Kommune Fylke Staten

KommunehelsetjenesteSosialtjeneste

Fylkesmannen: fylkeslegen (tilsyn/klager+veiledning)

Stortinget (lover/forskrifter)Helse- og omsorgsdepartementArbeidsdepartement*

NAV-kontor* lokalisert i kommune:-økonomisk sosialtjeneste(k)

- Arbeids(s)- Trygde/

pensjon(s)

Fylkeskommune Tannhelse Folkehelse

HOD: Helsedirektorat, Regionale helseforetakene(4),Folkehelseinstituttet, Mattilsyn,NPE (Pasientskadeerstatning),Statens legemiddelverk,Arbeid og velferdsdirektorat(NAV) m.m

AD: Arbeid og velferdsetat* (NAV)

KommunehelsetjenesteMange virksomheter: allmennlegetjeneste, legevakt, fysioterapi, sykehjem og aldershjem, hjemmesykepleie, helsestasjon og jordmortjeneste

Mange oppgaver: fremme helse og forebygge sykdom, diagnostisere og behandle sykdom, medisinsk rehabilitering, pleie og omsorg, beredskap for ulykker o.l.

Min fastlegehttps://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do

Når du har logget deg på MinFastlege kan du:

Finne ut hvilken fastlege har ledig plassBytte fastlegeMelde deg inn eller ut av FastlegeordningenFinne fastlegen til dine barn under 16 år som bor på samme adresse som degBytte for barna eller melde dem inn/ut av ordningen

Fastlegens oppgaver:

• Plikter ovenfor pasienten tilknyttet liste

– Diagnose, behandling

– Oppfølgning

– Henvisning – ”portvakten”/”døråpner”

• Dokumentasjon i journal

• Deltakelse i legevakt

• Sykehjemslege/helsestasjonslege/skolehelsestasjonslege/

”helsestasjonslege” for flyktninger-asylsøkere eller fengselsinnsatte

• Meldinger: MSIS melding, dødsmelding

• Deltakelse i ansvarsgruppe – individuell plan

• Gi helsefremmende og forebyggende informasjon

Hvem har rett til fastlege?-Alle personer som har folkeregistrert adresse i Norge, med et norskpersonnummer og oppholdstillatelse. Du vil få et brev som bekrefter at du har fått ny fastlege.

Hvordan fungerer fastlegebyttet?-Du kan bytte fastlege to ganger per kalenderår. -bytte fastlege hvis du melder flytting til folkeregisteret eller hvis fastlegen slutter eller reduserer listen sin-Du kan velge fastlege i en annen kommune enn der du bor.Hvis du ikke har anledning til å bytte fastlege på nettet?Ring HELFO på telefon 810 59 500Ha ditt fødselsnummer (11 siffer) klart før du ringer.Fastlegeordningen eies av kommunene, men administreres av HELFO.

Hvordan ordner jeg transport til fastlege?-Dersom du har rett til å få dekket reise til fastlegen av folketrygde, gjelder dette bare dersom fastlegen har sitt kontor i kommunen du bor i.-kan du få rekvisisjon for tilrettelagt reise. Dette vurderes og skrives ut av fastlegen.

Hva skjer med legejournalen min dersom jeg bytter fastlege?-Overføring av journalen fra tidligere fastlege til ny skjer ikke automatisk.-må du betale et beløp til din tidligere lege.Dette beløpet kan ikke føres på egenandelskortet. Du må betale det uavhengig av om du har frikort eller ikke.

Helsetjenestens veiledningssenter

Helsetjenestens veiledningssenter er opprettet for å hjelpe deg med å finne fram tilriktig tjeneste.Ring oss på telefon 815 70 070 - eller send oss en e-post til info@helfo.no.Helsetjenestens veiledningssenter samarbeider blant annet med:Fritt sykehusvalgHELFO servicetelefonenFastlegetelefonenFrikorttelefonenHelsetrygdekorttelefonenNAVs ”Raskere tilbake”-telefon for arbeidsgivereI tillegg drifter vi eResept-telefonen (800 40 404) og Servicetelefonen for Minevaksiner (810 14 010).

Hva er frikort for helsetjenester?-Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du har fått frikortet, må du vise det frem for å slippe å betale egenandeler for resten av kalenderåret. Det finnes to frikortordninger, en for egenandelstak 1 og en for egenandelstak 2. De gjelder for ulike tjenester. Har du fått frikort i den ene ordningen, kan du ikke benytte det i den andre ordningen. 

Hva er frikort for egenandelstak 1?1.Du får frikortet automatisk innen tre uker når du har betalt over 2.040 kroner i egenandeler i 2013.2.Dersom du har beløp til gode, vil dette automatisk bli tilbakebetalt til din konto.-behandling hos lege,-psykolog,-poliklinikk-røntgeninstitutt,-pasientreiser og medisiner og utstyr på blå resept.

Hvordan får jeg frikortet?Behandlere, tjenesteytere og transportører registrerer alle godkjente egenandeler og sender til HELFO sammen med sine oppgjør. Egenandelene registreres i ditt grunnlag for frikort.Du får frikortet i posten automatisk innen tre uker når du har betalt over 2.040 kroner i egenandeler. Frikortet sendes til din folkeregistrerte adresse.

Hvordan sikrer jeg mine rettigheter?Du bør ta vare på kvitteringer for egenkontroll og dokumentasjon ved eventuelt avvik.Frikortet kommer sammen med en oversikt over alle egenandeler som er registrert på deg, slik at du kan sammenligne disse med egne kvitteringer.

I den elektroniske selvbetjeningsløsningen «Mine egenandeler» kan du til enhver tid se hvilke egenandeler som er registrert på deg. Du trenger personlig påloggingsverktøy for å benytte denne tjenesten (BankID, Buypass eller Commfides).

Du kan også bestille egenandelsoversikt under lenken «Bestill egenandelsoversikt» til høyre på denne siden eller ved å ringe Frikorttelefonen 815 70 050.

Hva er frikort for egenandelstak 2?-behandling hos fysioterapeut,-enkelte former for tannsykdommer,-opphold ved godkjente opptreningsinstitusjoner-behandlingsreiser til utlandet

Kan jeg få frikort?Betaler du mer enn kroner 2.620 i godkjente egenandeler for slik behandling i løpet av 2013, har du krav på frikort for egenandelstak 2.Da sender du søknad og kvitteringer til det av HELFOs regionkontor som har ansvar for ditt fylke.

Får jeg dekket reiseutgifter til behandling under egenandelstak 2?Reiseutgifter til undersøkelse og behandling er en av tjenestene som omfattes av egenandelstak 1. Dette gjelder selv om undersøkelsen eller behandlingen tilhører egenandelstak 2.Dersom du har hatt reiseutgifter og skal søke om dekning av disse, kan du finne mer informasjon om dette på www.pasientreiser.no eller ved å ringe Pasientreiser 05515.

Minstebeløp for utbetalingBeløp under 100 kroner refunderes ikke. Unntaket er dersom du har flere kvitteringer, eller at du får rett til ytterligere stønadsbeløp fra HELFO innen seks måneder fra du får frikortet. Dersom summen av disse beløpene utgjør minst 100 kroner, kan du kreve at beløpene slås sammen og blir utbetalt under ett.Du får tilbake penger du har betalt for myeHar du betalt egenandeler utover egenandelstaket, vil det overskytende beløp bli utbetalt til din konto. Du får ikke tilbakebetalt beløp under 50 kroner. Har du flere beløp som totalt utgjør mer enn 50 kroner, kan du kreve dem tilbakebetalt innenfor en periode på seks måneder.Hva er godkjente egenandeler?

Fysioterapi: Godkjente egenandeler ved undersøkelse og behandling hos fysioterapeut som har driftsavtale med eller er fast ansatt i kommunen.Tannsykdommer: Tannsykdommer og tilstander som påvirker tannhelsen. Disse behandlingene inngår i ordningen:sykdommer og anomalier (misdannelser) i munn og kjeveundersøkelse forut for oppstart av kjeveortopedisk behandling

(tannregulering)behandling og rehabilitering av marginal periodontitt

Sykehus.-Hvis du blir syk, går du vanligvis først til fastlegen. Ved behov for videre behandling, kan fastlegen sende en henvisning til sykehus eller behandlingsinstitusjon (også kalt spesialisthelsetjenesten).-Når du blir henvist til sykehus eller behandlingsinstitusjon, skal de sende et brev til deg om resultatet av vurderingen innen 30 virkedager-Dersom sykehuset eller behandlingsinstitusjonen har brutt behandlingsfristen, kan du ta kontakt med HELFO pasientformidling for å finne et annet behandlingstilbud. -kan ringe til HELFO pasientformidling på telefon 815 33 533. -Barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet har rett til vurdering innen 10 virkedager fra henvisningen er mottatt.-Dersom du er uenig i vurderingen eller fristdatoen du har fått fra sykehus eller behandlingsinstitusjon, kan du be om at henvisningen din bli vurdert på nytt. Blir dette avvist, kan du klage til Helsetilsynet i ditt fylke.Dekning av helseutgifterDu kan ha rett til å få dekket deler av utgiftene dine til behandling hos ulike grupper av helsepersonell, til legemiddel, næringsmiddel eller medisinsk forbruksmateriell.

Behandling hos fysioterapeut-For at du skal få dekket utgifter, må fysioterapeuten ha avtale om driftstilskudd med kommunen.-For å finne ut om fysioterapeuten har en slik avtale, kan du spørre fysioterapeuten eller kontakte kommunen.-Hvis du går til en fysioterapeut uten driftstilskudd, må du betale alle utgiftene selv.Henvisning-For at du skal få dekket utgifter, må du ha henvisning fra enten lege, kiropraktor eller manuellterapeut.-Henvisningen gjelder for inntil 24 behandlinger. Hvis du trenger flere behandlinger, må du få ny henvisning.Fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapiEn manuellterapeut har eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi ved universitet eller tilsvarende.Du trenger ikke henvisning for å få behandling hos manuellterapeut. Manuellterapeuten kan også henvise deg videre til legespesialist eller røntgen

ved behov.Manuellterapeuten kan i tillegg til å gi fysioterapi og manuellterapi, også sykemelde deg i opptil 12 uker.

Fritak for egenandeler-undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel-behandling av barn under 16 år-psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år-yrkesskadeallmennfarlige smittsomme sykdommer

FrikortNår du har betalt egenandeler opp til beløpsgrensen som er fastsatt, har du rett til frikort. Da trenger du ikke betale egenandeler resten av kalenderåret.

Ny ordning i EuropaDen tidligere ordningen der HELFO ga bidrag til fysikalsk behandling i utlandet er avviklet. Dekning for denne type behandling faller nå under ”Ny refusjonsordning innenfor EØS”.

Behandling hos kiropraktorHar kiropraktoren direkteoppgjørsavtale?Er du usikker på om din kiropraktor har direkteoppgjørsavtale med HELFO?Spør kiropraktoren eller ring HELFO på telefon nummer 33 51 23 00.

HenvisningDu trenger ikke henvisning fra lege for å få behandling hos kiropraktor, og deretter rett til stønad fra HELFO.Kiropraktoren har mulighet til å henvise deg videre til legespesialist, røntgen og fysioterapi.Kiropraktoren kan også gi sykemelding i en periode inntil 12 uker.HELFO gir stønad til behandling av muskel- eller skjelettplager.-Kiropraktorene fastsetter selv pris på sine tjenester. Det betyr at stønaden HELFO gir, bare dekker en del av dine totale kostnader. Dine utgifter til behandling hos kiropraktor gir ikke rett til frikort .-Du kan få støtte til maksimalt 14 behandlinger hos kiropraktor per kalenderår.-Kiropraktor med direkteoppgjørsavtale med HELFOFlere kiropraktorer har direkteoppgjørsavtale med HELFO. Dersom du velger å benytte en behandler med en slik avtale, sender kiropraktoren en regning direkte til HELFO.-Kiropraktor uten direkteoppgjørsavtale med HELFODersom du velger en kiropraktor uten en direkte oppgjørsavtale med HELFO, må du først betale alt selv.Kvitteringen må inneholdeditt navnbehandler sitt navn

datobehandlingsnummer og klokkeslett for behandlingdiagnose og takst for behandlingenBehandling hos kiropraktor for godkjent yrkesskadeSelv om du har en godkjent yrkesskade, får du ikke dekket mer enn de fastsatte summene for behandling hos kiropraktor.

Undersøkelse ved private laboratorie- og røntgeninstitutterDu kan få dekket deler av dine utgifter til nødvendige undersøkelser ved private laboratorie- og røntgeninstitutt. Vanligvis må du betale en egenandel.Du får dekket flere typer undersøkelse.Radiologiske undersøkelserFor at du skal få dekket utgifter til røntgenundersøkelser, MR, CT og ultralyd, må du ha henvisning fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut.Det private røntgeninstituttet må ha avtale med regionalt helseforetak. Spør legen din eller helseforetaket om hvilke røntgeninstitutter du kan benytte.Du kan også benytte institutt som ikke har avtale, men du må da bære alle kostnadene selv.Laboratorieprøver og undersøkelserLaboratorieprøven må være rekvirert av lege, tannlege eller jordmor. Mange fastleger og spesialister har utstyr til å utføre laboratorieundersøkelser selv.Legen kan også sende prøven til et privat laboratorium. Det private laboratoriet må ha inngått avtale med regionalt helseforetak for at du skal få dekket utgiftene. Spør legen din eller helseforetaket om hvilke laboratorier du kan benytte.Du kan også benytte leger og laboratorieinstitutter som ikke har avtale, men da må du bære alle kostnadene selv.

LegespesialistFor at du kun skal betale egenandel må legespesialisten ha avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak.For å finne ut om legen har slik avtale, kan du kontakte legen eller helseforetaket.Du må i tillegg ha henvisning fra allmennlege/fastlege. Hvis du ikke har henvisning, må du betale høyere egenandel.Hvis du går til legespesialist uten avtale om driftstilskudd, må du betale alle kostnader selv.

Egenandelstak 2013Gjeldende fra 1. januar 2013.

 Type  Sats Egenandelstak 1  kr. 2.040,- Egenandelstak 2  kr. 2.620,-

 NæringsmidlerNæringsmidler til spesielle medisinske formål kan du søke om å få dekket på blå resept.Dekning kan gis hvis du lider av:Sykelige prosesser i munn, svelg, spiserør, mage eller tarm som hindrer

tilførsel eller opptak av vanlig matStoffskiftesykdomAlvorlig, behandlingsresistent epilepsiLaktose-, melkeproteinintoleranse eller melkeallergi  hos barn under 10 årFenylketonuri (Føllings sykdom)Kreft/immunsviktAnnen sykdom som medfører sterk svekkelseFor mer detaljert informasjon, se rundskrivet til § 5-14 under § 6. Rundskrivet finner du under regelverk til høyre på denne siden.Lege må søke om næringsmidler på blå resept

Behandling hos psykologDu kan få dekket deler av dine utgifter til behandling hos psykolog som er spesialist i klinisk psykologi. Du må vanligvis betale en egenandel.Du trenger henvisning fra lege eller barnevernesleder for å få dekket utgifter.Hvis du går til psykolog uten driftstilskudd, må du betale alle kostnader selv.

Behandling i sykehus eller poliklinikkFor å få behandling ved sykehus eller poliklinikk må du i utgangspunktet være henvist fra lege, kiropraktor eller manuell terapeut.Ved behov for legehjelp skal du ringe fastlegen din eller den kommunale legevakten.Ved behov for øyeblikkelig hjelp kan du ringe akuttmedisinsk nødhjelpssentral 113.

Behandling ved private sykehusStaten dekker i utgangspunktet ikke utgifter til behandling ved private sykehus og poliklinikker.Helseforetakene kan imidlertid inngå avtaler med private sykehus. Private sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak, inngår i ordningen med fritt sykehusvalg.

Fritt sykehusvalgOrdningen med fritt sykehusvalg gir deg store valgmuligheter i forhold til hvor du ønsker å bli behandlet.

Hva må du betale?Innleggelse i sykehus er gratis i Norge.Blir du behandlet på en poliklinikk (uten innleggelse), må du i noen tilfeller betale en egenandel. I tillegg til egenandel ved konsultasjon, må du i noen tilfeller betale egenandel ved røntgen- og ultralydundersøkelser og ved nukleærmedisinske billedundersøkelser.Egenandelene teller i ditt grunnlag for frikort egenandelstak 1. Har du fått frikort, skal du ikke betale egenandel.PasientbetalingI noen tilfeller må du betale for bandasje- og forbruksmateriell i tillegg til egenandelen.Dette kalles pasientbetaling og teller ikke med i grunnlaget for frikort egenandelstak 1. Pasientbetaling må du dekke selv om du har frikort eller er fritatt fra å betale egenandeler.Full eller delvis pasientbetalingTannbehandlingDe fleste må betale utgiftene til tannbehandling selv, men det finnes noen unntak.Be om en vurdering av dine rettigheter. Normalt er det tannlegen som gjør denne vurderingen, men også tannpleier kan vurdere dine rettigheter ved behandling av periodontitt (tannkjøttsykdom).Her er listen over diagnoser og tilstander som kan gi rett til stønad fra folketrygden:Punkt 1: Sjelden medisinsk tilstandPunkt 2: Leppe-kjeve-ganespaltePunkt 3: Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrigPunkt  4: Infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander

(organtransplantasjon, ulike krefttilstander, hiv/aids)Punkt 5: Sykdommer og anomalier i munn og kjeve (tann- og kjevekirurgisk

behandling)Punkt 6: Periodontitt (tannkjøttsykdom)Punkt 7: Tannutviklingsforstyrrelser (medfødte tilstander)Punkt 8: Bittanomalier (tannregulering/kjeveortopedi)Punkt 9: Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon (alvorlig

tannslitasje)Punkt 10: Hyposalivasjon (munntørrhet)Punkt 11: Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer (i

munnhule eller på hud)Punkt 12: Tannskade ved godkjent yrkesskadePunkt 13: Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade (fritidsulykker)Punkt 14: Sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved

varig nedsatt funksjonsevne (tilstand som har vart i mer enn ett år og forårsaket redusert tannhelse)

Hvordan få stønad til tannbehandling?Det er lurt å spørre tannlegen/tannpleieren din om vedkommende har avtale om direkte oppgjør med HELFO. Da slipper du å legge ut for behandlingen selv

dersom du har krav på dekning fra folketrygden.

YrkesskadeMed yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke.En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av de sykdommer som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer.

Det er et vilkår at arbeidsulykken har skjedd eller den skadelige påvirkning har funnet sted mens du er yrkesskadedekket.

Dette betyr at du må tilhøre en av de persongruppene som er nevnt i folketrygdloven §§13-6 til 13-13.

Hvordan melde fra om yrkesskade?-Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding til NAV lokalt.-Dersom arbeidsgiver ikke har gjort dette, kan du melde skaden selv.-Skjema for melding av yrkesskade eller yrkessykdom finnes på nettsidene til NAVHva kan du få?full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling og legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell

Europeisk helsetrygdkortEr du medlem av folketrygden i Norge, og oppholder deg midlertidig i et annet EØS-land eller Sveits, bør du ha med deg Europeisk helsetrygdkort.Kortet dokumenterer at du har rett til nødvendig helsehjelp på lik linje med oppholdslandets egne statsborgere.Europeisk helsetrygdkort er et plastkort på størrelse med et vanlig bankkort.Hva gir Europeisk helsetrygdkort deg rett til?Når du viser fram ditt europeiske helsetrygdkort hos behandleren, har du krav på nødvendig medisinsk behandling i det landet du er i, på samme vilkår som de som bor der. Derfor må du betale de samme egenandelene som landets innbyggere.Når du får vurdert hva som er nødvendig behandling, skal det tas hensyn til hva slags helsetjeneste det gjelder og hvor lenge oppholdet er tenkt å vare.Du har rett til de helsetjenester som er nødvendige for at du på medisinsk forsvarlig måte kan fortsette oppholdet i landet du besøker.Helsetrygdkortet gir kun rett til nødvendig medisinsk behandling ved sykehus eller lege som er tilknyttet det offentlige helsevesenet i det landet du oppholder deg i.Europeisk helsetrygdkort vil kunne gi rett til visse nødvendige pleie- og omsorgstjenester etter reglene i det landet du reiser til.Helserettighetene du har etter EØS-avtalen er begrenset. Det er derfor viktig å ha en privat reiseforsikring i tillegg til helsetrygdkortet.

Hvem har rett til Europeisk helsetrygdkort?Du må i utgangspunktet være medlem av norsk folketrygd og i tillegg være enten norsk statsborger eller statsborger i et annet EØS-land eller Sveits.Ta kontakt med Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) dersom du lurer på om du har rett til helsetrygdkort.

Hvordan skaffer jeg meg Europeisk helsetrygdkort?-Dersom du er bosatt her i Norge, kan du bestille Europeisk helsetrygdkort via Helfo.no, på SMS eller ved å ringe HELFOs servicetelefon.-Kortet blir sendt til adressen du er registrert på i Folkeregisteret.-Det tar opptil ti dager fra du bestiller Europeisk helsetrygdkort fra HELFO til det blir levert i din postkasse.Skulle du få behov for medisinsk helsehjelp under reisen, og du ikke har med kortet, kan du få utstedt en såkalt hasteblankett.Hasteblanketten får du ved å henvende deg til HELFOs servicetelefon. Dersom det er behov for det, sender vi deg en hasteblankett til den behandlingsinstitusjonen du befinner deg på. En hasteblankett gir deg de samme rettighetene som helsetrygdkortet.HELFO kan nås på følgende måter fra utlandet:Telefon: 00 47 33 51 22 80

Når kan du ikke bruke Europeisk helsetrygdkort?-Helsetrygdkortet gir ikke rett til dekning av utgifter hvis du reiser ut med det formålet å få medisinsk behandling.-Kortet er normalt gyldig i tre år, hvis du fortsatt er medlem av folketrygden.-Ved misbruk kan korthaveren holdes ansvarlig for folketrygdens tap. Bevisst misbruk er straffbart.Forholdet til reiseforsikringI mange land får du ikke dekket utgifter til helsetjenester fullt ut fra det offentlige. Dette kan også gjelde sykehusopphold.Helsetrygdkortet dekker ikke ekstra utgifter til hjemreise når du er blitt syk eller utsatt for en ulykke. For å sikre deg mot utgifter som oppholdslandet ikke dekker, eller utgifter ved hjemreise, anbefaler vi at du har en reiseforsikring som dekker slike utgifter.

Lettere tilgang til elektroniske helseopplysninger

14.11.2012  |  Den felles offentlige innloggingsløsningen ID-porten har fått BankID med på laget. Fra 27. november kan BankID brukes til nettjenester fra mer enn 270 offentlige virksomheter, deriblant tjenester HELFO er involvert i.Det betyr at brukere av «Mine resepter», «Mine egenandeler» og «Mine vaksiner» lettere vil kunne logge seg på disse tjenestene. Du logger deg inn på helsenorge.no. Se lenke under relatert informasjon.Felles løsningRegjeringens digitaliseringsprogram slår fast at en «felles løsning for elektronisk ID er en forutsetning for enkle og sikre digitale tjenester».– Med de nye avtalene om å bruke både BankID, Buypass og Commfides ved siden av MinID i ID-porten, gjør vi det enda enklere for innbyggerne å logge seg inn på alle digitale tjenester fra det offentlige, sier Hans Christian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).Difis felles innloggingsløsning, ID-porten, ble etablert i 2009. Den håndterer i år ca. 30 millioner innlogginger til offentlige nettjenester.BankID har ca. 2,8 millioner brukere, omtrent like mange som MinID. Men BankID kan i motsetning til MinID brukes til tjenester som omfatter sensitive personopplysninger som for eksempel helseopplysninger.Lettere påloggingFra 27. november vil brukere av tjenestene «Mine resepter», «Mine egenandeler» og «Mine vaksiner» kunne bruke BankID når de skal logge seg på.I dag betjener E-resepttelefonen til HELFO telefonhenvendelser om «Mine resepter».Frikorttelefonen til HELFO har ansvar for spørsmål om egenandeler for frikort, mens HELFO drifter Folkehelseinstituttets telefon for «Mine vaksiner».Under «Relatert informasjon» til høyre på siden finner du lenke til nyhetsmelding fra Difi og helsenorge.no om BankID-pålogging.Fakta om ID-portenID-porten gir innbyggerne tilgang til nettjenester fra mer enn 270 offentlige

virksomheter, og er en fellesløsning for offentlig sektor driftet av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

ID-porten gir fra 27. november 2012 valget mellom fire elektroniske ID-er: det offentliges egen MinID og de private løsningene BankID, Buypass og Commfides.

MinID er på mellomhøyt sikkerhetsnivå, og gir tilgang til de aller fleste

tjenestene som finnes i dag.BankID, Buypass og Commfides gir tilgang til alle tjenestene, også tjenester på høyeste sikkerhetsnivå. Disse tjenestene vil det bli flere av fremover.

BankID på helsenorge.no

Nå kan man logge seg på alle tjenestene på helsenorge.no også med BankID. Dette gjør elektroniske helseopplysninger lettere tilgjengelig for folk flest.Det offentlige Norges felles innloggingsløsning ID-porten omfatter nå, i tillegg til Buypass og Commfides, også BankID for høyeste sikkerhetsnivå. 

Tre tjenester

Det finnes i dag tre tjenester på helsenorge.no med dette sikkerhetsnivået: Mine resepter, Mine egenandeler og Mine vaksiner.

Samme pålogging vil også gjelde tjenester som krever lavere sikkerhetsnivå, som for eksempel å bytte fastlege.

– En påloggingsmulighet som er så utbredt som BankID vil gjøre det enklere for mange å få oversikt over egne helseopplysninge.Lenker:http://www.helsedirektoratet.no/Sider/default.aspx

TOLK

www.tolkeportalen.no/no/ tolk (nasjonale folkregister)Yulia MartyushenkoFor å søke direkte til denne tolken kan du bruke tolkID: 2395

Kvinne Bostedskommune: HORTEN (Vestfold)Tolkespråk:Russisk 5 [Tospråklig test og grunnleggende tolkeopplæring]Kontaktpunkt: Yulia Martyushenko

3185 HortenMobil: 90683385Epost: teseli@yandex.ruTolkeerfaring: 2010: 1-50 timer2009: 1-50 timer2008: 1-50 timerAktuelle tolkemetoder: KonsekutivtolkingSimultantolkingAktuelle tolkeformer: Fjerntolking skjermFjerntolking telefonFrammøtetolkingAktuelle fagområder: HelseJuridisk bistandPolitiPrivat næringslivPolitikkPsykisk helseRettsvesenSosial- og trygdevesenUtdanning og undervisningUtlendingsforvaltningTar ikke oppdrag i:

• Hvem dekker utgifter til tolking?Tolking ansees som en integrert del av tjenesteytingen og skal derfor dekkes av det offentlige.

Kontakt HelfoE-resepttelefonen: 800 40 404Frikorttelefonen: 815 70 050Mine vaksiner: 810 14 010Helfo – Helseøkonomiforvaltningen

Helsepersonellovenwww.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html

§ 20. Plikter etter pasientskadeloven       Den som utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten yter helsehjelp som nevnt i pasientskadeloven § 1, skal melde fra og yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning etter pasientskadeloven § 8.

I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet.

Gjennom nettstedet www.sykehusvalg.no og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Alternativt helsedirektoratets hjemmeside:

http://www.frittsykehusvalg.no/start/

Pasientens fastlege/allmennpraktiserende lege skal gi informasjon om muligheten til å velge sykehus, veilede pasienten, anbefale hvilken behandlingsinstitusjon han/hun mener er mest hensiktsmessig

Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå

§ 41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal       Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1.

Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste       Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5.       Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Personer som står på fastleges liste har rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, og rett til å få en ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale.

Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand.

Rett til individuell plan       Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.

Pasienten og ledsager har rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en helsetjeneste

Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.       Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og

omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.

Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.

Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning.

Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres.       Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.

Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år.

Pasienten og brukeren har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten og brukeren har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.

Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients eller brukers død, om ikke særlige grunner taler mot dette.

Barns rett til samvær med foreldrene i helseinstitusjon       Barn har rett til samvær med minst en av foreldrene eller andre med foreldreansvaret under hele oppholdet i helseinstitusjon, med mindre dette er utilrådelig av hensyn til barnet, eller samværsretten er bortfalt etter reglene i barneloven eller barnevernloven.

Fritt sykehusvalg

Klage

kan klage til Fylkesmannen.

Frist for klage       Fristen for klage etter § 7-2 er fire uker etter at vedkommende fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

Skaden må ikke være for gammel (tre år siden man skjønte eller burde ha skjønt sammenheng feil-skade)

Autorisasjon

       Autorisasjonsordningen etter denne lov omfatter følgende grupper helsepersonell:

a) Ambulansearbeiderb) Apotekteknikerc) Audiograf (En audiograf er en helsearbeider med særlig kunnskap om høreapparater

disse kan tilpasses brukere med ulike former for hørselstap. De fleste audiografer jobber på hos leverandører av høreapparater).

d) Bioingeniøre) Ergoterapeut (Ergoterapeuter gir tilbud til mennesker som av ulike årsaker

har vansker med å utføre daglige aktiviteter. Tilbudet kan være aktuelt i alle aldre og livsfaser. Ergoterapeuter bygger opp under den enkeltes motivasjon og mulighet for å leve det livet den enkelte selv ønsker å leve).Tiltakene tar sikte på å fremme aktivitet, deltakelse, tilhørighet og tilfredshet i barnehage, skole, arbeid, hjem og fritid. Det er også et mål å forebygge ulykker, isolasjon og aktivitetstap.

f) Helsefagarbeiderg) Fotterapeuth) Fysioterapeuti) Helsesekretærj) Hjelpepleier

k) Jordmorl) Kiropraktor (Kiropraktikk betyr å utføre med hånd. Behandlingsformen legger vekt på diagnose, forebygging og behandling av

mekaniske problemer i muskel- og skjelettsystemet. Kiropraktikk er definertsom en helseprofesjon som befatter seg med diagnostikk, behandling og forebygging av biomekaniske feilfunksjoner i bevegelsesapparatet samtvurderer effekten av dette på nervesystemet og individets generellehelsetilstand. Behandlingen baseres i stor grad på manuelle metoder).

m) klinisk ernæringsfysiologn) Legeo) Omsorgsarbeiderp) Optikerq) Ortopediingeniørr) Ortoptists) Perfusjonist (En perfusjonist har ansvar for å opprettholde pasientenes sirkulasjon under hjerteoperasjoner. Dette gjøres ved

hjelp av hjerte-lungemaskinen)t) Psykologu) Radiograf (Rentgenolog)v) Sykepleierw) Tannhelsesekretærx) Tannlegey) Tannpleierz) Tanntekniker

æ) Vernepleierø) Provisorfarmasøytå) Reseptarfarmasøyt

Viktige lenker:

Min fastlege https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do

Lover/forskrifter http://www.lovdata.no/

HOD http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html

Helsedirektoratet http://www.helsedirektoratet.no/

Fylkesmannen http://www.fylkesmannen.no/default.htm

Fylkeskommuner Fylkeskommunene - Norge.no

NAV http://www.nav.no

Folkehelseinstitutt http://www.fhi.no

Farmakologicheskij spravochnik www.felleskatalogen.no

Pasientrettighetsloven www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html

Barns særlige rettigheter www.lovdata.no/all/tl-19990702-063-007.html

Ryssko-govoriashie vrachi: Elena Shilop, Fastlege(Tønsberg), Tatiana Karen, Gynekolog (Øsberg klinikken, Nøtterøy)