kl. 5,oo. Nettopp giennont tåken

- 6 ooo f ot. Heilig solskinn. Seilersotn over et sneland. Tank z tottr,slipper puffipe. En knapp times ben-sin tilbake. Trcr det greier seg.

Kl. 5,o8. Hurta - hurra - ftor ieg

scr ijell - /g'.sl ri Ictope. Ctir tt'',1 lils jaien.-

()g inn tlctt lirslen bar Llet. .legsatt bok tdltet og stitret på fedtelan-det sorn fro etl annen verden. SoI-h:.sf og iogcrt lti Norge i denne ntittlivs sloltesle slund.

Klokken s,17 pdssette jeg kysten.og et rninutt senere rullet "Ca flotte"Iten over det hclvt tørrlagte Orrc-ttatns gvldne sartd.

Hel s'luttet Glan sine notater'. I)esiste opptegnelset ble skrevet ptiaeroplanets ttevetk, da papirblokketrvar ftrlt ned bak selet. Men i ..Slik

var det. fører han skildlingen videle.og vi siterer':

- "Klokken 5,12 sleg en kystlinje Nodsjøf|1,1'ltingen vor gjort.

frern ot, tåken. Jeg ltotlde vanskelig Fire tiner og ti rnirttttter var lorfor ti tro rnifie ørrnc. Rett for bougert løpet sidett leg slo pd britisk grunn.sttrrt i en siktelinit' ILi .lcerens dcrg- Det srrrtes ttteg sotn en riduncler-rtrerke - ntitt ritå|. lig drørrr del hele ..

O

Fir:e timer'\)g ti llinuttcl L.r'uktc Trygpvc ()r'an pir ir fly ovel Nordsjøen,en av de mcst larrterstiske og imponet'ende pre stasjottet i flyvningens historie .

Riktigr-rok lløy kaptein Johrr Alcocit og løytnant Althur Whitten-Brown i1!)19 r-ron-stop over Atiantet'eu flu Nerv Fotlrdland til lrland, og åtte åtsenere ful1førtc C. Lindbergh siu betøt.trte sololiyvr.ring fra NewYolk til Paris.

Men likevel - Tryggve Grans Norclsjøf1ukt i 19-14 kan sid-estilles disseplestasjoner', først og fremst {oldi den fant stecl i llyvningens spebatnsalder:Ingen hadde fløyet over irpet-rt hav føt, han hadde rresten iklte elfaringer' å

b1'gge på - og den vesle, spinkle maskinen hans vit'ke t som rene spileverketstrmmenliknet med den robuste og to-motors dobbeitdekkeren soni Alcockog Whitten-l}'own bt'ukte, fot ikke ir snakke otn Lindbet'ghs solide og vel-r,.tlustede "The Spirit of St. l,ouis,'.

Fir daget efter Norsjøflyvningen bt'øt Verder-rskriger-r tlt og Glans bedriftfikk derfor aldli den berømmelse den foltjente.

Gran selv tok til Er-rgland eftel krigsutbruddet og sluttet seg til det ungeengelske flyvåpnet. Der ble han etr av britenes dvktigste kampflyvere medover tusen flytimer over tyske ft'outlinjet.

Fot sin fremtagende innsats ble han utnevlrt til fastlønne t n-ra.iot og flereganger dekorert.

Og da freden endelig kom, Iortsatte hau sin pitrtrelvilksomhet i luften:Blant annet vat' han den {ørste sotn Iløy fra Oslo til Stockholm, og første-mann Oslo-London. Gran hører også med blani verdens ti første somloopet og som hoppet ut med {allskjerm.

Med andre ord - på så mauge områder hat' trcrrdmanrren Tlyggve ()r'an

vært en av lu{tens støl'ste foregat-rgsmenn - -Som kiideskrift til denne artikkel er hovedsakeligbenyttet Tryggve Grans selvltiografi <Siik var det>

Hovedf 6rtellingen i nesle nr. hetet ((DøDSFLYETT,. Bladet kommer i salg 2. ian.

19

r-FLYVÅPN ETS

VÅPENTEKNISKESKOLE

Forsvarets rekrutteringskontorsender deg gjerne -- gratis

og uten noen forPliktelser for

deg - alle oPPlYsninger om

Flyvåpnets VåPentekniske sko-

le. Alt du behøver å giøre, er

å fylle ut kuPongen nedenfor

med ditt navn og adresse og

sende den tll oss. (Vil du nø-

dig klippe i bladet, så tegn en

kupong selv! Vær da så snill

å merke den: (1.H. 11156,,.)

Adressen vår er:

TORSVARETS

REKRUTTERI I{ GSKO 1I T O R

Sannergata 14 - Oslo

LU FTPOSTU.S.A.-rakett 10 ganger

så fort som lYdenEn fire-trinns amerikansk rakett er

nådd opp i hastighet av 6864 engelskerniles (1 1 044 kmi t) , opplyser USA'srådgivende luftfartskolnit6. Det er en

hastighet som er 10.4 ganger størreenn lydens, Ralcetten er kommet opp

i en høyde av 320 km.Raketten ble sendt opp fra luftfarts-

komit6ens forskningsstasjon på WaI-lops Island utenfor staten Virginia og

falt ned i Atlanterhavet. Instrumen-tene inne i raketten registrerte tem-

peraturer og andre data og sendfe

dem til jorden via en innebygd radio-sender. C

Russisk delta-vingBildet forestiller en av de tre nye

supersoniske jagere som konstruktø-ren Sukhoi har tegnet. Flyet ble vistved ftyoppvisningen i Moskva i juni'

Jet-støyen dempesDouglas fabrikkenes akustiske ingc-

niør, N. M. Miller, oppiyser a[ maner i ferd med å løse støy-problemetsom jetmotorene har skapt. Dempnin-gen vil skje ved en skiftning av fre-kvenser, en forandrii'rg i utblåsningensblandinq med luft og cn nedscttelseav utblåsningens hurtighet.

o

Den franske <<Blåsebelgen>>

vil giøre 4 000 kmlt.På en pressekonferanse i Stavanger

nylig fortaite den franske flyekspertenGeorges Jouin om den franske eksperi-mentflyet <Blåsebelgen> som vil kun-ne fly rned 4000 kilometers fart. Detvil si at flyet vii hunne krysse Atlan-teren på halvannen time.

<Motoren> i dette flyet har ikke en

eneste bevegelig del. Flyet drives sim-pelthen av varneutvikling. Energienoppstår ved at brennende perroleurnblir forstøvet i en spiralformet <blåse-belg> med myriader av kanaler. Luf-ten som blir presset inn foran blirblåst ut bak etter å ha blitt kraftigakselerert, og effektiviteten øker jofortere flyet går. Flyet må brlngesopp i en hastighet av 400 kmll førcienne kraftkilden overhode er effek-tiv, og flyet er da utstyrt med to småhjelpemotorer.

<Blåsebelgen> har allerede fløyet,men man tØr rett oq slett ikke settefull fart på. Det kjedelige er nemligat bl. a. glasset i cockpiten ville smel-te. Friksjonen er så stor at tempera-turen vil nå opp i omkring 6000 Crundt flyet til tross for at det vil bliIløyet 25000 meters høYde. Det erdette probiemet man nå arbeider med.Foreløbiq er det laget fire fly av den-ne typen og serieproduksjon vil be'gynne såsnart alt er iorden.

o

IULEGAVEN LESERNEF lytu r O s I o-Københ av n-O sl o

Her har De sjansen til å vinne en tur til København og tilbake. Den 51. de-sember trekker vi om en tur/retur billett Oslo-København. Fyll ut kupon'gen nedenfor og send den til oss, adresse: LUFTENS HELIER, Storgaten 51'Oslo (merket: <lulegavenD). Vinneren kan ta turen når han selv måtteønske. Det er også anledning for ham til å lå byttet billetten i en tur på

en av innenlandsrutene. Send oss din kupong idag!

Navn .

Alder .

Adresse

aatil

Hvis De ikke ønsker å

adresse på et stykkeklippe istykkerblariet sti send oss navnr alCer ogpapir og vedlegg barc det lille merket nedenior

?1

JUL r

t0

År'ets Nat:ional Aircla{t Sl.row b1e

irvholdt i Oklahon'ra City den 1., 2.

trg 3. september'. Av de begiveniretetsom vzrkte stør'st oppmell<sotrrhetkatt nevnes:

Daglige flyopl'rvisninger pir 31/z

time n.red deltagelse fra UniteclStates Air Folce, Arn.ry, Navy ogMarine C)orps. Seerlig to arv denye Lockheed F-1044 Starfighters,tre Boeing B-52 Stratofortressbombefll' samt tre turboProP-drevne Lockheed C-1304 Hercu-les tlar-rsportfly tiltrakk publikums,p1'essens og de uteniandske fly-trttach6ers oppn-rerksomhet. Mar-rvnr ellers vitne tii realistiskctlansport- og landingsøvelser avl.relikoptere. samt brennstoffyllingi luften av fotskjellige {1y. Kunst-flyvning av marinens "Blue An-gels. og flyvåpnets .Thunderbirds.var for' øvrig populært innslag.

En statisk utstilling med ca. 70fly, helikoptel'e og "missiles. i til-legg ti1 fremvisning av utstyr, fi1-mer etc. i fire store hangarer.

U.S,A,VISCT

ansikta

Raport lra Amerikas

store årlige llyutstilling.

+ Offentiigg.jør'elsen uu .,-, iu ur-,.-rikansk htrstighetsrekord og utde-lingen av Thompson Trophy tilpiloten, ktrmmandør Robelt W...Duke- Windsor. (Se fieur 5.)

* Kor-rkuliansene om de rnange an-clle {lytrof6er, som bød på flerei mponelende langdistanseflyvnit"r-ger'. i kampen om General Elec-tric Tlophy f1øy fol eksempell]-a7 rnicideltunge bombefly nonstop fla Nold-Afrika, England ogIlermuda til Oklahon-ra Citv.

North American F-100C Su-per Sabre, llyet som stakkav gårde med Bbndix TroPbYetter å ha iløyet en distansepå I 790 km med en gjen-nomsnittshastighet av 1 068

km/t, Vingespenn og leng-de 11,6 m samt 14,3 rn. Fly-vekt noe over 12,7 tonn. EnJ57 motor med etterbrenner.

Et middeltungt Boeing B-47

Stratojet bombeily makentil det som vant GeneralElectric Trophy. Flyet blefløyet ira Bermuda til Okla-homa City, en distanse På3 040 km, med en giennom-snittshastighet av 968 km/t'Vingespenn og lengde er35,4 m samt 32,6 m, Flyvek-ten er ca. 91 tonn. Seks

J47 turboietmotorer hvermed 227O kg skyvekraft.Vinneren av North Ameri-can Trophy, en North Ame-rican FJ-3 Fury. Jagerenfløy non stop fra kysten avMexico til Oklahoma City,1925 km, med en gjennom-snittshastighet av 865 km/t.Vingespenn 11,3 rn, lengde11,4 m, flyvekt 8,2 tonn, en3270 kg J65 motor.

Denne jageren, en McDon-nell F3H-2N Demon, vantMcDonnell Trophy ved å

ily en distanse på 2 320 km(San Francisco-OklahomaCity) med en gjennomsnitts-hastighet av 910 km/t. Vin-gespenn og lengde er 10,7 mog 17,9 m. Motoren, en J71med etterbrenner, yter 4 180

kg i statisk skyvekrait.

l.

.,

.f3.

* Nv utholdenhetslekold for heli-koptele. En av hærens Be1l H-rsmaskiner holdt seg i ltrften i 57timel og 5o minutter.

llildene som presenteres her skullefor' øvrig gi en ganske god oversiktover de fly og flybegivenheter somvar i folgrulrnen i løpet av fe trehektiske dagel National Airclaft Show

varte.

4.

+

).,

s.5. Den operasjonsklare mari-nejageren Chance VoughtFBU-I Crusader som nyligsatte ny oiiisiell amerikanskhastighetsrekord på I 634,18kmit. Maskinen har et vin-qespenn og en lengde påhenholdsvis 9,9 m samt 15,2

m. Flyvekten ligger pårundt 10 tonn. TurboJetmo-toren, som har etterbrennerog er av type Pratt & Whit-ney J57, yter ca. 4 540 kg istatisk skyvekraft.Attakkbomberen DouglasA3D-1 Skywarrior, som et-ter å ha fløyet 2480 kmmed en gjennomsnittshastig-het av 976 km/t ble beløn-net med Douglas Trophy.Spennvidde 22,1 m, lengde22,7 m, vekt 3l,B tonn, toJ57 motorer.

Douglas A4D-l Skyhawk, ettav de minste og lettestejetfly sorn noensinne erbyg-get i U.S.A., kan medføre enatombombe. Vingespenn oglengde er 8,4 m samt 11,9 m,vekten 6,8 tonn. Turbojet-motoren er en J65 på 327Okg. Topphastighet over1 130 km/t.Et av U.S. Army's helikop-tere i lerd med å sette fraseg en jeep. Andre helikop-tere kom flyvende med 75mm haubitser, 106 mm rekyl-løse kanoner og annet tungtmateriell, Atter andre dro avgårde med småily som haddemotortrøbbel, eller ble bruktsom flyvende tankere formindre ily.

Grumman-iageren Fl 1F-l Ti-ger er det første fly som blekonstruert eter den nå såkjente arealformelen (<vep-setalje)) helt fra begynnel-sen av, Vingespenn og leng-de henholdsvis 9,6 m og 12,4n. Flyvekten er 6,2 tonn. EnJ65 tubojetmotor på 3 540Lg. Etterbrenner. Superso-nisk i vannrett ilyvning.Utvilsomt verdens raskestejager for øyeblikket, dennye Lockheed F-104A Star-fighter. Spenn 6,7 m, lengde16,7 m og vekt ca. 6,8 tonn.Motoren, en J79 med etter-brenner, yter noe slikt som5 700 kg i statisk skyvekraft.Topphastigheten skal liggepå over Mach 2,0, og ma-skinen skal være superso-nisk i stigning. Luftinnta-let er dekket til oå bildetav sikkerhetsgrunner.

Den amerikanske marinesakrobatleam <Blue Angels>i en perfekt diamantforma-sjon. Vingene overlapperlverandre, og det er maksi-num tr,S meters klaring mel-lom dem. Flyene som bru-kes er FOF-B Cougars. Rødog blå røk fra vingetippenegir oppvisningen farve,

Luftskip av typen GoodyearZSG-4, konstruert for bruktil patruljering og ubåtjakt.Det rommer 14 915 mB he-liumgass, og drives av to550 hestekrefters Pratt &Whitney Wasp motorer. Be-setningen er på åtte mann,toppfart over 120 km/t.

10.

7.

t1.

8.

12.

ffirffi

REKORDFLYET X.2:

Knqll

0g

foll!Siden vi sist omtalte rekordilyet

Bell X-2 (nr. 18) har det laget nyeoverskrifter. Først satte det en nyhøyderekord. Ikke mange dagene eiterstyrtet det ned, elter at tlet sannsyn-ligvis atter sotte en ny haslighets-rekord.

Det var kapiein Iven Call Kincheloesom førte X-2 opp i clerL fantastiskehøyden 38 455 meter - høyere enn

noen mann noengang har vært (dengamle offisiclle rekolden \ød 27 514meter, oqså satt med X-2) og langtinn i stratosf.r:ren på terskelen til ver-densrommet. Nyheten ble riktignokikke offisielt bekreftet, men den bleheller ikke dcmentert.

Kaptein Kincheioe "r.

zi å. og harfløyet siclen han val 7 år garnmel daflyvere i nærhclen av hans hjem tokhan rnecl o.pp og lot ham overta spa-kene. i'Ian fløy solo (uoffisielt) før'han var 16 oq under krigen i Koreaskjøt han nccl 10 fiendtlige fiy. Kap-tein Kichelot: overtok X-2 efter obelst-løytnant Frtrnk Everest som hadde satrclen fenornc-.rr.rlt' hastighetsrekorden(3060 km/t) rnccl flyet.

Efler Kincht'lot:s høyderekord bleX-2 ovcllatt kapl.cin Milburn G. Aptfor vidcrc l)rr)vor. Dcn 32 åriqe kap-

,%tnye {laggsliip:

DC-7CGLOBAL BXPRESS

Srrucrren t lltrl. Iton{brl og lrrli:srrs

SAS flyr med det beste materiell . . .

fly derf or alltid med SAS

tein Apt hadde 3500 fiytimer bak seg,en fin-fin krigsinnsa[s og syv års crfa-ring som testpilot. Drln 27. septcmbcrgikk Apt opp for førsLc gang mcd X-2.Han ble sloppet fra en B-50 i 9000 n<r-ters høyde. To minutter efter misk:lman kontakt med ham og flyet gikiri bakken for fr-rll Iar-t 3 mil fra fly-plassen Edwards Ficlil. Ingc'n vr-.t hvusom skjedde.

Fra instrumcntcnc i dct ørlclagtcfiyet antar marl .ll. Apf har niidcl cnfart av 3540 kilorrrctrrr i tinrcn {ør'

ulykken.Dermed cr l.rnlornllyct Bcll X-2's

saga endt. [ltt:r rrlyklien uttaltc Lc.stonFaneuf, prt:sirlt'rrlcn i Bell AircraltCorp., at tlcl <'r rrrcget tvilsomt om cnny X-2 blir iryqgt:t. <Praktisk talt allede mål son blc satt er nådd>.

Historicn oin Dell X-2 blir forøvrignå filmet av Walnel med WilliamHolden i hovedrollen.

o

Fransk folkeflyEt lite, enseters sportsfly, så enkelt

at enhver kan betjer-rc dct. cr byggetav Roger Druino. Flyct kostct bare ca.5000 kroner. Molot'cn r:r fra en Folke-vogn oq qir llyr:t cn nrarsjfart på 120km/t rrrctl <'rr olrpstigningJsfart på 45km/t. M.rsl.iricn vcicr 175 kg. Kon-slnrl<lør l)irrirtt planlccygc.r massepro-tlttksjon rrv {lvr'1.

50 kroners spørsmålBetegnendc lor den nye versjonen aven kjent flytype er lengere vinger. Destørre bæreflatene skal kunne gi ilyeten rekl<evidde på 10 000 kilometer,hvilket vil si at ilyet vil kunne flyfra G,.;lo til San Francisco uten mel-lonrlanding. Det er clen averjort størsterekkevicide for noe fty idag.

Hvilket fly er dette?

Fyll ut hupougen under (eller lag enselv), oq send den ti! oss innen 31. de-sember. Adresse: LUFTENS HELTER,Bladhoir:paniet A/S. Storrit. 31, OsIo.KuponEnurnmeret 5051 må klippes utog vedlegges løsninEen.

PR,EI\{IEN ER 50 KRONER(crn nødvendiq e{ter trekning).

Flyet er

Navn .

Adresse

I

I

lr'lottcq .irrlehortkun kr. 7.00 pr. 100 stk. Med

gullglans kr. 10.00. Pene so-

lide gulvpuffer l.rr. 35.00.Varekatalog sendes gratis.K. T. Culbrondsen, Drammen

27

i *Jl

rPå grunn av plassmangel kan vi

dessverre ikke her behandle spørs-mål som tidligere er besvart i den-

ne spalten eller annet sted i bladet.

I nr. 16 av LUFTENS HELTER erdet en som spør om.dere kan skaf-fe opplysningel om det engelskejagerflyet Tornado 1. Der sier dereat Toruado er et amerikansk bom-befly, men uncler 2. verdenskrig bledet også benyttet et jagerfiy veclnavn Hawker Tomado 1, så dettror jeq clere tar feili

Hilsen O.K.

SVAR: De har rett, O.K., og vikan bare beklage feilen. Det blebare bygd lo prototyper av denengelske jaqeren Hawker Tornado,ilyet ble aldri serieprodusert. Dethadde 2080 Hk Rolls-Royce Vul-ture X, 24-sylindret motor. Spenn:12.67 m, lenqde: 9.9 m, høYde: 4.8m, max.vekt: 4803 kg. Fart 680 km/ti 7000 m høyde.

Dette svaret går oqså til SteinÅge Hagen, Hamar.

1. For å komme inn i det ameli-kanske flyvåpen, må en da væreamerikansk statsborger'? For' å blijetflyver der, el det da nok meclrealskolen? Hvor lang tid tar ut-dannelsen, og hvor gammel må envære? Hvilke andre betingelserstiller cle der?

Fivinteresser t.

SVAR: Vilkårene ior oPPtagelseved det amerikanske flYvåPen erlor omfattende til at vi kan kommeinn på dem her,. Skriv til: Air Adiu-tant General, Washington D.C.

Svar til Ivar Husby og K. S.: DeFlyvende Tigrene fløy ikke HawkerTyphoon - som tidligere opplYst

- men Curtiss Tomahawk (P.40).

28 29

DE SPØR. U SVARERHerved avsluttos listen over jet-

fly. Oppiysningenc står i rekke-følgen:

Fabrikkens navn, flyets beteg-nelse, navn, type, nlotor, fart, vekt,vingespenn, lengde, høyde og be-vepning.

FRANSKE .IETFLYDASSAULT Myståre IVN, tosetersnattjager, cn I{olls-Royce AvotrR.A. 7 R, 1 010 krni t, 10 460 kg, 11.1m, 14.8 m, 4.ti4 rrr, to 30 mm kano'ner 1- 52 rttkcl.t<:r.DASSAULT Super Myståre B l, en-seters jcr(JCr, r.n Rolls-Royce AvonR.A.7 lt, Mai:h 1.4, ikke off., 9.9 nt,14 m, 4.57 nt.FOUGA C.M. 170 R Magister, tose-ters ie:tllainer', to Trrrbom6ca Mar-'bor6 II, 700 hm/t, 2 700 kg, 11.3 m,9.8 m, to 7.5 mm rnaskingevaer -i4 raketter.FOUGA C.M. B R Cyclope III, ense-ters sportsfly, en Tttrbom6ca Palas,330 kmit, 570 kg, 8.7 m, 6.6 m, lu

FOUGA C.M. B.R-8.3 Midjet, en Tur-bom6ca Palas, 350 km/t, 802 kg,7m,6.6m,?LEDUC 010, enseters eksperiment-fly, en ie tmoiol, Mach 0.84, 3 000kg, 10.4 m, 10.2 m, ?

LEDUC 021, cnseters eksperiment-fly, ?, Mach 0.85, 5990 kg, 11.6 m,1'2.5 nt, 2.74 m.MORANE-SAULNIER M.S. 760 Pa-ris, fircscters sportsfly, to Turbo-rn6cr Marbore II, 650 km/t, 3 390kg, 10.1 m, 10 m. ?

NORD-SFECMAS 1402 B Gerfaut II.ensetcrs cksperimentfly, en SNEC-MA Atat 101 C, Nlach 1.0,4590 kg,6.5 m, 9.9 m, 4.16 m,

PAYEN PA-49 Katy, enseters eks-perimentfly, en Turbomtåca Palas,500 kn\,/t, 650 kg, 5.1 m, 4.9 m,2.18 m.

SIPA S. 200 Minijet, toseters jet-tl aincr, en Turbom6ca Palas, 398km/t, 760 kg, B m, 5.i m, 1.77 m.

SIPA S.300, toseters jettrainer, enTurbom6ca Palas, 360 kn/t, 880 kg,7.9 m, 6.7 m. 7.7V m.SUD-EST S,E. 2410 Grognard, ense-ters jager, to Hispano-Suiza Nene101, 1 040 kmlL, 14 500 kg, 13.5 m,15.4 m, 1.82 rn.

SUD-EST S.E. 535 Mistral, cnsetei'sjager, en Hispano-Suiza Nene 102,920 km./t, 4 950 kq, 11.5 m, 9.3 m,1.87 m.SUD-EST S.E. 5000 Baroudeur, en-seters jager, en SNECMA Atar 101

E, 1 140 kmit, 6 920 kg, 10 m, 13.4m, 3,58 m, to 30 mm kanoner.SUD-EST S.E. 210 Caravelle, trans-portfly, to Rolls-i{oyce Avon R.A.26,770 kmit, 39 900 kg, 34.2 m, 31.4m, 8.94 m.SUD-OUEST S.O.4050 Vautour, en-eller to-sei.ers jager-bomber-, toSNECMA Atar l0l E-3. 1095 knr/r,14 000 kg, 15 m, 15.5 m, 4.29 m.SUD-OUEST S.O. So00 Trident I,enseters jager, en SEPR 48 rakett-motor, 1700 km/t, 5 440 kg, 8,1 nt,13.9 ru, 3.68 m.SUD-OUEST S.0. 6021 Espadon, en-seters jager, en Rolls-Royce Nenc,1000 krn/t, 6 090 kg, 10.5 m, 14.9 m, 1z

TYSKE JETFLYARADO AR 234 B, enseters bombe-fly, to Junkers Jumo 004, 750 km/t,B 850 kgr, over 14 m, 12.5 m, ?, tomaskingevaer.BASHERN BP 20 Natter, ensetersrakettfly, en Walter HKW 509 ra-kettmotor, over 1000 km/t, ?, 5.5 n1,

?, 33 raketfer.HEINKEL Volksjåger 162, ensetersjager, en jetmotor, 830 km/t, ?, nes-ten 7 m, 8.5 m, to maskingevær.MESSERSCMITT Me 262 A, ense-ters jager, to Junkers Jumo .004,830 km/t, 7000 kg, ?, fire 30 mmkanoner.

I-Ivor stor r ekkevidde har denengelske Canberra? Det samme viljeq vite om Fl.rndley Page Victor?

S. B., Fr'.siad.

SVAR: Begge ca. 5000 kilometer.

Er det liktict at man nå kommerinn på Flygeskolen med bare folke-skole? <Hiawatha>.

SVAR: Det er riktig.

Kan De gi ttterg noen oPPlYsuin-ger om Fairev Dclta II?

T.B.

SVAR: Flere opplysninger ennde vi har nevnt ioreligger ikke.

Eg driv på mcd satrtling av flY.No har eg kome over eit billedeav eit fiy som eg ikkjer har nantnt:tpå. Etter det eg el kome fram tiltnlr eg at det er eit Heilcat, Kunncdet veere mulig å få eit b.illede avclet, helst fra sida, og data om det?

Ola H. Bergsholm.

SVAR: Grumman ltrellcat (FOF-S)har følgende data: toppfart 597km/t, rekkevidde I 675 kilometer,vekt (tom) 4 182 kg (lastet) 5769 kg,vingespenn 13,05 m, lengde 10,25 m.Det ble ialt laqet 12272 lly avdenne typen under siste krig.

Vi bringer her den første av lre arlikler, hentet f ra prøveflyverenW. A. Waterlons sensasjonelle bok, aThe Quick and the Dead>, som

nettopp er utkommet i England.

Det var ikke så mange igjån av ossgamlekarene da freden kom. Vi haddevært med og tatt støyten i luftkrigenhelt siden begynnelsen, og det varikke bare moro å se hvotdan vi bleforbigått av yngre folk som ikke had-de kommet med i leken før på slutten,Mine egne kvalifikasjonet val ikke sågode at jeg utmerket meg på noenmåte. Ruilebladet mitf viste cn gan-ske alminnclig jagerflvver, og jeg varen gammel mann etter de måI en sel-ter på flyvere i fredstid.

Men jeg fikk en sjanse til å klyvt:oppover på stigen da jeg hørte ny-hetcn om at det skulle oppreites enavdeling utstyrt med Gloster Meteor'jetjagere. Jeg klarte å bli overflyttettil den nlze enheten, Jagerkomman-cloens avdeling for utvikling av luft-liamp, som den kaltes. Vi hadde til-holdssted i Wittering i Lincolnshire.I de neste to årene prøvefløy jeg alleslags fly, jetfiy og propellerdrevne,arnerikanske, engelske og tyske. Vi

3o

Yl setter

verdens - rekoldo

Av W. A. Waterton(Tidligere squadron-leader i R,A.F.og test-pilot ved Gloster fabrikkene.)

sarnmcnligncI eU('uskclPenc deres ogskrev rapporl.er ettcr hver flytur.

Sent på vår'en 1946 ble jcg kalt innpå sjefens kontor, og han presentertemeg for en liten, blond kaptein medet friskt ansikt. Det var Tcddy Do-nalclson. Jeg skulle overføres til dennye avdelingen lian holdt på å danne.Dens formål var dramatisk og spen-nende: vi skulle folsøke å flytie ver-clensrekorden i hastighetsflyvning såhøyt at anrerikanelne ikke ville hasjanse til å slå den. Året før haddekaptein Willie Wilson satt ny rekordpti 976 kiiometer i timen. Vi vissteat amerikanerne ville forsøke å slåcien med en Lockhced Shooting Star,og vår opp(rave var å komme dem iforkj øpet.

Donalclson, som var en tidiigereakrobatfiyver fra Hendon, skulle harncd scg to flyvele på forsøket. Jegvar altså den ene, utvalgt foldi jeghadde stor erfaling på Meteor'en, somskulle bmkes under rekordforsøket,

og den andre var en ung mann somdrev som prøveflyver på Farnboroughflyplass. Han het Ncville Duke.

Oppgaven vår var fcngslende, menIitt skremmende også, for vi rnåttcrpresse Meteor''en harclere enn nocnhadde gjort før oss. Vi viile kommetil å fly med nye og store hastighetcrsom aldri var blitr utlorskct av noemenneske.

Som nevnt hadde vi lrørt ryktcr omat cn spesialbygd Shooting Star varklar til å gjørc angrcp på Wilson'sfartsrekord, og vi arrtok at amerika-netne ville klalc li sl.i den. Vi tippetde ville nå en hastighet av 990 kilo-meter i tirnt-.n, og clct var nok til å giden ene proscntcn økning som måttetil for å lagc ny rekord. Men de en-gelske flyingcniørene og vitenskaps-mennene mente også at vi kunne slåWilson's rekord selv, og med så vidtmye at Shootinq Star'en ikke vi1lekunne følge med i dansen.

Flyene vi skulle bruke var omtrentde samme som lMilson's rekordfiy fra

rncd pir dcn tre kilorncter lange le-korclbanen m.cllom Rustington og Ang-mcting. En Walrus fla sjørednings-tjcrcsten ble avgitt for å plukl,,e ossopp on vi crashet i havet. Det var enpcn tanke, men i dc hastighctel viIløy med ville havett virke som elbetongflaie, og clet ville ikke bli stortig jcrr for dcm å plrrkke opp om vicrashet.

Å fiy slik frem og tilbake på rekord-banen like over vannskorpen var enanstrengende oppEave som tok hardtpå såvel flyene som oss som fløy dem.

I august kom de to flyene vi skuliegjøre rekordforsøket med, men spe-sialmotorene vi skulie ha, var ikkeinstallert ennå. Av grunner jeg ennåikke kjenner bie jeg valgt ut til å

føre fly nummer to, mens Donaldsonselv skulle fly nummer en. NevjlleDuke klarte ikke å skjule sin skuf-felse over å måtte stå og se på re-kordforsøkc t.

Det viste seg snart at flyet mitf had-de en alvorlig mangel. I stor fart

presset den venstre vingen seg ned-over, og jeg klarte ikke på noen måteå forhindre det. Flyet ble sendt til-bake til Glosterfabrikkene for juste-ring, og vi fikk det igjen etter to da-ger. Fabrikken forsikret at det varblitt fløyet over Severn i 990 kiiome-

*.i Iib,'; ;iilii..',; .

f,,

1945 -

lanlyving<rcle Meteor 4 jagere.Motorene skullc imidlertid være kraf-tigere enn i standardmodellene, og detvar bereqnet at vi ville kunne nå enfart av 1002 kilometer i timen med entemperatur på omtrent 22o C.

Vi fikk tre nye Meteor'er til å trene

31

ters fart, og at det var i førsteklassesstand, men da jeg prøvefløy det igjenkunne jeg ikke se at det var blitt noebedre. Men kaptein Donaldson nedlaveto mot flere jrtsteringer.

Forsøket skulle foretas om merge-nen den 7. september. Været var sky-et og så ikke mye lovende ut Ca Do-naidson gikk opp som førstemannklokken 5.45. Noen sekunder etterkunne vi se ham fare avgårde mothavet over Pagham Harbour, rett sydfor Chichester. Vi hørte brølet framotorene, og så de tynne, svarte røk-stripene de etterlot seg.

Ilan landet igjen fjorten minutteretter starten. Han hadde brukt 945 Ii-ter med drivstoff, l-radde hatt en passe

fin tur og så ut til å være godt for-nøyd med rekordforsøket.

Da jeg taxet flyet mitt ut på start-stripa kom det et fini. yr som nedsattesiktbarheten betydelig. Jeg sjekketmotorene for siste gang, ga full gass,

og forlot bakken nøyaktig elleve mi-nntter over seks. Maven min, somhadde veerf litt urolig, bie i ordenigjen straks jeg var i luften. Jeg varnødt til å konsentlere meg så hardtom flyvningen at jeg ikke fikk tid tilå tenke på andre ting. Jeg haddetroen på meg seiv, og følte at detteskulle gå bra.

Luftspeedometelet krøp langsomtopp til 935.

- <Kua> setteL den ven-

stre vingen ned som vanlig, mumletjeg for meg selv,

- kan du ikke opp-

føre deg skikkelig, din slask!

950 . . . - Den foldømte vingen blir

verre og verre. Retf deg opp, clin . . .

Fingrene rnine klemte til rundt spa-ken så knokene hvitnet. Nå vai detbare å la det stå til og håpe det beste.

965 km/t Jeg er- i 40 metels

32

høyde nå. Det rnå være Littlehamptonsom ligger rett forut. De venter segstore ting av meg, de der nede. Barejeg nå ikkc skuffer dem

Den defekte vingen fikk Meteor'entil å skjelve og riste, og med ett varjeg i store vanskeligheter. Jeg kominn i et lufthull, den venstre vingenpresset seg nedover, og jeg mistetkontrollen ovcr flyet. .lecp klarte ikkeå rette det opp igjen!

I et kort glimt så jeg den langestrandlinjen og havet, og så susteflyet inn over land igjen i mer enn965 kilome[ers fart. Jeg reiste megopp og sto på den venstre siderors-pedalen mt:d alle rnine 98 kg. Syner.av flyet som gikk i bakken f6r gjen-nom hjernon min, og jeg så meg selvbli knust og tilintetgjort sammen meddet, oq så løltct rnecl ett den venstrevingen seg opp igjcn. Jeg hadde vir-kelig klart å rcttc opp flyetl

Jeg strr,rpte qass€ll lrens ot mylderav tanker blandet scg i l-roclet mitt.

- De hadde vir-kelig fått litt å se på,de der nede på bakken . . . Dei haddekanskje til og med vært litt vel myeav det gode Sa ikke Glosier.fa-brikkene at maskinen var heit i ordenmed hastigheteL over' 990 kmit.? Saikke Donaldson også at den var i or-den? Hvem villc tro nreg om jeg gaopp forsøket og landet nå? Jeg viileikke kunne vise meg blant flyverka-meratene mine met

Jeg var klar over at jeg med nødog neppe hadde berget livet for etøyeblikk siden. men det våget jegikke å tenke på nå. Det fikk kommesenere.. Det fine yret gjorde at siktbarhetenikke var mer enn tre miles, men jegva1' så kjent her at jeg visste hvor

kysten lå r.rten å se clen. Jeg fløy til-bake.til startstedet på rekordbanen,og plutpelig fant jcq trt hvordan jegsktrlle forhindre at vingen plesset seqned. Det var akkurat plass nok mel-lom stikka og cokpitvcggen til at jegfikk presset armen min inn, og så lcn-ge armen min holdt og hånden somgrep om stikka, villt: ikke Meteor'enkunne svinge til venstrc.

For å lette trykket 1>å venstrearmendro jeg i stikka med clen høyre hån-rlt-'n, og dessutc.n kurrne jeg hjelpetii med siderorspoQalcn. Før flyetkunne svingc rrrol. venstre måtte ar^men og håntlcn min bli knust.

Jeg fløy vcstovcr lor full gass, oghastighetsnrålcrt:n registrerte 950 km/t...960...905...

Smertenc var lryktelige i 970 kilo-meters fart.. Det kjentes som omhvert enestc ben i armen, fra albuenog tiI fingerspissene, ble presset mel-lom kjevene på en enorm nøtteknek-ker. Meteor'en f6r hurtigere og hur'-tigere gjennom luften, og smerteneble større og større. Oq1 så med ettsuste jeg forbi stolpenc som betegnetslutten av banen, og. det hele var'over

Landingerr var antiklimaks. Forsø-kcne ntine, inkiusive den fæle første-lrrrcn, hadde tatt 1190 liter drivstoffory 20 nrinntter. Det virket som omrlc h,rtltlt: latt lenger tid. Mye len-11r'r litll

( )(l s,i l)('(lynte praten. -

Hva varrlcl srrrr rlili.k qalt i det første forsø-kr.l? \/ i I roclcle du var ferdig-. .lolrr lrvt,son ville aldri filgitt decl

on du hacltle ødelagt <jentene> hans(balionqene sonr markerte sidene pårekordbanen).

.leg har alclri vært særlig taktfull,clet kommer kanskje av at det rennerfor mye irsk blod i årene mine. Nåeksploderte jeg.

'- Jeg gir pokker i både Eveson ogde feite jentene hans! brølte jeg.- Ogde folkene som hevder at de hal fløy-et denne Meteor'en 990 km/t uten atvingen preser seg ned, er noen for-dømte løgnhalser!

Armen nin var helt stiv og sår, ogjeg tenkte ved meg selv at dette varen sinnssyk måte å prøve å slå re-korder på.

Ved midnattstider kom vingkom-rnandør McGregor, sjefen for forsy-ningstroppene på flyplassen, inn pårommet mitt. Han var i strålendehumør.

- Hvorfor så sur, 'Bi11? sa han,

-nå når en ny verdensrekord har settclagens lys?

Hjernen min oppfattet bare delvis\hva han sa. Jeg var for trett til åbry meg om noe som helst, og la megtil å sove. Om morgenen fikk jeghøre at det var arranc{ert et stort sel-skap om kvelden til ære for den nyerekorden. Søndagsavisene ga den stor'omtale. Vi hadde fått rekorden oppi 99i kilometer'i timen, og jeg haddeklart 9BB.

o

I neste nummer forteller Waterton vi-dere om sine spennende eventyr somtest-pilot.

o

Og hermed benytter vi anledningen til å ønske alle lesere av IUFIENSHETTER en RIKTIG GOD tUL, og vel møtt i 1957.

JJ

MANEDENS FI-,Y . T7:

'':

F.4 i 1958,-59.stabilisatol og

Draken e:r.- utstyrthar høyderorene

I

-<6b-

DRAKEN (J - 3s)

Produksjon: SAAR, Linkøping, SverigeType: Enseters JagerMotor: En svensk-bygget Rolls Royce

Avon R.A.7R jetrnotor med 3400 kgskyvekraft (med. efterbrenner 4300ks)

Vekt: ikke oppgittToppfart: ca. 1600 kilometer i timenVingespenn: ca. 11 meterlengde: ca. 12.80 meter

Andre opplysninger: Prototypen (SAAB-210) fløy først i desember 1951. Dettevar en mode1l i haiv størrelse med en475 kg Armstrong Siddeley <Adder,jetmotor. Produksjonsmodellen J-35fløy i oktober 19.55 og er beregnet åerstatte svenskenes Hawker Hunter

med bremseskjerm, manqler den van-i vinqenes bak-kant.

OTTO STENERSENnortttrrtnt a/s

34

I RAGA I hic,itirltr-',cr,1'i

., (]ALEOR' ER NOV'I-RALT KUNOPPBEVART I BEHCLDE-REsoM DENNE r.ttR .

-)

..TMÅ KVANIA .. GALEOR.' RUNDTPÅ VÅRE FLyT-ENDE øE-R VIL AUN_NE sTOPPE ALLE EURA:IATI-5KEE sTOPPE ALLE EURA:IATI-5KE

FARTøYER PAVEI TILVARE--JoNrtNEN-151.--

BENYTTEI.III._N AV , QALEOR,. UNDER DETRSKJELLI tlE LINLiDLC"RADER s-r TEM -PERAT0REII Etl AVHENCTIG AV trI TARFILARISK 5Y5I F-M Oq DF,TTE ER NETIOPP I

Dl55E rA(rFR FERfilG UIARBEIDTT AVPRoFt55oR AlELru-).

HAN UCTCTER NA.1VK ITORSK'N INOs.5ENTRET I COIORADO.FLoRA, DJ Ad RLLaL Å HTruT.EDI-55E VIKTIGE- TAEltrL' FNE CGRACA V'L BLI MEDML]JELPE

DECr oM DET TRENGS.-)r-*--=--- --

:,Å rru, /N ,r '\)\r RVrLM'5TENK|DIRL I,r1i /\ il,,1 tL)t?[)t?At:.

IAI ..\)IT1 I.\FRI D'rAR PÅ TERI

pÅ ltl l_5t N. l(|t r N 0VFR,cTtLl Llt\vl r rr(DEN RbIt-

,(a1:- -1

iffil

.IEG ERorAD ovtrRÅ xur.rrurI]JtrLPtrNL

DU FÅR DTTTF OPPDRAGETru,ERE FLORA, FORDI AFELIUSKJENNER D-T6 sIDEN UJ VARAARN OG VET HAN XAN

d4isvø4

l(r.,4\;

forL:,attes t n4stp. nummer.

L\D7/ FWbsÅ