Juni 2010 • · hvordan skaffer vi dette grunnlaget hvis eleven ikke er til stede og ikke presterer?” En god skole bygger på prinsippet om at alle bidrar så godt de kan. I dag

Nr. 6Juni 2010 • www.nslf.no

Spesialopplegg for å få realfagskompetanse i Oslo-skolen

Møt noen mobbekrigere ”Du bestemmer” med egen satsing mot digital mobbing

Fem Tromsø-skoler samarbeider om å konkretisere sosial kompetanse for å bedre læring.

Moelven ByggModul ASNO-2391 MoelvTelefon 62 34 71 66www.moelven.no

Våre løsninger kan tilpasses nesten ethvert behov og er fleksible både i størrelse og innredning. Modulene bygges ferdige innendørs inklusive ferdige våtrom og tekniske installasjoner. Dette innebærer at byggeplassen drives effektivt med rask oppføring.Gjennom 50 år har vi levert mer enn 120.000 moduler til byggemarkedet.

Bli kjent med markedets mest effektive byggesystem!

Gode rom

Skolelederen_210x297.indd 1 07.06.2010 12:49:41

SkolelederenNr.6–2010–24.årgang

Utgiver:NorskSkolelederforbundLakkegata21,0187OsloTlf:24101900-Fax:24101910E-post:[email protected]

NorskSkolelederforbundermedlemavYrkesorganisasjonenessentralforbund.

Ansvarlig redaktør:TormodSmedstadtlf.24101916E-post:[email protected]

Sats og trykk:Merkur-TrykkASTlf:23339200

Godkjentopplag2.halvår2009:5934eks.

ISSN082-2062.

Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning.

Annonser:Lars-KristianBergBrugata14,6.etg–0186OsloTlf:22173523Fax:23163431E-post:[email protected]

Utgivelsesplan 2010 nr materialfrist utgivelse1 11.01 22.012 08.02 18.023 09.03 19.034 14.04 26.045 11.05 25.056 08.06 18.067 23.08 02.098 28.09 11.109 27.10 08.1110 25.11 07.12

INNHOLD Leder ......................................................................................................................... .... 4Tegneserie

Ferske realister velger undervisning først ................................................................. 5Nå har Utdanningsetaten i Oslo sikret seg nærmere 20 nyutdanneterealister med mastergrad og topp akademiske resultater. De skal jobbe som matematikk- eller naturfagslærere på en ungdoms- eller videregående skole.

Det er bare å si ifra … ................................................................................................. 8– God dømmekraft er viktig for å reduseredigital mobbing, sa statssekretær Lisbet Rugtvedt da hun åpnet den nye nettressursen som ”Du bestemmer”-kampanjen står bak.

Møt mobbekrigerne .................................................................................................... 9– Jeg er av den oppfatning at mobber og mobbeoffer faktisk måsnakke sammen. Å segregere elever er en vei skolen ikke bør gå, understreker Westby som er en av arkitektene bak en metode kaltMultiSystemisk Intervensjon (MSI).

Et skole- og kultursenter i Groruddalen ................................................................12En heldigital og åpen skole med mange tilbud– også til glede for bydelens befolkning.

Ta styring ...........................................................14Det pedagogiske hovedmålet for prosjekteti de fem Tromsø-skolene er at elever, foresatte og personalet skal ha samme kunnskap og forståelse for hva som ligger i begrepet sosial kompetanse og hvordan dette virker inn på læringsmiljøet.

Skolen og den allmenne dannelse ........................................................................16Hva vil vi betrakte som allmenndanning? spør rektor Kjell Arne Engelsø i denne artikkelen

Meningsfull effektivitet .........................................................................................18Hvorfor skal vi være så effektive? Hvor skal du hele tiden?– Problemet er ikke å være flink, men å være flink til å være flink, sier psykologen John Petter Fagerhaug.

Ny leder i Elevorganisasjonen ................................................................................19På forbundssiden ....................................................................................................20Humor på alvor .......................................................................................................21Spørrespalten .........................................................................................................22

3Skolelederen • 6-10

Iskrivendestunderkonfliktmellomarbeidstaker-ogarbeidsgiversidenikommunalsektorakkuratavsluttet.Iåretstariffoppgjørstopartenesålangtfrahverandreatmek-lingsmanneniordinærmeklingikkefantdetmuligåleggefremenskissetilløsningsomdetvar reellemuligheter foratpartenekunne slutteoppom.Dette innebaratNorskSkolelederforbundvaristreik.Forenorganisasjonsomharhøyterskelforstreik,erdetenhøystekstraordinærsituasjon.Meklingsmannensendeligeforslagkunneallepartersluttesegtil.Senærmereorienteringpåvårenettsider.

Muligensstillermangesegspørsmåletomhvaskolensledereegentligstreikerfor.KortfortaltgikkNorskSkolelederforbundinnitariffoppgjøretmedetkravomatansvarmålønneseg.Selvomskole-Norgeerforskjellig,ogbehovogutfordringervariererrundtomilandet,erkravetframedlemmeneganskeentydige:lederemåhavesentligbedreårslønnenndemdeersatttilålede.Iåretsoppgjørerdetlagtenlederlønnsføringidelokaleforhandlingene.

Selvomlønnsspørsmålalltidvilværeavvesentligbetydningerdetselvsagtgrenserforhvapengerkanveieoppfor!Tilstrekkelig tid og gode støttespillere er også avgjørende for å være gode ledere.Tid innebærer å kunneprioritereprimæroppgavene.Detvilsiåivaretahverenkeltansattogsetilatdefårnødvendigstøtteogoppfølgingogrammevilkårforåutføreoppgavenepåengodmåte.Rettkompetanseiforholdtilvirksomhetensmålogbarnogungesbehoverikkemindreviktig.NorskSkolelederforbundmenerdeternødvendigåsenærmerepåskolensorganiseringforåsikreeffek-tivoggodutnyttelseavtilgjengelige,ogofteknappe,ressurser.SkolenerenmangfoldigvirksomhetogNorskSkoleled-erforbundmeneratflereyrkesgruppermåpåplassforåbidratilgodogeffektivadministrasjonogdriftavmoderneskoler.Selvsagtutenatdetgårpåbekostningavselvelæringsarbeidet!Ilikhetmedøvrigeansatteerogsåledereavhen-gigeavstøtteogoppfølgingfrasineledere–ogrettkompetanseforåkunneinnfrikravogforventninger.Viserderformedtilfredshetatstadigflerekommunersetter ledelseavskolene”under lupen”idenhensiktåkartleggebehovogiverksettetiltakforatledernebedrekanivaretadekrevendeogkomplekseutfordringerdagensogmorgendagensskolerstillesoverfor.

Idebattenomøktkvalitetiskolenerdetunderligatgrunnopplæringensformålsparagrafikkeofteretrekkesinn.Ansvarforkvalitetoggoderesultatertilleggesistorgradskolen,ogimindregradstillesdetklarekravtileleverogforesatte.EnuheldigeffektavdetstonyligåleseietdebattinnleggiAftenposten.Derproblematiserteenlektorkonsekvenseneavvurderingsforskriften:”Vinærmerossavslutningitredjeklassepåvideregåendeskoleogdetbegynnerågåoppfordenfortvilterussenattogeteriferdmedåforlateperrongen”…”Grunnlagetforvurderingenerjoelevensprestasjoner,oghvordanskaffervidettegrunnlagethviselevenikkeertilstedeogikkepresterer?”

Engodskolebyggerpåprinsippetomatallebidrarsågodtdekan.Idagkandetnokstillesspørsmålvedomviikkeharmerågåpåiforholdtilatalletaretmedansvar!!Suksesseravhengigavinnsatsfrahverogenavoss;detgjelderuansettomvierelever,foreldre,politikere,ansatte,ledereellerøvrigeaktørerisamfunnet!

Enriktiggodsommerønskesallevårelesere!

Mats & Margrete

Forbunds L E D E R E N

©Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

4 Skolelederen • 6-10

Ferske realister velger undervisning først

TEkST oG FoTo: ToRMoD SMEDSTaD

Ved flere Oslo-skoler, særlig i Groruddalen, har det værtvanskeligåfåtakifagligkvalifiserterealister.NåharUtdan-ningsetatensikretsegnærmere20nyutdanneterealistermedmastergradogtoppakademiskeresultater.Deskaljobbesommatematikk- eller naturfagslærere på en ungdoms- ellervideregåendeskole iOslo.Bakgrunnener selvfølgeligatdetmanglerfaglærtelærerkrefteridissefagene.

Hvaersålokkemidleneforåfåmasterkandidatenetilåsøkesegtillæreryrket–framforåsatseumiddelbartpåforeksem-pelenakademiskkarriere?–Jeghaddevurdertlæreryrketførjegvissteomdettetilbudet,sierThomasPeterGolding.–DajegblegjortoppmerksompåTeachFirst,derenkunnefåPPUunderveis,synesjegdethørtesveldigfristendeut.

Teach FirstTeachFirstNorway, somdetteutviklingsprogrammetheter,bygger på et konsept fra USA og England. Det er et sam-arbeidsprosjektmellomUtdanningsetaten,StatoilogUniver-sitetetiOslosomertilpassetnorskeforholdogutfordringerinnen utdanning og realfag. Kandidatene må altså ha toppresultater,ogdeblirvalgtutgjennomomfattendetestingogvurdering.Motivasjonforåjobbeiskolenvaretviktigkrite-rium.

Defårfulllønn,menunderviseri80%stilling.Programmetdeskalfølgei løpetavdetoårenebetyratdeunderveisfårformelllærerkvalifiseringiregiavInstituttforlærerutdanningogskoleutviklingvedUniversitetetiOslo(ILS).Kompetanse-utviklingiregiavStatoilinngårsomenviktigdelidetandreåret,ogderviltemaetværeutviklingogstyrkingavlederkom-petansen.Statoilgarantererpersonligjobbintervjuetterendtperiode–ogOslo-skolengarantererfaststilling.ErfaringenefraEnglandtilsierat ioverkantav60prosentavdesomer

Statoil og Utdanningsetaten i Oslo samarbeider om et toårig utviklings-program for å få særs dyktige nyutdannete mastergrads studenter til å begynne som lærere i realfag.

Kristine Stangeland har fullført sin mastergrad i kjemi. Hun vil gjerne gi sitt bidrag til å vekke interessen for realfag.


medpå opplegget, blir i skolen.En av gründerne avTeachFirstsadetslik:–Hvismankanledeogskaperesultaterietklasseromenfredagettermiddagienutfordrendeklasse,kanmanledehvasomhelst.

To kandidaterThomasPeterGoldingavsluttersinmastergradifysikkidissedager.KristineStangeland,toksinmastergradikjemifraUni-versitetetformiljø-ogbiovitenskapifjor.Kristinevarikkesåsikker på at hun ville bli lærer, men fikk et tips om denneordningenogblefristet.–Jegharundervistpåforskerskolenogpåuniversitetetoglikeråundervise.Jegerforberedtpåatdeterkomplisertåværeenflinklærer,menønskeråbidratilkvalitetirealfagsundervisningenogvekkeinteresseforfagom-rådet,sierKristine.Hunharikkesåveldiggodeminnerfrasinegen skolegang når det gjelder realfagsundervisning. Mang-lendefagkompetansehoslærer,ogliteufordringer,gjordeathunmistetlittavgløden.Hunfikkdenheldigvisigjenseinere.Nåønskerhunåværemedpåågjøreenforskjellforelevene

–ogerklaroveratdetskalleggesstorvektpååskapegodelæringsresultater i klasserommet. Thomas trekker i tilleggframdensosialedimensjonen–gutterpåøstkantensomfallerfraiutdanningsløpet.–Hvisvikanværemedpåågietlitebidragtilåutvikleenpositivholdningtillæring,erdetteenveldig meningsfull jobb. Med Thomas sin kompetanse iastronomi og astrofysikk og Kristines innsikt i spennendekjemiskeforsøk,kandetjodessutenværelittekstra“krydder”deharåbidramed.

Pedagoger?Stangeland og Golding starter begge opp på Gran skole tilhøsten.Deharværtpåskolebesøk.Vilurerpåomdetrordetvil påvirke forholdet til kollegene at de er ansatt på spe-sialvilkår?Defortelleratdebleveldiggodtmottattdadevarpåskolen.–Kanskjenoentenkeratvifårformyeoppmerk-somhetoglurerpåomvierflinkenok?Vimågjøreengodjobbogharselvfølgeligmyeålære.Samtidigharvisikkertnoeåbidramedsomkaninspireredeandrekollegene,sierKris-tine.Thomas har fått med seg at lærerstudentene i Utdan-ningsforbundetharværtnegative tilTeachFirstoguttaltatdet er endårlig ide atStatoil skalbrukeklasserommet somtreningsarenaforsinelederspirer.–Deterriktigatviikkehardetformelleiordeniforholdtilpedagogikknårvistarter,ogdetskalenværeydmykiforholdtil.Meniogmedatdetersåstort behov for realister, og vi har fersk faglig kompetanse,håperjegvikangjøreengodjobb.Vifårogsåtettoppfølgingogveiledningframentorpåskolen.

ThomasogKristinestillerlikevelikkeheltblankevedskole-start.DeskalhaensamlingpåSundvollenmedILSeiintensivukeijuni.11.julireiserdetilEnglandderdeskalværefireuker på “summer institute” – sammen med engelskeTeachFirst-kandidater.Eiukeblirpraksisogobservasjonien“van-skeligstilt”engelskskole.Restenavtidavilværevietunder-visning om didaktikk, undervisningsteknikker og klasse-romsledelse.HervildeogsåtreffekandidaterfrafjoråretskulliEngland,somkommerforådelesineerfaringeretterettåriskolen.

Kristine forteller at alleTeachFirst-kandidateneharhatt todager med introduksjon om opplegget, faglige foredrag ogbesøkpåskolene.DetteinkluderteogsåenmottakelseiRåd-husetiOslo.–Dissedagenevarinspirerendeogmotiverende,sierhun.

SkolenAnneMyhrvolderrektorpåGranskole,etkunnskapssenteriGroruddaleniOslo,somdeskriverpåsinnettside.Skolenerfulldelt1–10skolemed21klasser,inkludertenmottaksklasseogAktivitetsskole.95%avskolenseleverkommerfraspråk-lige minoriteter. – Vi trenger ekstra dyktige, faglig kompe-tentelærere,somdessutenmåjobbeaktivtmedspråkutvikling,sierAnneMyhrvold.HunergladforåkunnedeltapåTeachFirst-ordningen og ønsker Stangeland og Golding velkom-mentilskolen.Hunleggerikkeskjulpåatskolenharslittmedrekrutteringpårealfagsidaogatdetderforharværtnødvendigåsetteiverkkreativetiltakforåfåtilenbedring.Itilleggtilnevnteordning,hardeogsåfåttmidlertilåtilbylæreresom

– Fristende med kombinert jobb og pedagogisk utdanning, sier Thomas Peter Golding som avslutter sin mastergrad i fysikk dette semesteret.


søkertilskolen20.000,-ekstrailønnogveiledning.–Deterklart at alle ønsker seghøyere lønn,men jeg trordet er enforståelse ipersonalet foratvimåsette iverktiltakforå fåfagligkompetentelærere.

Myhrvoldfortelleratskolenharkjøptinnutstyrogetablertetrealfagsenteroggledersegtilåfåetstørrefagligmiljørundtdissefagene.StangelandogGoldingvilhatettkontaktmedsinmentorsomvilplanleggeoghanoeundervisningsammenmedTeachFirst-kandidatene.Videreertreavskolenslærereigangmedvidereutdanning(MarteMeo)nårdetgjelderklas-seledelse, og vil følge kandidatene tett opp i klasserommet.Rektor forteller at de alleredeharbegynt åplanlegge aktiv-iteterhvordevil trekke innStangelandogGolding.Devilgjerne bruke Kristines erfaringer fra forskerfabrikken ogThomas sine astronomi-kunnskaper! – Vi gleder oss, sierhun.MyhrvoldogmentorvilogsåbliinvolvertiTeachFirst-samlinger,ogrektorskalselvværemedpåtredageravsamlin-geniEnglandisommerforåblibedrekjentmedkandidateneogopplegget.n

Rektor Anne Myhrvold gleder seg til å ta i mot Teach First-kandidatene på Gran skole kommende skoleår.


Bib

liote

kene

s IT

-sen

ter

AS

• M

aler

haug

veie

n 20

• P

b. 6

458

Ette

rsta

d •

0605

Osl

o

Tlf:

22 0

8 34

00

• Fa

ks: 2

2 08

98

80 •

sal

g@bi

bits

.no

• w

ww

.bib

its.n

o

Vi ønsker deg en solrik og

herlig sommer!

I et landskap, nytt og uten minner,

står et epletre i blomst og skinner.

Epletreet dufter nyskapt sommer.

Her har tiden aldri vært. Den kommer. IngerHagerup

tamtam.no

103x293_Sommer_10.indd 1 31-05-10 11:33:58

Det er bare å si ifra …


Facebook er verdens

tredje største ”land”

med fem millioner

innbyggere – og det

vokser raskere enn Kina.

Verden ligger åpen for

digitale mobbere.


– God dømmekraft er viktig for åredusere digital mobbing, sa stats-sekretærLisbetRugtvedtdahunåpnetden nye nettressursen som “Dubestemmer”-kampanjen står bak.Denne er skreddersydd for elever påungdomstrinnet. En egen satsing motdigital mobbing er nødvendig. En avfem jenter i 13-16 årsalderen har blittplagetellermobbetpånettellermobil.Så mange som halvparten av norskeungdomsskoleelever kjenner til digitalmobbingisinomgangskrets.

Dobbelt så mange jenterTNSGalluphargjennomførtenunder-søkelse for “Du bestemmer”-kampan-jen.Totalt603ungegutterog jenter ialderen13–6årfrahelelandetharsvartpå undersøkelsen. Nettsamfunn ogSMS er de hyppigste mobbekanalene.Mangeharogsåopplevd åblimobbetviachatpåMSNMessenger.

Ifølge undersøkelsen rapporterer dob-beltsåmangejenter(2av10)somgut-ter(1av10)atdeharblittplagetellermobbetpånettellermobil.Fra«tradi-sjonell”mobbing,somspark,slag,dytt,utestengingogutbredterting,vetviatgutter er overrepresentert både somoffer og mobber. Resultatene fra ”Dubestemmer”-undersøkelsenkantydepåatdigitalekanalerharblittenarenasomrammersærligjentene.

–Jenterbrukeristørregradenngutternettet til åhetseogmobbehverandre.

Utfrysing, spydige bildekommentar ogfalskeprofilerblirbruktforåmobbepånettet.Deterdesomdeltarislikesam-funnsomermedpååsettestandardenfor hvordan man kommuniserer medhverandre,sierKariLaumanniTeknolo-girådet, som er prosjektleder for ”Dubestemmer”.

Tilskueren har maktKampanjen mobbing.dubestemmer.noeretverktøyforlærereogelevertilådis-kutere bruk av digitale medier, settegrenser og unngå mobbeatferd. Nett-stedetharetspesieltfokuspå”tilskuer-rollen”.

Halvpartenav13-16-åringene iDub e s t e m m e r - u n d e r -søkelsen kjenner noen isin vennekrets som haropplevd å bli mobbet pånett eller mobil. “Til-skuerne”harstormakttilåsette foten ned for mob-bing.

Mobbing uten ansikt– Det er mye lettere åmobbe når du ikke ståransikttilansiktmeddendumobber. Du blir liksomtøffere og kan brukekallenavn så ingen kjennerdeg igjen, sier elever fra Li

skole i Nittedal. – Du ser ikke reak-sjonenehosmottakeren.Hvordanmot-takerenfølerseg.

Eleveneerenigeomatdetervanskeligåsiifra,menatdetlikevelerviktig.Deoppfordrer skolene til åbrukenettsidasomutgangspunkttilåsnakkeomdettepåskolen.–Dakanenlæreåtenkesegbedre om før en legger ut bilder ogomtaleavandre.Gutteneermerfysiskisinmobbing–ogdeterjovanskeligpånettet– såda erdetnaturlig atdet erflerejentersombrukerdigitalekanaler,sierelevenefraLi.n

Elever fra Li skole i Nittedal var med på presentasjonen av de nye nettsidene og hadde mange synspunkter på digital mobbing.

Mobbedebatten har

blusset opp igjen.

Læringsmiljøprogrammer

har blitt gjennomført i

stor stil, med vekslende

hell. Møt to faglige

ildsjeler som har tatt

skjeen i egen hånd.

TEkST oG FoTo: MoDoLF MoEN

NedeidengamlesløydsalenpåGamleSolheimskoleiLørenskog,kokerdetavengasjement.– For å skape et godt læringsmiljø erførstebudatelevenemåblibevisstsegselv,sinerettigheter,sineplikter,ogikkeminst sitt medansvar, sier Torill ØyreWestby.Spesialpedagogen vet hva hun snakkerom. Hun er en av arkitektene bak enmetode kalt MultiSystemisk Interven-sjon (MSI), en lokalt utviklet modellsom plasserer mobbing og atferdsvan-sker inn i et totalperspektiv. APO-skolen, eller Alternativ PedagogiskOpplæring, i Lørenskog arbeider ettermodellen i sitt forebyggende arbeid.APO-skolenereninstansforelevermedsærskilte behov, psykososialt, faglig ogadferdsmessig.

Mobber og offer må snakke sammen–Jegeravdenoppfatningatmobberogmobbeofferfaktiskmåsnakkesammen.Åsegregereelevererenveiskolenikkebørgå,understrekerWestby.Nøkkelen til å bekjempe et dårliglæringsmiljø er i hennes øyne å skapeetiskrefleksjonhoshverenkeltelev,somigjenledertilensterkindrejustisiklas-sene.– Dialog er den sunneste fremgangs-måten.Arbeidetmedelevmegling somstartetpå90-talletharmyeforseg,menjeg opplever at en systematisk og

demokratisk ansvarliggjøring av elevererdenbesteforebyggendefaktoren,sierWestby.

Vedsidenavhennesitterenminstlikeengasjertmobbekriger.PetterFineideersosiallærer og nettverksterapeut, og enav medarkitektene bak Lørenskog-metoden.HanerlederforAPO-skoleniLørenskog.

Dominans straffer seg i lengdenMittmåler at så få elever sommuligbehøveråkommeinnpåAPO-skolen,men forblir på hjemmeskolen, sierFineide som har erfart at elevene somkommertilAPO-skolenforsentinnseratdeharkommerforkjærtut.WestbyogFineidevisertilnoenavbud-skapene som innen multisystemiskintervensjonerblantdeviktigsteåfor-fekteoverforelevene.

–Vårefunnogvårmetodeviseratselvomenmobbendeelevoppleverenkort-siktig seier, profitt og dominans gjen-nom å mobbe tidlig i skolealder og ilivet, taper personen i det lange løp. Ivoksenlivet holder det ikke at folk erredd for deg. Det er mindre rom forbøller i den virkelige verden, under-strekerpedagogene.

Systematiske møter – stor med bestemmelsesrettIpraksisfungererMultiSystemiskInter-vensjon slik: Modellen benytter seg avsystematiske klassemøter og for-eldremøter etter en bestemt mal, dereleverogforeldreharsterkmedbestem-melseiforholdtilhvilkeatferdsregleroghvilketlæringsmiljødeønskeråskapeiklassen.Ordstyringen ledes av læreren,som har et konkret mål for øye: Økeelevens etiske refleksjon og ansvars-følelse.

Petter Fineide og Torill Westby ser tilbake på utviklingen av læringsmiljømodellen MyltiSystemisk Intervensjon, som de begge har vært med på å utvikle.


Møt mobbekrigerne

Samtidigøkes foreldrenesmulighet forinnflytelsepåetviktig felt i skolehver-dagen.Deterviktigåleggemerketilatintervensjonen på tre måneder skalforankresiskoleledelsenoganbefalesavPP-tjenesten. Alle intervensjoneneevalueres av partene på egne evaluer-ingsskjemaer, og rapportene sendesskoleadministrasjonenikommunen.

Praktiskehjemmelekserpååtenkegjen-nomogkorrigereegenadferd,kanværeetutslagavmodellen.Likeviktigerdemange og målrettede foreldremøtenesomskalskapeinvolveringogsamholdmellomforeldreogskolen.Foreldreskalikke føle seg diskriminerte og adskiltefordideharetbarnsomkanskjeerenbelastning for læringsmiljøet, forklarermetodeutviklerne.

–Viharhatt tilfellerdermobbers for-eldreharmøttmobbeoffersforeldre,oghvorofferetsforeldregirmobberenrosfordegrepenemobberenhartattforåbedre segog sinadferd.Detteer et av

resultatene av MSI i praksis, forklarerFineideogWestby.

Til stede i sløydsalen er også kontakt-lærerMaritNygård,somlederensjette-klassevedFjellhamarskoleiLørenskog.Hun har nylig deltatt i en den tremånederslangeMSI-intervensjonen.

Forbilledlig juleavslutning–Foranenjuleavslutningikirkensattevi i klassen oss sammen og diskutertehvordan vi ville ha det under guds-tjenesten.Retningslinjeneviifellesskapavtalte, gav konkrete resultater. Det ermyevanskeligereåbeholde toppluapånår en klassekamerat ber deg om å taden av, enn om læreren gjør det, sierNygård. Både utviklerne av MSI, ogkontaktlærer Nygård, understreker atden støttende og nytenkende med-arkitektenogskolelederenTrygveWasa,har gjort innføringen av de innovativelæringsmiljøtiltakenemyelettere.Å inngå avtaler med elevene, samtskolelederens avgjørende rolle, er det

flerespesialpedagogersomhargjortseggode erfaringer med. SpesialpedagogMarianneBjørntvedtiSkien,nåansattiPP-tjenesten, har jobbet i ti år somsosiallæreriSkien-skolen.Deropplevdehunathennesskoleledergavhenneromtil å utvikle alternative, tilpassede ogpraktisk undervisningsopplegg forelever som faller utenom den såkaltenormalskolen.

–Skolelederesomharstortakhøydefornyefagligeoglokaletiltakforåivaretalæringsmiljøetersværtviktig.Ågieleversom strever et tilbud som de mestrer,har en utrolig effekt, understrekerBjørntvedt.

– Hvorfor har vi ikke prøvd dette før?I hennes tid som sosiallærer tok hunmedeleverutifelten,påaltfrabilverk-stedtilfotballkamper.Konkreteavtalerbleinngått–gjordeelevensåogsåmyetidligiuken,vanketdetfotballkamptilslutt.–Foreldrenegavmegresponsen”Hvor-forharviikkeprøvddettefør”,nårdesåhvorgodtelevenkomutavdet,smilerBjørntvedt. Sjetteklassingen ”Ole” harsagt følgende om Bjørntveds gruppe-ledelse: (…) Jeg synes guttegruppa er veldig bra, fordi vi lærer på en mer mor-som måte enn å høre på fortellinger og gjøre oppgaver. Vi lærer konsentrasjon og samarbeid med leker, rollespill, samtaler og muntlige spørsmål. Vi lærer også å styre temperamentet og sånne sosiale ting. Vi kommer til å trenge det vi lærer her i ung-domslivet”

Spesialpedagogenharpublisertenmas-teroppgave som tar for seg skoleledersrolle idetå skapeetgodt læringsmiljøvedsinskole.–Skoleledernesholdningertilsystema-tisk arbeid med forbedring avlæringsmiljøet er helt avgjørende forresultatene, påpeker Bjørntvedt. En avSkien-rektoreneihenneskildegrunnlagsa følgende om skoleleders rolle ilæringsmiljøarbeidet(…)det er viktig å finne ut hva vi skal prioritere. Hvis vi ikke bruker tid på å prioritere elever som viser psykososiale vansker og miljøene rundt dem, har vi egentlig tapt, for da klarer vi ikke å få til et bedre læringsmiljø. Det ødelegger for de elevene det gjelder, men også for deres klassekamerater.

info consensusSkole

- enkel vei til god informasjon!

• Skole• Barnehage• Pleie og omsorg

Lærer Elise Skaarsrud ved Fjellsrud skole i Lørenskog har innført MSI-teknikker i sin undervisning.


Spesialpedagogen er også klar på atskoleledelse trengerflere støttespillere iformav andre yrkesgrupper inn i sko-len,foråfåprioritertdenneviktigeopp-gaven.Samarbeidmedhjemmetforåfåtiltiltakmedgodeffektilæringsmiljøeter en ufravikelig regel, fastslår Bjørn-tvedt.

Felles normer må rådeMen også Kunnskapsløftet og rappor-teringsveldetskolennåerinnei,stjelertidsressurser som kunne vært brukt tilarbeidforetbedrelæringsmiljø,menerBjørntvedt.– Formell kompetanse innen ledelses-faget er selvfølgelig viktig, men betyrlitehvisdenikkeerkopletoppmotper-sonlig egnethet hos skolelederen. Denriktige rektorenerbådeegnet,kompe-tentogengasjert,sierspesialpedagogen.

Gjennom grundige dybdeintervjuermed fem skoleledere i Skienkomhundessutenfremtilatbyggingavenfellesskolekulturersværtviktig.

–Ienskolestabmåfellesnormerogret-ningslinjer for god skolekultur råde.Personaletmåhaenfellesforståelseforhvordanviønskeråhadetvedvårskole,

foråkunneopptrekonsekventoverforelevmassen,argumentererBjørntvedt.Fordettredjeerdetoverordnetsettavavgjørende betydning at skolen fyllesoppmedtydeligevoksenpersoner.

– En moderne skoleleder, eller klasse-leder,måsignalisereathanellerhunharkontroll og være i stand til å settegrenser,selvomdetikkebehøveråværefrykteligmangeavdem.Åstakeutenklarkursvedhjelpavgodereglerskapertrygghet og læringsutbytte for elevene,konkluderer Bjørntvedt. Bjørntvedt erogsåenvarmtilhengeravtidliginnsats– arbeid med læringsmiljø må startealleredeiungalder,ellermedengangetproblem oppstår, i stedet for å overseproblemet. Det kan skape følger somblir vanskeligere å håndtere senere iskoleløpet,viserBjørntvedtserfaring.

Skoleledere må ha frihet–Tilsjuendeogsistblirminkonklusjonatetavdeviktigstetiltakeneforetbedrelæringsmiljø er at skolelederen må hafrihettilåkunneansettedeyrkesgrup-pene som trengs for å skape et sliktmiljø.PP-tjeneseneripress,skoleledereskriker etter flere spesialpedagoger. Vimåtilføreressurser slikat rektorerkan

sikresegmenneskermedsolidkompe-tansepålæringsmiljøarbeid.

I Lørenskog har multisystemisk inter-vensjon ført til kompetanseheving hosflerelæreresomhargjennomgåttAPO-skolens intervensjon. Elise Skaarstadved Fjellsrud skole hadde for kort tidtilbake alvorlige problemer medlæringsmiljøetiklassenhunerkontakt-lærer for. Smått fortvilet og i beit fortiltak gikk hun tilTorill ØyreWestby,somnåjobberpåPP-kontoretiLøren-skog,ogfikkhjelpviaennoeforenkletMSI.

–Jegserentotalforandring.Dennega-tive energien i klassemiljøet med brukavkallenavnogutestenginghar snuddhelt.Resultateterstortrivselblantelev-enemine,sierSkaarstad,ogkikkerbortpå Westby som har tatt en tur innomFjellsrudforåtakkeforsist.Skaarstaderikkei tvilomhvadetervedmodellensomhargittslikuttelling.– Elevene har blitt fortrolige medmetoden med klassemøter, og de følersegtryggepåden.Enkelteleverkanikkelenger gjemme seg bort. Alle må væremed på å dra lasset for et bedrelæringsmiljø,sierEliseSkaarstad.n


Undervisning i økonomisk forståelseI online-universet Cashkontroll lærer elevene om økonomi på en morsom og engasjerende måte.

Til matematikklærereGratis online

undervisnings-materiell

www.cashkontroll.noFinn lærermateriell på www.uof.no

gruppe 8-10. klasse

gruppe 5.-7. klasse

185x127_controlyourmoney.indd 1 11/05/10 14.09

En heldigital og åpen

skole med mange tilbud

– også til glede for

bydelens befolkning.


4.oktober 2004 ble Rommen skolestengtogelevenebleplassertpåtrefor-skjellige steder. Vi treffer rektor JonLangmoenpånyeRommenskolederviharfåtttilbudomomvisningidetnyeskole- og kultursenteret. Det er ikkevanskeligåfåLangmoentilåfortelle–verken om skolens nære historie ellerom det nye bygget. Han tar oss førstmed inn i den enormt storeflerbruks-hallen–derdeterplasstil8basketball-baner på tvers eller en håndballbane ifulltinternasjonaltformatpålangs.Den

skaldriftesavSveivainnebandy(ettavlandetsbestelagisinidrett)–somogsåhar fått kontorer her. Vi setter oss påtribunen og Langmoen forteller videreatdetvarvåren2005detblegittklarsig-nalforåbyggenyskole.Hanernålettetoggladforatbyggetstårnestenferdig.Detskalinnviesoffisielt23.august.

– Dette bygget skal fylles med mangebrukere, og det skal være et skole- ogkultursenterforbefolkningeniGrorud-dalenognærmiljøet.Jegharsagtdetslikat det skal være åpningstid fra 7 til23,365dageriåret,fortellerLangmoen.Avdeling for ungdom og kultur ibydelenogminoritetsrådgivereharflyt-tetinn.RockefabrikkenpåStovnerskalfå lokalerher.Deterdansesalogtrim-rom. Det er ei kantine i drift som eråpenforalle–ogetkombinasjonsbiblio-tek i samarbeid med Deichmann skalværesentralt.Enimponerendeogfleksi-belkultursalmed200sitteplasserfinnesogså i dette bygget. – Med wiretak!

Langmoen peker på taket som har etslags ståltrådnett somenkangåpåoghengelyskasterei.Langmoenharnaturligvislagtnedmyearbeid for å få gjennomslag for sineideer.Hanharfulgtutviklingenavpros-jektet tett som konseptutvikler. Vedsiden av at det skal være en åpen og

utadvendtskole,harhanogså ivret foratdet skalværeen framtidsrettet skolenårdetgjelderinvesteringidigitaleres-surser. – Det er 2000 datapunkter ibygget,ogdeterinteraktivetavlerialleklasserom.ViharenegenhelpdeskogetegetIKT-verksted.Hantarossmedinnietstortserver-rom,ogjegergladforatdetikkeerjegsomskalholdeoversiktenoveralleledningeneogkoplingeneher!Deterselvsagtansattprofesjonellefolktildette.–Jegharogsåønsketmegendigitalflaggstang,sierLangmoen,–dethar vi ikke fått på plass enda. Hanhasterivrigvideretilmusikkavdelingen.–6 lydtetteøvingsrom.Etregirom.Så

Et skole- og kultursenter i Groruddalen

Rektor Jon Langmoen viser fram Rommen skole- og kultursenter.

Her er den flotte flerbrukshallen.


bærerdet tildeflotte auditorienemedtipptopptekniskutstyr.–Herskaldetværeenæreåholdeforedrag,såvifor-venter at folk ikke tar honorar når deblirinviterthit,slårhanfast.Viserogsåpåbiblioteketogetdigitaltspråklabora-toriumsomkanbrukesbådeavskolenogbydelensbefolkning.Skolenharforøvrig95%minoritetsspråkligeelever.

Deterførstegangjegseretdigitaltleke-apparat. Det er fine uteområder her.Detskalbliballbingerogmuligheterforuteaktiviteter for alle aldersgrupper.Skolen er en 1-10-skole. Men altså: etdigitaltlekeapparat.–ServerentildetteståriFinland,opplyserLangmoen.Dumåhameddegetdigitaltkort,såvildufåutdeltoppgaverogmå“kvittere”pådigitalestasjonerunderveis.

Langmoenpåpekerataltliggertilrettefor å fylle skolen med et innhold sompregesav læring.Vi titter innomnoenav undervisningslokalene – hvor detogsåerfleksibleromløsningerforstørregrupper, og mindre grupperom. HertrefferviblantannetSeherogRidafra9.trinn.–Erdetikkeflotther!sierdeførvifårspurtomdennyeskolen.Desynesdeterfintatbyggetersåstort,atdet blir fine uteplasser og at skolen eråpen. Så gleder de seg til å begynne åbrukebiblioteket.Detrekkerogsåframleksehjelpsometpositivttiltak.

Vi avslutter runden i allrommet ogspiseplassenpå skolen somdehar kaltForumRommenum.–Jo, jegharhatten viss innflytelse på dette prosjektet,sier Langmoen. Det ligger helt tydeligen underdrivelse i utsagnet. Likevelunderstreker han teamsamarbeidet oglærernes innsats i styringsgruppa somviktigefaktoreriprosessen.Alleredehardet værtmangebesøkogomvisninger,ogdavierferdigestårdettofrabyrådetiOslosomgjernevilsesegom.Devilkanskje se hva de har fått igjen for-pengene?Deterinvestertioverkantaven halv milliard i skole- og kultur-senteret.n

Et skole- og kultursenter i Groruddalen

Dette er et digitalt lekeapparat!

Elevene er veldig godt fornøyd med det nye skolebygget. Seher og Rida (til venstre på bildet) gleder seg til å ta i bruk det nye biblioteket.


Forsøk på optimalisering

av læringsmiljø gjennom

konkretisering av sosial

kompetanse og

tydeliggjøring av lærer-

og lederkompetanse.


– Vi har lenge vært opptatt av sosialkompetanse og tilrettelegging av etbedrelæringsmiljø,fortellerrektorRig-mor Abrahamsen på Solneset skole iTromsø. Fem skoler, som kaller segTeam Nordøya, har tradisjoner for ettett samarbeid,ogdamulighetenforåsøke Ord-til-handling-midler dukketoppi2007,vardeenigeomåsøke.Tida

hardebruktgodt.Detforeliggernåenomforent læreplan i sosial kompetansefordisseskolene.Deharplukketutfemområder innenfor sosial kompetanse.De har definert hvert område og sagthvilke ferdigheter som kjennetegnerhvertområde.Mendettoktidogplan-messigsamarbeidførdekomsålangt.

Nettverk og samarbeidProsjektethardekalt”NavigareNecesseEst”, og skolene det dreier seg om erBorgtun,Hamna,Mortensnes,SolnesetogStakkevollan.HererhenholdsvisEliCarstens, Inger Anita Markussen, Jon-HalvdanLenning,RigmorAbrahamsenog Lise Arntzen rektorer. Sistnevntehadde ikke anledning til å møte daSkolelederenvarpåbesøkibegynnelsenavjuni.– Vi hadde nettopp gjennomført etsamarbeidomlokalelæreplanerogfølte

behovforågjørenoemeddengenerelledelen i læreplanverket, ut i fra enmerhelhetlig tenkning, sier Inger AnitaMarkussen. I prosjektet har de hatt etsamarbeidmedUniversitetet iTromsø.Allerektoreneunderstrekeratdetvaretønske i personalet om å arbeide medsosialkompetanse–samtatallegrupperharværtmediprosessen.Lærerne,elev-ene, SFO-ansatte, assistenter og for-eldre. – På Solneset foretok vi enkartlegging av hvor mye tid som blespistoppførtimenekomigangogfantfort ut at effektiviteten var for dårlig,sierAbrahamsen.

I dette prosjektet var det viktig for denevnteskoleledereatdeskulletastyringogdriveprosjektetplanmessigframover.Dessutenvardetviktigatheleperson-alet ble involvert. – Det ble dannetgrupperpåtversavskoleneoginnenfor

Ta styring

Team Nordøya, bestående av fem skoler i Tromsø, har utviklet et meget godt samarbeid både på ledernivå, mellom personalet og elevrådene. Her er rektorene ved fire av de fem skolene: Fra.v Inger Anita Markussen, Eli Carstens og Rigmor Abrahamsen. Bak står Jon-Halvdan Lenning.


hverenhet.Viharbruktsåkaltedialog-konferanser,derdialogenstårisentrum,menhvorgruppeneer ansvarliggjort–og det gjennomføres et strukturertopplegg, forteller Lenning. Elevrådenehar vært aktivt med hele veien og harhattsineegnedialogmøterpåtversavdefemskolenetogangerperår.Foreldreneharhattsinarbeidsgruppe.

Presise begreper– Tenk på de tilbakemeldingene somharværtvanligågiiskolen,sliksomforeksempel ”grei gutt”. Det blir veldigupresistoggenerelt.Viharnåutvikletetfellesspråkdervikanværemyemerpre-sise, sier Carstens. Områdene de harplukket ut innenfor sosial kompetanseer empati, selvkontroll, ansvarlighet,samarbeid og selvhevdelse. Innenforhvert område har de definert hva somligger i begrepene, både på overordnetnivåogiforholdtilhvilkeferdigheterdekjennetegnes ved. Empati kan foreksempelvisesvedat:jeg diskuterer noe jeg er uenig med uten å begynne å krangle,jeg godtar at vi kan reagere forskjellig på ting, jeg sier i fra dersom jeg ser at noen blir plaget osv. Det kan hende en elevunderansvarlighetkankrysseavfor:jeg setter meg mål i arbeidet og jeg passer godt på skolens ting, mens samme elev måjobbemermedselvhevdelseog delta mer i gruppediskusjoner ellerbliflinkeretilåta i mot hjelp fra medelever.Eleveneblirogsådelaktigeiåvurderesinegensosialekompetanseogutarbeidemålforhvadeskaltrenemerpå.–Dettebliroverkom-meligoggoderedskapsordåjobbemed.Du kan være god på ett område, menmå jobbemermedkonkrete oppgaverpå et annet, føyer Markussen til. Detliggerimetodikken,somdelserpåvir-ket avPALS, atdet skaloppmuntres iforhold til hva elevene faktisk mestrerogergodepå.–Vimåogsåværetydeligepå konsekvenser på uakseptable hand-lingerslikatdetteerkjentforelevenepåforhånd,sierLenning.–Viseratviharfåtttilensaklighetiforholdtilvanskel-ige tema gjennom fokus på sosialkompetanse – og muligheten til å fåframdetpositiveoghvavisammenkangjøre. Elevene må reflektere rundt sinegenperson,opplyserCarstens.

LederkompetanseEnkommerikkeutenomfokuspåvok-senrollen i et slikt utviklingsprosjekt.

Det pedagogiske hovedmålet for pro-sjekteteratelever,foresatteogperson-alet skal ha samme kunnskap og for-ståelse for hva som ligger i begrepetsosial kompetanse og hvordan dettevirker inn på læringsmiljøet. Det er åleggetilretteforøktlæringsomersik-temålet.Hvilkelærer–ogledelseskom-petanserkrevesforåfåtildet?

TeamNordøyahartattutgangspunktiDansk Clearinghouse forskning omlærerkompetanser. Til grunn forlærerkompetanse ligger faglig komp-etanse og sosial kompetanse. Dernestbestår lærerkompetansen av relasjons-kompetanse, regelledelseskompetanseogdidaktiskkompetanse.Hvabetyrdettefordinklasseledelse?Jo,atduutviserrelasjonskompetansebetyrforeksempelnoe for interessenduviser forelevene.Atduhar regelledelseskompetansekan

bety at du har klare forventninger, gireffektivrosogharstyringovertidsbruk.Din didaktiske kompetanse kan visesvedatdugirstøttetillæringoghargodtilbakemeldingskvalitet. De sammerundenemeddefinisjonavbegreperogeksemplifisering og konkretisering avhvadissekompetansenebetyripraksis,ergjorther.Deharbegreperforåsnakkeomhvademenermedgod læreratferdog gode betingelser for læring. Dettebrukesaktivtav skoleledelsen imedar-beidersamtalerogivurderingenavlære-rensarbeid.Ingenkanstillesegpåside-linjenåsiatdettegjelderikkemeg.

Igjen er det viktig at en har et fellesspråkogfellesforståelseavhvabegrep-enebetyr–og ikkeminstatdetteblirsynliggjortiskolenspraksis.Densammematrise er brukt for forventninger ogkjennetegn på utøvelse av godt leder-skap i skolens ledelse. De må framståsom de gode eksemplene. – Denneprosessenharværtennyttigmetodeforå få til en felles holdning og kultur-endring i hele personalet, føyer Abra-hamsentil.

Større trygghetSkolenekanriktignokikkeslåibordetmed konkrete målinger som viser atlæringseffekten har økt, men det rap-porteres om mer ro og konsentrasjon.Det rapporteres om større trygghet ilærergruppaog atde synesdette er enmeningsfull tydeliggjøring av arbeids-metoderogderesoppdrag.Skolenehar

foretattenståstedsanalyseogenorgani-sasjonsanalysevedstartenavprosjektet,ogdetskalforetasliknendeanalysernårforsøksperioden er over. Universitetetbidrarmedfølgeforskning.

Nårprosjektperiodenerover,mådettebli ennaturligdel av skolensvirksom-het.Deterdisseskolelederneenigeom.De vet at det krever etterspørring ogplanmessigoppfølging.Deerenigeomat det nettverket som skolelederne harutvikletidenneregionen,beståendeavrektorer,inspektørerogSFO-lederne,erenuvurderligstøtteiarbeidet.n

”Jeg trøster når noen er lei seg,” er ett av kjennetegnene på empati.


av REkToR kjELL aRNE ENGELSø

En historisk trådStridomskolensinnholderikkenoenytt.Medframvekstenavnyeoppfinnelserogoppdagelserforrundt300årsidenbledet ryddet veg for realfagene, men slett ikke uten kamp:Lektoreneideklassiskespråkfagene(greskoglatin)menteatdenyefageneunderminertedendannelseskolenskullebygge,ogatstudentenebledårligereispråk.(Bjørndal 2005).Dettevar et paradigmeskifte med hensyn til dannelsesideal. Mensiden?

De ”nye” vitenskapene har holdt stand, og de akademiskeinstitusjonene har fortsatt fått definere denallmenne dannelsen. Fra et sosiologiskperspektiv kan vi forstå det slik atdettehengersammenmeddetkul-turelle felt som skolen er en delav.Deterdetsamfunnslagmankan kalle ”akademisk”, sommed sin sosiale identitet ogsåharskaptskolensidentitet.

I 1965 ble det nedsatt ennasjonal skolekomité; Steen-komitéen.Denneskullesepåallutdanningforungdommellom16og19år.Ikomiteenvardetbred enighet om at allmenn-fagene hadde et ”sterkere poten-sial” enn yrkesfagene. De yrkes-faglige utdanningene ble foreslåttintegrertienfellesvideregåendeskole,sammen med gymnaset, med et obliga-

toriskinnslagavallmennfag(op.sit.).Allgrunnutdanningskalkunnegiadgangtilhøyereutdanning.Men:Detforutsetteratman har den nødvendige dose av de tradisjonelle gymnas-fagene.

Mangevilidaghevdeatomfangetifellesfageneslæreplanerharøkt,ogflereelementerfrauniversitetsnivåetertattinn.Damin datter gikk i 8. klasse på ungdomstrinnet for noen årtilbake,haddedeenanalyseavBjørnsonsnovelle”Faderen”.DetsammehaddedepåVKIIpåminskole.Iogforsegikkesådramatisk,mendajegsåoppgavene,vardeganskesålikedejegselvhaddepåmittmellomfaginordiskveduniversitetetiOsloformerenn30årsiden!

Hva er det så med de ”all-menne fag”?

Jeg vil hevde at det fortsatt er etbegrenset akademisk miljø som

definererdet”allmenne”igrunn-opplæringen. Fellesfagene harfåttenverdiisegselv.Denneegenverdien er knyttet tilreneakademiskestudieridetsammefaget,ogdeblirder-forofteikkedegodeverktøyman har behov for i detøvrige samfunns- ogarbeidsliv.Mankunnespørre:

Hvorkangrensengåmellometallment kompetansebehov og

detfagspesifikkeifellesfagene?

Opplæringeninorskharsattsjangeresom et sentralt kompetansefelt.Tør vi i

Skolen og den allmenne dannelse

Debatten om hva som er galt med skolen har vært

preget av grøftekjøring, der man veksler mellom

fokus på fag og det sosiale/didaktiske. Det er i

mindre grad spørsmål om hva vi vil betrakte som

allmenndanning.

Burde ikke kommunikasjon og

samhandling være et allment fag?


skolen spørre hvor viktig er det i dagens samfunn å kunneforskjellenpåetessayogenkronikk,ennsiålæresegåskriveslike?Elleråfinnehøydepunkterogvendepunktiennovelle?Detteharværtinnholdinorskfagetimangetiårutensterkespørsmålomhensikteniforholdtilenallmenndanning.Hvavillevifåtilsvardersomvispurtenæringslivslederehvorall-mentnødvendigdeterålæresegalgebra?Detersværtpositivtatvinåilæreplaneneharfåttinnbegrepet”grunnleggendekompetanser”ogatdisseskalopptrenesiallefag.Tokvidettepåalvor,villemyeifellesfageneslæreplanerkunne skilles ut som fagspesifikt, og være noe man kunnevelge.

Hva er egentlig allment i samfunnslivet?Samfunnforandrersegpåulikeområder:Teknisk,ideologisk,politisk.Finnesdetidisseforandringenenoebestandig,noeallmentforenhvertid?Skolenskalværeenkultur-ogtradi-sjonsbærer,mendenskalogsåreflekterevåregentid,ogpekeframover.

Hva slags kompetanse etterspørres for eksempel i arbeids-markedet?Vi kan finne en del svar i stillingsannonser. Derønsker man ofte kvalifikasjoner som: ”gode samarbeidsevner, fleksibel, kreativ, selvstendig, positiv, ansvarsbevisst, kvalitets-fokusert, serviceinnstilt, praktisk og løsningsorientert, strukturert, resultatorientert … ” Når slike kvalifikasjoner går igjen iarbeidsmarkedet,skullemantroatdeuttrykkernoeallmentønsket.Dersomviiandresammenhengereristandtilåmålepersonerskompetansepåslikeområder,hvorforskulleviikkeværeistandtilåkaraktervurderedetiskolenogså?Vitnemålet,ellerkompetansebeviset,sieringentingomslikekompetanser.

Påhelse-ogsosialfaghardeetfagsomheter”Kommunikasjon og samhandling”.Påhvilketsamfunns-elleryrkesområdeviletslikt fag ikke være relevant? Restaurant og matfag har pro-gramfaget”Kosthold og livsstil.”Reflekterer ikkedisse fagenehøyst nødvendig kunnskap i vårt samfunn? Hva skulle daværetilhinderforatdekunneværefellesfagiskolen?

Skolens ansvar for den allmennedanningenmå også tolkessometmandattilåtainndegenerelleutfordringeneviståroverforisamfunnet.Dethandlermyeomkunnskapomossselv og våre omgivelser. Mye finnes i fag som psykologi,helselære,kommunikasjon,sosiologi.Formegerdetetpara-doksatmangeslikeemnererfraværendeidesåkalteallmennefagene.Dekommeravogtilinnsomprosjekter,forestillingereller”skolesekker”.

Informasjon og kunnskapJeg tar igjen et eksempel fra egen familie som viser hvortilsynelatendebundetvieravtradisjonen:Ifjorfikksønnenmini7.klassespørsmålpågeografiprøvenomhovedingredi-ensene i ungarsk gulasj.Hva slagskunnskapsmål reflektererslikespørsmål?Detteerspørsmålfraentiddabøkervarvan-skelig tilgjengelig,og slikeopplysninger lå gjemt iflerbindsleksika. Idagvil viplassere slike spørsmål i enquiz.Men iskolen?Jegkanikkesedetpåannenmåteennatdetteerenformforautopilot i læringsarbeidet.Manskalkunnegjengifakta/informasjon på en prøve, og dette betegnes som

kunnskap.Slikinformasjonernåtilgjengeligtilalledøgnetstimerheleåret,ogdenblirstadiglettereånå.Jegsynesføl-gendeutsagner svært treffende:”Verdien av informasjon går mot null, mens verdien av kunnskap øker.”

Problemeteratmaniskolenikkeharbruktsærligtidpååsenærmerepåhvavimenerskillerinformasjonfrakunnskap,oghvorovergangenefrakunnskaptilkompetansekanligge.

Jegtrordissetemaenehengersammen:Oppfatningenavhvasombørværeetfellesopplæringsinnhold,ogdetvibetraktersomkunnskapiskolen.Vibørfåennydebattomkringhvaviskal forstå som allmenne kunnskaper og ferdigheter sett iforholdtilhvasomskaltilforåbli”gangsmenneske.”Viharblantannetenstrålendegenerelllæreplansomliggerder,ogdeterdessverrenettoppdetdengjør:Blirliggende.n

Referanser:Bjørndal, Ivar: Videregående opplæring gjennom 800 år - med hovedvekt på tiden etter 1950, Forum bok 2005Kvist, Per. En vandring gjennom norsk skolehistorie, Eide 1999Den generelle delen av læreplanen

Det å gjengi fakta på prøver er en autopilot i læringsarbeidet – ikke kunnskap.



IsittforedragpåSkolelederforumstiltepsykologen John Petter Fagerhaugspørsmålet om hvorfor vi skal være såeffektive? Hvor skal du hele tiden? –Problemet er ikke å væreflink,men åværeflinktilåværeflink,sahan.

Stresserenbelastningsomkommeravfysiskogmental aktivitet.Summenavaltvigjørpåvirkerenergienvår.Vikanikkevære100%effektiveheletiden–vimåhapåfyllavenergi.Gårvinedpåenergierviikkeeffektiveogblirdårligeledere. Hvis energien går mer og merned,stopperdetopp.Vikaniverstefallbliutbrente.

Mentale bilderFagerhaug oppfordret til å lage noenmentale bilder på hvordan vi egentligvilathverdagenskalseut.Hvordanvilviegentlighadet?Vikanikkebareværeeffektivepåtid–detmåogsåværemen-ingsfylt.Detdreiersegomherognåogtavarepåmegselv.–Vimåikkeværesåfordømtflinkeheletiden.Detskalogsåværelystbetont,understrekethan.–Ervi aktive lenge nok, går energien ned.Ståpåogslappav!

Dagenekanfortpregesavenuoversikt-lig mengde e-poster og telefoner – vikannåsoveralt.Viharfåttetmanøvre-ringsproblemfordiviikkeharkontrolllenger.Vimåkersnønårdetsnør.Barejegblir ferdigmeddette,såskal jegtaferie,tenkervikanskje.

Fra ”få unna” til fokus!Ett av Fagerhaugs råd er at du måmanøvreresådugjørdetsomerviktigfordegførst.Dernestdetsomhasterogdetdumåfåunna.Dumådefinereogta kontrollen selv. Hva er det allerviktigste for deg i jobben din akkuratnå?Er du fornøyd med det? Får du gjortnokavdet?Blirdumerfornøydhvisdufår det til? Ja, fornøyde folk jobberbedre.Hvisdugjørunnadetdusyneser viktig for deg først, gir det en godfølelse.Dumåstyrefokusmotdet”rik-tige” – din tid, ditt liv og dine valg.Bruk tidogenergipådet somgirdegnoeellersomlederdegframover.

Fagerhaugpekteogsåpåatvilarossfor-styrre.Vimåbare ta denne telefonen.Kuttforstyrrelser,sahan.Detervisommåhåndteredetutstyretviharfått.Viengasjerer oss i for mye som ikke erviktig for oss. Og da blir vi mindrefornøyde.Dumåmanøvrerefraenslit-som hverdag til en mer avslappendehverdag.

Planlegging og kontroll–Labølgenekomme, tadetheltmedro,bareslappav.Tenkhellerpåhvadukan gjøre i dårlig vær enn å ergre degoverværet.Gleddegoverveienduhargått, istedenfor å bekymre deg overveiensomerigjen.Planleggoghakon-troll for å kunne legge bort ting ogslappe av. Effektivitet blir en hyggeligbi-effekt av og til. Det å ha kontrollskaper ro, sa Fagerhaug. Han minteogsåpåatdeterlovåsinei.–Nårdusetterengrense,settdenpåenhyggeligmåte.Deterbareduselvsomvethvormyeduharågjøre.Dumåværeløsn-ingsfokusert og gjøre mer av det somvirker.

Ikke gjør ditt beste!Determyebedreåtenkepådetduvil

– Gled deg over veien du har gått, istedenfor å bekymre deg over veien som er igjen, sier psykolog John Petter Fagerhaug.

”Meningsfull” effektivitet – Livet leves nå


INTERVJU

huskepå–detsomgirdegnoe.Dukanheller skrive ned det du vil glemme,ellerikketrengeråhuskepå.Fagerhaugoppfordret også til at man ikke skrevlangeprioriteringslister.Velghellerbortoggjørlistenhåndterbar.Hvaskjerhvisjegdropperdette?Dumåværebestbarenår det gjelder – ikke når det ikkegjelder.Gjørdittbestebarenårdeterekstremtviktigfordeg.

Somledererdetviktigatduikkeerenansvarstyv.Deterfintåtaansvar,menhvemstjelerdudetfra?Sorterhvasomerdineproblemer.–Giansvargjennomspørsmål og holdninger; problemløsn-inggirvekst.Laandrevokse,saFager-haug.Gripfolkiågjørenoeriktig,dafårdudetduønskerdeg.Rosvirker–bådepådegselvogandre!n

(Foto: Tor Yttri)

Ny leder i Elev organisasjonen

INTERvju: ToRMoD SMEDSTaD

Deterrundt350skolersomermedlemmeravElevorganisasjonen,noesomomfatterrundt140.000elever.Alledetillitsvalgteerentenelever,ellerharnettoppgåttutavdenvide-regåendeskolen.PåElevtingethvertårvelgerdenylederforkommendeår.Detbetyratlederneiorganisasjonenfårenbrattlæringskurve–ogenintensivperiodetilåpåvirkeogrepresentereorganisasjonen.PåtroppendeledererAnnaHolmEide,oghunstarterforfullt1.juli.HunkommerfraOsloopprinnelig,menharboddnoenårbådeiLillehammerogSogndal.Barne-ogungdomsskolebleunnagjortpåHovseteriOslo,ogsåbledettreårpåstudie-spesialiserendevedSogndalvidaregåandeskule.

Det blir kanskje ikke så mye ferie for deg i sommer?–Nei,jegfårenukefrifra3.til10.juni.Detervelegentligdet!

Hvilke erfaringer har du med organisasjonen fra før av?–Jegharsittetettårsomsentralstyremedlem.FørdetvarjegelevrådsledervedSogndalVGS,ogvarmedpåetårsmøteforElevorganisasjonenSognogFjordane.MittførstemøtemedElevorganisasjonenvarpåElevtingeti2008,dajegvarobservatørfraskolenmin.

Hvilke saker blir det spesielt viktig å jobbe med fram-over?–Styrkingavelevrådogelevdemokratiiskolenogfrafallblirspesieltviktigidetkommendeåret.Vimåhamerselvstendigeelevrådsomdiskuterersakerutoverspeiligardrobene,særligpåungdomsskolen.Foråforhindrefrafallmårådgivningstjenestenbedres,bådemedflereressurseroghøyerekompetansehosrådgiverne.Itilleggvilvifortsettekampenforlovfestetretttillæreplass,såalleeleverkanfåfullføreutdanningsløpetsittpåenverdigmåte.

Hva er dine viktigste lederegenskaper?–ForåkommeihavnmedaltElevorganisasjonenskalfåtililøpetavetår,trengerheleorganisasjonenåjobbesammen.Jegvilfokuseremyepååstyrkefylkesstyrenevåre,somigjenvilstyrkeelevrådene.ItilleggharvienstorjobbågjørenårdetgjelderåbevisstgjøremedlemsmassenvårommulighetenedeharvedåværemedlemavElevorganisasjonen.

Hvis du skulle gi skolelederne noen gode råd, hva vil du legge vekt på?–Haengoddialogmedlærerne,såalleerenigeogsamkjørteomrettigheterogplikterforelevene.Deterviktigåhuskeatikkeallopplæringforegåriklasserommet,ogderforgielevenetidogromforåengasjereseg,spesieltielevrådet!Eleveneskalværerepresentertiallerelevantestyrerogutvalgvedskolen,ogderesperspektivogkompetansemåikkeundervurderes.n



NSLFerveldigtilbakeholdeniforholdtilbrukavstreiksomvirkemiddel.Iårbledetimidlertidenuvantsituasjon:detkomingenskisseframeklingsmannen.Detvarderforingentingåsiverkenjaellerneitil.Bruddogkonfliktvaretfaktum.AlleYS-organisasjonerharenstreikeberedskap,såogsåNSLF.TimedlemmeriSandnesvarvalgtutitilfellekonflikt.Iskrivendestundhardisseværtistreikienogenhalvuke.VihartattkontaktmedstreikelederenHenningAastvedtforåhørelittomhvordanstemningenerblantdestreikende.(Determandag7.juni.)–Viharhattstandigågatautenforbokhandelen.Viharmøttbådesympati,spørsmålogundring.Menfolkerstortsettpositive.Deterjomangemedskolebakgrunnsomkommerinnomenslikstand.Viharhattengodstemningivårgruppe.

Er det vanskelig å forklare folk bakgrunn for streiken?–Ja,deterlittvanskelig.Vihar

fokusertpåsolidaritetoglederlønn.Viermedlemmeravenhovedorgani-sasjon,ogdamåviståfordevalgenesomblirgjort.

Er du fornøyd med måten NSLF har fulgt dere opp på?–Ja.Organisasjonenhargittgodoppbackingunderveis.Jegharinntrykkavatsituasjonensomoppstodkomlittoverraskendepåorganisasjonen.Entydeligere“misjon”kunnehaværtmeisletut?

Hvordan er stemningen blant de streikende nå? –Detsliterlittpååståpå“barri-kadene”.Vileggeromlittiforholdtilstandogsatsernåmerpåmøte-virksomhetoganneninforma-sjonsvirksomhet,foreksempelleserinnlegg.Streikenharogsåforandretlittkarakter.Datenkerjegikkepågrunnlagetforden,mendetblirvanskeligereåforsvareinnholdetiforholdtilutspillenetilJanDavidsen(Fagforbundet/LO).Vieregentliguenigimyeavdethan

kommermed.Detkangienubehagsfølelseimøtemedpubli-kum.

Ny medarbeider

EvaIreneTrønnesertilsattsomkonsulentiNorskSkolelederfor-bund.Hunstartetisinnyestilling31.05ogkommerfraentilsvarendestillingiBibliotekarforbundet.Hennesansvarsområderisekretari-atetvilværeajourholdavmedlems-register,medlemsservice,arkivarbeidogandremerkantileoppgaver.

På forbunds siden

NSLF-medlemmer i Sandnes måtteta støytenTEkST: ToRMoD SMEDSTaD FoTo: ÅSMuND joHaNSEN

Streikeleder Henning Aastvedt er nr 3 fra venstre.

Tenk miljø i høst!LOOP Miljøskole tilbyr undervisningsopplegg om kildesortering, gjenvinning, miljø og klima.

Nytt fra LOOP Miljøskole i 2010!Miljøutgave av tegneserieheftet Nemi

Med eget undervisningsopplegg. Målgruppe: elever i ungdomsskolen.

GjenvinningsskolenUndervisningsfilmer og oppgaver. Målgruppe: videregående skole og 10. trinn.

Miljøsangen “Det er lov å bruke hue”Et opplegg for alle årstrinn. Nå er sangen også arrangert for korps!

Retursamarbeidet LOOP er en stiftelse som jobber for å fremme informasjon om kildesortering og gjenvinning. LOOP mottar støtte fra Miljøverndepartementet til sine informasjonsprosjekter.

Bestill nå på loop.no

HEFTE 1

FUGLEN SOM FORSVANT

Miljøskole 1

�

Bizarro

Astrid Hansen

Fakta fra verden

Wildlife

MIA, MORTEN OG miljøet

Miljøskole 3

Miljøskole

// Aktiviteter. Oppgaver. Bakgrunnsartikler

GRATISskolemateriell

HanvariOsloforåholdeetforedrag.Detskulle foregå i et forsamlingslokale i sen-trum.Hanhaddetattinnhosenvennsomhanhaddekjent siden slutten av60-tallet,da de begynte på samme fag på Blindern.Relasjonen hadde gjennom årene utvikletsegtilåblinærogtrygg.Verten bodde litt utenfor sentrum og gavham skyss inn til foredaget. Underveisspurteforedragsholderen:”Gjørdetnoeomjegikkesiersåmyenå?Jegskullegjernehagåttgjennomdisposisjonenforforedragetihodet.””Neida”,svartehansvenn.”Detgjøringent-ingomduikkesiersåmye.”Ogsålahantil:”Menklarerdudet?”Sålodegodtbeggeto.Påfagspråketkallesdettetrygg-trygghumor.Den springerut av forholddermenneskerføler seg trygge på at den eller de som de

forholder seg til vil dem vel. Ofte utviklerdennehumorrelasjonenseggjennomår,foreksempelmellomarbeidskollegaersomovertidhardelthverdagsopplevelser,godesåvelsommindregode,ogderenharutvikletetfelles språkpå tingene.Dethandlerometlikevektsforholdpregetavgjensidigrespekt.Oftehandlerdetogsåomåhaopplevd atdenellerdeandreharstiltoppnårdetvir-keliggjaldt.I slike relasjoner kan man spøke medhverandreomnestenhvadetskalvære.Jeghørteomenreplikksomskalhafaltpåen arbeidsplass. I enpausevardet en somfortalte at de i hans arbeidsgruppe haddehattbrainstormingdagen før.Dakomdetkjapt fra en avde andre: ”Ja vel,menhvastormetdumedda?”Virkningen av denne replikken kan ikkelesesutavdetsomtilnåerfortaltomsam-

menhengendenfalti.Denerheltavhengigav graden av trygghetmellomavsenderogmottaker og av mottakers posisjon i ogforholdtilrestenavgruppen.Denønskeligereaksjonen ville selvfølgelig ha vært denavslappede latteren eller humringen ogingen vonde tanker hos mottaker i etter-kant.Denhumorutvekslingensomspringerutavde trygge relasjonene bidrar samtidig til åforsterkedisse.Denerogsåofteknyttetoppmotenatmosfæreder folk føler seg tryggenok til å være litt ironiske på egne vegne.Ikke minst kan en se dette der ledere harmotogtrygghetnoktilåtørrebrukeironipåsegselv,samtidigsomdeharvennlighetensom basis for sin kommunikasjon med derundtseg.Dentrygghetsbasertehumorenskaperingenenergilekkasjehosmottakerslikvisseandreformer for humorproduksjon kan gjøre.Tvertimotbidrardentilsenkingavskuldreogfrigjøringavenergi.Detteerenkrevendekommunikasjonsform,men når den får sin rettmessige plass i etarbeidsmiljø, vil den bidra sterkt til at degodekreftenekommertilsinrett.

jakob-øyvind Reinertsen – humorolog – og skoleleder – har i mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen mellom oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer. Han er bl.a. opptatt av den vennlige humoren som ressurs for godt arbeidsmiljø og for kreative prosesser. Reinertsen er mye

brukt som kurs- og foredragsholder. (E-post: [email protected])

HUMOR PÅ ALVOR


Jeg har forstått det slik at det har kommet en ny bestemmelse som forbyr arbeidsgiver å spørre om graviditet på jobbintervju? Vi skal ha en intervjurunde for å ansette en vikar på SFO og ønsker selvfølgelig å ansette en som kan jobbe hele vikariatet. I slike tilfeller har vi vel lov til å forsikre oss om at en søker ikke skal ut i svangerskapspermis-jon?

Diskrimineringpågrunnavkjønn,graviditet/adopsjonogfamilieplan-leggingerforbudtetterlikestill-ingsloven.Lovenharenegenbestem-melsei§4somsærligregulererforbudmotdiskrimineringiarbeidslivet.Bestemmelsenharnyligblittrevidertogdeternålovfestetetklartforbudmotåspørreomgraviditet/adopsjon,uttakavforeldrepermisjonogfamilie-planleggingiansettelsesprosessen.Arbeidsgiverkanhellerikkeinnhentedennetypenopplysningerpåannenmåte.Medspørsmålomfamilieplan-leggingmenesidennesammenhengspørsmålomplanlagtgraviditet,planlagtadopsjon,infertilitetsbehan-dlingoghvordanarbeidstakerenhartenktåtauteventuellforeldrepermi-sjonen(inkludertfleksibeltuttakogoppdeltpermisjon).

Lovendringenerenlovfestingavtidligerepraksisogformåletmedendringeneråklargjøreregelverket.Forbudetgjelderspørsmåltilbådekvinneligeogmannligesøkere.

Bestemmelsentolkesforholdsvis

strengt,deterkuniheltspesielletilfellehvordetkanværelovåspørreom/innhentedennetypeopplysninger.Spørsmåletomgraviditet,adopsjonogfamilieplanleggingmåisliketilfelleværerelevantiforholdtilkonkretearbeidsoppgaverellerfunksjonersomervesentligeogavgjørendeforyrkes-messigekrav.

Likestillingsombudetharienrekkeklagesakerlagttilgrunnatpraktiskeproblemerrundtavviklingenavforeldrepermisjonikkeergodnokgrunnforarbeidsgiveråvektleggegraviditet/adopsjonogfamilieplan-leggingvedansettelser.

Iensakfra2002bleenkommuneansettforåhandleistridmedlike-stillingsloven,dadetrakkettilbudomansettelseietlærervikariattilbake.Enkvinneligsøkerhaddefåtttilbudetogakseptertdet.Hunvargravidogsøktekorttidetterselvomforeldrepermi-sjon.Hennesegetuttakavforeldre-permisjonmedførteathunikkekunnetiltrevikariatetførdetutløp.Kom-munenansådettesomenbristendeforutsetningforarbeidsavtalenogtrakktilbudetomansettelsetilbake.Likestill-ingsombudetuttalteatdetvarforbudtåstillearbeidstakeridårligeresituasjonennvedkommendeellersvillehaværtpågrunnavgraviditetoguttakavforeldrepermisjon.Ombudetlavektpåatselvomarbeidstakerenvarforhindretiåtiltrevikariatet,villeenansettelsegitthennerettigheteriStatensPensjonskasse,gihennerettighetertillønnogferiepengerunderpermi-

sjonen*samtåkunnetiltrestillingenitilfelleavavbruttsvangerskap.

Likestillingslovenerbygdoppslikatbevisbyrdengåroverpåarbeidsgiverdersomdeteromstendighetersomgirgrunntilåtroatdetharfunnetstedenforskjellsbehandling.Ienuttalelseframars2010,klartearbeidsgiverikkeåsannsynliggjøreatdiskrimineringikkehaddefunnetsted.OgsåidennesakenvardetenkvinneligarbeidstakerAsomikkekunnetiltreetvikariatpåønskettidspunktpågrunnavegenforeldre-permisjon.TilbudetomvikariatetgikktilenannenkvinneligsøkerB.BådeAogBvarkvalifisertforstillingen.Arbeidsgiverhaddeiene-posttilAgittuttrykkforatdehaddebehovforvikarførAvarferdigmedsinpermisjon,menatAvarvelkommentilåtakontaktmedarbeidsgiverforådisku-tereviderejobbmuligheternårhunvarferdigmedsinpermisjon.

Likestillingsombudetuttalteatfor-budetmotforskjellsbehandlinggjelderheleansettelsesprosessenogikkebaredetendeligevalgetavhvilkensøkersomskaltilbysstillingen.Idennesakenhaddearbeidsgiverkastetnotatenefraintervjuene,slikatdetiettertidvarvanskeligåvisetilhvilkekvalifikasjonersomhaddeværtavgjørendeforutvelgelsen.ArbeidsgiverhaddesåledesikkeklartåtilbakeviseatAsuttakavforeldrepermisjonikkeharspiltenufordelaktigrolleiutvelgelsen.

(* Uttalelsen ble gitt mens lærerne var omfattet av hovedtariffavtalen i staten. Etter hovedtariffavtalen i KS, som lærerne nå er omfattet av, må arbeidstaker tiltre stillingen for å ha rett til lønn og feriepenger fra arbeidsgiver under foreldrepermisjonen.)

Graviditet og ansettelse

For Skolelederen


IKT i opplæringen

Læring i et digitalt samfunnClarion Hotel Bergen Airport, Flesland Vitensenteret VilVite, Marineholmen

Hjerneforskning og moderne teknologi // Hvilken vei går vi i den digitale utvikling? // Hvordan ivaretas ”digital dannelse ” i opplæringen? // Hvordan skal vi forholde oss til digital mobbing? // Hvordan kan barnehage og skole utnytte teknologien til å øke motivasjon og læringsutbytte hos barn og unge? // Hvordan skal læreren få ”kontroll” i klasserommet når elevene sitter foran hver sin bærbare PC? // Hvilke gode digitale hjelpemidler og undervisningsprogrammer fi nnes i barnehage og skole?

Les mer på

www.utdanningskonferansen.no 25-26. Oktober 2010

ww

w.c

reat

o.no

Magne Raundalen Derek RobertsonZenna Atkins Sylvi Barmann-JenssenErna Solberg

PartnereArrangører Medarrangører

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Vest

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Vest

Statleg spesialpedagogisk støttesystem

Statped Vest

Statleg spesialpedagogisk støttesystem

Statped Vest

Statped VestNorwegian Support System for Special Education

Statped VestNorwegian Support System for Special Education

B-PostAbonnementReturadresse:

Norsk SkolelederforbundLakkegata 21

0187 Oslo

- Det finnes i dag over 16.000 SMART Board tavler plassert i norske møterom og klasserom. - 15 år gamle tavler er fortsatt i bruk, oppdatert med dagens programvare. - SMART Board kan også brukes som en vanlig whiteboard.- De 6 største kommunene i Norge har valgt SMART Board på grunn av tavlens overlegne kvalitet. - Det gis 5 års garanti på hele produktet!

- På en SMART Board kan du bruke alle program du har på din PC, Mac eller Linux maskin. - Store norske innholdsleverandører som utvikler digitale læremidler benytter SMART Board (Gyldendal, Aschehoug, Fagbokforlaget, TV2 med fler).- Programvaren Notebook følger med alle SMART produkter, og inneholder 8000 pedagogiske klipp art elementer. Den norske portalen smartskole.no har over 7500 medlemmer og over 500 tilgjengelige un-dervisningsfiler laget av og for lærere.

Best på opplæring!Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter på interaktive tavler. Vi er sertifisert kurssenter og teknisk senter som kun jobber med SMART Board og relaterte produkter. Våre kursholdere har pedagogisk bakgrunn og erfaring fra skoleverket. Vi tilbyr kurs på alle nivåer ute på din skole!

Philip Pedersensvei 1 - 1325 Lysaker - tlf 67 51 99 20 - www.smartskole.no - www.smartboard.no

Norges ledende kompetansesenter for interaktive presentasjonsverktøy

Hvorfor har SMART Board over 80%* markedsandel i Norge?

*Kilde: FutureSource Consulting

Best på garanti og kvalitet!

Best på programvare og innhold!

Har du lyst til å prøve en SMART Board? Kontakt oss på tlf. 67 51 99 20 eller [email protected]

Documents

Juni 2010 • · hvordan skaffer vi dette grunnlaget hvis eleven ikke er til stede og ikke presterer?” En god skole bygger på prinsippet om at alle bidrar så godt de kan. I dag