studentavisa i Trondheim 10/2003 26. august - 9. september 2003 88. årgangNyhet: It’s learning misbrukesReportasje: StemmehøstenKultur: Populistisk teater

Kjemiskkrigføring

INNHOLD 10/2003

NTNU har pålagt seg selv å ta i bruk et såkalt Learningmanagement system for å administrere undervisning oglæring elektronisk. Det uttalte målet var å ha et slikt systemklart til bruk i 2003, og etter at programmet Coursekeepertidligere ble forkastet, er det nå systemet It´s learningsom blir prøvd ut på utvalgte fag. Faglærere kan ved hjelpav dette blant annet holde oversikt over studenteneslæring og aktivitetsnivå.

I utgangspunktet er det forbilledlig at NTNU i størregrad går over til datastøttet læring. Dessverre har faglærereallerede nå gått i den mest åpenbare fella et slikt systemfører med seg.

Gjennom læringsprogrammet har faglærer mulighettil å finne ut hvem som har lest hvilke dokumenter, hvorlenge og når, og til og med hvor studentene har befunnetseg når de har lest dem. Ut fra dette kan studentenerangeres etter aktivitet.

Etter det Under Dusken erfarer har faglærere ved totilfeller frigitt informasjon vedrørende enkeltpersonerforan en hel forelesning. Dette er et drastisk brudd påtaushetsplikten og en personlig krenkelse mot destudentene det gjelder.

Man kan også stille spørsmålet om et sliktlæringssystem i det hele tatt gir en pedagogisk fortjeneste.Alle lærer på forskjellige måter og i forskjellige tempo.Derfor kan en gradering av studentenes innsats gjennomet slikt program gi et feilaktig bilde av virkeligheten.

Er det dette NTNU mener er oppfølging av studentene?Dette minner mer om overvåkning enn om kvalitets-reformens kongstanke. Det er soleklart at NTNU har gjorten tabbe når de først i etterpåklokskapens ånd girretningslinjer for bruken av læringsprogrammet. I hvertfall når informasjonen brukes til regelrett uthenging avenkeltpersoner.

Digital trynefaktor

32Hvert år omtrent på denne tida lider hele Svartlamoen avakutt matkick. Og da er de sultne. Meget sultne. Men alle ervelkomne på Eat the Rich-festivalen, til og med enøyde hunder.

23 Valgflesk på grillen28 Pølsemaker’n35 Fadderbarn på hel volley36 Militær maling40 Rabiat saksofonist40 Jomfruturen

Røkke servert med torsketunge

42Førsteamanuensis Svein Wadsø ved NTNU mener TrøndelagTeater er for populistiske. Holder det ikke med norsk dramatikkog trøndersk rockemusical?

44 Dugnad eller business?46 Martens United 48 Tre’45 ganger 2049 Anmeldelser: Buddy og Ai Phoenix50 Anmeldelser: Prozac Nation og Trynefaktor50 Anmeldelse: Jaga Jazzist52 Bølgeblikk: NettpubliseringEtterlyser tæl hos Trøndelag Teater

Studenttinget stemte i forrige uke for at vervet somstudentrepresentant i NTNUs styre skal være endeltidsjobb og at man skal sitte som representant i to år- dobbelt så lenge som under dagens ordning. Sistnevnteforslag er positivt fordi det vil føre til sterkere kontinuitetog sannsynligvis gjøre at representantene får mulighettil å jobbe mer langsiktig.

Men å gjøre disse vervene til deltidsstillinger virkersom et mindre gjennomtenkt forslag. Ikke bare fordiNTNU kan bli et særlovsselskap og at det i tilfelle vilhvile langt mer ansvar på disse vervene. Men også fordidet skurrer litt i forhold til den nye studiesituasjonen,hvor det å studere skal være en heltidsbeskjeftigelse.Representantene har til nå vært frikjøpt fra studiene, ogvil nå måtte studere på deltid med begrenset støtte fraLånekassen. Og det strider imot kvalitetsreformens idealom idealstudenten som gjennomfører studiet på normerttid.

To års verv er et velkomment forslag. Kanskje vilstudenter snart få studiepoeng for slike og lignende verv.Men inntil ryssdalutvalget har kommet med sinekonklusjoner, er forslaget om en 20 prosents stillingforhastet.

Hegn om styrevervene

NYHETER

REPORTASJE

KULTUR

7Skal styre fra lesesalenStudenttinget vil at studentrepresentantene i NTNU-styretskal studere ved siden av. Men kan du representere 20 000studenter i 20 prosents stilling?

LEDER

3 Det flasker seg for Fengselstomta4 Studenter henges ut 9 30 prosent stryker i matte10 Semesterstart i ammetåka11 Fullstappet på psykologi15 Hedres den som hedres bør16 Framtida plasker i havet

studentavisen i Trondheim siden 1914

3Nyheter

VIL BYGGE: På tomta bak Stundentersamfundet vil Samfundet og lederMargrethe Assev utvide tumleplassen for gjengene på bruket. Bygget forventeså koste mellom 15 og 20 millioner kroner. (Foto: Birger Jensen)

Studentersamfundet harbestemt seg for et mindre byggpå «Fengselstomta» ennopprinnelig planlagt. NTNU,HiST og SiT er alle positive til åbidra.AV CHRISTIAN SKARE STENDALskareste@underdusken.noI nesten 50 år har Studentersamfundetønsket seg et nybygg på den såkalte«Fengselstomta». Høsten 1999 inngikkSamfundet og SiT en intensjonsavtalesom skulle sikre et stort nybygg påtomta på hele 10 000 kvadratmeter.Kostnaden ble da anslått til rundt 200millioner kroner. Bygget skulleinneholde kontorlokaler for nærings-livet, og viktigst for Samfundet, 1000kvadratmeter til møterom, øvings-lokaler og tilholdssted for ISFiT ogStudent-TV.

Utleiemarkedet har imidlertid værttørt, og 1. juli i år gikk avtalen ut. Nåjobbes det for å få til et bygg som sikrerSamfundet rundt 1000 sårt tiltrengtekvadratmeter. Samtidig skal det være

mulig å bygge på ved en senereanledning.SSjjuu mmii ll ll iioonneerr ii bbookkss– Samfundet har et prekærtplassbehov. De offentlige rommene eralle booket for møteaktivitet,arrangement og musikkøving daglig,sier leder av Samfundet, MargretheAssev, som mener det nye bygget vilkoste mellom 15 og 20 millionerkroner.

Selv om Samfundet kan klare åskrape sammen en million på egenhånd, trenger studentene god hjelp forå få realisert prosjektet. Etter man harhatt et sonderingsmøte med NTNU,HiST og SiT, har NTNU allerede lovetå gå inn med rundt sju millionerkroner som ble øremerket student-sosiale tiltak etter salget av Student-brygga. I tillegg har NTNU engasjerten arkitekt som skal levere et prosjekt-eringsforslag innen 15. september.

Universitetsdirektør Vigdis MoeSkarstein tror Samfundet gjør klokt iå tenke i litt mindre baner foreløpig.

– Nå ser det ut til å bli lettere å

realisere, tror hun. SSiiTT oogg HHiiSSTT vvii ll bbiiddrraaPer Ivar Maudal, administrerendedirektør i SiT, ser positivt på deforeløpige planene.

– For meg virker planene relativtrealistiske. Dessuten er det viktig atdet er muligheter for å bygge på viderenår det eventuelt skulle bli nødvendig,mener han.

Selv om han ikke kan love noenmidler enda, regner han med at SiTvil bidra enten i form av tilskudd, låneller en kombinasjon.

Rektor ved HiST, Torunn Klemp,vil gjerne se den ferdige totalpakkenfør hun vil love bort noen penger.Samtidig ser hun dette som en sak somangår HiST.

– Vi setter stor pris på detSamfundet gjør for Trondheim somstudieby, og vi vil jo gjerne at vårestudenter skal være en del avSamfundet, sier hun.

Planene om bygging på Fengsels-tomten vil bli lagt fram for Storsalen17.september.UD

Tenker mindre – får mer

NYHETER

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i

Trondheim av AS Mediabrud. Under Dusken blir delt ut gratis

på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studenter-

samfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret.

Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger

redaktøs på politisk grunnlag. Redaktøsen svelger selv sin

redaksjon. Redaktøsen plikter å arbeide i samsvar med den

redaksjonelle linje redaktøsen er valgt på.

Karen Moe Møllerop

Erlend Engh Brekke

Gøril Forbord

Anniken Eid Kjeserud

Espen Nersveen

Ragnhild Ask Torvik

Karoline Flåm

Lene Bertheussen

Per Anda

Nicolas Mendoza

Marte Relling Uri

Vegard Eide Dall

ansvarlig redaktør

nyhetsredaktør

reportasjeredaktør

kulturredaktør

fotoansvarlig

grafisk ansvarlig

redaksjonssekretær

internettansvarlig

økonomiansvarlig

maskinansvarlig

annonseansvarlig

sivilarbeider

73 53 18 13

73 89 96 70

73 89 96 10

73 89 96 71

ud@underdusken.no

www.underdusken.no

Under Dusken

Postboks 6855, Elgeseter

7433 Trondheim

Hverdager 09-16

Grytting

telefon

telefax

e-post

nettadresse

adresse

kontortid

trykk

Ingen kommentar.

JournalisterLeif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Tommy Halvorsen,

Jan-Are Hansen, Erlend Engh Brekke, Birger Emanuelsen,

Karoline Flåm, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Michael

Jones, Simen Rommetveit Halvorsen, Harald S. Klungtveit,

Solveig Knudsen, Nita Steinung, Christian Skare Stendal,

Eivind Biering Strand og Rannveig Windingstad.

FotograferSiv Solberg Dolmen, Silje K. Frantzen, Birger Jensen og Øyvind

Nordahl Næss.

Grafiske medarbeidereIngunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Heidi Johansen og Erich

M. de Vasconcelos.

TegnereEir M. Husby og Vegard Stolpnessæter.

Annonse og markedsføringRagnhild Haugli Bråten og Kristin Lien.

DataJohannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan

Roald Haugland, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik

OmslagEspen Nersveen (Foto)

Erich M. de Vasconcelos (Grafisk utforming)

KorrekturHåvard Hamnaberg, Einar Hallgren, Nicolas Mendoza og

Marthe Holter Øynes.

4 Nyheter

Programmet It’s learning girfaglæreren din mulighet til åfølge med på hvordan dustuderer. Den muligheten erallerede misbrukt.AV ERLEND ENGH BREKKEerlenden@underdusken.noFor å nå kvalitetsreform-målet omtettere oppfølging av den enkeltestudent, har NTNU tatt i brukprogramvaren It’s learning fraBergen-selskapet IT solutions.Programmet lar faglærerne følge medpå aktiviteten til studentene sine.

Per i dag brukes programmet barepå enkelte fag og programmer, mentanken er at samtlige studenter påNTNU skal ta i bruk systemet i løpetav året.UUvveellkkoommmmeenn hhøøyyttlleessiinngg– Faglæreren vår begynte årets førsteforelesning med å lese opp navnetpå alle i klassen, for så å fortelle høythvilke dokumenter hver og en haddelest, når de hadde lest dem, hvor langtid det hadde tatt og hvilkendatamaskin de hadde benyttet,forteller studenter på et teknologifagsom har tatt i bruk It’s learning.

Studentene Under Dusken harsnakket med vil ikke ha navnene sinepå trykk, ettersom den ovennevntefaglæreren er den eneste som skalfølge dem opp og bedømmeinnsatsen deres resten av semesteret. –– UUnnddeerr eennhhvveerr kkrriitt iikkkk– Vi ble ganske så provoserte. Én tinger å forvente at studentene tar i bruksystemet før undervisningen i dethele tatt er i gang. Men å henge utenkeltstudenter foran hele klassen,er under enhver kritikk. Er det detteman mener når man snakker omtettere oppfølging av studentene?

En student som konfronterte denaktuelle faglæreren med dette, bleavvist med en raskt henvisning til It’slearning-systemet, som viste atstudenten ikke hadde tatt i bruksystemet ennå.

– Da svarte foreleseren at «dettegidder jeg ikke engang å svare degpå», forteller studenten til UnderDusken.IInnnnssaattss ppåå ssttoorrsskkjjeerrmmNeste forelesning nøyde ikkefaglæreren seg med papirutskrifter,

men brakte opp It’s learning-skjermbildet på lerretet iforelesningssalen. Deretter ble

studentene presentert for en listesom rangerte dem etter aktivitet oginnsats. En rød linje sorterte

studentene i to kategorier.– Vi fikk beskjed om at de som

befant seg under den røde strekenikke hadde gjort det de skulle, ogmåtte skjerpe seg, forteller studentersom var til stede.

De ble provosert over atmedstudenter ble hengt ut foranklassekameratene, og tok kontaktmed Studenttingsleder ÅgeHalvorsen.–– IIkkkkee iinntteennssjjoonneennDet var en arbeidsgruppe organisertunder Studenttinget ved NTNU (STi)som i vår anbefalte It’s learning somlæringssystem, etter at det tidligereanvendte Coursekeeper-systemet

Fritt fram for overvåking

‘‘Vi har den tiltro til NTNUslærere at de ikke vil misbrukeopplysninger om studentenes

progresjon og aktivitetProsjektleder for It’s learning, Kirsti Rye Ramberg

OVERSIKT: Fra hovedbildet til It’s learning har faglærerne enkel tilgang til detaljertinformasjon om den enkelte student. (Illustrasjonsfoto: Birger Jensen)

5Nyheter

Studiedirektør Jon Walstadmener It’s learning kanmisbrukes av faglærere, ogvektlegger at faglærere hartaushetsplikt omenkeltstudentene.Walstad mener det er opp til denenkelte faglærer å bruke It’s learningansvarlig, på linje med ethvert annetverktøy som tas i bruk i under-visningen.

– Studieavdelingens ansvar harvært å velge og levere It’s learning-systemet, og å lære opp fakulteteneog faglærerne som i tur skal ta deti bruk. Derfra er det opp til detenkelte fakultetet å påse at fag-lærerne ikke bryter NTNUs regle-ment i undervisningen.

Walstad minner om at faglærerneallerede har taushetsplikt om denenkelte students progresjon, og atdette ikke er informasjon som skaloffentliggjøres. Han understreker athan uttaler seg på generelt grunnlag,og ønsker ikke å kommentere noenkonkrete episoder av misbruk avlæringssystemet, ei heller eventuellereaksjoner på overtramp.

– It’s learning er bare et verktøyNTNU har tatt i bruk, og som alleandre verktøy kan det misbrukes.

Om en faglærer ikke skjønner hvorgrensen går for akseptabel bruk, erdet en sak mellom faglæreren ogvedkommendes fakultet, påpekerWalstad.

Etter å ha mottatt brevet der STimed referanse til upassende bruk avIt’s learning anmoder Studie-direktøren om «ta fatt i saken ogfinne en løsning øyeblikkelig», tokstudiedirektøren opp saken på etmøte med fakultetsdirektørenefredag 22. august.

– Fakultetsdirektørene bleinformert om hva som er akseptabelbruk av It’s learning.Vi må væreoppmerksomme på at det kan brukesfeil, avslutter Walstad.UD

– Faglærerne har taushetsplikt

VERKTØY: – It’s learning kan misbrukes på linje med ethvert annet

verktøy, sier studiedirektør Jon Walstad. (Arkivfoto: Birger Jensen)

fakta it’s learning

Personopplysninger: navn, adresse ogtelefonnummerHvillke dokumenter du har lest i It’slearning-systemet.Når du har lest dokumenteneHvor lang tid du brukteHvor lang tid du har tilbrakt i systemetIP-adressen du befant deg på når dubenyttet systemet. Dette nummeret kanså knyttes til pc-en du benyttet til ålogge deg på.

Dette kan faglærerne i fag du eroppmeldt i finne ut om deg:

Protesterer mot obligatorisk frivillighet

viste seg for amatørmessigkonstruert til å kunne benyttes.

– Det er ikke slik systemet erment å brukes. Hadde allefaglærerne visst å oppføre seg, haddevi slett ikke hatt noe problem, menerHalvorsen.

– Dessverre gir It’s learninginformasjon faglærerne lett kanmisbruke. Nå har vi allerede sett detførste eksemplet på nettopp det.KKrreevveerr rreepprriimmaannddeeTirsdag 19. august overleverte STiet brev om det nye læringssystemettil studiedirektør Jon Walstad.

«Det er forekommet eksempler påat systemet ikke blir brukt slik

hensikten var. Det er forekommeteksempler på at faglærere har hengtut studenter som ikke har vært innepå læringssystemet. Og navngittstudenter som ikke har lestdokumentene som har vært lagt utpå «It’s learning» i full offentlighet.

Det er ikke akseptabelt atfaglærere oppfører seg på dennemåten, og det er brudd på all formfor pedagogikk og ikke minstfolkeskikk og respekt formedmennesker» lyder det i brevet.

Videre krever STi at den aktuellefaglæreren får en reprimande, og atfakultetene instruerer sine faglærerei hva som er akseptabel bruk av It’slearning.UD

Tar faget ditt i bruk It’slearning, må du også gjøre det.Om du vil ta eksamen, da.It’s learning-tjenesten er tilgjengeligfra Innsida, som til nå har vært detviktigste elektroniske møtepunktetmellom faglærere og studenter. Vedførste gangs klikk på It’s learning-koblingen presenteres du for enrekke vilkår du må godkjenne for åkunne ta i bruk systemet. HHvveemm,, hhvvaa,, hhvvoorrHer må du samtykke til atinformasjon om «tidspunkt for sistepålogging, antall pålogginger,tidspunkt for innlevering avoppgaver, resultat av testergjennomført ved bruk av systemet,karakterer, fravær og eventuelleanmerkninger» gjøres tilgjengelig forNTNUs ansatte og samarbeids-partnere. Videre presiseres det atfaglæreren din kan vurdere hvorgodt du følger pensum ut fra «hvilke

dokumenter som er lest og hvorlang tid som er benyttet på dette».

– Jeg forstår ikke behovet for åovervåke studentene på dennemåten. Jeg forstår at det er ønskeligmed statistikk på hvor mange somleser dokumentene og hvor myesom leses. Men å knytte dette til denenkelte student, er høyst tvilsomt,synes Øystein Thorvaldsen.

Han sitter i Utvalg for IKT oglæring, underutvalget som i sin tidanbefalte bruk av It’s learning.

– Under vår utredning varovervåkningsaspektet aldri noetema, forteller Thorvaldsen.

Torsdag 28. august skal utvalgetdiskutere denne problematikken pået møte med Prosjekt IKT og læring,som er ansvarlige for implemen-teringen av It’s learning på NTNU.MMåå ggooddttaa kkllaauussuulleennPå NTNUs interne elektroniskediskusjonsforum Fritt Forum reagertemange på at formuleringene i

klausulen. Etter at Universitetsavisatrykket en sak om klausulen, dukketen dag en rullegardinmeny opp ibrukerklausulen, der du kunne velgeat «ingen» skulle ha tilgang tilpersonlig informasjon. I parentesbemerkes det dog at administratorerfortsatt vil ha tilgang tilinformasjonen.

Anders Gjendemsjø er blantstudentene som ikke satte pris på åmåtte godta en slik klausul. Hanhenvendte seg direkte tilstudiedirektør Jon Walstad, som hardet overordnede ansvaret forinnføringen av It’s learning.Gjendemsjø spurte hva følgene villebli dersom han ikke godtokklausulen.

«Dersom emnet er obligatoriskog du ikke tar eksamen, får detteselvsagt konsekvenser. Skal du følgeundervisningen i et emne som brukerlæringsstøttesystemet, må du gi etsamtykke som nevnt ovenfor» lydersvaret fra studiedirektøren.UD

www.europeiske.no tlf. (+47) 815 33 121 Europeiske Reiseforsikring er et datterselskap av

Priseksempler - 6 mndNorden Europa Verdenkr 1.050,- kr 1.290,- kr 1.710,-

N Y H E T !N Y H E T !

Europeiske Student er en omfattende forsikring – du er trygg på studiestedet og når du er påreiser. Ved sykdom og ulykke er du nå forsikret 24 timer i døgnet. Forsikringen inneholder ogsåbl.a. avbestilling, hjemtransport, studieavbrudd og innbo.

Med Europeiske Student får du tilgang til et unikt nettverk. Vår egen alarmsentral hjelper deghele døgnet og våre egne servicekontorer, Euro-Centers, som finnes over hele verden, yter assis-tanse der du er. I tillegg har vi internasjonale samarbeids-partnere, som for eksempelSjømannskirken, som gir deg aktiv skadehjelp bl.a. gjennom studentprestene.

Europeiske Student - trygghet i studietiden

Hvis Studenttinget (STi) fårdet som de vil, må studentenesom sitter i Styret på NTNUheretter studere ved siden avvervet. AV MARIT SCHOU HAUGERmaritsch@underdusken.noStudenttinget stemte torsdag 21.august for å gjøre om vervet somstudentrepresentant i NTNUshovedorgan, Styret, til en deltids-jobb. De ønsker også å utvidebindingstiden til to år. I dag er verveten heltidsjobb på ett år.

Avgjørelsen ble tatt etter atStudenttinget nedsatte et utvalg ijanuar 2003 for å se på studentenesrepresentasjon i Styret. FFoorr ffåå ooppppggaavveerr – Utvalget fant ut at de formellearbeidsoppgavene til styrerepre-sentantene er for få til å rettferdig-gjøre en heltidsstilling, sier dagensrepresentant i Styret, ChristineStrømhylden. Hun satt selv i utvalgetsom besto av tre tidligere styre-representanter, et STi-medlem ogen representant fra Samskipnadenskonsernstyre.

– Med bare sju møter i året harrepresentantene så mye ekstra tid atde ofte tar på seg oppgaver i andreorganer. Dette kan føre dem inn i enuheldig rollekonflikt. Vi ønsket åklargjøre ansvarsområdet samtidigsom vi ville vise at vi kan værekritisk til egen ressursbruk, sier

Styrerepresentanten.Hun tror også at det er fordelaktig

å utvide bindingstiden til to år.– Styret vil i framtiden gå fra

detaljstyring til å legge større linjer.For å få kontinutet i arbeidet er detviktig at studentene sitter i vervetover lengre tid, fortsetter Strøm-hylden og påpeker at de andrerepresentantene i NTNU-styret i dagsitter for fire år om gangen.–– II tt iiddeennStudenttingets leder Åge Halvorsener godt fornøyd med Studenttingetsavgjørelse.

– Med dette viser vi atstudentdemokratiet er med i tiden,at vi følger med på endringene iresten av universitetsstrukturen.NTNU har alltid vært i forkant, ogdet bør STi prøve å være også, sierHalvorsen, og tenker på univer-sitetets ledelsesreform.

Han ser også verdien av atressurser frigjøres når student-representantene går ned i lønn ogfritas for enkelte arbeidsoppgaver.

– Pengene kan gi representantenei STi muligheten til selv å ta håndom flere av oppgavene i student-demokratiet, mener Halvorsen.

Endringsforslaget vil avgjøres avstyret i begynnelsen av september.

– Vi har fått signaler frauniversitetsdirektøren om at de erpositive til forslaget, og jeg regnermed at Universitetsstyret vil vedtainstillingen, sier Halvorsen.UD

STRAMMER INN: Styrerepresentant Christine Strømhylden og STi-leder Åge Halvorsenmener representantene i NTNUs hovedorgan ikke har nok å gjøre. De vil gjøre vervet tilen deltidsstilling. (Foto: Birger Jensen)

7Nyheter

N Y H E T !N Y H E T ! Studenter i Styret må også studere

Over 2800 universitetsansatte harskrevet under et opprop mot å endreorganisasjonsformen til univer-sitetene, melder Universitetsavisa.Dette gjøres før Ryssdalutvalget harkommet med sin innstiling.

Ryssdalutvalget ble i desember2002 oppnevnt for å utrede ogkomme med forslag til felles lovverkfor høyere utdanning. Mange tror atutvalget vil foreslå å gjøre univer-sitetene om til særlovsselskap. Detvil bety at staten løsner på tøyleneog lar universitetet få større frihet tilå bestemme over seg selv. En slik

organisering åpner for nærtsamarbeid med næringslivet, og deansatte på universitetene frykter forbåde arbeidsplasser og forskernesuavhengighet.

Ryssdalutvalget skulle kommemed en innstilling i begynnelsen avseptember, men har bedt om og fåttinnvilget en utsettelse til 23.september.

– På grunn av intern uenighet vilutvalget legge fram en delt innstillingsier NTNU-professor RigmorAustgulen til Universitetsavisa.UD

Kampanje mot endringerAnsvaret som student-representant i Styret er forstort til å ha som ekstrajobb,mener tidligere styre-representant Sindre Balas.På Studenttingets møte argumen-terte han heftig for å utsette saken.

– Det er en reell fare for at NTNUblir omgjort til et særlovsselskap. Davil mer makt bli lagt til Styret påbekostning av de andre organene. Davil et større ansvar hvile påstudentrepresentantene i Styret. Deter viktig at de får god nok tid til åskjøtte vervet. Vi råder faktisk over2,3 milliarder kroner, sier Balas. –– MMyyee aarrbbeeiidd– Ut fra mine beregninger har mansom representant 46 reisedager iåret. I tillegg til å sette seg inn ikompliserte saker skal man passe påat administrasjonen følger oppvedtakene som er gjort. Samtidig erdet viktig å ha tid til å treffe folk ogkommunisere med resten avstudentdemokratiet, sier Balas oghevder at han selv ikke kunne klartå studere ved siden av i den periodenhan satt i Styret.

FFoorrhhaasstteett vveeddttaakk Balas har ingen forståelse forStudenttingets reformiver.

– Som i mange andre saker ogorganer fører representantenes ønskeom å utrette noe i deres bindingstidtil forhastede vedtak. Ryssdalutvalgetsom utreder organiseringen avuniversitetene i Norge skal væreferdig med sitt arbeid i september.Det hadde vært mer modent å ventetil innstilingen fra dette utvalgetlegges fram, avslutter den tidligerestudentrepresentanten.UD

– Ingen deltidsjobbSTORT ANSVAR: Jeg hadde ikke klart åstudere ved siden av vervet som Styre-representant, sier Sindre Balas.(Arkivfoto: Haldor Gjernes)

Spar penger

-Billigst på mobil

SALGSPERIODEKUN 14 DAGER!

Perioden 26/9 – 9/9-03

NORGES BILLIGSTE TILBUD TIL STUDENTER

M55 kr. 890,- inkl. mva (Veil. 2290,-) Eksklusivt tilbud for studenter.

NB: INGEN BINDINGSTID!

Ved tegning av nytt Chess abonnement i perioden 26. august – 9. september, gir videg som kunde en ekstra fordel.

For å benytte deg av dette utrolige tilbudetmå du komme innom butikken vår.

- Tribånd- MMS- Java- Wap1.2.1- GPRS- Polyfoniske

ringetoner- Adressebok

(500)- Kamera(Tillegsutstyr)

Olav Tryggvassons gt. 6 vis à vis Nova kino. • Tlf: 73 80 24 40

Chess King

Etableringsavgift: 299,-Årsavgift 960,-Ringepris 0,87*SMS 0,48

** Chess King er en abonnementstype hvor dubetaler inn hele årets fastavgift på forskudd.

Chess Connect

Etableringsavgift 299,-Pr. måned 9,-Ringepris 1,65*SMS 0,59

* Pr. Min. Gjelder ikke utlandet og spesial-nummer. Oppstartsavgift, kr. 0,59

T128

94-0

8-03

• w

ww

.cre

ato.

no

9Nyheter

T128

94-0

8-03

• w

ww

.cre

ato.

no

Hadde jeg bare søkt tidlig...

Søk st ipend og lån på www.lanekassen.no

fakta høyest strykprosent

302010 40 50 60

biokjemi, videregående emneprogrammeringsspråk

matte for økonomerstatistikk

kjønnsperspektiver på vår tidmatte 2

fakta strykprosent for noen av de største fagene

302010 40 50 60

generell psykologimatte 3

exphil mod1exphil mod2

48%35%

34%32%

31%30%

30%16%

10%5%

Svimlende 30 prosent stryker imatte. I arkitekturhistorie fårderimot de fleste en godkarakter.AV KAROLINE FLÅM OG JOHANNES DALENGud@underdusken.noStatistikken over vårens eksamens-resultater er klar.

Mest skrekkinngytende er tallenefor fagfeltet biokjemi, der detvideregående emnet har en stryk-andel på horrible 48 prosent. Ogsåi andre realfag, som statistikk,matematikk for økonomer, ogprogrammeringsspråk stryker stud-entene i hopetall. Matte 2-eksamensendte hele 350 studenter hjem medkarakteren F.

Men også Dragvoll-fag er å finneblant verstingene. I exfac-emnet

kjønnsperspektiver på vår tid fikkhele 31 prosent av de oppmeldtedårligste karakter og faget generellpsykologi har en strykandel på 21prosent.LLeetttteerree ppåå DDrraaggvvooll llResultatene synes likevel å værenoe penere for de såkalt «myke»fagene. Fagene pedagogikk,markedsføring og prosjektledelse,kan alle skilte med null istrykprosent.

Også Ex.phil oppnår goderesultater. Ved vårens eksamens-avlegging i modul 1 strøk en av tistudenter. Strykandelen for modul2 var på beskjedne 5 prosent.

Best karaktersnitt har studenterav arkitekturens teori og historie. De67 eksaminerte har et snitt på 4,63,der tallet 5 tilsvarer karakteren A.UD

Eksamensresultatene:Realfag strykerGrafisk framstilling: Einar Hallgren

10 Nyheter

Har du trengt hjelp fra veilederi høst? Du er ikke alene.AV NITA STEINUNGsteinung@underdusken.no– Det er en del som er litt bortkomne,sier Vegard Sollie ved Studentservicepå Gløshaugen, som kan forstå at folkblir forvirra. Han forteller om en delnaive henvendelser.

– Vi mottok en mail fra en studentsom hadde hørt om utdanningsplan.Hun hadde planlagt semesteret sitt,og hadde tenkt å lese gjennompensum én gang. Spørsmålet hunstilte seg var om dette måttegodkjennes av en studieveileder,humrer Sollie, som samtidig leggervekt på at ingen spørsmål er for

dumme, og at ingen må nøle med åta kontakt. LLaannggee kkøøeerrDe som hjelper bortkomne studenterhar mye å henge fingrene i om dagen.Ved Studentservice på Dragvoll vardet en student som besvimte i køensist fredag.

– Det er lange køer, og varmen tarpå, sier Britt Appelbom.

Hun forteller om køer på nestenen time, selv om det har bedret seglitt den siste uken. Noen studenter harimidlertid stått i disse køene, selv omde har vært ferdig med alt de må gjøre.

– De vil forsikre seg om at de hargjort alt. «Er det ikke noe mer jeg skalgjøre?», spør de. «Kan jeg bare gå på

forelesning nå?», ler Appelbom. Andre er ikke så opptatt av å få

gjort alt til riktig tid, og Appelbomhusker godt en som ifjor høst kometter 15. september, og ville ordne altsom det da var for sent å ordne.

– Jeg spurte om han var helt iammetåka. «Ja, hvordan visste dudet?» svarte studenten. MMiiddtt ii ffiisskkeerriimmeessssaaPå Origosenteret kan AneHammervold Bjørsvik fortelle ommange koselige, men fortvilte folksom kommer innom. Enkelte dagerhar studieveilederne på Origo hattover tusen henvendelser. Det som gårigjen er spørsmål knyttet til det nyesystemet.

– Studenter som har kommet innpå åpne fag spør hva de skal studere,eller lurer på hva en utdanningsplaner, sier Hammervold Bjørsvik.

Også studieveiledningen vedFakultet for samfunnsvitenskap ogteknologiledelse har merketpågangen. Førstekonsulent KjerstiMøller sier at de fleste spørsmålenedreier seg om utdanningsplan ogfagvalg. Men også andre frustrasjonerfår luftet seg hos studieveilederne påSVT fakultetet. En student varfrustrert over den tidligeresemesterstarten kvalitetsreformen harført med seg, forteller Møller:

– Det var innom en svært opprørtstudent som utbrøt at «Det er jo ermidt i fiskerimessa!»UD

Forvirrede ferskingerBORTKOMNE: Semesterstart og kvalitetsreform kan være en prøvelse for nye,så vel som gamle studenter. (Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter)

Nok en gang sliter Psykologiskinstitutt med å få plass til allestudentene. AV MARIT SCHOU HAUGERmaritsch@underdusken.noInstituttet bommet totalt da deberegnet antall studenter som villetakke ja til studieplassene pågrunnfag psykologi. Over 800studenter møtte opp påinformasjonsmøtet forrige uke.Halvparten fikk ikke plass iforelesningslokalet, og måtte snu idøra og reise hjem. Instituttet har nåbesluttet å kjøre doble forelesningerresten av året.LLaannggee ddaaggeerrEline Jarl Johnsen sitter oppgitt ikantina på Dragvoll. Hun har gåttglipp av årets to første forelesningeri psykologi fordi hun ikke fikk plassi forelesningssalen.

– I dag møtte jeg opp en halv timefør på forelesningen, men fikk ikkeplass nå heller. Jeg må derfor ventepå skolen til ekstraforelesningen ikveld. Det blir lange dager med etslikt opplegg, sukker Eline. Hun

møtte det samme problemet da huntok deler av grunnfaget i fjor.

– Da måtte vi ha forelesningenepå Nova kino. Det føltes ganskehalvveis å sitte uten pult, konstatererhun og synes det er talentløst avledelsen å gjøre den samme feilen pånytt i år.

– Når psykologi først flyttes fraLade til Dragvoll burde instituttetsørge for at det var plass til alle, sierEline og legger til:

– Jeg hadde ikke forventet å måttekjempe til meg undervisning da jegbegynte på universitetet.HHoovveeddooppppggaavveenn mmåå vveenntteeInstituttet kommer ikke til å trekkeinn flere lærere, da de som alleredeunderviser har jobbet spesielt medå utforme årets opplegg. For foreleserSturle Danielsen Tvedt betyravgjørelsen at hovedoppgaven måvente. Store studentall går ofte utover oppfølgingen av den enkeltestudent. Det var derfor et riktig grepfra instituttets side å kjøre parallelleforelesninger. Mindre forsamlingergjør at studentene i større grad tørå ta ordet, sier Danielsen Tvedt.

Han var intetanende om denmassive studentboomen helt tilryktet begynte å svirre en uke førsemesterstart.

– Det virker litt rart at ledelsen påinstituttet ikke klarte å beregne enså massiv økning, men samtidig vetjeg ikke hva slags informasjon de harhatt til rådighet, sier Danielsen Tvedt.

RReekkoorrddmmaannggee ssttuuddeenntteerr– Psykologi er et åpent studium ogdet er vanskelig å beregne hvormange som møter opp, unnskylderleder av Psykologisk institutt, HroarKlempe.

I fjor var 700 meldt opp tileksamen i psykologi på NTNU. Under400 møtte opp ved semesterstart. Iår fikk 960 tilbud, og nå kom hele800 håpefulle studenter..

– Grunnen til det massiveoppmøtet i år er trolig at Oslo ogBergen har adgangsbegensetpsykologistudiet, sier Klempe.

–Vi hadde en liten mistanke omat antallet studenter ville øke, ogsøkte i vår om å få flere lokaler tildisposisjon. Men det er kamp mellomfakultetene om lokalene. Det enestelokalet i Trondheim som kan huse800 studenter er Olavshallen, og dener opptatt.

– Hvorfor bygges det ikke lokalerdimensjonert for større studenttall?

– Den avgjørelsen ligger hosuniversitetsdirektøren, og er avpolitisk karakter. Dragvoll vil troligikke bli bygget på mer ettersom detligger en tanke bak om å sam-lokalisere universitetet, sier Klempe.

Han forstår at kveldsfore-lesningene er mindre populære hosstudentene.

– Her har studenter og ledelse enutfordring. Vi må profilere aktivitetersom skaper et levende miljø påDragvoll også om kvelden, oppforderInstituttlederen.UD

TETT I TETT: En massiv økning av antall studenter skaperkaos på psykologi. (Foto: Øynind Nordahl Næss)

11Nyheter

Studerer i køMYE KAFFE, LITE LÆRDOM: Psykologistudent Eline Jarl Johnsenfikk ikke plass på dagens forelesning. (Foto: Øyvind Nordahl Næss)

Selv om du unngår de største blemmene i studietiden, får du

sikkert post som du ikke vil at andre skal ha befatning med.

Meld adresseendring på posten.no når du flytter, så kommer

post til deg rett til deg.

Ikke all post bør gå via foreldrene dine

Foto: Kimm

Saatvedt

NYNORSK: Kulturell bakgrunn har mye å si for hvordan norsk brukes. Hvor myeskal forskere ved NTNU komme til bunns i. (Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter)

LLyyddssjjookkkk!!Under Dusken avslører herog no Heimevernets nyehemmelege våpen:Lydsjokk. Dette kan vi gjeraetter å ha observert HansRotmos Heimevernslag togonger. Sist som kunst-nerisk III på immatri-kuleringsmøtet. Ein person med Rotmos erfaring skulle hapeiling på lyd og ulyd. Det høyrdes ikkje slik ut.Brølinga inn i mikrofonane førte til overstyring,og i tillegg kora dei uhyggeleg surt det meste avtida. Bassen var dundrande, og trekkspellet forkraftig.

under dusken for

13Nyheter

7755 åårr ss iiddeenn

2255 åårr ss iiddeenn

1100 åårr ss iiddeenn

Jeg har alltid lest UnderDusken med interesse ogglede. Den hører med ibilledet av studenterlivet iTrondhjem. Denne del avbilledet er imidlertid eftermin mening blitt formørketi det siste semesteret. (...)De redaksjonelle artiklerer kjedelige. Red. spør eftergullhjelmen i samfundet, jeg spør efter gullkorneti UD. Derfor skrives dette. Redaksjonen bør vite atden ikke nyder noen høi anseelse. Den skyldes imidlertid takk for at den har visthvor kjedelig UD blir om ti år, hvis den får lov tilå redigere UD så lenge. Ærbødigst, Gunnar M. Backe

OOLL ppåå DDrraaggvvooll llIkke før AVH har flyttetinn i Dragvoll II, oppståren akutt mangel påleseplasser. Mange hoved-fagstudenter står utenplass og situasjonen pålavere grads studier erverre. For å løse detteplassproblem har høy-skolen tatt kontakt med Lillehammer-OL. En hallmed plass til over 600 leseplasserer er i søkelyset.(...) Herligheten vil koste ca. 5 millioner norskekroner, og kan neppe stå ferdig oppsatt til brukpå Dragvoll før høsten 1994. Takk for godplanlegging og hurtig løsning av akutte problemer.

Hvorfor Piirka snakker som Piirka ogAli som Ali? Det skal forskere vedNTNU finne ut.AV CHRISTIAN SKARE STENDALskareste@underdusken.noLenge har folk ledd litt i det stille av hvordanulike innvandrergrupperinger uttrykker segpå norsk. I det siste har det også blittlegitimt å spøke åpent rundt temaet, noeNRKs suksesserie «Borettslaget» er et godteksempel på. Robert Stoltenbergs tolkningerav finske Piirka og Ali fra Pakistan har sattinnvandreres norskuttale i søkelyset.EEnnddrriinnggeerr ii sspprrååkkeettDe siste tiårene har det norske språk-samfunnet vært gjenstand for storeendringer.

– Norge er blitt et multikulturelt samfunnmed mange titalls språkgrupperinger, sierWim van Dommelen ved Institutt for språk-og kommunikasjonsstudier til adressa.no.

Våre nye landsmenn har ikke lært norskpå den naturlige måten. Nå skal språk-forskerne finne ut hvorfor norskpakistaneresnakker som de gjør, og hvordan morsmålet

til utlendinger egentlig påvirker måten desnakker norsk på.

Professorene van Dommelen, Tor AndersÅfarli og Brit Mæhlum skal i samarbeid medsine stipendiater kartlegge setningsmelodi,grammatikk og hvordan språket anvendesi sosial sammenheng. Meningen er å finnetypiske avvik fra normal norsk blant folkmed pakistansk, vietnamesisk, tyrkisk,tysk, fransk, slavisk og kinesisk bakgrunn.FFiinntt mmeedd ffrraannsskkProsjektet skal også ta for seg hvordannordmenn reagerer på de nye variantene avmuntlig norsk.

– Jeg vil tro at det oppfattes somsjarmerende når en kvinnestemme snakkernorsk med fransk aksent, sier vanDommelen til adressa.no.

– Andre aksenter kan kanskje oppfattesnegativt.

Prosjektet er et samarbeid mellomInstitutt for språk- og kommunikasjons-studier og Institutt for nordistikk oglitteraturvitenskap. Norges Forskningsrådhar bevilget 5,4 millioner kroner til prosjektetsom skal avle tre doktoravhandlinger.UD

Fem millioner tilspråkforskning

Du har krav på pause (hvis du vil)

Hvis du jobber mer enn 5 1/2 time per dag har du krav på pause. Har du full oversikt over hvilke rettigheter du har når du begynner i en jobb? Ikke alle tør å spørre om saker som lønn, pauser, oppsigelsestid, feriepenger eller arbeidsmiljø. Sjekk dine rettigheter og fordeler som studentmedlem på loungdom.no Så vet du hva du har krav på.

Meld deg inn på loungdom.no eller ring 23 06 10 50

supertankerfoto: bård ek

Matematikkprofessor LisaLorentzen er tildelt pris forfremragende pedagogisk virke.AV KAROLINE FLÅMkarolif@underdusken.no– Jeg ble selvfølgelig svært glad.Bare det å bli nominert var utroligkjekt, ikke minst ettersom studenterselv er med i nomineringsprosessen,smiler Lorentzen, som mottok prisenpå årets immatrikuleringsseremoni,i konkurranse med 10 andre nomi-nerte.

Lorentzen, som blant annetforeleser i studentenes første mate-matikkurs på Gløshaugen, er videnkjent for sin fagentusiasme og noeuortodokse undervisningsopplegg.Eksamensresultatene vitner imid-lertid om at metodene har svart seg.

– Jeg prøver å jobbe bevisst meddet pedagogiske, både i under-visningen og i lærebokmateriell, sierhun.

Prisen, som er stiftet og sponsetav Sintef, er blitt utdelt årlig siden1986.UD

15Nyheter

supertankerfoto: bård ek

Lyst til å synge i kor?

GJØR DET I NIDAROSDOMEN!

Nidaros Domkor, Nidarosdomens Oratoriekor og domkantor Vivianne Johnsen Sydnes ønsker

nye sangere velkommen til prøvesang!

Oratoriekoret har over 100 medlemmer og fremfører hvert år 2-3 større verk for kor, solister og orkester. Du bør kunne lese noter. Øver onsdager.

Domkoret har 40 medlemmer.Koret synger både a cappella og med orkester. Du må kunne lese noter. Øver tirsdager. Herrestemmer oppfordres spesielt til å prøvesynge!

For prøvesang, ta kontakt med domkantor Vivianne Johnsen Sydnes.

Epost: vivianne.johnsen@nidarsodomen.no / mobil 95 14 72 93

Lovord til Lorentzen

fakta tidligere vinnere

22000022:: Jostein Halgunset, institutt forlaboratoriemedisin22000011 :: Kolbjørn Hagen, institutt for kjemi22000000:: Hans Petter Hildre, institutt formaskinkonstruksjon og materialteknikk11999999:: Liv Arvesen, fakultet for arkitekturog billedkunst11999988:: Arvid Holme, institutt fordatateknikk og informasjonsvitenskap11999977:: Terje Malvik, institutt for geologiog bergteknikk BESTE LÆRER’N I BYN: Lisa Lorentzen har mottatt hederspris for sinsæregne undervisningsmetode (Arkivfoto: Silje K. Frantzen)

Å avtale et møte på en avuniversitetets kantiner er ikkenødvendigvis så enkelt lenger. Sam-skipnaden har nemlig forandretnavnene i løpet av sommeren. Ogikke nok med det, flere av dem harakkurat samme navn. For nå heterkantinene enten Tellus, Campo ellerTerra. Kantinene er navgitt etterstørrelse. De største heter Tellus,de mellomstore heter Campo og deminste heter Terra. – Vi ønsker å vise studentene atdet er SiT kafé som driver og eierkantinene. Kundeprofilsunder-søkelsene våre viser nemlig atstudentene har lite kjennskap til atdet er vi som står bak kantinene,opplyser kafédirektør Kjell ErikRoness.

Hvis du har planer om å blialkoholiker, eller skulle være såuheldig å ende opp som en, kan dusom student puste lettet ut. Enrapport fra Harvard Medical Schoolviser at alkoholikere med høyutdanning har mye lavere risiko fortilbakefall enn de som slutter skolenetter videregående. Et forskerteamundersøkte 101 alkoholikere under etavvenningsprogram og registrertehvordan de klarte seg i årene somfulgte. Resultatet var megetinteressant. De med lav utdanningtok den første slurken tre gangeroftere enn de med høyere utdanning.Dette melder forskning.no, somkonkluderer med: «Skal du blialkoholiker, ser det altså ut til at detlønner seg å tilbringe noen år påskolebenken først, sånn forsikkerhets skyld.»

Litt for glad i alkohol?

Hamskifte for kantinene

16 Nyheter

forskning

AV MARIT SCHOU HAUGERmaritsch@underdusken.noVed Trondheimsfjorden jobberforskerne Olav Vadstein og Jan OveEvjemo med to av prosjektene somkan bidra til å revolusjonereoppdrettsnæringen.

Olav Vadsteins prosjekt går ut påå bruke plankton som fiskefôr.

– I dag brukes fisk som fôr tiloppdrettsfisken. Det er bedre åutnytte organismene som befinnerseg nederst i næringskjeden tilfiskemat. Vi fanger plankton medtrål, tørker dem og maler dem til mel.Plankton smaker faktisk godt formennesker også, forteller Vadstein.

Prestisjeprosjektet går over femår og har en budsjettramme på 15millioner. Både miljøkonsekvenser,fangsmetoder, behandling ogsosioøkonmiske konsekvenser skalkartlegges.

– Dette er et helt nytt konsept somkan føre havbruksnæringenbetydelig framover, tror Vadstein. MMaatt tt ii ll ttoorrsskkeebbaabbyyeerrMens oppdrettsnæringen drukner ifrossen laks, tror Jan Ove Evjemo påoppdrett av torskeyngel. Det erimidlertid ikke lett å få de småkrabatene til vokse seg opp til lekrefileter. Rent vann uten bakterier,riktig temperatur, og viktigst av alt:nøye sammensatt kosthold må til.

– Mens lakseyngelen klarer seg på

tørrfôr, vil torsken bare ha levendebabymat. Dyreplankton – små,enbeinte, nesten gjennomsiktigeskapninger – er favoritten, fortellerEvjemo. Han prøver å finne riktig fôrtil disse organismene, slik at de kanbli til et fullverdig måltid fortorskeyngelen.BBllåå rreevvoolluussjjoonnI dag kommer bare én prosent avenergien og fem prosent avproteinene vi konsumerer frahavmat. Skrapesyke og kugalskap,jorderosjon og befolkningseksplosjongjør at forskerne setter sin lit tilhavet som fremtidens matskap.

– Landbruket er utarmet og detblir stadig mindre mineraler igrønnsakene. Fisk kommer til å spilleen viktigere rolle som kilde tilmineraler, proteiner og flerumettedefettsyrer, sier Vadstein.

Evjemo tror også forbrukernesnart vil bytte kjøtt mot fisk.

– Det viser seg at fiskeninneholder fettsyrene DHA og EPAsom er viktige for utviklingen avsentralnervesystemet. Mange påstårat man faktisk blir mer intelligenthvis man spiser feit fisk enn hvisman spiser kjøtt, sier Evjemo.LLiittee ff iisskk iiggjjeenn Store forhåpninger til tross, i dagligger fiskerinæringen nede. Alle destore fiskebestandene er over-beskattet og forskerne er bekymret.

– Vi kan ikke fiske mer enn detvil allerede gjør. For å utnytte demarine ressursene i ytterligere gradmå vi enten begynne å spise dyrlengre ned på næringskjeden, somskjell, eller drive fiskeoppdrett, sierVadstein.

Oppdrett er også svaret på hvaNorge skal leve av når oljeeventyreter over.

– Torsk har et enormt markeds-potensiale. Det er nesten bare i her

Først i stimenSkapninger mindre enn et knappenålshode skal sørge for mat påframtidens middagsbord. NTNU er ledende i forskningen på dissesmå, men svært så ettertraktede vannkrabatene: plankton.

HAVETS RIDDERE: Marinbiologene Olav Vadstein og Jan Ove Evjemoforsker på å fostre opp fisk. Det kan redde norsk næringsliv og bedre

verdens matvaresituasjon. (Foto: Silje K. Frantzen)

i Norge man kan produsere den.Langs danskekysten er vann-kvaliteten for dårlig og lenger søroveri Europa er det for varmt. Torskenkommer nok til å bli et viktignisjeprodukt for oss i framtiden, trorEvjemo. NNTTNNUU bbeesstt ii EEuurrooppaaI begynnelsen av august ble verdensstørste oppdrettsmesse, Aqua-Nor2003, arrangert i Trondheim. I

tilknytning til messen inviterte ogsåFNs mat- og landbruksorganisasjon(FAO) og European AquacultureSociety (EAS) forskere ognæringslivsledere til konferanse omhavbrukets fremtid. Valget avTrondheim som vertsby var ikketilfeldig. Rent vann, unikt utstyr,mulighet for tverrfagelig samarbeid,samt sterkt faglig personell gjørNTNUs forskningsmiljø til et av debeste i Europa på akvakultur. EU har

annerkjent NTNU som hovedstasjonfor marin forskning og står bak enbetydelig del av midlene prosjekteneråder over. NTNU har svart med åpeke ut marin og maritim forskningsom ett av sine fem viktigstesatsningsområder. SSttoorree oorrdd,, ll ii ttee ppeennggeerrSkal man høre på festtalene satserogså norske styresmakter stort på åfremme oppdrettsnæringen. I

realiteten har beviligningene tilhavforskning vært på god vei ned.

– Det settes av mindre penger tilmarin forskning nå enn for 15 årsiden. På søttitallet hadde vi storenasjonale programmer med godenettverk mellom forskningsmiljøene.I dag har disse smuldret opp i mangelpå finansiell støtte, forteller Vadstein.Både han og Evjemo begynner å blilei av å skrive søknader om økono-misk støtte.UD

17Nyheter

Anne Charlotte Torvatn forsvarte isommer sin doktorgradsavhandlingtil graden dr. art. ved Institutt forspråk og kommunikasjonsstudierved NTNU. Avhandlingen hartittelen «Tekststrukturensinnvirkning på leseforståelsen - enstudie av fire læreboktekster forungdomstrinnet og sju elevers lesingav dem». I forarbeidet tildoktorgraden har hun fulgt en8.klasse i norskundervisningen iskoleåret 1999/2000, og sett på omdet er noen sammenheng mellomhva de forstår og ikke forstår, og

hvordan tekstene i læreboka erstrukturert.

– Hvorfor fattet du interesse forå forske på nettopp forståelsen avlærebøker?

– Da jeg startet på nordiskhovedfag i 1994, ble jeg med på etprosjekt ved Senter for etter-utdanning, Allforsk, i Trondheim.Prosjektet ble gjennomført påoppdrag for Nasjonalt læremiddel-senter, og omhandlet såkaltefellesspråklige lærebøker. Ettersomdet er dyrt å trykke opp bøkerparallelt på både bokmål og nynorsk,kom ideen med fellespråklige lære-bøker. Dette var lærebøker derhalvparten av fagstoffet var påbokmål og halvparten på nynorsk.

Vår oppgave var å se om målformvirket inn på forståelsen. Det gjordeden ikke, men målformen virketsterkt inn på holdningene. Det somderimot interesserte meg mest, varat elevene forsto ganske lite av detsom sto i bøkene deres, uansettmålform. Jeg begynte da å inter-essere meg for hva elever egentlig fårut av å lese lærebøker.

– Hva går avhandlingen din utpå?

– Jeg har forsøkt å se om det eren sammenheng mellom hvordantekster er strukturert, og hva elever

får ut av disse tekstene. Jeg haranalysert tekstene ved hjelp av såkaltRST-analyse (Rhetorical StructureTheory), som sier noe om hvilkeopplysninger i en tekst som støtteropp om hverandre. Ut i fra disseanalysene har jeg gjort en vurderingav hva jeg tror elever vil kunneforstå lett, og hva som vil værevanskeligere.

Videre har jeg sett på eleversforståelse i praksis, det vil siforståelse av læreboka de hadde inorsk. Jeg valgte ut noen få eleversom jeg intervjuet spesielt. Det visteseg at mine hypoteser om forståelsei stor grad stemte. Elevene forstårmer av informasjonen som erunderbygd i RST-strukturen i teksten,

altså den informasjonen som erunderstøttet med eksempler ellerlignende, enn den informasjonensom ikke er det.

– Hva mener du er hoved-trekkene ved konklusjonen din?

– For det første at RST-analyse eret nyttig verktøy for å si noe omforståelse. For det andre at elevenegenerelt sett ser ut til å forstå lite avlæreboktekstene sine. Begge dissekonklusjonene gjelder imidlertid etlite materiale, og andre må finne utom det gjelder for større elevgrupperogså.

– Hvordan har avhandlingenblitt mottatt?

– Det har vært stor interesse foravhandlingen, både fra forlags-,forsknings- og skolefolk. Alle de 50trykte eksemplarene av avhand-lingen forsvant før disputasen, noesom sier noe om interessen. Dette eret emne som angår mange.

– Hvordan vil du karakteriserenorske lærebøker i grunnskolen idag?

– De inneholder altfor myeinformasjon på altfor liten plass.Skal elevene skjønne et poeng, mådet underbygges med forklaringer,utdypinger, begrunnelser, eksemplerog lignende. De elevene skal lære måsettes i sammenheng i teksten.

– Kan de konklusjonene du komfrem til overføres til kunnskapenom lærebøker på høgskole- oguniversitetsnivå?

– Jeg har ikke studert lærebøkerpå dette nivået, men min intuitiveoppfatning, både som mangeårigstudent og som høgskolelærer, er atdisse bøkene er like informasjons-tette som grunnskolen sine.

– Hva er neste skritt i dinforskning om lærebøker oglesbarhet?

– Å gjøre en kvantitativ stuidesom tester resultatene mine. Det å

studere elektroniske lærebøker erogså interessant. Det har jeg så vidtstartet på nå.

– Er det ellers noe du mener børfremheves?

– Lærebøker angår mangemennesker. Bare i grunnskolen ogden videregående skolen går det 815000 elever. Så kommer alleuniversitets- og høgskolestudentenei tillegg. Lærebøker er dessuten denøkonomiske ryggraden til forlagene.Ingen norske forlag kan leve av sinskjønnlitterære avdeling, alle eravhengig av inntektene fra lære-bøkene. Men dette snakkes det liteom. Av Anniken K. Eid Kjeserud og Vegard Stolpnessæter (illustrasjon)

18 Debatt

I Under Duskens spalte Betenkningstid, snakker vi medAnne Charlotte Torvatn, førsteamanuensis vedHøgskolen i Hedmark. Hun har doktorgrad i anvendtspråkvitenskap.

betenkningstidLæring til besværNorske lærebøker i dag inneholder altfor

mye informasjon på altfor liten plass‘‘

19Debatt

leserbrev

22 Debatt

EEnnggaassjjeerrtt ,, pprroovvoosseerrtt eell lleerr iinnddiiggnneerrtt?? Send leserbrevtil meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til åforkorte og redigere. Kun signerte leserbrev vil bli trykket.Som trofaste lesere av Under Duskener vi vant til mye, og at høstensførste nummer er noe tynt kommerikke akkurat som en bombe. Men ettsted må grensa gå! Flere av nyhet-sakene i nevnte nummer har ingen-ting i en avis å gjøre. Vi nevner i fleng:

«Ny NSU-leder» ble faktisk valgti midten av vårsemesteret. At hantiltrådte 1. juli var lite overraskende,og saken kan vel ikke lenger defineressom en nyhet.

At UDs redaksjon ikke har fåttmed seg navnet til arbeidsutvalgetsmedlem fra NTNU er pussig. Forsenere bruk gjør vi redaksjonenoppmerksom på at hun heter AnetteCronholm Pettersen og er sågarnestleder i organisasjonen.

«Ny konsernsjef i Samskipnaden».

En nyhet i UD bør være mer ennsaksing fra en pressemelding oggamle sanger om igjen. Et bilde erheller ikke å forakte.

«Flere vil ha master». «Nei, sier dudet?». Tror redaksjonen kanskje at«en markant økning i antallet master-søkende studenter» har sammen-heng med at det ikke lenger finneshovedfagssøkende studenter? Viundres, med et smil om munnen, ogsavner presisjon.

Som avslutning vil vi på peke atHiST, en høyskole med cirka 8000studenter, ikke hadde et opptak ihøst på vel 5000, men derimot 2872.

Vi gleder oss til neste nummer.

Ivar Munch Clausen og Kristin Holmgren

Tomme nyheter

Nå orker jeg ikke mer klaging omkringkvalitetsreformen. Det trengs fokuseringpå de fordelene reformen gir oss. Denkommet for å bli, nå er den her, så detvi må gjøre er å se mulighetene - ikkevanskelighetene.Slik jeg ser det er en av de størstefordelene at alle har rett til å reise ut åta en del av graden sin i utlandet.Institusjonen er pliktig til å legge til rettefor faglig innpassing og studentene skalvite på forhånd at utenlandsoppholdetkan inngå i graden. Internasjonaliseringener også et kraftig argument mot«samlebåndsstudenten. Jeg påstår atdersom mange reiser ut til forskjelligedeler av verden kommer man tilbakemed nye impulser og perspektiver, bådefaglig og personlig. Judith Gjøen, Norgeseneste migrasjonspsykolog, sier: «Deter uante ressurser i studentenesutenlandserfaring som ikke utnyttes idag. Nordmenn uten utenlandserfaringtrenger desperat interkulturell kompe-tanse».Et annet veldig viktig punkt i reformener at det ikke lenger er den ene dagen idesember, der snørra renner, du har littfeber og du sov dårlig natta før pgaeksamensnerver, som teller. Nå skal dubli vurdert gjennom hele semesteret.Dermed får du anledning til å ha en dårligdag, fordi du vil få sjansen i en anneninnlevering. At sensor er dritt lei når hunkommer til besvarelse 68 nede i bunkenvil heller ikke være din eneste bane, nårdet du har brukt resten av semesteret dittogså blir en del av den totale vurderingen.Vi har nemlig et mål på NTNU om at detskal brukes så mange variertelæringsformer som mulig. Dermed får viflere og alternative undervisnings ogvurderingsformer som vil gi et bedrebilde av hva vi kan etter vår tid påuniversitetet.I Under Dusken 09/2003 leser jeg ien faktaboks om kvalitetsreformen at

«tettere oppfølging betyr flereinnleveringer og prosjektoppgaver, ogman ønsker med dette å gjeninnførebegrepet om fulltidsstudenten. Dettekan føre til at de frivillige organisasjonenevil lide». Hva med å si at med tettereoppfølging vil flere stå på eksamen ogman slipper å ta igjen det tapte en annengang og man kan nyte sommeren fullt oghelt? Universitetsavisa skrev den 11.08.03«Nesten 4000 møtte opp tilimmatrikulering mandag. Det var såmange at ikke alle som ville inn, fikkplass. Er det kvalitetsreformens skyld?»Eller kan tilfellet være at flere nyestudenter rett og slett hadde lyst til å drapå immatrikuleringen? Det er oppslagsom dette som provoserer meg, mansetter reformen i et negativt lys ved å giden egenskaper den ikke har. At Margrete Assev, Kristian WrightKristoffersen og Sæba Bajoghli erbekymret for byens studentengasjementi sist Under Dusken gir jeg dem delvis retti. Det blir nok litt vanskeligere å ta på segtunge verv som leder av Samfundet ifremtiden. Derfor har vi i Studenttingetjobbet sammen med dem om en ordningsom gir studenter med tunge verv studie-poeng for innsatsen. Men det er ikkedenne diskusjonen som skal settepremissene for om kvalitetsreformen ergod eller ikke. Dessuten er engasjementeti Trondheim så brennende at enkvalitetsreform neppe klarer å slukkedet.Derfor avlyser jeg nå all klaging ogsyting. Det er mye bra med reformen somvi som studenter bør glede oss til å væremed på. Gled deg over at du ikke lengerbare lærer gjennom kjedelig forelesningerog at du har rett til å studere i Chile (omdet er den hemmelige drømmen din).Benytt deg av reformen!Ingrid Ertshus MathisenFagpolitisk nestleder Studenttinget

Leve kvalitetsreformen!

Media, politikere og politiet hausetpå forsommeren opp et hysteri om«innvandrerkriminalitet», ikjølvannet av alvorlige lovbruddbegått av asylsøkere. I panikken hardet ene forslaget overgått det andrei ekstremitet. «Nærmest daglig er vivitne til kriminelle handlinger begåttav Bondeviks ’flyktninger’» sa FrpsPer Sandberg. «En urovekkendekriminalitetsutvikling» sa stats-minister Bondevik. «Nå over-svømmes vi av asylsøkere» sa CarlI. Hagen. «Vi uttransporterer faktiskflere enn mange andre land»forsvarte Erna Solberg seg. Aviser ogTV fulgte opp med skremselsoppslagom at Norge var et fristed formordere kamuflert som asylsøkere.En meningsmåling gjort midt underden mest omfattende medie-dekningen i slutten av juni viste at66 prosent av de spurte hadde blittmer negativ til innvandrere etter allomtalen. Men tall UDI har fått frapolitiet og asylmottakene viser etannet bilde: 1 prosent av de 16 000asylsøkerne i norske mottak varmistenkt for eller hadde begåttkriminelle handlinger i fjor.

Carl I. Hagen har varslet at partiet

igjen vil føre valgkamp motinnvandrere. For regjeringa er det enoverordna målsetning å stengegrensene. Politikerne forverrerboforholdene for asylsøkere, kjøperskremselsoppslag i østeuropeiskeTV-kanaler, kutter norskunder-visninga og vil effektivisere utkast-elsene. De ser med beundring på detinternasjonale ryktet Danmark haropparbeidet seg, selv om tiltakenekommer på kant med menneske-rettighetene og internasjonale kon-vensjoner. «Det skal ikke væreattraktivt å reise til Norge», sa ErnaSolberg i fjor sommer. En politikksom stilltiende blir akseptert av Ap.

Blant partiene på Stortinget erdiskusjonen nå snarere hvilkeasylsøkere som skal interneres iegne leire, enn om internering erakseptabelt i det hele tatt. Rasismenvil bare splitte folk mer, og det i entid der folk trenger å stå sammen motindustriell nedleggelse, øktkonkurranse på arbeidsmarkedet ogen massiv privatisering av offentligsektor.

Erling MorkemoInternasjonale Sosialister

Stem mot borgelig rasisme

!

reportasje

I disse dager krøller og kaster velgereneåleglatte ansikter i hopetall på bålet.Tiden er inne for å grille valgflesket.

24 Reportasje

– POLITIKK ER ET NARRESPILL. Et narrespill,sier jeg dere!

Den oppgitte studenten skuer ut over Nordre.Med fingeren høyt hevet forsøker han å overdøvepolitikernes profetier med all sin stemmekraft.Men forgjeves. Det er solskinn, det er lørdag, ogverden vil bedras. Valgkampen er over oss.

Høyres Studenterforbund i Trondheim (HSFT)vet å dra nytte av folkemengden. De har plassertseg helt øverst i paradegaten. Blåballongene erblåst opp, mintdropsene fint plassert ved sidenav flygeblad og brosjyrer. Og så sjokolade-myntene, da. Med Høyres logo og valgspråksirlig trykket på sølvpapiret: «Mer igjen for

Den store frierferpengene». Valgløftene skal serveres med sukkerpå.

– Men har Jan Petersen så blå øyne? Dettebildet må da virkelig være manipulert?

En noe skeptisk forbipasserende ser undrendepå partibrosjyren. Stian Gårdsvoll, niendeplasspå Høyres valgliste, svarer med colgatesmil ogsnakker diplomatisk om fototeknikker oglyssetting. Om det ikke er overbevisende vekkeri alle fall Jan Petersens bambiblå øyneoppmerksomhet. Kanskje til og med tillit. De kansin valgkamp, Høyre.

I RETNING TRONDHEIM TORG skal RødValgallianse sette opp sin valgbod.

– Vi satser hardt på at det alltid skal stå folki bua, sier Nora Wit.

Hun står på tolvteplass på RVs liste.– I tillegg må det se pent ut. Vi skal ha bord,

stoler, blomster, plakater, valgmateriell og flagg,fortsetter hun.

RV har ingen nøye planlagt valgkampstrategi.Medlemmer og ildsjeler kommer selv med godeforslag til hvordan de skal få velgernesoppmerksomhet.

– Jeg tror jeg har noen planter hjemme somjeg kan ta med. Vi kan ikke ha noen bitte småblomster, det må vises! Hva med solsikker? Ellerrognebær! Jeg tror jeg så noen på Byneset.Kanskje jeg skulle tatt meg en sykkeltur?

Dermed pyntes boden med rognebærtre ogrøde flagg.

– Flagget burde ha vært strøket, kommentererNora.

Men så fester de flagget i rognebærtreet, ogda synes det ikke så godt at en omgang medstrykejernet hadde vært på sin plass.

VALGKAMP ER HARD JOBBING og lange kvelder.Tidligere studentpolitiker Erling Paulsen ledervalgkampen for Høyre. Nå kommer han tuslende

Fram til 15. september kryr det av beilere på Nordre. Også på dagtid.Men disse er bare på jakt etter stemmen din.

Valgdagen er 15. september. Valglokalene stenger kl2000, før hadde mange kommuner åpent til kl 2100.Stemmesedlene skal ikke legges i en konvolutt, menstemples av stemmestyret før de legges i urnen.På Trondheim folkebibliotek og alle filialene kan duforhåndstemme til alle kommuner i Norge fram til fredag12. september.Du har bare stemmerett i den kommunen du erfolkeregistrert i. Hvis du ikke er folkeregistrert iTrondheim, vil du ved forhåndsstemmingen få tildelt listebare med partinavnene. Partivalg markeres med et kryss.Hvis du ønsker å kumulere noen må du ta med lister frahjemkommunen din selv. For å stemme holder det at du tar med deg gyldiglegitimasjon. Ikke alle kommuner sender ut valgkort.27. august kan du forhåndsstemme på Gløshaugen ogDragvoll fra klokken 0900 til 1400.28. august kan du forhåndsstemme ved HiST ved å møteopp på studentekspedisjonene på studiestedet fraklokken 0900 til 1400.

fakta kom deg til valglokalet

Du har ikke lenger mulighet til å stryke folk fra listene. Du kan fremdeles kumulere. Kumulere vil si at du girnoen en ekstra stemme. Kumulere gjør du på to måter.Du kan føre et kryss i margen på den personen du vilkumulere på den listen du stemmer på. Hvis du vil ginoen som ikke står på listen din en ekstra stemme, førerdu navnet opp nederst på listen. Krav til antall kandidater på listen er redusert. Før måtteman ha like mange på listen som det var representanter ikommunestyret, nå holder det med syv stykker.

fakta ny valglov

inn på en av byens kafeer med sekk på ryggen.Stresskofferten og blåskjorta er ingen steder å se.Ikke en gang en liten høyrebutton harvalgkamplederen for Trondheim Høyre spandertpå seg. Han forteller at det viktigste for Høyre erbruken av mediene.

– Vi kjører en annonse i Adresseavisen hverdag, der vi presenterer dagens Frank, uttdyper han.

«Frank» er Frank Jensen, Høyres ordfører-kandidat.

Paulsen satser sterkt på redaksjonell dekning ibyens aviser, og driver frenetisk skriving avleserinnlegg. En ukjent mengde plakater og løpesedlerhar de også trykket opp. Og så skal de på stand, ymsesteder rundt omkring i Trondheimsdistriktet og hvereneste dag på toppen av Nordre gate. På den måtenskal de snakke med folk. Mange folk.

Satser dere påvæpna revolusjonennå, eller? Tilfeldig forbipasserendeved RVs stand‘‘ d

25Reportasje

r Tre kjappeDe 12 partiene som stiller liste i Trondheim fikksvare på tre helt enkle spørsmål.1) Hvor stort budsjett har dere?2) Hva er deres viktigste valgkampvåpen?3) Hvilket resultat ville fått dere til å hoppe itaket og arrangere tredagers fest på nordremed jordbær og sjampanje?

AArrbbeeiiddeerrppaarrttiieett:: vvaallggkkaammppsseekkrreettæærr MMoonniiccaa VVoollddeenn SSiivveerrttsseenn1) 300 000-350.0002) Direkte kontakt med folk er i fokus. Vi harvalgboden som er åpen hele tida, husbesøk,samråd, arbeidsplassbesøk, barnehage-aksjoner og bussen «Rita på hjul» som kjørerrundt i byen.3) Vi vil bli det største partiet, og stille medordfører.

FFrreemmsskkrriittttssppaarrttiieett:: ffoorrmmaannnn TToorrdd LLiieenn1) 95 0002) Generell dekning i media. Det beste villevære å få jevnlig publisitet slik som Høyre harkjøpt seg, men det koster for mye for oss.3) At Trondheim ikke får en sosialistiskordfører. Vi håper på 15 prosent oppslutning.

DDeemmookkrraatteennee:: lleeddeerr SSvveeiinn OOttttoo NNiillsseenn1) Vi har 0 kroner i budsjett. Ingen sponsorer, ingenoffentlig støtte, alt kommer fra egen lomme. Men viskal visst få en valgbod temmelig billig.2) Å gjøre kanditatene bedre kjent. 3) Det beste hadde selvfølgelig vært å bli større ennFrP, hvor jeg selv har vært med i 20 år. Men vi erbeskjedne og har bena på jorda. To, kanskje trerepresentanter i bystyret er ikke urimelig å håpe på.Uansett er det viktigste med valgkampen å få

folk til å stemme, derom levner Høyresvalgkampleder ingen tvil. Han vil haklagesangmassen og slappfiskene til å lette påbaken og dra seg mot valglokalene 15. september.

– SAMME HVA FOLK STEMMER, bare de gjør det,smiler Paulsen.

Akkurat det er Anne Grete Haugan fra RV heltenig i. I tillegg til å fylle tredjeplass på RV-lista,er hun partiets valgkampleder.

– Det blir så trist hvis vi ikke får godvalgdeltagelse. Det er synd at man ikke brukerden innflytelsen man faktisk har i et demokrati,slår Haugan fast.

RVs viktigste våpen er engasjerte medlemmersom er villige til å stå på. Med 225 000 kroner

mindre til rådighet enn Trondheim Høyre må detnesten bli sånn.

– For at vi skal få et ålreit resultat, måsympatisørene våre være ambassadører for RV ogprate med sin bekjentskapskrets og formidle vårtbudskap, forteller Anne Grete Haugan.

– WHAT THE FUCK? HØYRE? Hva tar du meg for? Prydglosene gir gjenklang under Dragvolls

høye tak. Bak tykke dreads rynkes det på nesen,og partibrosjyren rives filler i ren demonstrasjon.Høyregutta har tatt turen til Dragvoll for åmisjonere sitt budskap. Utstyret er det ikke noeå si på.

– Vi satte av fredagskvelden. Snekret, saget ogmalte. Det er overraskende mye dugnadsåndblant oss høyrefolk.

I BUA: RV satser hardt på at det alltid skal stå folki valgbua. Anne Grete Haugland tar første vakt.

den!

26 Reportasje

MMiill jjøøppaarrttiieett DDee GGrrøønnnnee:: vvaallggkkaammpplleeddeerr JJaann BBoorrrree VViinnddhheeiimm1) 60 0002) Vi satser på jungeltelegrafen og mediene. 3) Tre eller flere i bystyret ville gjort oss svært,svært fornøyde.

NNoorrggeess KKoommmmuunniissttiisskkee PPaarrttii :: sseekkrreettæærr SStteeiinnaarr SSttrraannddhheeiimm1) 25 000 for hele Midt-Norge, det vil si Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal.2) Den veldig godt besøkt internettsiden vår,leserbrevskriving og så deler vi ut partiavisa ukentlig.3) Det er å vise at vi eksisterer, og at vi kommer til åeksistere til tross for femti års hets og trakassering. Itillegg ville det jo være hygelig om vi fikk inn et mandat.

Stian Gårdsvoll ser med stolthet på sittåndsverk. En skinnende, nymalt høyrevegg.

– Logoen er tegnet for frihånd.De samtykker andektig, alle som en.– Ja, det er vakkert. Ganske enkelt vakkert.Responsen blant dragvollstudentene er

imidlertid varierende. Enkelte svarer høflig «neitakk» eller skygger forsiktig unna.

– Andre skjeller oss huden full, sukker Gårdsvoll.Men han gir seg ikke av den grunn. Det er for

mye som står på spill, for mye planlegging somligger bak. Som forhåndskumulert til niende plasspå Høyres valgliste, har Gårdsvoll drevetstrategiarbeid i lange tider nå. Lagt timevis nedi tekstskrivning, tatt uendelig mange telefoner tillokale og nasjonale media. Påtrykket «Med hjertetpå høyre side» lyser i hvit skrift over brystet.

– Jeg har jobbet mellom ti og førti timer i ukenmed dette. Helt siden april. Så det koster sitt.

UNGE KANDIDATER ER GODT REPRESENTERTbåde på Høyres og RVs lister. Men ifølge AndersTodal Jenssen, professor i statsvitenskap vedNTNU, er ungdom mindre aktive i politikken ennden øvrige befolkningen.

– Blant ungdom fra 18 til 30 år er valg-deltagelsen omlag 20 prosent lavere enn det dener i årsklassen med høyest valgdeltakelse. Sånnhar det vært lenge og slik vil det trolig fortsetteå være, sier Todal Jensen.

Han mener grunnen er at unge ikke harkommet inn i samfunnsborgerrollene. Politikkangår dem ikke i så stor grad. Men med jobb blirskattepolitikk interessant, og med hus blirutlånsrenten avgjørende.

– Etter hus følger gjerne barn, og da blirbarnehagespørsmål viktig, også får man gamleforeldre, og ja. – du skjønner, sier Todal Jensen.

Før den tidstemmer unge utfra ideologi. SV,Høyre og Venstrekommer i såmåte bedre ut avdet enn fore k s e m p e lSenterpartiet ogArbeiderpartietgjør blant ungdom.

– Når ungdom engasjerer seg er de mestopptatt av de store spørsmålene, som krig og fred,naturvern og likestilling, forklarer Todal Jensen.

I bakgrunnen høres toner fra gårsdagensfolkemøte i Bergen. Enkelte mener skolepolitikkentil Kristin Halvorsen smaker litt av Kristin Clemet.Stoltenberg bedyrer at han ikke har smakt på noen

av dem. Jensemanns glade latter høres fra TodalJensens pc.

– Nei, vi må få av dette her. Så dereprogrammet? Nytt historisk lavmål i valg-sendinger.

– SATSER DERE PÅ VÆPNA REVOLUSJON ennå,eller?

Noen unggutter har latt seg rive med i RVsvalgkampanje

– Ja, folk bør ta makta sjøl. Og en del av deter å ta makta overvåpnene, slik at deikke kan brukes motoss, forklarer TomDahle, som står påstand denne dagen.

– Men det er joakkurat som Bush!Han ville ta Iraksånn at ikke

våpnene deres kunne brukes mot oss! Argumentet overbeviser ikke i RV-bua. Gutta må

gi tapt, og mumler i det de forsvinner nedover gata: – Hvor er FrP-boden, egentlig?

HØYREGUTTA PÅ DRAGVOLL begynner å blislitne nå. Det er begrenset hvor mye drittkastingen kan tåle uten å la det gå ut over et en gang så

HHøøyyrree:: vvaallggkkaammpplleeddeerr EErrll iinngg PPaauullsseenn1) 300 0002) Dektning i media er alfa og omega for ossog for alle som ønsker oppmerksomhet. 3) Frank Jenssen som ordfører og et borgerligflertall i bystyret holder i massevis for at viskal ta oss en helvetes fest.

KKrriisstteell iigg FFoollkkeeppaarrttii :: lleeddeerr TTeerrjjee FFjjeell llvvæærr1) 90 0002) Vi har valgbua, hvor det alltid skal stå folksom kan svare på spørsmål om KrFs politikk.Videre har vi valgkampbrosjyren ogannonsering for ulike arrangement.3) At vi får inn flere representanter enn idag,det vil si fem eller flere. ‘‘What the fuck? Høyre?Hva tar du meg for?

MARX VS. LENIN: – Han Marx er jo kul, synes LindaForsvik. Hun er listekandidat for RV.

Tilfeldig forbipasserende ved Høyres stand

27Reportasje

VVeennssttrree:: vvaallggkkaammpplleeddeerr FFrreeddrriikk CCaarrsstteennss1) 120 0002) At vi blir det største sentrumspartiet.3) Å stå på stand, dele ut valgmateriell ogkinoreklamen.

PPeennssjjoonniissttppaarrttiieett:: vvaallggkkaammpplleeddeerr GGeerrddaa RReekkssttaadd1) 30 0002) Vi skal snakke med folk og bruke medieneder vi kommer til.3) Fire representanter inn i bystyret er håpet,fem er drømmen.

SSeenntteerrppaarrtt iieett:: vvaallggkkaammpplleeddeerr AAnnnnaa KKaarriinn AAaarrvviikk1) 75 000, men det har sprukket på grunn aven kjempefin, men dyr, kinoreklame, så nå måvi ut på tiggerrunde.2) Valgbua, temadagene vi skal arrangere der,og kinoreklamen. Hvis vi får tre kandidater inni bystyret blir gleden stor.3) Hvis vi får tre kandidater inn i bystyret blirgleden stor.

SSoossiiaall iissttiisskk vveennssttrreeppaarrttii :: lleeddeerr TToorrbbjjøørrnn MMooddiigg1) 150 0002) Vi bruker valgbua og mediedekning for å fåbudskapet vårt kjent.3) Hvis vi blir kvitt det borgerlige flertallet.

RRøødd VVaallggaall ll iiaannssee:: vvaallggkkaammpplleeddeerr AAnnnnee GGrreettee HHaauuggaann1) 75 0002) Engasjerte medlemmer som tar i et tak. 3) Fem stykker i kommunestyret vil resultere ihøy jubel, men det er mye hard jobbing unna.

PÅ BORTEBANE? Stian Gårdsvoll (t.h.) og MagnusUlseth (t.v.) misjonerer høyrebudskapet blantdragvollstudenter.

FØLGER MED: Professor i statsvitenskap Anders TodalJenssen går valgkampen i sømmene.

friskt og freidig mot. En representant frastudentgruppa som har stand ved siden av byrfram en skål med smågodt og omsorg.

– Bytte sjokolade mot valgflesk? spør hanmedfølende.

– Vi selger ikke valgflesk.– Ikke det? Den barmhjertige ser bekymret ut når han leser

brosjyrene. Etter noen avsnitt forsvinner hanstillferdig tilbake til sitt og sine.

– Han så uansett ikke ut som noen potensiellHøyre-velger, konstaterer HSFTs møteleder, JanÅge Kiran.

– Jasså? Fordommene har sitt hjem også iHøyres hus?

– Neida. Forhåndskumulerte Gårdsvoll er på plass for

å ro det hele i land. – Men det er jo ingen tvil om at man med klær

og image sender ut signaler, i noen tilfeller ogsåom politisk ståsted. Vi rekrutterer for eksempelfå mennesker med Palestina-skjerf rundt halsen.T-skjorter med Ché Guevara ser du heller ikkemye av i Høyres rekker.

Stian Gårdsvoll sukker.– Men, men, man kan ikke vinne alles hjerter.Av Nita Steinung , Karoline Flåm, Gøril Forbordog Øyvind Nordahl Næss (foto)

ØNSKER SEG BMW: – Det hadde vel tatt segbedre ut på bildet, unnskylder gutta fra Høyre.Foreløpig får Mazdaen duge.

28 Portrett

En mann for sine hatterFra nyttår skal Knut Solberg mate deg, holde deg i form, skaffe deg pensum,få deg i seng – og fly deg hjem til mor så snart eksamen er overstått.

!

KKnnuutt SSoollbbeerrggKonsernsjef i SiT fra 200451 årportrettet

VVII HHAARR SSNNAAKKKKEETT II OOMMTTRREENNTT EENN TTIIMMEE idetKnut Solberg, mannen som fra 1. januar skal bliadministrerende direktør i Studentsamskipnadeni Trondheim, henter fram et innrammet bilde fraskrivebordsskuffen. På bildet sitter han i entogvogn mellom New York og Washington DC.Slipset på bildet tilsier tidlig nittitall, og fra underden nå hensvunne trønderbarten gliser Solbergentusiastisk. Hodet er dekket til nesetippen av enoverdimensjonert uniformslue.

– Det har seg sånn at jeg har en viss fetisj forhatter, skjønner du. Under en studietur i statenetok jeg toget en kald vinterkveld og fikk øye pådenne lua på hodet til en svær brande av enkonduktør. Da var jeg simpelthen nødt til å spørreom han var interessert i å selge luasi.

Knut Solberg vet å driveforretning. Han fikk etterhvertovertalt konduktøren, og forlottoget 55 dollar fattigere. Men enhistorie rikere.

– Det finnes næringslivslederesom nærmest sover med slips påpyjamasen. Det er ikke helt meg,forsikrer Knut Solberg. Der og davirker han overbevisende.

PPÅÅ VVÅÅRRPPAARRTTEENN II ÅÅRR meldte den sittende SiT-direktøren at han som kontrakten tilsa hadde tilhensikt å kaste inn håndklet. Samtidig startetjakten på en verdig avløser. Valget falt på KnutSolberg.

Enn så lenge er han imidlertid administrerendedirektør i Gilde Bøndernes Salgslag, denmidtnorske delen av slakterisamvirket du kjennerfra frysedisken.

– Egentlig var jeg slett ikke på utkikk etter noenny jobb. Men jeg så nå en dag denne annonsen,da, og syntes det så ut som en interessant stilling.Så jeg ringte og forhørte meg. Firmaet som varhyret for å velge ut kandidater ringte tilbake

neste dag. Jeg var interessant, sa de.Dette var i april. Ansettelsesprosessen skulle

komme til å vare i tre måneder, inntil KnutSolberg 30. juli sa opp stillingen i Gilde. Han skullebli trondheimsstudentenes mann. Din mann.

SSOOMM SSTTUUDDEENNTT II TTRROONNDDHHEEIIMM er du nemligmedeier i SiT. Du og omlag 27 000 andre.

– De siste ukene er det mange som har spurtmeg hvordan jeg tror det vil bli å få et tusentallsstudenter som arbeidsgiver. Men vet du, jeg måvære ærlig med deg. Jeg forstår ikke spørsmålet.Jeg er ikke redd for jobbe for studentene - snareretvertimot.

– Venner av deg beskriver deg som en stor gutt

som aldri ble helt voksen.– Kanskje det. Jeg er ihvertfall trondheimsgutt

og lokalpatriot, og vet hva studentene betyr forkulturen, for miljøet og for næringslivet her i byen.Studentene er livsviktige for Trondheim, derformå vi gjøre hva vi kan for at de trives her. Hvisikke velger de bort Trondheim til fordel for andrestudiesteder, tror Solberg.

– Det er her SiT kommer inn i bildet. Jeg trorman må jobbe mer fokusert for å gjøre SiT bedrekjent i Trondheim og omegn. Da er det viktig ågi alle menneskene som til daglig jobber iorganisasjonen en stolthet over og eierskaps-følelese til SiT. Det vil ha en smitteeffekt, mener

mannen de Gilde-ansatte megetsigende omtalerbare som Knuter’n.

– Du sier konsekvent «SiT»?– Ja. Vil du at kundene skal huske navnet ditt,

gjør du det så enkelt som mulig. «Samskipnaden»har noe tungt og gammelmodig over seg. «SiT»derimot, er lett å huske, og lett å uttale.

HHIISSTTOORRIIEENN OOMM KKNNUUTT SSOOLLBBEERRGG begynner påTyholt, et steinkast unna Gildes kontorer påTunga. Etter å ha mottatt artium fra Strindavideregående skole og fullført verneplikten, bledet økonomiske studier på TrondheimØkonomiske Høyskole, TØH. Deretter gikk turentil Bergen for videre studier for den unge

økonomspiren. Venner fra den tidaforteller at han var en lesehest, ogfullførte Handelshøyskolen på ettår under normert tid.

– Knut er en spontan fyr somtar ting på sparket, forteller enstudiekamerat fra den gang da.

Sånn som på nyttårsaften. Dapleier Knut Solberg og venner åstase seg opp i fjonge kostymer,uniformer og sminke. Og så var detjo dette med hattene, da.

– Jeg har en ganske ålreitsamling på loftet. Elegante damehatter, flosshatter– og som nevnt, uniformsluer. Så spaserer viutspjåket rundt i nabolaget og synger for full hals.Det blir litt av et spetakkel, forteller Solberg.

– Det blir jo sånn at når du jobber så mye somjeg gjør, så er det viktig med ordentlig kvalitetstidnår du treffer vennene dine. Da er det fint å kunneavreagere skikkelig. Til helgen skal jeg foreksempel på kanotur til Røros med noenkamerater, fortsetter han.

«Treningsnarkoman» er et ord som går igjenom du ber folk karakterisere Knut Solberg.

– Ser du idrettshallen der borte? Solberg peker gjennom kontorvinduet, over

‘‘ Jeg tror ikke det er så veldig storforskjell på det å jobbe medbønder og det å jobbe medstudenter

Tungaveien og på en uformelig bygningsmasse som godt kan tenkes å værenettopp dét. En idrettshall, altså.– Der pleide jeg å trene da jeg var ung. Friidrett gikk det mest i. Det varjo en utendørs idrettsbane her da, da, men her var det altså jeg pleide åløpe. Så det er jo litt morsomt at jeg endte opp i et kontor på motsatt sideav veien. –– JJEEGG TTRROORR IIKKKKEE DDEETT EERR så veldig stor forskjell på det å jobbe medbønder og det å jobbe med studenter, mener Solberg. Dét er en påstand som krever utdyping.– SiT og Gilde er begge eierdrevne organisasjoner. Det er eiernesorganer som sitter med makten og legger retningslinjer og setter seg mål.Som administrerende direktør er oppgaven min å følge disse retningslinjeneog strekke med mot målene på en økonomisk forsvarlig måte. – Betyr det økt satsing på studentvelferd, eller mer vinningsfokusertforretningsdrift fra SiTs side?– På det spørsmålet har jeg et enkelt svar. I enhver organisasjondefinerer eierne mål, og den administrative ledelsens oppgave er å sørgefor at disse målene går hånd i hånd med et solid økonomisk fundament.Det er dumt å bruke opp alle pengene du har. Solberg har oppdatert seg på sin nye arbeidsplass.– I dag er SiT en veldrevet organisasjon med et godt økonomiskfundament. Man har bygget opp en bedriftskultur som er fokusert på å innfri

studentenes krav. Og her ligger en stor utfordring. For studentene stillerjo stadig nye krav til produktene og tjenestene de tilbys. Her kan ingen hamonopol; SiT må som alle andre være på hugget om ikke studentene skalvelge oss bort.DDAA SSOOLLBBEERRGG KKOOMM TTIILL GGIILLDDEE som administrerende direktør for tolvår siden, lurte mange på hva i alle dager en bedriftstenker som Solberg haddeå tilføre den tradisjonsrike bedriften.– Jeg var økonom og ikke agronom. Bygutt og ikke fra landet. Og jegvar ikke fra Nord-Trøndelag. Tre faktorer som talte imot valget av Solberg, mente mange den gang.– Men for meg var det nettopp dét som var rosinen i pølsa. Jeg liker ågjøre helt nye ting. Det kjedeligste jeg kan tenke meg, må være å gå fra enstilling til en annen innen én og samme bransje. Da er det langt merspennende å få anvende erfaringen din i helt nye omgivelser. Noe tar dumed deg, men mye må også læres. Det er viktig å være ydmyk i forhold tilden nye rollen, den gang som nå.– Forgjengeren din (Per Ivar Maudal, journ.anm.) ble sittende 20 år somadministrerende direktør. Blir du sittende like lenge?– Du, jeg går ikke inn i en jobb som dette for å slutte. Jeg går inn i denfor å gjøre en jobb. Og det gleder jeg med til.

Av Erlend Engh Brekke og Silje K. Frantzen(foto)Studentuke fra 1-8.september. Er du student er duhjertlig velkommen til å trene gratis på 3T heleuken. Tilbudet er helt uforpliktende.

SQUASH • AEROBIC • SVØMMING • SPINN • KONDISJON • STYRKE • SIRKEL • YOGA

• 3T-Rosten 72 888 777 • 3T-Leangen 980 72 000 • 3T-Midtby’n 73 87 44 70 • 3T-Orkdal 72 48 11 33 • 3T-Pirbadet 980 58 000 • 3T-Sluppen 932 46 850 • 3T-Saupstad 72 58 01 50

Gratis StudentukeGratis Studentuke

• 6 senter i Trondheim• 300 timer gruppetrening

• Fri squash• Fri svømming

www.kilroytravels.com

Prisene gjelder fra Oslo inkl. skatter og avg. pr. 1/8-03. Hotell gjelder pr. pers. idobbeltrom. *Rom med delt bad. Prisene er for ungdom under 26 år og studen-ter under 33 år og vi tar forbehold om evt. endringer, trykkfeil og ledig kapasitet.Best. omkost. kommer itillegg.

Call Center: 026 33

Storbyweekend i høstPrisene gjelder fly t/r + 2n hotell.

Madrid fra kr. 2.741,-*

London fra kr. 2.526,-Roma fra kr. 2.904,-

New York fra kr. 4.206,-Budapest fra kr. 2.594,-Brussel fra kr. 3.236,-Praha fra kr. 2.394,-*

Visiting friends? Just call them and say:

I´m coming!

Trondheim: Jomfrugata 1 NTNU, Gløshaugen‘‘Det finnes

næringslivsledere somnærmest sover med slipspå pyjamasen.

NSB

Husk, 50% studentrabatt på andre NSB tog!Rabatten gjelder på alle NSB tog med grønne avganger og plasser. Gjelder ikke

for NSB tog på Jærbanen, Trønderbanen og innen Stor-Oslo lokaltrafikk.For nærmere betingelser se www.nsb.no eller spør oss.

www.nsb.noNSB Kundesenter

815 00 888

Tilbudet over gjelder for studenter fra 20.august til 15. desember 2003,hver mandag til fredag morgen.Avgangstid fra Trondheim kl. 06.30 og fra Oslo S kl. 07.19.

Spesialbilletten kjøpes på NSBKundesenter, eller på stasjonen.Den kan ikke kjøpes på www.nsb.no.

Student og A-menneske? Det kan lønne seg…

248,-Trondheim - Oslo eller Oslo – Trondheim

Velkommen ombord.

32 Reportasje

FandensET BAND SOM HETER TRUST ELLER PREST spillerløpe- og hvilenoter over en høy F-skala. De erlitt setsige, men det høres pent ut. Vi skulle gjerneblitt, men verden er så stor, og båten så liten.Opp og fram, min ganger! Mellom bygninger medpåtagelig aura og spirituell glans går vi og prøverå se ut som om vi hører hjemme. Og det gjør vi.For på festivaler er alle opprørere grå.

Vi er på vei ut av det fraværende opprøret oginn i den skitne revolusjonen; fra Eat the Richtil Scum of the Slum - motfestivalen for de somsynes ETR har gått kommers ved å få småungertil å selge pølser og småkaker.

– KOM OG FÅ KARSK, GUTTER, skriker enmohawk-klippet moromann.

Når avskummet fra slummen samles forvennskapelig utveksling av springskaller ogkroppsvæsker i en avkrok av en avkrok, servererman karsk. Selvsagt.

Det står et band på scenen her, de er midt ien stemmepause på lengde med en Pink Floyd-intro. Gudene vet hva som driver dem. Gitarenebrukes likevel ikke til annet enn å voldta jack-kablene med kakafonisk djevelskap. Tonedøveelefanter på harpe ville sendt meg ut i bane rundtkong Foni etter en time med dette. Jeg venter barepå at snuten skal sparke inn en eller annen dørog slepe bandet med til Haag. Men ingen fra denutøvende makt dukker opp. Kanskje like greit da

det tevles i offentlig drikking. De har en form for«understanding» har jeg forstått: purken ogpøblene.

Men hva skuer mitt øye? En gammel jubb aven opprører drar med seg kameraten sin ut påden lille asfaltflekken foran scenen. Kameratensitter i rullestol. Rock'n'roll noterer jeg, menstryker det. For opplagt. Selv for den lamme blirdet for mye, han reiser seg og går. Alene påasfaltmanesjen står en altfor full gammel mannmed en tom rullestol i hendene.

– Bilde, sier jeg skarpt, men vennlig. Fotografensom ville blitt registrert i et topografisk kart overNederland, vugger avgårde.

Dårlig trekk: En viktig samfunnskritiker visersin avsky mot kapitalismens jerngrep ved å spyttepå det dyre kameraet hans. Herre Jemini! Vi blirforbannet begge to, skaller ham ned og stikkertilbake til den ordentlige festivalen. Eller vi gikkegentlig bare. Men det andre høres tøffere ut.

VI VIL PÅ EN ORDENTLIG KONSERT hvor folk erhyggelige og kvinners bryst er store til å hvile på.Jeg har sett meg ut A boy named Sue. Fotografenhar sett seg ut ei jente som viste seg å hete Kirsten.

– Vi er A boy named Sue.Sue, eller Stig Sandbakk om du vil, er en smule

tørrvittig, men sender fine lyder ut gjennom PA-anlegget og geleider oss gjennom vakre låter.Vakre låter på Eat The Rich. Den så jeg ikkekomme.

«Silence is the quest», synger han i «Talkingwithout rest», en låt om mennesker som aldri kanholde kjeft. Og livet etterligner kunsten, som alltid.Bak meg står det ei høne og skravler ustanseligom de flotte («men dyre») nye skoene hun kjøptei dag. Jeg får lyst til å skalle henne ned, men slårdet fra meg. En liten rakkerunge prøver å pressepå meg en muffin til ti spenn, og jeg vurdererhan også. Litt liten for springskalle, men jeg kansparke ben på ham etterpå. Jeg tegner et liteportrett av ham i blokka.

VI SITTER VED ENDEN AV JERNBANESPORET ogsnakker om Tom McRae, Stig og jeg. Og tror dumin santen ikke Stig skal gi ut EP også? I oktober,tror han, på uavhengig plateselskap og greier.

– Og da er det bare deg?– Da er det bare meg. Vi har et prosjekt på

gang, vil prøve å utvide lydbildet med blant

Eat the Rich på Svartlamoen eren festival for de alternative, gårmyten. Til helvete med den.

FARLIG FLUDIUM #1:Ta ladegrep, legg an ...

festmåltidEN GUTT SOM HETER SUE: Imelankoliens monarki er misantropenkonge.

FARLIG FLUDIUM #2: ... ild!

33Reportasje

annet cello. Men i første omgang er det meg alene.– MmGitarklimpreren forteller videre om bandet, om

drømmene, om at dette er første gang han spilleri Trondheim - han liker seg her, gjør han.

– Skal du ikke si at trondheimsjentene er desøteste i verden, slik de store gutta alltid gjør?

– Jeg har samboer, parerer Stig Sandbakk rasktog gjør det klart at jeg stilte et litt dumt spørsmål.

Da tror jeg at jeg har det jeg trenger, sier jegrutinert, og vi trasker som Butch Cassidy og TheSundance Kid over jernbaneskinnene opp motfestivalområdet igjen. Det er fortsatt musikk somjakter på mennesker rundt hushjørner. Det erfortsatt pulsslag på Svartlamoen, og det vil detvære i mange timer framover. Selv er vi på veihjemover.

Jeg titter meg rundt; fornøyde menneskermed sko på, musikk som trenger seg gjennomtøy som er hengt ut til tørk og sola som skinnergjennom ei lita glippe i skylaget. Det er motnormalt her nede. Til vanlig ville hasjtåka stansethimmelens øye før den nådde oss. Men det erkanskje bare enda en myte.

Til helvete med den også.Av Birger Emanuelsen og Espen Nersveen (Foto)

ELSKEDE KJØTER: Ide blindes rike er denenøyde mann konge.Enøyde bikkjer er bareskummelt

SMÅGRYTER

HAR OGSÅØRER:

Veslepjokkenvet ikke myeom musikk,men vet hva

han liker

35Reportasje

DEN ÅRLIGE FADDERCUPEN i volleyball er en avde få alkoholfrie syslene under Fadderuken.

– Det er det som er den gode ideen. Littalternativ moro, smiler Hanne Pedersen vedFadderutvalget på NTNU.

Selv om ideen med moro uten pappabrus eraldri så god, tror Hanne at enkelte av ferskingenefølte at noe manglet.

– Jeg tror nok de skulle ønske at det var littøl her, ler hun.

19 LAG OG NESTEN 150 nyankomne studenterstilte til dyst under årets turnering, ogarrangementet ble gjennomført bortimotknirkefritt.

– Det eneste var noen tidsfrister som ikke bleoverholdt, forteller hun.

I 1999 gikk arrangementet av stabelen for førstegang, men da kun for ferske Ex.phil.-studenter.Året etter åpnet man opp for alle, og nå erturneringen en tradisjon god som noen. Til trossfor at alle er hjertelig velkomne, var det helstDragvollstudentene som viste fram sine sportsligeevner denne gangen.

– Linjeforeningene på Gløshaugen er flinke tilå arrangere ting på egen hånd, sier Pedersen.

IDRETT, ELLER KANSKJE IDRETTSGLEDE, stod ihøysetet under turneringen. Stort engasjementblant både spillere og publikum førte ikkenødvendigvis til lekre oppspill og knusendesmasher. Det førte imidlertid til en rekke komiskesituasjoner. Plasser en jente på halvannen meteropp mot en gutt på to, og se om hun klarer åblokke. Enkelte ble såpass ivrige at de endte inettet med viltre sprell gang på gang.

LILLFRID SAKSHAUG og Siri Handelsby sørget forturneringens mest profesjonelle heiagjeng.Cheerleaderne hoppet og spratt, jublet og heiet,mens de viftet med sine hjemmelagde dusker.

– Vi kjøpte femti poser på Rimi. Akkurat noktil fire dusker, forteller Sakshaug ivrig.

Hun synes ikke det er det minste kjipt å ståpå sidelinjen mens de andre spiller.

– Dette er mye kulere enn å spille selv. Vimotiverer spillerne våre, og distraherer de andre,sier hun.

DEN FERSKE PSYKOLOGISTUDENTEN KristofferUstad har nettopp flyttet til Trondheim fra Oslo.

Smash Test DummiesDe er unge. De er ferske. De erprøvekaniner for tidenes størsteuniversitets- og høyskolereform.Forrige helg gav nykommernebeng i studiene, og spiltevolleyball i stedet.

I idrettsbygget på Dragvoll står han og heier framjentene sine.

– Jeg var på en gruppe som røk ut tidlig, smilerhan.

Muligens var det mangelen på øl som sørgetfor fadesen. Turneringen ble i hvert fall noe

amputert for Kristoffer sin del, det sørget de strikteølutsalgsreglene for.

– Jeg rakk ikke den siste kampen fordi jegmåtte ut og kjøpe øl, ler han.Av Christian Skare Stendal og Birger Jensen (foto)

KAMP OM BALLEN: Faddercupvolleyball er ikke somannen volleyball.

36 Reportasje

– VI HAR SETT MYE bra paintball her i dag, sierFrode Laukus, nestleder i NTNUI Paintball.Sammen med HiST Paintball arrangerte denybegynnerturneringen i paintball som bleavholdt i Dødens dal torsdag 21. august. Laukuser arrangementsansvarlig.

16 lag med fem spillere på hvert lag, deriblantet lag fra Under Dusken, konkurrerer på entillaget paintballbane, med oppblåsbare hindre,eller skjulesteder om du vil. Der har du detessensielle innen paintball: Det er viktig åskjule seg. Blir du truffet, unnskyld; markert,er du død, unnskyld; eliminert. Står du såpassskjult at motstanderen ikke kan se deg, blir duheller ikke markert. På den annen side vil duheller ikke kunne markere motstanderen. Ihvert fall ikke på en avgrenset bane lik den iDødens dal.

Paintball er krigen du ikke omtaler som krig.Man vil på en måte avkrigifisere hele bøtte-balletten, og helst få det til å virke så lite brutaltsom mulig. Samtidig er det endel regler det erviktig å overholde. Dersom du bryter dem kandu, om ikke få pryl og deng, så i hvert fall blikastet ut av hele turneringen. Når en av UnderDuskens egne klarer å fyre av et skudd, eller enball om du vil, før spillet er satt i gang, får helelaget et blikk som ikke dreper, men sier et strengt«nå får dere ikke flere sjanser, folkens». Men spillefikk vi likevel.

Ikke krig,men paintIkke våpen, men markør. Ikke kule, men ball. Ikke vold, men gøy.

Foran oss er det oppblåsbarefirkanter, trekanter og sirkler.Vi vet ikke mye om geometri,sånn rent bortsett fra at en godtrekant er bedre enn en ondsirkel, så vi velger alle på slump.Det andre laget har tydeligvis sett seg ut de mestbeskyttende luftputene, så kulene våre slår inn imyk plastikk; deres inn i myk hud dekket av tynntekstil. Det svir. Ikke som når en bie biter deg ihalsen, men som når en idiotisk kamerat har skreltbladene av en sevjekvist og lar denne smelle lettover den bare ryggen din.

TO MENN ER NEDE. Vi ser dem pile som kujonertilbake til det beskyttende nettet som politikerefra valgløfter. De legger ned våpnene og med dethåpet om å seire. Om ikke kjempen til høyreforetar seg noe, ser det svart ut.

– Jeg er truffet, klynker detfra høyre. Ikke uventet har enav malingkulene funnet veienmot den enorme kroppen hans.Tre ute. De andre er fortsattalle mann alle, og kulene suser

som ølglass på 3B. Vi må opp og fram, vi måkjempe til siste kule. Flagget foran oss er denhellige gral. Men vi ter oss som de griske tyskerne,og det blir gjort kort prosess: To kuler i låret ogen i maska senere ligger vi alle fem og kasterforbannelser og besvergelser mot det andre lagetog verden i sin helhet.

– Vi tar dem neste gang, sier lagkapteinen. Men det gjør vi selvsagt ikke. Krige kan vi

ikke, men pennen er mektigere enn sverdet,sinnet tåler flere hugg enn de kjøttbekleddelemmer og lår. Vi lader karabinene med giftigespørsmål.

ballLUFTKRIG:

I et heroisk forsøk på å ryddeveien klar for sine medsoldater

flyr krigeren med dødsforaktmot sine fiender.

Ikke ulikt hauken.

37Reportasje

– DET ER FØRSTE GANG jeg prøver paintball.innrømmer Torjus Selvén Kallerud.

Torjus mener det hele minner om militæret,selv om han har fått klar beskjed om at paintballikke har noe med hærens gufne grønne å gjøre.Han forteller om en uheldig start.

«Dør jeg hvis de skyter meg med en kule?» vardet sjebnesvangre spørsmålet. Dette ble ikke tattnådig opp hos de høye herrer, og han fikk enoverhøvling kun en sersjant kan overgå. Ikkemilitæret, my ass.

Sporten er definitivt ikke for sarte sjeler medskvetne hjertekamre.

– Jeg fikk et adrenalinkick, innrømmer Torjus,sigen og svett.

– Man blir jo sliten selv om man knapt løpermer enn 20 meter, pruster han, uten blygsel forsin åpenbart noe skrale kondisjon.

LAUKUS I NTNUI Paintball håper at arrangementetfører til en kraftig økning i medlemstallet. Mye tyderi hvert fall på at sporten falt i god jord hos de fleste.Flere oppsøkte arrangørene innimellom kampeneog forhørte seg om gruppen. Laukus smiler. Ikkehelt ulikt en spekkhogger. Eller et lemen.

– Vi er jo her for å vise frem sporten, og for åvise at NTNU Paintball er her.

Og for å se kjeledressbekledde pyser bli beskuttmed harde, runde kuler, burde han legge til.

NTNU Paintball ble dannet for ett år siden, oghar 20-25 medlemmer.

Foreløpig har de ikke fått tildelt noe fasttilholdssted fra Trondheim kommune, og brukerdermed å løpe rundt på et ikke avgrenset område.Ikke ulikt dyrene i skogen. Elgene, for eksempel.Dette er ikke noen idéell løsning for noen avpartene, får man vite. Ueffent for et ekorn å fåsmake malingskake, forstås.

– Vi er i dialog med kommunen med tanke påå få et område, men det er ikke så lett, fortellerhan.

SKYTING ELLER MARKERING, kule eller ball, dødeller eliminert. Ikke alltid så lett å forholde segtil. Krig er liksom krig. Uansett om man dør ellerikke. For selv om man ikke snakker høyt om det,kretser sporten nakent og lekent omkring dennesiste maksime: Ta en gjeng med skrotinger og ladem løpe rundt som rabiate røyskatter. Gi demlitt tid til å gjemme seg, skyt deretter kuler fyltmed maling etter dem. For å drepe, må vite. Deter det det handler om. Og felleskap, selvsagt. Deter litt som i den gamle morsomheten: Meld deginn i et paintball-lag; treff nye venner.

Eller ekornet, selvsagt.Av Christian Skare Stendal, Birger Emanuelsen og Espen Nersveen (foto)

blekksprut

NNaavvnn:: John Pål InderbergSStt ii ll ll iinngg:: Saksofonist ogførsteamanuensisAAllddeerr :: 53 årUUttddaannnneellssee:: Mellomfag i musikkved musikkvitenskapelig institutt,mellomfag i tysk på Dragvoll,pedagogikk grunnfag, og livetsharde skole som musiker. –– HHvvoorrddaann vvaarr ssttuuddiieettiiddaa??– Min situasjon var at jeg jobbet som freelancemusiker samtidig som jeg studerte. Jeg turnertemye, fordi jeg var med i fem, seks band samtidig,i tillegg til at jeg jobbet i NRK. Men jeg greide åfullføre studiene på normert tid ved å jobbe nattog dag. –– SSååppaassss,, jjaa..– Også «jobbet» jeg mye på Musikerlåfte påStudentersamfundet, på fredagskveldene vardet der jeg var. Det hendte faktisk at jeg ikke varute av Samfundet før mandag morgen. Hehe. Mendet var jo en slags praksis det også. Jeg gjordealt fra å vaske Musikerloftet til å instruerestorband, og etterpå var det å jamme på Knauseller bare sitte i baren. –– HHvvaa vvaarr ddeett vveerrssttee mmeedd ssttuuddiieennee??– Jeg hadde det stort sett veldig bra. Vi haddestor påvirkning på utformingen av studiene ogble oppfordret til å være kritiske. Fagkritikk varen daglig forberedelse for oss. –– HHvvaa eerr ddee bbeessttee mmiinnnneennee??– Da jeg møtte professor Hampus HuldtNystrøm. Han var klassisk skolert og haddeklassisk piano som hovedinstrument, jeg visstejo at han ikke var inne i jazzmusikken. Derfor vardet uventet da han møtte meg med respekt,åpenhet og ydmykhet overfor mitt musikalskeståsted. Dette var en opplevelse i studietida somvar viktig for meg. På den tida fantes det ikkejazzutdanning i Norge, det å møte folk med etslikt vidsyn var veldig spesielt. –– TTrroorr dduu ddeett eerr aannnneerr lleeddeess åå vvæærreessttuuddeenntt ii ddaagg??– Det er iallefall annerledes å studere utøvendejazzmusikk i dag. Nå har vi et tilrettelagt studiumfor den utøvende aktiviteten, man har mulighettil å studere i fire år og ta en mastergrad etterpå.Tidligere måtte man gjøre det meste på egenhånd. –– HHaarr dduu nnooeenn ttiippss ttii ll ddaaggeennss ssttuuddeenntteerr??– Vær kritisk til lærerne, det er vel det beste tipset.Jeg savner kritiske studenter som kan formulereseg på en god og konstruktiv måte.

Av Vegard Eide Dall

min studietid

NYE STUDENTER ER SMÅ vesener; med nyeryggsekker og mammas formaninger friskt iminne. Ved begynnelsen av hvert semesterkjennetegnes de av oppgitte skuldertrekk ognervøse rykninger på sin vandring etteropplysende informasjon fra motstridende kilderinnen NTNUs informasjonsapparat.

Andre mer velbefarne studenter gjenkjennesved at de har glemt mammas formaninger, og haren opparbeidet forkjærlighet for Dahls bryggerier.Dessuten har de ikke lenger sekk på ryggen, menveske over skulderen. Foreløpig er den tom også.Det er da vitterlig lenge til eksamen.

Veteranene i det høyere utdanningssystemstår fnisende og tilbakelent langs veggene ogstirrer på de hjelpeløse stakkarene som flakkerrundt i gangene på hvileløs vandring etterforsvunne auditorier der orienteringsmøter dealdri får kommet seg på blir holdt. Ondskapsfullfryd er et av kjennetegnene for de mer erfarne,men også ektefølt omsorg i det de sender en modignyankommer som tør spørre om veien ut i feilretning, til feil bygg og definitivt feil auditorium.

KJENNSKAP TIL STUDENTTILVÆRELSENShemmelige kodekser blir etter en stund avslørt. Detkommer for en dag at det ikke er særlig mange avdisse. Glem derimot ikke de ulike studiestederssæregenheter, og skillet mellom Gløshaugen ogDragvoll. Lær deg hvor goretexen og palestina-skjerfene hører hjemme, vær engasjert og delta, forderetter å gli gjennom studietiden som i en bobbanefra OL på Lillehammer. Det vil si – sosialt sett.

Studiemessig skal det noe mer til. Mattepensumpå høyde med Tolkiens samlede verker kan virkeuoverkommelig selv for den beste. Det kan virkesom intet mindre enn et lite mirakel at opptil flerekommer seg gjennom de tidlige stadier avstudietiden uten varige mén. Og Bondevik somkuttet i midlene til psykisk helse blant studenter.Den mannen kan umulig ha vært førsteårsstudent.

ET ANNET SPØRSMÅL MAN kan stille seg erhvorfor i all verden man egentlig velger å studerei Nidaros og det som aldri ble Europas tverrfagligesentrum som ambisjonsnivået tilsa i 1996?Hvordan undertegnede havnet i Barteby erfremdeles en gåte. Med en tvilsom dame fratrøndelagstraktene som sløydlærer på barneskolenhar min skepsis mot trøndere vært stor. Var deten ting jeg ikke tålte var det trøndere, trønder-dialekten og ellers alt som geografisk sett låmellom Møre og Nordland. Trøndere var

innesluttede, og hadde en forkjærlighet forskinnvesten, tennissokker og mokkasiner medfrynser. Dessuten hadde de bart. Det var rett ogslett ingen måte de kunne vinne på.

Men den gang ei. Noen ganger må selv elefanterglemme og krype til korset. En dag i august 2000,på vei fra Værnes og inn mot Bartenes sentrummåtte jeg innrømme for meg selv at det ikke såfullt så ille ut. Alle mine fordommer kom til kortder jeg satt på flybussen med sommerfugler imagen. Da jeg året etter valgte å gjøre innflytterav meg var det fortsatt ikke noe å utsette på byensom sådan. Trøndere er hyggelige folk, og selvom foruroligende mange av det andre kjønnsverger til sin skinnvest, kan jeg nå strekke megtil å kalle dette en del av byens sjarm.

VÆRET ER ET ANNET eksempel på den omtaltesjarmen. Byens evige kombinasjon av regn, is ogsneslaps, med tilhørende allværsjakker, vrengteparaplyer og våte joggesko er ikke til å kommeforbi. Men som sagt: Ting blir bedre med tiden,både studenttilværelser og tidlige traumer blirbleke skygger i lys av nye erfaringer.

Det slo meg her forleden da jeg satt sammenmed vennene mine og tittet på ny-immatrikulerteog vel inndrukkede førstiser. Flørting på høyt nivåvar kveldens tema for de heldige. For de andresdel, og spesielt dere i joggedress som hadde bordved siden av oss, vil jeg bare si; sjelden har jegvel hatt så lyst til å legge armene rundt noen ogfortelle dem at dette ordner seg. For det gjør detfaktisk. Det er ikke uten grunn at den tekniskehøyborgen er Norges største samlingssted fortjukke brilleglass og synonymt med nerdeneshevn.

JEG ER VETERAN. Som erfaren student går jeg sommine likesinnede med veske, engsasjerer meg merenn godt er og bidrar til Dahls svimlendeårsomsetning i fullstendig forglemmelse av minmors formaninger. Erfarne vekttallssamlere holdertil i huset med det rare i. Finner veien tilorienteringsmøtene ved semesterstart slik at devet hvor de skal gå når de husker å gå påforelesning. Mye moro og nye forelskelser skalmøtes og oppleves før eksamen nærmer seg. Ogdet gjør den.

Men fortvil ikke kjære nykommer, for eksamengår bra og studenttilværelsen blir fin. Etter en stund.

Av Solveig Knudsen og Vegard Stolpnessæter (illustrasjon)

StudentforværelseKjære nyankomne student. Frykt ikke. Studenttilværelsen er veien tilsannheten om livet.

Vi kåserer så blekket spruter.

42 Kultur

KULTUR

– Som et stort byteater synes jeg Trøndelag Teaterburde ha en bredere profil, selv om de har hattsuksess med å kjøre ny norsk dramatikk.

Svein Gladsø er førsteamanuensis ved Instituttfor kunst- og medievitenskap. Han menerTrøndelag Teater (TT) driver for mye medpublikumsfrieri.

Det nærmer seg sesongstart for TT ogalternative lillebror Teaterhuset Avant Garden(TAG). Stikkordene for TTs program er norsk ogtrøndersk. TAG vil igjen presentere ny scenekunstfra ulike steder på kloden.

RRoossiinneenn ii ttrrøønnddeerrppøøllssaa– Teatersjefen har i hele sin periode vist et ønskeom å bruke det trønderske, sier Sissel Grønlie,informasjonsmedarbeider ved TT. Hun utdyper:

– Det er mange gode krefter rundt om i Midt-Norge og dette vil vi vise på teatret.

Gladsø, derimot, er mer skeptisk til TTs satsingpå trønderpatriotisme.

– Hva synes du om at TT prøver å ta i bruklokale krefter i størst mulig grad?

– De gjør det fordi det har vært en publikums-suksess. Ta for eksempel forestillingen Purpur oggull hvor Bjarne Brøndbo og Åge Aleksandersenbidrar. I programmet står det at den er rosinen i

pølsa. Jeg synes dette blir noe populistisk, menerGladsø.SSmmaalltt ssaammaarrbbeeiiddByens to teatre har tidligere samarbeidet, og i vårvar resultatet fullt hus under forestillingen Übung.I høst går de sammen om å presentere scene-kunstneren Charlotte Engelkes.

– Er det ikke bra med samarbeid på tvers avteatergrensene?

– Så lenge det påvirker Trøndelag Teater er detfruktbart, mener Gladsø som tidligere har sittet istyret i TAG.

– Men faren er at de vil bruke Avant Garden

Folkelig bredde på smal lineTrøndelag Teater satser på norsk og trøndersk. Men er det godt nok?

FOR ET SMALERE TEATER: – Trøndelag Teater driver med publikumsfrieri uten mangfold, mener førsteamanuensis Svein Gladsø ved NTNU.

I dette nummeret av Under Dusken går Svein Gladsøkrasst ut mot repertoaret til Trøndelag Teater.Gladsø er førsteamanuensis ved Institutt for kunstog medievitenskap og burde i så måte værekompentent til å uttale seg om byens teatertilbud.Førsteamanuensisen mener Trøndelag Teater blirfor populistisk i sitt program og at teaterinstitusjonenburde vise bredde nok til å våge å være smal. Det er berettiget kritikk Gladsø framsetter.Trøndelag Teater burde som byens ledende teaterkjenne sitt ansvar. Det er faktisk lov til å forventesåpass av et regionteater på Trøndelag Teatersstørrelse. Ære være norske dramatikere ogtrønderockemusikaler. Men det blir for snevert åskulle basere et helt repertoar kun på dette.Trøndelag Teater har vist at de har teft nok til å tainn interessante gjestespill. Men spilletiden på disseer ofte svært knappe. Det trengs lenger tid enn etpar dager å kvitte seg med gamle vaner og omfavnenye impulser. Men er Trøndelag Teater villige til åsatse både bredt og smalt?I vår uttalte Trøndelag Teater til Under Duskenat de ønsket å fjerne den gamle myten om at teaterbare er for de fine og dannede. De ville gjøre teateretmer folkelig. En prisverdig målsetning, men det eringenting som tilsier at å være folkelig ikke er detsamme som å våge å tenke nytt. Bredde kan betyså mangt, men det åpner uansett for å inkludere,ikke utelukke. Teatersjef Catrine Telle uttalte i samme sak atdet ikke nytter å være for smal samtidig som manopprettholder et tilbud som fenger hele byen. Ogat de ikke gidder å smiske for publikum. Spørsmåleter om det ikke er vel så smiskete kun å tilby publikumnorske stykker og trøndermusikaler.Det blir dog for lettvint å skyve alt ansvaretover på Trøndelag Teater alene. I stedet burde mansette kreftene innpå å utvide byens teaterlandskap.Det er uheldig at en by på størrelse med Trondheimikke har et mer variert nettverk av teaterscener.Teaterhuset Avant Garden og Trøndelag Teaterkan ikke i lengden være alene om å bære hoveddelenav byens scenekultur. Både Bergen og Oslo har flerescener som både innbyr til sunn konkurranse,samtidig som de utfyller hverandre. Slik heves deenkelte byenes samlede teaternivå, et eksempelTrondheim burde følge.

kulturleder

Trøndelag Teater har lagt fram programmet forhele det kommende året og dette har et påfallendelokalt særpreg. Med unntak av Dario Fos Vibetale itj! er alle de planlagte oppføringene norske.Det blir skikkelig trøndersk helaften over nyttår.Da går Bjarne Brøndbo fra DDE på scenen medmusikalen Purpur og gull. Sangtekster og musikker skrevet av Åge Aleksandersen.

Av de ni forestillingene oppført i programmeter det fire urpremierer. Den første av dem ernyskapningen 24 mislykte nordmenn hvor publi-kum blant annet vil få oppleve musikalen Gro,scener fra Et dukkehjem, ballroomdancing. Og fåservert lapskus i pausen.

TT og TAG skal også samarbeide om å setteopp et stykke på studioscenen. Svenske CharlotteEngelkes skal fremføre Frøken Julie av AugustStrindberg. I hennes versjon er tragedien gjort omtil musikal.

På Teaterhuset Avant Garden vil vi denne

høsten få mulighet til å se teater fra Canada, Belgia,Storbritannia og Tyskland, i tillegg til norskestykker.

– Vi ønsket å få en høst med mangfold innenden frie scenekunst, sier Silje Engenes, kunst-nerisk leder på Teaterhuset Avant Garden.

Som vanlig vil bidragene variere i uttrykksformslik at teatergjengerne kan få med seg teater, dans,performance og tverrkunstneriske prosjekter. Detvil også være et tilbud for barn med forestillingerav blant annet Sagliocco Ensemble, DukkehusetTeater og Barske Glæder.

TAG arrangerer for andre gang festival foruetablert scenekunst. Her har kunstnere mulighettil å vise seg fram for et publikum og knyttekontakter.

– Vi vil gjerne vise hva som skjer i byenakkurat nå og oppfordrer folk til å melde seg på,sier Engenes. Av Rannveig Windingstad

Denne høsten kan teatervankere trøstespise i salen.

som et kreativt alibi mens de selv setter opp kassa-suksesser på Hovedscenen.

Silje Engenes er kunstnerisk leder på TAG. Hunser først og fremst på samarbeidet som en vinn-vinn-situasjon for begge teatrene. Hun beskriverkontakten mellom teatrene som meget positiv ogberikende, og trekker fram at de er to vidt fors-kjellige institusjoner.

– TT skal ha litt honnør for å ha satset på nynorsk dramatikk, mener Engenes.

– De har brede forestillinger, men har samtidigvåget å prøve noe nytt.

– TT og TAG har forskjellig kjernepublikum.TAGs oppgave er å være alternative. TT er nødttil å favne bredere og må gjøre en annen typeavveielser.

– Har ikke TT som byens mest profilerte teateren plikt til å presentere smalere forestillinger?

– Jo, det er jeg enig i. Som et institusjonsteatermed statsstøtte har de mulighet til å tilby et mervariert program.VVaannddrreennddee tteeaatteerrStorsatsingen på TT denne høsten er 24 mislyktenordmenn, «Norgeshistoriens mest overraskendeteateropplevelse», som det står i programmet.

– Forestillingen er et vandreteater, fortellerGrønlie ved TT.

– Publikum blir delt opp i grupper og får enskuespiller som guide. Så skal de gå rundt påteatret hvor det skjer ting både på scenene og igangene.

Dette er første gang et slikt prosjekt blirgjennomført på et institusjonsteater i Norge.Gladsø mener det er positivt at TT prøver å følgetrender, og forteller at vandreteater har vært myebrukt utenfor institusjonsteatrene.

– 24 mislykte nordmenn er formmessigspennende. Ellers har TT hatt en tendens til å brukemye trøndersk stoff i sin satsing på ny norskdramatikk, og en del av dette har hatt en lokal-koloritt på grensen til det klisjemessige. Og detlokale har i liten grad bidratt til formmessigutvikling.

– Jeg er spent på 24 mislykte nordmenn, sierAvant Gardensjefen om høstens program på TT.

– Men ellers er jeg ikke sikker på om jeg villegjort de samme valgene.

Av Rannveig Windingstad og Birger Jensen (foto)Tragedie og lapskaus

Våg å satsesmalt

Sommaren 2000. Den landskjente Veita Scenetrekk sine siste drag av trøndersk luft. Att står eigruppe ildsjeler som ofra blod, svette og tårer fordet som tidlegare vart kalt «krybba for trønder-rocken.»

Sommaren 2003. Eit trøndersk rockemiljø i fullblom. Både Veitavetaranar og nye ildsjeler har lagtgrunnlaget for ei fullgod satsing. Fleire nye krybberer i drift i byen.TTrrøønnddeerrsskk iiddeeaall iissmmee Nokre av krybbene husar ein del av idealistanesom før var med i arbeidet rundt Veita Scene. Deihar ført med seg både glød og idear. Ei av krybbeneer Ungdom for fri aktivitet (UFFA).

– Etter at Veita forsvann har nok me teke overein del av klientellet som før gjekk der, forklararThomas Ryjord, som er medlem av booking-gruppa til UFFA.

– UFFA er hundre prosent idealistisk og erbasert på frivillig arbeid med politisk drivkraft.Dei pengane me tjener på billettsal går rett ut igjentil vedlikehald, utstyr og til kost, losji og reise forbanda.

– At arbeidet er frivillig gjer diverre at me ikkjekan ha mange konsertar. Dei som jobbar her harikkje tid til å stelle i stand konsertar fleire gongari veka.««NNyyee»» VVeeiittaa SScceenneeBlæst ser endeleg ut til å ha funne sin plass.

Dagleg leiar ved Blæst, Trude Midtgård, trurdei går ein særs spanande vinter i møte.

–Sjølv meiner eg at Veita Scene med si skjebnehar lært oss ein god del. No har me ope kvar dag,utepils om sommaren og eit generelt breiaretilbod. Trondheim Konsertsceneforening har tekeover drifta av baren. Og pengane me tener går tilkjøp av nytt utstyr, hyring av band. Og leige avfagfolk. Å ha såpass bra lys og lydanlegg kosteróg ein god del. Samstundes som alle er idealistarher på Blæst, er me så heldige å ha ein investori ryggen.

Lars Olufsen er ein av dei gamle travarane vedVeita Scene. Han ser seg einig i lærdommane Blæsthar teke.

– Ei av svakheitene ved Veita Scene var at detikkje var noko drift utanom arrangementa.Konsertane var alt som heldt liv i scenen. Det someg trur er ein av styrkane til Blæst er nettopp atdei har mulegheit til sal av utepils og andreinntekskjelder enn berre frå konsertane.

Av den grunn meiner han av Blæst har eit stortpotensiale. Vidare utdjuper han:

– Slik kan dei spare opp pengar som kan

brukast på arrangement seinare. Eg trur Blæst erdet næraste ein kjem ei vidareføring av det somskjedde ved Veita Scene.DDrraaggkkaammpp oomm ppuubbll iikkuummDei siste åra har talet på scener i byen aukadramatisk. Dette burde tilseie at kampen ompublikum sin gunst skulle ha tilspissa seg. TrudeMidgård ser likevel ikkje det som eit stort problem

– Eg trur ikkje det er for mange om beinet heri Trondheim. Under Bylarm såg me eit god dømepå det. Det var jo omtrent stappfullt overalt i byen.Det er ikkje publikum det skoftar på, problemeter å få i stand eit godt nok tilbod.

Thomas Ryjord ser heller ingen problem forUFFA med alle dei nye scenene.

– Satsinga vår er utelukkande på nye, ukjendeband. Av den grunn merkar me ikkje konkurrans-en frå alle dei nye scenane i byen som spelar meiretablerte band.RRoocckkeessttiiggeenn ttaarr ffoorrmmTrude Midtgård meiner Trondheim er ein by foralt frå dei små til dei store.

– Ein måte å sjå det på er som om me er eitsteg på vegen til toppen. UFFA er blant dei fyrstestega i stigen, vegen går så vidare om oss og andrescener i byen, for til slutt å ende opp i til dømesStorsalen. Ein godt variert veg, avsluttar Midtgård.

Av Leif Haraldson Aksnes og Espen Nersveen (foto)

ARVEN ETTER VEITA: Thomas Ryjord er bookingansvarlig i UFFA, en av de få scenene i byen som er drevet på pur dugnad.

44 Kultur

Sjeler i brannVeita Scene har vore daud oggravlagd i tre år. Arven derimot,er i full blom.

Det hadde vært konsert på det lokale diskoteket.Diskogamlingene i Boney M hadde tatt turen overkjølen og forvillet seg inn i granskauen. Blitt tildeltde gjeveste rommene på et folketomt hotell ogsikkert nok holdt en middelmådig konsert. Et fåfengtog krampaktig forsøk på å grave fram noe somkunne minne om glitter og rytmisk livsglede hos etpublikum marinert i brennevin og tungsinn.Og i en bil ved inngangen sitter to unge mennog venter. Venter på en kompis, ei dame, merbrennevin, hva vet jeg?Det er da det skjer, opptakten til det man fortsattomtaler som distriktets beste one-liner. Kanskje detmest lyriske i fylket siden Skjæraasen, kimen til detgrisgrendtes avant-garde.Ut døra til det omtalte diskotek, straks innhylleti et teppe av frostrøyk, svever ingen ringere enndiskodronning og Boney M-vokalist Liz Mitchell. Sombergtatt av øyeblikkets magi, den jamaicanskeskjønnheten eller bare lammet av promille skjønnersynkront to nedsnødde hoder at det må handles.Den kjappeste får rullet ned vinduet, henter pust,koker sammen de engelske ordene som ligger fremsti hjernebarken og brøler nærmest i affekt:- I`m the best drummer in town. I can drum yourass!Hvor søkt det enn måtte høres ut, er det noeHamsunsk over dette. Lik den mildt sagt ordknappeIsak i Markens Grøde, som ved synet av sin Ingermister språket og sørger situasjonens utløsninggjennom å løfte småbrukets hest over hodet.Og det hviler noe komisk, men samtidig noesårt over en sådan maskulin avreagering.Situasjonene hvor kjeften er fylt med slim, de retteordene ikke eksisterer og stillheten er like velkommensom kreften. Jeg løfter herved glasset for de ordknappe, forde som ikke får språket til å strekke til, de utensitatene, historiene og de befriende referansene. Forde som forløser gjennom kropp og kraft.Siknissen

litt på siden

Tonje Skårsmoen er med i gjengen bak nysatsingapå Svartlamon. Det sagnomsuste området er ikkjelenger berre ein plass for rockeband, no har deifått ein flunkande ny kafé. Kvifor blei Rampstarta opp?

– I utgangspunktet var me åtte stykk som lengehadde gått med ein draum om å starte opp mednoko eige. Kjensla var difor god når han endeleggjekk i oppfylling. Dei fleste her har tidlegare jobbapå kaféar eller pubar, så erfaringa er det ikkje nokoå seie på, seier Skårsmoen.

– Kva kan de tilby som er unikt for Ramp?– Søndagar skal me ha filmkveld med gratis

inngong. Planen vår er å køyre ein del konsertar,men sidan me er plassert i bustadhus, set det sinegrenser. Folk ville nok byrja å klage dersom detvart for mykje høg musikk.UUbbrruukktt ppootteennssiiaallee– Kvifor åpnar de kafé akkurat på Svartlamon?

– Området har eit potensiale for alternativkultur og næring. Me har gått i bresjen for detsom me ser som starten på ei utvikling avSvartlamon. Her skal me ha ope kvar dag medservering av mat og drikke og sjølvsagt medpubstemning om kvelden, forklarer initiativ-takaren, og utdjuper:

– Me ville halde på med noko i nærmiljøet vårt.Kaféen er derimot ikkje utelukkande for Svart-lamonittar. Me håper jo at andre vil ta turen

innom. Mange er jo nyfikne på kva som går tøreseg her på Svartlamon. GGaammmmeell iiddeeaall iissttaarr– Er det muleg å drive ein slik kafé berre pådugnadsånd?

– Det vert ofte lange dagar, men det er snararegleda over å gjere det enn pengane me tenkjerpå. I tillegg ynskjer me å fronte økologiske ogrettferdige produkt. Heile fire av oss er tidlegareVeitafolk, fem har vore aktive på UFFA. Oppleggetvårt er ikkje eitt hundre prosent idealisme, mendet er likevel ikkje noko me vert rike av. Me håperpå å få hjula til å gå rundt og tjene nok pengartil husleige og livets opphald. BBii ll lleegg ssttaarrtt– Korleis har Ramp komme til verda?

– Lokalet er pussa opp ein heil del, for det mesteav oss som jobbar her. Møblar har vorte kjøptbrukt eller funne. Ein heil del av interiøret vårtkjem frå Fretex. Så samanlikna med andre kafèarog pubar i Trondheim har me brukt svært litepengar. Interiør og dekorasjon vart bestemt av eingod ven av oss. Dersom alle åtte initiativtakaraneskulle ha komme med innspel ville kaféen blitteit einaste virvar, ler Tonje Skårsmoen. Så er detberre å vente og sjå om kafèn lever opp til namnetsitt. Av Leif Haraldson Aksnes

Frå hamp til RampGamle draumar, økologiske varer og ein ny kafé.

– Det har vært en feil internt i TV-Trøndelag, noesom førte til at vår sending ble glemt, og aldri vist,forteller Ove Raudajoki, redaktør i Student-TV.

Han og hans medarbeidere hadde laget klaren jomfrusending og blæstet om denne forstudentene. Planen var at den skulle sendessøndag 14. august. Glippen i TV-Trøndelag førtetil at semesterstarten ble utsatt en hel uke, forStudent-TVs del. Og deres seere. Det er ikkeavklart om Student-TV vil få noen form forkompensasjon av TV-Trøndelag.

Men det er mulig at trofaste seere fortsatt kanfå med seg det som var tiltenkt å være første-sendingen.

– Det er satt i sammen en ny sending som vilkomme på lufta nå på søndag, lover Raudajoki.Men det er alt han kan love:

– Om førstesendingen som skulle vært uteforrige søndag vil bli vist, er enda ikke avklartmed TV-Trøndelag.

TV-Trøndelag på sin side beklager det hele, ogbetegner det som en lei episode. Men på deresnettsider står det fortsatt Student-TV i sendeplanenover søndag den 14 august. Heller ikke Student-TV har gått ut på sine nettsider for å forklarehvorfor de ikke var på lufta når de skulle. Mendet er kanskje like greit å la det hele passere stilleforbi. Og håpe at det hele var en engangsglipp.

TV-Trøndelag glemteStudent-TV

AvantgardeHamsun

Fotball og kjærlighet er temaer som interessereret stort antall mennesker på kloden. Blant disseer filmregissør Magnus Martens. Hans debutfilmUnited er en romantisk komedie i et fotballmiljøpå ytterste Vestlandet, og går i spissen for enrekordstor strøm av norske filmer denne høsten.Noe har skjedd med norsk film og norske kino-gjengere. Plutselig er «Den er jo norsk», etargument for, og ikke mot å se en film på kino.

– Hva har skjedd? Er norsk film på moten?– For det første kommer det mange filmer,

svarer Martens,– Og de fleste av disse er laget av yngre folk

som er mer sjangerbevisste. Et eksempel på detteer Villmark, som er en typisk skrekkfilm. Slikerene sjangerfilmer har tidligere ikke vært såvanlige i norsk film. Det gjør det lettere for folkå velge når de går på kino. Om de har lyst til åse en lett romantisk komedie er det det sammeom den er norsk eller ikke.

– Så veien til popularitet er altså å følge enoppskrift fra Hollywood?

– Nei, det er viktig å beholde det norskesærpreget. Folk i dag har jo vokst opp med video-spiller, så man blir jo påvirket av amerikansk film.Men samtidig er man farget av sin norske bak-grunn og det man har opplevd selv.

Martens mener at norsk film tradisjonelt harhatt et formanende preg som har tatt fokus bortfra fortellingen.

– Det er blitt bedre nå, med mer fokus påhistorien. I norske filmer har jeg ofte følt at detvar en viftende pekefinger med et tema somskulle trekkes ned over hodet på folk.FFrreeaakkss aanndd ggeeeekkss ppåå bbyyggddaaPå Magnus Martens filmatiske rulleblad står denprisvinnende novellefilmen Eddie Stargazer somkom for et par år siden, samt «RV-episoden» i Folkflest bor i Kina som gikk på norske kinoer i fjor.Hans spillefilmdebut er en romantisk komedie.En sjanger som får mange til å tenke chick-flick,røde roser, våte kleenex og Meg Ryan.

– Romantisk komedie er jo en utskjelt sjanger.Hvorfor valgte du nettopp denne?

– Den er veldig rett på sak. Jeg er veldig gladi lette filmer og elsker å se romantiske ting. Denromantiske komedien handler om enkel kjærlighetog har enkle løsninger.

– En ideell virkelighetsflukt altså?– Ja, det er jo det. Det er det vel mye film som

er.United handler om Kåre som har to mål i livet.

Å bli proffspiller for Manchester United og å gifteseg med verdens fineste dame, Anna.

– Jeg tror det er en film mange kan identifisereseg med. Det er mange menn rundt omkring somdrømmer om å bli fotballproffer. Et av filmensbudskap er at noen kanskje bør innse litt tidligereat det ikke kommer til å skje, sier Martens.

Martens mener han ikke har noen klare for-bilder blant andre regissører eller filmklassikere.Inspirasjonen henter han ikke fra filmverdenen,men fra sin egen barndom.

– Ideer kommer til meg helt uten påvirkningfra omverdenen. Jeg fyller så ut med personer ogsituasjoner som er inspirert av egne opplevelser.Mange av karakterene i filmen er hentet frabarndommen min. Det var mange rare fotball-personligheter i lokalmiljøet. Så jeg tenkte at detsikkert er slik flere steder.FFrraa tteeaatteerr tt ii ll TT VVSom mange norske filmskapere idag har Martensbakgrunn fra reklamefilmer og musikkvideoer.Han har også jobbet i NRK med programmeneÅpen post, Melonas og U.

– Kan man leve godt av å lage norsk film?– Jeg tror ikke det er mulig å leve bare av å

lage spillefilm, er det nøkterne svaret.– Mange med meg lever av å lage reklame og

lignende. Så får man heller spare opp til å lageordentlig film.

– Tror du det faktum at mange filmskapere idagjobber i reklamebransjen påvirker uttrykket i norskfilm?

– Det har ikke påvirket min film så mye trorjeg. Jeg har ikke vært så opptatt av det visuelle ifilmen. Det er kanskje typisk for en nervøsdebutant. Men min stil kommer alltid til å væreenkel. Det er kanskje avhengig av hvilken sjangerregissøren jobber med, mener Martens.

Norsk film har lenge vært anklaget for å værefor teatralsk og ha tydelig preg av at skuespillerneer utdannet på Teaterhøgskolen. Det har værtmange dramatiske fakter og stemme med myeutpust. I det siste har det derimot vært en tendenstil at TV-folk dukker opp på og bak filmlerretet. IUnited kan vi blant annet se Håvard Lilleheie kjentfra U og Harald Eia fra blant annet Åpen Post.

– Er det å hente folk fra TV veien å gå?– Ja, absolutt. I Norge så har vi ikke så mange

store skuespillere som kan trekke publikum til

46 Kultur

United forever

ROMANTISK: Kjærlighet i rød og hvit drakt løper snart over et kinolerret nær deg.

– Det er mange menn rundtomkring som drømmer om å blifotballproffer ‘‘Noen elsker fotball. Noen elskerfilm. Norsk film er i skuddet ogmålet står åpent.

Göran Persson fikk adressert krass politisk kritikki hiphop-låta «Ett brev» av den svenske rapperenTimbuktu. Den svenske statsministeren svarte forikke lenge siden med samme mynt. Det er iSveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbundsorganisasjonsavis «Frihet» den svenske statsminis-teren får spalteplass til å utfolde seg som rimsmedog politisk leder:

«För att du ska kunna greppa kontexten harjag bett en medarbetare att skriva om texten / Detkanske rimmar bättre med din takt och dinatoner / När jag skriver själv blir det gärna alltförlikt propositioner»

Med selvironi og humor en viss pilletriller burdemisunne herfra til Romsdal, svarer Persson medtakt og tone - på flere plan. Alle spørsmålene oganklagene fremsatt i Timbuktus kontroversielletekst blir behandlet og besvart, og det er deiligbefriende å lese en politker tale folkets språk.Teksten er kjemisk renset for tvetydige retoriskekrumspring, og Persson unngår fellen det er åakseptere alt Timbuktu sier for god fisk:

«Herr statsminister - ni måste ju vara medveten- att / den ondskefulle presidenten av USA / skiteri du o jag / han e Ku Klux Klans / barnbarnsbarn»,spyttet Timbuktu i retning statsministeren.

«Du rappar om den ‘ondskefulle presidentenav USA’ / Herr Timbuktu, här måste du digbesinna / I grunden är ingen ond, varken man

eller kvinna! / Jag har träffat Bush och det varintressant / Men våra åsikter skiljer sig oftamarkant», svarer Persson bestemt.

Det er med en beundringsverdig respekt oginnsikt både Timbuktu og Persson har utformet sinetekster. Selvfølgelig er det slik at den unge garde isin helhet ville sendt Timbuktu videre til nesterunde, men det er viktig ikke å kimse av ærlighetenog oppriktigheten det svenske politikeroverhodetlegger til grunn. Og det er viktig ikke å kimse avat de politiske kanalene fra nå av har fått enda etskudd på stammen. At de unges stemme kanpenetrere både salgslister og regjeringslokaler er noket bevis på at det ennå er håp for samfunnskritiskeartister.

Ekstra deilig er det at dette skjer i hiphop-genren. Perssons respekt for artisten viser at detfortsatt er håp for en av grunntankene i hiphop;opprøret. I et Europa som har konsumert denneviktige vaktbikkja som kommersieltsalgsmateriale, men glemt å ta med seg denpolitiske funksjonen, trenger vi slike påminnelser.Og på MTV snurrer fortsatt Timbuktus «Ett brev».Klyp meg i armen; det er mulig verden er på veined den riktige gata.

Så da får vi håpe det er mer enn publikumstekkesom ligger i Perssons avsluttende og oppfordrendelinjer:

«Jag tänker ta mitt ansvar och du får ta ditt /Jag snackar med dem jag känner och ser / Menjag når inte alla / tillsammans når vi fler / Därförmåste du fortsätta spela och sjunga / Jag tar degamla / du tar de unga.»

Nå er altså lista lagt. 15 september er detkommunevalg. Hiphop-miljøet i Trondheim harherved fått overlevert en viktig utfordring.

filmen. Men TV i Norge står sterkt. Det gjelder åtenke litt annerledes.

Martens mener bestemt at bakgrunn fra Teater-høgskolen ikke er nødvendig for å gjøre en godjobb som skuespiller.

– Da jeg skulle finne folk til filmen prøvde jegmange fra teater, men kicka ikke på noen. På filmer TV-folk like store skuespillere som de medskuespillerutdannelse. Også er det selvfølgeliglettere å jobbe med folk man kjenner fra før.

– Det kommer en bølge med norske filmer nå.Tror du det er en trend?

– Det er ikke en bølge. En bølge går opp og såned igjen. Jeg tror det kommer til å vare. Det harskjedd et generasjonsskifte i norsk film. Vi lagerikke filmer for oss selv, men for at folk skal sedem. Så lenge vi ikke er egoistiske tror jeg det vilgå bra.

– Hva gjør du hvis filmen din flopper?– Uff. Da blir jeg veldig lei meg.

Av Rannveig Windingstad og Espen Nersveen (foto)

NNaavvnn: Gunnar StaalesenAAllddeerr: 55EE rr: For tida igong med ei nyVarg Veum-bok som er planlagtå komme ut i 2004

FFIILLMMEin av dei beste filmane eg har sett som apellertetil meg, var Den fabelaktige Amélie frå Mont-martre. Den utnyttar fordelane film har i høvetil andre sjangrar.MMUUSSIIKKKKHer vil eg anbefale Ben Webster. Det er jazz-musikk av høgaste kvalitet og er ypperleg tilavslapping.BB OO KKDet eg pleier å svare når eg får det spørsmåleter Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel GarcíaMarquez. Boka er noko absolutt alle bør unneseg. Det er fantastisk lesing.TTEEAATTEERRDet er jo ein såpass levande kunstart at det ervanskeleg å anbefale noko som ikkje lengervert spelt. Men eg vil generelt anbefale ny norsk dramatikk, utan å nemne namn.BBIILLEETTKKUUNNSSTTDer må eg innrømme at eg er relativt gamaldagsog konservativ. Oddvar Torsheim sine maleri erkunst etter min smak. Han maler frodig ogoverdådig sunnfjordskunst.TTVV--PPRROOGGRRAAMMEg ser ein god del på Sopranos. Det er eindrivende godt laga serie, med interessantekarakterar og god handling.TTEEIIKKNNEESSEERRIIEESom så mange andre les eg Pondus for tida. Eithøgst uorginalt svar kan hende, men eg må jovere ærleg.

Av Leif Haraldson Aksnes

min anbefaling

Årets viktigste rap-battleBirger Emanuelsenkkoommmmeennttaarr

48Anmeldelser

I begynnelsen av september blir det folkefest i Trondheim. MusikkmagnatenTre´45 i Kongens gate feirer 20 årsjubileum, og skal vi tro ryktene blirfestivitasen minneverdig.

De har derfor bedt både gamle og nye kunder om «bursdagsgaver» for åarrangere en slags festival på Blæst. Festivalen vil gå over fem dager, de fireførste med innslag fra forskjellige band og artister, og den femte med DJ’er.

Det er ikke kun kjendiser som skal hylle bursdagsbarnet. Publikum vilogså få muligheten til å høre fire uetablerte band, som skal konkurrereom et jubileumsstipend på 25.000 kroner. Vinnerne får i tillegg en hel dagi et lydstudio. EEnn hhåånnddssrreekknniinngg– I tillegg til at vi skal ha aktiviteter i butikken, har vi lyst til å mønstremusikkmiljøet som vi har blitt en del av her i byen, sier daglig leder påTre’45 Kristin Falck.

– Du kan si at vi og de etablerte artistene gir en håndsrekning til demindre kjente bandene, sier Falck.

Vinnerne kåres av en fagjury, og publikum får selvfølgelig mulighettil å stemme fram det bandet de synes leverer den beste prestasjonen. SSeenn fføøddsseell– Ideen til festivalen fikk vi litt i seneste laget, vi begynte å jobbe meddette i juni. Men artistene har vært utrolig sporty og svart ja på kort varsel,sier Falck.

Hun vil ikke trekke fram noen navn, men garanterer at mange av de somspiller er etablerte artister. Falck presiserer at det ikke er hele konserter deter snakk om, men innslag fra artistene som en bursdagsgave til butikken.

– Ingen har spesielt lyst til å være headlinere siden de har konserterkort tid etterpå. Det er om å gjøre at ingen skal komme i konflikt med sinemanagere og plateselskaper, poengterer Falck.SSaavvnneerr VVeeiittaaHun forteller at valget av scene var enkelt.

– Det ble Blæst, fordi de jobber seriøst for å få til en livescene i Trondheim. Hun mener det er bra det endelig kommer et alternativ til Veita Scene,

som ble nedlagt etter mye om og men sommeren 2000. – Det går ikke an å ha en såpass stor by uten en skikkelig livescene,

avslutter hun. Av Vegard Eide Dall og Silje K. Frantzen (foto)

stressmestring, energi og indre styrkeAcem-meditasjon gir deg god avspenning, større energi, bedre konsentrasjonsevne og større toleranse for

stress. Det vil gi deg muligheter til å møte utfordringer i samliv og studier/jobb på en mer positiv måte .

Det ligger omfattende erfaring bak metoden. Den er utviklet i Norden gjennom 30 år i et miljø med

flere leger og psykologer.

Vil du vite mer? Ring Acem på 23 11 87 00, eller se vårt nettsted: www.acem.no

Åpent orienterende foredrag, og etter en kort pause, første møte på begynnerkurs:Torsdag 28.08, kl 19.00 Aud. H1, Hovedbygget, NTNU Gløshaugen, Høyskoleringen 1

Onsdag 17.09, kl 19.00 Brodtkorps vei 2, Ila

Tirsdag 14.10, kl 19.00 Aud. H1, Hovedbygget, NTNU Gløshaugen, Høyskoleringen 1

Torsdag 13.11, kl 19.00 Aud. H1, Hovedbygget, NTNU Gløshaugen, Høyskoleringen 1

Påmelding til Folkeuniversitetet tlf. 73 89 08 60

Kursavgift kr. 950 for heltidsstudenter under 30 år (for andre kr. 1.650)

meditasjon

Tre’45 fyller 20 på BlæstMusikkmagnaten i Kongens gate har funnet tonenmed menneskemagneten Solsiden. Slikt blir detsøt musikk av.

DUKET FOR JUBILEUM: Kristin Falck og Tre’45 feirer seg selv med både nye og gamletalenter på Blæst.

Provosert? Irritert?Engasjert?

Send epost til

tips@underdusken.no

eller besøk vår nettutgave på

www.underdusken.no

Tips oss!

Buddy er andre film ut i rekken av norskesatsninger på det store hvite lerretet denne høsten.Forgjengeren Play fikk sin del av ris i pressen, myepå grunn av at teaterskolestudentenes lille reality-prosjekt ble nettopp. Ja, for teatralsk. Masetehåndholdt kamera og anmassende skuespill, vardommen. Og åpningsscenen i Buddy bar ikkeakkurat løfte om det motsatte.

Å få den digitale teknologien brettet ut på etgedigent lerrett, til alt overmål observert fra andrerad, kan være en prøvelse. Takk og lov ble detmed introen. Resten av filmen er langt merbehagelig i tempoet. Den tar seg tid til å gi ossom ikke akkurat et dypere psykologisk portrettav hver og en av karakterene, så i alle fall et gløttbak fasaden. Buddy er blitt en riktig så triveligliten sak, attpåtil med tiltalende innhold.

Selve historien er lett gjenkjennelig. Vi blirintrodusert for den filminteresserte kjekkasenmed en litt for pen og ordentlig kjæreste. Hanbruker fritiden på å filme den frivole kompisensstunt, mest for egen moro. De to deler leilighet

med en litt stakkarslig mammagutt.Så blir stuntsnuttene til kameratgjengen

oppdaget. Berømmelse kommer inn i bildet og ærenog samholdet settes på spill. Bland inn karriere-bevisste Kristiansandsberter og forpliktelsesskyStavangerbeibs (er det noe i vannet der nede?) ogdu har et kjærleiksdilemma også.

Persongalleriet et lite og forholdsvis over-kommelig. Vi møter en håndfull nye norske fjes,som alle har gjort seg bemerket innenfor tele-visjonen eller filmmediet. Nicolai Cleve Broch,kjent fra blant annet Lekestue, Aksel Hennie fraJonny Vang og Pia Tjelte fra Mongoland. Fellesfor disse er at de alle er rimelig ubesudlet. Ærevære Bjørn Sundquist og alle de andre godtrepresenterte skuespillerne. Men noen ganger erdet befriende å se en film uten at dere dukker oppi en eller annen kuriøs birolle.

Norsk film har hatt en tendens til å havne i ènav to leire. Enten som en heller billig blåkopi avandre lands sjangerfilmer. Eller så går man til denandre enden av skalaen. Som et kunstnerisk alibisom svært få ser poenget i eller med.

Men nå var det Buddy vi snakket om. Ogakkurat Buddy klarer det disse andre filmene ikkeer i nærheten av. Den er et friskt pust i den traurigemassen av nesten-filmer. Den er verken særligoriginal eller genial på noe som helst vis. Men den

er ektefølt. Og den varmer. Perfekt på en litt slitensøndag. En film som gir deg smil om munnen, utenat du behøver å ha dårlig samvittighet for detetterpå. Buddy er befriende upretensiøs, og rett ogslett likandes. Mer av det, takk.

Av Anniken K. Eid Kjeserud

49Anmeldelser

anmeldelserRiktig så trivelig Film/ BBuuddddyy, regi Morten Tyldum (Norge, 2003)

I`ve been gone – Letter one er bergensbaserte AiPhoenixs fjerde studioalbum. Bandet låter noerøffere i kantene, litt stødigere enn tidligere, menbefinner seg innenfor de samme referanse-rammene det har arbeidet siden førstealbumet Filmfra 1998. Ai Phoenix slipper med I`ve been gone– Letter one, en samling florlette låter tufta påfeelgood og kanonisert popharmoni. For å trekkeen sammenligning; til tider minner dette om YoLa Tengo, med en forkjærlighet for det lavmælteog lyttevennlige. Phoenixs lydbilde grenserimidlertid sterkere opp mot det noe upolerte ogskranglete, en form for nedstrippet country-estetikk, hvor kanskje Will Oldhams alter egoBonnie `Prince` Billy er den mest opplagtereferansen. Ai Phoenixs prosjekt virker altså somet forsøk på å plassere den gode popmelodien inni et musikalsk univers hvor perfeksjon ogdetaljnivå når et minimum. En god plan, kan detvirke som. Men Ai Phoenix er ikke i nærheten avå inneha verken Yo La Tengos meloditeft ogharmoniske treffsikkerhet, eller Oldhams sårhetog nærmest magiske evne til å la valgspråket ”less

is more” være mer enn et verdiløst fynd-uttrykk.Naturlig følger det at en kombinasjon av disse stårutenfor Phoenix` rekkevidde.

Resultatet er en plate preget av lett tilbake-trukket og ironisk distanse. Et forsøk på lek ogen tilsynelatende uskyldig, nesten bent fram naivtilnærming til låtmaterialet. Poenget er at AiPhoenix ikke overbeviser om at sin holdning tilden musikalske uttrykksformen er særlig ektefølt.Bandet fjerner seg fra eget låtmateriale, og endaverre, fra fremførelsen av det. Noen vil kalle detbefriende upretensiøst. Snarere er dette et ufullførtmusikalsk prosjekt.

Ai Phoenix gir imidlertid stikkordet for denpåfølgende konklusjonen bort gratis idet de tostemttopper låta «Autobahn» med omkvedet; «This ismediocrity». Ikke vet jeg om linja er ironisk ellersnarere inneholder et snev av en dypt savnetselvinnsikt; for middelmådig er hva dette er.Ironiens dekadanse er uhyre krevende, likedannaivitet som skal fungere som noe mer enn lekfor lekens assosiative krafts skyld. Derimot er fåting enklere enn å krype bak disse i den hensiktå skape mening ut av noe som er mer eller mindreintetsigende. Ai Phoenix faller med I`ve been gone- Letter one i fella for å bruke begge virkemiddel

mer som tilsynelatende meningsbærende dekkraftenn som godt håndterte musikalske virkemidler.Kort og godt en nærmest hjelpeløs famling ettermusikalsk mening som følge av en for lettvinttilnærming til sjanger og stil.

Av Simen Rommetveit Halvorsen

Vingestukket Føniks Cd/ II `̀vvee bbeeeenn ggoonnee –– LLeetttteerr oonnee aavvAi Phoenix (Racing Junior)Svak plate fra ambisiøst band.

Søt og varm film om søte og varmemennesker. Og ikke så mye mer enndet.

foto: filmweb.no

Over 535 sider oppsummerer Torgrim Eggenstoda i Norges politiske verden. Både politikere,journalister og programledere på TV får sitt passpåskrevet. I Trynefaktoren er statsministerendøende av kreft. Livet ebber ut mens tallene imeningsmålingene synker. Det gjelder å finne denrette etterfølgeren som kan redde partiets plass iregjeringsbygget. Det er tre kandidater og detpolitiske spillet kan begynne. Leseren får et intimtinnblikk i hva som skjer blant annet på stats-ministerens kontor og i tabloidenes redaksjons-lokaler. Man møter sleipe lobbyister, forfylledejournalister, kyniske partiledere og politikere somselger seg til næringslivet, samt mange skitne triksog mengder med valgflesk.

Formmessig er Trynefaktoren verken særlignyskapende eller spennende. Det er god gammel-dags norsk realisme som rår. Det mest påfallendeved språket i boka er mengden slangord som ikkehar vært in siden George Michael var hetero. Påden annen side er Eggen flink til å strø om segmed navn på eksklusive dyre sigarer og viner. Deter uklart om dette skyldes hans vilje til å visepolitikerklassens dekadense eller hans uvilje til

å kvitte seg med rollen som dandy medieposør.Eggen har gitt de politiske partiene og mediene

som blir omtalt nye navn, men beskrivelsene erlikevel treffende nok til at leseren skjønner hvemdet er snakk om. Som et oversiktbilde over dagenspolitiske situasjon er Trynefaktoren skarp og klar.Eggen sparker oppover hele veien og viser at denmye omtale politikerforrakten kanskje ikke erubegrunnet. Likevel blir det litt kjedelig, rett og slettfordi han ikke sier noe nytt. Det er neppe noe i bokasom enhver som har lest landets aviser med et kritiskøye de siste 5- 10 årene ikke har tenkt før. Slikbommer Eggen, siden det nok nettopp er dennegruppen som vil være interessert i å lese boka. Litttamt blir det også når Eggen nøyer seg med åkonstantere status quo uten å ha noen nye visjonerfor kongeriket Norge. Boka graver seg ned i densamme kvikksanden den sier sosialdemokratiethar kjørt seg fast i, og det er ikke et rep i sikte.

Trynefaktoren er en bra bok for de som viloppdatere seg på tilstanden til det norskedemokratiet og/eller få bekreftet sine fordommerom politikere og tabloidjournalister. Dette holderlikevel ikke som motivasjon for å komme seggjennom denne mursteinen. Poengene Eggen vilfram til er tydelige når man er halvveis og man lurerlitt på hvorfor man skal lese den siste halvdelen.Morsomst blir det nok for de som kjenner miljøenesom blir beskrevet. Etter Trynefaktorens utgivelsevil det nok bli mye humring og knurring i Akersgata

og i Stortingskorridorene. Men kanskje ikke såmange andre steder.

Av Rannveig Windingstad50 Anmeldelser

Politikk uten stikk Bok/ TTrryynneeffaakkttoorreenn av Torgrim Eggen(Cappelen 2003)

Prozac Nation er en grå reise gjennom et mentaltlandskap. Ikke grå som i kjedelig, men somformørket, forvirrende og fortvilende. Filmen erbygd på Elizabeth Wurtzels selvbiografi vedsamme navn. Boka ble en bestselger til tross fordet dystre temaet. En begavet Harvardstudent somlider av dyp depresjon og desperat prøver å holdelivet på skinnene.

Filmen starter når Elizabeth forlater sin morshjem i New York for å studere ved Harvard. Ibegynnelen synes alt å gå bra. Den tidligere såinnesluttede jenta får en bestevenninne og oppnårstor popularitet hos det motsatte kjønn. Hunskriver musikkanmeldelser for universitetsavisa,og musikkmagasinet Rolling Stone blir interesserti henne. Så begynner grunnen å vakle underElizabeths ustø føtter. Hun blir manisk, sådeperimert og klarer ikke lenger å skrive. Alt sklirut, tilsynelatende uten grunn. Man begynner å sebunnen. Gradvis, så plutselig.

Erik Skjoldbjærg tegner et sterkt bilde avdepresjonens usminkede ansikt. Alt fra detvinterbleke landskapet i Boston til de mørke

ringene rundt Elizabeths øyne skaper en trøstesløsstemning som fremhever temaet. Skjoldbjærgbruker bevisst det visuelle til å hjelpe publikumå se verden fra Elizabeths vinkel. Omgivelseneer fargeløse, menneskemengdene rundt blir uklareog hodet spinner rundt og rundt. Filmen blirbrutal fordi den ikke nøler med å vise dendeprimertes egoisme og hensynsløhet ovenforomgivelsene. Velmenende familie og venner fårgjennomgå og vettskremte kjærester flykter fradenne mørke intensiteten. Å fremstille en psykisktilstand på film er alltid en utfordring. Skjoldbjærghar valgt å benytte seg av voice-over gjennom helefilmen for at vi skal få et innblikk i Elizabethstanker, noe som fungerer veldig bra. At man somtilskuer skal få sympati for en så ekstremhovedperson er avhengig av at man til en viss gradklarer å identifisere seg med henne. På dettepunktet kan nok publikum bli svært delt.

Når filmen nå har premiere på norske kinoerer det etter to års venting. Skjoldbjærg fikk mangetilbud fra Hollywood etter at hans debutfilmInsomnia vakte stor oppsikt. Valget falt på ProzacNation. Filmen ble siden kjøpt av distribusjons-selskapet Miramax etter flere runder med andreselskap. Siden har Miramax hatt den liggende påis, og har enda ikke sluppet den i USA. Det erfortsatt uvisst hvorfor. Kanskje den blir for

nedtrykkende for det amerikanske publikum,eller kanskje legemiddelselskapene er redde fordårlig reklame. Ryktene om at filmen var for dårligkan på det sterkeste avkreftes. Vi får håpe at detnorske publikum har sterkere mage enn Miramax.

Man får aldri noe klart svar på hva som erårsaken til Elizabeths depresjon. Utover i filmenblir en usikker barndom med et dårlig forhold tilbåde far og mor avdekket. Men det blir aldri sattlikhetstegn mellom dette og sykdommens opphav.Filmen har heller ingen klassisk happy ending.Depresjon er ingen sykdom med en enkel løsning.Prozac blir en del av svaret. Den andre delen erviljen til å fortsette. Av Rannveig Windingstad

Film/ PPrroozzaacc NNaatt iioonn, regi ErikSkjoldbjærg (USA 2001)Når hjernen er aleneEn nedstigning i depresjonensverden. Gradvis, så plutselig.

Torgrim Eggen kritiserersosialdemokratiet, men uten åoverraske.

foto: filmweb.no

Det er en dårlig skjult hemmelighet at Jaga Jazzister Norges beste band. Dessuten er bandet såmedieprofilerte og trendy at det grenser motutrendy å skulle kommentere det. Med sin unikeblanding av jazz og elektronika er de virkeligenerådende og enestående, noe ikke minst bandetsstatus i verdensmetropolene er en bekreftelse på.

Men det er ikke en status som er opplagt.Besetningen alene burde være nok til å skremmepublikum til å holde seg hjemme. Trompet,trombone, bassklarinett, tuba, rhodes, vibrafonog et lass med elektronikk er bare noe av detgjengen trakterer. Og det er vel ikke alt somstrengt tatt kan sies å være favorittinstrumentenetil den generasjonen Jaga treffer.

Det er derfor desto mer gledelig at Jaga Jazzistlørdag kveld nok en gang klarte å fylle Storsalenpå Studentersamfundet. Bandets publikum erimponerende trofaste, dette til tross for referanse-rammer som grenser mot det obskure og sterktsubkulturelle. At Jaga er så elsket til tross for en

musikk blottlagt for catchy refreng og uten enfrontfigur som ikon eller blikkfang, sier det mesteom bandets bunnsolide musikalske kvaliteter.

Jaga Jazzist er inkarnasjonen av ekstrempopkulturell kvalitet, og framstår nærmest som etti mann sterkt demonstrasjonsorkester i musikalskkåtskap og presisjon. Mest imponerende, og kanskjedet beste signalet på Jagas musikalske kvalitet, erhvordan kompleksiteten fra studioutgivelser gjengislive. Fra lekmannens ståsted kan bandets oppskriftlangt på vei framstå som det å legge lag på lag medlyd. Detaljnivået avslører hvordan et stort antallinstrumenter hele veien virker fristilt, samtidig somderes opplagte rolle er å underbygge en helhet. Medti mann på laget sier det seg selv at komposisjons-mulighetene er store, og her er Jagas referanser tiljazz på sitt mest tydelige.

Selv om den instrumentale spisskompetansenså absolutt er tilstede, faller ikke bandet forfristelsen til å la soloer og stikk gå foran ensamvittighetsfull rendyrkelse av selve låta. Etglitrende eksempel på bandets fine følelse forkollektivitet. Jaga Jazzist er dynamiske til detekstreme og behersker alt fra det ømme oglavmælte til pur råskap i volum og intensitet.

Jaga Jazzist er kanskje det beste eksemplet vihar her til lands på at veien til musikk-karriere

ikke må gå gjennom «She’s so high» eller for densaks skyld, blåkopi av rockedinosaurer. Den noemer tungvinte veien er å våge å skape sitt egetmusikalske univers. Ha tro på nybrøyting ogegne kvaliteter. All honnør til Jaga for at de tørå gjøre nettopp det.

Av Simen Rommetveit Halvorsen og Espen Nersveen (foto)

51Anmeldelser

Kollektiv spillegledeOverlegen demonstrasjon imusikalsk kåtskap og presisjon.

Konsert/ JJaaggaa JJaazzzziisstt,Storsalen 23. august

OPPVISNING I MUSIKALSK KVALITET: Nok en imponerende aften med jazzotronika fra Jaga Jazzizt.

52 Kultur

I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rørerseg innen samtidens kunst- og kulturfenomener.bølgeblikk

Den interaktive tidsalder har besvangret og pressetut mot en skrikerunge: skriveforum forforfatterspirer. Verdensveven kryr av små ogstore digitale tumleplasser hvor skrivendemennesker kan få vist frem vurdert tekstene sine.Det er et mylder av dikt, noveller, romanutdragog annen prosa en får tilgang til ved å snubletilfeldig rundt i internettets irrganger, deromhersker liten tvil. Men det er to bikkjer som alltidprøver å rive hverandre i filler: kvalitet og kvantitet.De rimer, men har sjelden mer med hverandre ågjøre, sier myten.NNeetttteett eerr ffoorr aall lleeI oktober 2001 ble domenenavnet forfatterne.netregistrert. Med redaktør Glenn Johansen i baugenble nettstedet skapt for å være et alternativtlitterært nettsted for mannen i gata. Forfatterne.netskulle fylles av bokanmeldelser, intervjuer,meninger og tekster skrevet av forfatterspirermed tilgang til e-post. Nettstedet vokste seg stort,fikk inn mange bidrag og fant seg stående ved enkorsvei: Skulle de fortsette å kvalitetssikre depubliserte tekstene, eller åpne slusene for Gud oghver eneste skrivende mann og kvinne?

– I begynnelsen hadde leserne mulighet til åsende inn dikt og noveller, og vi plukket ut detvi ville publisere. Men nettstedet vokste ut avsandkassen. Vi fikk ikke tid til å bedømme allede innsendte tekstene, og med dette fødtesforfatterforumet, forteller Glenn Johansen.

Johansen og forfatterne.net er slett ikke deeneste som tilbyr de skrivende serverplass. Eiheller det eneste hvor lesende har mulighet til åkommentere det de vil. Og det er etter sigendemye godt å lese – både av prosa og kommentarer.Litt av grunnen tilskriver Johansen nettstedetstodelte forum:

– Vi har delt forumet i to. Ett er åpent for alle,og ett er adgangsbegrenset. De som ønsker betaleren årsavgift, og får tildelt en plass i det lukkedeforumet.

Johansen mener dette automatisk skaper enhøyere kvalitet.

– I det lukkede forumet er tilbakemeldingengod. I et lukket felleskap blir folk friere i talen,og gir mer seriøse og gjennomarbeidedetilbakemeldinger. En unngår de som kun er uteetter det sosiale fellesskapet.FFrraa lleekkeeggrriinndd tt ii ll sskkoolleeggåårrddErik Skjævestad hadde ikke skrevet mye utenomskolesammenheng, før han i 2001 oppdagetJohansens nettforetak. Men unggutten på 19 årble aktiv på forfatterne.net og har vært det sidenden spede begynnelse. Nå sitter han som ferskstudent ved forfatterstudiet i Bø i Telemark. Oghan er sikker i sin sak:

– Jeg skrev lite utenom forumvirksomheten ogtror ikke jeg ville hatt den samme utviklingen uten.Hadde jeg ikke hatt portalen ville jeg nok mer ellermindre stagnert, sier den unge håpefulle.

Det å se andre tekster i uferdig drakt er etterEriks utsagn noe av det som har utviklet ham mest.

– Tekster som ikke er gjennomarbeidet forutgivelse er ofte bedre å lære av, for da ser entydeligere ting en selv ville gjort annerledes, ogi forumet har en mulighet til å fortelle skribentenakkurat det, sier Skjævestad. Glenn Johansenligger i samme leiet.

– Det er meget greit å få tilbakemeldinger ogikke minst å lese andres uferdige tekster. For åkunne trene øre og øye og virkelig utvikle tekstenesine og seg selv. Her har folk mye å hente, skalvi tro Johansen. Selv forlagene, mener han. EEnnddrriinnggeerr ii ffoorrllaaggssbbrraannssjjeennHan snakker om en endring i bransjen, hvor

forlagene selv er ute på nettet for å «headhunte»forfattere. Johansen har selv gjort dette og knyttettil seg forfattere fra sitt eget nettsted.

Et litterært verk er ikke en ensom sjeletale, deter et produkt: Litteratur kan veies og finnes forlett. Derfor spår Johansen at de små forlagene vilsøke ut på nettet for å finne personer de kan knyttetil seg, og allerede da se potensialet i, slik at deikke ender opp som de store forlagene, hvor 25prosent av alle debutanter aldri gir ut noe igjen.

Samtalen med Geir Gulliksen, redaktør i Oktober,bærer bud om noe annet.

– Det har bredt seg en myte om at forlagenegår rundt for å støvsuge alt som foregår av litterærvirksomhet. Dette er ikke tilfelle, sier en oppgittGulliksen, som omtaler mye av Johansensuttalelser som kommersielt visvas. Redaktøren iOktober foretrekker det tradisjonelle forholdetmellom forlag og forfatter:

– Spådommene til Johansen høres ut som etmareritt, og blir det noen gang slik finner jeg megnoe annet å gjøre, sier han i oppgitt tone.

Derimot spår han en lysende fremtid fornettstedene. Gulliksen mener de er flotte tiltak sompå alle vis utvikler skrivelyst og evne hos forfatteresom ennå ikke har blitt antatt. Men han harselvsagt et aber i ermet.

– En skal ikke undervurdere den gamle måtenå kommunisere på, avslutter Gulliksen.

Av Birger Emanuelsen ogErich Vasconcelos (illustrasjon)

Vips: en forfatter er fødtTiden da en forfatter var en solitær soldat utstyrt med pennesverdet og ensjelegave er forbi. Nå holder det med et modem og nok venner.

fakta andre publiseringsmuligheter Noen av disse nettstedene har en åpen løsning, hvor alle sommåtte ønske det kan publisere, mens noen baserer seg på attekstene må antas før de legges ut. Det er heller ikke alle somhar åpnet for kommentering av tekster. Grøndahl - www.grondahl.noDikt.no - www.dikt.noPoeten - www.poeten.noPoesi - www.poesi.noFortellinger - www.fortellinger.netDiktkammeret - www.dagbladet.no/kammeret/Vinduet - www.vinduet.no/Jung Forlag - www.jung.no

MITT DIGITALE SKATTEKAMMER: Verdensveven erbefolket av litterære nybyggere med stort markerings-og tilbakemeldingsbehov. Er dagens internettskribentermorgendagens forfattere?

SpitpostenNr. 10, 2003 6. årgangspit (frå lågtysk) erting, krenking; spottSpitposten registrerer:

..at Mari «Høna» Midtstigen har eeggeenn ffaannssiiddeepå NTNUs egen server...at fyren som driver nettstedet er en unggløsstudent ved navn KKrrooggssttaadd...at ssoomm ffaarr,, ssåå ssøønnnn, men i motsetning til farensitter unge herr Krogstad bare bak en brannmur....at det er en bølge av godhet som brer seg overdet ganske land. Først blir en bergenser somburde vært sendt til kk jj ee vv ee oo rr tt oo pp ee dd iiaa mm bb uu ll aa nn ss ee landsyndling, deretter får ee nnbbaarrtteebbeeffeennggtt oogg hhaallvvffeeiitt mmookkkkaassiinn lov tilå boltre seg i smekre kvinns. Hva faen blir detneste? Kåre den styggeste Lano-ungen?...at ss pp ee dd bb aa rr nn ee tt ss oo mm bb ll ee bb rr uu kk tt ss oo mmss llaaggvvååppeenn i forrige uke i så fall er en godkandidat....at ppøøllsseemmaakkeerr,, ppøøllsseemmaakkeerr, hvor har dugjort av deg? Med påtroppende SiT-sjef KnutSolberg blir alt fort en farse....at det sannsynligvis ikke er det sisteppøøllsseevveevveett fra den kanten....at Håkan Hellström ff oo rr ss øø kk tt ee å gjentasuksessen fra forrige konsert i Storsalen....at Ivar Munch Clausen og Kristin Holmgren tartak i det de mener er ««ttoommmmee nnyyhheetteerr»» ilivsstils- og interiørmagasinet Under Dusken....at det i grunn ikke er så rart med tommenyheter, så ofte som «nyhetsjournalistene» inevnte hefte drikker seg fulle. Da månødvendigvis noe bli ttoommtt....at sseennddeeppllaattee is the new loud. Frisbee blirnemlig for harry og bboonnddsskk....at en utenlandsk drosjesjåfør i Norges Taxiifølge Gla´bladet, ble sint og kastet ut de tottøøyysseegguutttteennee ssoomm ssuusssseett ii bbaakksseetteett idrosjen hans. – Jeg er da en god kristen,proklamerte han. Spitposten lurer på hva endårlig kristen ville gjort....at episoden forklarer hvorfor moroguttene iUnder Mollusken-redaksjonen alltid må gg åå hhjjeemmffrraa ffeesstt....at reaksjonen nok ville vært annerledes dersomdet var ttoo jjeenntteerr ssoomm ssuusssseett i stedet. Anervi «Vil du værra me mæ hjæm i natt?» dure fracd-spilleren?...at frihetspartiet Demokratene helt sikkert villehatt nevnte drosjesjåfør på lista si. De bedyrerat de er iinnnnvvaannddrreerrvveennnnll iiggee fordi: –Vi har eninnvandrer på lista, altså!...at partiet åpenbart synes at det er bedre medeenn gguull ii hhåånnddeenn eennnn tt ii ppåå mmoottttaakkeett....at neste versjon av programvaren II tt ´́ sslleeaarrnniinngg wwhhaatt yyoouu ddiidd llaasstt ssuummmmeerr vil ginyttig informasjon om hvilken vei du hengerdorullen, hvor ofte du skifter undertøy og hvadu gjorde i dusjen før du møtte opp påforelesning.

Ikke akkurat årets viktigsterap-battleDen kontroversielle og krøllete Paul Watson har dyppamikrofonen i petrolium og spytta flammende gloser motsjefssløyer Steinar Bastesen. De to ser ikke øye til øye på sel- oghvalfangst, forstås.Låta «Seals in peace, not pieces» har rotert kraftig på fiskernesnødnett den siste tiden. Her er et utdragMy God and Jesus / ya need to take a recessnot until i cut my hair or Hell freezes / l´ll see seals in peace / not piecesso when your ship goes down / you better be ready and whenthis shit goes down /I´ll be dancing on your grave like Rock SteadyPappa Bastesen svarer i ramsalt tone:Ka faen e det du vil si / ska du sprænge skuta mi? rima dine eflate og uspiselig / som halvkokt kliog æ ser gjerne at du sende ut en dementi /for / sæla hakke sjæla / æ finne lett akilleshæla æ har inga kvala med å hala opp ei bråte hvala /så ha- ha dæ te hælvete bort fra heile diskusjonen for slik esituasjonen / at æ raga høyt på tronen / og æ sitte her påkanonen til æ dævve mæ sjølkjæm du nærme skuta mi / sprut æ sperm på puta di/å æ bruk dæ som dyptvanns-kjølVil du se hvordan det hele ender, pakk deg i prammen, ta med enVHF-stasjon og logg på Fæsknætt 200. Ta gjerne med 50 egg.

ØRESUS: Daglig leder ved Tre456789 i et øyeblikks lykkeliguvitenhet, to sekunder før fotografen dæljer løs påcymbalene.

UKULTUR

hhvvaaeerr ddeett

mmeedd ddeennnnee mmaannnneenn??

lookalikes

Presserunden:Frp raser mot ekstreme samer (P4)Samer vil eie kyst-torsken (NRK Troms)Lulesamene får ukeavis (Journalisten)Liv i lavvoen (NRK Østlandsssendingen)Mer trøbbel for Joika (NRK Trøndelag)Ibiza er ut. Galdhøpiggen er in. (Dagbladet Fredag)Astrologi er tull og lureri (Adressa.no)

Fragglene i Samfundetstyret.

Styret i Fraggleberget

Kosmonaut Kosmo Naut

- Se, en fraggel! - Se, en palestiner!

Pølsemaker Byggmaker

Hun er 22 år, modell, journalist iGla’bla’ og figurerer på tv.Spitposten kalte henne inn påteppet. Tilfeldig? Neppe.

– Sixpackintervju? Gjerne det,men jeg har jo ingen sixpack da, erhennes første reaksjon da Spit-posten ringer for å få en «intervju-avtale».

Sixpack eller ikke; Mari ersmekker, hun. Etter å ha fortalt enfullsatt Storsal om sitt akk såperfekte liv, forteller hun intimt athun er skrekkelig glad i øl. Så herblir det ikke snakk om å dele.

– Er du i Trondheim alene?– Ja, jeg har ikke noe sted å

sove i natt, hehe. – Jasså? Hø-hø.– Neida, jeg har toppsuiten på

Britannia, dessuten har jeg type.På dette tidspunktet vurderer

Spitpostredaksjonen å avslutteintervjuet, men fatter mot.MMaarrii,, dduu bbeeddåårreerrMarihøna begynte skribent-karrieren da hun som ung foto-modell tilbragte store deler av ten-årene alene og forlatt på hotellromrundt omkring i verden.

– Jeg trodde jeg hadde skjøntalt. Om livet og sånn. Trodde jegvar jævlig smart og løste allemulige verdensproblemer. Sånnsom man gjør i fylla. Men nå er jegikke så skråsikker lenger.

Løse verdensproblemer er ikkedet eneste Mari liker å gjøre i fylla.Og om du trodde Spitposten besto

av en haug alkoholisert søppel,finnes det en redaksjon i Norgehvor alkoholen står høyere i setet:Natt&Dag.

– Man drikker alltid før mangjør reportasjer der, fniser Marikokett.

Sjampanjeflaskene fra Dag&Nattskulle teste ulovlige badesteder iOslo-regionen. Den opprinneligejournalisten sovnet på vorspielet ogMari tok saken i begge hender.Etter hvert ble de lei av å ta av ogpå seg. Litt sultne var de også. Itre-firetiden på natta spradet følgetfra Tant&Fjas inn på 7-eleven påSt.Hanshaugen toppløse.

– Jeg hadde bare på meg en våttruse, kniser Mari.

De kjøpte sjokolade for 150kroner og pølser med rekesalat,som forøvrig ble klint utover destruttende fordelene. Men de haddeikke bare glemt å kle på seg,neimen hadde de ikke glemtpenger også. Ekspeditøren varimidlertid grei, takket for showetog lot det gå.

I våres hadde vår Mari lagtstore planer. Hun skulle bli lege.

– Jeg sendte inn søknad og alt,men glemte å ettersende sånneskjemaer. Skjemaer er et helvete.Skjønner ikke hvorfor de ikke haren database for sånne greier.

For tiden studerer hun ex.phil.og figurerer i TV2s Sone2 sommoteekspert og i Pullover på Petreder hun tanter og fjaser. LLääcckkeerroolliikkeerrMen det er en ting hun ikke fjaserom, og det er lakris. At den blåHubba Bubbaen ble tatt avmarkedet på tidlig nittitall, ersannsynligvis den mest traumatiskeepisoden i Maris liv.

– Da jeg hørte at de skulle slutteå selge dem, kjøpte jeg en hel

haug. Den siste pakken gjemte jeg ien skuff hos mormor. Lokete somjeg er, fant jeg den igjen i sommer.Smakte like godt fremdeles.Himmelsk. Nå har jeg gått over tillilla Läckerol. Spiser minst enpakke om dagen.

– Har du noen gang spist såmye at den sjarmerende läcks-erende effekten har slått inn?

– Nei. Men før spiste jeg demen og en. Nå putter jeg hele pakkeni munnen på en gang.

– Tar du andre ting i munnen?– Jeg røyker litt da. I lystig lag.

Men jeg er ikke avhengig. Blirliksom ikke det jeg. Jeg slutter ofte.Jeg kan gå i fjorten dager utenrøyk, jeg.

Hun fikler litt med mobilen.Den ser ut som en råtten haug,med flust av klistremerker avBarbie og Prins William.

– Dette er faktisk den fjerdemobilen jeg har i sommer. Harmistet tre stykker. Den siste påTurbonegerkonsert på Øya. Jegloker så fælt at jeg ikke kan halånekort på biblioteket. Inkasso-krav blir så dyrt i lengden.

– Det nærmer seg kommune-valg, har du tenkt på hva du skalstemme?

– SV! Det er ingen andrealternativer hjemme i Otta.

– Hva med FrP?– Haha, erru gæren? Men jeg

danser fønk med Siv Jensen, da.Jeg har aldri pratet med henne .Men på tv prater hun jo i ett sett.Det finnes ingen av-knapp påhenne.

Spitpostredaksjonen fikk medett noe å tenke på, så i nesteSixpackprat tester vi knappene tilSiv Jensen.Av Grautvill, Alan Sprenghekke, El Mariachi, Steinhard og Due Metri (foto)

Mari Midtstigen er läckeroliker og løsteverdensproblemer allerede i ung alder.Klatremusa

six-pack praten

AAkktt 11, hvori våre heltinner befinner seg lettere henslengt ihorisontal posisjon i lädersåffan, med fludium ogostepop i fleng. En lampe står på bordet.Hun ene: – Har du hørt at det kommer en norsk variant av Ungkaren?Hun andre: – Tror du han kjekke fra forrige helgkommer? Han som jeg klina med på dassen på 3B?Hun ene: – Med en trønder, attpåtil. Herregud, kandu tenke deg noe verre?Hun andre: – Han fra Gløs. Eller Tønsberg. Huskerdu ham?Hun ene: – Max ettellerannet. Så pinlig. Skjønner ikkeat de jentene gidder å la seg harve over av en sånnfyr. Og attpåtil på tv.Hun andre: – Fyren ga meg nummeret og greier. Litedesp, da. Som om jeg gadd å ringe.Hun ene: – Men det hadde vært litt kult, da. Med dedatene og greier. Tror du det er for sent å melde segpå?Hun andre: – Men han var jo god til å kline da. Synesdu jeg skal sende melding.?AAkktt 22, hvori våre heltinner befinner seg i lystig lag med flustmed tøysevann og ungbukker for hende. Den enestolen er litt høyere enn den andre.Hun ene: – Jag fes.Hun andre: – Har du sett at han der borte ved vinduetligner litt på han derre i Idol?Hun ene: – Herregud, at det kan gå an å være så dårligi magen.Hun andre: – Han lille mørke, vettu. Han nordfra. Hvavar det nå han het igjen?Hun ene: – Skulle aldri klemt i meg den kebaben. Gimeg litt mere vin, gidder’u.Hun andre: – Det var noe bibelsk over det hele, menbare litt. David! Det var det! Han var jo så kjekk.Hun ene: – Har du noe sigg, eller? Må kamuflere litt.Hun andre: – Men kanskje litt ung, jaja. Tror du hander borte er hypp på et ligg?AAkktt 33, hvori våre heltinner dagen efterpå befinner seg ilettere redusert mental og korporal tilstand.I det fjerne: lyden av Frank Sinatras «I did it myway». Lukten av nyåpnet kafé. På veggen henger detet bilde litt på skakke.Hun ene: – Jeg tror det blir egg og bacon, gitt.Hun andre: – Jeg pulte i går, jeg.Hun ene: – Men det spiste jeg jo forsåvidt i går, også.Kanskje jeg heller burde gå for Sesam.Hun andre: – Men det var bare eksen, da - så det erikke så farlig. Uffameg, hva er det jeg sier.Hun ene: – Ja, jeg tror det blir Sesampakke.Hun andre: – Jeg tror jeg må ta en telefon, jeg.

Den GodeSamtalen:

TT MM

GENSER UTEN GRENSER: – Ja, den kan faktisk brukes begge veier. Vil dere se?

TTiirrssddaagg 2266.. aauugguussttIISSAAKK: Drop In FlamencoOOnnssddaagg 2277.. aauugguussttSS aa mm ff uu nn dd ee tt :: Kom og se Wolverhampton knuseManchester United i Daglighallen 2100KKiieegglleekkrrooaa:: Visekveld klokka 2000TTrroonnddhheeiimm FFiillmmkklluubbbb viser Miller’s Crossing klokka1830 på RosendalTToorrssddaagg 2288.. aauugguussttSSaammffuunnddeett: Scarface i Storsalen klokka 200033 BB: Konsert med The Kulta BeatsUUFFFFAA: Konsert med De Stijl klokka 2200FFrreeddaagg 2299.. aauugguussttSSaammffuunnddeett: Mew spiller i Storsalen klokka 2200. PåKnaus er det Ramones Tribute fra klokka 2359. Ta medlærjakke og tannbeskytter. På Selskapssiden er detadskillig roligere når Je Haugfos spinner skiver fra 2200Blæst: Konsert med Amundsen og support av FuckfaceOOllaavvsshhaalllleenn: Fikk du med deg filmen The Full Monty?Uansett, så har du mulighet til å få med deg den norskesceneversjonen I blanke messingen i dag og frem til 13.septemberLLøørrddaagg 3300.. aauugguussttSSaammffuunnddeett: Klassisk Merseyside oppgjør mellomL’Pool og Everton klokka 1330. Samfundsmøtet iStorsalen går under headingen «Piratene blant oss» ogstarter klokka 1900. Etter møtet er det konsert meddeLillos i Storsalen klokka 2200, Electronic BeachOrchestra på Selskapssiden klokka 2200 ogdobbelkonsert på Knaus med Clown og Miksha vedmidnattRRoosseennddaall: Trippelkonsert med Perished, Pica Fierceog Sanctification. Metal så det holder med andre ordSSaakkee: Konsert med Action Pilots, Big Muff 68 ogConjacks klokka 2200SSøønnddaagg 3311.. aauugguussttSSaammffuunnddeett: Manchester City vs. Arsenal i Daglighallenklokka 1700

TTrroonnddhheeiimm FFii llmmkklluubbbb viser La Strada klokka 1830og Blood Simple klokka 2100 på RosendalMMaannddaagg 11.. sseepptteemmbbeerrCCiinneemmaatteekkeett viser Den gode, den onde og dengrusomme klokka 2030 på PrinsenTTiirrssddaagg 22.. sseepptteemmbbeerrSSaammffuunnddeett: Få med deg Future Wars i Storsalenklokka 2000CCiinneemmaatteekkeett viser The Kid Stays in the Pictureklokka 1630 og Chinatown klokka 1830 på PrinsenOOnnssddaagg 33.. sseepptteemmbbeerrTTrroonnddhheeiimm FFii llmmkklluubbbb viser Hytta, Parents og Gullog grønne skoger klokka 1830 og Arizona Junior klokka2100 på RosendalTToorrssddaagg 44.. sseepptteemmbbeerrSSaammffuunnddeett: Se Brasils hjerte i Storsalen klokka 2000OO ll aa vv ss hh aa ll ll ee nn: Konsert med TrondheimSymfoniorkester klokka 1930PPoosseeppii ll tteenn: Tjuvstartfestivalen 4.-6. september. Ikveld spiller Torch, Retardos og Backstreet GirlsCCiinneemmaatteekkeett viser The Kid Stays in the Pictureklokka 1630 og Chinatown klokka 1830 på PrinsenCCooffffeeee AAnnnnaann: Bad Message spiller og syngerFFrreeddaagg 55.. sseepptteemmbbeerrSS aa mm ff uu nn dd ee tt: Ei rødhåra førkje ved navn UnniWillhelmsen gjør Storsalen klam klokka 2200. Bendiktrakterer vinyl på Selskapssiden og på Knaus kan duse Born Electric klokka 2359PP oo ss ee pp ii ll tt ee nn: Tjuvstartfestivalen. I dag spillerQuintrophenia, Baby Woodrose og WeLLøørrddaagg 66.. sseepptteemmbbeerrSSaammffuunnddeett: Samfundsmøtet med tittelen «Cure thenorwegian stiffness» klokka 1900. Saybia spiller iStorsalen klokka 2200. På Selskapssiden kan du bevegebakdelen til Phunky Martin og Rune Gruv. Amuletlager lyd i Klubben klokka 2300. Godiva knekker til påKnaus ved midnatt

TTrroonnddhheeiimm SSppeekkttrruumm: Konsert med Stage Dollsklokka 2000FFrriimmuurreerrllooggeenn: Sugen på tættis? Ta deg en tur påTrondheim Tattoo ConventionPPoosseeppiilltteenn: Tjuvstartfestivalen. I dag spiller vinnerenav Blæstivalen, The Bamboo Kids og Cato SalsaExperienceCCiinneemmaatteekkeett viser Riket klokka 1330 på PrinsenSSøønnddaagg 77.. sseepptteemmbbeerrTT rr oo nn dd hh ee ii mm SS pp ee kk tt rr uu mm: Afrikansk dansekurs iforbindelse med medisinstudentenes humanitæraksjonklokka 1200TTrroonnddhheeiimm FFii llmmkklluubbbb viser Double Indemnity kl1830 og Barton Fink klokka 2100 på RosendalMMaannddaagg 88.. sseepptteemmbbeerr33 BB: Nina og Stine har gjemt seg inne i det mørkebakrommet. Klarer du å finne dem før kvelden eromme? CCiinneemmaatteekkeett viser Distant Voices, Still Lives klokka1630 og Tiden er ute klokka 1830 på PrinsenTTiirrssddaagg 99.. sseepptteemmbbeerrSSaammffuunnddeett: Ymse politikere kommer til Storsalen forå lyve ørene dine fulle - det er tid for valg med andreord. Hele herligheta blir sendt på NRK. Ved midnattkan du få med deg Kontiki på Knaus.CCiinneemmaatteekkeett viser Distant Voices, Still Lives klokka1630 og Tiden er ute klokka 1830 på PrinsenPPuugggg ppeennssuumm -- lleess DDuusskkeenn. Nytt nummer avstudentenes alleraller viktigste informasjonskildekommer til et kvalitetsreformert lærested nær deg. Vilar oss aldri undertrykke av makta ved universitetet.Aldri, hører du..aldri!Hvis du har noe du vil meddelestudenter og/eller andre innfødte iTrondheim, så send en mail tilkulturkal@underdusken.no innentorsdag 4. september.www.underdusken.no

rreettuurraaddrreesssseeUnder Duskenpostboks 6855, Elgeseter7433 TRONDHEIM

KulturkalenderNi band på tre dager når Posepilten kjører i gang Tjuvstartfestival. Tre band på en kveld når Zone inviterer til Metal Marathon på Rosendal. Fett.