Kartlegging av symptomer

ESAS

Ingrid Lotsberg Norås kreftsjukepleiar Klepp kommune

Grunnleggande palliasjon skal ivareta:

• Kartlegging av symptom og plager • Symptomlindring• Informasjon til pasient og pårørande• Støtte til pårørande • Terminal pleie• Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte• Dokumentasjon og kommunikasjon mellom

aktørane

ESAS- bakgrunn:

Edmonton Symptom Assessment System

• Utvikla i Canada, oversett og justert v/ SLB i Trondheim

• Innført i Helse Vest gjennom KLB-prosjekt• Anerkjent og standardisert verktøy for

symptomregistrering

ESAS-skjema kan brukast:

• Ved førstegangsbesøk / innlegging for å kartlegge pasienten sin situasjon

• Deretter individuelt tilpassa avhengig av pasienten sin situasjon og problemstilling og intensitet av plager

• Ved henvisning til Palliative team og Lindrende Enheter

Fordelar v/systematisk symptomregistrering:

• Lette beskriving av symptom• Identifisere og prioritere pasienten sine

problem• Oppnå best mogeleg symptomlindring• Betre kommunikasjon med pasientane• Felles referanseramme for

kommunikasjon og rapportering av pasienten sin tilstand

Veiledning i bruk av ESAS:Muntlig informasjon til pasienten: ”Vi ønskjer at du skal ha det best mogeleg. Difor

registrerer vi plagene dine på denne måten.• Du fyller ut skjema ”hvordan har du det i dag” ved å setje

eit kryss på kvar linje. Gi et umiddelbart, raskt og omtrentleg svar. Det er ikkje ”rette” eller ”feil” svar. Det er berre du som veit korleis du har det.

ingen plage verst tenkeleg ---------------------------------------------------------------------------------------------- 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

• Registreringa gjer at vi får et betre inntrykk av korleis du

har det. Vi kan dermed betre vurdere kva vi kan gjera med plagene, og kva slags behandling som er best for deg.”

Kompetansesenter i lindrende behandling Fødselsnr.

Helseregion vest Navn

Hvordan har du det i dag? Dato Tidspunkt . . Smerte – i ro Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig

Smerte – ved bevegelse Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig

Slapphet Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig

Kvalme Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig

Tungpust Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig

Munntørrhet Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig

Matlyst Normal 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig

Angst /uro Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig

Trist/deprimert Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig

Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? Bra 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkeligUtfylt av

Forløpsskjema

ESAS i kvardagen:

Kan brukast til følgjande pasientar:• mentalt klare • lettere grad av kognitiv svikt

som:• sjølv fyller ut skjemaet • eller kan intervjuast

Begrensingar:

• Dårleg hørsel / redusert syn /svekka tale• Kognitiv svikt/ forvirring• Trøtt /utmatta• Terminal tilstand• Motvilje

HUGS!

HUSK

ESAS-skår over 3-4 krev tiltak!

Pasienten må oppleve at registreringa har meining!

ESAS sekundærobservasjonar

ESAS Sekundærobservasjonsskjema:

Vert brukt når:• Pasienten er for dårleg til å fylle ut skjema

eller ikkje kan vera med på intervju– ved redusert bevissthet– redusert allmenntilstand– kognitiv svikt– generelt stress

• Vert anbefalt å fylle ut 2 gongar dagleg

• Allmenntilstand• Pustebesvær• Matinntak• Bevissthetsnivå• Orientering• Motorisk ro/uro• Ansiktsuttrykk• Årsaker til

sekundær observasjoner

SEKUNDÆROBSERVASJONER

Kartlegging ved kognitiv svikt:

• Ansiktsuttrykk• Verbale uttrykk• Bevegelse• Endring i adferd• Endring i aktivitetsmønster• Endring i mental status

Bør vurderast av ein som kjenner pasienten

Korleis kan ESAS brukast hos oss?

ESAS:

• Fortel om pasienten si oppleving• Kan brukast av alle fagprofesjonar• Kan brukast mellom nivåa

Referanse:

www.helse-bergen.no/lindrendebehandling