København-prosessen: Europeisk samarbeid for

bedre fag- og yrkesopplæring

Oppstart- og erfaringsseminar

SIU

28. September 2011

• Lisboa-strategien former bakgrunnen for København-prosessen

Aldrende befolkning

Strukturell arbeidsledighet

EU-utvidelse

Målsetting: EU skulle innen 2010 bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning, med respekt for miljøet.”

Københavnerklæringen (2002)

”Vi ønsker å styrke det frivillige samarbeidet om fag- og yrkesopplæring for å fremme gjensidig tillitt, transparens og anerkjennelse av ferdigheter og kvalifikasjoner for på den måten å legge grunnlaget for økt mobilitet og for tilgang til livslang læring”.

Hovedprioriteringene

• Gjøre kvalifikasjoner lettere forståelige på tvers av landegrensene for å øke mobilitet

• Heve kvaliteten på europeiske fag- og yrkesopplæringer

Den åpne koordinasjonsmetode

• Utvikle felles målsettinger for å gjøre fag- og yrkesopplæring mer forståelig gjennom verktøy for sammenligning

• Rapportering på resultat som del av å heve kvalitet

Kommunikeene I

• København 2002: Styrke den europeiske dimensjon, øke gjennomsiktighet, anerkjenne kompetanse, fremme kvalitetssikring.

• Maastricht 2004: Konkrete verktøy, øke offentlige/private investeringer, prioritere risikogrupper, progresjon, identifisere ferdighetsbehov, styrke kompetanse hos lærere og instruktører, bedre statistikk

Kommunikeene II

• Helsinki 2006: Heve fag- og yrkesopplæringens status, videreutvikle og teste felles verktøy innen 2010, inkludere alle interessenter

• Bordeaux 2008: Implementere verktøy og mekanismer, heve kvalitet og attraktivitet, styrke samarbeidsordninger

Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper:

Første fase• 2002-2004: Innledende runder og

arbeidsgrupper. I samarbeid mellom nasjonale byråkrater, partene i arbeidslivet, koordinering av initiativ med Kommisjonen

Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper: Andre

fase• 2005-2007: Resultat fra arbeidsgrupper

gav utkastversjoner av europeiske instrument som kvalifikasjonsrammeverk (EQF), poengsystem (ECVET), felles rammeverk for kvalitetssikring (EQAVET) og Europass

Utvikling av europeiske instrumenter og prinsipper:

Tredje fase• 2008-2010: EU vedtok

rekommandasjoner om å innføre det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF), det europeiske poengsystemet for fag- og yrkesopplæring (ECVET) og det europeiske rammeverket for kvalitetssikring i fag- og yrkesopplæring (EQAVET) Tatt inn i EØS

• Europeisk samarbeid etter finanskrisa – strategi for smart, bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst fram mot 2020

• Hovedmål knyttet til utdanning:

Redusere frafall til 10 % og øke andelen unge med høyere utdanning til 40 %

• FY sett i sammenheng med makroøkonomiske målsettinger

”An agenda for new skills and jobs”

• Et av syv flaggskipinitiativ i ”Europe 2020”• Modernisere arbeidsmarkedet med fokus på

tilegnelse av nye ferdigheter• Redusere arbeidsledighet og øke produktivitet• Utdanning: Økt satsning fra Kommisjonen på

samarbeid innen FY. Dette bør resultere i implementering av prinsipper for livslang læring

• Medlemsland må implementere EQF gjennom etablering av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk

• FY er høyt oppe på den europeiske agenda!

Brügge-kommunikeetDet europeisk samarbeidet innen

FY 2011-2020

Brügge i et større bilde

• En forlengelse av Københavnprosessen.• Det fjerde kommunikeet siden 2002.

Maastricht, Helsinki, Bordeaux, Brügge • FY sitt bidrag til å oppfylle målsettingene

i ”Europe 2020”-strategien• Signert 07.12.2010 i Brugge av

utdanningsministerene i EU27, kandidatlandene og EØS-landene.

Hva er Brügge?

• Et langsiktig strategidokument - en europeisk visjon for det neste tiåret

• Et politisk dokument som sier noe om intensjon• En pakke med målsettinger og en konkret

handlingsplan for å øke kvaliteten i europeisk FY

• Omtalt som Kommisjonens strategi for å gjøre FY til en mer moderne og attraktiv læringsvei

Brügge-kommunikeet – innhold

• Oppsummerer erfaringer og analyserer dagens og framtidige utfordringer for FY

• Består av tre deler:

- En global visjon for FY

- Strategiske målsettinger

- Styring• Den lengste av de fire kommunikeene

Brügge: en global visjon

• Attraktivt og inkluderende FY

Innebærer kvalifiserte lærere og instruktører, innovative læringsmetoder, arbeidsmarkedsrelevans og veier til videreutdanning. Målsetting om å øke status til FY i samfunnet.

• Fleksibelt FY-system med fokus på læringsutbytte

Dette inkluderer fleksible læringsveier mellom de ulike utdanningsnivåene og fremming av realkompetansevurdering (validering av ikke-formell og uformell læring)

Brügge: en global visjon, forts.

• Et europeisk FY-område

Målsetting om transparente kvalifikasjonssystem som gjør mobilitet mulig. Anerkjennelse av kvalifikasjoner og kompetanse på tvers av landegrenser. Gir mulighet for transnasjonal mobilitet for elever og yrkesaktive

• Tilgjengelig veiledning med fokus på livslang læring

Veiledning i et enhetlig europeisk perspektiv og som ser utover tradisjonelle kjønnsmønstre i valg av karriere.

Brügge: Strategiske målsettinger

• 11 langsiktige (2020), 22 kortsiktige (2014)• Sterkt fokus på implementering av de fire

europeiske verktøy: EQF, EQAVET, ECVET og Europass. De skal sammen fremme transparens, koordinert styring, sammenlignbare system og mobilitet

• Bygge bro mellom utdanning og arbeidsliv, og mellom ulike utdanningsnivå - koble Københavnprosessen med prinsippene i Bolognaprosessen for høyere utdanning

Brügge: Strategiske målsettinger, forts.

• FY med fokus på læringsutbytte. Målsetting om å gjøre FY mer relevant for arbeidslivet. FY-læreplaner skal svare til behov i arbeidsmarkedet

• Kortsiktig mål: implementering av kvalitetssikringssystem for FY innen 2014

• Kortsiktig mål: Relatere NKR-nivå til EQF-nivå innen 2012

Brügge: Strategiske målsettinger, forts.

• Maksimere innsats for å få frafall under 10 %

• For å bedre implementering er det et mål å involvere partene på EU-nivå

• Etterspør mer data om situasjonen i de ulike landene

Brügge: underliggende styringsprinsipp

• Medlemsland bør forplikte seg til å jobbe mot implementering av prioriteringer fra Københavnprosessen og Europe 2020

• Det europeiske samarbeidet innen FY bør styrkes, og den åpne koordineringsmetoden skal fortsatt virke som samarbeidsmekanisme

• Berørte parter bør innlemmes på EU-nivå• Dialog om politikkutvikling og utveksling av erfaring med

andre globale parter som OECD, Europarådet, UNESCO og ILO

• Hva innebærer signering av dokumentene?

Hva skjer i Norge?

• Europass er etablert og brukt• EQF-rekommandasjon innlemmet i

EØS-avtalen i 2009. Pågående høring om forslag til norsk NKR.

• Direktoratet er i utviklingsfasen av et kvalitetssystem for FY. Videre deltar Norge aktivt i EQAVET-samarbeidet