POLITIKK Toppledere kommer of te fra Çsm k rÈinnen markedsf¿ring EN SPR¯ ID kalle inn Mette-Marit p jobb-intervju for bli min assistent n r jeg begynner i n¾ringslivet Ð ideen

ARBEIDSLIVB E D R I F T&

A-BLAD

SAMFUNNP O L I T I K K&

LEDELSEP E R S O N A L&

Billigerepost?Etterhvert sompostmonopolet løsesopp, kan du håpe påbilligere tjenester. I allefall om staten åpner foranbud også i de ulønn-somme områdene.

SIDE 4-5

16. MAI15. ÅRGANG

LØSSALG KR 25,-

NR 19 2002

UlovligovertidFlere av de store sykehus-ene er nå politianmeldtfor ulovlig bruk av over-tid. Ved Akershus Univer-sitetssykehus jobbet ensykepleier 907 timer over-tid på et halvt år.

SIDE 8-9

Rydde-kjendisSvein-Erik Ovesen harsnudd opp-ned på flerebedrifter. Mest kjent erden store snuoperasjon-en i Linjegods. – Jeg erikke spesielt høy på pæra,sier den nåværende sje-fen i Norges Turistråd.

SIDE 14-15

Toppledere kommerofte fra «små kår»

Ingvild Myhre, administrerende direktør i Telenor Mobil, kan se tilbake på en helt alminnneligoppvekst i Narvik. – Du er det mennesket du er født som, sier hun. (Foto: Anita Myklemyr)

Om det ikke er typisk norsk å væregod, er det i alle fall typisk for norske toppledere å komme fra heltalminnelige og «små kår» i distrikt-ene. Dermed har de også ofte enusnobbete og folkelig lederstil.

Det hevder Arne Selvik, forsker vedAdministrativt forskningsfond (AFF).Han er en av tre forfattere bak boka«Veier til (og fra) ledelse». Boka erbygget på intervjuer med 31profilerte, norske toppledere.

I en serie på fire deler vil Ukeavisenpresentere hovedtemaene fra boka.

Norske topplederes bakgrunn skillerseg markant fra det vi finner i defleste internasjonale undersøkelser.Vi skal ikke lenger enn til Sverige eller Danmark for å finne ledere meden helt annen bakgrunn og dermedogså en helt annen lederkultur.

SIDE 16-17

Skan

din

avia

s 1

.lav

pri

s fl

yse

lska

p

Københavner Expressen

AVGANG-Kbh

09.30

16.10

20.10

AVGANG-Oslo

07.30

11.30

18.10

Gjør en god forretning; fly med Sterling til København.Vi har inntil tre daglige avganger – morgen, middag og kveld*.Du kan kjøpe din flyreise direkte på sterlingticket.com 24 timer i døgnet eller ringe 815 58 816.Sterling flyr direkte – til faste lave priser

Alicante • Barcelona • Kreta • København • Malaga • Nice • Mallorca • Roma

www.sterlingticket.com • telefon 815 58 816

www.kun

de.dk

* Tidsplanen gjelder frem til 14. juni 2002. Onsdag flyr vi kun morgen og kveld. Prisen er inkl. flyplassavgift og gjelder et begrenset antall plasser.fra 998,- t/r*

ukeavisenledelse.no

ME

NIN

GE

R

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVTORSDAG 16. MAI 20022

REDAKSJON:Telefon: 22 31 02 10Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL 9-15:Telefon: 22 31 03 60Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]

ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum0107 OsloBESØKSADRESSE:Kongens gate 22, OsloUTGIVER:Næringslivets Forlag AS

PRIS: 865 kr. pr. år (45 utg.)

TRYKKERI: Orkla-Trykk

OPPLAG: 15.000Ukeavisen Ledelse og Næringsliv forbeholderseg retten til å lagre og utgi alt innsendt oginnkjøpt materiale i elektronisk form.

ANSV. RED./DAGLIG LEDER:Magne Lerø

22 31 03 22, [email protected]

REDAKSJONSSJEF:Ronny Ruud


DESK:Jørn Støylen

22 31 02 06, [email protected]Åsne Tinnes


JOURNALISTER:Dag Håkon Hellevik

22 31 02 14, [email protected] Myklemyr

22 31 02 19, [email protected] Zachariassen


JOURNALIST/REDAKSJONSSJEF WEB:Marianne Reinskou Granerud


SEKRETÆR: Anne Lise Økland


ANNONSER:Knut Bjørnstad

22 31 03 32, [email protected] Leitring

22 31 02 12, [email protected] Ringdal

22 31 03 30, [email protected] Solberg

22 31 02 13, [email protected]Øyvind Graner


Styreleder Wilhelm Wil-helmsen og konsernsjef Hel-ge Midttun har rotet det skik-kelig til for Det Norske Veri-tas som leverav å selge kva-litet og tillit.Nå er kon-serns je fensh e m m e l i g efallskjermav-tale på 17 mil-lioner kronerblitt offentlig– og reduserttil et spiseligN H O - n i v å .Styreforman-nen har tattselvkritikk påat han ikkekan aksjelo-vens ABC omat det skalopplyses om daglig leders be-tingelser i årsberetningen.Verre er det at Kredittilsynetvil granske om Veritas ogMidttun begikk lovbrudd daselskapet overtok Midttuns

aksjer i Stentio til en betyde-lig overkurs. En av de ansat-tes representant i styret, EirikSørgård, har trukket seg i

protest mot denmåten Wilhelm-sen har håndtertMidttuns lønns-vilkår.

De to Veritas-sje-fene trøster segmed at de har til-lit hos et stortflertall i Veritasråd. NHO-presi-dent og medlemav rådet, JensUl l t ve i t -Moe ,mener at Midt-tuns nedfor-handlede lønns-avtale er i trådmed NHOs re-gelverk. Han er

fornøyd med Wilhelmsensselvkritikk og den informa-sjon rådet har fått i sakensanledning.

Ullveit-Moe synes ikke det er

noen grunn til å gjøre et stortnummer av at Eirik Sørgårdsier han ikke har fått skikke-lig informasjon.

– I de selskapene jeg er styre-formann, er det slik at jeg tarmeg av avtalen med konsern-sjefen, og så informerer jeghele styret om det etterpå,sier Ulltveit-Moe til Aften-posten.

Dette holder ikke. Han be-gynner i gal ende. Det kanikke være tvil om at aksjelo-ven forutsetter at det er styretsom kollegium som skal fast-sette daglig leders lønn. Det-te skal ikke overlates til styre-formannen slik at styret iettertid får det som oriente-ringssak. Når et styremed-lem hevder at man ikke harfått tilstrekkelig informasjonom daglig leders betingelser,har styret et problem. Da harikke styreformannen gjortjobben sin.

Jens Ulltveit-Moe og Wil-helm Wilhelmsen bør leggeom sin praksis. Først bør sty-ret drøfte daglig leders lønnog godtgjørelse uten at dagligleder er til stede. Her bør sty-ret klart gi til kjenne hva demener daglig leder skal ha ilønn. Deretter er det styrefor-mannens oppgave å ta sakenopp med daglig leder. Selv-sagt må det være rom for etmoment av forhandlinger,men i det store og hele er detstyret som skal fastsette dag-lig leders lønn. At de ansatte imange tilfeller vil mene atlønnen er for høy, er en an-nen sak. Poenget er at de erlike meningsberettiget omdaglig leders avlønning somde aksjonærvalgte styremed-lemmene.AV MAGNE LERØ

[email protected]

Vi er alle opptatt av å spareskatt og gir ikke staten merenn den har krav på. Næ-ringslivet betaler advokaterog skatteeksperter millionerhvert år for å finne hull iskatteloven eller gi råd omhvor langt man kan tøyegrensene før en bryter skatte-loven.

I det politiske liv er skattkommet i miskreditt. Skat-tene skal ned. Folk skal i stør-re grad få gjøre som de vilmed pengene sine. Skattframstår som et nødvendigonde.

Kemner Rolf H. Røkke iTrondheim forteller til Da-gens Næringsliv at 40 pro-sent av Trondheim-ungdom-men ikke ønsker å betale

skatt, 70 prosent mener skat-tesystemet er urettferdig ogat de vil gjøre alt de kan for åbetale så lite skatt som muligog 60 prosent mener detikke er noen forbrytelse å ar-beide svart. Men 90 prosentav ungdommene mener deoffentlige tjenester bør væregratis. Dette henger jo ikkepå greip, selv i oljelandetNorge.

Røkke har sett seg lei på denegative holdninger til skattsom preger mange hjem ogarbeidsplasseer. Han har fåttlaget et dataspill i håp om atde unge skal forstå sammen-hengen mellom skatt og vel-ferd. Spillet handler om Si-gurd fra han får fødselspeng-er og ender opp som ordfører

som sliter med å få budsjet-tet i balanse.

Røkke tar fatt i et samfunns-problem. Vårt velferdssam-funn baserer seg på at vi ervillige til å betale en stor delav våre inntekter tilfellesskapets beste. BådeHøyre og Fremskrittspartietbør noen ganger snakke omskatt som et samfunnsgode.De må gå i rette med denskatteuvilligheten som brerseg og si at det er grenser forhvor mye skattene kan redu-seres uten at det går ut overden velferdstaten som vi fort-satt tar som en selvfølge.

Ellers ønsker vi kemner Røk-ke lykke til med å utfordrebarn og unge til å spille segtil en bedre skattemoral.

Ullveit-Moe på tynn is

«Når etstyremedlem

hevder at man ikkehar fått tilstrekkelig

informasjon omdaglig leders

betingelser, harstyret et problem.

Da har ikkestyreformannen

gjort jobben sin.»

Snakk om skatt som et gode

Det er hele styret, ikke styreleder Jens Ulltveits-Moe, som har ansvar for åfastsette daglig leders lønn. (Foto: Anne Elisabeth Næss/Scanpix)

M A R G I N A L T

Flaggskip tvinges utNår det er vanskelig å få fattpå kvalifisert arbeidskraft ognorske lønninger fører til atman taper i konkurransen,er løsningen å flytte produk-sjonen til land med billigerearbeidskraft. Det skjer daogså jevnt og trutt uten atnoen gjør et stort nummerav det. Men når et av våreindustriflaggskip, Elkem,vurderer å flytte utenlandsmed store deler av sin pro-duksjon, forstår vi at det eralvor. Styreformann og Or-kla-sjef Finn Jebsen er be-kymret over det han kaller«kuwaitiseringen» av norskøkonomi. En sterk krone-kurs og et dyrt lønnsoppgjørvil føre til at Elkem får endastørre problemer med å fåsolgt sine produkter i etinternasjonalt marked.

På kort sikt kan vi levemed at mer industri flytterut. Men på lang sikt er det ågrave sin egen grav når detblir umulig å drive konkur-ranseutsatt produksjon her ilandet.

ML

MENINGERUKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVTORSDAG 16. MAI 2002 3

S N A R V I S I T T E N

Frimodige ytringer fra kjentfolktil ledere og næringsliv

Terje Sporsem (25)

Komiker og programleder

ET GODT RÅDSats mye på humor, har dereikke egne krefter som kan ivare-ta dette så kan dere leie inn hu-morister. Start dagen med enlatter – i alle fall én morgen imåneden. Morsomme morge-ner bidrar til økt trivsel, og engod latter får frem det beste ialle.

EN ADVARSELIkke være redd for å bli kjentmed nye impulser og satse pånye, kanskje annerledes krefter.

ET ØNSKEAt hvis jeg slutter som Stand-Up-komiker så får jeg jobb i næ-ringslivet med en gang, gjerneinnen markedsføring

EN SPRØ IDÉÅ kalle inn Mette-Marit på jobb-intervju for å bli min assistentnår jeg begynner i næringslivet– ideen er sprø, særlig hvis hunsier ja!

EN BLOMSTTil Eivind Landsverk i TV Norge– fordi han har tro på meg oghar bidratt med mer penger forat vi skal lage et nytt tv-pro-gram.

EN KAKTUSTil SAS-sjefen – og resten av le-delsen – det som foregår nå tarseg ikke ut. Dette er ikke enmåte å behandle ansatte på!

MRG

år levestandard er av-hengig av en infrastruk-

tur på nivå med de beste i ver-den. Elektrisitet fra ettilgjengelig nett og tilgang tilmoderne transportinfrastruk-tur er forutsetninger for at vier blant de rikeste landene iverden. Men levestandardenvår i årene som kommer, vil iminst like stor grad være av-hengig av nivået på vår digitaleinfrastruktur i form av blantannet bredbånd

Vår bedrift la for noen dagersiden fram anbefalinger omomfang og innretning på ennorsk politikk for økt satsingpå bredbånd. Bredbånd vilvære like viktig for morgenda-gens kunnskapsbaserte næ-ringsliv som veier og elektri-sitet var for vårt tradisjonellenæringsliv. I en nettverksøko-nomi der nasjonale landegren-ser og fysiske avstander betyrmindre vil det være mulig forbedrifter å delta som partnereog leverandører på helt nyemåter. Verdikjeder åpnes oppfor dem som har kompetanseog infrastruktur til å væremed. De som ikke satser på ut-danning, forskning og digitalinfrastruktur vil måtte nøyeseg med å være råvareprodu-senter eller leverandører av ar-beidskraft.

IKKE TEKNOLOGIFOKUSBredbåndsdebatten i Norgebør ikke handle primært omteknologiplattformer ellerhastigheter. Den bør handleom anvendelsesområder. Deter oppgavene som skal løsesog de nye bedriftene som kanskapes som er det viktigste. Destore kommersielle og sam-funnsmessige muligheteneligger uansett ikke i selve flyt-tingen av store mengder datafra et sted til et annet. Mulig-hetene ligger primært på toandre områder: For det førstevil bredbånd og teknologiersom for eksempel digitale sig-naturer muliggjøre enormebesparelser for stat, kommu-ner og næringsliv ved at ma-nuelle og dyre arbeidsrutinerblir effektivisert. For det andrevil en bredbåndsinfrastrukturskape et nytt grunnlag forinnovasjon og næringsutvik-ling i forhold til helt nye pro-dukter, tjenester og forret-ningsprosesser.

OFFENTLIG SEKTORS ROLLEI en tid der it-industrien liggernede for telling er det fristende

å rope på noen titalls statsmil-liarder i subsidier. Problemetmed dette er dels at de ikkekommer og dels at de hellerikke bør komme uten en langtmer presis angivelse av hvor-dan offentlig sektors rolle børvære. Jeg tror offentlig sektorskal ta mål av seg til å løse fireviktige oppgavernår det gjelderutrulling av enmoderne digitalinfrastruktur iNorge. De fireoppgavene kan vikalle «tilretteleg-ger», «aktiv bru-ker», «kompe-tanseutvikler» og«regionutvikler».

Den første rol-len er som tilret-telegger. Den vilikke koste statenpenger, men kan derimotspare samfunnet for storekostnader og består i å bidra tilå rydde unødvendige vekkunødvendige hindringer for åta i bruk bredbåndsteknologipå en rekke områder der det eregentlig er lønnsomt. Proble-met mange steder er at det fin-nes lover, forskrifter, lønnsav-taler, offentlig byråkrati og an-dre hindringer som gjør atlønnsomme investeringer li-kevel ikke blir gjort. Ofte er detnoen få som tjener på at altfortsetter som før. Derfor vildet være helt avgjørende at statog kommuner fremmer om-stilling og effektivisering ved åfjerne lovmessige og byråkra-tiske hindringer.

Andre rolle er som aktiv

bruker av de tjenester og mu-ligheter bredbånd åpner oppfor. Innen helsesektoren liggerdet store muligheter for åkommunisere bedre og billi-gere, til glede for pasienter, på-rørende og bevilgende myn-digheter. Helsevesenet er dendelen av samfunnet som er

best kjent fortunge manuel-le administrati-ve rutiner ogen problema-tisk kommuni-kasjon mellomde ulike enhe-tene og nivå-ene. Bruk avdigital infra-struktur vilikke alene løsedisse proble-mene. De harsannsynligvis

minst like mye med kultur,holdninger og svak ledelse ågjøre. Men en digital infra-struktur skaper en hel del nyemuligheter som kan utnyttes ikombinasjon med organisato-risk omstilling. På sammemåte vil norske kommuner nåut til innbyggere og næringslivpå en langt bedre og mer mål-rettet måte dersom en satserpå å legge tjenester ut på nettsom en «døgnåpen forvalt-ning».

Det er ingen grunn til atman skal pøse masse pengerhelt ukritisk inn i ulike offent-lige bredbåndsprosjekter. Ut-fordringen er gjøre kost/nytte-vurderinger og identifisere vir-kelig lønnsomme anvendel-sesområder og gå i gang med

disse så raskt som mulig. Enslik satsing vil også kommehusholdninger og nærings-livet til gode fordi flere vil få til-gang til en felles infrastruktur.

FORSKNING OG UTDANNINGDen tredje rollen offentlig sek-tor må ha er rollen som kom-petanseutvikler, i den forstandat det offentlige må bidra til åfinansiere et betydelig løft iforskning og utdanning knyt-tet til blant annet it og kom-munikasjonsteknologi. Skal vikunne ta de nye mulighetene ibruk er det ikke nok at vi haren infrastruktur. Det hjelperikke å ha gode bilveier hvisingen lærer å kjøre bil. For åha en livskraftig bilindustri månoen forske på lettmetaller. Vimå derfor utdanne fremtidenskunnskapsarbeidere og for-skere slik at vi både har godebrukere, men også noen somkan skape et nytt kunnskaps-basert næringsliv.

Den fjerde og siste rollen errollen som regionutvikler. Nor-ge har store områder som erblant de dyreste i verden åbygge ut bredbånd i. Bred-bånd er ikke som kringkas-ting eller gammeldags tele-foni der politikere definereren nasjonal standard alle skalha. Da måtte man i såfall nek-te utbygging av bredbånd i by-ene. Bredbånd kommer forfullt, men det kommer ikkelike fort til alle, og noen får detikke i det hele tatt dersom detikke legges inn subsidier frastaten. Politikerne bør ikkelate som om de kan opphevedet faktum at det vil koste 15milliarder å bygge bredbåndtil rundt 75 prosent av oss viaADSL, kabelnett og så videreog om lag 80 milliarder å byg-ge ut til alle. De bør heller for-mulere noen offensive visjo-ner for utvikling av norske re-gioner der bredbånd kan væreen muliggjører for økt verdi-skapning i distriktsnæringersom fisk/havbruk og olje/gass– og være tydelig i forhold tilhvor mye penger en har tilhensikt å bruke på infrastruk-tur der markedet alene ikkekan løse problemet.

Bredbånd på norsk

«Det er ingengrunn til at en skalpøse masse penger

helt ukritisk inn iulike offentlige

bredbånds-prosjekter.»

Bredbånd kommer for fullt, men det kommer ikke like fort til alle, ognoen får det ikke i det hele tatt dersom det ikke legges inn subsidier frastaten. (Foto: Scanpix)

V

U K E N S G J E S T P a u l C h a f f e yp a u l . c h a f f e y @ a b e l i a . n o

Paul Chaffey er administrerendedirektør i Abelia

SAM

FUN

NP

OL

ITIK

K&


Ikke på børsHvorfor skulle Statkraft på

børs. Eller Posten? Jeg synes ikke engang det varriktig at Statoil ble notert.

AKSJEMEGLER JAN PETTER

SISSENER TIL KAPITAL

Politisk tyngde

I dag kan Dørum være etgodt trekkplaster for

Venstre over hele landet.Etter at han lærte seg åsnakke så langsomt og

presist at verken tilhørereeller stortingsreferenter

faller av underveis, har hanfått ny politisk tyngde. I

motsetning til en ofte uforsiktig Sponheim tenker

Dørum som regel før han snakker.

LARS HELLBERG I

AFTENPOSTEN

K O M M U N I K A S J O N

Den spirende konkurransen ipostmarkedet inspirerer tilbedre og rimeligere tjenes-ter, og det gjelder ikke bare ide største byene.

AV ESPEN ZACHARIASSEN

[email protected]

I dag har Posten Norge BA, somsnart blir statlig aksjeselskap,monopol på forsendelser av luk-ket adressert innenriks brevpostmed vekt inntil 350 gram. Eneret-ten omfatter også slike forsen-delser inn og ut av Norge. Franyttår mister Posten monopoletpå brevpost tyngre enn 100gram, og fra 2006 kan private ak-tører også forsyne seg med for-sendelser ned til 50 gram. De nyereglene er i ferd med å bli vedtatti EU-landene og må innføres iNorge som en følge av EØS-avta-len. Hensikten er å skape et bed-re tilbud ved at flere aktører slåssom beinet.

KOMMERSIELTKonkurransen fører til at de stør-ste selskapene kaster seg over destørste byene, hvor lønnsomhe-ten er størst. Distriktene må nøyeseg med smulene. Slik lyder i allefall visa vi har hørt en rekke gang-er tidligere. Det blir sannsynlig-vis utfallet, men bildet av detfremtidige markedet som dinvirksomhet får tilgang til, blir tro-lig noe mer nyansert.

– Kvaliteten på tjenestene vilåpenbart avhenge av det kom-mersielle grunnlaget og bli best ide tettest befolkede områdene.Disse er kommersielt mest bære-kraftige, sier Kenneth Fjell, for-sker og førsteamanuensis i sam-funnsøkonomi ved Norges Han-delshøyskole. Han har blant an-net laget en rapport om Postensnye marked gjennom høyskolens

datterselskap Samfunns- og næ-ringslivsforskning A/S (SNF).

ANBUD– Distriktene kan det bli verremed, ut fra rene konkurransevil-kår. Smått med folk og store av-stander gjør det ikke akkuratlønnsomt å satse her. Men vi kanogså se den utviklingen at myn-dighetene legger de ulønn-somme geografiske områdene utpå anbud. I dag er Posten sommonopolist pålagt å opprettholdeen tjeneste i distriktene og ereneste landsdekkende postsel-skap. Dette får selskapet betaltfor gjennom tilskudd og ved sinemonopolinntekter. Hvis statenfortsatt skal betale for de ulønn-somme områdene, kan man lade ulike aktørene få konkurrereom å utføre tjenester her. For åoppnå landsdekning, må de an-dre aktørene få tilgang til det dis-tribusjonsnettverket som Postenbesitter i dag - slik private telefon-selskaper har tilgang på Telenorsnett i dag, forklarer Fjell.

– I et slikt konkurransemar-ked kan utfallet bli rimeligere tje-nester enn i dag. Det hører ogsåmed i bildet at distriktene har fåttbedre tilgang til Postens tjenestermed omorganiseringen til post-i-butikk og lignende etableringer,sier han.

I Samferdselsdepartementeter man ikke fremmed for anbudpå de ulønnsomme områdene.

– Det er litt tidlig å si noe omhva situasjonen faktisk vil bli.Imidlertid kan vi ser for oss atstaten legger disse tjenestene utpå anbud, slik at flere enn Postenkonkurrerer om dem, sier ekspe-disjonssjef Eva Hildrum vedPost- og teleavdelingen til Uke-avisen.

– Finansieringen kan skje iform av statlige tilskudd eller vedat det samles inn penger fra alleaktørene i postbransjen til detteformålet. Det forutsetter imidler-tid et konkurransemarked somfungerer skikkelig, og det vil tatid, understreker Hildrum.

DISTRIKTDu som har etablertdeg utenfor allfarveiskal med andre ordikke være urolig forat en konkurransesom i utgangspunk-tet er markedsstyrtskal ødelegge infra-strukturen rundtdeg. PostforskerFjell ser ingen frem-tid uten en form fordistriktsprofil.

– En full frislippav markedskrefteneville være politiskselvmord. For å opp-rettholde dagenskvalitet og prisnivå,må vi ha en form forstatsstøtte her. Det erjeg overbevist om.

– Hva tror du omprisutviklingen?

– For store bedrif-ter tror jeg de vil gåned. Noen få bedrif-ter utgjør ryggradeni Postens inntektermed sine store volu-mer. Et eksempel erStatoil. Disse vilvære mest attraktivefor de nye konkur-rentene på det nor-ske markedet, svarerFjell. Nå har ogsåstore organisasjonergått sammen om åforhandle gruppevisom priser med Pos-ten. Posten gir ogsåuttrykk for denøkende konkurran-sen og tøfferekunder ved å fryseportotakstene.

INNOVASJONKonkurranse øker innovasjoneni bransjen, og det kommer kun-dene til gode. På Kongsberg haret postbud sagt opp jobben hosPosten og startet sitt eget selskap«lokalPosten». Selskapet har sik-ret seg konsesjon til å distribuere

opp til 300 sendinger månedligfra kommunen til lokalpolitiker-ne og er i gang med å få lagetegne frimerker.

– Dette viser at markedet kanvære oppfinnsomt. Det har værtargumentert for at slik utviklingskyldes konkurransen – at fleretjenester ikke hadde blitt utvikleti en monopolsituasjon. I USA

Postkonkurranse

Postselskapene er i ferd med åalliere seg for å bli sterkest mu-lig i konkurransen om de bestegodbitene.

Posten Norge deltar også i den-ne kampen. Selskapet har inn-gått samarbeid med sin danskekollega i Pan Nordic Logistic(PNL) om et nordisk nett. Sven-skene var opprinnelig med,men trakk seg ut til fordel for etsamarbeid med det franske

postselskapet La Poste. I stedethar PNL kjøpt opp svenske Ex-pressgods, som også skal jobbetett med Posten Norge-eidesvenske Transport SystemInternational. Denne alliansener imidlertid bare småfisk i etstort garn, der tyske DeutschePost er storebror. Tilsvarende erLa Poste og britiske Consignia(tidligere Royal Mail) kjerner ihvert sitt nettverk av postbedrif-ter. Consignia har kontakter inni Asiatiske Singapore Post,

mens Deutsche Post trekkerveksler på amerianske DHL.

– Her er det snakk om atvinneren tar alt, forklarer sam-funnsøkonom Kenneth Fjellved Norges Handelshøyskole.

– Store aktører snuser på detnorske markedet. Fordelen medinternasjonale aktører er at dejobber mot et helhetlig nett, en-dog et globalt nett. Det gjør at dekan rette seg inn mot de størstekundene med størst volum, sierFjell. Et poeng er at slike store

allianser tvinger frem en jakt påde største markedene.

– De nyter godt av stordrifts-fordeler, men har på den annenside en kapasitet som MÅ fyllesmed post. Dermed får vi en ten-dens til at vinneren tar alt. Densom trekker til seg de største vo-lumene, får de laveste enhets-kostnadene og kan også trekketil seg småkundene, sier post-forskeren.

– Vinneren tar alt


UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVTORSDAG 16. MAI 2002 5

har vi sett at konkurransenskaper nye og bedre tjenester,som garantert levering på enspesifisert dag og målrettet le-vering til utvalgte deler av be-folkningen. Begge deler er nyt-tige ved distribusjon av rekla-me. Selv postombæring påsøndager har kommet i USA,illustrerer Kenneth Fjell. Fer-

skere eksempler på konkur-ransens kreativitetsskapendeeffekt tikket inn på en presse-melding fra Posten BA til Uke-avisen denne uken:

Hjemkjøring av pakker økerkraftig, og produktspekteret erutvidet til å omfatte levering påkveldstid, en helt annen dag el-ler på en annen adresse – med

tett kommunikasjon mellompost og kunde via tekstmel-dinger over mobiltelefonen.

– Innovasjon er et positivtresultat av konkurransen, kon-kluderer Fjell.

gir deg gevinsten 33 prosent av Postens inntekterkommer i dag fra monopoltjenes-ter. Denne andelen blir reduserttil 27 prosent når EU-reglene inn-føres fra 2003. Fra nyttår misterPosten monopolet på brevposttyngre enn 100 gram, og fra 2006kan private aktører også forsyneseg med forsendelser ned til 50gram. I dag har Posten enerett pålukkede og adresserte sendingeropp til 350 gram. De nye regleneer på vei inn i EU og dermed Nor-ge gjennom EØS-avtalen. Konse-kvensen skal bli økt konkurranseog dermed bedre og rimeligeretjenester for brukerne.

Nå får Posten anledning til åteste om de omfattende nedskjæ-ringene og effektiviseringstilta-kene har gjort selskapet i stand tilå takle den nye markedssituasjo-nen.

Lavere porto er det ikke snakkom for å møte konkurransen,men prisøkningen skal fryses ensmule.

Konkurransen i postmarkedetkommer til å fortsette. EU-kom-misjonens mål er en total avregu-lering i løpet av 2009, på linjemed den som er i gang i telekom-munikasjonssektoren.

NorCargo har allerede tatt oppkonkurransen med det gamlestatsmonopolet. Selskapet harkontrakt med amerikanske USPostal Service om distribusjon avpakker som er sendt fra USA tilNorge.

Linjegods har lansert konseptetPrivpak i samarbeid med Schen-ker. Her kan kundene hente sinepakker på bensinstasjoner og ki-osker som har lange åpningstider.Foreløpig finnes Privpak-tilbudetbare i tettbygde strøk i Sør-Norge.

På Kongsberg har postbud JørnRasmussen startet sitt eget sel-skap «lokalPosten» og sikret segkonsesjon til å distribuere internkommunal post til kommunepoli-tikere.

For din virksomhet kan konkurransen i postmarkedet inspirere til bedre tjenester. (Foto: Olav Olsen/Scanpix)

Eneretten skrumper

Kenneth Fjell vedNorges Handelshøy-skole ser for seg ge-vinster også i de mergrisgrendte strøkeneav Post-Norge.

(Foto: NHH Arkiv)

L Æ R I N G F O R L I V E T

Besøksadresse: Olaf Helsets vei 5, Skullerud, 0694 Oslo

IMPkommunikasjon

Framtidsnavigatørene Terje Osmundsen og Ivars Jegers snakker om voksneslæring i framtida og hvordan læringen vil skje i forhold til arbeidsliv, demokrati-utvikling og individets behov for selvrealisering.Dato for seminaret er 30. mai kl. 08.30 – 16.00.

Voksnes læring i framtida 30. mai

Målgruppe:Alle som arbeider med voksnes læring i bedrift og innenfor utdanning;ledere med ansvar for endringsprosesser og opplæringstiltak, beslutningstakere,kurstilbydere, veiledere og lærere.

Påmelding:Telefon: 23 38 13 50/52 – Faks: 23 38 13 01 E-post: [email protected] – www.vox.no

Temaer:• organisering av læringen • samhandlingen blant de som lærer• leverandørene av læringsverktøy og innhold• pedagogene/veiledernes rolle• effekten på vårt samfunn av en ny organisering av læringen

Mer enn halvparten av landetskommuner har ikke økonomitil å takle de ekstra pensjons-forpliktelsene på totalt nær-mere seks milliarder kroner.Kostnadene er påløpt etter atKommunal Landspensjons-kasses (KLP) pengeplassering-er ble rammet av nedturen i ak-sjemarkedet. Konsekvensenkan bli at kommunene må re-dusere tjenestetilbudet for åskaffe pensjonspenger. Lovenpålegger kommunene å setteav penger til pensjon til sineansatte, og da blir det de ikkelovpålagte tjenestene som fårunngjelde.

Hvis lønnsoppgjøret blir såkostbart som fryktet, ser Kommune-Norge for seg en ut-giftspost til pensjoner på 17,5prosent av lønnen de betaler uti år. Kommunenes Sentralfor-bund (KS) regner med at halv-parten av de norske kommune-ne er så svake at de må gå løs

på tjenestetilbudet for å skaffede nødvendige pengene.

Finansminster Per-KristianFoss (H) er krystallklar i sinholdning: Kommunene blebedt om å sette av midler i re-serve til en slik situasjon, og nåfår de klare seg selv. Statskas-sen yter ingen bidrag til de eks-ta millionregningene fra KLPsom dukker opp i postboksenelandet rundt. Kommunal- ogregionalminister Erna Solberger noe mer moderert i sitt bud-skap: I onsdagens kommune-økonomiproposisjon foreslårhun en ekstrabevilgning på750 millioner kroner for å gjø-re situasjonen noe mindre kri-tisk for kommunene. KS jublerikke.

Tjenester innenfor både omsorg og oppvekst kan blirammet av de nedskjæringenesom må til. For ikke å snakkeom kultur. Med andre ord erdet snakk om en viktig del av betingelsene for utviklingen avet lokalsamfunns næringsliv.For å lokke til seg nyetablering-er og etterspurt arbeidskraftmå et samfunn ha noe å by på.Kommuner med et forverretbarnehagetilbud, et minimert

skolebudsjett og et kulturliv påtomgang havner ikke øverst på

ønskelisten til ressursterke arbeidstakere og bedrifter som

sikter seg inn på nyetablering-er.



EØS-avtalen er mye mer ennhandel og direktiver. Avtalen åp-ner også for at ulike norske ak-tører kan bidra og delta på deneuropeiske arena på sværtmange nivåer på linje med aktø-rer fra EU-land. Dette hand-lingsrommet kan både være iden politiske sfære, i partner-skap og samarbeidets ånd ellerdet kan være å få økonomiskstøtte til utviklingsprosjekt medulike formål.

Når det gjelder politisk akti-vitet er det riktig at det formelleNorge har et trangt handlings-rom. Norske politikere eller nor-ske myndigheter har svært be-grenset formell innflytelse påregelutviklingen og den politis-ke beslutningsprosessen i EU.

Men dette hindrer ikke atikke-offisielle norske aktørerkan delta i det EU-politiske spil-let. EU har i årenes løp utvikletseg til å bli et utpreget korpora-tivt system hvor alle mulige eu-ropeiske sammenslutningerblir hørt, konsulteres eller får enarena til dialog med EUs insti-tusjonelle system.

I erkjennelsen av at det er EUsom definerer norske ramme-betingelser på stadig flere poli-tikkområder, er det et økendeantall norske representantersom ser seg nødt til å «ta skjeeni egne hender». Det vil si å asso-siere seg med miljøer som harinnflytelse i EU. Eksempler kanvære ideelle organisasjoner,bransjeorganisasjoner eller re-gionale strukturer på europeisknivå som alle har som formål åpåvirke politikk- og regelutvik-lingen i EU. Innenfor dissesammenslutningene kan nor-ske organisasjoner utøve rollensom europeiske aktører og bidrai prosessen som berørt part. Deter i denne mosaikken av politis-ke prosesser og aktører at nor-ske interesser fremmes, men daprimært norske særinteressereller sektorinteresser. Våre hel-hetlige, nasjonale interesser kannok av og til være sammenfal-lende med sektorinteresser,men det er ikke alltid tilfelle.Når det gjelder politiske ram-mebetingelser er det derfor åanbefale at alle organiserte, nor-

ske interesser finner sin euro-peiske plattform og jobber sys-tematisk og seriøst med «sin»europeiske dagsorden.

For øvrig åpner EØS-avtalenfor at norske representanter kandelta i svært mange EU-pro-grammer. Disse programmenerepresenterer alternative økono-miske støtteordninger for en-keltpersoner, bedrifter, organi-sasjoner og institusjoner. EU-programmene er viktige red-skap for å skape samarbeidmellom ulike europeiske aktø-rer på tvers av landegrensene itillegg til programmets fagligeinnhold og målsetting. At pro-gramdeltakelse normalt betyrøkonomisk støtte er naturligvisen viktig motivasjon for de somdeltar. I tillegg til mange spen-nende faglige utviklingsmulig-heter, betyr deltakelse en arenafor nye partnerskap, allianse-bygging og internasjonalise-ring.

Programdeltakelse er sværtkrevende på mange plan. Fordet første er informasjon oginnsikt i de muligheter som fins

ikke alltid tilgjengelig nok. Det-te gjelder både den kvantitativeog kvalitative informasjonen.Det er verken nok informasjoneller god nok informasjon omhvilke muligheter som finnesog hvordan deltakelse kan skje.I tillegg oppfattes programdelta-kelse som både administrativtog faglig krevende. Genereltkan man si at søknadsprosedy-rene er omfattende og langvari-ge og søknadens innhold måvære svært målrettet oggjennomarbeidet. Svært mangeaktører synes programdelta-kelse i EU er uoverkommelig.

Dette er synd av mange grun-ner. For det første går vi glipp avmange spennende og nye utvik-lingsmuligheter. For det andregår vi glipp av nye partnerskapog allianser som kan gi gro-bunn for nytenking, innova-sjon, økt internasjonaliseringfor eksempel i form av nye mar-kedsmuligheter. For det tredjegår vi glipp av en viktig lærings-og kontaktarena som gjør oss istand til være tettere knyttet tilden europeiske utvikling innen

ulike samfunnsområder.Sist, men ikke minst, utnyt-

ter vi ikke det faktum at Norgefaktisk betaler inn store beløp, iår 89 millioner Euro (kilde:EFTA) per år for at vi skal kunnedelta i disse programmene.

Det er på tide å gjøre et løftfor at Norge og norske aktørerskal kunne utnytte denne posi-tive muligheten som ligger iprogramdeltakelse. Ikke minstfordi deltakelse innen for dennetype samarbeid kan bidra til åkompensere for den økte poli-tiske marginaliseringen Norgeopplever. Gjennom programdel-takelse kan vi løpende få testetut hvor vi står faglig innen visseområder, vi er tilstede og synligeog vi kan få verdifulle koblingertil personer og nettverk – ogsåpolitisk. Økt norsk deltakelse iEU-programmer dreier seg der-for om mye mer enn å få økono-misk uttelling for de pengenesom innbetales.

Kirsti Methi er direktør i NHO i Brüssel

S E T T F R A B R Ü S S E L K i r s t i M e t h ik i r s t i . m e t h i @ n h o . n o

Om å utnytte EØS-avtalen

SISTE UKEK O M M U N E Ø K O N O M IAV ESPEN ZACHARIASSEN

[email protected]

Kommunal pensjonsbombe

Inntektssvikten i kjølvannet av pensjonsbomben i Kommune-Norge kan ramme tilbud som tiltrekker seg næringslivog arbeidskraft. (Foto: Espen Zachariassen)

I ryddesjauen med Forskrifts-dugnaden kunne hele 1200 for-skrifter om jakt hives i søppel-bøtta. Og rundt 30 forskrifterom avgifter er slått sammen tilén som et resultat av statensforenklingsarbeid. En rapportom arbeidet med forenkling avregler og forskrifter de sistepar årene ble lagt frem forjustis- og næringsministreneonsdag denne uken. Blant til-takene er 12 forskrifter omåndsverk slått sammen til én,mens forskrifter innenfor pe-trolumssektoren er redusertfra 14 til fem. 71 lokale for-skrifter om husleiereguleringer rett og slett opphevet. Detsamme gjelder 1200 lokaleforskrifter om jakt og ditto 43om fiske. Forskriftsdugnadener det første store forenk-lingsprosjektet som føres ihavn av Regjeringen Bonde-vik II og er en del avmoderniseringsprogrammetfor offentlig sektor. Målet eret enklere regelverk, som skalredusere skjemaveldet.



C-Klasse stasjonsvogn klar til leveringSommerpakke verdt kr 24 500,- inkl. i prisen i mai*

Du kan glede deg til følgende: ! Klimaanlegg ! Original radio/CD ! Regnsensor ! Multifunksjonsratt (betjener telefon og musikkanlegg) ! Avansert kjørecomputer ! 6 kollisjonsputer(mulighet for 8) ! God plass og mange spreke motoralternativer ! Elektronisk stabilitetsprogram (ESP)

med antispinn (ASR), ABS-bremser og bremseassistent (BAS) gir suverent veigrep ! MobiloLife – hjelp ved tekniske uhell og startproblemer i 30 år

Drivstofforbruk for C 180 Sedan ved blandet kjøring; 0,94/mil. CO2-utslipp 225 g/km. Verdier iht. direktiv 80/1268/ EØF,

utgave 1999/100/EF. Prisene er veiledende levert importør Bertel O. Steen AS. Frakt kommer i tillegg.

* Tilbudet gjelder et begrenset antall biler og innebærer at du sparer kr 14 500,- på bilen og fritt kan velge utstyr til en verdi av kr 10 000,-

NYHET! 3 års garanti hos din autoriserte Mercedes-Benz-forhandler

Leasing

C 180 stasjonsvogn fra kr 3 098,- eks. mva. pr. mnd.

Leasing-eksempel:

36 mnd./45.000 km. Forskuddsleie 15%

Flexilån

C 180 stasjonsvogn fra kr 2 919,- inkl. mva. pr. mnd.

Flexilån-eksempel:

36 mnd. Egenkapital 35%

C-Klasse 180 stasjonsvogn fra kr 379 900,-

Mercedes-Benz er et merke fra DaimlerChrysler

Nordmenn blir stadig rikere.Tall fra Statistisk sentralbyrå(SSB) viser at vi i dag lar nes-ten dobbelt så mye av inntek-ten gå til sparing som for sjuår siden.

År 2002 vil bli et av de bes-te årene for norske lønns-takere på lenge. Skattelet-telser, lav prisvekst og høylønnsvekst gjør at Ola Nord-mann får mer penger mellomfingrene.

Reallønnen per årsverk harsteget med mer enn 22 pro-sent på 10 år, og vi sparermer enn noen sinne. Tall fraSSB viser at vi i 1995 brukte5,7 prosent av den disponibleinntekten til all type sparing. I2002 vil tallet øke til 9,3 pro-sent.

Spesialrådgiver i Store-brand Bank, Knut Dyre Haug,mener at nordmenn er blittmer bevisste og avansertenår det gjelder sparing.

– Før sparte nordmennstort sett kun i bank og forsik-ring, men for ti år siden fikkvi en kraftig vridning motfondsparing, sier han. Norsk-registrerte verdipapirfond hari dag 2,4 millioner kundefor-hold. Det er en seksdoblingfra 1995, ifølge tall fra Verdi-papirfondenes forening.

– Nå ser vi en tilsvarendeøkning når det gjelder endamer avanserte spareproduk-ter. Stadig flere ønsker å plas-sere penger i utlandet, for påden måten å spre risikoen foruønskede verdisvingninger. Itillegg har nordmenns teg-ning av aksjeindeksobligasjo-ner skutt fart, sier Dyre Haug.

Finansdepartementet forsvarerden differensierte arbeidsgiver-avgiften overfor EFTAs overvå-kingsorgan ESA. Argumentet erat ordningen er et målrettet til-tak for å bevare bosetting ogsysselsetting i distrikts-Norge.

– Denne ordningen er et avde aller viktigste virkemidlene

vi har for å opprettholde boset-ting og et livskraftig næringslivi distriktene. Differensiert ar-beidsgiveravgift er dessutenbåde et meget treffsikkert ogkostnadseffektivt virkemiddel,sier finansminister Per-KristianFoss i en pressemelding.

ESA varslet i november i fjor

at det ville bli stilt krav til visseendringer i den norske ord-ningen for å bringe den i over-ensstemmelse med reglene omstatsstøtte. I samme brev invi-terte ESA Norge til å kommemed forslag til endringer iESAs og Kommisjonens ret-ningslinjer for tillatt regional

statsstøtte. Finansdepartemen-tet foreslår endringer i Kommi-sjonens retningslinjer slik atNorge kan opprettholde da-gens ordning. Det er forventetat eventuelle endringer i da-gens ordning ikke må iverkset-tes før fra tidligst 1. januar2004.

Rike nordmenn sparer mer

Står fast på arbeidsgiveravgiftenRyddet vekk1200 forskrifter

ARBE

IDSL

IVB

ED

RIF

T&


Har ikketittelen

– Jeg går ikke rundt ogsturer på grunn av at jeg

ikke er professor. I stedethar jeg vært syv år i næ-

ringslivet. Etter at jeg komtilbake har jeg prioritertundervisning, lærebøker

og administrasjon. Mennoen ganger er det klart

jeg merker at jeg ikke hartittelen. Det kunne vært enfordel å ha mer forsknings-

erfaring enn jeg har. Detmerker jeg både internt og

eksternt.PER IVAR GJÆRUM,REKTOR VED NHH,

TIL SILHUETTEN

A R B E I D S M I L J Ø

Sykehusene bruker flere ti-talls millioner kroner påøkende vikarbruk og ulovligovertidsarbeid. Ved Akers-hus Universitetssykehushar en sykepleier satt entvilsom rekord med 907overtidstimer på et halvår.

AV PAUL NORBERG

[email protected]

Arbeidstilsynet 1. distrikt kreverå få fortløpende rapporter fra sy-kehusene om overtidsbruken,og tilfellet med 907 timer gjel-der kun en person. De neste sjupå «versting-lis-ta» for overtidsar-beid varierer fracirka 200 til 320timer. Tallenegjelder for syke-pleiere.

Akershus Uni-versitetssykehuser tidligere blittanmeldt for ulov-lig overtid, og i år2000 ble sykehu-set ilagt en bot på130 000 kroner. Men forhol-dene bedret seg ikke, og rådgi-ver Tommy Pedersen i Arbeids-tilsynet forteller at sykehuset pånytt ble politianmeldt i oktober2001.

– Dommen i Fredrikstad by-rett 17. desember 2001 mot Sy-kehuset Østfold gir Arbeidstil-synet og Norsk Sykepleierfor-bund gode kort på hånden. Sy-kehuset Østfold ble idømt100 000 kroner i bot for brukav omfattende, ulovlig overtid.Denne dommen er ikke anket,og vil derfor få stor betydningfor liknende tilfeller andre ste-der i landet.

– SVÆRT ALVORLIG– Når vi nå har anmeldt Univer-sitetssykehuset i Akershus forannen gang, betyr det naturlig-vis at vi ser svært alvorlig på neglisjeringen av bestem-melsene i arbeidsmiljøloven(AML). Toppledere ved norske

sykehus har provosert ved åunnlate å respektere AML, ogdet forundrer meg at de ikkehar innsett sammenhengenmed arbeidsmiljøets betydningfor medarbeidernes egen helse-situasjon.

Dommen mot SykehusetØstfold var gledelig på den må-ten at den slår fast at sykehuslo-ven ikke står over arbeidsmiljø-loven. Og det er ledelsene vedde enkelte sykehus som har an-svaret for at lovbestemmelsenefølges, sier distriktssjef HanneLuthen i Arbeidstilsynet 1. dis-trikt.

– Men sykehusene har døgnå-pent 365 dager i året, og arbeids-oppgavene er ofte svært uforutsig-bare. Er det mulig å holde seginnenfor lovens arbeidstidsbestem-melser på denne type arbeidsplas-

ser?– Arbeidsopp-

gavene og ram-mebetingelseneved sykehuseneer ganske klarefor enhver somhar påtatt segjobben som le-der. Disse forhol-dene er derforingen unnskyld-ning. Etter dom-men i Østfold er

jeg ganske sikker på at enhversykehusleder i Norge kjennergodt til hvor grensene går forovertidsarbeid. Og vår anmeld-else av Universitetssykehuset iAkershus ble levert før Østfold-dommen falt. Jeg har tro på atforholdene er i ferd med å endreseg – også i Akershus, sier Han-ne Luthen.

KARTLEGGER GRUNNBEMANNINGEN– Ekstrem overtidsbruk kan set-te pasientenes sikkerhet i fare,og det er nødvendig med høyeregrunnbemanning for å få sen-ket overtids- og vikarbruk, siersykepleiernes hovedtillitsvalgt,Liv Ingunn Dieseth, ved Akers-hus Universitetssykehus. Oghun fortsetter:

– Stor arbeidsbelastning ogkonstant lav bemanning fører tilhøyt sykefravær blant de ansat-te. På en enkelt avdeling var fra-været mellom 15 og 20 prosent,mens gjennomsnittlig fravær

for sykepleiere i 2001 var 9,4prosent. Situasjonen fører tilhøyt inntak av innleide vikarer,og selv om de er utdannede sy-kepleiere, må våre faste ansattelære dem opp i de daglige ruti-nene. Vikarene får betydelighøyere lønn, de får dekket kostog losji og reise til og fra jobben,

og krever ofte å jobbe mangeekstravakter for i det hele tatt åstille opp. Slike forhold skaperet dårlig arbeidsmiljø og førerogså til mye av den ulovligeovertiden som sykehuset nåigjen er blitt politianmeldt for.

– Ser du noen løsninger?– Arbeidstilsynet har krevd

907 timerovertidpå ethalvt år

«Enhversykehusleder i

Norge kjenner godttil hvor grensene

går forovertidsarbeid.»

Det lyser på Akershus Universitetssykehus (tidligere Sentralsykehuset) hele døgnet rundt, og for flere av de ansatte går det også døgnet rundt. Rekord hittil er 907 overtidstimer på seks måneder. Det har ført til en politianmeldelse.

A R B E I D S M I L J Ø

– Overtidsbestemmelsene i Ar-beidsmiljøloven er gammeldagseog ikke i pakt med den tiden vilever i. Det er for dumt at syke-husene stemples som lovbryterenår vi gjør jobben vår for å sikrepasientene best mulig behand-ling, sier sykehusdirektør KnutSchrøder ved Universitetssyke-huset i Nord-Norge (UNN).

AV PAUL NORBERG

[email protected]

Knut Schrøder er lite glad foranmeldelsen fra Arbeidstilsynet12. distrikt, som omfatter 462brudd for overtredelser av ar-beidsmiljøloven. Drøyt 300 avtilfellene gjelder år 2001, mensde øvrige ligger to år tilbake itid.

Etter tre måneder i 2002 harUNN utbetalt lønn for 24 617overtidstimer; det er 1000 timermer enn på samme tidspunkt ifjor.

– Etter at Sykehuset Østfoldble dømt for overtidsovertre-delser i desember 2001, ble viikke overrasket over anmel-delsen. Men det er unekteligmerkelig å bruke politiets res-surser til denne type etterforsk-ning mens det jobbes aktivt foren ny arbeidslivslov med ar-beidstidsfleksibilitet som en avav grunnpillarene.

– Jeg er glad for at vi har sy-kepleiere som er villige til påtaseg ekstravakter og overtidsar-beid, og vi er åpne for kreativeløsninger av enhver art for åløse problemene med overtid.

Men fra Norsk Sykepleierfor-bund blir vi hele tiden møtt medkrav om lønnsøkninger somsvar når vi ber om løsninger.

– Lønnsøkninger i 50 000-kroners-klassen vil ikke bedrearbeidsforholdene eller senkebehovet for overtid – i alle fallikke i vesentlig grad. Jeg skullegjerne ha betalt helsepersonel-let bedre for den jobben de utfø-rer, men da må rikspolitikernepå banen og legge inn vesentlighøyere totalrammer for syke-husbudsjettene. Bare for UNNvil det koste cirka 50 millionerkroner årlig å innfri sykepleier-nes lønnskrav, sier Knut Schrø-der.

– ENDELIG ANMELDT– Jeg er glad for at Arbeidstilsy-net omsider har anmeldt Uni-versitetssykehuset i Nord-Norgefor brudd på overtidsbestem-melsene. Vi har registrert flere

hundre tilfeller av lovovertre-delser, og mener at en politian-meldelse burde vært vurdert forlenge siden, sier Kirsti Jacobsensom er hovedtillitsvalgt i NorskSykepleierforbund ved UNN.

– Ledelsen ved UNN har dår-lige rutiner for registrering avovertid, og vi får kun rapporterfor overskridelser som gjelderdet som kalles «overskridelser ien hvilken som helst periode påsammenhengende fire uker».Sykehuset har søkt Arbeidstilsy-net om – og fått tillatelse til – utvidet overtid på maks 60 timer i slike fireukers-perioder.Men vi har eksempler på opp til130 timers overtid. Det er uak-septabelt.

– Hvordan er grunnbeman-ningen ved sykehuset?

– Vi har konstant mangel på100-150 sykepleiere. På intensi-ven er det i øyeblikket 20 ledigestillinger, noe som tilsvarer en

tredjedel av stillingshjemlene.En slik situasjon innebærer øktvikarbruk og mer overtid.

– Ser du noen løsning som kanforhandles fram lokalt?

– Det er nødvendig med enkombinasjon av lokale og sen-trale løsninger. Den lokale syke-husledelsen har et klart ansvarfor å følge lovverket og legge for-holdene til rette for å skape etgodt arbeidsmiljø. Når det gjel-der hovedproblemet med å har-monisere lønnsnivået, slik at ar-beidskraften blir mer stabil, erdet de sentrale politikerne somsitter med løsningen. Arbeids-organisasjonen NAVO visteunder vinterens streik at denikke er kompetent til å finne deriktige løsningene.

Knut Schrøder bekrefter atintensivavdelingen mangler 20sykepleierstillinger, men hanunderstreker at det i hovedsakskyldes at sykepleiere har fåttinnvilget ønskede permisjoner,fødselspermisjoner og videreut-danning.

– Tar vi hensyn til disse for-holdene er det reelt en mankopå 11 sykepleiere på intensiv-avdelingen, sier han til Arbeids-miljø.

LAVT PRIORITERTArbeidstilsynet 12. distrikt an-meldte Universitetssykehuset iNord-Norge til politiet 12. febru-ar i år. René Nilsen ved avdel-ingen for økonomisk krimina-litet har ansvaret for etterforsk-ningen, men han bekrefter athan ennå ikke har fått saken påsitt bord.

– Først skal juristene ved po-litistasjonen gjennomgå saken,sier Nilsen.



tHelt enkeltekstremt

Extreme - helt enkelt

Drømmejobb med drømmeresultat.Turtle Extreme er ekstremt lett å bruke.Renser lakken bedre, gir mer dybde tilfargen – og enda blankere bil. Voks ellervask; Helt enkelt rent og blankt.

Ekstreme nyheter!Felgrens med skumeffekt. Helt enkelt rent.Glasspolish. Krystallklar rute, inne som ute. Helt enkelt rent.

www.autocare.no

Sykehusdirektør Knut Schrøder ved Universitetssykehuset i Nord-Norge me-ner at arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtidsarbeid er gammeldagseog ikke i pakt med virkeligheten i arbeidslivet.

(Foto: Terje Mortensen/Scanpix)

– Overtidsbestemmelsene er gammeldagse

en kartlegging av grunnbeman-ningen, og en slik kartleggingvil synliggjøre behovet for øktbemanning. Og høyere lønn eren forutsetning for å beholdesykepleiere i yrket, og er nøkke-len til bedre og mer stabile ar-beidsforhold, mener Liv In-gunn Dieseth.

(Foto: Espen Forsberg/Scanpix)



B A R E S P Ø R O M N Æ R I N G S J U S To r i l d M . B r e n d et . b r e n d e @ h s h - o r g . n o

Oppbevaring avreservedelerJeg jobber som optiker ved etsynssenter og kom forleden utfor en problemstilling jeg ikkekunne svare på. En gammel inn-fatning i et bestemt merke varødelagt, og kunden ville gjerneat vi skulle bestille maken. Leve-randøren leverer ikke lengersamme type innfatninger ogkunne heller ikke skaffe reserve-deler. Kunden mente da at leve-randøren i henhold til kjøpslo-ven har plikt til å oppbevare re-servedeler og lignende i minst tiår. Jeg synes dette hørtes rart utog har sagt til kunden at jeg skalundersøke saken nærmere. Harkunden her noe krav?

Butikkassistent

Svar: Det finnes ikke noenhjemmel i kjøpsloven som tilsi-er at en leverandør har plikt til åoppbevare reservedeler til vareri minst ti år. En leverandør kanlikevel, dersom han ønsker det,gi kunder garantier som gårlenger enn kjøpslovens bestem-melser, men dette forutsetter itilfelle en avtale. Kunden din har kanskjesammenblandet selskapers plikttil å oppbevare regnskapsmate-riale i ti år etter regnskapsåretsslutt, jf. regnskapsloven § 2-7.

AlkoholreklameFor noen uker siden fikk vi av-slag på et annonseinnrykk i enlokalavis da avisen mente at an-nonsen var i strid med alkohol-lovens bestemmelser. Annon-sen vi ville sette på trykk, infor-merte om at vi hadde skjenke-rett for øl og vin. Vi skjønnerikke helt at dette ikke skulle

være mulig da vi antok at å opp-gi bevillingsrettigheter var lovlig.Kan du fortelle oss hvem av osssom har rett?

Daglig leder

Svar: Reklame for alkoholholdigdrikk er forbudt i Norge, men iforskriftene til alkoholloven erdet unntatt fra forbudet å oppgii annonser om salgssted ellerskjenkested med informasjonom salgsstedets navn, adresseog åpningstider samt bevillings-rettigheter. Dette innebærer atdet må være tillatt å oppgi i an-nonsen som «Skjenkerett for ølog vin».

Bonus og flyreiserJeg reiser mye innenlands i for-bindelse med jobben min og re-gistrer at det nå ikke lenger skalvære adgang til å opptjene bo-nuspoeng på flygninger i Norge,på tross av at utenlandske fly-selskaper har de samme ord-ningene. Hva er bakgrunnen fordette og hva med de bonus-poengene som jeg allerede haropptjent ?

Flypassasjer

Svar: Konkurransetilsynet harinnført forbud mot at SAS,Braathens og Widerøe (SAS-gruppen) gir passasjerene bo-nuspoeng ved innenriks flyrei-ser. Bonusprogrammene inne-bærer at de reisende får størstfordeler når de konsentrerer allesine billettkjøp i ett selskap elleren allianse. Det fører til at kon-kurransen i markedet svekkes,slik at selskapene kan ta høyerepriser enn de ellers ville hattmulighet til. Det forventes atnår SAS-gruppen får konkurran-se, vil man få en prisnedgang

og bedre tilbud som vil oversti-ge de fordelen som den enkeltei dag oppnår gjennom bonusrei-ser. Det vil fortsatt være tillatt å bru-ke opptjente bonuspoeng bådepå innenriks- og utenriksruter.

Bruk av historisk merkeVi planlegger å ta i bruk et gam-melt merke – et symbolmerkefra middelalderen som har værtbrukt på blant annet husgerådog klær. Vi tenker oss å brukemerket i forbindelse med mar-kedsføring av spesielle varer ogsom dekorasjonselement påselve varen.Har vi lov til dette? Noen rettig-hetshaver finnes jo ikke lenger.

Husflidleverandør

Svar: Vi skulle gjerne visst littmer konkret om det merket duhar i tankene, men skjønner atdu ikke kan redegjøre i detalj fordet her. Generelt kan det imid-lertid sies at det som hører tilvår historiske fortid, er felleseieog kan benyttes av enhver, utenat noen kan påberope seg ene-rett til bruk, enten dette skjer ikommersiell eller annensammenheng. Bruk av akantus-ranker eller doriske søyler kanvære eksempler her.

Tvist om kjøpVi har gjennom noen tid hatt entvist gående med en av vårekunder som kjøpte en sofagrup-pe i vår møbelforretning for velett år siden. Kunden mener vihar levert en dårlig og mangel-full vare, noe vi på vår side ikke

kan være enige i. Vi vil gjerne hatvisten ut av verden – er detnoen instans vi kan henvendeoss til for å få en avgjørelse i sa-ken?

Møbelhandler

Svar: Dersom dere ikke kan løsetvisten i minnelighet, bør sakenbringes inn for Forbrukertvistut-valget. Saken må da først be-handles av Forbrukerrådet vedskriftlig begjæring fra kjøperen,som vi forutsetter er en forbru-ker. Det er bare kjøperen somfra først av har adgang til åfremsette slik begjæring og derebør derfor ta kontakt med kjøpe-ren og be ham ta initiativ over-for Forbrukerrådet.Når Forbrukertvistutvalget hartruffet avgjørelse i saken, hardette samme virkning som endom. Forutsetningen er at sa-ken ikke bringes inn for tingret-ten, noe det er adgang til innenen fire ukers frist. Begge parterkan kreve saken inn for retten.

RøykfriserveringJeg driver en café med en delstamgjester som er glade i årøyke. Noen av disse kundenehar i det siste lurt på om det vilbli slutt på å kunne ta seg enrøyk i fremtiden dersom det blirinnført ny røykelov. Hva innebæ-rer egentlig forslaget fra regje-ringen?

Daglig leder

Svar: Regjeringen har foreslåttet totalforbud mot røyking påserveringssteder. Dette forslageter nå ute på høring der det erlagt vekt på å skjerme ansatteog gjester mot passiv røyking.

Tobakksskadeloven § 6, som blevedtatt i 1988, sier at luften skalvære røykfri i lokaler og trans-portmidler hvor allmennhetenhar adgang, og i møterom, ar-beidslokaler og institusjonerhvor to eller flere er samlet. Der-som det innen et område erflere lokaler som har sammeformål, er det imidlertid lov til årøyke i inntil halvparten av loka-lene. Serveringssteder er i for-skrift fra 1995 unntatt fra lovenshovedregel. Sosial- og helsedepartementetsendte 8. august 2001 ut et hø-ringsnotat som presenterte fireulike alternativer til innstram-ming i regelverket:• Videreføring av dagens re-

gelverk med enkelte inn-stramninger.

• Opphevelse av forskriften –krav om fysisk atskilte røy-kesoner for alle serverings-steder.

• Dispensasjon fra røykefor-budet for de steder somkan dokumentere å ha opp-fylt bestemte krav til ventila-sjon og soneinndeling mv.

• Totalforbud mot røyking påserveringssteder.

Et flertall av høringsinstansenesom uttalte seg, gikk inn for ettotalforbud. Regjeringen har pådenne bakgrunn sendt forslagetom et totalforbud mot røykingpå serveringssteder ut på hø-ring. Etter høringsfristen vil detkunne bli fremmet en proposi-sjon for Stortinget, som vil kun-ne føre til en eventuell loven-dring. En slik lovendring vil i til-felle tidligst kunne tre i kraft 1.januar 2004.

Har du spørsmål om næringsjus?Send ditt spørsmål til Ukeavisen Ledelse og Næringsliv, Postboks1180 Sentrum, 0107 OsloE-post: [email protected]

Først 18. mai skal vi kunne fånoen signaler om hva som komut av den nye kontakten mellompartene i hotellkonflikten. Dekom sammen til ny megling,som loven krever, etter én må-neds konflikt. De ansatte kreverhøyere tillegg for kvelds- og hel-gejobbing. Arbeidsgiverne girimidlertid ikke ved døra, sidenhotellene ikke har problemermed å skaffe arbeidskraft til dis-se arbeidstidene.

Spenningen er knyttet tilprinsessebryllupet i Trondheimog Festspillene i Bergen. Kom-

mer Reiselivsbedriftenes Lands-forening til å gi etter av frykt forat store arrangementer skal bliødelagt? Ender partene opp medtvungen lønnsnemnd av sammegrunn? Følg med...

Bruddet var tydelig i forhand-lingene mellom Navo og syke-husansatte organisert i UHO,YS og LO. Statens forhandlings-part jobber trutt videre med sinstrategi for lokalt tilpassedelønnsavtaler og er mindre inter-essert i sykepleiernes krav omtillegg på opp til drøyt 50 000kroner. Bente Slaatten, forhand-lingsleder for UHO og leder avSykepleierforbundet, har kaltforhandlingene en ren parodi.Det lukter av nok en sykepleier-streik ved utgangen av måne-den.

Før avisen gikk i trykken var

det ennå uavklart mellomYS/LO og Navo for oppgjørethos billettselgere og vedlike-holdspersonale hos NSB. Her

kan togtrafikken bli svekket nårvedlikeholdsbehovet melder seg,og kunder får ikke kjøpt billetterpå de tradisjonelle stasjonene.

Narvesen-stasjonene rammesikke, men her blir det taust iNSBs kundetelefon, som disseprivate stasjonsløsningene er av-hengige av. Årsaken er at NSBikke har gitt Narvesen mulighettil å yte service på høyde med tra-disjonelt betjente stasjoner.

Papirvarebedriftene unngikkstreik, men arbeidsgiverne kla-ger over et kostbart oppgjør.Postens ansatte sikret seg solidetillegg og beholder pensjonsav-taler inntil videre. Dermed bledet heller ikke konflikt her. Påtampen av arbeidsuken var detuavklart i jordbruksoppgjøret.Begge parter ønsker å finne enløsning, men gapet mellom sta-tens tilbud på 350 millioner kro-ner og Bondelagets krav om 1,7milliarder kroner er ikke å kim-se av.

SISTE UKEL Ø N N S O P P G J Ø R E TAV ESPEN ZACHARIASSEN

[email protected]

Nå trues de kongelige

Gjester må avvises fra stadig flere stengte hoteller, og streiken begynnerfor alvor å true prinsessebryllupet. Vil det påvirke utfallet av konflikten?

(Foto: Terje Bendiksby/Scanpix)

10 år med gode vilkår.Vår historie som finansinstitusjon startet for førti år siden. Fra 1992 har vi drevet som bank og er i dag landets fjerde største forretningsbank. Kjennetegnet vårt er en svært kostnadseffektiv drift med få,men meget gode produkter.

Helt enkelt.

P o s t a d r e s s e h o v e d k o n t o r : 7005 Trondheim. Besøksadresse: Munkegt. 21. Telefon 73 89 20 00. Telefaks 73 53 15 21.P o s t a d r e s s e O s l o k o n t o r : Postboks 282 Sentrum, 0103 Oslo. Besøksadresse: Dronningens gt. 40. Telefon 22 82 56 00. Telefaks 22 42 42 04.

Internett: www.bnbank.no E-post: [email protected]

ww

w.C

icig

no

n.n

o

BN-konto gir deg hele 6,70 % rente fra første krone ved innskudd over50.000 kroner. Dette tilbudet gjelder både person- og bedriftskunder.Bedre avkastning skal du lete lenge etter!

Best i det lange løpMed BN-konto er du alltid sikret svært gode betingelser.Sammenligninger viser at ingen andre bankers innskuddsprodukter harkunnet måle seg med BN-konto over tid!

Alle muligheter I mange banker er det begrensninger på hvor ofte og hvordan en høyrentekonto kan brukes. Med BN-konto får du høy rente og så mangeuttak du ønsker, samtidig som du disponerer pengene som du vil.Regninger kan du betale med de vanligste betalingstjenester, og du har full tilgang til pengene i minibanker og betalingsterminaler.

Du trenger ikke skifte bankVi krever ikke at du sier opp kundeforholdet til banken du bruker i dagfor å gi deg topp betingelser. Det holder at du åpner en BN-konto medet innskudd på 50.000 kroner eller mer.

RettferdigRenten på BN-konto fastsettes ut fra hva du har innestående på konto.Har du 50.000 kroner, får du vår beste rente. Ved renteendring skjerendringen samtidig for alle kunder. Slik får kunder i BNbank som har over50.000 kroner innestående de samme gode betingelsene. Enkelt og greit –og svært rettferdig!

Bestill BN-konto i dag på tlf. 22 82 56 00 eller 73 89 20 00.Du kan også bestille BN-konto via www.bnbank.no. Resten ordner vi –inklusiv overføringer og eventuell kontoavslutning i annen bank dersom duønsker det.

BN-konto

’’Gi meg en bank,

som behandler a l le l ikt !

Ingen får bedre rente

enn meg – i BNbank! ’’

Har du 50.000 kroner, får du 6,70% rente

på pengene dine.Uansett hvem du er.

BN-konto i forhold til høyrentekonti i noen av de største bankene – beste vilkår, de siste tre år.

BN-konto Gjennomsnitt høyrentekonti i følgende banker :

Storebrand Bank, Gjensidige NOR, DnB Direkte, Nordea, Postbanken og Fokus Bank.Kilde: Norsk Familieøkonomi

8%

7%

6%

5%

1998 2001



FA G L I G I N N S P I L L

Hvor er det blitt av norske industri-bedrifters internasjonaliserings-engasjement? Kan vi samarbeidekreativt bedre ved bruk av expatri-ates i norske bedriftsambassader?

Tradisjonelle små- ogmellomstore in-dustri- og servicebedrifter renonsererstadig oftere på å slåss internasjonalt.Det nytter jo ikke allikevel, tenkes det.Lavprislandene slår oss ut med en gang,skal vi like gjerne slå oss til ro i vår egenlille innenlandske andedam og håpe atden er så uinteressant at lavpris-produ-sentene ikke gidder å prøve seg?

I den senere tid har media hatt en rek-ke omtaler av norske lederes sviktendeevne til å tilpasse seg virksomhet i etfremmed land på en måte som fremmertilliten til egen forretningsetikk og -moral. Det har vært vist til sviktendeevne til å ha øre for lokal forretningskul-tur, manglende internasjonal forhand-lingserfaring, store feilvurderinger i om-gang med lokale kunder, medarbeidere,politikere og byråkrati og vansker med åvelge ut riktig persontype til posisjone-ne. Velger vi ukvalifiserte personer til årepresentere oss?

Ikke bare søking etter nye markedereller billigproduksjon – nye former forsamarbeid er nødvendig!

Erfaring både fra såkalte høykost-landi Europa, så vel som mindre utvikledemarkeder i andre verdensdeler, for ek-sempel Sør-Amerika, viser at evnen til ånytenke, både produktmessig, material-flytmessig, markedsmessig og organisa-torisk, fortsatt bringer re-sultater. I større grad enntidligere kommer resulta-tene nå gjennom formerfor samarbeid over lande-grensene. Det er ikkelenger bare et spørsmålom å finne billige produ-senter i Polen eller Tai-wan – det handler likemye om å lykkes i å finnesamarbeidspartnere somkan bidra med en kombi-nasjon av:! markedstilpasning avproduktet! kundetilgang! komponenttilgang! produksjonsfasiliteter! lokal organisasjon for prosjektopp-følging! lokal organisasjon for after-sales service! idétilførsel for produkt- og teknologi-forbedringer og -utvikling

Vi må lære oss å utnytte at enkeltekunder er opptatt av å handle med leve-randører fra «ufarlige» og «nøytrale»,gjerne små, land for å unngå å bli pressetinn i grepet på et av de super-store all-stedsnærværende konsern.

Vår suksess er avhengig av medarbei-dere som vet å bygge nettverk mot alle ty-

per interesseholdere i vår bedrift. Herhar internett og e-handel de siste årenerevolusjonert utviklingen og gjort detvanskeligere for dem som ikke bruker el-ler behersker arbeidsverktøyene å hengemed. Gjennom den nye teknologien erverden bare et tastetrykk unna, men selv-sagt også for konkurrentene. Og de er nåikke bare i nærområdet, de er globale.Det er opp til deg å være raskere ennkonkurrenten til å knytte til deg kreativeog initiativrike samarbeidspartnere hvorsom helst i verden, og å sørge for at deser seg tjent med å hjelpe din bedrift åfinne en kjappere, sikrere og kanskjemer varig vei til et større marked.

PERSONLIG INTERNASJONALISERINGEtter vikingtiden har nordmenn værtkjent som et tilbakeholdent folkeslag,med liten utferdstrang utover Mallorcaog Marbella. Det har tradisjonelt værtvanskelig å motivere oss til å bosette oss iet nytt marked for noen år for å etablereet brohode for nytt salg og vekst. Erfa-ringen har vært at personvalget ofte gjø-res for lettvint: vedkommende «passet»ikke, mistrivdes og var egentlig enten ra-sist eller alkoholiker. Eksperimentet blirfølgelig kostbart og etter hjemkallelsenblir det lenge til neste gang personen ogbedriften igjen våger å tenke internasjo-nalisering.

Hva kan vi lære av utenlandskeindustriledere som står overfor de sam-me utfordringer og som kanskje lykkesbedre? Jeg tror noen hovedforskjeller lig-ger i:! høyere og dypere personlige engasje-ment fra høyt nivå i bedriften

! forenklet/billigere transport! forenklede valutafor-hold, ref. Europa/euro! større forståelse/respektfor lokale forhandlingskul-turer ! bedre utnyttelse avinfrastrukturer av effektiveunderleverandører

Å etablere en spydspissi et nytt marked er en storbeslutning for en virksom-het. Den må være basertpå en grundig vurderingav markedsvolum, mar-

kedsutvikling og konkurransesituasjon.Er potensialet interessant nok, er ingenløsning bedre enn å plassere en av be-driftens egne medarbeidere i markedet.Kun en virkelig insider er i stand til åkjenne og forstå den interne bedriftskul-turen og -teknologien godt nok til at fir-maet, produktene og deres fordeler kanforklares overbevisende for den uten-landske kunden, og å kommuniseremarkeds- og kundedata hjem. Bare enpermanent utsendt intern medarbeider,en expatriate, har mulighet for å skapedet den seriøse kunden søker: troverdig-het om stabil tilstedeværelse og tillit tilgod service.

Om vedkommende skal lykkes der

ute er imidlertid et annet spørsmål. Erfaringer viser at: ! 20-40 prosent av alle expatriates retur-nerer til hjemlandet før kontraktsutløp ! av de som fullfører, har 50 prosent enytelse under normalt nivå. ! i USA regner man at en mislykket ex-patriate koster mer enn 150 000 dollar iindirekte kostnader ! at en prosess med å erstatte en expatri-ate koster 2-10 ganger årlig lønn.

Et vellykket gjennomføring er likevelfullt mulig, avhengig av en omhyggeligutvelgelses- og forberedelsesprosess.Målet er å finne den personen som er istand til – på moderselskapets vegne – åfungere som en bedriftsambassade ved å:! etablere synlig tilstedeværelse i marke-det (corporate visibility) på en tillitvek-kende måte! fungere som etterretning i markedet(market intelligence)! være lokal «assisterende salgsmedar-beider/ingeniør» for utsendte spesialist-er! gi adgang til topp eler riktig nivå ikundens organisasjon! sikre infrastruktur for utsendte salgs-spesialister med hensyn til kontor, jurist,sekretær, møterom, lokal geografiskkjennskap, språk, database, finans og såvidere.! gi basis for lokal kunnskap for moder-selskapets finansieringsbehov og skatte-planlegging.! søke egnede kandidater for leveransereller som underleverandører for outsour-cing-formål

! drive etterretning for ny teknologi ogkompetanse for egne produkter.

Opprettelsen av en bedriftsambassadekrever at det er et tilstrekkelig markeds-potensial tilstede. I større bedrifter løsesdette ved at de forskjellige produktområ-der slår seg sammen om innsatsen ogkostnadene, gjerne med en budsjettmes-sig forpliktelse over noen år. Samme mo-dell kan brukes mellom bedrifter når deopererer i felles marked. Dannelse av sli-ke «clusters» ser man i økende grad ute,ikke bare de tradisjonelle japanske, kore-anske og europeiske handelshus, menfor eksempel også innen hollandske ogtyske skipsutstyrsprodusenter. Utlen-dingene er ofte betydelig flinkere ennoss til å inngå effektive og forpliktendesamarbeid på kryss av bedriftsgrenser,spesielt når det gjelder internasjonaltsalg. Her ligger en stor utfordring fornorske bedrifter, en utfordring hvor in-dustriens egne bransjeorganisasjoner ogEksportrådet bør være sterkere pådri-vere.

HVA KJENNETEGNER EN GOD EXPATRIATE SOMLEDER EN BEDRIFTSAMBASSADE?En bedriftsambassade skal bidra til øktomsetning i en region, men også til entotal og forsterket utvikling av bedriften iet globalt perspektiv. Ambisjonen blir ve-sentlig høyere, forberedelsene må væregrundigere og også kompetansen til per-soner som skal lede en slik spydspiss måvære annerledes enn en lokal agent.

Ettersom det er enklere å leie inn eks-tra kapasitet i spesialsituasjoner enn deter å kutte kostnader som er vokst for sto-re, bør man starte med et mini-kontor.

Hvordan kan norske bedrifter lyk

«Dette her er ikkenoen romantisk

jobb, her er bare enmasse timer, blod,

svette og tårer! Menså spennende og

morsomt!»

Etter vikingtiden har nordmenn vært kjent som et tilbakeholdent folkeslag, med liten utferd-strang utover Mallorca og Marbella. (Foto: Marit Hommedal/Scanpix)



E r i k S t r ø m s ø ee s t e s c o n @ o n l i n e . n o

Det er oftest ikke vanskelig å skape engod entreprenør-stemning i en slik am-bassade under oppbygging, med stor vil-je til innsats og medvirkning.

Basert på erfaring fra etablering avambassader for et større norsk selskap iløpet av de siste 12 årene, og også fra selvå ha vært i ledelsen i slike i noen år, synesfølgende faktorer å være avgjørende:! erfaring fra og kunnskap om hjemme-organisasjonen! naturlig autoritet og evne til å bevege! forretningsmessige profesjonalitet! empati, tilpasningsevne, kontaktskap-ningsevne og evne til å bli og å se seg selvsom «innfødt»! lojalitet til eierselskapet ! selvstendighet og evne til å arbeide påarmlengdes avstand fra hjemmebasen! språkkunnskaper og språkøre ! motivasjonsegenskaper og evne til åskape team under fremmede rammer! relasjonsegenskaper og evne til dyna-misk å tilpasse seg situasjonen! forretningsmessig initiativ ! arbeidskapasitet! evne og vilje til å overføre kompetanseog ansvar til lokale medarbeidere! etisk standard og verdier

Et egnet og presist mandat for virk-somheten må etableres og kandidatengis anledning til nødvendig forberedelse(geografi, kultur, klima, bedrifts-/kunde-struktur, utvidet kunnskap om hjemme-organisasjonen og så videre).

FARER VED BRUK AV EXPATRIATESÅ sende ut norske medarbeidere til mereller mindre eksotiske markeder, kanmedføre et flertall sjokkopplevelser bådefor den utsendte og for moderorganisa-sjonen:! det geografiske sjokk! sykdom, magetilvenningsproblemer! klima, varme, fuktighet, høyde, jord-skjelv! hygiene, vann, luft, renslighet! sikkerhet, kriminalitet, terror, kidnap-ping! avstand til familie, venner, norsk byrå-krati og avstand både absolutt og billedligtil moderorganisasjonen! business- og ledelsesstilsjokket! arbeidstid (Chile begynner ca. 9-10om morgenen, mens øst-tyskere begyn-ner kl 06:45 pip!)! betydning og type av sosial omgang(golf/countryclubs, uteliv vs. hjemmeliv,Rotary og Lions)! kleskode (mørk dress, slips, langarme-de skjorter, velpussede sko etc)! vennetjenester («kjøper-du-av-meg-så-kjøper-jeg-av-deg»)! familienavn, betydningen av å benyttefamilietilhørigheten og dermed av åkjenne familiebåndene/inngifter! generelt nettverksarbeid! lunsj, varm mat, varighet, alkohol! formalitetsnivå, fornavn/etternavn, tit-tel, skriftlig, muntlig, hilsing, presenta-sjon! korrupsjon (nivå, volum, hvor alvorligdet anses, kommisjon)

! presishet i avtaler, tidspunkt, leve-ringstid, nevnt/ikke nevnt i avtale! byråkrati! initiativ (hvem, nivå)! autoritet (formell uformell)! beslutninger (nivå, gyldighet, over-prøvbarhet)! manipulasjon ! informasjon (plantet, oppsøkt, ufor-mell)! fokus (én tid for business, én for for-nøyelser?)! verdier, religion, etikk, raser, politikk! nivåsjokket ! høyt prestisjenivå (for eksempel tittel)nødvendig for funksjonen i utlandet, kangi konflikt/sjokk! «Lik-i-skapet»-sjokket! Forgjengers feil var lettere å holdeskjult når man var langt fra hjemmeba-sen! karriére-, ambisjons-, kontrakts-avslutnings- og tilbakekomstsjokket! overraskelsen over at moderselskapetikke ønsker å forlenge expatriate ! moderselskapets ofte svake evne til åutnytte kompetansen som er bygget opp,både lokalt og hos lederen! vanskeligheter med å finne en følge-posisjon som kombinerer kandidatensambisjoner, forventninger, kompetanseog karriéreønsker med bedriftens syns-punkter, erfaringer og situasjon

MER HARDT ARBEID ENN COCKTAILSELSKAPERAv det ovenstående kan man tro at fa-rene og konfliktmulighetene er såmange at det aldri kan gå godt, men deter altså ikke riktig. Riktig brukt er godeexpatriate ledere i en fornuftig plassertbedriftsambassade et fantastisk verktøyfor å internasjonalisere og utvikle en be-drift og for å trene opp dyktige kandida-ter for toppledere i organisasjonen. Sam-arbeid med offisielle kanaler som ambas-sader kan noen steder bidra positivt til åsikre at resultatet blir vellykket. Samar-beid med andre bedrifter tvinger seg avressursårsaker frem, men må tenkesigjennom spesielt godt. Oftest må manvære villige til å formalisere samarbeidetmer enn det mange tradisjonelt har værtvillig til, for eksempel etter cluster-modellene som vi ser dannet i Hollandog Mecklenburg Vorpommern.

Noen «bedriftsambassadører» reiserut i den tro at i den store verden løses alleproblemer og tegnes alle nye ordre overcocktail-glasset. Det er selvsagt ikke rik-tig. Men i tillegg til å få lov å medvirke di-rekte til bedriftens utvikling, gir dennetype jobber også en personlig berikelsesom knapt kan verdsettes nok. Som entidligere finsk expatriate verftssjef en-gang sa meg:

«Dette her er ikke noen romantiskjobb, her er bare en masse timer, blod,svette og tårer! Men så spennende ogmorsomt!»

Erik Strømsøe er siviløkonomi ved Escon/Hartmark Consulting

kes i utlandet?Konsernsjef Idar Kreutzer erdenne uken blitt konfrontertmed Storebrands manglenderesultater i sparemarkedet. Fornoen år tilbake valgte forsik-ringskonsernet Storebrand å gåsterkt inn i sparing, men resulta-tene i konsernets banker Finans-banken og Storebrand Bank ute-blir.

Dagens Næringsliv har gjortberegninger som viser at Store-brand har tapt 1,3 milliarder kro-ner på sparemarkedet de tre sisteårene. Kreutzer mener avisensanalyse er misvisende og til delsbasert på gale tall og sviktendelogikk, men han innrømme atresultatene har uteblitt. IfølgeKreutzers egen analyse har sats-ingen på Storebrand Bank og Fi-nansbanken de siste tre årenekostet Storebrand 400 millionerkroner.

Konsernsjefen er imidlertidvag i svaret når han blir spurt omde sviktende resultatene skyldeskonjunkturer eller mer grunn-leggende utfordringer. Han sierat det norske sparemarkedet haropplevd en midlertidig nedtur i2001, men tror dette vil bedreseg i 2002. Han tror på produk-tene og fremtiden, men skalsamtidig spare 75 millioner kro-ner i kostnader – blant annet vedå samordne Finansbanken ogStorebrand Bank.

Kreutzer velger å legge vekt påat resultatene for første kvartal iår var bedre enn tidligere kvarta-ler, og mener dette er et trend-

brudd. Storebrand er imidlertidikke alene om å være fornøydmed første kvartal. Konkurren-ten DnB la tidligere i vår framsvært sterke tall for årets tre før-ste måneder.

Kreutzer mener at satsingen isparemarkedet vil gi Storebrandresultater på lang sikt. I mellom-tiden følger både konkurrenterog aksjonærer med på det somskjer i Storebrand, og mangespør seg om hva som blir nestetrekk fra DnB. Konsernsjefen iDnB, Svein Aaser, er kjent forsine mange strategiske fusjoner,og det vil overraskelse noen omDnB får flere store samarbeid-spartnere. Skjer det, vil det påvir-ke Storebrands konkurransesitu-asjon – uansett hvem partnerenmåtte være.

På internettsidene til Store-brand ligger det en tekst, antage-lig ment som agn for journalisterog kunder, der det står at rikenordmenn sparer mer. Artikke-len er skrevet av Newswire påoppdrag fra Storebrand Bank, ogbaserer seg på tall fra Statistisksentralbyrå. I artikkelen gir eks-perter fra Storebrand Bank rådom sparing, men i det virkeligelivet sliter Storebrand Bank medå få solgt rådene sine.

Kreutzer sier til Dagens Næ-ringsliv at han tror prisingen avdistribusjon av finansielle tjenes-ter er feil. Går du til en advokateller revisor må du betale for rå-dene du får, men går du til en fi-nansiell rådgiver, slipper du å be-tale. Det er sjelden noen godstrategi for en konsernsjef å gikundene skylden når noe gårgalt. Kundene kjøper de tjenes-tene de mener er best, og da erdet opp til den som skal selge, ålevere gode produkter som kun-dene er villige til å betale for.

Storebrandskostbare sparesatsingSISTE UKE

S T O R E B R A N DAV ANITA MYKLEMYR

[email protected]

Konsernsjef i Storebrand, Idar Kreutzer, har denne uken måttet svare for Store-brands manglende resultater i sparemarkedet. (Foto: Knut Fjeldstad, Scanpix)

LE

DE

LSE

PERSONAL

&


Godinvestering

Hvis en kvinne først sier jatil et styreverv, kan du

være sikker på at hun vil taoppgaven på alvor. Kvinne-

ne tenker seg grundig omfør de påtar seg jobben, ogsier ikke ja før de er over-bevist om at de har noe åtilføre. Menn har ikke til-

svarende magemål, er minerfaring. Derfor er kvinneren god investering. Du får

bedre valuta for pengene iform av oppmerksomhet,

tid, engasjement og størrebredde og spennvidde i

styrerommet. Men da må viutfordre mannshegemoni-et, bryte sirklene, tenke al-

ternativt, gå ut av rangs-mønsteret, og kanskje

være litt mer romslig på al-deren.

JENS PETTER HEYERDAHL TILØKONOMISK RAPPORT SVEIN-ERIK OVESEN (56), administrerende direktør i Norges Turistråd. FØDT: Oslo. BOR: Oslo. UTDANNELSE: Høyere utdannelse i

Norge med tilleggsstudier i Sverige, California og Pennsylvania. SIST PÅ SKOLEBENKEN: Centre for Creative Leadership 1999, Colorado. SIST

PÅ REISE: Med Kongen og Dronningen til Canada. BEKYMRING: Sterk økning i turismen i nabolandene, men tilsvarende nedgang i Norge.

YRKESKARRIÈRE: Lederroller for Unitor Ships Service i Canada og Midt-Østen med base i Dubai, nestkommanderende for Unitors virksomhet i

Europa, Afrika og Midt-Østen med kontor i Rotterdam. Lederstilling i Løwener Mohn, adm. direktør i Linjegods, lederstilling Federal Express Europe i

Frankfurt, toppleder i Reso Hotels og DFDS Seaways. FORFATTERSKAP: Fra tonn til tid – tilbakeblikk på sin tid i Linjegods.

VIKTIG LESESTOFF: Klassekampen. FRITIDSINTERESSER: Fotball, fjell- og brevandring, ski, squash, tennis, muring og snekring.

(Foto: Per Henriksen)



Svein-Erik Ovesen er blitt ryddekjendisto ganger. Første gangen da han på 1980-tallet snudde Linjegods opp ned, og nåsist da han gikk løs på Norges Turistråd.Begge snuoperasjonene har vært rimeligvellykkede, mener han.

Ovesen beklager at han møter Ukeavi-sens journalist ikledd hvit skjorte ogslips. Men dagens morgenmøte har fore-gått i et eller annet departement, og da erdet på sin plass at en administrerende di-rektør for Norges ansikt utad stiller dres-set.

Til hverdags, påpeker han, liker hanen mer uformell påkledning. Og det erkanskje det uformelle, nye veier å gåsom både gir kritikk og resultater. Ogikke minst har han lært mye av sterkefagforeninger, AKP-ml og Klassekam-pen. Men det kommer vi tilbake til.

Først Linjegods. Flere år etter at hanhadde snudd rundt på hele bedriften oggått av som leder, fikk han anledning til åskrive i festtidsskriftet ved 25-årsjubileet.I seg selv en æresbevisning når mannenhadde brukt storslegge for å utforme enmulig fremtid for Linjegods.

TOPPLEDER VED EN TILFELDIGHET– Egentlig, sier Ovesen, var jeg tiltenktjobben som viseadministrerende direk-tør. Men han som var tilsatt som topp-sjef, trakk seg bare dager før han skullepå. Slik endte jeg på toppen.

– Gjennom samtaler med represen-tanter for styret, eierne, ledelsen og deansatte forut for tiltredelsen, forsøkte jegå danne meg et første bilde av organisa-sjonen, toppledelsen, produktene, kun-dene og produksjonsapparatet.

Ut fra dette utformet han en plan forde første 90 dagene. Denne hadde firepunkter: Velg lederteam, finn ut hvor vier, sett de langsiktige målene – og kom-munisér med medarbeidere, kunder,media og omverdenen forøvrig.

Helt ny toppledelse kom etter hvert påplass, både kunde- og medarbeider-undersøkelser viste at det var mye å tatak i. Faktisk store brister i relasjonenemellom ledere og medarbeidere.

Linjegods hadde på den tiden en fag-organisasjon med en rekke aktive ogsterke AKP-ml-er i ledelsen. Dette ble entøff tid, men Ovesen gikk inn i en gjensi-dig diskusjon. Samtidig ble det utformetlangsiktige mål: respekt i markedet, stol-te og motiverte medarbeidere, offensivtlederskap og god lønnsomhet. Herunderå sparke ledere. De gjenværende blesendt ut i kulda – bokstavelig talt – minstén uke i året. Lederne måtte ut å jobbe ikjeledress med paller og pakker. Dettevar medisin for at de skulle forstå hver-

dagen til dem som tok de tunge løftene. – Jeg forstod bedre hva den virkelig

jobben i Linjegods var da jeg i snøføykeog minusgrader satt ute på container-rampa og pratet med folk. Det var ennødvendig erfaring, og jeg hadde mangegode dialoger med de ansatte, sier han.

Det var på denne tiden han begynte ålese Klassekampen. Noe han fortsattgjør.

– Jeg leser 6-7 aviser hver dag. Aviso-man – faktisk. Og Klassekampen girmeg mange tanker, ofte en tredje ver-sjon.

STREIK ET LEGALT MIDDEL– Og nå som sjef for Norges Turistråd, medhotellstreik, har vel pipa fått en annen låt?

– Det er leit med streik. Veldig leit. Ogvi kan komme i en situasjon der turisterikke kommer til Norge. Men på den an-nen side er Norge et demokratisk landhvor slike virkemidler må aksepteres. Vihar alle våre roller. Streikskjer også i andre land, såjeg tror ikke turister får etnegativt syn på landet vårtav den grunn.

Svein-Erik Ovesen varpå mange måter en ideellperson til toppstillingen iNorges Turistråd. Da Ove-sen gikk løs på Turistrå-det, gikk mange løs påOvesen. Blant annet pres-sen fråtset i godsaker omhvordan Linjegods-Ovesen nå kjørte Turist-rådet av sporet. Men så erdet blitt merkelig stille, iperioden etter at han også i Turistrådetsparket ledere og ommøblerte.

– Ja, sier Ovesen. Det er mange lik-hetspunkter mellom Linjegods dengangen og Norges Turistråd da jeg bleansatt for 5 år siden. Ingen av organisa-sjonene var tilstrekkelig opptatt av kun-dene.

NORGE SKAL PROFILERESNeste skritt var å lede Norges Turistrådinn i en fase hvor Norge skulle byggesopp som en merkevare. Igjen ble detmye kritikk mot denne strategien, menOvesen stod på sitt. Han er overbevistom at dette var riktig vei å gå.

– Vi har ikke midler til å profilere Nor-ge som merkevare globalt. Men i de mar-keder vi skal jobbe mot, er dette viktig. Vihar plukket ut naturbaserte opplevelser,og de primære målgruppene er mennes-ker som har reist i andre land, og etterdet kan være interesserte i Norge. Dissemarkedene er først og fremst Sverige,

Danmark og Tyskland, og deretterNederland, Storbritannia og USA, sierstrategen Svein-Erik Ovesen. Et tilnær-met samlet norsk reiseliv – gjennom enressursgruppe kalt MerkevareforumNorge – står sammen med oss om disseprioriteringene.

Hans lederstil er blitt lagt merke til, ogikke så rent sjelden blir han invitert til åinnlede til debatt i fora for små- ogmellomstore bedrifter.

– Da er jeg så tydelig som mulig ogkaller en spade for en spade, fastslår han.

– Gjennom de ulike oppgavene har dumøtte mange forskjellige mennesker medforskjellig ståsted. Hvordan har dette formetdeg som leder?

– Det er enkelt for meg å forholdemeg til alle typer mennesker. Jeg tror jeger en jordnær person, og ikke spesielthøy på pæra. Det å møte en mann somdriver en liten rorbu på norskekysten, erlike viktig som å møte toppsjefen for en

av de store hotellkjedene,understreker lederen forNorges reiselivsimage.

FOTEN PÅ RETT PLASS– Hva er en god leder?

– En god leder må evneå ha den ene foten i nåti-den og den andre i fremti-den. Det er krevende åvære leder og det er fortgjort å forskreve seg nåren skal blikke ned for åparre beina og samtidigha syn for horisonten. Jegtror en god leder har gjortseg opp en mening om

hva han tror på i forhold til andre og ar-beidet som skal utføres. Og ikke minstmå han ha en god evne til kommunika-sjon og et positivt menneskesyn.

– Det stilles krav til både mot og hand-lekraft å være en god leder. En leder måhele tiden sørge for å komme videre, leg-ger han til.

Teambygging er et sentralt ord i hanslederstil. Kanskje han har vært heldigmed å sette sammen sine team, filosofe-rer han. Eller kanskje han har gode evnertil å delegere, filosoferer han videre.

– Jeg tør å gi ansvar til mine nærmes-te, slik at de kan gå videre med sine ideerog sin egen kraft. Teamet bør settes sam-men av optimister, pessimister og ikkeminst hun som stiller spørsmålet: Hvor-for det? Et team skal bestå av menneskermed ulike egenskaper, noen som stor-mer frem og noen som av og til setterned foten.

– I en beslutningsprosess er det ogsånødvendig at en leder hører mange me-

ninger.– Og innrømme en blindvei?– Å ja. Ja. Jeg innrømmer gjerne at jeg

tok feil, og aksepterer kritikk. Jeg håperat jeg oppfattes slik. En bedriftskulturmå tåle åpenhet og ta konfliktene direktenår de oppstår.

– Og nå er Norges Turistråd en velsmurtorganisasjon?

– Vi er ikke verdens beste. Men vi erpå vei til å bli bedre. På god vei, med sto-re utfordringer foran oss.

Ovesen har også vært administre-rende direktør for fergeselskapet DFDS.Men om man skal forstå ham rett, vardette en mer behagelig jobb, fordi selska-pet fungerte utmerket, og tjente godepenger. Han har også vært innom en ho-tellkjede og ordnet opp, men det har gåttrelativt ubemerket hen – i hvert fall uten-for hotellkjeden.

Det er engasjementet som driverham. Både som direktør og privat. Sam-men med kona Toril og gode hjelpere,har de med egne hender restaurert en fa-miliegård i Nord-Trøndelag. Og han girsin samfunnsbevisste støtte gjennommedlemsskap i både Amnesty Internati-onal og Humanetisk Forbund.

BIDRAG TIL VÅLERENGAHan var med på snuoperasjonen i Våle-renga Fotballklubb i 1995 Ikke så myefor fotballen sin del, men mest for utfor-dringen med å ta jobben, for klubben ogfor å være med på å skape gode opp-vekstvilkår for barn og unge.

Tross 75 ansatte å holde orden på,tross snuoperasjoner og Norges turist-fremtid, er tid til familien en del av leder-filosofien. Fire barn mellom 20 og 38 år,og fire barnebarn mellom 1/2 og 12 kre-ver sitt. Og her føler han at han ofte ikkestrekker helt til. Hunden er med på kon-toret, en berner sennen med navnet daVinci som ifølge eieren kan være veldigaktiv, eller være helt rolig. – Godt lynne,sier matfar.

– Som eier så hund?– Kanskje. Jeg har alltid et eller annet

fore, og er utålmodig av natur. Derfortrekker jeg fort i arbeidstøy med ham-mer eller støpeskje i hånda.

Det er langt til eiendommen i Nord-Trøndelag. En hytte på Beitostølen er let-tere tilgjengelig, og ut fra denne har fa-milien mang en skitur bak seg.

– Det betyr at du er i god form?– Akseptabel. Men alderen tar sitt,

sier Svein-Erik Ovesen.

AV PER HENRIKSEN

[email protected]

Ryddekjendis med sans for pessimisterEtter å snudd opp ned på Linjegods ble han mange år etter tatt inn i varmen for å skrive i selskapets 25-års festskrift. I Norges Turistråd har han ertetpå seg mange for målet om å gjøre Norge til en internasjonal merkevare. – Som leder er det er fort gjort å forskreve seg, advarer Svein-Erik Ovesen.

L E D E R S P E I L E T

«En leder må heletiden sørge for åkomme videre.»

Har du noen gang tenkt påhvor topplederne kommerfra? Norske toppledere ergjerne «alminnelige» folkfra distriktene. Og akkuratdet mener programdirektørArne Selvik i AFF er et kon-kurransefortrinn for Norge.

AV ANITA MYKLEMYR

[email protected]

– Norske topplederes bakgrunnutgjør et mønster som er gan-ske forskjellig fra det vi finner iinternasjonale undersøkelser.Det er ikke folk fra elite-hjemsom bekler norsketopplederverv. Det ermer vanlig at de harvokst opp på småbrukeller i lærerfamilier,sier Arne Selvik, lederSolstrandprogrammetfor Senior Executives iAdministrativt forsk-ningsfond (AFF) vedNorges Handelshøy-skole.

Selvik er en av for-fatterne av boken «Veier til (ogfra) ledelse» som kommer ijuni. Boken bygger på intervju-er med 31 ledere, og ett av tema-ene er ledernes bakgrunn. Hvorkommer de fra? Og hvorfor øn-sker de lederansvar?

USNOBBETE25 av lederne AFF har intervju-et, kommer fra helt alminneligehjem, og det er et bilde Selvikkjenner igjen fra sine møtermed ledere gjennom Solstrand-

programmene.– Hva kjennetegner disse leder-

ne fra «landet»?– De er usnobbete og folkeli-

ge, og har i hovedsak god kon-takt med sine ansatte sammen-lignet med andre europeiske le-dere. Du skal ikke lenger enn tilSverige og Danmark for å finneandre kulturer for ledelse, sierSelvik, og forteller historien omen norsk konsernsjef som drotil Tsjekkia for å besøke en avsine fabrikker. De ansatte blesvært overrasket da topplederensnakket med dem, og til og medtok en øl med arbeiderne.

NÆR SAMFUNNETProfessoren Manfred Kets deVries har sett på noen av årsake-ne til at toppledere holder på til

de stuper, ogifølge deVries skjerdet noe medmange avdem somklatrer tiltopps: Defjerner segmer og merfra den vir-keligheten« v a n l i g e

folk» lever i, og omgås i økendegrad mennesker som er på detsamme statusnivået som demselv. De reiser på første klasse,bor på flotte hoteller, har møterpå eksklusive konferansestederog spiser på de minst folkeligerestaurantene.

Resultatet er at de får sværtspesielle og snevre referanse-rammer for hva som er etisk ogstrategisk riktig. Dette skjersamtidig som de får mindre kri-tisk informasjon fra menneskerlenger ned i organisasjonen.

– Det å bli fortryllet av sinegen rolle er en yrkesrisiko vedå være leder. Noen forsvinnerslik inn i rollen at de fjerner segfra samfunnet og mister dennaturlige kontakten med ansat-te og vanlige folk. Under slikeforhold kan konsernsjefen i etstort selskap være den siste somfår vite om et problem i bedrif-ten. Ledere på ulike nivåer filtre-rer informasjon, og alle er reddfor å være budbringere – avfrykt for å være den det kan bliskutt på, sier Selvik, som menerat norske ledere med all sin«alminnelighet» har et fortrinn.De har vanligvis kontakt medlangt flere enn ledere, finans-analytikere og pressetalsperso-

ner. De har kontakt med detvanlige livet, og det er viktig foren leders dømmekraft.

BLANT ANSATTESelvik har mange eksempler pånorske toppledere som priorite-rer jevnlig kontakt med ansatte,deriblant Matz Sandman, TerjeVenold og Kjell Inge Røkke.

– Røkke kan dra på joggeturmed ansatte, og besøker gjerneverftene. Han er i stand til å om-gås vanlige folk, og snakker etspråk folk forstår, sier Selvik.

I boken «Veiertil (og fra) ledelse»forteller konsern-sjefen i Veidekkeom hvordan hanble «vekket» av etnytt styremedlem,Håkon Langballefra Norsk Hydro:

«‘Du er sikkerten utmerket leder,Terje, men jeg trorikke organisasjonenvet noe særlig omdeg’ Jeg ble nesten fornærmet, meninnså at han hadde rett. Nå bru-ker jeg cirka én dag i uka ute.»

Venold er nå mye på bygge-plassene. Han går vernerunder,spiser lunsj på plassen, gir in-formasjon og er tilgjengelig forfolk som har noe de vil snakkemed ham om. Dette er noe deansatte setter stor pris på.

ARBEIDSSOMMEEt annet fellestrekk ved norskeledere fra alminnelige kår, er atde er arbeidssomme. Selvik me-ner dette kan ha sammenhengmed at de er oppvokst med nøy-somhet og arbeid. De vet at detmå tid, oppmerksomhet ogkrefter til for å gjøre en godjobb.

– Norske ledere spiller ikkemye golf. De jobber en hel mas-se, sier Selvik, som mener atdette er nok et trekk som skiller

norske ledere fra overklasse-le-dere i Europa.

– Mange ledere i andre kultu-rer har en annen måte å jobbepå. Mye handler om reiser, kon-feranser og møter. De setter segikke ned og jobber seg igjen-nom ting, men har en mertilbakelent stil.

TYPISK NORSK– Er disse «alminnelige» ledernenoe spesielt for Norge?

– Jeg vet ikke om det er sær-norsk, men de har en bakgrunn

som gjør at deikke tar ting forgitt. De tåler entrøkk.

– Neste gene-rasjon er i størregrad vokst opp ibyer under bedrematerielle for-hold. Betyr detat de er dårligererustet til å væreledere?

– Samfun-net er blitt rikere og mer urbant,og flere tar utdanning, men dethar ikke utviklet seg noen eliteav ledere. Lederoppgavene blirimidlertid annerledes enn før.

Neste generasjon ledere skal istørre grad lede medarbeideresom har like sterk faglig bak-grunn som dem selv. Ledernevil være bra rustet fordi de harreist mer og har utdannet segmer, men samtidig har grasrotaendret seg. Du skal lede folk duhar gått på skole med, og det erganske krevende.

IKKE SEIGE NOK?Arne Selvik sier imidlertid atgode materielle kår kan føre tilat vi får en ny generasjon lederesom ikke er så seige og uthol-dende som generasjonen førdem var.

– Mange unge og talentfullevelger å være fagpersoner frem-for å være ledere, og det er be-kymringsfyllt hvis de beste ta-lentene ikke ønsker å være le-dere. Men det er blitt vanskeli-gere å være leder. Tidligere had-de folk stor respekt for ledere,nå strever ledere med børs,hyppige resultatrapporteringerog kritiske spørsmål fra mediaog medarbeidere. Det betyr atdu skal være en leder av hel vedfor å klare å utøve ditt lederskappå en god måte, sier Arne Sel-vik.



Toppledere – alminnelige folk fra landet

«De har enbakgrunn som gjørat de ikke tar ting

for gitt. De tåler entrøkk.»

I en rykende fersk bok fra Fagbokforlaget kalt«Veier til (og fra) ledelse» tegner forfatterneArne Selvik, Tore Hillestad og Per Tronsmobilder av menneskene bak lederrollene. Bokener bygget på intervjuer med 31 profilerte, nor-ske toppledere, og inngår i AFFs lederunder-søkelse. Forfatterne arbeider med ledelse i Ad-ministrativt forskningsfond (AFF) ved NorgesHandelshøyskole.

I en serie på fire deler presenterer Ukeavisenfølgende temaer fra boken:

Denne uken: Ledere fra landet Uke 21: Hva har topplederne til fel

les?Uke 22: Veier ut av ledelse –

lederen som symbolfigur.Uke 23: Hustavle for ledere.

Arne Selvik, programdirektør ved(AFF) mener det er en fordel at nor-ske ledere har kontakt med det«vanlige» livet.

(Foto: AFF)

Veier til og fra ledelse

Tlf 22 310 246 • Faks 22 310 205 • E-post: [email protected] • www.genesis.no

Nye bøker fra Genesis

Atle Roness

Deg og ditt livAtle Roness skriver om betydningenav at vi godtar oss selv, tar ansvar foreget liv slik at vi ikke brenner oss utog gir gode råd om hvordan vi kanmøte hverdagens utfordringer iarbeidslivet, i samlivet og i forholdtil de mennesker vi omgås.

Atle Roness er professor i psykiatri.Nå 15 000

«Det å bli fortrylletav sin egen rolle eren yrkesrisiko ved å

være leder»

Ingvild Myhre, administrerendedirektør i Telenor Mobil, kan setilbake på en helt alminneligoppvekst i Narvik.

– Det har betydd mye for meg atforeldrene mine hele tiden hargitt meg full støtte. De lærtemeg å stole på meg selv, sier In-gvild Myhre.

AV ANITA MYKLEMYR

[email protected]

Den kvinnelige topplederenpasser inn i bildet forsker ArneSelvik tegner av norske ledere.Myhre kan se tilbake på en godoppvekst i Narvik, der hun drevmed det samme som andreunger: Håndball, ballett, fotballog pianospilling. Hun haddeingen ambisjoner om å bli le-der, men likte realfag og ville bliingeniør. Det aller første møtetmed arbeidslivet var som yng-stedame på elektrikerverkstedetLKAB i Narvik.

YNGSTE ELEKTRIKER– I løpet av studiet ved NTHskulle man ha en kortere prak-

sisperiode, men jeg jobbet hel-ler ett år som elektriker og svei-ser før studiet. Litt for å tjenepenger og litt for å lære mer,forteller Myhre.

Det var få jenter der, og In-gvild Myhre lærte også en heldel om å være yngst på arbeids-plassen.

– Jeg hadde ikke så mangenegative opplevelser, men åvære yngst betyr blant annet åvære den som tar imot beskje-der og oppgaver fra andre.

– Reagerte noen negativt på atdu var jente?

Hun ler.– Hvis de gjorde det, så var

de flinke til å ikke vise det. Minerfaring har vært at hvis du selvhar en positiv holdning, så blirdu som regel også møtt meddet gode. Det gjelder uansetthva du jobber med.

STØTTE HJEMMEFRAFaren var tannlege, mens mo-ren avbrøt ett juss-studium pågrunn av krigen. Foreldrenepresset imidlertid aldri datterentil å følge i deres fotspor. De vil-le at hun skulle velge det hunselv hadde mest lyst til.

– Det har betydd mye formeg at jeg kommer fra et hjem

hvor jeg hele tiden fikk full støt-te. De lærte meg også å stole påmeg selv, forteller Ingvild Myh-re.

– Påvirker bakgrunnen dinmøtet ditt med andre mennesker?

– Det å være nordfra gjør deti hvert fall ikke vanskeligere åkomme i kontakt med folk. Deter noe avvæpnende i å være en«alminnelig» nordlending, ogselv om du er sjef så er du ikkeannerledes enn andre mennes-ker. Du er det mennesket du erfødt som, og ofte er det tilfeldig-heter som at du er på riktig stedtil riktig tid som gjør at du erblitt leder, sier Myhre.

KULTURKOLLISJONI løpet av sin karriére har Ing-vild Myhre hatt kontakt med le-dere på tvers av landegrensene,og hun har møtt noen av de«elitelederne» forskerne beskri-ver.

– Noen av dem levde litt i sinegen verden. De er født inn i en«fin» omgangskrets, og i slikemiljøer er det ikke sikkert detblir stilt spørsmål ved om duegner deg som leder eller ikke.For meg er det å være flink påskolen og det å være leder toforskjellige ting. Du kan ha en

unik faglig dyktighet uten at duegner deg som leder.

ÅPENHETTopplederen fra Narvik ståroverfor store oppgaver i TelenorMobil. De fleste har skaffet segmobiltelefon, og markedene erennå ikke klare for neste gene-rasjons mobilsystemer.

– Etter ti år med vekst kom-mer det en utflating. Vi er blitten mer moden bransje, noesom betyr større fokus på kost-nadssiden og tøffere lederbe-slutninger. I en slik situasjonblir det ekstra viktig å kommu-nisere med de ansatte. Jeg hartro på åpenhet, og tror at det erlettere å få med seg 1500 ansat-te hvis de forstår årsakene tilforandringene, sier Myhre.

Hun sitter i åpent landskap,og forsøker å reise rundt til deulike avdelingene med jevnemellomrom. Hun skulle likevelønske at hun hadde mer tid til åprate med de ansatte.

– Jeg skal fortelle om strate-gier, men det er like viktig at jegfår tilbakemeldinger: Hva er deansatte opptatt av? Hva menerde er det viktige i tiden frem-over?

Involvering kan bety at det

tar lengre tid å ta beslutninger,men Myhre har klokkertro på åinvolvere medarbeiderne.

– Jeg tror at sterk involveringav de ansatte er en viktig kon-kurransekraft for norsk næ-ringsliv, sier sjefen i TelenorMobil.



… svært ofte har vokst oppsom eldst i søskenflokken?… svært ofte har vært lederei speideren eller har deltatt iidrett?… svært ofte har vært flinkepå skolen?… svært ofte har hatt en rol-lemodell i slekten?… får kick av å ha mye å gjø-re?

(Kilde: «Veier til (og fra) le-delse», Fagbokforlaget)

Jordnær og folkelig toppleder fra Narvik

Visste du atnorsketoppledere

Administrerende direktør i Telenor Mobil, Ingvild Myhre, hadde sin aller første jobb på elektrikerverkstedet LKAB i Narvik. Nå er hun leder på Telenors moderne hovedkontor på Fornebu. (Foto: Anita Myklemyr)

Har du et problem med å nåmålene? Eller med relasjoner? Er det alltid noe som kommerimellom og hindrer deg fra detdu vil nå? Er det vanskelig åprioritere rekkefølgen på detdu skal ha gjort?Ta det rolig. Det er naturlig.Iblant kjennes alt håpløst, ogman kan være langt nede. Da erdet lett å miste fokus – eller å hadet som ikke fungerer eller pro-blemer i fokus. Se på mulighet-ene i stedet, konsentrer deg omdet som fungerer. Begynn å leg-ge merke til det som faktisk gårbra, uansett hvor lite eller ubety-delig det er. Begynn å tenke inye baner.Her er noen tips på veien:

1. STADIG URO

Problem: Uroer du deg mye for framtidenog for saker som kanskje kom-mer til å hende? Denne uroen

setter kanskje en stopper fordeg om du vil gå videre. Løsning: Vi kan ikke endre på hva somskjer i framtiden men vi kankontrollere vår egen framtid, ak-kurat her, akkurat nå. Spør degselv: Hva er det verste som kanhende? Blås i de sakene du ikkekan endre på og sett heller detdu kan påvirke i fokus i stedet.

2. DU OG ANDRE

Problem: Hvordan står det til med selv-sikkerheten? Sammenlikner dudeg med andre? Har du dårligsamvittighet fordi du ikke fårgjennomført det du har satt degfore? Er du for selvkritisk? Løsning: Se på hva du faktisk har gjort oggjennomført. Skriv ned minstfem saker hver dag, saker somdu er fornøyd med og som duhar gjort bra. Å sammenliknedeg selv med andre er ikke alltidmotiverende. Vi er alle ulike,har ulike utgangspunkt, og harforskjellige ønsker for egne liv.Se på de fem sakene som du harskrevet ned og skriv deretterned hva du verdsetter høyest i li-

vet. Skriv i hver fall ikke mindreen 25 adjektiv om deg selv ogdine fordeler. Når du senere be-gynner å sammenlikne deg selvmed andre, skal du finne fremdisse lista og lese den på nytt.

3. RANSAKHUKOMMELSENProblem:Iblant tar usikkerheten over.Det kan kjennes som om manikke er verdt de målene mansetter opp. Man kan tenke: Devirker for urealistiske. Løsning:Lag en liste over alle de sakenesom du har gjennomført ogsom du siden har glemt. Hus-ker du hvor tilfredsstillende detvar å oppnå målet? Husker duhvorfor? Hvilken følelse får du?Skriv ned hvordan du kjentedeg. Bygg deretter «broer»mellom målene dine og der dubefinner deg i dag. Du kan kalledet for realistiske delmål. Deskal være troverdige, gjennom-førbare og bringe deg et litestykke på veien til sluttmålet.Revider dette hver uke, se hvorlangt du har kommet, og byggnye broer.

4. UTVIKLERELASJONENE DINEProblem: Noen sier: «Jeg savner alltid noei mine relasjoner med andre»eller «Jeg finner alltid feil hosandre». Kan det være at man daer redd for intimitet? Det kanvære en underliggende redselfor å åpne eller eksponere segfor andre mennesker. Løsning: Lag en liste over de kvalitetenesom du ønsker andre i din nær-het skal ha, uansett om det ervennskaps- eller intime relasjo-ner. Kultiver deretter de relasjo-nene du har og som oppfyllerdin liste best. Vær ærlig i dinerelasjoner og tillat andre å væreærlige mot deg. Legg merke tilom du kjenner redsel eller usik-kerhet, og aksepter disse fø-lelsene. De er naturlige.

5. PÅ MENINGSLØS-HETENS KANTProblem:Iblant føles livet håpløst. Hva eregentlig meningen med alt? Løsning: Det finns en mening med alt!Skriv ned det som betyr noe fordeg (eiendeler, personer, fø-lelser...) Skriv ned hva du øn-sker å oppnå i livet ditt, et slags«statement of purpose» som dukan referere tilbake til. Vær ikkeredd for å finne en spirituell ver-den: mange sverger til yoga, an-dre mediterer. Husk at alt hand-ler om å gi og ta.

(Kilde: www.bizwoman.nu)

MRG



Se på mulighetene– ikke problemene. . . og finn fram penn og papir før duleser denne artikkelen!

Fatt mot! Iblant kjennes althåpløst, og man kan værelangt nede. Da er det lett åmiste fokus – eller å ha detsom ikke fungerer ellerproblemer i fokus.

(Foto: Morten Holm/Scanpix)

Teambuilding handler om å byg-ge opp et lag der:

– alle er innstilte på å satse

– målet er viktigere enn person-lig prestisje

– alle får brukt sin kompetanse

– samarbeidsklimaet kjenneteg-nes av omtanke, respekt, ærlig-het og tydelighet

– arbeidsglede og effektivitetprioriteres høyt.

FORUTSETNINGENESKAPES AV LEDEREN

Sjefen, arbeidslederen, lagled-eren, prosjektlederen, samord-neren har en avgjørende innfly-telse på teamets arbeid. Han el-ler hun skaper forutsetningenefor et effektivt lagarbeid. Det eren krevende rolle som oftehandler om å gi avkall på egnebehov av kontroll og maktutø-ving uten å skulle gi avkall på ar-beidsdisiplinen.

Lederen skal lytte, oppmun-tre, stimulere, balansere ulikeviljer og passe på at alle får sinegen nisje i gruppen. Lederenskal være en autoritet i gruppenuten å være autoritær. Lederenhar det ytterste ansvaret for atgruppen klarer sin oppgave.

TRENING OG ATTERTRENINGDet er vanskelig å arbeide sam-men med andre på en effektivmåte. Av og til må man ha en«storrengjøring» for å rense ut

alt som hindrer gruppen fra åfungere optimalt. Forandringeri omverdenen og i gruppen på-virker også. Det er både ferdig-heter og medarbeidernes inn-stilling som trenger å trenes ogutvikles. (KILDE: CHEF)

MRG



Bli med på Konferanse 11. juni!Hotel Bristol, Oslo, kl. 0900 - 1600

JA, vi vil ta vare på våre medarbeidere i en vanskelig situasjon

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stilling: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidssted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tlf.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fax: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

! Jeg/vi er medlem i HR Norge (tidligere SPO/NIPA) og betaler medlemspris kr 3. 200,-

! Jeg/vi er ikke medlem og betaler kr 4. 200,-! Jeg ønsker å melde meg inn i HR Norge og betaler

medlemspris

Meld deg på via www.hrnorge.no

For nærmere informasjon ring 22 11 11 22 eller senden e-post til [email protected]

Prisen inkluderer lunsj, kaffepauser og dokumentasjon.Deltakeravgiften faktureres ved påmelding og skal være innbetalt før konferansen. Ved avbestilling etter påmeldingsfristen og ved uteblivelse gis det ingen refusjon, men en kollega kan overta plassen.

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bindende underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Send kupongen til: HR NorgeP.b. 125, 1325 Lysaker eller bruk telefax 67 12 50 30 eller e-post:[email protected]: www.hrnorge.noTelefon 22 11 11 22

....

....

....

....

....

....

....

....

....

....

...

Kommunikasjon i endrings- og omstillingsprosesser

• Hvordan forstå folks motstand mot endring

• Hvordan kommunisere i endrings- og omstillingsprosesser

• Hvordan normalisere følelsesmessige reaksjoner

• Hvordan planlegge og gjennomføre en informasjonsstrategisom ivaretar den enkelte medarbeider

• Hvilke verktøy og metoder har vi til rådighet

Sårede mennesker samarbeider ikke

Foredragsholdere: Steinar Bjartveit, psykolog, foreleser ved BI. Lena Nevander Friström, sosionom, psykoterapeut og forfatter.Anne Weisteen, spesialpedag og daglig leder, Epokerådgivning. Haakon Gran, cand.sociol og cand.polit, HR Norge.

Arrangør: De ideelle medlems-foreningene SPO og NIPA gikkfra og med 1. januar sammentil en ny og spennende med-lemsorganisasjon – HR Norge.

Melder du deg på innen 4 juni,

får du boken”Sårede mennesker...”

i gave fra oss.

"

Slik børet teamfungere

Lederen skalvære en autoritet

i gruppen uten åvære autoritær

(Foto:Stockmarket/

Scanpix)

9 krav til et godtlønnssystemTenk på dette når du bygger oppet lønnssystem for dine medar-beidere:1. Systemet skal premiere kunfaktorer og arbeidsmetoder somviser at bedriften fungerer bed-re.2. Den ansatte må kunne påvir-ke sin lønn. 3. Lønnssystemet skal bidra tilpersonlig utvikling og kompet-anseheving. 4. Det skal lønne seg å an-strenge seg. 5. Det skal forbedre samarbei-det innen og mellom grupperpå arbeidsplassen. 6. Systemet skal overleve storeforandringer i organisasjonenuten at det behøver å endres. 7. Det skal være enkelt, og for-stås av alle som berøres. 8. Det skal være enkelt å admi-nistrere. 9. Bonus og eventuell akkordskal ikke underbygge dine med-arbeideres grunntrygghet.

(Kilde: Insight lab)

10 tips om kontaktmed massemedia1. Ring alltid en journalist nårdu har lovet det.2. Vær forberedt med fakta ogargumenter.3. Bestem hvem du vil nå oghvilket budskap du vil få fram.4. Svar enkelt, klart og tydelig.5. Finn ut hvordan journalisterjobber.6. Fornekt aldri det åpenbare.Erkjenn kjensgjerningene ogkorriger det som eventuelt erfeil.7. Si aldri «off the record», altdu sier skal tåle å bli publisert.8. Forbered svar på alle tenk-bare og utenkbare spørsmål.9. Tren intervjusituasjoner, gjer-ne med video.10. Hold liv i relasjonen medjournalisten. MRG



Einar Steensnæs,olje- og energiminister, må droppe detbesluttede produksjonskuttet. Hvis detteikke skjer, må Statoil og Hydro stengedeler av sin oljeproduksjon i slutten avjuni, skriver dn.no. I mellomtiden fortset-ter både Opec og Russland å stjele mar-kedsandeler i oljemarkedet. Opec vil ar-rangere toppmøte for de store oljeprodu-sentene i verden for å presse blant annetNorge til å fortsette produksjonskuttene.Men Steensnæs har ingen grunn til ågjennomføre dagens besluttede produk-sjonskutt. For oljeselskapene på norsksokkel må en beslutning om å droppedet særnorske oljekuttet, komme i løpetav første halvdel av juni.

John Alvheim,sosialkomiteensleder, skaffet Bio-nor Immuno 10millioner kroner iforskningsstøtte,mens 114 andresøkere måtte kon-kurrere om enpott på 7 millionerfra Forskningsrå-det. Bionor fikkpengene for å tes-te en ny hiv-vaksi-ne etter at de had-de fått avslag fra Forskningsrådet, skriverAftenposten. Alvheim fikk sine kolleger

på Stortinget med på å bevilge pengenesom et prosjekttilskudd til Ullevål Uni-versitetssykehus øremerket til Bionor.

Siv Jensen,Frps finanspoli-tiske tals-kvinne, fikkmandag en in-vitasjon fra re-gjeringsparti-ene om å startebudsjettfor-handlinger 27.mai. – Det harvi selvsagt sagtja til, sier SivJensen til Nett-avisen. Det er naturlig at forhandlingene om re-vidert ikke starter før, fordi begge parterhar behov for å gå igjennom detaljene,sier hun. Jensen har allerede fått tilbake-melding på budsjettet fra Frps komité-fraksjoner, men sier det er for tidlig åkomme med de konkrete kravene somskal stilles i forhandlingene med regje-ringspartiene.

Lidvar Flydal,administrerende direktør i Sunnmørs-posten, trekker seg fra sin stilling. Avi-sens ansvarlig redaktør Harald H. Riseovertar som énleder for avisbedriften.Flydal avviser overfor sin egen avis at detligger noen dramatikk bak hans varsledeavgang. Han skal fortsatt ha en sentrallederfunksjon i avisen. Sunnmørspostenflytte for kort tid siden inn i nytt avishus,og som et ledd i en større omstillings-

prosess tegnes også nye organisasjons-linjer.

Dag Alveberg,eier og daglig le-der av MaipoFilm, kan gledeseg over gode da-ger for firmaet.Suksessfilmen«Elling» ga pro-duksjonsselskapetet resultat førskatt i fjor på 10,7millioner kronerpå en omsetningpå 46 millionerkroner. Etter seks dager på kino i Tysk-land er «Elling» blant landets ti mestsette filmer.

Mogens Vang Rasmussen,toppsjef i farmasiselskapet Medi-Cult,sluttet denne uken på dagen på grunn avuenighet med styret om den fremtidigeutviklingen i selskapet. StyremedlemFlemming Juul i Medi-Cult vil fungeresom daglig leder i selskapet inntil dennye lederen er på plass.

Bjørn Pedersen,meglersjef i Danske Securities, sluttet iforrige uke. Årsaken skal være at megler-sjefen hadde gjemt unna store tap, skri-ver Finansavisen. Pedersen ble for etdrøyt år siden sendt ut av ABG Sundal

Collier etter at han ble sittende igjenmed for mye aksjer på egen bok, og had-de påført meglerhuset tap på tre-fire mil-lioner kroner. Nå skal noe lignende haskjedd i Danske Securities, ifølge avisen.

Arne Rinnan,kaptein, frykter atAustralias mot-stand mot å taimot asylsøkeresom reddes fraskip, vil føre til atskipsførere ifremtiden vil nek-te å plukke oppbåtflyktninger.Kapteinen på«Tampa» saunder en presse-konferanse i Syd-ney mandag at han hadde fått støtte franorske myndigheter under tautrekkingenmed den australske regjeringen, men atskip som seiler under bekvemmelighets-flagg kanskje ikke vil få tilsvarende hjelp,og derfor vil ignorere flyktninger.

Rolf Mortensen,ordfører i Vardø, støtter formannskapet ibyen når de nå vil legge ned bystyret iprotest mot regjeringens distriktspoli-tikk. Bystyret skal etter planen utføre po-litisk selvmord 22. mai. Alle partiene ibyen står bak forslaget. Det er planeneom nedleggelsen av Vardø flyplass somfikk begeret til å renne over for lokalpoli-tikerne.

MRG

Lønnsoppgjøret nærmer seg slut-ten, og riksmeglingsmann ReidarWebster er for lengst forsvunnetfra tv-skjermer og avisspalter.Allerede før oppgjørene startet iår, var det mange som spådde atWebster ikke ville få en enestenatt med normal mengde søvn.Problemene stod i kø: Hvis detikke strandet på pensjoner, villedet sikkert bli streik i tvisten omlokalt eller sentralt oppgjør,kronetillegg eller kveldstillegg. Men i århar oppgjørene i hovedsak gått bedreenn vi kunne frykte.

Reidar Webster har sin høysesong imars og april. Det er da de virkeligtunge aktørene forhandler, og det er dapremissene legges for resten av opp-gjørene. Og da møter riksmeglings-mannen til megling i egen person.

Vi vet at det er alvor når Reidar Web-ster kommer på banen. Da handler detom lønn, rettigheter, brudd, prisstig-ning og det som verre er. De truer medstreiker og lockout, men midt i kaosetstår alltid klippen – Reidar Webster.

Like rolig, i år som i fjor, og like al-vorlig, i år som i fjor, forteller han atdet blir et vanskelig oppgjør og at part-ene står langt fra hverandre. Det er ing-en tvil om at han kan dette spillet.Juristen Reidar Webster ble assister-ende riksmeglingsmann allerede i 1978,og i 1988 rykket han opp til riks-

meglingsmann. Sidenhar han vært der – ogvi har fulgt ham i me-dia – i hvert fall enmåned eller to hvereneste vår.

Meglingene er inten-se, og av en eller annen grunn blir kon-fliktene aldri løst før ut i de sene natteti-mer. I de mest hektiske periodene kanman lure på når denne mannen sover.Vi tipper at Webster kan konkurreremed de fleste i leken «hvem orker åvære våkne lengst», men i år fikk hanikke bruk for denne taktikken i utstraktgrad.

Webster selv har sammenlignetmegling med en tunnel som har en vidåpning i den ene enden og en trang åp-ning i den andre. Ferden gjennom tun-nelen kan være langdryg, og etter hvertsom tunnelen blir smalere, må partenegi opp standpunkter. Motviljen mot

konflikt avgjør hvor langt det er mulig åkomme.

I år var det kanskje motviljen motkonflikt som drev store deler av oppgjø-ret igjennom relativt smertefritt. Tradi-sjonen tro ble det brudd i meglingenom verkstedsoverenskomsten, men i årble det ikke streik – til tross for dystrespådommer om at NHO og LO aldriville enes om pensjonsspørsmålet.Lønnsoppgjøret er ikke over, og frem-deles er det grupper i streik. Hotelllandet over har stengt dørene, og detventes hard kamp fra sykepleierne. OmWebster er borte fra media, så er flereav hans meglingsmenn i aksjon i for-

handlingsrommene. Hva gjør Reidar Webster nå? Han

kan se tilbake på vellykkede meglingerfor egen del, men trekker nok fremdel-es i noen tråder i kulissene. Sesongensom kjendis er imidlertid over for i år,og nattesøvnen er forhåpentligvis red-det. Kanskje han nå har tid til å friskeopp samba-ferdigheter fra den gang dahan og naboene på Bygdøy danset heltførst i byens karnevalsparade? Eller pri-oriterer han seilbrettet ute på bølgene?

Er han en like stødig brettseiler somsom meglingsmann, blir det lite ufrivil-lig bading på Webster i år.

(Foto: Erik Johansen/Scanpix)

Etter å ha halt i land oppgjøret om Verkstedsoverenskomsten forsvant Riksmeglingsmann Reidar Webster framediene. Årets epoke som sesongkjendis er over. (Foto: Morten Holm, Scanpix)

NAVN: Reidar WebsterALDER: 67 årSTILLING: RiksmeglingsmannAKTUELL: Lønnsoppgjøret nær-mer seg slutten.

Ledere i farten

Ukens navnAV ANITA MYKLEMYR

Hva skal hangjøre nå?

Forfatterne gir en bred innføringi balansert målstyring både fraet teoretisk og praktisk perspek-tiv. Det handler om strategi ogom virksomhetens evne til åomsette den i handling.Også større casebeskrivelserfra private og offentlige virk-somheter som har vunnet erfaring med balansert målstyring. 400 sider.

Kr. 398,-

Den voldsomme veksten i digi-talt basert teknologi har ført tilet nytt fokus på hvordan sosialeforhold blir påvirket. Hvilkeeliter er det som dannes, hvilkegrupper er det som faller uten-for? Forfatteren tegner et bildeav det digitale Norge og serpå hvordan sosiale og kultu-relle skiller kan skapesgjennom digitaliserings-prosessene.

kr 198,-

Ivar Frønes

Fjernarbeid utfordrer en rekke sentraletrekk ved arbeidslivet. Denne bokenviser den store bredden i problemstil-linger som er knyttet til fjernarbeid idet nye arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Den kommer inn på forestil-linger og erfaringer om fleksibilitet ogdet gode liv ved å fokusere på livs-kvalitet og grensedragingen mellomarbeid og fritid. Boken tar opp utfor-dringer for ulike aktører i arbeids-livet til å tenke nytt.

kr 289,-

Boka som stimulerer til debatt.Om samfunnsutviklingen i Norge.

Kr. 320,-

Fakler – om vitenskap og samfunnPolyteknisk forening 150 år

Trond Berg Eriksen, Eirik Newth, Stein Ringen og Eivind Smith

BOKG U I D E N

Jeg bestiller følgende bøker:

___ stk. Arbeid på nye måter á kr 289,-

___ stk. Digitale skiller á kr 198,-

___ stk. Balansert målstyring á kr 398,-

___ stk. Den komplette håndboken om jobbsøking á kr 245,-

___ stk. Globalisering, næringslokalisering og øk. pol. á kr 229,-

___ stk. Business by Projects á kr 478,-

___ stk. Good to great á kr 378,-

___ stk. Organisasjoner i utvikling og endring á kr 260,-

___ stk. Skattelovsamlingen 2001/02 á kr 795,-

___ stk. LØFT for ledere á kr 299,-

___ stk. Fakler – om vitenskap og samfunn á kr 320,-

Norli BokhandelUniversitetsgt. 20/240162 Oslo

Porto

Navn:

Adresse:

Postnr/sted:

Telefon:Portoutgifter kommer i tillegg

Send oss kupongen pr. post,eller på faks 22 42 26 51.Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, ellere-mail: [email protected]

Arbeid på nye måter– perspektiver på fjernarbeid

Denne håndboken går grun-dig inn på alle faser i jobb-søkeprosessen. Den gir deget verktøy til selvanalyse ogtil å forberede intervjuet påen effektiv måte. I tilleggavslører den også noen avde viktigste verktøyenerek-ruttereren bruker for åvurdere og rangere søkere.

Kr 245,-

Harry B. Berntsen

Good to great er en usedvanlig bok for-di den kombinerer grundig forskningmed en popularisert management-fremstilling av resultatene. Den be-skriver på en lettfattelig måte hvilkefaktorer som skiller de middels godeog dårlige virksomhetene fra suksess-bedriftene. Good to great fokuserer på en rekkeviktige faktorer for bedrifter medmålsetting om å bli blant de beste isin bransje, og er et "must" for le-dere og konsulenter på alle nivåer.

Kr. 378,-

Jim Collins – Norsk forord ved Erik W. Jakobsen

Business by Projects is written for people working in and onprojects. It covers the gamut from the simple, everyday projectto the enormously complex research and development project

involving many people and diverseinterested parties.The book focuses on:• Project preparation and planning• Project organisation and excecution• Project management in general.The book is aimed at the Bachelorand Master level students, but isalso of great use to consultants andhands-on officials in the public andprivate sectors.

Pris: 478,-

Business by ProjectsSvein Arne Jessen

John W. Bakke, Eystein Fossum, Johannes Nævdal,Hildegunn Vollset og Birgitt Yttri (red.)

Digitale skiller Utfordringer og strategier

Good to greatHvorfor noen virksomheter blir fremragende… Og andre ikke

Denne boken drøfter hvordan øktinternasjonalisering og en rivendeteknologisk utvikling påvirker loka-liseringen av bedrifter, investeringerog personer, hva det betyr for mu-lighetene for politisk styring og vel-ferdsstatens fremtid.

Kr 229,-

Kåre P. Hagen, Per Heum, Jan I. Haaland, KarenHelene Midelfart Knarvik, Victor D. og Norman

Balansert målstyringBalanced Scorecard på norsk

Kjell Gunnar Hoff og Per Aksel Holving

LØFT – løsningsfokusert tilnær-ming – viser en alternativ innfalls-vinkel til typiske ledelsesutfor-dringer. I stedet for å undersøkeproblemet, rettes blikket mot løs-ningene. I stedet for å kartleggehva man gjør galt, ser man nær-mere på det som gjøres riktig. Istedet for å analysere årsakene tilproblemene, brukes tiden på åbeskrive den fremtiden man øn-sker seg og hva man da gjør.

Kr. 299,-

Gro Johnsrud Langslet

Dette er Norges mest komplette,oppdaterte og oversiktlige verktøyfor alle som jobber med årsregn-skap og skattespørsmål - et uunn-værlig hjelpemiddel! Foruten å dekke skattelover ogforskrifter, gir boken en oversiktover de nye mva-forskriftene.Boken dekker også selskapsrett,pensjonslover og tollregler. Enoversikt over stortingsvedtak oginternasjonale avtaler som berø-rer temaet skatt er også inklu-dert.

Kr. 795,-

Skattelovsamlingen 2001/02Ole Gjems-Onstad (red)

LØFT for ledereLøsningsfokusert tilnærming til typiske ledelseutfordringer

Boken fokuserer på hva som kjenne-tegner de organisasjoner som lykkesi sine utviklings- og endringsproses-ser. Forfatterne drøfter fem sentraleutfordringer som organisasjonerstår overfor:– Tydeliggjøring av primær-

oppgaven – Systemorientering– Bevisst utvikling og endring– Hensiktsmessige strukturer – Nødvendig refleksjon

Kr 260,-

Organisasjoner i utvikling og endringOppgaveløsning i en ny tid

Per Øyvind Bastøe, Kjell Dahl, Erik Larsen

Globalisering, næringslokaliseringog økonomisk politikk

Den komplette håndboken omjobbsøking

Nå på norsk!

En iverksetter er ingen«stresskule», men en lykke-ligere person.

En advarsel til alle som måttelese dette: Om du ikke skullekjenne deg igjen i ett og alt, såfatt likevel mot. Du kan trenedeg opp til å bli en iverksetter,selv om omstillingen kan væretøff. Spesielt fordi dinkone/mann/samboer neppe vilkjenne deg igjen.

HVA ER EN IVERKSETTER?En som lykkes, som har suk-sess. En som ikke kaster bort ti-den og ikke bare lar ting skje.Planlegging er et nøkkelord –både på jobben og i privatlivet.Det settes mål, og aktivitetersom bringer en nærmere dettemålet prioriteres.

Dagen starter med planleg-ging. Noen få minutter hvermorgen for å få en mest muligeffektiv dag. Jevnlige møter medmedarbeiderne er en selvfølge.Her vurderes status for ulikeoppgaver i forhold til tidligerefastsatte mål. Det er for øvrig ty-

pisk at tiltak som står svart påhvitt i møtereferater og notaterikke blir iverksatt i norske be-drifter. En hovedårsak er at ing-en overvåker gjennomføringentilstrekkelig. Iverksetteren fin-nes ikke i ledelsen.

Møter holdes også med fami-lien, selv om partner og barnkanskje ikke ser på det som mø-ter, men mer som koselige fa-milieråd. Tro ikke at iverksette-ren må planlegge alt lange tideri forveien. Han eller hun er flek-sibel nok til å ta ting på sparket.Derimot går bare en liten del avtiden med til «brannslukking»– det er rett og slett ikke nød-vendig.

VÆR OFFENSIV!Gjør som iverksetteren: Lag enoffensiv vinnerplan for hvereneste dag. Samtidig som detnok finnes en backup-strategifor å håndtere avbrytelser oghastesaker.

Tingene blir gjort, selv medforstyrrelser. Enkelte hastesakerkan elimineres, andre kan manarbeide seg rundt. Etterpå gåriverksetteren rett tilbake til den

oppgaven som ble avbrutt. Nåroppgavene er veldefinerte, gårdette bra.

Telefonsamtaler stopper ikkeautomatisk arbeidet. Litt ryd-ding på skrivebordet og noennotater på blokken skjer samti-dig med både én og flere telefo-ner. Og for all del, telefonsamta-ler skal være korte og saklige.Mer enn ti minutter er ingentelefonsamtale, men et møte!

Mens vi snakker om telefon-samtaler og møter: Finnes detnoe som stjeler mer tid franorsk næringsliv enn for langetelefonsamtaler og ditto møter?

Mange ledere har et lite be-visst forhold til dette. For å si detrett ut: De er ikke iverksettere.

GJØR DET NÅ!Iverksettere gjør det nå. De leg-ger ikke til side saker for å tadem senere. De tvinger seg oftetil å sette i gang nye prosjekter,og de vet at motivasjonen gjernekommer først etter at arbeideter startet. Skulle man vente tilmotivasjonen var der på for-hånd, ble det kanskje ikke gjortnoe det året…

Joda, en iverksetter vet å dele-gere. Og å følge opp uten å taover. Godt utført arbeide av an-dre blir påskjønnet. Anerkjen-nende ord til en medarbeiderkan føre til at en ny iverksetterer i emning. Uhyre positivt forethvert firma.

Og det skrives. Tanker festespå papiret, gjerne via PC. Detteer en forutsetning for å få virke-liggjort sine tanker. Man måvære strukturert nok til å ha or-den og prioritere oppgaver,mennesker og ikke minst: Tiden.

KAOS I SAKSMAPPEN?Hvordan ser det ut i saksmap-pene dine etter at et oppdrag erutført? I mappen til iverksetterener det orden, ting er der de skalvære. Likevel er det ikke bruktmye tid på rutinearbeid, fordi ru-tinene er organisert slik at de kanutføres raskt. Ofte er bestemte ti-der avsatt til papirarbeid.

Men hvordan ser det ut inne ihodet til slike mennesker? Hvaer det som driver dem? Ønskeom penger, velstand og et godt,borgerlig liv?

Svaret ligger ikke først ogfremst i slike materielle ting.Drivkraften er primært selveoppgavens fullførelse. Derforgjør også iverksettere ferdigsine prosjekter så raskt sommulig. Dette avspeiler seg vi-dere i andre gjøremål: Bøker le-veres tilbake på biblioteketstraks de er lest, skjorten strykesraskt, bankkontoens saldo er all-tid ajour.

DEN GODE LETTELSEN«Evig eies kun det tapte», hev-der Ibsen. Iverksettere sier hel-ler: «Evig eies kun det fullførte».Den gode lettelsen over å væreferdig med noe har alle opplevd.Men ikke alle strever ubevisstog bevisst mot denne lettelsen iett og alt. Iverksettere gjør det.

Lesere som ikke for lengsthar falt av lasset på grunn avdårlig samvittighet, spør segkanskje: Hvordan kan jeg bli eniverksetter – jeg som egentlig eren rotekopp?

Aller først: Gi deg selv et ær-lig svar på om du har egenska-per i deg som gjør at du kan blien iverksetter. Er du rimelig or-ganisert i det du driver med? Erdet kanskje ikke så mye somskal til før du blir en produktiv,effektiv person? Nær sagt uan-sett: du kan lære deg opp!

Hva med fritiden din? Iverk-settere bruker også den aktivt:lærer nye språk, stimulerer litte-raturinteressen med nye forfat-tere. I det hele tatt: stimulerhjernen! Nye impulser kommergodt med på jobben i morgen.

Ja, begynn allerede i morgen.Start med å ha prosjektene dinelett tilgjengelige i stresskoffer-ten. Godt å ha hvis du må ventepå et eller annet sted i løpet avdagen eller må reise på kort var-sel.

Sett deg mål. Arbeid etter enhuskeliste som gjør at oppga-vene blir ferdige. Raskt. Er dukonsekvent i denne måten å ar-beide på, kommer behovet for åferdiggjøre etter hvert av segselv. Dette er altså som før nevntnoe du kan trene deg opp i.

Og før du blar deg videre. Taen kopi eller riv ut denne siden.Legg den godt synlig i stresskof-ferten din. For du vil jo så gjer-ne.

En iverksetter er nemlig ing-en stresskule, men en lykkeli-gere person.

Bare spør en av oss som hargjort noe med det.



SY N S P UNKT G u n n a r K r o g h -To n n i n gf i n e @ f i n e . n o

En iverksetter er en lykkeligere person

Gunnar Krogh-Tonning er partner ikonsulentfirmaet Fine Executive Se-arch AS som tilbyr tjenester innenrekruttering, karriererådgivning, or-ganisasjonsutvikling og finansiellrådgivning.



AV BJARTE BOTNEN

[email protected]

De røde revolusjonære er blitten sjelden og nesten vernever-dig art, de få gjenværende erdessuten noen særpregede ek-semplarer som Nord-KoreasKim Jong-il, han styrer dessutenbare på vegne av sin døde far, ogCubas Fidel Castro. Fra Cubaskulle sosialismen spre seg ut-over hele Latin-Amerika, og for40 år siden var det ingen somtvilte på hvilken ideologi det varsom marsjerte. Kommunistenestyrte fra Det gule hav til Øster-sjøen, koloniene i Afrika ventetsom modne frukter, og var ikkede fattige søramerikanske statermed sine fåtallige overklassersom skapt for en marxistiskanalyse med tilhørende revolu-sjoner? Jo, naturligvis.

KJERNEFYSISK RAGNAROKNå måtte USA gripe inn for åstanse revolusjonen, og detskulle skje ved Bahia de los Co-chinos, Grisebukta, 17. april1961. 1500 eksil-kubanere gikk iland og med hjelp fra USA skul-le de befri sine landsmenn fradet kommunistiske åk. Men ku-banerne ville åpenbart ikke be-fris, og invasjonen ble en fiasko.Forholdet mellom Cuba ogUSA ble enda dårligere, og førtehøsten 1962 kloden fram tilranden av det kjernefysiske rag-narok.

Grisebukt-invasjonen skullebli en slags omvendt reprise avFidel Castros legendariske lan-ding på Cuba 2. desember 1956.81 revolusjonære forlot den lilleyachten «Granma» på Cubasøstkyst, og bare 12 av dem over-levde det første møtet med denkubanske hær. Foruten Fidel varogså hans bror Raúl samt denargentinske legen Ernesto Gue-vara blant dem som kom fra detmed livet i behold.

KJELTRINGER OG SKURKERDe tok kampen opp og tre år se-nere rykket de seirende inn iHavana. Uansett hva man måttemene om Fidel Castro, hansideologi og hans styreteknikk,så er det ikke til å komme forbiat de som etter 1952 hadde styrtCuba, var en usedvanlig sam-ling kjeltringer og skurker. Ha-vana ble drevet som et storthorehus, og var en filial av denamerikanske gangsterverden.Helt siden amerikanerne påslutten av forrige århundre jagetspanjolene hjem fra Det karibis-ke hav, hadde Cuba vært et pro-blem, som USA med større el-ler mindre hell prøvde å løse.

Fidel Castro var sønn av enspanjol som etter landets selv-

stendighet vendte tilbake tilCuba, og som nådde en viss vel-stand takket være sukkerpro-duksjon. Derfor kunne Fidelstudere jus i Havana, og hanetablerte seg som sakfører. Defleste klientene var jordløselandarbeidere, og deres nødgjorde inntrykk på advokaten.

FIDEL FIKK TVANGSARBEIDI 1952 gjennomførte Fulgencio iBatista med amerikansk hjelp etblodig kupp, og dette fikk Cas-tro til å ta kampen opp. Handannet en motstandsgruppesom i 1953 angrep Cubas neststørste militærgarnison,Moncada-kaserne i Santiago.Det gikk ikke bra, men Castroslapp unna med 15 års tvangsar-beid. Allerede etter to år var hanpå frifot takket være et amnesti,og i Mexico la han nye planer ogde førte altså fram til makten.

Forholdet til USA ble rasktmeget dårlig, og presidentDwight Eisenhower stanset denamerikanske importen av suk-ker. Castro svarte med å nasjo-nalisere all amerikanske eien-dom, her dreide det seg om 90prosent av gruvene og storgod-sene, 50 prosent av jernbaneneog 40 prosent av sukkerindus-trien. USAs reaksjon var å forbyall import fra Cuba, et forbudsom fremdeles står ved lag.

SIGARER TIL BONDEVIKNår Grisebukta kom i tillegg tilalt dette, tok Castro kontakt medMoskva, der Nikita Krustjovmer enn gjerne ville hjelpe.

Kommunistlandene påtokseg å kjøpe sukkerproduksjo-nen til gunstige priser, samthjelpe Castro med å forsvareseg. Utplasseringen av mellom-distanseraketter startet, og alle-rede høsten 1962 kom krisen.

President John F. Kennedysatte hardt mot hardt, og tvangKrustjov til å trekke rakettenetilbake. Åpnede arkiver i Mos-kva viser at Fidel Castro var inn-bitt motstander av denne etter-givenheten, den kubanske «Li-der Máximo» ville våge enatomkrig. Dette kan man ha itankene når han nå småpraterlunt og imøtekommende medpave Johannes Paul 2 og delerut sigarer til Kjell Magne Bon-devik.

Castro og hans argentinskekamerat, «Che» Guevara, satsetpå et moderne image som revo-lusjonære geriljahelter, og somtyper slo de an både på euro-peisk venstreside og i Den tre-dje verden. Nesten 40 år etterrevolusjonen, er Castro like gladi sin feltuniform. Det er noknoen ideologiske tråder fra Cas-tros Cuba og fram til det store

1968-opprør. Men til tross formange forsøk andre steder påkloden, det ble med den kuban-ske revolusjon samt sandinis-tenes seier i Nicaragua.

Derimot satte Castro inn sto-re styrker til forsvar for radikaleregimer i Angola og Etiopia, oghadde det ikke vært for den alt-for tydelige avhengigheten avSovjetunionen, kunne Castrosikkert ha blitt den store lederfor de alliansefrie landene.

DØTRENE RØMTE TIL ERKEFIENDENHjemme oppnådde Castro-regi-met gode resultater innenforhelsesektoren og undervisning-en, men økonomisk gikk detsmått. Mer enn to millioner ku-banere rømte over til erkefien-den USA, blant dem to av Cas-tros døtre. Begge har tatt meget

sterk avstand både fra far og de-res politiske leder.

Etter Berlinmurens fall vistedet seg meget hurtig hvor Cas-tro slett ikke var populær: Ikkefør hadde de østeuropeiske sta-tene fått sin frihet før de stansetall bistand til Cuba. Med harmehadde folk sett hvordan millio-nene rullet over Atlanterhavet tilCuba, bare for at Sovjet skulleha et lite fotfeste på den vestligehalvkule. Et feste som viste segå være tapsbringende på alle vis.Kommunistlandene kjøptemesteparten av Cubas sukker tilkunstig høye priser, og Sovjet le-verte billig olje som Castro solg-te videre med god fortjeneste.

GIR RÅD I TIMEVISI 1988 ga Mikhail Gorbatsjovdet samme råd til Fidel som til

de andre: Nå må reformenekomme. Men Castro har aldrivært flinke til å lytte, han fore-trekker å gi råd selv, gjerne i ta-ler som varer seks-sju timer.

Likevel, den nye virkelighethar meldt seg, og nå satserCuba på utenlandske investe-ringer og økt turisttrafikk. Cas-tro gjør sitt for å få USA til åoppheve Eisenhowers boikott,men det går smått. På den an-nen side skal man ikke kimse aven politiker som har overlevd enfiendtlig politikk fra ni ameri-kanske presidenter. Og det erheller ikke til å komme forbi atCuba på mange områder hartatt store sprang framoverunder Castro. Prestasjonene erimidlertid ikke så oppsiktsvek-kende i dag som for 42 år siden.

Den siste revolusjonær?RUVENDE LEDERSKIKKELSER

Fide l Castro ( 1926-)

Ved juletider i 1959 ble Fidel Castro den førstesosialistiske regjeringssjef på den vestlige halvkule, og

skapte panikk i Washington og mange andre steder.

(Foto: Emilio Guzman/Scanpix)



L I V O G L E D E R S K A P K n u t I s a c h s e nk n u t i s a c @ o n l i n e . n o

I gamle dager, før vi omgikk fremmedord så forbe-holdsløst og utvunget som i dag, hadde de et annet

uttrykk for den samme atferden. Demonisk kalte dedet den gang. Selv i Bibelen er demonene omtalt fleresteder, likeså de som evnet å drive dem ut av kroppen.Djevelutdrivere ble de også kalt, skumle typer antake-lig.

Elementer av det demoniske kan spores i oss alle,fordi det ikke finnes et menneske uten synd. Såledeser vi alle demoniske, til enviss grad. Den som ikke erseg det bevisst, er kanskjemer demonisk enn de an-dre. Vi må ikke være uvi-tende om vår uvitenhet,men forsøke å ane det viikke alltid forstår. Denpsykopatiske, eller bedre,den demoniske, mangler ev-nen til normal kommunika-sjon med sine nærmeste.Han er innesluttet og overle-gen på samme tid, utenforfellesskapet. Hvem kjennerseg ikke litt igjen?

Å kjenne og å forstå sitteget selvbilde betyr egentligå ville bli venn med seg selv,godta det du nå en gang erog ikke mindre viktig, re-flektere over den tilbakemel-ding du får fra dine nær-meste i familieliv og ar-beidsliv. Ja, kanskje mer enndet:

Å kjenne seg selv beståregentlig i å akseptere seg selv i all beskjedenhet sommenneske og medmenneske i en verden fylt av kjær-lighet og lidelse.

AKTIV OG SOSIAL SELVHEVDELSEMin erfaring som lytter, rådgiver og terapeut har i allefall lært meg én ting svært godt, nemlig at vi alleinnerst inne kjemper med de samme tankene og desamme livsutfordringene. Blant disse hører så avgjortå finne frem til en harmonisk avhengighet i vårt for-hold til andre, verken preget av for sterk binding ellertilsvarende for sterk isolasjon fra dem som står ossnærmest og betyr mest for oss. Dette inviterer til en ak-tiv og selvstendig sosial selvhevdelse som verken erselvsaboterende eller unaturlig selvhevdende.

En innesluttet person er ikke alltid innesluttet innei seg selv, men fra seg selv og fra andre. Innesluttetheter det ord Søren Kierkegaard i boken «Begrebet An-gest» bruker som betegnelse for en livsstil som svarertil den demoniske angst for det Gode. Oginnesluttetheten, les usikkerheten, er egentlig vårt for-tvilte selvforsvar. Usikkerhet og mindreverdighets-følelse blir pakket inn i en synbar overlegenhet, somom vi alltid er situasjonens herre. Men, i vårt indre ervi dens slave. Å lete etter forløsning i dette kan bety etGode, som imidlertid gjør ondt underveis.

Psykopatene forsøkes ofte klassifisert ved å gi perso-ner poeng etter en viss skala. Blir det mer enn et visstantall poeng sammenlagt, er personen fortjent til klis-tremerket psykopat, eller i det minste en med klarepsykopatiske trekk. Eksempler på slike sjekkspørsmålkan for eksempel være:

! Har han åpenbart store tanker om egen betydningog verdi?! Mangler han evnen til å se seg selv slik de andre serham?! Har han begrenset evne og interesse for å sette segdypt inn i andres følelsesliv?! Er han blottet for skyldfølelse?! Kjennetegnes han av en overfladisk sjarm?! Opptrer han i ett og alt svært selvtilstrekkelig?

! Har han svakt utvikletevne til å vise ekte omsorg?! Har han alltid et tydelig fi-endebilde?! Er han uten ansvar foregne handlinger?Kjennetegnes han av oppfa-renhet og begrenset kontrollover eget sinne og aggre-sjon?! . . . og så videre . . .

Treffer tyngden av dissebeskrivende spørsmålene,er det liten tvil: Vi har medden genuine psykopaten ågjøre, besatt med demonerhan helt sikkert ikke erkjen-ner. Det å totalt avvise an-dres opplevelse av en selv erforresten et av de sikrestekjennetegn på en medpsykopatiske karaktertrekk.

Forskerne Stang ogGrünfeldt skrev for noen årsiden om den statistisksannsynlige mengde avpsykopater i Norge. Jeg hus-

ker det gjorde inntrykk på meg når de mente å ha be-legg for at 5 – 6 prosent av befolkningen hørte med idenne gruppen. Det vil jo si halve Oslos befolkning,om alle bodde her. Samtidig mente de å vite at detblant lederne i landet var enda flere psykopater, oppmot 8 prosent, kan jeg huske. Det siste kan nok ha noefor seg. Ikke bare det, fra USA er det en kjent påstandat det blant de beste og mest fremgangsrike lederne inæringslivet finnes to klare kjennetegn, – nemligpsykopati og paranoia. En passe blanding borger forden porsjon villskap og egenrådighet som ligger tilgrunn for de største bragdene, sies det.

LETT Å ANE MELLOM LINJENEStuderer vi det de største statsmenn har skrevet, blantannet om seg selv, slik Winston Churchill gjorde det,og Charles de Gaulle og Konrad Adenauer, er det oftelett å ane noe mellom linjene. Ingen av dem var velspesielt lyttende, de hadde stadig behov for nye impul-ser og var eksperter på politisk og militær manipula-sjon. Men de fikk også utrettet meget og bar på – ogsåoverfor hverandre – en tydelig mistenksomhet overforandres handlinger, der hver og en av dem var tydeligegrensesettere for andre, men ikke for seg selv. Enhverav dem hadde jo så klare motiver, – for seg selv.

Å takle psykopater er en utfordring. Professor Leif J. Braaten ved Psykologisk Institutt på Blindern, harsamlet dette i seks punkter, der han gir leseren anvis-ninger og råd. Direkte og matnyttig stoff for enhver avoss, derfor gjengis det i det følgende, slik han har skre-vet det:

Å takle psykopaterBEDRE FØRE VAR– Ta hensyn til hva folk gjør og ikke bare hva de sier– Se deg for når du møter nye mennesker– Kjenn dine svake sider– Er du i en risikosituasjon?– Risikosteder– Ikke drikk for mye!

HVORDAN KOMME UT AV FORHOLDET– Oppvåkningen– Tre sentrale spørsmål:

Kan den andre forandre seg?Kan jeg takle psykopaten bedre?Bør jeg gå eller bli?

– Råd for bedre takling– Bygg deg opp psykisk– Du eier din egne følelser– Gå ut av krigen– Begynn å jobbe med deg selv– Hold kortene dine inntil brystet– Ha kjærlighet til deg selv

FRIGJØRINGSPROSESSEN– Slutt å bebreide deg selv– Bli klar over dine behov og ønsker– Ikke gi næring til partnerens dårlige oppførsel– Sett grenser– Si ifra om hva du ikke finner deg i, og stå på det– Det blir verre før det blir bedre– Kom deg vekk dersom det brukes vold

VIL DU GÅ?– Frykten for framtiden– Kjemp mot skyldfølelsen– Legg planer på kort og lang sikt– Søk støtte fra venner og familie– Søk profesjonell hjelp– Dokumentér alt som skjer– Dra på krisesenteret– Du kan bli forfulgt

HVORDAN TAKLE PSYKOPATER PÅ JOBBEN– Søk hjelp i tide– Dokumentér det som skjer– Unngå offerrollen– Ikke ta opp kampen

DEN VIKTIGE SELVFØLELSEN– Få har forøvrig skrevet bedre om temaet enn profes-

sor Tollak B. Sirnes, med sin særlig solide bakgrunn,doktorgrad i så vel psykiatri som farmakologi.Les, les, – om du ønsker å gå dypere i det urgamleog urmenneskelige fenomen!

Psykopatene blant oss og rundt oss Ordet psykopat brukes ofte, av oss alle, for tiden. Et skjellsord åpenbart, som de færreste nok vet hva innebærer og som settesi pannen på dem vi misliker på det sterkeste. Ofte uberettiget anvendt, antakelig. Det er nemlig ikke slik at alle vanskeligeog vriene personer har psykopatiske trekk. Noen er faktisk bare vanskelige og vriene, uten det minste fnugg av psykopati.

«Å kjenne seg selvbestår egentlig i å

akseptere seg selv iall beskjedenhet som

menneske ogmedmenneske i en

verden fylt avkjærlighet og lidelse.»

Knut Isachsen er siviløkonom og atferdsviter.

Priskrig!

Programvare

Endelig er den her- Windows XPMicrosoft Windows® XP Professional Oppgr.Nytt design, nye funksjoner, forbedret på mange måter.

19.995,-Nå

u/mva

ViewSonic PJ500 - SVGA 1200 Ansilumen - HYSJ...du kan ikke høre den!Denne projektoren, fra verdens ledende produsent av display teknologi, er markedets mest stillegående med Whisper Mode-teknologi. Den er også lyssterk med hele 1200 ANSI lumen.

ViewSonic har i en årrekke fått annerkjennelse for sin brukervennlighet. Alle projektorer består av garantert og sertifi sert kvalitet til laveste priser. ViewSonic har løftet standarden for projektorer med sine nye innovative produkter.

Begrensningene ligger ikke lenger i projektoren men i det menneskelige øye.Bildene som projiseres fra alle ViewSonic projektorer er krystallklare, så de egner seg derfor meget bra til bruk for både bedriftens presentasjoner (Data, PowerPoint) og til hjemmebruk (DVD, Playstation, Video og TV).

Kontormaskiner

Makulering med crosscut!Dahle ChameleonModerne design med front og side - vegger i lys bøk og grafi ttgrått deksel.

Datatilbehør

Høykvalitets fl atskjerm!Viewsonic VE150M gjengir skarp tekst og bilder med høy kontrast helt fl immerfritt!

Ny Web-butikk!

Kun ett klikk unna...

Datarekvisita

Passer de fl este HP blekkskrivere!

Datatilbehør

Optisk trådløs nytelse!Logitech trådløst tastatur og optisk musDen fantastiske trådløse løsningen sikrer deg mindre ledningskaos, mer stil og større frihet.

3.995,-Nå

u/mva2.990,-

Nå

u/mva

1.850,-Nå

u/mva

990,-Nå

u/mva

Blekkpatron HP DJ 7-8 og 900 serie(51645A)Passer bl.a til HP Deskjet 930C, 950C, 970C, 980C, 990C, P-1000, P1100, P1220C og Offi cejet K60, k80, G55, G85 og G95. Kapasitet på ca 1000 sider.

240,-Nå

u/mva

Ta vare på sjansen - besøk vår fl unkende nye webshop.

Vår løsning er tilpasset deg som ønsker å forenkle dine innkjøpsrutiner.

Gå rett til: www.offi ceshop.no

RING INN DIN ORDRE PÅ TLF: 67 11 80 00 - WEBSHOP: WWW.OFFICESHOP.NO

- Kontrast: 300:1- Farger: 16,7 mill.- Automatisk oppsett av kilde (Plug&Play)- Fjernkontroll m/mus og laserpeker- Skulderveske- Mål (bxdxh): 27,7 x 21,1 x 6,1 cm.- Vekt: kun 1,9 kg.- Digital Keystone Correction- DVI inngang og klargjort for HDTV 1080/720/480

Spesifi kasjoner:- 3-panel 0.7” TFT active matrix LCD- Oppløsning: 800x600 (SVGA)- Oppløsning komprimert: 1024x768 (XGA)- Linse: Manuel Zoom/fokus - Format: 4:3 og 16:9 Videoformat- Lysstyrke: 1200 Ansilumen- Lampestyrke: 150W UHB Compact- Lampe (levetid): 1500 timer- Støy: <32 Db - Markedets mest stillegående!



Nylig leste jeg i Rachel Naomi Re-mens bok «Kitchen table wisdom»om en alvorlig syk kvinne som trossubeskrivelige smerter hadde valgtå kjøre seg selv til sykehuset.

Hun hadde vært alene på overvåkingenogså, og på spørsmål om hvorfor hunikke hadde fått noen til å hjelpe seg, el-ler til å reise sammen med henne, argu-menterte hun med at hun ikke villeplage vennene som var på jobb, og at deikke visste noe om hennes sykdom ogegentlig ikke kunne være til noe hjelp.«Hvorfor ringte du ikke til meg?» spurtelegen. «Dette er vel egentlig ikke dittspesialfelt heller,» svarte kvinnen. Dapekte legen på at alle, selv barn, søkermot andre nårde har detvondt. «Ja, deter en ting jegaldri harskjønt – dettemed å la noenblåse på såret– sånn somde voksnegjorde da vivar små. Så tåpelig! Dethjelper jo ikkei det heletatt!» Da sa le-gen undrendetil kvinnen: «Det er riktig at det ikke gjørmindre vondt når noen blåser på et sår.Men det er ikke smerten det handler om– det er ensomheten som skal lindres!»

BITER TENNENE SAMMENDenne historien traff meg som enknytteneve. Jeg kjente meg igjen. Kjenteigjen hvor ensom jeg kan føle meg nårjeg biter tennene sammen og klarer avbrasene. Hvor vanskelig det er å inn-rømme at jeg er syk, lei meg eller sliten– å innrømme svakhet. Det enkleste er åstole på seg selv i slike situasjoner, ogdet hjelper slett ikke at noen «blåserpå». Andre vet jo ingen ting om hva jegsliter med, de har ingen spesialkunn-skap om akkurat det jeg står oppe i. Jegkan høre ordene fra den alvorlig sykekvinnen.

STERKE KVINNERJeg var eldst, og jeg ble flink til å klaremeg selv og til å stole på meg selv. Sånnskulle også kvinner være. Jeg ble en ver-dig viderefører av familiens «arv». Kvin-nene i min mors familie er sterkekvinner. Vi tåler det meste – særligsmerte og motgang. Jeg lærte fort at jegikke måtte sippe, ikke la smerten få detsiste ordet, ikke la andre få for stor inn-flytelse, ikke bli avhengig av noen. Greiemeg selv – det var det viktigste! For megblir det å ta meg selv på alvor derfor åvåge å vise fram min ensomhet. Å inn-rømme at jeg ikke alltid er flink, sterk ogklar. Det har noe med svakhet og sårbar-

het å gjøre. Jeg klarer å vise fram dette iperioder og overfor noen få. Men histo-rien ble en viktig påminnelse til megselv om at det faktisk ikke bare handlerom selve smerten, det handler om red-selen for å måtte være alene. Da er detkanskje ikke så rart at jeg fant en mannsom er utrolig flink til å «blåse på».

Alle har noe vi ikke vil vise fram – en

bakside av medaljen. Ting vi til og medlurer oss selv med, budskap vi har mot-tatt gjennom oppveksten som vi ikke tørå avlive. For meg var det myten om alltidå være sterk og å klare meg på egenhånd. Noe av arven må rett og slett kast-es, sånn er det bare. Det er ikke plass tilalt hjemme hos meg.

Å blåse på et sår!

Det er vanskelig å søke trøst slik et lite barn gjør. Hvor vanskelig har vi ikke for å innrømme at vi er syke, lei oss eller slitne – i det hele tatt å inn-rømme svakhet. (Foto: Scanpix)

Ellen Kjos-Kendall er bedriftsrådgiverog arbeider med etikk, ledelse og

organisasjonsutvikling. Vi vil i tidenframover bringe bearbeidede utdrag

fra hennes bok «Hva gir deg liv? Øyeblikk som får livet til å synge»

(Noras Ark 2001).

D E G O G D I T T L I V E l l e n K j o s - K e n d a l le l l e n @ e t h i k o n . c o m

«Det er ikkesmerten dethandler om –

det erensomheten

som skallindres!»



Sentralt i Sandvika sentrum driver Actica Omsorg AS, Atri-umgården, hjemmesykepleie og hjemmehjelp i et bolig-kompleks som består av 57 selveierleiligheter og 50 om-sorgsboliger, hvor tre av omsorgsboligene benyttes til kort-tidsopphold. Oppgaven vår er å yte omsorg og servicetjenes-ter etter vedtak fra Bærum kommune eller etter bestillingfra privatpersoner i leilighetskomplekset.Actica Omsorg AS er et datterselskap i Capiokonsernet somer den største private aktøren på helsemarkedet i Skandina-via. I Norge eier Capio blant annet Volvat Medisinske senterog flere røntgeninstituttet m.m.

Vi vektlegger at alle skal ha muligheter for et aktivt, me-ningsfylt og selvstendig liv uavhengig av omsorgsbehov.

Vi søker etter en person med følgende kvalifikasjoner:

Formell kompetanse:Relevant utdanning fra høyskole eller universitet. Økono-misk og administrativ lederutdanning Ledererfaring og erfa-ring fra offentlig forvaltning kan være en fordel.

Personlige egenskaper:Handlekraft, strukturert og systematisk, lagspiller med godesosiale ferdigheter. Godt utviklet forretningssans og masse-vis av humor og humør.

Daglig leder av Atriumgården får et selvstendig ansvar forutvikling og drift av tjenesten og inngår som en del av leder-teamet i Actica Omsorg AS og rapporterer til virksomhets-sjef.

Se for øvrig vår hjemmeside www.actica.no

Ønsker du flere opplysninger, ta kontakt med Kari Tøsse tlf.23100429 / 97749082 , e-mail: [email protected]øknad med CV og referanser sendes Actica Omsorg AS,Rådhusgaten 26, 0151 Oslo innen 27.mai

N Y E B Ø K E R

Her finner du den elektronis-ke utgaven av Etablerer ABC’n «Håndboken for degsom skal starte eget firma». Nettstedet er oversiktlig oggreit å manøvrere seg på. Dufår tips og råd, som «Forret-ningsplanen: Hvor god erdin forretningsidé? Er det re-elt behov for dine produk-ter/tjenester i markedet, oghvordan kan du i tilfelle finneut hvor god din idé er?», ogdu kan lære litt om noen fel-ler man må være oppmerk-som på ved oppstart av egenvirksomhet.

HÅNDBOKEN INNEHOLDER: Kap 1 Kortfattede gode råd Kap 2 Formaliteter Kap 3 Finansiering Kap 4 Kommuner Kap 5 Frister, avgifter m.m. Kap 6 Økonomi og jus Kap 7 Forsikring Kap 8 Markedsføring Kap 9 Kommunikasjon Kap 10 Investeringer og inn-kjøp Kap 11 Tjenesteytende næ-ringer Kap 12 Oppslag Ønsker du å få tilsendt dentrykte utgaven av boken kandu bestille den via nettste-det.

MRG

@@ hh tt tt pp :: // // ww ww ww

Etablerer-ABC’nwww.firstbusiness.net

Halvparten av norske arbeidstakere har medarbei-dersamtale med sin overordnede. Dette er langt fær-re enn i andre land. I de fleste tilfeller kan dennesamtalen brukes på en bedre og langt mer effektivmåte enn i dag, både for arbeidstakeren og denenkelte virksomhet. Boken Medarbeidersamtaler idet nye arbeidslivet viser hvordan.Medarbeidersamtalen kan brukes som virkemid-del for å øke motivasjonen, arbeide mer målret-tet, og høyne medarbeidernes kompetanse ogtilfredshet, og til å øke trivselen på arbeids-plassen. Forfatteren viser også at det ersammenheng mellom kvalitet på medarbei-dersamtalen og viktige faktorer i jobben somlæringsmuligheter og medbestemmelse.Forfatteren legger vekt på viktigheten avforberedelser i forkant og oppfølging ietterkant av samtalen. Hun går også innpå vanlige feil og gir praktiske råd omhvordan medarbeidersamtalen kan bru-kes på en bedre og mer effektiv måte,både for arbeidstaker og den enkeltebedrift. Boken lanseres i Cappelens nye ar-beidslivsserie. Neste bok i serien om-handler tiltak mot sykefravær og ut-kommer i slutten av mai. Boken er et viktig hjelpemiddel for alle ledere ogmellomledere med personalansvar, men vil også være nyttigfor den enkelte arbeidstaker og tillitsvalgte.

Medarbeidersamtaler i det nye arbeidslivet

Aslaug MikkelsenCappelen Akademisk Forlag

Humor menneskeliggjør de kalde fakta, bidrar til bedrelivskvalitet og kan tas i bruk i alle livets sammen-henger. Nå kan du lese to fagbøker om humorenspositive effekt på helsen.Den første boken handler om humor generelt og omhumor i viktige sosiale sammenhenger som i familienog på jobben. Kapitlene om humor på arbeidsplassentar for seg grensen mellom bruk av humor og mob-bing og bruk av humor som en del ab en ledelses-filosofi.Den andre boken tar for seg humorens helsemessigevirkning generelt, ved konkrete tilstander som smerter,stress, kreft, kriser og katastrofer, og klovnens rolle påsykehus. Den tar også for seg bivirkninger, misbruk og risi-ko ved ukritisk bruk av humor, og den gir praktiske råd ogøvelser i bruk av humor.Hvorvidt det er humoristisk ment at side 193-224 kommer toganger etter hverandre i bok to sies det for øvrig ingentingom i forordet.

Humor og helse – i teori og praksisStein Tyrdal (red.)Kommuneforlaget

MRG

Humorens positive effekt

Ny bok om medarbeidersamtaler

Aldersdiskrimineringrammer alle– I kampen for å slå hull på my-ter om eldre arbeidstakere, er vii ferd med å skape nye myterom yngre, sier Philip Taylor tilbladet 45+. Taylor er psykologog seniorforsker ved Senter foraldring ved universitetet i Cam-brigde, og han mener at manved å fremheve eldres lojalitetog arbeidsmoral samtidig indi-kerer at yngre medarbeidere re-presenterer det motsatte: At de

har dårlig arbeidsmoral og er il-lojale. Forskeren advarer nå mot å er-statte gamle stereotypier mednye. Taylor sier at problemene med åskille ulike aldersgrupper frahverandre kommer spesieltgodt til syne når politikerneiverksetter programmer for å in-kludere eldre i arbeidslivet fordide da må definere hva de menermed eldre. Er folk «eldre» nårde er over 48 eller når de er over65?

Prioriterer familien– mer fornøydeDe som bevisst prioriterer fami-lie og venner foran karrieren ermest fornøyde på jobben, og defår også færre helseplager. Detviser en undersøkelse Sintef hargjort blant 2530 arbeidstakere.En av tre opplever at jobbenkommer i konflikt med privatli-vet, og denne tidsklemma erden største årsaken til mistriv-sel, stress og helseplager.

Actica Omsorg AS

Søker etter Daglig leder til Atriumgården i Sandvika

SE OG HØR MEGINGE LØNNING, HØYREMANN OG PRIVATPRAKTISERENDE PROFET– Så sier jeg: Mona Juul går av. I alle fall vil jeg gjøre mitt for atdet kan skje.

PER HARALD GRUE, LANDBRUKSFANTOM I BONDEKAMP– Hva med litt mindre penger og litt mindre skatt.

GERD LIV VALLA, BOIKOTTSJEF I LO– Ikke spis Jaffa-appelsiner

EVA JOLY, BARNEVENNLIG KORRUPSJONSJEGER– Flere barn rundt styrebordet.

ABONNEMENT:Telefon: 22 31 03 60Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

Profeten Lønning Stortingsrepresentant IngeLønning synes til daglig atCarl I. Hagen er en populis-tisk lettevekter som manikke bør omgås politisk merenn høyst nødvendig. Mennår det gjelder å få has påMona Juul og Terje Rød-Larsen, har de to funnethverandre. Hagen har bedtUD om en «fullstendigoversikt» over alle bevilg-ninger til Peres-senteret oghvorfor Mona Juul i det heletatt er ambassadør i Israel.Hun kunne jo vært hjemmemed tvillingene og ikke løptrundt i Midtøsten i fredenstjeneste.

Inge Lønning synes deter på tide man får røsketskikkelig opp i det finmas-kede nettet som Arbeider-partiet har spunnet rundtde stridslystne palestinereog israelere. Nå er det dy-nastiet Jan Petersen somskal holde hånd om detNorge skal foreta seg iMidtøsten. Trodde utenriks-minister Jan Petersen. Meni forrige uke rykket IngeLønning ut og sa at MonaJuul nok ville være omplas-sert innen nyttår. – Dette ermitt gebet, sier Petersen tilAftenposten.

Det Petersen ikke tenkerpå er at Lønning er teologog med andre ord ekspertpå «profetisk tale». Løn-ning vet at om han utfoldersine profetiske gaver i enkombinasjon med sylskarp,tittelvennlig kritikk, er detgode muligheter for at viher står foran en såkalt selv-oppfyllende profeti.

Det er slutt på tiden somnesteleder i Høyre for IngeLønning. Men rollen som«profet» er ledig. Når regje-ringen har en prest somstatsminister, bør det stør-ste regjeringspartiet i detminst kunne ha en profetpå Stortinget.

Om Lønning får åndenover seg, kan han i nesteuke driste seg til en spå-dom om hvordan det kom-mer til å gå med ThorbjørnJagland i årene framover.

Ukebladene melder segnok også snart. Noen må taopp arven etter Anna Elisa-beth Westerlund. ML

Partene i jordbruksoppgjøretsatte seg sist søndag til for-handlingsbordet enda en gang.Arne Vinje i Småbrukerlagetog Kirsten Indgjerd Værdal fraBondelaget innledet forhand-lingene med å fortelle at sta-tens tilbud betyr den sikre dødfor store mengder bønder ogdyr som svinser rundt på byg-dene. Dette har statens for-handlingsleder, departements-råd Per Harald Grue, hørt før.Han nøyer seg gjerne med åkonstatere at bøndene holderseg godt, selv om det blir færreav dem etterhvert. Men detsom bekymrer staten, er at detgår rykter om at selv Per HaraldGrue har mistet oversiktenover alt jordbruksoppgjøretdreier seg om. I fjor skrev VG

at forhandlingene var blitt såkompliserte at «det bare erVårherre og Per Harald Gruesom skjønner seg på det. Ettersigende skal Vårherre har gittopp et sted på 1980-tallet,mens Grue ga opp i fjor».

Dette er en overdrivelse.Grue har væpnet seg med nyeargumenter istedenfor å gå segvill i gamle subsidier. Per Kris-tian Foss har gitt ham lov til ågi litt skattelette her og der omhan bare får strammet inn påsubsidiene. Og hvis bøndenesforhandlingsleder synes detblir for ille, har Lars Sponheimgitt Grue beskjed om at hankan love så mye støtte til skin-ker fra Sjåk som han bare or-ker.

Grue forhandler medbøndene enda en gang

Jan Erik Langangen, mannensom kjørte Storebrandskuta pågrunn på røvertokt i Sverige,endte opp som advokat og lederfor Verdikommisjonen. Nå erhan forslått som styremedlem iMediehuset Vårt Land. Menhan må kjempe med fire andregode kandidater om de to ledi-ge plassene. Dagens Nærings-liv har saken på første sideunder overskriften «Come-back». Vårt Lands styre følerseg meget beæret. Nå har Lan-gangen vikelig muligheten tiligjen å være med der det skjer.

Comeback for Langangen

Eva Joly mener også barn bør fåvære med i styrer. Vi går ut i fraat hun ikke mener de skal fåplass i styrene for børsnoterteselskaper. Vi slutter oss til mor-genkåsør Eva Dønnestad sommener det er viktigere å få flerevoksne inn i lekerommene ennbarn i styrerommene.

ML

Joly tror på barna

Gerd Liv Valla har oppfordretfolk til å boikotte israelske va-rer. Da må en være forberedt pålitt av hvert. Det minste en LO-delegasjon må regne med, er åbli holdt igjen på flyplassen i Is-rael. Etter at alle tannkremtu-ber var sjekket for sprengstoffeller våpen, fikk de komme inni landet. Dette syntes informa-sjonssjef Ellen Stensrud var forgalt. Hun møtte informasjons-sjef Leif Røssaak ved Den Isra-elske ambassade til debatt i Redaksjon 21.

– Gerd Liv Valla har da bareoppfordret til boikott av noenvarer. Vi er ikke imot det israel-ske folk. Det er Sharon vi erimot, forklarte Stensrud.

Slikt biter ikke på en israelsksunnmørsktalende talsmann iNorge.

– Å kreve boikott er å opp-

fordre til krig mot Israel, saRøssaak.Nå er det bare å passemunnen, Valla. Det er skumlegreier du har gitt deg inn på.

LO til krig mot Israel

Viken energi tenke det måttevære smart å tilby strøm, tele-fon og alarm fra samme leve-randør. Det er meget mulig.Men vi trodde ikke våre egneøyne da vi fikk brev i posten også store annonser i avisene omat det var frosken Kankan somkunne ordne dette for oss.Under slagordet «Vi kan altsom ikke alle andre kan» fikk vihøre at Kankan skulle bli et do-minerende merkenavn for to-talløsninger. Vår sunne fornuft

tilsa at folk aldri vil knytte segopp til et så pass usympatiskdyr som en frosk. Men etter-som et seriøst firma og et endamer seriøst reklamebyrå haddevalgt å satse på dette, tvilte vi jopå vår egen magefølelse.

Men vi hadde rett. Froskener død. Kankan er begravet. Ogman bokfører et tap på minst150 millioner kroner. Vikenkan i alle fall noe som ikke allekan – nemlig å ta slike storetap.

Kankan – en død frosk

Are Kalvø har sett seg lei på po-litikere som forsøker å klistreseg på kjendiser i superklassenfor å få ekstra oppmerksomhet.Kjell Magne Bondevik er min-dre populær som statsministerenn tidligere. Det plager hamnok. Når trønderne blir ferdig åkrangle om hvem som skal be-tale regningen, vil de legge altbak seg den dagen Ari Behninntar byen som brudgom.

– Det einaste eg trur kanødelegge dagen, er ein desperat

kjendiskåt Kjell Magne Bonde-vik som prøver å ta på AriBehn, skriver Kalvø i BergensTidende.

Bondevik tett på Behn

Per Harald Grue kan alt, Vårherre det meste om jordbuksoppgjøret. (Foto: Erlend Aas/Scanpix)

Jan Erik Langangen kan gjørecomeback i Vårt Land. (Foto: Per Løchen/Scanpix)

Are Kalvø frykter at Kjell MagneBondevik fristes til å ta på Ari Behnfor å øke sin popularitet som stats-minister.

(Foto. Ørn Borgen/Scanpix)

Gerd Liv Valla lever farlig(Foto: Knut Fjeldstad/Scanpix)

Documents

POLITIKK Toppledere kommer of te fra Çsm k rÈinnen markedsf¿ring EN SPR¯ ID kalle inn Mette-Marit p jobb-intervju for bli min assistent n r jeg begynner i n¾ringslivet Ð ideen