Klimaendringer og skogkultur.

Hva kan vi forvente oss fremover, og hva sier forskningen?

Svein Solberg

NIBIO

Nordgen, Sem 21. mars 2017

Mer CO2

Mer varme Mer nedbør Mer nitrogen

SKOGEIERENS DRØM

REGCLIM KLIMASCENARIO: VARMERE OG VÅTERE

Sommeren 2050

Varmere

Våtere

VARIASJON KONTRA TREND

8

9

10

11

12

13

14

1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

Østlandet, midlere sommertemperatur 1900-2012

Østlandet 2050: Årets sterkeste vind blir 1-2 x hyppigere

SVAK ØKNING AV

STORM-FREKVENS OG STERKE NEDBØREPISODER OM VINTEREN

Østlandet 2050: Årets sterkeste nedbørepisode om vinteren

blir 2 x hyppigere

EFFEKT 1: ENDRING AV TRESLAGENES POTENSIELLE UTBREDELSE

Ikke skog (<7.5)

Fjellbjørk (7.5-8.4)

Gran/furu (8.4-13.4)

Bøk (>13.4)

Treslagenes potensielle utbredelse I dag +2 grader

Bergh et al.

EFFEKT 2: ØKT BONITET

Predicted productivity change in Norway spruce

Sweden 2100

EKSEMPEL: FLERE BARKBILLEGENERASJONER PR ÅR

23.03.2017 8

1961-90 2071-2100

Andel av populasjonen som har 2 generasjoner Lange, H., Økland, B. & Krokene, P. 2006. Thresholds in the life cycle of

the spruce bark beetle under climate change. InterJournal 1648: 1-10.

EFFEKT 3: MER SKADER

EKSEMPEL: VÅTERE JORD ---> SVAKERE FORANKRING

Dreiemoment

for å velte tre

Nm

Vanninnhold i jorda

under rotkaka, % Kamimura, K., Kitagawa, K., Saito, S. & Mizunaga, H. 2012. Root anchorage of hinoki

Chamaecyparis obtuse (Sieb. Et Zucc.) Endl.) under the combined loading of wind and rapidly

supplied water on soil: analyses based on tree-pulling experiments. Eur J Forest Res (2012)

131:219–227.

EFFEKT 3: MER SKADER

TRESLAGSVALG: SATS PÅ GRAN! – Høy volumproduksjon

– Høy biomasseproduksjon

– Bra kvalitet

– Brukbar pris

– Kan kjøre korte omløp

1

BRUK AV LØV

23.03.2017 11 User manual – NIBIOs power point template

Øk innblanding av løv

Nisjeproduksjon

Bruk planter for varmere klima 2 Planter av samme klon, dyrket fram fra vevskultur ved ulik temperatur Harald Kvaalen et al.

UTNYTT EPIGENETIKKEN

-----------------------------------

March 23, 2017 --------------------------

---------

--------------------------------

-----------------------------------

-----------------------------------

Side 13

-----------------------------------

• Bruk frø fra sørlig beliggende

frøavlsplantasjer (f.eks. Kilen, Telemark)

• Bruk frø fra varme blomstringsår

Foredling for tørkeresistens ?

Gran type 1: De tørkeresistente

Gran type 2: Vannsløserne

Rosner, S., J. Svetlik, K. Andreassen, I. Børja, L. Dalsgaard, R. Evans, B. Karlsson and S. Solberg, 2014. Wood density as a predictive trait for vulnerability to cavitation in Norway spruce trunks: lessons from healthy and declining trees after the 2003 and 2006 heat waves. Canadian Journal of Forest Research, 44 (2): 154-161.

3 a. vedegenskaper

Foredling for tørkeresistens ? b. stomata-egenskaper

Gran type 1: De tørkeresistente

Gran type 2: Vannsløserne

Hentschel, R., Rosner, S., Kaylera, Z.E., Andreassen, K., Børja, I., Solberg, S., Tveito, O.E., Priesack, E., Gessler, A. 2014. Norway spruce physiological and anatomical predisposition to dieback. Forest Ecology and Management 322: 27-36.

Bygg stabilitet mot vind og snø i ungskogen 4

Control Flexed 20x

per day

HERDING MOT VIND

(THIGMOMORPHOGENESE)

Trees exposed to

wind or flexed will not

grow as tall, will have

shorter branches and

will have thicker

stems and stronger

roots.

Frank W. Telewski

Professor and Curator

W.J. Beal Botanical Garden

Michigan State University

East Lansing, MI 48824 U.S.A.

1,0 2,0 3,0 4,0 TREAVSTAND METER

10

00

6

94

5

10

3

90

3

08

2

50

2

06

1

73

1

47

1

27

1

11

9

7

86

7

7

69

6

2

57

5

2

28

24

20

16

12

8

4

OV

ERH

ØY

DE

MET

ER

TREANTALL PR DEKAR

S% = 10

S% = 15

S% = 20

Gran furu

EFFEKTEN AV ØKT DIAMETER / HØYDE - FORHOLD

23.03.2017

Peltola, H., Kellomaki, S., Vaisanen, H., & Ikonen, V.P. (1999). A mechanistic model for assessing the risk of wind and snow damage to single trees and stands of Scots pine, Norway spruce, and birch. Canadian Journal of Forest Research-Revue Canadienne De Recherche Forestiere, 29, 647-661

User manual – NIBIOs power point template 27.02.2017 21

JORDBUNNSFORHOLD: RISIKO FOR TØRKE OG VINDSKADER

Solberg, Heggem, Søvde, McInnes, 2017. Skogbehandling langs kraftlinjer. Teorigrunnlag. NIBIO rapport. In press:

23.03.2017 21 User manual – NIBIOs power point template

KONKLUSJONER

1. Sats på gran som hovedtreslag

2. Bruk planter for varmere klima

3. Foredling for tørkestress

4. Bygg stabilitet mot vind og snø