Jnr 09-01719 Rundskriv 2009-009 Samlerundskriv våpen - 13 ... · Dato 1. juli 2009 Saksnr. 2009/01719-1 651 Saksbehandler Retningslinjer for politiets behandling av våpensaker Vedlagt

5959

Oppdatert: 13. desember 2010

Politidirektoratet

Post: Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Besøk: Hammersborggata 12 Tlf: 23 36 41 00 Faks: 23 36 42 96 E-post: [email protected]

Rundskriv 2009/009 Til Politimestrene

Dato 1. juli 2009

Saksnr. 2009/01719-1 651

Saksbehandler

Retningslinjer for politiets behandling av våpensaker Vedlagt følger Politidirektoratets rundskriv med retningslinjer for behandling av våpensaker i politiet. Nye rundskriv vil bli innarbeidet i retningslinjene, slik at oppdaterte retningslinjer til enhver tid vil være tilgjengelig på intranettet. Med vennlig hilsen Vidar Refvik Steinar Talgø ass. politidirektør seksjonssjef

Rundskriv 2009/009 Retningslinjer for politiets behandling av våpensaker Side 2 av 59

Politidirektoratets retningslinjer for behandling av våpensaker

1 INNLEDNING ................................................................................................... 6

2 VÅPENLOVENS OMFANG OG DEFINISJONER ......................................... 6

2.1 Våpenloven §§ 1 - 3 ............................................................................................. 6

2.2 Nærmere om våpenloven § 1 .............................................................................. 7

2.3 Nærmere om begrepet «våpendel» -registreringsplikt .................................... 9

2.4 Skytevåpen som helt eller delvis ikke omfattes av våpenlovens bestemmelser............................................................................................................................... 9

2.4.1 Våpen tilhørende forsvaret eller politiet........................................................ 9 2.4.2 Registreringsfrie våpen................................................................................ 10

2.5 Spesielle våpen som er forbudt i medhold av våpenloven ............................. 11 2.5.1 Stiletter ........................................................................................................ 12 2.5.2 Batangakniver.............................................................................................. 12 2.5.3 Batong ......................................................................................................... 12 2.5.4 Slåsshanske.................................................................................................. 12 2.5.5 Spretterter .................................................................................................... 12 2.5.6 Elektrosjokkvåpen ....................................................................................... 13 2.5.7 Karatepinner (nunchaku) ............................................................................. 13 2.5.8 Blåserør ....................................................................................................... 13 2.5.9 Kastestjerner ................................................................................................ 13 2.5.10 Hogg- og stikkvåpen ................................................................................... 13 2.5.11 Forsvarssprayer............................................................................................ 13 2.5.12 Andre særlig farlige gjenstander ................................................................. 14

3 TILLATELSE TIL Å ERVERVE OG INNEHA SKYTEVÅPEN. ..................14

3.1 Oversikt .............................................................................................................. 14

3.2 Søknaden ............................................................................................................ 15

3.3 Personlige kvalifikasjoner for erverv .............................................................. 16 3.3.1 Minstealder for å erverve og inneha våpen – våpenloven § 7 fjerde ledd... 16 3.3.2 Aldersgrense ved overlatelse....................................................................... 17

3.4 Kravet om edruelighet, pålitelighet og skikkethet – våpenloven § 7 tredje ledd...................................................................................................................... 17

3.4.1 Personlig skikkethet/pålitelighet – vandel................................................... 17 3.4.2 Skikkethet – psykiske lidelser .................................................................... 18 3.4.3 Skikkethet – edruelighet .............................................................................. 19 3.4.4 Ervervssøknad fra utlending med bopel/opphold i Norge........................... 19


3.5 «Behov eller annen rimelig grunn».................................................................. 19 3.5.1 Nærmere om behovskravet.......................................................................... 19

3.5.1.1 Jakt........................................................................................................... 20 3.5.1.2 Øvelses- og konkurranseskyting ............................................................. 22

3.5.1.2.1 Dokumentasjon av forbundstilknytning ............................................ 22 3.5.1.2.2 Presisering av behovskravet i våpenloven § 7 tredje ledd – krav til aktivitetsnivå ....................................................................................................... 23 3.5.1.2.3 Krav til medlemskap i skytterklubb/forbundstilknytning.................. 25

3.5.1.3 Erverv av våpen som i hovedsak skal benyttes av andre......................... 27 3.5.1.4 Annen rimelig grunn................................................................................ 27

3.5.1.4.1 Erverv av våpen til samling............................................................... 27 3.5.1.4.2 Erverv på grunnlag av pietets eller affeksjonsverdi - Arv................. 30

3.5.1.5 Våpen til slakting..................................................................................... 31 3.5.1.6 Utryddelse av skadedyr og jakt på sel ..................................................... 32 3.5.1.7 Våpen til selvforsvar/beskyttelse.............................................................32

3.5.1.7.1 Erverv av skytevåpen til beskyttelse mot dyr:................................... 32 3.5.1.7.2 Erverv av skytevåpen til beskyttelse mot personer ........................... 33 3.5.1.7.3 Vaktselskaper .................................................................................... 34

3.5.2 Særlige tilfeller ............................................................................................ 34 3.5.2.1 Erverv av geværpiper, pistol og revolverpiper , samt erverv av

ombyggningssett for skytevåpen og erverv av glidestykket (sleiden/sluttstykket eller tilsvarende) til hel og halvautomatiske pistoler.................................................................................................................. 34

3.5.2.2 Lyddempere............................................................................................. 35

3.6 Spesielle emner vedrørende erverv av skytevåpen......................................... 35 3.6.1 Erverv av våpen til skytterlag/-klubber ....................................................... 35 3.6.2 Våpen av militær karakter ........................................................................... 35 3.6.3 Forbud mot erverv av hel- og halvautomatiske skytevåpen........................ 35

3.6.3.1 Generell godkjenning for erverv av halvautomatiske skytevåpen .......... 36 3.6.3.2 Oppdatering på nettet av halvautomatiske rifler som er godkjent til jakt

og øvelses- og konkurranseskyting ......................................................... 39 3.6.4 Retningslinjer for søknader om erverv av halvautomatiske skytevåpen. .... 39 3.6.5 Retningslinjer for søknad om generell godkjenning av våpentyper............ 39 3.6.6 Erverv av halvautomatiske skytevåpen til medlemmer av Heimevernets

pistol og feltskyteklubb (HVPF) ................................................................ 40 3.6.7 Vesentlig endring av et våpens karakter. Geværer med

sammenfellbart/innfellbart/avtagbart skulderskjefte.................................. 40

3.7 Forbud mot erverv av særlige typer skytevåpen – våpenforskriften § 3 ..... 40

3.8 Tilbakekall av våpenkort/innlevering av- og forbud mot å erverve våpen som nevnt i våpenloven § 5. .............................................................................. 41

3.8.1 Viktigheten av rask reaksjon ....................................................................... 41 3.8.2 Manglende edruelighet ................................................................................ 41 3.8.3 Ikke tilfredsstillende vandel ........................................................................ 42 3.8.4 Tilbakekall grunnet psykiske lidelser.......................................................... 43 3.8.5 Tilbakekall grunnet manglende behov ........................................................ 43 3.8.6 Saksbehandlingsregler ved tilbakekall av våpenkort .................................. 44


3.9 Søknad om registrering av illegale våpen ....................................................... 45

3.10 Privat oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon ....................................... 45 3.10.1 Midlertidig oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon ............................ 46 3.10.2 Oppbevaring av våpen tilhørende dødsbo eller konkursbo: ........................ 47

3.11 Utlån av våpen ................................................................................................... 47 3.11.1 Utlån fra private........................................................................................... 47 3.11.2 Utlån fra forhandler ..................................................................................... 48 3.11.3 Utlån fra skytterlag/-klubb .......................................................................... 48 3.11.4 Utlån fra vaktselskaper................................................................................ 48 3.11.5 Utlån fra andre bedrifter .............................................................................. 48

3.12 Europeisk våpenpass......................................................................................... 49 3.12.1 Utstedelse av våpenpass .............................................................................. 49 3.12.2 Tilbakekall av europeisk våpenpass ............................................................ 50

4 ERVERV OG OPPBEVARING AV AMMUNISJON ...................................... 50

4.1 Ammunisjonsbegrepet – forholdet til brann- og eksplosjonsvernloven..... 50

4.2 Erverv av ammunisjon...................................................................................... 50 4.2.1 Forbud mot å eie eller inneha panserbrytende ammunisjon m.v................. 52 4.2.2 Erverv av ammunisjon til samling............................................................... 53

4.3 Innlevering av ammunisjon.............................................................................. 53

4.4 Tilvirkning av ammunisjon og prosjektiler til eget bruk .............................. 53

5 BEVILLING FOR SALG AV VÅPEN .............................................................. 53

6 REGISTRERINGSPLIKTIGE LUFT OG FJÆRVÅPEN ............................... 54

7 ETTERREGISTRERING AV UREGISTRERTE LOVLIG ERVERVEDE HAGLER........................................................................................................... 55

8 VÅPEN OG AMMUNISJON INNLEVERT TIL ELLER BESLAGLAGT AV POLITIET......................................................................................................... 55

9 OVERSENDELSE AV KLAGESAKER TIL POLITIDIREKTORATET ...... 55

9.1 Klager over avslag på ervervstillatelse grunnet manglende behov: ............. 55

9.2 Klager over avslag på ervervstillatelse grunnet vandel ................................. 56

9.3 Klager over tilbakekall av våpenkort grunnet vandel og/eller behov .......... 56

9.4 Søknader om samlerstatus som oversendes til uttalelse ................................ 56


10 BEVILLING – VÅPENGEBYRER.................................................................. 56

11 SENTRALT VÅPENREGISTER ..................................................................... 58

11.1 Føring i sentralt våpenregister ved erverv av skytevåpen og våpendeler.... 59 11.1.1 Føring i registeret av systemvåpen.............................................................. 59

11.2 Føring i sentralt våpenregister ved tilbakekall av våpenkort og avslag på søknad om ervervstillatelse............................................................................... 59

11.3 Innsyn i våpenregisteret.................................................................................... 59


Politidirektoratets retningslinjer for behandling av våpensaker

1 INNLEDNING

Justisdepartementet ga i september 1992 ut rundskriv G-126/92 med bakgrunn i at departementet gjennom arbeidet med våpensaker hadde brakt i erfaring at det var behov for mer konkrete retningslinjer samt utfyllende bakgrunnsmateriale for behandlingen av våpensakene. Ovennevnte rundskriv har senere blitt oppdatert ved en rekke tilleggsrundskriv. Våpenloven og våpenforskriftene er senere blitt endret ved flere anledninger, frem til ny våpenforskrift ble fastsatt 26. juni 2009 med virkning fra 1. juli 2009. Politidirektoratet har på denne bakgrunn utarbeidet nye retningslinjer. Retningslinjene erstatter tidligere rundskriv i våpensaker. Nye rundskriv vil bli innarbeidet i retningslinjene, slik at oppdaterte retningslinjer til enhver tid vil være tilgjengelig på intranettet/internett. Avgjørelser i prinsipielle enkeltsaker vil fortsatt bli lagt på Lovdata. Politidirektoratet minner om at det er politimesterens ansvar å sørge at de som skal behandle våpensaker har fått den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre denne oppgaven på en tilfredsstillende måte. Denne opplæringen må, foruten å gi en inngående kjennskap til gjeldende våpenlovgivning, også omfatte grunnleggende kjennskap til de forskjellige våpentyper samt kjennskap til de godkjente skytterorganisasjoner og de våpen som er tillatt benyttet i de forskjellige skyteprogram som disse forbund administrerer. Det forutsettes at delegasjon av avgjørelsesmyndigheten i våpensaker ikke blir foretatt før nødvendig opplæring er gjennomført.

2 VÅPENLOVENS OMFANG OG DEFINISJONER

2.1 Våpenloven §§ 1 - 3

Våpenloven omfatter det som etter lovens §§ 1 — 3 er skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, såfremt gjenstanden ikke tilhører eller er bestemt for forsvaret eller politiet. Unntaket for forsvarets eller politiets våpen forutsetter at våpenet er under de respektive etaters kontroll. Begrepet «skytevåpen» defineres i § 1 og omfatter det som tradisjonelt forstås med skytevåpen, enkelte likeartede former for våpen som raketter og flammekaster m.m. samt våpenimitasjoner som enkelt kan gjøres funksjonsdyktige. Gjenstander betegnet som leketøy faller i utgangspunktet utenfor loven. Denne type gjenstander vil imidlertid kunne omfattes av våpenloven § 27 b annet ledd i de tilfelle leketøyet må bli å regne som en våpenetterlikning som er av en slik karakter at den lett kan forveksles med registreringspliktige skytevåpen og våpenetterlikningen has med på offentlig sted uten aktverdig grunn. «Air Soft Gun» ble tidligere vurdert som leketøy, men regnes nå som luft- og fjærvåpen, jf. våpenforskriften § 23 første ledd.


Loven gjelder sivil besittelse av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon (juridiske og fysiske personers besittelse). Loven gjelder også for Svalbard, jf. § 32. Norsk våpenlovgivning gjelder i utgangspunktet om bord på norskregistrerte skip og luftfartøy da disse er underlagt norsk jurisdiksjon.

2.2 Nærmere om våpenloven § 1

Begrepet «våpen» har ikke et presist innhold og vanskelige grensetilfeller kan derfor forekomme. Bue, armbrøst og sprettert er ikke våpen i lovens forstand. Armbrøst har tradisjonelt vært betraktet som leketøy og tidligere heller ikke vært underlagt registreringsplikt. Imidlertid ble det med virkning fra 1. januar 1993 innført forbud mot å erverve, eie eller inneha armbrøst uten tillatelse fra politiet. Dette gjelder dog ikke armbrøst ervervet før 1993. Med armbrøst forstås vanligvis skytevåpen med tre- eller stålbue eller annet materiale som for eksempel glassfiber. Armbrøst har normalt geværkolbe og/eller pistolgrep. Prosjektilet er ofte pil, bolt eller kule. Behovet for armbrøst skal godtgjøres på vanlig måte. Som «behov» godkjenner direktoratet i utgangspunktet kun øvelses- og konkurranseskyting iht våpenforskriften § 13. Ved erverv i anledning jakt i utlandet der bruk av armbrøst er tillatt, forutsettes det gitt en tidsbegrenset tillatelse, jf våpenloven § 8 annet ledd. Bue er ikke «våpen som med ladning av krutt eller annet drivmiddel, eller ved en mekanisk innretning kan skyte ut kuler, hagl eller andre prosjektiler» jf. § 1 a og faller derfor utenfor loven. Gjenstander beregnet til bruk som leketøy faller vanligvis utenfor lovens skytevåpenbegrep (ertepistoler o.l.), men det antas at slike likevel kan være av en slik art at de bør anses som skytevåpen i henhold til loven. Det vil være avhengig av funksjonsmåte, skuddkraft osv. jf. at «Air Soft Gun» tidligere ble vurdert som leketøy. Utenfor loven faller også skuddhammere/boltepistoler som benyttes i bygningsindustrien og kortslutningsapparater for kortslutning av elektriske kabler. Det samme gjelder etter § 1 annet ledd skytevåpen som på grunn av alder eller konstruksjon ikke kan brukes som skytevåpen og skytevåpen som er gjort varig ubrukbar(t/e). Svartkruttvåpen produsert før 1890 anses som ikke-kontrollpliktige våpen. Det samme gjelder skytevåpen produsert i eller etter 1890 dersom de av Politidirektoratet er funnet egnet til kun å kunne avfyre ammunisjon som ikke lenger er å oppdrive i alminnelig handel eller ikke enkelt kan fremskaffes på andre måter, herunder ved egen tilvirkning. Dette innebærer at andre skytevåpen enn svartkruttvåpen som er produsert før 1890, vil være registreringspliktige dersom det enkelt kan fremskaffes ammunisjon til bruk i disse. Den som før forskriftens ikrafttredelse innehar våpen som nevnt i forskriftens § 1 annet ledd kan fortsatt beholde disse uten særskilt tillatelse. Replikavåpen omfattes av lovens regler.


Etter våpenloven § 1 litra b) forstås også apparater for utskyting av bl.a. gass. Politidirektoratet har nylig registrert at det på det internasjonale markedet har kommet en kniv med innebygget gassampulle slik at gassen kan skytes inn i offeret og påføre offeret store skader. Dette er et registreringspliktig skytevåpen etter ovennevnte bestemmelse. Et våpen anses etter forskriften § 1 annet ledd å være gjort varig ubrukbart (deaktivert) etter våpenloven § 1 annet ledd dersom alle vesentlige deler av våpenet er gjort permanent ubrukelig, og der disse ikke kan fjernes, erstattes eller modifiseres på en måte som vil gjøre det mulig å reaktivere våpenet på noen måte. I utgangspunktet er det svært vanskelig å gjøre et skytevåpen varig ubrukbart uten at det synes utvendig på våpenet. Hensynet til at det foretas en forsvarlig plombering av skytevåpen må veie tyngre enn en den enkeltes ønske om å ha et minst mulig beskadiget våpen til dekorasjonsformål. Direktoratet legger til grunn at følgende vilkår må være oppfylt for at et våpen kan ansees for å ha blitt gjort varig ubrukbart.

� Våpenets vitale deler må være så ødelagt at de ikke kan repareres.

� Det må ikke være mulig å bytte ut defekte vitale deler.

� Uskadeliggjøringen må også være slik at det lett kan sees at våpenet er «plombert».

Politidirektoratet fastsetter videre følgende bestemmelser for deaktivering.

� Det skal bores et 10 mm. gjennomgående hull (begge veggene i kammeret gjennombores) gjennom pipe og låsekasse/ramme slik at kammeret ødelegges.

� Det skal monteres en bolt i hullet som skal sveises på begge sider.

� Sluttstykkets støtbunn skal fjernes slik at patronbunnen ikke får støtte (gjelder ikke revolver). Ved skråskjæring av støtbunn skal den være 60 grader.

� Våpenets tennspiss skal avslipes med minst 10 mm slik at den ikke kan slå inn i en tennhette.

� Våpenet skal ikke kunne demonteres etter deaktivering. På våpentyper hvor pipen lett kan tas ut må den, eller det som fester pipen, sveises fast slik at våpenet ikke kan atskilles.

� Maskinpistoler, enhetsgevær og maskingevær slik som f.eks. Sten gun og Schmeisser maskinpistoler, AG-3 enhetsgevær og MG-3 maskingevær og tilsvarende halvautomatiske skytevåpen, samt halvautomatiske pistoler må våpenet være sveiset slik at de ikke kan atskilles.

Deaktiveringen kan foretas eller etterkontrolleres av godkjent tilvirker/børsemaker eller politiet. Når deaktiveringen er foretatt eller etterkontrollert kan politiet påføre våpenet et lett synlig merke som preges på våpenet. Ved import av deaktiverte skytevåpen bør politiet kontrollere om våpenet er deaktivert i henhold til gjeldende bestemmelser. Utgiftene til deaktivering, eventuell etterkontroll av deaktiverte våpen, skal betales av våpeneieren jf. våpenforskriften § 100. Forsøk på å sette i stand skytevåpen som er


deaktivert er å betrakte som tilvirkning av skytevåpen, hvilket er forbudt uten tilvirkerbevilling.

2.3 Nærmere om begrepet «våpendel» -registreringsplikt

Etter våpenloven § 2 gjelder loven også for våpendeler. Det følger av § 7 at «våpendeler» er registreringspliktige. Med våpendel forstås piper og låskasser. Piper omfatter også innstikningspiper såfremt de kan benyttes i registreringsfrie våpen, dvs § 5-våpen. Bestemmelsen har i første rekke praktisk betydning for hagler som er lovlig ervervet av nåværende eier før 1. oktober 1990 og som ennå ikke er underlagt registreringsplikt. Ved bruk av slike innstikningspiper vil slike registreringsfrie våpen gis samme karakter som registreringspliktige. Det samme som gjelder for innstikningspiper, gjelder også for de såkalte innleggspatroner, som funksjonerer på samme måte. Etter våpenforskriften § 22 kan piper skiftes ut hos autorisert våpenhandler mot å fremvise våpenkort og legitimasjon. Denne bestemmelsen gjelder bare hvis man bytter ut pipe av samme kaliber. Skal man bytte kaliber må det søkes om ervervstillatelse på vanlig måte. Det tidligere unntaket fra denne bestemmelse for medlemmer av Det frivillige skyttervesen (DFS), er ikke videreført i den nye forskriften. Begrepet «låskasse» er vanskelig å definere, ettersom betegnelsen passer dårlig på en del våpentyper. Rifler: Begrepet omfatter ikke sluttstykket. Låskassen er som hovedregel

den delen pipen er montert i. Låskassen skal være nummerert og ført inn i våpenregisteret.

Revolvere: Rammestykket omfattes av begrepet låskasse. Automatpistoler: Våpenets ramme ansees som låskasse. Det er imidlertid forbudt uten politiets tillatelse å eie eller inneha glidestykke (sleide/sluttstykke eller tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler, jf. våpenforskriften § 22 annet ledd. Øvrige deler omfattes ikke av våpenloven, og kan fritt erverves og omsettes.

2.4 Skytevåpen som helt eller delvis ikke omfattes av våpenlovens bestemmelser

2.4.1 Våpen tilhørende forsvaret eller politiet

Våpen, våpendeler eller ammunisjon som tilhører eller er bestemt for forsvaret eller politiet er unntatt fra loven jf. § 4. For disse er det gitt bestemmelser i medhold av andre lover. Unntaket for forsvarets/politiets våpen omfatter også våpen tilhørende fremmede lands væpnede styrker som befinner seg i landet i forståelse med norske politi- eller forsvarsmyndigheter. Våpen tilhørende private/sivile utenlandske sikkerhetsvakter faller inn under våpenlovgivningens regler.


Som nevnt under pkt. 2.1 forutsetter unntaket for forsvarets eller politiets våpen at våpenet er under de respektive etaters kontroll. Unntatt er også produkter som etter forutgående bestilling fra forsvaret eller politiet importeres og selges til forsvaret/politiet samt komponenter for produksjon av slike produkter (f.eks. løse prosjektiler for produksjon av patroner). Våpenlovens bestemmelser kommer til anvendelse når våpen skal overføres til sivile forhandlere eller brukere.

2.4.2 Registreringsfrie våpen

Våpenloven gjelder også for glattborede haglgeværer ervervet av nåværende eier etter 1. oktober 1990. Magasin- og automathagler ble undergitt registreringsplikt ved lovendring 23. juni 1978. Luft- og fjærvåpen som har kaliber grovere enn 4,5mm er registreringspliktige. Øvrige luft- og fjærvåpen kan erverves uten politiets tillatelse, forutsatt at vedkommende oppfyller de krav til minstealder som er fastsatt i lovens § 29, som i utgangspunktet er 18 år. Luft- og fjærvåpen ervervet av nåværende eier før den nye forskriftens ikrafttredelse er registreringsfrie, jf. forskriften § 23 annet ledd, selv om de har grovere kaliber enn 4,5 mm., se for øvrig pkt 6. Kravet om ervervstillatelse gjelder ikke paintballvåpen og «Air Soft Gun», selv om disse har betydelig grovere kaliber enn ordinære luft- og fjærvåpen. jf. våpenforskriften § 23 annet ledd siste punktum. Kravet om 18 års aldersgrense gjelder imidlertid som for andre luft- og fjærvåpen, jf. første ledd. Ved søknad om innregistrering av hagler som søker lovlig har ervervet før registreringsplikten ble innført, kreves det ikke at vedkommende er registrert i Jegerregisteret eller er medlem av skytterlag. Søknaden kan imidlertid avslås og våpenet kreves solgt dersom vedkommende ikke fyller de alminnelige krav til personlige egenskaper som edruelighet, pålitelighet og skikkethet. Se for øvrig pkt. 7 om gebyrfritak. Ved erverv av ammunisjon til hagler som er innregistrert etter disse bestemmelser vises det til pkt 4.2. Apparater for slakting og rednings- og harpungevær faller ikke inn under lovens bestemmelser og kan fritt erverves, dersom de utelukkende er egnet til det oppgitte formål, jf. våpenloven § 5 a. Slike gjenstander faller imidlertid inn under loven hvis de er av en slik karakter at de også er anvendelige til samme formål som registreringspliktige våpen. Som eksempel kan nevnes at et harpungevær vil bli registreringspliktig hvis det i tillegg til å være et harpungevær også kan avfyre vanlig skarp rifleammunisjon. Våpen som nevnt under § 5a som er egnet til annet enn det oppgitte formål skal behandles etter reglene for de våpentyper de må sammenlignes med. Harpungevær som også kan avfyre skarp rifleammunisjon må således bli å behandle etter de ordinære regler om rifler. Når det gjelder spørsmålet om å gi tillatelse til erverv/innførsel/handel av slike våpen, må det foretas en meget streng vurdering av om våpenet er hensiktsmessig til det oppgitte formål. Signalpistoler og andre innretninger for signalgivning reguleres av brann- og eksplosjonsvernloven, og faller således utenfor våpenloven. Startrevolvere som er laget slik at skarpe patroner/gasspatroner ikke går inn, og hvor løpet ikke er boret opp slik at skarpe patroner kan avfyres, herunder gasspatroner, faller inn under lovens § 5a og er således ikke registreringspliktige. Det samme gjelder startpistoler med så


lav ladeskinne (magasin) at minste type satspatron med kule ikke kan bli avfyrt, og våpenet ikke kan bores opp. Slaktepistoler faller ikke under begrepet «apparater for slakting», men kategoriseres som pistol og er registreringspliktig. Signalpenner faller inn under § 5a og kan erverves fritt. Politidirektoratet er kjent med at slike volder problemer fra tid til annen i og med at de anvendes som fyrverkeri. Bruk og bæring av ladd signalpenn på offentlig sted vil imidlertid ofte være regulert i politivedtektene, jf. normalpolitivedtektene § 5 nr. 1 og 2.

2.5 Spesielle våpen som er forbudt i medhold av våpenloven

Våpenloven § 6 a gir kongen bemyndigelse til å bestemme «at det skal være forbudt å importere, omsette eller eie enkelte typer våpen eller ammunisjon, herunder våpen eller lignende som ikke faller inn under § 1.» I medhold av disse bestemmelsene er det i forskriften § 9 gitt forbud mot, uten politimesterens tillatelse, å erverve, eie eller inneha elektrosjokkvåpen, pepperspray og andre selvforsvarsmidler med tilsvarende virkning, springkniver, batangakniver, stiletter, slåsshansker, batonger, karatepinner, kastestjerner, blåserør for utskyting av piler etc., spretterter eller andre tilsvarende særlig farlige gjenstander som ikke anses å ha noe aktverdig formål og som fremstår som voldsprodukter. Dette gjelder ikke våpen tilhørende eller bestemt for politiet eller forsvaret, slik som bestemt under punkt 2.4.1. Forbudet mot særlig farlige gjenstander som ikke anses å ha noe aktverdig formål og som fremstår som voldsprodukter, er ny. Dette er en gjeninnføring av forbudet som var inntatt i den tidligere forskrift om forbud mot voldsprodukter. Med voldsprodukt menes et produkt som er utformet eller kan omformes slik at det kan brukes i voldelig sammenheng og lett medføre helseskade. Produktet har primært ikke noe legalt praktisk formål. Bakgrunnen for forbudet er at disse redskapene ikke dekker noe legitimt behov, samtidig som det er på det rene at de ikke sjelden blir benyttet i forbindelse med straffbare handlinger. Innførsel av slike våpen er også forbudt, jf. våpenforskriften § 54 første ledd. Forskriftens § 9 fjerde ledd, jf. § 53 gir Politidirektoratet adgang til å dispensere fra forbudet mot innførsel av gjenstander som nevnt i § 9. Dispensasjon kan for eksempel gis for produkter som skal benyttes til trening/konkurranse i regi av en kampsportklubb/forening tilsluttet et nasjonalt forbund. Dispensasjon kan videre gis til seriøse samlere der gjenstandene inngår som en naturlig del av en større samling av lovlige blankvåpen, som for eksempel sabler, sverd, kårder, osv.


2.5.1 Stiletter

Om stiletter har Justisdepartementet tidligere uttalt:

«Med stilett forstår departementet et spisst stikkvåpen med tynn klinge, mest typisk med trekantet eller firkantet tverrsnitt. Ved den konkrete rettsanvendelse, hvor det blant annet blir å legge vekt på vedkommende gjenstands egenskaper, så som utseende, karakter av stikkvåpen m.v. , vil også lignende gjenstander, f.eks. med rund klinge, kunne bli å anse som stilett i våpenlovens forstand.»

Justisdepartementet har i konkrete saker lagt til grunn at dolker skal betraktes som stiletter. Dette gjelder ikke bredbladede kastekniver. Det antas videre at tradisjonelle dykkerkniver ikke kan betraktes som stiletter. Bajonetter anses heller ikke for å være «stilett» i våpenlovens forstand.

2.5.2 Batangakniver

Med batangakniver forstår man kniver med todelt skjefte hvor hver skjeftedel er hengslet i bakkant av klingen og er beregnet på å kunne foldes over henholdsvis knivens egg/rygg.

2.5.3 Batong

Batong defineres som kort kølle. Teleskopbatong faller også inn under begrepet batong. Hvilket materiale køllen er laget av er av mindre betydning. Det vil være avhengig av omstendighetene om en gjenstand kan betraktes som batong. Et hammerskaft er f.eks. i utgangspunktet ikke noen batong, men dersom det åpenbart bæres/benyttes som slagvåpen faller det inn under forbudet. Det har i visse tilfeller vært gitt dispensasjon for erverv av batong til godkjent vaktselskap. Når dispensasjon gis må politiet ta stilling til hvilken type batong som skal kunne erverves, og under hvilke tjenesteoppdrag batong skal kunne benyttes.

2.5.4 Slåsshanske

Justisdepartementet har definert slåsshanske som et slagvåpen laget med beskyttelse rundt fingrene/knokene. Typisk dreier dette seg om bøyler bestående av flere sammenhengende ringer som tres inn på fingrene.

2.5.5 Spretterter

Ved endringen av den tidligere våpenforskriften (i kraft 1. januar 2000) ble det innført forbud mot å kjøpe, erverve, eie eller inneha spretterter. Direktoratet understreker at dette forbudet først og fremst er ment å ramme de kraftige maskinproduserte sprettertene for omsetning på det kommersielle markedet. Forbudet er derfor ikke ment å ramme såkalte «husflidspretterter», dvs. hjemmelagede trespretterter e.l.


2.5.6 Elektrosjokkvåpen

Elektrosjokkvåpen er elektriske våpen/apparat som avgir strømimpulser. Enkelte apparater er kraftige nok til at offeret blir lamslått, mister kontrollen over bevegelsesmuskulatur, kollapser eller blir sløvet og kraftløs.

2.5.7 Karatepinner (nunchaku)

Karatepinner (nunchaku) er to køller lenket sammen med en lenke eller snor.

2.5.8 Blåserør

Forbudet omfatter profesjonelt fremstilt blåserør som benyttes til utskyting av piler og andre skarpe gjenstander.

2.5.9 Kastestjerner

Kastestjerner er metallgjenstander med to eller flere skarpe pigger/kanter som er avbalansert på en slik måte at de er velegnet som kastevåpen.

2.5.10 Hogg- og stikkvåpen

Ved kgl. res. av 25. januar 1963 pkt. 14 er det gitt forbud mot overdragelse og overlatelse av hogg- og stikkvåpen som har en klinge på mer enn 25 cm til barn under 16 år. Med klinge menes våpenets blad.

2.5.11 Forsvarssprayer

Justisdepartementet/Politidirektoratet har i samarbeid med Kriminalpolitisentralen vurdert totalt 17 såkalte forsvarssprayer. Av disse anses ni sprayer å ha en effekt og virkemåte som kan likestilles med tåregass, og disse faller således inn under våpenlovens regelverk. Disse er: Navn Virkestoffer

� Defendex Tensider 30 — 60% og dimethyler 10 — 30%

� Peppergard 5% oleoresin capsicum

� Antidog Spray Cayenne pepper

� Pepper Defense 6 % oleoresin capsicum

� Pepper Spray 10 % oleoresin capsicum

� Body Protect Aerosol Type Allylisothiocyanat (allylsennepsolje)

� Defiance Oleoresin capsicum

� Woman buckler 5 % oleoresin

� Guardian Angel Oleoresin capsicum

Ovennevnte sprayer kan kun erverves av person som fyller våpenlovgivningens vilkår for å ha våpen til beskyttelse, og som derfor har ervervstillatelse fra politiet. Sprayene kan kun importeres/omsettes av godkjent våpenforhandler.


Følgende forsvarssprayer anses å falle utenfor våpenlovgivningens anvendelsesområde: Navn Virkestoffer

� Dye Witness I det vesentligste fargestoffer

� Zum Sikkerhets-Spray I det vesentligste fargestoffer

� Farb-Gel Spray I det vesentligste fargestoffer

� Safety Spray Erythrosin

� FMS Toalettspray Isopropanol, limonine, mentol og a-terpinol

� Sunt Fornuft 10 — 15% isopropanol

� X-marker I det vesentlige fargestoffer

� Bodyguard Isopropanol

Politidirektoratet vil presisere at de sistnevnte forsvarssprayer ikke er godkjent av direktoratet, men sprayene er kun vurdert ut fra spørsmålet om de faller inn under våpenlovens bestemmelser eller ikke.

2.5.12 Andre særlig farlige gjenstander

Våpenforskriften § 9 har fått et tillegg ved at det i bestemmelsen er tatt inn forbud mot «andre tilsvarende særlig farlige gjenstander som ikke anses å ha noe aktverdig formål og som fremstår som voldsprodukter». Politidirektoratet antar at kniver og andre skarpe gjenstander som primært er produsert for å være kampvåpen og som ikke synes å ha noe fornuftig bruk til jakt og fritidsaktiviteter, vil være forbudt i medhold av bestemmelsen.

3 TILLATELSE TIL Å ERVERVE OG INNEHA SKYTEVÅPEN.

3.1 Oversikt

Bestemmelsene om erverv av skytevåpen og ammunisjon er gitt i våpenloven §§ 7 — 12 og våpenforskriften annen del. Våpenlovens hovedregel er at erverv av skytevåpen som etter loven er kontrollpliktige forutsetter tillatelse fra politimesteren, jf. våpenloven § 7. Dette gjelder i utgangspunktet alle former for erverv (kjøp, gave, funn, lån, deponering). Unntak er gjort for kortvarige utlån av visse våpentyper, jf. § 11 og våpenforskriften kap. 18. I tillegg til ervervstillatelse må den som vil ha våpen ha tillatelse til å inneha dette, jf. våpenloven § 8. I praksis behandles spørsmålet om å gi tillatelse til å inneha våpen i forbindelse med behandlingen av ervervssøknaden. Våpenloven forutsetter at det behov for våpen som forelå på innvilgelsetidspunktet skal foreligge så lenge vedkommende innehar skytevåpen. Dersom innehaveren ikke lenger har behov for skytevåpen, kan våpenkortet tilbakekalles.


Dersom innehaver av våpen senere blir uskikket til å inneha skytevåpen, skal våpenkortet tilbakekalles. Tilbakekall av våpenkort behandles nærmere i punkt 3.8.

3.2 Søknaden

Det har forekommet at søknader feilaktig er blitt innvilget til tross for at det/de aktuelle våpen ikke er tillatt å erverve i Norge, eller for våpen som søkeren ikke har et reelt behov for. Dette skjer blant annet fordi politiet godtar søknader med mangelfulle opplysninger. Det er spesielt ved søknader vedrørende erverv og innførsel av halvautomatisk hagle/rifle/karabin/maskinpistol/pumpehagle dette problemet er aktuelt. Fra praksis kan som eksempel nevnes at typer halvautomatiske militært pregede våpen, som for eksempel US-karabin, HK 91, osv, ofte blir ført opp som «rifle cal 7,62». Søknad om tillatelse til å innføre- og/eller erverve skytevåpen skal inneholde tilstrekkelige opplysninger om våpenet til at politiet kan identifisere våpenet. Det må i søknaden gis opplysninger om:

� Våpentype (for eksempel pistol)

� Fabrikkmerke (for eksempel Colt)

� Modellbetegnelse/navn (for eksempel Goverment)

� Minimum pipelengde

� Kaliber (for eksempel cal. 45 ACP)

� Mekanisme (enkelt/dobbeltskuddsvåpen, repeter, halv- eller helautomatisk m.v.)

� Våpennummer (ved kjøp fra privatperson)

Ved søknad om ervervstillatelse på halvautomatisk hagle/rifle/karabin/maskinpistol/ pumpehagle skal fabrikkmerke, pipelengde og nøyaktig modellbetegnelse alltid oppgis. Hvis det i søknaden kun er oppgitt at søkeren ønsker å erverve en «rifle» i et kaliber uten å angi våpenmerke eller annen type betegnelse, og politiet ikke finner grunn til å innhente nærmere opplysninger, bør politiet ved en eventuell innvilgelse gi tillatelse på «rifle/repetergevær» i det aktuelle kaliber. Ved søknad om våpen til øvelses-/konkurranseskyting skal det vedlegges kopi av medlemskort fra de(n) skytterklubb(er)-/lag vedkommende er medlem av samt dokumentasjon på forbundstilknytning, jf. punkt 3.5.1.2. Søkeren må godtgjøre at det omsøkte våpen er tillatt benyttet i program utarbeidet av et forbund som er godkjent av Justisdepartementet/Politidirektoratet. Hvis søkeren har flere våpen, må søkeren også redegjøre for om disse lovlig kan benyttes til samme type konkurranse. Hvis søkeren har våpen fra tidligere som lovlig kan benyttes til samme type konkurranseskyting, må søkeren redegjøre for og fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon på sitt behov for flere våpen til samme bruksområde.


Det gjøres spesielt oppmerksom på at våpen av ulike kaliber ofte kan ha samme bruksområde. En pistol i for eksempel cal 45 acp kan ofte ha samme bruksområde som en pistol i cal 9 x19 mm (9x19 mm er ofte også benevnt som cal 9 mm parabellum eller 9 mm luger) som for eksempel ved feltskyting i klassen «militærpistol». En pistol og revolver i samme kaliber kan også ha samme bruksområde. Som eksempel kan nevnes at det lovlig kan benyttes så vel revolver som pistol i cal. 22lr i «VM-fin» programmet. Det er også vanlig at samme våpen kan ha bruksområder i flere forbund. Som eksempel kan nevnes at en pistol i cal 9 x 19 mm kan brukes innen NROF (NROF-mesterskapet), feltpistol i militærpistolklassen i Norges Skytterforbund, eller til praktisk skyting under Norsk forbund for praktisk skyting. Dersom politiet ikke kan identifisere det/de omsøkte våpen skal søknaden returneres søker med anmodning om nærmere opplysninger. Om nødvendig kan billeddokumentasjon kreves.

3.3 Personlige kvalifikasjoner for erverv

3.3.1 Minstealder for å erverve og inneha våpen – våpenloven § 7 fjerde ledd

Tillatelse til å erverve og inneha rifle og hagle gis ikke til personer under 18 år med mindre politimesteren har gitt særskilt samtykke. Alderskravet gjelder også for erverv av registreringsfrie våpen, jf. § 5, jf. § 29 første, jf. femte ledd. Det kan dispenseres fra 18-årsgrensen for erverv av rifle og hagle, jf. våpenforskriften § 10 annet og tredje ledd. Politidirektoratet har i sin praksis lagt til grunn at slik dispensasjon for halvautomatiske skytevåpen bare bør gis for våpen som er godkjent til jakt. Det kan gis dispensasjon fra 18-årskravet for person som

a) har vært aktivt medlem av skytterlag/-klubb eller jegerforening i minst 6 mnd, og som har anbefaling fra skytterorganisasjonen,

b har bestått jegerprøve.

Dispensasjon kan bare gis i de tilfelle våpenet kan oppbevares av verge eller annen person som fyller de alminnelige krav til vandel og skikkethet, jf. våpenforskriften § 10 tredje ledd. Dette er en presisering av våpenloven § 7 fjerde ledd. Den som skal oppbevare våpenet for den umyndige trenger ikke selv dokumentere behov for våpenet. Det er her den umyndiges behov for våpenet som er avgjørende. Person under 16 år kan under ingen omstendighet erverve skytevåpen jf. våpenloven § 29 første ledd. Kortvarig bruk tillates forutsatt at dette skjer under forsvarlig tilsyn av voksen person jf. våpenloven § 29 annet ledd. Vi viser videre til våpenforskriften § 14 om erverv av våpen som skal benyttes av andre, jf. punkt 3.5.1.3. Det kan også ved arv dispenseres fra aldersgrensen på 18 år, jf. våpenloven § 7 fjerde ledd og våpenforskriften § 10 fjerde ledd. Politimesteren kan stille de betingelser som finnes nødvendig. Også her gjelder som utgangspunkt den nedre aldersgrense på 16 år.


Ved salg av ikke-kontrollpliktige våpen utenom vanlig disksalg (distansesalg/postordre) er kopi av legitimasjon alene ikke tilstrekkelig, da slik kopi relativt enkelt kan forfalskes. Kopi av legitimasjon skal derfor i slike tilfelle være bevitnet av politi- eller lensmann. Aldersgrensen for erverv av pistol/revolver er 21 år, jf. våpenloven § 7 fjerde ledd. Det er her ikke adgang til å kunne gi dispensasjon.

3.3.2 Aldersgrense ved overlatelse

Alderskrav for overlatelse av våpen fremgår av våpenloven § 29. Registreringsfrie våpen (jf. § 5) omfattes. Våpen, våpendeler eller ammunisjon kan ikke overdras eller overlates til personer under 18 år uten politimesterens samtykke, og aldri til personer under 16 år. Grunnlaget for dispensasjon fremgår av forskriften § 10 annet ledd. Personer som er for unge til å erverve eller bli overlatt våpen kan bare ha våpen i hende til kortvarig bruk under forsvarlig tilsyn og etter at foresatte har gitt samtykke til det. For slik overlatelse er det ingen aldersgrense. Forsvarlig tilsyn fordrer at innehaver av våpenet til enhver tid har kontroll over bruken av våpen(et/ene) og kan forhindre uforsvarlig behandling. Hva som er forsvarlig vil avhenge av en konkret vurdering av situasjonen særlig hensett til den mindreåriges alder og erfaring med våpen. Det understrekes at kravet til forsvarlig tilsyn er meget strengt.

3.4 Kravet om edruelighet, pålitelighet og skikkethet – våpenloven § 7 tredje ledd

I henhold til Politidirektoratets praksis stilles det strenge krav til skikkethet, pålitelighet og edruelighet for erverv av kontrollpliktige våpen. I ordlyden er det satt opp tre alternativer, hvor «pålitelig» dekker alle former for skikkethet. Slik bestemmelsen er utformet dekker edruelighet forholdet til alkohol og andre former for rusmidler. Pålitelighet sikter først og fremst til vandel, mens begrepet «av særlige grunner kan anses som uskikket» blant annet dekker omstendigheter som psykiske lidelser, mental ubalanse, skjødesløshet, mangelfull vurderingsevne o.l.

3.4.1 Personlig skikkethet/pålitelighet – vandel

Tillatelse til å erverve/inneha våpen kan bare gis til edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan anses som uskikket til det. I kravet til skikkethet ligger at søker må antas å kunne/ville behandle våpen med den nødvendige aktsomhet. Psykiske lidelser vil eksempelvis være et relevant moment i vurderingen av vedkommendes skikkethet. Ved vurderingen av søkerens pålitelighet må man se om det med rimelighet kan forventes at hun/han vil behandle skytevåpen og ammunisjon med den nødvendige forsiktighet og overholde lovens bestemmelser forøvrig. Det sentrale er således om man kan stole på vedkommende i forhold til det å ha og bruke skytevåpen. Ved vurderingen av om en person tilfredsstiller våpenlovens strenge krav til personlige egenskaper er det i våpenlovens forarbeider samt direktoratets praksis lagt vekt på et hvert straffbart forhold som er egnet til


å belyse søkerens evne og vilje til å etterfølge lover og regler generelt og våpenlovens regler spesielt. Det er i direktoratets praksis lagt til grunn at det ikke er av avgjørende betydning hvorvidt de straffbare forhold knytter seg til omgang med våpen. Der vedkommende har begått alvorlige forbrytelser bør det gå et ikke ubetydelig antall år fra det straffbare forhold fant sted til søkeren igjen kan anses som skikket til å ha våpen. Dersom søkeren har fremsatt alvorlige trusler eller utøvet vold i nære relasjoner (familievold), bør dette tillegges betydelig vekt når søknaden avgjøres. Det må vies særlig oppmerksomhet på de situasjoner der politiet er kjent med at det foreligger samlivsbrudd. Det er godt dokumentert at faren for voldsutøvelse øker i denne fasen. Tilgjengelighet til våpen vil derfor kunne utgjøre en fare for at volden fører til tap av liv. For øvrig vises det til Politidirektoratets veileder for politiets arbeid med vold i nære relasjoner fra desember 2008. Fra direktoratets praksis kan nevnes følgende: En karantenetid på fem år skal som hovedregel settes for personer som blir domfelt for legemsbeskadigelse eller legemsfornærmelse med skadefølge. Generelt kan det sies at personer som har drevet krypskytteri, brutt våpenlovens sentrale bestemmelser, fremsatt trusler, eller begått andre samfunnsfarlige forbrytelser ikke bør få ha våpen før det er gått minst fem år fra forholdet fant sted, med mindre det dreier seg om mindre alvorlige tilfeller. Andre straffbare forhold som har en slik karakter at de får betydning for tillatelse til å ha skytevåpen, slik som tyveri, innbrudd, bedrageri m.v., fører etter direktoratets praksis til en karantene på minst to år. Det må presiseres at dette bare gjelder som et utgangspunkt. Hvis vedkommende har et lengre rulleblad, hvis sakene er særlig grove, hvis det er kjent at han har en karakter eller holdning som tilsier at han ikke bør ha våpen, kan det være aktuelt å vurdere vedkommende over et lengre tidsrom eller ikke tillate våpenbesittelse overhodet. Ved vurderingen av en persons opptreden og rehabilitering etter en straffbar handling, skal det ikke tas hensyn til «ren vandel» i den tid vedkommende har utholdt ubetinget fengselsstraff.

3.4.2 Skikkethet – psykiske lidelser

Det skal ikke gis ervervstillatelse når søkeren av særlige grunner ikke kan anses som skikket til å ha skytevåpen. Med «særlige grunner» menes blant annet tilfelle der søkeren har psykiske lidelser. Der det er tvil om søkerens psykiske helse, bør det innhentes legeerklæring fra psykiater/psykolog. Etter direktoratets praksis kreves at det går minst ett år etter at personer som har hatt psykiske problemer blir helt friskmeldt og helt uavhengig av medikamenter til de igjen kan erverve og inneha skytevåpen. Karantenetiden på minst ett år er satt for å se an vedkommende over noen tid for sikre at vedkommende ikke får tilbakefall. Ved tyngre sykdomstilfelle må karantenetiden settes vesentlig lenger enn ett år etter friskmelding.


Ved tidligere psykiske lidelser er det således av vesentlig betydning at vedkommende ikke erverver våpen før det har gått så lang tid etter friskmelding at politiet kan være tilstrekkelig trygg på at situasjonen har stabilisert seg.

3.4.3 Skikkethet – edruelighet

Slik bestemmelsen er utformet dekker edruelighet forholdet til alkohol og andre former for rusmidler. Avgjørelsen av hvorvidt en søker oppfyller lovens krav er skjønnspreget. Det er i lovens forarbeider gitt anvisning på en restriktiv norm ved vurdering av edrueligheten. Det skal i utgangspunktet stilles samme edruelighetskrav ved våpenerverv som ved erverv av førerkort. Er søkeren straffet for ordensforstyrrelser begått i beruset tilstand eller innsatt i drukkenskapsarrest, bør han også sees an over en periode. Det må her legges stor vekt på forholdets karakter, om det dreier seg om flere selvstendige forhold m.v. Dersom det fremkommer opplysninger om at vedkommende har alkoholproblemer, må det ikke gis tillatelse til å ha våpen før lengre tids edruelighet kan dokumenteres. Det er søkeren som må sannsynliggjøre at han er blitt edruelig.

3.4.4 Ervervssøknad fra utlending med bopel/opphold i Norge

Dersom en utenlandsk søker ikke kan gi tilfredsstillende dokumentasjon på at vedkommende tilfredsstiller kravene til edruelighet og pålitelighet, er norske myndigheter avhengig av den kunnskap norsk politi har om vedkommende. Det er derfor avgjørende at vedkommende har hatt lovlig opphold her over lengre tid, slik at man har grunnlag for å vurdere vedkommendes skikkethet. Følgende kriterier bør legges til grunn for at utenlandske statsborgere som ikke kan gi tilfredsstillende dokumentasjon på sin vandel skal kunne innvilges ervervstillatelse på våpen:

� Vedkommende må ha fast bopel i Norge. Vedkommende må ha hatt lovlig sammenhengende opphold i landet i flere år, og vise at han i denne tiden har hatt tilfredsstillende vandel.

� Vedkommende må fylle de vanlige vilkår til personlige egenskaper og dokumentere behovet for det omsøkte våpen.

3.5 «Behov eller annen rimelig grunn»

3.5.1 Nærmere om behovskravet

I tillegg til å oppfylle våpenlovens krav til personlige kvalifikasjoner må søkeren etter lovens § 7 tredje ledd også ha «behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen». Direktoratet blir iblant konfrontert med at søkeren er meget våpenkyndig og har god vandel. Det må derfor presiseres at vedkommende alltid må ha et reelt behov eller rimelig grunn for å ha våpen. Dette er et selvstendig krav som må være oppfylt. Hva som skal regnes som «behov» er nærmere definert i våpenforskriften kap. 3. Det er søkeren selv som må dokumentere at hun/han har et reelt behov for skytevåpen.


3.5.1.1 Jakt

For å erverve våpen til jakt må man etter forskriften § 12 være innført i Jegerregisteret, hvilket er en betingelse for å kunne drive jakt på fastlandet. Unntak kan gjøres der det ikke er krav om å være innført i Jegerregisteret som eksempelvis ved jakt på sel, jakt på Svalbard eller i utlandet. Ved jakt på sel viser vi til forskrift av 6. mai 1996 nr. 414 om forvaltning av sel på norskekysten § 5 sjette ledd der det fremgår at søkere må ha avlagt skyteprøve for storviltjegere før tillatelse kan gis. For å bli innført i Jegerregisteret må man ha avlagt og bestått jegerprøven. Innføring i Jegerregistert vil lettest kunne dokumenteres ved å fremlegge jegeravgiftskort eller bekreftelse fra Jegerregisteret. Det stilles ikke krav om at søkeren kan dokumentere å disponere jaktterreng. Begrunnelsen for dette er blant annet at jakt på sjøen i utgangspunktet er fri, og at jakt i statsallmenning er tillatt for alle norske statsborgere og personer som har vært bosatt i landet det siste året mot løsning av jaktkort, jf. viltloven § 31. Skytevåpen som er ervervet til jakt forutsettes til å være lovlig til jakt. Dersom våpenet endres på en slik måte at det ikke lenger lovlig kan benyttes til det formålet det er ervervet til vil det være en vesentlig endring av våpenets karakter. Hvilke våpentyper som er tillatt anvendt til bruk på de forskjellige dyrearter er regulert i viltloven med tilhørende forskrifter. Viltlovgivningen åpner for bruk av enkelte halvautomatiske rifler til jakt. Erverv av slike våpen til jakt forutsetter imidlertid at det enkelte halvautomatiske våpen i forskrift fastsatt i medhold av våpenforskriften § 7 er godkjent for erverv, jf. punkt 3.6.3 ff. Etter forskrift om utøvelse av jakt og fangst av 22. mars 2002 § 15 fremgår at det ikke er tillatt å bruke pistol/revolver, halvautomatiske våpen av militær karakter, eller helautomatiske skytevåpen. Med våpen av militær karakter menes hel- og halvautomatiske våpen som i utgangspunktet er konstruert, designet og produsert til militært bruk, herunder modifiserte utgaver av disse beregnet på det sivile marked. Ved tvilstilfelle bør Direktoratet for naturforvaltning kontaktes for å avklare hvorvidt våpenet er godkjent for bruk på jakt, såfremt våpenet etter våpenforskriften § 7 er godkjent av Politidirektoratet. Det fremgår av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 35 at pistol/revolver i cal 22lr kan benyttes til avliving av enkelte arter vilt der viltet er fanget i felle ol. Reglene for erverv av skytevåpen reguleres av våpenlovens bestemmelser og ikke av viltlovens bestemmelser. Etter sikker forvaltningspraksis innvilges det ikke ervervstillatelse til privatpersoner på pistol/revolver der behovsgrunnlaget er oppgitt til å være avliving av vilt. Søker som er innført i Jegerregisteret kan erverve og inneha inntil 6 komplette jaktvåpen. Tillatelse til å erverve og inneha mer enn 6 jaktvåpen kan bare gis til søker som kan dokumentere et meget kvalifisert behov. Ved vurderingen av hva som er et meget kvalifisert behov viser Politidirektoratet til justisministerens svar i anledning spørsmål til Stortinget 21. august 2008:

«…………………….Innenfor dette antallet på 6 våpen kan jegeren selv bestemme hvilke våpen vedkommende ønsker å ha i sitt utvalg, enten det dreier seg om flere våpen som kan nyttes innenfor samme bruksområde eller en fordeling av våpen


som dekker de ulike bruksområdene man som jeger ønsker å delta i. En jeger vil også kunne erverve våpen utover denne kvoten såfremt vedkommende har behov for det. I disse tilfellene kreves det at han kan dokumentere et «meget kvalifisert behov» for ytterligere jaktvåpen. Denne ordningen erstatter tidligere praksis hvor søkeren måtte dokumentere et særskilt behov for å erverve og inneha mer enn ett skytevåpen innenfor våpenets bruksområde. Ordningen må derfor anses som en liberalisering med hensyn til dagens regler ved at det ikke må søkes spesielt for hvert enkelt våpen innenfor sammen bruksområde. Begrunnelsen for å redusere antallet våpen som kan erverves uten en særskilt behovsvurdering sammenlignet med arbeidsgruppens forslag, er et ønske om at jegere ikke skal kunne erverve og inneha våpen de ikke har behov for. Den alminnelige jeger synes å ha gode muligheter til å erverve det antallet jaktvåpen han ønsker innenfor den oppstilte kvoten. I denne sammenheng kan det vises til at jaktvåpengarderoben gjelder for inntil 6 komplette jaktvåpen. Det vil si at om en eller flere av disse våpnene er systemrifler, vil man kunne erverve ekstra pipe i nytt kaliber til disse uten at pipene regnes som våpen i jaktvåpengarderoben. Bakgrunnen for dette er at pipe defineres som våpendel. En systemrifle er en rifle hvor jegeren enkelt kan bytte kaliber slik at riflen kan benyttes til flere formål. Som nevnt over er det opp til jegeren selv å velge hvilke 6 våpen vedkommende ønsker å erverve innefor jaktvåpengarderoben. Jegere som har behov for ytterligere våpen skal ha mulighet til å erverve flere våpen. Kravet er at vedkommende må dokumentere et «meget kvalifisert behov». I disse tilfellene må man se hen til hva jegeren allerede innehar av jaktvåpen samt hans behov for ytterligere våpen av den type det søkes tillatelses til. Såfremt jegeren innehar våpen vedkommende ikke lenger har behov for, eller de anses som utrangerte, vil jegeren eventuelt måtte gi fra seg disse på en eller annen måte, evt. at de destrueres eller plomberes, for å kunne erverve ytterligere våpen. Den fastsatte bestemmelsen vil imidlertid ikke hindre jegere i å erverve våpen de har behov for til å utøve den jakten de ønsker. Det er imidlertid et klart mål at selv en dreven jeger ikke bør inneha flere våpen enn hans jegeraktivitet tilsier………………………»

Ved vurderingen om det foreligger «et meget kvalifisert behov», legger Politidirektoratet til grunn at jegerens behov i så fall ikke kan dekkes innenfor våpengarderoben på 6 våpen. Ved vurderingen må det derfor foretas en full gjennomgang av behovet for de 6 våpen vedkommende allerede innehar. Enkelte våpenprodusenter har de senere årene kommet på markedet med våpenkonstruksjoner hvor det er mulig å ha flere løpsett i samme våpen eller forskjellige kalibre til ett og samme våpen, på samme måte som enkelte konkurransevåpen. Løpene lar seg montere og demontere ved forholdsvis enkle håndgrep. For ervervstillatelse av løp til slike våpen, er det en forutsetning at hvert enkelt løp er påført sitt spesifikke våpennummer. Justisdepartementet har i våpenforskriften § 106 om overgangsbestemmelser fastsatt følgende i første ledd:

«Den som på ikrafttredelsestidspunktet har tillatelse til å eie og inneha skytevåpen som ikke tidligere har vært forbudt, men nå forbys etter §§ 5, 6 eller 7, kan fortsatt eie og inneha våpenet. Tilsvarende gjelder for den som på ikrafttredelsestidspunktet


har tillatelse til å eie og inneha skytevåpen som nå reguleres av nye krav etter §§ 12 til 18 og § 20. Ved søknad om tillatelse til å erverve og inneha nye skytevåpen etter paragrafene nevnt i annet punktum inngår likevel de der nevnte skytevåpen.»

Dette innebærer at jegere som ved forskriftens ikrafttredelse har mer enn 6 registrerte jaktvåpen, ikke lenger kan skifte ut allerede registrerte våpen, med et nytt tilsvarende våpen. Ved slikt skifte må de tilfredsstille dagens krav, «et meget kvalifisert behov» Ved frivillig etterregistrering av ordinære hagler som nåværende eier lovlig har ervervet før 1. oktober 1990, vil disse ikke inngå i våpengarderoben på 6 komplette våpen når etterregistreringen foretas før det er besluttet tvungen etterregistrering.

3.5.1.2 Øvelses- og konkurranseskyting

For å kunne erverve og inneha våpen til øvelses- og konkurranseskyting må søkeren etter våpenforskriften § 13 kunne fremlegge medlemskort fra lokal(t) skytterlag/-klubb samt startkort, startlisens eller medlemskort fra de(n) av Justisdepartementet/ Politidirektoratet godkjente skytterorganisasjon(er) som vedkommende har tilknytning til. Det gis kun tillatelse til å erverve våpen som tillates brukt innenfor organisasjonens programmer. Det skytterlag/-klubb søkeren er medlem av, må videre ha skyting med det omsøkte våpen på programmet. Det er således ikke tilstrekkelig å vise til lokale programmer som er utarbeidet av den enkelte lokale skytterklubb/-lag for å kunne erverve våpen, skyteprogrammet må være administrert av skytterorganisasjonen.

3.5.1.2.1 Dokumentasjon av forbundstilknytning

Etter forskriften § 13 første ledd er det krav om dokumentasjon for tilknytning til godkjent skytterorganisasjon for å kunne erverve skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting. Dette innebærer at den enkelte skytter, i tillegg til medlemskort i lokal klubb, ved søknad om erverv av våpen også må fremlegge enten startkort, startlisens eller medlemskort fra det forbund/skytterorganisasjon som administrerer det skyteprogram som vedkommende søker om skytevåpen til. Politiet vil også til enhver tid kunne kreve at en våpeneier fremlegger dokumentasjon på sitt medlemskap i lokal skytterlag/-klubb samt bekreftelse på sin forbundstilknytning hvis det er tvil om vedkommende har opprettholdt sitt medlemskap i pistolklubb og/eller sin forbundstilknytning. Skytterforbundene har opprettet sentrale medlemsregistre hvor politiet med skytterens samtykke vil kunne få opplysning om vedkommendes forbundstilknytning. I de tilfelle den lokale klubb og/eller det forbund vedkommende hevder å være medlem av/tilsluttet ikke kan eller vil gi bekreftelse på nødvendig medlemskap/forbudstilknytning, skal politiet legge til grunn at slik medlemskap/forbundstilknytning ikke forligger. Når det gjelder medlemskap i Det Frivillige Skyttervesen (DFS), er det tilstrekkelig med medlemskort i skytterlag som er tilsluttet DFS. Direktoratet har videre merket seg at det ved enkelte politidistrikt er blitt innvilget våpen til skyteprogrammer som ikke er administrert av forbundene, men som er fastsatt av det(n) lokale skytterlag/-klubb. En slik praksis er i strid med våpenforskriften § 13 første og annet ledd annet punktum som bestemmer at det bare skal gis bare tillatelse til å erverve og inneha


våpen som lovlig kan brukes innenfor de skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer. Søkerens skytterlag/-klubb må ha og utøve skyting med det omsøkte våpen på sitt program. Ved søknad om erverv av skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting må politiet også kontrollere at det omsøkte våpen er godkjent til bruk innenfor det skytterforbund som søkeren er tilsluttet. Det er kun de godkjente skytterforbunds offisielle skyteprogram som gir grunnlag for erverv av registreringspliktige skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting.

3.5.1.2.2 Presisering av behovskravet i våpenloven § 7 tredje ledd – krav til aktivitetsnivå

Det fremgår av våpenforskriften § 13 første ledd at tillatelse til å erverve og inneha, pistol, revolver, rifle eller hagle til øvelses- og konkurranseskyting kan gis til søker som kan dokumentere medlemskap og aktivitet i forening tilsluttet en skytterorganisasjon godkjent av Politidirektoratet, jf. våpenforskriften § 24. Det gis bare tillatelse til å erverve og inneha slik rifle eller hagle som lovlig kan brukes innenfor de skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer. For erverv av rifle/hagle til øvelses- og konkurranseskyting har direktoratet gjennom sin praksis lagt til grunn at vedkommende må kunne dokumentere at han har deltatt aktivt i foreningens skyteaktiviteter. Ved erverv av halvautomatiske skytevåpen som ikke er tillatt til jakt, gjelder likevel samme krav til aktivitet som for pistol/revolver, jf. nedenfor, med unntak av at det ikke kan kreves 6 måneders medlemskap. Etter våpenlovens § 7 tredje ledd oppstilles et behovskrav for å kunne erverve skytevåpen. Direktoratet forstår våpenforskriften § 13 tredje ledd slik at det bare kan erverves ett våpen pr program under forutsetning av at vedkommende ikke har våpen fra tidligere som lovlig kan benyttes til samme bruksområde (program). Dette er i forskriften ytterligere presisert også der samme våpen lovlig kan benyttes til flere program innen flere forbund. Skyttere som holder et høyt aktivitetsnivå kan imidlertid erverve reservevåpen etter de retningslinjer som er inntatt nedenfor. For erverv av reservevåpen av typen rifle/hagle (repetergevær og andre våpen som er tillatt benyttet til jakt) kreves deltakelse i åpne stevner for at det kan erverves reservevåpen. Direktoratet antar at skyttere innen Det frivillige Skyttervesen (DFS), som kan dokumentere aktivitet i åpne stevner, kan ha behov for en rifle til baneskyting, en rifle til feltøvelsene samt en rifle i cal 22lr (enten innleggsløp til Sauer 200 STR eller «DFS-rifle» i cal 22.lr). DFS skyttere som deltar aktivt innen skogsløp med skyting og/eller skifeltskyting vil også kunne ha behov for et lettere repetergevær som lovlig kan benyttes til slik skyting innen DFS. Direktoratet har videre, etter forutgående samtaler med de godkjente skytterorganisasjonene som administrerer skyting med pistol/revolver, utarbeidet en skisse hvor det fremgår hvor mange våpen en skytter innen øvelses- og konkurranseskyting antas å ha behov for sett ut fra den enkelte skytters aktivitetsnivå. Kravene til aktivitet for å erverve og inneha skytevåpen er nå forankret i forskriften § 13 fjerde ledd.


Nybegynneren Rekreasjonsskytteren Mosjonsskytteren Konkurranseskytteren

Er selv uten egne våpen og deltar i klubbens opplærings-tilbud

Skyter fra tid til annen, mest trening men deltar også sporadisk på stevner. Forholdsvis beskjeden aktivitet.

Et høyere aktivitetsnivå. Deltar regelmessig i klubbens aktiviteter herunder deltakelse på klubbstevner, men deltar også fra tid til annen i åpne (approberte) stevner.

Trener mye og er aktivt med i konkurranser i så vel i egen klubb som i åpne (approberte) stevner

Minst 2-3 ganger på banen pr mnd under opplæringsperioden før eget våpen kan erverves

Minst 4 fremmøter pr år (organisert trening eller stevne) i pistolklubb (evt gruppe i pistolklubb) som er tilsluttet det forbund som har skyting med det aktuelle våpen på sitt program. Ved medlemskap i/tilslutning til flere forbund kreves det minst 4 fremmøter (organisert trening eller stevne) pr år pr forbund.

Minst 2-3 ganger på banen pr mnd (sesongavhengig mht baneforhold) Minst 4 stevner pr år (tilstrekkelig med deltakelse i klubbens terminfestede klubbstevner) innefor forbundets reglement.

Trener minst 2-3 ganger på banen pr mnd, samt deltar på minst 10 stevner(starter) pr år hvorav minst halvparten åpne (approberte) stevner(starter). Åpne ikke-approberte stevner regnes som klubbstevne. Konkurransekravet gjelder for hvert enkelt bruksområde det skal erverves reserve-/tilleggsvåpen til . For skyttere tilsluttet NFPS gjelder følgende: Level I stevne teller som klubbstevne Level II stevne teller som 2 åpne stevner Level III - V stevner teller som 4 åpne stevner.

Har ikke eget våpen Bruker klubbvåpen

Kan erverve og inneha inntil (dvs maks) 4 våpen innen det enkelte forbunds reglement som vedkommende kan dokumentere tilknytning til og hvor aktivitetskravet er oppfylt. Våpnene må ha forskjellige bruksområder.

Kan erverve og inneha våpen innenfor samtlige bruksområder (ett pr bruksomåde) innen det enkelte forbundets reglement. Gjelder de(t) forbund som vedkommende kan dokumentere tilknytning til og hvor vedkommende har oppfylt krav til fremmøte og stevneaktivitet. For tilfelle av at ett våpen lovlig kan benyttes innen flere bruksområder (også innen flere forbund) ansees behovet innen disse bruksområder dekket med det ene våpenet.

Kan erverve og inneha tilleggs-/ reservevåpen innenfor hvert av de bruksområder som vedkommende kan dokumentere aktivitet som ovenfor nevnt.

I skytterlag/-klubb som er tilsluttet et skytterforbund som har skyting med luftpistol på sitt program vil deltakelse i organisert trening med luftpistol godskrives som fremmøte på


banen. Deltakelse i luftpistolstevner innenfor disse forbund vil også bli godskrevet som stevneaktivitet. Arbeid som tillitsvalgt innen klubb/forbund samt deltakelse i dugnadsarbeid vil også kunne regnes som fremmøte. Våpenloven forutsetter som nevnt at det behov for våpen som forelå på innvilgelsetidspunket skal foreligge så lenge vedkommende innehar skytevåpen. Dette fremgår av våpenloven § 10 der politimesteren er gitt adgang til å tilbakekalle våpenkortet når behov og/eller personlige egenskaper ikke lenger er tilstede. Politimesteren bes derfor vurdere å tilbakekalle våpenkortet etter våpenloven § 10 annet ledd i de tilfellene vedkommende våpeneier ikke lenger kan dokumentere sitt behov for skytevåpen. Politiet bes foreta en spesiell kontroll med personer som relativt nylig har ervervet pistol eller revolver, eller halvautomatiske rifler/-hagler som ikke er jaktvåpen, for å undersøke om de fortsatt er aktive skyttere. Særlig gjelder dette våpeneiere som har ervervet et større antall våpen over en forholdsvis kort periode. Kontrollen kan gjennomføres ved at våpeneieren pålegges å dokumentere skytteraktiviteten innenfor de godkjente forbund vedkommende er tilsluttet/medlem av. Direktoratet vil imidlertid bemerke at det etter direktoratets praksis har blitt akseptert at skyttere som har vært aktive over lengre tid, og som opprettholder sitt medlemskap i en skytterforening samt sin forbundstilknytning, ikke automatisk skal få sitt våpenkort tilbakekalt selv om vedkommende i noen tid ikke er aktiv skytter eller holder et noe lavere aktivitetsnivå. Det må i disse tilfellene foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle vurdert ut fra den aktivitet som den enkelte tidligere har utvist samt avklares om vedkommende har planer om å gjenoppta skytingen innen rimelig tid. Likeledes bes politiet være tilbakeholdende med å tilbakekalle våpenkortet fra skyttere som har vært aktive over lenger tid, men som på grunn av alder eller andre grunner som f. eks helseproblemer ikke lenger opprettholder sitt tidligere aktivitetsnivå. Det forutsettes imidlertid også i sistnevnte tilfelle at medlemskapet i den lokale skytterforening samt forbundstilknytning opprettholdes og at vedkommendes helsetilstand ikke er av en slik art at våpenloven § 10 tredje ledd (manglende evne til sikker oppbevaring) kommer til anvendelse.

3.5.1.2.3 Krav til medlemskap i skytterklubb/forbundstilknytning

Tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting kan bare gis søker som godtgjør medlemskap i skytterlag/klubb tilsluttet skytterorganisasjon godkjent av Justisdepartementet/Politidirektoratet. Den som skal erverve og inneha pistol eller revolver må i tillegg dokumentere 6 måneders aktivt medlemskap i pistolklubb. Søkeren kan bare erverve og inneha våpen som lovlig kan benyttes i programmer som blir utøvet av klubben og som administreres av det skytterforbund søkeren er tilsluttet. Det ligger i ordlyden at man skal tillate ervervet våpen som kan brukes selv om de ikke er helt ideelle. På den annen side antar man at det følger av kravet om at søkeren skal ha behov for våpen at søknader om åpenbart uegnede våpen kan avskjæres. Om det f.eks. søkes om en lommepistol til fripistolskyting, hvor kravet til presisjon er meget høyt, er det åpenbart at våpenet ikke er ment å benyttes til oppgitte formål. Søknaden bør derfor avslås under henvisning til våpenloven § 7 tredje ledd. Hvis et våpen lovlig kan brukes i flere programmer vil behovet for våpen kunne bli ansett som dekket for de aktuelle programmer ved nevnte våpen.


Ved erverv av halvautomatiske rifler til øvelses- og konkurranseskyting minner Politidirektoratet om våpenforskriften § 7 som innebærer at våpenet i forskrift må være godkjent. Det vises forøvrig til pkt 3.6.3 som gir retningslinjer for adgangen til videresalg av «forbudte» halvautomatiske skytevåpen som var lovlig registrert før våpenforskriften av 2009 trådte i kraft. Skytterorganisasjoner godkjent av departementet er for tiden:

� Det frivillige skyttervesen (DFS)

� Norges skytterforbund (NSF)

� Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJJF)

� Norges Metallsilhuett Forbund (NMF)

� Norsk Svartkrutt Union (NSU)

� Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF)

� Norsk Forbund for Praktisk Skyting (NFPS)

� Norges Skiskytterforbund (NSSF)

� Norges Mosjons- og Bedriftsidrettsforbund (NMBF)

� Scandinavian Western Shooters (SWS)

� Norges Benkeskytterforbund (NBSF)

Det forutsettes at den enkelte saksbehandler har tilgang til alle godkjente forbunds tekniske reglement. Det kan dispenseres fra kravene i forskriften § 13 første ledd om seks måneders forutgående aktivt medlemskap i pistolklubb. Det bør imidlertid bare dispenseres når forskriftenes krav synes lite hensiktsmessige. Det har f. eks. blitt dispensert fra seksmånedersregelen der en person søkte om pistol i forbindelse med flytting til Norge der vedkommende dokumenterte at han hadde vært en aktiv konkurranseskytter i hjemlandet. Det forutsettes at vedkommende fyller de vanlige krav til personlige egenskaper, jf. punkt 3.4, og dokumentert behov, jf. punkt 3.5. Det ble derimot ikke gitt dispensasjon i et tilfelle hvor klubben hadde opplæringskurs, men ikke utlånsvåpen. Dette fordi man ikke kan holde noen kontroll med kvaliteten på disse kursene, og fordi forskriftenes krav vil kunne undergraves ved en vidtgående praksis i denne retning. Erverv av skytevåpen til polititjenestemenn og befal i Forsvaret, er regulert i våpenforskriften § 14:

Krav om medlemskap i forening tilsluttet godkjent skytterorganisasjon for erverv av våpen til yrkesmessig øvelsesskyting gjelder ikke for

a) yrkesbefal og avdelingsbefal, jf. lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret § 3, b) ansatte i politiet med politimyndighet og som har tilfredsstillende våpenkyndighet,

eller


c) politihøgskolestudenter som har gjennomgått godkjent våpenopplæring innen politietaten.

Det kan etter denne bestemmelse kun erverves inntil 3 skytevåpen. Det kreves ikke at søkeren på søknadstidspunktet er i slik tjeneste hvor bruk av våpen kan bli aktuelt. De som får innvilget ervervstillatelse etter disse bestemmelser bør gjøres oppmerksom på at våpenkortet vil bli tilbakekalt dersom ansettelsesforholdet opphører og de alminnelige vilkår for å inneha våpen ikke er tilstede. Det bør fremgå av våpenkortet/våpenregisteret at tillatelsen kun er gyldig så lenge vedkommende er ansatt i politiet/forsvaret. Unntak bør kunne vurderes der vedkommende har hatt våpenet i en lengre periode og har gått av med pensjon.

3.5.1.3 Erverv av våpen som i hovedsak skal benyttes av andre

Det skal ikke gis ervervstillatelse på skytevåpen som i hovedsak skal benyttes av andre med unntak av de tilfellene som er regulert i våpenforskriften § 15, dvs. når den som skal benytte våpenet ikke selv kan erverve våpen på grunn av alder. Tillatelse gis midlertidig for to år av gangen, jf. § 15 siste ledd. Slik tillatelse til erverv av halvautomatiske skytevåpen kan bare gis for våpen som er godkjent til jakt. Ved tillatelse etter forskriften § 15, gjelder de ordinære reglene for overlatelse til vedkommende som skal benytte våpenet, jf. våpenloven § 29.

3.5.1.4 Annen rimelig grunn

Våpenloven § 7 tredje ledd åpner for erverv av våpen også når søkeren har «annen rimelig grunn for å ha skytevåpen». Dette grunnlaget er tatt med for å gjøre regelverket mer elastisk. I hvilken grad søknader bør imøtekommes på dette grunnlag er det vanskelig å si noe generelt om, i det avgjørelsen vil bero på en konkret vurdering. Det er imidlertid etablert en forholdsvis fast praksis for erverv av våpen til samling og erverv på grunnlag av affeksjonsverdi/arv:

3.5.1.4.1 Erverv av våpen til samling

Våpenforskriften § 16 regulerer erverv av våpen til samling. Tillatelse til å erverve registreringspliktige våpen til samling gis på bestemte vilkår, jf. våpenforskriften § 16. For å bli godkjent som samler, må søkeren være medlem av godkjent våpensamlerorganisasjon. Pr. i dag er bare Norsk Våpenhistorisk Selskap godkjent. Det fremgår av våpenforskriften § 16 at det kun skal gis tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen til samling innenfor et definert og våpenhistorisk begrunnet samlerområde. Et angitt samleområde må ikke fremstå for generelt eller vidt. Søkeren må derfor fremlegge en konkret, spesifisert liste over hvilke våpen som ønskes innlemmet i samlingen med nøyaktig angivelse av våpentype, fabrikat, modell, kaliber osv. Dersom samlerområdet omfatter skytevåpen som er forbudt etter §§ 5, 6 eller 7 skal søknaden avgjøres av


Politidirektoratet. Videre kan erverv av slike våpen ikke skje uten dispensasjon fra forbudet, jf. forskriften § 16 fjerde ledd. Med «våpenhistorisk begrunnet» menes at formålet med samlingen må være historisk forankret i å bevare våpen som har en historisk tilknytning. Oppgitt samlerområde skal som nevnt være klart avgrenset. Direktoratet har i sin praksis lagt til grunn at «jaktrifler i norsk bruk» og «våpen brukt i annen verdenskrig» for omfattende. Direktoratet har godtatt områder som «våpen benyttet av motstandsbevegelsen under frigjøringen av Norge under Den annen verdenskrig» og «våpen benyttet av tyske tropper i Norge under Den annen verdenskrig», såfremt samlerområdet er ytterligere begrenset med en spesifisert liste hvor de aktuelle våpen har en indre systematisk sammenheng. Det forutsettes videre at det ved søknad om våpen til samlerområder som betinger at våpenet er «brukt» eller «benyttet i» en konkret sammenheng, kan vise til at våpenet kunne ha vært benyttet slik samlerområdet forutsetter, og at søkeren foretar undersøkelser med hensyn til dette. Som eksempel kan nevnes at det i de tilfeller samlerområdet omfatter «våpen brukt av norske styrker under annen verdenskrig», ikke vil være adgang til å importere tilsvarende våpen som aldri har vært brukt av norske styrker, selv om de er av samme type. I de tilfeller samleområder omfatter våpen benyttet i spesielle historiske sammenhenger, forutsettes det at samleområdet blir definert som «våpen som har vært benyttet», og ikke «våpentyper benyttet» i slike sammenhenger. Kravet om en nærmere spesifisert liste over de våpen som ønskes innlemmet i samlingen, og systematisk oversikt over hvert enkelt våpen med angivelse av fabrikat, typebetegnelse, modellbetegnelse, kaliber osv., er satt for at det skal være mulig å avklare hvorvidt våpenet faktisk faller inn under det aktuelle samleområdet. Hvis det er militære våpen som ønskes innlemmet i samleområdet, må det også i beskrivelsen av selve samleområdet angis hvilke styrker som har benyttet de aktuelle våpen og i hvilken sammenheng våpnene skal ha vært benyttet. Direktoratet antar videre at det ikke vil være adgang til å erverve replika av våpen som inngår i samlerområde, da slike våpen ikke kan ha vært benyttet i den aktuelle historiske sammenhengen. Samlerområdet vil derfor i utgangspunktet være begrenset til å omfatte originale våpen som faller inn under området. Ved første gangs søknad om å bli godkjent som våpensamler, kan tillatelse til erverv omfatte inntil 25 registreringspliktige våpen. Etter erverv av 25 registreringspliktige våpen kan politimesteren etter søknad utvide adgangen til å erverve og inneha våpen innenfor vedkommendes godkjente samlerområde. Etter erverv av 50 registreringspliktige våpen kan politimesteren etter søknad i særlige tilfeller utvide adgangen til å erverve og inneha våpen innenfor vedkommendes godkjente samlerområde. Dersom vedkommende gis samtykke til å samle innen flere spesifikke samleområder, understreker Politidirektoratet at det samlede antall våpen ikke må overstige det antall det ville blitt gitt samtykke til om det kun dreiet seg om ett samleområde.


Søknader om godkjennelse som samler av moderne våpen bør som hovedregel forelegges direktoratet til uttalelse, som eventuelt vil forelegge saken for våpenteknisk konsulent til vurdering. Før det gis tillatelse til erverv av skytevåpen som ikke kan erverves uten etter særskilt samtykke fra Politidirektoratet etter § 16 fjerde ledd ved at de er forbudt etter forskriften §§ 5, 6 eller 7, forutsettes det at vedkommende kan dokumentere at han eller hun har driftet sin eksisterende samling på en tilfredsstillende måte over en lengre periode. Slik tillatelse eller dispensasjon kan bare gis når våpenet er innenfor vedkommendes godkjente samlerområde og våpenet enten er spesielt sjeldent eller har en særlig historisk verdi. Dette innebærer bl.a. at «våpentyper» benyttet av nærmere angitte styrker, vil ikke tilfredsstille forutsetningene i forskriften § 16 fjerde ledd. Politidirektoratet bemerker at dette innebærer en innskjerping i forhold til tidligere praksis ved at kravet til at våpenet er spesielt sjeldent eller har en særlig historisk verdi nå også omfatter halvautomatiske skytevåpensom er forbudt etter §§ 5, 6 eller 7. Med «særlig historisk verdi» menes at det aktuelle våpen har vært benyttet i en historisk sammenheng av betydning. Ved vurderingen av om et våpen er spesielt sjeldent, vil Politidirektoratet rutinemessig innhente uttalelse fra vår våpentekniske konsulent. Politiet må videre påse at den enkelte søknad om erverv av det enkelte våpen til samling inneholder tilfredsstillende opplysninger slik at politiet kan identifisere det aktuelle våpen og avgjøre om det faller inn under samlerområdet. Det er f.eks. ikke tilstrekkelig å søke om «en pistol 9 mm til samling». Her må søkeren gjøre nærmere rede for våpentype og dokumentere at våpenet faller inn under samlerområdet. Dersom en søker tidligere er blitt godkjent uten nærmere betingelse om samlerområde og systematisk liste over ønskede våpen, bør det kreves at vedkommende foretar en nærmere avgrensning av samleområdet i henhold til gjeldende bestemmelser før han får erverve ytterligere våpen til samlingen. Begrunnelsen er å unngå at tidligere samlergodkjennelse skal fungere som «frikort» for å kunne erverve alle typer våpen. Forskriften § 16 tredje ledd vil komme til anvendelse også i disse tilfellene. Justisdepartementet har åpnet for adgang til dispensasjon for videresalg av «forbudte halvautomatiske våpen» under forutsetning av våpenet var lovlig registrert før forbudet trådte i kraft og at kjøper tilfredsstiller kravene til erverv, dvs erverv til samling. Forbudte våpen som ikke er gitt en generell dispensasjon ved erverv, og som opprinnelig er registrert som samlervåpen, kan kun videreselges til annen samler, ikke videreselges som bruksvåpen. Etter § 16 femte ledd kan skytevåpen anskaffet for samling testskytes av godkjent tilvirker/børsemaker. Politimesteren kan gi tillatelse til demonstrasjonsskyting på skytebane som er godkjent for den aktuelle våpentype. Slike tilfelle kan være der dette inngår i et historisk arrangement i samarbeid med et offentlig museum, offentlige etat, eller et større våpenhistorisk arrangement. En rekke våpensamlere har våpen som ikke vil kunne erverves som bruksvåpen. Dersom samlevåpen kan benyttes som bruksvåpen, blir det meningsløst å skulle nekte erverv av tilsvarende våpen som bruksvåpen. Dette ville igjen medføre en uthuling av våpenlovens


krav om at den som skal erverve skytevåpen skal ha behov eller annen rimelig grunn til å erverve våpenet. Dersom en våpensamler ønsker å ha samme våpen som samlevåpen og bruksvåpen, må våpenet erverves etter de ordnære reglene som bruksvåpen. Ved erverv av halvautomatiske våpen som er omgjort fra helautomatisk funksjon, må søkeren, før våpenet kan erverves, for egen kostnad, jf. våpenforskriften § 100, fremlegge den dokumentasjon som politiet krever på at det aktuelle våpen er gjort om på en slik måte at våpenet ikke enkelt kan gjøres om til å kunne avgi helautomatisk ild. Politiet skal stille strenge krav til slik dokumentasjon. En samler skal ikke godkjennes på nytt dersom han flytter fra et politidistrikt til et annet. Politidirektoratet har i et fåtall tilfeller sett eksempler på at samlere har holdt et høyt nivå av salg av våpen som er ervervet til samling. Slik omsetning kan bli å betrakte som våpenhandel, som er ulovlig uten bevilling til å drive handel med skytevåpen m.v.. Det er ikke meningen at samlere skal finansiere sin samlervirksomhet ved slik virksomhet. Man godtar dog et visst salg av våpen ervervet til samlingen, dersom dette kan betraktes som naturlig utskifting. Det bør i denne sammenheng legges stor vekt på hvor stort omfang salget fra samlingen har, og hvor lenge vedkommende har hatt de våpen som selges. Før det tillates ervervet moderne våpen til en våpensamling, skal oppbevaringen av våpnene kontrolleres og godkjennes. Det vises forøvrig til våpenforskriftenes bestemmelser om oppbevaring av våpen jf. våpenforskriften kap. 16. Våpensamling kan overføres ved salg eller gave til offentlig godkjent museal institusjon, jf. § 16 sjette ledd. Politidirektoratet kan midlertidig dispensere fra annet ledd annet og tredje punktum, tredje ledd og fjerde ledd annet punktum ved overføring av samling ved arv, jf. § 16 siste ledd. Dette vil først og fremst få betydni

Documents

Jnr 09-01719 Rundskriv 2009-009 Samlerundskriv våpen - 13 ... · Dato 1. juli 2009 Saksnr. 2009/01719-1 651 Saksbehandler Retningslinjer for politiets behandling av våpensaker Vedlagt