kand103 jb2900 100616 - fagarkivet.oslomet.no4447/kand103_jb2900_100616.pdfmyter og realiteter basert på en studie de hadde gjort av NRK og TV2 sine nyhetssendinger på 90-tallet

JB2900 Juni 2016 Kandidatnummer 103

1

Kandidatnummer 103

________________________________

Hva engasjerer oss?

En undersøkelse av journalistikk på Facebook

Fordypningsoppgave 2016

Bachelorstudium i journalistikk

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for journalistikk og mediefag


2

Sammendrag: Facebook har på få år blitt Norges største mediekanal, med over 3 millioner norske brukere.

Stadig flere bruker Facebook for å oppdatere seg på nyhetsbildet, og de redaksjonelle

mediene har i stor grad omfavnet den sosiale nettverkstjenesten. Facebook får større og

større innflytelse i norske redaksjoner.

Denne oppgaven er en studie av NRK Nyheter og TV 2 Nyhetene sine Facebook-

sider. Jeg har analysert tekster publisert på Facebook-sidene i perioden 7. til 11. mai, og

plassert dem i kategorier etter tema, hvilke nyhetskriterier de oppfyller og hvor mye

engasjement i form av likes, kommentarer og delinger de har oppnådd. I tillegg har jeg gjort

intervjuer med arbeidsleder for SoMe-desken i NRK og frontsjef i TV 2 om hvordan de

arbeider med sosiale medier generelt, og Facebook spesielt. Teorien er at det som vekker

sterke følelser, skaper mye engasjement på Facebook.

Dette samsvarer også i stor grad med mine funn. Sensasjonskriteriet står sterkt, særlig

i TV 2. Men også vesentlighetskriteriet er fortsatt viktig.

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for journalistikk og mediefag

Oslo 2016


3

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ..................................................................................................................................... 4

1.1 Journalistikk som engasjerer .................................................................................................... 41.2 Problemstilling .......................................................................................................................... 51.3 Oppgavens struktur ................................................................................................................... 5

2. BAKGRUNN ...................................................................................................................................... 52.1 Sosiale medier i Norge .............................................................................................................. 52.2 NRK og TV 2 – likheter og ulikheter ......................................................................................... 62.3 Journalistikk i sosiale medier ................................................................................................... 7

3. TEORI ............................................................................................................................................... 93.1 Samfunnsoppdraget ................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.3.2 Nyhetskriteriene ........................................................................................................................ 93.3 Hva gjør at en sak «går viral»? Hva engasjerer oss? ............................................................ 10

4. DATAGRUNNLAG OG METODE ....................................................................................................... 124.1 Kartlegging av data ................................................................................................................ 124.2 Metodevalg .............................................................................................................................. 134.3 Gradering av responstyper ..................................................................................................... 134.4 Spesifisering av kategorier ..................................................................................................... 154.5 Definisjon av nyhetskriteriene ................................................................................................ 174.6 Kan vi stole på materialet? Svakheter med metoden .............................................................. 19

5. RESULTAT OG ANALYSE ................................................................................................................ 205.1 Hva publiserer TV 2 og NRK? ................................................................................................ 215.2 Hva engasjerer? ...................................................................................................................... 245.3 Hva med nyhetskriteriene? ..................................................................................................... 26

6. KONKLUSJON ................................................................................................................................. 297. LITTERATURLISTE .......................................................................................................................... 308. VEDLEGG ....................................................................................................................................... 32


4

Tverrfaglig fordypningsoppgave

Hva engasjerer oss? En undersøkelse av journalistikk på

Facebook

1. Innledning

1.1 Journalistikk som engasjerer

Da jeg hadde min første sommerjobb som journalist i lokalavisa hjemme, lærte jeg fort at det

ikke alltid er de sakene vi journalister jobber mest med som går best på Facebook. Jeg

kommer fra Nord-Norge, og vi er strengt tatt vant til dårlig sommervær og lave temperaturer i

juli, men det får det være måte på. I løpet av mine 56 dager i avisa, var det kun fire dager hvor

gradestokken viste over 20 grader. Og jeg har virkelig ikke tall på hvor mange ganger jeg

ringte værvarslinga for å få en kommentar om været som hadde vært, været som var eller

været som skulle komme. Og aldri har jeg skrevet en sak som har blitt mer delt på Facebook

enn da vi endelig kunne melde at sommer`n kommer – i hvert fall for en dag eller to. Vær

selger i nord!

Men hva er det som engasjerer publikum nasjonalt? Hva får deg om meg til å trykke på

liker-knappen, eller enda drøyere, hva får oss til å dele en sak med alle vennene våre på

Facebook? Og ikke minst, hva tenker mediene selv om det verktøyet Facebook er blitt for

dem? Det er disse spørsmålet som er utgangspunktet for min oppgave. Er det mulig å si noe

om hva som gjøre at en sak går godt i sosiale medier? Antageligvis går det an å si veldig mye

om dette, og jeg har måttet avgrense oppgaven min slik at den ikke skulle favne for bredt. Jeg

har valgt å se på Facebook-sidene til nyhetsavdelingene til våre to store fjernsynskringkastere,

nemlig NRK og TV 2. Det er mange likheter mellom disse to mediegigantene som gjør det

naturlig å sammenlikne dem, men også svært mange forskjeller – også på måten de bruker

Facebook.

Det er interessant og aktuelt å undersøke Facebook sin posisjon i norske medier. I 2015

hadde Facebook størst dekning av alle mediekanaler i Norge, og hver dag brukte 71 prosent

av alle over 12 år i Norge Facebook. Nest størst var NRK med 55 prosent, og på tredjeplass

kom TV 2 med 46 prosent (Futsæter 2016:5) På få år har nyhetsflyten flyttet seg fra

papiravisa, til nettavisa, og nå til sosiale medier. I 2016 (per 9. juni) har artikler fra norske

medier blitt delt, likt og kommentert på Facebook nesten 73 millioner ganger (Storyboard,

09.06.2016). Det som startet som et sosialt nettverk på et universitet i USA, er i dag norske


5

mediers viktigste kanal for å formidle sitt innhold så bredt som mulig. Mediene må være der

folk er, og det er på Facebook.

1.2 Problemstilling

I denne oppgaven har problemstillingen min vært som følger: Hva slags journalistikk

skaper engasjement på Facebook? Jeg har undersøkt hvilke temaer som gir flest likes,

kommentarer og delinger på Facebook, og hvilke nyhetskriterier disse sakene oppfyller. Målet

har vært å kunne si noe om hvorvidt de tradisjonelle nyhetskriteriene står like sterkt i en

mediehverdag hvor sosiale medier, og spesielt Facebook, spiller en så viktig rolle. Jeg har

brukt TV 2 Nyhetene og NRK Nyheter sine Facebook-sider som datagrunnlag, og undersøkt

om det er noen forskjell på hva som engasjerer og hvilke nyhetskriterier som prioriteres hos

de to mediene. I tillegg har jeg gjort intervjuer med personer som jobber med nettmediet og

sosiale medier i NRK og TV 2.

Problemstillingen min kan deles i fire underspørsmål:

– Hvilke temaer skaper engasjement på Facebook?

– Hvilken posisjon har de forskjellige nyhetskriteriene i journalistikken på Facebook?

– Hva tenker mediene selv om deres bruk av Facebook for å spre innhold?

– Hva er forskjellen på NRK og TV 2?

1.3 Oppgavens struktur

Denne oppgaven er videre delt i fem deler. Første del er bakgrunnsinformasjon. Videre følger

en teoridel, og et kapittel hvor jeg går gjennom datamaterialet mitt og metodevalg. Så

kommer jeg til resultatene mine og selve analysen av datamaterialet, før jeg til slutt vil

komme med en konklusjon.

2. Bakgrunn

2.1 Sosiale medier i Norge

«Alle» er på Facebook. Ifølge tall for første kvartal i 2016 fra Ipsos-MMI har Facebook 3,2

millioner norske brukere. Det tilsvarer 79 prosent av befolkningen. Til sammenlikning har 24

prosent av oss en brukerprofil på Twitter, mens 47 prosent er på Snapchat. Facebook er altså

den desidert største sosiale nettverkstjenesten i Norge. En interessant tilleggsopplysning er at

over halvparten av norske Facebook-brukere følger ett eller flere tradisjonelle/redaksjonelle

medium via tjenesten (Ipsos-MMI, 18.04.2016).


6

Sosiale medier i Norge har utviklet seg i enorm fart siden Dagbladets Blink ble lansert

1. februar 2002. Blink var antageligvis det første allmenne sosiale nettmediet i Norge, og

hadde på det meste 300.000 månedlige brukere. Men den norske tjenesten måtte se slaget tapt

i 2011 (Dagbladet Blink). Da var allerede sju år siden Mark Zuckerberg lanserte

thefacebook.com på Harvard, og Facebook hadde etablert seg godt i Norge (Aalen,

07.01.2015). Andre sosiale medier har senere klart å etablere seg parallelt med Facebook.

Både Instagram, Twitter og Snapchat har store brukergrupper i Norge, og de klarer å levere et

tilbud som Facebook ikke har greid å konkurrere ut av markedet. På en måte har Facebook

vokst seg for store. I takt med at vennelista på Facebook vokser, blir det vanskeligere å være

uformell og privat, og derav oppstår behovet for supplementer til Facebook (Aalen 2015:32).

Brukertallene viser derimot at det ikke er noen grunn til å frykte at Facebook vil dø ut.

Sosiale medier dekker behov vi mennesker har, og alltid har hatt. De dekker et behov

for informasjon, for underholdning og tidsfordriv, fellesskap og sosial interaksjon, og for

personlig identitet (Aalen 2015:35). Det meste av det som deles på Facebook er privat og

hverdagslig. Vi bruker tjenesten til å pleie relasjoner med andre, vise andre hvem vi er, og

gjerne fremstå litt bedre enn vi egentlig er. Man velger hva man deler med vennelista si, og

velger kanskje heller å dele en artikkel om den amerikanske valgkampen enn en artikkel om

Kardashian-familien. Den vanligste måten å fortelle Facebook hvem du er på er ved å vise

det gjennom hva du liker, hvem du er sammen med, hva du gjør og så videre (Aalen 2015:63).

Å dele en Se og Hør-sak sender andre signaler enn å dele en sak fra Morgenbladet.

2.2 NRK og TV 2 – likheter og ulikheter

I denne studien skal jeg sammenlikne NRKs og TV 2s bruk av Facebook for å nå ut til folk.

De to mediene er på mange måter like, og lar seg dermed lett sammenlikne. Begge har

hovedvekt på kringkasting, radio og TV i NRK og TV i TV 2, men driver også i stor skala på

nett. Begge har dessuten status som allmennkringkaster. I det å være en allmennkringkaster

ligger visse rettigheter og plikter, og man ta på seg et samfunnsoppdrag som består i å lage et

bestemt innholdstilbud (Medietilsynet). NRK og TV 2 har med andre ord et stort ansvar i den

norske offentligheten.

En annen faktor som gjør det interessant å sammenlikne de to mediegigantene, er at

begge har svært mange følgere på Facebook. TV 2 Nyhetene er størst i Norge, og følges av

412 036 personer, mens NRK Nyheter er fjerde størst, og følges av 208 495 personer (per 9.

juni 2016). I tillegg til å ha mange følgere på Facebook, er TV 2 og NRK også de to norske

mediene som er delt, kommentert og likt mest til nå i 2016.


7

Plassering Nettsted Engasjement (likes, kommentarer,

delinger)

Markedsandel

1. tv2.no 9 362 063 13 %

2. nrk.no 6 637 253 9 %

3. dagbladet.no 5 300 958 7 %

4. vg.no 4 968 076 7 %

5. aftenposten.no 4 245 862 6 %

Tall hentet fra Storyboard 9. juni 2016

Men det er også mange ulikheter mellom NRK og TV 2. Ragnar Waldahl, Michael Brunn

Andersen og Helge Rønning skrev i 2002 boken Nyheter først og fremst. Norske tv-nyheter:

myter og realiteter basert på en studie de hadde gjort av NRK og TV2 sine nyhetssendinger

på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Boken er noen år gammel, og utviklingen i NRK

og TV 2, særlig på nett, har kommet langt de siste 14 årene. Likevel vil jeg ta med noen

poenger fra studien som sier noe om profilen til NRK og TV 2. Mye av dette gjelder fortsatt i

dag, og jeg finner igjen noen av de samme trekkene i min analyse.

Da TV 2 startet opp sine sendinger i september 1992, var de NRKs første riksdekkende

konkurrenten på det norske TV-markedet. Hensikten med etableringen var at TV 2 skulle

skape konkurranse i norsk fjernsynsmarked (Enli og Syvertsen, 08.04.2016). Men førte

etableringen til mer mangfold? Waldal og medforfatterne hans konkluderte i 2002 med at

forskjellene i identitet og profilering mellom NRK og TV 2 hadde vært stor i TV 2s spede

oppstart, men at de gjennom årene nærmet seg hverandre på enkelte områder. Etter

etableringen av TV 2, ble også NRKs nyheter mindre «seriøse», og motsatt kan det tenkes at

TV 2s nyheter ville vært mer «tabloide» uten NRK i markedet (Waldahl m.fl. 2002:277).

Nyhetsprofilen til de to kanalene er altså nokså lik på et overordnet plan. Det var likevel noen

forskjeller mellom NRK og TV 2. For eksempel viste undersøkelsen at mens NRK i stor grad

så politiske saker «innenfra», så TV 2 sakene mer «utenfra», og med et uforstående blikk.

Samtidig var NRKs reportasjer gjennomgående mer grundige og informative enn TV 2s, og

ga et mer nyansert bilde av situasjonen (2002:291). Omvendt var det når det kom til

kriminalstoff, et område TV 2 hadde som uttalt mål å være best på (Waldahl m.fl. 2006:82).


8

Men hva skal NRK og TV 2 være? I NRKs langtidsstrategi for 2016-2021 er det

definert noen mål for nettopp dette. Ett av disse er at NRK skal være best på nyheter og

undersøkende journalistikk, regionalt og nasjonalt (NRK, Langtidsstrategi for 2016-2021).

Det finnes ikke tilsvarende offentlig informasjon om TV 2, men i en analysen av

mediekonsernet, gjennomført av Gunn Enli, Trine Syvertsen og Susanne Østby Sæther i 2006,

har forskerne kommet frem til at TV 2 kjennetegnes ved at de blant annet er etablert, folkelig,

frekk, forutsigbar, journalistisk, nyskapende og kommersiell (2006:34).

Når det kommer til finansiering, er NRK en offentlig eid, lisensfinansiert og ikke-

kommersiell allmennkringkaster. Det er Stortinget som setter rammene for NRKs virksomhet

(Fordal 2016). TV 2 derimot er eid av det danske medieselskapet Egmont og finansieres av

reklame (Enli og Syvertsen, 08.04.2016).

2.3 Journalistikk i sosiale medier

Internett, og spesielt sosiale medier, har gjort det enklere, raskere og billigere å spre

informasjon, og dermed også journalistikk, enn tidligere. Alle kan publisere i sosiale medier,

men hvem blir hørt? På dette området er det to konkurrerende hypoteser, nemlig

utjevningshypotesen og normaliseringshypotesen (Aalen 2015:144). Utjevningshypotesen går

ut på at sosiale medier gir flere enn før muligheten til å få komme til orde. Så lenge budskapet

er fengende nok, vil man nå ut, uansett hvem man er (ibid). Men selv om sosiale medier gir

tilgang til et enormt publikum, har man ingen garanti for stor spredning.

Normaliseringshypotesen går ut på at eksisterende maktstrukturer vil speiles, eller til og med

forsterkes i sosiale medier. De som har et stort publikum i sosiale medier, er de som allerede

får stor oppmerksomhet (Aalen 2015:145). Denne hypotesen bekreftes i stor grad når vi ser på

hvor mange følgere de redaksjonelle mediene har på Facebook. Det er likevel vanskelig å

nekte for at de redaksjonelle mediene har mistet makt til sosiale medier. Mens mediene før

fungerte som en slags portvakt for hvilken informasjon som fikk oppmerksomhet, kan

maktmennesker i dag velge å publisere meldinger direkte på egne profiler i sosiale medier. På

den måten får mange med seg budskapet, og mediene tvinges til å skrive om det for at ikke

konkurrentene skal komme dem i forkjøpet (Aalen 2015:153). Da mister også mediene

muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål, og elitekildene har dermed fått mer makt (ibid).

Facebook har altså stor makt over de tradisjonelle/redaksjonelle mediene. I januar ble

Dagbladet det første mediehuset i Norge som benyttet seg av Facebook instant articles.

Funksjonen gjør at Facebook-brukere kan lese saker uten å forlate facebook.com og gå inn på

dagbladet.no. Facebook er en ekstremt viktig trafikkdriver til norske nyhetssider, og den nye


9

funksjonen gjør at lastingen av artikler går langt fortere enn hvis man ikke bruker instant

articles (Nymo, 30.01.2016). Og den økonomiske gevinsten for mediene som benytter seg av

denne funksjonen kan bli stor. Facebook gir nemlig mediene mulighet til å beholde alle

pengene selv når de selger annonser til eget innhold, eller 70 prosent dersom annonsene

selges gjennom Facebook-nettverket. Men, å gi Facebook mer makt, kan potensielt skape

store forandringer i medielandskapet, ifølge Aftenposten:

«(…) det finnes mange eksempler på at Facebook har overprøvd redaksjonelle beslutninger og sensurert saker mediene har publisert, og Zuckerberg har en uttalt målsetning om at Facebook skal bli «the best personalized newspaper in the world». Facebook opptrer altså i økende grad som en tradisjonell nyhetsredaksjon, som kuraterer stoff fra innholdsleverandører, prioriterer og tar redaksjonelle beslutninger. Når norske medier nå velger å publisere journalistikk direkte i Facebooks Instant Articles, kan det bety at de tidligere hellige grensene for redaktøransvaret flytter seg.» (Hansen, 22.05.2016).

3. Teori

3.1 Nyhetskriteriene

Mediene kan ikke, og skal ikke, skrive om alt som skjer i verden, og en viktig del av det

journalistiske arbeidet er å velge – hva blir en sak, og hva blir ikke en sak. Men hva ligger bak

disse valgene? Hva skal til for at en redaksjon skal satse på en nyhet? Noe av det første man

lærer om som journaliststudent er nyhetskriteriene, VISAK. VISAK står for vesentlighet,

identifikasjon, sensasjon, aktualitet og konflikt, og til sammen representerer de fem kriterier,

eller verdier en sak bør ha for at det skal være en god nyhetssak. Nyhetskriteriene er

deskriptive kriterier for hvordan journalistikk bør være. Dette er ikke en smørbrødliste

journalister bruker i arbeidshverdagen, men en analytisk beskrivelse av journalistisk praksis

sett i et større perspektiv (Handgaard m.fl. 2012:44). Kriteriene er blitt til gjennom

medievitenskapelige undersøkelser av sakene som dukker opp i mediene og det som foregår i

redaksjonslokalene. Målet var å finne ut hvorfor noen saker får oppmerksomhet i mediene, og

noen ikke får det (Aalen 2015:143). Nyhetskriteriene er dermed heller ikke ufravikelige krav,

men de er likevel interessante å undersøke.

En god nyhetssak må ta utgangspunkt i tre kvaliteter – de journalistfaglige, de

demokratiske og de kommersielle (Handgaard m.fl. 2012:39). De journalistfaglige kvalitetene

krever at en nyhet skal være faktabasert og aktuell (Handgaard m.fl. 2012:40). De

demokratiske kvalitetene krever at det som formidles er av betydning for demokratiet

(Handgaard m.fl. 2012:42), og de kommersielle kvalitetene handler om at en sak må være

salgbar. Publikum må være villig til å bruke tiden sin på produktene mediene presenterer. For


10

kommersielle medier som TV 2 må annonsører være villige til å betale for annonseplass,

mens NRK må forsvare lisensregningene med en viss markedsandel (Handgaard m.fl.

2012:42). Dette krever at saken ikke bare appellerer intellektet til publikum, men også folks

følelser. Stoffet må presenteres på en tilgjengelig og attraktiv måte som gjør at folk vil

konsumere det (ibid). Det holder ikke at en nyhet har en av de tre kvalitetene – er nyheten

usann eller uaktuell er det ingen nyhetssak, er den uvesentlig for folket er det heller ingen

nyhetssak, og er den ikke salgbar vil ingen få med seg budskapet.

I denne analysen vil jeg operere med de fem tradisjonelle kriteriene. En nærmere

definisjon av disse kommer under metode-kapittelet. De forskjellige nyhetskriteriene vektes

på ulik måte fra redaksjon til redaksjon. Det er naturlig at sensasjonskriteriet vektes mer i det

kommersielle nyhetsmediet TV 2 enn i statsfinansierte NRK, og NRK vil kanskje legge enda

tyngre vekt på vesentlighetskravet enn TV 2. Dette aksepterer vi som publikum fordi vi er

klar over disse premissene på forhånd. TV 2 ble etablert for å skape mangfold i fjernsyns-

Norge, og skal ikke være lik NRK.

3.2 Hva gjør at en sak «går viral»? Hva engasjerer oss?

I denne delen av oppgaven vil jeg gå nærmere inn på hva det vil si at en sak går viral, altså at

den spres i et tempo som er helt ute av kontroll. Uttrykket viral kommer av at det er innhold

som spres raskt, som et virus. Ved kontakt med viruset, eller innholdet, blir noen «smittet» og

deler videre, mens andre ikke gjør det (Aalen 2015:139). Noe innhold er så «smittsomt» at det

skaper en epidemi. Nettstedet Buzzfeed, som antageligvis er størst og best i verden på viralt

stoff, har følgende råd for å lage viralt stoff: Gi saken en konsis, konkret og forståelig tittel,

medfulgt av et iøynefallende bilde, slik at saken står ut i nyhetsstrømmen. Folk deler ofte

lenker uten å skrive noe selv, og da bør innholdet kunne stå for seg selv (Aalen 2015:140).

Men hva med innholdet? Det finnes lite forskning på hva som gjør at innhold spres viralt. I

denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i artikkelen What Makes Online Content Viral? fra

2011, skrevet av Jonah Berger og Katherine L. Milkman. Berger og Milkman analyserte

nærmere 7000 tekster publisert i en tremånedersperiode i New York Times, og så på hvilke

saker som ble delt mest via e-post. Målet var å finne ut hva som fikk leserne til å videresende

artikler til venner. Var det mulig å finne fellestrekk mellom artiklene som ble delt mye

(Berger og Milkman 2011:1-2)? Forskerne så blant annet på hvilke følelser artiklene var ment

å skape hos leserne. Funnene deres indikerer at innhold som vekker intense følelser i oss deles

mest. Intense følelser er sterke følelser – de som får pulsen til å stige, for eksempel

forbannelse, ikke irritasjon, forbløffelse, ikke vag undring, og avsky, ikke lett ubehag (Aalen


11

2015:140). Dernest viser analysen at innhold som vekker positive følelser deles mer enn

innhold som vekker negative følelser (Berger og Milkman 2011:8). Men det er også stor

forskjell på hvilke negative følelser innholdet vekker i oss. Innhold som vekker redsel og

sinne deles mer enn innhold som vekker sorg (ibid).

Den typen deling av artikler Berger og Milkman har undersøkt, er en ganske annen enn

den som foregår på Facebook og Twitter. På e-post kan man selv bestemme hvem som skal

motta innholdet. Man har mye større grad av kontroll enn man har i sosiale nettverkstjenester.

Man mailer gjerne innhold til en eller to bestemte personer, mens «alle» kan se det som deles

på Facebook. Berger og Milkman kaller deling via e-post for narrowcasting og deling på

sosiale nettverk for broadcasting. Ved narrowcasting kan man dele innhold som er ment for

en bestemt person, og innholdet er gjerne tilpasset mottakeren. Man antar at det som deler vil

interessere den som mottar det. Broadcasting krever i større grad at det som deles har en bred

appell, og vil være mer «avsender-fokusert» (s. 11).

Berger og Milkman konkluderer også med at det finnes flere årsaker til hvorfor saker

deles med andre. Det kan være både for å underholde, informere eller overraske (2011:10).

Men det vi deler sier også noe om hvem vi er, eller i hvert fall hvordan vi ønsker å fremstå på

nett (Aalen 2015:141). Deler du en filmanmeldelse er det gjerne fordi du ønsker å fremstå

som filminteressert. Samtidig tar den som deler hensyn til hvem som skal se det han eller hun

deler. Mange har både nære og fjerne venner, familie, kolleger og sjefen på Facebook. Og det

er mer harmløst å dele kattevideoer enn sterke politiske meninger.

Vi har allerede slått fast at sterke følelser fører til delinger. Både følelser som

forbannelse, begeistring, forbløffelse og avsky øker sjansen for at du som leser trykker på

dele-knappen. Og det er mer sannsynlig at du deler hvis inneholder skaper positive følelser i

deg enn hvis det skaper negative følelser. Men, det viktigste er at følelsene er intense.

På topplisten over mest delte saker på Facebook i Norge til nå i 2016 (per 8. juni) finner

vi disse fem sakene:

1. «Forskning: Kvinner som gjør ALT husarbeidet er de lykkeligste»

2. «Strikking skaper psykopater og uro i hjemmet ifølge forskere»

3. «Hvorfor skal vi kvitte oss med 15 millioner helt brukbare FM-radioer for å kjøpe 15

millioner DAB-radioer?»

4. «Det banket på klasseromdøren til klasse…»

5. «14. mars er ”Biff og blowjob-dagen”»

Når man ser på denne listen kan man tvile på hvor godt mediene oppfyller det nevnte

samfunnsoppdraget. Om «Biff og blowjob-dagen», strikkende psykopater og husmødre bidrar


12

i det demokratiske samfunnet er heller tvilsomt. Og topplistene over saker som engasjerer er

full av liknende titler. Men selv om det er denne typen saker som deles mest, betyr ikke det at

det er dette folk syns er viktig (Aalen 2015:141).

Men hvordan har sosiale medier påvirket nyhetskriteriene? Har det vært en endring i

hvilke saker som får oppmerksomhet? De tradisjonelle nyhetskriteriene finner vi også igjen på

Facebook, og mest fremtredende er sensasjons-kriteriet, mens aktualitetskriteriet og

konfliktkriteriet ser ut til å være mindre viktig i sosiale medier (Aalen 2015:143). Igjen er vi

tilbake til Berger og Milkmans funn. Man trenger ikke nødvendigvis verken aktualitet eller

konflikt for å skape intense følelser.

4. Datagrunnlag og metode

4.1 Kartlegging av data

Bakgrunnen for mitt data- og analysemateriale er alle publiserte innlegg på Facebook-sidene

til TV 2 Nyhetene og NRK Nyheter i perioden 7. til 11. mai 2016. Det er viktig å presisere at

jeg kun har sett på disse to Facebook-sidene, og ingen av de andre sidene som administreres

av NRK og TV 2. For eksempel har både NRK og TV 2 en hovedside for hele mediehuset, i

tillegg til egne sportssider og andre undersider (for eksempel for hvert distriktskontor i NRK).

I tillegg har jeg gjort kvalitative intervjuer med arbeidsleder for SoMe-desken i NRK og

Frontsjef i TV 2 om hvordan de jobber med Facebook.

Totalt publiserte NRK Nyheter og TV 2 Nyhetene 222 innlegg på sine Facebook-sider i

perioden jeg har undersøkt. Jeg har valgt å se bort fra innlegg av typen «Nyhetene på ett

minutt» og lignende. Dette er videosnutter som gjerne oppsummerer nyhetsdøgnet, og de er

vanskelige å kategorisere eller knagge på nyhetskriterier. Dessuten lenker de ikke til tv2.no og

nrk.no, noe som gjør dem lite relevante i min undersøkelse, fordi det viktigste målet for

mediene med å publisere på Facebook er at det skal generere trafikk til nettsidene deres. Sett

bort fra disse innleggene, som både TV 2 og NRK stort sett publiserer daglig, er

datamaterialet mitt 215 publiserte innlegg. TV 2 publiserte 144 innlegg, mens NRK publiserte

71 innlegg i perioden. TV 2 Nyhetene bruker altså Facebook mer aktivt enn NRK Nyheter.

Det store flertallet innlegg jeg har studert inneholder en lenke som fører publikum til en

artikkel på tv2.no eller nrk.no. Noen svært få innlegg publisert på siden til NRK Nyheter

inneholder bare en video som er publisert direkte på Facebook. NRK bruker antageligvis

denne publiseringsformen fordi de ikke er avhengig av annonseinntekter fra nettsiden, i

motsetning til TV 2. Jeg har videre analysert det produktet man får tilgang til gjennom lenken,


13

og plassert disse artiklene i kategorier etter tema og etter hvilke nyhetskriterier artiklene

oppfyller. Jeg har også sett på hvor stor oppmerksomhet hvert enkelt innlegg har fått av

publikum på Facebook, i form av likes, kommentarer og delinger.

4.2 Metodevalg

Jeg har benyttet meg av metodetriangulering, og analysen min er derfor både kvalitativ og

kvantitativ. Jeg har benyttet meg av tre forskjellige metoder – kvantitativ innholdsanalyse,

kvalitativ tekstanalyse og forskningsintervju. I det følgende vil jeg kort beskrive hva som

kjennetegner disse tre metodene, og begrunne hvorfor jeg har valgt å bruke dem.

Med kvantitativ innholdsanalyse mener vi registrering av data og analyseteknikker som

har som mål å gi en systematisk, objektiv og kvantitativ beskrivelse av innholdet i et budskap

(Østbye m.fl. 2013:208). I min studie har det vært nødvendig å gå bredt ut og kartlegge

mange tekster for å få et stort nok materiale til å kunne trekke noen konklusjoner. Dermed har

kvantitativ innholdsanalyse som metode vært riktig å benytte seg av. Undersøkelsen min er

systematisk og kvantitativ, men bare delvis objektiv. I denne sammenhengen mener man med

objektiv at vi så langt som mulig prøver å redusere betydningen av skjønn (ibid). Det har vært

umulig å unngå i denne studien. Derfor er den grundige beskrivelsen av variablene i

undersøkelsen, som følger videre i dette kapittelet, nødvendig.

I tillegg til kvantitativ innholdsanalyse, har jeg også benyttet meg av metoden

tekstanalyse i eksemplene jeg kommer med underveis i analysen. Dette er en kvalitativ

tilnærmingsmåte til tekstene, og den søker å ikke bare gi svar på hva en tekst sier (innholdet),

men også hvordan den sier noe (uttrykk) (Østbye m.fl. 2013:63). Formålet med min

tekstanalyse har vært å kunne si noe om hva som kjennetegner de sakene som er mest og

minst delt i NRK og TV 2.

Til slutt har jeg også brukt forskningsintervju som metode for å få et innblikk i

medienes egen oppfatning av hvordan de bruker Facebook. Jeg har benyttet meg av

intervjutypen strukturert intervju. Spørsmålene var forhåndsdefinert av meg, men

svarmulighetene var åpne (Østbye 2013:105). Jeg sendte de samme spørsmålene på e-post til

NRK og TV 2, og fikk også svar via e-post.

4.3 Gradering av responstyper

Jeg har valgt å se på hvor mye respons hvert Facebook-innlegg har fått totalt, altså hvor

mange likes, kommentarer og delinger hvert innlegg har. Det er likevel viktig å gradere

responsformene. Det er langt lavere terskel for å like en sak enn for å dele den, og dette

speiles også i materialet mitt. Denne graderingen er det i større grad mulig å si noe objektivt


14

om enn de andre variablene jeg bruker i denne undersøkelsen, altså VISAK-kriteriene og

kategoriseringen min av sakene.

Likes Kommentarer Delinger

TV 2 Nyhetene 113.994 14.629 8.228

NRK Nyheter 24.191 4.386 18.700

Samlet antall likes, kommentarer og delinger på alle innlegg som inngår i datamaterialet mitt. Hentet

fra TV 2 Nyhetene sin Facebook-side og NRK Nyheter sin Facebook-side.

Som man kan lese av tabellen ovenfor, er det altså lavest terskel for å like en sak. Man kan

også merke seg den store forskjellen på NRK og TV 2. Dernest skulle man tro at det er nest

lavest terskel for å kommentere en sak. Det er også tilfellet for TV 2 Nyhetene. Men, i

materialet fra NRK Nyheter er det flere delinger enn kommentarer. Dette skyldes i all

hovedsak én enkeltsak NRK la ut 8. mai med tittelen «Svensk politi: – Vi er i ferd med å

miste kontrollen». Dette er det innlegget som har skapt mest engasjement av alle innlegg i

mitt materiale, og det spesielle er at dette innlegget har fått langt flere delinger enn både likes

og kommentarer. 16.888 brukere har delt innlegget, mens bare 1.596 har kommentert det, og

6.100 har likt det. Dette viser også at det er store forskjeller på hva som «egner seg» å like,

kommentere eller dele. Dette er ikke en typisk «liker»-sak, fordi den positive i å like noe ikke

samsvarer med de følelsene mange sitter igjen med når de leser denne saken. Man kan riktig

nok gi andre reaksjoner, som «wow», «sad» eller «angry», men dette er en relativt ny

funksjon som antageligvis ikke har etablert seg godt nok i brukergruppen. Men saken om

situasjonen i Sverige deles mye, antageligvis fordi publikum mener dette er svært relevant og

viktig informasjon som bør nå ut til mange. Saken er et innlegg i en betent debatt om

innvandringssituasjonen i vårt naboland. Dette er en debatt som engasjerer enormt, og som får

fram sterke følelser hos publikum. Til sammenlikning er det innlegget som har fått mest

respons av TV 2 Nyhetenes innlegg «Dropp syden - det er varmere i Norge». Dette er et mye

mer typisk likes-innlegg enn eksempelet fra NRK Nyheter. Det er en gladsak, og innholdet er

veldig lite ladet. Det sier ikke så mye om deg som person om du liker dette innlegget. Vær-

saken har fått 11.397 likes, 858 kommentarer og 1.237 delinger.

Jeg har likevel valgt å se på antall engasjement samlet, fordi alle de forskjellige gradene

av engasjement i større eller mindre grad bidrar til å spre saken til et større publikum. Et delt

innlegg vil vises for alle vennene dine i nyhetsstrømmen og på din egen profil. Dette sender

mye sterkere signaler om hvilken person du er, eller ønsker å fremstå som, enn en «like» gjør.


15

En like eller kommentar vises for noen, alt etter hvordan Facebook sine algoritmer slår inn.

Algoritmene er oppskriften datamaskinen følger for å finne ut hvilke små innholdsbiter som

skal vises i nyhetsstrømmen når du logger deg inn. Nøyaktig hvordan dette fungerer er ikke

kjent informasjon, og algoritmene justeres også hele tiden (Aalen 2015: 149). Det vi vet er at

innhold fra brukere du interagerer med vises mer enn innhold fra brukere du ikke interagerer

med. Vi vet også at hvor mange andre som har respondert på innlegg spiller inn på om du får

opp innlegget i din nyhetsstrøm. Jo flere som engasjerer seg, jo større sjanse er det for at du

også får se innlegget. Til slutt spiller det også en rolle hvor lenge siden det er innholdet ble

publisert. Men det er altså mindre «risiko» forbundet med å like en sak enn ved å dele den.

4.4 Spesifisering av kategorier

Kategoriseringen av de 215 innleggene jeg har analysert, har jeg selv formulert og definert

etter å ha studert materialet mitt. Det har resultert i 13 kategorier, som til sammen er dekkende

for hele materialet. Jeg kunne valgt å ha med flere kategorier for å nyansere materialet mitt

mer, men for å kunne si noe litt generelt om hva som engasjerer på Facebook, kan ikke

kategoriene være for små. Det er både styrker og svakheter ved min kategorisering. Den er et

subjektivt blikk på materialet, og andre ville kanskje kategorisert det annerledes. Slik må det

også være. Derfor ser jeg det som nødvendig å gi en ganske grundig forklaring på hvordan jeg

har valgt å definere kategoriene, og hvilke krav jeg har satt for at en sak skal falle inn under

hver enkelt kategori.

Utenriks: Saker som handler om hendelser og forhold i utlandet. I noen tilfeller er

nordmenn involvert i forholdene, men jeg har likevel plassert saken i utenrikskategorien.

Eksempler:

– TV 2 8. mai: «Joshua har lidd i det stille uten å klage».

– NRK 9. mai: «Presidentkandidat har lovet å drepe kriminelle».

Innenriks: Innenrikskategorien kjennetegnes av saker som handler om forhold i Norge, men

som vanskelig kan plasseres i noen av de andre kategoriene.

Eksempler:

– TV 2 7. mai: «Trygg Trafikk ønsker ikke lenger påbud om sykkelhjelm i Norge».

– NRK 9. mai: «Synlig fra hele Norge: – Merkurpassasjen årets store høydepunkt».

Kjendis/underholdning: I denne kategorien plasseres alle saker som handler om kjendiser,

TV, film, musikk og annen underholdning. Saker som handler om sportsstjerners privatliv

plasseres også i denne kategorien.

Eksempler:


16

– TV 2 11. mai: «Sjekk hvem som er klar for å "rulle" med russen».

– NRK 9. mai: «Kjent fotograf anklages for bildejuks».

Politikk: Veldig mange saker kunne vært plassert i kategorien politikk, men jeg har valgt å

avgrense denne kategorien til saker som handler om konkrete politiske prosesser, partier og

enkeltpolitikere.

Eksempler:

– TV 2 10. mai: «Listhaug foreslår at flyktninger kan lage skolelunsj».

– NRK 11. mai: «Elever demonstrerer mot ny fraværsgrense».

Krig/konflikt: I denne kategorien har jeg plassert saker som handler om pågående kriger og

konflikter i verden. Dette er saker som også kunne vært plassert i utenrikskategorien, men

siden krig/konflikt er en ganske stor kategori, har jeg valgt å skille disse sakene ut i en egen

kategori.

Eksempler (NRK har ikke publisert noen saker innenfor denne kategorien på Facebook i

perioden jeg har undersøkt):

– TV 2 8. mai: «Kim trekker seg på atomtrusler: – Vil bruke atomvåpen kun om vår

suverenitet trues».

Hendelser/”Breaking”: Dette er saker som handler om ulykker, branner og andre hendelser

som gjerne er uavklarte når saken først skrives.

Eksempler:

– TV 2 7. mai: «MC-fører bevisstløs etter elgpåkjørsel».

– NRK 10. mai: «Fire angrepet med kniv i München».

Vær: I denne kategorien finner vi alle saker som handler om vær og værfenomener.

Eksempler:

– TV 2 7. mai: «Dropp syden - det er varmere i Norge».

– NRK 10. mai: «Kan bli temperaturfall på 15 grader»

Forbruker/økonomi: I denne kategorien havner alt forbrukerstoff og stoff som handler om

min og din privatøkonomi.

Eksempler:

– TV 2 10. mai: «Du kan havne i fengsel hvis du svindler med reiseforsikringen».

– NRK 9. mai: «– Bruk så lang tid som mogleg på dette lånet».

Sport: Alle saker som handler om sportsprestasjoner, sportsarragementer og sportspersoner.

Eksempler:

– TV 2 8. mai: «Bekrefter McGregor tidenes kamp her?».

– NRK 9. mai: «Platini ferdig som UEFA-president».


17

Helse/livsstil: Dette er saker som handler om helseproblemer, både personlige problemer og

nasjonale- og internasjonale helseproblemer. Det er også saker som handler om

behandlingsformer, forhold ved helseforetak, livsstiler og livsstilssykdommer.

Eksempler:

– TV 2 10. mai: «Unge jenter ned i 15-årsalderen ønsker intimkirurgi for å stramme inn

skjeden».

– NRK 11. mai: «Tora Berger viste ryggen til føflekkreften».

Kuriosa/morsomme historier: I denne kategorien har jeg plassert alle saker som handler om

merkelige hendelser, spesielle historer, rare eksempler på praksis i utlandet, spesielle

fenomerner og så videre.

Eksempler:

– TV 2 10. mai: «I Sverige er svensk det mest populære fremmedspråket».

– NRK 8. mai: «Konge å være ku om våren».

Krim/juss: Saker som handler om kriminalitet, utviklingen i en kriminalak, rettsaker,

rettspraksis og forlikssaker havner i denne kategorien.

Eksempler:

– TV 2 9. mai: «Potetgull-anken gikk i knas».

– NRK 10. mai: «Kompis, ikke voldta meg!».

Migrasjon/flukt: Dette er saker som omhandler asylsituasjonen i Norge, og saker som

handler om forholdene til migranter og flyktninger i resten av verden.

Eksempler:

– TV 2 8. mai: «Så mye har nødinnkvartering av asylsøkere kostet Norge».

– NRK 10. mai: «Verdens største flyktningeleir stenges: – Frykter humanitær

katastrofe».

4.5 Definisjon av nyhetskriteriene

I analysen min har jeg kategorisert materialet mitt etter hvilke nyhetskriterier hver enkelt sak

oppfyller. Noen vil være uenige i min kategorisering, men nyhetskriteriene er ikke faste

verdier, og lar seg ikke definere så tydelig at det er mulig å gjøre en slik analyse uten denne

feilmarginen. Dermed er det nødvendig å si noe om hva som ligger bak mine beslutninger, og

hvordan jeg i denne analysen har valgt å definere hvert enkelt nyhetskriterium. Som teori

bruker jeg Audgunn Oltedals Vesentleg og viktig? Om profesjonsverdiar i

journalistkvardagen fra 2012. Oltedal har intervjuet 29 journalister og medieledere i 10


18

nyhetsmedium spredt over hele landet om hvordan de oppfatter vesentlighetskriteriet, som

anses som det tyngste nyhetskriteriet, og de fire andre kriteriene (Oltedal 2012:5).

Vesentlighet anses som det tyngste kriteriet. Det bygger på samfunnsoppdraget og

journalistikkens plass i demokratiet (Handgaard m.fl. 2012:45). Det skal angå alle, eller i

hvert fall veldig mange, enten direkte eller indirekte. Men vesentlighet er ingen målbar

størrelse, og mediene skriver også om mye som ikke oppfyller dette kravet. Ifølge Oltedals

analyse kan vesentlige saker grovt sett deles i fem kategorier: Hendelser, avsløringer,

systemkritikk, opplysning, og positive eksempler (Oltedal 2012:104).

Identifikasjon handler om nærhet til nyheten. Det kan være både sosial, kulturell,

politisk og geografisk nærhet (Handgaard m.fl. 2012:50). Det at mange identifiserer seg med

nyheten er viktig for å nå et bredt publikum. Dermed kan man si at identifikasjons-kriteriet

handler om de kommersielle kvalitetene som en god nyhetssak trenger. Et grep som ofte tas

for å skape identifikasjon, er bruk av case. Fordi jeg har sett på riksmedier har jeg valgt å

definere identifikasjon som elementer som får leseren til å kjenne seg igjen, og tenke «Det

kunne vært meg».

«Det er ingen nyhet at alt er som det pleier» (Handgaard m.fl. 2012:53). Sensasjons-

kriteriet handler om at det vi finner interessant som regel er det som avviker fra det normale

(ibid). Sensasjon kan både være store begivenheter og små kuriøse saker uten særlig stor grad

av vesentlighet. Sensasjon er et kommersielt kriterium, fordi det sensasjonelle pirrer vår

nysgjerrighet. Informantene i Oltedals analyse forbant sensasjon med noe sterkt uventet, eller

oppsiktsvekkende (Oltedal 2012:124). Saker som har en slags wow-faktor over seg oppfyller

sensasjonskriteriet.

For at en nyhet skal være en nyhet, må den være fersk. I dagens medievirkelighet er

aktualitetskravet blitt enda tøffere. Alt handler om å være først på en sak, og publisering

skjer kontinuerlig. Samtidig kan aktualitet skapes, gitt de rette forutsetningene (Handgaard

m.fl. 2012:54).

Det siste nyhetskriteriet er konflikt. Konflikt kan både være konflikter i samfunnet,

eller journalisten kan skape konflikt i sin framstilling av en sak. Konflikt er uansett viktig for

å skape spenning (Handgaard m.fl. 2012:57). Konflikt trenger ikke bare være i det ytre – at A

står mot B – men kan også ligge i det indre (Handgaard 2012:58).

Et eksempel på en sak som oppfyller alle de fem nyhetskriteriene er TV 2-saken fra 8.

mai med tittelen «Politibilen sviktet etter 400.000 kilometer - nå må lensmannen bruke

beina». Saken handler om at tjenestebilen til lensmannen i Nesna har sviktet etter å ha gått

400.000 kilometer. Det finnes ikke penger i budsjettene til å erstatte bilen, bare til å bytte


19

motoren. Saken oppfyller vesentlighetskravet fordi den kritiserer et system som ikke fungerer,

nemlig finansieringen og budsjetteringen i Politidirektoratet. Den oppfyller

identifikasjonskriteriet fordi dette er noe som i teorien kunne skjedd hvor som helst, og

dermed kunne berørt hvem som helst. Saken er sensasjonspreget fordi det må anses som svært

oppsiktsvekkende at en lensmann må bruke beina når han skal fakke skurker.

Aktualitetskriteriet oppfylles ved at denne saken beskriver en situasjon som foregår i nåtid, og

konflikten i saken ligger mellom lensmannen og Politidirektoratet.

Et eksempel på en sak hvor det har vært vanskeligere å avgjøre hvilke nyhetskriterier

som er oppfylt, er NRK-reportasjen fra 7. mai med tittelen «Bli med ned i Saltstraumen».

Reportasjen bygger på sakte-TV-konseptet hvor man kunne følge Saltstraumen minutt for

minutt i tolv timer på NRK2. Saken oppfyller sensasjonskriteriet. Det at vi kan følge med på

dette er noe helt utenom det vanlige. Men, Saltstraumen i seg selv er ikke så spesiell. Det er

den journalistiske vinklingen og reportasjens format som gjør dette sensasjonelt. Reportasjen

oppfyller kravet om geografisk og kulturell nærhet. Likevel har jeg konkludert med at saken

ikke oppfyller identifikasjonskriteriet, fordi den sensasjonelle vinklingen skaper en avstand.

Det kan vanskelig forsvares at reportasjen oppfyller vesentlighetskriteriet, og det er heller

ingen konflikt i saken. Aktualitetskriteriet kunne vært oppfylt fordi minutt-for-minutt-

sendingen er aktuell, men jeg har likevel konkludert med at aktualitetskriteriet ikke er oppfylt

i dette tilfellet fordi dette er en konstruert aktualitet, og NRK setter heller ikke dagsorden på

noen måte gjennom denne reportasjen.

4.6 Kan vi stole på materialet? Svakheter med metoden

I forskning bør feilmarginen reduseres til et minimum, og det man kommer frem til skal være

riktig. Men ingen metode vil kunne redusere feilmarginen til null, og det er mange faktorer

som spiller inn når det kommer til hvordan man tolker og behandler materialet sitt. Det vil

alltid være et avvik mellom virkeligheten og det vi som forskere kan observere og analysere

(Østbye m.fl. 2013:26). I kvantitative undersøkelser vil målefeil forekomme.

En svakhet ved datamaterialet mitt er at jeg kun har sett på hvor mye artiklene til NRK

og TV 2 er delt, likt og kommentert direkte fra Facebook-sidene til NRK Nyheter og TV 2

Nyhetene, og ikke på hvor mange ganger de er delt, likt og kommentert direkte fra nrk.no

eller tv2.no. Dette er rett og slett fordi det ikke finnes noen god måte å få ut tall på

engasjement direkte fra nrk.no. TV 2 har disse tallene liggende åpent og synlig i hver artikkel,

men etter å ha vært i kontakt med NRK, kunne ikke de hjelpe meg med å få ut disse tallene

for deres artikler. Det er en sjanse for at flere velger å dele saker direkte fra NRK eller TV 2,


20

men etter å ha sett på tallene for TV 2 sine saker, ser det ikke ut som avviket er så stort, og jeg

mener at de tallene jeg har brukt gir et godt og riktig nok bilde av situasjonen.

Jeg har valgt å se på alle publiserte innlegg i en ganske kort periode fordi materialet er

såpass stort. Det publiseres mye på Facebook. Fordi studien min er både kvantitativ og

kvalitativ, har det vært nødvendig å gjøre utvalget så lite som mulig for å få tid til å studere

tekstene nok i dybden. Ulempen med å undersøke saker fra en så begrenset periode er at

pågående saker og debatter kan få mye å si for resultatene mine. Men, jeg har valgt en periode

som har vært nokså fri for denne typen store debatter og saker, og mener derfor at materialet

mitt er godt nok. Det er riktignok for lite for å svare helt definitivt på spørsmålene mine, men

stort nok for denne oppgaven. Studien kan anses som en «pilotstudie», og funnene mine vil

kunne gi en pekepinn på hvordan norske medier forholder seg til Facebook i dag.

Det vil også være en viss feilmargin i min kategorisering av artiklene og hvilke

nyhetskriterier jeg mener de oppfyller. Noen av sakene jeg har analysert kunne vært plassert i

flere kategorier. Dette er et metodisk problem, fordi man skal ha gjensidig utelukkende

kategorier når man definerer variabler. Dette innebærer at en sak i utgangspunktet ikke skal

kunne plasseres i en annen kategori enn den den er plassert i. For eksempel kunne TV 2-saken

fra 8. mai med tittelen «Så mye har nødinnkvartering av asylsøkere kostet Norge» både vært

plassert i kategorien innenriks, politikk og migrasjon/flukt. Virkeligheten er altså at artikler

vil kunne kategoriseres på ulike måter. Dette er en feilmargin som kan gjøre materialet mitt

svakt, men jeg har forsøkt å redusere feilmarginen ved å gi en grundig definisjon av

kategoriene mine. Det samme gjelder nyhetskriteriene.

Jeg har nå klargjort premissene for hvordan jeg har valgt å analysere datamaterialet

mitt, og eksemplifisere de utfordringene jeg har støtt på i arbeidet. Dette er viktig informasjon

å ha med videre når jeg nå skal analysere og presentere funnene mine.

5. Resultat og analyse Her vil jeg først si noe om hvilke saker mediene prioriterer, før jeg går videre til hvilke saker

som engasjerer publikum. Videre vil jeg se på hvilke nyhetskriterier sakene som publiseres

oppfyller, og hvilke nyhetskriterier som skaper mest engasjement. Men før det vil jeg

presentere noen av svarene jeg fikk i intervjuene med NRKs arbeidsleder for SoMe-desken,

Pernille Scheele (PS) og TV 2s frontsjef Derek Bjølgerud (DB), for å gi et innblikk i hvordan

det tenkes om Facebook i NRK og TV 2. Jeg spurte begge informantene hvorfor deres

medieorganisasjoner bruker Facebook, og fikk det følgende som svar:


21

PS: Når «alle» er på Facebook er det naturlig, og innenfor oppdraget vårt, at NRK som

Allmennkringkaster forsøker å nå vårt publikum også på den plattformen. NRK skal også nå

de i befolkningen som bruker de tradisjonelle plattformene mindre. Allmennkringkasting skal

dekke demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet, og da må vi tilpasse oss

brukerne våre og deres medievaner.

DB: Vi ønsker å være der folk flest er. For å være relevant bør man være synlig i

nyhetsfeeden til brukerne.

Det tenkes altså mye likt om dette i NRK og TV 2. Begge ønsker å være relevante for

større grupper av befolkningen, og har forstått at det er på Facebook de møter folk flest. Når

det kommer til den konkrete jobben som gjøres på Facebook i NRK og TV 2, er forskjellene

derimot større:

PS: NRK har flere kontoer på sosiale medier der innholdet vårt blir publisert og

presentert. Det er en sosiale medier-vaktsjef som prioriterer og bestiller innhold til Nyhetenes

konto, en nettvideodesk som lager videoer til nett og sosiale medier, og vaktsjefer i turnus

som følger opp kontoen.

DB: De ulike avdelingene har ulike rutiner på dette. Det handler mest om å ha en

arbeidsflyt som sikrer at det mest interessante innholdet blir spredt til flest mulig.

Det kan altså virke som om NRK har institusjonalisert arbeidet med Facebook i mye

større grad enn TV 2. Dette er også naturlig, siden NRKs nyhetsavdeling er betydelig større

en TV 2s. Det er likevel interessant å da merke seg at TV 2 Nyhetene er langt større enn NRK

Nyheter på Facebook. Samtidig har NRK flere undersider/kontoer å administrere enn TV 2.

5.1 Hva publiserer TV 2 og NRK?

Det er interessant å se på hva mediene velger å publisere på Facebook-sidene sine, fordi dette

sier noe om hva TV 2 og NRK selv mener er viktig stoff å nå publikum med, og hva de tror

kommer til å skape engasjement og gi klikk. I mine intervjuer med arbeidslederen for SoMe-

desken i NRK og frontsjef i TV 2 spurte jeg hva de mener kjennetegner en sak som egner seg

godt på Facebook. Svarene jeg fikk var ganske vage. TV 2 svarte at kjennetegn er at saken

engasjerer og er relevant for folk. NRK svarte at det ikke finnes noen fasit på dette, men at det

er viktig å forstå hvordan man presenterer saken slik at den passer plattformen, og slik at den

engasjerer, noe som igjen fører til at innlegget får synlighet. For NRK er det også viktig å ha

et mål med innlegget før det legges ut. I min analyse har jeg sett lite på utformingen av

innleggene på Facebook, så dette er ikke så veldig relevant i denne sammenhengen. Når jeg

spurte hvordan de ser på og måler respons i de to mediene, svarte de følgende:


22

PS: Kontoen (på Facebook og andre sosiale medier) rapporterer tall i form av

engasjementsgrad, «reach» (rekkevidde) på siden og enkeltposter, og trafikk tilbake til nrk.no

til avdelingen hver uke – ved sosiale medier-vaktsjefen. Alt måles, analyseres og rapporteres.

NRK har en sosiale medier-desk som følger opp kvartalsvis for alle kontoer og rapporterer til

mediedivisjonen.

DB: Vi følger tett med på engasjement (likes, delinger og kommentarer).

Jeg spurte også om, og i hvilken grad, NRK og TV 2 tar hensyn til denne responsen når

det gjelder planlegging av saker som skal legges ut på Facebook:

PS: Når det kommer til Nyhetenes konto er det viktig å være aktuell med tanke på

nyhetsbildet, så det er ikke mye forhåndspublisering der – det publiseres løpende.

DB: Lite. Vi ønsker å vise bredden. Vi er opptatt av at spesielt nyhetsgruppen skal vise

både de tunge og de lette sakene. Dersom noen får kun lette saker i feeden sin, er det trolig

fordi venner og andre følgere har latt seg engasjere av dette.

Antall saker fordelt etter kategori, TV 2. Tall hentet fra TV 2 Nyhtenes Facebook-side.

TV 2 Nyhetene har i løpet av perioden 7. til 11. mai publisert totalt 144 saker på Facebook.

Disse sakene fordeler seg etter tema på måten vi ser i diagrammet over. Flest saker har temaet

kjendis/underholdning, totalt 23 saker. Dette er typisk tabloid-stoff som passer TV 2 sin

profil. På andreplass finner vi hendelser/”breaking”, 21 saker. Dette er ikke så veldig

overraskende. Stoff i kategorien hendelse/”breaking” er ofte viktig og vesentlig stoff, og det å

rapportere om hendelser utgjør en viktig del av jobben nyhetsjournalister gjør. På tredjeplass

finner vi kategorien kuriosa/morsomme historier med 20 saker publisert. Kuriosa er stoff som

0

5

10

15

20

25

Serie1


23

går godt på sosiale medier fordi det vekker sterke og positive følelser i folk, men samtidig

ikke har for tydelige og ladede budskap – man risikerer antageligvis ikke å krenke noen ved å

dele saken «Katten skulle egentlig ikke overleve – i stedet har hun fått permanent smilefjes».

De kategoriene med færreste delte saker er forbruker/økonomi, krig/konflikt og

migrasjon/flukt, med henholdsvis 4, 4 og 3 saker.

Antall saker fordelt etter kategori, NRK. Tall hentet fra NRK Nyheter sin Facebook-side.

Kategorifordelingen ser litt annerledes ut når vi ser på NRK Nyheter sin Facebook-side.

Totalt har det blitt publisert 71 saker i perioden, altså under halvparten så mange som hos TV

2 Nyhetene. Flest saker, 11 totalt i hver av kategoriene, havner under politikk og utenriks.

Dette er ikke så rart når vi tenker på den rollen NRK har som lisensfinansiert. NRK skal være

seriøse og gi folket viktig informasjon, og dette er også nedfelt i NRK-plakatens første punkt: «1. NRK skal understøtte og styrke demokratiet

a. NRKs samlede allmennkringkastingstilbud skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.

b. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.»

I den konteksten er politisk nyhetsstoff en viktig del av NRKs oppdrag. NRK har dessuten

alltid prioritert utenriksstoff og politisk stoff (Waldahl m.fl. 2002:289). Tredje flest publiserte

saker faller inn under kategorien innenriks, totalt 10 saker. Denne kategorien spriker litt, men

det er ikke overraskende at dette er stoff som prioriteres i NRK, av de samme årsakene som

nevnt over. På de tre nederste plassene finner vi vær og forbruker/økonomi med 1 publisert

0

2

4

6

8

10

12

Serie1


24

sak i hver av kategoriene, mens det ikke er publisert noen saker i kategorien krig/konflikt i

perioden jeg har sett på.

Man må kunne påstå at TV 2 publiserer mye stoff i de lette og tabloide kategoriene

(kjendis/underholdning, vær, sport, kuriosa/morsomme historier). Disse fire kategoriene

utgjør totalt 60 saker, som er i overkant av 40 prosent av alt publisert innhold. Andelen lette

og tabloide saker er langt større i TV 2 enn i NRK. NRK har kun publisert 17 saker, eller 24

prosent, i disse fire kategoriene. Det at TV 2s nyhetsgruppe er opptatt av å vise bredden i

innholdet sitt, altså både de lette og de tunge sakene, mens NRK er opptatt av å være aktuelle

med tanke på nyhetsbildet, ser altså ut til å stemme godt. Dette betyr likevel ikke at TV 2 ikke

er aktuelle med tanke på nyhetsbildet.

To apropos før jeg går videre til å se på hvilke saker som skaper engasjement. Det første

er at kategorien sport ikke er spesielt stor i NRK. De har bare publisert tre sportssaker i

perioden jeg har sett på. En forklaring på dette kan være at NRK Sport har en egen Facebook-

side, men NRK Nyheter publiserer ellers stoff fra alle under-sidene til NRK, og en kategori

som har såpass stor sendeflate på TV bør kanskje representeres bedre på Facebook også. En

annen forklaring kan være at NRK ikke har rettigheter på noen av fotballkampene som sendes

i denne perioden, og dermed velger å ikke skrive om dem. Det kan tenkes at det i

vinterhalvåret publiseres flere sportssaker på NRK Nyheter-siden, fordi NRK har

senderettigheter til det meste av vinteridrett.

5.2 Hva engasjerer?

Vi har nå sett på hvilke saker som legges ut på Facebook av mediene selv. Men dette sier lite

om hva som engasjerer publikum. Når vi ser på antall engasjement sakene i mitt datamateriale

har fått, finner vi noe interessant. Det er ikke slik at de kategoriene som det publiseres flest

saker fra, er de som skaper mest engasjement. For eksempel publiserer TV 2 Nyhetene nest

flest saker fra kategorien hendelser/”breaking”, men denne kategorien skaper minst

engasjement, i snitt bare 167 likes, kommentarer og delinger per sak. Ingen saker fra denne

kategorien får plass på topp 5-lista over mest engasjerende saker, mens tre av de fem minst

engasjerende sakene fra TV 2 Nyhetene er i denne kategorien. Antageligvis er dette stoff

mediene selv anser som viktig, og sosiale medier egner seg godt for å sende ut nyhetsvarsel

om hendelser fordi du når mange på kort tid. Samtidig er det heller ikke overraskende at

publikum ikke respondere så godt på denne typen saker. De hendelsene som preger perioden

jeg har undersøkt er ikke så veldig store, og sakene er kjappe nyhetsmeldinger som mangler

de elementene som trengs for å vekke følelser i publikum, som for eksempel identifikasjon.


25

Kategorien vær er derimot en av kategoriene med færrest publiserte saker både for NRK og

TV 2, men med flest engasjement. Den saken som har skapt mest engasjement i hele perioden

fra TV 2, er en værsak med tittelen «Dropp syden - det er varmere i Norge». Saken er

sensasjonspreget, og har en morsom og tydelig tittel. Dette vekker antageligvis sterk glede i

publikum, som er klar for sommervær etter en relativt kald vår. Slikt blir det respons på

Facebook av!

Kategorien utenriks har også skapt svært mye engasjement på Facebook i perioden jeg

har undersøkt. NRK-saken «Svensk politi: – Vi er i ferd med å miste kontrollen» er den

desidert mest delte saken i perioden jeg har sett på (16.888 delinger), og fikk totalt 24.584

engasjement. TV 2-saken med tittelen «Sjokkert over tilstandene i Sverige: – Resultat av

snillisme» havner på femteplass over alle sakene når det kommer til engasjement, med totalt

6.027 likes, kommentarer og delinger. Hvis vi går tilbake til teorien om hva som skaper

engasjement i sosiale medier, ser vi at dette stemmer noenlunde med mine funn. Temaet for

de to nevnte sakene er parallellsamfunn i innvandringstette bydeler i Sverige, og dette er noe

som opptar og engasjerer nordmenn. Den offentlige debatten rundt dette er svært polarisert.

En fersk undersøkelse gjennomført av TNS Gallup viser at 64 prosent av oss mener

innvandring er en av de tre største utfordringen Norge står overfor i dag. Bare 25 prosent

mener det samme om klima. I sammen undersøkelse i fjor, var andelen 38 og 34 prosent

(Livgard 01.06.2016). Sjansen for at saker i denne kategorien vekker sterke følelser, er stor.

Dermed er dette stoff som egner seg på Facebook. Men, dette bryter med teorien om at

brukere vegrer seg for å ytre sterke meninger på Facebook.

Før jeg går videre til å se på hvordan nyhetskriteriene fordeler seg i datamaterialet mitt,

skal jeg si litt om kategorien kuriosa/morsomme historier. Stoff i denne kategorien egner seg

svært godt på sosiale medier. I NRK er det den nest mest engasjerende kategorien, mens i TV

2 er det den fjerde mest engasjerende kategorien. Sakene som er plassert i denne kategorien

vekker følelser som forbløffelse og begeistring, og ofte er målet å få oss til å le, eller i hvert

fall trekke litt på smilebåndet. Saker som dette får stor spredning. Vi liker å dele morsomme

ting, fordi vi liker å le sammen med andre, og vi liker at andre oppfatter oss som morsomme

(Aalen 2015: 142). Et eksempel er TV 2-saken «Kim (26) fødte fem babyer på to minutter».

Denne saken har 5.590 likes, kommentarer og delinger på Facebook. Dette er en forbløffende

og sensasjonell sak. Det er helt åpenbart hva den handler om, og når den i tillegg inneholder

et søtt bilde av mor og de fem babyene, er det en sikker vinner i sosiale medier.


26

Skjermdump fra TV 2 Nyhetene sin Facebook-side.

5.3 Hva med nyhetskriteriene?

Når vi ser på nyhetskriteriene, er det aktualitetskriteriet som ser ut til å være det viktigste når

mediene velger ut hvilke saker som skal publiseres på Facebook. 73 prosent av sakene på TV

2 Nyhetene sin side oppfyller dette kravet, mens 79 prosent av NRK Nyheter sine saker gjør

det samme. Dette er et interessant funn, fordi det ikke samsvarer med teorien om at aktualitet

ikke er viktig i sosiale medier. I de tradisjonelle mediene står fortsatt aktualitetskriteriet sterkt,

og det ser ikke ut til å være svekket på grunn av sosiale mediers viktige posisjon. I TV 2 er

kravet er minst viktig i kategoriene kuriosa/morsomme historier. Her oppfyller bare 25

prosent av sakene aktualitetskriteriet. Hos NRK Nyheter er det i kategoriene innenriks og

kuriosa/morsomme historier kravet er minst viktig. Her oppfyller 50 prosent av sakene

aktualitetskriteriet. Kriteriet er oppfylt i alle sakene i kategoriene hendelse/”breaking”,

politikk, vær, migrasjon/flukt og krig/konflikt i begge mediene, i tillegg til kategorien sport i

TV 2.


27

I TV 2 Nyheter er sensasjonskriteriet nest viktigst ut fra min undersøkelse. 60 prosent

av sakene oppfyller dette kravet. Kravet gjør seg gjeldende i flest saker i kategoriene

migrasjon/flukt (100 prosent) og kuriosa/morsomme historier (95 posent). Minst viktig ser det

ut til å være i kategorien hendelse/”breaking” (24 prosent). Dette stemmer godt overens med

Ida Aalens teori om at sensasjonskriteriet er det mest fremtredende i sosiale medier. I NRK

Nyheter er derimot sensasjonskriteriet minst viktig. Her oppfyller 56 prosent av sakene dette

kriteriet. Igjen må vi tilbake til NRKs profil. Det er ikke meningen av NRK skal være

sensasjonspreget, og publikums forventinger er at NRK skal holde en seriøs profil.

I NRK Nyheter er det vesentlighetskravet som er nest viktigst. 66 prosent av sakene

oppfyller dette kravet. Men her er det svært stor forskjell fra kategori til kategori. I

kategoriene politikk, helse/livsstil, krim/juss, migrasjon/flukt og forbruker/økonomi oppfyller

100 prosent av sakene kriteriet, men det må nevnes at det kun er en sak i den sistnevnte

kategorien. I kategoriene kjendis/underholdning, kuriosa/morsomme historier og vær

oppfyller ingen saker vesentlighetskriteriet. Også her må det nevnes at det kun er én sak i

vær-kategorien. Hvis vi går tilbake til TV 2 Nyhetene, ser vi at vesentlighetskriteriet her er

det som nest færrest saker oppfyller – 42 prosent. Også her er det et stort spenn mellom

kategoriene. Migrasjon/flukt, krig/konflikt og politikk får 100 prosent uttelling på

vesentlighetskriteriet, og krim/juss får 90 prosent. På andre enden av skalaen har vær, sport og

kuriosa/morsomme historier 0 saker som oppfyller vesentlighetskravet. 4 prosent av

kjendis/underholdning-sakene oppfyller kravet. At vesentlighet står strekt i NRK og sensasjon

står sterkt i TV 2, stemmer godt overens med de to medienes forskjellige profil. At uttellingen

på vesentlighetskravet kommer såpass dårlig ut i TV 2 er fordi det skrives veldig mange saker

i de kategoriene hvor dette kriteriet ikke er så viktig. I de mer «seriøse» kategoriene er

vesentlighetskriteriet viktig, også i TV 2.

Men skaper vesentlighet engasjement? Når vi ser på de fem sakene som har fått mest

respons i NRK og i TV 2 (se vedlegg), er det bare én av fem TV 2-saker som oppfyller

vesentlighetskravet, mens fire av fem NRK-saker gjør det. Kan man dermed si at NRK sitt

publikum verdsetter vesentlighet høyere enn TV 2s? Det er kanskje litt spekulativt å trekke

slike konklusjoner, men det man kan lese ut fra datamaterialet mitt, er at TV 2 publiserer langt

flere «SoMe-vennlige» saker enn NRK, altså saker i kategorier som kjendis/underholdning og

kuriosa/morsomme historier, og saker som oppfyller sensasjonskriteriet. Hvis man ser på

engasjementstallene på topplistene, ser vi også at, med unntak av NRKs toppsak, TV 2s saker

gjennomgående får langt flere engasjement enn NRK sine saker. Her må jeg ta forbehold om

subjektiv kategorisering.


28

I listene over de mest engasjerende sakene, ser vi også tydelige hvor stor forskjell det er

på hvilke saker som får mange delinger, og hvilke saker som får mange likes. For eksempel

får saken «Sjekk hvem som er klar til å «rulle» med russen» bare 56 delinger, men 7.108

likes. Motsatt fikk saken «Svensk politi: – Vi er i ferd med å miste kontrollen» hele 16.888

delinger, men «bare» 6.100 likes. Det første eksempelet sier kanskje mest om hvor enkelt det

er å trykke på «liker»-knappen når man scroller fordi noe man syns er morsomt. For

kronprinsparet i russeklær må kunne anses som morsomt.

Skjermdump fra TV 2 Nyhetene sin Facebook-side.

Et annen interessant funn er at identifikasjon er det kriteriet færrest saker oppfyller både i

NRK og TV 2. En skulle tro identifikasjon og nærhet var viktig i sosiale medier, fordi det kan

tenkes at vi letter engasjeres av saker vi kan identifisere oss med enn av saker vi ser fra

utsiden. En årsak kan være at det fremmede overrasker oss mer, og dermed skaper sterke

følelser i oss.


29

6. Konklusjon Sosiale medier er i konstant endring, og denne oppgaven kan være utdatert allerede om en

uke. Likevel er det interessant å undersøke dette feltet, og min oppgaven sier noe om

situasjonen i juni 2016.

Er nyhetskriteriene blitt svekket av kravet om engasjement i sosiale medier? Ut fra min

analyse kan vi lese at sensasjon selger. Dette er ikke et revolusjonerende funn, og allerede i

teori-delen av denne oppgaven har jeg slått fast at sensasjonskriteriet er et kommersielt

kriterium. Og det som selger, deles også. Det sensasjonelle vekker sterke følelser i oss, enten i

negativ eller positiv retning. Ut fra teorien om hva som gjør at innhold går viralt, er det

nettopp de sterke følelsene som spiller den viktigste rollen. Ifølge Ida Aalens Sosiale Medier

er det slik at sensasjonelle oppslag er svært salgbare (og skaper engasjement), mens andre

kriterier synes å være mindre viktig for at en sak skal være delbar. Hvis vi ser på hva jeg har

funnet i min analyse, stemmer det at sensasjon skaper engasjement, men det stemmer ikke at

andre kriterier ikke er viktig. Den desidert mest engasjerende saken i materialet mitt er

riktignok sensasjonell, men det ser også ut til at vesentlighetskriteriet fortsatt er viktig,

spesielt i NRK. At aktualitetskriteriet ikke er viktig i sosiale medier, stemmer ikke med

funnene mine, som viser at dette er det mest anvendte kriteriet.

Når det kommer til hvilke temaer som skaper engasjement, er det helt klart at

kuriosa/morsomme historier, utenriks og vær er de viktigste kategoriene. Men også

helse/livsstil og kjendis/underholdning engasjerer folk.


30

7. Litteraturliste Fagbøker:

Enli, Gunn, Trine Syvertsen og Susanne Østyby Sæther (2006): Et hjem for oss – et hjem for

deg?. 2. utg. Kristiansand: IJ-forlaget.

Handgaard, Brynjulf, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen (2013): Journalistikk. En

innføring. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Oltedal, Audgunn (2012): Vesentleg og viktig? Om profesjonsverdiar i journalistkvardagen.

Kristiansand: IJ-forlaget.

Waldahl, Ragnar, Michael Bruun Andersen og Helge Rønning (2006): ”Først og fremst for å

forstå hva som skjer. Utviklingen av TV 2s nyheter” i Enli, Syvertsen og Sæther. Et hjem for

oss – et hjem for deg?. 2. utg. Kristiansand: IJ-forlaget.

Waldahl, Ragnar, Michael Bruun Andersen og Helge Rønning (2002): Norske tv-nyheter:

Myter og realiteter. Oslo: Universitetsforlaget.

Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog, Leiv Ove Larsen og Hallvard Moe (2013):

Metodebok for mediefag. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget.

Aalen, Ida (2015): Sosiale medier. Bergen: Fagbokforlaget.

Lenker:

Dagbladet Blink (n.d). Blink 2002-2011. Takk for alt. URL:

http://blink.dagbladet.no/index.htm. [Lesedato: 02.06.201].

Enli, Gunn og Trine Syvertsen (08.04.2016). TV 2 (snl.no). URL: https://snl.no/TV_2.

[Lesedato: 09.06.2016].

Fordal, Jon Annar (2016). NRKs brede medietilbud. nrk.no, 18.05.2016. URL:

https://www.nrk.no/informasjon/nrks-brede-medietilbud-1.6511989 [Lesedato: 09.06.2016].


31

Futsæter, Knut-Arne (06.04.2016). De store medietrendene (TNS Gallup). URL:

https://www.tns-gallup.no/tns-innsikt/de-store-medietrendene?pid=TNS-Report-ReportFile.

[Lesedato: 19.05.2016].

Hansen, Espen Egil (red.) (2016). Facebook bør ikke få redaktørrollen i norske medier.

aftenposten.no. 22.05.2016. URL: http://www.aftenposten.no/meninger/Facebook-bor-ikke-

fa-redaktorrollen-i-norske-medier-197503b.html. [Lesedato: 23.05.2016].

Ipsos-MMI (18.04.2016). Ipsos' tracker om sosiale medier Q1'16. URL: http://ipsos-

mmi.no/some-tracker. [Lesedato: 04.06.2016].

Livgard, Eva Fosby (01.06.2016). Klimabarometer 2016 (TNS Gallup). URL:

https://www.tns-gallup.no/tns-innsikt/klimabarometeret-2016-rapport-pdf?pid=TNS-Report-

ReportFile. [Lesedato: 09.01.2016].

Medietilsynet (n.d). Allmennkringkasting. URL:

http://www.medietilsynet.no/mediebildet/kringkasting/. [Lesedato: 16.05.2016].

NRK (n.d.). Langtidsstrategi for 2016-2021. URL:

https://fido.nrk.no/ac747416b8a31f633cc2fe88edc653a07d0a842797f0b644b4bbdb20899977

0f/nrk_strategi_2016_20121.pdf. [Lesedato 09.06.2016].

Nymo, Jarl (2016). Dagbladet først i Norge: Dette er Instant articles. dagbladet.no,

30.01.2016. URL:

http://www.dagbladet.no/2016/01/28/kultur/media/facebook/dagbladet/sosiale_medier/42932

003/. [Lesedato: 23.05.2016].

Storyboard (n.d). Norway: 2016 Overview. URL: http://storyboard.mx/yearinreview/no/2016

[Lesedato: 08.06.2016].

Aalen, Ida (07.01.2015). Facebook (snl.no). URL: https://snl.no/Facebook. [Lesedato:

02.06.2016].


32

8. Vedlegg

1. Topp 5 engasjerende saker NRK

2. Topp 5 engasjerende saker TV 2


33

Vedlegg 1: Topp 5 engasjerende saker NRK

Tittel Kategori Nyhetsk

riterier

Likes Komm

entarer

Delinger Totalt

Svensk politi: – Vi er i

ferd med å miste

kontrollen

Utenriks VISAK 6100 1596 16888 24584

Kvinne går til sak mot

flyselskap

Utenriks VIAK 1549 206 148 1903

Løp seg tilbake etter

skuddskade

Helse/livsstil VIS 1297 37 27 1361

Syk i 60 år – frisk på

fire dager

Helse/livsstil VIS 1026 28 165 1219

Konge å være ku om

våren

Kuriosa/

morsomme

historier

A 1052 72 68 1192


34

Vedlegg 2: Topp 5 engasjerende saker TV 2

Tittel Kategori Nyhets-

kriterier

Likes Komm

entarer

Delinger Totalt

Dropp syden - det er

varmere i Norge

Vær ISA 11400 858 1237 13495

Her gjør "Petter

uteligger"-Svein seg

klar til Gullruten

Kjendis/

underholdning

A 8596 211 146 8953

Sjekk hvem som er klar

til å «rulle» med russen

Kjendis/underh

oldning

SA 7108 267 56 7431

Sjokkert over

tilstandene i Svergie:

- Resultat av snillisme

Utenriks VSAK

5262

526

239 6027

Kim (26) fødte fem

babyer på to minutter

Kuriosa/

morsomme

historier

S 5098 290 202 5590

Documents

kand103 jb2900 100616 - fagarkivet.oslomet.no4447/kand103_jb2900_100616.pdfmyter og realiteter basert på en studie de hadde gjort av NRK og TV2 sine nyhetssendinger på 90-tallet