KOM INN! - NRK...Enten veien inn er et varmt måltid og noen å snakke med, en seng for en natt, en sjanse til å prøve seg i jobb eller bare å møte en som ser deg og inviterer

Ett møte kan endre et liv. Flere møter kan endre et helt samfunn.

KOM INN!

SØKNAD OM TV-AKSJONEN 2018 | KIRKENS BYMISJON

2 SØKNAD OM TV-AKSJONEN 2018 | KIRKENS BYMISJON

ETT MØTE KAN ENDRE ET LIV«Vi tror på møter mellom mennesker som kraft til å skape toleranse, utvikling og rom for alle.»

KIRKENS BYMISJON | SØKNAD OM TV-AKSJONEN 2018 3

Det er mange måter å være utenfor på. Fra å stå utenfor velferdsstatens rettigheter og mangle en seng å sove i, til å være utenfor arbeidsliv, familieliv eller lokalsamfunnenes sosiale fellesskap.

Utenforskapet har gjerne vært forbundet med rus, ofte i kombinasjon med dårlig psykisk helse . Mennesker uten jobb, uten fast bopel, uten mulighet til å delta på andre arenaer enn gata, der de utkjemper sine daglige slag. Uten-forskap kan reproduseres over generasjoner . Helse, relasjoner og tilgang på arbeid, er faktorer som vi bare delvis rår over selv.

Et liv utenfor kan starte allerede som barn. Det kan starte når du dropper ut av skolen på vei mot arbeidslivet. Når du er i statistikken som forteller at en av fire er ensomme i Norge, eller kjenner skam over å være barn av fattige foreldre i verdens rikeste land. Eller når du oppdager at et ferskt statsborgerskap i reali-teten er et utenforskap. Formelle rettigheter gir deg ikke jobb og venner.

Utviklingen gir grunn til uro. For der felles-skapene forvitrer og grupper settes opp mot hverandre, øker den sosiale spenningen. Stadig flere orienterer seg mer mot seg og sitt enn oss og vårt. Er vi på vei til å bli et annet Norge enn vi vil være bekjent av?

Nå er det viktig å mobilisere nasjonen for å skape fellesskap. Enten veien inn er et varmt måltid og noen å snakke med, en seng for en natt, en sjanse til å prøve seg i jobb eller bare å møte en som ser deg og inviterer deg inn.

Det er de gode møtene som kan stoppe det vonde utenforskapet. Det er dette TV-aksjonen for Kirkens Bymisjon handler om – å gå for flere åpne dører. Slik at flere av oss kan få høre det vi trenger aller mest: Kom inn!

KOM INN!Norge er et samfunn der forskjellene øker. Forskjeller som ikke først og fremst handler om etnisitet eller religion, hvor du kommer fra eller hvem du er. Men om du er innenfor eller utenfor.

TV-AKSJONEN 2018

4 SØKNAD OM TV-AKSJONEN 2018 | KIRKENS BYMISJONIllustrasjonsfoto

Utenforskap kan reproduseres over generasjoner. Helse, relasjoner og tilgang på arbeid, er faktorer som vi bare delvis rår over selv.


Rom for alle 7

Det egentlige kruttet i kaffen 9

Morten 10

Saynab 12

Solbjørg 14

KRAFTEN I ET MØTE

Utenforskap i Norge 19

Aksjonsmål 20

Innsatsområder 21

Kom inn for natten: Akutte behov 22

Kom inn i hverdagslivet: Deltakelse 26

Kom inn i samfunnet: Inkludering 30

AKSJONSMÅL OG TILTAK

Kom inn for natten: En varm seng når hjemme er langt borte 36

Kom inn i hverdagslivet: Fra arbeidstrening til fast jobb 38

Kom inn i samfunnet: Unge håp på eldresenteret 40

Erfaringer fra TV-aksjonen 2004 43

DET NYTTER

Veien fra utenforskap til fellesskap skal gå fra dør til dør 48

Egne kanaler bidrar til større synlighet 51

Aksjonsåret 2018 55

Budsjett, kontrollrutiner og organisering 57

Kildehenvisninger 58

GJENNOMFØRING

INNHOLD


KRAFTEN I ET MØTE


ROM FOR ALLEKirkens Bymisjon vil påpeke og motvirke årsaker til at urett oppstår, avdekke krenkelser, gi hjelp og lindre nød.

KIRKENS BYMISJON ⋅ Kirkens Bymisjon har røtter tilbake til 1855.

Vi arbeider i 37 byer og tettsteder, og er organisert i 12 stiftelser landet rundt som sørger for sterk lokal forankring.

⋅ Stiftelsene har en samlet omsetning på cirka 1,4 milliarder kroner og er formelt sammensluttet i et nasjonalt organ som ledes fra Oslo.

KRAFTEN I ET MØTE

Vårt mål er at mennesker – uansett religiøs og kulturell bakgrunn, seksuell legning, livssitua-sjon eller livssyn – erfarer respekt, rettferdig-het og omsorg. Situasjonen i verden viser oss at dette er viktigere enn noen gang.

Vi tror på møter mellom mennesker som kraft til å skape toleranse, utvikling og rom for alle. Vi kjenner gatene, og vi ser at byene er i end-ring og at nød tar nye former. Vi opplever ofte gatene som en målestokk på det norske fellesskapets helse. Nå trenger vi en nasjonal dugnad som kan motvirke et voksende uten-forskap, ved å skape flere og nye møtesteder.

Vi ser daglig at våre møtesteder utgjør en forskjell, og betyr dokumentert endring for mange. Derfor er tiltakene som mottar mid-lene fra TV-aksjonen, bygd på våre erfaringer fra det som virker best – møter vi vet har kraft til å endre.

En innsats for styrket fellesskap og toleranse må merkes i hele Norge. Som organisasjon er vi godt rustet for å få det til. Vårt arbeid baserer seg på et kristent humanistisk verdi-grunnlag. Vi er åpne og inkluderende. Våre flere tusen frivillige landet rundt og alle våre ansatte, har ulikt livssyn og bakgrunn. Dette mangfoldet av arbeidsfelt, kompetanse og livs-syn vil være vår viktigste ressurs i en aksjon for inkludering i livsviktige fellesskap.

Resultatet av TV-aksjonen KOM INN! vil bety mest for alle enkeltpersoner som får et møtested å gå til, som får en ny opplevelse av tilhørighet. Slik kan aksjonen motvirke en negativ utvikling og forhindre at problemer oppstår eller forverres. En slik aksjon kan også bidra til en positiv spiral i det norske sam-funnet, og føre til rausere holdninger i møter mellom ulike mennesker og grupper.

For enda viktigere enn å skape giverglede, er vårt ønske om å skape et Norge som er romslig ere – med flere åpne dører.

Adelheid Firing HvambsalGeneralsekretær,Kirkens Bymisjon


Med midler fra TV-aksjonen KOM INN! kan Kirkens Bymisjon servere 400.000 kaffekopper som kan gjøre livet bedre.


Den lille endringen som kan bli avgjørende, starter et sted. I Kirkens Bymisjon kaller vi slike steder for møtesteder. De er fundamentet i vårt arbeid for å løse noen av samfunnets vanskeligste utfordringer. De finnes som kafeer , arbeidsplasser, inkluderende tilbud og akuttovernattinger i hele Norge. For noen er møtene her en vei tilbake til aktivitet og arbeid . Andre ønsker bare å være en del av et fellesskap.

Der kan Marit, som har prostitusjonserfaring, dele det som er uutholdelig. Det kan være det eneste trygge punktet for Kristoffer, som sliter med traumer fra en vanskelig barndom og en livstruende rusavhengighet. Det kan være der flyktningfamilien knytter sine første bånd til en norsk familie og til det norske samfunnet. Fellesskap og toleranse på tvers av bakgrunn og livssituasjon, bygges når vi ser hverandre som mennesker, ikke som en diagnose eller som gruppe. Men forutsetningen er at vi faktisk møtes.

Derfor har møtesteder og kafeer i mange år vært et av de viktigste verktøyene i Kirkens Bymisjons arbeid. Under overflaten er kafeen et tilbud som motvirker isolasjon og ensomhet, og kobler sammen ulike mennesker i ulike situasjoner. Å sitte sammen rundt et bord er et åpent tilbud om fellesskap. Ved å være der, dag ut og dag inn, er kafeen noe stødig og sikkert i en usikker tilværelse. Og vi ser at det fungerer.

MULIGHETER PÅ MENYENCafé Britannia i Fredrikstad er et slikt møte-sted. Her serveres god og næringsrik mat til en overkommelig pris. Det styrker gjestenes fysiske og psykiske helse, og forebygger syk-dom, overdosedødsfall og underernæring.

Personalet er en blanding av frivillige, ansatte og deltakere som er på vei tilbake til arbeids livet. Kafeen er et sårt etterlengtet fri-sted, som gir faste rammer i en flyktig hverdag.

Over kaffekoppen spirer det nye relasjoner, som igjen kan føre til veier inn i arbeidsliv og til aktivitet. Kafeen blir en plattform for nye muligheter.

DET EGENTLIGE KRUTTET I KAFFENHva skjer når noen får komme inn? Hvordan virker et møtested? Hver dag ser vi hvordan møter har kraft til å endre hva du tenker. Om deg selv. Om hva du kan. Og om andre mennesker. Kirkens Bymisjon serverer kaffekopper som er mer enn kaffe.

KAFFEKOPPER OG MÅLTIDER ⋅ Mange av våre kafégjester har dårlig helse der

underernæring og feilernæring er utbredt. ⋅ Kirkens Bymisjon serverte 230.000 måltider og

650.000 kaffekopper til våre kafégjester i 2016.

KRAFTEN I ET MØTE


«Vi er helt avhengige av å komme hit for å få mat og møte folk som bryr seg, som det er godt å møte og prate med.»


– Da jeg var hjemme fra skolen i flere uker, kom helsesøster på besøk. Jeg møtte henne i døra med hovent ansikt og blått øye. Jeg var 12 år, men hadde blitt banka opp av stefaren min siden jeg var sju. Jeg hadde ikke turt å si fra selv, sier Morten (42).

Han er en av stamgjestene på en av Kirkens Bymisjons kafeer. Mens kafélederen går forbi og spøker med Morten, tar han en stor bit av fiskemiddagen. Potetene er badet i saus, mens grønnsakene ligger igjen på kjøkkenet. Alle vet at Morten hater grønnsaker.

LIVSFARLIG GATELIV– Som heroinist har jeg ett mål: Penger til misbruk. Det er jævlig å si det, men sånn er det. Alt annet kommer i annen rekke. Derfor blir det mye dårlig kosthold på gata, selv om det egentlig er livsfarlig. En liten overdose kan plutselig gå skikkelig feil fordi kroppen ikke har noe å stå i mot med, sier Morten.

En gang kunne ingen slå hans sju blank på 60-meteren. Han var blant gatas råeste fotball-spillere, og digget radiostyrte biler. Skole var både enkelt og gøy. Han ville egentlig fortset te med alt. Men ingen hørte guttens rop om hjelp. Hasj ble til amfetamin. Gatas råeste fotball-spiller gikk og tigget på Majorstua, mens kompisen e var ferdig utdannet mekanikere. Så satte han sitt første heroinskudd. Det er 14 år siden.

– Får jeg ikke stoff, blir jeg syk. Kroppen forvandles til et helvete å bære. Det er den verste fyllesjuken du har opplevd, ganget med tusen. Jeg blir så syk og desperat at jeg gjør det utroligste for å bli «frisk».

LITT MER KJÆRLIGHETMorten har tenkt mye på hvordan historien kunne blitt annerledes. Litt mindre juling og litt mer kjærlighet hadde ikke gjort noe. Men enda viktigere er at noen hadde sett ham, da han ikke turte å si ifra selv.

– Jeg tenker at det ikke er så mye som skal til. Etter mange år på gata skjønner jeg mer og mer at det handler om tilfeldigheter. Og nysgjerrighet, sier Morten.

Så vil han ikke kaste bort mer tid på mat-pauser. Han må ut, for å gjøre det han vet han er god på. Selge blader. Ikke bare er han arbeid som, han har også sjarm, har han hørt. Når sommeren kommer skal han ut og gjøre det ingen har tatt fra ham noen gang. Morten skal ta med sin splitter nye radiostyrte bil til den nye banen på Holmenkollen.

– Går det som jeg planlegger, så skal folka der slite med å kjøre fra meg.

MORTEN– Det er nesten ingen spisesteder eller folk som slipper inn «sånne som meg» i byen. Derfor er vi helt avhengige av å komme hit for å få mat og møte folk som bryr seg, som det er godt å møte og prate med.

FAKTA ⋅ 8100 personer er injiserende rusavhengige 1. ⋅ Mellom 80.000 og 120.000 personer

er stordrikkere av alkohol 2. ⋅ Mellom 10 og 20 % av befolkningen

får en ruslidelse i løpet av livet 3.

KRAFTEN I ET MØTE


«Mia kom som frivillig og ble holdepunktet i livet vårt. Hun ga seg ikke da jeg var så langt nede at jeg ikke ville ha hjelp.»


Første gang Mia banket på døra til den mørke kjellerleiligheten satt en utmattet og uflidd alenemor i sofaen. Ettåringen Safi tuslet ustelt rundt i bare bleia.

– Mia kom som frivillig og ble holdepunktet i livet vårt. Hun ga seg ikke da jeg var så langt nede at jeg ikke ville ha hjelp. Hun ble raskt som en ekstramor for meg, som jeg kunne prate med og lene meg på, og Safi fikk en beste mor. Det var så viktig for oss, sier Saynab.

FLUKTEN OG SKUFFELSENSaynabs historie starter med dramatisk flukt etter at borgerkrigen brøt ut i Somalia. 400.000 mennesker flyktet mot Etiopia. Da Flyvåpenet bombet hjembyen, tok Saynab seg frem til en flyktningleir sammen med mor og lillebror på et esel og til fots. Fire år senere dras jenta motvillig ut av armene til moren. Pappaen, som fikk politisk asyl i Norge fem år tidligere , kunne få barna til Norge. Mamma slipper taket. Det venter et bedre liv i nord. De an-kommer i høstkulden og møtes av en far de ikke kjenner. Det viser seg at han har store alkoholproblemer og er voldelig.

– Pappa hadde mistet seg selv. Han var en respektert journalist i Somalia, i Norge kunne han fortsatt ikke språket og kjente ingen. Han hadde mistet sin sosiale status. Det tok fra ham selvrespekten, sier Saynab. Inne i seg vil ten-åringen Saynab tilbake til mamma. Utad er hun et steinansikt med knyttede never.

– Få måneder etter at jeg kom til Norge, kjente jeg ikke meg selv igjen, sier Saynab. Hun fant tilhørighet i en voldelig jentegjeng. De ranet folk på gata, ga fingeren til familienes kultur, det norske samfunn og barnevernet. Med hjelp fra en sosialarbeider fikk Saynab reise tilbake til flyktningleiren hun forlot åtte år tidligere.

– Ikke bare fikk jeg møte mamma igjen, men jeg fikk en vekker. Jeg så hvordan kvin-

nene lot seg behandle av mennene, hvordan omskjæring ødela dem. Jeg skjønte endelig hvilke muligheter jeg hadde i Norge.

Turen til Somalia ble motivasjonen hun trengte for å bruke sinne på andre måter. Say-nab kastet seg inn i den norske offentligheten. Sammen med Kadra Noor satte hun søkelyset på tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i beste sendetid på TV 2. Saynab våget å fortelle hele Norge om sitt livs mest intime grusomheter.

– Men jeg var ensom, levde alene, fikk ikke jobb, ble spyttet på grunnet TV-programmet. Samtidig slo min egen oppvekst meg rett i ansikte t. Jeg gikk helt tom. På denne tiden kom Mia inn i Saynab og Safis liv som frivillig familiekontakt, i regi av Kirkens Bymisjon.

MØTET SOM ENDRET LIVETMed Mia i hverdagen tok Saynab igjen opp kampen mot kjønnslemlestelse: Hun delte ut løpesedler om tvangsekteskap, holdt foredrag på skoler og kurset politi, helsepersonell og lærer e. Hun skrev en bok om livet som flykt-ning som i dag er pensum på norske barne-skoler. Og hun traff sitt livs kjærlighet.

Nå bor hun med ektemannen Eirik i hjem-byen hans Tromsø. Familien har etterhvert blitt fire. Saynab har nå engasjert seg som fri-villig. Hun vet av egen erfaring at ett møte kan endre et helt liv.

SAYNAB«Apekatt, kom deg hjem!» Saynab forstår ikke språket, men skjønner at det er et «vi» og et «dem» i hennes nye nabolag. Hun finner andre venner . Dårlige venner. Hun kjemper seg ut av det, og frem på barrikaden for somaliske kvinners rettigheter. Så smeller det. Fallet blir brutalt. Vendepunktet kommer i møtet med en frivillig ekstramor.

FAKTA ⋅ 16 % av befolkningen i Norge er innvandrere

og norskfødte med to innvandrerforeldre 4. ⋅ 10.288 personer bor på asylmottak i Norge 5. ⋅ Blant innvandrere var andelen arbeidsledige

på 6,5 %, mens det er 2,8 % i arbeidsstyrken totalt 6.

KRAFTEN I ET MØTE


Foto fra Bymisjon 05/2015

«Det har reddet mitt liv – helt ærlig! Når jeg kommer hit, legger jeg fra meg sorg og savn.»


Frosten og mørket har lagt seg rundt den ærverdige villaen som huser natthjem for kvinner . Klokka er 20.45 når de første damene kommer inn. De går innom kjøkkenet der Sol-bjørg har forberedt kveldsmaten i flere timer allerede. Rosen sitter løst.

DET STORE TAPETI nesten 40 år var Solbjørg lærer i heimkunn-skap. I like mange år levde hun lykkelig med sin Kjell. Så endret livet plutselig karakter. Bare fem dager før julaften i 2011, døde Kjell av hjernesvulst.

– Kjell gledet seg alltid så voldsomt til jul. Han hadde en egen, nesten barnslig forvent-ning som smittet over på oss andre. Jeg har ikke det samme forholdet til jula nå. I stedet har jeg lett for å huske alt som var, sier hun.

Da hverdagen kom følte Solbjørg, som var fersk som pensjonist, seg plutselig veldig alene. Og aller mest ensom var hun om kveldene.

EN UVENTET VENDINGKjell hadde alltid støttet Kirkens Bymisjons arbeid. En dag havnet Kirkens Bymisjons blad i postkassen til Solbjørg. Hun leste en artik-kel om Natthjemmet. Siden har hun tilbrakt to netter i uka som kokk blant damene på Natthjemmet.

– Det har reddet mitt liv – helt ærlig! Når jeg kommer hit, legger jeg fra meg sorg og savn. Jeg har fått et sted å komme til, og menings fylt arbeid å gjøre, sier hun.

Brukerne av Natthjemmet bærer også på store sorger, og samtalene med kvinnene har endret Solbjørg som person. Hun mener selv at hun er blitt mer omsorgsfull og mindre dømmende.

– Jeg forteller ofte damene hvor mye de betyr for meg. Ikke minst sier jeg det til vennene mine – når de spør hvordan jeg orker. Da svarer jeg: Hvordan orker dere å la være?

SOLBJØRGDa Solbjørg mistet mannen sin raknet livet. Gleden fant hun igjen som frivillig over kjelene, i møtene med kvinnene på Kirkens Bymisjons natthjem. For hvem hjelper egentlig hvem? Alle møter har verdien av gjensidighet.

FAKTA ⋅ 28 % av den voksne befolkningen (16+ år)

oppga at de hadde vært plaget av følelser av ensomhet i løpet av en 14-dagers periode 7.

⋅ Andelen ensomme er høyest blant de unge under 25 år og blant de eldste, 80+ år 7.

⋅ I aldersgruppen over 66 år bor 37 % alene 8.

KRAFTEN I ET MØTE



KIRKENS BYMISJON | SØKNAD OM TV-AKSJONEN 2018 17Illustrasjonsfoto


«Tror du det er lett? Jeg har levd hele livet mitt på utsiden av samfunnet. Jeg har nesten ikke gått på skole. Jeg kan ikke de sosiale kodene. Jeg vet ikke hva jeg skal tørre å spørre om når jeg lurer på ting, for jeg aner ikkehvor dumt spørsmålet er. Jeg aner ikke hva jeg skal snakke med folk om i pausene.Jeg kommer fra en annen planet. Det står rusmisbruker skrevet i panna mi, og jeg har en stemme inne i hodet mitt som sier: Du er bare en narkoman. Husk at du er bare en narkoman. For all del. Ikke glem at du bare er en narkoman!»



HVA KAN TV-AKSJONEN GJØRE MED UTENFORSKAPET?

1 av 10

520.0006259

98.200400–500

UTENFORSKAP I NORGE

TV-aksjonen vil skape 700.000 flere nye møter som gir mennesker muligheten

til å komme inn i et fellesskap.

personer er utenfor arbeidslivet og mottar velferdsytelser 11

personer er bostedsløse 9

barn under 18 år lever i familier med vedvarende lav inntekt 12

personer i bor i en husholdning med lav inntekt 13

personer sover utendørs i Oslo 10


RESULTATMÅLFlere møtesteder som motvirker utenforskap, redder liv og forbedrer livskvalitet. Ett møte kan endre et liv.

EFFEKTMÅLEt mer inkluderende samfunn, som åpner dører fremfor å lukke dem. Flere møter kan endre et helt samfunn.

KOM INN! er en ambisjon like mye som en aksjon . Prosjektene som mottar aksjons-midlene, vil til sammen bli en bred og effektiv innsats. De nye møtene skal både virke der effe kten er størst for den enkelte, og der effekten på samfunnet er mest merkbar.

AKSJONSMÅL

VÅR PLAN ER Å KONSENTRERE AKSJONSMIDLENE RUNDT TRE INNSATSOMRÅDER:

• KOM INN for natten: Akutte behov.

• KOM INN i hverdagslivet: Deltakelse.

• KOM INN i samfunnet: Inkludering.

REKKEVIDDE ⋅ Vi anslår den totale rekkevidden av tiltakene

til å kunne nå 700.000 mennesker direkte, spredd over byer og tettsteder landet rundt.

⋅ Den virkelige interessante effekten ligger i tiltaken es ringvirkninger på nærmiljø og samfunn.


KOM INN FOR NATTEN: AKUTTE BEHOVMøtesteder som ivaretar de akutte behovene til hjemløse. Alle mennesker som oppholder seg i byene våre skal få dekket basisbehov som mat, søvn, sanitærtilbud og helse – uavhengig av rettighetsstatus. Vi ønsker derfor å etablere tiltak som kan dekke basisbehov, med følge av informasjons- og rådgivningstjenester.

KOM INN I HVERDAGSLIVET: DELTAKELSEKafeer, arbeidsplasser og aktivitetstilbud for voksne og barn som ofte holdes utenfor. Gjenno m å komme til våre kafeer eller arbeidstilbud kan mennesker oppleve mestring, og oppnå nye hverdagsrytmer ved å ha noe og gå til. Ikke minst ønsker vi å gi utsatte barn flere mulig heter til å få delta i et trygt fellesskap.

KOM INN I SAMFUNNET: INKLUDERINGMøter der nye innvandrere blir en del av inkluderende fellesskap, lærer norsk, blir kjent med det norske samfunnet og er en ressurs i sitt eget nærmiljø. Gjennom organiserte møter på tvers av generasjoner, og møter mellom norske frivillige og innvandrere som har vært kort eller lang tid i Norge. Et samfunn trenger at flere møtes, og våre tiltak er en arena for slike møter.

INNSATSOMRÅDER Aksjonsmidlene går til å realisere møtesteder og tiltak som fortsetter dugnaden mot utenforskap, lenge etter at TV-en er avslått.



KOM INN FOR NATTEN


Etter TV-aksjonen kan flere sove inne. Også fattige tilreisende personer med få rettigheter i norsk velferdssystem.

Et europeisk arbeidsliv i krise merkes godt også i norske byer. Vi møter i økende grad fattige mennesker fra nær sagt hele verden på leit etter inntekt og livsgrunnlag. Noen har håp om å etablere seg i Norge, andre er her i en periode for å tjene penger til familien i hjemlandet.

Felles for oppholdet i Norge, er en utsatt til-værelse. Det offentlige overnattingstilbudet er stengt for den som ikke har opparbeidet rettig-heter i Norge. Dette medfører at til reisende personer ofte henvises til å leve utendørs, under forhold som skaper utfordringer både for dem selv og for omgivelsene.

ORGANISERINGKirkens Bymisjon har erfaring fra akuttover-natting som er åpent daglig fra kl. 22.00–07.30. Gjestene kan reservere plass, noe som skaper mer forutsigbarhet for alle parter. Eventuelle resterende plasser trekkes det lodd om. Over-nattingsgjestene betaler 15 kroner per natt. Denne symbolske summen skaper gjensidig forpliktelse, og styrker den enkeltes erfaring av respekt og verdighet.

Om natten bemannes stedet av en vaktleder som har ansvar for fordeling av plasser, selve overnattingen og koordinering av de frivillige. Vaktlederen sikrer tryggheten til gjester og frivillige. Akuttovernattingen har en enkel standard, og tilbyr hovedsakelig å sove innen-dørs, trygt, tørt og varmt for de som trenger det aller mest. Behovet for lignende tiltak er stort i flere norske byer.

Vårt mål er å sikre at alle får en mulighet til å komme inn for et varmt måltid. Ikke minst bostedsløse fattige tilreisende personer med få rettigheter i Norge.

Kirkens Bymisjon møtte i 2016 mennesker fra rundt 100 ulike land i sine gatenære virksom-heter. Dette er fattige mennesker som kommer i håp om å tjene penger for å overleve. Under oppholdet i Norge lever de svært marginalt, med dårlig kosthold helt på grensen til sult i perioder.

ORGANISERING I den sisten tiden har Kirkens Bymisjon orga-nisert enkle matstasjoner som serverer minst ett varmt måltid om dagen, til mennesker som ellers har få steder de kan komme innen-dørs og spise varm mat. Enkel mat kan lages, anrettes og serveres av frivillige medarbeidere.

Ansatte skal organisere tilbudet, blant annet rekruttere og følge opp frivillige medarbeidere og sørge for innkjøp og gode avtaler med matleverandører. For eksempel har vi avtaler med lokale butikker om å få overskuddsmat før den går ut på dato. Noe som gir et lavere matbudsjett og miljøgevinst. De ansatte skal også sørge for at spisestedet er trygt for alle som er der i åpningstiden, at relevant infor-masjon er tilgjengelig, og at personer i spesielt akutte situasjoner fanges opp.

Vi har testet dette i én by, og ser behovet flere steder. Konseptet ønskes videreutviklet og vi etterstreber å få flerspråklige ansatte på serveringsstedene.

TILTAK 1:

EN SENG

TILTAK 2:

ET MÅLTID

Fattige mennesker kommer i håp om å tjene penger for å overleve.

AKSJONSMÅL OG TILTAKAKUTTE BEHOV


VESTFOLD

TRONDHEIM

OSLODRAMMEN

BODØ

BERGEN

KOM INN FOR NATTEN AKUTTE BEHOV

TV-AKSJONSMIDLENE FORDELES SLIK I NORGE: Drammen: 3,00 mill. kr.

Vestfold: 3,00 mill. kr.

Bergen: 3,60 mill. kr.

Trondheim: 3,60 mill. kr.

Bodø: 2,25 mill. kr.

Oslo: 30,00 mill. kr.

MED TV-AKSJONSMIDLER KAN VI: Tilby 67.000 overnattinger Servere 132.000 måltider Tilby 110.000 besøk på sanitærtilbud

*inkl. etableringskostnader.


Ingen skal behøve å leve under helsefarlige hygieniske forhold. Aksjonsmidlene sikrer alle i byen et sanitærtilbud, spesielt aktuelt for bostedsløse, fattige tilreisende personer.

De fleste lavterskeltiltak for bostedsløse er stengte for den som ikke har opparbeidet rettig heter her. Dette gjelder også sanitær-tilbud. Det medfører at tilreisende personer ofte henvises til å leve store deler av tiden uten-dørs, under uverdige sanitærforhold.

ORGANISERING Vi vil etablere lavterskel sanitæranlegg med toaletter, dusj, klesvask og om nødvendig rent tøy. Sanitærtilbudet kan om mulig samloka-liseres med de andre akutte tiltakene som akuttovernatting eller servering. Tilbudets innhold tilpasses lokalt og kan være:

• Dusj: Vi vil etablere todelt dusjanlegg, med adskilte herre- og damegarderober. Dusjene vil ha polettstyrt tidsbegrens-ning, slik at kapasiteten sikres.

• Toalett med vask: Vi vil etablere toaletter med håndvask inne på hvert toalett slik at eventuell kroppsvask kan foregå skjermet.

• Klesvask: Betjent vaskeri, slik at kundene leverer inn skittentøy én dag og får det rent tilbake neste dag. Kirkens Bymisjon vil ha en maskinpark bestående av vaske-maskiner og tørketromler.

Kirkens Bymisjon legger opp til en betalings-ordning, der bruk av dusj og klesvask vil ha en egenandel. Vi har gode erfaringer med dette fra akuttovernattingen, og ser at en symbolsk betaling ivaretar den enkeltes verdighet og skaper gjensidig forpliktelse. Det vil ikke være egenandel på bruk av toalett og vask.

Sanitærtilbudet vil være betjent av både an-satte og frivillige medarbeidere. Fordeling og arbeidsoppgaver vil variere lokalt. Ved rekrut-tering vil vi vektlegge kjennskap til målgrup-pen, språkkunnskap og flerkulturell forståelse.

TILTAK 3:

SANITÆRTILBUD

De fleste lavterskeltiltak for bostedsløse er stengte for den som ikke har opparbeidet rettigheter her. Dette gjelder også sanitærtilbud.

AKSJONSMÅL OG TILTAKAKUTTE BEHOV


KOM INN I HVERDAGSLIVET


Med aksjonsmidlene kan vi skape arbeids-plasser til mennesker som av ulike grunner faller utenfor det ordinære arbeidslivet. For mange vil det å komme i arbeid bety økt livskvalitet.

Vi ser og erfarer at mange ønsker å arbeide, men at kravene i det ordinære arbeidslivet er uoverkommelige. Dette kan være mennesker med rusutfordringer eller som av andre år-saker har varierende dagsform. Uansett om rus, psykisk helse eller drop out fra skole gjør at man faller utenfor, er dette mennesker som lengter etter å delta. Felles for de vi er i kontakt med er ønsket om å bidra og være til nytte, hvis oppgavene, arbeidsmengden og arbeids-tidene er tilpasset.

For mange kan tilhørighet i arbeidslivet bety mindre rus, jevnere døgnrytme og bedre

livskvalitet. Det kjennes godt å bli sliten og oppleve at man trenger å samle krefter til en ny arbeidsdag.

ORGANISERINGKirkens Bymisjon har utviklet mange model-ler for å skape tilpassede arbeidsplasser med stor variasjon av arbeidsoppgaver. Det kan være praktisk arbeid som gaterydding, ved-hugst og hagearbeid, oppgaver av adminis-trativ art og kundebehandling, eller kreativt arbeid som design og produktutvikling.

Oppgavene kan utføres på oppdrag fra en kommune, en bedrift, en gårdeier, et kollek-tivselskap eller andre oppdragsgivere. Sam-spillet med disse aktørene skaper gode ring-virkninger i lokalsamfunnet. Aksjonen vil gi muligheten til gode og relevante aktiviteter og inntektsmuligheter for flere.

Aksjonsmidlene vil etablere enda flere kafeer med mål om å bidra til økt livskvalitet for mennesker med utfordrende livssituasjon.

Kafeene er for folk som av ulike grunner ikke så lett går på andre kafeer. Kafeene er steder å hvile og spise, oppleve fellesskap og kultur, eller få informasjon om andre deler av hjelpeappara-tet. Å gå på kafé er for mange det som gir hver-dagen struktur og tilhørighet til et fellesskap.

Kafeenes gjester kan ha rusproblemer, ha ustabile boforhold eller sove utendørs, eller de kan ha dårlig somatisk eller psykisk helse. Mange har også mangelfullt sosialt nettverk og føler seg ensomme. Vi møter i økende grad mennesker med begrensede rettigheter i norsk velferdssystem. Dette kan være fattige

migranter som søker arbeid og ønsker å bo-sette seg i landet, eller det er mennesker som er her midlertidig for å tjene penger på småjobber eller ulike gateaktiviteter.

ORGANISERINGKafeene serverer god og næringsrik mat i hyg-gelige lokaler. Det arrangeres kulturaktivite-ter og sørges for ferske aviser i et hyggelig og konstruktivt miljø.

Kafeene bidrar til økt livskvalitet for gjes-tene gjennom fellesskap, støtte og omsorg. Ved behov bistår kafeenes ansatte gjestene med aktuell informasjon eller med hjelp til å nå andre deler av hjelpeapparatet. En kafé er lett å komme til og når derfor ofte mange av dem som ikke så lett nås av andre instanser.

TILTAK 1:

NYE ARBEIDSDAGER

TILTAK 2:

KAFEER

«Du har sju dager i uka som er helt like. Alle dagene blir grå.»

AKSJONSMÅL OG TILTAKDELTAKELSE


ØSTFOLDVESTFOLD

TRONDHEIM

TROMSØ

ROGALAND

MØRE

KRISTIANSAND

DRAMMEN

BODØ

BERGEN

AUST-AGDER OG TELEMARK

KOM INN I HVERDAGSLIVET DELTAKELSE

TV-AKSJONSMIDLENE FORDELES SLIK I NORGE: Østfold: 5,00 mill. kr.

Drammen: 3,00 mill. kr.

Vestfold: 3,00 mill. kr.Aust-Agder og Telemark: 7,20 mill. kr. Kristiansand: 9,00 mill. kr.

Rogaland: 9,00 mill. kr.


Møre: 9,00 mill. kr.


Bodø: 6,75 mill. kr.

Tromsø: 4,05 mill. kr.

MED TV-AKSJONSMIDLER KAN VI: Skape 53.000 meningsfulle arbeidstimer Tilby 142.000 måltidsfellesskap Arrangere 106.000 timer aktiv fritid

*inkl. etableringskostnader.


Vi ser at når forskjellene i Norge øker, øker også graden av barnefattigdom. Med aksjonsmidlene vil vi skape aktiviteter for sårbare barn og unge som risikerer å falle utenfor fellesskapet.

Det betyr mye å ha noe å gå til. En aktivitet som ikke er skole. Vi ser at det er mange barn som ønsker seg dette, som hverken har råd eller tilgang. Vårt ønske er at alle barn og unge skal ha anledning til å delta i fysisk og sosial aktivitet – uansett! Våre tiltak har ingen eks-kluderende prislapp.

Vi ønsker å redusere barrierer som lite kjennskap, økonomi, språk eller manglende oppfølging hjemme. I lokalsamfunn der det allerede er et bredt aktivitetstilbud, kan vårt bidrag være guiding til aktiviteten. Andre ganger er det så enkelt som tilgang til utstyr. Uansett årsak, er vårt mål at barn og unge kan delta i minst én fritidsaktivitet jevnlig.

ORGANISERINGVåre tiltak vil fungere som støtte inn i en fritidsaktivitet. Det kan være å etablere en kontakt, følge til aktiviteten og sørge for til-gjengelig utstyr. Det kan være som en del av eksisterende aktiviteter eller tiltak Kirkens Bymisjon starter selv.

Ved å få foreldre med på laget, og skape dialog mellom dem og fritidsorganisasjonene , vil vi øke deltakelsen blant barn og unge i fritids aktiviteter. Foreldre som ikke selv har erfaring med norske fritidsaktiviteter, og kan-skje språkbarrierer i tillegg, er til hinder for å forstå hva fritidsaktivitet innebærer.

Det er allerede et stort fritidstilbud mange steder, men rekruttering til en aktiv fritid skjer ikke av seg selv. Med TV-aksjonen får vi flere bro byggere, utlånssentraler, leirer og fritids-aktiviteter for barn og unge i Norge.

TILTAK 3:

FRITID

Vårt ønske er at alle barn og unge skal ha anledning til å delta i fysisk og sosial aktivitet – uansett! Våre tiltak har ingen ekskluderende prislapp.

AKSJONSMÅL OG TILTAKDELTAKELSE

30 SØKNAD OM TV-AKSJONEN 2018 | KIRKENS BYMISJONFoto fra Bymisjon 04/2016

KOM INN I SAMFUNNET


TV-aksjonen kan realisere prosjektet Veiviser , der målet er at flere nye innvandrere skal oppleve inkluderende fellesskap, lære norsk, bli kjent med det norske samfunnet og være en ressurs i sitt eget nærmiljø.

Frivillige med innvandrerbakgrunn skal være ressurspersoner for nye innvandrere. Denne gruppen har bodd i Norge en tid, lært litt norsk og blitt litt kjent med det norske samfunnet. Mange ønsker jobb, men erfarer at dette er vanskelig. Erfaringen som ressurspersoner vil virke positivt også for denne gruppen gjennom å utvide nettverket og øke sannsynligheten for arbeid og inkludering.

ORGANISERINGVi ønsker å gjøre dette etter en modell som er utviklet i Kirkens Bymisjon. Tre grupper er in-volvert i prosjektet: innvandrere som nylig har kommet, innvandrere som har bodd en stund i Norge, og personer med norsk bakgrunn. Gjennom prosjektet får de som har mottatt støtte, mulighet til å bidra selv i neste fase.

Vi organiserer grupper der hver av de nylig ankommende innvandrerne blir koblet med en frivillig med norsk bakgrunn, og en «veiviser» med innvandrerbakgrunn. Gruppene møtes 1–3 ganger i måneden. I tillegg samles alle til felles aktiviteter, kulturelle tilbud og utflukter noen ganger i løpet av prosjektperioden.

Målet er å bli kjent, få et utvidet nettverk, gjøre ting sammen, praktisere norsk, lære og forstå de norske samfunnskodene og gjennom dette bli kjent med det norske samfunnet.

De frivillige med innvandrerbakgrunn blir rekruttert fra Kirkens Bymisjons integrerings-tiltak, og de med norsk bakgrunn blant våre frivillige eller nyrekrutterte frivillige.

Nyankomne flyktninger kan rekrutteres gjennom introduksjonsprogrammet. Frivillige blir kurset i forkant av oppdraget og fulgt opp av ansatte. Alle binder seg til å delta gjennom en hel prosjektfase. Vi legger opp til minimum tre kursdager, to i forkant av prosjektperioden, og ett underveis.

Dette pilotprosjektet har oppnådd god effekt. Tilbakemeldinger fra introduksjons-programmet for flyktninger er at behovet for tilbudet er stort.

TILTAK 1:

VEIVISER

Målet er å bli kjent, få et utvidet nettverk, gjøre ting sammen, praktisere norsk, lære og

forstå de norske samfunnskodene.

AKSJONSMÅL OG TILTAKINKLUDERING


ØSTFOLDVESTFOLD

TRONDHEIM

TROMSØ

ROGALAND

OSLODRAMMEN

BERGEN

AUST-AGDER OG TELEMARK

KOM INN I SAMFUNNET INKLUDERING

TV-AKSJONSMIDLENE FORDELES SLIK I NORGE: Østfold: 4,00 mill. kr.

Drammen: 3,00 mill. kr.

Vestfold: 3,00 mill. kr.

Aust-Agder og Telemark: 1,80 mill. kr.

Rogaland: 9,00 mill. kr.



Tromsø: 4,05 mill. kr.

Oslo: 15,00 mill. kr.

MED TV-AKSJONSMIDLER KAN VI: Skape 29.000 møter mellom mennesker

Skape 30.000 generasjonsmøter


Med TV-aksjonen kan vi skape møter i nær-miljøe ne på tvers av generasjoner og kulturer til gjensidig nytte. Pensjonister på seniorsenteret gir leksehjelp og språkopplæring til enslige mindreårige asylsøkere, som bidrar tilbake med aktivitet og vennskap.

Flyktningsituasjonen utfordrer samfunnet, og krever nye tanker og løsninger. Samtidig øker antallet pensjonister, og mange av disse både ønsker og trenger meningsfulle utfor-dringer der deres ressurser etterspørres og verdsettes . Vi tror derfor seniorsentrene kan bli en spennende integreringsarena i morgen-dagens samfun n, hvor pensjonister og enslige mindreårige asylsøkere møtes.

Begge gruppene har en sårbarhet; pensjo-nister er utsatt for ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning. De enslige mindreårige asylsøkerne har mange av de samme utfor-dringene. De trenger trygg voksenkontakt, har behov for å lære språk og de kulturelle og mellommenneskelige kodene, samt integreres og bli en del av et fellesskap.

I dette generasjons- og kulturmøtet kan begge gruppene være en ressurs for hverandre, og fordommer og stereotypier kan byttes med begreper som kunnskap, interesse og forståelse for hverandre.

Et lignende prosjekt er gjennomført med positivt resultat i Kirkens Bymisjons regi og dette tiltaket modelleres over samme suksess-kriterier. Vi har erfart hvordan prosjektet gir de eldre en aktiv, verdifull og konstruktiv rolle

i integreringsarbeidet i bydelen. Vi ser at dette er meningsfullt for mange av seniorene. Ikke minst kommer enslige mindreårige asylsøkere styrket ut av møtet, som mer kompetente til deltakelse i det norske samfunnet. Slik fore-bygges skepsis og frykt nedenfra, som ellers kunne ha vokst seg til alvorlige samfunns-problemer.

ORGANISERINGDette er et samarbeid mellom følgende aktører: Eldresenteret/seniorsenteret (tiltak for hjem-meboende eldre i kommunene), Barneverns-tjenesten (fagansvarlig for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) i kommunene), seniorer og frivillige ved eldresentrene.

Helt konkret skal prosjektet aktivisere og utfordre hjemmeboende eldre mennesker ved seniorsenteret til ukentlig å bidra med lekse-hjelp og sosiale treff, for at språkutvikling og integrering hos bydelens mindreårige asyl-søkere skal lykkes.

TILTAK 2:

GENERASJONSMØTER

Seniorsentrene kan bli en spennende integreringsarena i morgendagens samfun n,

hvor pensjonister og enslige mindreårige asylsøkere møtes.

AKSJONSMÅL OG TILTAKINKLUDERING


DET NYTTERHver dag ser vi hvor viktig et «kom inn» kan være. For henne som ikke hadde en seng å sove i. For ham som hadde mistet håpet om å få seg en jobb.For alle som trodde de var alene.



«Vi tigger til klokka 18.00. Deretter går vi ofte rundt i byen til kirka åpner. Men vi er heldige og takknemlige overfor Gud for at vi har dette stedet.»


Ekteparet Lena (64) og Constantin (64) er de første over dørterskelen til Kirkens Bymisjon akuttovernatting. De har vært ute helt siden de grytidlig gikk ut den samme døra. Til en snøkledd vinterby. Likevel er det ingen sure miner å spore.

– Vi har hatt en veldig fin dag, i alle fall inn-til i ettermiddag. Da kom kulda, sier Lena nøkternt.

I morgen skal det bli enda kaldere. Hun går inn på kjøkkenet som ligger i sakristiet i kirken som nå er blitt til akuttovernattings-sted. Der setter hun på vannkokeren for å få seg en varm kopp te.

Constantin følger etter sammen med ven-ninnen deres, Maria (56). Imens kommer flere inn: en ung, polsk kvinner finner sin seng i hjørnet, en afrikansk kvinne som kom fra Spania i høst begynner å gjøre seg klar til kvelden. Resten er rumenere som har arbeids-dagen bak en kopp.

– Vi tigger til klokka 18.00. Deretter går vi ofte rundt i byen til kirka åpner, forklarer Lena.

– Men vi er heldige og takknemlige overfor Gud for at vi har dette stedet, sier Constantin.

Neste morgen. Klokka 06.30, lenge før mor-gensola bryter gjennom vinterdisen, skrus lyset på i kirken. Det betyr at gjestene har en time til å gjøre seg klare for dagen. Likevel spretter flere opp, griper IKEA-posene og går rett ut i kulden. De har sin faste plass i sentrum og må komme seg dit før folkestrømmen på vei til jobb.

EN VARM SENG NÅR HJEMME ER LANGT BORTE

DET NYTTERKOM INN FOR NATTEN


«Det å møte et raust arbeidsfellesskap som stilte krav til meg gjorde at jeg fikk på plass rutinene.»


DET NYTTER

Etter et opphold i fengsel for tre år siden fikk Rune igjen håp om et rusfritt liv. I et av Kirkens Bymisjons sykkelverksteder møtte han for første gang på lenge tid, tillit og trygghet.

Rune har i løpet av sitt 45-årige liv hatt lange, tunge perioder med rusbruk. Jobber ble borte, og tillit hos familie og venner forsvant.

– Det å møte et raust arbeidsfellesskap som stilte krav til meg gjorde at jeg fikk på plass rutinene, forteller Rune.

I rusfrie perioder av livet hadde han jobbet mye og kjente derfor til arbeidslivets regler.

– Muligheten til å komme tilbake, betydde enormt mye, forteller han.

– Jeg hadde vel ikke vært der mer enn en uke før jeg fikk nøkkelen til butikken og kassa. For en med min historie betyr det enormt mye å bli vist den tilliten.

Hardt og godt arbeid førte til resultater for Rune. Arbeidsrettet tiltak gjennom NAV ble til et lite vikariat på sykkelverkstedet som senere ble til et vikariat til. Våren 2016 har Rune igjen fast jobb. I dag er Rune driftsansvarlig for sin egen avdeling blant Kirkens Bymisjoner sykkel verksteder. Han driver et sykkelhotell, et verksted og utsalg av sykler.

Nå håper Rune at han kan være til motiva-sjon for andre og han har allerede startet opp-følging av sin første kandidat på samfunns-straff. Det var en gammel kjenning.

– Han var nok litt overrasket over å se meg her. Da kjenner jeg jo på at kan jeg – så kan han. Jeg skal jaggu meg være et godt forbilde, sier han.

FRA ARBEIDSTRENING TIL FAST JOBB

KOM INN I HVERDAGSLIVET

Foto fra Bymisjon 03/2016


«Jeg kjenner alle her, litt som at man er sammen med bestemor og bestefar.»


Da Miliyen, Mohammed og Kebenab kom inn på kjøkkenet til eldresenteret, fikk de både familiefølelse i nytt hjemland – og superlærere i norsk språk og tradisjoner.

– Jeg pleier å si at Jorid, lederen her, er mora mi, sier Miliyen (19).

Den livlige og blide jenta som flyktet til Norge fra Eritrea alene, har bodd på asylmot-tak og er under oppfølging av barnevernet. Nå har hun nettopp gitt en varm klem til «mor» og hilst på resten av «familien» på Kirkens Bymisjo ns eldresenter på St. Hanshaugen.

– Jeg kjenner alle her, litt som at man er sammen med bestemor og bestefar, sier Mi-liyen, som ikke har sett familien i Eritrea på lenge. Nå handler det om bakt ørret med selle-rirotkrem og brokkoli, med prosciutto-skinke rundt glatte melonskiver til forrett.

Bodil sitter med ektemannen Alf B. Glad og venter på middagsserveringen. Hun har hjulpet flere av ungdommene med leksene.

– Jeg synes de er flinke, hyggelige og kjem-pesympatiske, sier Bodil Glad.

GJENSIDIGHET De fem ungdommene, som serverer middag annenhver søndag for rundt 30 gjester, har alle sterke livshistorier bak seg. Tross uavklarte framtidsutsikter er de likevel i full sving med skole og norskopplæring. Det var barnevernet som tok kontakt med Kirkens Bymisjon for å få i gang et samarbeid.

– Dette er en vinn/vinn-situasjon som både ungdommene og de eldre har nytte – og ikke minst glede av. Våre gjester får komme til en åpen dør på søndager som ikke hadde vært der ellers. Ungdommene får språktrening, arbeids-praksis, blir sett og får anerkjennelse, sier Jorid Tharaldsen, leder i Kirkens Bymisjons tiltak. Mange av de eldre blir mødre og bestemødre som ungdommene har savnet kontakten med.

– Som ungdommer flest har de mange spørsmål. Da er det jo fint at de eldre synes det er godt å ikke bare være til bry. For å være en trygg voksenperson og dele sine kunnskaper blir man aldri for gammel til. Gjensidighet er styrken i dette prosjektet.

IKKE LENGER ALENE I VERDEN– Ungdommene får lære norsk og et fag på kjøkkenet samtidig som det er sosialt, og de eldre får middag og sosialt samvær på en søndag med gode smil servert av unge fjes. Ungdommene får i tillegg til å gjøre en jobb i kafeen ved senteret også møte trygge voksen-personer her, sier Tone Martinsen.

– Jeg hadde det ikke bra før. Da var jeg alene i Nord-Norge på et asylmottak, men jeg har det veldig bra nå, sier Miliyen med et varmt smil.

UNGE HÅP PÅ ELDRESENTERET

DET NYTTERKOM INN I SAMFUNNET


I Bergen vokste aksjonsmidlene til et flerkulturelt senter, mens hele Østfold ble oppgradert med nye møtesteder.


DET NYTTER

Noen av aksjonsmidlene ble brukt i Bergen med mål om å utvikle og drive et «senter for helse, dialog og utvikling for innvandrer-kvinner». I dag tilbyr senteret et mangfold av møte steder, kurs og veiledning, jobb og språk-trening til kvinner, menn og familier med inn-vandringsbakgrunn i Bergen og omegn.

Medarbeidere med flerkulturell bakgrunn har opparbeidet erfaring og kompetanse på å fremme mangfold, dialog og deltakelse. Gjennom ulike aktiviteter har Empo lykkes i å nå personer på tvers av bakgrunn, alder, kjønn og språk. Det er skapt trygge arenaer for dialog som forebygger tvangsekteskap, kjønnslemlest else og alvorlige begrensninger på unges frihet.

FRA KVINNEGRUPPE TIL RESSURSSENTEREmpo (Empowerment) skal utvikles i takt med samfunnet. De siste årene har Empo etablert et eget møtested for unge kvinner med innvan-drerforeldre, som kan ta opp temaer knyttet til identitet, tilhørighet, verdivalg og frihet, og finne en «tredje vei» mellom sin opprin-nelseskultur og norsk kultur.

10 ÅR MED HJERTEROM I ØSTFOLDI år er det 10 år siden Kirkens Bymisjon i Østfold åpnet dørene, med startkapital fra TV-aksjonen.

Siden da har tusenvis av folk funnet veien til Kirkens Bymisjon i Fredrikstad. De som har falt utenfor arbeidslivet har funnet en vei tilbake gjennom Sykkelverkstedet, og Café Britannia er det livsviktige rommet for alle som møter stengte dører andre steder.

På Bybrukt i Sarpsborg får unge menn med innvandrerbakgrunn en unik sjanse til å bli kjent med norsk arbeidsliv og kultur. Mens Byverkstedet skaper håndlagede gaver til den som har alt.

Hvor mange titusener som fikk et nytt felles skap med TV-aksjonen, er usikkert. Det som er sikkert, er at samfunnet ble noen gra-der varmere og flere fikk et fellesskap å ta del i.

ERFARINGER FRA TV-AKSJONEN 2004TV-aksjonen Hjerterom endret livet for tusenvis. Aksjonen i 2004 for Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse samlet inn over 148 millioner kroner. I Bergen har aksjonsmidlene vokst til å huse et flerkulturelt ressurssenter. I Østfold ble hele fylket oppgradert med nye møtesteder.

FAKTA OM EMPO ⋅ Navn: EMPO Flerkulturelt Ressurssenter. ⋅ Antall besøk på Empo i 2016: 2750. ⋅ Antall ulike opprinnelsesland blant deltakerne: 45. ⋅ Antall ansatte med innvandrerbakgrunn: 10 (av 12). ⋅ Antall kopper te drukket i tiltakene: 7500.


«Hei Even!» Even stopper opp på vei inn døra til kafeen og ser overrasket på meg: «Hva sa du?»«Jeg sa bare ‘Hei Even’». Pokker, tenker jeg, er det ikke Even han heter? «Det er ikke bare dét», sier han lavmælt. «Jeg kan ikke huske forrige gang noen sa: ’Hei Even’ til meg. Men jeg tror det var moren min. Hun har vært død i sju år».



GJENNOMFØRINGAKSJONSÅRET



Vi skal rekruttere 100.000 bøssebærere, og målet er at alle landets 2,3 millioner hus-stander skal få besøk av en bøssebærer.

Våre mange givere og frivillige kan mobiliseres som bøssebærere, og vi vet at mange vil være med på denne store og viktige dugnaden. De representerer en utvidet kontaktflate i sam-funnet, og er våre ambassadører ut i mange ulike miljøer.

I tillegg vil de spre informasjon og dug-nadsånd ut til sine nettverk. Vi vil utfordre og invitere våre mange gode samarbeidspartnere, bedrifter, lag og foreninger med i dugnaden. Hele dette store mangfoldige nettverket vil vi engasjere.

VEIEN FRA UTENFORSKAP TIL FELLESSKAP SKAL GÅ FRA DØR TIL DØR

skal gå dør til dør og alle landets 2,3 millioner husstander skal få besøk

100.000bøssebærere


Kirkens Bymisjon har et solid nasjonalt nett-verk med sterk lokal forankring og tilsammen over 200 små og store tiltak.

Den største stiftelsen er i Oslo med vel 1300 ansatte. Den lokale forankringen er sterk og synlig gjennom de 11 øvrige stiftelsene: Tromsø , Bodø, Trondheim, Møre, Bergen, Rogaland, Kristiansand, Aust-Agder og Tele-mark, Vestfold, Drammen og Østfold.

Samlet er stiftelsene tilstede i 37 norske byer og tettsteder som står parat til å gå i aksjons-modus. Gjennom vårt arbeid lokalt har vi et bredt nedslagsfelt, og samarbeidet med det offentlige er avgjørende for å lykkes.

TV-aksjonen er en nasjonal dugnad, og alle deler av samfunnet skal inviteres inn til et stor-stilt felles løft. I TV-aksjonen skal vi trekke inn våre mange støttespillere i befolkningen. Bare blant våre givere kan vi telle over 130.000 mennesker.

Vi skal engasjere. Vi skal engasjere gjennom levende, personlige og sterke historier både i aksjonens egne kanaler og i sosiale medier. Med enkle og funksjonelle giverløsninger skal vi nå folk der de er. Vi skal gjøre det enkelt og gøy å være med på dugnaden.

Ved hjelp av tusenvis av engasjerte men-nesker , med smarte digitale løsninger og prak-tisk samarbeid, skal denne aksjonen nå ut til alle landets kriker og kroker.

GJENNOMFØRING

DUGNAD FRA NORD TIL SØR

rundt i hele landet står parat til å gå i aksjonsmodus

37 byerog tettsteder


Kirkens Bymisjons frivillige medarbeidere utgjør en uvurderlig ressurs. På landsbasis er det omlag 4500 frivillige tilknyttet orga-nisasjonen.

Mange undertegner en kontrakt og får faglig opplæring etter behov, andre deltar i mer ufor-melt dugnadsarbeid.

Vårt arbeid hadde ikke vært mulig uten de frivillige over hele landet, som daglig gjør en forskjell i menneskers liv. Våre frivillige kommer fra alle samfunnslag. De er unge og gamle – med et bredt spekter av bakgrunn og ferdigheter.

Frivilligheten tilfører Kirkens Bymisjon ikke bare kapasitet og handlekraft, men også kvalitet. Med vår lange tradisjon og kompe-tanse for frivillig arbeid er vi godt rustet til å ta i mot og organisere frivillige til en stor TV-aksjonsdugnad.

Vi har systemene og rutinene for mottak av nye frivillige med god kvalitetssikring og oppfølging. Vi jobber hele tiden med å nå nye grupper og rekrutterer også flyktninger inn i vårt frivilligarbeid.

FRIVILLIGLAGSTYRKE

MENNESKER ENGASJERT I KIRKENS BYMISJONS VIRKSOMHET

1800

20004500

ansatte

engasjerte bedriftsmedarbeidere fra næringslivssamarbeidet

frivillige


Kirkens Bymisjon har gjennom årene ut-vik let sterke kommunikasjonskanaler. Med et register av etablerte samarbeid innenfor næringslivet i tillegg, har vi en betydelig rekkevidde som vil utvide TV-aksjonens nedslagsfelt.

Vi har over 106.000 følgere på Facebook og postene våre har en rekkevidde som når langt utover egen følgerbase, med høy organisk spredning og høyt engasjement på innlegg. Kirkens Bymisjon er en godt etablert aktør på Facebook, og har en sterk stemme i sosiale medier.

Ved kampanjer oppnår vi stor spredning gjennom at mange deler våre innlegg, og ved at samarbeidspartnere deler i deres kanaler. Blant annet hadde fjorårets kampanjevideo en rekkevidde på 1,4 millioner – hvor nærmere 800.000 var resultat av organisk spredning.

Vi har en raskt økende følgerbase på Insta-gram, og har nå nærmere 10.000 følgere. Vi har også aktiv bloggvirksomhet og nettsidene (kirkensbymisjon.no).

Vi utvider også rekkevidden av vår trykte publikasjon Magasinet BY, som nå vil bli distri buert til støttespillere og samarbeids-partnere over større deler av landet.

SAMARBEID MED NÆRINGSLIVET Kirkens Bymisjon har gjennom mange år hatt et tett samarbeid med næringslivet, og vi har i dag rundt 300 støttespillere blant bedrifter i hele landet, i et spenn fra NorgesGruppen til Flytoget, Gjensidige og Avinor – for å nevne noen. Over 20 prosent av våre innsamlede midler kommer fra næringslivet.

Rundt 2000 av bedriftenes medarbeidere vært engasjert i samarbeidet, enten i aktiviteter på våre virksomheter, eller for Kirkens By-misjon i sine egne bedrifter. Bedriftene ønsker å vise sitt samfunnsansvar, og de opplever at nærhet til prosjektene gir et konkurranse-fortrinn og skaper entusiasme internt.

Vi ser et stort potensiale i at bedrifter ut-fordrer sine kunder og samarbeidspartnere til stafetter eller auksjoner.

EGNE KANALER BIDRAR TIL STØRRE SYNLIGHET

GJENNOMFØRING

«Med Kirkens Bymisjon har vi mulighet til å samarbeide om å løse viktige samfunnsutfordringer og skape verdier for partene, enkeltmennesker og for samfunnet,

som vi vanskelig ville fått til hver for oss. Samarbeidet har vært positivt for våre medarbeidere med hensyn til karriere, prosjekterfaring, rekruttering og i tilbudsprosesser.»

Margrete Guthus, partner i Deloitte



Alina krummer seg inn under armkroken til kjæresten Catalin,mens snøfnuggene blåser inn gjennom gjerdene til søppelskuret på Majorstua.

Der forsøker de å varme hverandre, for sjuende natten på rad, helt til Oslo våkner til en ny dag.


Møter mellom mennesker skaper toleranse, utvikling og rom for alle.


AKSJONSÅRET 2018

GJENNOMFØRING

Etablere styre for TV-aksjonen

Ansette aksjonsleder

Konkretisering av innsatsområdene

Bygge entusiasme rundt aksjonen internt

HØST 2017

Ansettelser

Planlegge reklame- og holdningskampanje

Forberedelse til opplysnings- og påvirkningsarbeid

Starte arbeidet knyttet til næringslivet, innsamling og aktiviteter

VINTER 2018

Bygge engasjement og kunnskap i innsamlingsapparatet

Etablere lokale innsamlingskomiteer

Støtte NRK i arbeidet med produksjon av forprogrammer og hovedsending

Utvikle skoleopplegg

Planlegge lokale aktiviteter

VÅR 2018

Verving av bøssebærere

Lokale aktiviteter og skoleaktiviteter

Nasjonal PR- og reklamekampanje

Delta i samfunnsdebatten med opplysnings- og påvirkningsarbeid

TV-sendingene planlegges og spilles inn

HØST 2018


De gode møtene kan stoppe det vonde og ødeleggende utenforskapet.


Mill. kr.

Estimert innsamlede midler 210,0

TIL FORMÅL KOM INN for natten 46,35KOM INN i hverdagslivet 70,40KOM INN i samfunnet 54,25 5 % administrasjonskostnader 9,00 Totalt prosjektmidler 180,00

AKSJONSKOSTNADER Personal- og driftskostnader 15,50Reisekostnader 0,50Kampanjekostnader 11,00Trykk og distribusjon 2,00Diverse 1,00Totale aksjonskostnader 30,00

Kirkens Bymisjon har lang erfaring med innsamlingsaksjoner og er medlem av Innsamlings-kontrollen. Økonomistyringen knyttet til TV-aksjonen vil gjennomføres av Kirkens Bymisjon Oslo. Økonomiavdelingen i Oslo har 22 ansatte, herunder fem controllere, 11 regnskapsførere og fire lønnskonsulenter, teamleder regnskap og økonomidirektør.

Vi har et kvalitetssystem hvor viktige prosedyrer innen personal, regnskap og lønn er samlet. Dette omfatter også prosedyre «Internkontroll og tilsyn» samt prosedyren for attestasjon og anvisning. Kirkens Bymisjon har fokus på nøkternhet og effektiv drift. Det er etablerte rutiner for faste oppfølgingsmøter og gjennomgang av avvik fra budsjett/prognose. Alle regnskap og prosjekter revideres av ekstern revisor (PwC).Budsjettet for aksjonen KOM INN! er estimater vurdert på søknadstidspunktet.

BUDSJETT – KOM INN!

KONTROLLRUTINER OG ORGANISERING

GJENNOMFØRING


Tekst og utforming: Kirkens Bymisjon © 2017. Foto: Torstein Ihle, Marius Fiskum (s. 12) og Atle Thingnes Briseid (s. 14 og 38).Illustrasjonsbilder fra våre egne virksomheter: s. 4, 17, 26, 42, 44–45 og 47.Fra egne publikasjoner: s. 1 (Metodeboken 24SJU), s. 54 (Kokeboken SMAK), s. 56 (Act 2, Familiesituasjoner) og s. 14, 30, 36, 38 og 40 (Bymisjon, 2015–2016.).

1) Folkehelseinstituttet, «Smittevernveileder», kapittel 15 (2013).

2) Nyhet fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), nå en del av Folkehelseinstituttet (2010).

3) Folkehelseinstituttet, «Folkehelserapporten» (oppdatert 9. april 2015).

4) Statistisk Sentralbyrå, «Nøkkeltall for innvandring og innvandrere» (oppdatert 24. april 2017).

5) UDI, «Beboere i asylmottak etter statsborgerskap» (oppdatert i mars 2017).

6) Statisk Sentralbyrå, «Arbeidsledighet blant innvandrere», registerbasert (4. kvartal, 2016).

7) Statistisk Sentralbyrå, «Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet» (Barstad og Sandvik, 2015).

8) Statistisk Sentralbyrå, «Sosial kontakt, levekårsundersøkelsen, 2015» (publisert 2016).

9) By- og regionsforskningsinstituttetm NIBR, «Bostedsløshet i Norge 2012. Omfang, kjennetegn og forklaringer» (Dyb m.fl., 2013).

10) Bymiljøetaten i Oslo kommune anslår at 400–700 sov utendørs sommeren 2016. Uteseksjonen Oslo anslår tallet å være noe lavere vinterstid.

11) Statistisk Sentralbyrå, «Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet» (Horgen, 2014).

12) Statistisk Sentralbyrå, «Ett av ti barn tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt» (2015).

13) Statistisk Sentralbyrå, «Risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon» (2015).

KILDEHENVISNINGER


FLERE MØTER KAN ENDRE

ET HELT SAMFUNN

KIRKENS BYMISJON | Tollbugata 3, 0152 Oslo | Telefon 22 36 55 00 | www.kirkensbymisjon.no

KOM INN!På aksjonsdagen 2018 skal det handle om å åpne dører – på alle måter. Møter mellom mennesker skaper toleranse, utvikling og rom for alle. Alle kan gjøre noe med utenforskapet i Norge – det er bare å åpne døren. Ingen er bare det du ser. Når vi slipper hverandre inn.

Documents

KOM INN! - NRK...Enten veien inn er et varmt måltid og noen å snakke med, en seng for en natt, en sjanse til å prøve seg i jobb eller bare å møte en som ser deg og inviterer