Kommunestyremelding - Strategisk næringsplan

Vedtatt 11.06.2018

1

FORORD ....................................................................................................................................... 2

BAKGRUNN ................................................................................................................................... 2

OPPFØLGING AV PLANEN ............................................................................................................. 3

PLANAVGRENSNING................................................................................................................. 3

AMBISJON .................................................................................................................................. 4

PRIORITERTE OMRÅDER ............................................................................................................... 5

1. EKSISTERENDE NÆRI NGSLIV -STRATEGIER ........................................................................ 5

2. UTVIKLE NYE ARBEI DSPLASSER -STRATEGIER ................................................................... 6

3. OPPLEVELSE, REISE LIV, KUNST, KULTUR O G BESØKSRETTET NÆRIN G -STRATEGIER .......... 7

VEDLEGG 1 ................................................................................................................................................................ 9

BAKGRUNN FOR STRATEG IEN ...................................................................................................... 9

STATUS - UTFORDRINGER ........................................................................................................... 9

NÆRINGSATTRAKTIVITET ......................................................................................................... 9

NÆRINGSSTRUKTUR ............................................................................................................................................ 9

AREALER OG LOKALISERING AV NY NÆRING .................................................................................................... 11

BOSTEDSATTRAKTIVITET ........................................................................................................ 12

SENTRUMSUTVIKLING............................................................................................................ 13

BESØKSRETTETNÆRING ......................................................................................................... 14

MULIGHETER ............................................................................................................................ 15

BAKGRUNN STRATEGI ................................................................................................................. 17

ATTRAKTIVITETSMODELL EN ................................................................................................ 18

ATTRAKTIVITETSFAKTOR ER ............................................................................................................... 19

VEDLEGG 2 .............................................................................................................................................................. 22

NÆRINGSLIVSINDE KSEN ................................................................................................................. 22

VEDLEGG 3 .............................................................................................................................................................. 24

UTDRAG – SVAR INNBYGGERUNDERSØKELSEN 201 7 ................................................................................. 24

VEDLEGG 4 .............................................................................................................................................................. 29

LITTERATURLISTE ....................................................................................................................... 29

INNHOLD

2

Næringspolitikk har tidligere dreid seg mye om å skape attraktivitet for eksisterende bedrifter og for nyetableringer. De siste tiårene har det skjedd endringer innenfor samfunnsutviklingen som viser at næringsutvikling nå også knyttes mer opp mot befolkningsvekst og bolyst. Her i Frogn kommune har vi ved å løfte temaet inn som et av fire satsingsområder i kommuneplanen i 2013, ønsket en tydeligere satsing på næringsutvikling. Vi har aktive næringsdrivende i kommunen som jobber for at kommunen skal ha et attraktivt næringsliv med godt samarbeid mellom alle aktører. For at Frogn skal være et godt sted for næringsvekst er det altså viktig at Frogn også er et godt sted å bo og besøke. Her har vi gode forutsetninger for å lykkes!

Næringsvekst kan ikke vedtas, men vi kan vedta å tilrettelegge for det. Gjennom strategisk næringsplan ønsker kommunen å tydeliggjøre sin rolle som tilrettelegger for næringslivet, og samtidig utfordre det lokale næringslivet på deres rolle og påvirkningskraft for lokal næringsvekst.

Ved utforming av strategisk næringsplan har det vært viktig å involvere og lytte til næringslivet i Frogn, og vi takker for delaktighet og gode innspill fra næringslivet i denne prosessen.

Vi ønsker et fortsatt godt og konstruktivt samarbeid med næringslivet i årene som kommer!

Odd Haktor Slåke Ordfører

Hovedformålet med en næringsplan er å fastsette kommunens ambisjon i næringspolitikken og beslutte hvilke virkemidler kommunen vil benytte seg av for å realisere denne ambisjonen. Den skal gi et godt grunnlag for hva kommunen i planperioden skal fokusere på i sitt arbeid for å bidra til en positiv næringsutvikling.

Denne strategiske næringsplanen er utarbeidet som en oppfølging av kommunens ambisjon om næringsutvikling slik det er vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025.

Kommunestyrets vedtak 14122015 sak 103/15: «Frogn kommune ønsker økt innsats for næringsutvikling med utgangspunkt i kommunens muligheter og begrensninger som kommunal forvaltning. Det nedsettes en næringskomité med 5 representanter valgt blant kommunestyrets faste medlemmer til å utarbeide et utkast til hva Frogn kommunes rolle skal være. Oppnevning til medlemmer skjer av Formannskapet. Rådmannen er komiteens sekretær. Utkastet skal være klart innen utgangen av april 2016.»

Kommunestyrets vedtak 08062016 sak 40/16: «Det utarbeides en strategisk næringsplan bestående av et administrativt kunnskapsgrunnlag og en politisk næringsstrategi som gir grunnlag for prioriteringer og tiltak. Den strategiske næringsplanen bygger videre på rapporten fra den politiske næringskomiteen som var klar april 2016 med skissert fremdriftsplan. Konkrete prioriteringer og tiltak innarbeides i handlingsplanen som rulleres årlig. Den strategiske næringsplanen utformes som en temaplan.»

Foreliggende strategiske næringsplan skal gi grunnlag for et godt samarbeid mellom næringslivet og kommunen, og bygger på:

• Næringskomitéens rapport av april 2016 • Innspill fra inviterte representanter for Frogns næringsliv i tre avholdte dialogmøter våren 2017 • Innspill og tilbakemeldinger fra Frogn Næringsråd • Frogn Næringsråds rapport «Rammeverk til en markedsplan med undersøkelser».

FORORD

BAKGRUNN

3

Næringsplanen bygger også på og følger opp regionale føringer gitt i «Samarbeidsplattformen for næringsutvikling i Follo», «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025», «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» og «Regional plan for handel, service og senterstruktur (høringsforslag/ desember 2017)». Her gjelder spesielt regionale føringer som retter seg direkte mot næringsutvikling og stedsutvikling, men også generelt kommunens rolle i regionale planer.

Videre skal planen svare opp næringslivets forventninger og behov. Planen synliggjør hva kommunen kan gjøre for å tilrettelegge for god næringsutvikling i kommunen. Planen skal beskrive status, utviklingstrekk og utfordringer og presentere målsettinger innenfor næringsutviklingen frem mot 2030.

Kommunestyremelding om næring – strategisk næringsplan ble vedtatt av Frogn kommunestyre 11. juni 2018.

Foreliggende strategiske næringsplan vil følges opp med tiltak i kommunens handlingsprogram som utarbeides årlig1.

Strategisk næringsplan er utformet som en kommunestyremelding som er neste plannivå under Kommuneplanens samfunnsdel, og den må derfor forholde seg til føringene gitt i denne.

Kommunestyremeldinger detaljerer innholdet i kommuneplanen innen avgrensede tema og skal sikre et godt grunnlag for at de folkevalgte kan ta stilling til valg av mål og strategier (langsiktige retningsvalg). Det er ikke krav om planprogram til slike planer og ikke krav om offentlig ettersyn og høring. Vi har valgt å sende planen ut på høring for å gi det lokale næringsliv mulighet til å komme med innspill, samt for å sikre en god forankring av næringsplanen hos det lokale næringsliv.

Planen går ikke dypt inn på befolkningsutviklingen eller boligutvikling selv om dette er faktorer som henger nært sammen med næringsutviklingen. Klima- og miljøfaktorer som knyttes mot næringsutviklingen vil heller ikke utdypes i denne planen. Videre vil næringsrelevante tema som omhandler miljørettet helsevern og folkehelse ikke bli belyst i denne planen.

Frogn kommune har 4 innsatsområder i kommuneplanen 2013-2025 der næringsutvikling er et av disse satsningsområdene. Planen erstatter ingen tidligere egen strategiplan for Frogn da dette ikke eksisterer per i dag, men bygger videre på og konkretiserer mål for næringsutvikling som beskrevet i nåværende kommuneplans samfunnsdel 2013-2025.

Kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030 er under utarbeiding og denne strategiske næringsplanen er også et underlagsdokument for denne.

Næringsplanen løper over 12 år fram til 2030 og sorterer under tre prioriterte områder som vi har grunn til å tro vil være like relevante gjennom hele strategiperioden. Målsetningene innenfor hvert prioriterte område vil kunne bli utdatert og det er derfor hensiktsmessig å revidere disse underveis.

Målsetningene skal operasjonaliseres med konkrete tiltak som utarbeides årlig i kommunens handlingsprogram og budsjett.

1 https://www.frogn.kommune.no/enheter/okonomi/handlingsprogram/

OPPFØLGING AV PLANEN

PLANAVGRENSNING

4

«Frogn kommune er en attraktiv kommune som legger forholdene til rette for et innovativt og fremtidsrettet næringsliv med utgangspunkt i opplevelser, reiseliv, kunst og kultur, og gode bomiljøer»

Hovedmålet her er å tydeliggjøre hva som er de viktigste satsningsområdene i kommunens næringsplan. Kommunens viktigste kvalitet er at kommunen er et attraktivt sted å bo, samtidig som kommunen er en del av Oslo regionens felles arbeidsmarked som igjen sikrer god tilgang til arbeidsplasser. Dette gir kommunen gode skatteinntekter og gir videre grunnlaget for et lokalt næringsliv innenfor handel, service og tjenester. En annen stor kvalitet er Drøbak sin attraktivitet som besøks og turistmål, med nærhet til fjorden, Oscarsborg og omkringliggende hytte og landbruksområder. Denne kvaliteten blir ytterligere forsterket av et rikt utvalg frivillig drevet og kommersielle tilbud innen opplevelser, kunst og kultur.

Med en så spiss ambisjon er det viktige områder som faller utenfor. Det er derfor viktig å presisere at kommunene ønsker et bredt næringsliv og ser et spennende potensiale i vår nærhet til NMBU. Dette vil derfor også reflekteres i de foreslåtte strategiene.

Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for næringsliv og næringsutvikling. Det er avgjørende at Frogn kommune møter næringslivet målrettet og løsningsorientert og at informasjon er lett tilgjengelig. En underliggende premiss for næringsplanen er derfor at Frogn kommune etablerer tydelig og lett tilgjengelig informasjon om hva næringslivet og etablerere kan forvente fra kommunen.

Videre er forutsigbarhet et grunnleggende behov for all næringsutvikling. Skal Frogn kommune lykkes i sitt næringsarbeid må kommunen være forutsigbar i alle ledd. Dette favner mye bredere enn næringsplanen, men legges som en underliggende premiss for næringsstrategien.

Ovenstående ambisjon er å anse som et forslag til hovedmål for næringsutvikling i pågående rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Noen forutsetninger som bør oppfylles for å realisere ambisjonen:

• Enhetlig forståelse av Frogn og Drøbak sin identitet • Godt samarbeid mellom kommunen og næringslivsaktører – felles forståelse og samarbeid på tvers,

gjensidig støtte for arrangementer og planer, og imøtekomme hverandre for å trekke Frogn i samme retning

• Eierskap til kontinuerlig omdømmearbeid for Frogn – «alle» må bidra for å fortsatt befeste og styrke Frogns gode omdømme

• Aktivt følge opp «samarbeidsplattformen for næringsutvikling i Follo» • Initiere samarbeid med nabokommunene om destinasjonsutvikling og reiseliv i Follo • Skape gode møteplasser for næringslivet

AMBISJON

5

Arbeidet til næringskomiteen i 2016, resulterte i følgende prioriterte områder for næringsutvikling:

De foreslåtte strategiene er delt inn i tre hovedområder, i) eksisterende næringsliv, ii) utvikling av nye arbeidsplasser og iii) opplevelse, reiseliv2, kunst og kultur, og besøksrettet næring. Årsaken til at siste område er skilt ut for seg selv, er for å tydeliggjøre at næringsplanen er en plan for hele kommunen, samtidig som opplevelse, reiseliv, kunst, kultur og besøksrettet næring vil ha en spesiell posisjon.

For å oppfylle ambisjonen trengs ulike strategier innenfor hvert prioriterte område. De prioriterte områdene krever individuell tilpasset innsats fra kommune og næringsliv, men de krever også strategier som overlapper alle de tre områdene.

HVA KAN KOMMUNEN GJØRE? • Være imøtekommende for de behov lokalt næringslivet har og bidra til løsninger innenfor kommunenes

rammer • Ha et synlig kontaktpunkt og en etablert arena for dialog og informasjonsflyt med næringslivet • Søknadsprosesser for bedrifter skal være enkle, og det skal gå raskt få svar • Gjennomføre ambisiøs byutvikling og forutsigbar arealforvaltning • Bidra til at bedriftene i sentrum og Dyrløkke kan ha et høyt aktivitetsnivå for å skape en levende by • Aktivt følge opp «samarbeidsplattformen for næringsutvikling i Follo» • Være oppdatert på næringsutvikling i Frogn og nabokommuner slik at relevant kunnskap kan formidles

til ulike interessenter.

2 Turisme vs. Reiseliv: Turisme beskriver primært ferie/fritidssegmentet. «Reiseliv» dekker i denne planen både yrkesrelatert trafikk og kurs/konferanse segmentet, i tillegg til ferie og fritidssegmentet. Def: «Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de ferdes til daglig og som inkluderer kjøp og forbruk av varer, tjenester og opplevelser»- Akershus Fylkeskommune

PRIORITERTE OMRÅDER

Eksisterende næringsliv

Utvikling av nye arbeidsplasser

Opplevelse, reiseliv, kunst og kultur, og besøksrettet næring

1. EKSISTERENDE NÆRI NGSLIV -STRATEGIER

Sikre et godt samarbeid mellom kommunen og eksisterende næringsliv Kommunen skal ha innsikt i og forstår næringslivets behov og utfordringer Kommunen skal bidra til et godt tilbud av handel og service som møter innbyggernes behov slik at de velger å handle lokalt Legge til rette for et levende Drøbak sentrum hele året, for tilreisende og sentrumsbeboere Videreutvikle en boligstruktur som bidrar til attraktive bomiljø og god aldersfordeling Bevare og utvikle kulturlandskapskvaliteter ved å tilrettelegge for aktivt landbruk Fokus på det som kalles bred verdiskapning (dvs: bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling som tar utgangspunkt i Frogns natur- og kulturarv)

• • • • • • •

6

HVA KAN NÆRINGSLIVET GJØRE? • Ta tidlig kontakt med kommunen når de vil ha behov for dialog eller bistand fra kommunen • Samle seg om omdømmebygging og markedsføring • Etablere nye og støtte opp om eksisterende møteplasser for samarbeid • Aktivt delta på arenaer for kunnskapsdeling og nettverksbygging (Bransjeseminar / Regionale seminarer

/ lokale samlinger som Næringsforeningens lunsjer etc)

HVA KAN KOMMUNEN GJØRE SAMMEN MED NÆRINGSLIVET? • Sammen finne løsninger som imøtekommer næringslivets behov samtidig som de møter kommunenes

ambisjoner for næringsutvikling • Omdømmebygging og identitetsbygging • Utvikle bysentrum til et spennende handels- og opplevelsesområde og samtidig bevare autentisiteten • Samarbeide om større arrangementer der hvor lokal kompetanse kommer til syne • Samarbeide for å etablere gode møteplasser for å fremme fremtidsrettet næringsliv og tilrettelegge for

å koble bl.a. utdanning, forskning, næringsliv, kultur og offentlig sektor • Samarbeide for å utvikle tilbud i landbruket som lokal mat, grønne tjenester, grønn omsorg og

opplevelser

HVA KAN KOMMUNEN GJØRE? • Øke og spisse kommunikasjonen mot omverdenen (kommunisere mulighetene vi tilbyr) • Fremstå som en profesjonell og attraktiv kommune å etablere seg i og markedsføre kommunen aktivt • Sikre en forutsigbar arealpolitikk for arealkrevende næring • Formidle potensialet i næringsarealer i Frogn • Søke forpliktende samarbeid med miljøer som ikke omfattes av Frogn Næringsråd, spesielt rettet mot

NMBU og forskningsmiljøene • Legge forholdene til rette for nye arbeidsplasser innenfor opplevelser, reiseliv og kunst- og kulturbasert

næring • Legge til rette for kontakt mellom næringsliv og studenter i den grad næringslivet ikke klarer dette selv

2. UTVIKLE NYE ARBEI DSPLASSER -STRATEGIER

Bærekraftig næringsutvikling - rett næring på rett sted Legge til rette for et sterkere lokalt næringsliv i tråd med befolkningsutviklingen - flere innbyggere skal gi økt handel lokalt Satsing på kompetanse- og kulturintensivt næringsliv Bidra til utveksling av oppdatert kunnskap og utvikling innen kulturbasert næringsutvikling Utnytte potensialet for vekst og næringsutvikling innen kreative næringer med fokus på barn og unge Fremme entreprenørskap og nyetablerere ved å være en aktiv samarbeidspart i Etablerertjenesten i Follo

• • • • • •

7

HVA KAN NÆRINGSLIVET GJØRE? • Utnytte potensialet ved å opptre samlet • Hver enkelt bedrift kan arbeide aktivt for å bedre kunnskapen om Frogns fordeler • Delta i regionale klynger for kunnskapsbygging samt markedssamarbeid • Aktivt bidra til lærlingeplasser og sesongarbeid/ sommerjobb for ungdom

HVA KAN KOMMUNEN GJØRE SAMMEN MED NÆRINGSLIVET? • Arrangere dialogmøter med næringslivet innenfor forskjellige tema (bygg, vern, etablering osv.) • Etablere nettverk (Kystby nettverk / Historiske steder/ etc.) • Invitere næringslivet og sivilsamfunnet sammen for å jobbe frem ulike sosiale entreprenørskap • Markedsføre Frogn som en attraktiv kommune for etablering av næring • Samarbeide med Biologen

HVA KAN KOMMUNEN GJØRE?

• Sikre infrastruktur og tilgjengelighet • Legge til rette for et større hotell et sted i Drøbak • Bidra til en utvikling av akvariet • Legge til rette for en utvikling av Bankløkka som styrker opplevelsene for barnefamilier, kunst- og

kulturnæringen, og samtidig ivaretar behovet for parkeringsplasser inntil evt. nye løsninger foreligger. • Etablere og opprettholde forutsigbare ordninger for støtte til kunst- og kulturarrangementer • Utøve kunst- og kulturaktiviteter og gjennomføre supplerende kunst- og kulturarrangementer • Avklare kommunens rolle og samarbeidsmodeller i reiselivssammenheng • Bistå besøksnæringen med tiltak som styrker markedsføringen av Frogn • Utvikle tiltak for å tilrettelegge for mer besøk sjøveien

3. OPPLEVELSE, REISELIV, KUNST, KULTUR OG BESØKSRET TET NÆRING -STRATEGIER

Bygge videre på de unike verdiene som Drøbak representerer Bevare det kulturhistoriske miljøet og identiteten Opprettholde et bredt og variert kunst- og kulturtilbud Gjøre Drøbak kjent som et attraktivt besøksmål med arenaer for handel, opplevelser, kunst og kultur Være kjent for gjensidig forpliktende samarbeid Delta i felles markedsføring av Follo som destinasjon Sikre aktivitet i Drøbak hele året Være attraktivt for ungdom og barnefamilier Tilrettelegge for enkel ferdsel, herunder parkering Satse på lokal mat og landbruksbasert reiseliv

• • • • • • • • • •

8

• Ha god dialog med Ruter og Oscarsborg både i forhold til daglig transportbehov og i forhold til reiseliv • Lære av andre for utvikling av historiske steder

HVA KAN NÆRINGSLIVET GJØRE?

• Samle seg for en felles tydelig kommunikasjon av Frogn og Drøbak som reisemål • Utvikle egen virksomhet slik at man bidrar til, drar nytte av og høster gevinster av den samlede reiselivs-

virksomhet i Frogn • Arrangere kunst- og kultur arrangementer som retter seg mot barn og barnefamilier

HVA KAN KOMMUNEN GJØRE SAMMEN MED NÆRINGSLIVET? • Samarbeide om tiltak som styrker stedlig natur- og kulturarv • Bidra til, og dra nytte av, kunst- og kulturarrangementer som trekker besøkende • Fremme løsninger som bidrar til et bærekraftig reiseliv – bygge på elementer fra «merket for

bærekraftig reisemål» • Samarbeide om prosjekter som «smak av Osloregionen» og lignende regionale arrangementer • Bidra til at gårdsturismen i Frogn kommuniseres i større grad enn i dag • Bidra til at landbruksnæringen styrkes ytterligere i forhold til produksjon av matkorn, grønnsaker, frukt

og bær

9

VEDLEGG KUNNSKAPSGRUNNLAG

STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2018

NÆRINGSATTRAKTIVITET

Frogn domineres av små bedrifter. Det er svært få bedrifter som har over 9 ansatte og nærmere 70 % av alle bedriftene i kommunen er enkeltpersonbedrifter (uten ansatte). De fleste bedriftene i Frogn er lokalisert i Drøbak og omegn. Frogn scorer middels godt på Næringslivsindeksen for kommuner3 i 2015 og havner på en 298. Plass mens rangeringen har gått ned på en 381 plass og er blant de 50 svakeste kommunene i landet i 2016. (Se illustrasjoner i vedlegg 2). Arbeidsplassvekst i Frogn kan forventes å få enda lavere rangering når tallene for 2017 benyttes, da vi har sett at en av de største arbeidsplassene i Drøbak, Luftambulansen, har flyttet ut av kommunen. Frogn er derimot en stor pendlerkommune, og rangeres på 49 plass i landet når det kommer til arbeidsmarkedsintegrasjon (gjennomsnittet på kommunens inn- og utpendling til regionen). I slike kommuner betyr veksten i antall arbeidsplasser i kommunen langt mindre for flyttetallene enn i kommuner med lite pendling. Dvs at vi kan se økt tilflytting i Frogn takket være vår plassering i en region med arbeidsplassvekst i byer i pendlerradius (Vestby/Ås etc.).

NÆRINGSSTRUKTUR

Den største andelen av innbyggerne i Frogn jobber innen varehandel og reparasjon av motorvogner (Tabell 1). Tett opp mot dette kommer helse- og sosialtjenester. De fem yrkesgruppene med størst andel sysselsatte tilsvarer 61,4 %. Dette er som nevnt varehandel og reparasjon av motorvogner, helse- og sosialtjenester, teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, undervisning og offentlig administrasjon, forsvar og sosialforskning.

Av de som arbeider i Frogn er hele 24 % innen helse- og sosialtjenester (Tabell 1). Her ligger de samme yrkesgruppene på topp, bortsett fra at en noe større andel av de som arbeider i Frogn jobber med bygg- og anleggsvirksomhet fremfor offentlig administrasjon, forsvar og sosialforskning.

3 «Regional analyse Akershus 2017» Vareide, Knut.

VEDLEGG 1

BAKGRUNN FOR STRATEG IEN

STATUS - UTFORDRINGER

10

Tabell 1 Oversikt over sysselsatte personer som bor i Frogn kommune eller som arbeider i Frogn kommune for 2016. SSB

Sysselsatte personer etter bosted

Sysselsatte personer etter arbeidssted

Antall Prosent Antall Prosent Jordbruk, skogbruk og fiske 81 1,0 75 1,6 Bergverksdrift og utvinning 24 0,3 0 0,0 Industri 296 3,8 74 1,6 Elektrisitet, vann og renovasjon 51 0,7 8 0,2 Bygge- og anleggsvirksomhet 569 7,3 368 8,1 Varehandel, reparasjon av motorvogner

1497 19,1 831 18,2

Transport og lagring 328 4,2 196 4,3 Overnattings- og serveringsvirksomhet

234 3,0 172 3,8

Informasjon og kommunikasjon 414 5,3 78 1,7 Finansiering og forsikring 222 2,8 15 0,3 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift

670 8,6 362 7,9

Forretningsmessig tjenesteyting 331 4,2 229 5,0 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 625 8,0 293 6,4 Undervisning 629 8,0 469 10,3 Helse- og sosialtjenester 1387 17,7 1112 24,4 Personlig tjenesteyting 398 5,1 211 4,6 Uoppgitt 75 1,0 70 1,5

Totalt 7831 4563

Varehandel som inkluderer agentur, engros og detaljhandel er den klart største næringsgruppen i Frogn. Næringsgruppen er størst mht. både sysselsetting, antall ansatte og omsetning. Den er imidlertid nest størst målt i antall bedrifter, fordi bedriftene i denne gruppen i gjennomsnitt er noe større enn i de andre næringsgruppene. Varehandel er en viktig næringsgruppe for andre næringer (for eksempel reiseliv), og viktig for både lokalbefolkning og tilreisende. Dette betyr at denne næringsgruppen også er viktig for stedsutvikling. Foruten varehandel domineres næringsstrukturen i Frogn av kunnskaps- og kulturintensive næringer; kulturnæringer, reiseliv, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, eiendom, bygg og bygg-relatert virksomhet. Det gjør også kunnskaps-intensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) som for eksempel økonomisk og juridisk rådgiving.

Trender for handelsnæringen følger befolkningsveksten i den form av at omsetningen i butikker vil reduseres dersom det er negativ befolkningsvekst4. Det er foreløpig ingen negativ befolkningsvekst i Frogn, men vi kan se en begynnende negativ trend som kan være en utfordring for handelsnæringen i Frogn, og det er dermed et viktig område for næringen å ta tak i raskt.

4 Negativ trend Befolkningsvekst, konsekvenser. https://www.nrk.no/telemark/utfordringer-for-kommunene-i-2018- 1.13832878

11

Frogn er en pendlerkommune, der vi ser en betydelig arbeidspendling ut av kommunen. Vi har en god infrastruktur for pendling, men vi har et uløst potensiale for bedrifter til å etablere seg i Frogn. Vi har arealer og høyt utdannede innbyggere, så vi har et forbedringspotensial på å markedsføre oss som vertskap for næringslivet.

Tabell 2 pendlingsbalanse

Kommune

År

Sysselsatte med bosted i kommunen

Pendlere ut av kommunen

Pendlere inn til kommunen

Sysselsatte med arbeidssted i kommunen

Pendlingsbalanse (innpendlere minus utpendlere)

Frogn 2010 7 552 4 718 1 321 4 155 -3 397

Frogn 2011 7 725 4 934 1 375 4 166 -3 559

Frogn 2012 7 943 4 987 1 433 4 389 -3 554

Frogn 2013 8 095 5 170 1 485 4 410 -3 685

Frogn 2014 8 111 5 149 1 589 4 551 -3 560

Frogn 2015 7 889 5 002 1 637 4 524 -3 365 Frogn 2016 7 831 5 011 1 743 4 563 -3 268

*64 % av de sysselsatte bosatt i Frogn pendler ut av kommunen for å jobbe (SSB).

Frogn rangeres lavt i kommune-NM når det kommer til antall sysselsettingsandel i % (Sysselsatte personer etter arbeidssted i prosent av arbeidsstyrken). Frogn ligger på 386. plass med 44,8%, mens landsgjennomsnittet er på 73,8%. Tallet viser noe om hvor stor utpendling vi har i kommunen. Frogn kommune har et klart potensiale for å øke sysselsettingsandelen.

AREALER OG LOKALISERING AV NY NÆRING

Frogn kommune har ca. 1460 daa avsatt til næringsformål i gjeldende kommuneplan. I tillegg kommer næring

innenfor bybebyggelsen i Drøbak sentrum. Fire næringsområder i kommunen er på over 100 daa. Det største av

disse, Holt Park er på 490 daa. Av det totale arealet avsatt til næring er ca. 860 daa ikke tatt i bruk.

Reguleringsstatus for disse områdene varierer.

Lokalisering av ulike typer næring, har stor betydning for stedsutvikling og transportbehov. ABC-metoden er en nederlandsk modell for lokalisering av “rett virksomhet på rett sted”. ABC-prinsippene finnes indirekte igjen i rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging. I korte trekk går modellen ut på at virksomheter med mange ansatte og besøkende lokaliseres i områder med høy kollektivtilgjengelighet og med regulert parkeringstilgjengelighet (eksempel kontorbedrifter, ikke-bilbasert varehandel, offentlige kontorer), mens næringsvirksomhet med få ansatte og besøkende og/eller høy biltransportavhengighet legges i områder med høy biltilgjengelighet uten krav til kollektivtilgjengelighet (eksempel lager, engros, transport og industri).

Hvor næringer lokaliseres har stor betydning for utviklingen av Drøbak som by. Næring i sentrum styrker

kundegrunnlag for etablerte virksomheter. Konsentrerte byer og tettsteder reduserer transportbehov og styrker

grunnlaget for god kollektivdekning. Detaljvarehandel skal derfor ikke lokaliseres langt fra sentrum, sett ut fra et

klima- og næringsperspektiv.

12

Bilbasert næring som storvarehandel lager, engros, transport og industri lokaliseres på de strategisk viktige arealene nær riksveiene på aksene nord-syd og øst-vest.

BOSTEDSATTRAKTIVITET

Bostedsattraktivitet er knyttet opp mot kommuners suksess med næringsutvikling via attraktivitetsmodellen til Telemarksforsking. Frogn kommune ser økende utfordringer med å tiltrekke seg flere tilflyttere, spesielt barnefamilier og unge voksne5. I kommune-NM 2016 havner Frogn på sisteplass i fylket med en befolkningsvekst på 0,26 (landsgjennomsnitt 1,0 og fylkesgjennomsnitt på 1,7). Vi er den kommunen med dårligst befolkningsvekst i hele Akershus. Her erkjenner kommunen at vi har en stor utfordring. Vi har gått fra å ligge på en 59. plass på landsbasis til å rykke ned på 293. plass i løpet av de siste 5 år. I planprogrammet til kommuneplanens samfunnsdel er det trukket fram en utfordring på tvers av tjenesteområdene, om hvordan vi kan gjøre det mer attraktivt for barnefamilier og unge å bosette seg og bli boende i Frogn.

Tabell 3 kommune-NM

På kompetanse-indikatoren har Frogn samme plassering de siste 5 år, mens de andre kategoriene; næringsliv, arbeidsmarked og kommuneøkonomi har alle høyere rangering i 2016 enn i 2011. Det vil si vi har en positiv utvikling på næringssiden, men den negative trenden i befolkningsveksten trekker ned den totale rangeringen vår ganske betydelig.

5 SSB befolkningsstatistikk forventet vekst 6 https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Offentlig-sektor-og-naringslivet/kommunenm/

13

NHOs Kommune-NM 2017, Frogn kommune rangering på demografi (bl. a: befolkningssammensetning og flyttemønster).

Trenden med synkende bostedsattraktivitet i hele Follo kan i stor grad skyldes at det ikke har blitt bygget tilstrekkelig antall nye boliger de siste årene7. Dette er en problemstilling som må sees i sammenheng med næringsutviklingen, men som ikke vil adresseres i denne planen.

SENTRUMSUTVIKLING

En utfordring i næringsutvikling kan være forskjellige forandringer som påvirker sentrumsutviklingen. Forandringer kan være endringer i butikkutvalg, næringssammensetning i sentrum, økning i ledige lokaler/ tomme butikkvinduer, endring i handelsmønstre og lignende. Handelen i mindre byer er mer sårbar enn handelen i større byer, fordi sentrum i mindre byer i utgangspunktet har færre butikker, mindre utvalg/variasjon og lavere omsetning. Dermed kan handelen raskere synke til under kritisk grense for å være et attraktivt handelsted8. Drøbak sentrum kan i så måte sies å være sårbar for forandringer, der en trend med lav befolkningsvekst vil kunne true handelsnæringen. Sentrumsutvikling er derfor et viktig strategisk virkemiddel i Frogns totale næringsutvikling. Viktige diskusjoner i praktisk sentrumsplanlegging kan dreie seg om hvordan man

7 Vareide, Knut, Roncossek, Svenja Doreen.

8 Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore

14

skal tilrettelegge for en mer attraktiv og levende by, samt tilgjengelighet til byrommet for gående, syklende og de som kommer med buss eller via sjøveien. Et annet viktig element i sentrumsutviklingen er gårdeierstrukturen. Gårdeierstrukturen i Drøbak sentrum er preget av mange enkelte gårdeiere. Dette kan være en utfordring for sentrumsutviklingen og dermed næringsutviklingen, dersom gårdeierstrukturen blir til hinder for samarbeid og felles utrykk og mål i sentrum.

Manglende samspill mellom sentrumsaktører er et av de største bakenforliggende hindrene for næringsvekst i handelsstanden i flere norske byer, blant annet grunnet manglende koordinering av felles aktiviteter og utvikling av sentrum9. Fokus bør være på å finne arenaer for å samle og koordinere sentrumsaktørene for mer vekst i sentrum, men også få til en god samhandling mellom sentrumsaktører og besøksrettet næring lokalisert utenfor sentrum (som f.eks. samhandling om åpningstider, aktiviteter/nattåpent etc. i samarbeid med handel på Dyrløkke/Måna og gårdsutsalg).

Et sammenhengende sentrum med fysisk tett næringsstruktur er også avgjørende for attraktiviteten, i dag er Drøbak sentrum preget av mange boliger og tomme butikklokaler. For å få folk til å besøke hele Drøbak sentrum er det et potensiale for større variasjon i tilbudet av besøksrettet næring som kan samles enda tettere og i kombinasjon med gode trekkplaster/målpunkter i hver ende10. En annen utfordring er smale fortau som gjør framkommeligheten krevende enkelte steder, særlig for gående med barnevogn og rullestolbrukere.

Drøbak sentrum fremstår per i dag ikke med et tydelig godt samspill mellom aktørene (butikker, gårdeiere, torghandlere, serveringssteder, andre kontornæringer etc.), selv om viljen tydeligvis er der. En utfordring er manglende samhandling, og fokus bør være å finne arenaer for å samle alle sentrumsaktørene for at de selv skal kunne bidra til vekst i sentrum. En annen viktig forutsetning for høy detaljvareomsetning og god vekst i sentrum er at handelsaktører velger å etablere seg her. Det må være attraktivt. Det må være liv og røre hele året – og Frogn har et potensiale for å utnytte skuldersesongene mer.

En utfordring for handelen og utviklingen av Drøbak sentrum kan oppstå dersom aktører som Vinmonopolet flytter ut av sine sentrumslokaler til andre områder utenfor sentrum. Det er viktig å ha noen store «dragere» som vinmonopol/kjente kjeder for at en negativ trend som hindrer vekst skal få fotfeste, spesielt som nevnt tidligere i mindre byer der handelen i sentrum er mer sårbar for forandringer11.

Kommunikasjon og informasjon ut til innbyggerne/brukerne er et viktig element for å trekke folk til sentrum, kontinuitet og forutsigbarhet er viktig.

BESØKSRETTETNÆRING

Vi har store lokale dragere til sentrum og i Frogn for øvrig. Vi har Julehuset, Akvariet, flere kjente gårdsutsalg, gallerier og selvfølgelig Oscarsborg for å nevne noen. Snart har vi også Bølgen Bad og Aktivitetssenter på Seiersten. Vi har et turistkontor som er ettertraktet med besøk fra hele verden, fordi turistsjefen også er fetteren til Julenissen. Drøbak har takket være Julehuset og julenissevedtak i kommunestyret, blitt det stedet som mange ute i verden assosierer med jul. Det er en sterk markedsføringsposisjon som mange kjente merkevarer bare kan drømme om12. Mulighetene dette gir kan benyttes enda bedre. Det er fortsatt en manglende koordinering av markedsføringsaktiviteter rettet mot besøkende/ turistnæringen.

9 Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore 10 KMD (2017) Byrom – en idehåndbok . Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder 11 Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore 12 Infohåndbok. Merkevarebygging Innovasjon Norge.

15 Skogheim, Ragnhild og Ruud, Marit Ekne. 2018. NIBR rapport 2018:1

15

Frogn Kommune har:

• Et godt utgangspunkt for opplevelsesbasert næring, vi har mange attraksjoner å spille på • Et befestet utgangspunkt som besøksmål, med NB!-registrert kulturhistorisk trehusbebyggelse

i Gamle Drøbak • Gode bomiljøer og flere flotte kunst-, kultur- og naturopplevelser • Et høyt utdanningsnivå • Småbyfordeler med korte avstander, folk kjenner hverandre og vi har lite trengsel og kø • Arealer satt av til næringsformål • Nærhet til forskningsmiljøer og høyere utdanning (klynge – bioøkonomi13, NMBU) • Tydelig fokus på næringsutvikling, etablert i prioritert innsatsområde i Kommuneplanen (2018-

2030) og etablert i planer under arbeid (Byutviklingsplanen for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke, og Områdeplan Gamle Drøbak)

• Nylig gjennomført næringspolitisk tiltak – nyopprettet næringsrådgiverstilling • «Alt» å spille på; historie, kulturarv, julen, sjøen, natur, landbruk, besøksgårder osv.

I Frogn har vi et veldig godt grunnlag for å bli en foretrukken kommune å bosette seg i og å drive næring i. Vi har ikke jernbane som mange nærliggende kommuner, men vi har nærhet til Oslo, et godt kollektivtilbud, sentral lokalisering øst-vest (Oslofjordtunnelen) med nytt tunnelløp under planlegging og nord-sør (E6) som gir oss god regional lokalisering.

Vi har en sterk markedsføringsposisjon ved at Drøbak er kjent over hele landet (og også langt utover landets grenser) med positivt ladete assosiasjoner som: «Julenissen/Julehuset», «Sjø og Båtliv», «Sommer, sol og ferie»14. Vi må finne arenaer og innovative måter å dra nytte av denne posisjonen utover sesonger.

Opprettelse av stilling som næringsrådgiver gir muligheter for økt samarbeid mellom Frogn kommune og Frogns næringsliv fremover, da spesielt med tanke på god samhandling med aktører som Frogn Næringsråd, Byforeningen og lignende aktører.

Sentrumsutvikling - hva kan Frogn gjøre for å styrke handelen i og attraktiviteten til sentrum?

• Styre den overordnede by- og senterutviklingen i retninger som bidrar til å styrke sentrum • Gjennomføre tiltak som påvirker tilgjengelighet, bymiljø og handel i sentrum positivt • Se på mulighetene for å kunne omstrukturere og konsolidere den fragmenterte

gårdeierstrukturen • Se på vellykkede prosjektbyer som har lykkes med å snu negativ utvikling i sine sentrum

(drammen, fredrikstad, bodø og arenaer for utvikling av barnevennlige byrom15 som eksempler)

• vern gjennom bruk

13 «produksjon av fornybare biologiske ressurser og omdanning av disse ressursene og avfallsstrømmene til verdiskapende produkter, for eksempel mat, fôr, bio-baserte produkter og bioenergi» 14 «Rammeverk for en markedsplan med undersøkelser» Frogn Næringsråd

MULIGHETER

16

Langsiktig engasjement fra planleggere og politikere, i samarbeid med andre viktige sentrumsaktører, er avgjørende for at byene skal lykkes med sin sentrumsutvikling.

Ifølge TØI sine rapporter vektlegger handelsaktører i norske byer også god tilgjengelighet til sentrum med alle transportmidler. «De er opptatt av bymiljø, og at sentrum må tilby kvaliteter som kjøpesentrene ikke har. De er også svært opptatt av hvilke andre butikker (bransje, butikkmiks, kvalitet på nabobutikker, lokalisering, mv.) som ligger i sentrum. De mener at det kun bør være publikumsrettede aktiviteter på gateplan i handlegatene»16. Her har Drøbak sentrum mange uforløste muligheter.

Ved å bedre tilgjengeligheten båtveien, og utvikle muligheter for flere besøkende via fjorden, vil sentrum kunne få en positiv tilvekst av besøkende. Drøbak sentrum kan samtidig styrke tilgjengeligheten ut til Oscarsborg, noe som igjen bidrar til at hotellet på Oscarsborg blir gjort mer tilgjengelig for besøkende i Drøbak og Frogn.

For å hindre en negativ spiral med nedadgående omsetning i varehandel på grunn av synkende bostedsattraktivitet og nedgang i antall innbyggere17, er næringsutviklingsfokus rettet mot handelssentrene, spesielt i sentrum/ gamle Drøbak et viktig fokus i denne planen. Samhandling bidrar til attraktive sentrum og man får en positiv snøballeffekt av å strukturere sentrum som et «kjøpesenter».

Etablering av Visit Drøbak AS kan være starten på en effektiv koordinerende enhet for styring av markedsaktiviteter, markedsføring og omdømmebygging av Frogn. Her kan næringslivet spesielt ta grep for omdømmebygging og markedsføring, mens kommunen kan finne arenaer for å støtte opp om omdømmebygging og bidra med utfyllende aktiviteter. Arbeidet med å markedsføre Frogn må også sees i sammenheng med markedsføring av regionen. Arenaer der man kan dra nytte av regional markedsføring, spesielt rettet mot destinasjonsutvikling, bør derfor oppsøkes av både næringslivet og kommunen.

Kulturhistorisk identitet

Frogn og Drøbak bygger sin nåværende næringsstruktur på en flere hundre år lang og mangfoldig kystkulturhistorie. Gamle Drøbak er registrert som del av “nasjonale kulturhistoriske bymiljøer i Norge” (NB!- registret18) fordi det er en av de viktigste trehusbyene i Oslofjordområdet. Drøbak var kjent som badeby allerede på 1860-tallet, stedet badegjestene tok turen med dampskip for å nyte sjøen, der badeparken yret av liv om sommeren19. Drøbak har mange muligheter til å etablere nye funksjoner ved å bygge videre på den unike kyst- og kulturhistorien.

Badeparken og dennes store potensiale som kultur og konsert-arena, som familievennlig og folkehelsevennlig område, har mange muligheter for å bidra positivt til næringsutviklingen med ringvirkninger både til handelsnæringen og for Frogn som reisemål generelt. Muligheter for bruk hele året med St.Hans feiring, Lysvandring, Barnas Dag, Ski-konkurranser, eget lokale/kiosk med serveringspotensiale, Varmbadet etc. gir et unikt tilbud sett i sammenheng med hele Follo regionen.

Kulturminner kan skape verdier og moderne virksomheter i den gamle bebyggelsen og legge grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst. Lokale ildsjeler og dyktige lokale håndverkere som bidrar til å bevare og forsterke Drøbaks trehusby-status må trekkes frem som viktige bidragsytere for næringsutviklingen i Drøbak sentrum spesielt.

16 Aud Tennøy, Anders Tønnesen og Kjersti Visnes 17 Negativ trend Befolkningsvekst, konsekvenser. https://www.nrk.no/telemark/utfordringer-for-kommunene-i-2018- 1.13832878 18 NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse 19 http://verneforeningen.no/historie/badebyen-drobak/

17

Samtidig i et næringsperspektiv er det viktig å tilrettelegge for vern gjennom bruk og opprettholde et levende handelssenter. Dette vil bidra til opplevelsesverdi for tilreisende og dermed styrke besøks- og opplevelsesnæringen i Frogn.

Potensialet i landbruksressurser

Frogn har spesielt gode forutsetninger for dyrking av matkorn, grønnsaker og bær. Landbruket går også nye veier. Tomter gård var stolt vinner av Innovasjon Norges bedriftsutviklingspris for 2017 og i sin begrunnelse peker juryen på at Tomter er et godt eksempel på lokal næringsutvikling og sysselsetting, og er en god representant for et innovativt og bærekraftig landbruk.

Landbruket har også ringvirkninger for Frogn utover den primære landbruksnæringen. Sekundær næringsrelevans i form av at landbruket kan benytte lokalt næringsliv i form av sesongarbeidere (sommerjobber til ungdom), håndverkere (vedlikehold driftsbygninger etc.), mekanikertjenester (maskinpark/bilpark/verktøy) og potensialet til utvikling av næringsvirksomheter innenfor grønn omsorg («Inn på tunet» og lign.).

Flere og flere setter pris på og etterspør kortreist mat og grønne opplevelser i kulturlandskapet og skoglandskapet. «Inn på tunet» -tiltak, grønn omsorg og landbruk som læringsarena, herunder urbant jordbruk, er etterspurt. Landbruket i Frogn kan utfordres til å utvikle flere tilbud og bidra til å øke bevisstheten om dyrkede arealer som ressurs og styrke jordvernet. Kommunen vil støtte og bidra til utvikling.

Samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner

Samarbeidsplattformen for næringsutvikling i Follo skal gjøre regionen kjent for innovativt og konkurransedyktig næringsliv basert på utstrakt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og regionale myndigheter. Her har Frogn også muligheter for å dra nytte av nærheten til NMBU, Biologen (UiO), Frogn VGS, NIVA og lignende forskningsinstitusjoner. Som oppfølging av Regional plan for innovasjon og nytenkning i Oslo og Akershus (-2025) finnes det et potensielt vekstområde for Frogn å jobbe med nettverksetablering (Klyngeetablering). En fremgangsmåte vil være å finne et nettverkspotensiale der Frogn kan utmerke seg og bidra20.

Her er mulighetene tilstede for næringslivet til å etablere et nettverksprosjekt (kanskje i regi av FNR – en mulighet for å ta rollen for å samle næringslivet i Frogn). Et slikt prosjekt ville gi næringslivet sjansen til å etablere tripple helix samarbeid (– samarbeid mellom tre viktige samfunnssektorer: næringsliv, myndigheter og utdannings- og forskningssektoren) og dermed bidra til å gjøre Frogns næringsliv mer innovativt og konkurransedyktig. En viktig jobb for både kommunen og næringslivet selv er å holde seg oppdatert på relevant kunnskap og utvikling.

Frogn kommune er også en del av Etablerertjenesten i Follo der gründere kan ta kontakt for å få hjelp og veiledning til oppstart av bedrift. Denne tjenesten fungerer også som en viktig formidler for kontakt mellom nyetablerere, forskningsinstitusjoner og næringslivet. Kommunen som offentlig innkjøper kan med hell dra nytte av Etablerertjenestens møteplasser til å formidle sine behov ut til potensielle lokale nyetablerte tilbydere, som et virkemiddel innenfor innovative anskaffelser21.

20 Ref. innsatsområde fra «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025» 21 Ref. innsatsområde fra «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025»

BAKGRUNN STRATEGI

18

Arbeidet til næringskomitéen har resultert i tre fokusområder der komitéen og administrasjonen har avholdt dialogmøter med næringslivet på følgende tema:

Hvordan kan Frogn kommune som kommunal forvalter:

• Øke innsatsen for eksisterende næringsliv? • Øke innsatsen for å utvikle nye arbeidsplasser? • Øke innsatsen for å styrke turisme, kultur- og besøksrettet næring? (Videreutviklet i denne planen til:

opplevelser, reiseliv, kunst og kultur, og besøksrettet næring)

Disse temaene knyttes opp mot målene for næringsutvikling i kommuneplanen 2013-2025 og mot ambisjonen i denne planen og danner grunnlag for denne planens strategier.

Disse strategiene vil fungere som grunnlag for prioriteringer og tiltak i arbeidet med næringsutvikling i Frogn kommune frem mot 2030.

ATTRAKTIVITETSMODELLEN

Attraktivitetsmodellen22 er benyttet som modell for å forstå dynamikken og drivkrefter bak Frogn kommunes utvikling innenfor «bosteds-, besøks-, og bedriftsattraktivitet» og hvordan disse tre indikatorene påvirker næringsutviklingen. Alle byer og steder er forskjellige ettersom de har ulik historie, kultur, natur og næringsstruktur, og det finnes ingen «oppskrift» på hva som gjør at et sted blir mer attraktivt. Attraktivitet er vanskelig, for det er relativt; steder er attraktive i forhold til andre steder og det som kan virke attraktivt i en periode trenger ikke virke på samme måte i en annen periode. Det at Frogn kommune skal bli oppfattet som attraktiv vil være resultatet av at mange ulike faktorer spiller sammen og danner et bilde av hvordan kommunen tilrettelegger innenfor bostedsutvikling, lokal tjenesteyting, turisme og næring.

Ved å benytte denne modellen for å forstå dynamikken i Frogn kommunes stedsutvikling kan man avdekke områder der Frogn kommune kan sies å ha utfordringer og muligheter. På bakgrunn av dette kan kommunen

22 Telemarksforsking v Knut Vareide

19

finne de områdene vi bør fokusere på og sikte inn vår innsats for å påvirke utviklingen, for igjen å bidra til at Frogn kommune blir et mer attraktiv sted. En kommune må også finne sitt spesielle særtrekk, som gjør at akkurat den kommunen skiller seg fra andre. I Frogn har vi en helt egen sammensetning av egenskaper som gjør oss unike.

Et godt omdømme for kommunen er en sterk tilrettelegger for vekst innenfor alle de tre områdene; Bedriftsattraktivitet, Besøksattraktivitet, og Bostedsattraktivitet23. Omdømme er den sum av oppfatninger man har av Frogn kommune. Frogn kommune bygger omdømme sitt gjennom:

• Møtene med kommunen • Hva medier og tredjeparter sier • Gjennom kommunens egen kommunikasjon

«De beste stedene/byene er bevisste på hva som gjør dem unike og de identifiserer kontaktpunktene sine. De har også tydelig for seg hva de skal være for hvem og klarer å koble dette kombinert med sin unikhet i sine budskap. De setter måltall og måler suksess».24 Dette kommer frem i Telemarksforsknings analyser av steder som lykkes med blant annet sin næringsutvikling. For at Frogn skal bli en attraktiv og foretrukken kommune må vi ha en tydelig og klar identitet, vi må ha en tydelig sammenheng mellom hva vi sier og hva vi gjør, og være bevisst vår omdømmebygging i all kommunikasjon. Næringsutvikling er knyttet opp mot bostedsattraktivitet og utvikling innenfor boligtilbud og tilflytterstatistikk. Bomiljø er et del av vår ambisjon men i denne strategien vil vi i hovedsak fokusere på bedrifts-, og besøks (opplevelses-)rettet attraktivitet.

ATTRAKTIVITETSFAKTOR ER:

Det er mange faktorer som sammen kan bidra til Frogns attraktivitet:

Uthevet i kursiv i tabell 4: Her kan Frogn Kommune sies å ha utviklingspotensial (basert på tilbakemeldinger gitt i Innbyggerundersøkelsen i 2017 og innspill på dialogmøter våren 2017).

23 Nils M. Apeland: «Det gode selskap» 24 Telemarksforsking v Knut Vareide

20

Tabell 4 Attraktivitetsfaktorer:

Bedrift Besøk Bosted

Omdømme og salg

Omdømme som sted å drive næringsliv

Omdømme som sted å besøke

Omdømme som sted å bo

Areal og bygg Næringsarealer

Lokaler

Næringshager*

Areal til hytter

Eksisterende hytter

Overnattingskapasitet

Tomteareal

Boliger

Tilgjengelighet

Ameniteter (goder)

Tilgang til forretningstjenester

Service i kommunen

FoU og kompetanseinstitusjoner

Tilgang på kompetent arbeidskraft

Naturherligheter

Tilrettelegging friluftsliv

Kulturtilbud

Sport og fritidstilbud

Kommunens tjenester, barnehage, skoler etc.

Naturherligheter

Tilrettelegging friluftsliv

Kulturtilbud

Sport og fritidstilbud

Identitet og stedlig kultur

Nettverk mellom bedrifter

Klynger

Innovasjonsklima

Samarbeid mellom næringsliv og kommune

Gjestfrihet

Serviceholdning

Samarbeid mellom besøksnæringene

Destinasjonsutvikling

Lokal identitet

Gjestfrihet

Toleranse

Samarbeidsånd

Utviklingskultur

Samarbeids-, vekst-, eller endringskultur

Kommunen responderer positivt på henvendelser

Kommunen har næringsplan

Kommunen har sentrumsplan

* Næringshagene i Norge er institusjoner som tilbyr samlokalisering av bedrifter med spesialisert kompetanse i næringssvake områder.

Ved å benytte dette verktøyet kan vi analysere og identifisere områder Frogn bør sette inn ekstra innsats for å øke kommunens omdømme og attraktivitet. Å rette innsatsen mot å bygge attraktivitet vil kunne påvirke positivt for Frogns omdømme overfor eksisterende næringsliv, nyetableringer, kommunen som turistmål og sted å etablere seg for godt. Disse tre faktorene henger sammen og må sees i sammenheng i kommunens planarbeid selv om denne planen fokuserer på de faktorene som kan vurderes å ligge nærmest knyttet opp mot næringsutvikling.

Fra Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 (Under revisjon i 2018):

Arealkrevende næring nær RV23 og E6

Bærekraftig næringsutvikling - rett næring på

rett sted

Gode vilkår for kortreist mat og

grønt reiseliv

Satsing på kunnskaps- og kulturintensivt

næringsliv

Liv i sentrum, handel og

service, bevaring gjennom bruk

Overordnet mål: Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehus-, kultur-, bade-, og ferieby

21

Ny ambisjon for næringsutvikling, endret til:

«Frogn kommune er en attraktiv kommune som legger forholdene til rette for et innovativt og fremtidsrettet næringsliv med utgangspunkt i opplevelser, reiseliv, kunst og kultur, og gode bomiljøer»

22

«Arbeidsplassveksten i næringslivet er kanskje den viktigste indikatoren, fordi det er endringene i antall arbeidsplasser som har direkte effekt på samfunnsutviklingen. Arbeidsplassendringer har direkte betydning for flytting og befolkningsvekst. Akershus har hatt sterkest vekst i antall arbeidsplasser av alle fylkene i landet i både 2014 og 2015.

Produktivitet er verdiskaping per ansatt. Utviklingen i produktivitet er et interessant supplement til arbeidsplasstallene. Dersom et sted har høy arbeidsplassvekst, men nedgang i produktivitet, vil det kunne bety at de nye arbeidsplassene ikke skaper særlig mye ekstra verdiskaping. Det er naturligvis arbeidsplasser med verdiskaping som er mest positivt for samfunnsutviklingen. Produktiviteten i næringslivet i Akershus har vært ganske god i hele perioden. Men i 2015 har produktiviteten blitt noe svakere, noe som er et svakhetstegn for næringslivsutviklingen i Akershus.

Nyetableringer forteller om det har vært mange nyetableringer. Nyetableringene har som oftest liten betydning for den samlede veksten fordi de fleste nyetableringer er små og utgjør en liten andel av næringslivet. Nyetableringene skaper imidlertid «nytt blod» i næringslivet og bringer ofte nye personer og aktører inn i næringslivet. Derfor er det klart positivt med mange nyetableringer. Akershus har hatt ganske mange nyetableringer i alle årene.

Lønnsomheten i næringslivet i Akershus ble bare middels av fylkene i 2015. Næringslivet i Akershus har pleid å være blant de mest lønnsomme i landet.

Næringslivsindeksen er satt sammen av alle de foregående fire indikatorene. Den viser hvordan fylket gjør det sammenlagt, når alle de viktige indikatorene for næringsutvikling er tatt med. Akershus ble rangert som nummer to av fylkene både i 2014 og 2015. Akershus beholder dermed plasseringen til tross for at det har vært nedgang i produktivitet og lønnsomhet.»

Ref.: https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/3084.pdf

VEDLEGG 2

NÆRINGSLIVSINDEKSEN

23

Se illustrasjon for 2016 under:

Ref.: «Regional analyse Akershus 2017» Vareide, Knut.

24

Her er tilbakemeldinger fra Frogns innbyggere på spørsmålet hva kommunen har lykkes med, hva kommunen ikke har lykkes med og konkrete forslag til forbedringer. Utdraget gjelder utsagn knyttet opp mot næringsutvikling. Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført desember 2017 og dekker flere temaer der kommunen er tilrettelegger (infrastruktur, barn og unge, helse, næring, med mer.)

På hvilke områder har IKKE kommunen lyktes:

1. Smia er plassert et sted det ikke gir synergieffekt til kafe- og restauranttilbudet i sentrum. Der gikk vi

glipp en stor mulighet til å skape nytt liv i sentrum. Stadig flere stengte butikker i sentrum tyder også på at kommunen ikke har klart legge til rette for næringsliv i sentrum.

2. Næringsutvikling (5). Brukt for mye penger på badeanlegg og kunstgressbane 3. Næringsutvikling, gjestehavn, våken sommerby 4. Det tar for lang tid å få på plass næringsvirksomhet 5. Næringsutvikling er mangelfull og preget av noens særinteresser. I tillegg er det svært uheldig at

kommunen til slutt gjorde knefall for Thongruppen og ikke krevde næring i 1. etasje i alle tre bygg på Lehmannsbrygga. Det ville åpnet sjøsiden for aktivitet og ikke privatisert denne

6. Utvikling av søndre del av sentrum 7. Kommunen har for liten fokus på næringsetablering. 8. Drøbak sentrum hemmes av ekstreme vernehensyn. Det må tilrettelegges for mer liv i Drøbak sentrum

utenom sommerhalvåret 9. Næringsutvikling. Frykter fremtidig pensjonistbølge med større utgifter enn inntekter, når enda færre

jobber i kommunen, det kommer mindre skatteinntekter samtidig som personer i arbeid og skatteinntekter minker.

10. Varierte butikker i sentrum 11. Sentrumsutvikling - ta vare på sentrum etter at Smia overtok en del arrangementer 12. Næringsutvikling 13. Jeg er svært kritisk til Bølgen. Jeg kan ikke se at innbyggerne er tatt med på råd i forkant av byggingen.

Det er nok private treningsstudio i kommunen og de fleste badeanlegg blir et økonomisk sluk for kommunen.

14. Legge til rette for detaljhandel 15. Næringsvirksomhet har rømt fra kommunen. 16. Næringsutvikling, herunder fremtidsrettet bruk av sentrum 17. Leiligheter i stedet for hotell og næring på brygga. Viktig å passe på at det ikke blir for privatisert. 18. Trur at Bølgen badeland dessverre vil vise seg som ei feilinvestering som vil utfordre kommunens

handlefrihet de neste åra. 19. Utvikle Sjøtorget 20. Etablering av ny næringsvirksomhet. Utvikling av Drøbak sentrum 21. Planutvikling av Drøbak sentrum, næringsutvikling 22. Bedre liv og aktivitet i sentrum. Ikke lagt til rette for et levende sentrum på kveldstid. 23. Lite aktivitet i sentrum i vinterhalvåret. 24. Tilrettelegging for næringsvirksomhet 25. Skaffe flere arbeidsplasser i kommunen 26. Bruke masse penger på å drifte Bølgen. 27. Ikke påvirket Forsvarsbygg til å øke anløp vesentlig på Sjøtorget. Ikke bidratt nevneverdig til å holde liv i

sentrum. Lite aktiv i å støtte næringsliv i kommunen. 28. Bidra til at det skal kunne drives små akseselskapet (AS-bedrifter med <2MNkr omsetning og mindre

enn 3 ansatte?) på en levlig måte. 29. Thon utbygging på Lehmanns brygga. Burde vært hotell og yrende liv.

VEDLEGG 3

UTDRAG – SVAR INNBYGGERUNDERSØKELSEN 201 7

25

30. Næringsutvikling. Ny bosetting 31. Skulle også ønske det var mer næring i Drøbak, slik at man kunne hatt mulighet for å jobbe i

kommunen! 32. Men hensynet til næringslivet går på bekostning av innbyggerne. 33. Anlegge næringsområder. Når bedrifter vokser flytter de til Vestby. I 22 år har ikke kommunen klart å

etablere et bedrift /industriområde 34. Prosjekt gjestehavn og betongområde som møter gjester er grusomt. Burde beholdt og bevart

bygningene som var og ikke laget betong av hele plassen. Thon burde få bygget hotell fremfor leiligheter på Lehmanns brygge

35. Fylle intensjonene i skjøtselsplan for badeparken. Ordne opp på sjøtorget. Fullføre akvarieplaner 36. Næringsutvikling 37. Kommunen har ikke lyktes med nyskapning av arbeidsplasser! Virker som kommunen bygger ned og

ikke skaper nye. Inntrykk er at Drøbak skal være pendle-kommune. 38. Næringsutvikling generelt 39. Legge til rette for etablering av næringsliv 40. 2. Sentrumsutviklingen i Gamle Drøbak 41. Etablere enda ett nytt handelssted på Måna, slik at man må kjøre bil. 42. Industri 43. Fraværende næringspolitikk 44. Bør bli bedre på å se sitt næringspotensial, kultur og turisme 45. Får ikke grep om næringspolitikken - sentrum forvitrer pga av at man ikke tenker nytt - kun gamle

tanker og skjerming av etablerte sannheter som blir lyttet til (julehus og mektige gårdeiere styrer sammen med verneforening)

46. Næringsutvikling, etablering av nye arbeidsplasser 47. Byutvikling, 48. Få arbeidsplasser i nærhet. 49. Savner f.eks. julemarked på torget. Flere spennende restauranter. Med så fin beliggenhet, burde

Drøbak utnytte havna bedre. Se på Son! 50. Tilrettelegge og gjøre det mer attraktivt for båtgjester å stoppe i Drøbak. 51. Bygger ned sentrum, og lar utviklingen stoppe opp. De verneverdige områdene blir ikke levende

bomiljøer, men stagnerte områder som ikke klarer å lokke til seg barnefamilier. 52. Liten grad av næringsutvikling. Synd at så mange må pendle til Oslo for å arbeide. 53. Næringsutvikling 54. Næringsutvikling for store/ små bedrifter, Kommunen burde se på Vestby Kommune, alt er så vanskelig. 55. Områdeplanen for gamle Drøbak. Er Frogn kommune en god arbeidsplass, mange slutter. Drift av

gjestehavnområdet, inkludert Sjøstjernen. Mer liv i sentrum, type boder på torget. 56. Ingen relevante arbeidsgivere etablerer seg i regionen (finans), eller andre spennende

oppstartsbedrifter med sterkt potensiale til vekst, hvor det er behov for høyt utdannede og kompetente mennesker.

57. Frogn commune er elendige til å tilrettelegge for industri som ønsker å etablere seg utenfor Oslo. 58. Trenger mer fokus på i bevare Drøbak sentrum og tilrettelegge for aktivitet/turisme mv. Viktig å bevare

gammel bebyggelse, men samtidig være litt mer nytenkende i forhold til å bevare folk i bysentrum 59. Tiltrekke seg mer variert næring/bedrifter 60. Næringsutvikling 61. Mulighet for bedrifter til å etablere seg. Utvikling i sentrum

Hva har kommunen lyktes med:

1. Biltema 2. tillatt ny næringsvirksomhet 3. Handelsplass 4. Utvikling av butikktilbud

26

5. å få Drøbak til å være et attraktiv sted for turister og tilreisende med konserter, Oscarsborg og julehus

6. Næringsutviklingen ser ut til å ha en positiv utvikling. Det er bra at det skapes arbeidsplasser og skatteinntekter til kommunen.

7. Sentrum 8. Klart å få til et begynnende næringsliv og bedriftsetableringer på Måna. Biltema er en stor

suksess. Politikerne skal ha ros for bistand mot Fylkesmannen der. Tror mange ønsker at denne utviklingen skal fortsette.

9. bygge ut for nye tjenester 10. Bevare gamle og fine Drøbaksboliger. Akvariet bevares. Fiskebåter i havna, med mulighet for å

kjøpe reker 11. innføring av parkeringsavgift i sentrum 12. Sjøtorget

Konkrete forslag til forbedringer:

1. Utarbeide en strategi for etablering av kunnskapsbaserte bedrifter (og arbeidsplasser som ikke er

basert på arealkrevende volumbygg som lager etc). Forskjønne innkjøringen til Drøbak, slik at førsteinntrykket for besøkende samsvarer med forventningene. Prioritere snørydding og strøing på fortau for fotgjengere om vinteren. Børsting av grus på sykkelveier bør prioriteres om våren for økt sikkerhet og for å få flere til å sykle tidligere på våren.

2. Sats mer på turisme og ta innover seg at Oscarsborg er viktig for kommunen - utnytt det faktum at Drøbak har søndagsåpne butikker aktivt mot Oslo for å få dem hit i helgene - da må alle ha åpent og satse + at Oscarsborg fremheves som besøksmål for disse kundene

3. Se til Son når det gjelder bolig og næringsutvikling i sentrum Bygg ut Sjøtorget med nytt akvarium, men benytt anledningen til å skape maritimt tilknyttede næringslokaler på gateplan i nybygg. Spre kulturskoletilbud ut på de ulike skolene. Tilby AKS / aktivitetstilbud i SFO-tiden.

4. Ønsker oss mer restauranter og uteliv i havna! Færre frisører! Bedre utnyttelse av havneområdene. (25)

5. Utvikle nye tomter til næringsutvikling og boligregulering. 6. Utvikling av et næringsområde med skikkelig størrelse, ikke bare lager. Utvikling av området på

Skiphelle med samtidig å beholde områdets sjarm. Bygge rimelige boliger for unge med avvik fra forskrifter om HC tilkomst etc. Større og mer moderne kjøpesenter.

7. Lag flere parkeringsplasser, vær mer aggressiv og målbevisst med næringsplan som kan la seg gjennomføres i samarbeid med alle i Frogn kommune. Hvis kommune ikke ønsker å være en "soveby" bør en spørre HVORFOR VELGE Å REISE/BENYTTE SEG AV DRØBAK?

8. Gjør ferdig utredningen om nytt akvarium. 9. NÅ må kommunen bruke sin tyngde for å påse at Vinmonopolet IKKE flyttes ut av sentrum !! Da blir det

vanskelig for handelsstanden i sentrum. 10. Noen kommunale arbeidsplasser flyttes tilbake til Sentrum. Bryggeområde utvikles til allmenne formål

for hele året. Det samme med Bankløkka. Lettere og raskere svar på fornyelse og oppgradering av fasader.

11. Satse på helhetlig idrettspark med toalett, kiosk, tilbud til ungdom, squashall, multiidrettshall. Større satsing på kultur og turisme.

12. Gjestebåthavn-området bør opprustes og restauranten utvikles av aktive drivere som vil noe mer enn i dag. Bryggeområdene forøvrig bør bli brukervennlige for mer enn parkering.

13. Gjøre Gjestehavna (v/Sjøstjernen) trivelig for båtfolk. Lage et miljø i Havna, kanskje med boder, en kiosk etc. Son er et godt eksempel: Havneverter, går rundt og gir bort boller til båtgjestene etc

27

14. Skape arbeidsplasser Gi detaljhandelen bedre vilkår Gratis korttidsparkeringer (15minutter) rundt om i sentrum for kjapp handel. Matebusser til sentrum Bilfrie soner i sentrum.

15. Gjestehavna burde ligge i sentrum ved akvariet for å øke populariteten for gjestene og handelsstanden 16. Se til Son. Få en bedre båthavn som båtfolket ønsker å ligge i. Lage en molo hvor man kan nyte

sjøutsikten. Mye bedre parkeringsforhold i sentrum. 17. Den som er eier og er arbeidende daglig leder burde hatt fritak eller hjelp på noe vis for å kunne klare

driften og kunne leve av det? Det burde lønne seg å jobbe og vi burde premiere de som skaper noe i kommunen vår selv om det er i liten skala. Tror dette vil lønne seg for kommunen over tid og gi oss innbyggere mye. Pr. nå er dette vanskelig å drive et AS og det ender opp i sykemeldinger eller nedleggelser av små bedrifter som dessverre går utover kommunen og bedriftseieren økonomisk. Hadde kommunen kunnet hjelpe her ville det kanskje skapt en mer levende kommune med et økt engasjement hos små bedrifter og en lokal tilhørighet.

18. Tenkt næring i område rundt Drøbak for å skape arbeidsplasser - bør lære av Vestby kommune 19. Må ta grep for å bevare Drøbak sentrum som kommunens sentrum. Nå er det ikke minibank og

usikkerhet rundt Vinmonopolets beliggenhet i sentrum, vil føre til en negativ utvikling for sentrum. Kulturhuset er plassert ved Drøbak City sammen med flere minibanker og banken. Politikerne og administrasjonen må ta grep for å behold viktige funksjoner i sentrum og legge til rette for næring i sentrum. Lag en god plan for allsidig sentrum som får en mer sentral posisjon i kommunen.

20. Etablering av tverr-politisk utvalg med mandat til å foreslå konkrete tiltak for å fremme næringsutvikling i kommunen generelt, men med spesielt fokus på Drøbak Sentrum.

21. Gjør det attraktivt for bedrifter å etablere seg ved å legge ut attraktive industri tomter, gjerne gratis. 22. Vi trenger mange flere parkeringsplasser for å få et levende sentrum. Og samling av kultur i sentrum.

Begge deler på Bankløkka. 23. Korte ned tiden på behandlinger så vi kan vokse som kommune i stedet for å ligge langt bak enkelte

andre kommuner. Det er enighet om flere saker, men det for lang tid å starte opp. Jeg vet at områdeplanen for sentrum har vært i fokus i høst, uten at jeg har satt meg så godt inn i den, mener jeg at Frogn bør legge mer til rette for næring i form av utbygging og heller invitere flere til å starte opp bedrifter enn å jage de bort. Så nå mot Vestby kommune, det er en kommune som virkelig har fått det til

24. Få kontroll på utviklingen av Drøbak sentrum mens det ennå er noe igjen å redde 25. Bevare og utvikle sentrum innenfor kulturhistorisk tradisjon. Riv "murbygget" og finn på noe bedre som

kombinerer tradisjon med moderne tjenester. Følg opp sentrum suksessen med å øke innsatsen ytterligere. Drøbak er koselig! Ikke hvile på laurbærene - det skal bli enda mye bedre. NB! Ingen flere private brygger i sentrum, men mange - mange - underjordiske parkeringsplasser innenfor 5 minutter gåavstand. Kun handikap i sentrum.

26. Lage bryggepromenade fra Badeparken til "Thon brygga" Stor camping på Skiphelle. 27. Synliggjøre hvordan kommunen ønsker kontakt med næringslovet - ha egen person med dette som

oppgave 28. Bevar Drøbak. Mer fokus på aktiviteter i sentrum. 29. Få næringsvirksomhet og arbeidsplasser tilbake til Frogn kommune. Ikke være redd for å utvikle nye

områder. Omliggende kommuner har klart det med hell. Ta imot utviklere som kan etablere seg. Drøbak er skal ikke bare være VIN og KUNST !!!.

30. Bygg strandpromenade med masse fra parkeringsanlegget mellom båthavna i Drøbak og Lehmansbrygge. Muligheter for næring og boliger. Trinn 3: Utvikle Bankløkka med nærings- og boligprosjekt. 2 etg under bakkeplan med parkering (næring/ privat), 2 etasjer med næring og 2-3 etasjer med leiligheter.

31. Bygge leiligheter og infrastruktur. Etablere arbeidsplasser, ved å få bedrifter til å ville komme hit. Mer aktivitet i sentrum. Bygge bedre gjestehavn i sentrum for båtfolket. Det finnes ikke herreforretning eller en bra matbutikk i sentrum.

32. Mer torghandel med grønnsaker og fisk på torget, bilfritt sentrum med mer stemning og gå/trillemuligheter og fortauskafeer. Gjøre dagens båthavn for private om til gjestehavn for besøkende!.

33. Bedre utnyttelse av Bankløkka. 34. Gjør Drøbak sentrum til et samlingssted for alle beboerne i Drøbak, hold parkeringsavgifter på et lavt

nivå.

28

Tilbakemeldinger på andre spørsmål knyttet mot næringsutvikling:

29

Regionale planer:

«Regional Plan for areal og transport i Oslo og Akershus»: http://www.akershus.no/Ansvarsomrader/Samferdsel/Samferdselsplanlegging/Regional-plan-for-areal-og- transport-i-Oslo-og-Akershus/

«Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025»: http://www.akershus.no/ansvarsomrader/neringsutvikling/neringsutvikling/regional-plan-for-innovasjon-og- nyskaping/

«Regional plan for handel, service og senterstruktur» Revideres 2018: http://www.akershus.no/Ansvarsomrader/Planlegging/Regional-planlegging/Regionale- planer/?article_id=201463

«Samarbeidsplattformen for næringsutvikling i Follo», info her: http://www.akershus.no/nyheter/?article_id=204098

Forskningsrapporter:

Vareide, Knut. Attraktivitetsmodellen/ Attraktivitetsfaktorer: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/luk/samling_gardermoen_2013/attraktivitetsmodellen_var eide_og_kobro.pdf

Vareide, Knut, Roncossek, Svenja Doreen, «Regional analyse for Akershus 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier» TF-notat nr. 63/2016.

Vareide, Knut «Regional analyse Akershus 2017» TF-rapport nr 404.

Vareide, Knut. Telemarksforking. Attraktivitet og næringsutvikling Frogn. 2009. https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/1605.pdf

Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore «Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?» TØI rapport 1334/2014.

Aud Tennøy, Anders Tønnesen og Kjersti Visnes Øksenholt «Kunnskapsstatus Handel, tilgjengelighet og bymiljø i sentrum» TØI rapport 1400/2015.

Oddrun Helen Hagen, Anders Tønnesen og Karin Fossheim «Bilfrie sentrumsløsninger i tre nordiske byer» TØI rapport 1552/2017

Lars Ueland Kobro, Knut Vareide, Per Ingvar Haukeland og Bård Jervan (Mimir AS). TF-rapport nr. 319 «Duett eller duell? Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling» http://distriktssenteret.no/wp- content/uploads/2013/09/Rapport-319-Duett-eller-duell-040913.pdf

Skogheim, Ragnhild og Ruud, Marit Ekne. 2018. NIBR rapport 2018:1 «Vitalisering av sentrum. Eksempler fra byene Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø.»

VEDLEGG 4

LITTERATURLISTE

30

KMD (2017) «Byrom – en idehåndbok – hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder» https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/byrom---en-idehandbok/id2524971/

Nettsider:

Kommune-NM. NHO. 2016. https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Offentlig-sektor-og- naringslivet/kommunenm/

Verneforeningen Gamle Drøbak http://verneforeningen.no/historie/badebyen-drobak/

Innbyggerundersøkelsen Frogn Kommune (2017)

Bærekraftig reisemål. https://www.visitnorway.no/innsikt/brekraftig-reisemlsutvikling/om-merket-for-brekraftig- reiseml/

Infohåndbok Merkevarebygging, Innovasjon Norge. http://www.innovasjonnorge.no/contentassets/1fa5fc78fb344823a23b9d268365ac69/11215_infohandbok_we b.pdf

Negativ trend Befolkningsvekst, konsekvenser. https://www.nrk.no/telemark/utfordringer-for-kommunene-i- 2018-1.13832878

SSB – kommunefakta Frogn, http://www.ssb.no/kommunefakta/frogn