Kampen for arbeidervernetHva er skjedd med sykelønna?

www.ebbawergeland.no

Enstemmig storting 1977 full lønn under sykdomfor alle

Fra 1990 bred politisk motstand mot ordningen: vi har ikke råd

1990 årene - Sosialpolitisk nyorientering

• «I den politiske debatten står spørsmål om udekkede behov, om fordeling og utjevning, mindre sentralt.

• Til gjengjeld er man blitt mer opptatt av hvordan ordningene virker inn på folks atferd»

(Aksel Hatland i «Den norske velferdsstaten», Gyldendal 1994)

1990 årene - Sosialpolitisk nyorientering• 1991 Sykefraværskampanjene (NHO/LO)

– Fraværet er for høyt – «åpenhet og dialog»• 1992 Attføringsmeldingen:

– Fra systemforklaringer til individforklaringer. • 1995 Velferdsmeldingen:

– Trygd skal gi ”incitament” til jobbsøking. ”Arbeid som førstevalg”• 2001 Inkluderende arbeidsliv

– fraværsfokus, individfokus, «arbeidsinkludering»• 2005 Ny Arbeids- og trygdeetat - NAV (under AID)

– Styrket arbeidslinje, svekket personvern• 2005 Alderspensjonsreformen • 2007 Ny uførestønad (NOU 2007:4)

Hvis vi ønsker et samfunn hvor færrest mulig er klienter av staten, må vi bygge opp en forståelse av at ens livssituasjon er et resultat av egne valg.

Anne Siri Koksrud (Venstre/Civita) (Aftenposten 8.8.2011)

Fjern uføretrygden !

Få ting virker mer arbeidsbefordrende enn frykten for å stå uten jobb og inntekt

Erstatt hele trygden med lønn for tilrettelagt arbeid eller aktivitet…

Victor Norman (DN 17.07.2010)

– Det første (prinsippet) er at de økonomiske stønadene personen mottar skal være lavere enn de laveste lønningene i arbeidsmarkedet.

Hanne Bjurstrøm om prinsippene bak regjeringens fattigdoms-bekjempelse (Klassekampen 4. april 2011)

«Prinsippet om laveste attraktivitet»

Den første og viktigste av alle betingelser, ….er at hans (den understøttedes) stilling … ikke skal være så attraktiv som stillingen til den uavhengige arbeider av den laveste klasse.

Royal Commission for Inquiring into the Administration and Practical Operation of the Poor Law. London 1834.

Kilde: Sintef 2009

Stabil fraværsprosent (svinn pga fravær) 1971-2008Brudd ved høy arbeidsløshet (90-tall) og lovendringer (1978 og 2004)

Første LO/NHO kampanje

Gradert sykmeldingFull sykelønn

for alle

Ny 1991: Yrkessyke presses til å si opp (§ 8-5)

• Til et medlem som av helsemessige grunner ikke er i stand til å utføre det arbeidet vedkommende hadde på sykmeldingstidspunktet, men som ellers er arbeidsfør, kan det ytes sykepenger i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker.

• Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten, og at et eventuelt arbeidsforhold har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

• AML: tilrettelegging, oppsigelsesvern for sykmeldte

SV protesterte i sosialkomiteen

• Dersom hensikten..er å stimulere den sjukmelde til å ta anna arbeid…må trygdekontor og arbeidsmarknadsetat kunne samarbeide med pasienten utan en formalistisk ordning med ..rett til sjukepenger i ein kortare periode… ein form for innstramming som kan verte eit press.. og i nokre høve føre til at pasienter etter dei 12 vekene må over på sosialstønad.

• (Innst O nr.11 – 1990-91 s.16)

1956: Inkludering • …Arbeidsdirektoratet mener at bedriftene bør

pålegges å ta fylkesarbeidskontoret eller arbeidskontoret (arbeidskonsulenten) til hjelp når det skal undersøke om en arbeider kan plaseres i arbeid igjen etter sykdom eller ulykke, og at bedriften ikke må ha adgang til å si arbeideren opp før denne undersøkelse er foretatt.

• Bakgrunnen for forslaget er at det som regel er vanskeligere å skaffe arbeid til en delvis arbeidsfør i en ny bedrift, enn å få ham omplasert i den gamle bedrift. Ot.prp. Nr. 8 (1956)

Ny 2002 : Informasjonsplikt (§ 8-8)

• Medlemmet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og Arbeids- og velferdsetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt.

• Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning

• AML: begrenser arbeidsgivers rett til helseopplysninger

Regjeringens forslag bygde på IA-avtalen

• - intensjonsavtalen legger opp til at arbeidstaker og lege skal ha plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiver om funksjonsevne

(Innst. O. nr. 39, Ot.prp. Nr.29 (2001-2002) s.11)

Ny 2004: Gradert sykmelding (§ 8-6)(for å redusere fraværssvinnet)

• Dersom medlemmet delvis kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, skal det ytes graderte sykepenger.

• Større utgifter på arbeidsgiver

Nytolking 2011: Gradert sykmelding

• Det er .. ikke noe til hinder for å yte graderte sykepenger når arbeidstakeren bruker lengre tid på å utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, for eksempel bruker hele dagen på å utføre 50 prosent av sine oppgaver.

• Arbeidsgiveren og den sykmeldte må samarbeide om å finne fram til en funksjonell og akseptabel arbeidsordning.

• OBS! Legen bør presisere at det gjelder tida

NAV.no: Gradert sykmelding

• Hensikten … er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og dra nytte av restarbeidsevnen

• Dialogen mellom den sykmeldte, arbeidsgiver og lege/sykmelder er viktig for god bruk av gradert sykmelding

• Ny 1991: Yrkessyke presses til å si opp (§ 8-5)– AML: tilrettelegging, oppsigelsesvern

• Ny 2002 : Informasjonsplikt (§ 8-8)– AML: begrenser arbeidsgivers rett til helseopplysninger

• Ny 2004: Gradert sykmelding førstevalg (§ 8-6)– Mer utgifter på arbeidsgiver

• Nytolking 2011: Gradert innsats full dag (§ 8-6)– Bryter med hensikten: redusert belastning under sykdom– Nå er det viktigere å «utnytte restarbeidsevnen»– OBS! Legen bør presisere at det gjelder tida

Svekket arbeidervern for sykmeldte

To ulike fortellinger om arbeidslivetKonflikt eller Kardemomme?

• Arbeidsmiljøloven– Den langtidssykmeldte arbeidstakeren står svakt

og trenger oppsigelsesvern og personvern• Sykefraværskampanjene og IA-avtalen

– Partene har samme mål: lavere fravær (svinn)– Det krever «åpenhet og dialog» fra arbeidstaker

om egen helse

Sykefraværskampanjene og IA-avtalen skjønnmaler

Vi må ha åpenhet og dialog!

LO/NHOTil du sparker meg av trikken…

Kardemomme

Hvorfor skrev de under IA-avtalen?

• (Arbeidsgiverorg)..du kan ikke først måles på om du får marginaliserte grupper inn i arbeid og deretter si at fytterakkern sykefraværet stiger. Det svekker legitimiteten av IA-avtalen

• (Arbeidstakerorg)..det er klart at det er motstridende mål i den avtalen. Og hvis vi hadde gått inn i den avtalen med sånn teknisk mekanisk synspunkt, så kunne vi aldri ha skrevet under.. (SINTEF 2009: Evaluering av IA-avtalen 2001-2009, s.71. )

Én IA avtale – mange og motstridende formål?

• ….krafttaket og intensjonsavtalen (kan) tolkes som et første skritt på veien mot innstramninger i de norske inntektssikringsordningene: … I en begrenset periode (fram til 2005) satses det på frivillighet….Samtidig trues det med en hardere strategi dersom ikke den myke tilnærmingen viser seg å ha effekt…– Midtsundstad m.fl. FAFO-notat 2003:13 (s.53-54)

De økonomiske oppgangs-tidene har skapt 7.8 mill jobber

- Og jeg har tre av dem

USA -modellen: Underbetalt og overarbeidet

- brudd med de opprinnelige forutsetningene for arbeidsavtalen.

- øker derfor faren for at arbeidstakeren kan miste sitt arbeid.

- Myndighetene har søkt å bøte på dette ved å gi vernebestemmelser for arbeidstakere i en slik situasjon

Sykedager kan forutsies ved å se på arbeidsløshet og sysselsetting i forskjellige aldersgrupper for menn og kvinner i forskjellige bransjer

Fraværet av oppmerksomhet om trygden i det offentlige rom nører opp under en oppfatning om at trygd er vanskelig, og ..må overlates til en håndfull eksperter

Dermed står feltet i fare for å unndras demokratisk kontroll(Bay et al. De norske trygdene 2.utg. Oslo 2010 s.15-16)

…For selv om det er tekniske aspekter ved trygdene .., hviler ordningene på rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til…

(Bay et al. De norske trygdene 2.utg. Oslo 2010 s.15-16)