KOM207 1 Bacheloroppgave Kandidat 6323...P sosiale medier m en st til ansvar for sine utspill og ytringer, uansett om de tilh¿rer den personligesf¾ren eller profesjonellesf¾ren,

KOM207 1 Bacheloroppgave

Kandidat 6323

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status

1 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

2 Oppgaveinnlevering Filopplasting Manuell poengsum Levert

KOM207 1 Bacheloroppgave

Emnekode KOM207Vurderingsform KOM207Starttidspunkt: 19.05.2016 23:00Sluttidspunkt: 02.06.2016 13:00Sensurfrist 201606230000

PDF opprettet 09.11.2016 09:28Opprettet av Digital EksamenAntall sider 40Oppgaver inkludert JaSkriv ut automatisk rettede Ja

1

Seksjon 1

1 OPPGAVE

ForsideKan besvarelsen brukes til undervisningsformål?

Velg ett alternativ

NeiJa

Jeg/vi bekrefter at jeg/vi ikke siterer eller på annen måte bruker andres arbeider uten atdette er oppgitt, og at alle referanser er oppgitt i litteraturlisten.

Velg ett alternativ

JaNei

Gjelder kun ved gruppeeksamen:Vi bekrefter at alle i gruppa har bidratt til besvarelsen

Velg ett alternativ

JaNei

Kandidat 6323

KOM207 1 Bacheloroppgave Page 2 av 40

2 OPPGAVE

OppgaveinnleveringHer laster du opp din besvarelse. Husk å velge riktig fil, for deretter å laste opp din besvarelse.Husk å trykke "lever prøve" når du er ferdig. NB: Lever i PDF format.

Laste opp dokumentet her. Maks én fil.

BESVARELSE

Filopplasting

Filnavn 4699694_cand-2352721_4957413

Filtype pdf

Filstørrelse 2599.942 KB

Opplastingstid 25.05.2016 10:12:57

Neste side

Besvarelsevedlagt

Kandidat 6323


� av � 1 34

BACHELOROPPGAVE KOMMUNIKASJON 

 VÅR 2016 

__________________________________________________   

STRATEGEN  """"" 

Kandidatnummer: 6323  Innleveringsdato: 02.Juni 2016  """"""""

"

Kandidat 6323


� av � 2 34

INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning……………………………………………………………………………….. 

1.1 Problemstilling og motivasjon……………………………………………

2.0 Teoretisk perspektiv……………………………………………………………………  

2.1 Journalistikkens rolle…………………………………………………………  

2.2 Synergi - privat eller profesjon?…………………………………………….  

2.3 Roller i endring………………………………………………………………….  

2.4 Plattformer på sosiale medier……………………………………………………  

2.5 Strategitilnærminger……………………………………………………………….  

3.0Metode…………………………………………………………………………………………….  

3.1 Utvalgte journalister………………………………………………………………

3.2 Kvantitativ metode………………………………………………………………….  

3.3 Abstrahering…………………………………………………………………………….  

3.4 Styrker og begrensninger…………………………………………………………..

4.0 Kvantitativ analyse: Vaner på sosiale medier…………………………………………  

4.1 Kvantitativ analyse: Presentasjon av funn…………………………………  

4.2 Oppsummering…………………………………………………………………………  

5.0 Diskusjon: Drøfting av funn………………………………………………………………  

5.1 Børslid - En merkevare………………………………………………………………  

5.2 Sennesett - Kreatøren………………………………..………………………………  

5.3 Lunder - Sosial kapital………………….……………………………………………  

5.4 Andersen - Strategen…………………………………..……………………………

6.0 Konklusjon: Den hensiktsmessige strateg………………………………………………  

7.0 Litteraturliste………………………………………………………………………………………  

8.0 Vedlegg…………………………………………………………………………………….…  

8.1Kodebok………………………………………………………………………………  

8.2Statistikk og diagrammer………………………………………………………………

8.3 Skjermdumper …………………………………………..………………………………. 

""

Kandidat 6323


� av � 3 34

"1.0 Innledning De sosiale mediene styres av brukergenerert innhold, og gir dagens mediesamfunn en mulighet til å publisere eget innhold. Sosiale medier er en generasjon av teknologi og bruksmønstre på internett som kjennetegnes av innhold, informasjon, erfaringer og kunnskap som går igjen i den såkalte dele-og delekulturen. «Mediene utgjør et filter som ofte påvirker forholdet mellom individnivå og samfunnsnivå.(…)Dagsordensteori og rammeteori sier noe om hvordan mediene presenterer virkeligheten og påvirker vårt samfunnsbilde. Brukernytteteori og kultiveringsteori sier noe om hvordan vi foretrekker visse

medier og hvordan dette kan virke inn på våre verdier og holdninger.»(Vaagan, 2015, s.47).  "Denne bacheloroppgaven drøfter journalisters muligheter og begrensninger ved bruk av sosiale medier, hvordan de fremmer sitt journalistiske perspektiv, og hvilke strategier de benytter seg av i synergien mellom journalistikk som fag og sosiale medier. Synergi defineres gjerne som «(…)samvirkning, gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig». (Det store norske leksikon, 2009).   Oppgaven skal belyse hvordan journalistene bruker de sosiale mediene for å promotoere journalistikkens nyskapning gjennom ulike strategier der det gis gjensidig forsterkning gjennom å virke sammen, der journalistikkens nyskapning innebærer sosiale medier som satsningsområde innenfor redaksjoner, enkeltpersoner og journalister. I min bacheloroppgave skal jeg undersøke fire journalisters bruk og atferdsmønster på de sosiale mediene Facebook, Instagram og Twitter, der jeg vil se på hvordan de skiller mellom den journalistiskesfæren og privatsfæren på egne kontoer. Med dette som bakgrunn får jeg følgende problemstilling;  «Hvilke strategier benytter journalistene seg av i synergien mellom journalistikk som fag og sosiale medier?»   Gjennom de sosiale mediene kommer det journalistiske preget frem, da spesielt gjennom jounalisters egne kontoer på sosiale medier. Her komplimenterer faktorene hverandre gjennom journalistenes atferd. «I den sosiale mediesfæren er journalister på bortebane; de er gjester i et nettverk med et annet formål enn å fremme journalistikkens profesjonelle interesser. Samtidig er den sosiale mediearenaen verdifull fra et profesjonelt journalistisk perspektiv - både for å drive research og kildepleie, for å skape oppmerksomhet om saker og for å ha dialog med publikum.» (Olsen, 2010). Gjennom sitt arbeid er journalistene forankret i en rekke journalistiske kriterier, som vær varsom-plakaten og retningslinjer, men hvordan balanserer journalister i sosiale medier mellom å være offentlig profesjonell og privat?   Strategiene på sosiale medier kan deles inn i skapere, delere og kikkere, og på bakgrunn av mine funn ønsker jeg å finne noen klare strategier og bruksmønstre også innenfor profesjonell, personlig eller en balansert

Kandidat 6323


� av � 4 34føring. Disse inndelingene skal vi se nærmere på under kapittel 2.2, 2.3 og 2.5, de kan også følges i vedlegg 8.1 - kodebok.   I lærebøkene er dette et tema som hittil er lite dekket, derfor har jeg lyst til å undersøke temaet nærmere for å finne noen strategier på journalisters bruk av de sosiale mediene. Dette vil være et studie der jeg kommer med eksempler på denne typen synergi.  

 

1.1 Problemstilling og motivasjon  Syngergien er fungerende gjennom samvirkning mellom to faktorer som sosiale medier og

journalistikk, der det gis en gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig.  Denne synergien sees på med et relativt nytt perspektiv, der temaet faller på følgende problemstilling;  «Hvilke strategier benytter journalistene seg av i synergien mellom journalistikk som fag, og sosiale medier?» Oppgaven skal belyse sosiale medier, journalistikkens oppgaver og synergien de i mellom med et ønske om å komme frem til mulige strategier som skapere, delere og kikkere. For journalister er deltakelse i sosiale medier blitt nærmest en nødvendighet, der sosiale medier først og fremst er en arena for research og bruk av delekultur. " Skillet mellom det offentlige arbeidslivet og det personlige brytes mer og mer ned over sosiale medier og glir stadig mer over i hverandre, og det er her i den journalistiske nyskapningen det blir interessant å se hvilken strategi journalistene velger å bruke. Forholdet journalistikk og sosiale medier introduserer en ny utvikling i mediehverdagen gjennom de ulike rollene som føres. Tidligere generalsekretær i Norsk presseforbund Per Edgar Kokkvold understrekte raskt etter utbredelsen av Twitter i Norge, at det er viktig å tenke over hva som har noe i offentligheten å gjøre: ”Journalister er journalister også når de er på Twitter” fastslo han (Rasch og Lundevold, 2009). Cecilie Staude skriver på sin blogg om det vanskelige skillet mellom privatpersonen og profesjonen, og forteller: «(…)det aller viktigste er å huske på hvor du jobber. Er du journalist i NRK, så er du alltid journalist i NRK. Det er grenser for hvor mye privatperson du kan være når du er på slike arenaer.»(Staude, 2011).   For å finne svar på egen problemstilling har jeg foretatt en kvantitativ innholdsanalyse av fire offentlige journalisters bruk av de sosiale mediene, med januar måned 2016 som tidsrom. Journalistene arbeider for henholdsvis VG, Aftenposten og TV2, hvor de skiller seg fra hverandre på det journalistiske område for å få en variabel i strategianalysen med henhold til selvlagd kodebok under vedlegg 8.1. """""

Kandidat 6323


� av � 5 34

2.0 Teoretisk perspektiv I denne delen av bacheloroppgaven vil jeg vise temaene innenfor synergien, og dra inn faktorer for hvordan

jeg ser på journalistikken, og strategiene inn mot de sosiale mediene.  For å belyse min problemstilling teoretisk har jeg benyttet meg av ulike litterære verk, som bøker, artikler og blogginnlegg. Dette er et tema som er lite skrevet om, da det er nokså nytt og lite utforsket. Jeg har tatt utgangspunkt i Staude & Marthinsens «Sosial kommunikasjon», da jeg mener den relaterer godt til mitt forskningsprosjekt. I tillegg til denne fant jeg en kronikk av Olsen, «balanserer i sosiale medier», hvor jeg tok interesse av hvordan journalister balanserer mellom profesjon og det personlige i sosiale medier. Kodeboken er selvlagd etter ønske om oversiktlig og systematisk innsamling av informasjon til egen bacheloroppgave, og kodebokens kategori 5 er utformet etter hva jeg personlig ønsker å vite mer om i forhold til journalisters bruk av sosiale medier. Bruken av sosiale medier åpner nettets muligheter for å sette rammebetingelser for journalistens strategivalg på de sosiale mediene, og dette er interessant innenfor synergien mellom journalistikk og sosiale medier. """ 

2.1 Journalistikkens rolle   Journalister i dag står midt i samvirke mellom sosiale medier og journalistikk som fag, og i det daglige kommunikasjonsamfunnet må en forholde seg til budskap og informasjon gjennom synergien hvor sosiale medier og journalistikken forsterkes av å virke samtidig.  "«Journalistikken er en virksomhet som foregår på vegne av noen andre. Journalisten ser på verden med et blikk som ikke bare er personlig, men som har et kollektivt for øyet. Det gjør journalisten til mer en en tilskuer. Hun er, i kraft av sin rolle, en aktør med både makt og ansvar.» (Handgaard, Simonsen & Steensen, 2013, s.18). Det blir stadig viktigere for journalisten å holde til på de sosiale mediene da de i økende grad setter dagsordenen i form av å skape et bilde av virkeligheten, tilfredstille brukerbehov, dyrker frem holdninger og atferd.  «Vi lever i et såkalt kommunikasjonssamfunn der vi daglig må forholde oss til en enorm mengde budskap, informasjon formidlet gjennom reklame, medier, søkemotorer og sosiale nettverk(…) Journalistikkens konkurranse med de sosiale mediene, borgerjournalistikk og bloggere har skapt en ny offentlighet.»(Haandgaard, m.fl., 2013, s.15).   Journalistikken har et samfunnsansvar og er en virksomhet som foregår på vegne av noen andre, de har en kollektiv stemme, og i denne undersøkelsen vil det bli interessant å se om profesjon og privatlivet holdes separat, og om de bruker de sosiale mediene på en måte som fremmer de journalistiske premissene på egne kontoer på de ulike sosiale mediene. "

Kandidat 6323


� av � 6 34 "" 2.2 Synergi - privat eller profesjon  "Sosiale medier er gjerne åpne og fritt tilgjengelige, og er på den måten en del av offentligheten, og gjennom denne oppgaven skal vi se på journalistens bruksmønster i forhold til å føre den offentlige eller private sfæren. Her vil jeg vise til ulike aspekter tilknyttet det å være privat eller offentlig arena hvor journalistene kan promotere seg profesjonelt eller personlig. "På sosiale medier må en stå til ansvar for sine utspill og ytringer, uansett om de tilhører den personligesfæren eller profesjonellesfæren, for det som skrives på sosiale medier er også offentlig tilgjengelig på lik linje med andre offentlige medier. Journalister er i stor grad til stede i de sosiale mediene, og vi kan knytte ulike strategiske tankeganger til den enkelte journalist innenfor de ulike sosiale mediene.  ""Journalistikkens nyskapning innebærer sosiale medier som et satsningsområde innenfor redaksjoner, enkeltpersoner, bedrifter og journalister - det fremstår nærmest som et mantra. I den sosiale mediesfæren er journalister på bortebane - de er gjester i et nettverk med et annet formål enn å fremme journalisters profesjonelle interesser. Samtidig er sosiale medier en arena fylt med profesjonelt journalistisk perspektiv - både for research og kildepleie, og dette vil bli viktigere underveis i utviklingen.(Olsen, 2010).   Deltakerkulturen står sterkt inne i samvirke mellom journalistikk og sosiale medier, og gir oss muligheter i form av toveiskommunikasjon med allmenheten da journalistikken kommer nærmere den enkelte bruker og kan på den måten øke journalistikkens relevans og legitimitet deretter. Utfordringen for journalister i dag er at også de er i en læringsfase når det gjelder hvordan en skal bruke sosiale medier, da spesielt i skillet mellom å være profesjonell og en privat person. Journalistrollen fører med seg en offentlighet hvor det kan være vanskelig å definere hvor private ytringer på de sosiale mediene egentlig er. "«Det er nettopp dette, hvordan journalister skal opptre i sosiale medier, som kan være vanskelig. Sosiale medier har den egenskapen at de unndrar seg det tradisjonelle skillet mellom privat og offentlig. De kan være private, halvoffentlige og offentlige på en og samme tid.(…). Hvor grensen går mellom det offentlige og det private i sosiale medier, er vanskelig å fastslå.(…).Det avhenger også av hvem du er, og hvordan du profilerer deg.»(Haandgaard, m.fl., 2013, s.24). """ 2.3 Roller i endring  I innholdsanalysen vil det bli tatt hensyn til en rekke kategorier og mulige strategier jeg viser til i vedlegg

Kandidat 6323


� av � 7 348.1, min egen kodebok der grunnlaget for strategiene skaper, deler og kikker kommer fra Staude & Marthinsens - sosial kommunikasjon. Jeg vil her også undersøke hvorvidt journalistene bruker de sosiale mediene for sosial kapital, da tjenesten er potensielt nyttig for å skaffe et godt kildenettverk som vi kan se med forholdet følger/følgere. "Ottosen (2004, s.21), definerer journalistrollen som : “Et sosialt betinget sett av faglige standarder/yrkesetiske normer og sosiale adferdsmønstre som over tid skaper en kollektiv identitet”. En sentral del i min innholdsanalyse vil være å utrede journalistenes atferdmønstre ved bruken av de sosiale mediene. Her vil jeg se på om de forholder seg offentlig profesjonell, personlig, eller om de fører en balansert strategi som omfavner de begge på de sosiale mediene. "De sosiale mediene gir muligheter for toveiskommuniksjon, en dialog med følgere og lesere i den dele og deltakerkulturen vi i dag er en del av. Journalistikkens nyskapning handler om sosiale medier som et satsningsområde i redaksjonene, og den enkelte journalisten, også på et personlig plan. «Her opptrer man som person, ikke institusjon. Her er man deltager og ikke bare observatør.» (Olsen, 2010). Her er skillet mellom personlig kommuniksjon og publisering opphevet. "I synergien mellom journalistikk som fag, og de sosiale mediene dukker det opp spørsmål om, hvordan en skal balansere mellom det profesjonelle og private på sosiale medier. Med denne undersøkelsen skal vi se den private journalistens bruk av sosiale medier, og se hvordan den enkelte journalisten velger å utøve sin rolle gjennom et individuelt valg, men står man disponert til å ha en privat konto når man er journalist av offentlig plan?   """

2.4 Plattformer på sosiale medier  Gjennom undersøkelsen skal jeg se på det sosiale mediet Facebook, Twitter og Instagram, der jeg vil se på journalistenes kontoer, hvorvidt de er åpne for allmennheten, kan følges, hyppighet og hensikten med kontoen i form av profesjonell eller personlig føring.  "«Sosiale medier legger til rette for mange til mange kommunikasjon. De sosiale mediene dekker behovet for informasjon, underholdning, tidsfordriv, fellesskap og sosial interaksjon og det gir deg en personlig identitet via for eksempel bildedelingstjenesten Instagram.» (Aalen, 2015, s.141).  Sosiale medier vokser seg større og for journalister vil det bli stadig viktigere å innta plattformene.  «Bilder og fotografier spiller en stadig viktigere rolle i mange nye medier. (…) mobilapplikasjonen Instagram, representerer renere former for bildedeling.(…) Et bilde dekker dermed behovet for å inkludere noen i øyeblikkene våre. De øyeblikkene som vi vil dele med andre og som Instagram nå enkelt gjør mulig.»(Staude & Marthinsen, 2013, s.54).  

Kandidat 6323


� av � 8 34 Gjennom de sosiale mediene har journalistene mulighet til å velge hvordan de ønsker å fremstå, hvilken rolle de skal innta og på hvilken måte de ønsker å bruke kanalen.  Facebook skaper et visuelt uttrykk, og går frem som den største innenfor delekulturen fra mitt synspunkt - da det er her det skapes mest engasjement. Hensikten med mediet er å ha kontakt med kjære og kjente, «men også konkrete fomål som knytter seg til arbeidet vi utfører, informasjon og samfunnsspørsmål er viktig motivasjon. Både selvpresentasjon(narsisme) og kontaktsøkende motiver er også faktorer av betydning.»(Staude & Marthinsen, 2013, s.46).   Selvpresentasjon og kontaktsøkende motiver er faktorer av betydning for journalistene, og med Twitter som mikrobloggtjeneste kan de gi sitt uttrykk gjennom korte oppdateringer og delinger.   «Twitters kortform skaper både muligheter og begrensninger. Kortformatet initierer en kultur med spissende ytringer der det dreier seg om å være kort og poengtert(…). Kortformen gir mediet en umiddelbar karakter og en hurtighet som gjør det skapt for nyhetsformidling og kjappe oppdateringer.»(Staude & Marthinsen, 2013, s.47).  " 

2.5 Strategitilnærminger På de sosiale mediene kan vi legge opp til ulike strategier for hvert enkelt medium, eller gå for en bestemt gjennom de sosiale mediene. «Hvordan vi faktisk bruker sosiale medier varierer veldig, og brukere kan gjerne deles inn i skapere, delere og kikkere. Skaperne bidrar til å aktivt fylle opp med innhold, de skriver og kommenterer og er en stor del av dele og deltakterkulturen. Delerne bidrar med innhold av og til, men er særlig flinke til å dele innholdet som andre skaper i sitt nettverk og er mer en del av delekulturen. Kikkerne er passive kosumenter av innhold og driver i liten grad med delekultur. Skaperene spiller en sentral rolle i informasjonsflyten i sosiale medier. Fordi skaperne, godt hjulpet av de spredningsvillige delerne, setter agendaen og bidrar til at kikkere påvirkes. Skapere blir dermed opinionsledere på nett.» (Staude & Marthinsen, 2013, s.28).  Inndelingen er en forenkling da vi daglig kan gå fra kikker, deler og skaper innenfor de ulike sosiale mediene. Det Staude og Marthinsen her tar opp er daglige strategier som vil ha innvirkning på mitt forskningsprosjekt og blir interessant å se på i analysen. Her belyses også forholdet profesjonelt eller privat på de aktuelle sosiale mediene, og hvordan de håndterer disse strategiene om hverandre. Vi har alle forskjellige forhold til de ulike sosiale mediene, men felles er at vi bruker sosiale medier til å gi av oss selv og det vi er opptatte av. "«Sosiale medier kan også benyttes for å finne kilder, enten ved at en uttalelse i sosiale medier siteres direkte, eller aller helst ved at man ringer opp personen for å få en mer eksklusiv uttalelse. Noen ganger kan også sosiale medier brukes som researchverktøy for å finne kilder, for eksempel øyevitner.»(Aalen, 2015, s.156). Her vil bloggere være et eksempel på de som kontaktes gjennom sosiale medier, i likhet med de som

Kandidat 6323


� av � 9 34oppdaterer sosiale medier under kriser og ulykker der Utøya var et eksempel på bruk av øyeblikksmediet Twitter.

3.0Metode Empirien i bacheloroppgaven bygges fra en kvantitativ undersøkelse for å kartlegge journalistenes strategier i synergien mellom journalistikk og sosiale medier. Den kvantitative undersøkelsen vil gå ut på en innholdsanalyse hvor jeg skaffer en oversikt over journalistenes bruks og atferdsmønster på de sosiale

mediene. Innholdsanalyse, content analysis, inneholder dataregistrering og analyseteknikker som søker mot

et systematisk, objektivt og kvantitativ beskrivelse av innholdet.  (Østbye, Helland, Knapskog, Larsen & Moe, 2013, s.208).  Forskningsprosjektet startet med å følge journalistenes bruksmønster på de sosiale mediene gjennom januar 2016, og arbeid med kodebok for oversikt over egne kriterier til ulike strategier.  Målet med den kvantitative innholdsanalysen er å kunne beskrive ulike strategier og tendenser i kommunikasjonen på de sosiale mediene, og kunne sammenligne medieinnholdet i synergien. Analysen vil kunne gi en beskrivelse av innholdet i de ulike kanalene på journalistenes kontoer, og om de har en profesjonell, personlig eller balansert føring. Jeg ønsker her å klaregjøre de ulike strategiene journalistene anlegger i synergien mellom journalistikk som fag, og sosiale medier ut i fra ulik bruk av disse underliggende strategiene.   "Innholdsanalysen vil bestå av 5 hovedvariabler, 3 der de fire journalistene beskrives etter arbeidssted og saksområder, og 2 beskriver aktivitetens oppstander og de ulike strategiene. Til innholdsanalysen vil jeg bruke mitt selvlagde skjema, se vedlegg 8.1 - kodebok, for en utfyllende analyse i forhold til kriteriene inn mot de ulike strategiene forklart i oppgavens kapittel 2.0-2.5.   

 "" 3.1 Utvalgte journalister   Til oppgaven har jeg gjort et bevisst og strategisk utvalg i forhold til å ha nokså profilerte journalister som er aktive på de sosiale mediene. Ved å foreta et strategisk utvalg mener jeg å ha fått et mer representativt utvalg enn ved å trekke et tilfeldig utvalg til min oppgave. Journalistene er i ulike mediehus, aldere, kjønn og jobber på ulike saksområder.  «Enhver borger er en reporter- Journalister er ingen sjelden art. En journalist er enhver som ønsker å ta for seg en utvikling, legge ord til den og dele den med andre(…)»(Ingdahl, 2010, s.43).

Kandidat 6323


� av � 10 34"Ingeborg Sennesett, journalist i Aftenposten gjennom saksområdet nyheter og aktuelt. Gir en aktiv rolle på de sosiale mediene som vil bli interessant å se på i forhold til de ulike strategiene.  Jan-Henrik Børslid, journalist og sportsanker for Tv2 med saksområde, sport. En kjent journalist med høy følgerskare, en som gir mye av seg selv - noe som vil være aktuelt innad i de ulike strategiene. ""Martine Lunder, journalist for VG, MinMote der saksområde er trender og mote. En journalist du ser mye av på nyhetsmediet, men lite aktivitet selv på de sosiale mediene, men fokus på kildenettverk. ""Mads A. Andersen, journalist for VG og VGTV med saksområde aktuelt. En journalist som syneliggjør seg godt på VGs nettsider, og som viser til ulike roller innad i de sosiale mediene.   Gjennom de sosiale mediene sees en rekke bruksmønstre gjennom dele-og deltakerkulturen. I analysen og under observasjonene vil det bli interessant å se hvordan journalistene forholder seg til de ulike sosiale mediene. " 

3.2Kvantitativ metode Til undersøkelsen har jeg vedlagt egen kodebok over kategorier og variabler jeg bruker under observasjonen til den kvantitative innholdsanalysen. Kodeboken gir oversikt over strategiene og kategoriene journalistene kan aktivisere på de sosiale mediene, og informasjonen jeg bruker inn mot analysen.  "«For å kunne bearbeide datamaterialet i en kvantitativ analyse, må dataene kunne defineres i form av en datamatrise, altså definere enheter, variabler og variabelverdier» (Østbye, m.fl., 2013, s.212).  De utvalgte journalistene observeres på Facebook, Twitter og Instagram over tidsrommet 01.01 - 31.01 2016, der jeg vil kategorisere deres strategivalg i form av kikkere, delere og skapere, og hvorvidt de har en profesjonell, personlig eller en balansert føring. Ved å analysere journalistenes konkrete bruk av de sosiale mediene i form av postering, tematikk, forholdet mellom følger/følgere m.m kan jeg nyansere bildet ved å se om det er privatpersonen eller journalisten som kommer frem i bruksmønsteret, og på hvilken måte de ulike underliggende strategiene utnyttes til å danne en bestemt strategi. "Den kvantitative innholdsanalysen brukes for å tallfeste informasjonen jeg finner, og med det styrke prosjektets validitet. Dette vil være en objektiv undersøkelse i den sammenheng at innholdsanalysen ikke vil gi en fullstendig beskrivelse av tekstmaterialet, eller at det har fullt samsvar med virkeligheten, men det vil være samsvar i kodingen på tvers av enkeltpersonene jeg studerer.   Formålet med denne kvantitative innholdsanalysen er å kunne beskrive ulike strategier og tendenser i

Kandidat 6323


� av � 11 34kommunikasjon, og kunne sammenligne medieinnholdet for å finne ut av hvordan de fremstilles i synergien. Analysen vil kunne gi en beskrivelse av innholdet i de ulike kanalene på journalistenes kontoer. «Innholdsanalyse er en forskningsteknikk for en objektiv, systematisk og kvantitativ framstilling av det manifeste innholdet i kommunikasjon. Manifest her betyr «åpenbart, klart, tydlig og håndgripelig» - det innholdet som ligger åpent tilgjenglig uten sofistikerte tolkninger.» (Østbye, m.fl., s. 210). Her vil jeg gå for observasjoner og numerisk tallfestet informasjon gjennom en systematisk og objektiv analyse av journalistenes atferdsmønster på de sosiale mediene, for å trekke slutninger i retning atferdsmønster til strategi.  

  " 3.3 Abstrahering  I min kategorisering av de sosiale mediene og ulike strategiene har jeg lagt vekt på enkelte egenskaper fremfor andre, som for eksempel hyppighet, forholdet følger/følgere, tematikken og språket de fører. Dette er en analyse hvor jeg vurderer journalistenes innhold på de sosiale mediene, innenfor kategoriene personlig, profesjonell eller balansert føring - og ut i fra opplysninger jeg ser på de sosiale mediene, kunne vise de til som kikker, skaper eller deler. Her nyanseres bildet ved å se om det er privatpersonen eller journalisten som kommer mest til syne i aktiviteten på de sosiale mediene. "Resultatet av utvalg og definisjon av variabler og variablerverdier nedfeller seg i en kodebok, se vedlegg 8.1, og er en viktig del av undersøkelsen. «De to viktigste valgene vi må gjøre,er altså å bestemme enhet og avgrense hvilke enheter som skal registreres. » (Østbye, m.fl., 2013, s.212).   Selve teksten og hensikten, om posten inneholder lenker eller oppfordringer vil ikke komme frem i analysen. Nyanser som dette blir borte da jeg ønsker å generalisere materialet for å passe til mine forhåndsbestemte kategorier i vedlegget 8.1 kodebok, altså kunne fremheve bestemte aspekter for forståelse av prosjektet og de ulike strategiene. Ved å foreta abstraheringen vil jeg si jeg fikk ut de karakteristiske elementene i de sosiale mediene for å få frem de ulike strategiene journalistene fører, disse ser du i oppgavens kapittel 2.0-2.5. " 3.4 Styrker og begrensninger med egen oppgave  Journalistene jeg har valgt til oppgaven er nokså profilerte, disse brukte jeg bevisst for tydelig å kunne vise frem strategier. Journalistene i oppgaven representerer ikke gjennomsnittsjournalisten, men viser til eksempel på synergien mellom journalistikk og sosiale medier. Ved bruk av kvantitativ innholdsanalyse, tallfestede materialer og god teori mener jeg å vise til gode strategier for journalistene. Den tallfestede informasjonen er med på å styrke validiteten i oppgaven, og abstraheringen - det å legge vekt på ulike egenskaper inn mot egne kategorier styrker oppgaven ved å ha et konkret mål med variabelverdier.  For et tydeligere utfall av gjennomsnittsjournalistens bruk av sosiale medier kunne jeg gått for en

Kandidat 6323


� av � 12 34systematisk kvalitativ spørreundersøkelse, for en mer nyansert strategioversikt.  """

4.0 Kvantitativ analyse: Vaner på sosiale medier  Utgangspunktet for analysen er fire journalisters bruk av sosiale medier, hvor jeg ønsker å nyansere bildet ved å se på atferdsmønstre og om det er en personlig, profesjonell eller balansert føring. Innholdsanalysen vil ikke kunne gi en fullstendig beskrivelse av tekstmateriale, eller fullt samsvar med virkeligheten da noen av journalistenes profiler velger å ikke ha abonnementer. Her vil det da være vanskelig å samle inn all aktuell informasjon som posteringer, og antall følgere - dette gjelder spesielt for Facebook.   Jeg anvender en tallmessig beskrivelse av materialet som vil vise til en rekke egenskaper, sammen med innholdsanalysen til resultatet av strategiene. Mitt materiale og egne påstander vil kunne forklares og forstås ved bruk av vedlegg 8.1 kodebok. Innenfor kategorien hyppighet har jeg valgt å ta med alt av aktivitet på journalistenes kontoer, som på Twitter hvor også retweets er regnet med. Jeg ønsker i dette kapittelet å få frem journalistens vaner på de sosiale mediene.   

 

Figur 2

Kandidat 6323


� av � 13 34" 4.1Kvantitativ analyse: Presentasjon av funn  Til den kvantitative analysen vil jeg som nevnt ta i bruk min egen kodebok med innhold for kriterier for de ulike strategiene. Alle punkter, eksempelvis - 5.1 Hyppighet - vil beskrive punkt 5.1 i kodeboka, vedlegg 8.1, der alle journalistene vil beskrives i henhold til alle punkter under 5.1-5.4. Alle punkter, eksempelvis -4.1 kikker - vil beskrive punkt 4.1-4.6, i kodeboka, vedlegg 8.1. Her vil ikke alle tall stemme overens hos de ulike journalistene da hver journalist bruker ulike strategier, henholdsvis 4.1 Kikker, 4.2 Deler, 4.3 Skaper, 4.4 Profesjonell, 4.5 Personlig eller 4.6 Balansert føring på de sosiale mediene. Kodene er variabler på hvilke kategorier de forskjellige journalistene går inn under i vedlegg 8.1 Kodeboka, og vil diskuteres nærmere i kapittel 5.0 Diskusjon. Figurene det henvises til ligger under vedlegg 8.2 - statistikk og diagrammer, hvor jeg har laget diagram over antall poster gjennom Januar måned, forholdet mellom følger/følgere på de aktuelle mediene, og et diagram pr brukte medie med forholdet på profesjonelle/personlige posteringer. "Jan-Henrik Børslid, journalist og sportsanker - Tv2Sporten.  Viser til vedlegg 8.1 Kodebok for definisjon av kategoribestemmelsene.  

Facebook  5.1 Hyppighet: Som vist i diagrammet over her er Børslid ikke aktiv i egne posteringer på Facebook.  5.2 Tematikk: Viser til privat og personlig bruk fremfor profesjonell da det vises lite aktivitet på kanalen.  5.3 Språk: Han har fokus på dialog og fremstår som en sosial bruker i form av respons.  5.4 Følger/følgere: Det viser til en åpen profil folk kan kikke innom, men regnes likevel som personlig og privat grunnet lite postering og aktivitet fra Børslids side, antallet følgere er likevel 88.  4.1 Kikker: Jeg vil anse hans rolle på dette mediet som en kikker, da han her er en passiv konsument i form av lite aktivitet.  4.5 Personlig: Fremmer personlig strategi, men det ligger likevel mulighet for abonnomenter.   

Instagram 5.1Hyppighet: Viser til 0 poster i Januar, se figur 2 ovenfor, lite poster i forhold til påvirksningskraft og mediets størrelse.  5.2 Tematikken: På Instagram vises en nokså personlig føring, men med innslag av profesjon - han viser glimt fra hverdagen og promoterer seg selv.  5.3 Språket: Asosialt i form av lite eller ingen respons på innlegg, hvor han også har lite skrevet om seg og egne bilder.  5.4 Følger/følgere: Instagram med 8189 følgere, og et antall selv på 362 viser til at han ikke er der for research og kildeinnhenting, men som en form av formidler gjennom egne bilder (se vedlegg 9.2 Figur 1).  4.2 Deler: Her vil jeg anse Børslid som en passiv deler da han bidrar med innhold av og til.  4.6 Balansert: Her går Børslid for en balansert føring mellom profesjon, og personlige poster fra tidligere aktivitet.

Kandidat 6323


� av � 14 34 

Twitter 5.1: Hyppigheten: Gjennomsnitt på 3 poster daglig. Dette rommer egne poster og retweets gjennom Januar måned.  5.2Tematikken: Profesjonell og arbeidsrettet da han her referer til saker og dagens sendinger.  5.3 Språket: Vises til å være en formidler, men også med fokus på dialog.  5.4 Følger/følgere: Her har Børslid en følgerskare på 27.327 individelle brukere, og følger selv 448(Se vedlegg 8.2 Figur 1)  4.3 Skaper: Her vil jeg se Børslids strategi som en skaper da han tydlig gir innflytelse på sin store tilhengerskare, og bidrar aktivt med innhold og kommentarer, hvor han gir av seg selv.  4.4 Profesjonell: Profesjonell og arbeidsrettet føring av strategi.  """Ingeborg Sennesett, journalist - Aftenposten.  Viser til vedlegg 8.1 Kodebok for definisjon av kategoribestemmelsene.

Facebook  5.1 Hyppighet: 90 poster/delinger i Januar måned, se vedlegg 8.2 firgur 2.  5.2 Tematikken: Profesjonell med få innslag av personlige innlegg, tematikken viser til profesjonelt bruk av mediet.  5.3 Språk: Profesjonelt med innslag av private poster, der hun oppleves som bekreftende formidler.  5.4 Følger/følgere: Her har Sennesett 2639 følgere på Facebook som abonnerer på hennes oppdateringer og delinger, (se vedlegg 8.2 figur 1), dette er noe som utmerker seg på en ellers «privat» kanal.  4.3 Skaper: Hun fremstår som en formidler og skaper, men uten fokus på dialog.  4.4 Profesjonell: Fører en profesjonell strategi med få innslag av personlige poster.  

Instagram 5.1 Hyppighet: Aktiv med hele 21 poster på fire uker (se vedlegg 8.2 figur 2), dette viser innsats.  5.2 Tematikken: Instagram er en god blanding av profesjon med selvpromotering, og en personlig tone med hverdagsglimt.  5.3 Språk: Fremstår sosial og som en formidler med noe fokus på dialog og respons for sine følgere. Profilteksten på bildedelingstjenesten er meget god og gir leser et godt innblikk av journalisten - med alt fra hennes utdanninger til hobbyer, og lenker til hennes siste saker.  5.4 Følger/følgere: 3069 følgere og følger selv 137 kontoer (se vedlegg 8.2 Figur 1)- med dette gir det innblikk i å være en klassisk formidler og promotør fremfor et personlig medie for insipirasjon, research og kilder.  4.1 Skaper: Sennesett fremstår her som en skaper og formidler da hun aktivt kommer med innhold og er der en stor del av delekulturen. Skapere setter agendaen og påvirker til at kikkere påvirkes, de blir opinionsledere på nett. Henviser til kodebok vedlegg 8.1.  

Kandidat 6323


� av � 15 344.6 Balansert: Fører balanse mellom profesjon og det personlige.   

Twitter 5.1 Hyppigheten: 343 poster/retweets gjennom 31 dager, godt eksempel på en skaper på nett som aktivt fyller på med innhold og påvirker til deling i deltakerkulturen, henivser til vedlegg 8.2 figur 2.  5.2 Tematikken: fremstår som profesjonell med lenker til egne og kollegaers journalistiske saker. Holder seg for det meste til kommentarer på eget arbeid.  5.3 Språket: Profesjonelt, men har en profilbeskrivelse som sier mye om henne som person. Viser en formidler med interesse for dialog og sine følgere, samt å vise personen bak kontoen i profileskrivelsen.  5.4 Følger/følgere: 12155 følgere og 804 følger på kanalen der hun fremstår også som interessert i research og kilder med en god mappe på kontoer hun følger, henviser her til vedlegg 8.2 figur 1.  4.3 Skaper: Hun viser seg som en skaper med tydelig fokus på kilder i form av dialogbasert fremtoning.  4.4 Profesjonell: Fører en profesjonell strategi, fokus på arbeid og journalistikk.   

Martine Lunder, journalist - VG.  Viser til vedlegg 8.1 Kodebok for definisjon av kategoribestemmelsene.

Facebook  Lukket og ment for privat bruk.  

Instagram 5.1 Hyppighet: Lite aktivitet med 1 bilde på fire uker, henviser til figur 6, vedlegg 8.2.  5.2 Tematikken: Viser til privat og personlig konto, dog med noe bilder fra hennes journalistiske arbeid.  5.3 Språk: Personlig, men asosial i form av toveiskommunikasjon.  5.4 Følger/følgere: 1257 følgere, og 863 følger, se figur 1 under vedlegg 8.2. Her ser en raskt at strategien hun anvender hevder seg mot reserch, inspirasjon og kildepleie gjennom journalistarbeidet.  4.1 Kikker: Hun fremstår som en kikker med fokus på research og innhenting av kilder da kikkerene er passive konsumenter av innhold og i liten grad driver delekultur. Med forholdet mellom følger/følgere ser vi strategien gå i kildeaktørens favør.  4.6 Balansert: Fører en balansert strategi, heller noe mer mot personlig enn profesjonell. " 

Twitter 5.1 Hyppighet: Ingen aktivitet siden 2015.  5.2 Tematikk: Tidligere poster viser blanding av profesjonelle og personlig innslag.  5.3 Språk: Personlig og ledig tone med innslag av journalistisk føring.  5.4 Følger/følgere: Forholdet her ser vi igjen går til kilden og research med 503 følgere og 434 følger.  4.1 Kikker: Fremstår også her som en kikker med fokus på research og innhenting av kilder da hun her er passiv uten innslag i delekulturen. Kildenettverk i fokus.  4.6 Balansert: Fremstår som en konto med balansert føring av profesjonelle og personlige innlegg.  

Kandidat 6323


� av � 16 34   

Mads.A.Andersen, journalist - VG/VGTV  Viser til vedlegg 8.1 Kodebok for definisjon av kategoribestemmelsene.  

Facebook  5.1 Hyppighet: 13 poster og delinger i løpet av 31 dager, se vedlegg 8.2 figur 10, hvor nesten alle fremstår som profesjonelt rettet inn mot eget eller kollegaers arbeid.  5.2 Tematikk: Nokså åpen profil, men uten tilgang til å abonnere på det sosiale mediet. Tematikken viser til profesjon med noe hyppig deling av eget arbeid samt lenker til mediehus.  5.3 Språk: Personlig og ledig tone med sosial føring.  5.4 Følger/følgere: Vises ikke.  4.2 Deler: Fremstår som en formidler og deler hvor han er noe aktiv på eget plan, og deler andres poster.  4.6 Profesjonell: Fører en profesjonell strategi med fokus på deling av journalistisk materiale.  "Instagram 5.1 Hyppigheten: 11 poster på fire uker, se vedlegg 8.2 figur 2.  5.2 Tematikk: Personlighetspreg der tematikken viser personen bak kontoen med hensikt å fremme seg selv fremfor journalistrollen gjennom videoer med fokus på tryllekunster. Har også noen profesjonelt relaterte poster, se figur 9 under punkt 8.2.  5.3 Språk: Sosial og dialogbasert på egen konto da denne fremstår personlig, lenker dog til egen twitterprofil og profilsbeksrivelse henviser til mediehus.  5.4 Følger/følgere: Antallet følgere er 1381 mot 473 følger, se punkt 8.2 figur 1- der ser vi en formidler gjennom mediet.  4.2 Deler: Fremstår her som en formidlende deler da han bidrar med innhold av og til.  4.6 Balansert: Fører en balansert strategi, men heller mot personlig strategi med fokus på å fremme seg selv og sin hobby, har dog noen journalistisk relaterte poster. " "Twitter 5.1 Hyppighet: 12 poster og retweets i løpet av de 31 dagene i Januar, henviser til figur 2 punkt 8.2.  5.2 Tematikken: Viser seg profesjonelt med deling til andre og egene saker. Bruker helt klart Twitter til å fremme eget arbeid.  5.3 Språk: Asosial formidler som deler journalistiske saker, uten fokus på respons.  5.4 Følger/følgere: 8292 følgere mot 1365 følger, se figur 1 under punkt 8.2 - gjør en god profil i øyeblikksmediet og kommer også ut av det som interesert i kilder.  4.3 Skaper: Fremstår som en skaper, nokså passiv, men med en god del oppdateringer.  4.6 Balansert: Balansert føring mellom profesjon og personlige poster og retweets.

Kandidat 6323


� av � 17 34" 4.2 Oppsummering  I gjennom den kvantitative analysen har jeg altså knyttet journalistenes atferdsmønster opp mot kodebokens variabler, også i henhold til hvilke strategier journalistene knyttes opp mot på de ulike sosiale mediene. I analysen har jeg tatt for meg en overfladisk observasjon av variabler for hyppighet, tematikk, språk, forholdet mellom følger/følgere og til slutt en konklusjon for atferdsmønsteret, med begrunnelse av deres strategivalg på de ulike sosiale mediene. Alle journalistene henviser til sitt mediehus, men går ikke under navn som «VG-Mads», viser dog til kontaktinformasjon med mediehus i front. "I diskusjonens drøfting av funn vil jeg gå nærmere inn på beskrivelse av analysen og innholdet i de ulike kanalene på journalistenes kontoer, om de har en profesjonell, personlig eller balansert føring. Her vil jeg kunne beskrive deres strategivalg, og tendenser i kommunikasjonen på de sosiale mediene. """5.0 Diskusjon: Drøfting av funn I dette kapitelet vil jeg foreta en diskusjon hvor jeg trekker inn hva jeg har funnet ut i analysekapitlet ovenfor, og relatere det til aktuell teori og egen kodebok med variablene innen kategoriene og med det feste journalistene til en strategi.   Innenfor de ulike sosiale mediene kan vi altså ha ulike roller som; delere, de som bidrar med innhold av og til, men som deler mer av andres verk og fremstår som styrken i delekulturen. Kikkere, som er passive konsumenter av innhold, og driver også i liten grad med delekultur. Skapere, som bidrar aktivt med innhold og er en stor del av delekulturen, og spiller en stor rolle i informasjonsflyten i sosiale medier. (Staude & Marthinsen, 2013, s.28). I tillegg til disse strategiene så jeg etter en personlig, profesjonell eller balansert føring, henviser til vedlegg 8.1 kodebok for full oversikt og beskrivelse av de underliggende strategiene.   Gjennom analysen av de fire journalistenes bruksmønster på de sosiale mediene Facebook, Twitter og Instagram kom jeg frem til at journalistene utnytter de underliggende strategiene om hverandre, og at de alle kan plasserers innenfor fire forskjellige typer bruk og strategi tatt ut i fra disse kategoriene og underliggende strategiene under vedlegg 8.1 kodebok. Som en konklusjon av deres strategier vil Børslid gå som Merkevare, Sennesett som en hovedsaklig skaper, her kalt Kreatør, Lunder for Sosial kapital og Andersen for balansert føring av alle de ulike strategiene, som Strateg. "

Kandidat 6323


� av � 18 34

"" 5.1 Børslid - En merkevare Journalist for Tv2, Børslid vises gjennom analysen som nokså profesjonell innenfor sine kontoer på de sosiale mediene, men som en journalist med med en folkelig stemme gir han også av seg som person. Han er responderende i form av retweets, og legger til rette for kommunikasjon med et flertall, og deler informasjon på en forsvarlig måte. (Bilde 3).  Gjennom analysen kommer det frem ulike strategier innenfor de forskjellige mediene, hvor han holder Facebook som personlig, Instagram balansert og Twitter hovedsaklig som profesjonelt, viser her til vedlegg 8.1, henholdsvis punkt 4.4-4.6. Forholdet mellom følgere og antallet følger gir et inntrykk av journalistens hensikt med kontoene - om den er der av profesjonell grunn som å dele saker, kildepleie, research eller selvpromotering. Med store forskjeller i antallet følger/følgere vil jeg si at Børslid går i hovedsak frem som formidler gjennom alle sine kontoer, men er en kikker på Facebook, kikker på Instagram og skaper på Twitter hvor han også tilfredsstiller brukerbehov.  Han får frem skillene mellom de sosiale mediene, og slår frem med ulike strategier på de forskjellige medieplattformene. Gjennom sitt arbeid har han bygget opp en egen merkevare og har på de sosiale mediene en stor følgerskare. Gjennom de ulike kommunikasjonskanalene viser han forskjellige sider av seg, og med

Figur 1

Kandidat 6323


� av � 19 34det blir det en helhet gjennom de tre ulike sosiale mediene - fremfor å kjøre den samme strategien på de aktuelle mediene.  Synergien mellom det journalistiske gjennom de sosiale mediene er balansert på Børslids brukerkontoer, da spesielt Twitter hvor han tilfredstiller brukerbehov med hyppige oppdateringer. Bruken av de sosiale mediene som sosial kapital i forhold til kildenettverk vil jeg si er lav på alle hans kontoer. Han fremstår som en selvpromotør av han som merkevare.  

"  5.2 Sennesett - Kreatøren  Journalist for Aftenposten, Sennesett, fremstår som en formidler og skaper gjennom egne kontoer på de sosiale mediene. Tematikken er hovedsaklig profesjonell, men hun kommer frem gjennom en personlig stemme og med innblikk i hverdagen, hun setter dagsordenen og skaper bilder av virkeligheten (se profilbeskrivelsene i bilde 11 og 12, vedlegg 8.3). Når vi ser på forholdet mellom følgere og følger på Twitter ser vi hun i en rolle som en skaper med dialog og fokus på sine kilder og sosial kapital, strategien viser til kildepleie og research på dette øyeblikksmediet. Sennesets strategi kalles her Kreatøren, der hennes atferd på de sosiale mediene viser til ulike kommunikasjonsløsninger.  Sennesetts strategier går ut som å være en formidlende skaper med et høyt fokus på hyppig posting og kildepleie på alle de tre sosiale mediene. Hun forholder seg nokså profesjonelt på de tre sosiale mediene, men kommer også med et ansikt bak den profesjonelle fasaden noe jeg tor hun vinner tillit på da hun forvalter den journalistiske rollen på en forsvarlig måte. Sosiale medier er et verktøy vi bruker for å

Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3

Skjermdump tatt, 12.04.2016, samsvarer ikke med tall i statistikken.

Kandidat 6323


� av � 20 34kommunisere med andre mennesker, og de kommer med egne styrker og svakheter, Sennesett utnytter alle spillerom på de sosiale mediene og utfyller de forskjellige behovene. Hun fremmer budskap og saker med aktualiteter og konflikt, og utnytter det faktum at det spres raskt - da særlig gjennom mediet Twitter.  Synergien mellom det journalistiske innenfor de sosiale mediene er balansert på Sennesets brukerkontoer, da spesielt Instagram hvor hun tilfredstiller brukerbehov med hyppige balanserte oppdateringer.  

"" 6.3 Lunder - Sosial kapital Journalist for VG/MinMote, Lunder går frem med en strategi for et kildeomfang og bruker de sosiale mediene til inspirasjon for eget arbeid fremfor promotering. Dette er en aktuell strategi, og er effektiv til kildepleie, økning av sosial kapital og research for en journalist. Hun fremstår som en journalist som holder de sosiale mediene til seg som noe privat egnet for eget bruk, fremfor promotering av seg selv og sitt arbeid - hun går som en kikker innenfor alle de tre aktuelle mediene hvor intensjonen er å skaffe kilder og inspirasjon. «De sosiale mediene gir et profesjonelt journalistisk perspektiv ved kildepleien, og for å skape en god dialog med brukere.»(Olsen, 2010). Hun viser til en viktig og sterk strategi med fokus på kilder og kildepleie, da kilder er et viktig verktøy for journalistene, og de sosiale mediene er et av de fremste verktøyene for å komme i kontakt med de. "

Bilde 1 0 Bilde 11 Bilde 12


Kandidat 6323


� av � 21 34Gjennom denne strategien tilfredsstiller hun brukerbehov i form av nær kontakt med kilder hvor alle stiller likt. Sosiale medier er et verktøy og en stor resurss for journalistikken, da det er en arena der journalistene kan oppdage nye kilder og skaffe et kildenettverk som gjør det mulig å utvide saksområder.  Synergien mellom det journalistiske innenfor de sosiale mediene er variert på Lunders brukerkontoer, da spesielt Twitter hvor hun i Januar ikke har vært aktiv, observasjon er likevel foretatt på tidligere posteringer. Bruken av de sosiale mediene som sosial kapital i forhold til kildenettverk vil jeg si er høy på alle hennes kontoer, og det er tydlig at hun fører denne type strategi. Bilde 9 er tatt med for å vise til jobbrelatert på hennes brukerkonto, og det er lagt ut November 2015, og er ikke relevant for statistikken.

  6.4 Andersen - Strategen Journalist for VG/VGTV, Andersen har en mer variert bruk av de sosiale mediene og fremstår på Twitter og Instagram som en klassisk formidler, men har klare skiller på egne kontoer på de sosiale mediene. På Twitter fremstår han som en responderende og profesjonell skaper,Instagram med balansert strategi for personlig bruk hvor han fremstår som en deler, og Facebook hvor han kjører et profesjonelt plan med delinger av kollegaers saker hvor han fremstår som en passiv formidler. Han har klare skiller på de sosiale mediene, og jeg observerer at Facebook og Twitter ansees som profesjonelle medier fremfor Instagram som også brukes privat. Jeg vil beskrive Andersens strategi som en Strateg, der det later til at han utfører hensiktsmessige handliger og valg for å nå bestemte mål innad i de sosiale mediene.   «Kommunikasjonskanaler med forskjelige sterke sider gir gode muligheter for å få fram ulike sider av seg selv. For eksempel å vise frem den visuelle siden på facebook eller instagram, den profesjonelle på



Kandidat 6323


� av � 22 34linkedin, den kjappe replikken din på twitter og den mer analytiske og utdypende delen av deg på en blogg. Er vi tilstede i flere kanaler, blir det dermed lettere å få fram flere sider av vår personlighet uten at det blir for stor smørje i en kanal, det skaper i en sum en helhet som kan fungere bra» (Staude & Marthinsen, 2013, s.123). - forskjellige mennesker har også forskjellige behov og det samme gjelder mediene. Andersen utfyller disse tre sosiale mediene på tre ulike måter, og selv mener jeg han lykkes med det. Han har en nokså stor følgerskare på de sosiale mediene, og det virker som han har god kontroll på bruken av de sosiale mediene gjennom å være en strateg.  Synergien mellom det journalistiske innenfor de sosiale mediene er balansert på Andersens brukerkontoer, da han bruker instagram balansert, emn på et mer personlig plan, facebook for det profesjonelle og Twitter balansert. Bruken av de sosiale mediene som sosial kapital i forhold til kildenettverk vil jeg si er god på alle hans kontoer der du ser han også fører dialog med sine følgere.

""""""""""



Kandidat 6323


� av � 23 34

7.0 Konklusjon - Den hensiktsmessige strateg Basert på hvordan journalistene balanserer mellom det profesjonelle og det private i sosiale medier, med en problemstilling som følger : «Hvilke strategier benytter journalistene seg av i synergien mellom journalistikk som fag og sosiale medier?», kom jeg i studiet frem til fire strategier de utvalgte journalistene faller inn under i de sosiale mediene med underliggende strategier og kategorier for atferdsmønster. Gjennom synergien der journalistikken og de sosiale mediene komplimenterer hverandre gjennom samvirkning ligger muligheten til for å utnytte strategiene gjennom ulike roller.  "Vi ser journalistene i ulike roller og strategier, der noen medier holdes privat og noen profesjonellt, men felles er at journalistene bruker den samme kontoen for å balansere synergien mellom journalistikk og sosiale medier. Her handler det om å skape en personlig identitet på nett underliggende strategisk tankegang.  I strategien Merkevare ligger bruken av de sosiale mediene for sosial kapital, som selvpromotør og for identitetsbygging. Her gir journalisten av seg selv i form av respons gjennom delekulturen, og viser forskjellige sider av seg selv som vil gi et helhetsinntrykk gjennom de sosiale mediene. Børslid er et eksempel på denne type strategi der vi ser hans følgerskare som et resultat av merkevarebyggingen der han utnytter de sosiale mediene med ulik bruk. Denne strategien vil også virke aktuell for flere journalister.   I strategien Kreatøren går journalisten frem som en formidler gjennom de sosiale mediene, og utnytter der journalistikken og de sosiale medienes samvirke. Kreatøren fører ulike kommunikasjonsløsninger ved bruken av de sosiale mediene, og utnytter samt utfyller behovene som vises på de sosiale mediene. Sennesett er et eksempel på denne bruken av strategi der hun balanserer mellom den profesjonelle sfæren, og den private sfæren gjennom dele og deltakerkulturen. Hun står inne som en formidler og skaper, og gir en profesjonell tematikk med en personlig stemme.   Strategien for Sosial kapital brukes i de sosiale mediene for kildenettverk, og som verktøy og resurss for det journalistiske arbeidet. Det er en strategi for kildeomhang, og virker effektivt for kildepleie og research for journalisten. Lunder fører denne strategien ved sin bruk av sosiale medier der hun fremstår som en kikker, men likevel aktiviseres for en følgerskare der personlige uttrykk er i fokus.   "I strategien Strategen, fører man en balansert holdning på de sosiale mediene hvor en bygger seg opp som merkevare, går som en skaper og for sosial kapital. Her deler man fra den profesjonelle sfæren og den private sfæren, og utnytter med det de sosiale mediene. Her utføres hensiktsmessige handlinger for å nå bestemte mål i dele-og deltakerkulturen, der kommunikasjonskanalene gir muligheter for å gi av seg selv. Andersen fører denne strategien, der han gir av selg selv som person og journalist gjennom en balansert føring. Han viser seg som en strateg med utførelse av hensiktsmessige handlinger i form av bruken av de sosiale mediene, og med en tilstedeværelse utnytter han de sosiale medienes muligheter ved å gi av seg selv, og med det bygge opp sosial kapital.   

Kandidat 6323


� av � 24 34Innenfor synergien finnes det antagelig flere strategier, gjennom studiet var det disse jeg kom frem til, og vil kunne anbefale bruken av sett av journalistenes suksess. Det bør her tas for seg et større studium rundt brukte strategier på dette feltet, da det vil bli viktigere med en solid strategi i en journalists hverdag på sosiale medier. Strategen utnytter seg av de ulike plattformenes uttrykk, og med det fører de underliggene strategiene sammen, og vil gjøre seg selv som merkevare innenfor journalistikken med identitetsbygging og en balanse på de sosiale mediene. Her vil rollen være å gi av seg selv innad i de sosiale mediene som både journalistisk aktør og person gjennom kommunikasjonskanalene, og de underliggende strategiene.  " """"7.0 Litteraturliste

"Aalen Ida. (2015). Sosiale medier. Fagbokforlaget.  

 

Brandtzæg, Petter Bae 2009 ”Privat 2.0” i Røys, Heidi Grande: Delte meninger. Om nettets sosiale side.

Oslo: Universitetsforlaget  

 

Det store norske leksikon. 2009. Synergi. Hentet 09.05.2016 fra, http://kildekompasset.no/referansestiler/

apa-6th.aspx

 

Handgaard Brynjulf, Simonsen Anne Hege, Steensen Steen. (2013). Journalistikk. Gyldendal Norsk Forlag

AS. 

 

Ingdahl Nils G. (2010). Nettjournalisten. IJ-forlaget. -2 utgave.  

"Ottosen, Rune 2004. I journalistikkens grenseland: journalistrollen mellom marked og idealer. Kristiansand:

IJ forlaget 

 

Olsen Ragnhild Kristine. (2010). BI forskning. Balanserer i sosiale medier. Hentet 24.02.2016, fra https://

www.bi.no/forskning/News/Nyheter-2010/Balanserer-i-sosiale-medier/, 

Kandidat 6323


� av � 25 34 

Rasch, Jonas Sverrisson og Lundervold, Linn Kongsli (2009) Vitsestorm mot pressetopp etter Twitter-kritikk.

Hentet 06.04.2016, fra http://www.dagbladet.no/2009/09/30/nyheter/innenriks/twitter/ journalistikk/media/

8350376/

 

Staude, C.(2011,28.Juni).Journalister i sosiale medier. Hvordan balansere mellom å være profesjonell og

privat. Hentet 06.04.2016, fra: http://ceciliestaude.no/2011/06/journaliter-i-sosiale-medier-hvordan-

balansere-mellom-a-vaere-profesjonell-og-privat/, 

 

 

Staude Cecilie, Marthinsen Svein Tore. (2013). Sosial kommunikasjon. Kommuneforlaget AS.  

 

Vaagan Robert W. (2015). Medieskapt: Medier i informasjons-og kommunikasjonssamfunnet. Fagbokforlaget

Vigmostad og Bjørke AS.  

 

 

Østbye, H., Helland, K., Knapskog, K., Larsen L O., Moe, H. (2013). Metodebok for mediefag. 4.Utgave.

Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. """"""""""""""""

Kandidat 6323


� av � 26 34

""8.0 Vedlegg   8.1 Kodebok, kategorier og kriterier

Kandidat 6323


� av � 27 34

""

Kandidat 6323


� av � 28 34

""""

Kandidat 6323


� av � 29 34

8.2 Statistikk og diagrammer

Kandidat 6323


� av � 30 34

Kandidat 6323


� av � 31 34

Kandidat 6323


� av � 32 34

Kandidat 6323


"8.3 Skjermdumper av journalistenes kontoer

� av � 33 34

Kandidat 6323


� av � 34 34

Kandidat 6323


Kandidat 6323


Section 2

Kandidat 6323


Section 3

Kandidat 6323


Documents

KOM207 1 Bacheloroppgave Kandidat 6323...P sosiale medier m en st til ansvar for sine utspill og ytringer, uansett om de tilh¿rer den personligesf¾ren eller profesjonellesf¾ren,