KAPITTEL 2, OPPGAVE F

OPPGAVE 26Ingen ville ha trodd at Mohammed og jeg skulle

gifte oss i kirka. Men det skulle vi. Utrolig mange mennesker kom for å se på oss. Blikket hans da han så meg og kjolen min, sa mer enn tusen ord. Da han tok fram ringene våre i kirka, var det mange som stod med

lommetørklærne sine klare.

OPPGAVE 26

Presten i den lange, hvite kjolen sin talte med klar røst. Hvem sin tur er det neste gang til å gifte seg, rakk jeg å tenke før vi skred nedover kirkegulvet. ”Føler du deg lykkelig”, spurte jeg Mohammed med tårevått ansikt. Han svarte at han

aldri hadde følt seg lykkeligere, og slik skulle vi føle oss resten av våre dager.

OPPGAVE 26

Ethvert menneske er sin egen lykkes smed, tenkte jeg og så utover hvor alle vennene våre/(mine/hans) stod og tenkte sine egne tanker om oss/seg og om sitt eget liv.