Kapittel 21: Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden

Elevane skal kunne– gjere greie for nokre økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Noreg etter 1945– gjere greie for den politikken den norske nasjonalstaten førte overfor urfolk, nasjonale og etniske minoritetar på 1800- og 1900-talet, og diskutere nokre konsekvensar av denne politikken– gjere greie for korleis arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønna har endra seg i Noreg frå 1800-talet og fram til i dag– undersøkje korleis eigne førestellingar om fortida er blitt forma, og diskutere kva faktorar som gjer at menneske kan ha ulike oppfatningar om fortida– drøfte korleis historie er blitt brukt og blir brukt i politiske samanhengar

NYNORSK

Perioden som heilskap- Utviklinga i perioden 1945–1965 var prega av industrialisering, sentralisering, økonomisk vekst og auka velstand for dei fleste. - Heiltidshusmødrer og nye varer prega kvardagslivet. - I etterkrigstida trudde mange på kollektive løysingar som skulle skape og sikre velferd. - Etterkrigstida blir derfor ofte kalla «den sosialdemokratiske orden».

Ein ny samfunnsorden- Arbeidarpartiet hadde fleirtal i Stortinget i nesten heile perioden, med sterk politisk styring.

Positivt- Glansperioden for industrien i Noreg, med tru på storindustri, vekst og velstand. - Internasjonale oppgangskonjunkturar. - Samhald og solidaritet var viktige verdiar.

Negativt- Tendensar til einsretting, både kulturelt og økonomisk. - Truslar frå den kalde krigen og atomvåpenkappløpet.

Gjenreisingsideologi formar fellesskapIdeologien fokuserte på: - Noreg var krigsherja og nedslite etter fem år med okkupasjon og tysk utbytting. - Gjenreisinga skulle vere ein del av frigjeringsverket, der alle nasjonalsinna og gode nordmenn måtte gjere ein innsats og stå saman. - Fellesskapsmyten var viktig.

Innvendingar og kritikk- Ettertida har vist at Noreg på mange område var betre rusta for framtida i 1945 enn i 1939.  - Det var lite rom for avvik.

Fire hovudområde for gjenreisingsideologien- Planøkonomi og statsstyring av økonomien. - Industri- og handelspolitikk. - Bustad-, forbruks- og familiepolitikk. - Forsvars- og tryggingspolitikk.

Arbeidarpartiregjeringar- Politisk makt og innverknad var sentralisert. - Einar Gerhardsen var den første moderne statsministeren.

Planøkonomien skulle- hindre kriser  - halde alle i arbeid  - skape økonomisk vekst  - fordele veksten betre mellom alle i landet

Sju viktige element i den norske planøkonomien- Også privat eigarskap og privat næringsliv. - Nasjonalbudsjett.  - Motkonjunkturpolitikk.  - Reguleringspolitikk.

Sju viktige element i den norske planøkonomien

- Låg rente.  - Nye institusjonar.  - Velferdsordningar.

Forhandlingsøkonomi- Motsetnader og maktforskyvingar.  - Strid om styringa gjennom pris- og produksjonsregulering. - Tett samarbeid mellom stat og næringsliv.  - Dei største organisasjonane fekk stor innverknad på politikken til regjeringa. - Redusert veljarmakt?

Meir om økonomisk politikk- Investeringar og meir avhengig av dollar.  - Noreg hadde rekordinvesteringar i 1940-åra. - Alt i 1947 hadde Noreg brukt opp behaldninga av dollar, som var tent på skipsfarten i krigsåra. - Noreg fekk «Marshallhjelpa». - Noreg førte industrireisinga vidare, men gav frå seg mykje av styringa av utanrikshandelen.

Glansdagane for industrisamfunnet- Delar av småindustrien, som hadde vore verna av reguleringar og tollsatsar, blei utkonkurrerte.

- Industriarbeidaren var målestokk for kjøpekraft, lønningar, arbeidstid, feriar og bustadprisar.  - Staten reiste statsindustri og kraftverk, men støtta også privat industriverksemd.

Glansdagane for industrisamfunnet- Trygge arbeidsplassar og livslange yrke.  - 500 000 personar arbeidde i industri, gruver og anlegg i åra 1950–1970. - 35 % av befolkninga levde av inntektene til industriarbeidarane.

Miljøproblemer- Mykje av storindustrien var svært kraftkrevjande.  - Dei mange utbyggingane av vassdrag førte med seg store naturinngrep.  - Ureining av luft og vatn. - Velferdsauken overskugga miljøproblema.

På veg mot velferdsstatenSosialpolitikken skulle ta opp kampen mot fem vonde:  

fattigdom 

sjukdom 

arbeidsløyse 

vankunne  

dårlege buforhold

Resultat- Mange nye lover. - I 1960-åra blei omgrepet «velferdsstaten» teke i bruk. - Alle dei nye trygdene blei frå 1967 samla i folketrygda. - Kommunane voks. - Kommunane leverte mange av dei nye velferdsgoda, og budsjetta voks.

Store skilnader mellom rike og fattige kommunar- Regjeringa ville modernisere kommunane ved å rasjonalisere dei.  - Rasjonaliseringane i jordbruk og fiske førte til stor fråflytting. - Krisestemning i jordbruket.  - Ressurskrise i fiskeria.

Distriktspolitikk blei eit nytt politisk tema- Bondepartiet, Venstre og mange bygdeorganisasjonar var imot sentraliseringa. - Folkeflytting og bustadbygging. - Største folkeauke i bygdesentra rundt industri og anna større næringsverksemd, og i nabokommunar til byane. - I 1945 budde halvparten av befolkninga i byar og tettstader, i 1970 to tredelar.

Husmødrene- Glansdagane for husmødrene.  - Det var sjølvsagt at gifte kvinner blei heiltidshusmødrer. - Aldri før eller seinare arbeidde så mange på heiltid i sin eigen heim. - Mange av husmødrene hadde ikkje noko reelt yrkesval. - «Industrialisering» av heimen.

Bustadene får vatn og straumMed generell velstandsauke og vatn og elektrisitet i bustadene kom nye hjelpemiddel: - 1950-åra: lyspærer, elektrisk komfyr, stråleomn, vaskemaskin. - 1960-åra: kjøleskap, støvsugar, miksmaster og fryseboks. - Supermarknader med sjølvbetening – amerikansk forbrukskultur.

Kultur og kommunikasjon- Riksdekkjande kulturinstitusjonar. - I 1960 blei bilsalet frigitt, og fjernsynssendingar begynte.  - Vekt på «fakta» i skolen. - Fornorsking av samar og taterar.

Noreg inn i NATO i 1949- Noreg makta ikkje å halde seg utanfor stormaktskonfliktar i Europa og måtte derfor velje side.

- Kritikarane ønskte nøytralitet og var redde for å provosere Sovjetunionen ved å alliere seg med USA.

Kritikk av NATO- Stor debatt da USA i 1957 tilbaud alle NATO-landa atomvåpen og mellomdistanserakettar.  - Protestane førte til fire offisielle avgrensingar på den norske NATO-tilpassinga:  

Ingen framande styrkar på norsk jord i fredstid.

Ingen atomvåpen på norsk jord.

Ingen NATO-lager i Nord-Noreg.Ingen NATO-øvingar i Finnmark eller NATO-aktivitetar aust for Hammerfest.